Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Melhus kommune

Transkript

1 Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Melhus kommune Arkivsak: 12/16 Møtedato/tid: , kl. 14: Møtested: Rådhuset, møterom Endride Deltagere: Ola Huke, leder Magne A. Thomasen, nestleder Oddvar Horg Sidsel Bodsberg Ingrid Gangås Opedal Forfall: Kopi: Varamedlemmer til orientering Ordfører Rådmann Revisjon Midt-Norge IKS Sakliste 41/12 42/12 43/12 44/12 45/12 46/12 47/12 Godkjenning av protokoll fra møte den Referatsaker Avtaler mellom kontrollutvalget og Revisjon Midt-Norge IKS Forvaltningsrevisjon - Bestilling Kontrollutvalgets erfaringer knyttet til kontrollarbeidet 212 Forslag til møteplan for 1. halvår 213 Eventuelt Eventuelle forfall meldes til Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS v/ Eva Bekkavik på telefon , eller e-post: eva.bekkavik@konsek.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Trondheim, Ola Huke (sign.) Leder av kontrollutvalget Eva J. Bekkavik konsulent, KonSek Side 1 av1 1

2 Godkjenning av protokoll fra møte den Saken behandles i Kontrollutvalget i Melhus kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato Saksnr 41/12 Eva J. Bekkavik 33, &17 12/16-1 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Møteprotokoll fra kontrollutvalgets møte godkjennes. Utrykt vedlegg: Møteprotokoll fra kontrollutvalgets møte (utsendt tidligere) Saksutredning Godkjenning av møteprotokoll. 2

3 Referatsaker Saken behandles i Kontrollutvalget i Melhus kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato Saksnr 42/12 Eva J. Bekkavik 33, &17 12/16-2 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar referatsakene til orientering. Vedlegg einfo Forståelsen av kravet vedr. kommunestyremedlem i KU einfo vedlegg 1 einfo vedlegg 2 einfo Revisors taushetsplikt i åpne møter i kontrollutvalget Brev fra IKS er ikke internt Inntil hver tredje elev droppet nasjonale prøver Jeg jobber i kommunen - kan jeg vedta budsjettet Saksutredning Kontrollutvalget har fått seg forelagt følgende dokumenter som referatsaker: 1. Norges kommunerevisor forbund, einfo , Forståelsen av kravet om at minst ett kommunestyremedlem skal være medlem av kontrollutvalget 2. Norges kommunerevisor forbund, einfo Revisors taushetsplikt i åpne møter i kontrollutvalget 3. Når kommunen mottar et dokument fra et interkommunalt selskap, kan det aldri unntas som internt, fastslår Fylkesmannen i Telemark, Kommunal rapports nettavis Fraværet på nasjonale prøver er på det verste helt oppe i 33 prosent, viser nye tall, Kommunal rapports nettavis Spørsmålet om kommunestyremedlemmer er inhabile i budsjettbehandlingen, dukker opp i flere kommuner hver eneste høst. Kommunal rapports nettavis Kontrollutvalgets sekretariat viser til de vedlagte dokumentene som legges frem som referatsaker. 3

4 einfo 12/14 Forståelsen av kravet om at minst ett kommunestyremedlem skal være medlem av kontrollutvalget Av kommuneloven 77 nr. 1 framgår det at minst ett av kontrollutvalgets medlemmer skal velges blant kommunestyrets eller fylkestingets medlemmer. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane (FMiSF) har i forbindelse med en lovlighetskontroll nylig vurdert forståelsen av denne bestemmelsen, se vedlegg 1. Utgangspunktet for vurderingen var at det kontrollutvalgsmedlemmet som var valgt blant kommunestyrets medlemmer, ble ansatt i Gloppen kommune og dermed ikke lenger var valgbar til kontrollutvalget. Fylkesmannen konkluderte noe overraskende at kravet om kommunestyrepresentasjon i kontrollutvalget ikke er ufravikelig ved suppleringsvalg i valgperioden. Fylkesmannen bygger i stor grad sin vurdering på en uttalelse fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) av 1. juli 28 til Fylkesmannen i, se vedlegg 2. Her heter det bl.a.: Kravet om at minst ett kommunestyremedlem skal være medlem av kontrollutvalget er direkte knyttet til konstitueringen av kontrollutvalget. Dette følger etter departementets vurdering av ordlyden i kommuneloven 77 nr. 1 fjerde punktum. Spørsmålet oppstår om dette kravet gjelder også når det er tale om suppleringsvalg i løpet av valgperioden. Departementet antar at det ikke er noe direkte krav i loven om at det skal velges et nytt kommunestyremedlem for å erstatte et som går ut av kontrollutvalget, selv om dette skulle medføre at utvalget blir uten representasjon fra kommunestyret. Det vil også i praksis kunne være svært vanskelig å praktisere en slik regel. Departementet mener likevel at intensjonene bak lovbestemmelsen tilsier at kommunene gjør sitt ytterste for å sikre at kommunestyret er representert i kontrollutvalget i hele valgperioden. I sin uttalelse peker FMiSF bl.a. på at «det er lite i samsvar med demokratiomsyn dersom representantar i formannskap og hovudutval skal ha rettsleg plikt til å fråtre politiske verv dei er lovleg valt til ved konstitueringa, på bakgrunn av forholdsval etter kommunelova 36, sjå 77 nr. 2. Kommunen må likevel gjere sitt ytste for å få inn eit medlem frå kommunestyret i kontrollutvalet. Reint spekulative nyval, med sikte på å omgå kravet om representasjon, må såleis reknast som ulovlege. Det er ikkje indikasjonar på at det ligg føre slike motiv i denne saka. Kommunen seier det ikkje er fleire representantar i kommunestyret som er valbare til kontrollutvalet, og at det har vore arbeidd politisk i kommunen for å finne ei løysing. Det går mellom anna fram av møteboka for møtet at nyvalet har blitt utsett tre gonger med sikte på å innfri kravet i 77 nr. 1. Ut frå dette konkluderer vi med at kommunen har gjort sitt ytste for å oppnå kommunestyrerepresentasjon i kontrollutvalet, utan at dette har ført fram. Vi har derfor kome til at kontrollutvalet i Gloppen kommune har ei lovleg samansetting, sjølv om kravet i 77 nr. 1 ikkje er innfridd.» Norges Kommunerevisorforbund på vakt for fellesskapets verdier Postadresse: Postboks 1417 Vika 115 OSLO Besøksadresse: Munkedamsveien 3B, 3. etg. 4 Telefon: E-post: post@nkrf.no Web: Org.nr.: Kontonr.:

5 Vi er kjent med at Fylkesmannen i en e-post til KRD har bedt om en nærmere utdyping av hva som ligger i at kommunen har gjort «sitt ytterste» for å få valgt inn et medlem fra kommunestyret. Det foreligger imidlertid ikke noe skriftlig svar fra departementet på denne henvendelsen. Oslo, 2. november 212 Norges Kommunerevisorforbund Bjørn Bråthen seniorrådgiver Vedlegg: 1. Brev av 19. oktober 212 fra Fylkesmannen i Sogn og Fjordane til Gloppen kommune 2. Brev av 1. juli 28 fra Kommunal- og regionaldepartementet til Fylkesmannen i 5 2

6 Sakshandsamar: Anne Jorun Myklebust Telefon: E-post: Vår dato Dykkar dato Vår referanse 212/ Dykkar referanse Elektronisk mottakar: Gloppen kommune Førespurnad om lovlegkontroll i sak som gjeld nyval til kontrollutvalet, Gloppen kommune Vi viser til e-post den der SEKOM sekretariat ber om ei vurdering av om val av medlemmar til kontrollutvalet i Gloppen kommune som vart gjort den , er lovleg. Oppsummering: Det ligg ikkje føre feil som gjer vedtak frå Gloppen kommunestyre , sak 47/12, ugyldig etter reglane i kommunelova 59. Avgjerda er lovleg, og det er då ikkje rettsleg heimel til å oppheve vedtaket om nyval til kontrollutvalet i Gloppen kommune. Bakgrunnen for førespurnaden om lovlegkontroll er at det ikkje er nokon representantar frå kommunestyret i det nyvalde kontrollutvalet. Fylkesmannen sende brevet frå SEKOM over til kommunen for uttale den Kommunen vart bede om å gjere greie for kva vurderingar som var gjort kring valet av medlemmane til kontrollutvalet. Vi bad om kopi av møtebok og eventuell anna dokumentasjon som er relevant for saka. Kommunen vart også bede om å gje ei oversikt over medlemane i kommunestyret, der det vert opplyst kva som er årsaka til at medlemmane er utelukka frå val til kontrollutvalet. Kommunen svara på førespurnaden i brev den Kommunen seier at alle medlemmane i kommunestyret, unnateke èin representant, sit i formannskapet eller i eitt av dei fem hovudutvala i kommunen. Dei kan derfor ikkje veljast inn i kontrollutvalet. Representanten som ikkje sit i noko utval er kommunalt tilsett og utelukka frå val til kontrollutvalet av den grunn. Saka om nyval har vore oppe i formannskapet fleire gonger i løpet av våren 212, og det har vore arbeidd politisk med å finne ei løysing som kunne oppfylle kravet om kommunerepresentasjon i kontrollutvalet. Dette arbeidet lukkast ikkje, fordi ingen av partia var villige til å seie frå seg medlemsskap i formannskap og/eller i hovudutval, slik at ein representant vart valbar. Kommunen viser også til Kommunal- og regionaldepartementet sitt brev av til Fylkesmannen i Sør Trødelag, der det går fram at kravet om at minst eitt medlem i kontrollutvalet skal sitje i kommunestyret, berre gjeld ved konstitueringa av utvalet. Regelverk Lovlegkontroll er regulert i kommunelova 59. Kommunal- og regionaldepartementet har delegert mynde til å gjennomføre lovlegkontroll av kommunale avgjerder til Fylkesmannen, jf. rundskriv H-25/92. Ved lovlegkontrollen tek Fylkesmannen stilling til om innhaldet i ei avgjerd er lovleg, om avgjerda er gjort av nokon som har mynde til å gjere slike avgjerder, og om avgjerda har Hovudkontor Njøsavegen 2, 6863 Leikanger Telefon: Telefaks: Org.nr Landbruksavdelinga Fjellvegen 11, 68 Førde Postboks 14, 681 Førde Telefon: Telefaks: E-post: fmsfpost@fylkesmannen.no Internett:

7 FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 2/3 vorte til på ein lovleg måte, jf. 59 nr. 4. Dersom Fylkesmannen ved lovlegkontroll kjem til at eit vedtak er ugyldig, skal vi oppheve det. Det er for den aktuelle avgjerda ikkje sett fram krav om lovlegkontroll etter kommunelova 59 nr. 1. Fylkesmannen kan likevel på eige initiativ ta stilling til avgjerda i saka, slik Fylkesmannen har mynde til etter kommunelova 59 nr. 5. Terskelen for at Fylkesmannen gjer lovlegkontroll på eige initiativ er høg. Fylkesmannen si vurdering Dei nærare føresegnene om samansetning og organisering av kontrollutvalet går fram av kommunelova 77. Det går fram av 77 nr. 1 kontrollutvalet skal veljast av kommunestyret, og at dette myndet ikkje kan delegerast. Det følgjer vidare av kommunelova 35 nr. 4 at val av nemnder skal haldast som avtaleval, med mindre det vert fremja krav om forholdsval. Avtaleval skal vere samrøystes og på bakgrunn av felles innstilling, jf. kommunelova 38a. Kontrollutvalet i Gloppen kommune vart valt av kommunestyret i møte , sak 47/12. Det går fram av møteboka at valet vart gjort samrøystes og på bakgrunn av felles innstilling frå formannskapet. Etter dette er det klart at valet er gjort av rett organ, og at valet er gjennomført i tråd med reglane i kommunelova 38a. Det hefter derfor ikkje feil ved kommunen si avgjerd på desse punkta. Spørsmålet er dermed om innhaldet i avgjerda, det vil seie sjølve samansetninga av kontrollutvalet, er lovleg. Etter kommunelova 77 første ledd nr.1 fjerde punktum går det fram at minst eitt av medlemmane i kontrollutvalet skal sitje i kommunestyret. Denne regelen er også understreka i forskrift om kontrollutval i kommunar og fylkeskommunar 2 andre ledd. Kontrollutvalet sin funksjon er mellom anna å medverke til at kommunen når dei måla som er sette, innanfor rammene av gjeldande regelverk og tildelte ressursar. Kontrollutvalet skal også medverke til å styrke tilliten til forvaltninga, gjennom førebygging og avdekking av mislege handlingar og andre uheldige tilhøve. For at kontrollutvalet skal kunne utføre desse oppgåvene på ein god måte, er det viktig med eit godt samspel mellom kommunestyret og kontrollutvalet, og at det vert lagt til rette for ein god dialog og informasjonsutveksling mellom organa. Dette er noko av bakgrunnen for kravet om at minst eitt av medlemmane i kontrollutvalet skal sitje i kommunestyret, sidan det vil kunne føre til ein nærare kontakt mellom kommunestyret og kontrollutvalet. Det er derfor eit klart utgangspunkt i lova at det skal minst vere èin representant frå kommunestyret i kontrollutvalet. Regelen er ufråvikeleg ved konstitueringa av kontrollutvalet. Ordlyden og formålet med føresegna tilseier vidare at desse reglane også skal handhevast ved nyval i perioden. I ei tolking av kommunelova 77 nr. 1 som kommunal- og regionaldepartementet har gjeve i brev av , vert det likevel konkludert med at kravet om representasjon frå kommunestyret kan praktiserast lempelegare i slike tilfelle: Kravet om at minst ett kommunestyremedlem skal være medlem av kontrollutvalget er direkte knyttet til konstitueringen av kontrollutvalget Dette følger etter departementets vurdering av ordlyden i kommuneloven 77 nr. 1 fjerde punktum. Spørsmålet oppstår om dette kravet gjelder også når det er tale om suppleringsvalg i løpet av valgperioden. Departementet antar at det ikke er noe direkte krav i loven om at det skal velges et nytt kommunestyremedlem for å erstatte et som går ut av kontrollutvalget, selv om dette skulle medføre at utvalget blir uten representasjon fra kommunestyret. Det vil også i praksis kunne være svært vanskelig å praktisere en slik regel. Departementet mener likevel at intensjonene bak lovbestemmelsen tilsier at kommunene gjør sitt ytterste for å sikre at kommunestyret er representert i kontrollutvalget i hele valgperioden. 7

8 FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 3/3 Denne fråsegna om tolkinga av kommunelova 77 nr.1 er teken med i rundskriv H-2/9. Fylkesmannen legg til grunn at tolkinga gjeld framleis. Vi peiker mellom anna på at det er lite i samsvar med demokratiomsyn dersom representantar i formannskap og hovudutval skal ha rettsleg plikt til å fråtre politiske verv dei er lovleg valt til ved konstitueringa, på bakgrunn av forholdsval etter kommunelova 36, sjå 77 nr. 2. Kommunen må likevel gjere sitt ytste for å få inn eit medlem frå kommunestyret i kontrollutvalet. Reint spekulative nyval, med sikte på å omgå kravet om representasjon, må såleis reknast som ulovlege. Det er ikkje indikasjonar på at det ligg føre slike motiv i denne saka. Kommunen seier det ikkje er fleire representantar i kommunestyret som er valbare til kontrollutvalet, og at det har vore arbeidd politisk i kommunen for å finne ei løysing. Det går mellom anna fram av møteboka for møtet at nyvalet har blitt utsett tre gonger med sikte på å innfri kravet i 77 nr. 1. Ut frå dette konkluderer vi med at kommunen har gjort sitt ytste for å oppnå kommunestyrerepresentasjon i kontrollutvalet, utan at dette har ført fram. Vi har derfor kome til at kontrollutvalet i Gloppen kommune har ei lovleg samansetting, sjølv om kravet i 77 nr. 1 ikkje er innfridd. Vedtak Det ligg ikkje føre feil som gjer vedtak frå Gloppen kommunestyre , sak 47/12, ugyldig etter reglane i kommunelova 59. Avgjerda er lovleg, og det er då ikkje rettsleg heimel til å oppheve vedtaket om nyval til kontrollutvalet i Gloppen kommune. Med helsing Gunnar O. Hæreid ass.fylkesmann Arnt Erik Nordheim rådgjevar Elektronisk kopi til SEKOM-sekretariat v/ Asgeir Tveit Brevet er elektronisk godkjent 8

9 Aw- KOMMUNAL- DET KONGELIGE OG REGIONALDEPARTEMENT Fylkesmannen i E. C. Dahls gate TRONDHEIM Deres ref Dato Vår ref 8/64-3 SDA Fortolkningsspørsmål 11UL28 vedrørende kommuneloven Vi viser til e-poster av 27. februar 28. Departementet har følgende kommentarer til de spørsmål som reises: Fortolkning av kommuneloven 1 a 1. Er varamedlemtil kontrollutvalgutelukketfra valg til kommunestyrekomite? Den klare hovedregelen er at samtlige kommunestyremedlemmer skal sitte i kommunestyrekomiteene, jf. kommuneloven 1 a nr. 2 første punktum. I andre punktum i samme bestemmelse er det imidlertid fastsatt at medlem av kontrollutvalget som sitter i kommunestyret er utelukket fra valg til kommunestyrekomiteer. I forarbeidene til bestemmelsen (Ot.prp. nr. 96 (25-26) side 4) uttaler departementet: "...Komiteene har en sentral posisjon som meningsytringsorgan, og kontrollutvalgsmedlemmer bør ikkeha innflytelse på beslutninger i andre politiske organ. Dette kan talefor at kontrollutvalgsmedlemmerbør være utelukket fra valg til komiteene. " Det er ikke drøftet nærmere hva som ligger i uttrykket "medlemmer". Vi viser til at loven i andre sammenhenger (for eksempel 77 nr. 1 og 2) uttrykkelig bruker benevnelsen medlemmer og varamedlemmer når det er meningen at begge grupper skal omfattes. Dette kunne tale for å fortolke bestemmelsen i 1 a nr. 2 slik at den kun omfatter faste medlemmer. De hensyn som tilsier at kontrollutvalgsmedlemmer ikke kan være Postadresse: Postboks OSLO Kontoradresse: Dep Akersg. i9 Telefon Org, nr Kommunalavdelingen Telefaks: Saksbehandler Steinar Dalbakk :3

10 I medlem av kommunestyrekomiteer taler imidlertid for at også varamedlemmer til kontrollutvalget må være utelukket fra valg til kommunestyrekomiteer. Et varamedlem til kontrollutvalget vil kunne bli innkalt til møte i utvalget ved forfall, og kan i praksis også fungere som medlem, for eksempel når det ordinære medlemmet har forfall over en lengre periode. Departementet mener dette tilsier en utvidende tolking av bestemmelsen, slik at heller ikke varamedlem til kontrollutvalget er valgbar til kommunestyrekomiteer. Dette er også løsningen som er valgt i kommuneloven 77 nr. 2 når det gjelder valgbarhet til kontrollutvalget. På denne bakgrunn antar departementet at begrepet medlemmer i kommuneloven 1a nr. 2 annet punktum også omfatter varamedlemmer til kontrollutvalget. 2. Er medlem av kommunestyrekomite utelukket fra å stille til valg til kontrollutvalget? Kommuneloven 77 nr. 2 inneholder regler om hvem som er utelukket fra valg til kontrollutvalg. Bestemmelsen må antas å være uttømmende. Kommunestyrekomiteer er ikke nevntblant de organer hvis medlemmer er utelukket fra valg. Departementet antar derfor at det ikke er i strid med loven om et medlem av en kommunestyrekomite stiller til valg til kontrollutvalget. Det følger imidlertid av kommuneloven 1 a nr. 2, jf. 15 nr. 1, at vedkommende i så fall må tre ut av kommunestyrekomiteen, dersom han/hun skulle bli valgt inn i kontrollutvalget. Fortolkning av kommuneloven 77 nr. 1 Loven 77 nr. 1 fjerde punktum fastsetter at minst ett medlem av kontrollutvalget skal velges blant kommunestyrets medlemmer. Denne bestemmelsen trådte i kraft 1. november 27. Det var opprinnelig fastsatt at bestemmelsen skulle tre i kraft 1. juli 24, jf kgl.res. av 12. desember 23. Ved kgl.res. av 18. juni 24 ble det imidlertid bestemt at bestemmelsen først skulle tre i kraft når neste kommunevalgperiode startet, hvilket noe upresist er formulert som 1. november 27 i ikrafttredelsesvedtaket. En ren bokstavfortolkning av ikrafttredelsesbestemmelsen kan tilsi at den ikke vil gjelde for de kontrollutvalg som ble valgt innen utgangen av oktober 27. Bakgrunnen for at bestemmelsen ble satt i kraft på et senere tidspunkt, var imidlertid at man ønsket å unngå at kommuner og fylkeskommuner skulle måtte foreta nyvalg av sine kontrollutvalg midt i daværende valgperiode. Det synes således klart at hensikten med utsettelsen var at bestemmelsen skulle ta til å gjelde i forbindelse med konstitueringen av kommunestyre og valg av kommunale nemnder, herunder kontrollutvalg. Departementet antar på denne bakgrunn at bestemmelsen skal komme til anvendelse ved valg av nytt kontrollutvalg for perioden Kravet om at minst ett kommunestyremedlem skal være medlem av kontrollutvalget er direkte knyttet til konstitueringen av kontrollutvalget Dette følger etter departementets vurdering av ordlyden i kommuneloven 77 nr. 1 fjerde punktum. Spørsmålet oppstår Side2 1

11 I om dette kravet gjelder også når det er tale om suppleringsvalg i løpet av valgperiod Departementet antar at det ikke er noe direkte krav i loven om at det skal velges et ny kommunestyremedlem for å erstatte et som går ut av kontrollutvalget, selv om dette skulle medføre at utvalget blir uten representasjon fra kommunestyret. Det vil også i praksis kunne være svært vanskelig å praktisere en slik regel. Departementet mener likevel at intensjonene bak lovbestemmelsen tilsier at kommunene gjør sitt ytterste f å sikre at kommunestyret er representert i kontrollutvalget i hele valgperioden. Med hilsen -Li11tRNSA Ad Anne Naflstad Lyftin ekspedisjonssjef o (.f.) 1 CjSr'io Jan Morten Sundeid seniorrådgiver Kopi: Fylkesmennene KS Side3 11

12 einfo 12/15 - Revisors taushetsplikt i åpne møter i kontrollutvalget NKRF har i einfo 1/11 orientert om Kommunal- og regionaldepartementets tolking av kommuneloven (koml.) 78 nr. 7 i brev hit 9. april 21. Vi har ment at den strenge tolkingen som det er gitt uttrykk for der, skaper problemer for revisjonene, bl.a. når revisor deltar i åpne møter i kontrollutvalgene. På denne bakgrunn har vi i brev 2. desember 21 til departementet gjort framlegg om at koml. 78 nr. 7 blir opphevd og erstattet med en ny 78b, bygd på tilsvarende bestemmelser i loven om Riksrevisjonen. Vi har ikke fått svar fra departementet på denne henvendelsen. Departementet har kommet inn på spørsmålet i Prop. 119 L for om Endringar i kommunelova m.m. (eigenkontroll mv.). Her refererer departementet at noen høringsinstanser har gitt uttrykk for at taushetsplikten innebærer at møtene i kontrollutvalgene må holdes for lukkede dører for at revisjonen skal kunne gi informasjon til kontrollutvalget. Deretter viser det bl.a. til følgende uttalelse i en tidligere proposisjon (Ot.prp. nr. 7 for s. 18): Taushetsplikten gjelder ikke dersom det å gjøre opplysningene kjent, er en del av de oppgavene som revisor skal gjøre. Taushetsplikten vil derfor ikke være til hinder for at revisor rapporterer til og kommuniserer med kommunens kontrollutvalg. Det sies i denne proposisjonen ikke noe om hva som vil være situasjonen dersom kontrollutvalgets møte holdes for åpne dører. Etter å ha sitert det som er nevnt i forrige avsnitt, konkluderer imidlertid departementet omtalen i Prop. 119 L slik: Departementet kan etter dette ikkje sjå at lova 78 nr. 7 er til hinder for at revisor uttalar seg i eit ope møte i kontrollutvalet. Så vidt vi kan forstå, mener departementet at dette vil gjelde uavhengig av om framlegget i proposisjonen om åpne møter i kontrollutvalget blir vedtatt. Departementet knytter altså sitt standpunkt til de oppgavene revisor skal gjøre. Vi legger til grunn at disse omfatter å møte i kontrollutvalget og i visse tilfelle å møte i kommunestyret, mens taushetsplikten vil gjelde for møter i andre organer som f. eks. formannskapet. Det er omdiskutert i hvilken grad andre taushetspliktbestemmelser gjelder side om side med taushetspliktbestemmelsen i koml. 78 nr. 7. Inntil det eventuelt måtte bli tatt en avgjørelse i motsatt retning av et kompetent organ, legger vi til grunn at taushetsplikten etter forvaltningsloven 13 gjelder. Oslo, 6. november 212 Norges Kommunerevisorforbund Bernt Frydenberg Juridisk rådgiver Norges Kommunerevisorforbund på vakt for fellesskapets verdier Postadresse: Postboks 1417 Vika 115 OSLO Besøksadresse: Munkedamsveien 3B, 3. etg. 12 Telefon: E-post: post@nkrf.no Web: Org.nr.: Kontonr.:

13 Brev fra IKS er ikke internt Når kommunen mottar et dokument fra et interkommunalt selskap, kan det aldri unntas som internt, fastslår Fylkesmannen i Telemark. 1. november 212-1:54 (Oppdatert: 1. november :53 ) Av Vegard Venli NRK Telemark krevde innsyn i et utkast til en granskingsrapport vedrørende Skien lufthavn AS. Rapportutkastet var sendt fra det interkommunale selskapet Telemark kommunerevisjon til Skien kommune for eventuelle kommentarer. Kommunen avslo innsynskravet fra NRK, med henvisning til offentlighetsloven 14: «Eit organ kan gjere unntak frå innsyn for dokument som organet har utarbeidet for si eiga interne saksførebuing». Fylkesmannen i Telemark fastslår at dokumenter aldri kan unntas etter denne bestemmelsen, når de kommer fra et selvstendig rettssubjekt: «Slike skal aldri regnes som del av kommunen. Dette gjelder uavhengig av hvilken tilknytning selskapet for øvrig måtte ha til kommunen. Korrespondanse mellom en kommune og et slikt selvstendig rettssubjekt vil aldri kunne holdes utenom innsyn etter offentlighetsloven 14», fastslår Fylkesmannen. To regler om intern saksbehandling Offentlighetsloven inneholder to unntaksbestemmelser som åpner for å hemmeligholde interne dokumenter. Foruten 14 som gjelder organinterne dokumenter, åpner 15 på visse betingelser for å unnta dokumenter som er innhentet utenfra til bruk i kommunens interne saksbehandling. Men heller ikke denne bestemmelsen kunne blitt brukt til å unnta utkastet til revisjonsrapporten som et internt dokument. Begrunnelsen er at kommunerevisjonen, som selvstendig rettssubjekt, ikke er underordnet kommunen administrativt. «Det vil ikke kunne foreligge noe over- eller underordningsforhold mellom en kommune og et selvstendig rettssubjekt», fastslår Fylkesmannen. Dette prinsippet ble understreket med dagens offentlighetslov, som kom i 29. Her fastslås at dokumenter fra eller til en kommunal enhet ikke kan unntas som internt, dersom dokumentet omhandler et område der enheten har selvstendig avgjørelsesmyndighet. 13

14 Må vurdere saken på nytt Fylkesmannens første avgjørelse i saken kom i begynnelsen av oktober. Fylkesmannen opphevet da Skien kommunes vedtak i saken, og ba om at innsynskravet ble behandlet på nytt. I den forbindelse minner Fylkesmannen om regelen om meroffentlighet i offentlighetsloven 11: «Når det er høve til å gjere unntak frå innsyn, skal organet likevel vurdere å gi heilt eller delvis innsyn. Organet bør gi innsyn dersom omsynet til offentleg innsyn veg tyngre enn behovet for unntak». Etter en ny behandling unntok kommunen igjen dokumentet, denne gang med hjemmel i 5 om utsatt innsyn. Nå har Fylkesmannen konkludert med at også anvendelsen av denne bestemmelsen var ugyldig, og har nå vedtatt at granskingsrapporten må offentliggjøres. 14

15 Inntil hver tredje elev droppet nasjonale prøver Fraværet på nasjonale prøver er på det verste helt oppe i 33 prosent, viser nye tall. Her ser du fraværet for din kommune. 1. november :22 (Oppdatert: 1. november :29 ) Av Ole Petter Pedersen Kommunal-Rapport.no har fått oversikt fra Utdanningsdirektoratet over fritak og fravær på nasjonale prøver i lesing nå i høst. Samlet viser tallene at fraværet nærmest er stabilt fra i fjor til i år. På 5. trinn var det 5,4 prosent av elevene som ikke tok prøven, mot 3,5 prosent på 8. trinn og 4,3 prosent på 9. trinn. I hovedsak får elevene som ikke tar prøven fritak, men en liten andel er også borte fra skolen når prøven holdes. Det er imidlertid som før store variasjoner mellom kommunene. I småkommuner skal det lite til før prosentvis fravær blir stort og Kautokeino topper statistikken. På 8. trinn manglet én av tre elever da nasjonale prøver ble avholdt ingen av dem hadde fått fritak, ifølge tallene. Om vi forutsetter at like mange elever skulle ta prøven på hvert trinn, er det 38 kommuner som har et gjennomsnittlig fravær på mer enn 1 prosent. De aller fleste er småkommuner. Fravær nasjonale prøver i lesing Knr Kommune Trondheim Hemne Snillfjord Hitra Frøya Ørland Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Fylke trinn trinn trinn Snitt

16 Knr Kommune Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Selbu Tydal Fylke 5. trinn trinn 9. trinn Snitt Samlet fravær og fritak på nasjonale prøver i lesing, høsten 212. Kilde: Utdanningsdirektoratet. Gjennomsnitt for alle tre trinn er basert på at like mange elever tar prøven på hvert trinn. Vi har imidlertid ikke data for antall elever, så dette er en beregning med klare feilkilder. 16

17 Jeg jobber i kommunen kan jeg vedta budsjettet? Spørsmålet om kommunestyremedlemmer er inhabile i budsjettbehandlingen, dukker opp i flere kommuner hver eneste høst. 9. november :32 (Oppdatert: 9. november :32 ) Av Ole Petter Pedersen ØKONOMIBLOGGEN Økonomiredaktør Ole Petter Pedersen skriver hver tirsdag og fredag Økonomibloggen på Kommunal-Rapport.no. Pedersen har skrevet om kommuneøkonomi i mange år og har blant annet gitt ut bøkene Kommuneøkonomi for journalister og Førstehjelp for lokalpolitikere. Selv om den ansatte skal behandle nedleggingen av sitt eget tjenestested i budsjettet, vil det normalt ikke være nok til å være inhabil Et spørsmål som gjerne dukker opp når krangelen står om budsjettet, er om kommunalt ansatte kan være med på vedtaket. Kanskje sitter rektor for en nedleggingstruet skole i kommunestyret eller en hjelpepleier i hjemmetjenesten. Men selv om den ansatte skal behandle nedleggingen av sitt eget tjenestested i budsjettet, vil det normalt ikke være nok til å være inhabil. At tjenestestedet forsvinner har ikke direkte betydning vedkommendes ansettelsesforhold, og det vil vanligvis ikke være en avgjørelse som vedkommer den ansatte politiker alene. Unntaket er hvis vedkommende har vært sterkt involvert i utformingen av det endelige budsjettforslaget fra administrasjonen. Bernt, Hove og Overå i boka Kommunalrett (22, s. 448) legger imidlertid vekt på at det da er snakk om at man må ha vært tungt inne i prosessen, det holder ikke at man har spilt inn forslag til budsjettet fra en enkelt enhet eller etat. Årsaken til at det skal svært mye til for å være inhabil i budsjettsaker er at det ville begrenset manges mulighet til å være med i lokalpolitikken, om det skulle settes så strenge habilitetskrav i så overordnede saker. I behandlingen av økonomiplan, kommuneplan og regional planstrategi/plan er det de samme, mindre strenge kravene til habilitet. Dette framkommer av kommunelovens 4.3.b: Kommunalt og fylkeskommunalt ansatte som i denne egenskap har medvirket ved tilretteleggelsen av grunnlaget for en avgjørelse, eller ved tidligere avgjørelse i samme sak, skal alltid anses som inhabile når saken behandles i folkevalgt organ. Ved behandling av årsbudsjett, økonomiplan, kommuneplan, regional planstrategi og regional plan gjelder ikke første punktum. Legg merke til at lovteksten ikke har med reguleringsplan i listen over saker som er unntatt de vanlige habilitetsreglene. Husk dette til budsjettdebatten starter! 17

18 Avtaler mellom kontrollutvalget og Revisjon Midt-Norge IKS Saken behandles i Kontrollutvalget i Melhus kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato Saksnr 43/12 Eva J. Bekkavik /155-1 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling 1. Kontrollutvalget slutter seg til avtale om gjennomføring av finansiell revisjon og avtale om gjennomføring av forvaltningsrevisjon. 2. Kontrollutvalget gir leder fullmakt til å skrive under på avtalene på utvalgets vegne. Vedlegg Avtale finansiell revisjon 213 Avtale forvaltningsrevisjon 213 Utrykt vedlegg: Forskrift om kontrollutvalg, vedtatt av KRD Saksutredning I 211 ble det innført en ny praksis der kontrollutvalget inngår årlige avtaler om leveranse av revisjonstjenester med Revisjon Midt-Norge IKS. Avtalene er ment å skulle spesifisere hvilket omfang av revisjonstjenester kontrollutvalget kan forvente i inneværende år, og nærmere regulere samarbeidet mellom kontrollutvalget og revisjonen. Disse avtalene er et supplement til selskapsavtalen for Revisjon Midt-Norge IKS som setter rammene for selskapets virksomhet og styring, og deltakernes bidrag til dette. Avtalene er også en del av oppfølgingen av det ansvaret som ligger på kontrollutvalget for å påse at kommunen har en forsvarlig revisjonsordning, slik det fremgår av kapittel 4 og 5 i kontrollutvalgsforskriften Vedrørende regnskapsrevisjon: Kontrollutvalget skal påse at kommunens årsregnskap og kommunale foretaks årsregnskap blir revidert på en betryggende måte, herunder holde seg løpende orientert om revisjonsarbeidet og påse at dette foregår i samsvar med de bestemmelser som følger av lov og forskrift, god kommunal revisjonsskikk og kontrollutvalgets instrukser, eller avtaler med revisor. Mer om dette finnes i kontrollutvalgsboken ss Vedrørende forvaltningsrevisjon: Kontrollutvalget skal påse at kommunens virksomhet årlig blir gjenstand for forvaltningsrevisjon. Kontrollutvalget skal utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon, planen vedtas av kommunestyret. Kommunestyret kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. Kontrollutvalget initierer de enkelte prosjekt gjennom egne saker i kontrollutvalget. Den videre oppfølging skjer i stor grad via kontrollutvalgets sekretariat. Mer om dette finnes i kontrollutvalgsboken ss

19 Avtaler med Revisjon Midt-Norge IKS Avtalene som foreligger har fått sin utforming gjennom dialog mellom revisjonen og sekretariatet og er ment å være en bevisstgjøring i innholdet i tjenestene som skal dekkes gjennom selskapsavtaler, samt avklare den årlige ressursbruken. Avtalene er utformet på en slik måte at de kan vedtas likt for alle kontrollutvalg, med unntak for ressursbruken i den enkelte kommune. For regnskapsrevisjon er det slik at revisor må bruke den tid som er nødvendig for å kunne bekrefte regnskapet. Tilgjengelige timer til forvaltningsrevisjon blir derfor justert på bakgrunn av forventet forbruk til regnskapsrevisjon og størrelsen på potten av totalt timetall som har blitt fordelt til Melhus kommune. Timetall for 213 For 213 er anslått ramme til regnskapsrevisjon satt til 437 timer, mot 4 i 212. Ramme til forvaltningsrevisjon for 213 er satt til 55 timer, mot 517 i 212. Det legges opp til et revisjonsomfang på nivå med 212. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Avtalene gir informasjon om en del formelle krav knyttet til oppdrag og gjennomføring, det er lagt opp til at revisjonen gjennomføres effektivt, men samtidig med at nødvendig dialog med kontrollutvalget sikres. Avtalene er i tråd med de som kontrollutvalget gav sin tilslutning til i 211 og 212, og kontrollutvalget oppfordres til å godkjenne avtalene for

20 2

21 21

22 22

23 23

24 Forvaltningsrevisjon - Bestilling Saken behandles i Kontrollutvalget i Melhus kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato Saksnr 44/12 Eva J. Bekkavik 216, &58 12/185-1 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Saken legges frem uten forslag til vedtak. Vedlegg Serviceerklæring barnehage Kompetanseplan barnehager 211 Melhus kommunes miljøpolitikk Energiforbruk 211 Papirforbruk 211 Innkjøp 211 Avfallshåndtering - fokusområde Utrykt vedlegg Lokale planer for barnehageområdet, se: Melhus kommunes energi og klimastrategi og miljøplan, se: Saksutredning Kontrollutvalget og kommunestyret har gjennom utarbeidelsen og vedtak av plan for forvaltningsrevisjon for Melhus kommune for , lagt premissene for forvaltningsrevisjonsarbeidet for inneværende år. Plan for forvaltningsrevisjon ble vedtatt av kommunestyret i sak 67/12 den Følgende fokusområder ble prioritert for forvaltningsrevisjon for : Barnehagesektor Miljøarbeidet i kommunen Innkjøp Barnevernstjenesten Melhus kommune har et budsjett på rundt 55 timer til forvaltningsrevisjon i løpet av revisjonsåret 213, med denne timeressursen så er det mulig het for 1-2 forvaltningsrevisjonsprosjekt pr. år Det legges opp til at kontrollutvalgets møte benyttes til drøfting og fastsetting av problemstillinger som skal legges til grunn for bestillingen. 24

25 Vi gjengir omtalen av prosjektet fra plan for forvaltningsrevisjon for : Barnehagene Barnehagen har en viktig rolle som oppvekst- og læringsarena for barn under opplæringspliktig alder. Barnehagen skal støtte barns utvikling ut fra deres egne forutsetninger og gi det enkelte barn og barnegruppen utfordringer. Den skal gi et individuelt tilpasset og likeverdig tilbud og bidra til en meningsfull oppvekst uansett funksjonsnivå, bosted, sosial, kulturell og etnisk bakgrunn. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse. Barnehagens innhold skal være allsidig og variert, og utformes slik at hvert enkelt barn får opplevelser og erfaringer som støtte for sin utvikling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Barnehagens innhold er delt inn i sju fagområder, fagområdene er i stor grad de samme som barn senere møter som fag i skolen. Gode opplevelser, erfaringer og læring innenfor disse områdene i barnehagen vil kunne gi barn et positivt forhold til fagene og motivasjon for å lære mer. For at barn og foreldre skal få et mest mulig helhetlig tilbud til beste for barns oppvekst og utvikling, kreves det at barnehagen samarbeider med andre tjenester og institusjoner i kommunen. Pedagogisk tetthet, generelt innhold, pedagogisk innhold. Miljøarbeidet i kommunen Melhus kommune er sertifisert etter den internasjonale standarden for miljøledelse ISO 141; første gang i februar 28 og resertifisering for nye 3 år skjedde i februar 211. ISO-standarden krever at virksomheten har et system for målrettet og dynamisk miljøstyring som skal sikre stadige forbedringer på miljøområdet. Melhus kommunes miljøpolitikk: Melhus kommune skal føre en bærekraftig og langsiktig miljø-, klima- og energipolitikk. Dette skal gjenspeiles i kommunens planlegging, drift og tjenesteproduksjon. Informasjon om Miljøstyring Miljøstyring er et redskap til bruk for å redusere bedrifters negative innvirkning på det ytre miljøet. Det går ut på at en bedrift formulerer en miljøpolitikk med tilhørende miljømål, for så å styre aktiviteter, produkter og tjenester for å nå målene. Dette foregår ofte integrert i bedriftens andre styrings- og ledelsesfunksjoner. Kravene til miljøstyringssystem og tilhørende hjelpemidler er gitt i standardene i NS-EN ISO 14-serien. Gjennom et miljøstyringssystem kan en bedrift oppnå: Bedret konkurranseevne gjennom dokumentert, systematisk produksjon Kostnadsreduksjon gjennom bedre ressurs- og råvareutnyttelse Forbedret kredittverdighet Dokumentert basis for investeringer og teknologiutvikling, herunder innføring av renere teknologi Bedret arbeidsmiljø gjennom å bytte ut farlige stoffer og materialer God basis for å utvikle grønne regnskaper Større sikkerhet for å overholde gjeldende miljølovgivning og kunne forberede seg på kommende miljølovgivning Redusert risiko for miljøulykker Gode forhold til myndigheter, naboer, samarbeidspartnere og allmennhet Økt motivasjon hos medarbeidere. 25

26 Ofte er det slik at god miljøpolitikk også er god økonomisk politikk, og for å harmonisere disse, er standardene i 14-serien nyttige hjelpemidler. Standardene i 14-serien beskriver internasjonalt anerkjente metoder for strukturert og systematisk miljøstyring. Målet er å oppnå kontinuerlig forbedring av egen miljøprestasjon. Hvorfor miljøsertifisering iht. ISO 141? Synliggjøre at virksomheten tar hensyn til miljøet Bevisstgjøre egen organisasjon på hvordan virksomheten påvirker miljøet Skape et grunnlag for mer miljøvennlig produksjon og sikrere håndtering av miljøfarlige produkter Kutte kostnader ved å spare energi og redusere avfall La en uavhengig tredjepart vurdere hele styringssystemet opp mot en anerkjent standard Skape varige konkurransefortrinn og et godt omdømme Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Det legges opp til at kontrollutvalgets møte benyttes til drøfting og fastsetting av hvilket fokusområde kontrollutvalget mener bør prioriteres utført først i 213. Kontrollutvalget må også diskutere og fastsette problemstillinger som skal legges til grunn for bestillingen. Kontrollutvalget må sette en ressursramme, samt dato for levering av endelig prosjektrapport til kontrollutvalgets sekretariat. I forbindelse med ressursramme for forvaltningsrevisjonen, må kontrollutvalget også ta med i betraktning en eventuell bestilling av selskapskontroll med oppstart i 213 (timer til dette går av budsjetterte timer til forvaltningsrevisjon). 26

27 Serviceerklæring for kommunale og private barnehager i Melhus Vedtatt Melhus er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig

28 Om tjenesten Formål med tjenesten Tjenestens innhold Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Barnehageloven 1) Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. (Barnehageloven 2) Hvem kan få tjenesten Kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen, jfr. Barnehagelovens 12. Barn som fyller 1 år senest innen utgangen av august, det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad til hovedopptaket rett til å få plass i barnehage fra august. 28

29 Dette kan du forvente av oss Vi ivaretar ditt barns behov for trivsel, utvikling og læring - Vi legger til rette for at barns medvirkning påvirker livet i barnehagen - Vi tenker progresjon og gir barn med ulik modning ulike opplevelser og erfaringer - Vi har rutiner som sikrer god overgang mellom barnehage og skole Vi har et kompetent personale - Vi viser respekt for den enkelte families livssituasjon - Vi holder oss faglig oppdatert - Vi er endringsvillige Vi medvirker til et godt samarbeid om barnet - Vi gir deg nødvendig informasjon om barnet ditt - Vi tar dine innspill og tilbakemeldinger på alvor - Vi samarbeider med andre hjelpeinstanser når det er behov - Vi har opplysningsplikt til barneverntjenesten (Barnehageloven 22) Dette forventer vi av deg Foreldre/foresatte har hovedansvaret for oppdragelsen av sine barn, mens barnehagen har et medansvar - Du har selv ansvar for barnet ditt når du er tilstede - Du vurderer barnets oppholdstid i barnehagen med bakgrunn i både barnets og familiens behov Du medvirker til et godt samarbeid om ditt barns trivsel, utvikling og læring - Du informerer personalet om viktige ting og hendelser i barnets liv - Du gir konstruktiv tilbakemelding på hvordan du opplever barnehagen - Du deltar i foreldresamtaler, på møter og ved arrangementer i barnehagen - Du leser planer og annen informasjon Du viser respekt for de du møter i barnehagen - Du omtaler andre barn og deres familier med respekt - Du omtaler barnehagen og personalet med respekt - Du overholder barnehagens åpningstid 29

30 Praktiske opplysninger Informasjon om den enkelte barnehage finnes på Tilbakemeldinger, ris og ros: - Ta kontakt med personalet eller barnehagens styrer - Barnehagens samarbeidsutvalg og foreldreråd er formelle fora du kan henvende deg til Melhus kommune, Rådhusv. 2, 7224 Melhus Tlf.: Faks : E-post: postmottak@melhus.kommune.no 3

31 Kompetanseplan 211 Tiltaksdel for barnehagene i Melhus Denne planen vil oppdateres ved behov. Sist oppdatert Utviklingsområde/mål Tiltak Regionale kompetanseutviklingstiltak Gauldalsregionen Innhold Målgruppe Ansvar og kontaktperson Omfang Tidsrom Vurdering Gjennomført tiltak Budsjett Kurs Foreldresamarbeid Alle ansatte Marte Gimse Schrøder 25. januar Gjennomført 1 Styrersamling To-dagers samling med tema kvalitet i barnehagen Nettverksarbeid De yngste barna i barnehagen (Toddlerne) Praktisk inpirasjonsdag med Nora Kulset fra Musikkmanesjens hus Kurs Nettverksarbeid Styrere mars Alle ansatte 3. mars Alle ansatte 19. mai Styrere Høst 211 Styrere og pedagogiske ledere Alle ansatte Høst 211 Kurs Inspirasjonsdag Styrersamling Samling for styrere og pedagogiske ledere Kurs 1 31 Høst 211 Egne midler

32 Utviklingsområde/mål Tiltak Innhold Målgruppe Ansvar og kontaktperson Omfang Tidsrom Vurdering Gjennomført tiltak Budsjett Personalet i barnehagene Inger Johanne Heggvik, Elisabeth Lehn, Katrine Fossmo, Gunn Tove Hasselø, Ingrid Kvam Marte Gimse Schrøder Høst 211 vår Egne midler innføringskurs for barnehager 211 Oppfølgingskurs på virksomheten Vår 211 Egne midler + 25 Vår Vår Omsorg, lek og læring Felles planleggingsdager Kurs med oppfølging på egen enhet Egne kompetansetiltak Kurs og lignende Midler etter søknad Personalet i barnehagene Sosial kompetanse Arbeid med sosial kompetanse for å forebygge mobbing / Arbeid med barn med adferdsvansker Webster Stratton Kurs / veiledning / dialog Barnehageansatte Siri Thanem Barn som bekymrer SE MEG Veiledningsgrupper Veiledningsgrupper med øvelser i observasjon av barn Tema tilknytning Barnehageansatte Marte Gimse Schrøder Barnehageansatte Assistenter og veiledere ved familiebarnehagene Marte Gimse Schrøder Marte Gimse Schrøder Assistenter og veiledere ved familiebarnehagene Ansatte i familiebarnehager Kveldskurs Kompetansehevings-tiltak rettet mot familiebarnehagene i kommunen Veiledning og erfaringsutveksling Oppfølging på egen enhet Samlinger med ansatte i familiebarnehager og veileder med veiledning og erfaringsutveksling 2 32 Egne midler Egne midler

33 Utviklingsområde/mål Tiltak Innhold Målgruppe Ansvar og kontaktperson Omfang Tidsrom Kurs Nettverksgrupper Pedagogiske ledere Marte Gimse Schrøder Høst 211 vår 213 Vurdering Gjennomført tiltak Budsjett Ledelse Heve ledelseskompetansen hos pedagogiske ledere Prosjekt over 2 år Heve ledelseskompetansen hos styrere Lederrollen Dokumentasjon Veiledning Unni Skipperø Prosjektledelse pedagogisk utviklingsarbeid Støtte til videreutdanning Berit Johnsen Videreutdanning på eget initiativ Styrere Marte Gimse Schrøder Nytt utvekslingsprogram nye retningslinjer og muligheter Utarbeide søknad om midler til 3-årig samarbeidsprosjekt Hva forventes av en barnehage når den får et barn med nedsatt funksjonsevne? Hvilke støtteordninger og støttefunksjoner har vi? Faglig nettsted for ansatte i kommunale og private barnehager i Melhus Strandvegen, Presttrøa, Gåsbakken, Hovin, Lundamo, Rosmælen Katrine Fossmo / Unni Tørstad Pedagogiske ledere og styrere Marte Gimse Schrøder Barnehageansatte Marte Gimse Schrøder 1 Egne midler Annet Internasjonalt arbeid Kurs i Nairobi Vennskapssamarbeid med barnehager i Taveta Partnermøte i Taveta Spesped fø og nedsatt funksjonsevne Halvdagskurs Melhusbarnehagen Nettstedet melhusbarnehagen Februar 211 Søknadsfrist: 1.april mottatte prosjektmidler 2. Vår 211 Egne midler Diverse uforutsett SUM: 56 Budsjett 5 I tillegg har vi budsjettert med bruk av 6 av regionale fondsmidler. 3 33

34 Melhus kommunes miljøpolitikk Miljøpolitikk i Melhus kommune, vedtatt i kommunestyret sak 72/6, justert i delegert sak 67/9 Fra Kommuneplanens samfunnsdel Melhus 225: Overordna mål: Melhus kommune skal ha et aktivt lokaldemokrati og lokalsamfunn der mange engasjerer seg. Kommunen skal ha en samfunnsutvikling som sikrer livsgrunnlag og trivsel og fremmer utvikling av gode og trygge lokalsamfunn både for dagens og kommende generasjoner. Langsiktige miljøvurderinger skal legges til grunn for beslutninger som tas. Det skal legges til rette for utvikling og vekst i hele kommunen og det skal satses på regionalt og interkommunalt samarbeid der det er hensiktsmessig og til det beste for innbyggerne og samfunnet. Delmål 1.2: Melhus kommune skal føre en bærekraftig og langsiktig miljø-, klima- og energipolitikk. Dette skal gjenspeiles i kommunerns planlegging, drift og tjenesteproduksjon. Det vises for øvrig til strategier i kommuneplanens samfunnsdel under kapittel 1.2: "Miljø, klima og energi, punkt Øvrige punkter: Melhus kommunes øverste ledelse har ansvaret for at miljøledelsessystemet integreres i det eksisterende styringssystemet, at det holdes ved like og stadig forbedres. Miljøprofilen skal reflekteres gjennom mål i økonomi- og handlingsplanen og tilhørende rapportering. Det er ledelsens ansvar å kommunisere Melhus kommunes miljøpolitikk, og gjøre den kjent både for ansatte og allmennheten. Det primære miljøansvaret ligger hos den enkelte arbeidstaker under utøvelsen av sine arbeidsoppgaver. Melhus kommune forplikter seg til å ha fokus på både intern og ekstern miljøpåvirkning, og å tilfredsstille aktuelle lovbestemte og selvpålagte krav. Melhus kommune forplikter seg til å bruke sitt miljøledelsessystem til stadig å forbedre sitt miljøarbeid og å forebygge forurensning fra sin virksomhet. 34