Supplerende vurderinger forurenset grunn og omdisponering

Transkript

1 Statens Vegvesen Region Nord Supplerende vurderinger forurenset grunn og omdisponering Søppelfylling, Skjervøy Oppdragsnr.:

2 D Til gjennomgang hos oppdragsgiver EDFED MEL A Supplerende vurderinger fagkontroll EDFED Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Valkendorfsgate 6, Postboks 1199, 5811 Bergen X:\nor\oppdrag\Bodø\513\72\ \5 Arbeidsdokumenter\52 Miljø\Supplerende vurderinger Side 2 av 17

3 Sammendrag Dette fagnotatet supplerer tiltaksplanen for håndtering av forurensede masser fra søppelfyllingen på Skjervøy (datert ) /1/. Risikovurderingene som er utført her viser at det er lav risiko forbundet med human eksponering til de forurensninger som er påvist i de konsentrasjoner som ble registrert. Det er også lav risiko forbundet med spredning fra tiltaksområdet med hensyn til miljøgiftkonsentrasjoner i jord. Observerte konsentrasjoner av bly og sink vil ikke utløse krav om tiltak/opprydding med bakgrunn i den beregnete risikoen, men blynivåer i punkt 6 overskrider minimumskriteriet til Miljødirektoratet som anses som styrende under tiltaket. Vedrørende spørsmål om alternative håndteringsmuligheter for avfallet og eventuelle overskuddsmasser vil det ikke være mulig å benytte det avsluttede kommunale deponiet. Avfall og forurensede masser må leveres til et godkjent mottak. D Supplerende vurderinger EDFED MEL A Supplerende vurderinger EDFED - - Revisjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Oppdragsgiver Statens Vegvesen Region Nord Sak Søppelfylling, Skjervøy Rapport Supplerende vurderinger - forurenset grunn og omdisponering Dato Utarbeidet av Edana Fedje Fagkontrollert av Marit Elveos Godkjent av Oppdragsnummer Dokumentnummer Revisjon D01 X:\nor\oppdrag\Bodø\513\72\ \5 Arbeidsdokumenter\52 Miljø\Supplerende vurderinger Side 3 av 17

4 Innhold 1 Innledning 5 2 Supplerende risikovurdering etter 99: Helsebaserte vurderinger Utgangspunktet for analysen Resultatet - helse Risiko for Spredning Resultatet - spredning 11 3 Masse håndtering 13 4 Håndtering av avfall og avfall holdige masser 14 5 Oppsummering 16 6 Referanser 17 X:\nor\oppdrag\Bodø\513\72\ \5 Arbeidsdokumenter\52 Miljø\Supplerende vurderinger Side 4 av 17

5 1 Innledning Miljøtekniske grunnundersøkelser er foretatt på det nedlagte kommunale deponiet på Skjervøy. I forbindelse med ombygging av fylkesvei 866 Langbakken skal omtrent 120 meter av veitraséen krysse deponiets vestre kant i en bredde på omtrent 50 m. Området ble undersøkt og forurensningssituasjonen i grunnen ble vurdert av Norconsult i Skrot, plast, husholdningsavfall og rivningsavfall er observert i massene. I tillegg til søppelet viser analyseresultatene at massene stedvis er forurenset med metaller (bly, arsen, krom og sink), PCB, PAH og olje. Miljømessige utfordringer som kan forbindes med terrenginngrep i slike masser kan deles inn som følger: 1. Eventuell risiko i forhold til eksponering og spredning av forurenset grunn 2. Utfordringer knyttet til avfall i forhold til utlekking og nedbrytning Statens Vegvesenet har besluttet å skifte ut avfallsholdige masser i veitraséen for å unngå setningsskader på overliggende konstruksjoner. Massenes tilstand er vurdert tidligere, men grunnet de geotekniske forholdene er terrenginngrepets art og omfang nå endret og supplerende vurderinger er utført her med bruk av Miljødirektoratets beregningsverktøy 99:01 på oppfordring fra Fylkesmannen i Troms. Figur 1 og Figur 2 viser tilstandsklassen i løsmasser på prøvetakingspunktene, hentet fra tiltaksplanen /1/. Figurene viser også deponiets grenser (rosa skravur). Fordi en del avfall er observert i sjakt 6, 12, 13 og 14 er det rimelig å anta at avfallsfyllingen har en større utstrekning en den som er vist her. Skraverte områder må derfor kun betraktes som førende, men ikke absolutte grenser. Risikovurderingene som er gjort tidligere (uten bruk av verktøy 99:01) /1/ bygger på at tiltaksområdet prinsipielt er en del av et nedlagt avfallsdeponi, ikke en forurenset grunn lokalitet der behov for opprydding vurderes mot fremtidig bruksformål/miljømål. Ved endt tiltak skal området fortsatt være et nedlagt deponi. Det er ingen tvil om at deler av fyllingen er forurenset over de tilstandsklasser som benyttes for jord og løsmasser (også masser som er iblandet avfall er per definisjon å betrakte som forurensede). Området skal være belagt med klare brukerrestriksjoner som gjenspeiler forventingen til kvalitet og bruksmuligheter på området. Vi vil presisere at resultatene etter en risikovurdering med utgangspunkt i beregningsverktøy 99:01 vil, under de overstående omstendighetene, være usikker og ha begrenset verdi. Mens tiltakshaver plikter å treffe tiltak for å avbøte skader og ulemper som følge av forurensningen (fjerne avfall og forurensede masser som utgjør en risiko) er plikten avgrenset til tiltak som står i et rimelig forhold til de skader og ulemper som skal unngås (forurensningsloven kapittel 2 7 /3/). Hensikten med oppgraving av massene i veitraséen er å sikre traséen mot risiko for setning. Det foreligger ingen X:\nor\oppdrag\Bodø\513\72\ \5 Arbeidsdokumenter\52 Miljø\Supplerende vurderinger Side 5 av 17

6 plan om å masseutskifte øvrige deler av det tidligere deponiet. Derfor er eventuelle spredning fra en del av deponiet til en annen del av deponiet trolig lite relevant. Korrekt håndtering av oppgravd avfall og de forurensede overskuddsmasser vil etter vår mening være den viktigste tiltak for å avbøte skader og ulemper som følge av terrenginngrepet på fyllingen. Figur 1. Klassifisering av løsmasselaget (0-1 meter) etter TA-2553 /6/. Figuren er hentet fra tiltaksplanen /1/. Figur 2. Klassifisering av dypereliggende løsmasser etter TA-2553 /6/. Figuren er hentet fra tiltaksplanen /1/. X:\nor\oppdrag\Bodø\513\72\ \5 Arbeidsdokumenter\52 Miljø\Supplerende vurderinger Side 6 av 17

7 2 Supplerende risikovurdering etter 99:01 Som det fremgår av Figur 3 er det generelt ikke krav til risikovurderinger av spredning eller stedsspesifikke risikovurderinger for helse, for grunn i tilstandsklasse 1, 2 og 3. For grunn i tilstandsklasse 4 må det alltid utføres en risikovurdering av spredning, og for tilstandsklasse 5 må det utføres risikovurderinger av både helse og spredning for masser som ligger dypere enn 1 m (tilstandsklasse 5 aksepteres ikke i overflatemasser, 0-1 m, og tiltak mot blyforurensning må påregnes). På tiltaksområdet er tilstandsklasse 3 overskredet i 2 punkt. Dette gjelder blyforurensning i tilstandsklasse 5 i punkt 6 (0-1 m) og sinkforurensning i tilstandsklasse 4 i sjakt 14 fra 1-3 m dyp. Tidligere risikovurderinger suppleres her i forbindelse med endring i tiltaksbeskrivelsen. Figur 3: Akseptabel forurensningsgrad for områder med arealformål trafikkareal fra forurensningsmyndighetene med hensyn til human helse /6 /. 2.1 HELSEBASERTE VURDERINGER Som det fremgår av tiltaksplanen /1/ må masser som overskrider TK 5 i den øverste meter enten fjernes eller gjøres utilgjengelig (dekkes til). Dette er minimumskrav som er vist i Figur 3 og fremsatt av Miljødirektoratet /6/. Denne helsebaserte risikovurderingen gjennomføres for å se om X:\nor\oppdrag\Bodø\513\72\ \5 Arbeidsdokumenter\52 Miljø\Supplerende vurderinger Side 7 av 17

8 blykonsentrasjoner i TK5 kan aksepteres ved større dyp. Dette med hensyn til tildekking eller omdisponering ved tilbakefylling etter avfallssanering på tiltaksområdet Utgangspunktet for analysen Miljødirektoratet har basert sitt krav til kvalitet på industri- og trafikkarealer på en risikovurdering med standardiserte eksponeringsdata. Tabell 1 viser eksponeringstid og eksponeringstype (oral, hudkontakt, oppholdstid utendørs og innendørs osv. ) som ligger til grunn for tilstandsklassene. Den siste kolonnen viser verdiene benyttet under denne analysen. Dette til sammenligning. Den viktigste forskjellen mellom eksponering som tillates for tilstandsklasse 3 og eksponeringen som er aktuell for tiltaksområdet er hvorvidt det skal tilrettelegges for at barn skal oppholde seg på området. Se også Tabell 2 som er tatt ut av beregningsverktøy med de stedspesifikke justeringer og forklarende tekst. En stedsspesifikk helsebasert akseptgrense er utarbeidet med bakgrunn i eksponeringsveier og eksponeringstider som fremgår av Tabell 2. Disse gjenspeiler både terrengopparbeidingsfasen og driftsfasen langs veien Resultatet - helse Tabell 3 viser resultatene etter den helsebaserte vurderingen. I forhold til humanhelse, med bakgrunn i de gitte eksponeringstider, kan svært høye konsentrasjoner av både bly og sink tolereres. Human eksponering er ikke førende og vil ikke utløse krav om tiltak/opprydding. Ved fastsetting av akseptkriterier skal de helsemessige grenseverdiene harmoneres mot den øverste grensen for TK5 eller andre førende mål. Det finnes ingen helsebasert risiko i forhold til håndtering av massene enten disse omdisponeres ved større dyp eller dekkes over. Uavhengig av disse resultatene skal følgende minimumskriterie alltid legges til grunn; 1. Tilstandsklasse 4 skal ikke overskrides ved 0-1 m dyp 2. Tilstandsklasse 5 skal ikke overskrides i dypereliggende lag X:\nor\oppdrag\Bodø\513\72\ \5 Arbeidsdokumenter\52 Miljø\Supplerende vurderinger Side 8 av 17

9 Tabell 1. Eksponeringstid og eksponeringsveier som er benyttet ved bruk av beregningsverktøy for klassifiseringen av arealbrukstyper i TA Parametere Tilstandsklasse 3 Tilstandsklasse 4 Fylkesvei 866 Langbakken Eksponeringstid for oralt inntak av jord (Barn) 1 time 0 Eksponeringstid for oralt inntak av jord (Voksne) 1 time Eksponeringstid for hudkontakt med jord (Barn) 1 time 0 Eksponeringstid for hudkontakt med jord (Voksne) 1 time Oppholdstid utendørs (Barn) 0 1 time Oppholdstid utendørs (Voksne) 1 time 8 timer Oppholdstid innendørs (Barn) 1 time Oppholdstid innendørs (Voksne) 8 timer 8 timer 8 timer Fraksjon grunnvann fra arealet 0 % 0 % 0 % Fraksjon grønnsaker fra arealet 0 % 0 % 0 % Fraksjon fisk fra nærliggende resipient. 0 % 0 % 0 % X:\nor\oppdrag\Bodø\513\72\ \5 Arbeidsdokumenter\52 Miljø\Supplerende vurderinger Side 9 av 17

10 Tabell 2. Antatte eksponeringsforhold på Fylkesvei 866 Langbakken Eksponeringsveier ved aktuell arealbruk. Parametere Standard verdi Anvendt verdi Enhet Begrunnelse Eksponeringstid for oralt inntak av jord (barn) Eksponeringstid for oralt inntak av jord (voksne) Eksponeringstid for hudkontakt med jord (barn) Eksponeringstid for hudkontakt med jord (voksne) Oppholdstid utendørs (barn) Oppholdstid utendørs (voksne) Oppholdstid innendørs (barn) Oppholdstid innendørs (voksne) Fraksjon av grunnvann fra lokaliteten brukt som drikkevann Fraksjon av inntak av grønnsaker dyrket på lokaliteten Fraksjon av inntak av fisk fra nærliggende resipient UAKTUELL Barn skal ikke ha adgang til området under utbygging 8 8 timer/dag og det skal ikke tilrettelegges for varig opphold for barn i veikanten dager/år Estimert tid under anleggsperioden da det er rimelig å 8 /dag forvente direkte kontakt med massene der oralt inntak er aktuelt konservativ vurdering i forhold til anleggsarbeid og fremtidig bruk og uten konsekvens for risiko UAKTUELL Barn skal ikke ha adgang til området under utbygging 8 8 og det skal ikke tilrettelegges for varig opphold for barn i veikanten dager/år Estimert tid under anleggsperioden da det er rimelig å 8 /dag forvente direkte kontakt med massene konservativ vurdering i forhold til anleggsarbeid og fremtidig bruk og uten konsekvens for risiko UAKTUELL Barn skal ikke ha adgang til området under utbygging og det skal ikke tilrettelegges for varig opphold for barn i veikanten dager/år Estimert arbeidstid under anleggsperioden 24 8 timer/dag konservativ vurdering i forhold til fremtidig bruk og uten konsekvens for risiko dager/år Standardverdier er benyttet. Det er foreløpig ikke lagt 24 /dag opp til innendørsarealer konservativ vurdering uten konsekvens for risiko dager/år Standardverdier er benyttet. Det er foreløpig ikke lagt 24 8 timer/dag opp til innendørsarealer konservativ vurdering uten konsekvens for risiko. 100 % 0 % UAKTUELL Dette er et nedlagt deponi og uansett uegnet for disse aktivitetene. 30 % 0 % UAKTUELL 100 % 30 % UAKTUELL Tabell 3. Stedsspesifikke helsebaserte akseptkriterier basert på eksponeringstider i Tabell 2, utarbeidet for alle parametre som overskrider tilstandsklasse 3 i et eller flere punkt, men uavhengig av forurensningens dybde. Normverdi jord (mg/ kg) Helsebasert Akseptkriterie STOFF Høyeste observerte Overskridelse (%) Bly * 742 ok Sink * 1370 ok *I forhold til humanhelse, med bakgrunn i de gitte eksponeringstider, kan svært høye konsentrasjoner (langt over farlig avfallsgrense) tolereres, men tilstandsklasse 5 skal ikke overskrides i noen av punktene. Ved fastsetting av akseptkriterier må disse verdiene derfor justeres ned og harmoneres med den øverste grensen for TK5. X:\nor\oppdrag\Bodø\513\72\ \5 Arbeidsdokumenter\52 Miljø\Supplerende vurderinger Side 10 av 17

11 2.2 RISIKO FOR SPREDNING Fra området kan forurensning spres på ulike måter. Risikoen knyttet til spredning via støvtransport (beregnes ikke i 99:01), gassdannelse 1 og kontakt mellom biologiske materialer anses som begrenset, se Tabell 4. Spredning til grunnvann via infiltrasjon og via overflatevann anses som de mest kritiske momenter for det ytre miljøet. Det foreligger ingen vannanalyser fra tiltaksområdet fordi grunnvann ikke ble påtruffet under sjakting og bekken som drenerer områdets vestre kant ikke var tilgjengelig ved befaringen (alt var frossen). En teoretisk modell basert på beregningsverktøy 99:01 (uten stedsspesifikke tilpasninger) viser den totale belastningen i grunnvann basert på snittkonsentrasjonen av bly og sink i jord. Modellerte konsentrasjoner er henholdsvis 8 µg/l og 112 µg/l ut av tiltaksområdet. Den maksimale forventede konsentrasjonen for disse stoffene (basert på den høyeste konsentrasjonen målt i henholdsvis punkt 6 og punkt 14) er 71 µg/l og 654 µg/l. For grunnvann er den foreslåtte grenseverdien for blykonsentrasjoner mellom 2,5 og 7,2 µg/l /8/ (det samme som for overflatevann). Til sammenligningen er drikkevannskrav <10 µg/l bly. Sink er ikke blant de stoffene som er på prioritetslisten for vannforvaltning (veileder /9/) og det finnes ingen grenseverdi for sink i drikkevann, men i veileder TA-1468 (97:04 2 ) /10/ for vurdering av overflatevann er den øvre grensen til klasse 2, 20 µg/l sink. Modellen viser at det er mulig at grunnvannskvalitet forringes lokalt av disse stoffene. På grunn av at tilgrensende områder er utnyttet som deponi kan ikke grunnvann på området utnyttes og den nærmeste resipienten er dermed enten bekken mot vest (hvis dette er en helårsbekk) eller Enessundet (sjøen mot sørøst). Fortynningen som vil forekomme mellom tiltaksområdet og disse vannforekomstene er i størrelsesorden 90 % i følge beregningsmodell (99:01). Forventede konsentrasjoner av bly og sink i resipienten basert på maksimalt observerte konsentrasjoner i jord er henholdsvis 0,05 µg/l og 0,5 µg/l. Denne beregningen tar ikke høyde for tilstanden i deponiet som dette vannet må strømme gjennom på vei mot resipienten. Tabell 4. Resultater fra beregning av spredning av bly og sink fra tiltaksområdet. Norm- Maks kons. i Snitt kons. i verdi jord Helsebasert Grunnvann Resipient Innendørs luft Grønnsaker Fisk Stoff Antall prøver jord (mg/kg) jord (mg/kg) (mg/ kg) grense (mg/l) (mg/l) (mg/l) (mg/kg) (mg/l) Bly Maks. 0,07 0, ,01 0,015 Snitt 0,008 0, ,001 0,002 Sink Maks. 0,65 0, ,71 0,454 Snitt 0,112 0, ,293 0, Resultatet - spredning Når tiltaket er avsluttet vil ikke infiltrasjon skje gjennom disse massene grunnet asfalten som skal brukes i veibanen. Dersom grunnvannet påtreffes under sanering av avfallet kan vannkvalitet påvirkes i en begrenset periode. Men grunnvann ble ikke påvist ved prøvegraving og eventuelle konsekvenser vil være kortvarige. Med bakgrunn i de overstående vurderingene vil ikke gjenbruk av massene, slik det er fremstilt i tiltaksplanen, medfør nevneverdig spredning av sink og bly til det ytre miljøet. Dette ut i fra et 1 Gassutvikling (metan) kan forventes ettersom husholdningsavfall og eventuelt trevirke fra rivningsavfall er under nedbryting. Dette fremgår ikke i beregningsmodell. Sink og bly som vurderes her avgir ikke gass under naturlige forhold. 2 Gjelder kun der nyere veiledning ikke er utarbeidet X:\nor\oppdrag\Bodø\513\72\ \5 Arbeidsdokumenter\52 Miljø\Supplerende vurderinger Side 11 av 17

12 helhetlig blikk på områdets nåværende tilstand samt sannsynlige konsentrasjoner av miljøgifter som kan forventes i resipienten. Risiko for spredning av bly og sink til det ytre miljøet vil ikke utløse krav om tiltak/opprydding. Uavhengig av disse resultatene skal følgende minimumskriterie alltid legges til grunn ved vurdering om behov for tiltak; 1. Tilstandsklasse 4 skal ikke overskrides ved 0-1 m dyp 2. Tilstandsklasse 5 skal ikke overskrides i dypereliggende lag Dersom massene i tilstandsklasse 5 ønskes gjenbrukt må dette gjøres ved dybder større enn 1 m. Disse masser bør derimot ikke legges så dypt at de kommer i kontakt med grunnvann. X:\nor\oppdrag\Bodø\513\72\ \5 Arbeidsdokumenter\52 Miljø\Supplerende vurderinger Side 12 av 17

13 3 Masse håndtering Den kjemiske tilstanden i massene er avgjørende for hvordan masser som er fri for avfall kan disponeres. Massene på tiltaksområdet er stedvis forurensede i varierende grad. Masser som er rene (tilfredsstiller tilstandsklasse 1 iht. Miljødirektoratets veileder TA-2553 eller består av stein som er større enn 25 mm og er fri for jord klumper og oljefilm) kan brukes fritt både innenfor og utenfor tiltaksområdet. Disse massene kan eksempelvis kjøres på en massetipp for rene masser dersom andre alternativer/behov ikke oppstår under prosjektets gang (denne disponeringen kan utløse krav om ekstra prøvetaking der 1 prøve vanligvis gjelder for m 3 ). Massene som er forurensede inntil tilstandsklasse 3 kan gjenbrukes i alle dybder på tiltaksområdet eller kjøres på godkjent deponi for lettere forurensede masser uten videre vurdering dersom gjenbruk ikke er mulig/ønskelig /2/. Masser i tilstandsklasse 4 med hensyn til sink konsentrasjoner kan bli liggende i den øverste meter eller gjenbrukes ved større dyp på tiltaksområdet. Eventuelle overskudd kjøres på godkjent deponi. Masser rundt punkt 6 som er i tilstandsklasse 5 med hensyn til blykonsentrasjoner må enten dekkes til med minst 60 cm med tilfredsstillende masser eller benyttes ved tilbakefylling i dybder større enn 1 m. Disse masser bør derimot ikke legges så dypt at de kommer i kontakt med grunnvann. Masser som inneholder inert avfall som ren, knust betong, asfalt, tegl og lignende kan gjenbrukes på tiltaksområdet. Dersom det oppstår et overskudd av denne typen masser skal massene først vurderes ut i fra tilstanden i jord. Er jorden forurensede (over TK1) skal massene kjøres på godkjent deponi. Er løsmassene rene kan massene som inneholder inert avfall deponeres på et mottak med tillatelse for dette (ikke rene masse tipp). Overskuddsmasser som inneholder andre typer avfall må leveres til et godkjent deponi uavhengig av massenes tilstand eller forhold mellom mengder avfall og løsmasser. Se neste kapitel om avfallshåndtering for flere opplysninger om klassifisering av avfall. X:\nor\oppdrag\Bodø\513\72\ \5 Arbeidsdokumenter\52 Miljø\Supplerende vurderinger Side 13 av 17

14 4 Håndtering av avfall og avfall holdige masser Avfall og avfallholdige masser er i utgangspunkt å betrakte som forurensede. Der hvor tiltaket berører denne typen masser må dette håndteres iht. kapittel 2 i forurensningsforskriften /4/, som regulerer opprydding og tiltak i områder med forurenset grunn 3. Dette ivaretas i tiltaksplanen 4. Avfall og avfallholdige masser som graves opp fra deponiet i forbindelse med masseutskiftning betraktes som næringsavfall. I utgangspunkt skal næringsavfall bringes til et godkjent avfallsmottak med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte iht. forurensningsloven 32 første ledd /3/. Med alternativet "brukes på annen måte" menes bruk der avfallet tjener et nyttig formål ved å erstatte anvendelsen av andre materialer som ellers ville blitt benyttet 5. Omdeponering av avfallet utenfor tiltaksområdet (veitrasse) på den nedlagt deponi (ikke lenger et lovlig mottak) kan ikke anses som nyttiggjøring. 32 første ledd i forurensningsloven /3/ åpner for at forurensningsmyndigheten "kan samtykke i annen disponering av avfallet på nærmere fastsatte vilkår". Dette gjelder for enkelttilfeller der det er ønskelig å disponere en begrenset mengde (inert) avfall på en spesiell måte 6. Forurensningsmyndigheten er i dette tilfellet Miljødirektoratet. Skal inert avfall deponeres utenfor tiltaksområdet (eksempelvis på tilgrensende arealer, det nedlagte deponiet) skal tillatelse innhentes fra Miljødirektoratet. Miljømyndighetene aksepterer ikke at avfallsholdige masser graves ned eller deponeres på toppen av den eksisterende og tilgrensende avsluttet kommunalt fylling. Denne omdisponeringsmuligheten er drøftet med Miljødirektoratet ved Rita Vigdis Hansen og Jon Fonnlid Larsen. Fylkesmannen ved Anne Brite Tennøy ble også kontaktet vedrørende denne saken. 3 Gjelder der hvor planlagt terrenginngrep utløser eller øker forurensningsfaren eller gjør området mindre tilgjengelig for opprydding. 4 Tiltak i disse massene vil også berøre forurensningsloven kapittel 2 7 om plikt til å unngå forurensning og kapittel 5 32 om næringsavfall og 28 om forsøpling. 5 Inertavfall som betong, teglstein ol. som kan erstatte eks. pukk. Avfallsforskriften 9-2 annet ledd bokstav a sier uttrykkelig at bruk av egnet inertavfall i forbindelse med terrengregulering og rehabilitering, utfylling eller byggeformål ikke omfattes av forskriftens kap. 9 om deponering av avfall. 6 Med inertavfall menes avfall som ikke gjennomgår noen betydelig fysisk, kjemisk eller biologisk omdanning. Inertavfall vil ikke oppløses, brenne eller på annen måte reagere fysisk eller kjemisk, det er ikke biologisk nedbrytbart og skader ikke andre stoffer det kommer i kontakt med på en måte som kan medføre forurensning av miljøet eller være til skade for menneskers helse. Avfallets totale utlekkingsegenskaper og innhold av forurensende stoffer og sigevannets økotoksisitet må være ubetydelige, og framfor alt ikke representere noen fare for kvaliteten på overflatevann og/eller grunnvann /5/. X:\nor\oppdrag\Bodø\513\72\ \5 Arbeidsdokumenter\52 Miljø\Supplerende vurderinger Side 14 av 17

15 Håndtering av avfallsholdige masser er skissert i Figur 3. Figuren forutsetter at disse er overskuddsmasser uten mulig gjenbruk på tiltaksområdet. Masser inneholder synlig avfall JA Nei Avfallet sorteres ut Se avsnitt om «Massehåndtering» Nei JA Alt avfall* inklusiv massene leveres til godkjent deponi Avfall* leveres til godkjent deponi og massene håndteres iht. instruks, se «Massehåndtering» Figur 4. Håndtering av avfallsholdige masser som skal ut av tiltaksområdet. *Avfallet er ikke karakterisert utover dets synlige sammensetning bestående av husholdningsavfall, rivningsavfall og metallskrap. I forhold til miljømessige hensikter og regelverket kan løsmassene som tilfredsstiller minimumskrav til kjemisk kvalitet, men som ligger i forbindelse med avfall, sorteres ut og nyttiggjøres under tilbakefylling i tiltaksområdet (dvs. under veikonstruksjonen). Dette gjelder også for inertavfall som nedknust, betong, tegl og asfalt. Alt avfallsholdige overskuddsmasser (masser som ikke kan brukes under veikonstruksjonen på tiltaksområdet og som inneholder spor av avfall, også inert avfall) må deponeres på godkjent mottak. Hensikten med oppgraving av massene i veitraséen er å sikre traséen mot setning. Det foreligger ingen plan om å masseutskifte øvrige deler av det tidligere deponiet. Mens tiltakshaver plikter å treffe tiltak for å avbøte skader og ulemper som følge av forurensningen (fjerne avfall og forurensede masser som utgjør en risiko) er plikten avgrenset til tiltak som står i et rimelig forhold til de skader og ulemper som skal unngås (forurensningsloven kapittel 2 7 /3/). Her er tilbakefylling av masser som inneholder inert avfall som betong, tegl ol. vurdert i forhold til at massene skal ligge under en veikonstruksjon og i kant med et stort deponi. Eventuelle restforurensninger knyttet til denne ombruken vil ikke kunne medføre nevneverdige skader eller ulemper i forhold til den øvrige tilstanden på området og kan finne sted uten tillatelse etter 11 i forurensningsloven /3/. Vi minner om at skal inert avfall deponeres utenfor tiltaksområdet, eksempelvis nyttiggjøres på andre deler av prosjektet, skal tillatelse innhentes fra Miljødirektoratet. Ordinært avfall (husholdningsavfall og tilsvarende reaktive avfallstyper) kan ikke omdisponeres. X:\nor\oppdrag\Bodø\513\72\ \5 Arbeidsdokumenter\52 Miljø\Supplerende vurderinger Side 15 av 17

16 5 Oppsummering Denne rapporten supplerer tidligere vurderinger og er et vedlegg til gjeldende tiltaksplan /1/. Risikovurderingene som er utført her viser at det er lav risiko forbundet med human eksponering til de forurensninger som er påvist i de konsentrasjoner som ble registrert. Det er også lav risiko forbundet med spredning fra tiltaksområdet med hensyn til miljøgiftkonsentrasjoner i jord. Observerte konsentrasjoner av bly og sink vil ikke utløse krav om tiltak/opprydding med bakgrunn i den beregnete risikoen, men blynivåer i punkt 6 overskrider minimumskriteriet til Miljødirektoratet som anses som styrende under tiltaket. Disse er: 1. Tilstandsklasse 4 skal ikke overskrides ved 0-1 m dyp 2. Tilstandsklasse 5 skal ikke overskrides i dypereliggende lag Vedrørende spørsmål om alternative håndteringsmuligheter for avfallet og eventuelle overskuddsmasser vil det ikke være mulig å benytte det avsluttede kommunale deponiet. Avfall og forurensede overskuddsmasser må leveres til et godkjent mottak. X:\nor\oppdrag\Bodø\513\72\ \5 Arbeidsdokumenter\52 Miljø\Supplerende vurderinger Side 16 av 17

17 6 Referanser 1. Norconsult Miljøtekniske Grunnundersøkelser og Tiltaksplan Forurenset Grunn 2. Miljødirektoratet Kommentar til forurensningsforskriften kapittel 2, TA Norsk Lovdata LOV Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 4. Norsk Lovdata FOR Forskrift om begrensing av forurensning (forurensningsforskriften) 5. Norsk Lovdata FOR Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) 6. Miljødirektoratet Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn (TA-2553/2009) 7. NGU Forslag til tilstandsklasser for jord-rapport Bioforsk/Miljødirektoratet, TA-2722, Forslag til terskelverdier for forurensende stoffer i norsk grunnvann 9. Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet Veileder 01:2009 Klassifisering av miljøstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver i henhold til vannforskriften. 10. Miljødirektoratet Klassifisering av miljøgifter i ferskvann-veiledning 97:04, TA UTGÅTT X:\nor\oppdrag\Bodø\513\72\ \5 Arbeidsdokumenter\52 Miljø\Supplerende vurderinger Side 17 av 17