Styring av Sluse Prosjekt Elektronikk og datamaskin

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Styring av Sluse Prosjekt Elektronikk og datamaskin"

Transkript

1 Styring av Sluse Prosjekt Elektronikk og datamaskin Høst 2013 Av Morten Sundsøy og Christian Marås EL2-203 Elektronikk og datamaskin HiSF avd ingeniør og naturfag

2 Forord I tredje semester ved Høgskulen i Sogn og Fjordane skal grupper av studenter samarbeide om et prosjekt i faget «Elektronikk og datamaskin» Prosjektet gruppa vår valgte var en sluse. Målet med prosjektet var å lage en regulerbar sluse, styrt ved hjelp av et skjermbasert brukergrensesnitt på datamaskinen. Det ferdige produktet vårt skulle presenteres og skrives rapport til, der fristen var uke 48. Under prosjektarbeidet, har gruppen hatt et godt samarbeid, og en god læringskurve. Vi vil rette en spesiell takk til veiledere, Marcin Fojcik og Bjarte Pollen. I tillegg vil vi takke Høgskulen i Sogn og Fjordane for lån av utstyr og annet. Førde, Christian Marås Morten Sundsøy 1

3 Sammendrag Høsten 2013 startet vi, Morten Sundsøy og Christian Marås, prosjekt i faget Elektronikk og datamaskin ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Da vi satte oss ned for å planlegge og velge tema for prosjektet, sa vi at vi skulle prøve å komme innom litt om hvert av emnene vi hadde hatt på skolen til nå. Som programmering, Altera-kortet, digitalteknikk og elektro. I tillegg hadde vi begge hatt et prosjekt i Digitalteknikk våren Vi bestemte oss for å styre en prosess med et Java brukergrensesnitt. Vi valgte å lage en båtsluse, som vi styrte ved hjelp av Java-swing og et Altera DE2- kort. Slusen vår har to «trinn» der vi kan regulere vannivå, styre dører og detektere om en båt er på vei inn eller ut av slusen. Regulering av vannivå skjer ved hjelp av en ventil og en pumpe. Dørene våre er vist med grønt og rødt lys på begge nivåene, der grønt skal indikere åpen dør og rødt lys skal indikere lukket dør. For å detektere om en båt er på veg inn eller ut av slusen på de to nivåene, har vi montert ir-sensorer. To på det nederste trinnet, og to på det øverste trinnet. Grunnen til at vi brukte Alterakortet framfor ett Arduinokort, er fordi Altera kan kjøre flere prosesser samtidig og er generelt kraftigere og raskere. I tillegg hadde vi kunnskap om dette kortet fra tidligere prosjekt. For å programmere Altera-kortet brukte vi Quartus, og programmeringsspråket Verilog. Vi brukte utviklingsplattformen NetBeans for å programmere brukergrensesnitt i Java. Dette var grunnet at vi hadde lært dette i 2.semester. Sensoren valgte vi grunnet at vi hadde gode kunnskaper om disse fra tidligere prosjekt, og visste at de var gode til å detektere bevegelse. Samt at de var enkel i bruk. Dette viste seg å ikke stemme, og vi fikk endel problemer med sensorene fordi de sendte for lavt signal til Alterakortet. Det gikk derfor mye tid på å finne ut hvordan vi skulle få sensorene til og fungerer med Alterakortet. Vi endte opp med å måtte sette inn et transistorledd mellom sensorene og kortet. Vi hadde rammer på rundt 40 timer per person og 1000 kroner i budsjett. Etter erfaring fra tidligere prosjekt så visste vi at ting tar lengre tid enn vi tror, derfor planlagte vi å bruke 48- timer per person. Dette time antallet oversteg vi, og endte opp på ca. 66 timer hver. Grunnen til at vi oversteg det planlagte timeantallet var de ca.20 timene ekstra som gikk til å få sensorene til å fungere. Ellers hadde vi planlagt ganske bra, vi startet tidlig og brukte god tid på å planlegge. Vi endte med å bruke 894kr av budsjettet. Vi konkluderer med at vi klarte målene våre, og jobbet jevnt og godt. Vi hadde litt problemer med sensorene, men vi klarte å løse de. Ellers kunne vi skrevet litt finere program i Java. Alt i alt er vi fornøyd med egen jobbing, og vi føler vi har hatt en bratt læringskurve etter endt prosjekt. 2

4 Innhaldsliste Forord Samandrag 1. Innledning Modell Slusens funksjon Pumpe/ventil Dør Sensor Altera Altera DE Modul 1: Styring av Dør og ventil Modul 2: Bitt-deler for dør og ventil Modul 3:Mottaker Modul 4:Sensor registrering Modul 5: Endring Modul 6:Sender Java Brukergrensesnitt i Java Kommunikasjon mellom Java og Alterakortet Utfordringer og løsninger Problemer vi forutså Problemer vi ikke forutså Tidsbruk og økonomi Økonomi Tidsdisbruk Komponenter Oppsummering Kilder

5 Vedlegg VHL kildekode Quartus blokkskjema Datablad lyssensor Datablad ir LED Datablad Relé Datablad Transistorer Datablad Ventil Illustrasjon av en sluse

6 Innledning Ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, skulle vi høsten 2013 starte prosjekt i Elektronikk og datamaskiner. Vi startet i midten av september med prosjektet vårt, som vi har kalt «Styring av sluse». Vår gruppe består av Morten Sundsøy og Christian Marås. Grunnen til at vi valgte å lage en sluse, var at vi da klarte å komme innom de fleste områdene vi har lært i fagene til nå. Som programmering, digitalteknikk og elektronikk. I slusen vår kan vi styre vannivå, dører og registrere hvor båten befinner seg. I denne rapporten skal vi ta for oss hva prosjektet går ut på, funksjoner av ulike komponenter, hardware og software. I tillegg til dette skal vi se på hvordan vi har arbeidet, økonomi, problemer vi har truffet på og hvordan vi har løst de. Til slutt i rapporten ligger kildekoder, datablader og kilder. 5

7 2.1 Slusens funksjon 2. Modell Den fysiske modellen er laget av pleksiglass som har blitt limt sammen med silikon og limpistol. Pleksiglass blei valgt hovedsakelig siden det er gjennomsiktig og ikke for vanskelig å kutte. Det at veggene var gjennomsiktig var en vesentlig del i modellen siden vi skulle illustrer justering av vannivået i slusen. Slusen skal prøve å illustrere hvordan en virkelig sluse fungerer og hvordan vi kan styre prosessen ved hjelp av en datamaskin. Modellen består av to nivåer, øverste og nederste nivå og en sluse i midten der vannivået blir regulert Pumpe / Ventil For å styre heving av vann i slusen så brukte vi en normalt-lukket ventil (en ventil som stenger igjen hvis den ikke får spenning) som var koblet til på undersiden av øverste nivå på modellen og til slusen. Tanken bak dette var at vann fra det øverste nivået skulle renne gjennom ventilen når den blei åpnet og fylle opp slusen. Dette konseptet er mye brukt og er en av de mest vanlige måtene å fylle en sluse på (vedlegg 8). Vi bestemte oss for å bruke dette konseptet siden vi ville at modellen skulle være mest mulig lik sluser i virkeligheten. Det var interessant å se hvordan dette konseptet fungerte, og lage et styresystem til det. Senkning av vannivået i slusen var et lite problem. Ønsket var å holde modellen så ekte som mulig sånn at styresystemet kunne bare bli tatt i bruk med en gang vi var ferdig å teste den på modellen vår. Vanligvis vil det vært en ventil til som slapp alt vannet fra slusen ut i det nederste nivået, sånn at nivået i slusen sank ned til det nederste nivå. Problemet med dette er at hvis vi slipper alt vannet ut i det nederste nivået ville vannet ha flommet over. Løsningen på problemet var å sette inn en pumpe istedenfor sånn at vi kunne pumpe vannet fra slusen opp igjen til øverste nivå. Med dette kunne vi styre nivået i slusen uten at vi gikk tom for vann i modellen. 6

8 Måten vi styrte pumpen og ventilen på, var ved hjelp av et transistor-ledd og et relé. Som vist på bildet så sender Alterakortet ut 3,3V spenning gjennom en motstand og innpå basen til transistorene, som da vil åpne seg og det vil gå 5V fra power supply igjennom reléet og ned til jord. Når reléet får 5V vil det slå inn og slutte en annen krets med en 24V power supply, pumpen/ventilen vil da få driftsspenning og begynne å gå Dør Dører som førte inn i slusen visste vi kom til å bli et problem, så vi bestemte oss for å droppe de. (For mer info, se kapittel Dørene). Grunnen var ganske enkelt det at jobben med å få det tett hadde blitt ganske vanskelig og at vi måtte sikkert hatt en motor med konstant spenning på som holdt dørene igjen. Istedenfor så valgte vi å bruke to LED-lys (rødt og grønt) som indikator på om døren var åpen eller ikke. Som sagt så var et av målene våre å holde modellen så lik som en virkelig sluse, men på grunn av tidsbruk, økonomi og det faktum at det var programmeringen til styresystemet som var hovedmålet vårt så valgte vi heller å holde dørene så enkle som mulig. 7

9 2.4 Sensor En viktig faktor for å kunne styre en sluse med brukergrensesnitt er det å indikere at det er en båt på vei inn og at vi må gjøre oss klar for å styre prosessen. Vi må derfor ha noen sensorer inne i bildet som kan varsle personen som sitter og styrer prosessen, om hva som skjer og hvor det er en båt på vei inn. Som sensorer har vi valgt å bruke IR-lys og fototransistorer. Grunnen til at disse sensorene blei valgt var at vi hadde brukt de tidligere og hadde mye bakgrunnskunnskap om dem. På modellen fungerer sensorene sånn at IR-lyset er plassert på ene siden av «elven» og sender infrarødlys over på fototransistorene på andre siden av «elven». Når noe bryter lysstrålen vil det ikke gå noe signal gjennom fototransistoren og vi får inn LAV eller 0 på inngangen. Vi har to fototransistorer og et IR-lys på hvert nivå, rekkefølgen på hvilken sensor som går LAV først bestemmer om båten er på vei inn eller ut av slusen. 8

10 3.1 Altera DE2 3 Altera Altera DE2 er en PLD programerbar logisk enhet(device), laget av firmaet Terassic. Kortet er utstyrt med ein Altera Cyclone 2 prosessor. Hovedsakelig er kortet laga for utvikling og undervisning. Kortet er utstyrt med logiske kretser, integrerte motstander og kondensatorer. I tillegg er det diverse bryter (toggle og trykk), LED-lys, sju segmentdisplay, LED-display og oscillatorer. Ved hjelp av programmet Quartus, som er utviklet av Altera. Kan du ved hjelp av grafisk og tekstbasert programmering få kortet til å gjøre forskjellige operasjoner. Det tekstbaserte programmeringsspråket blir kalt Verilog. Når du har programmert, har du to muligheter når du skal sende programmet til kortet. Enten kan du lagre det til korttidsminnet eller brenne det permanent inn på korte. Der det først alternativet vill slette programmet fra kortet viss strømmen blir kutter. Ved prosjektet i fjor programmerte vi logikken kun grafisk, men denne høsten har vi lærte oss å programmere modulene i Verilog, noe synes vi var mye mer praktisk. 9

11 3.2 Modul 1: Styring av Dør og ventil Denne modulen er laget for å styre dører, ventiler og pumpe. På Inngangene (D1open osv.) får vi inn signaler fra programmet vårt fra PC-en, gjennom RS232-kabelen. På utgangene(dor1g osv.) sender vi utsignaler på forskjellige pinner på flatkabel til lys, ventil og pumpe(her ventil2). Under ser vi et utdrag av hvordan modulen er programert i verilog. Du kan se full kildekoden i vedlegg 1. I starten lager vi navn på modul, inngang og utganger. Deretter lager vi en always loop som kjører kommandoene til hver utgang. Viss vi for eksempel sender signal «høy» til D1open så vil dør1 lyse grønt. Du kan se full kildekoden i vedlegg 1. 10

12 3.3 Modul 2: Bitt-deler for dør og ventil Denne modulen deler opp dataene fra Javaprogrammet opp i 8-bit der, der hver bit er lagt til hver sin utgang, som videre går inn på modul1. Du kan se full kildekode i vedlegg Modul 3: Mottaker Denne modulen får signal fra PC-en gjennom RS232 kabelen, og en klokkepuls på 50MHz. Deretter sender den 8-bit signal inn på modul 2 gjennom en bus. Du kan se full kildekode i vedlegg Modul 4: Sensor registrering Denne modulen mottar signal fra sensorene (s1-s4) og gjør de om til 8- bit. Siden sensoren gir ut «0» når de detekterer bevegelse, så har vi inverter på hver av inngangene for å sende «høyt» signal til RS232- kabelen. Du kan se full kildekode i vedlegg Module 5: Endring Modul 5 skal detektere om inndata fra sensorene blir endret, som videre går inn på Modul 6. Du kan se full kildekode i vedlegg Module 6: Sender Modul 6 skal sende data inn fra altera til PC-en gjennom RS232. Denne modulen får samme 50Mhz klokkepuls som modul 5 og 2. Du kan se full kildekoden i vedlegg 1. 11

13 4.1 Brukergrensesnitt i Java 4. Javaprogram og grensesnitt Våren 2013 hadde vi et fag som het «Datateknikk med programmering», der vi lærte oss grunnleggende Javaprogrammering. Grunnet disse kunnskapene valgte vi å utvikle brukergrensesnittet vårt i Java. Java er ett objektorientert programmeringsspråk som er utviklet av Sun Microsystems. For å kunne kjøre Java-programvarer må du ha installert Java Viritual Machine. Java blir levert med store bibliotek som består av klasser og metoder for grafisk grensesnitt. Det finnes tre forskjellige utgaver av Java, standardutgave, forretningsutgave og en mikroutgave. Den siste er forbeholdt mobiltelefoner, men felles for alle utgavene er at de inneholder de grunnleggende og nødvendige bibliotekene for å utvikle program.[1] For å starte programmeringen må du laste ned et utviklingsprogram, noe vi gjorde i 2.semester i faget Datateknikk med programmering. Dette programmet heter NetBeans. Vi har brukt dette programmet til å utvikle brukergrensesnittet vårt i javaswing. Programmet vårt fungerer slik at når du trykker på en kommando, blir det loggført på skjermen, og i et dokument på datamaskinen med tid og dato. I tillegg kommer hver kommando du gjør, eller ting som skjer i slusen direkte opp på «hovedskjermen». For eksempel viss en båt er på vei inn eller ut av slusen, en dør blir åpnet/lukket, eller om du fyller/tømmer vann. Hvordan brukergrensesnittet kommuniserer med altera kortet kommer vi nærmere innpå i neste delkapittel. Kildekoden ligger på minnepenn som følger med. På neste side kommer bilde av brukergrensesnittet vårt, samt en enkel algoritme på hvordan programmet fungerer. 12

14 Algoritme til brukergrensesnitt. Beskrivelse: Først lager vi variabler for tid, åpne fil og lukke fil som vi skriver til. Samt variabel for åpne Serial port. Deretter er det to for- løkker for å vise hva som skjer viss du trykker en knapp, deretter en annen. Samt er det en Switch case for hva som skjer på hver bit når du får inn data fra sensorer. Brukergrensesnitt Beskrivelse: Øverste skjermen er «hovedskjermen», det som står i loggen blir lagt til i et dokument på pc-en. Resten er kommandoknapper. Stoppknappen vil stoppe alt som har med vann å gjøre. 13

15 4.2 Kommunikasjon mellom Java og Altera-kortet For å kommunisere mellom Java-brukergrensesnittet vårt på pc-en og Alterakortet, bruker vi en RS232-kabel. For å sende og mota data fra Alterakortet må vi først åpne for inn og ut data til seriell port i programmet vårt. Deretter må vi velge riktig COM- port og overføringshastighet, som i vårt tilfelle er 9600br. I Verilogprogrammet har vi laget bokser for å sende og motta data. Data som blir sendt gjennom RS232-kabelen blir sendt med 8-bit binærkode, der vi i Verilogprogrammet har satt hver utgang og inngang til hvert sin bit. For eksempel har vi satt signalpinnen på Alterakortet for styring av vannfylling til bit 1, da må vi i Java-programmet vårt sette knapp for vannfylling til å skrive til bit 2 1 = 2. Altså må vi sette knapp i Java til 2^i den biten som er satt for riktig signal i Verilog programmet. Det er det samme prinsippet for inn data fra sensorene, der skriver vi resultatet fra den enkelte bit til skjerm og logg. Se kapittel 3 for mer detaljer på hvordan Alterakortet er programmert. RS232 til USB RS232- han til USB kabel Deklarasjon av bit for inn og ut data. bit Hva vi skriver til i java Signal til empty OD1 LD1 OD2 LD2 STOP V P verilog. Signal empty S1 S2 S3 S4 empty empty empty fra Beskrivelse: Her er en liste på hvilken bit vi skriver til, for styring av dør, ventil og pumpe. Samt inndata fra sensorene. 14

16 Utdrag fra Java for å fylle vann i slusen Her viser vi hvordan knappen for å tømme vann er programmert, og hva som skjer når du trykker på den. Først så setter vi knappen til å skrive til hovedskjerm og logg. Så skriver den det til fil på pc-en. Til slutt skriver den til bit 2 1. Utdrag fra Java for inn data fra sensor 1. Beskrivelse: Her har vi laget en case for hva som skal skje når du får signal inn fra sensor 1(S1)-bit 2 6. Då skal den skrive til skjerm og legge til logg at båten er på vei inn på nivå 1. 15

17 5. Utfordringer og løsninger I dette prosjektet har vi støtt på hindringer, noen var ventet og andre uventet. Problemer som vi visste at vi kom til å møte var å kontrollere om båten var på vei inn eller ut, dørene og måling av vannivå i slusen. Problemer som vi ikke så komme var sensorene og kommunikasjon mellom modell og Alterakortet. Disse to problemene gikk egentlig mye hånd i hånd siden det var sensorene som skulle sende inn-data til Alterakortet. 5.1 Utfordringer vi forutså Båt på vei inn eller ut? Problemet vart kjent helt fra begynnelsen da vi satt opp algoritme over prosessen, der oppdaget vi hvor viktig det var å kunne indikere om båten akkurat var kjørt ut av slusen eller om den faktisk var på vei inn. Det var viktig for å vite hva som skulle skje videre i slusen. Det vi måtte gjøre var å finne ut hvordan vi skulle løse dette problemet ved hjelp av sensorene vi hadde valgt. Vi satt opp algoritmen på nytt mer detaljert sånn at når vi begynte å programmere så visste vi hvordan programmet kom til å se ut. Løsningen var å sette inn to sensorer og se hvilken av sensorene som blei aktivert først. Ble den ytterste sensoren aktivert før den innerste sensoren var båten på vei inn, og omvendt når båten var på vei ut. Selvlaget bilde laget for rapporten for å illustrere problemstilling 16

18 Dørene Som nevnt i kapittel 4.3 Dør, så bestemte vi oss ganske tidlig for å droppe fysiske dører siden dette hadde blitt for tidkrevende og dyrt. Det måtte også ha hvert helt tett. Viss vi skulle fått det helt tett måtte vi hatt en motor med konstant spenning på som holdt dørene igjen når vi øker og senker nivået i slusen. Selv om vannivået bare er ca. 20cm høyt på det høyeste måtte vi hatt en ganske kraftig motor for å klare å holde dørene lukket. Det er ikke nok å ha en kraftig motor men man må ha en ganske bra løsning på hvordan dørene skal åpnes. Skal det være en fallem som kommer ned eller skal det være to mindre dører som åpner seg opp? Uansett hvordan dørene hadde åpnet seg så hadde det blitt et problem å få det tett. Løsningen på dette problemet var å kutte ut fysiske dører og erstatt de med LED-lys som indikerte om dørene var åpnet eller lukket. Dette var en tung avgjørelse ettersom vi ville at modellen skulle være så lik som en virkelig sluse som mulig. Dørmekanismen er tross alt en ganske stor del av slusen. Men vi måtte bare innse at dette ble en for dyrt og tidkrevende Måling av vannivå i slusen Måling av vannivået i slusen var noe vi ønsket å ha med ganske enkelt på grunn av at vi ville ha noe inn-data fra modellen. Vi hadde tenkt å bruke de samme typene sensorene som vi brukte for å sjekke om båt var på vei inn eller ut. Grunnen til at vi ikke brukte noen andre nivåmålesystem som DP-celle og blåserør, var fordi det hadde blitt for dyrt. I tillegg hadde det vert så liten verdiforskjell mellom øverste og nederste nivå at det hadde blitt veldig vanskelig å bruke. Derfor hadde vi heller planer om å ha et lukket system med flottør som skulle gå mellom IR-lyset og fototransistoren. Siden vi hadde så mye problemer med sensorene så fikk vi ikke tid til å lage noe målesystem over vannivået i slusen. Dette er en av forbedringene vi kunne ha gjort på prosjektet hvis vi skal fortsette på det Utfordringer vi ikke forutså Sensorene og kommunikasjon til ALTERA Siden vi skulle bruke sensorer vi hadde brukt før så trodde ikke vi at vi skulle få noen problemer. Sist gang vi brukte disse sensorene brukte vi ARDUINO-kort istedenfor Alterakort, og da var spenningssignalet stort nok til at ARDUINO-kortet kunne skille mellom HØY og LAV. Problemet var at Alterakortet krevde at vi behandlet inn-signalet mer før vi sendte det innpå inngangen. Når vi målte spenningssignalet før vi hadde behandlet det, var det på rundt 0,70V noe som ikke er i nærheten høyt nok til å gi HØY på inngang. HØY signalet innpå Alterkortet må være mellom 3-5V og LAV er fra 0-2V. 17

19 Derfor måtte vi sette inn et transistor-ledd (se bilde under) med sensorene koblet til på basesiden som kunne forsterke spenningssignalet opp til signalet som skulle innpå ALTERAkortet. Vi koblet 5V fra Alterakortet inn på kollektor siden, og tok ut spenningssignalet på emitter over en 11KΩ motstand. Da fikk vi ut et høyt nok spenningssignal som Alterakortet kunne indikere. Hvis vi ikke hadde klart og fått et høy nok spenningssignal måtte vi nok ha puttet inni enda et transistor-ledd som hadde forsterket spenningssignalet før vi hadde sendt det innpå inngangen. Dette slapp vi heldigvis siden vi klarte å få et spenningssignal på 3,5V etter transistor-leddet Transistorleddet til sensor Oppkoblingen til transistorleddet tok litt tid. Vi måtte rådføre oss med faglærer Bjarte Pollen om hvordan vi skulle koble opp kretsen og om vi skulle ta ut spenningssignalet ut på kollektor eller emitter. Etter å ha rådført oss med Bjarte Pollen kom vi fram til en litt annerledes måte å koble opp transistorleddet på enn det vi til slutt endte opp med. Dette transistorleddet bestod av å ha en 2kΩ mostand på kollektor, en 1kΩpå emitter og ta ut-signalet ut på kollektor siden. Grunnen til at vi ikke brukte denne oppkoblingen, Tegning over transistorleddet til sensoren var fordi da vi prøvde å koble det opp så fikk vi ikke noe signal. Det at vi ikke fikk noe signal har antageligvis ikke noe med at transistorleddet var feil, men at oppkoblingen blei gjort feil. En annen grunn kan være at vi i dette tidsrommet ikke var klar over at spenningssignalet som kom ut fra sensor var så lite som det var. Det er mye faktorer som spilte inn her som gjorde at vi tilslutt ente opp med det transistorledd som vi fikk. Det er nok sikkert en av forbedringene som kunne ha blitt gjort og hadde ført til at vi hadde fått et bedre og «reinere» signal innpå ALTERA-kortet, men ettersom at koblingen fungerte og vi fikk et ganske klart inn-signal så bestemte vi oss bare for å beholde denne koblingen. Måten vi kom fram til oppkobling av transistorleddet var at ganske enkelt med små enkle utrekninger, litt prøve litt måling med et multimeter. 18

20 6. 1 Økonomi 6. Økonomi og tidsbruk I dette prosjektet hadde vi et budsjett på 1000k, siden det er det vi får dekt av Høgskulen i Sogn og Fjordane. Budsjett på etter endt prosjekt: Lyssensor(Ir-LED og 269,53,- fototransistorer) Håndsag 129,- Pleksiglass 359,- Fugepistol 49,- Multibond rapid 69,- Kontakt lim 19,- Sum kostnader 894,- Budsjett 1000,- Kapital etter prosjekt 105,47,- Som vi ser har vi klart å holde oss innenfor budsjettrammen vi satte oss før prosjektet. Når det er sagt trodde vi ikke at vi kom opp i 894kr, så det ble et noe dyrere prosjekt en ventet. 19

21 6.2 Tidsbruk I dette delkapittelet skal vi fortelle litt om hvordan tidsbruken har vært, og hvordan vi har delt det opp. I oppgaven stod det at vi hadde en ramme på 40 timer per pers. Da vi planlagte hvor mye tid vi kom til å bruke på forskjellige ting i prosjektet, bereknet vi at vi kom til å bruke 48 timer. Dette var grunnet at vi hadde erfart etter 1.klasseprosjektet at ting tok lengre tid enn ventet. På bildene nedenfor ser vi først antatt tidsbruk, deretter faktisk tidsbruk. Planlagt tidsbruk: Beskriving: Her viser vi antatt timetall hvert gruppemedlem ville få, og hvor mye tid som brukes på forskjellige deler av prosjektet. 20

22 Faktisk tidsbruk: Beskriving: Her viser faktisk tall på timer hvert gruppemedlem ville få, og hvor mye tid som brukes på forskjellige deler av prosjektet. Vi ser på den faktiske timelisten at vi har oversteget antatt timetallet med ca. 20 timer. Dette grunnes problemer med sensorene våre, som forklart i kapittel 5.1. Dette er grunnen til at vi måtte lage en ny «kategori» kun for sensortesting. Tar vi modellbyggingen så har vi gjennomsnittlig brukt like mye tid som vi trodde på forhånd. Det samme gjelder programmering og rapporten. Derimot har vi skrevet litt mindre timer på planlegging, men dette stemmer ikke helt. Dette er fordi vi har brukt litt av tiden på sensorene på planlegg hvordan vi skulle klare å få de til å fungere. En annen ting vi ikke regnet med var nesten en måned uten prosjekt jobbing, fra Dette var grunnet mye matematikkarbeid og annet skolearbeid. Alt i alt syntes vi at vi har følgt timeplanen vår greit, viss vi ser bort i fra sensortesting. 21

23 7. Komponenter IR-fototransistor 3mm t1, BPW85 IR-LED 950nm 5mm (T1¾), AN304 BPW85 er en NPN fototransistor med høy sensitivitet og rask responstid. Fototransistoren slipper gjennom et spenningssignal når den kommer i kontakt med et IR-lys. Sensitiveten blir halvert ved ±25. IR-LED sender ut et infrarødt lys med maksbølgelengde på 950nm. LEDlyset har relativt lav driftsspenning, og gir ut et bra IR-lys som fotodioder og fototransistorer lett kan detektere. Transistor BC 547B Vi brukte transistoren til å forsterke utgangssignalet fra sensorene og til styring av relé. Grunnen til at vi måtte ha med et transistorledd på sensorene var fordi at Alterkortet trengte et høyere spenningssignal enn det sensorene sendte ut. Og siden vi skulle styre pumpen/ventilen v.h.a. JAVA/ALTERA så måtte vi ha inn et transistorledd ettersom vi brukte 5V relé og ALTERA kan bare gi ut et 3,3V spenningssignal. 1-pols 5V relé, **sjekk serienr.** Grunne til at vi måtte ha med relé var fordi vi skulle styre pumpen og ventilen med JAVA/ALTERA. Relé består av en spole og en mekanisk bryter, når spolen får 5V så lager den et magnetfelt som gjør at den mekaniske bryteren slår inn og slutter kretsen til pumpen/ventilen som har 24V driftsspenning. Lysdiode GRØNN/RØD, LED-5-RD-DIF Siden vi ikke hadde noen fysiske dører så brukte vi heller LED-lys som indikator på om døren var åpen eller lukket. Driftsspenningen til LED-diodene var på rundt 2V, derfor måtte vi sett inn en motstand på 20Ω for å forminske ned signalet fra Alterakortet på 3,3V. 22

24 Flatkabel, N RB Pumpe Kilde på bilde: Privat For å sende ut-signal og få inn-signal på ALTERA-kortet så måtte vi ha en flatkabel. Alterkortet har to flatkabelterminaler, en for å motta data og en for å sende data. Pumpen som vi brukte tok vi fra et gammelt prosjekt som stod her på skolen. Pumpen hadde en driftsspenning på 24V DC-spenning. Motoren i pumpen skiftet ikke dreieretning når vi endret polariteten på tilførselskablene. Ventil Ventilen brukte vi til å heve vannivået i slusen og simulere hvordan en sluse blir fylt opp i virkeligheten. Ventilen er en normalt lukket ventil som vi fikk av skolen. 23

25 8.1. Konklusjon 8. Oppsummering Vi kan konkludere med at vi har klart hovedmålet vårt som var å styre en fysisk prosess med brukergrensnitt og kunne lese inndata fra modellen. Budsjettet har blitt holdt innenfor rammen på 1000 kroner, tidsbruket har også vært bra og jevnt. Det at vi startet planlegging tidlig gjorde at vi kunne forutse problemer og feil tidlig. Dermed har vi hatt bedre tid på å finne ut smarte løsninger. Faste møtetider har gjort at alle i gruppen har vært klar over sine arbeidsoppgaver og hverandres. Dette har ført til at man fort kan hjelpe hverandre om det skulle oppstå et problem uten at den som trenger hjelp må forklare hele prosessen. Faste møtetider har også hjulpet til med å skape en oversikt over hva som står igjen av prosjektet og hvor lang tid de forskjellige delene vil ta. Lærer og medelever har vert veldig imøtekommende når gruppen har spurt om hjelp og assistanse. Prosjektet har ført til at vi har fått testet vår teoretiske kunnskaper innenfor de fleste av områdene vi har hatt på dette kurset. Dette har gjort at gruppen har fått et bedre innblikk i utdanningen, hvordan de forskjellige fagene i kurset henger sammen og hvordan de kan brukes til å nå et ferdig produkt Forbedringer Det er ting som kan forbedres på: - Nivåmåling i slusen - Bedre og mer ryddigere JAVA program - Kamera som filmer slusen - Bedre transistorledd som kunne ha gitt oss et bedre inn-signal - Fysiske dører på modellen - Bedre sensorer - Prioritering dersom det kommer en båt på begge sider av slusen. - Finne en løsning på hva som skal skje dersom det kommer er en ny båt på vei inn samtidig som slusen er i bruk av en annen båt. 24

26 Tekst: Kilder Bilder: 1.Wkipedia Elfa fototransistor https://www1.elfa.se/data1/wwwroot/assets/datasheets/zp631042_e.pdf Elfa IR- LED https://www1.elfa.se/data1/wwwroot/assets/datasheets/tsus5400-2_eng_tds.pdf Datablad til ventil: 2. Google Bilder: Alter DE Google Bilder Nettbeans 1. Google Bilder: RS232 til USB. https://encryptedtbn2.gstatic.com/images?q=tbn:and9gctjgmkegpskxnjnnmjayumzml4bg6wnismiewunq DnBck7vrL-H Ventil: Flatkabel: 6. Lysdiode: https://encryptedtbn2.gstatic.com/images?q=tbn:and9gcteprfy1ghdut2vz3lk1ojsoks330i9ei8q9cwbsms QQFenwBOG rele: Transistor: 6e5fb8d27136e95/b/c/bc547.png IR-Led : https://www1.elfa.se/data1/wwwroot/assets/large/631016f.jpg Fototransistor : https://www.distrelec.de/ishop/imagesproduct/stibo/t_631042f.jpg

27 Vedlegg 1.VHL kildekode Quartus blokkskjema Datablad fototransistor(sensor) Datablad ir LED Datablad Relé Datablad Transistorer Datablad Ventil Illustrasjon av en sluse Kildekoden ti Java-programmet ligger på minnepinnen som følger med, den inneholder hele programmet og dokument med loggen til programmet. - Datablad til Pumpe fant vi ikke. 26

28 1.VHL kildekode Modul 1: Styring av Dør og ventil module Dor_ventil_styring(D1open,D1closed,D2open,D2closed,STOP,Ventil1,Ventil2,Dor1G,Dor1R,D or2g,dor2r,v1,v2,); input D1open,D1closed,D2open,D2closed,STOP,Ventil1,Ventil2; output reg Dor1G,Dor1R,Dor2G,Dor2R,V1,V2; (Dor1G Dor1R,Dor2G,Dor2R,STOP,Ventil1,Ventil2) begin if (D1open==1) begin Dor1G=1;Dor1R=0;end if (D1closed==1) begin Dor1G=0;Dor1R=1;end if (D2open==1) begin Dor2G=1;Dor2R=0;end if (D2closed==1) begin Dor2G=0;Dor2R=1;end if (Ventil1==1 STOP==0) begin V1 =1;end if (Ventil1==0 STOP==1) begin V1=0;end if (Ventil2==1 STOP==0) begin V2 =1;end if (Ventil2==0 STOP==1) begin V2=0;end end endmodule 27

29 Modul 2: Bitt-deler for dør og ventil module biter (DATA, empty, o1op,o1cl, d2op, d2cl, stop, v1, v2); input [7:0] DATA; output empty, o1op,o1cl, d2op, d2cl, stop, v1, v2; (DATA) begin empty = DATA[7]; o1op = DATA[6]; o1cl = DATA[5]; d2op = DATA[4]; d2cl = DATA[3]; stop = DATA[2]; v1 = DATA[1]; v2 = DATA[0]; end endmodule 28

30 Modul 3: Mottaker module mottaker (receive, clock, DATA); input receive, clock; output [7:0] DATA; reg [7:0] DATA; integer tid, bittid, bittid2; reg [3:0] state, next; parameter IDLE = 0, START = 1, B0 = 2, B1 = 3, B2 = 4, B3 = 5, B4 = 6, B5 = 7, B6 = 8, B7 = 9, STOP = 10, WAIT = 11; (posedge clock) begin state = next; bittid = / 9600; bittid2 = bittid / 2; case (state) IDLE : begin if (receive == 0) begin next = START; tid=0; end end START: begin tid = tid + 1; if (tid > bittid2) begin next = B0; tid=0; end end B0: begin tid = tid + 1; if (tid > bittid) begin next = B1; tid=0; end end B1: begin tid = tid + 1; if (tid > bittid) begin next = B2; tid=0; end end B2: begin tid = tid + 1; if (tid > bittid) begin next = B3; tid=0; end end B3: begin tid = tid + 1; if (tid > bittid) begin next = B4; tid=0; end end B4: begin tid = tid + 1; if (tid > bittid) begin next = B5; tid=0; end end B5: begin tid = tid + 1; if (tid > bittid) begin next = B6; tid=0; end end B6: begin tid = tid + 1; if (tid > bittid) begin next = B7; tid=0; 29

31 end end B7: begin tid = tid + 1; if (tid > bittid) begin next = STOP; tid=0; end end STOP: begin tid = tid + 1; if (tid > bittid) begin next = WAIT; tid=0; end end WAIT: begin tid = tid + 1; if (tid > bittid) begin next = IDLE; tid=0; end end endcase if (state == B0) DATA[0] = receive; else if (state == B1) DATA[1] = receive; else if (state == B2) DATA[2] = receive; else if (state == B3) DATA[3] = receive; else if (state == B4) DATA[4] = receive; else if (state == B5) DATA[5] = receive; else if (state == B6) DATA[6] = receive; else if (state == B7) DATA[7] = receive; end endmodule Modul 4: Sensor registrering module bitertest1 ( empty, S1,S2, S3,S4,S5,S6,S7,DATA,ready); input empty, S1,S2, S3,S4,S5,S6,S7; output reg [7:0] DATA; output reg ready; (S1&S2&S3&S4&S5&S6&S7) begin DATA[7]=empty; DATA[6]=S1; DATA[5]=S2; DATA[4]=S3; DATA[3]=S4; DATA[2]=empty; DATA[1]=empty; DATA[0]=empty; end 30

32 endmodule Module 5: Endring module endring ( clock, INN, OUT, ready); input clock; input [7:0]INN; output reg [7:0] OUT; output reg ready; (clock) begin if (OUT!=INN) begin else end ready =0; OUT = INN; ready =1; end endmodule 31

33 2. Quartus blokkskjema 32

34 3. Datablad IR -fototransistor(sensor) 33

35 34

36 4. Datablad IR- LED 35

37 36

38 5. Datablad Relé 37

39 38

40 6. Datablad transistorer 39

41 40

42 7. Datablad Ventil 41

43 42

44 43

45 44

46 45

47 Vedlegg 8 Illustrasjon av sluse 46

Transistorkretser Laboratorieeksperimenter realfagseminar Sjøkrigsskolen 15. November 2010

Transistorkretser Laboratorieeksperimenter realfagseminar Sjøkrigsskolen 15. November 2010 Transistorkretser Laboratorieeksperimenter realfagseminar Sjøkrigsskolen 15. November 2010 1. Referanser http://wild-bohemian.com/electronics/flasher.html http://www.creative-science.org.uk/transistor.html

Detaljer

Mars Robotene (5. 7. trinn)

Mars Robotene (5. 7. trinn) Mars Robotene (5. 7. trinn) Lærerveiledning Informasjon om skoleprogrammet Gjennom dette skoleprogrammet skal elevene oppleve og trene seg på et teknologi og design prosjekt, samt få erfaring med datainnsamling.

Detaljer

EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk

EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk Emnekode: ITD006 EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk Dato: 09. Mai 006 Eksamenstid: kl 9:00 til kl :00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) ( ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

Generelt om operativsystemer

Generelt om operativsystemer Generelt om operativsystemer Operativsystemet: Hva og hvorfor Styring av prosessorer (CPU), elektronikk, nettverk og andre ressurser i en datamaskin er komplisert, detaljert og vanskelig. Maskinvare og

Detaljer

RAPPORT LAB 3 TERNING

RAPPORT LAB 3 TERNING TFE4110 Digitalteknikk med kretsteknikk RAPPORT LAB 3 TERNING av June Kieu Van Thi Bui Valerij Fredriksen Labgruppe 201 Lab utført 09.03.2012 Rapport levert: 16.04.2012 FAKULTET FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI,

Detaljer

2 Om statiske variable/konstanter og statiske metoder.

2 Om statiske variable/konstanter og statiske metoder. Litt om datastrukturer i Java Av Stein Gjessing, Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 1 Innledning Dette notatet beskriver noe av det som foregår i primærlageret når et Javaprogram utføres.

Detaljer

VH Service Software. Dette dokumentet forteller deg i korte trekk hvilke funksjoner denne programvaren har, basert på følgende menyvalg:

VH Service Software. Dette dokumentet forteller deg i korte trekk hvilke funksjoner denne programvaren har, basert på følgende menyvalg: VH Service Software Dette dokumentet forteller deg i korte trekk hvilke funksjoner denne programvaren har, basert på følgende menyvalg: File Settings Test Alarm Help Dette er startsiden i denne service

Detaljer

if-tester Funksjoner, løkker og iftester Løkker og Informasjonsteknologi 2 Læreplansmål Gløer Olav Langslet Sandvika VGS

if-tester Funksjoner, løkker og iftester Løkker og Informasjonsteknologi 2 Læreplansmål Gløer Olav Langslet Sandvika VGS Løkker og if-tester Gløer Olav Langslet Sandvika VGS 29.08.2011 Informasjonsteknologi 2 Funksjoner, løkker og iftester Læreplansmål Eleven skal kunne programmere med enkle og indekserte variabler eller

Detaljer

Intelevator. Heis v.2. Prosjektoppgåva i Elektronikk og datamaskiner EL2-203 Høgskulen i Sogn og Fjordane 27.11.2012

Intelevator. Heis v.2. Prosjektoppgåva i Elektronikk og datamaskiner EL2-203 Høgskulen i Sogn og Fjordane 27.11.2012 Intelevator Heis v.2 Prosjektoppgåva i Elektronikk og datamaskiner EL2-203 Høgskulen i Sogn og Fjordane 27.11.2012 Jermund Hopland Namir Al-Rubaie Roy Andre Solvåg-Hellevang Innhold Føreord... 4 Samandrag...

Detaljer

Installasjon IDT 120. Art. nr: 320 454

Installasjon IDT 120. Art. nr: 320 454 Installasjon IDT 120 Art. nr: 320 454 1. Installasjon 1.1 Soner IDT 128 installeres på steder der personer må passere når de forlater et rom eller en sone. IDT 128 sender ut et magnetfelt i en viss størrelse

Detaljer

Fjernstyringsenhet VRT012

Fjernstyringsenhet VRT012 Fjernstyringsenhet VRT012 Brukerveiledning V 0.1 Takk for at du kjøpte produktet vårt! Vi håper denne brukervennlige styreenheten kan hjelpe deg til å realisere dine ideer og gjøre livet enklere for brukeren.

Detaljer

Batteri. Lampe. Strømbryter. Magnetbryter. Motstand. Potensiometer. Fotomotstand. Kondensator. Lysdiode. Transistor NPN. Motor. Mikrofon.

Batteri. Lampe. Strømbryter. Magnetbryter. Motstand. Potensiometer. Fotomotstand. Kondensator. Lysdiode. Transistor NPN. Motor. Mikrofon. Batteri Lampe Strømbryter Magnetbryter Motstand Potensiometer Fotomotstand Kondensator Lysdiode Transistor NPN Motor Mikrofon Høytaler Ampèremeter 1 1. Sett sammen kretsen. Pass på at motorens pluss og

Detaljer

Litt mer om Arduino. Roger Antonsen Sten Solli INF1510 31. januar 2011

Litt mer om Arduino. Roger Antonsen Sten Solli INF1510 31. januar 2011 Litt mer om Arduino Roger Antonsen Sten Solli INF1510 31. januar 2011 ARDUINO Input (Data) Prosessering Output Arduino Man kan bruke de 3 elementene i varierende grad, og også kutte noen helt ut. Det finnes

Detaljer

Bli Kjent med Datamaskinen Introduksjon ComputerCraft PDF

Bli Kjent med Datamaskinen Introduksjon ComputerCraft PDF Bli Kjent med Datamaskinen Introduksjon ComputerCraft PDF Introduksjon Vi begynner med å bygge en enkel datamaskin. Etter å ha brukt litt tid på å bli kjent med hvordan datamaskinen virker, bruker vi den

Detaljer

KYBERNETIKKLABORATORIET. FAG: Dynamiske systemer DATO: 09.13 OPPG.NR.: DS3 MOTOR GENERATOROPPGAVE I

KYBERNETIKKLABORATORIET. FAG: Dynamiske systemer DATO: 09.13 OPPG.NR.: DS3 MOTOR GENERATOROPPGAVE I KYBERNETIKKLABORATORIET FAG: Dynamiske systemer DATO: 09.13 OPPG.NR.: DS3 MOTOR GENERATOROPPGAVE I Et reguleringssystem består av en svitsjstyrt (PWM) motor-generatorenhet og en mikrokontroller (MCU) som

Detaljer

Styringsautomatikk for varmekabler på tak, i nedløp og i takrenner Brukermanual, revisjon 04 (Produsent NOR-IDE AS, http://www.nor-ide.

Styringsautomatikk for varmekabler på tak, i nedløp og i takrenner Brukermanual, revisjon 04 (Produsent NOR-IDE AS, http://www.nor-ide. Styringsautomatikk for varmekabler på tak, i nedløp og i takrenner Brukermanual, revisjon 04 (Produsent NOR-IDE AS, http://www.nor-ide.no) http://micromatic.no Micro Matic Norge AS tlf.:66775750 (www.micromatic.no)

Detaljer

Omgivelseskontroll Dokumentasjon for SR2 IR og bryter styrt 230 VAC bryter

Omgivelseskontroll Dokumentasjon for SR2 IR og bryter styrt 230 VAC bryter Omgivelseskontroll Dokumentasjon for SR2 IR og bryter styrt 230 VAC bryter Brokelandsheia, 4993 Sundebru, Tlf + 47 37119950 Fax + 47 37119951 E-mail: firmapost@picomed.no Foretaksnummer 962 211 631 MVA

Detaljer

Mattespill Nybegynner Python PDF

Mattespill Nybegynner Python PDF Mattespill Nybegynner Python PDF Introduksjon I denne leksjonen vil vi se litt nærmere på hvordan Python jobber med tall, og vi vil lage et enkelt mattespill. Vi vil også se hvordan vi kan gjøre ting tilfeldige.

Detaljer

Forprosjekt. Oppgavens tittel: Motorstyring Dato: 24.01.05. Jon Digernes Institutt/studieretning: Program for elektro og datateknikk

Forprosjekt. Oppgavens tittel: Motorstyring Dato: 24.01.05. Jon Digernes Institutt/studieretning: Program for elektro og datateknikk HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Program for elektro-og datateknikk 7004 TRONDHEIM Forprosjekt Oppgavens tittel: Motorstyring Dato: 24.01.05 Project title: Gruppedeltakere: Sverre Hamre

Detaljer

Patrick Fallang (Dataingeniør) Lab Oppgave: Kjenn Din Egen PC (XP)

Patrick Fallang (Dataingeniør) Lab Oppgave: Kjenn Din Egen PC (XP) Patrick Fallang (Dataingeniør) Lab Oppgave: Kjenn Din Egen PC (XP) 1: Hva slags prosessor har maskinen? Maskinen min har en «Pentium 4 CPU 3.00Ghz»prosessor. 2: Hvor mye minne har den. Maskinen min har

Detaljer

Elektronikk og IT DIGITALTEKNIKK

Elektronikk og IT DIGITALTEKNIKK Elektronikk og IT DIGITALTEKNIKK Oppgave navn: Klokkekrets Lab. oppgave nr.: 2 Dato utført: Protokoll skriver: Klasse: Øvrige gruppedeltagere: Gruppe: Dato godkjent: Skole stempel: Protokollretter: Ved

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken LABORATORIERAPPORT Halvlederdioden AC-beregninger AV Christian Egebakken Sammendrag I dette prosjektet har vi forklart den grunnleggende teorien bak dioden. Vi har undersøkt noen av bruksområdene til vanlige

Detaljer

Vedlikehold: Batteriene bør skiftes hvert tredje år. Skapet må rengjøres en gang i året for å få luftgjennomstrømning til Power delen.

Vedlikehold: Batteriene bør skiftes hvert tredje år. Skapet må rengjøres en gang i året for å få luftgjennomstrømning til Power delen. Brukerveiledning. Avbruddsfri strømforsyning type S3 27,2VDC 8A 240W. Strømforsyning i veggskap med plass til ventilerte bly batterier. Passer installasjoner med behov for avbruddsfri stabilisert strømforsyning.

Detaljer

Bygg et Hus. Steg 1: Prøv selv først. Sjekkliste. Introduksjon. Prøv selv

Bygg et Hus. Steg 1: Prøv selv først. Sjekkliste. Introduksjon. Prøv selv Bygg et Hus Introduksjon I denne leksjonen vil vi se litt på hvordan vi kan få en robot til å bygge et hus for oss. Underveis vil vi lære hvordan vi kan bruke løkker og funksjoner for å gjenta ting som

Detaljer

Elektrolaboratoriet RAPPORT. Oppgave nr. 1. Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av xxxxxxxx. Klasse: 09HBINEA. Faglærer: Tor Arne Folkestad

Elektrolaboratoriet RAPPORT. Oppgave nr. 1. Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av xxxxxxxx. Klasse: 09HBINEA. Faglærer: Tor Arne Folkestad Elektrolaboratoriet RAPPORT Oppgave nr. 1 Spenningsdeling og strømdeling Skrevet av xxxxxxxx Klasse: 09HBINEA Faglærer: Tor Arne Folkestad Oppgaven utført, dato: 5.10.2010 Rapporten innlevert, dato: 01.11.2010

Detaljer

Marine Propulsion Control Systems 9000 Series Processor Feilsøking

Marine Propulsion Control Systems 9000 Series Processor Feilsøking Marine Propulsion Control Systems 9000 Series Processor Feilsøking System Components Sections B1-2 & B3 Processor(er) Kontroll Spak(er) Push-Pull kabler Elektriske kabler og kontakter Spenning De sju spørsmålene

Detaljer

Vedlikehold: Batteriene bør skiftes hvert tredje år. Skapet må rengjøres en gang i året for å få luftgjennomstrømning til Power delen.

Vedlikehold: Batteriene bør skiftes hvert tredje år. Skapet må rengjøres en gang i året for å få luftgjennomstrømning til Power delen. Brukerveiledning. Avbruddsfri strømforsyning type S5 27,2VDC 8,2A. 240W. Strømforsyning i veggskap med plass til ventilerte bly batterier. Passer installasjoner med behov for avbruddsfri stabilisert strømforsyning.

Detaljer

ViaTripMy. Installasjonsmanual

ViaTripMy. Installasjonsmanual ViaTripMy Installasjonsmanual Rev Date Prepared By Approved By ECO No Pages 01 05.03.2009 AM - - 22 Innholdsfortegnelse 1 ViaTripMy programvareinstallasjon... 4 1.1 Installasjon av.net Framework 3.5 SP1...

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve

LABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve LABORATORIERAPPORT RL- og RC-kretser AV Kristian Garberg Skjerve Sammendrag Oppgavens hensikt er å studere pulsrespons for RL- og RC-kretser, samt studere tidskonstanten, τ, i RC- og RL-kretser. Det er

Detaljer

Veileder for opplasting av AKTIV sporlogg til PC

Veileder for opplasting av AKTIV sporlogg til PC Veileder for opplasting av AKTIV sporlogg til PC Det finnes i dag flere forskjellige GPS merker på markedet. Til fritidsbruk, og spesielt i redningstjenesten er det Garmin som benyttes mest. Det finnes

Detaljer

1. NetBeans IDE: Lage en enkel mobilapplikasjon

1. NetBeans IDE: Lage en enkel mobilapplikasjon Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag NetBeans IDE: Lage en enkel mobilapplikasjon Mildrid Ljosland/Lene Hoff 09.09.2008 Lærestoffet er utviklet for faget SO350D J2ME for programmering

Detaljer

Kort brukerveiledning for Smartboard

Kort brukerveiledning for Smartboard Kort brukerveiledning for Smartboard For å slå på (og av) prosjektøren, benytt kontrollpanelet ved siden av Smartboardet: OBS! Dette er ikke en whiteboard, så ordinære tusjer må ikke brukes (kun de som

Detaljer

GSM Mini. Sikom AS og Android:... 2. Oversikt:... 2. Kompatibilitet:... 2. Installasjon:... 2. Kostnader:... 2. Konfigurasjon og bruk:...

GSM Mini. Sikom AS og Android:... 2. Oversikt:... 2. Kompatibilitet:... 2. Installasjon:... 2. Kostnader:... 2. Konfigurasjon og bruk:... Innhold GSM Mini Sikom AS og Android:... 2 Oversikt:... 2 Kompatibilitet:... 2 Installasjon:... 2 Kostnader:... 2 Konfigurasjon og bruk:... 3 Innstillinger:... 3 Oversikt styring:... 4 Oversikt status:...

Detaljer

Hjelp til innsamling av GPS - spor

Hjelp til innsamling av GPS - spor Hjelp til innsamling av GPS - spor Som en del av DISKO prosjektet og PhD arbeidet til Kenneth Gulbrandsøy ved NTNU, utvikles det nå en metode for estimering av tidsforbruk i terreng. Metoden tar hensyn

Detaljer

Kjenn din PC (Windows 8.1)

Kjenn din PC (Windows 8.1) Kjenn din PC (Windows 8.1) Denne delen handler om hva man kan finne ut om datamaskinens hardware fra operativsystemet og tilleggsprogrammer. Alle oppgavene skal dokumenteres på din studieweb med tekst

Detaljer

Installasjon Siden modulen både har bustilkopling og IP-tilkopling er det viktig å tenke gjennom hvordan man bruker den.

Installasjon Siden modulen både har bustilkopling og IP-tilkopling er det viktig å tenke gjennom hvordan man bruker den. SMS-modul Dokument Konsept Kategori Modell Programmeringsmanual HDL-BUS Pro Grensesnitt SB-DLP-SMS/IP Innledning SMS-modulen finnes i to utgaver, en som kun sender og mottar SMS og en som i tillegg kan

Detaljer

for nybegynnere Innføring i grunnleggende elektronikk Av Torgeir Bull

for nybegynnere Innføring i grunnleggende elektronikk Av Torgeir Bull for nybegynnere Innføring i grunnleggende elektronikk Av Torgeir Bull Introduksjon Dette heftet er ment som en introduksjon til Arduino-plattformen og som en innføring i grunnleggende elektronikk. Heftet

Detaljer

EGM-100A SERVOMOTOR. Vær oppmerksom!

EGM-100A SERVOMOTOR. Vær oppmerksom! BLÅ EGM-100A SERVOMOTOR Vær oppmerksom! Spjeldmotoren EGM-100A MÅ ALDRI ÅPNES OPP. Skjønt at det er mulig å justere grensebryterne til EGM-100A på fremsiden, er det ikke tillatt å prøve å reparere justeringsknappen

Detaljer

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Publisert fra 28.04.2011 til 05.05.2011 25 respondenter (25 unike) 1. Alder 1 19-29 79,2 % 19 2 30-39 12,5 % 3 3 30-49 8,3 % 2 4 49-59 0,0 % 0 Total

Detaljer

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett.

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett. Norgestur Introduksjon Bli med på en rundreise i Norge! Vi skal lage et spill hvor du styrer et helikopter rundt omkring et kart over Norge, mens du prøver å raskest mulig finne steder og byer du blir

Detaljer

EIB introduksjon Fra Stork AS

EIB introduksjon Fra Stork AS EIB introduksjon Fra Stork AS Stork AS, Brynsveien 00, N-5 Kolsås Tel: +7 67 7 6 00, Fax: +7 67 7 6 0, E-mail: stork@stork.no, www.stork.no EIB INTRODUKSJON. European Installation Bus EIB er et komplett

Detaljer

PSTN interface. Mod. 1083/67

PSTN interface. Mod. 1083/67 PSTN interface Mod. 1083/67 Telefon interface Ref. 1083-1067 gjør det mulig å koble telefoner eller en hussentral til et 2VOICE system. Med denne enheten kan alle 2 Voice systemets typiske operasjoner

Detaljer

Brukergrensesnittet i LabVIEW

Brukergrensesnittet i LabVIEW Kapittel 2 Brukergrensesnittet i LabVIEW 2.1 Hvordan starte LabVIEW Programmet LabVIEW kan startes på flere måter: Via Start (på PC ens skrivebord) / Programmer / National Instruments /LabVIEW Du kan åpne

Detaljer

Rapport uke 2. Lørdag:

Rapport uke 2. Lørdag: Lørdag: Rapport uke 2 I dag var vi på en stor utdannings messe som de har vert år i mars. Målet med messen er å få unge til å ta en praktisk utdanning. Her i Tyskland må man allerede etter 4 klasse velge

Detaljer

MONTERINGSANVISNING BRUKERVEILEDNING SMART STOP

MONTERINGSANVISNING BRUKERVEILEDNING SMART STOP MONTERINGSANVISNING BRUKERVEILEDNING SMART STOP Waterguard NRL-SmartStopp PRINSIPPSKISSE AV WATERGUARD SMART STOP D Trådløs dørbrytter (Smart Switch) INNGANG BAD/WC Trådløs sensor S Smart Socket 230 V

Detaljer

EFP Integrert Kablet Komfyrvakt (ICSG-1) Installasjons- og bruksanvisning

EFP Integrert Kablet Komfyrvakt (ICSG-1) Installasjons- og bruksanvisning EFP Integrert Kablet Komfyrvakt (ICSG-1) Installasjons- og bruksanvisning Montasje- og bruksanvisning EFP Systemet Integrert Kablet Komfyrvakt ICSG-1 2012 Side 1 av 6 Montasjeanvisning EFP Integrert Komfyrvakt

Detaljer

Montering av EKKO. Bildet under er fra selve programmeringen, og slik det kommer. 1: Monter tre SMD-transistorer; Q1 - Q3

Montering av EKKO. Bildet under er fra selve programmeringen, og slik det kommer. 1: Monter tre SMD-transistorer; Q1 - Q3 Montering av EKKO Bildet under er fra selve programmeringen, og slik det kommer. 1: Monter tre SMD-transistorer; Q1 - Q3 2: Et sted i planleggingen av variabel lysstyrke forsvant et viktig jordpunk for

Detaljer

MONTERING AV FORSTERKERBRAKETT OG FESTEBRAKETT FOR GM 800 & GM1000 PORTÅPNERE TIL GRANDAL GARASJEPORTER

MONTERING AV FORSTERKERBRAKETT OG FESTEBRAKETT FOR GM 800 & GM1000 PORTÅPNERE TIL GRANDAL GARASJEPORTER 1 2 3 4 MONTERING AV FORSTERKERBRAKETT OG FESTEBRAKETT FOR GM 800 & GM1000 PORTÅPNERE TIL GRANDAL GARASJEPORTER 5 Programmering og menyer for GM800 og GM1000 1. Før programmeringen starter må porten åpnes

Detaljer

Hvor og hvordan lagrer du mediafilene dine?

Hvor og hvordan lagrer du mediafilene dine? Beskriv din digitale infrastruktur, med tilhørende arbeidsflyt. Hvor og hvordan lagrer du mediafilene dine? Hva gjør du med back-up? Hva slags online lagringsløsning har du valgt? Hvordan finner du fram

Detaljer

Høgskolen i Østfold Avdeling for informasjonsteknologi. Programmering av PLS-styrt Modellandsby ved hjelp av Phoenix Profinet / PCWorX

Høgskolen i Østfold Avdeling for informasjonsteknologi. Programmering av PLS-styrt Modellandsby ved hjelp av Phoenix Profinet / PCWorX Høgskolen i Østfold Avdeling for informasjonsteknologi Industriell IT ITD30005 Lab 1 (Gruppeoppgave) Programmering av PLS-styrt Modellandsby ved hjelp av Phoenix Profinet / PCWorX Remmen 03.sept 2015 Revidert:

Detaljer

MONTERINGSANVISNING BRUKERVEILEDNING SMART BASIC

MONTERINGSANVISNING BRUKERVEILEDNING SMART BASIC MONTERINGSANVISNING BRUKERVEILEDNING SMART BASIC Waterguard SmartBasic PRINSIPPSKISSE AV WATERGUARD SMART BASIC S Sentralenhet INNGANG BAD/WC Trådløs sensor D Dørbryter 230 V Jordet M Magnetventil BA D

Detaljer

Kom i gang med programmering i Java

Kom i gang med programmering i Java Kom i gang med programmering i Java Dette dokumentet forteller hvordan du skal komme i gang med programmering inkludert nedlasting av den programvare du trenger samt oppsett av disse samt en del innstillinger

Detaljer

Wildgame viltkamera manual

Wildgame viltkamera manual 2010 Wildgame viltkamera manual Trond Bartnes ABC Fritid AS 10.11.2010 Innholdsfortegnelse Kapitel 1 - Hva er med i pakken... 4 Kapitel 2 - Klargjøring og forklaring av kameraet... 5 2.1 - Installere batterier...

Detaljer

Kjørehjelperen Brukerveiledning

Kjørehjelperen Brukerveiledning 2013 Kjørehjelperen Brukerveiledning Høgskolen i Oslo og Akershus Henrik Hermansen og Lars Smeby Gruppe 8 26.05.2013 Forord Dette dokumentet tar for hvordan man bruker Kjørehjelperen. Det tar også for

Detaljer

Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv!

Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv! Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv! Brytere kan enkelt festes til vegger, glass eller møbler takket være trådløs teknologi.

Detaljer

GSM Alarm Controller III

GSM Alarm Controller III GSM Alarm Controller III Innhold Sikom AS og Android:... 2 Oversikt:... 2 Kompatibilitet:... 2 Installasjon:... 2 Kostnader:... 2 Muligheter:... 3 Konfigurasjon og bruk:... 4 Innstillinger:... 4 Oversikt

Detaljer

Brukerhåndbok Fjernkontroll

Brukerhåndbok Fjernkontroll v1-2013 BRUKERHÅNDBOK Brukerhåndbok Fjernkontroll 1. Produktpresentasjon og bruksområde Den trådløse fjernkontrollen for industrielt bruk i HS-serien styrer kodedata og kjørekommandoer ved å bruke hovedkomponenten,

Detaljer

LINDHOLT DATA Bruksanvisning GT I700 Igangsetting og bruk. Per Lindholt 10/04/2012

LINDHOLT DATA Bruksanvisning GT I700 Igangsetting og bruk. Per Lindholt 10/04/2012 LINDHOLT DATA Bruksanvisning GT I700 Igangsetting og bruk Per Lindholt 10/04/2012 Forklaring på detaljer Indikatorlampene: Den venstre lyser rødt når tilkoplet PC Den midtre blinker gult når trådløst LAN

Detaljer

Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp

Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp { En selvstendig plattform som kan brukes til å formidle kurs på nett med dagsaktuell teknologi. Oppgave 5, av Fredrik Johnsen Oppgavestiller

Detaljer

Hvordan oppdatere Java.

Hvordan oppdatere Java. Hvordan oppdatere Java. Trykk på din nettleser under for veiledning til å oppdatere Java: Internet Explorer Mozilla Firefox Google Chrome Safari (Mac) Internet Explorer Skriv inn www.java.com i adressefeltet

Detaljer

EFP Integrert Kablet Komfyr- og Tavlevakt (ICSG-1+IIR) Installasjons- og bruksanvisning

EFP Integrert Kablet Komfyr- og Tavlevakt (ICSG-1+IIR) Installasjons- og bruksanvisning EFP Integrert Kablet Komfyr- og Tavlevakt (ICSG-1+IIR) Installasjons- og bruksanvisning Montasje- og bruksanvisning EFP Systemet Integrert Kablet Komfyr- og Tavlevakt 2012 Side 1 av 7 Montasjeanvisning

Detaljer

Kapittel 3. The fun starts

Kapittel 3. The fun starts Kapittel 3 The fun starts Introduksjon I dette kapittelet vil jeg prøve å gjøre ting på en annen måte. Siden vi nå skal begynne å faktisk lage noe, tenkte jeg at jeg vil gjøre det slik at kapittelet blir

Detaljer

MIK 200 Anvendt signalbehandling, 2012. Lab. 5, brytere, lysdioder og logikk.

MIK 200 Anvendt signalbehandling, 2012. Lab. 5, brytere, lysdioder og logikk. Stavanger, 25. januar 2012 Det teknisknaturvitenskapelige fakultet MIK 200 Anvendt signalbehandling, 2012. Lab. 5, brytere, lysdioder og logikk. Vi skal i denne øvinga se litt på brytere, lysdioder og

Detaljer

notater Gule lapper Mine Et praktisk eksempel med objekter IT2 Læreplansmål Gløer Olav Langslet Sandvika VGS

notater Gule lapper Mine Et praktisk eksempel med objekter IT2 Læreplansmål Gløer Olav Langslet Sandvika VGS Mine notater Gløer Olav Langslet Sandvika VGS Et praktisk eksempel med objekter Vi kjenner alle til korktavlen med gule lapper. Vi henger opp en lapp for at vi selv eller andre skal huske eller bli minnet

Detaljer

ASU-4 alarmsystem. Tekniske data:

ASU-4 alarmsystem. Tekniske data: ASU-4 alarmsystem Tekniske data: Strømtilførsel Strømforbruk Dimensjoner Materiale Vekt IP-klasse Omgivelsestemperatur Monteringsmiljø 230Vac 50/60Hz 15 VA H xb X D = 300 x 230 x 120 mm (inkludert montringsbrakett)

Detaljer

ASU-4. 4.1 Monitor inng.: 0= frakoblet, 1= kontakt, 2= temperatur, 3= kont. + temp. 3.

ASU-4. 4.1 Monitor inng.: 0= frakoblet, 1= kontakt, 2= temperatur, 3= kont. + temp. 3. ASU-4 Kode Beskrivelse Fabrikk Bruker innst. innstillinger ASU-4 1.00 Alarmsentral id.: (21 = ASU-4) 21 21 1.01 Software versjon nummer 2.08 2.08 1.13 Tidsforsinkelse på sirene ved alarm kontakt 10 sekund...

Detaljer

MONTERINGS- OG BRUKSANVISNING FOR GARASJEPORTÅPNER

MONTERINGS- OG BRUKSANVISNING FOR GARASJEPORTÅPNER MONTERINGS- OG BRUKSANVISNING FOR GARASJEPORTÅPNER Vennligst les denne manualen nøye før du installerer Innhold A. Deleliste.. 2 B. Funksjoner.. 3 C. Montering.. 4 D. Fjernkontroll og design.. 7 E. Programmering..

Detaljer

Brukermanual med troubleshooting guide HLS. HDTV digital. Rev. 1236. Manual for HDTV-D Rev. 1236 Page 1 of 12

Brukermanual med troubleshooting guide HLS. HDTV digital. Rev. 1236. Manual for HDTV-D Rev. 1236 Page 1 of 12 Brukermanual med troubleshooting guide HLS HDTV digital Rev. 1236 Manual for HDTV-D Rev. 1236 Page 1 of 12 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 4 2 Systemoversikt... 4 2.1 Overordnet systemoversikt... 4

Detaljer

INSTALLASJONSmanual IB2. Impulsrelé for to individuelt styrte motorer

INSTALLASJONSmanual IB2. Impulsrelé for to individuelt styrte motorer NO 061110 Ref: IB2-im1822041_no.pdf INSTALLASJONSmanual Art.nr. 1822041 IB2 Impulsrelé for to individuelt styrte motorer Med IB2 kan to motorer styres individuelt samtidig som motorene tar imot sentrale

Detaljer

I tillegg til dette er det en fast indikator foran hvert skiftespor (unntatt engelskmenn), slik at det er enkelt å følge sporopplegget.

I tillegg til dette er det en fast indikator foran hvert skiftespor (unntatt engelskmenn), slik at det er enkelt å følge sporopplegget. Kontrollpanel Kontrollpanelet består av en del separate enheter. Disse er i hovedsak selve panelet med vendere, brytere og indikatorer, som styrer /styres av datamodulene. Deretter er det tilkoplinger

Detaljer

TRANSISTORER Transistor forsterker

TRANSISTORER Transistor forsterker Kurs: FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgaver Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORAORIEØVELSE NR 4 Omhandler: RANSISORER ransistor forsterker Revidert utgave, desember 2014 (. Lindem, M.Elvegård, K.Ø. Spildrejorde)

Detaljer

Omgivelseskontroll. Dokumentasjon for 2CIR, 4CIR og PMIR opplærbare IR-mottakere

Omgivelseskontroll. Dokumentasjon for 2CIR, 4CIR og PMIR opplærbare IR-mottakere Omgivelseskontroll Dokumentasjon for 2CIR, 4CIR og PMIR opplærbare IR-mottakere Brokelandsheia, 4993 Sundebru, Tlf +47 37 11 99 50 Fax +47 37 11 99 51 E-mail: firmapost@picomed.no Foretaksnr 962 211 631

Detaljer

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 3 oppgaver. Alle spørsmål på oppgavene skal besvares, og alle spørsmål teller likt til eksamen.

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 3 oppgaver. Alle spørsmål på oppgavene skal besvares, og alle spørsmål teller likt til eksamen. EKSAMEN Emnekode: ITD12011 Emne: Fysikk og kjemi Dato: 30. April 2013 Eksamenstid: kl.: 9:00 til kl.: 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Ikke-kummuniserende kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

CLS. DMX16 16 kanals DMX Lys mikser. Bruksanvisning 2001 V1.0 Laget i Norge av Compact Light System AS www.cls.no- office@cls.no

CLS. DMX16 16 kanals DMX Lys mikser. Bruksanvisning 2001 V1.0 Laget i Norge av Compact Light System AS www.cls.no- office@cls.no CLS DMX16 16 kanals DMX Lys mikser Bruksanvisning 2001 V1.0 Laget i Norge av Compact Light System AS www.cls.no- office@cls.no Innholdsfortegnelse: Side 1: Bruksanvisning omslagsside Side 2: Innholdsfortegnelse

Detaljer

Kremautomat 9 hyller (10)

Kremautomat 9 hyller (10) Norsk Solariumservice, Postboks 223, 5342 STRAUME Gratis grønt nummer 800 34 033 Antall sider: 1 av 5 Kremautomat 9 hyller (10) Side 1 Kunde bruk. Side 1 til 2 Montering, kobling, merker og påfylling Side

Detaljer

TrioVing DK-26 Kodelås med separat kontrollenhet Manual

TrioVing DK-26 Kodelås med separat kontrollenhet Manual TrioVing DK-26 Kodelås med separat kontrollenhet Manual TrioVing DK-26 INNHOLD ORIENTERING/ TEKNISKE DATA... 3 KOBLINGSSKJEMA:... 4 KONTROLLENHET GRUNNSKJEMA... 4 AC-FORSYNING AC LAST, NORMALFUNKSJON...

Detaljer

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for:

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for: Halvledere Lærerveiledning Passer for: Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Halvledere er et skoleprogram hvor elevene får en innføring i halvlederelektronikk. Elevene får bygge en

Detaljer

Enkel veiledning for: GSM key3+

Enkel veiledning for: GSM key3+ Enkel veiledning for: GSM key3+ 1 Innhold Kort beskrivelse på oppstart:... 3 Tilkobling på GSM Key 3+... 4 1. Offline programmering vis SMS.... 6 2. Administrator: (Må legges inn)... 7 3. Enhetsinformasjon:...

Detaljer

Sprettball Erfaren ComputerCraft PDF

Sprettball Erfaren ComputerCraft PDF Sprettball Erfaren ComputerCraft PDF Introduksjon Nå skal vi lære hvordan vi kan koble en skjerm til datamaskinen. Med en ekstra skjerm kan vi bruke datamaskinen til å kommunisere med verden rundt oss.

Detaljer

WO 65 ONLINE WEATHER STATION

WO 65 ONLINE WEATHER STATION WO 65 ONLINE WEATHER STATION Revisjon 1 04.05.2009 Copyright 2009 vindsiden.no Innhold Power supply connector... 3 TC65 / sensor kontakt... 4 Vind sensor... 5 Temperatur sensor... 6 Boks... 7 Solcellepanel...

Detaljer

Brynsalléen 4, 0667 Oslo TEL: 22 66 66 70 Fax: 22 66 66 71 www.tolcon.no tolcon@tolcon.no

Brynsalléen 4, 0667 Oslo TEL: 22 66 66 70 Fax: 22 66 66 71 www.tolcon.no tolcon@tolcon.no Produkt: Amos Type: Gassdetektor - NG Leverandør: Tolcon AS Revidert: 03.12.2014 av Jan-Ove Gustavsen NG GAS Norsk importør: TOLCON AS Brynsalléen 4, 0667 Oslo TEL: 22 66 66 70 Fax: 22 66 66 71 www.tolcon.no

Detaljer

KYBERNETIKKLABORATORIET. FAG: Kybernetikk DATO: 01.13 OPPG. NR.: R134 TEMPERATURREGULERING

KYBERNETIKKLABORATORIET. FAG: Kybernetikk DATO: 01.13 OPPG. NR.: R134 TEMPERATURREGULERING KYBERNETIKKLABORATORIET FAG: Kybernetikk DATO: 01.13 OPPG. NR.: R134 TEMPERATURREGULERING Denne øvelsen inneholder følgende momenter: a) En prosess, styring av luft - temperatur, skal undersøkes, og en

Detaljer

Ved montering for oppkobling til Alarmsentral, kontakt først Safe4 Security Group (kundesenter@safe4.com

Ved montering for oppkobling til Alarmsentral, kontakt først Safe4 Security Group (kundesenter@safe4.com Ved montering for oppkobling til Alarmsentral, kontakt først Safe4 Security Group (kundesenter@safe4.com Tlf 47671669/91578236) for registrering av Serie nr. og enhet (står på undersiden av enheten). Fyll

Detaljer

RS485 Gateway Trådløs

RS485 Gateway Trådløs Trådløs Dokument oversatt fra engelsk -no 2014-04-22 A001 Innhold 1 Produktbeskrivelse... 1 2 Retningslinjer for installasjon... 1 3 Beskrivelse av grensesnitt... 3 3.1 Tilkoblinger... 3 3.2 Oppstart...

Detaljer

FC307 / 308 GSM system med fjernkontroll og kontakter. Bruksanvisning

FC307 / 308 GSM system med fjernkontroll og kontakter. Bruksanvisning 1 FC307 / 308 GSM system med fjernkontroll og kontakter Bruksanvisning Dette er et teknisk produkt. Det er en forutsetning for effektiv bruk at du forstår innholdet i denne bruksanvisningen. Vær vennlig

Detaljer

NRL SmartStopp. Montering- og brukerveiledning

NRL SmartStopp. Montering- og brukerveiledning NRL SmartStopp Montering- og brukerveiledning Pakken inneholder 1. Betjeningspanel / Dørbryter Dette er styring s- enheten for Smart- Stopp systemet, som kommuniserer trådløst med de andre enhetene. Denne

Detaljer

Prosjekt oppgaven var en ide av Valdemar Finanger, en effekttest av batterier.

Prosjekt oppgaven var en ide av Valdemar Finanger, en effekttest av batterier. Sammendrag Denne rapporten er et forprosjekt til hovedprosjekt nr.ee0705 gitt av Høgskolen i Sør-Trøndelag ved Valdemar Finanger. Prosjektets oppgave er å konstruere og videreutvikle en mikrokontrollerstyrt

Detaljer

BESKRIVELSE CCIR/GSM RELE SIKRINGSRADIO CCIR/GSM RELE

BESKRIVELSE CCIR/GSM RELE SIKRINGSRADIO CCIR/GSM RELE BESKRIVELSE CCIR/GSM RELE SIKRINGSRADIO Dato: 08.09.2015 V1.1.0 CCIR/GSM RELE INNHOLD: 1. INNLEDNING...2 2. MONTERING...2 3. AKTIVISER RELE MED CCIR (7-tone)...3 4. GSM...4 5. AKTIVISER RELE MED GSM...4

Detaljer

Varsler om isdannelse i takrenne, nedløp eller på tak

Varsler om isdannelse i takrenne, nedløp eller på tak Varsler om isdannelse i takrenne, nedløp eller på tak GENERELT TR50 varsler om isdannelse og kan styre varmekabel slik at issamling hindres. Energiforbruket med denne vil bli mye lavere enn ved bruk av

Detaljer

PageCom. M-840L smykkesender

PageCom. M-840L smykkesender M-840L smykkesender M-840L Trådløs UHF Smykkesender er laget for å sende forhåndsprogrammerte tekstmeldinger til en eller flere bestemte personsøkere. Smykkesenderen kan henges rundt halsen eller festes

Detaljer

GSM Fixi SMS. Sikom AS og Android:... 2. Oversikt:... 2. Kompatibilitet:... 2. Installasjon:... 2. Kostnader:... 2. Konfigurasjon og bruk:...

GSM Fixi SMS. Sikom AS og Android:... 2. Oversikt:... 2. Kompatibilitet:... 2. Installasjon:... 2. Kostnader:... 2. Konfigurasjon og bruk:... Innhold GSM Fixi SMS Sikom AS og Android:... 2 Oversikt:... 2 Kompatibilitet:... 2 Installasjon:... 2 Kostnader:... 2 Konfigurasjon og bruk:... 3 Innstillinger:... 3 Oversikt over faner:... 3 Styring:...

Detaljer

Antall vedlegg O Tillatte hjelpemidler:

Antall vedlegg O Tillatte hjelpemidler: ~ Emne: Mekatronikk Emnekode. SO504M Faglig ansvarlig Gruppe(r): 3MM pato: 16.12.03 Eksamenstid 0900-1400 Eksamensoppgaven består av Anta]] sider: 5 Antall oppgaver: 4 Antall vedlegg O Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

9. ASP med databasekopling, del II

9. ASP med databasekopling, del II Else Lervik 23.03.2004 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LV192D Web-programmering med ASP 9. Resymé: I forrige leksjon så vi hvordan ASP kunne brukes til å vise

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Presentasjon av smarthus bus system. 011011

Presentasjon av smarthus bus system. 011011 Presentasjon av smarthus bus system. 011011 Smarthus gir deg kontroll Nå kan du bo sikrere og mer komfortabelt med styringssystemet Smarthus. Med enkelhet kan du kontrollere lys, varme, strømforbruk, persienner,

Detaljer

Betjening av kontrollpanel

Betjening av kontrollpanel Sempa Termo Extra 30-96 kw Oppstart Kjelen startes ved å slå på styrestrømsbryteren i front på kjelen. Et rødt lys i bryteren indikerer at spenningen er på. Displayet vil etter få sekunder vise virkelig

Detaljer

Installere JBuilder Foundation i Windows XP

Installere JBuilder Foundation i Windows XP Installere JBuilder Foundation i Windows XP Installasjon av JBuilder Foundation på Windows (dekker her spesifikt fremgangen ved bruk av Microsoft Windows XP Professional, men det vil mest trolig ikke være

Detaljer

Figur 1. Bilde av Amos alarmenhet (til venstre) og sensor (til høyre).

Figur 1. Bilde av Amos alarmenhet (til venstre) og sensor (til høyre). Revidert 22.09.2009 av Merethe Haugland Gassalarm Amos - NG 1. Innledning Amos Modell 550 naturgassalarm med en ekstern sensor, type 9712/NG, varsler gasslekkasje med lys- og lydsignal. Alarm utløses når

Detaljer

BMC HOVED-UR INSTALLASJONS OG DRIFTSVEILEDNING

BMC HOVED-UR INSTALLASJONS OG DRIFTSVEILEDNING BMC HOVED-UR INSTALLASJONS OG DRIFTSVEILEDNING INNHOLD: Kapittel A, montasje og kopling Side 2 Kapittel B, Oppstart/programmering av hovedur/biur Side 3 Kapittel C, Programmering av ringetider/reléer Side

Detaljer