Norges forskningsråds uttalelse til Kunnskapsdepartementet i forbindelse med den åpne høringen om ERA Framework - Erfaringer, anbefalinger og veivalg
|
|
- Vibeke Aronsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 DM Norges forskningsråds uttalelse til Kunnskapsdepartementet i forbindelse med den åpne høringen om ERA Framework - Erfaringer, anbefalinger og veivalg 1) Bakgrunn Den publiserte Kommisjonen en offentlig høring om ERA Framework med svarfrist den Målsettingen med høringen er å identifisere hindringer for å gjennomføre ERA og finne frem til tiltak og virkemidler som kan bidra til å utvikle et nytt europeisk forskningslandskap slik det er formulert i Visjon 2020 for ERA 1 og i Lisboatraktatens Artikkel 179 (1) hvor det heter: 1. The Union shall have the objective of strengthening its scientific and technological bases by achieving a European research area in which researchers, scientific knowledge and technology circulate freely, and encouraging it to become more competitive, including in its industry, while promoting all the research activities deemed necessary by virtue of other Chapters of the Treaties. Norge og norsk forskning har deltatt i utviklingen av ERA både gjennom rammeprogrammet og gjennom de mange randsoneaktivitetene som er etablert. Men nå er utfordringen å bygge et åpent og samarbeidende Europa innen forskning med tiltak og virkemidler langt ut over rammeprogrammets tema og virkemidler. Det skal utformes en policy både for europeisk nivå og for hvordan nasjonale programmer og forskningsaktiviteter kan knyttes opp mot europeisk samarbeid. Norge har deltatt i utviklingen av det grunnlaget som til nå er lagt for ERA, og assosierte land er inkludert både i Visjon 2020 for ERA og de prosessene som skal føre frem til et åpent forskningssamarbeid i Europa med fri flyt av kunnskap, forskning og innovasjon. Den europeiske dimensjonen og ERA er ikke lenger bare tematiserte programmer, men det setter også agendaen i mange nasjonale saker, nordisk samarbeid og en rekke av de internasjonale forskningssamarbeidene hvor Norge og forskningsrådet deltar. Høringen om ERA Framework knyttes opp mot de fem ERA-initiativene om mobilitet, infrastruktur, felles programmer, internasjonalt samarbeid og kunnskapsoverføring. Alle disse initiativene har en hel eller delvis innbyrdes sammenheng. Imidlertid oppfordres det i høringen også til at en gir mer vurderende innspill med utgangspunkt i høringens problemstillinger. Forskningsrådet har i denne omgang derfor lagt vekt på noen hovedområder knyttet til ERA-initiativene samt noen tverrgående problemstillinger bla. knyttet til erfaringer, hindringer og incentiver som det europeiske fellesskapet bør inviteres til å underlegge nærmere analyse. Med dette som utgangspunkt har vi følgende refleksjoner og anbefalinger knyttet til et nytt og solid forankret partnerskap i europeisk forskningssamarbeid: 2) Erfaringer fra det europeiske samarbeidet Forskningsrådet har skaffet seg viktig erfaring fra forskningssamarbeidet i Europa gjennom deltakelse i EUs rammeprogram og en rekke andre samarbeidsarenaer. Norge deltar i til sammen 41 ERA-NET og de to fellesprogrammene Eurostars og AAL, som representanter i State Representative Groups for hver av de fem felles teknologiinitiativene (JTI), som Vision for the European Research Area. Vedtatt av Ministerrådet den
2 representanter i «Mirror Groups» i de mest relevante av de 33 Teknologiplattformene (ETP) samt i styringsutvalgene for ni av de ti igangsatte fellesprogrammene (JPI). Forskningsrådet er også deltaker i prosjektet ERA-learn som systematiserer erfaringene med felles utlysninger i ERA-NET. Viktig erfaring og påvirkningsmulighet tilfløt Forskningsrådet også gjennom administrerende direktørs deltakelse i panelet som midtveis-evaluerte 7. rammeprogram. I arbeidet med informasjon og mobilisering knyttet til utlysningen av midler i rammeprogrammene, får Forskningsrådet en utstrakt kontakt med det norske forskningssystemet og næringslivet. Dette gir innsikt i de erfaringer som forskerne møter i det daglige prosjektarbeidet. Slik erfaring er det viktig å videreformidle til Kommisjonen. De siste årene har dette dreid seg mye om behovet for forenklinger og Forskningsrådet har tatt dette opp flere ganger med Kommisjonen, noe som etter alt å dømme vil gi resultater i neste rammeprogram. 3) Forskere For ikke å tape i den globale konkurransen om de beste forskerne, og for å stimulere til ny kunnskap gjennom økt forskningssamarbeid mellom akademia, industri og på tvers av faggrenser, både nasjonalt og internasjonalt, bør Europa: Forenkle og harmonisere immigrasjonsprosedyrer, arbeidstillatelser, sosiale ytelser og pensjonsrettigheter for forskere og deres familie, spesielt fra tredje land. Legge til rette for fleksibel korttidsmobilitet og deltids-/kombinerte forskerstillinger (slik som de norske professor-2-stillinger) som instrument for kunnskapsoverføring og samarbeid på tvers av fag, sektorer og land. Dette bør innføres både i faste stillingsstrukturer og i stipendieordninger (Marie Curie Actions og andre europeiske og nasjonale finansieringsinstrumenter) og kombineres med undervisning for å styrke kunnskapstriangelet. Legge til rette for økt rekruttering av kvinner til ledende forskerstillinger for å utnytte deres ressurspotensiale og bidra til økt vitenskapelig kvalitet gjennom økt diversitet. Dersom Europa skal lykkes i å øke antall forskere er det også nødvendig å vurdere særlige incentiver for rekruttering av kvinner til forskerstillinger Gjøre Europa mer attraktivt for forskere fra andre deler av verden og utforme en integrert strategi for slik mobilitet. 4) Samhandling og tiltak på tvers av landegrenser Bedre utnyttelse av både humane og økonomiske ressurser innen forskning i Europa er sentralt i ERA. Nasjonale programmer, satsninger og institusjoner må i større grad samordne og samarbeide slik at en unngår dublering av forskning og bygger nettverksbaserte miljøer som faglig er i fremste rekke. Innen ERA bør en kunne vurdere virkemidler og tiltak langs flere akser, direkte samarbeid mellom institusjoner, men også felles initierte programmer. Når det gjelder felles programmer bør en fra norsk side slutte seg til anbefalingene i den omfattende rapporten som JPI-komiteen (GPC) nå har ferdigstilt, og som ble oversendt ERAC. I tillegg bør en trekke frem fire forhold som kan være avgjørende for at ERA skal kunne utvikles gjennom JPI-samarbeidet: 2
3 Deltakende land bør via sin representasjon i JPI-styrene forplikte seg til å ta et nasjonalt koordineringsansvar. Dette ansvaret innebærer at nasjonalt finansierte aktiviteter som er relevante for kunnskapsproduksjon i forhold til JPI-ens strategiske forskningsagenda samordnes. Styremedlemmene må sikre en forpliktende finansiell deltakelse i JPI-utlysninger, gjerne gjennom øremerkede midler i statsbudsjettene slik det er blitt praktisert i JTIene Artemis og Eniac, samt i Eurostars. Formålet med Joint Programming er ikke minst å sikre kunnskapsgrunnlag for forvaltningen. Derfor bør styringsorganene i JPI-ene bidra aktivt til koblingen mellom forskere og sluttbrukere. Rammeverket for gjennomføringen av JPI-ene (JPI Framework conditions) bør bli noe mer forpliktende enn bare en frivillig veiledning. Et minimum av kjøreregler vil minske kompleksiteten og bidra til forenklet tilgang for de som skal levere forskningsog innovasjonsbidrag. Dersom ERA skal lykkes i å være et samlende fokus som åpner grenser, fjerner hindre og binder europeisk forskning sammen, må det også utvikles bedre faglig og tematisk fokus samtidig som en reduserer kompleksitet i antall programmer og virkemidler. Erfaringen synes å vise at det å fjerne et hinder i seg selv ikke er tilstrekkelig, det må også utvikles gode insentiv-strukturer, tiltak og oversiktlighet. På europeisk nivå vil dette særlig gjelde Horizon 2020 og samordningen med JPI og andre virkemidler i ERA. Kommisjonens rolle i JPI-ene vil materialiseres gjennom rammeprogrammet Horizon 2020 og det bør legges særlig vekt på følgende tre forhold: For det første at Horizon 2020 utlyser tema som er relevante for JPI-ene og samordner disse med JPI-ene på en måte som skaper forenkling, strategisk fokus og unngår fragmentering i ulike finansieringskilder. For det andre at ERA-Net videreutvikles til å bli vitale instrumenter for å underbygge JPI-samarbeidet. Dersom det utvikles en ny variant av ERA-NET, så bør dette bli så smidig at det reduserer behovet for å etablere de mer komplekse og tidkrevende samarbeidsformene som Art 185 krever. Kommisjonen kan bli likeverdig medlem av en JPI sammen med de deltakende landene ved bruk av Art.185 med styrerepresentasjon og direkte finansielt bidrag til JPI-utlysninger. Her har en gode erfaringer med modellen som praktiseres for Eurostars med en prosjektbasert toppfinansiering fra rammeprogrammet. 5) Forskningsinfrastrukturer Både ESFRI og JPI må være basert på at landene i Europa samarbeider og at målsettingene og tiltak under de fem ERA-initiativene ses i sammenheng og kan bidra til noen få sentrale hovedmål med tydelig fokus. Ulike samarbeidsformer må vurderes og variabel geometri legges til grunn når dette er mest hensiktsmessig. Dette sikrer at både medlemsland og assosierte land i Europa kan finne hverandre og realisere samarbeid der de har sammenfallende nasjonale prioriteringer. På denne måten kan en sikre både det fellesskapet som styrker den fremragende forskningen og det mangfoldet som fremmer bredden i det potensialet europeisk forskning skal omfatte. Det bør legges vekt på følgende når landskapet av europeiske infrastrukturer skal formes: 3
4 Krav til skarpere nasjonale prioriteringer fremover vil være en forutsetning for at felles infrastruktur utvikles i variabel geometri. Til dette formålet burde Strukturfondene, EIB og RSFF gjøres tilgjengelige på en enklere måte for medlemslandene for å finansiere nye eller oppgraderte europeiske forskningsinfrastrukturer. De nye europeiske forskningsinfrastrukturene bør etablere samarbeid med næringslivet og derigjennom synliggjøre og forsterke sin rolle i innovasjonsprosessene. Kommisjonens rolle bør fortsatt hovedsakelig være å finansiere transnasjonal tilgang til den beste forskningsinfrastrukturen i Europa. En mulighet for å styrke forskeres tilgang til den fremste forskningsinfrastrukturen er at EU gjennom sitt rammeprogram betaler en forholdsmessig andel av driftskostnadene for disse. e-infrastruktur er generisk infrastruktur og er et vesentlig element i videreutviklingen av ERA. Kommisjonen bør ta et styrket strategisk og finansielt grep på videreutvikling og investeringer i e-infrastruktur inkl. tungregnemaskiner, lagringsmaskiner, databaser og grid for lagring, samt tilgjengeliggjøring og utveksling av data i et økende felleseuropeisk og globalt samarbeid 6) Kunnskapsoverføring og kunnskapssirkulasjon Åpen tilgang til forskningsresultater og forskningsdata er avgjørende for å sikre fri flyt av kunnskap i det europeiske forskningsområdet. I dagens situasjon foreligger det ingen felles europeisk plattform for kunnskapsdeling og kunnskapssirkulasjon. Som eksempel kan nevnes at utnyttelse av innvilget patent til forskningsresultater og teknologi ikke er likt regulert i EUs medlemsland. Bred tilgang til forskningsresultater er også en forutsetning for forskningsbasert innovasjon og for næringslivets mulighet til å videreutvikle forskningsresultatene til varer og tjenester. Samarbeidet i ERA innebærer økt mobilitet på tvers av landegrenser og økt samarbeid mellom flere lands forskningsfinansierende institusjoner. Ved samarbeid om forskningsfinansiering mellom land finnes det i dag ikke et felles rammeverk eller felles betingelser for kunnskapsoverføring og IPR-håndtering. Disse spørsmålene må i dag løses ad hoc i den enkelte samarbeidsrelasjon. Fastsettelse av et sett med felles betingelser, til frivillig benyttelse, vil kunne bidra til en mer smidig, hurtigere og enhetlig håndtering av spørsmål om kunnskapsoverføring i forskningssamarbeidet og vil være et vesentlig bidrag til utvikling av ERA. ERACs arbeidsgruppe for kunnskapsoverføring (ERAC WG on Knowledge Transfer) har oversendt et innspill til ERAC om ERA- rammeverket. De norske representantene i ERAC WG har vært aktive bidragsytere i denne prosessen, og fra norsk side bør det gis tilslutning til ERAC WGs innspill og de anbefalingene som er inkludert i den rapporten. Innenfor et ERA-rammeverk må en derfor vurdere følgende: For å sikre tilgang til forskningsresultater bør prinsippet om Open Access innføres på bred basis både i Horizon 2020 og innenfor ERA. Tilgang til forskningsdata bør også sikres på tilsvarende måte. Det bør etableres minimumsbetingelser eller standardvilkår for kunnskapsoverføring i alle ERA-aktiviteter (Knowledge Transfer minimum conditions). Dette vil sikre bedre 4
5 flyt av finansiering, og sikre kunnskapsoverføring der utenlandske forskere utfører forskning for et land og/eller kvalifiseres til å motta nasjonal finansiering. Det bør fastsettes felles betingelser for IPR der forskningsfinansierende organisasjoner sammen finansierer FoU-aktiviteter. 7) ERAs internasjonale dimensjon Det strategiske forum for internasjonalt samarbeid (SFIC) er i ferd med å sluttføre arbeidet med et innspill til ERAC om ERA rammeverket. De norske representantene i SFIC har vært aktive bidragsytere i denne prosessen. Fra norsk side bør det gis tilslutning til SFICs innspill og de anbefalingene som er inkludert i den rapporten. Den vil om kort tid bli oversendt ERAC. Videre er det enkelte forhold som fra norsk side bør trekkes fram som vesentlige i utviklingen av den internasjonale dimensjonen ved ERA: Den internasjonale dimensjonen må bygges på en oppdatert forståelse av «European Added Value», slik at de tiltak og strategier som identifiseres og gjennomføres faktisk får verdiøkende effekter og ikke kun skaper et mer komplekst landskap. Den internasjonale strategien for europeisk forskning innen rammen av ERA bør bygge på et samarbeid med andre ERA-initiativ, særlig felles program (JPI), infrastruktur og mobilitet. Det er behov for å styrke det internasjonale samarbeidet for å møte de globale utfordringene. I denne sammenheng bør man fra norsk side framheve viktigheten av å utvikle og evaluere nye multilaterale modeller for internasjonalt samarbeid innen forskning og innovasjon. Det er behov for en mer omforent europeisk strategi for internasjonalt samarbeid, ikke minst når det gjelder horisontale dimensjoner som IPR og mobilitet. 8) Etablering, oppfølging og gjennomføring av nye partnerskap i ERA - Tverrgående tema og neste skritt Hindringer og incentiver Forskningsrådets har bred erfaringer fra ulike europeiske samarbeidsformer i ERA både når det gjelder forskningsprogrammer og arbeid med utvikling av policy på europeisk nivå. I denne sammenheng er det viktig å understreke at hindringer kan identifiseres på flere nivåer: nasjonalt, samarbeid på europeisk nivå, koordinering mellom nasjonalt og europeisk nivå og når det skal samarbeides på tvers av fag og forskningstradisjoner eller mellom ulike institusjoner og sektorer. Forskningsrådets deltakere har i denne prosessen observert at det ikke er identifisert hindringer som er av en slik karakter at de bør løses gjennom forordninger på Europeisk nivå. Her burde en kunne trekke ferm eksempler fra nordisk nivå hvor det initieres forskningssamarbeid om felles budsjetter, men uten at det er en egen nordisk lovgivning knyttet til tiltakene. Så langt synes de viktigste hindringene mellom de samarbeidende landene å være knyttet til: 5
6 Manglende felles strategier og lite koordinert livsløpssyklus for de deltakende nasjonale programmene og aktivitetene som ligger til grunn. Mangel på harmoniserte rutiner for utlysning, behandling og innvilgelse av søknader. Noen partnere i europeiske samarbeid har vært mest opptatt av å hegne om nasjonale systemer eller se disse som grunnlag for en felles europeisk modell, og har i mindre grad ansett regler og arbeidsformer i rammeprogrammet som mal. Manglende nasjonale midler for deltakelse i felles utlysninger og nasjonal medfinansiering Manglende felles strategi i EU for internasjonalt samarbeid. Flere av hindrene ligger på nasjonalt nivå og skyldes at nasjonale budsjetter er knyttet til en noe fragmentert programstruktur. Det har heller ikke vært tilstrekkelig nasjonale midler til større felles utlysninger eller oppfølging av nasjonal del av prosjekter som innvilges. I Forskningsrådets strategi for internasjonalt samarbeid er det lagt stor vekt på programmenes deltakelse i internasjonalt samarbeid og Forskningsrådets deltakelse i fellesprogrammer. En mer generell observasjon er at ERA-Net slik dette virkemidlet er utformet, synes å fungere best når vi har programmer som sammenfaller med tema i et ERA-Nettet og kan bidra med midler til felles utlysninger. Dette er også i samsvar med andre lands erfaringer. Forholdet til Strukturfondene Det er viktig også å knytte en kommentar til bruken av strukturfondene. Fra norsk side bør en være noe varsom med å uttale seg om EUs anvendelse av strukturfondsmidler. Derimot kan vi nevne at dersom EU velger å knytte bruken av disse midlene opp mot finansiering av ERArelaterte tiltak, så vil en fra norsk side kunne få aksept for at EØS-finansieringsmekanismene kan komplementere EUs midler. Dette vil i første rekke gjelde mottakerlandenes mulighet til å bruke denne type midler til å realisere investeringer i infrastruktur og tilgang til disse, samt disse landenes egeninnsats i samarbeidet rundt utviklingen av fellesprogrammer (JPI). Styringsforhold i ERA Det er en generell erfaring at ERAs utvikling går i faser som også omfatter en stadig mer kompleks og fragmentert struktur selv om intensjonen er det motsatte. På den ene siden er dette en vedvarende utfordring som ERA-samarbeidet må ta ytterst alvorlig, og sikre inkluderende og styringseffektive institusjoner og prosesser. På den annen side utfordrer dette nasjonale styringsformer og prioriteringer på en slik måte at tydeligere mål og veivalg må utvikles i en ERA-strategi både på nasjonalt og europeisk nivå. Et ERA med et økende tilfang av instrumenter og deltakelsesarenaer gir et økt behov for forskningspolitiske og strategiske vurderinger for å sikre at den samlede deltakelsen også er i tråd med nasjonale behov både på kort og lang sikt. En mer ambisiøs policy-mix ERA er gitt et nytt momentum innen rammen av prosessene med Europe 2020 hvor fokuset er gjenvinning av vekst og konkurransedyktighet. Men dette oppnås ikke uten at ERA kobles til andre politikkområder som mer direkte har virkninger på slike områder. Det er derfor behov for en bedre policy mix som inkluderer grensesnitt mot arbeidsmarkedspolitikk, konkurransepolitikk og lignende. Til dels er dette et ansvar som ligger på nasjonalt nivå, men ERA gir ikke optimale samfunnsøkonomiske gevinster og avkastning uten at dette blir vurdert. 6
Hva er et Joint Programming Initiative? Gudrun Langthaler
Hva er et Joint Programming Initiative? Gudrun Langthaler 29.03.2011 Konsekvensene av klimaforandringene Cordis.europa.eu Matsikkerhet og -trygghet Energiforsyning og sikkerhet Tu.no Helse og velferd Ideen
DetaljerForskningsrådets ambisjoner for internasjonalt samarbeid og Horisont Till Christopher Lech, Internasjonal stab
Forskningsrådets ambisjoner for internasjonalt samarbeid og Horisont 2020 Till Christopher Lech, Internasjonal stab Internasjonalt samarbeid.. forskere og bedrifter Økt mobilitet - forskere rekrutteres
DetaljerHvorfor fokusere på internasjonalisering nå?
Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet
DetaljerListerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge
Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet Et par innledende observasjoner
DetaljerFORSKNINGS INFRASTRUKTUR
FORSKNINGS INFRASTRUKTUR HANDLINGSPLAN 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN HANDLINGSPLAN FOR FORSKNINGSINFRASTRUKTUR 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN 2 FORSKNINGS- INFRASTRUKTUR Universitetet i Bergens
DetaljerHvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking. EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland
Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland Presentasjonen Internasjonal strategi Internasjonalt i RENERGI Virkemidler i programmet
DetaljerUHRs posisjonsnotat om EUs forskningsinnsats
UHRs posisjonsnotat om EUs forskningsinnsats Innledning I Universitets og høgskolerådet Universitets og høgskolerådet (UHR) er en interesseorganisasjon og et samarbeidsorgan for akkrediterte universiteter
DetaljerInternasjonalt forskningssamarbeid hvordan vil Forskningsrådet legge til rette for økt innsats?
Internasjonalt forskningssamarbeid hvordan vil Forskningsrådet legge til rette for økt innsats? SFI møte 20.09.11, avd dir Kristin Danielsen 3-4/11/2010 1 Globale utfordringer og globale innovasjonsnettverk
DetaljerHva er Charter & Code og hvorfor bør institusjoner slutte seg til disse anbefalingene? Elin Kollerud, 20. mai 2011
Hva er Charter & Code og hvorfor bør institusjoner slutte seg til disse anbefalingene? Elin Kollerud, 20. mai 2011 Charter & Code og EURAXESS: to sentrale spørsmål 1. Hvordan skape attraktive vilkår for
DetaljerMot oppstart av Horizon 2020. Forskningsråd Erik Yssen
Mot oppstart av Horizon 2020 Forskningsråd Erik Yssen Norges deltakelse i rammeprogrammet for forskning Hvordan? Norge deltar på bakgrunn av EØS-avtalen Stortinget må gi sitt samtykke til deltakelse i
DetaljerUniversitetsbiblioteket i Bergens strategi
Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet
DetaljerBetydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse
Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse Finn-Eirik Johansen, visedekan for forskning, Det matematisknaturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo Etablering av forskningsinfrastruktur
DetaljerUNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN
UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig
DetaljerÅpen tilgang til vitenskapelig publisering
Åpen tilgang til vitenskapelig publisering Forskningsrådets policy Divisjon for vitenskap Norges forskningsråd 2014 Norges forskningsråd Postboks 564 1327 Lysaker Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70
DetaljerÅrsrapport 2012 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (2009-)
Årsrapport 2012 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (2009-) Året 2012 Den viktigste aktiviteten i 2012 har vært arbeidet med utlysning med søknadsfrist 17.oktober og påfølgende søknadsbehandling.
DetaljerJPI Kulturarv og globale endringer. Seniorrådgiver Eli Ragna Tærum 22. september 2016
JPI Kulturarv og globale endringer Seniorrådgiver Eli Ragna Tærum 22. september 2016 JPI - Joint Programming Initiatives Forskningsmyndighetene i Europa har gått sammen og opprettet ti JPI-er og en SET-plan
DetaljerCRIStin 2.0 Prosjekter og annet. Oslo 5.6.2014
CRIStin 2.0 Prosjekter og annet Oslo 5.6.2014 Agenda Hva skal og skal ikke CRIStin være Integrasjon med andre institusjoner Status prosjektkatalogen Planer for videre fremdrift Mål for CRIStin-systemet
DetaljerLange linjer kunnskap gir muligheter. Bente Lie NRHS 24. april
Lange linjer kunnskap gir muligheter Bente Lie NRHS 24. april 2 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å
DetaljerNasjonal satsing på forskningsinfrastruktur
1 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur Informasjon om Norsk veikart for forskningsinfrastruktur Kirsti Solberg Landsverk Koordinator for Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur 2 Nasjonal satsing
DetaljerHøgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid
Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling
DetaljerStrategi og eksempler ved UiO
Kobling mellom forskning og høyere utdanning i internasjonaliseringsarbeidet Strategi og eksempler ved UiO Bjørn Haugstad, Forskningsdirektør UiO skal styrke sin internasjonale posisjon som et ledende
DetaljerForskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA
Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA Workshop Kjønnsperspektiver i Horisont 2020-utlysninger Oslo, 31. august 2016 Tom-Espen Møller Seniorådgiver,
DetaljerÅrsplan for UHRs forskningsutvalg 2013
Årsplan for UHRs forskningsutvalg 2013 Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av UHRs styre 2. februar 2011 Mandat og reglement for UHRs
DetaljerBetydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse
Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse Finn-Eirik Johansen Professor Institutt for biovitenskap (Workshop for Nasjonal forskningsinfrastruktur 12. juni 2018 Forskningsrådet,
Detaljer1 Kunnskapsdepartementet
1 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å skape noen flere forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse
DetaljerTiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning
Notat Fra: Til: Kunnskapsdepartementet Norges forskningsråd Dato: 02.02.2011 Saksnr.: 201002602- Saksbeh.: Marthe Nordtug Telefon: 22247462 Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs
DetaljerForskningssamarbeidet Norge-EU
Forskningssamarbeidet Norge-EU Rapport pr. første halvår 2012 (aggregerte tall fra EUs FP7 01.01.2007 30.06.2012) EUs 7. rammeprogram/european Research Area (ERA) 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING...
DetaljerProgram for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan
Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar Programplan 2015-2024 1 Sammendrag Forskningsrådets dedikerte programmer innenfor og bedriftenes samfunnsansvar og ansvarlig teknologiutvikling
DetaljerKvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2
Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering
DetaljerRegjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ
DetaljerINTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning
INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer
DetaljerSTRATEGI FOR NIFU 2015-2019
STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.
DetaljerEU-forskningen smaker den mer enn den koster?
EU-forskningen smaker den mer enn den koster? Av statsråd Tora Aasland ved NHO-konferanse om EU-forskning 25. mars 2010 Kjære alle sammen, La meg først av alt takke for invitasjonen. Forskningssamarbeidet
DetaljerForskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2
Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Topplederforum 14. januar 2014 Rolf K. Reed Instituttleder, Institutt for biomedisin Universitetet i Bergen 1. Nåsituasjonen Norges forskningsråds evaluering
DetaljerForskningsrådets satsing på IKT og universell utforming. Seniorrådgiver Vidar Sørhus
Forskningsrådets satsing på IKT og universell utforming Seniorrådgiver Vidar Sørhus IT Funk (1998-2012) Hovedmål: «Bidra til tilgjengelighet til informasjons- og kommunikasjonsteknologi, og derigjennom
DetaljerEuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA
EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA Fra Forskningsmelding til utlysning Forskningsmeldingen: Europa og rett og politikk som
DetaljerHvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?
Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er
DetaljerHøgskolen i Sørøst-Norge. Internasjonalisering
Høgskolen i Sørøst-Norge Internasjonalisering 2017-2021 A B lnternasjonaliseringsstrategi for HSN lnternasjonalisering skal være en integrert del av alle sider av virksomheten ved HSN. I et globalt perspektiv
DetaljerUtkast til UBs strategi
Universitetet i Bergen UNIVERSITETSBIBLIOTEKET Arkivkode: Styresak: 8/2015 Sak nr.: 15/4916 Møtedato: 16.06. 2014 Utkast til UBs strategi 2016-2022 Gjeldende strategi for Universitetsbiblioteket (UB) utløper
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN
UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 92/16 25.08.2016 Dato: 12.08.2016 Arkivsaksnr: 2014/11584 Universitetet i Bergens infrastrukturutvalg, aktiviteter og planer Henvisning
DetaljerEt universitetsbibliotek for fremtiden
Et universitetsbibliotek for fremtiden Foto: UiO / Yngve Vogt 2 Et universitetsbibliotek for fremtiden Forord Et fremragende universitet krever et fremragende universitetsbibliotek. Universitetsbiblioteket
DetaljerNy organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen
Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet John-Arne Røttingen Forskningsrådet forskning innovasjon bærekraft «Felles kunnskapsbasert innsats for forskning og innovasjon» Myndighetenes mål for
DetaljerUniversitetet i Stavanger Styret
Universitetet i Stavanger Styret US 74/13 Kunngjøring av ledig stilling som forskningsdirektør ephortesak: 2013/2676 Saksansvarlig: Halfdan Hagen, HR-direktør Møtedag: 03.10.2013 Informasjonsansvarlig:
DetaljerRandsoneaktiviteter i EU - Norsk prosessindustri?
Randsoneaktiviteter i EU - Norsk prosessindustri? Work-shop Måleteknologi og seperasjonsteknologi 23.03 2010 Reidar Arneberg Teknova Europeiske forskningsarena Europeiske forskningsarena Mulige gevinster
DetaljerNasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering
Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering En nasjonal forskningssatsing i regi av NSG er basert på nasjonal konsensus blant partene og organiseres som
DetaljerRealfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)
Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige
DetaljerAasa Gjestvang Fung.fylkesrådsleder
Saknr. 1898/09 Ark.nr. 243 U01. Saksbehandler: Espen Køhn VRI INNLANDET - REGIONAL MEDFINÀNSIERING 2009 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet bevilger
DetaljerForskningsmeldingen 2013
Rektor Ole Petter Ottersen Forskningsmeldingen 2013 Hva betyr den for forskningsadministrasjonen? Målbildet Democratization of knowledge and access Contestability of markets and funding Digital technologies
DetaljerBIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941)
BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) Søknadssum: 1 000 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Handelshøyskolen
DetaljerFoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg
FoU-Strategi for Trøndelag 2012-2015 Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg Agenda Utgangspunkt for FoU-strategien Arbeidsprosess Strategiens innretning Oppfølging av strategien Hovedmål
DetaljerHvorfor søke eksterne midler?
Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale
DetaljerRekrutteringsutfordringer og ansettelsespraksis i UoH-sektoren. Arvid Hallén Forskningspolitisk konferanse 2010
Rekrutteringsutfordringer og ansettelsespraksis i UoH-sektoren Arvid Hallén Forskningspolitisk konferanse 2010 Forskning er blitt enda viktigere John Holdren President Obamas vitenskapsrådgiver Den globale
DetaljerInstitusjonene i en ny konkurransesituasjon Horisont 2020 som verktøy. Gardermoen Yngve Foss
Institusjonene i en ny konkurransesituasjon Horisont 2020 som verktøy Gardermoen 29.04.14 Yngve Foss Europa i global konkurranse Krisen: Europa og dens regioner møter nye utfordringer for å komme ut av
DetaljerMinisterrådsforslag om gradvis utfasing av den direkte finansieringen av de nordiske samarbeidsorganene
MINISTERRÅDSFÖRSLAG Ministerrådsforslag om gradvis utfasing av den direkte finansieringen av de nordiske samarbeidsorganene 1. Sammenfatning Nordisk ministerråd vil med dette fremme forslag om en gradvis
DetaljerHøgskolen i Sørøst-Norge. Samfunnsforankring
Høgskolen i Sørøst-Norge Samfunnsforankring 2017-2021 A Ringerike Rauland Notodden Kongsberg Drammen Bø Vestfold Porsgrunn B HSN strategi for regional forankring Den norske regjeringens ambisjon om at
DetaljerFra FUGE til BIOTEK2021. XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet
Fra FUGE til BIOTEK2021 XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet Agenda Oppsummering av FUGE (2001-2011) Prosess fram mot nytt program Lansering av BIOTEK2021 Utlysning av midler til bioteknologi i 2012 Store programmer
DetaljerVåre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.
Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet
DetaljerInternasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12
Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process
DetaljerUniversitetskommunen Trondheim 3.0
Universitetskommunen Trondheim 3.0 Avtale mellom Trondheim kommune og NTNU Kunnskap for en bedre verden - innovasjon, omstilling og digitalisering i offentlig sektor Med denne avtalen skal Trondheim kommune
DetaljerFøringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09
Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene
DetaljerActive and Assisted Living (AAL JP2) Seniorrådgiver Vidar Sørhus
Active and Assisted Living (AAL JP2) Seniorrådgiver Vidar Sørhus Ambient Assisted Living Joint Programme (AAL JP) ICT for ageing well Europeisk samarbeid om nyskapende og nyttige IKT-baserte løsninger
DetaljerArbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2012
Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Arbeidsplan for forskningsutvalg 2012 Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av styre 2. februar 2011 Mandat og reglement for faste utvalg,
DetaljerForskningsrådets oppdaterte strategi og veikart 2012
INFRA-dagen, 16. februar 2012 Forskningsrådets oppdaterte strategi og veikart 2012 Asbjørn Mo, avdelingsdirektør Forskningsinfrastruktur Hvorfor nasjonal strategi og veikart for forskningsinfrastruktur?
DetaljerForskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy
Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.
DetaljerOpen Access tar endelig av
Open Access tar endelig av EU hevder Open access to research publications reaching 'tipping point Around 50% of scientific papers published in 2011 now available for free (Det er grunn til å være forsiktig
Detaljer1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6
Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller
DetaljerUniversitetsbibliotekets strategi
1 Universitetsbibliotekets strategi 2016-2022 1. Visjon og målsetning Et åpent og nyskapende universitetsbibliotek for universitetets banebrytende forskning, utdanning og formidling. Universitetet i Bergen
DetaljerPlaner og meldinger 2007/2. Statistisk sentralbyrå. Strategier 2007
2007/2 Planer og meldinger Statistisk sentralbyrå Strategier 2007 Ledelsen har ordet Hvordan vil rammebetingelsene for produksjon av offisiell statistikk utvikle seg framover? Det kan vi ikke svare presist
DetaljerNye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover
Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen
DetaljerOppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021
Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 NANO2021 og BIOTEK2021 er to av Forskingsrådets Store programmer, med historie tilbake til 2002 gjennom deres respektive forløpere NANOMAT
DetaljerForskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet
Programplanutvalget Forskning er nøkkelen til omlegging energisystemet Energiomlegging og kutt i klimagasser er vår tids største prosjekt Forskningsinnsats nå, vil gjøre totalkostnaden lere X Samling energiforskningen
DetaljerNorsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger
Norsk miljøforskning anno 2010 Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger Norsk miljøforskning anno 2010 Ny forskningsmelding Status Samfunnsutfordringer og internasjonalisering
DetaljerInternasjonalt forskningssamarbeid i RENERGI
Internasjonalt forskningssamarbeid i RENERGI Elizabeth Bauman Ofstad Programstyreleder RENEGI 1. September 2010 Dagens tekst Programmets strategiske tanker Hvilke arenaer RENERGI vektlegger Programmets
DetaljerNorge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén
Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle Adm.direktør Arvid Hallén Forskning og næring skjer innenfor politiske rammer Suksesshistorie både for verdiskaping og forskning I
DetaljerEuropean Aquaculture Technology and Innovation Platform (EATiP)
European Aquaculture Technology and Innovation Platform (EATiP) Partnersamling, NCE Aquaculture 12.5.2016 Kristian Henriksen Daglig leder, akvarena Visjon og mål Verdensledende teknologi for bærekraftig
DetaljerStrategi for Osloregionens Europakontor OSLOREGIONENS EUROPAKONTOR. Vedtatt av årsmøtet 2. juni 2017
Strategi for Osloregionens Europakontor 2017-2021 Vedtatt av årsmøtet 2. juni 2017 Osloregionens Europakontor ble etablert som forening 1. januar 2004 og har i dag 21 medlemmer: Kommuner: Oslo, Bærum,
DetaljerNorske investeringer i forskningsinfrastruktur i et internasjonalt perspektiv
Norske investeringer i forskningsinfrastruktur i et internasjonalt perspektiv Konferanse om Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur 12. februar 2015 To formål, todelt konferanse 1. Få synspunkter på
DetaljerForskningsstrategi
Forskningsstrategi 2017-2025 Om forskningsstrategien Helse Stavanger HF, Stavanger universitetssjukehus (SUS), gir i dag spesialisthelsetjenester til en befolkning på 360 000, og har cirka 7500 medarbeidere.
DetaljerVurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv
Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Alle vurderingskriteriene blir evaluert av eksterne eksperter. 1. Relevans for digitalt liv satsingen En vurdering
DetaljerDigitalisering former samfunnet
Digitalisering former samfunnet Digitaliseringsstrategi for Universitetet i Bergen Vedtatt av universitetsstyret 20.oktober 2016 1 Innledning Denne digitaliseringsstrategien skal støtte opp om og utdype
DetaljerAYFs strategi for perioden er å være en tydelig stemme i faglig og forskningspolitisk debatt.
Arbeidsprogram 2018 Innledning Akademiet for yngre forskere (AYF) sitt arbeidsprogram for 2018 er laget med hensikt om å realisere AYFs formålsparagraf og strategi for 2017-2021. Akademiet har som formål:
DetaljerDAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR
DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING
DetaljerStrategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.
Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,
DetaljerNasjonalt senter for komposittkompetanse
nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske
Detaljerfoto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017
foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale
DetaljerMandat for Innsatsgruppe Energibruk Energieffektivisering i industrien
Mandat for Innsatsgruppe Energibruk Energieffektivisering i industrien Bakgrunn I november 2007 sluttførte innsatsgruppen for Energibruk sitt strategidokument med forslag til nye forskningsstrategier og
DetaljerSpørsmål til Topplederforum
Spørsmål til Topplederforum A. Nasjonale fortrinn Norge har gode registerdata fordi vi har personnummer, landsomfattende sentrale helseregistre og et regelverk som sikrer personvernet for innbyggere som
DetaljerEU og UTDANNING Strategier og tiltak 2020
EU og UTDANNING Strategier og tiltak 2020 Konferanse, Oslo, 10. november 2011 Utdanning og arbeidsliv Merverdier av internasjonalt samarbeid 14. november 2011 Utdanningsråd Ingveig Koht Astad Norges Delegasjon
DetaljerHvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? 26.10.2012 Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør
Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? 26.10.2012 Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Store samfunnsutfordringer krever forskning og innovasjon i offentlig sektor Det
DetaljerUtviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013
Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013 Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør Bioøkonomi biobasert
DetaljerNasjonale retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler - status
Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler - status Bibsys-konferansen 14. mars 2017 / Sigrid Tollefsen Politisk engasjement for overgangen til åpen publisering og optimal tilgang
DetaljerAgnete Vabø 03/11 2014
Agnete Vabø 03/11 2014 «Robuste fagmiljø». Hva sier forskningen? Går veien til økt kvalitet i forskning og høyere utdanning via færre og større institusjoner? Forskningspolitisk konferanse, Oslo 3 November
DetaljerInternasjonalisering av forskning og høyere utdanning Kristin Clemet Utdannings- og forskningsminister
Internasjonalisering av forskning og høyere utdanning Kristin Clemet Utdannings- og forskningsminister Forskningsmeldingen 75 forskningspolitiske råd Fagseminarer om Instituttsektoren Internasjonalisering
DetaljerBetydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping
1 Betydningen av forskning for bærekraftig Møteleder Avdelingsdirektør Christina Abildgaard, Dr. Scient 25.04.2018 3 25.04.2018 HAVBRUK2018 agenda siste plenumssesjon FNs bærekraftsmål det er ikke lenge
DetaljerUtfordringer til UH- sektoren i dag. Statssekretær Ragnhild Setsaas
Utfordringer til UH- sektoren i dag Statssekretær Ragnhild Setsaas UH har viktige samfunnsoppgaver: utdanning, forskning, formidling. Hovedtemaer jeg vil ta opp: Styringsdialog Pengestrømmer Bygg Menneskelige
DetaljerDet medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det medisinske fakultet R-SAK 20-06 RÅDSSAK 20-06 Til: Fra: Gjelder: Saksbehandler: Fakultetsrådet Dekanus Revidert strategi for DMF Bjørn Tore Larsen
DetaljerForskning for fremtiden - en fremtid for forskningen
Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Teamet Ottersen/Bostad med viserektorkandidatene Hennum og Jorde Demokrati Faglighet Synlighet - i utdanning og forskning Teamet Ottersen/Bostad vil
DetaljerForskningsstrategi
Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk
DetaljerFramtidens universitet
1 Framtidens universitet Aktuelle trender og tema Tone Merethe Aasen, september 2013 2 Aktuelle tema som påvirker utviklingen av universitetene Globalisering, konkurranse, alliansebygging og kompleksitet
DetaljerStrategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis
Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant
Detaljer