2. tertialrapport 2011

Transkript

1 2. tertialrapport 2011 Rådmannens forslag 7. oktober 2011

2 Drammen kommune 2. tertialrapport TERTIALRAPPORT

3 Drammen kommune 2. tertialrapport TERTIALRAPPORT 2011 Innholdsfortegnelse Del 1 Forslag til revidert årsbudsjett HOVEDTREKK I FORSLAGET TIL 2. TERTIALRAPPORT... 6 Del 2 Drifts- og investeringsbudsjettet STATUS DRIFTSBUDSJETT REVIDERT INVESTERINGSBUDSJETT EIERSTYRING I Del 3 Omtale av andre forhold FJELL OMRÅDEUTVIKLING BYSTRATEGI, FUTUREBUILT OG BUSKERUDBYEN ORGANISASJONSUTVIKLING VEDTAKSRAPPORTERING Vedlegg: 1. Tekniske budsjettjusteringer pr. 2. tertial dokumentasjon 2. Drammen kommunes finansrapport pr. 2. tertial En etat under press analyse av barnevernsarbeidet i Drammen (Rapport fra Oxford Research) 4. Brev fra Drammen kommunale pensjonskasse 5. Drammen Eiendom KF 2. tertialrapport Drammen Drift KF 2. tertialrapport Drammen Kjøkken KF 2. tertialrapport Drammen Parkering KF 2. tertialrapport Drammensbadet KF 2. tertialrapport Vedtaksrapportering økonomiplan

4 Drammen kommune 2. tertialrapport 2011 DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roar Paulsen Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 10/ Dato: Drammen kommune - 2. tertialrapport 2011 INNSTILLING TIL: FORMANNSKAPET/BYSTYRET Administrasjonens innstilling: 1. Drammen kommunes rapport pr. 2. tertial 2011 tas til etterretning. 2. Drammen bykasses driftsbudsjett 2011 korrigeres i samsvar med rådmannens innstilling, jf. vedlegg I til innstillingen. Rådmannen gis dessuten fullmakt til å korrigere budsjettert pensjonspremie og premieavvik når endelige tall for årets reguleringskostnad foreligger. 3. Drammen bykasses investeringsbudsjett 2011 korrigeres i samsvar med rådmannens innstilling, jf. vedlegg II pkt. A til innstillingen. 4. Drammen Eiendom KF's investeringsbudsjett 2011 korrigeres i samsvar med rådmannens innstilling, jf. vedlegg II pkt. B til innstillingen. 5. Ubrukte investeringsmidler til Småhusprosjektet omdisponeres til etablering av flere akuttplasser i Erik Olsensgate. Midlene brukes til kjøp og eventuell oppgradering av erstatningsboliger ved behov. Småhusprosjektet på Muusøya avsluttes, og rådmannen bes vurdere alternativ bruk av arealet innen 1. tertial Osmund Kaldheim rådmann Kristian Thowsen Kommunaldirektør finans og eierskap 3

5 Drammen kommune 2. tertialrapport 2011 Vedlegg I til vedtaket, jfr. pkt. 2 Drammen bykasse forslag til revidert driftsbudsjett pr. 2. tertial

6 Drammen kommune 2. tertialrapport 2011 Vedlegg II til vedtaket, jfr. pkt. 3-4 A. Drammen bykasse revidert investeringsbudsjett 2011 Prog. Prosjekt Prosjektnavn (mill. kr) Regnskap pr Budsjett 2011 pr Forslag endringer Justert budsjett 2011 (pr ) Trafikksanering Sundhauggt./Smithestrømsveien 0,402 4,367-2,200 2, Elvebredden/Sigurd Kristiansens promenade 0,000 3,000-2,500 0, E-handel 0,587 0,800 1,300 2, Oppgradering inventar og utstyr i Engene 1 0,431 0,000 0,500 0, Oppgradering Storstua 0,000 1,667-1,500 0, Ombygging Gamle rådhuset 0,031 0,000 1,000 1, Ny Kunstgressbane Gulskogen - oppgradering 0,000 3,000 3, Erverv av eiendommer ved Pølsesvingen - 0,000 0,500 0,500 Ny spleiselag med Statens Vegvesen By- og boligutvikling i sentrum 0,051 1,000 1, Ny Universell utforming Aronsløkka skole - utstyr 0,000 0,200 0, Ny Boligtjenesten - inventar og utstyr 0,000 0,500 0, Etablering Rusakutt - inventar og utstyr 1,072 0,300 0,800 1, Kemneren - nytt infordringssystem 0,000 0,000 1,145 1, Overføring fra driftsbudsjettet 0,000-3,745-1, Overføring fra driftsbudsjettet (mva-komp.) 0,000-7,800 0,000-7, Bruk av ubundet investeringsfond 0,000-2,100 0,000-2, Bruk av eksterne lån 0, ,900 0, ,900 SUM 0,0 Justert låneramme Drammen bykasse i ,9 mill. kr B. Drammen Eiendom KF revidert investeringsbudsjett 2011 Prog. Prosjekt Prosjektnavn (mill. kr) Regnskap pr Budsjett pr Foreslåtte endringer Forslag revidert budsjett Ny Nytt lysanlegg Marienlyst stadion (Gamle gress) 0,000 15,000 15, Universell utforming av skolebygg (Aronsløkka) 10,000-0,200 9, Småhusprosjektet, Muusøya 1,013 19,000-17,987 1, Ny Erstatningsboliger Erik Olsensgt. 7 0,000 17,987 17, Ny Bofellesskap mindreårige flyktninger 0,000 15,000 15,000 Husbanktilskudd bofellesskap (40%) 0,000-6,500-6,500 Bruk av eksterne lån -271,400-23, ,700 SUM 0,000 Justert låneramme for Drammen Eiendom KF 2011: 294,7 mill. kr 5

7 Drammen kommune 2. tertialrapport 2011 Del 1 Forslag til revidert årsbudsjett 2011 Leserveiledning: Del 1 gir en samlet framstilling av rådmannens forslag til 2. tertialrapport Alle endringer fremgår av tekst og tabeller i del 1. Del 2 gir en nærmere omtale av programområdene og de sentrale budsjettforutsetningene. Del 3 omtaler utvalgte tema, med fokus på bl.a. Fjell 2020 og organisasjonsutvikling. Som vedlegg følger bl.a. styrebehandlede tertialrapporter fra de kommunale foretakene. 1.1 Hovedtrekk i forslaget til 2. tertialrapport Generelt Det nylig framlagte forslag til statsbudsjett stiller krav om betydelig omstilling og effektivisering i Det vil fortsatt være behov for stram styring. Rådmannen vil signalisere til virksomhetene at det er behov for større kostnadsbevissthet allerede fra begynnelsen av tredje tertial 2011 for å få full effekt av nødvendige tilpasningstiltak i Virksomheter med påløpt merforbruk får tilført midler for 2011, men også disse må påregne tilpasninger i Prognosen for skatteinngangen i Drammen er bedre enn anslått i budsjettet for 2011, og Regjeringen øker årets nasjonale skatteanslag i forslaget til statsbudsjett for På usikkert grunnlag oppjusteres skatteanslaget for Drammen med 10,6 mill. kr, tilsvarende ett prosentpoeng over landsgjennomsnitt. Økonomiske hovedtall Programområdene er styrket med til sammen 45,1 mill. kr til dekning av økt utgiftsbehov, samtidig er det foreslått reduksjoner på 9,1 mill. kr. Dette er en netto styrking av programområdene på 36,0 mill. kr. Styrkingen finansieres av økte skatter, bruk av utbytte og andre finansposter. For å oppnå budsjettbalanse i driftsbudsjettet, og fordi flere av utgiftsøkningene er engangskostnader, er det foreslått bruk av disposisjonsfondet med 11,6 mill. kr. Total investeringsramme i 2011 er foreslått økt med 29,9 mill. kr til totalt 888 mill. kr. Den økte investeringsramme finansieres gjennom statstilskudd og bruk av lån. Tilpasningstiltak: Virksomhetene har i 2010 og 2011 foretatt tilpasninger i sine budsjettrammer med til sammen 95 mill. kr. Det har vært krevende, men virksomhetene har hatt fokus på å levere resultater i henhold til de oppdragene de har fått. Gjennomføringen er i rute. Årsaken til at det er enkelte virksomheter ikke er i budsjettbalanse er hovedsakelig eksterne forhold som demografi og brukervekst. Det har også vært en utfordring med effekten av 6

8 Drammen kommune 2. tertialrapport 2011 tidsavgrensede statlige satsinger som skaper en forventning om fortsatt satsing til tross for at statlig finansiering opphører. Boligløftet Siden bystyrets vedtak i juni har Drammen Eiendom innkjøpt 20 boliger, fordelt på mindre leiligheter, familieleiligheter og omsorgsleiligheter. Til sammen er benyttet om lag 30 av de 60 mill. kr bystyret bevilget. Drammen kommune mottar tilskudd fra Husbanken på 20 pst. av kjøpesummen for disse boligene. Innenfor prosjektet Fra leie til eie er det pr. september foretatt en kartlegging av cirka 50 leietakere hvorav 27 får veiledning med tanke på overgang til å eie egen bolig. 8 leietakere har allerede fått innvilget startlån. Hittil i 2011 er det innvilget startlån for i alt 46,5 mill. kr. Av disse er det utbetalt 30,2 mill. kr mot 24, 8 mill. kr i hele Det foreslås avsatt 15 mill. kr til kjøp og oppgradering av boliger for enslige mindreårige flyktninger. Dette tilbudet vil være selvfinansierende. Programområdene Programområde 01 Barnehage Alle barn får tilbud om plass i barnehage pr. september, og rådmannen legger opp til at det vil være plass til flere utover barn høsten Ved utgangen av august hadde 58 flere barn enn forutsatt fått plass i barnehagene i Drammen. Det har vært en jevn økning i antall barn som trenger barnehageplass og alle barna har fått plass. Flere barn gir økte utgifter for kommunen. Programområde 02 Oppvekst Konsulentfirmaet Oxford Research har nå fullført sin gjennomgang av barnevernstjenesten i Drammen. Rapporten fra gjennomgangen konkluderer med at Drammen er sterkt eksponert for veksten i behovet for barnevernstjenester. Det slås også fast at tjenesten har et forbedringspotensial i forhold til både organisering og eget faglig arbeid med tanke på å oppnå mer effektiv drift og reduksjon av kostnadsnivået. Programområdet ligger an til å få et merforbruk på 14 mill. kr ved utgangen av året. Rådmannen fremmer derfor å styrke programområdet med 14 mill. kr. Drammen kommune har tapt en erstatningssak for manglende oppfølging av barnevernet, og dette har medført en ekstra utgift på 5,2 mill. kr. Kostnaden er ført på programområde 07, Ledelse, organisasjon og styring. Programområde 04 Byutvikling Det registreres at gebyrutviklingen i byggesaksavdelingen er positiv og dette tyder på aktivitetsvekst i byggebransjen. Programområde 05 Helse Staten har innført en ny faktureringspraksis for pasientskadeerstatning, noe som innebærer en merutgift for Drammen kommune på anslagsvis 1,5 mill. kr. Programområdet ligger likevel an til å få et mindreforbruk på 1,5 mill. kr ved utgangen av året, og rådmannen foreslår at rammen for 2011 reduseres tilsvarende. 7

9 Drammen kommune 2. tertialrapport 2011 Programområde 06 Kultur Modellen for drift av Drammensbiblioteket har vært evaluert av Agderforskning. På bakgrunn av rapporten vil eierne drøfte ulike konsekvenser, herunder ledelsesmodell. Det har også vært foretatt en organisasjonsgjennomgang i virksomhet Kultur. Gjennom ulike tiltak vil man søke å omdisponere ressurser til de mest prioriterte områdene. Kulturskolen fortsetter sin positive utvikling med flere nye tilbud og 47 flere elever. Programområde 09 Pleie og omsorg Det er en aktivitetsvekst i programområdet, både innenfor omsorgstiltakene, hjemmehjelp og hjemmesykepleie. Det er varslet et merforbruk på 13 mill. kr, og rådmannen foreslår å styrke programområdet tilsvarende. Opprettelse av botilbud i Austadgata for personer med demens er i rute. Innflytting vil skje primo oktober. Kafeteriaprosjektet Min Kafe, som finansieres av eldremilliarden åpnes 10. oktober. Programområde 10 Politisk styring Etter kommunestyrevalget vil det bli flere folkevalgte på heltid i Drammen kommune. Dette vil medføre en kostnadsøkning på kr i Rådmannen foreslår at programområdet kompenseres for dette. Programområde 11 Samferdsel og fellesarealer Programområdet ligger an til et merforbruk på 4,1 mill. kr ved utgangen av året, noe som i hovedsak skyldes økte kostnader til vinterdrift forrige vinter. Rådmannen foreslår at programområdet styrkes tilsvarende. Programområde 12 Grunnskoleopplæring Programområdet styrer mot balanse ved utgangen av året. Drammensskolen kan stadig vise til bedre resultater. Årets avgangselever oppnådde i snitt grunnskolepoeng over landsgjennomsnittet. Programområde 13 Sosiale tjenester Det er i budsjett for 2011 bevilget midler til bygging av småhus for 6 rusavhengige med fysiske og/eller psykiske tilleggslidelser på Muusøya. Det er etter anbudsrunder ikke kommet inn tilbud på investeringsprosjektet. Personene som var tiltenkt bolig på Muusøya har fått alternativt botilbud. Rådmannen foreslår derfor at Småhusprosjektet avsluttes, og vurderer alternativ bruk av arealet inn mot 1. tertialrapport Budsjettmidlene til Småhusprosjektet omdisponeres til etablering av flere akuttplasser i Erik Olsens gate. Investeringer Det er et hett byggemarked i regionen og begrenset kapasitet i byggebransjen skaper utfordringer for Drammen kommune. Småhusprosjektet på Muusøya har ikke latt seg realisere fordi det ikke har innkommet anbud. 8

10 Drammen kommune 2. tertialrapport 2011 I forbindelse med byggingen av 16 omsorgsboliger i Schwartz gate innebærer innkomne anbud en betydelig kostnadsøkning. Rådmannen foreslår en løsning med samme antall boenheter, men noe redusert tilleggsareal. Det er en tilsvarende situasjon knyttet til ombygging/oppgradering av Blentenborg. Entreprenør er valgt og kontrakt vil først bli inngått når det er funnet løsninger som kan gjennomføres innenfor vedtatt budsjettramme. Det forutsettes at antall plasser opprettholdes. Det er god kostnadskontroll på gjennomførte og pågående investeringsprosjekter. Det er imidlertid grunn til å påpeke at det stramme markedet i byggebransjen representerer en usikkerhet for prosjekter som lyses ut på anbud i løpet av høsten/vinteren. Dette gjelder bl.a. større prosjekter som utvidelse av Svensedammen skole, nybygg ved Frydenhaug skole og ny flerbrukshall ved Galterud skole. Fjell 2020 Det forberedes arkitektkonkurranse både for uteområdene og en for bygging av flerbrukshall/ aktivitetshus og utbygging ved Fjell skole. Det legges opp til at dette skjer ved at to firmaer velges til å utarbeide parallelloppdrag. I tillegg forberedes bygging av flerbrukshall ved Galterud skole. Personalutvikling Det har vært en liten nedgang i antall årsverk så langt i ansatte med uønsket deltid har fått høyere stillingsbrøk. Sykefraværet i 2. kvartal 2011 var 9,1 pst., mot 7,9 pst. i samme periode i Forslag til justert driftsbudsjett 2011 I tabellen på neste side er de foreslåtte justeringer i Drammen bykasses driftsbudsjett pr. 2. tertial 2011 spesifisert. Tabellen på side 11 viser forslag til revidert driftsdriftsbudsjett etter behandlingen av 2. tertialrapport. For ytterlig omtale vises til delene 2.1 Revidert driftsbudsjett 2011 og 2.2 Revidert investeringsbudsjett. 9

11 Drammen kommune 2. tertialrapport 2011 Forslag til justeringer i bykassens driftsbudsjett pr. 2. tertial 2011 Mill. kroner Tiltak Drift Merknader Økt utgift Red. utg Redusert innt Økt inntekt P01 Barnehager 5,400 2,000 Nto. rammestyrking på 3,4 mill. kr Aktivitetsvekst 3,500 Flere nye barn enn budsjettert vekst på 5,5 mill. kr Forskriftsendring 1,900 Kunnskapsdepratementet har gjort endring i forskrift for beregning av tilskudd til ikke-kommunale barnehager Netto effekt barn fra andre kommuner 2,000 P02 Oppvekst 14,000 - Nto. rammestyrking på 14,0 mill. kr Årsprognose styrking 14, Byutvikling - 2,000 Nro. rammereduksjon 2,0 mill. kr Årsprognose rammereduksjon 2,000 P05 Helse - 1,500 Nto. rammereduksjon på 1,5 mill. kr Årsprognose rammereduksjon 1,500 P07 Ledelse, org. 5,200 2,300 Nto. rammetsyrking 2,9 mill. kr Årsprognose rammereduksjon 1,000 Erstatningssak barnevern 5,200 Kommunen er dømt til å betale 5,2 mill. kr i erstatning til tidl. barnevernsklienter Overføring til investeringsbudsjettet 1,300 Overføring til styrking av prosjekt E-handel (1,2 mill. kr) P09 Pleie og omsorg 13,000 - Nto. rammestyrking på 13,0 mill. kr Årsprognose styrking 13,000 P10 Politisk styring 0,450 - Nto. rammestyrking 0,4 mill. kr Ny politisk styringsstruktur 0,450 Ny politisk styringsstruktur fra P11 Samferdsel 4,100 - Nto. rammestyrking 4,1 mill. kr Rammestyrking 4,100 P13 Sosiale tjenester 2,900 1,300 Nto. rammestyrking 1,6 mill. kr Innteksbortfall Introduksjonssenteret 2,900 Grunnskoleopplæring for voksne - Det frigjøres driftsmidler til finansierng av inventar/utstyr til Rusakutt og Overføring til investeringsbudsjttet 1,300 Boligtjenesten P15 Fellesutgifter - - Netto utgiftsøkning P16 Sentrale innt. 8,200 13,200 Netto inntektsøkning 14,1 mill. kr Økt skatteanslag 10,600 Oppdatert skatteanslag, basert på nedgang på 3,7% i fht. regnskap 2010 Økt rammetilskudd - skjønn 2,600 Resttildeling skjønnsmidler 2011 fra Fylkesmannen Redusert rammetilskudd - inntektsutjevning 1,200 Oppjustert nasjonalt skatteanslag basert på -4,7% i fht gir mindre gunstig inntektsutjevning Momskomp. Investeringer - reduksjon 3,000 Redusert momskompensasjon fra Drammen Eiendom KF's investeringsregnskap Kompensasjonstilskudd - reduksjon 4,000 Reduserte kompensasjonstilskudd pga. lavere Husbankrente enn forutsatt P17 Overf. bedrifter - 25,000 Nto. inntektsøkning 25,0 mill. kr Økt utbytte Energielskapet Buskerud AS 25,000 Fastsatt utbytte for 2010 på 65 mill. kr (budsjettert 40 mill. kr) P18 Finansielle poster - 3,000 Nto. inntektsøkning 3,0 mill. kr Reduksjon renteutgifter 1,000 Senere opptak av nye lån enn forutsatt Økte renteinntekter 2,000 Bedret likviditet gir høyere renteinntekter enn budsjettert P20 Diverse 0,000 1,145 Nto. Rammereduksjon 1,1 mill. kr Kemneren - overføring til investeringsbudsj. 1,145 Nytt innfordringssystem hos Kemneren (1,145 mill. kr) P19 Årsoppj.disp. 9,745 11,550 Netto bruk av fond på 2,3 mill. kr Anslag gj.snittrente 3 års statsobligasjoner i 2011 på 2,3% (budsjettert 3,0%) gir Redusert bruk av vann- og avløpsfond 6,000 lavere selvkostgrunnlag, og dermed lavere bruk av VA-fond Bruk av disposisjonsfond 11,550 Overføring til investeringsbudsjettet 3,745 Midler frigjort i programområdene til finansiering av investeringer Sum endringer 62,995 62,995 Manglende finansiering (+)/til gode (-) 0,000 10

12 Drammen kommune 2. tertialrapport 2011 Drammen bykasse forslag til revidert driftsbudsjett

13 Drammen kommune 2. tertialrapport 2011 Del 2 Drifts- og investeringsbudsjettet Status driftsbudsjett Økonomisk status pr. 2. tertial 2011 Hovedpunkter fra økonomianalysen Til tross for oppjusteringen av skatteanslaget ved behandlingen av 1. tertialrapport ligger skatteinngangen i årets ni første måneder høyere enn budsjettert, og også høyere enn den nasjonale skatteveksten i samme periode. Det ligger således an til en merinntekt i forhold til budsjett. Rådmannen foreslår at kommunens skatteanslag oppjusteres med 10,6 mill. kr. Økt skatteinngang motsvares delvis av redusert rammetilskudd (inntektsutjevning) på 1,2 mill. kr. For programområdene er det pr. august et samlet merforbruk på 10,4 mill kr, tilsvarende 100,6 pst. i forhold til periodisert budsjett. Det er budsjettmessige utfordringer innenfor flere av programområdene, spesielt gjelder dette 01 Barnehager, 02 Oppvekst, 09 Pleie og omsorg, 11 Samferdsel og fellesarealer og 13 Sosiale tjenester. Årsprognosene angir et samlet merforbruk for programområdene på 39,3 mill. kr i Lønnsutgiftene sett i sammenheng med refusjon sykelønn og fødselspenger viser pr. august et positivt avvik på 7,4 mill. kr. Med unntak av P09 Pleie og omsorg synes lønnsutgiftene å være under god kontroll. Andre sentrale poster som momsrefusjon fra investeringer og kompensasjonstilskudd ligger an til mindreinntekter i størrelse 7,0 mill. kr. Lavere momskompensasjon skyldes forsinkelser for flere planlagte investeringer i regi av Drammen Eiendom KF. Størrelsen på bruk av VA-fond (endelige selvkostberegninger) avhenger av gjennomsnittsrenten på 3-års statsobligasjoner. Budsjettforutsetningen er 3 pst. - sannsynlig gjennomsnittrente blir 2,3 pst.. Dette gir isolert sett en forverring for bykassen på i størrelse 6 mill. kr i Årsprognosen for bykassen totalt viser et merforbruk på 11,6 mill. kr. Det er da tatt hensyn til at årets utbytte fra Energiselskapet Buskerud AS på 65 mill. kr er 25 mill. kr høyere enn budsjettert. Ubalansen foreslås finansiert ved tilsvarende bruk av disposisjonsfond. 12

14 Drammen kommune 2. tertialrapport 2011 Lønn og sykelønnsrefusjon pr. august 2011 Lønn og sykelønnsrefusjoner sett i sammenheng viser pr. utgangen av august et positivt akkumulert avvik på til sammen 7,4 mill. kr, fordelt på følgende måte: Lønn: negativt avvik på 7,8 mill. kr Sykepenger: positivt avvik på 7,6 mill. kr Fødselspenger positivt avvik på 7,6 mill. kr Som det fremgår av figuren ovenfor viser akkumulert mindreutgift en avtagende tendens siden juni, hvor det positive avviket var på 15,0 mill. kr. Lønn og sykelønnsrefusjon 2011 Utvikling lønn og lønnsrefusjoner 2011 mill. kr Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des R lønn B lønn B ref 8,0 7,6 7,9 7,6 7,6 7,4 9,3 6,9 6,9 6,8 6,8 7,0 R ref. 10,2 10,0 11,2 8,9 10,3 7,5 11,9 7,5 0,0 0,0 0,0 0,0 Akk. Netto avvik 9,5 4,5 6,8 9,4 5,9 15,0 11,6 7,4 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 TOTALER: B 2011: 2032,8 B ref : 89,9 HITTIL: B 2011:1264,1 R 2011:1271,9 B ref: 62,3 R ref: 77,5 Netto avvik lønn og lønnsrefusjoner pr. programområde pr. august 2011 P Programområde (tall i 1000 kr) Avvik lønn Avvik lønnsre f. Netto avvik lønn og refusjoner 01 Barnehage 6 170,4 605, ,4 02 Oppvekst , ,3-457,7 03 Samfunnssikkerhet 0,0 0,0 0,0 04 Byutvikling 749,0 426, ,9 05 Helse ,4 572,1-880,3 06 Kultur 1 545,2 673, ,8 07 Ledelse, organisering og styring 450, , ,5 09 Pleie og omsorg , , ,1 10 Politisk styring 464,2 0,0 464,2 11 Samferdsel og fellesarealer 673,9 308,0 981,9 12 Grunnskoleopplæring 1 939, , ,5 13 Sosiale tjenester , ,8-619,4 14 Vann og avløp 553,7 111,3 665,0 15 Fellesutgifter/ufordelt 0,4 0,0 0,4 20 Ufordelte poster 1 540,2 811, ,1 Netto , , ,3 13

15 Drammen kommune 2. tertialrapport 2011 Drammen bykasse hovedoversikt pr. august

16 Drammen kommune 2. tertialrapport Programområdene - status og tiltak Programområde 01 Barnehage Økonomisk status Programområdet viser pr. august et mindreforbruk i forhold til periodisert budsjett på 4,8 mill. kr. De kommunale barnehagene har bevisst holdt igjen midler til blant annet anskaffelse av utstyr for å sikre at de holder rammene for er første året med ny finansieringsordning og man har ingen tidligere års erfaring å bygge på. Driften av de kommunale barnehagene forventes å holde seg innenfor tildelt budsjett ved årets utgang. Prognosen for programområdet totalt sett viser et merforbruk på ca 3,4 mill. kr som er begrunnet i følgende forhold: - Endring i forskrift Kunnskapsdepartementet har foretatt en endring i Forskrift om likeverdig behandling av tildeling av offentlige tilskudd til kommunale og ikkekommunale barnehager. Endringen medfører at påslaget på 4 pst. for administrative kostnader ved utregning av tilskuddssatsene til private barnehager skal beregnes av driftskostnader før fratrekk for foreldrebetalingen. Endelige beregninger viser at dette har gitt Drammen kommune en merkostnad på 1,9 mill. kr for Økt antall barn For 2011 var det budsjettert med en økning på 50 heltidsplasser fordelt på 2/3 barn under 3 år og 1/3 barn over 3 år. Satsen for barn under 3 år er beregnet til ca kr mens den for barn over 3 år er beregnet til ca kr. Kostnaden til dette var budsjettert til 5,5 mill. kr. I perioden januar juli ble det en økning på 58 heltidsplasser hvor tilnærmet alle plassene var barn under 3 år noe som samlet ga en kostnad på 8 mill. kr. Det tilsvarte et merforbruk på nær 3 mill kr. Pr. september er det noe ledig kapasitet i barnehagene, det forventes at disse plassene blir fylt opp i løpet av høsten. Dette medfører en kostnad på 1 mill kr, og dermed vil det totale merforbruket bli 3,5 mill kr, i forhold til vedtatt budsjett. - Refusjon av kostnader knyttet til barn bosatt fra andre kommuner Kommuner som har private barnehager med barn som er bosatt i annen kommune, har rett til refusjon for kostnader til ordinær drift som ikke dekkes av foreldrebetalingen og andre offentlige tilskudd fra kommunen der barnet er bosatt, jfr. Forskrift om likeverdig behandling av tildeling av offentlige tilskudd til kommunale og ikke-kommunale barnehager. For første halvår er det 118 barn i barnehagene i Drammen kommune som har bostedsadresse i andre kommuner og foreløpige beregninger viser at Drammen kommune skal ha ca 15 millioner kr i refusjon fra bostedskommunene. Det er mottatt refusjonskrav 15

17 Drammen kommune 2. tertialrapport 2011 fra enkelte andre kommuner og prognosen indikerer at Drammen kommune kan få en netto merinntekt på ca 2 mill. kr ved årets slutt. Status tilpasningskrav Programområdet fikk et tilpasningskrav for 2011 på 4,5 mill. kr. Dette skal innfris ved hjelp av å spare inn lønnskostnader og prognosen viser at programområdet ligger an til å klare tilpasningskravet ved utgangen av året. Rådmannen foreslår at programområdet styrkes med 3,4 mill. kr til dekning av merkostnader til økt antall barn og endring i forskrift. Programområde 02 Oppvekst Økonomisk status og tiltak Av et periodebudsjett på 101,7 mill. kr er det benyttet 114,9 mill. kr pr. august. Programområdet viser et merforbruk på 13,2 mill. kr. Rådmannen informerte den 15. mars formannskapet om et forventet avvik på 15,5 mill. kr i forhold til vedtatt budsjett Beløpet ble ytterligere justert til 16 mill. kr i 1.tertial. Det har i hele perioden vært jobbet aktivt for å redusere det varslede merforbruket. Målet er å redusere merforbruket med 2 mill. kr i forhold til status pr. 1. tertial. Rådmannen foreslår å styrke programområdet med 14 mill. kr. P02 Oppvekst utviklingen i netto driftsutgifter Prog.2011 Budsjett 162,1 164,6 169,2 162,6 Regnskap 164,9 162,8 172,9 176,6 Avvik -2,8 1,8-3,7-14,0 Barnevernet har hatt følgende utvikling i perioden : Innen barnevern prognostiseres merforbruket til 9,4 mill. kr ved årets slutt. Dette er 1,6 mill. kr lavere enn prognosen fra 1.tertial. Dette skyldes at noen plasseringer er foretatt senere enn forutsatt, noe som bidrar til lavere kostnader. Barnevern, nøkkeltall Prog.2011 Budsjett (i mill kr) 65,1 75,2 85,7 83,3 Regnskap (i mill kr) 70,6 77,8 90,6 92,3 Avvik (i mill kr) -5,5-2,6-4,9-9,0 Barn i tiltak Nye meldinger Habilitering Innen habilitering prognostiseres merforbruket til 5,0 mill. kr ved årets slutt. Dette er 0,6 mill. kr lavere enn prognosen fra 1.tertial. Pr. 1.tertial ble det prognostisert 15 nye brukere i Pr. 2. tertial er det imidlertid fattet vedtak for 24 nye brukere, men det er iverksatt innsparingstiltak som reduserer prognostisert merforbruk for inneværende år, med 0,6 mill. kr. 16

18 Drammen kommune 2. tertialrapport 2011 Habilitering, nøkkeltall Prog.2011 Budsjett ( i mill kr) 36,4 38,3 39,3 37,5 Regnskap ( i mill kr) 35,1 39,2 43,8 42,5 Avvik ( i mill kr) 1,3-0,9-4,5-5,0 Brukere Gjennomgang av barnevernet Som varslet i 1.tertial, har konsulentfirmaet Oxford Research nå avsluttet sitt arbeid med å vurdere effektivitet, arbeidsflyt, årsaker til økt behov og forslag til forebyggende tiltak innen barnevernet. De har jobbet etter følgende mandat: 1. Analyse av årsaker til økt behov for tiltak fra barneverntjenesten i Drammen. Hvor store behov skal kommunen ha ut fra dens demografi og levekårssituasjon? 2. Analyse av nåværende barnevernsarbeid i et komparativt perspektiv. Gjør man det "bedre" eller "dårligere" enn kommuner som ligner Drammen? 3. Forebyggende fokus: Velger man de rette tiltakene? 4. Effektivisering av drift: Hvordan jobbe "smartere" innenfor trange rammer. Gjennomgangen har også hatt fokus på barnevernet i samspill med andre instanser, samt et sideblikk til nåværende og fremtidig levekårssituasjon i Drammen kommune. Rapporten gir forslag til måter å møte utfordringene på, uten at barnevernet blir tilsvarende overbelastet. Rapporten konkluderer med at barneverntjenesten i Drammen har et forbedringspotensial i forhold til eget faglige arbeid og organisering. Det må fokuseres bedre på forebyggende tiltak og bedre implementering av eksisterende program. Skal barnevernet i Drammen lykkes i å arbeide for å redusere presset på avdelingen, og utligne effekten av den forventede veksten i antall barn, må det satses bredt og forebyggende innenfor barnehage, skole, helsestasjoner og helsetjeneste. Barneverntjenesten er i ferd med å iverksette interne og eksterne prosesser for å imøtekomme anbefalinger fra rapporten for å nå målet om økt effektivitet, bedre arbeidsflyt, synliggjøring av årsaker til økt behov og fokus på forebyggende arbeid som gir bedre resultater enn hva som er tilfelle i dag. Rådmannen vil fortløpende informere formannskapet og komitè om dette arbeidet. Programområde 03 Samfunnssikkerhet Økonomisk status Programområdet viser pr. august et mindreforbruk i underkant av 0,1 mill. kr i forhold til periodisert budsjett. Programområdets økonomi vurderes å være under god kontroll. Status tilpasningskrav Programområdet fikk et tilpasningskrav for 2011 på 0,8 mill. kr. Det meste av innsparingen vil skje gjennom effektiviseringstiltak. 17

19 Drammen kommune 2. tertialrapport 2011 Programområde 04 Byutvikling Økonomisk status Programområdet viser pr. august et mindreforbruk på 2,6 mill. kr i forhold til periodisert budsjett. Nesten halvparten av dette relaterer seg til gebyrinntekter byggesak. Prognosene for 2011 viser fortsatt at inntektsutviklingen på byggesak vil kunne øke med mellom 4 og 5 mill. kr i For øvrig bidrar lønnsutgifter positivt med 0,7 mill. kr grunnet vakanser. Årsprognosen tilsier et mindreforbruk på ca 2 mill. kr ved årets utgang. Rådmannen foreslår en rammereduksjon for programområdet på 2,0 mill. kr. Status tilpasningstiltak I økonomiplan ble det lagt opp til en rammereduksjon på 0,9 mill. kr. Denne tilpasningen ble gjennomført ved en inntektsøkning av byggesaksgebyrene. Inntektskravet på byggesaksgebyr blir oppnådd. Utfasing av oljekjeler Bystyret har tidligere signalisert ønske om å stimulere utskifting av oljekjeler. Drammen Eiendom er i gang med å konvertere en stor andel av de kommunale bygg som frem til i dag har hatt oljefyring. I hovedsak settes grunnvarmebaserte varmepumper da inn som erstatning. Spørsmålet om økonomiske stimuleringsordninger for utfasing av oljekjeler i byen for øvrig avklares i forbindelse med Temaplan for stasjonær energi som forutsettes sluttbehandlet 1.halvår Trygge skoleveier Utkast til handlingsplan for trygge skoleveier er utarbeidet og er sendt på høring til alle skolene i Drammen. Frist for høringen er 28. oktober. Selve handlingsplanen utarbeides i november/desember, og vil være klar til politisk behandling i januar/februar. Parkeringsvedtekter Langsiktig parkeringspolitikk avklares i Buskerudbysamarbeidet. Det er imidlertid behov for å revidere parkeringsvedtektene (krav til parkeringsplasser ved nybygg). Nye vedtekter er under utarbeidelse, og sendes på høring i løpet av vinter 2011/2012. Interkommunalt plansamarbeide for Lierstranda-Brakerøya Drammen kommune (i juni) og Lier kommune (i september) har nå vedtatt å starte plansamarbeid. Plansamarbeidet om Lierstranda og Brakerøya skal ha som formål å utarbeide felles plan for utvikling av området ut fra følgende forutsetninger: Lierstranda/Brakerøya transformeres og urbaniseres til en fjordby med bolig-, nærings- og offentlig bebyggelse der sosial /miljømessig /økonomisk bærekraft særlig vektlegges. Det skal opprettes planstyre (ordførerne fra begge kommuner) og et fjordbyråd (representanter fra planutvalget i Drammen og kommuneplanutvalget i Lier). Rådmennene oppretter administrativ styringsgruppe og organiserer det faglige arbeidet og en felles prosjektsjef rapporterer til administrativ styringsgruppe. 18

20 Drammen kommune 2. tertialrapport 2011 Første fase i plansamarbeidet er å utarbeide en forstudie som angir mandat, innhold, organisering og ressursbehov for gjennomføringen. Felles sak fremmes første halvår Kostnadsrammen for plansamarbeidets første del settes til kr for Disse kostnadene deles likt mellom partene. Kostnadsdeling for senere faser i planarbeidet avklares i forstudien. Handlingsplan for handel og servicenæring i sentrum Bystyret har bedt Rådmannen i samarbeid med Byen Vår Drammen og Drammen Næringslivsforening å gjennomføre en studie med etterfølgende tiltaksplan for å fremme handel og servicenæringen i sentrum. Det ble gjennomført en SWOT-analyse med representanter for næringslivet i Drammen sentrum. SWOT-analysen peker på styrker (Strength) og svakheter (Weaknesses) i dagens situasjon og muligheter (Opportunities) og trusler (Threats) i fremtiden for Drammen sentrum. Med utgangspunkt i SWOT-analysen er det den gjennomført en diskusjon av mulige tiltak på kort sikt (1-2 år) og lang sikt i en referansegruppe med representanter for næringslivet og Drammen kommune. Forslag til mulige tiltak ble lagt fram på Frokostmøte En egen arbeidsgruppe med representanter for Byen Vår Drammen, Drammen Næringslivsforening og Drammen kommune utarbeider en rapport som oppsummerer resultatene fra SWOT-analysen, diskusjon i referansegruppen og forslag til mulige tiltak. Formannskapet vil bli orientert om status i sitt møte Investeringsbudsjettet Spleiselag Statens Vegvesen, Nedre Eiker vei v/ Pølsesvingen Det er i økonomiplanen avsatt inntil 10 mill kroner pr. år til samarbeidsprosjektet med næringsliv og andre aktører i posten By- og boligutvikling i sentrum. Statens vegvesen ber Drammen kommune vurdere et spleiselag på hver for å løse inn eiendommene. (15/18 og 15/20). Drammen kommune overtar største delen av disse eiendommene, mens vegvesenet beholder arealer nær vegen. Kommuneplanens arealdel tilsier at halvparten av tomta er avsatt til dagens formål (industri), og halvparten er avsatt til grøntområde. Tomta vil på sikt kunne brukes til industriformål, eller det formålet som en eventuell ny reguleringsplan bestemmer. Området er i dag uregulert. Det anbefales bevilget kr til dette spleiselaget. 19

21 Drammen kommune 2. tertialrapport 2011 Sum til planleggings- og samarbeidsprosjekter fra posten By- og boligutvikling i sentrum Det er i økonomiplanen avsatt inntil 10 mill kroner pr. år til samarbeidsprosjektet med næringsliv og andre aktører i posten By- og boligutvikling i sentrum. Det foreslås å bruke 1 mill. kr fra denne posten til å kunne drive planprosesser med utbyggere. Dette gjelder for eksempel saker som utredning av midlertidig godsterminal på Holmen, planlegging på Sundland, oppfølging av Drammen sykehus etc. Programområdet 05 Helse Økonomisk status Av et periodebudsjett på 72,0 mill. kr er forbruket 71,4 mill. kr. Dette gir et mindreforbruk per august på 0,5 mill. kr. Årsprognosen nedjusteres til et mindreforbruk på 1,5 mill. kr mot tidligere anslag på 3 mill kr. Årsaken til lavere mindreforbruk er økt krav fra Norsk pasientskadeerstatning på 1,5 mill kr for 2011(se egen omtale). Rådmannen foreslår at rammen for programområdet reduseres med 1,5 mill. kr. Status tilpasninger Tilpasningskravet er innarbeidet i budsjettet. Norsk pasientskadeerstatning Norsk pasientskadeerstatning har endret faktureringspraksis, noe som ikke har vært varslet tidligere. De samlede kostnadene knyttet til årlig utbetaling av pasientskadeerstatninger i offentlig sektor skal, i likhet med tidligere år, dekkes av de regionale helseforetakene, fylkeskommunene og kommunene. For 2010 ble kommunenes andel av tilskuddet fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet. Fra 2011 er det besluttet at Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) skal innrette faktureringspraksisen slik at premieinnbetalingene (tilskuddet) i størst mulig grad skal dekke de faktiske erstatningsutbetalingene. Denne endringen har ikke vært varslet i forbindelse med verken statsbudsjett eller revidert nasjonalbudsjett. Endringen i praksis fører til at utgiftene for Drammen kommune øker fra kr i 2010 til vel 2 mill. kr i Dette fører til en merutgift på 1,5 mill. kr. Rådmannen vil avklare om kravet er legitimt. Programområde 06 Kultur Økonomisk status Programområdet viser pr. august et mindreforbruk på 1,7 mill. kr. Prognosen for programområdet tilsier et resultat i balanse ved årets slutt. Status tilpasningstiltak Programområdet fikk et tilpasningskrav for 2011 på 1,5 mill. kr. Det meste av innsparingen skjer ved reduserte lønnskostnader. I tillegg har kulturskolen fått flere elever og økt inntekt. Kulturskolen beregner å ha totalt 850 elever denne høsten, dette er en økning på 47 barn fra Prognosen indikerer at man vil klare å innfri tilpasningskravene. 20

22 Drammen kommune 2. tertialrapport 2011 Tjenestegjennomgang virksomhet Kultur Kultur har i løpet av 1.halvår 2011 hatt tjenestegjennomgang og arbeidet har vært ledet av Insam A/S. Gjennom turnover, omprioriteringer og effektivisering vil kultur søke å omdisponere ressurser til de mest prioriterte områdene. Drammensbiblioteket - evaluering Drammensbibliotekets sambiblioteksmodell ble startet opp i Etter planen har det vært gjennomført en evaluering i Agderforskning fikk oppdraget og kommer med en rapport i oktober. Da vil eierne, HiBu, BFK og Drammen kommune diskutere konsekvensene av rapporten, blant annet ledelsesmodell. De Norske skolehistoriske samlinger Virksomhet kultur har frem til i år stått som leietaker for stiftelsens lokaler på Strømsfjerdingen skole og Solberg Spinderi. I tillegg har Kultur hatt arbeidsgiversansvar for en 30 pst. administrasjonsstilling knyttet til stiftelsen. Bystyret vedtok i april i sak 29/2011 at Økonomisk støtte til Stiftelsen De norske skolehistoriske samlinger gis som driftstilskudd. Prosessen frem mot at stiftelsen overtar ansvar for personalressurser og husleie er i gang, og den tilsatte sluttet 1. september Overføring av husleieansvar vil skje når Drammen Eiendom og Stiftelsen har fremforhandlet husleiavtalen for Strømsfjerdingen skole. Stiftelsen og Drammens museum har startet forhandlinger for å kunne gjennomføre en konsolidering. Målet er å få denne på plass innen 1. januar Kulturskolen Drammen kulturskole fortsetter den positive utviklingen i tråd med føringer fra bystyret. Ti nye tilbud settes i gang i løpet av inneværende skoleår. Kulturskolen er med i et EU-prosjektet i og er sammen med fire andre kulturskoler med i det nasjonale KulMatprosjektet, hvor bl.a. Landbruksdepartementet og flere firmaer er partnere. Kulturskolen har mottatt statlig støtte til flere av sine nye tilbud, bl.a. skapende skriving og nysirkus og mottok i høst kr i statlige stimuleringsmidler fra Utdanningsdepartementet i sammenheng med regjeringens Kulturløft 2. Prosjektene som fikk støtte var Kulturstasjonen og Kulturskole for FLERE. Kulturskolen har mottatt kr i støtte fra Byjubileumskomitèen til forestillingsprosjektet i Drammens Teater i oktober. Kulturskolen har 40 års jubileum dette skoleåret. Kulturoasen er tildelt kr i støtte fra Kulturdepartementet. Miljølæreplanen er overført til programområde 12 Skole fra og med høsten Programområde 07 Ledelse, organisering og styring (LOS) Økonomisk status Programområdet viser pr. august et mindreforbruk på 0,8 mill. kr i forhold til periodisert budsjett. Både rådmannsseksjonen og virksomhet service og administrasjon har positive avvik. For rådmannsseksjonen relaterer dette seg i hovedsak til vakante stillinger. 21

23 Drammen kommune 2. tertialrapport 2011 Det styres mot at programområdet går med ca 1 mill. kr i mindreforbruk ved årets utgang. Rådmannen foreslår en rammereduksjon for programområdet på 1,0 mill. kr. Status tilpasningstiltak I økonomiplan ble det lagt opp til en reduksjon i arbeidsgiverpolitiske tiltak på til sammen 1,3 mill. kr og aktiviteten er tilpasset nytt budsjett. Det er foretatt en organisasjonsgjennomgang i Service og administrasjon som innebærer en besparelse på 1,7 mill. kr. Tilbakemeldingen er at iverksatte konkrete tiltak gir ønsket økonomisk effekt. I tillegg har 27-samarbeidene D-IKT, Kemneren i Drammensregionen og Kommuneadvokaten i Drammensregionen tilpasset sine budsjetter med til sammen 1,5 mill. kr. Investeringsbudsjettet E-handelsystem Ekstraordinært utbytte på forsikringer tilsvarende 1,3 mill. kr overføres fra driftsbudsjettet i Service og administrasjon til investeringsbudsjettet for å styrke prosjekt E- handel tilsvarende. Prosjektet vil på sikt bidra til å redusere kommunens innkjøpskostnader. Nytt innfordringssystem Kemneren i Drammensregionen Det er planlagt en investering av nytt innfordringssystem hos Kemneren i Drammensregionen. I den forbindelse foreslås det overført investeringsmidler fra driftsmidler med kr 1,1 mill. kr. Programområde 08 Kompetanse, markedsføring og næring Økonomisk status Programområdet viser et budsjett i balanse pr. 31.august, og dette forventes også å være status ved årets slutt. Status for gjennomføring av tilpasningstiltak Programområdet fikk et tilpasningskrav på 0,2 mill. kroner i 2011, og aktiviteten innenfor programområdet har tilpasset seg dette. Status for mål og tiltak i virksomhetsplanen Drammen kommune har deltatt i arbeidet med En næringsvennlig region i regi av Rådet for Drammensregionen. Rapporten ble vedtatt av formannskapet 10. mai, og har bl.a. flg. innhold: Utredning av et felles regionalt utviklingssenter for næringslivet, ink. Webportal Utvikle felles kompetanseutviklingsprogram for byggesak Status for arbeidet med strategisk næringsplan ble lagt fram for bystyret i juni. For øvrig har midlene på programområdet gått til de prioriterte områdene; samarbeidsavtale med BVD, kjøp av tjenester for etablererveiledning, kjøp av turistkontortjenester og husleietilskudd HiBu. 22

24 Drammen kommune 2. tertialrapport 2011 Programområde 09 Pleie og omsorg Økonomisk status Det er per august er benyttet 498,4 mill. kr av periodebudsjettet på 485,4 mill. kr, noe som tilsvarer et merforbruk på ca 13 mill. kr. Det regnskapsmessige merforbruket har ikke økt fra juli til august. Erfaringsmessig har det vært en underliggende brukervekst og et økende tjenestebehov som ligger til grunn for merforbruket, det er derfor noe usikkerhet knyttet til den økonomiske prognosen. Det er behov for videre stram styring og økt økonomisk kontroll innenfor programområdet. Årprognosen opprettholdes på 13 mill. kr. Status drift Antall brukere i hjemmesykepleien har økt fra 1355 til 1369 hittil i år, og antall brukere av hjemmehjelp fra 1209 til Innen omsorgstiltakene er det en liten økning i antall brukere. Det er likevel ikke antallet brukere som bidrar mest til merforbruket, men omfanget av tjenester rundt noen få brukere. Økningen er knyttet til uforutsette brukerbehov, og budsjettene er således ikke justert for dette tidligere. Rådmannen foreslår at programområdet styrkes med 13 mill. kr til dekning av forventet merforbruk i Status tilpasninger Virksomhetene gjennomfører tilpasningstiltak fortløpende. Alle oppdrag/vedtak vurderes løpende i forhold til behov og faglig forsvarlighet. Dette gjenspeiles i redusert bruk av innleide vikarer og ved å holde vakante stillinger ledig. Men det er utfordrende å effektuere forutsatte tilpasningstiltak i en situasjon bestående av underliggende brukervekst og økende tjenestebehov. Skap gode dager Drammen kommunen etablerer i disse dager et utviklingsprogram for helse -, sosial- og omsorgstjenestene: Skap gode dager. Programmet skal være en premissleverandør for kunnskapsbasert god praksis og et resultatbasert brukerfokus. Oppstart av Utviklingsprogrammet er satt til 01.januar 2012, og det pågår for tiden rekruttering av programleder. Organisering og praktisk innhold er i prosess, og det vil bli vurdert å forankre prosjektet direkte hos direktøren for Helse og omsorg. Rådmannen vil ta initiativ til dialog med de tillitsvalgte om å komme i gang med en organisasjonsgjennomgang innenfor rammen av Skap gode dager. Hensikten med gjennomgangen vil være å sikre en organisasjonsstruktur som legger til rette for god økonomistyring, hensiktsmessig bemanning og kompetanseutvikling, samt sikre tilstrekkelig tilstedeværelse av ledelse. 23

25 Drammen kommune 2. tertialrapport 2011 Min kafé Prosjektet er igangsatt i 2. tertial på bakgrunn av at 1,5 mill. kr av avsetningen til helse- og omsorgstiltak fra 2010 (jfr. Eldremilliarden ) ble øremerket kafédrift, kulturopplevelser og sosiale tiltak for eldre i kommunen. I første fase skal det gjennomføres et pilotprosjekt i kaféen knyttet til Fjell bo- og servicesenter. Prosjektet har engasjert arbeidsleder og to kafémedarbeidere som er rekruttert gjennom Kvalifiseringsprogrammet i NAV. Pilotprosjektet kan ses i sammenheng med Fjell 2020, og målet er å skape gode opplevelser i hverdagen for eldre i bydelen. Min kafé på Fjell åpner 10. oktober Etter evaluering er det planlagt at prosjektet skal gå over i en ordinær driftsfase, og gi grunnlag for videre utvikling av kafétilbudet både på Fjell og andre lokaler tilknyttet pleie- og omsorgstjenestene. Brukerstyrt personlig assistanse I forbindelse med innføring av brukervalg for tjenesten, er det seks leverandører som har fått tjenestekonsesjon og tilbyr brukerstyrt personlig assistanse til kommunens brukere. Kontraktene med tidligere leverandører er sagt opp fra 1. oktober 2011, og nye kontrakter vil bli inngått med de ulike tilbyderne innen 1.januar Forventet innsparing som følge av denne omleggingen av tjenesten vil bli vurdert i forbindelse med økonomiplan og budsjettet for Opprettelse av botilbud i Austadgata Tilrettelegging av 7 boenheter til omsorgsboliger med heldøgns bemanning for personer med demens er i rute. Innflytting vil skje primo oktober Utgifter vedr. Utøya Det er i første fase i forbindelse med Utøya påløpt kostnader på 0,22 mill. kr i Drammen kommune og Legevakta i Drammensregionen IKS på vel 0,5 mill. kr. Det er sendt søknad til Fylkesmannen i Buskerud for refusjon for utgiftene. Investeringsbudsjettet Schwartzgate omsorgboliger Det har vært lyst ut anbudskonkurranse for byggeprosjektet. Prisnivået for entreprisearbeidene viste seg å være høyere enn de opprinnelige estimatene, noe som og har sammenheng med press i byggemarkedet. Det medfører at prosjektet i sin nåværende form ikke kan realiseres innenfor vedtatt investeringsramme. Rådmannen har vurdert ulike alternativer for å få Schwartzgate realisert innenfor rammene, og arbeider med en løsning som sikrer samme antall boliger innenfor et redusert areal. Prosjektet vil dermed kunne realiseres med en beskjeden økning på 4 mill. kr i låneopptak. Økt investeringsramme med 4 mill. kr vil bli innarbeidet i økonomiplan for Blentenborg bofellesskap Blentenborg skal bygges om til 16 nye/oppgraderte boenheter til personer med fysisk handikapp. Det er innvilget husbanktilskudd til prosjektet, som har en brutto investeringsramme på 55,6 mill. kr. Det er gjennomført entreprisekonkurranse i 2. tertial. Entreprenør er valgt og kontrakt inngås, under forutsetning av at løsninger bearbeides/korrigeres for at entreprisekostnad reduseres, slik at byggeprosjektet kan gjennomføres innenfor vedtatt budsjettramme. 24

26 Drammen kommune 2. tertialrapport 2011 Byggestart var planlagt til medio september 2011, med en forventet ferdigstillelse på slutten av Avklaringer med entreprenør og korrigeringer av løsninger tilsier at byggestart trolig først kan skje tidlig i Programområde 10 Politisk styring Økonomisk status Programområdet følger budsjett og har ingen avvik hittil i år. Det ordinære budsjettet tilsier en årsprognose i balanse. En prognose gjeldende valggjennomføringen kan tyde på at utgiftene vil ligge noe høyere enn budsjettert, men pr. nå er ikke regnskapstallene endelig klare. Rådmannen vil komme tilbake når endelige tall foreligger. I tilknytning til bystyrets behandling av sak 112/10 Gjennomgang av politisk styringsstruktur, ble det vedtatt en frikjøpsordning for varaordfører og gruppeledere. Det er anslått at ny politisk styringsstruktur fra oktober dette år vil gi merkostnader på årsbasis. Tre måneders virkning i 2011 er stipulert til kr Byjubileumsprosjektet forventer å holde budsjettet som er avsatt til formålet. Rådmannen foreslår at programområdet tilføres kr til dekning av frikjøp politikere Status tilpasningstiltak I økonomiplan er det lagt opp til en reduksjon på 0,3 mill. kr. Investeringsbudsjettet Oppgradering i Rådhuset og Engene 1 Tilpasning av det gamle rådhuset for politisk virksomhet. Dette omfatter blant annet justeringer i formannskapssalen, og nye kontorer og møterom. Arbeidene pågår, og avsluttes innen utgangen av oktober. Kostnadene er anslått til 1 mill. kr. I tillegg er det investert i inventar og utstyr i forbindelse med ombygging av 5.etg. i rådhuset for ca 0,5 mill. kr. Tiltakene foreslås finansiert med ubrukte midler fra oppgraderingen av Storstua i rådhuset. Programområde 11 Samferdsel og fellesarealer Økonomisk status Programområdet viser pr. august et merforbruk på 3,3 mill. kr i forhold til periodisert budsjett. Virksomheten har merkostnader på 0,8 mill.kr som gjelder vinterdrift og dermed ligger programområdet an til et samlet merforbruk på 4,1 mill. kr. Merforbruket skyldes i hovedsak økte kostnader til vinterdrift, samt at det har blitt økte kostnader til energi, nettleie og gatevarme. Rådmannen foreslår at programområdet styrkes med 4,1 mill. kr. 25

27 Drammen kommune 2. tertialrapport 2011 Status tilpasningstiltak Programområdet har fått et tilpasningskrav på 1 mill. kr i Prognosen pr august viser at det ser ut til at man vil klare denne innsparingen innenfor de valgte tiltakene ved utgangen av årets budsjett. Innsparingen vil hovedsakelig skje innen sommerveivedlikehold, samt redusert skjøtsel av natur og vedlikehold av kunstgressbaner. Konsekvensen av disse tiltakene er økt forfall og dermed større vedlikeholdsetterslep. Bedre tilgjengelighet i sentrum vinterstid Rådmannen vil legge frem egen sak til formannskapet om vedtatt politivedtekt. Investeringsbudsjettet Drammensfotballen AS status og videre oppfølging - investeringsbehov (Jfr. vedtak pkt. 9 i 1. tertialrapport 2011) Drammen kommune har gjennomført en prosess med sikte på overtakelse av Gulskogen Arena. Det er avholdt møte med eierne og det er inngått avtale om overtakelse og inngåelse av nye leieavtaler. Det er gjennomført anbudskonkurranse for utskifting av kunstgressdekket i høst,og kostnadene ligger innenfor fullmaktsrammen på 3 mill kr. Driftskostnader for anlegget er på bakgrunn av tidligere års regnskap og nytt investeringsbehov anslått til 1,1 mill/år. Driften av nye Gulskogen arena vil bli utlyst som egen konkurranse, og man har som mål at ny bane med nytt driftsregime skal være på plass innen utgangen av oktober. Driftskostnader vil sammen med kapitalkostnaden være grunnlag for ny leiepris. Nytt lysanlegg Marienlyst stadion (gamle gress) status - investeringsbehov (Jfr. vedtak pkt. 10 i 1. tertialrapport 2011) Det er igangsatt en prosess med formål å inngå entreprisekontrakt for bygging av nytt flomlysanlegg på Marienlyst stadion (Gamle gress). Flomlysanlegget må oppgraderes i henhold til gjeldende krav for toppfotballanlegg og forutsettes ferdigstilt innen start av 26

28 Drammen kommune 2. tertialrapport 2011 fotballsesongen i mars Kontrakt inngås høsten 2011 og anlegget bygges i vinter etter fotballsesongens slutt i november. Investeringsrammen er på totalt 15 mill. kr, anbudspriser vil avklare endelige rammer. Det forutsettes at ny leieavtale med SIF Toppfotball dekker merkostnadene til nytt lysanlegg. Kunstisflate på Marienlyst (Jfr. Forslag 15 i gjeldende økonomiplan) Det skal utføres arbeider med bygging av nytt flomlysanlegg på Marienlyst stadion i vinter. Det anses ikke forsvarlig å benytte stadionanlegget i denne perioden av sikkerhetsmessige årsaker. Eksisterende flomlys blir fjernet og det vil pågå arbeider langs gressflaten og ved alle tribunene og tilhørende tribunetak. Leieavtale med SIF for Marienlyst stadion Gamle gress Jf 1. tertialrapport har det lenge vært jobbet med å få på plass en ny leieavtale med SIF på Marienlyst stadion. Forhold rundt lov om offentlig støtte har vært avklart og det er parallelt med forhandlingene planlagt anskaffelse av nytt lysanlegg for å tilfredsstille krav til tippeligastandard. Det er kommet til enighet med SIF om en kortsiktig leieavtale for Videre forhandlinger knyttet til ny langsiktig leieavtale for , inkludert kostnadsdekning for nytt lysanlegg, vil starte innen kort tid og vil bli innarbeidet i økonomiplanarbeidet. Mulighetsanalyse ishall I vedtak om hovedplan for Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i 2009 ble rådmannen gitt følgende oppdrag: Det foreslås at det videre arbeide med utredning av ishall i første omgang konsentreres rundt to alternativer: Multifunksjonshall på Marienlyst Brakerøyabanen Lier kommune vil kontaktes i forbindelse med Brakerøya-alternativet med sikte på å få til et interkommunalt samarbeid. Et slikt samarbeid vil blant annet utløse ekstra spillemidler. Drammen kommune utarbeidet i samarbeid med NIF og håndballforbundet en mulighetsanalyse for en storhall på Marienlyst, men det har i den senere tid blitt klart at NIF og håndballforbundet primært ønsker et slikt nasjonalanlegg i aksen Oslo Gardermoen. Prosjektet er foreløpig ikke videreført for Drammen kommunes del. Drammen og Lier kommune har i et bredt samarbeidsprosjekt med medlemmer fra idretten både i Drammen og i Lier gjennomført en mulighetsanalyse for ishall på Brakerøya. Analysen viser blant annet at området ved Brakerøyabanen er egnet for realisering av en ishall, men at området må reguleres for å tilpasse utbygging. Analysen har også avdekket at det er ulikt behov for ishallanlegg i Drammen og i Lier kommune. Idretten i Drammen med Drafn i spissen har på eget initiativ utredet muligheten for etablering av en multifunksjonshall (inkludert ishall) i Drafnkollen. Konseptet inneholder en mulighet for Drammen kommune til å leie plass i hallen mot en årlig driftsstøtte/leie. Gjeldende hovedplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv skal rulleres i Planen skal synliggjøre kommunens strategier, prioriteringer og videre utvikling av idretten inkludert 27

29 Drammen kommune 2. tertialrapport 2011 anleggsprioriteringer de neste 4 årene. Det er derfor naturlig at videre prosess knyttet til eventuell etablering av ishall i Drammen avklares igjennom dette arbeidet. Bybrua I formannskapssak av er det vedtatt en strategi for fremtidig utvikling av Bybrua. Av årsaker omtalt i saken er det valgt et Moderniserings og fornyelsesalternativ. Dette innebærer vedlikehold på kort sikt, og modernisering og fornyelse på lengre sikt. Overflaten på Bybrua er i dårlig forfatning. Dette har ført til problemer med vedlikeholdet spesielt i vintersesongen, men også sommerstid. Fortauene tåler ikke nødvendig vedlikeholdsutstyr for snørydding og feiing. Det er derfor påkrevet med en omfattende reparasjon av disse. Rådmannen vil komme tilbake til dette i forbindelse med økonomiplanen. Programområde 12 Grunnskole Økonomisk status For nytt skoleår 2011/2012, ble driftsrammene justert i forhold til elevtallet, flere elever på Frydenhaug og andre felleskostnader for programområdet. Rådmannen opprettholder den tette økonomioppfølgingen med sikte på regnskapsmessig balanse for programområdet ved utgangen av året. Elevtallsutvikling pr. 1. oktober 1. tr 2.tr 3. tr 4 tr. 5. tr 6. tr 7. tr 8. tr 9. tr 10.tr SUM * * Tallet er pr og inneholder ikke elever fra mottaksgruppene. Pr. 1. oktober hvert år melder skolene elevtallet inn i grunnskolens informasjonssystem (GSI). Tallene for 2011 er derfor ikke klare, og tallene fra 1. mai inneholder ikke elevene i mottaksgruppene. Det er pr. dags dato 18 elever i mottaksgruppa på Fjell og mellom elever i hver av mottaksgruppene på Gulskogen og Marienlyst skole. Det vil si at det er ca 7440 elever i grunnskolen i Drammen skoleåret 2011/12. Det er en økning på ca 100 elever fra i fjor, og er i samsvar med prognosene. Eksamensresultater Dårligere enn landet Likt med landet Bedre enn landet Engelsk Matematikk Norsk hovedm Norsk sidem Norge Drm. Norge Drm. Norge Drm. Norge Drm. 2008/09 3,8 3,7 3,4 3,3 3,4 3,3 3,3 3,1 2009/10 3,8 3,5 3,2 3,2 3,5 3,7 3,3 3,2 2010/11 3,8 3,8 3,1 3,1 3,6 3,8 3,2 3,4 Skoleåret 2008/09 begynte forberedelsene til det faglige fokuset på de grunnleggende ferdighetene i drammensskolen. Elevenes resultater på avgangsprøven etter 10. trinn var 28

30 Drammen kommune 2. tertialrapport 2011 dårligere enn landsgjennomsnittet i alle fagene. To år senere, i 2011, viser elevene resultater i alle fag som er på linje med landsgjennomsnittet eller bedre. Jentenes resultater er bedre enn guttenes, noe det også er på landsbasis. Norges beste skole Prosjektet Norges beste skole, er i rute i forhold til handlingsplanen og aktivitetskalenderen for Det er to år siden prosjektbasen ble opprettet, og resultatene av innsatsen viser seg allerede i forhold til både elevenes prestasjoner og lærernes tilbakemeldinger på trivsel i jobben og tilfredshet med faglig kompetanseheving. Det er etablert i alt ni fagnettverk med ressurspersoner fra hver skole innenfor områdene lesing, regning, engelsk og IKT. Nettverkene har fire samlinger i skoleåret og ressurspersonene bidrar til å videreføre kompetansen til sine skoler. Fra skoleåret 2011/12 er det i tillegg et sterkt fokus på elevenes læringsmiljø. Alle skolene skal i løpet av to år implementere og ta i bruk antimobbeprogrammet PALS. Det er tilsatt en prosessveileder i halv stilling for å hjelpe skolene med dette arbeidet. Overgangsprosjektet NY GIV Drammen kommune er en av de to kommunene i Buskerud som meldte seg til å være med i overgangsprosjektet NY GIV fra starten av våren Målgruppa i prosjektet er de 10 pst. lavest presterende elevene på 10. trinn. I Drammen utgjorde dette 70 elever, som inngikk egne avtaler med sine lærere på skolen for å bli med i prosjektet. To lærere ved hver av skolene fikk til sammen fem dagers kompetanseheving i matematikk og lesing. Elevene ble tatt ut av klassene og fikk minimum fem timer pr. uke fra februar til sommeren med: Alternativ undervisning, gjerne på en alternativ arena Lese-, skrive- og regneverksted. Litt ulikt organisert, men minimum to bolker pr. uke På Papirbredden Karrieresenter samarbeidet skolene om kurset Klart jeg kan! for Ny GIVelevene. Karaktersnitt desember 2010 Karaktersnitt juni 2011 Skole 1 2,44 2,84 Skole 2 2,57 2,82 Skole 3 2,73 2,84 Skole 4 2,42 2,83 Skole 5 2,70 2,90 Skole 6 2,40 2,50 Satsingen ble ansett å være svært vellykket, da elevenes gjennomsnittlige karakterer steg fra jul til sommeren, jfr. Tabellen over. I evalueringen som ble gjort etter prosjektperioden oppga elevene at de var blitt mer motivert og trygge på seg selv og skolearbeidet. 29

31 Drammen kommune 2. tertialrapport 2011 Programområde 13 Sosiale tjenester Økonomisk status Av periodebudsjettet på 136,7 mill. kr er det benyttet 137,6 mill. kr, og programområdet har per august et merforbruk på 0,9 mill. kr. Nav forventer å være i balanse ved årets slutt. Sosialhjelpsutgiftene viser hittil i år en positiv utvikling og var per august i samsvar med budsjett. Det er så langt i år et mindreforbruk av utgifter til kvalfiseringsprogram (KVP) på nær 1,2 mill. kr (skyldes periodiseringsavvik i forhold til budsjett). Det forventes at KVP-midlene vil utnyttes fullt ut i løpet av året. Senter for rusforebygging forventer å være i balanse ved årets slutt. På sentralt ansvar er det for 2011 avsatt prosjektmidler innenfor boligsosiale tiltak på 1 mill. kr, men pga forsinket oppstart forventes det her et mindreforbruk ca. 0,8 mill. kr. Introduksjonssenteret har siden forrige rapportering hatt en økt tilstrømming av innvandrere og flyktninger med voksenopplæringsbehov. Denne demografiveksten har gjort det nødvendig å opprette to ekstra klasser høsten 2011innenfor grunnskole for voksne, med en merutgift beregnet til ca. 0,9 mill. kr. Rådmannen forutsetter at aktiviteten på Introduksjonssenteret tilpasses til gjeldende budsjettrammer og opprettholder derfor årsprognosen fra 1. tertial på 2,9 mill. kr. Ved inngangen til oktober er det bosatt 44 flyktninger, hvorav 15 er enslige mindreårige. Målet er bosetting av 100 flyktninger, hvorav 20 enslige mindreårige. I tillegg gjenstår det bosetting av 13 flyktninger fra Det forventes en økning i bosettingen i løpet av høsten jf. utviklingen i bosetting i Rådmannen foreslår at programområdet styrkes med 2,9 mill. kr. Status tilpasningstiltak Samlede innsparingstiltak for programområdet er i 2011 på 5,4 mill. kr. Virksomhetene har utarbeidet konkrete tilpasningstiltak og arbeider med å tilpasse aktiviteten innenfor driftsbudsjettet i Introduksjonssenteret Innsparingskravet for 2011 og bortfall av inntekter stiller store krav til tilpasninger innenfor virksomheten. Dette løses gjennom omorganisering og effektivisering med tilhørende innsparinger på lønnsbudsjettet. Det samarbeides med HR seksjonen om å finne nytt arbeid for de som blir overtallige. Senter for rusforebygging Tilpasningskravet på 2,1 mill. kr vil bli løst ved omdisponeringer innefor rammen. Nav Tilpasningskravet på 1,5 mill. kr er innbakt i NAV`s rammetildeling. Redusert bruk av vikar og konsulenttjenester. Det arbeides kontinuerlig for å innfri tilpasningen, og det forventes å nå dette i løpet av året. 30

32 Drammen kommune 2. tertialrapport 2011 Status mål og tiltak i virksomhetsplanene Introduksjonssenteret Pr. 2. tertial i år viser tall fra Introduksjonssenteret at 40 pst. går over i fast arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram. I 2010 (hele året) var dette tallet 43 pst. Resultatene for norskprøve 2 og 3 viser følgende andel bestått i 2011 (2010 i parentes): Skriftlig norskprøve 3 57% (42%) Muntlig norskprøve 3 60% (76%) Skriftlig norskprøve 2 76% (58%) Muntlig norskprøve 2 91% (92%) Nav Per 2.tertial er det en svak reduksjon i antall arbeidsledige i aldersgruppen år, men en tilsvarende økning i aldersgruppen år. Andelen sosialhjelpsmottakere (i prosent av antall innbyggere) er redusert og er ved tertialets utgang på 2,5 %. Det er også en nedgang i antall langtidsmottakere av sosialhjelp. Status oppfølging av boligløftet Ved behandling av 1. tertial 2011 vedtok Bystyret et Boligløft på 10 punkter. Boligløftet skal gjennomføres innen utgangen av Det rapporteres punktvis om status: 1. Utvide investeringsrammen til Drammen Eiendom til kjøp og vedlikehold av boliger til 60 mill. kr under forutsetning av at Drammen Eiendom også selger boliger til leietakere til markedspris. Det er kjøpt 20 boliger for i overkant av 30 mill. kr. Disse fordeler seg slik: Antall boliger Type bolig Investering 9 Familieleiligheter 14,5 mill 7 Leiligheter 13,4 mill 4 Omsorgsleiligheter 2,6 mill 20 Totalt kjøp av bolig 30,5 mill 2. Leietakere, som har økonomisk mulighet til det, gis tilbud om å kjøpe den kommunale boligen de leier. Dette gjelder i første rekke leietakere i borettslagsleiligheter. 550 av de kommunale boligene er i borettslag. Leietakerne gis veiledning og oppfølging av boligteamet. Prosjektet leie til eie ble etablert i mai 2011 med to prosjektmedarbeidere som utgjorde Boligteamet. Teamet har per 1.september gjort en kartlegging av ca 50 leietakere med tanke på mulighet til å eie. Status per 31.aug 2011 Leietakere Kartlagte leietakere 50 Fått veileding med tanke på overgang til eie (av de 50 kartlagte) 27 Innvilget startlån (av de 27 veiledede) 8 Inne i en konkret kjøpsprosess (av de 8 som har fått startlån) 4 31

33 Drammen kommune 2. tertialrapport Bystyret gir rådmannen fullmakt til å fastsette vilkår for Startlån og tildeling av etableringstilskudd. Fullmaktene har til nå blitt benyttet i forbindelse med prosjekt Leie til Eie. Det prøves ut en fleksibilitet i forhold til inntektsvurderinger, lånestørrelse, etableringstilskudd, renteberegning, avdragsfrihet og lånetid. Det har vært gjennomført dialog med Husbanken i forbindelse med vurderingene. 4. Det legges til rette for å øke tjenestetilbudet i form av bo-oppfølgning og boveiledning etter kartlegging. Kostnader i denne forbindelse vil bli vurdert i 2. tertial Prosjektet Boligtjenesten er etablert fra 1.september Boligtjenesten skal koordinere kommunens boligsosial arbeid. Prosjektleder er ansatt. Det søkes prosjektmidler av Husbanken til prosjektlederstillingen. Prosjektmedarbeidere vil være gjeldende saksbehandlere fra Kontor for tjenestetildeling, NAV og Drammen Eiendom. Behovet for å øke tjenestetilbudet med hensyn til bo-oppfølging og boveiledning inngår forøvrig i arbeidet med Boligsosial handlingsplan. 5. Det settes av 15 mill. kr til opprusting av kommunale boliger med behov for akutt vedlikehold. Oppgradering av leiligheter i Stiboltsgate og Austadgata er under planlegging og prosjektering. Anbudsdokumentasjon er under utarbeidelse for utlysning i henhold til lov om offentlige anskaffelser. 6. Styrke informasjon og veiledning slik at leietakere i større omfang selv kan ta ansvaret for ordinært vedlikehold av boligen. Prosjektet Boligtjenesten er etablert fra 1.september Boligtjenesten skal koordinere kommunens boligsosial arbeid. Boligtjenesten vil bli en naturlig inngangsport for leietakerne for å forhøre seg om vedlikeholdsoppdrag. Vedlikeholdsoppdragene vil således utføres av 32

34 Drammen kommune 2. tertialrapport 2011 Drammen Eiendom på bestilling fra boligtjenesten. Det er derfor naturlig å se for seg at boligtjenesten kan ta ansvar for slik veiledning i samråd med Drammen Eiendom. 7. Det søkes Husbanken om utvidet ramme til kjøp av boliger, tilskudd til etablering og til kjøp av utleieboliger. De kjøp som er gjennomført er finansiert gjennom kommunens lånefond og ved tilskudd fra Husbanken. Det foreligger tilsagn om 20 pst. investeringstilskudd fra Husbanken som dekker hovedandel av investeringene i Boligløftet. Det er løpende kontakt med Husbanken om å søke utvidede midler ved behov. 8. Det legges til rette for utvidet samarbeid med private utleiere og boligbyggelag. Arbeidet vil bli omtalt i Boligsosial handlingsplan. 9. Det legges til rette for å øke samarbeidet med banker om finansiering av boligkjøp. Arbeidet vil bli omtalt i Boligsosial handlingsplan. 10. Strakstiltakene gjennomføres i perioden 1.juni.2011 til 31.desember.2012 Flere av tiltakene er påbegynte allerede ved utgangen av 2.tertial Investeringsbudsjettet Etablering av Rusakutt Prosjektet Etablering av Rusakutt, inventar og utstyr, har gått med merforbruk på ca. 0,8 mill. kroner. Inndekning skjer ved omdisponering av midler fra SFR s driftsbudsjett til investeringsbudsjettet. Boligtjenesteprosjektet For etablering av Boligtjenesteprosjektet overføres 0,5 mill. kroner fra driftbudsjettet under sentralt ansvar til prosjekt Etablering Boligtjenesten, inventar og utstyr. Småhusprosjektet Det er i budsjett for 2011 bevilget 18 mill. kr til bygging av småhus for rusavhengige med fysiske og/eller psykiske tilleggslidelser på Muusøya. Det er etter anbudsrunder ikke kommet inn tilbud på investeringsprosjektet. Målgruppen som var tenkt inn i Småhus var de eldre rusavhengige med fysiske/psykiske tilleggslidelser. BO7 har tatt hånd om flere i denne gruppen. De har nå fått ordinær leiekontrakt og har sine egne leiligheter i BO7. De har i tillegg tilgang på personalbasen som er bemannet hele døgnet. Rusakutt ved feltsykepleien har oppfølging med de som har behov for det i forhold til egen helse og ambulerende boteam bistår med booppfølging i kortere eller lengre perioder. Det siste året har det vært en markert økning i behov for akuttplassering og midlertidig bolig i påvente av permanent botilbud for rusavhengige. Rådmannen vil derfor foreslå at investeringsmidlene brukes til å øke antall akuttplasser. Dette innebærer at Småhusprosjektet avsluttes, og rådmannen vil vurdere alternativ bruk av arealet innen 1. tertial Bofellesskap for mindreårige flyktninger Drammen kommune leier i dag 3 boligeiendommer fra private som bofellesskap til mindreårige flyktninger. Det er behov for fornyelse av kontraktene, og det vurderes som et 33

35 Drammen kommune 2. tertialrapport 2011 alternativ å kjøpe eiendommene til formålet fremfor leie. Det foreslås derfor avsatt 15 mill. kr til dette. Beløpet dekker kjøpesum og nødvendige oppgraderinge. Husbanken bevilger normalt inntil 40 pst. i tilskudd til denne type investeringer. Forutsetningen for disponering av investeringsmidlene er at virksomheten vil få lavere husleie enn ved dagens innleie. Programområde 14 Vann og avløp Økonomisk status Programområdet viser pr. august et mindreforbruk på 0,1 mill. kr i forhold til periodisert budsjett. Installering av vannmålere er et ledd i en mer langsiktig, kostnadseffektiv og bærekraftig husholdering av regionens drikkevannressurser. Abonnentene som går over til vannmåler vil i gjennomsnitt få redusert sitt fakturerte vannforbruk. Dette anslås å kunne redusere kommunens gebyrinntekter med ca 2 mill. kr i Det forventes derimot et mindreforbruk på lønn på ca 0,6 mill. kr i En utfordring innenfor vann og avløp er at de lange rentene holder seg oppsiktsvekkende lave. Kalkulasjonsrenten i selvkostberegningene baseres på 3 års statsobligasjoner. Renten på disse obligasjonene har vært fallende og hvis utviklingen vedvarer kan gjennomsnittsrenten for 2011 bli opp i mot 1pst.-poeng lavere enn kalkyleforutsetningen. Dette vil påvirke selvkostgrunnlaget, og bidrar isolert sett til at bruk av VA-fond kan bli 6 mill. kr lavere enn forutsatt. Rådmannen foreslår å redusere bruk av VA-fond med 6 mill. kr Sentrale inntekter Skatt og rammetilskudd Ved behandlingen av 1. tertialrapport vedtok bystyret å oppjustere Drammen kommunes skatteanslag for 2011med 36,2 mill. kr. Skatteanslaget er etter dette basert på en nedgang på 4,4 pst. som er 1 pst-poeng bedre enn det nasjonale anslaget i RNB på 5,4 pst. Skatteutviklingen til og med september fremgår av tabellen nedenfor. Akkumulert skatteinngang i årets ni første måneder ligger 2,1 pst. lavere enn på samme tid i fjor, og i forhold til periodisert budsjett ligger inntektene 16,5 mill. kr høyere enn budsjettert. Den høye merinntekten må ses i sammenheng med skatteveksten i årets to første måneder, jfr. figuren nedenfor. Som tabellen viser ligger den nasjonale skatteveksten pr. utgangen av september 2,8 pst. lavere enn på samme tid i fjor. Dette innebærer at Drammen kommunes skatteinngang ligger 0,7 pst-poeng høyere enn landsgjennomsnittet hittil i år. Det registreres imidlertid at forskjellen mellom kommunens og den nasjonale skatteutviklingen har vært noe avtagende de seneste månedene. I forslaget til statsbudsjett 2012 har regjeringen lagt til grunn en oppjustering av årets nasjonale skatteanslag med 800 mill. kr. Dette tilsvarer en reduksjon i skatteinntektene på landsbasis med 4,7 pst. sammenlignet med

36 Drammen kommune 2. tertialrapport 2011 På grunnlag av skatteinngangen pr. september vil rådmannen foreslå en oppjustering av kommunens skatteanslag med 10,6 mill. kr. Skatteanslaget tilsvarer etter dette en reduksjon på 3,7 pst. sammenlignet med Dette innebærer at forutsetningen om 1 pst-poeng bedre skatteutvikling i Drammen enn nasjonalt opprettholdes. Merinntektene fra skatt motvirkes delvis av større trekk i den løpende inntektsutjevningen, slik at rammetilskuddet med 1,2 mill. kr. På den annen side er kommunen tildelt ekstraordinære skjønnsmidler fra fylkesmannen med 2,6 mill. kr, slik at rammetilskuddet økes med 1,4 mill. kr. Skatteutviklingen i 2011 Vedtatt budsjett 1) Revidert budsjett 2) Jan Feb Mars April 3) Mai 3) Juni Juli Aug. Sept. Drammen kommune -6,8 % -4,4 % 14,8 % 14,5 % 2,4 % 3,3 % 0,7 % -0,3 % -1,7 % -1,5 % -2,1 % Nasjonalt nivå -6,2 % -5,4 % 8,4 % 8,6 % -0,1 % 0,2 % -1,3 % -1,6 % -2,5 % -2,3 % -2,8 % 1) Forutsatt skatteinngang i 2011 målt i forhold til faktisk skatteinngang i ) Nye skattevekstanslag, basert på RNB 2011 (nasjonalt) og rådmannens forslag til revidert budsjett ) Det er korrigert for at april og mai-tallene for 2010 på grunn av FLT-feil lå ca. 40 mill. kr for høyt 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % -2,0 % -4,0 % Jan Feb Mars April 3) Mai 3) Skatteutviklingen i 2011 Akkumulert vekst pr. måned Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov Des Drammen kommune Nasjonalt nivå Integreringstilskudd flyktninger og asylsøkere Pr. utgangen av august er integreringstilskuddet inntektsført med 30,9 mill. kr. Dette er 4,9 mill. kr mindre enn periodisert budsjett. Mindreinntekten kan først og fremst forklares med lavere bosetting av nye flyktninger enn forutsatt, samt lavere tilflytning fra andre kommuner. Pr. 1. oktober d.å. er det bosatt 44 personer, hvorav 15 er enslige mindreårige. Rådmannen legger til grunn at bosettingen av nye flyktninger vil ta seg opp, slik at man når forutsatt bosetting av 100 personer, og velger derfor å opprettholde budsjettforutsetningen. Kompensasjonstilskudd fra Husbanken Budsjettet omfatter rentekompensasjon fra Husbankens ordninger knyttet til omsorgsboliger/ sykehjemsplasser og skolebygg. Tilskuddene beregnes på grunnlag av Husbankens p.t.-rente, og utbetales i hovedsak i desember. Husbankens p.t.-rente fastsettes på grunnlag av rentenivået for statskasseveksler, som den senere tid har ligget lavt. Det må derfor påregnes at 35

37 Drammen kommune 2. tertialrapport 2011 gjennomsnittlig husbankrente for 2011 vil ligge noe under budsjettert gjennomsnittsrente på 3,0pst., og rådmannen anslår mindreinntekten til ca. 3 mill. kr. Kompensasjon merverdiavgift Momskompensasjon fra investeringsregnskapene for Drammen bykasse og Drammen Eiendom KF er budsjettert med 44,8 mill. kr i Til sammenlikning ble det inntektsført 73,5 mill. kr i Det må imidlertid tas hensyn til at Drammen Eiendom KF i som kun overfører 60pst. av momsrefusjonsinntektene til bykassen, mens resterende 40 pst. inngår som finansiering i foretakets investeringsregnskap. For bykassen er det i budsjettet forutsatt at 40pst. av inntekstført beløp overføres til investeringsregnskapet. Pr. utgangen av august er det inntektsført investeringsmoms med til sammen 24,9 mill. kr, fordelt med 15,2 mill. kr i bykassen og 9,7 mill. kr fra Drammen Eiendom KF. Dette er 1,9 mill. kr lavere enn periodebudsjettet, og må ses i forhold til lavere investeringsaktivitet enn forutsatt hittil i år. Det vurderes pr. i dag som usikkert om inntektene fra Drammen Eiendom KF vil nå de budsjetterte forutsetninger, da planlagte investeringer som Småhusprosjektet, bofellesskap Blentenborg og omsorgsboliger i Schwartzgate er forsinket, og neppe vil gi større momsrefusjonsinntekter i Det foreslås derfor en nedjustering av årsbudsjettet med 3 mill. kr Finansielle poster Renteutvikling Budsjettforutsetningene for renten i 2011, baserer seg på en gjennomsnittsrente for året på 3,0 pst. Pr. 2. tertial, er det ikke grunn til å gjøre budsjettmessige justeringer innenfor finansforvaltningen. Lånefondet Som det fremgår av Tabell 1, hadde Lånefondet ved utgangen av august en lånegjeld på mill. kr. Av vedtatt låneramme for 2011 på 538,3 mill. kr (inkludert rebevilgning av ubrukte midler i 2010) er det hittil i år tatt opp 200 mill. kr. Lånefondets samlede avdragutgifter pr , er på 73,3 mill. kr og er i samsvar med budsjett. Låneporteføljen rentesikring pr Mill. kr Andel Andel Delsum flytende rente % % Delsum fast rente % % Sum lånegjeld % % I 1. tertial anbefalte rådmannen å øke andelen rentesikret gjeld. Dette er fulgt opp, og rentesikret andel av lånegjelden er økt fra 38 pst. ved starten av året, til 48 pst. pr Dette innebærer at 1,9 mrd. kr, av nær 4,0 mrd. kr, er rentesikret ved utgangen av august. Dette er innenfor reglementets intervall for rentebinding mellom 30 og 70 pst. Gjennomsnittlig rentebindingstid er på 3,37 år. Bykassen finansbudsjett Etterslep i investeringer hittil i år kan gi en besparelse i bykassens renteutgiftene på om lag 1 mill. kr, i tillegg en at bedret driftslikviditet kan gi en besparelse på vel 2 mill. kr. Samlet besparelse på nettofinansutgifter i 2011 anslås til vel 3 mill. kroner. 36

38 Drammen kommune 2. tertialrapport 2011 Startlån/formidlingslån For 2011 er lånerammen for å søke Startlån i Husbanken utvidet til 80 mill. kr. Det er så langt i år innvilget Startlån for totalt 46,5 mill. kr. Av disse er det hittil utbetalt lån på 30,2 mill. kr mot 24,8 mill. kr for hele Fellesutgifter/ufordelte poster Pensjonskostnader/premieavvik Både Drammen kommunale Pensjonskasse (DKP) og Statens pensjonskasse (SPK) reduserte sine ordinære premiesatser fra 1. januar i år, og programområderammene ble redusert i henhold til dette. Som følge av reduserte premiesatser, er det også budsjettert med et lavere premieavvik på ordinær pensjonspremie. I årets budsjett er det ført opp et negativt premieavvik (inntekt) på 7,1 mill. kr. Oppdaterte aktuarberegninger for DKP og KLP tilsier at dette fortsatt er et realistisk estimat før det tas hensyn til årets reguleringskostnader. På grunnlag av årets lønns- og G-oppgjør har KLP fastsatt årets reguleringspremie til 12 mill. kr. Av dette dekkes 4 mill. kr fra premiefond, slik at netto belastningen blir på 8 mill. kr. For DKP foreligger ennå ikke tall for reguleringspremie i 2011, men det antas at denne for bykassens del vil ligge i størrelse mill. kr. Det forutsettes at merutgiftene som følger av reguleringspremien dekkes av tilsvarende økning i premieavviket. Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har utarbeidet forslag til enkelte endringer i reglene for regnskapsføring av pensjon: Disse innebærer bl.a. at det amortiseringsperioden for nye premieavvik oppstått fra og med regnskapsåret 2011 reduseres fra 15 til 10 år. For premieavvik oppstått til og med regnskapsåret 2010 videreføres amortisering over 15 år. Et annet forslag inneholder en presisering om at deler av premien betalt premie skal holdes utenfor beregningen av premieavvik. Dette vil i følge beregninger fra DKP s aktuar kunne gi en reduksjon i premieavviket i størrelse mill. kr. KRD har signalisert at endringen kan bli iverkrsatt allerede for inneværende regnskapsår. I så fall vil dette kunne gi en tilsvarende resultatmessig forverring for bykassen. Det er imidlertid ennå ikke iverksatt ny forskrift, og rådmannen legger derfor foreløpig til grunn de beregninger som er basert på gjeldende forskrift. Sentral lønnsreserve 2011 Den sentrale lønnsreserven ble styrket med 18 mill. kr ved behandlingen av 1. tertialrapport, på bakgrunn av at årets lønnsforhandlinger hadde en vekst ramme på 4,2 pst.. Dette var 1 pstpoeng høyere enn den opprinnelige budsejttforutsetningen på 3,25 pst. Virkningene av årets lønnsoppgjør er nå i hovedsak beregnet, og virksomhetene er kompensert for virkningene. Etter dette gjenstår 1,4 mill. kr i lønnsreserven. Rådmannen antar at dette vil være tilstrekkelig til å dekke noen mindre justeringsforhold som ennå ikke er på plass Årsoppgjørsdisposisjoner Disposisjonsfond status 2011 Bykassens disposisjonsfond pr. 31. desember 2010 er balanseført med 173,3 mill. kr. Korrigert for ubrukte midler avsatt til byjubileet på 16,1 mill. kr og avsetning av midler til 37

39 Drammen kommune 2. tertialrapport 2011 helse og omsorg på 12,2 mill. kr (jfr. Eldremilliarden ) var disposisjonsfondet på 145 mill. kr ved inngangen til Ved behandlingen av 1. tertialrapport ble det disponert totalt 21,8 mill. kr fra disposisjonsfondet, inkl. 10,7 mill. kr av avsatte midler til helse og omsorg (jfr. Eldremilliarden ). I forslaget til budsjettjusteringer i 2. tertialrapport legger rådmannen opp til å disponere ytterligere 11,6 mill. kr fra disposisjonsfondet i år. Etter dette legges til grunn følgende prognose for disposisjonsfondet pr. utgangen av 2011: Prognose disposisjonsfondet pr (mill. kr) Saldo pr ,3 + budsjettert avsetning 0,5 - bruk av Omdømmefondet -1,8 - bruk i 1. tertialrapport engangsbevilgninger -9,3 - bruk i 1. tertialrapport helse og omsorg -10,7 + avsetning 1. terialrapport overskudd ,7 - bruk i 2. tertialrapport rådmannens forslag -11,6 = Saldo før byjubileet 146,1 - udisponert byjubileet pr ,1 = Saldo ekskl. byjubileet pr ,0 Som det fremgår av tabellen nedenfor innebærer dette at det mangler 1,5 mill. kr i frie midler i disposisjonsfondet ved utgangen av 2011, når det tas hensyn til bystyrets vedtak fra desember 2010 om å opprettholde en buffer på 100 mill. kr og et rentesikringsfond på 30 mill. kr. Fordeling disposisjonsfond prognose pr (mill. kr) Disposisjonsfond - anslag pr (ekskl. By-jubileet) 130,0 Generell reserve (tilsv. 3% av bto. driftsinntekter) 100,0 "Rentesikringsfond" 30,0 Engangsbevilgning omsorgstiltak rest 1,5 Mangler i forhold til målsetting -1,5 Bruk av bundne fondsmidler Som omtalt i 1. tertialrapport er virksomhetene tilført 21,3 mill. kr fra bundne driftsfond i Dette gjelder ubrukte øremerkede bevilgninger som ble avsatt i regnskapet for Det er i årets budsjett lagt til grunn bruk av VA-fond med 18,2 mill. kr. Kalkulatoriske kapitalkostnader er i selvkostmodellen basert på 3 pst. gjennomsnittsrente for 3-års statsobligasjoner. Rentenivået på 3 års statsobligasjoner har de siste månedene ligget godt under 2-tallet, gjennomsnittsrenten tom. september er på 2,47 pst. Rådmannen legger til grunn at gjennomsnittsrenten på årsbasis blir om lag 2,3 pst., dvs. 0,7 pst-poeng lavere enn budsjettforutsetningen. Dette tilsier isolert sett at selvkostgrunnlaget og dermed bruk av VA-fond blir 6 mill. kr lavere enn budsjettert. 38

40 Drammen kommune 2. tertialrapport Revidert investeringsbudsjett 2011 Investeringsbudsjettet for Drammen kommune fordeler seg i hovedsak mellom Drammen bykasse og Drammen Eiendom KF. I tillegg bevilges enkelte investeringsmidler direkte i budsjettene for de øvrige kommunale foretakene. I det etterfølgende gis en kortfattet omtale av status innenfor investeringsbudsjettene, samtidig som det foreslås enkelte budsjettjusteringer Drammen bykasses investeringsbudsjett Bykassen har for 2011 en disponibel brutto investeringsramme på 362,2 mill. kr, inkl. ubenyttede midler i 2010 som bystyret vedtok å tilbakeføre ved behandlingen av 1. tertialrapport. Av bevilgningsrammen omfatter tiltak innenfor programområde 14 Vann og avløp ca. 153 mill. kr. Rapporteringen pr. 2. tertial viser at de større investeringsprosjektene stort sett holder forutsatt framdriftsplan, og det varsles ikke om større overskridelser. Det forventes heller ikke å være spesielt stor ubrukte bevilgninger innenfor bykassens investeringsbudsjett pr. utgangen av Pr. utgangen av 2. tertial er det regnskapsført 184,5 mill. kr i investeringsutgifter innenfor bykassens investeringsregnskap. Til sammenligning var påløpt 231,9 mill. kr i samme periode i fjor. De største investeringsprosjektene hittil i år er (utgiftsført beløp pr ): Strømsø Torg - oppgradering 25,3 mill. kr Solumstrand renseanlegg - oppgradering 11,8 mill. kr Digitalt utstyr i skolen 11,2 mill. kr Informasjons- og styringssystemer D-IKT 7,7 mill. kr Tangen kirke - rehabilitering 7,5 mill. kr Skoger skole inventar og utstyr 7,4 mill. kr Utvidelse av Skoger kirkegård 5,0 mill. kr Fiberprosjekt D-IKT 5,0 mill. kr Inventar og utstyr i skolene 4,8 mill. kr VA-anlegg Henrik Ibsensgt. 4,8 mill. kr VA-anlegg Sommfrydvn. Wulfsbergsgt. 4,0 mill. kr Det foreslås enkelte justeringer innenfor bykassens investeringsbudsjett for 2011, jfr. tabellen nedenfor. Til sammen foreslås justeringer i bykassens investeringsbudsjett med 9,9 mill. kr. Endringsforslagene er saldert innenfor uendret låneramme på 266,9 mill. kr, gjennom overføring fra driftsbudsjettet på 3,7 mill. kr og omdisponering av fra andre prosjekter med 6,2 mill. kr. De enkelte endringsforslagene er nærmere omtalt under de respektive programområder. 39

41 Drammen kommune 2. tertialrapport 2011 Drammen bykasses investeringsbudsjett 2011 forslag til justeringer Prog. Prosjekt Prosjektnavn (mill. kr) Regnskap pr Budsjett 2011 pr Forslag endringer Justert budsjett 2011 (pr ) Trafikksanering Sundhauggt./Smithestrømsveien 0,402 4,367-2,200 2, Elvebredden/Sigurd Kristiansens promenade 0,000 3,000-2,500 0, E-handel 0,587 0,800 1,300 2, Oppgradering inventar og utstyr i Engene 1 0,431 0,000 0,500 0, Oppgradering Storstua 0,000 1,667-1,500 0, Ombygging Gamle rådhuset 0,031 0,000 1,000 1, Ny Kunstgressbane Gulskogen - oppgradering 0,000 3,000 3, Erverv av eiendommer ved Pølsesvingen - 0,000 0,500 0,500 Ny spleiselag med Statens Vegvesen By- og boligutvikling i sentrum 0,051 1,000 1, Ny Universell utforming Aronsløkka skole - utstyr 0,000 0,200 0, Ny Boligtjenesten - inventar og utstyr 0,000 0,500 0, Etablering Rusakutt - inventar og utstyr 1,072 0,300 0,800 1, Kemneren - nytt infordringssystem 0,000 0,000 1,145 1, Overføring fra driftsbudsjettet 0,000-3,745-1, Overføring fra driftsbudsjettet (mva-komp.) 0,000-7,800 0,000-7, Bruk av ubundet investeringsfond 0,000-2,100 0,000-2, Bruk av eksterne lån 0, ,900 0, ,900 SUM 0,0 Justert låneramme Drammen bykasse i ,9 mill. kr Drammen Eiendom KF s investeringsbudsjett Drammen Eiendom KF har for 2011 en brutto investeringsramme på 495,8 mill. kr, inkl. ubenyttede midler i 2010 som bystyret vedtok å tilbakeføre ved behandlingen av 1. tertialrapport. Det har vært forholdsvis lav investeringsaktivitet hos Drammen Eiendom KF hittil i år. Til og med 2. tertial i år er det regnskapsført 100 mill. kr i investeringsutgifter. Det innebærer betydelig lavere anleggsaktivitet enn i 2010, hvor det var regnskapsført 217 mill. kr i samme periode. Mange tiltak er under planlegging og prosjektering, og enkelte prosjekter er forsinket i forhold til forutsatt oppstart. Et stramt entreprenørmarkedet resulterer for tiden i få mottatte anbud og pressede priser. Dette gjelder bl.a. boligprosjektene på Blentenborg og i Schwartzgate, hvor anbudene ligger en god del høyere enn prosjekterte kostnader. Arbeidene er ikke startet opp, og det jobbes med i størst mulig grad å tilpasse prosjektene i forhold til budsjett. Heller ikke Småhusprosjektet på Muusøya er startet opp, da det ikke kom inn noen anbud. De største investeringsprosjektene hittil i år er (utgiftsført beløp pr ): Kjøp av boliger 12,2 mill. kr Skoger skole oppgradering og flerbrukshall 10,4 mill. kr Marienlyst skole 7,2 mill. kr Energikonvertering 8,7 mill. kr Oppgradering av skolebygg 8,6 mill. kr Frydenhaug skole nybygg 4,9 mill. kr Marienlyst stadion - stadionutvikling 4,4 mill. kr Pleie og omsorg oppgradering av bygningsmassen 4,4 mill. kr 40

42 Drammen kommune 2. tertialrapport 2011 For nærmere omtale av de enkelte prosjektene vises til omtale Drammen Eiendom KF s rapport for 2. tertial 2011, jfr. vedlegg 5. Det foreslås enkelte justeringer innenfor Drammen Eiendom KF s investeringsbudsjett for 2011, jfr. tabellen nedenfor. Endringsforslagene er med en økning av foretakets låneramme på med 23,3 mill. kr. De enkelte endringsforslagene er nærmere omtalt under de respektive programområder. Drammen Eiendom KF s investeringsbudsjett 2011 forslag til justeringer Prog. Prosjekt Prosjektnavn (mill. kr) Regnskap pr Budsjett pr Foreslåtte endringer Forslag revidert budsjett Ny Nytt lysanlegg Marienlyst stadion (Gamle gress) 0,000 15,000 15, Universell utforming av skolebygg (Aronsløkka) 10,000-0,200 9, Småhusprosjektet, Muusøya 1,013 19,000-17,987 1, Ny Erstatningsboliger Erik Olsensgt. 7 0,000 17,987 17, Ny Bofellesskap mindreårige flyktninger 0,000 15,000 15,000 Husbanktilskudd bofellesskap (40%) 0,000-6,500-6,500 Bruk av eksterne lån -271,400-23, ,700 SUM 0,000 Justert låneramme for Drammen Eiendom KF 2011: 294,7 mill. kr 2.3 Eierstyring i Innledning Drammen kommune har eierinteresser i en rekke selskap og foretak. Eierskapet omfatter aksjeselskaper (AS), interkommunale selskap (IKS), interkommunale 27-samarbeid og kommunale foretak, stiftelser m.v. Kommunen utøver sin eierstyring på ulike arenaer. Formannskapet er kommunens politiske eierorgan og en viktig arena for eierstyring. Drammen kommune har i dag fem kommunale foretak (Drammen Eiendom KF, Drammen Drift KF, Drammen Kjøkken KF, Drammen Parkering KF og Drammensbadet KF). De kommunale foretakene er en del av Drammen kommune som juridisk enhet og samhandler på ulik måte med kommunens basisorganisasjon. Det er lagt vekt på å videreutvikle samhandlingsmønsteret mellom foretak og basis for å sikre at organisasjonen opptrer som ett konsern. I formannskapssak nr. 6/11 om eierstyring og kommunale foretak legges det vekt på økt fokus på målstyring og resultatoppnåelse. Rådmannen har startet en dialog med foretakene om dette, med sikte på å utvikle et aktivt styringsverktøy etter mønster fra programområdenes målstruktur. Mål og resultatkrav fastsettes i økonomiplanarbeidet Økonomiplanen for forutsetter at rådmannen legger til rette for en mer aktiv folkevalgt styring av kommunens foretak og kommunens eierskap i selskaper. Dette skjer bl.a. ved at rådmannen utarbeider sak i forkant av eiermøtene mellom foretakene og formannskapet. Administrativt styrkes eierskapsperspektivet ved at det er ansatt direktør for eierskap og finans. Dette vil styrke arbeidet med å videreutvikle en finansiell strategi for kommunen og sikre en langsiktig og strategisk eierstyring av kommunale foretak og aksjeselskap. 41

43 Drammen kommune 2. tertialrapport 2011 Det vises til fyldig omtale av kommunens eierstyring i 1. tertialrapport I dette kapittelet gis en kortfattet status for enkelte av foretakene/selskapene pr. 2. tertial i år Kommunale foretak Drammen Eiendom KF Drammen Eiendom KF har et positivt resultat pr. utgangen av 2. tertial på 37,2 mill. kr. Dette er 1,4 mill. kr bedre enn budsjettert. Driftsinntektene er 1,2 mill. kr høyere enn periodebudsjettet, først og fremst på grunn av høyere leieinntekter enn forutsatt fra boliger. Driftsutgiftene er i samsvar med budsjett, men viser besparelse på lønn, og merforbruk på eiendomsdrift. Sistnevnte skyldes først og fremst høyt energiforbruk sist vinter. Driftsresultatet fremkommer etter eiendomssalg på 0,8 mill. kr. Dette er lavere enn den budsjetterte forutsetningen på 2 mill. kr. Foretaket opprettholder prognostisert årsresultat på 39,0 mill. kr i samsvar med budsjett. Rådmannen legger til grunn at budsjettert eieruttak fra Drammen Eiendom KF i 2011 opprettholdes på 33,2 mill. kr. Drammen Eiendom KF har pr. 2. tertial i år hatt investeringskostnader på 100,0 mill. kr. Det vises til nærmere omtale av foretakets investeringsbudsjett i kapittel Drammen Drift KF Foretakets regnskap pr. 2.tertial 2011 viser et underskudd på 0,4 mill kr noe som er 0,6 mill kr dårligere enn budsjett. I bystyrets vedtak om eierstrategi for Drammen Drift ble det vedtatt å videreføre selskapet som et virkemiddel for å sikre effektiv, konkurransedyktig tjenesteproduksjon i regi av Drammen kommune. Foretaket har etter dette vært igjennom en vesentlig omstillingspross. Som følge av dette har selskapet hatt ekstra omstillingskostnader i en periode. Det forventes at driften vil være tilpasset den nye situasjonen i løpet av Foretaket driver sin virksomhet i et etterspørselsstyrt marked preget av kort planleggingshorisont. Virksomheten er sterkt sesongpreget og tilgang på oppdrag i vintersesongen er derfor avgjørende for årets resultat. Som lagt til grunn i eierstrategisaken vil det i omstillingsperioden være behov at selskapet...sikres oppdrag for en kortere periode, eksempelvis i inntil 2 år. I den forbindelse er foretaket i dialog med bestillere om tilgang på oppdrag. Høsten 2010 har bykassen overtatt pensjonsforpliktelsene for tidligere ansatte i foretaket, samtidig som det er foretatt en betydelig nedbemanning. Rådmannen er ikke tilfreds med situasjonen i Drammen Drift KF, og forventer at foretaket oppnår en betydelig resultatforbedring i løpet av Det forventes derfor at foretaket kommer ut av 2011 med positivt regnskapsresultat, slik at deler av den negative egenkapitalen blir dekket inn. Drammen Kjøkken KF Foretakets regnskap for 2.tertial 2011 viser et positivt resultat på 3,5 mill. kr. Dette er 0,7 mill. kr svakere enn periodisert budsjett. Årsprognosen for foretaket viser et positivt 42

44 Drammen kommune 2. tertialrapport 2011 driftsresultat på 3,3 mill.kr. Eieruttaket til bykassen ble økt fra 1 til 2 mill. kr ved behandlingen av 1. tertialrapport. Dette må ses i sammenheng med at bykassen i hht. regnskapsforskriften må dekke foretakets restunderskudd fra Det forventes at foretaket oppnår et årsresultat som minst vil være tilstrekkelig til å dekke det vedtatte eieruttaket for Drammen Parkering KF Foretakets budsjett for 2011 er vedtatt med et resultat på 14.6 mill. kr og et eieruttak på 15.9 mill kr. Utviklingen til og med 2. tertial kan bidra til at Drammen Parkering KF ved årets slutt kan levere det forventede eieruttaket på 15,9 millioner uten å måtte belaste egenkapital. Drammen Parkering KF har i tillegg til daglig drift i 2. tertial arbeidet videre med planlegging av boligsoneoppstart i Nybyen fra 1. november. Det er inngått avtale for kjøp av nytt parkeringsfaglig system og nytt system for ileggelser. Opplæring og tilrettelegging for innføring av disse systemer har startet. Drammen Parkering samarbeider med Drammen Eiendom om realiseringen av nytt p-hus på Strømsø. Berammet byggestart er oktober Drammensbadet KF Drammensbadets fortsetter den positive resultatutviklingen fra 1. tertial. Foretakets regnskap pr. 2. tertial viser et positivt resultat på 3,7 mill. kr. Dette er 1,4 mill. kr bedre enn budsjettert. Besøkstallet har hittil i år vært 18 pst. høyere enn i samme periode i fjor, og bidrar til at salgsinntektene ligger 2,2 pst. over budsjettet. Årsprognosen tilsier et resultat i overkant av 1 mill. kr. Dette vil i så fall innebære at foretakets negative egenkapital (underskudd 2010) vil være dekket inn ved utgangen av Aksjeselskaper mv. Energiselskapet Buskerud AS Drammen kommune har en eierandel på 50pst. i Energiselskapet Buskerud AS (EB). I samarbeid med den andre eieren (Vardar AS/Buskerud fylkeskommune) arbeides det for tiden med å etablere en revidert eierstrategi for selskapet. Rådmannen forventer at forslag til ny eierstrategi kan behandles i løpet av våren Det er i bykassens budsjett for 2011 lagt til grunn et utbytte fra EB på 40 mill. kr. Selskapet hadde i 2010 et resultat etter skatt på 276 mill. kr, og det er fastsatt et utbytte på 130 mill. kr, dvs. 65 mill. kr til hver av eierne. EB-konsernets resultat pr. 2. kvartal 2011 er på 120,4 mill. kr etter skatt. Dette er noe svakere enn i samme periode i fjor, og skyldes i følge selskapets halvårsregnskap lavere kraftproduksjon som følge av lave magasinbeholdninger i første del av perioden. Lindum AS Lindum AS eies 100pst. av Drammen kommune, og hadde et økonomisk godt år i Konsernresultat ble på 16,7 mill. kr, som er nesten 2 mill. kr bedre enn i I samsvar med bystyrets forutsetninger ble fastsatt 4,0 mill. kr i utbytte. 43

45 Drammen kommune 2. tertialrapport 2011 Selskapet rapporterer om positiv utvikling pr. kvartal 2011, med en omsetningsvekst på 8,2pst.. Resultatet pr. 2. kvartal er på 12 mill. kr før skatt, som er 0,5 mill. kr i bedre enn i fjor. Det forventes at årsresultatet for 2011 vil bli noe bedre enn i Selskapet har imidlertid stort likviditetsbehov for tiden, som følge av høyt investeringsnivå knyttet til bl.a. forbehandlingsanlegg for våtorganisk avfall og nytt biogassanlegg som vil koste nesten 100 mill. kr. Drammen Scener AS Drammen Scener AS har eies 100pst. av Drammen kommune, og står for driften av Drammen Teater og Union Scene. Selskapet mottar i 2011 et driftstilskudd på 8,5 mill. kr fra kommunen. Selskapets resultatprognose for 2011 viser et underskudd på 1,9 mill. kr. I brev av 28. september d.å. til rådmannen ber selskapet om et ekstra tilskudd på 2,6 mill. kr, for å sikre selskapets likviditet gjennom Rådmannen foreslår ingen økning av tilskuddet i denne omgang, men vil følge selskapets utvikling og eventuelt komme tilbake til spørsmålet i 1. tertialrapport Drammen kommunale pensjonskasse Styret for Drammen kommunale pensjonskasse (DKP) har i brev av 22. juni d.å. bedt kommunen om tilførsel av et kapitaltilskudd på 65 mill. kr. Bakgrunnen for kapitalbehovet er at ansvarlig kapital og andre reserver nærmer seg lovens minstegrense, og er for liten til å møte svingningene i markedet og veksten i DKP s forvaltningskapital. En slik kapitaltilførsel må bevilges over bykassens investeringsbudsjett, og finansieres ved bruk av fondsmidler. En slik tilførsel må derfor prioriteres i forhold til andre tiltak. Rådmannen finner således ikke rom for å foreslå en slik kapitaltilførsel i denne omgang. Som følge av disse signalene har pensjonskassens styre den 20. september d.å. besluttet å selge hele DKP s aksjebeholdning, og reinvestere det frigjorte beløpet i obligasjoner. Det er styrets vurdering at man gjennom dette vil bringe risikoen i DKP s investeringsportefølje på nivå med den kapitalbasen man har. Rådmannen vil følge utviklingen nøye, og ser at denne situasjonen på sikt kan medføre behov for å tilføre DKP ytterligere egenkapital. Ved en eventuell senere styrking av egenkapitalen vil det igjen være mulig for DKP å investere i aksjer. 44

46 Drammen kommune 2. tertialrapport 2011 Del 3 Omtale av andre forhold 3.1 Fjell Områdeutvikling Bystyret vedtok i behandlingen av 1. tertial at det skulle gjennomføres en arkitektkonkurranse med medvirkning for områdeutvikling på Fjell. Pga kravet til anonymitet i en arkitektkonkurranse vil ikke befolkningen kunne medvirke når de ulike løsningene planlegges og tegnes. For å få til god medvirkning underveis har Norske arkitekters landsforbund (NAL) nå rådet kommunen til å engasjere flere firmaer som leverer parallelloppdrag i stedet for en arkitektkonkurranse. Slike parallelloppdrag er årsskiftet 2010/2011 gjennomført for utvikling av en klimanøytral bydel (Brøset) i Trondheim og Byutvikling på Bromsjordet i Horten. Rådmannen mener at brukerinnspill underveis i prosessen er så viktig at det derfor velges å la to firmaer utarbeide parallelloppdrag. Budsjett på 3 mill. kr. opprettholdes. Det legges opp til følgende framdrift: Medvirkningsverksted med beboere på Fjell tidlig i november for å få innspill til oppdragsbeskrivelsen som grunnlag for at aktuelle firmaer kan konkurrere om å få være med på parallelloppdrag. Politisk behandling i desember av oppdragsbeskrivelsen for parallelloppdrag for områdeutvikling på Fjell. Utleggelse av parallelloppdragene på DOFFIN (database for offentlige innkjøp) i slutten av desember med frist for levering 1. februar I februar velges to firma og det skrives kontrakt. Oppstartsverksted med beboere på Fjell, grunneiere og interesseorganisasjoner første uken i mars (første uken etter skolens vinterferie), der firmaene kan stille utdypende spørsmål til deltakerne. Midtveisverksted med beboere på Fjell, grunneiere og interesseorganisasjoner i april (etter skolens påskeferie), der firmaene presenterer så langt de har kommet med å tegne de forskjellige løsningene og der deltakerne kan komme med reaksjoner og forslag til forbedringer. Her kan media trekkes inn for offentlig debatt underveis. Innlevering av parallelloppdragene og utstilling i forbindelse med bydelsdagen 2. juni. Da blir det mulighet for alle til å diskutere de to innleveringene som har tegninger og plansjer som viser hvordan det kan se ut på Fjell i framtiden. Etter parallelloppdraget vil kommunens videre arbeid dreie seg om: Kommuneplanens arealdel og Områdeplan for Fjell-området etter Plan- og bygningsloven. Detaljplanlegging og prosjektering av flerbrukshall/aktivitetshus ved Fjell skole og rehabilitering/utbygging av Fjell skole samt budsjettarbeid i kommunens økonomiplan. Detaljplanlegging og prosjektering av uteområder samt budsjettarbeid i kommunens økonomiplan. 45

47 Drammen kommune 2. tertialrapport Bystrategi, Futurebuilt og Buskerudbyen Bystrategi for Drammen I sak 60/2011 besluttet bystyret å legge planprogrammet for Bystrategi for Drammen ut til offentlig ettersyn og høring. Høringsperioden er 22. juni til 31.oktober. Bystyret vil få planprogrammet til 2 gangs behandling i desember Future Buildt Når det gjelder forbildeprosjekter, rapporteres følgende: Byggetrinn 2, Papirbredden er under oppføring, med energistandard passivhus. Når det gjelder et boligprosjekt i Tollbugata regi av Nedre Buskerud Boligbyggelag, har Buskerud Fylkeskommune klaget på saksbehandlingsfeil, knyttet til manglende opplysninger i forbindelse med høring av søknad om rammetillatelse. Administrasjonen følger opp saken i tett dialog med fylkeskommunen. Det er god dialog med en rekke eiendomsaktører om nye forbildeprosjekter, men ingen av disse er foreløpig avtalefestet. Idekonkurransen Look to Strømsø, oppfølging: De planfaglige utredningene, bl.a. fortettingsanalyser, er noe forsinket, og resultatene vil derfor bli lagt frem for politisk behandling i løpet av 1. kvartal 2012, og ikke mot slutten av 2011, som rapportert tidligere. Et fullskala prøveprosjekt som skal vise alternativ gatebruk og bymiljø i Tollbugata og kryssområdet Tollbugata/schultz gate er utsatt. Årsaken er at Tollbugata for en periode må brukes som drosjeholdeplass. I tillegg er det behov for nærmere avklaringer med Statens Vegvesen. Utstillingen Fremtidens Strømsø åpnet 26. september, og ble lukket 12. oktober. Utstillingen er et ledd i en medvirkningsprosess for videre byutvikling på Strømsø. Buskerudbyen I sak 58/2011 sluttet bystyret seg til planprogrammet for Felles Areal- og transportplan for Buskerudbyen. Planprogrammet er også vedtatt av fylkestinget og av de øvrige fire kommunene i Buskerudbysamarbeidet, og har ledelsemessig forankring hos de statlige etatene, som inngår i Buskerudbysamarbeidet. Planprogrammet danner grunnlaget for gjennomføringen av Felles areal- og transportplan for Buskerudbyen. Statens Vegvesen rapporterer at arbeidet med en konseptvalgutredning (KVU) for det overordnede transportsystemet i Buskerudbyen er forsinket, og vil ikke bli ferdigstilt medio 2012, som forutsatt. Arbeidet sees i sammenheng med utarbeidelsen av en finansiell transportpakke for Buskerudbyen (kalt Buskerudbypakke 2). Forsinkelsen kan få betydning for Buskerudbyens plass i neste Nasjonal Transportplan, som behandles av Stortinget i 2014, og mulighetene for en gjensidig forpliktende finansiell samarbeidsavtale med staten om en videre utvikling av hovedtransportsystemet i Buskerudbyområdet. 46

48 Drammen kommune 2. tertialrapport Organisasjonsutvikling Status ansatt- og årsverksutvikling Tall under viser utviklingen i antall årsverk på fast regulativlønn pr i Drammen kommune som juridisk enhet (konsern). Antall årsverk og ansatte i Drammen kommune *) Organisasjonsform Årsverk Årsverk Ansatte Ansatte Drammen kommune (basis) Drammen Drift KF Drammen Eiendom KF Drammen Kjøkken KF Drammen Parkering KF Drammensbadet KF samarbeid (Kommunelov) Sum: Drammen kommune *) Tabell over viser ikke ansatte som har permisjon uten lønn, har gått ut sykepengerettighetene og mottar midlertidige ytelser, midlertidige ansatte som har avtale om tilsigelse samt eventuell arbeidskraft innkjøpt fra ulike byråer. Ansatte som er ute i svangerskapspermisjon er inkludert i tallene. Antall ansatte har ved utgangen av august gått ned med 63 personer, ser vi på antall årsverk har dette blitt redusert med 21. Dette er bl.a. et resultat av det strategiske arbeidet med at færre ansatte har uønsket deltid. Som eksempel kan nevnes at i pleie og omsorg har pr. 1/ ansatte med uønsket deltid fått høyere stillingsbrøk. Kommentarer til aktuell årsverksutvikling: 1. Antall årsverk i konsern (juridisk enhet) er i perioden redusert med Antall ansatte i konsern (juridisk enhet) er i perioden redusert med Resultat skyldes i hovedsak færre vikar- og engasjementavtaler innen programområdene 01 Barnehage (24 årsverk), 09 Pleie og omsorg (26 årsverk) og de samlede KFer (8 årsverk). Se også pkt I tillegg til årsverksøkning som en følge av 27-organisering av Betzy krisesenter pr , så lokaliseres i hovedsak årsverksøkning til 02 Oppvekst (8 årsverk) og 05 Helse (9 årsverk). Ca. 6 av de nye årsverkene i 05 Helse er overførte årsverk fra 09 Pleie og omsorg (FOU, Fagskole og Kvalitetskoordinasjon) Status sykefravær Drammen kommunes samlede sykefravær (konsern) for 2. kvartal 2011 var på 9,1 pst. Historisk sykefraværsutvikling i konsern - 2. kvartal: 2. kv kv kv ,5 % 7,9 % 9,1 % 47

49 Drammen kommune 2. tertialrapport 2011 Følgende sykefraværstrekk kan oppsummeres pr. 2. kvartal 2011: Sykefraværet øker for tredje kvartal på rad i Drammen kommune. Sykefraværsøkningen i 2. kvartal 2011 er på 1,16 prosentpoeng (ca. 14,6 pst.). Som meldt i 1. tertialrapport, er aktuell sykefraværsutvikling ikke i tråd med langsiktige hovedmålsettinger for delmål 1 (sykefravær) i IA-avtalen og konsernets hovedmålsetting om å få stabilisert sykefraværet i 2011 på et nivå tilsvarende sykefraværet i 2010 (8,3 prosentpoeng). Det finnes også i 2. kvartal 2011 store variasjoner i virksomhetenes sykefravær, men i hovedsak viser sykefraværet i dette kvartal en økende tendens i alle programområder med unntak av programområdene 07 LOS (reduksjon på 11,9 pst.) og 12 Grunnskoleundervisning (reduksjon på 11,6 pst.). Størst bekymring knyttes i kvartalet til fortsatt høyt og økende sykefravær i alle 3 barnehageområdene og til sykefraværsutviklingen innen enkeltvirksomheter i 09 Pleie og omsorg og 13 Sosiale tjenester Status omstilling og organisasjonsutvikling Arbeid pr. 2. tertial 2011 følger fortsatt tidligere vedtatte hovedlinjer fra økonomiplan , blant annet ordlyden: En mest mulig effektiv tjenesteproduksjon og kontinuerlig omstillings- og organisasjonsutvikling. OU-prosjekter / interkommunalt samarbeid Det arbeides videre med konkretisering av innhold i utviklingsprogrammet for Helse- sosial og omsorgstjenesten Skap gode dager utvikling gjennom kunnskap. Kultur for læring og fornyelse Nytt intranettet ble lansert 1.juli Status arbeidsgiverpolitikk Det er i tertialet arbeidet videre med HRs sentrale og langsiktige utviklingsmål / hovedmål: For å sikre riktig og nok kompetanse nå og i fremtiden, er Drammen kommune en attraktiv, inkluderende og helsefremmende arbeidsplass Følgende resultater er oppnådd: Delmål 1 Ledere har økt kompetanse knyttet til omstilling og organisasjonsutvikling : 3 ledersamlinger med tema endring og omstilling er gjennomført. HR har tilbudt 17 ulike kurs med blant annet følgende temaer: Arbeidsmiljørett sett i lys av endrings- og omstillingsprosesser, nye regler for raskere og tettere oppfølging av sykmeldte, helsefremmende ledelse. Lederutviklingsprogram 2011 for nye ledere er igangsatt. 48

50 Drammen kommune 2. tertialrapport 2011 Delmål 2 Sykefraværet i kommunen er på samme nivå som i 2010 Det vises innledningsvis til tidligere pkt. 2.2 Status sykefravær. I forbindelse med lovendringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven pr , er følgende tiltak iverksatt: Informasjonsmateriell fra NAV er utsendt til alle ledere. Særskilt brosjyre om lovendringer er internt utarbeidet og distribuert til alle ansatte. Interne rutiner for sykefraværsoppfølgning er revidert. Presentasjon til bruk for ledere på avdelingsmøter / personalmøter er utarbeidet. Det er innført ny mal for oppfølgningsplan ved sykefravær. Mål er å bidra til sikring av alle lovpålagte krav og gjøre oppfølgningsarbeidet mer oversiktlig. Delmål 3 - Økt mangfold Individuelle og lokale handlingsplaner for økt mangfold og inkludering i programområdet 12 Grunnskole (samtlige skoler) og ved Introduksjonssenteret er utarbeidet pr. juni Delmål 4 - Med bakgrunn i prognoser og analyser av fremtidige bemanningsbehov, er det utarbeidet rekrutteringsplaner for grunnskole og pleie og omsorg. Arbeidet med strategisk rekrutteringsplan for programområdet 09 Pleie og omsorg, er ferdigstilt. Arbeidet med strategisk rekrutteringsplan for programområdet 12, Grunnskole, vil bli ferdigstilt våren Delmål 5 - Færre ansatte har uønsket deltid i programområde 09 Pleie og omsorg. Pr. 1/5-11 hadde 121 ansatte med uønsket deltid fått høyere stillingsbrøk. 3 avdelinger har endret turnusordning. Tiltaket vikarpool utvides til også å gjelde Omsorgstiltakene. 3.4 Vedtaksrapportering Som vedlegg til 1. tertialrapport ble det foretatt en fullstendig rapportering av bystyrets vedtak fra behandlingen av økonomiplan For enkelte av vedtakspunktene er det imidlertid nødvendig med en oppdatert statusrapportering. For de vedtak der dette er vurdert som nødvendig, vises til angitt status slik det fremgår av vedlegg 10. Disse vedtakspunktene er også nærmere omtalt under de aktuelle programområder i del

51 2. tertialrapport 2011 Vedlegg 1. Tekniske budsjettjusteringer pr. 2. tertial dokumentasjon 2. Drammen kommunes finansrapport pr. 2. tertial En etat under press analyse av barnevernsarbeidet i Drammen (Rapport fra Oxford Research) 4. Brev fra Drammen kommunale pensjonskasse 5. Drammen Eiendom KF 2. tertialrapport Drammen Drift KF 2. tertialrapport Drammen Kjøkken KF 2. tertialrapport Drammen Parkering KF 2. tertialrapport Drammensbadet KF 2. tertialrapport Vedtaksrapportering økonomiplan

52 Vedlegg 1 Tekniske budsjettjusteringer pr. 2. tertial 2011

53 Budsjettekniske justeringer i 2. tertial 2011 Det er i perioden fram til regnskapsavslutningen pr. 2. tertial 2011 gjennomført enkelte budsjettjusteringer. Dette er å anse som budsjettekniske justeringer, som ikke innebærer reelle omprioriteringer innenfor bykassens samlede budsjettramme, jfr. omtalen nedenfor. De budsjettekniske justeringer som er gjennomført i etterkant av 1. tertialrapport fremgår også av tabellen på neste side. Midler fra sentral lønnsreserve Programområdene er kompensert med totalt 24,8 mill. kr fra den sentrale lønnsreserven. Dette gjelder effekter av lønnsoppgjør i 2011 bl.a. lokale forhandlinger i kapitlene 3,4 og 5. hovedtillitsvalgte, etterbetaling av justert iverksettingsdato for oppgjør 2010 til 1. mai (ikke 10. juni som opprinnelig ble lagt til grunn)) og økning i basistilskudd til leger og fysioterapeuter. Den sentrale lønnsreserven er etter disse justeringene redusert fra 26,2 til 1,4 mill. kr. Enkelte mindre justeringer gjenstår fortsatt. Flytting mellom programområder Det er foretatt følgende flytting mellom programområdene: Laboratorietjenesten Laboratorietjenesten er flyttet fra P09 Pleie og omsorg til P05 Helsetjenesten fra 1. januar Bakgrunnen for sammenslåingen er å styrke fagtilknytningen mellom legetjenesten og laboratorietjenesten. Legetjenesten i kommunen er den gruppen som størst grad rekvirerer prøver og prøvesvar. En slik overføring vil inkludere at også regnskap og budsjett overføres fra Pleie og omsorg til Helsetjenesten med et netto budsjett på vel 1,2 mill. kr. Diverse forhold Det er i tillegg til de foran omtalte forhold foretatt diverse justeringer som påvirker programområdenes rammer: Skjønnsmidler fra Fylkesmannen Drammen kommune er tildelt skjønnsmidler fra Fylkesmannen til ulike samarbeidsprosjekter med totalt 1,225 mill. kr i 2011: 04 Byutvikling Felles organisering av vann- og avløpsfunksjoner kr Byutvikling Klima kr Byutvikling Miljøknutepunkt i Buskerud kr LOS Digital medvirkning kr Pleie/omsorg Samhandlingsreformen i Drammensregionen kr Pleie/omsorg Uønsket deltid i Drammen kommune kr Midlene er tilført oppførte programområder. Siden tilskuddsmidlene utbetales som ekstraordinært skjønn via kommunens rammetilskudd, er dette økt tilsvarende. Reguleringspremie - premieavvik Ut fra foreløpige anslag er det lagt til grunn reguleringspremier for pensjonsordningene i størrelse 70 mill. kr i Det er foretatt en tilsvarende økning i årets premieavvik (inntekt)

54 Drammen bykasse driftsbudsjett 2011 tekniske justeringer i 2. tertial

55 Vedlegg 2 Drammen kommunes finansrapport pr. 2. tertial 2011

56 En etat under press En analyse av Barnevernsarbeidet i Drammen

57 Oxford Research: NORGE Oxford Research AS Kjøita Kristiansand Norge Telefon: (+47) DANMARK Oxford Research A/S Falkoner Allé 20, 4. sal 2000 Frederiksberg C Danmark Telefon: (+45) Fax: (+45) office@oxfordresearch.dk SVERIGE Oxford Research AB Box 7578 Norrlandsgatan Stockholm Telefon: (+46) BELGIA Oxford Research c/o ENSR 5, Rue Archimède, Box Brussels Phone Fax secretariat@ensr.eu 2 Oxford Research AS

58 Tittel: En etat under press Undertittel: En analyse av barnevernsarbeidet i Drammen Oppdragsgiver: Drammen kommune, Senter for oppvekst Prosjektperiode: 4/4-15/ Prosjektleder: Senior analytiker Dag Ellingsen Forfattere: Senior analytiker Dag Ellingsen Analytiker Tor Egil Viblemo Analytiker Beate Topland Kvalitetssikring: Professor Pär Nygren, Høyskolen i Lillehammer Kort sammendrag: Dette er en analyse av behovene for barnevernstjenester i Drammen kommune, ressursbruken i etaten, og en særlig vinkling på forebyggende arbeid og effektiv ressursbruk internt. Avslutningsvis skisserer vi et bredere levekårsperspektiv på barnevernets arbeid. Oxford Research AS 3

59 Oxford Research er et skandinavisk analyseselskap som dokumenterer og utvikler kunnskap i analyser, evalueringer og utredninger slik at politiske og strategiske aktører kan få et bedre grunnlag for sine beslutninger. Oxford Research ble etablert i 1995 i København og har selskap også i Norge og Sverige samt kontor i Brussels. Se for mer informasjon om selskapet. 4 Oxford Research AS

60 Forord Oxford Research har arbeidet intensivt med å analysere barnevernet i Drammen våren og sommeren Det har vært spennende å analysere etatens arbeid, de behov den skal dekke, samt de mange utfordringene som ligger i arbeidet med utsatte barn og unge i Drammen i årene som kommer. Vi håper vår situasjonsbeskrivelse, og de løsningsforslag vi antyder, vil være til nytte. Vi takker alle de aktører som har bidratt gjennom intervjuer, dokumenter med informasjon og synspunkter knyttet til evalueringen. Å komme som evaluerende gjest til Senter for oppvekst i Drammen kommune har vært en ren fornøyelse. Vi har opplevd vennlighet, bistandsvilje og åpenhet på alle nivåer. En særlig takk går til rådgiver Bente Pallin som har lagt alt så fint til rette for oss i en ellers hektisk hverdag. En stor støtte har det også vært å bruke professor Pär Nygren, Høyskolen i Lillehammer, som kritisk gjennomleser og kvalitetssikrer. Han har bidratt med verdifull kunnskap om feltet i vid forstand, og med svært konstruktive bidrag til forslag om hvordan barnevernsarbeidet i Drammen kan drives enda bedre. Kristiansand, 15. august 2011 Harald Furre Adm. dir. Oxford Research AS Oxford Research AS 5

61 Innhold En etat under press... 1 Kapittel 1. Innledning, sammendrag og endringsforslag Innledning Transformasjonsprosessen Fra melding til undersøkelse Fra undersøkelse til tiltak Disposisjon Kort om metode Sammendrag og forslag til endring En etat under press Mange levekårsproblemer Godt arbeid synliggjør behov Noen avvik på tjenestesiden Det kan jobbes bedre forebyggende Det er effektiviseringspotensiale Størst potensiale utenfor barnevernsetaten Forebygge for å redusere behov Problemer med befolkningsendrende politikk Arbeid for å kanalisere problemer til bedre egnete aktører Prognoser for framtidige barnevernsbehov Kapittel 2. Behovsprofil Om valget av sammenlikningskommuner Demografi Ikke spesielt høy andel med barn Nokså mange med enslig forsørger Utdanning Arbeidsmarked Arbeidsledighet: Sysselsetting; Inntekt: Forbruk av sosiale ytelser: Oppsummering behovssiden: Drammen er ofte blant de mest utsatte kommunene Oxford Research AS

62 Kapittel 3. Tjenester, meldinger og undersøkelser Meldinger: Stort press Mange egenmeldinger Undersøkelser: Høy andel henleggelser Økonomi Stillingsressurser: Økning i Drammen Barn under tiltak Oppsummering Noen avvik på tjenestesiden...51 Kapittel 4. Forebyggende fokus ICDP Simba- prosjektet Tigris- prosjektet Modellkommune Punktvis oppsummering Kapittel 5. Effektivisering og drift Bakgrunn og problemstillinger Bakgrunn Organisering av barneverntjenesten i Drammen Saksflyt og arbeidsprosesser Problemfokus Implementering og organisasjonsutvikling Sentrale problemstillinger Struktur Teoretiske perspektiver Analysemodell Implementering av endringer Drivkrefter for endring (bakgrunn) Innhold og omfang Kontekst Prosess og tid Ledelsesstrategi Resultater, funn og vurdering Organisasjonsstruktur Utfordringer og organisasjonsutvikling Saksflyt og prosess Utfordringer og organisasjonsutvikling Prosedyrer og rutiner Utfordringer og organisasjonsutvikling Ressurser...66 Oxford Research AS 7

63 5.5.8 Utfordringer og organisasjonsutvikling Annet Oppsummering av resultater og funn Litteraturliste Oxford Research AS

64 Kapittel 1. Innledning, sammendrag og endringsforslag 1.1 Innledning Drammen kommune har i de siste årene opplevd et sterkt press på barnevernsetaten. Antallet meldinger har økt kraftig. Etaten har slitt med å møte de økende saksmengdene. Internt har man opplevd høye fraværsfrekvenser, høy turnover og mange ubesatte stillinger. Denne studien har som mål at Drammen kommune skal stå bedre rustet i forhold til barnevernsarbeidet. Med bakgrunn i konkurransegrunnlaget for vårt tilbud på dette prosjektet, er det mulig å peke ut fire tilnærminger: Analyse av årsaker til økt behov for tiltak fra barneverntjenesten i Drammen: Hvor store behov skal kommunen ha ut fra dens demografi og levekårssituasjon? Analyse av nåværende barnevernsarbeid i et komparativt perspektiv. Gjør man det bedre eller dårligere enn kommuner som likner Drammen? Forebyggende fokus: Velger man de rette tiltakene? Effektivisering av drift: Hvordan jobbe smartere innenfor trange rammer. I tillegg til vårt øvrige forebyggende fokus, skal vi se på barnevernet i samspill med andre instanser som har med barn og unges oppvekst å gjøre: Skole, barnehage med mer. Studien vil også ha et sideblikk til den nåværende og framtidige levekårssituasjonen i kommunen, og hvordan den kan møtes uten at barnevernet blir tilsvarende overbelastet. 1.2 Transformasjonsprosessen Vårt overordnete perspektiv på denne analysen, er et bilde av en prosess, en transformasjonsprosess. Prosessen går gjennom mange ledd, med behovet og det eventuelle barnevernstiltaket som de ytterste punktene. Behov for barnevernstjenester er ikke noe som transformeres til etterspørsel etter tjenester med noen form for automatikk, med unntak av helt akutte tilfeller der barn må ha hjelp. Det er mange faktorer og instanser involvert i den prosessen der barns behov for barnevernstjenester kommer til uttrykk i en melding til barnevernet: Foreldre og barna selv er en viktig gruppe meldere. Deres tillit til barnevernet vil være avgjørende før de melder sine behov. Grunnleggende vil det også være om de oppfatter barnevernet som en hjelpeinstans og ikke bare som et kontrollapparat slik man kjenner det fra medieoppslag. Like avgjørende vil det være om man oppfatter familien (ofte i vid forstand) som den eneste kompetente enhet til å håndtere barn, eller om man aksepterer offentlige inngrep i familiesfæren. Skole, barnehage, NAV og politi er også viktige meldere. Omfanget på deres meldingsaktivitet vil avhenge av om de har kunnskap som gjør at de ser barns atferd som uttrykk for underliggende behov for hjelp. De må også ha mot til å gå inn i de konfliktene som kan oppstå etter en melding, og ikke minst: De må oppleve barnevernet som kompetent til å avhjelpe problemet. Barnevernet selv kan generere meldinger blant annet gjennom godt samarbeid med instansene over. Kommunale oppvekstmyndigheter kan også generere meldinger gjennom spesielt fokus på former for overgrep over for barn, eksempelvis vold overfor barn i oppdragelsesøyemed Fra melding til undersøkelse Når barnevernet først har mottatt en melding, skjer det en videre siling før bekymringen som meldingen indikerer eventuelt utløser tjenester eller ytelser. En betydelig andel meldinger utløser en henleggelse allerede i første instans (over 17 prosent på landsbasis), og også meldinger som fører til undersøkelser blir ofte avgjort med henleggelse etter at undersøkelsen er avsluttet (litt over 50 prosent på landsbasis). Her er de kommu- Oxford Research AS 9

65 nale variasjonene betydelige. Også i denne delen av prosessen vil foreldrenes holdning til barnevernet kunne være avgjørende. Barnevernet kan tilby for eksempel gratis barnehageplass. Hvis foreldrene avslår fordi de heller vil motta kontantstøtte, vil saken i praksis ofte kunne ende med henleggelse Fra undersøkelse til tiltak En undersøkelse som ikke gir henleggelse, vil føre til at det iverksettes tiltak. Tiltakene har svært forskjellig kostnadsprofil. En anbringelse på fosterhjem kan i flere tilfeller ha en årskostnad på godt over en halv million kroner, ett år med gratis SFO kan koste kroner. Forskjellige former for forebyggende programmer (ICDP, Modellkommune, Tigris) kan være enda rimeligere for flere av programdeltakerne. Helt avgjørende kan det være når tiltaket settes inn. En omsorgsovertakelse for en 14-åring med betydelige atferdsavvik er mye dyrere enn å komme tidlig inn med støtte til foreldrene i de første barneårene. På mange av nivåene i prosessen vil det være avgjørende hvordan barnevernsarbeidet er organisert, og hvor effektivt arbeidet gjøres. Hvor raskt kommer man til de optimale løsningene? Et slikt perspektiv blir spesielt aktuelt når man er utsatt for et press som krever at alle ressurser utnyttes best mulig. 1.3 Disposisjon Kapittel 2: For å gi et bedre grunnlag for å kalibrere innsats i forhold til nåværende og framtidige behov, gjennomfører vi en analyse av variabler på kommunalt nivå som man erfaringsmessig vet påvirker behovet for barnevernets tjenester. Gjennomgangen vil brukes til å sammenlikne Drammen med landsgjennomsnittet, samtidig som vi også vil trekke på en vel så interessant sammenlikning med fire bykommuner med flere fellestrekk med Drammen: Fredrikstad, Kristiansand, Sandnes og Skien. Hva kan man si om behovet for barnevernstjenester i kommunen? Hva vet man om demografiske og levekårsmessige variabler som påvirker behovet i Drammen, hele landet og i de fire sammenlikningskommunene (Fredrikstad, Skien, Kristiansand og Sandnes). Her har vi benyttet data fra SSB (Statis tikkbanken), Kommunebarometeret fra Shdir.no og Skoleporten.no fra Utdanningsdirektoratet. Kapittel 3: For best å møte nåværende og framtidige utfordringer er det viktig at man har en god analytisk beskrivelse av hvordan man jobber på feltet nå og hvordan dette kan forbedres. Vi analyserer denne situasjonen komparativt: Hvordan står Drammen seg i forhold til de sammenliknbare kommunene Kristiansand, Fredrikstad, Sandnes og Skien? Etter en grundig analyse basert på tilgjengelig statistikk fra barnevernsarbeidet, kan vi si noe om hvordan Drammen likner de andre kommunene, og hvordan kommunen skiller seg ut. Hva kan vi se av foreliggende statistikk på profilen av barnevernstjenester, meldinger og undersøkelser for de samme kommunene og landet som helhet? Her har vi brukt data fra SSBs barnevernsstatistikk, data produsert fra Drammen kommune gjennom deres Visma-database, data fra KOSTRA, samt data fra BLDs statistikkbank for barnevern. Dataene fra KOSTRA er de eneste som gir tall fra alle kommunene som sammenliknes, pluss landet som helhet. Visma-tallene kan foreløpig bare sammenliknes med SSBs tall på landsbasis, samt noen av våre sammenlikningskommuner. BLDtallene inneholder ikke referanse til landstotalen/snittet, men vi har de fleste steder beregnet dette snittet ved å summere tall for fylkene. På noen viktige felter skal vi se at Drammen har en avvikende profil. Disse avvikene har vi tatt med oss inn i de kvalitative studiene vi har gjort i Drammen, og søkt å lete opp mulige forklaringer. Disse kvalitative inntrykkene vil bli presentert fortløpende etter de aktuelle kvantitative funnene. Kapittel 4: Her analyserer vi det viktige forebyggende arbeidet. Effekter av forebygging analyseres ved å intervjue sentrale nøkkelpersoner tilknyttet de ulike tiltakene/prosjektene. Analysen munner ut i en analyse av resultater i forhold til effekt, som en funksjon av tiltakenes evne til å begrense behovet for barnevernstjenester. Videre vil analysen munne ut i forslag til andre tiltak som virker forbyggende i forhold til behovet for barnevernstjenester. 10 Oxford Research AS

66 Kapittel 5 inneholder en gjennomgang og analyse av barnevernets driftsmessige effektivitet som gjennomføres i flere trinn og ved hjelp av ulike metodiske tilnærminger. Vi har benyttet både intervju, dokumentanalyser og gjennomgang av kvantitative data. Også her peker vi på forbedringspotensialer for barnevernsarbeidet i Drammen. Til slutt oppsummerer vi våre inntrykk, peker på styrker og svakheter ved arbeidet i Drammens barnevernstjeneste. Vi kommer også med noen konkrete forslag til tiltak som kan gjøre barnevernsarbeidet i Drammen kommune mer effektivt og målrettet. Vi vil imidlertid bruke særlig plass på de levekårsmessige faktorene som på mange måter genererer omganget og karakteren på barnevernsarbeidet i kommunen. Når Drammen har opplevd slik kraftig økning i antallet meldinger (som omtalt før i dette kapitlet), kan dette være et tegn på vellykket barnevernsvirksomhet der man klarer å transformere behov til meldinger og deretter tiltak. En viktig tese vil være at det viktigste som skjer i arbeidet med å sikre barn gode oppvekstvilkår skal og må skje utenfor barnevernets ansvarsområde. Barnevernet må være en form for siste instans der andre private og offentlige aktører har kommet til kort. Vi vil peke på noen generelle satsingsområder som kan fungere som avlastere for barnevernet. Her ser vi på to overordnete prosesser: Prosesser som kan fungere forebyggende i den forstand at det ikke oppstår behov for barnevernstjenester. Her tenker vi på kommunens skolepolitikk, levekårspolitikk i bred forstand, samt boligpolitikk/befolkningspolitikk. Prosesser som gjør at andre aktører og instanser enn barnevernet håndterer de problemene som ellers kan utløse barnevernsmeldinger. Vi tenker her på foreldre, skole, barnehage mv. 1.4 Kort om metode Denne studien er basert på en sammensetning av kvantitative og kvalitative tilnærminger, det som gjerne blir kalt metodetriangulering. De kvantitative statistiske tilnærmingene er kort beskrevet over. De kvalitative tilnærmingene består av intervjuer med en rekke informanter fra Senter for Oppvekst i Drammen kommune, samt gjennomgang av sentrale dokumenter som på forskjellig vis beskriver barnevernstjenesten i Drammen. Informantene og dokumentene vil bli nærmere beskrevet i hvert av kapitlene. 1.5 Sammendrag og forslag til endring Vårt overordnete perspektiv på denne analysen er et bilde av en prosess, en transformasjonsprosess. Prosessen går gjennom mange ledd, med behovet og det eventuelle barnevernstiltaket som de ytterste punktene. Behov for barnevernstjenester er ikke noe som transformeres til etterspørsel etter tjenester med noen form for automatikk, med unntak av helt akutte tilfeller der barn må ha hjelp. Det er mange faktorer og instanser involvert i den prosessen der barns behov for barnevernstjenester kommer til uttrykk i en melding til barnevernet En etat under press Det overordnete bildet av barnevernet i Drammen er et bilde av en etat under press. Presset er generert av betydelige problemer på behovssiden. Her har vi sammenliknet Drammen med landet som helhet og med et utvalg på fire andre kommuner med en demografi og levekårsproblematikk som ad, Skien, Kristiansand og Sandnes Mange levekårsproblemer De utvalgte kommunene likner mye på hverandre, med delvise unntak for Kristiansand og Sandnes. Man kan derfor forvente at dette vil gi noenlunde lik barnevernsprofil for de fire-fem kommunene, og særlig for Drammen, Skien og Fredrikstad. Oxford Research AS 11

67 Drammen er ofte blant de mest utsatte av kommunene: Mange barn har enslige forsørgere Antallet barn vokser sterkt, og framskrevet vekst er meget høy Andelen ikke-vestlige innvandrere er høy, det samme gjelder andelen av barna som har ikke-vestlig innvandrerbakgrunn Barnehageandelen er relativt lav Relativt lavt utdanningsnivå blant voksne, kombinert med skoleresultater som er noe under landsgjennomsnittet på viktige felter Andelen med lavinntekt er klart over landsgjennomsnittet Drammen skåret dårlig på SSBs levekårsindeks, og indeksen brukt på bydelsnivå viser en polarisert situasjon. Andelen innvandrerbarn og barn av enslige mødre er i andre sammenhenger to av de variablene som teller mest i forhold til å beregne behovet for barnevernstjenester. Ut fra en slik betraktning, er det klart at Drammen er den av sammenligningskommunene som skal ha størst behov for barnevernstjenester - hvis altså behovet transformeres til meldinger til barnevernet. Videre har det selvfølgelig betydning hvordan barnevernet i Drammen bearbeider sakene videre. Det foreligger også befolkningsframskrivninger som tilsier fortsatt betydelig vekst i behovene, se pkt Godt arbeid synliggjør behov Drammen har mange meldinger per 1000 barn, som forventet. Den høye forekomsten er imidlertid ikke bare generert av behovet, men kanskje like mye av at kommunen og etaten har synliggjort behovet for hjelp gjennom sin kampanje Nulltoleranse for vold. I denne sammenheng har etaten styrket samarbeidende partnere og fått fram mange voldssaker som ellers ikke ville blitt kjent. Dette er igjen mye av forklaringen på det presset som etaten særlig har opplevd de siste par årene Noen avvik på tjenestesiden Barnevernsetatene generelt har et to-faset silingssystem. Først skal meldinger vurderes i forhold til behandling eller henleggelse. Her har Drammen en lav henleggelsesandel. I neste fase arbeider man med en mer grundig undersøkelse av sakene, før man avgjør om sakene skal føre til tiltak, eller henlegges. Her er Drammens henleggelsesandel svært høy både i forhold til landsgjennomsnittet og situasjonen i sammenlikningskommunene. Denne problematikken kommer tydeligere fram i forhold til effektivitetspørsmålet som vi ser på seinere. Her er problemet at den store henleggelsesandelen ser ut til å skyldes blant annet to faktorer: En manglende evne til å prioritere tydeligere i meldingsfasen. En manglende mulighet til å få foreldre til å innse familiens og barnets behov for for eksempel å motta barnehageplass. Det siste problemet kan muligens medføre at man ikke får satt inn rimelige og brede tiltak tidlig, men må svare med dyrere tiltak seinere i barnets oppvekst. Dette med høye utgifter til hjelp utenfor familien er et av de tydeligste avvikene i Drammen i forhold til sammenlikningskommunene og landsgjennomsnittet. Her bør det gjennomføres en grundigere studie for å få en forklaring på forskjellene. Men samlet sett likner Drammen mer på de andre kommunene her enn på behovssiden. Viktig er det også å merke seg at Drammen likner mest på Fredrikstad og Skien på tjeneste- og økonomisiden enn de likner på de andre kommunene. Dette er da også å forvente som vi så i kapittelet om behov. Vi har også noen bekymringer i forhold til hvordan det prisverdige initiativet mot vold blant annet i oppdragerøyemed transformeres til en relativt beskjeden innsats fra barnevernets side i mange saker. Hvilke signaler sender dette til de impliserte grupper? Mer kvalitativt betraktet har Oxford Research og professor Nygren merket seg en tilbøyelighet til å velge rimelige og ofte litt upresise tiltak i de tilfeldig valgte sakene. Er det slik at presset mot etaten, koblet med mange familiers vegring mot å motta hjelp, gjør at man involverer seg for lite? Det kan jobbes bedre forebyggende Drammen kommune benytter seg av en bred portefølje av forebyggende tiltak i barnevernet. Vi har her konsentrert oss om de fire prosjektene ICDP (foreldreveiledning), Tigris (tiltak mot foreldre med rusproblemer), Simba (tiltak mot barnefattigdom) og modellkommune (tiltak mot vold mot barn med foreldre med psykiske problemer og/eller rus). Vi vil påpeke følgende problemfelter i forhold til hvordan disse fire modellene brukes: 12 Oxford Research AS

68 Ingen av tiltakene har systematiske evalueringer av langtidseffekter (effekt som en funksjon at tiltakene begrenser behovene for ytterligere hjelp fra barnevernet). Man kan imidlertid anta at tiltakene med beste langtidseffekt er Tigris og Modellkommune på grunn av tverrfaglig samarbeid. Langtidseffektene for Simba er uklare, videre er langtidseffektene for ICDP, isolert sett, også uklare. Utfordrende å få til god samhandling med Nav på Simba og Tigris. Vanskelig å få ledelsen i barnevernet til å prioritere og følge opp at følgende tiltak blir prioritert og jobbet med internt i barnevernet: ICDP Tigris Generell mangel på tiltak og kompetanse i forhold til gruppen 0-6 år Mangel på oppfølging og lavterskeltilbud for barn som har hatt tiltak i barnevernet, i overgangen til voksentilværelsen. Voldsproblemer som ett ledd i oppdragelsen er den største utfordringen i forhold til innvandrere. ICDP- veiledere foreslår å innlemme ICDP, evt annen opplæring i alternativer til vold, som en del av introduksjonsprogrammet for innvandrere. Vi har i flere sammenhenger pekt på de faglige utfordringene som barnevernet har i forhold til vold i særlig innvandrerfamilier. Her trenger man et prosjekt som utvikler saksbehandlernes kompetanse i forebygging og psyko-edukativt arbeid med familiene. Det handler i mange av disse tilfellene om kulturkonflikter som settes på sin spiss når barna er norske og foreldrene ennå ikke er integrert og hvor foreldrenes autoritet overfor sine barn undergraves pga denne forskjellen. Barna skammes over eller mister respekten overfor - sine foreldre. Noe som ofte leder til desperate foreldre som til slutt tar til vold. Som forebyggingstiltak kunne man kunne tenke seg en form for foreldreskole skreddersydd for disse foreldre med fokus på hvordan håndtere slike kulturkonflikter slik de transformeres ned til samspill på familienivå. Men fokus her bør også være: hva slags kompetanser må disse barna utvikle for å håndtere sin deltakelse i to kulturer og være budbringer mellom systemer som har sin forankring i to forskjellige kulturer. Vi vet at det arbeides på dette feltet i Drammen, men ser altså muligheter for å dreie perspektivet mer i denne retningen som omtalt over Det er effektiviseringspotensiale Vi har tatt utgangspunkt i de problemer og utfordringer som er avdekket og diskutert i denne undersøkelsen av barnevernet i Drammen. Man vet altså til dels en del om hva problemet har vært og er. Man har også satt i gang endringer og utviklingsarbeid. Vi har ikke gjennomført surveyundersøkelser av hvordan alle ansatte opplever organisasjonen og organisasjonsendringer (resepsjon), men vi har snakket med så godt som hele ledelsen og alle mellomledere i virksomheten. Vi finner overordnet at barneverntjenesten i Drammen er inne i en positiv utvikling når det gjelder drift og effektivitet, men at det samtidig er betydelige utfordringer. Vi har strukturert diskusjonen av effektivisering og drift inn i fire temaer: Organisasjonsstruktur Saksflyt og prosess Prosedyrer og rutiner Ressurser Annet (tar opp utfordringer og organisasjonsutvikling som enten ikke faller helt inn under noen av de foregående og/ eller er av svært generell karakter). Organisasjonsstruktur Når det gjelder organisasjonsstruktur ser vi at det har vært vellykket med å dele inn saksbehandling i geografiske team. Det synes som det er blitt lettere å følge opp frister. Barneverntjenesten i Drammen kan også vise til forbedring i overholdelse av tidsfrister. Positiv utvikling saksflyt og prosess Et hovedfunn i intervjuene er at det har vært en positiv utvikling de siste 3--5 årene organisasjonsmessig når det gjelder effektivitet og saksflyt. Det er blitt mer systematikk, bedre rutiner og prosedyrer og delingen i geografiske team bidrar positivt. Oxford Research AS 13

69 Foreløpig får man neppe realisert gevinster pga. en presset organisasjon med store utfordringer når det gjelder sykemelding, turnover og bemanning. Vi finner videre at det er en utfordring med lav henleggelse av meldinger kombinert med høy grad av henleggelse av utredninger/undersøkelser Oxford Research mener at det kan være behov for å forbedre systemene som skal sikre at meldingene siles på en faglig og systematisk måte. Oxford Research foreslår videre å utvikle et bedre system for saksdifferensiering og prioritering. Vi foreslår at barneverntjenesten i Drammen vurderer mulighetene for i større grad å systematisere og lage en kategorisering av sakene etter relevante kriterier. Sakens kompleksitet kan være et kriterium. Det synes videre som det er noe manglende prioritering ved meldingsavklaringsmøte. Oxford Research foreslår å vurdere om det er mulig å prioriter de mer kompliserte og tvilsomme sakene på meldingsavklaringsmøte og la mottakskonsulentene selv se på de enklere og få bistand ved behov. Dette punktet bør ses i sammenheng med momentet om saksdifferensiering. Prosedyrer og rutiner Når det gjelder rutiner og prosedyrer, er det også en positiv utvikling. Rutinehåndboken har bidratt positivt og er videreutviklet det siste året. Samtidig ser vi at det er betydelige implementeringsutfordringer. Hovedinntrykket er at det gjenstår en del med å implementere rutiner og prosedyrer. I størst grad har man fått implementert prosedyrer og rutiner i mottak og undersøkelse. god organisering og målrettet ledelse, kan det være at man uansett må regne med en forholdsvis høy turnover og sykemeldingsrate, men lavere enn i dag. Vi finner videre at det er tillagt mange oppgaver i teamlederrollen. Det er en utfordring å sikre tid og kompetanse til operativ ledelse. Oxford Research har følgende anbefalinger knyttet til temaet ressurser: Annet Kunnskap og kartlegging av faktorer som kan redusere turnover og sykefravær Styrke systemer og strategier Styrke kompetansen gjennom rekruttering Fokusere på å frigjøre/sikre ressurser til operativ ledelse (i teamlederrollen) Behov for mer lederopplæring/lederutvikling Behov for konkret kompetanseutvikling og vurdering av behov Barneverntjenesten i Drammen er og har vært i en presset situasjon. Hovedinntrykket er at hovedfokus har vært på å overholde frister og bedre de forhold som er påpekt av tilsyn og revisjonsrapporter. Oxford Research har følgende anbefalinger knyttet til temaet annet Bør fokusere mer på tiltakssiden med flere egnete tiltak og mer fagfolk. Bør fokusere på kompetanseutvikling innenfor barnevern og innvandrerproblematikk Oxford Research anbefaler å fortsatt fokusere på implementering og forankring. Behov for mer evaluering og oppfølgning av tiltak Ressurser Vi finner at høyt sykefravær og høy turnover fortsatt er et betydelig problem. Det høye sykefraværet og turnover, er trolig både årsak og virkning til problemene med saksflyt og drift. Videre kan det stilles spørsmålstegn ved ressurssituasjonen. I teorien synes det som barneverntjenesten i Drammen har en organisasjon som noenlunde er dimensjonert ut fra behov. Selv om det er mulig å redusere flaskehalsene vesentlig gjennom 1.6 Størst potensiale utenfor barnevernsetaten Kort og enkelt sagt kan man si at barnevernsetaten i Drammen har et forbedringspotensiale i forhold til eget faglig arbeid og organisering. Det kan også velges bedre forebyggende tiltak, eller man kan implementere eksisterende programmer bedre. Men skal Drammen som kommune virkelig lykkes i å arbeide for å redusere presset på denne etaten, 14 Oxford Research AS

70 og utligne effektene av den forventede ekstreme veksten i antallet barn, må det satses bredt og forebyggende utenfor etaten. Her ser vi på følgende prosesser: Prosesser som kan fungere forebyggende i den forstand at det ikke oppstår behov for barnevernstjenester. Her tenker vi på kommunens skolepolitikk, levekårspolitikk i bred forstand, samt boligpolitikk/befolkningspolitikk. Prosesser som gjør at andre aktører og instanser enn barnevernet håndterer de problemene som ellers kan utløse barnevernsmeldinger. Vi tenker her på foreldre, skole, barnehage mv Forebygge for å redusere behov Behovene kan enkelt sagt reduseres på to måter: Man kan sørge for at barn i Drammen generelt får bedre levekår, og spesielt at de mest utsatte nås. Den andre typen tiltak går mer direkte på en endret befolknings- og bosettingspolitikk der man for eksempel søker å tiltrekke seg færre flyktninger og flere barnefamilier med ressurssterke foreldre. Et veldig opplagt tiltak for å bedre levekårene for barn flest er å skape en mulighet for barnehage til alle, og særlig for barn av innvandrere. De gode effektene er todelt. For det første er det klare indikasjoner på at dette bedrer barnets sosiale mobilitet i hele oppvekstperioden og inn i voksenlivet, slik vi var inne på i kapittel 2.3. For det andre øker det sjansene for at samfunnet på et tidlig tidspunkt kan identifisere barn som trenger et forsterket oppvekstmiljø. Drammen er allerede i tet når man måler andelen innvandrerbarn i barnehage. Denne tetposisjonen er det viktig å beholde og arbeide videre med. Med det man vet om barnehagenes positive effekter for utsatte barn, er det ikke urimelig å anta at Drammens høye andel innvandrere i barnehage er en av årsakene til at ikke forbruket av barnevernstjenester i kommunen er enda høyere. En hemsko i denne sammenhengen er kontantstøtten som gjør det mer attraktivt for særlig familier med lav yrkesdeltakelse å velge bort barnehage fordi de trenger kontantstøtten. Denne støtten vil antakelig gradvis fases ut, og dette vil gi positive effekter Det er også viktig å unngå segregasjon i skoleverket. Vi kjenner ikke Drammens situasjon på dette feltet i detalj, men kommunen har vel flere muligheter her enn Oslo fordi man ikke må ty til bussing over lange avstander slik man må i Oslo for å få det til. Bolig- og bosettingspolitikk Drammen har allerede en høy andel beboere med levekårsproblemer. Samtidig står byen overfor en betydelig vekst, og det er viktig at veksten i minst mulig grad bidrar til å øke disse problemene. Her vil vi bare skissemessig presentere noen tiltak. Tiltak som antakelig vil være kjent for Drammen kommune med sin profil som en spennende arena for byutvikling: Oppgradering av svake strøk: Bygge bedre kvaliteter inn i strøkene, både materielt og sosialt. Men også øke mulighetene for at strøkene tiltrekker seg et bredere spekter av beboere fra mange sosiale lag. Bygging av boligområder som tiltrekker seg de ressurssterke. Her vet vi at noe skjer i Drammen, men at man ikke helt har oppnådd de effektene man hadde tenkt seg. Gentrifisering. Tilby kunstnere og andre kreative mennesker rimelige lokaler i slitte bydeler, noe som igjen kan heise bydelens status. Kunne Strømsø være et aktuelt område for et slikt tiltak? Høyskolen i Buskerud har en stab og en studentmasse som gir et spennende bidrag til byen. Hvordan sikre at de i høyest mulig grad bor i byen? Det er imidlertid viktig å signalisere en litt begrenset optimisme i forhold til denne tiltakstypen: Problemer med befolkningsendrende politikk. Et godt eksempel på at det er vanskelig å styre befolkningspolitikk, er den såkalte sekundærflyttingen blant flyktninger. Når flyktninger og asylsøkere får oppholdstillatelse i Norge, blir de i første omgang bosatt i en kommune som har et apparat til å ta i mot dem. Etter noen år er imidlertid erfaringen at mange flyktninger flytter fra den opprinnelige kommunen, og målet er som regel en mer sentral kommune enn den opprinnelige kommunen (Høydahl 2010). Sammen med Oslo og Fredrikstad er Drammen en av de største magnetene for sekundærflyttingen. Oxford Research AS 15

71 Sett i forhold til befolkningstallet er faktisk befolkningsøkningen på grunn av sekundærflytting høyere i Drammen og Fredrikstad enn i Oslo. I perioden fikk Drammen et netto befolkningstilskudd på 426 mennesker som et resultat av sekundærflyttingen. Det utgjør 9 prosent av den samlede befolkningsøkningen i byen i den samme perioden. Av de 426 personene var 160 (38 prosent) barn under 18 år (Høydahl 2010, side 56). Noe av det som gjør Drammen så attraktiv for innvandrere og flyktninger, er boligmarkedet på Fjell Danvik. De fleste større byer i Norge har et boligmarked med innslag av rimelige borettslagsleiligheter med grei standard og plass for barnefamilier. Fjell er imidlertid i særklasse prisgunstig i forhold til de områder man finner i byer som Oslo og Kristiansand. Innvandreres potensiale for utvikling Det er viktig å sondre mellom to grupper i befolkningen som vanligvis utløser større behov for barnevernstjenester. Den ene gruppen er barn av sosialt marginaliserte foreldre, den andre er barn av innvandrere. Det er grunn til å påpeke at barn av innvandrere neppe vil være utsatt for den samme negative sosiale arv som barn av marginaliserte foreldre. Empirisk ser vi det ved at store grupper av norskfødte med innvandrerforeldre i dag gjør det langt bedre utdanningsmessig enn sine foreldre, samtidig som de velger utdanninger som gir gode posisjoner på arbeidsmarkedet. Vi vet også at mange grupper innvandrere har utgjort ressurssterke grupper der de innvandrer fra. Dette taler for et betydelig potensiale for empowerment vis a vis innvandrerforeldre. Samtidig som det taler mot en deterministisk holdning i forhold til en nærmest entydig negativ utvikling. Det er også viktig å advare mot en annen form for deterministisk tankegang. Mye av økningen i saker for barnevernet i Drammen skyldes økningen i antallet voldsrelaterte saker, særlig i innvandrerfamilier. For det første er dette en synliggjøring av en problematikk som ikke er ny. Det er derfor grunn til at man i en periode vil få fram saker som ellers ville ha blitt rapportert over et lengre tidsrom. For det andre har man erfaring for at synliggjøring av nye voldsformer ofte går over i en avmatingsfase, slik vi så det med en del typer saker med seksualisert vold på 1990-tallet (Ellingsen og Lilleaas 1999). Det er vel sogar risiko for backlash hvis barnevernet kan beskyldes for å ha tatt feil (slik som det har skjedd i noen voldssaker nylig) Arbeid for å kanalisere problemer til bedre egnete aktører Arenaer for resiliens I moderne forskning og undervisning knyttet til forebygging av problemer blant barn og unge, er resiliens et mye brukt begrep (Borge 2003). Enkelt sagt er resiliens en samling prosesser som gjør at barn og unge som ellers ville ha utviklet problemer eller avvik, oppnår et tilfredsstillende resultat i sin utvikling på viktige arenaer. Det er viktig å understreke at dette i høy grad er en prosess som foregår i samspillet med viktige personer i barnas liv, og ikke bare en form for medfødte egenskaper som det resiliente barnet har (Hasvold 2008).I denne forskningen er det pekt på en rekke personer i et barns liv som kan utløse positive prosesser. I vår sammenheng er det særlig interessant å se på læreren, som mange peker på som viktig (Hasvold 2010). Vi vil med lærer mene både skolelærer og førskolelærer. Denne prosessen er todelt, og det er her bare anledning til å presentere den på et tentativt nivå: For det første må man arbeide for at flest mulig er i barnehage, noe som betyr at man ikke må slå seg til ro med selv barnehageandeler så høye som 90 eller 95 prosent. Det er de siste prosentandelene som trenger tiltaket mest. Dernest må man sørge for at lærere både i barnehage og skole - blir best mulig trent til å se tegnene på negativ sosial arv eller utvikling. Generelt er det viktig i forhold til resiliens at flest mulig ser barnet eller ungdommen og deres problemer og potensiale. Her er noen mulige agenter for resiliens : Kamerater Familien vidt definert: Besteforeldre, tanter og onkler, kusiner og fettere. Helsetjenester rettet mot barn Mye av det vi har pekt på over er av ubearbeidet og foreløpig karakter, og noe utenfor vårt opprinnelige mandat. Oxford Research er imidlertid gjerne tilgjengelig for en videre diskusjon om Drammens utfordringer ut fra flere perspektiver. 16 Oxford Research AS

72 1.7 Prognoser for framtidige barnevernsbehov Det er en komplisert oppgave å forutsi behovet for barnevernstjenester i Drammen i årene som kommer. Et hovedanliggende i vår analyse av arbeidet med utsatte barn og unge i Drammen er nettopp den betydningsfulle transformasjonsprosessen som gjør antatte behov til tjenestebehov. Noen må melde et behov, noen må fange det opp, undersøke situasjonen og foreslå tiltak. Ofte må tiltaket aksepteres av barnets foreldre. Men basert på rene befolkningsframskrivninger, vil behovene øke med et sted mellom 6 og 8 prosent i perioden fram til Oxford Research AS 17

73 18 Oxford Research AS

74 Kapittel 2. Behovsprofil Det er en rekke demografiske og levekårsmessige variabler som påvirker en kommunes behov for barneverntjenester. Noen av de demografiske variablene er opplagte, for eksempel hvor mange barn det er i kommunen. Andre befinner seg i skjæringspunktet mellom demografi og levekår, for eksempel andelen barn av enslige mødre eller andelen barn som vokser opp med innvandrere som foreldre. Dette er befolkningsgrupper der andelen med for eksempel lav inntekt og dårligere boforhold er høyere enn i befolkningen som helhet. Det ligger hermed en innebygd forventning om at det å vokse opp i dårligere levekår øker et barns sjanse for å bli barnevernsklient. Dette er også en forventning som har vist seg å ha empirien på sin side (Clifford 2006), og som gjør at slike kriterier blir brukt i kommunal planlegging og ressursallokering (Oslo kommune 2010). Mer rene levekårsvariabler vil være slike som går på sysselsetting, arbeidsledighet, fattigdom og bruk av forskjellige sosiale ytelser. Også disse variablene er med i vår analyse. Vi har ikke gjort noe annet enn et tentativt forsøk på å indeksere disse variablene, for slik å presentere Drammens skår i forhold til sammenliknbare kommuner. Dette ville være et nybrottsarbeid som ligger godt utenfor rammene av denne undersøkelsen. Vi har imidlertid et sideblikk til den nå utfasete levekårsindeksen fra Statistisk sentralbyrå. Tabell 1: Relevante variabler i sammenlikningen av kommunene Når dette er sagt, vil vi imidlertid påpeke at disse variablene ikke med stor grad av automatikk samvarierer med forbruket av barnevernstjenester. De implisitte behovene må som framhevet tidligere transformeres til signaler/meldinger som når barnevernstjenesten og der bli oppfattet som behov som genererer tjenester. På den annen side kan man tenke seg at andre instanser som forholder seg til barns oppvekstkår kan gjøre arbeid som reduserer behovet for barnevernstjenester, selv om de aktuelle og antatt determinerende variablene er tilstede i fullt monn. Dette aspektet er utdypet tydeligere i kapittel 1, og bør være i bakhodet når man leser dette kapitlet om drivere i barnevernstjenesten Om valget av sammenlikningskommuner Oxford Research hadde i utgangspunktet tenkt seg at Drammen kan sammenliknes med de tre kommunene Fredrikstad, Skien og Kristiansand. De fire kommunene er alle i størrelsen innbyggere. De har vekst, til dels sterk, i befolkningen. Andelen barn varierer lite mellom byene. Utdanningsnivået varierer noe, men ikke svært mye. Alle kommunene har det man i norsk kommunesammenheng betegner som en relativt høy andel ikke-vestlige innvandrere. Dette er en viktig faktor i forhold til behovet for barnevernstjenester (Allertsen og Kalve 2006). Drammen Kristiansand Skien Fredrikstad Sandnes Antall innbyggere pr Andel barn og unge 0-17, prosent Andel ikke-vestlige innvandrere. Prosent Andel av befolkningen 16 år og høyere med høyere utdanning. Prosent Gjennomsnittlig folketilvekst per år. Antall personer 21,6 23,6 22,0 22,3 25,9 16,5 9,1 7,8 7,8 8,4 24,8 28,9 22,1 22,7 24, Kilde: SSB kommunefakta Oxford Research AS 19

75 I Norge er det bare Oslo som har andeler innvandrere fra Afrika, Asia etc på linje med Drammen på dette feltet, men forskjellene mellom Drammen og Oslo i størrelse, utdanningsnivå med mer er så vidt store at det synes uhensiktsmessig å sammenlikne seg med Oslo. Kommunene Lørenskog og Skedsmo likner også på Drammen mht innvandrerandel, men er ikke bykommuner som Drammen. De fire byene har også det til felles at de i større og mindre grad har vært gjennom en overgang fra en periode med sterk industrisysselsetting - til en økonomi med et mye større innslag av offentlig og privat tjenesteyting. På anbefaling fra Drammen kommune har vi også tatt med Sandnes som sammenlikningskommune. De sosiodemografiske trekkene for Sandnes er noe annerledes, med generelt bedre levekår. Men trekk ved blant annet innvandrerbefolkningen i Sandnes er slik at en sammenlikning med Drammen er svært interessant. 2.2 Demografi Fig.1. Andel barn 0-17 år i de fem kommunene og i landet som helhet. Prosent Ikke spesielt høy andel med barn Drammen har litt lavere andel barn under 18 år enn i landet som helhet. Det samme gjelder Skien og Fredrikstad, mens Kristiansand og enda mer Sandnes er særlig barnerike kommuner. Dette skyldes antakelig blant annet mange familier med mange barn i de to sistnevnte kommunene. Man skal merke seg at andelen barn går ned i de fleste kommuner og i landet som helhet som resultat av en generell aldring i befolkningen. Denne nedgangen er mindre i Drammen enn i de enhetene vi sammenlikner med. Drammen Hele landet Fredrikstad Kristiansand Sandnes Skien 10,00 12,00 14,00 16,00 18,00 20,00 22,00 24,00 26,00 28,00 30,00 Kilde: SHdir Om lag det samme bildet ser vi for andelen barn og unge under 23 år. kommunene, unntatt Skien, har til dels betydelig vekst i antall unge, og veksten er til dels godt over landsgjennomsnittet. Den kraftige utviklingen i Drammen er særlig tydelig for dem under 18 år. men antallet øker Antallet barn og unge øker mest i Drammen, sett i forhold til sammenlikningsenhetene. Alle de fem 20 Oxford Research AS

76 Figur 2. Prosentvis økning i antallet barn 0-17 år i de fem kommunene Drammen Hele landet Fredrikstad Kristiansand Sandnes Skien -1,0 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0.. og vil øke enda mye mer SSB har framskrevet kommunebefolkningen og sammensetningen fram til På landsbasis skal antallet barn under 18 år vokse med 14 prosent etter det såkalte middelalternativet (MMMM). Blir innvandringen høy (alternativ MMMH), skal antallet vokse med 19 prosent. Av våre kommuner ligger Skien vesentlig under forventet vekst for landet etter begge alternativer, Fredrikstad er temmelig nøyaktig på landsgjennomsnittet. Veksten skal bli Kilde: SSB, befolkningsstatistikk godt over snitt i både Sandnes (27 og 33 prosent) og Kristiansand (23 og 28 prosent), mens forventningene til veksten i barn og unge i Drammen er tilnærmet ekstrem: Etter middelalternativet skal antallet vokse med 40 prosent og med høy innvandring med 46 prosent. Noe av denne veksten kan reguleres politisk i forhold til mottak og bosetting av flyktninger, men arbeidsinnvandring, familiegjenforening og sekundærflytting blant flyktninger vil fremdeles utgjøre et betydelig element. Tabell 2: Framskrivning av befolkningen i alderen 0-17 år fram til Middelalternativet (MMMM). Antall og prosentvis vekst. Antall 0-17 år 2011 Antall 0-17 år 2030 Forventet vekst (prosent) Drammen Hele landet Fredrikstad Kristiansand Sandnes Skien Kilde: SSB, befolkningsstatistikk Det er også avgjørende hvordan denne veksten fordeler seg sosioøkonomisk, og vi foreslår at Drammen kommune går dypere inn i SSBs analyser. Kommunen vil også kunne påvirke veksten gjennom boligpolitikk, kommunikasjonstiltak osv., noe vi omtalte i kapittel Nokså mange med enslig forsørger På landsbasis bor rundt 15 prosent av alle barn med en enslig forsørger (her har vi ikke ferskere tall enn for 2007). Alle kommunene unntatt Sandnes har en noe høyere andel barn med enslig forsørger enn i landet som helhet. Sandnes ligger klart under landssnittet. Oxford Research AS 21

77 I Oslo kommunes kriteriesystem for tildeling av midler til bydelene på feltet oppvekst (Oslo kommune 2010) er andelen barn med enslig forsørger (koblet til en lavutdanningsindeks) det kriteriet som tillegges nest størst vekt (vekt på 0,23 av 1,0). Figur 3 Andel barn av enslige forsørgere (etter geografisk område). Drammen Hele landet Fredrikstad Kristiansand Sandnes Skien Kilde: Kommunebarometeret, SHdir Dette sosiale fenomenet kan også måles som en andel av alle barnefamilier som har en enslig forsørger. Her tegner mye av det samme bildet seg, men Skien og Drammen ligger her tydeligere over landsgjennomsnittet. Innvandrerandel: Der Drammen peker seg mest ut Det feltet der Drammen peker seg særlig ut demografisk er i andelen innvandrere. Drammen har en langt høyere andel såkalt ikke-vestlige innvandrere enn landsgjennomsnittet og de fire andre kommunene. Andelen er rundt det dobbelte av den man finner i Fredrikstad, Skien og Sandnes, og godt over det dobbelte av landsgjennomsnittet. I Oslo kommunes kriteriesystem for tildeling av midler til bydelene på feltet oppvekst, er innvandrerandelen blant barn og unge det kriteriet som tillegges størst vekt (vekt på 0,25 av 1,0). 22 Oxford Research AS

78 Figur 4. Andel vestlige og ikke-vestlige innvandrere i landet som helhet og de fem kommunene Drammen Landet Fredrikstad Kristiansand Sandnes Skien 2,4 2,4 2,1 2,4 2,4 1,8 7,2 7,8 9,1 8,4 7,8 16, Andel personer med innvandrerbakgrunn1, ikke-vestlig Prosent Andel personer med innvandrerbakgrunn1, vestlig Prosent Kilde: SSB, Kommunefakta Drammen, Fredrikstad og Skien peker seg også ut ved at en særlig stor andel av innvandrerbefolkningen er barn. Tar man hensyn til SSBs analyser av forekomsten av barnevernstiltak blant innvandrerbarn, blir dette en svært viktig driver for behovet for barnevernstjenester i kommunen. Drivet er i høy grad tuftet på levekårsvariabler som lav sysselsetting, lav inntekt og dårlige boforhold. Men også kulturelle forskjeller, som i oppfatningen av hvordan man oppdrar barn, kan gjøre utslag Figur 5. Innvandrerbefolkning 0-16 år som andel av hele innvandrerbefolkningen Prosent Drammen Landet Fredrikstad Kristiansand Sandnes Skien 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 Kilde:SSB,Statistikkbanken Oxford Research AS 23

79 Det hadde vært ønskelig med større kunnskap om innvandringsgrunn for innvandrerne i Drammen og sammenlikningsenhetene, men det ligger noe utenfor dette prosjektets mandat. Enkelt sagt: Flyktninger fra Somalia generer antakelig større behov for barnevernstjenester enn arbeidsinnvandrere fra Baltikum. Det samme gjelder kunnskap om antallet enslige mindreårige asylsøkere, en gruppe som nesten uten unntak krever ressurser fra barnevernet (Allertsen, Kalve og Aalandslid 2007). Noe kunnskap om innvandrerbefolkningen i Drammen har vi imidlertid. Den består for det første i særlig grad av mennesker med bakgrunn fra land i Asia og Afrika, som er de verdensregionene som er mest overrepresentert blant barn med tiltak i barnevernet (Allertsen og Kalve 2006). Videre er sysselsettingen blant mange innvandrergrupper i Drammen lav, særlig gjelder dette den store gruppen med bakgrunn fra Tyrkia (Aalandslid 2007, Pettersen 2009). Byen har også en overrepresentasjon av flyktninger i forhold til landsgjennomsnittet, også dette er en gruppe som i snitt genererer større behov for barnevernstjenester. På den annen side har Drammen mange barn som er norskfødte med innvandrerforeldre (annen generasjon). Dette er en gruppe der det er noe mindre overhyppighet av barn med tiltak i barnevernet. 24 Oxford Research AS

80 Skien Sandnes Kristiansan d Fredriksta d AK Gj.snitt alle kommuner Drammen 2.3 Utdanning Litt for få i barnehage Barnehagedekningen i Drammen er noe under landsgjennomsnittet, og det er dekningen blant 1-2 åringer som trekker ned. Dette er et bilde man ser i mange kommuner med høy innvandrerandel, og det blir opplyst i Drammen kommune at man også der har en vesentlig lavere barnehageandel blant innvandrerbarn enn andre. Men andelen innvandrerbarn i barnehage er klart høyere i Drammen enn i de andre sammenlikningsbyene. Bare Kristiansand er i nærheten av Drammens barnehageandeler på dette feltet. Bruk av barnehage er svært viktig i integreringsøyemed (språk), og med sikte på å avdekke oppvekstproblematikk på et tidlig stadium. Litteraturen som påpeker gunstige effekter av barnehage for barns sosialisering og kognitive styrke begynner å bli omfattende (Mogstad og Rege 2009, Schjølberg mfl 2008). Særlig effekt har deltakelsen for barn fra minoritetsbakgrunn og andre grupper der hjemmet har problemer med å by på en sosialisering som fremmer for eksempel språkbeherskelse og trening i sosialt samvær med andre barn. Figur 6. Andel barn med barnehageplass i forskjellige aldersgrupper. Andel barn 3-5 år med barnehageplass i Andel barn 1-2 år med barnehageplass i Andel barn 1-5 år med barnehageplass Andel barn 3-5 år med barnehageplass i Andel barn 1-2 år med barnehageplass i Andel barn 1-5 år med barnehageplass Andel barn 3-5 år med barnehageplass i Andel barn 1-2 år med barnehageplass i Andel barn 1-5 år med barnehageplass Andel barn 3-5 år med barnehageplass i Andel barn 1-2 år med barnehageplass i Andel barn 1-5 år med barnehageplass Andel barn 3-5 år med barnehageplass i Andel barn 1-2 år med barnehageplass i Andel barn 1-5 år med barnehageplass Andel barn 3-5 år med barnehageplass i Andel barn 1-2 år med barnehageplass i Andel barn 1-5 år med barnehageplass Kilde: SSB, Kostra Skoleresultater: Noe under snittet Elever som går ut av grunnskolen i Drammen gjør det litt svakere enn elever i resten av landet. Her kommer Skien og Fredrikstad dårligere ut, mens Kristiansand ligger på landsgjennomsnittet (noe som er å regne med som et minimum for universitetsbyer). De fem ungdomsskolene i Drammen som oppgir sine grunnskolepoeng på Skoleporten.no (Børresen, Galterud, Gulskogen, Kjøsterud og Svensedammen), illustrerer at gjennomsnittet skjuler store ulikheter. Svake skoleresultater er av interesse i denne sammenheng av flere grunner. For det første kan de tolkes som et resultat av et noe svakere læringsmiljø, som igjen påvirkes av hvem som går på skolene og hvordan de har blitt stimulert til læring i Oxford Research AS 25

81 oppveksten. For det andre vil resultatene si noe om barnas oppvekstkvaliteter. For det tredje vil resultatene være gode predikatorer for barna og de unges framtidige utvikling på utdanningsarenaen og i arbeidslivet. Dermed vil gode resultater på skolen kunne være med på å forebygge negativ sosial arv. Figur 7. Gjennomsnittlig antall grunnskolepoeng ved avgang fra ungdomsskolen. Drammen Hele landet Fredrikstad Kristiansand Gjennomsnitt Sandnes Skien Kilde: Skoleporten.no Frafallet i videregående skole er her summen av de som slutter underveis og de som ikke består eksamen. På landsbasis er det rundt prosent av elevene som faller fra på denne måten i perioden I de to første årene av denne perioden ligger Drammen om lag på landsgjennomsnittet, mens andelen går opp til 32 prosent i Mye av den samme utviklingen ser vi i Fredrikstad, mens de andre kommunene ligger omtrent på snittet eller noe under. 26 Oxford Research AS

82 Figur 8. Frafall i videregående skole etter årsak og samlet. Prosent. Sum frafall Ikke bestått Sluttet Sum frafall Ikke bestått Sluttet Sum frafall Drammen Hele landet Fredrikstad Kristiansand Sandnes Skien Ikke bestått Sluttet Kilde: Kommunebarometeret, Shdir Ikke så høyt utdanningsnivå blant voksne: Andelen med høyere utdanning i Drammen er litt under landssnittet, noe som skjuler at menn i Drammen ligger noe over snittet, mens kvinner skårer under snittet for sitt kjønn. Dette betyr at andelen med høyere utdanning blant kvinner og menn i Drammen er ganske lik. Høyest nivå har universitetsbyen Kristiansand, mens de andre tre kommunene ligger på linje med eller litt under Drammen. De voksnes utdanningsnivå vil på mange måter påvirke barnas sosialisering. Effektene er størst i et kunnskapssamfunn av vår type. Tross mange forsøk på å utlikne sosiale forskjeller, er det fremdeles kraftige sosiale og kjønnsmessige forskjeller i unges skoleresultater. Som en illustrasjon kan nevnes at jenter som har foreldre med lang høyere utdanning i 2010 gikk ut av grunnskolen med i snitt over 47 poeng. Gutter med foreldre som bare har grunnskoleutdanning hadde i snitt drøye 31 grunnskolepoeng (kilde: SSB utdanningsstatistikk). Oxford Research AS 27

83 Skien Sandnes Kristiansand Fredrikstad Landet Drammen Figur 9. Andelen med fullført høyere utdanning, etter kjønn og samlet. Prosent ,8 25,9 22,7 28,9 Kvinner Menn 24,8 22, Kilde: SSB, Kommunefakta Vel så interessant for vårt formål er andelen i kommunene med lav utdanning, det vil si bare grunnskole. På landsbasis er det rundt 15 prosent av befolkningen som har bare denne utdannelsen. Både Fredrikstad, Skien og Drammen har mellom 19 og 20 prosent i samme situasjon. Kristiansand er om lag på landssnittet, Sandnes under. En feilkilde her vil være at man som regel ikke har oppgitt utdanning på innvandrere som er bosatt i Norge etter år Oxford Research AS

84 Figur 10. Andel av befolkningen som bare har grunnskoleutdanning. Drammen Hele landet Fredrikstad Kristiansand Sandnes Skien Kilde: Kommunebarometeret, Shdir 2.4 Arbeidsmarked Arbeidsledighet: Et samfunn der mange er uten arbeid vil selvfølgelig påvirke de generelle oppvekstvilkårene både materielt og psykisk/sosialt. Drammen og Kristiansand ligger om lag på landsgjennomsnittet for arbeidsledighet, Sandnes under og Skien og Fredrikstad over (ikke vist i tabell). Det norske arbeidsledighetsnivået har i de senere år vært svært lavt, særlig i internasjonal målestokk Sysselsetting; Sandnes skiller seg igjen ut med en sysselsetting godt over landsgjennomsnittet. De andre kommunene, og særlig Fredrikstad, ligger under snittet. Det er rimelig å anta at innvandrerne trekker ned snittet, og særlig enkelte grupper av kvinnelige innvandrere. Foreldres kontakt med arbeidslivet påvirker deres evne til å forsørge sine barn økonomisk, det påvirker som regel boligkvalitet, og ofte også hvilke valg man har i forhold til boligstrøk. Viktig er også hvordan foreldrene fungerer som rollemodeller i forhold til barnas seinere orientering mot arbeidsmarkedet og dets krav. Oxford Research AS 29

85 Skien Sandnes Kristiansand Fredrikstad Hele landet Drammen Begge kjønn Menn Kvinner Begge kjønn Menn Kvinner Begge kjønn Menn Kvinner Begge kjønn Menn Kvinner Begge kjønn Menn Kvinner Begge kjønn Menn Kvinner Figur 11. Sysselsatte i prosent av befolkningen år. Etter kjønn prosent år år år år år år år år år år år år år år år år år år Kilde: SSB, Statistikkbanken 30 Oxford Research AS

86 2.5 Inntekt: Høy andel med lavinntekt Å vokse opp i en familie med svakt inntektsgrunnlag vil gjennomgående påvirke barn negativt sosialt, psykisk og levekårsmessig. I 2008 var 10,2 av landets personer i privathusholdninger under lavinntektsgrensen (EU 60). Dette er kort sagt andelen husholdninger som har en såkalt ekvivalentinntekt som ligger under 60 prosent av medianen for alle husholdninger. Alle våre kommuner unntatt Sandnes var over dette snittet, og Drammen lå høyest med 12,8 prosent av innbyggerne under EU-60. Figur 12. Personer i privathusholdninger med inntekt etter skatt per forbruksenhet 60 prosent under medianinntekt Drammen Hele landet Fredrikstad Kristiansand 2008 Sandnes Skien Kilde: SSB, Statistikkbanken SHdirs kommunebarometer måler lavinntekt på individnivå, og sier at alle som har en brutto inntekt under har lavinntekt uansett om de bor i en husholdning der andre medlemmer tjener langt mer. Med dette målet kommer Kristiansand dårligst ut, foran Drammen. Alle de fem kommunene har flere fattige enn landsgjennomsnittet målt på denne måten. 2.6 Forbruk av sosiale ytelser: Mange unge på sosialhjelp Bare Sandnes har lavere andel sosialhjelpsklienter enn landssnittet. Fredrikstad ligger høyest med Drammen på annenplass. De samme to kommunene, samt Skien, skiller seg ut med særlig mange mottakere blant unge (18-24 år). Sosialhjelp er samfunnets siste utvei for å avhjelpe behov for økonomisk støtte. Foreldre som er avhengige av sosialhjelp vil som regel være i en svært utsatt sosial posisjon, særlig hvis hjelpen gis over lengre tid. Unge med sosialhjelp vil ofte være grupper som ikke har klart å etablere seg på arbeidsmarkedet, og som ikke har krav på dagpenger ved arbeidsledighet. Dette kan igjen tolkes som en indikator på problematiske sider ved oppvekstmiljøet. Oxford Research AS 31

87 Figur 13. Andelen sosialhjelpsmottakere 2009, derav andelen år. Prosent. Drammen Hele landet Fredrikstad Kristiansand år Alle Sandnes Skien Kilde: Kommunebarometeret, SHdir Drammen og Skien har høye andeler på attføringsstønad, Sandnes har lave andeler. Kristiansand og Fredrikstad har særlig mange på rehabiliteringsstønad. Fredrikstad, Drammen og Skien har også andeler med langvarig sykmeldte som er over landssnittet. Denne indikatoren og de to forutgående er alle forvarsler om betydelig tilstrømming til uførepensjonen. Drammen ligger omtrent på landsgjennomsnittet for unge uførepensjonister (under 50 år), og litt under for eldre uførepensjonister. På begge felter kommer Fredrikstad og Skien og til en viss grad Kristiansand dårligere ut, Sandnes har relativt lave andeler i begge grupper. Figur 14. Andelen uførepensjonister i alderen år pr innbyggere år Drammen Hele landet Fredrikstad Kristiansand 2008 Sandnes Skien Kilde: Kommunebarometeret. Shdir. 32 Oxford Research AS

88 Levekårsindeksen fra SSB er avviklet, og siste årgang var fra Den gir imidlertid en god oppsummering av en del faktorer som påvirker behovet for barnevernstjenester (dødelighet, forbruk av sosialhjelp, uføretrygd, attføringspenger og overgangsstønad, arbeidsledighet og andelen med lav utdanning). Her er skår 1 best og 10 dårligst, med et landssnitt på 5,6. Fredrikstad, Skien og Drammen hadde alle en skår på mellom 7 og 8 i 2008, Kristiansand hadde 6,8 og Sandnes så gunstig skår som 3,5. Det er verdt å merke seg polariseringen mellom bydelene i Drammen. På den ene siden har vi Strømsø og Danvik-Fjell med skår på over 8, på den andre siden Skoger og Konnerud med 4 eller lavere. 2.7 Oppsummering behovssiden: Drammen er ofte blant de mest utsatte kommunene De utvalgte kommunene likner mye på hverandre, med delvise unntak for Kristiansand og Sandnes. Man kan derfor forvente at dette vil gi noenlunde lik barnevernsprofil for de fire-fem kommunene, og særlig for Drammen, Skien og Fredrikstad. Barn og unge i Drammen er ofte blant de mest utsatte når vi ser på de levekårssituasjonene de vokser opp i, noe som vi ser oppsummert nedenfor. Oppsummeringen er imidlertid ikke vektet. Hadde den vært det, ville andelen innvandrerbarn trukket særlig opp, noe vi blant annet ser i Oslo kommunes kriteriesystem som vist før. En hypotese på basis av gjennomgangen i dette kapitlet vil altså være at Drammen vil ha særlige behov for barnevernstjenester, hvis altså behovet transformeres til meldinger til barnevernet. Videre har det selvfølgelig betydning hvordan barnevernet i Drammen bearbeider sakene videre. Men hvis man tar utgangspunkt i de demografiske- og levekårsvariablene vi har presentert i dette kapitlet, er Drammen den av de fem kommunene som skal ha klart størst behov for barnevernstjenester i utgangspunktet. Med de prognosene som er gitt for befolkningsutviklingen i Drammen vil behovene utvikle seg betydelig også i de nærmeste årene. Noen veldig enkle prognostiske øvelser kan man imidlertid foreta seg. De må ha en kort tidshorisont for å unngå at for mange variabler skal vanskeliggjøre regnestykket. Ut fra et rent demografisk regnestykke kan vi tenke oss at endringene i barnevernets arbeidsmengde bare reflekteres av rene demografiske endringer. Antallet barn og unge i alderen 0-22 år i Drammen er tenkt å vokse med et sted mellom 6,3 og 8 prosent, alt etter som man tenker seg lav, middels eller høy innvandring til Norge i denne perioden. Hvis antallet meldinger vokser proporsjonalt med dette, vil Drammens antall meldinger vokse med en tilsvarende utvikling. Men her er det så mange usikkerhetsfaktorer at prognosevirksomheten blir av begrenset verdi. For det første er det mye usikkerhet knyttet til befolkningsøkningens størrelse, og sammensetningen av økningen. Er det innvandrerbarn som flytter inn? Eller som blir født som annengenerasjon i Drammen? Eller vil flere av barna være uten innvandrerbakgrunn enn det man har sett hittil? Vil typen innvandringsgrunn endre seg? Vil fertiliteten blant innvandrere endre seg? Minst like viktig vil det være om barnevernet endrer sin arbeidsform over de neste årene, om det skjer endringer i hvordan omkringliggende instanser og andre potensielle meldere oppfatter barnevernet osv. Styrkes det forebyggende arbeidet kan man tenke seg et redusert antall meldinger. Prognosene for vekst er imidlertid så entydige og markerte at det må drives et helt uvanlig godt forebyggende arbeid i kommunen hvis man skal unngå betydelig vekst i behovet for barnevernstjenester. Det springende punkt er som sagt om behovene avdekkes og resulterer i meldinger. Oxford Research AS 33

89 Tabell 3: Oppsummerende framstilling av behovsside/drivere for Drammen og sammenlikningskommunene. Tegnforklaring: + og ++: Over landsgjennomsnittet eller godt over landsgjennomsnittet. 0: På landsgjennomsnittet. og --: Under og godt under landsgjennomsnittet. For indikatorene merket * er aktuell fordeling reversert for å markere at fordelinger under snittet øker behovet for barnevernstjenester og omvendt. Behovsindikator Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes Skien Andel barn og unge Antall barn og unge utvikling Andel barn av enslige forsørgere Andel ikke-vestlige innvandrere Derav andel som er barn Andel barn i barnehage* Skoleresultater grunnskole* Frafall vgs Utdanningsnivå blant voksne* Sysselsetting* Lavinntekt Sosialhjelp Uførepensjonister Levekårsindeks Sum Sum Kilde: Oxford Research AS Et viktig tilleggsspørsmål er om alle disse indikatorene fanger opp noen kulturelle forhold som kan være vel så viktige, for eksempel knyttet til autoritær barneoppdragelse i enkelte innvandrergrupper. Nest etter Kristiansand har Drammen den høyeste andelen anmeldte lovbrudd per år, men dette er en veldig vag indikator. Ser vi på andelen anmeldte voldslovbrudd per 1000 innbyggere i ligger Drammen og Skien godt over landsgjennomsnittet. Det gjør også Kristiansand, mens Fredrikstad og Sandnes ligger under. Men også denne indikatoren er usikker for vårt formål, og behøver ikke si noe vesentlig om vold i familier. 34 Oxford Research AS

90 Kapittel 3. Tjenester, meldinger og undersøkelser I dette kapitlet skal vi følge prosessen fra en melding kommer til barnevernet, via barnevernets undersøkelse av meldingen, fram til undersøkelsen leder til et tiltak eller en henleggelse. Prosessen vil bli fulgt statistisk, og med sideblikk til hvordan dette foregår på landsbasis. Så langt det er mulig vil vi også se på hva som skjer i våre sammenlikningskommuner. Parallelt vil vi trekke på inntrykk fra de intervjuene vi har foretatt i Senter for oppvekst i Drammen kommune. Her har vi intervjuet samtlige teamledere, barnevernsleder og leder for senter for oppvekst. I statistikkgjennomgangen vil vi stort sett bruke snitt-tall for kommunene for hele perioden , for å unngå at tilfeldige fordelinger gir for store utslag. I flere av kommunene har det skjedd klare endringer i løpet av de tre årene, og det søker vi å fange opp. Vi prøver også å gjennomgå statistikken på en måte som avspeiler den prosessen som barnevernets arbeid utgjør Meldinger: Stort press I hele perioden mottar barnevernet i Drammen gjennomgående flere meldinger enn de andre kommunene, målt som meldinger per 1000 barn 0-17 år. I noen perioder tangerer Skien Drammens rater. Sandnes og Kristiansand er i den andre enden. Skien og Drammen ligger begge godt over landsgjennomsnittet på denne viktige indikatoren. Figur 15. Meldinger per 1000 barn 0-17 år. Halvårlig Hele landet Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes Skien Halvår Halvår Halvår Halvår Halvår Halvår 2008 Kilde: BLDs statistikkbank og SSBs Statistikkbank Hvorfor har Drammen et særlig høyt og økende antall meldinger? En del av forklaringen ligger antakelig på behovssiden slik vi beskrev i forrige kapittel, og her ligger særlig forklaringen på at nivået generelt er høyt. Utviklingen de siste årene kan antakelig i høy grad også finnes i at Drammen har lettet på et lokk som har gjort at behov har blitt synliggjort i særlig grad. Vi tenker her på den satsingen som Drammen har gjort for å avdekke og motarbeide vold i særlig nære relasjoner, og under vignetten Nulltoleranse for vold. Dette har blant annet medført at skoler, barnehage og politi har hatt særlig fokus på vold innen familiene. I vår sammenheng betyr det særlig vold der barn er ofre, eller vold der barn er vitner til situasjoner der foreldrene slår søsken eller at foreldrene bruker vold mot hverandre. Det vil for det meste si at far slår mor. Også temaer Oxford Research AS 35

91 som tvangsgifte og æresrelatert vold har blitt fokusert. Gjennom utstrakt kursing er disse utenforliggende etatene blitt opplært til å se tegnene på at vold forekommer, samt blitt fortalt at det er viktig å gå til barnevernet med sine bekymringer. Dette har medført en veritabel økning i antallet og andelen meldinger som omhandler vold. Dette vil ikke fullt ut bli synlig i den vanlige statistikken som måler årsakene til barnevernsmeldinger og tiltak, mer om dette under. Men fra Drammen kommune har vi mottatt særlig informasjon om voldssakenes rolle i barnevernstjenesten. Se nærmere under avsnittet Innholdet i meldingen. Få meldinger blir henlagt i første runde En del av meldingene blir henlagt i forbindelse med den første gjennomgangen etter at meldingen er kommet inn. Her varierer praksisen betydelig mellom våre kommuner. Drammen og Sandnes henlegger lavest andel saker (14-15 prosent). I motsatt ende har vi Kristiansand med en henleggelsesprosent på 36. På et mellomnivå ligger Skien (23 prosent) og Fredrikstad (26 prosent). Landsgjennomsnittet ligger på mellom 17 og 18 prosent. Figur 16. Meldinger henlagt i gjennomsnitt prosent Hele landet Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes Skien 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 35,0 40,0 Kilde: Blds statistikkbank Få foreldre som meldere Hvem som er melder, har vi statistikk for i de undersøkelsessakene som er påbegynt av barnevernet. Her kan vi sammenlikne med landet som helhet og tre av sammenligningskommunene. I landet som helhet er det fire grupper som utgjør størst andel av melderne: Mor/far/foresatte (17 prosent), skolen (14 prosent) og politi/lensmann (12 prosent) og bvn-tjenesten også 12 prosent. I Drammen er bildet vesensforskjellig, her topper barnevernsvakta med 19 prosent (6 prosent i landet som helhet) foran skolen (16 prosent), barnevernstjenesten (12 prosent), politi/lensmann (10 prosent) og først deretter mor/far/foresatte med 8 prosent. Av tabellen under framgår det at også Skien deler Drammens lave andel med meldinger fra barnets foresatte. På den annen side er Drammen alene om å ha så mange meldinger fra barnevernsvakta. På den annen side har Skien og Fredrikstad høye andeler meldinger fra politiet. Sandnes ligger ganske nær landsgjennomsnittet, med unntak for en lavere andel meldinger fra foreldre og foresatte, og noe høyere andel meldinger fra barnevernsvakta. 36 Oxford Research AS

92 Tabell 4: Største spesifiserte meldergrupper Hele landet (2008 og 2009) og tre byer. Prosent. Hyppigste meldere Hele landet Drammen Skien Fredrikstad Sandnes Mor/far/foresatte Skole Politi/lensmann Barnevernsvakt Barnevernstjeneste Kilde: SSB/de enkelte bvn-tjenester Her står vi overfor noen utfordrende tolkningsoppgaver. En nærliggende forklaring på det lave antallet meldinger fra foresatte, er at man særlig i innvandrergrupper vil ha mistillit til barnevernet og vil oppleve dette som en ren kontrollinstans. Denne hypotesen blir i noen grad bekreftet for Drammen og Skien Mange egenmeldinger Det helt spesielle trekket ved Drammen er den høye andelen egengenererte eller egenformidlete meldinger, dvs meldinger der barnevernsvakta og barnevernstjenesten selv er meldere. Dette gjelder 31 prosent av meldingene i Drammen, mot 17 prosent på landsbasis. Skien ligger her litt over landsgjennomsnittet, Fredrikstad klart under. Noe av avviket mellom Drammen, resten av landet og de to andre byene, kan forklares ved at en del meldinger som ellers ville hatt politiet som melder, rubriseres under barnevernsvakta. Men dette er langt fra nok til å forklare hele avviket. Vi har derfor som hypotese at mye av overskuddet av meldinger i Drammen kan føres tilbake til en barnevernsetat som har vært aktivt ute hos sine samarbeidspartnere og dermed generert meldinger inn. Disse meldingene kan komme fra andre instanser enn barnevernstjenesten og barnevernsvakta. Hvis vi reduserer Drammens meldinger med 10 prosent som tilsvarer overskuddet vil antallet meldinger per barn ligge på om lag det samme nivået som man har i Fredrikstad og Skien. Mye vold i meldingene Det meldes klart færre atferdsavvik i Drammen enn på landsbasis, og motsatt handler langt flere meldinger om forholdene i hjemmet/særlige behov. Andelen meldinger som omhandler omsorgssvikt/mishandling er om lag på landssnittet, men har økt kraftig i (Vista/SSB) Dette (mishandling) er den eneste statistiske indikatoren som sier noe om innslaget av vold. I følge muntlige opplysninger fra ledende personale i barnevernstjenesten i Drammen, vil det ofte være en skjønnssak under hvilken rubrikk en sak blir plassert. Ofte vil kategoriene gå over i hverandre, med både dårlige forhold i hjemmet, særlige behov hos barnet, omsorgssvikt og mishandling. Vi har mottatt statistikk over samtlige meldinger til barnevernet i Drammen som kategoriseres som vold. Med dette mener man: Seksuelle overgrep Tvangsekteskap Kjønnslemlestelse Dumping Trusler Ekstrem kontroll Æresrelatert vold Vold i oppdragelse av barn Engangshendelse Vold fra barn Vold mellom foreldre eller annen nær relasjon (vitne til vold) Av totalt 705 meldinger mottatt i Drammen i 2010 var hele 260 meldinger relatert til vold, dvs 37 prosent av alle meldinger. De hyppigste tilfellene var: Vold mellom foreldre (142 meldinger) og vold i oppdragelse av barn (98 meldinger). Tre av tilfellene av vold mellom foreldre innebar også vold overfor barn i oppdragelsesøyemed, og motsatt inneholdt 19 av meldingene om vold overfor barn i oppdragelsesøyemed en bekymring for vold mellom foreldre. Oxford Research AS 37

93 Av de 257 voldsmeldingene der vi kjenner mors og fars opprinnelse, var minst en av foreldrene av utenlandsk opprinnelse i 200 av sakene, det vil si i 78 prosent av meldingene. Av disse var det 11 saker der en av foreldrene var norsk og den andre utenlandsk. De fleste av innvandrerforeldrene kom begge fra land i Asia, Afrika osv, tidligere kalt ikke-vestlige. En god del kommer imidlertid også fra Polen og de baltiske statene. 3.2 Undersøkelser: Høy andel henleggelser Drammen har et antall barn med undersøkelser per 1000 i perioden som er godt over landssnittet. Det har også vært en betydelig økning i perioden. Det samme bildet tegnes i Skien. Kristiansand og Fredrikstad ligger litt under snittet, Sandnes betydelig under. I snitt er nesten 60 prosent av sakene undersøkt i Drammen i henlagt. Dette er 5-6 prosentpoeng mer enn i Skien og Fredrikstad, 10 prosentpoeng over Sandnes og 15 mer enn i Kristiansand. Og altså også godt over landsgjennomsnittet. Figur 17 Saker henlagt etter undersøkelse. Gjennomsnitt Prosent Hele landet Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes Skien 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 Kilde: BLDs statistikkbank Hvordan skal man forklare den høye andelen henleggelser i Drammen? Vi har tatt opp denne problemstillingen i de kvalitative intervjuene med personell i barnevernstjenesten i Drammen. I tillegg har vi gjort en gjennomgang av et tilfeldig utvalg saker fra 2010 som medførte en henlagt undersøkelse. I de kvalitative intervjuene blir det pekt på følgende forklaringer: En del meldinger inneholder stikkord som er så alvorlige at man er nødt til å følge opp med undersøkelser. Et viktig eksempel er der det meldes bekymring om at barn er utsatte for vold og/eller er vitne til vold mellom foreldrene. Det samme kan gjelde ved rapport om mistanke om betydelige rusproblemer hos foreldrene. I slike saker må man gjennom en undersøkelse, og i flere tilfeller vil det vise seg at det ikke var (tilstrekkelig) grunnlag for mistanken 38 Oxford Research AS

94 Mange saker vil være så vidt alvorlige at barnevernet mener det er grunnlag for frivillige tiltak, eksempelvis tilbud om gratis barnehage, slik at barnet får kontakt med andre barn og voksenpersoner, lærer bedre norsk osv. Men i og med at tiltaket er frivillig, står foreldrene fritt til å avslå tilbudet, noe de ofte gjør. Et særlig fenomen er innvandrere og andre som mottar kontantstøtte, og som vil miste denne hvis barnet begynner i barnehage. Bruk av tvang vil normalt ikke være aktuelt i disse sakene. I mange familier vil man oppleve at barnevernets tilstedeværelse er et uønsket inngrep i familiens privatliv, selv om det er en økende tendens til at barnevernet oppfattes som en hjelpeinstans eller serviceetat snarere enn en kontrolletat (Fauske mfl 2009). I enkelte tradisjonelle kulturer vil man måtte regne med at familien i enda større grad regnes som en autonom enhet som skal kunne operere fritt uten å risikere inngrep fra offentlige etater. I følge våre informanter i Drammen kommune er dette en holdning man finner i mange innvandrerfamilier, men også ofte i godt sosialt posisjonerte familier i den øvrige befolkningen. I Drammen har man et meldingsavklaringsmøte hver uke der man går gjennom så godt som alle innkomne meldinger for å avklare om det skal iverksettes undersøkelse eller ikke. Fra enkelte informanter er det blitt hevdet at dette møtet ikke fungerer etter sin hensikt. Det er for mange saker man skal gjennom på nokså kort tid, og man er opptatt av å oppnå konsensus innen de samme tidsrammene. Dette gjør at man for sjelden henlegger saker i første omgang, men isteden safer ved å anbefale en undersøkelse. Mer om dette under kapittel 5. Oxford Research har gjennomgått et tilfeldig trukket utvalg av saker som er henlagt etter undersøkelsen. De 22 sakene fordeler seg over et bredt spekter hva angår hvem som melder, hva som er problemet som ligger til grunn for meldingen, barnets alder med mer. Men et klart trekk er at mange av sakene handler om vold mot barn eller barn som er vitne til vold. Så mange som 12 av de 22 sakene er av denne typen. Sakene (alle) kan videre inndeles i to kategorier mht til barnevernets avgjørelse. 1) Saker der det ikke synes å være grunnlag for tiltak. Det virker altså ikke som om det er noe problem som er av en type som krever at barnevernet griper inn. Det kan være at det var falsk alarm, eller så har arbeidet i undersøkelsesfasen og tiden som leger noen sår gjort at problemet ikke er der lenger, i det minste i samme omfang. En egen type falsk alarm har man der det i sakspapirene antydes at man står overfor sjikanemeldinger. Det kan være en av partene i et opprivende samlivsbrudd som bruker barnevernet som en del av kampen mot tidligere partner, og gjerne med det formål å vinne kampen om samværsretten. Vi ser også eksempler på at naboer og tidligere venner har utviklet en konflikt der barnevernet blir trukket inn gjennom en bekymringsmelding der foreldrene beskyldes for rus eller vold mot barn. Det manglende behovet for tiltak er situasjonen i 13 av de 22 sakene 2) Saker der det er grunnlag for tiltak, men mor/far/barn ønsker ikke tiltaket, og det er ikke grunnlag for å gripe inn med tvang (slik vi har beskrevet over). Dette er situasjonen i de resterende 9 av de 22 sakene. Vi merker oss også at det er flere av de henlagte meldingene som har vært undersøkt og henlagt tidligere. I noen tilfeller gjentar skole eller barnehage sin bekymring for hvordan det går med barnet. Det er også av betydning at Stortinget endret og innskjerpet barnelovens 30 i april 2010, og særlig presiserte at lovens forbud mot vold mot Oxford Research AS 39

95 barn også gjaldt når valden brukast som ledd i oppsedinga av barnet. Det er interessant å se hva som skjer i de 260 undersøkelsene med voldsmeldinger som kom inn i Av disse ble 147 henlagt, noe som gir en henleggelsesandel på 57 prosent, noe som er nokså tett på gjennomsnittet for alle meldinger i Drammen. Andelen undersøkelser som fører til tiltak er langt under snittet i Drammen, noe som speiler den store andelen henlagte saker. Skien ligger litt under. Fredrikstad er om lag på snittet, mens Kristiansand (særlig) og Sandnes er over. Figur 18. Besatte stillinger per 1000 barn i alderen 1-17 år. 3.3 Økonomi Stillingsressurser: Økning i Drammen Ved inngangen til 2008 hadde Drammen 2,8 besatte stillinger (både merkantile og barnevernsfaglige) per 1000 barn i alderen Det var lavest av de fem kommunene. I den andre enden hadde Kristiansand 3,8 stillinger og Skien 3,6. I siste halvår av 2010 har Drammen bedret sin posisjon og har nå 3,7 stillinger per 1000 barn og er bare bak Kristiansand med 4,0 stillinger. Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes 2.Halvår Halvår 2008 Skien Kilde: BLDs statistikkbank og SSBs statistikkbank Kostra (Kommune-stat-rapportering, publisert av SSB) måler stillinger med fagutdannete per 1000 barn. Denne datakilden gir en lett tilgjengelig sammenlikning med resultatet for hele landet. Her er det også Kristiansand som ligger langt over de andre kommunene og landsgjennomsnittet. Sandnes ligger godt under snittet. Skien, Drammen og Fredrikstad ligger noe over snittet. Også målt på denne måten har Drammen hatt en positiv utvikling i Produktivitet over snittet Kostra måler antall barn med tiltak eller undersøkelse per årsverk. Her ligger Drammen og Skien klart over snittet, Sandnes og Fredrikstad litt under, og Kristiansand vesentlig under. Motsatt kan dette måles som for lite tid/personell per barn. 40 Oxford Research AS

96 Figur 19. Barn med tiltak eller undersøkelse per årsverk. Drammen Gj.snitt alle kommuner Fredrikstad Kristiansand Gjennomsnitt Sandnes Skien 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 Kilde: SSB, Kostra. Et annet mål på effektivitet (og rettssikkerhet) er andelen saker som har hatt en behandlingstid over tre måneder. På landsbasis de tre siste årene er det rundt en av fire saker som man bruker så lang tid på. Her er Sandnes langt under snittet, Fredrikstad og Drammen noe mindre under, mens de to andre ligger noe over. Drammen kommer godt ut på grunn av få saker med lang behandlingstid i Netto driftsutgifter er høye Målt per innbygger 0-17 år ligger Drammen godt over landsgjennomsnittet, Fredrikstad og Skien ligger noe mindre over. Kristiansand ligger noe under, Sandnes enda mer. Dette er som forventet ut fra de behovsprofilene vi beskrev i forrige kapittel. Oxford Research AS 41

97 Figur 20. Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten. Drammen Gj.snitt alle kommuner Fredrikstad Kristiansand Gjennomsnitt Sandnes Skien Kilde: SSB, Kostra Netto driftsutgifter per barn i barnevernet, alle tre poster (244, 251, 252) er samlekategorien her. Her ligger Kristiansand, Fredrikstad og Drammen over snittet, Fredrikstad mest. Sandnes er på snittet, Skien en del under. Merk at Drammen hadde nest lavest utgifter i Et viktig poeng her er at gitt de utgiftsdrivende levekårs- og demografifaktorene vi har sett for særlig Drammen, men også Fredrikstad og Skien, skulle man kanskje vente et enda større avvik fra snittet på dette viktige parameteret. Spørsmålet er om behovsprofilen til Drammen og andre utsatte kommuner bare implikerer en høyere kostnad per barn i kommunen, eller om den også tilsier at hvert barn som får tiltak krever større ressurser. 42 Oxford Research AS

98 Figur 21. Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn i barnevernet. Drammen Gj.snitt alle kommuner Fredrikstad Kristiansand Gjennomsnitt Sandnes Skien Kilde: SSB, Kostra Andelen utgifter til saksbehandling: På landsbasis går litt over en tredel (34,2 prosent) av midlene til dette, Drammen er svært tett på snittet sammen med Sandnes. Fredrikstad ligger noe over, Kristiansand noe under og Skien klart under. Figur 22. Andel netto driftsutgifter til saksbehandling, barn som bor i opprinnelig familie og utenfor hjemmet. Gjennomsnitt , prosent Drammen Gj.snitt alle kommuner Fredrikstad Kristiansand Sandnes Hjelp utenfor hjemmet Hjelp i opprinnelig familie Saksbehandling Skien Kilde: SSB, Kostra. De to andre hovedpostene er utgifter til barn som bor i egen familie og utgifter til barn som bor utenfor egen familie. Den siste posten er størst, og tar på landsbasis knapt halvparten av budsjettet (49,3 prosent). Den første posten tar tilsvarende rundt en sjettedel (16,5 prosent). Sandnes, Drammen og Skien bruker over snittet på barn utenfor eget hjem, Drammen mest. Fredrikstad er litt under snittet her, mens Kristiansand er litt over. Skien bruker over snittet også på barn som bor i eget Oxford Research AS 43

99 hjem, det gjør også Kristiansand. De tre andre er under snittet og Drammen ligger lengst fra landssnittet. En forsiktig hypotese kan være at kommuner med press på barnevernet som Drammen må bruke mye ressurser på de tyngste oppgavene (utenfor hjemmet), samtidig som man må bruke mye penger på saksbehandling som har til oppgave å sortere sakene. Relativt mindre midler blir igjen til de viktige tiltakene for barn bosatt hjemme. For de to andre kommunene med antatt betydelig press, ser det ut som man enten har havnet i en posisjon der svært mye går til saksbehandling (Fredrikstad) eller til tiltak utenfor hjemmet (Skien). En tydelig frustrasjon hos mange av våre informanter i barnevernet i Drammen, går på valget av tiltak. Alt for få tiltak rettes inn mot de minste barna, samtidig som man vet at dette er de tiltakene som har best effekt. Det kan være rimelige tiltak som gratis barnehage som altså en del foreldre ikke vil motta. Men det kan også være intensiv oppfølging av nybakte foreldre som man vet mangler en del ferdigheter for å fungere som foreldre. Dette er svært kostbart, men det finnes meget dyktige private leverandører på feltet. De gjør en innsats som har betydelig forebyggende effekt i det lange løp. Kan denne nedprioriteringen av tiltak hjemme og for de minste, avleses som noe som senere manifesterer seg som problemer som må løses utenfor hjemmet og for eldre barn og unge? Driftsutgifter per barn til hjelp i og utenfor hjemmet Kostnadene er lavest per barn som hjelpes i egen familie, landssnittet er på om lag kroner per år som snitt av de tre siste årene. Drammen og Fredrikstad ligger noe under snittet, Sandnes på snittet, Skien litt over og Kristiansand enda mer over. Figur 23. Brutto driftsutgifter per barn i opprinnelig familie (funksjon 251), kroner Drammen Gj.snitt alle kommuner Fredrikstad Kristiansand Gjennomsnitt Sandnes Skien Kilde: SSB, Kostra. Utgiftene per barn som hjelpes utenfor egen familie er langt høyere (rundt på landsbasis). Her er Drammen eneste kommune som ligger godt over snittet, Fredrikstad ligger litt over, Kristiansand ligger litt under, mens Sandnes og Skien er enda rimeligere. Drammen og Fredrikstad har hatt den klareste kostnadsveksten over tid. Hvordan skal de høye kostnadene i Drammen forklares? Her er forklaringene i etaten noe divergerende. Hos noen oppleves BUFetat som kostnadsdrivende, og som en etat som gir blivende fosterforeldre for idylliserende beskrivelser av rollen som slike foreldre. Den samme kritikken rammer også programmet PRIDE, som er et opplæringsprogram for vordende fosterforeldre. En annen tilnærming vil være at disse tiltakene blir dyre fordi man a) har ventet for lenge med dem og/eller b) fordi man har større problemer med å finne plassering for barn av innvandrere. 44 Oxford Research AS

100 Figur 24. Brutto driftsutgifter per barn utenfor opp rinnelig familie (funksjon 252) Drammen Gj.snitt alle kommuner Fredrikstad Kristiansand Gjennomsnitt Sandnes Skien Kilde: SSB, Kostra 3.4 Barn under tiltak Andelen barn underlagt tiltak per 100 barn i alderen 0-17 år er over snittet i Skien og litt over snittet i Drammen. Fredrikstad ligger litt over og Kristiansand litt under snittet, mens Sandnes ligger klart under. Det har vært en vekst her gjennom hele perioden både for landet som helhet og våre kommuner, men veksten har vært klarest i Drammen og Skien. Fordeler man tiltakene på alle fra 0-22 år, er det bare Skien som ligger over landsgjennomsnittet, mens Fredrikstad og Drammen ligger på snittet. (KOSTRA). Dette er lave andeler for våre sammenlikningskommuner, gitt de behovsprofilene vi har sett tidligere. Dette kan bety at man i alle kommunene kan antas å ha et potensial for ytterligere økning i behovet for barnevernstjenester. Oxford Research AS 45

101 Figur 25. Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år. Prosent. Drammen Gj.snitt alle kommuner Fredrikstad Kristiansand Gjennomsnitt Sandnes Skien 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 Kilde: SSB, Kostra Hjelpetiltak og omsorgstiltak Flest barn får det man betegner som hjelp. Hjelpetiltak er for eksempel støttekontakt, barnehageplass, besøkshjem, avlastingstiltak i hjemmet eller plass i SFO. Dette er vedtak fattet etter barnevernloven 4-4. I Drammen gjelder dette 26 av 1000 barn i annet halvår Fredrikstads rate er 23,8, deretter følger Skien med 22,4 og Kristiansand med 20,6. Bare Drammen og Fredrikstad ligger over landsgjennomsnittet. Sandnes peker seg ut med svært lav andel som mottar hjelp, bare 11,9 per I perioden fra 1. halvår 2008 til 2. halvår 2010 har raten per 1000 steget med 6,0 i Drammen, bare slått av Fredrikstad med 6,7. Kristiansand har hatt en økning med 4,5, mens endringen er langt mer beskjeden i Skien (1,5) og Sandnes (1,0) (BLD). 46 Oxford Research AS

102 Figur 26. Antall barn med hjelp og omsorg per 1000 barn 0-22 år Hele landet Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes Omsorg 2.halvår 2010 Omsorg 1.halvår 2008 Hjelp 2.halvår 2010 Hjelp 1.halvår 2008 Skien 0,0 10,0 20,0 30,0 Kilde: BLDs statistikkbank Langt færre mottar omsorgstiltak. Barnevernet kan bare overta omsorgen for et barn etter vedtak i fylkesnemnda (vedtak etter barnevernloven 4-12). Det er også mulig å plassere barn utenfor hjemmet uten å overta omsorgen for barnet. Plasseringen blir da regnet som et hjelpetiltak. Høyest rate i annet halvår 2010 har Skien med 7,5 per 1000, fulgt av Drammen (5,7) og Kristiansand (5,6), og med en avstand ned til Sandnes (4,9) og Fredrikstad (4,6). De tre førstnevnte kommunene er over landsgjennomsnittet. I perioden har Kristiansand hatt den sterkeste økningen i andel med omsorg, fulgt av Drammen og Skien. De to andre kommunene har hatt en viss nedgang i andelen barn med omsorg. (BLD) Velger man riktige tiltak? Oxford Research har tilfeldig valgt ut 20 saker fra Drammen kommune der vi følger hele prosessen via melding, gjennom undersøkelse og over til tiltak. Siktemålet er å se nærmere på hvilke tiltak som velges ved gitte problemer, og deretter vurdere om det synes å være et rimelig forhold mellom problem og tiltak. Det er selvfølgelig umulig å gi et fullt og representativt bilde av slike prosesser i Drammen ut fra disse sakene og bare en gjennomgang av skriftlig materiale, men noen poenger og innspill til videre behandling i etaten vil bli presentert. Viktige formelle mangler i saksmappene Et viktig funn er at forholdsvis mange (5 av 20) av mappene mangler en undersøkelsesrapport. Flere av mappene gir et inntrykk av at problemene har vært så akutte at veien fra melding til tiltak har vært så rask at det har blitt lite tid til undersøkelse. Mappene som omhandler henlagte undersøkelser inneholder alltid en som regel fyldig undersøkelsesrapport. Dette er et kapasitetsproblem som igjen kan gi faglige implikasjoner og også mulige rettssikkerhetsmessige følger. Etaten mangler et viktig verktøy for å velge tiltak og tilnærminger. Mangelen på systematiske undersøkelser og undersøkelsesrapporter handler ofte ikke bare om tidsbrist, men sikkert like mye om manglende kompetanse (og maler og systemer) for hvordan man planlegger og gjennomfører effektive utredninger. De fleste bachelor-utdanninger (barnevernpedagogikk og sosionom) i Norge gir ikke sine studenter gode nok modeller for hvordan planlegge og gjennomføre slike undersøkelser, selv om dette er en kjerneoppgave som betyr mye for arbeidet. Det er arbeidsgiver som må gi dette i form av videreutdanning, veiledning av erfarne utredere etc. Oxford Research er kjent med at Drammen kommune arbeider med å heve sin faglige standard her og på andre felter, blant annet gjennom ansettelse av Oxford Research AS 47

103 medarbeidere med masterutdannelse i aktuelle fag. En tilbakeholden etat? Vi får ikke inntrykket av at man overreagerer i noen saker, snarere det motsatte. Det velges enkle tiltak, det gjennomføres enkle kartlegginger. Mange av tiltakene er lite spesifiserte (råd og veiledning, miljøarbeider skal tidvis være hjemme, barnet skal være med i SFO, etatens saksbehandler skal være med i ansvarsgruppe). Tiltakene framstår også som rimelige. Setter foreldrene foten ned og nekter å motta hjelp, skal det mye til før man griper (mer eller mindre) tungt inn. Et talende eksempel på en mer tilbakeholden stil dukket opp i en av de sakene vi gjennomgikk. En familie flyttet fra en annen kommune til Drammen. I den opprinnelige kommunen har man hatt en meget tidkrevende utredning av den aktuelle familien, med en metodikk vi ikke har sett i noen av Drammensakene. Utredningen resulterte i en plan for en rekke omfattende tiltak overfor familien, basert på det betydelige alvoret man la i saken. Her lager Drammen en klart mindre tiltaksplan enn det man anbefalte i den andre kommunen, uten at det finnes indikasjoner på at flyttingen til Drammen vil redusere familiens problemer. Velger man i for høy grad minste motstands- eller minste utgifts- vei? Er det slik at man gir seg for fort hvis foreldrene ikke ønsker hjelp, eller er man reelt maktesløs hvis foreldrene sier nei? Velger man løsninger som er mindre kostbare og tidkrevende fordi man er under press og vet at kostnadsnivået allerede er høyt? Utredning i voldssaker Barnevernet går sjelden tungt inn for å utrede om det virkelig har foregått vold i hjemmet/mot barna. Hva slags inntrykk gir dette? Vil det bli oppfattet som at det blir akseptert hvis det altså faktisk foregår? Eller ser vi et uttrykk for at barnevernet her befinner seg i et klassisk dilemma der man både skal skjøtte kontroll- og hjelpetiltak? Behandlingen av voldssakene som når barnevernet er på flere måter paradoksal. Drammen kommune har gått tungt ut og signalisert nulltoleranse for vold, og har implisitt og eksplisitt påpekt at fenomener som aksepteres i noen minoritetsmiljøer (vold i oppdragelsesøyemed, tvangsgifte, æresrelatert vold med mer) ikke skal godtas i kommunen (Drammen kommune: En trygg by temamelding for arbeid mot vold udatert). I Temamelingen går det klart fram at Det er et ubetinget offentlig ansvar å gripe inn, avdekke og anmelde vold i nære relasjoner. (side 7). Videre påpekes på side 12: Utøvelse av vold er en kriminell handling og skal behandles deretter. Vold skal ikke unnskyldes eller bortforklares som et kulturfenomen eller annet som kan bidra til noen form for legalisering. Derimot må det politiske vedtaket (om nulltoleranse forf. anm.) tolkes dit hen at tjenesteapparatet har en plikt til å prioritere mistanke om vold, især vold mot barn, høyt i sitt daglige arbeid. Temameldingen er også klar på skadevirkningene av at barn er vitne til vold, noe vi ser i flere av de 20 tilfeldig utvalgte sakene: Moderne forskning levner ingen tvil om at barn som er vitne til at nære omsorgspersoner utsettes for vold får minst de samme skadevirkninger som barn som får volden direkte rettet mot seg selv. Det anses følgelig som like presserende å hindre at barnet opplever vold mot andre som å skjerme barn for selv å bli utsatt for vold (side 12) Men blir oppfølgingen tydelig nok? Og: Hvis den ikke er tydelig nok, vil det da medføre at a) Meldingene slutter å komme, eller avtar betydelig b) Atferden foregår som før Det synes nokså klart at barnevernsetaten ikke klarer å gjennomføre det politiske imperativ om nulltoleranse og de føringene man der legger på avdekking og anmeldelse. Man kan diskutere om det her er barnevernet som velger en pragmatisk, fornuftig og nødvendig tilpasning, og at det politiske imperativet er for kategorisk og rigid for en etat som er avhengig av best mulig samarbeid med foreldrene. Eller er det slik at barnevernet kan kritiseres for å være for unnfallent, og på den måten a) undergrave det politiske initiativet b) tenke mer på foreldrenes enn barnas beste. I sum er det viktigste at inntrykkene av et barnevern (eller først og fremst saksbehandlere?) under press forsterkes av denne lille gjennomgangen av saker som leder fram til tiltak generelt og voldssaker spesielt. Dette er selvfølgelig ikke representativt, men kravet til representativitet må reduseres 48 Oxford Research AS

104 noe i analyser av barnevernet og andre instanser der én feilbehandlet sak kan skape svært alvorlige problemer for den det angår. Denne gjennomgangen av et tilfeldig utvalg saker som har ledet til tiltak, kan dessverre ikke si noe mer presist om hvorvidt man har valgt de rette tiltak, eller om man kunne valgt andre tiltak med bedre effekt. Dertil er både sakene og tiltakene for magert beskrevet. Av samme grunn er det vanskelig å peke på andre tiltak som kunne fungert bedre. Barn plassert i fosterhjem Høyest andel barn er i fosterhjem i Sandnes og Skien, med over 6 per 1000 i alderen Deretter følger Fredrikstad (5,8) og Drammen (5,4) og lavest Kristiansand (4,0). Drammen har hatt den største veksten i perioden, Skien har hatt en nedgang, men ellers er tallene relativt stabile. Hvor lenge barn og unge har vært i fosterhjem viser noen tydelige forskjeller. I Drammen, Skien og Fredrikstad er snittet per halvår i perioden at noe under halvparten (42-44 prosent) av klientene har vært i fosterhjemmet i mer enn ett år. I Kristiansand ligger overvekten på lengre tids opphold (54 prosent har vært i fosterhjem i mer enn ett år), og i Sandnes har over 80 prosent av barn og unge vært så lenge i fosterhjem. Ser vi her konturene av to forskjellige typer politikk: Sandnes og Kristiansand som griper tydelig inn i svært alvorlige problemkomplekser? Etter først å ha hatt en lavere intervensjonsrate? Eller har de bare mer stabile og gode fosterhjem? Figur 27. Andel som har vært plassert i fosterhjem mer enn ett år. Prosent Drammen Fredrikstad Kristiansand Snitt Sandnes Skien 0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0 Kilde: BLDs statistikkbank Avslutning av saker Det er ikke tilgjengelig statistikk som viser årsaker til avslutning av saker. Vi har gjort et utvalg på 21 tilfeldig uttrukne saker som ble avsluttet i Drammen i Sakene ble avsluttet av tre hovedgrunner: I 11 saker var det ikke lenger behov for barnevernstiltaket, i 5 tilfeller ønsket ikke lenger familien å motta tiltak og 3 familier hadde flyttet. I tillegg var det en klient som hadde blitt for gammel, og en sak der avslutningsgrunnen ikke var oppgitt. Systemer for kvalitetssikring (KOSTRA) System for brukerundersøkelser: Alle våre kommuner har innført dette og har hatt systemet alle tre siste år unntatt Skien. Brukerundersøkelser siste år: Alle kommunene unntatt Skien har gjennomført slik undersøkelse to av tre siste år. Internkontroll: Igjen er det bare Skien som mangler dette. Andel barn med tiltak med utarbeidet plan: På landsbasis har andelen steget fra 65 til 75 prosent de tre siste årene. Drammen har hatt en utvikling Oxford Research AS 49

105 fra 80 til 99 prosent i samme periode. Sandnes har ligget stabilt rundt prosent. Fredrikstad har ligget rundt 90. Kristiansand har gått fra 40 til 74 prosent i samme periode, mens Skiens andel har pendlet mellom og Oppsummering Drammen har mange meldinger per 1000 barn, som forventet. Den høye forekomsten er imidlertid ikke bare generert av behovet, men kanskje like mye av at kommunen og etaten har synliggjort behovet for hjelp gjennom sin kampanje Nulltoleranse for vold. I denne sammenheng har etaten styrket samarbeidende partnere og fått fram mange voldssaker som ellers ikke ville blitt kjent. Dette er igjen mye av forklaringen på det presset som etaten særlig har opplevd de siste par årene. 50 Oxford Research AS

106 Tabell 5: Oppsummering av situasjonen i Drammen og sammenligningskommunene etter gjennomgang av tjeneste data. Indikator Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes Skien Tyder på Meldinger per H M M M H Press 1000 barn Meldinger L M H L M Graden av alvor henlagt før i meldingene? undersøkelse Ubesluttsomhet? Meldinger henlagt etter undersøkelse Stillinger per 1000 barn Barn med tiltak eller undersøkelse per årsverk Netto driftsutgifter per innbygger Netto driftsutgifter (244, 251, 252) i barnevernet Brutto driftsutgifter per barn i opprinnelig familie Brutto driftsutgifter per bar n utenfor opprinnelig familie Andel barn med tiltak per innbygger 0-17 Antall barn med omsorg per 1000 barn Antall barn med hjelp per 1000 barn Andel barn som har vært plassert i fosterhjem mer enn ett år Kilde: Oxford Research AS Noen avvik på tjenestesiden H M L L M Må sees i forhold til indikatoren over M L H L M Ressurstilgang H M L M H Produktivitet (hvis ikke mye går til forebyggende) H H M L H Press og/eller kostnadsnivå M H H M L Kostnadsnivå M M H M Kostnadsnivå H M M M L Kostnadsnivå (men ofte utenfor kommunens kontroll) M M M L H Press? Kapasitet? M M M M H d.o. H H M L H d.o. M M H H M Kvalitet på tjenesten? Kommer for sent inn? Barnevernsetatene generelt har et to-faset silingssystem. Først skal meldinger vurderes i forhold til behandling eller henleggelse. Her har Drammen en lav henleggelsesprosent. I neste fase arbeider man med en mer grundig undersøkelse av sakene, før man avgjør om sakene skal føre til tiltak, eller henlegges. Her er Drammens henleggelsesandel svært høy både i forhold til landsgjennomsnittet og situasjonen i sammenlikningskommunene. Denne problematikken kommer tydeligere fram i forhold til effektivitetsspørsmålet som vi ser på seinere. Her er problemet at den store henleggelsesandelen ser ut til å skyldes blant annet to faktorer: En manglende evne til å prioritere tydeligere i meldingsfasen. En manglende mulighet til å få foreldre til å innse familiens og barnets behov for 51

107 for eksempel å motta barnehageplass. Det siste problemet kan muligens medføre at man ikke får satt inn rimelige og brede tiltak tidlig, men må svare med dyrere tiltak seinere i barnets oppvekst. Dette med høye utgifter til hjelp utenfor familien er et av de tydeligste avvikene i Drammen i forhold til sammenlikningskommunene og landsgjennomsnittet. Hvorfor det er slik kunne med fordel vært gjenstand for en egen undersøkelse. Men samlet sett likner Drammen mer på de andre kommunene her enn på behovssiden. Viktig er det også å merke seg at Drammen likner mest på Fredrikstad og Skien på tjeneste- og økonomisiden enn de likner på de andre kommunene. Dette er da også å forvente som vi så i kapittelet om behov. Vi har også noen bekymringer i forhold til hvordan det prisverdige initiativet mot vold blant annet i oppdragerøyemed transformeres til en relativt beskjeden innsats fra barnevernets side i mange saker. Hvilke signaler sender dette til de impliserte grupper? Mer kvalitativt betraktet har Oxford Research og professor Nygren merket seg en tilbøyelighet til å velge rimelige og ofte litt upresise tiltak i de tilfeldig valgte sakene. Er det slik at presset mot etaten, koblet med mange familiers vegring mot å motta hjelp, gjør at man involverer seg for lite?

108 Kapittel 4. Forebyggende fokus Barnevernet i Drammen deltar på flere arenaer der forebyggende perspektiv er sentralt. Senter for Oppvekst har stort fokus på metodene ICDP (foreldreveiledningsprogram), Simba (Sammen mot barnefattigdom), Modellkommune (Barn av rus- og psykisk syke foreldre 0-6 år) og Tigris (Oppfølging av gravide rusmisbrukere) som viktig forebyggende tiltak. Det er disse fire tiltakene vi skal fokusere på i det videre og beskrivelsene som følger baserer seg hovedsaklig på data fra intervju med fire sentrale personer tilknyttet tiltakene nevnt ovenfor, samt en avdelingsleder med overordnet ansvar. Temaet forebygging ble også lansert i forhold til intervjuene med teamlederne ellers, samt deres overordnete. Vi skal se på tiltakenes antatte effekter, styrker å svakheter sett fra informantenes perspektiv. Alle intervjudata er gjennomleste, korrigerte og godkjent av informantene. 4.1 ICDP Målgruppen for ICDP- tiltaket er personer som har omsorg for barn. Målet er å utvikle omsorgsgivers sensitivitet og empatisk evne i forhold til barnet. Dette tar man sikte på å gjøre gjennom å forbedre samspill og forholdet mellom omsorgsgiver og barn. Metodikken som brukes er ulike anerkjennende metoder der omsorgsgiverens positive omsorgsferdigheter aktiveres Våre informanter antar at tiltakets effekt, sett i forhold til formål, er stor på grunn av synergieffekter. Dette oppstår som en funksjon av at deltakerne lærer både av veilederne og hverandre i store grupper. Videre er det en styrke at tiltaket er et lavterskeltilbud på den måten at foreldre selv tar kontakt. Det er heller ingen prioritering av hvem som får plass, bortsett fra i de tilfeller der foreldre blir pålagt kurs pga vold i hjemmet. Det at tiltaket er et lavterskeltilbud og at foreldre selv henvender seg kan også være en svakhet på den måten at foreldre som kunne hatt stor nytte av tiltaket, ikke tar kontakt. Dette forhindres til en viss grad ved at helsestasjonen reklamerer og foreslår tilbudet til foreldre de mener kan ha nytte av ICDP. En av svakhetene ved tiltaket er i følge våre informanter at ICDP ikke blir prioritert internt i barnevernet. ICDP- sertifiserte saksbehandlere gjennomfører ikke ICDP- grupper fordi de har andre oppgaver med lovhjemlede tidsfrister, som får høyere prioritet. Dette gjør at de kommer ut av trening og vegringen mot å gjennomføre ICDP- grupper blir enda sterkere. Dette kan tyde på at fokus på ICDP som viktig, prioritert tiltak ikke er sterkt forankret i ledelsen. Videre kan det tyde på at det ikke er nok tilgjengelige ressurser til å gjennomføre det antallet ICDP- grupper som etterspørres fra foreldrene. Resultatet kan være at ICDP-tiltakets forebyggende effekt ikke blir så stor som den kunne vært. Våre informanter mener at vold som et ledd i oppdragelsen av barna er et problem blant innvandrerfamilier. ICDP er i dag ikke en fast del av programmet på introduksjonssenteret. I følge våre informanter er Innvandrere vant til at vold er en naturlig del av oppdragelsen. Dette gjør at de trenger elementær opplæring i hvilke verktøy og metoder de kan bruke i oppdragelsen når ikke det er lov å slå. Når det gjelder evaluering av ICDP blir tiltaket i dag kun sluttevaluert. Det foregår på den måten at brukerne svarer på et skjema siste dagen de er i gruppe. Barnevernet vet lite hvordan det går med deltakerne etter for eksempel 6 mnd. Manglende effektevaluering og oppfølging av brukerne, gjør det vanskelig å si noe om den reelle effekten. En oppfølging av brukerne etter 3-6 måneder har også, i følge våre informanter, vært uttrykt som et ønske fra flere brukere. Dette kan tyde på at også brukere opplever et behov for oppfriskning og oppfølging etter en tid, for muligens å forhindre at man glir inn i gamle mønstre igjen. Informantene opplyser også om at tiltaket har et smalt perspektiv. Hvis familier har store materielle og økonomiske behov kan ikke dette rettes opp ved å delta i ICDP- grupper. Brukerne trenger ikke å opplyse om sin økonomiske og materielle status for å delta på ICDP. Dette kan medføre at man ikke helt vet årsaken til at foreldre strever med forholdet til barna. Dette kan igjen medføre at i de tilfellene der relasjonsproblemer oppstår fordi familien ikke har fått dekket grunnleggende behov, vil sannsynligvis ICDP ha liten effekt. 53

109 I tillegg opplyser våre informanter om at det kan være utfordrende å finne lokaler/rom hvor det kan gjennomføres ICDP- grupper. 4.2 Simba- prosjektet Simba- prosjektets målgruppe er barn og unge og målet er å bekjempe fattigdom for denne gruppen. Man ønsker å øke sjansene for at barna varig løftes ut av fattigdom, primært for å forhindre sosial arv. Dette gjøres gjennom å styrke foreldrenes økonomiske, sosiale og kulturelle posisjon Brukerne rekrutteres fra barnevernet og følgende blir kartlagt: Ressurser Helse Jobbtilknytning Materiell/utstyr Ønsker/drømmer En av styrkene ved tiltaket er at brukerne får hjelp raskt og får råd og veiledning (en los) i forhold til Nav. I følge våre informanter får barnevernet, gjennom kartleggingen, oversikten over alle i familien og hver enkelts behov. I løpet av få dager dekket ungenes basale behov. I følge informantene har prosjektet gjort prosjektmedarbeiderne mer bevisste på at foreldrenes økonomi er viktig på flere nivå: Både i forhold til å få dekket grunnleggende behov og for at det kan legges grunnlag for å arbeide med andre faktorer i familien som også har betydning for barnas fysiske og psykiske helse (for eksempel samspill og relasjoner mellom foreldre og barn). I følge informantene nytter det ikke å arbeide med samspill og relasjoner hvis ikke de grunnleggende behovene er dekket. I følge informanten er den største utfordringen samarbeidet med Nav. Informantene mener at erfaringer gjort i prosjektet tyder på at det kan være vanskelig for Nav å forstå hvordan familiene har det. Dette gjør det krevende å få gjennomslag hos Nav i forhold til hvilke tiltak barnevernet mener er nødvendige for familiene. Informanten mener at noe av grunnen til dette kan være at Nav er vant til å ha et voksenperspektiv og trenger ofte å se det konkrete tilfellet før de forstår det totale omfanget av utfordringene en familie har, og hvordan beslutninger som fattes påvirker barna i familiene. Siden Simba foreløpig bare er et prosjekt er det ikke etablert rutiner for evalueringer av tiltakene. Ennå er det vanskelig å vite prosjektets langtidseffekt i forhold til om det virker forebyggende for familienes behov for barnevernstjenester. Korttidseffektene er ganske åpenbare ved at barnas basalbehov (mat, kær og tak over hodet) blir dekket relativt raskt. 4.3 Tigris- prosjektet Tigrisprosjektet ble opprettet for å øke fokuset påog hindre bruk av rusmidler og belastende rusmiddelbruk under graviditeten og blant sped- og småbarnsforeldre. Formålet er å forebygge rusrelaterte skader hos barn i fosterlivet og i sped-/ småbarnsperioden blant annet gjennom å oppdage tidlig 1. Videre er formålet å kvalitetssikre rutiner som bidrar til tidlig identifisering og god helhetlig hjelp til gravide, barn og familier. Metodikken har i korte trekk gått ut på å innarbeide rutiner for tverrfaglig og tverretatlig samarbeid når det gjelder oppfølging av gravide, barn og foreldre som har et bekymringsfullt rusmiddelbruk eller der det er mistanke om dette. Tigris-prosjektet består av en ressursgruppe med medlemmer fra relevante faggrupper (Barnevernstjenesten, Senter for rusforebygging(nav), Spesialisthelsetjenesten (BUPA), PPT (ansatt i PPT, men er psykologspesialist som brukes av ulike etater i kommunen, feks helsestasjon med tilbud om individual samtaler til foreldre), Helsesøstrene, 1(2) kommunal jordmor og 1 jordmor fra sykehuset, barnehagene, helsestasjonen for ungdom, Liv Drangsholt v/ Borgestadklinikken, + én lege. Ressursgruppen er i realiteten et drøftingsforum mellom faggrupper det ett av målene er å etablere felles problemforståelser og lære av hverandre, informerer hverandre og legger press på hverandre i forhold til å bedre kvaliteten på forebyggingen. I følge informanten er en felles problemforståelse mellom etatene som arbeider med brukeren, viktig i forhold til både å oppdage brukere og å finne riktig tiltak. Informanten mener også at tverretatligheten gjør dem alle mer bevisste på de konkrete utfordringene i Drammen kommune. De blir samstemte i forhold til en spesiell type problematikk og på hvem som skal gjøre hva i forhold til brukeren. I følge informantene har også det tverrfaglige samarbeidet medført en større forståelse for hverandres måter å 1 %B8yene/TWEAK

110 jobbe på, noe som blant annet har ført til at helsestasjonen har blitt flinkere til å melde fra til barnevernet. Når det gjelder svakheter ved tiltaket er ett av de momentene som trekkes frem tiden det har tatt for lang tid å få implementert dette internt i barnevernet. På grunn av manglende kunnskap om rusrelaterte skader hos barn er det er for eksempel ikke alle saksbehandlerne i barnevernet som spør om et barn har vært utsatt for alkohol i svangerskapet. Vet saksbehandlerne at et barn kan ha denne typen skader, er det, i følge våre informanter, mye lettere å hjelpe på riktig måte. I tillegg har det vært vanskelig å få tid og rom til å informere og fortelle om prosjektet internt i plenum. I likhet med de foregående prosjekter/tiltak er det heller ikke i dette prosjektet etablert systematiske rutiner for evaluering av effekt. Man kan imidlertid tenke seg at en drøfting av saker mellom etatene som er tilknyttet en bruker, vil være kostnadseffektivt i forhold til å oppdage behov tidlig og å hindre at brukere faller mellom to stoler og således blir lenger enn nødvendig i tiltaks- og behandlingsapparatet. 4.4 Modellkommune Modellkommune er en statlig satsing (Barneungdoms og familiedirektoratet) og Drammen er en av flere kommuner som deltar i satsingen. Prosjektet er relativt langsiktig og skal vare frem til Målgruppen er barn av psykisk syke og/eller rusavhengige foreldre og barn som utsettes for vold eller opplever vold i familien. Formålet med prosjektet er å gi barn med psykisk syke eller rusavhengige foreldre oppfølging og hjelp, tilpasset deres alder og den situasjonen de lever i. Dette skal barnevernet jobbe med gjennom å øke kompetansen om barna, i det kommunale og statlige tjenesteapparatet. Videre skal det etableres gode samhandlingsrutiner og godt utviklede tiltakskjeder for målgruppen. Det legges vekt på at kommunene skal bygge på tiltak og kompetanse som allerede eksisterer i kommunen og det er viktig å oppdage tidlig og ha langsiktig oppfølging fra svangerskap til skolealder. I følge vår informant er viktige tiltak det er satset på til nå: Home. Start, ICDP, Mor, og Mor-og-Barngruppe i bydelen Fjell og gruppetiltak for barn tilknyttet Fjell skole. Grupper for barn i tilknytning til skole og helsestasjon er også, i følge vår informant, viktige tiltak det tas sikte på å videreutvikle i forlengelse av prosjektet. Styrkene ved tiltaket er i følge informanten de forebyggende effektene ved at målgruppa får tidlig, langsiktig, koordinert oppfølging. Informanten mener videre at kommunen har gode samarbeidsstrukturer og nødvendig kompetanse og rutiner for å oppdage målgruppa og sette inn gode tiltak. Tiltak som kan benyttes er nedfelt og kjent for alle som møter målgruppa. I følge vår informant er noe av det viktigste med Modellkommune at de ulike etatene som jobber med barna vet hvor man skal henvende seg for å sikre at barna får den oppfølging de har behov for. Derfor er det også laget informasjonsmateriell som viser hvor man skal henvende seg. I tillegg prøves det på tidlig tidspunk ut verktøy for å identifisere barn og familier som har behov for ekstra støtte(for eksempel EPDS 2 og ASQ 3 ). I følge vår informant sikrer tverrfagligheten og fokuset på tiltakskjedene at saker blir systematisk gjennomgått og koordinert mellom fag/sektor. Prosjektet følges opp av regional koordinator ansatt i Bufetat En av de største svakhetene med prosjektet er i følge vår informant utfordringene det er å samhandle med fagfelt som ikke er vant til å jobbe med barn, og som prioriterer annerledes. Det er vanskelig å få dem til å ta kontakt hvis de opplever problemer med de voksne som høyst sannsynlig vil påvirke barna (for eksempel hvis strømmen kuttes er det sannsynlig at barna vil få problemer). Utfordring å få til felles problemforståelse. I tillegg er det i følge informanten behov for flere tiltak, økt kompetanse og bedre tverretatlig samordning når det gjelder 0-6 åringer. Det er behov for både gode oppfølgingstiltak for barn /familier som det er knyttet alvorlig bekymring til, og lavterskeltiltak som kan fange opp og tilby hjelp og støtte på et tidlig tidspunkt. I følge informanten er dette er en aldersgruppe det er viktig å være oppmerksom på med tanke på å kunne forebygge en uheldig utvikling på et tidlig tidspunkt. Når det gjelder ungdom bør det, i følge vår informant, generelt satses mer på et godt ettervern av barn som har hatt tiltak i barnevernet. Spesielt overgangsfasen fra barneverntiltak til voksentilværelse er en sårbar og kritisk periode. I følge informanten er 2 +voksne/psykisk+helse/epds 3 %B8yene/ASQ Oxford Research AS 55

111 det for denne gruppen behov både for gode oppfølgingstiltak på individnivå og for lavterskeltilbud. Det er heller ikke her etablert systematiske rutiner for evaluering av effekt. Man kan imidlertid tenke seg at, i likhet med Tigris- prosjektet, er tverrfagligheten en styrke i forhold til forebygging og treffsikkerhet. I tillegg kan man anta at tverrfagligheten også her vil forhindre at brukere faller mellom to stoler og således blir lenger enn nødvendig i tiltaksog behandlingsapparatet. Det å sette inn tiltak på et tidlig tidspunkt vil også virke forebyggende slik at problemer ikke får tid til å sette seg og eskalere på en måte man kunne tenke seg de ville gjort uten tiltakene. 4.5 Punktvis oppsummering Drammen kommune benytter seg av en bred portefølje av forebyggende tiltak i barnevernet. Vi har her konsentrert oss om de fire prosjektene ICDP, Tigris, Simba og modellkommune. Vi vil påpeke følgende problemfelter i forhold til hvordan disse fire modellene brukes: Ingen av tiltakene har systematiske evalueringer av langtidseffekter (effekt som en funksjon at tiltakene begrenser behovene for ytterligere hjelp fra barnevernet). Man kan imidlertid anta at tiltakene med beste langtidseffekt er Tigris og Modellkommune på grunn av tverrfaglig samarbeid. Langtidseffektene for Simba er uklare videre er langtidseffektene for ICDP, isolert sett, også uklare. Utfordrende å få til god samhandling med Nav på Simba og Tigris. Vanskelig å få ledelsen i barnevernet til å prioritere og følge opp at følgende tiltak blir prioritert og jobbet med internt i barnevernet: ICDP Tigris Generell mangel på tiltak og kompetanse i forhold til gruppen 0-6 år Mangel på oppfølging og lavterskeltilbud for barn som har hatt tiltak i barnevernet, i overgangen til voksentilværelsen. Voldsproblemer som ett ledd i oppdragelsen er den største utfordringen i forhold til innvandrere. ICDP- veiledere foreslår å innlemme ICDP, evt annen opplæring i alternativer til vold, som en del av introduksjonsprogrammet for innvandrere.

112 Kapittel 5. Effektivisering og drift 5.1 Bakgrunn og problemstillinger Bakgrunn Barneverntjenesten har ca 50 ansatte, budsjett på ca. 80 mill. kroner og ca 560 brukere av tjenestene. Barnevernet i Drammen har over flere år vært i en presset situasjon. Tilsynsrapporter fra Fylkesmannen har bl.a. påpekt svakheter ved saksbehandlingen Organisering av barneverntjenesten i Drammen Figuren nedenfor viser hvordan barneverntjenesten i Drammen kommune er organisert. Figur 1: Organisasjonskart barneverntjenesten i Drammen kommune Kilde: Barneverntjenesten i Drammen kommune/oxford Research AS Oxford Research AS 57

113 Figur 2: Prosess og saksflyt Barneverntjenesten i Drammen kommune er som figuren viser organisert under virksomheten Senter for oppvekst. Senter for oppvekst omfatter tre fagavdelinger: pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), barnevern, oppvekstteam og habilitering. Barneverntjenesten er organisert som en tjeneste. Den er imidlertid delt internt inn i tre distriktsvise (geografiske team): Strømsø, Fjell/Konnerud og Bragernes). Det er videre et mottaksteam og et fosterhjemsteam. I hver fagavdeling er det en fagleder/avdelingsleder og i hver en enhet en teamleder. Barnevernet i Drammen er dermed forholdsvis spesialisert sammenliknet med barnevernet i mindre kommuner. Det er også viktig å merke seg at barneverntjenesten i Drammen består av en barnevernsvakt ( Sosial og barnevernsvakt ) og en egen enhet for enslige mindreårige flyktninger Saksflyt og arbeidsprosesser Produksjonslinjen fra mottak, undersøkelse til tiltak er en kompleks og sammensatt prosess. I vedlegget er en detaljert fremstilling av prosess og de enkelte aktiviteter fremstilt.. Forenklet består saksprosessen av fire hovedtrinn: Kilde: Oxford Research AS Melding Undersøkelse Iverksette tiltak Oppfølgning og evaluering av tiltak Barneverntjenesten i Drammen er forholdsvis spesialisert ved at man har en egen enhet for mottak. Revisjonsrapporten fra november 2009 indikerer at barneverntjenestens opplegg for å fange opp mulige behov fungerer godt, og at det på flere områder er en positiv utvikling. I revisjonsrapporten fra november 2009, pekes det også på en del organisasjonsmessige utfordringer. I forhold til effektivitet er det verd å merke seg at rapporten peker på en del utfordringer: Behandlingstiden for enkelte saker er for lang. Sammenlignet med andre kommuner er andelen av saker og undersøkelser som henlegges, høy. Dette kan tyde på at det kreves forholdsvis mye, før et forhold følges opp. Dette bekreftes også av fylkesmannens gjennomgang. Andelen saker som ender med vedtak er imidlertid økende. Det er tilfeller av ufullstendig saksutredning, noe vi også finner i denne studien (se kap. 3)

114 Oppfølgningen av tiltak som skal gjennomføres i andre enheter i kommunen er til dels mangelfull Den nye rutinehåndboka er et positivt bidrag til bedret kvalitet og effektivitet i saksbehandlingen, men også for å bli et fullgodt hjelpemiddel må den bearbeides videre. Høyt sykefravær og høy turnover blant de ansatte tyder på at det er spesielt krevende å arbeide i kommunens barnevern. Nivået for å bli vurdert og for å sette inn tiltak fra barnevernets sin side synes høyt. Det kan også synes som det er et forbedringspotensial innen de tiltak som tilbys og evalueringen av effekten av disse. 5.2 Problemfokus Vi har tatt utgangspunkt i de problemer og utfordringer som er avdekket og diskutert i foregående kapitler i denne undersøkelsen av barnevernet i Drammen. Man vet altså til dels en del om hva problemet har vært og er. Man har også satt i gang endringer og utviklingsarbeid. På denne bakgrunn er det interessant å se om det er en utvikling i saksbehandlingen og effektivitet. Vi har videre spesielt lagt vekt på å analysere problemer, endringer og organisasjon i sammenheng. Vi har fokusert på å analysere organisasjonsmessige utfordringer og utviklingsmuligheter. Vårt fokus er dermed et utviklingsperspektiv der vi fokuserer på hovedfunn når det gjelder utfordringer/barrierer og diskuterer mulige forbedringer av de avdekkete problemene., Resepsjon handler om hvordan.organisasjonen og endringer mottas av ansatte og brukere Funksjon dreier seg om tilsiktete og utilsiktete funksjoner eller virkninger av organisering, drift og tiltak i Drammen barneverntjeneste I denne utredningen av drift og effektivitet har vi fokusert på implementeringen og funksjon. Vi har ikke gjennomført surveyundersøkelser av hvordan alle ansatte opplever organisasjonen og organisasjonsendringer (resepsjon), men vi har snakket med så godt som hele ledelsen og alle mellomledere i virksomheten. Implementeringen og funksjon har vi valgt å drøfte ut fra en systematisk modell for organisasjonsutvikling/endring av organisasjoner. Denne modellen gir et rammeverk for å analysere barrierer/utfordringer Sentrale problemstillinger Hovedproblemstillingene er:, Hva er status og utvikling når det gjelder drift og utvikling i barneverntjenesten i Drammen? Hva er utfordringer? Her ser vi særlig på utfordringer i forhold til følgende hovedparametre ( organisasjonsvariabler ); Organisasjonsstruktur Saksflyt og prosess Prosedyrer og rutiner Ressurser Annet Hvilke tiltak kan forbedre og gjøre organisasjonen mer effektiv (anbefalinger) 5.3 Struktur Implementering og organisasjonsutvikling Når vi skal beskrive og analysere organisasjon og organisasjonsendringer i barneverntjenesten i Drammen, kan vi analytisk fokusere på ulike dimensjoner. Vi kan for eksempel skille mellom innsats, implementering/produksjon, resepsjon og funksjon. Innsats dreier seg om konkrete tiltak og strategier i organisasjonen for å nå mål. Implementering (Produksjon) dreier seg om hvordan endringer i organisasjonen implementeres (hva gjøres og hvordan. Hva er barrierer og utfordringer for å nå mål). Teoretisk modell: Først presenterer vi en teoretisk modell for analyse av en planlagt implementeringsprosess og gjennomgår faktorer som kan påvirke utfallet av prosessen. En hver planlagt organisasjonsendring påvirkes av kontekstuelle og omkringliggende faktorer på ulike måter. Organisasjonsutviklingsprosesser og implementeringer av nye ideer, arbeidsmåter, rutiner og organisering skjer i balansegang og parallelt med daglig oppgaveløsing og gjennomføring av forventet produksjon. Oxford Research AS 59

115 Det gjennomgås ulike faktorer og momenter som påvirker implementering og organisasjonsutvikling. Faktorene har teoretisk og forskningsmessig forankring. Vi tenker et slikt perspektiv er relevant i en studie av barnevernet i Drammen siden bl.a. barnevernet i Drammen har vært og er inne i en bevisst omstillingsfase, der en iverksetter ulike organisatoriske tiltak. Da kan det være nyttig å vite hva forskningen sier om faktorer som kan virke hemmende og fremmende i en slik endringsprosess. Et formål med det teoretiske kapittelet er slik sett å være et selvstendig kunnskapsgrunnlag og en meget kortfattet litteraturstudie når det gjelder faktorer som har betydning for å lykkes med å endre organisasjoner og implementering av bl.a. nye ideer, arbeidsmåter, rutiner og organisering For det andre er formålet å kunne forankre den empiriske beskrivelsen og analysen i teoretiske begreper og kunnskap. Kapitel 3 er imidlertid først og 5.4 Teoretiske perspektiver Vi oppfatter som sagt at barnevernet i Drammen i stor grad har vært og er inne i en endringsprosess. Hvordan kan vi teoretisk forstå faktorer som hemmer eller fremmer den bevisste endringsprosessen barneverntjenesten i Drammen er inne i? Hvilke faktorer er det som har betydning i følge organisasjonsforskningen i en slik omstillings- og organisasjonsutvikling som Drammen er inne i? fremst en beskrivelse, systematisering og diskusjon av de empiriske funn fra dokumentanalyse og intervjuer i barneverntjenesten i Drammen kommune. Resultater og funn. Etter den teoretiske diskusjonen presenterer vi og diskuterer empiriske funn fra dokumentanalyse og intervjuer i barneverntjenesten i Drammen kommune. Kapittelet avsluttes med en kort oppsummering i tabellform av status, utfordringer og organisasjonsutvikling og forslag til anbefalinger. Figur 3: Analysemodell- planlagt organisasjonsutv./ implementering Analysemodell Implementering av endringer Modellen nedenfor er beregnet på å analysere en planlagt implementeringsprosess av nye ideer, arbeidsmåter, rutiner og organisering og gjennomgår faktorer som kan påvirke utfallet av prosessen. De ulike boksene inneholder momenter med teoretisk og forskningsmessig forankring. Momenter som påvirker utfallet av organisasjonsutviklingsprosesser kan illustreres i følgende modell: Kilde: Jacobsen 2006 Boksene i figuren ovenfor illustrerer faktorer som påvirker endringen og implementeringen i organisasjonen. Pilene mellom boksene betyr at de ulike faktorene også påvirker hverandre. Vi vil nå forklare modellen mer inngående Drivkrefter for endring (bakgrunn) Med drivkrefter mener vi faktorer som er med på å starte en endring, vi kan se på drivkrefter både i- og utenfor organisasjonen. Ytre drivkrefter kan for eksempel være nye trender innenfor organisasjonsutvikling og nye moter angående best practice. Det kan være nye profesjoner