Møteinnkalling for Formannskapet

Transkript

1 3692 Sauland Møteinnkalling for Formannskapet Møtedato: Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 13:00 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melda frå så snart råd er, tlf , slik at varamedlem kan bli kalla inn. Stad Sauland, Olav Tho ordførar Sakliste Sak nr. Saktittel 038/09 GODKJENNING AV MØTEBOK 039/09 PLACEMENT UTVIKLING - PROSJEKTFORSLAG 040/09 RULLERING AV DELEGASJONSREGLEMENT 041/09 REKNESKAPSRAPPORTERING PR /09 UTSIKTSRYDDING LANGS E134 OG LANGS FV 651 TIL TUDDAL 043/09 TV AKSJONEN HJELP TIL KVINNER HJELPER FLERE

2 Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /09 IL Saksansvarleg: Ingebjørg Landsverk Arkiv: K1-033 Arkivnr.: 09/825 GODKJENNING AV MØTEBOK RÅDMANNEN TILRÅR Møteboka blir godkjent slik ho ligg føre.

3 Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /09 JS Saksansvarleg: Jan Sebjørnsen Arkiv: K2-U00 Arkivnr.: 09/486 PLACEMENT UTVIKLING - PROSJEKTFORSLAG Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I Placement Utvikling PLACEMENT UTVIKLING - KONSEPTFORSLAG Vedlagde dokument: Dokument nr. 1 Saksgang: Formannskapet tilrår. Kommunestyret vedtar. Bakgrunn for saka: I sak 92/2008, Placement Utvikling, prosjekttilbod, i Vest-Telemark Rådet vart det fatta vedtak om at kvar kommune skulle ta saka opp internt med tanke på å klårlegge interessa for eit felles prosjekt. I felles-prosjektet med Vest-Telemark kommunane var kostnadsramma kr eks. mva. Det vart ikkje noko av fellesprosjektet. Placement Utvikling vart difor invitert til formannskapet i Hjartdal for å presentere eit mogleg prosjekt for Hjartdal kommune. Med bakgrunn i det har Placement Utvikling sendt eit prosjektforslag. Det er dette kommunen no må ta stilling til. Vurdering: Ei av hovudutfordringane for kommunen er og vil vere å skaffe nye innbyggjarar, etablerarar, tilstrekkeleg kompetanse og arbeidskraft til kommunen og bedriftene. Aktivt arbeid med å profilere Hjartdal som attraktiv bustad, etablerar- og arbeidsmarknad vil difor vere heilt sentralt dei neste åra. Målet for det skisserte prosjektet er at Placement Utvikling skal bidra til tilflytting av minst 25 personar frå EØS til Hjartdal. Det vil vere målretta innsats overfor spesifikke målgrupper i Nederland, Belgia og Tyskland. Ein føresetnad er at kommunen internt må sette av ein viss ressurs for å følgje opp arbeidet i prosjektet, og at det kan skaffast ledige bustader for leige evt. seinare kjøp på det tidspunktet i prosjektperioden når nye innflyttarar er klare for å busetje seg.

4 Det har vist seg så langt at det imidlertid ikkje er lett å skaffe ledige bustader i kommunen det er viktig å vere merksam på det dersom ein går inn i prosjektet. Tiltak for skaffe tilstrekkeleg med bustader må vurderast nærare. Prosjektet har ein periode på tre år, og oppstart kan skje allereie i haust dersom kommunen fattar vedtak om det. Kostnadsramma er på kr eks. mva/år men med konsumprisindeksregulering i perioden. Kostnaden skal dekke m.a. reise- og opphaldskostnader i inn- og utland, organisering av og deltaking på messer, kontor- og administrasjonskostnader, arbeidstimar m.v. jfr. prosjektskissa si omtale av omfang og hovudaktivitetar. Det er ein relativt høg pris; klarar ein å skaffe nye innbyggjarar gjennom Placement Utvikling, må ein likevel sjå kostnaden i lys av auka inntekter til kommunen. Iflg. Placement Utvikling må kommunen rekne med å stille til disposisjon om lag 25% stilling for å følgje opp aktuelle innflyttarar, tilrettelegging m.v. Prosjektet kjem i så fall i tillegg til Vest-Telemakprosjektet Vi snur vinden som er eit beslekta prosjekt, men der målgruppa er ei anna. Hjartdal har bedt Vest-Telemark Rådet om framleis å kunne ta del i dette prosjektet etter at Hjartdal går ut av regionsamarbeidet. Tuddalsprosjektet Frå bygd til landsby vil naturleg ha tilflytting av innbyggjarar som eit vesentleg element i arbeidet. Andre kommunar i Telemark som t.d. Fyresdal, Nissedal og Drangedal har hatt stor nytte av prosjektet, og det er å tru at også Hjartdal vil kunne trekke stor nytte av eit slikt prosjekt. Rådmannen er difor positiv til å inngå avtale med Placement Utvikling om eit treårig prosjekt, men rådmannen vil samstundes peike på at det kan bli ei utfordring å skaffe bustader. Kostnadene må dekkast gjennom bruk av næringsfond, men det er rådmannen si oppfatning at det vil vere ein bruk av næringsfondet der ringverknadene kan vere mange. Det må takast høgde for å stille til rådvelde om lag ei kvart stilling; ein må sjå nærare på korleis ein kan få det til. RÅDMANNEN TILRÅR: Hjartdal kommune inngår avtale med Placement Utvikling om eit treårig prosjekt i tråd med konsept prosjektforslag datert Kostnader, kr eks. mva/år, dekkast ved bruk av næringsfond kto Det takast høgde for 25% stillingsressurs som stillast til rådvelde for prosjektet.

5 Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /09 JS Saksansvarleg: Jan Sebjørnsen Arkiv: K1-044 Arkivnr.: 09/817 RULLERING AV DELEGASJONSREGLEMENT Dokument i saka: 1. Forslag til nytt delegasjonsreglement 2. Gjeldande delegasjonsreglement vedteke i k.st Vedlagde dokument: Dokument nr. 1 Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Kommunelova. Plan og bygningslova av Saksgang: Formannskapet tilrår. Kommunestyret vedtek Bakgrunn for saka: Etter kommunelova er all kommunal mynde i utgangspunktet lagt til kommunestyret. Ei rekke særlover gir òg mynde til kommunen, og då er kommune normalt å oppfatte som kommunestyret. Å behalde all denne mynde i kommunestyret er lite formålstenleg. Det er derfor praktisk at kommunestyret delegerer til andre organ eller rådmannen å fatte vedtak. Lovgivinga gir høve til omfattande delegering av mynde frå kommunestyret. Men både kommunelova og andre lover set òg ein del grenser for delegasjon. Enkelte vedtak har lovgjevar sett å vere så viktig at dei må treffast av kommunen sitt høgste organ som er kommunestyret. I slike tilfelle legg kommunelova avgjerdsmynde til kommunestyret sjølv. Formålet med delegasjonsreglementet er Å syte for at kommunestyret kan unngå å måtte handsame alle dei sakene som i utgangspunktet er kommunestyret sitt ansvar, for med det å gje kommunestyret høve til å kunne konsentrere seg om dei store og /eller prinsipielle sakene Å foreta ei sakleg ansvarsfordeling mellom dei politiske utvala i kommunen Å klargjere kva for saker administrasjonen skal avgjere utan politisk vedtak Å leggje forholda til rette for at publikum skal kunne få avgjort sine saker på ein korrekt og forsvarleg måte så raskt som mogleg.

6 Delegert mynde til dei politiske utvala og/eller rådmannen gir mynde til å kunne sette i verk og leie kommunen si forvaltningsverksemd og tenesteproduksjon innafor dei rammer som er trekt opp av kommunestyret gjennom kommuneplan, økonomiplan og årsbudsjett. Delegert mynde er ei tillit som blir vist vedkomande utval eller rådmannen til å handle på vegne av kommunestyret og dermed vere med på å realisere kommunestyret si vilje. Administrasjonen i kommunen vert omtala kun som rådmannen. I pkt 20 delegasjon til rådmannen- er mange lover som er lagt til rådmannen, omtala. Dei fleste av desse lovene pluss forskriftene som hører til lovene, kan bli delegert vidare inn i organisasjonen. Vurdering: Den politiske organiseringa av kommunen er ikkje endra dei seinare åra idet ein har halde på hovudutvalsmodellen; delegert mynde frå kommunestyret til dei respektive utvala er derfor organisatorisk den same. Dei respektive utvala sitt arbeids- og ansvarsområde er i store trekk det same. Den administrative organiseringa er derimot endra, og delegasjonsreglementet er tilpassa dette. I forslaget til nytt reglement er tatt inn endringar i gjennomgåande reglar( pkt. 2) og prinsipiell omtale av bruken av delegert mynde (pkt.3). Det same gjeld pkt. 4 om ikkje-prinsipielle saker. Handsaming av arbeidsgjevarspørsmål og lønsforhandlingar er endra i tråd med vedteke tilsettingsreglement og lønspolitisk plan sjå endringar i pkt. 6, 7, 12 og 20. I tråd med ny plan- og bygningslov av er mynde lagt til utval for plan- og byggesaker endra (pkt. 9). Ansvars- og arbeidsområde til eldrerådet er endra i tråd med Lov om Kommunale eldreråd 1. Pkt. 18 Ordførar er nytt og inneheld ein del presiseringar. Framlegget til nytt delegasjonsreglement er følgjeleg tilpassa dagens organisering og nye lover og vedtekne retningsliner. RÅDMANNEN TILRÅR: Framlegg til nytt delegasjonsreglement vedtakast slik det ligg føre.

7 Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /09 HG Saksansvarleg: Helge Granlund Arkiv: K1-215 Arkivnr.: 09/812 REKNESKAPSRAPPORTERING PR Dokument i saka: Vedlagde dokument: Dokument nr. 1 Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Kommunelova Økonomireglement Saksgang: Formannskapet tilrår Kommunestyret gjere vedtak Bakgrunn for saka: Etter økonomireglementet pkt. 12 skal rådmannen rapportere delårsrekneskap til formannskapet. Kvartalsrekneskapet skal leggjast fram for kommunestyret. Vurdering: Rådmann viser til vedlagte rekneskapsrapport, kor det er gitt kommentarar til driftsutgifter, driftsinntekter og investeringar. Som tala syner er det eit meirforbruk innan kapittel 1.3 Pleie- og omsorg som er bekymringsfull. Det opprinnelege budsjettet la opp til bruk av kr frå disposisjonsfondet. Gjennom budsjettreguleringen i 2dre kvartal i år vart dette redusert til kr Med prognosa som no ligg føre, aukar bruken av disposisjonsfondet med kr , til kr (saman likna med regulert budsjett). Dette bekymrer rådmannen da disposisjonsfondet no er i ferd med å forvitre. Ein gjennomgang med sikte på å effektivisere ressursbruken på sektoren setjast derfor i gang med det fyrste. Det må reknast med at det vil gå noko tid før ein kan sjå resultat av dette arbeidet. Delar av overskridingane innan pleie- og omsorg blir kompensert av eit lågare nettoforbruk på kapitel 1.4 Næring og teknikk. Dette skuldast høgare gebyrinntekter frå plan-, byggesak, kart og oppmåling. Inntektsauken heng saman med både større aktivitet enn budsjettert og at byggesak no er à jour med nye saker. Ein kritisk gjennomgang av kostnader på alle områder, vurderast likevel som nødvendig.

8 RÅDMANNEN TILRÅR: Rådmannen er bekymra for overskridingane innan pleie- og omsorg og viser til tiltaka skissert over. Rådmann tilrår at saka blir teken til etterretning.

9 Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /09 HH Saksansvarleg: Harald Helliksen Arkiv: K2-K21 Arkivnr.: 08/676 UTSIKTSRYDDING LANGS E134 OG LANGS FV 651 TIL TUDDAL Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I Kulturlandskapssente ret i Telemark PROSJEKTPLAN - GRUNNLAG FOR SØKNAD TIL STATENS VEGVESEN 2 U Region sør Statens vegvesen SØKNAD OM TILSKOT TIL UTSIKTSRYDDING LANGS E134 GJENNOM 3 I Kulturlandskapssente ret i Telemark 4 I Kulturlandskapssente ret 5 I Fylkesmannen i Telemark HJARTDAL. UTSIKTSRYDDING LANGS FV 651 TIL TUDDAL - PROSJEKTPLAN FOR SØKNAD OM REG. UTVIKLINGSMIDLAR M.M. PROSJEKTPLAN FOR UTSIKTSRYDDING FV 651 TILSAGN OM TILSKOT TIL UTSIKTSRYDDING LANGS VEG - E134 OG FV 651 Vedlagde dokument: Dokument nr. 5. Saksgang: Formannskapet avgjer saka. Bakgrunn for saka: Etter initiativ frå Ryddeprosjektet i Hjartdal har Kulturlandskapssenteret i Telemark utarbeida ein prosjektplan for utsiktsrydding langs E 134 gjennom Hjartdal. Planen gjeld ulike strekningar frå Tveiten i austre delen av Hjartsjåvatnet og til Bergtun. Ryddeprosjektet og kommunen står saman om prosjektet. Målsetjingar for tiltaka er å rydde for betre utsikt til natur- og kulturlandskap og for å auke trafikktryggleiken. Ein ynskjer å etablere nokre strekningar med betre utsikt til vatn, fjell og bygd/kulturlandskap, fjerne skjemmande attgroing på kulturmark og få til ein estetisk finare innfart til sentrum av Hjartdal. I prosjektplanen er det utarbeida eit kostnadsoverslag. Her er total kostnad for prosjektet rekna ut til kr utan mva.

10 Ryddeprosjektet i Hjartdal har alt fengje kr frå Statens vegvesen til rydding langs E 134. Desse midla kan brukast til dette prosjektet. Det har elles vist seg vanskeleg å få meir frå vegvesenet, eller midlar frå andre offentlege instansar. Skogsektoren er no, som ei internasjonal næring, råka av den negative økonomiske utviklinga. For å bidra til å bøte på dette, er det i Statsbudsjettet for 2009 gjeve ei tilleggsløyving på 50 mill. kr til utsiktsrydding langs offentlege vegar. Kommunen har søkt Fylkesmannen om tilskot frå desse midla, og me har fått tilsegn om tilskot på 65% av godkjende kostnader. I forhold til kostnadsoverslaget utgjer dette kr På oppdrag frå Tuddal Utvikling har Kulturlandskapssenteret i Telemark og laga ein prosjektplan for utsiktsrydding langs FV 651. Planen gjeld ulike parti av vegen frå grensa mellom Sauland og Tuddal og til Fossehalli. Målsetjingane for dette prosjektet er dei same som for prosjektet i Hjartdal. Kostnadsoverslaget er her på kr utan moms. Når det gjeld fylkesvegar, er det i følgje vegvesenet uaktuelt for dei å gje tilskot til rydding langs slike vegar. Fylkesmannen har og gjeve tilsegn om tilskot på 65% til dette prosjektet, dvs. med kr Det er spørsmål om å nytte næringsfond til å dekkje resterande 35% av kostnadene. I forhold til kostnadsoverslaga vil dette utgjere om lag kr tilskot på kr frå vegvesenet, dvs. i alt kr for begge prosjekta. Vurdering: Dersom ein skal få gjennomført desse prosjekta, vil det vere nødvendig at det offentlege dekkjer kostnadene fullt ut. Ein kan ikkje rekne med at grunneigarar eller andre private aktørar vil bidra økonomisk. Tilleggsløyvinga over statsbudsjettet til utsiktsrydding er eit eingongstilfelle. Dette blir neppe ei permanent tilskotsordning. Kommunen bør derfor nytte ordninga når moglegheita er her og likeeins dekkje resterande kostnader av næringsfondet. Ryddetiltaka vil vere positive for næringslivet i kommunen, mellom anna for turistnæringa og for sysselsetjinga i skogbruket. RÅDMANNEN TILRÅR: Hjartdal kommune dekkjer 35% kostnadene, kr kr , dvs. kr , til gjennomføring av prosjektet Utsiktsrydding langs E 134 gjennom Hjartdal. Til prosjektet Utsiktsrydding langs FV 651 til Tuddal dekkjer kommunen 35% av kostnadene, kr Totalt kr for begge prosjekta. Aktuelle beløp takast frå næringsfond konsesjonsavgiftsfondet, kto

11 Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /09 IL Saksansvarleg: Ingebjørg Landsverk Arkiv: K2-X03 Arkivnr.: 09/455 TV AKSJONEN HJELP TIL KVINNER HJELPER FLERE Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I TV aksjonen CARE v/reidar Skogheim TV AKSJONEN HJELP TIL KVINNER HJELPER FLERE 2 U Aksjonskomiteen TV AKSJONEN HJELP TIL KVINNER HJELPER FLERE Vedlagde dokument: Ingen Saksgang: Formannskapet gjer vedtak Bakgrunn for saka: TV-aksjonen 2009 er fastsett til sundag 18. Oktober. TV-aksjonen CARE har fått namnet Hjelp til kvinner hjelper flere. Det er fordi CARE driv med bistand retta mot kvinner. Kvinner rammast hardast av fattigdom i verda og har ikkje dei same rettigheitar som menn. CARE arbeid difor med å hjelpe kvinner til å klare seg sjølv gjennom mikrofinansprosjekt. CARE veit at når ei kvinne aukar inntekta, så brukar ho pengane på heile familien. Utdanning til borna, nok mat og tilgang på helsetenester er viktig for kvinnene CARE hjelper. Midlane frå årets TV-aksjon skal gå til å starte opp tusenvis av nye grupper som vil føre til eit betre liv for ca. fem millionar menneske i Bangladesh,Burundi,Burma,Bosnia,Mali,Montenegro,Niger,Rwanda,Serbia,Sri Lanka, Tanzania og Uganda. Vurdering: NRK s TV-aksjon er verdas største innsamlingsaksjon i sitt slag, og har blitt eit felles møtepunkt for dugnad og frivillig arbeid i Norge. Hjartdal kommune bør på lik linje med tidlegare praksis løyve pengar til aksjonen. I 2008 løyvde Hjartdal kommune kr ,-.

12 RÅDMANNEN TILRÅR: 1. Hjartdal kommune løyver kr ,- til TV-aksjonen Løyvinga blir belasta konto

13