Nyhendebrev. Oktober 2014 NAUDNETT ISSN PROSJEKTLEIAR SITT HJØRNE

Transkript

1 Nyhendebrev Oktober 2014 NAUDNETT ISSN PROSJEKTLEIAR SITT HJØRNE Geir Jahrsengene 110-SENTRALEN OG BRANN- OG REDNINGSVESENA I TELEMARK HAR TEKE I BRUK NAUDNETT Som den første av naudetatane i Telemark tok 110-sentralen og brann- og redningsvesena i bruk Naudnett 24. oktober klokka 10: brannmannskap har dermed fullført opplæring og teke i bruk nytt sambandssystem og 110-sentralen har teke i bruk heile Naudnettleveransen til kontrollrommet. Hausten er godt i gang, og prosjektet er like hektisk som vi trudde. Det meste går som planlagt, men små og store utfordringar dukkar opp. I eit såpass komplekst prosjekt er det som forventa. Takka vere alle dei engasjerte og dyktige prosjektmedarbeidarane i det ganske land, handterer vi det som kjem, og held den totale prosjektframdrifta i rute. Brått og uventa, og i ung alder, døydde prosjektmedarbeidar Frode Rudlang 19.september. Frode hadde ansvaret for fleire viktige delprosessar i prosjektet, og vi merkar at ein dyktig og god arbeidskollega er borte. Aller mest går tankane til Frode sine næraste. Den store sorga hjå familie og vener var til å ta og føle på i bisettinga 7.oktober. Ingen kan, i løpet av den hektiske innspurten prosjektet no er i, opparbeide seg den kompetansen Frode hadde tileigna seg i løpet av nesten eit år i prosjektet. For å ivareta oppgåvene etter Frode er vi difor i første omgang avhengig av ekstra innsats frå fleire andre dyktige medarbeidarar. I tillegg vil det vere behov for tidlegare og tettare samarbeid med involverte partar i dette arbeidet. Eg vil rette ein stor takk til Øyvind Hansen, Jan Eriksen og Sindre Andreassen her i prosjektet til DSB, og til Per Amund Fjeld i Branns driftsorganisasjon. Vi vil og hente inn ein ny prosjektmedarbeidar for å hjelpe med dei oppgåvene som det raskt er mogleg å sette seg inn i, og for å avhjelpe noko på den ekstrainnsatsen mange no g jer. I skrivande stund feirar vi at 110-sentralen og brann mannskap i Telemark kunne ta Naudnett i full bruk i dag. 22. oktober tok 110-sentralen i Agder i bruk første del av Naudnettleveransen saman med politiet. Fra v: Brannmester Gisle Odden, brannsjef Stig Selbo og beredskapsleiar Elling Krosshus fra Notodden brann- og feiarvesen. Regional prosjektleiar for Naudnettprosjektet til brann, Henrik Brokke, er letta over at alt g jekk som det skulle på fredag. Brannog redningsvesena skulle eigentleg ha offisiell opning av Naudnett 15. oktober. Men grunna ein teknisk feil på ein reserveserver vart det vedteke å utsetje oppstart i bruk av det nye oppdragshandteringsverktøyet Vision. Dette er ein stor milepæl for brann- og redningsvesenet i Telemark, slår han fast. Sikker og trygg kommunikasjon for brannmannskapa og naudetatane er viktig. Brannvesena har allereie hatt gode erfaringar med det nye Naudnettet. Ei umiddelbart merkbar endring er den den betra dekninga, forklarer Brokke. Også brannsjef i Notodden brann- og feiarvesen, Stig Selbo, gler seg over at Naudnett no er teke i full bruk av brannmannskapa i fylket. Dette vil auke vår evne til å kommunisere og samhandle med dei andre naudetatane, samtidig som det vil auke sikkerheita innad i eige korps, seier Selbo. Helsing og med ynskje om ein god haust! Geir Jahrsengene Fra 110-sentralen i Telemark. 1

2 STATUS I PROSESSEN FOR ENDRINGAR I NAUDNETTLEVERANSEN TIL 110-SENTRALANE Prosessen som er etablert for endringar i Naudnettleveransen til 110-sentralane vert kalla Functional Release Process (FRP). Posisjonering frå NRDB integrert i ICCS og Vision er eit eksempel på ei slik endring. Under følger ei oversikt over endringar i Vision som kjem i dei komande leveransane. FR3 inneheld: Forbetra implementering av stasjonsutvarsling Handtering av fleire UTM soner Endringar i Vision Boss rapportar Hastigheit oppgitt i km/t FR4 inneheld: Grensesnitt for mottak av automatiske brannalarmar (ABA web service integrert i Vision). FR5 inneheld: NRDB (integrert opprinnelsesmarkering i ICCS og Vision). FR3 er allereie godkjent. FR4 er utvikla av leverandør, men ikkje ferdig testa og godkjent. FR5 er planlagt ferdig utvikla av leverandør i løpet av våren Deretter g jenstår testing og feilretting før leveransen kan takast i bruk av 110-sentralane. FR3 vil som minimum bli installert for fase 3-5 som del av førstegangsleveransen. Dersom FR4/5 blir godkjent før installasjon, vil siste godkjente versjon bli installert i desse fasane i staden for FR3. For fase 0-2 er tidspunkt for når endringane kan takast i bruk avhengig av fleire forhold, herunder planlagt hardware-oppgradering for fase 0 og servervirtualisering for alle fasene. Det er ønskeleg å g jere fleire oppgraderingar samstundes for å sikre minst mogleg nedetid for 110-sentralane. Det er brann- og redningsvesena sitt ansvar å legge inn vaktplanar og oppdatere desse i Vision Boss for sitt brannvesen. Opplæringa i Vision Boss omfattar eit to dagars superbrukarkurs i regi av DSB. Superbrukarkurset vert levert til to representantar per brannvesen/iks, men det vil vere fleire som må kunne dette verktøyet i brannvesena. Superbrukarane har ansvar for å lære opp desse. Også 110-sentralen bør ha to deltakarar på superbrukarkurs i Vision Boss. Dei vil også få ei innføring i DMC som er programmet for å konfigurere i Vision Boss. Meir informasjon om opplæringsløpet for nytt Naudnettutstyr finn du her: Fakta om opplæring Naudnett UTREIING OM EIGARSKAP TIL NAUDNETTUTSTYRET LEVERT TIL BRANN NÅR UTBYGGINGA ER FERDIG DSB har utarbeida ein rapport om framtidig eigarskap, forvaltning, drift og finansiering av Naudnettutstyret til dei kommunale og interkommunale 110-sentralane. Staten, ved DNK, eig i dag alt som er levert g jennom Naudnettkontrakten, det vil seie utstyr til 110-sentralane, radioterminalar og sjølve radionettet. DSB meiner den mest gunstige framtidige modellen vil vere ei naudalarmeringsteneste for brann der staten tek ansvaret for drifta av tenesta, i tillegg til utstyret og opplæringa. Ein slik modell vil gi ei landsdekkande teneste der befolkninga får eit likearta tilbod uavhengig av geografi og kommunal økonomi. Modellen legg til rette for samlokalisering, eventuelt felles naudmeldingssentralar med politi og helse. DSB har teke utgangspunkt i at kommunane skal eige radioterminalane. Les meir her KVEN MÅ HA OPPLÆRING I VISION BOSS? Opplæringa som DSB leverer i Vision Boss er eit super - brukarkurs. Både 110-sentralane og brannvesena må ha superbrukarar i Vision Boss. Opplæringsinstruktør i Vision Boss Øyvind Hansen. Informasjon om vaktplanar, mannskapslister, befalslister, oversikt over køyretøy og utstyrsinnhald vert lagt inn i verktøyet Vision Boss. Oppdatert og korrekt informasjon i Vision Boss er avg jerande for å få rett utalarmering av ressursar til ei hending. 2

3 SOGN OG FJORDANE FERDIG MED KONFIGURASJONSSAMLING I NYDALEN I to veker til ende har regional prosjektleiar Terje Brandsøy, nestkommanderande Roy Humlestøl og operatør Oddbjørn Aune fått grundig opplæring i arbeidet med å legge inn konfigurasjonsdata i Oslo. Når dei no returnerer heim skal resten av data plottast inn i verktøyet. Dette vil i neste omgang avg jere kva slags ressurs Vision foreslår som den næraste rette for ei hending. Sjølv om heimlengten naturligvis er stor, møter nyhenderedaksjonen ein munter g jeng på nest siste arbeidsdag i DNK. Når vi har lagt inn alt av data må vi gå g jennom heile distriktet for å sjekke at systemet varslar ut slik vi har tenkt, seier Brandsøy. Har arbeidet med konfigurering vore vanskeleg? Noko er litt vanskeleg, først og fremst fordi det er veldig mykje nytt på ein gong i Naudnettprosjektet, og mange ting som skal lærast parallelt. Men opplegget på konfigurasjonssamlinga har vore veldig bra, seier Brandsøy. Etter at Naudnett er innført ser vi føre oss at minst tre av operatørane må kunne verktøyet for konfigurasjon av Vision. Vi skulle g jerne hatt ei slags handbok eller rettleiing på norsk om systema ein skal kunne etter at Naudnett er teke i bruk, legg han til. Instruktør Hans Kristian Steen forklarer at dei som skal på konfigurasjonssamling må ta med seg alle opplysningane dei har samla inn til då om stasjonar, bilar, mannskap, responsar og hendingstypar. I Nydalen vil dei få hjelp med det dei skal g jere vidare. Han viser til Vision Manager-kurset som var tenkt som ei førebuing til deltakarane i forkant av samlinga. Erfaringa er imidlertid at kurset vart for teoretisk når ein ikkje hadde erfaring med verktøyet på førehand. Kurset er no beslutta avlyst for dei komande fasane. Frå v. Oddbjørn Aune, Terje Brandsøy, Hans Kristian Steen, Roy Humlestøl og Bjørnar Kristiansen. Steen påpeikar også at dei som vert sendt på konfigurasjonssamling bør ha god operativ forståing og vite noko om kva slags bilar som skal kvar mv. I tillegg bør dei ha grunnleggande dataforståing. Kva har de jobba med desse 14 dagane i Nydalen? Det aller viktigaste er at vi har fått ei god forståing av verk tøyet for å legge inn konfigurasjonsdata i Vision. Kunnskapsoverføring har hatt hovudfokus, noko som har vore veldig nyttig, forklarer regional prosjektleiar Terje Brandsøy. Vi har fått lagt inn det meste av dei data vi har samla inn til no. Alt er ikkje ferdig, men etter dette opphaldet vil det vere langt lettare å fullføre jobben heime, seier Brandsøy. Korleis har de opplevd heile fjorten dagar i hovudstaden, langt vekk frå fjell og fjord? Borte bra, men heime best, seier Brandsøy. Dei to andre nikkar einige. Vi har lært å handtere T-bane og lært at trikken ikkje stoppar for fotg jengarar (latter). Nei, det har vore eit fint opphald med avstressande turar langs Akerselva etter lange dagar i Nydalen. God mat på byens restaurantar har det og vorte tid til. Men det er alltid godt å vende nasen heimover til Vestlandet, avsluttar Terje. Han fortel at representantane frå 110-sentralen i Florø g jennom dei siste dagane har fått mange «a-ha-opplevingar» og nye idear om kva som vil vere den beste måten å utnytte oppdragshandteringsverktøyet på. I oppdragshandteringsverktøyet Vision er kommunegrenser langt på veg viska ut. Verktøyet tek ikkje omsyn til kva kommune ressursen er i når den foreslår næraste rette ressurs for ei hending. Opplysningar som hendingstype og staden for hendinga vil avg jere kva slags ressurs som blir foreslått. Vi har naturligvis alltid vore opptekne av at næraste ressurs skal rykke ut til naudstilte. Samtidig ser vi at det nye utstyret kan kome med forslag vi ikkje nødvendigvis kjem på eller ser, forklarer Brandsøy. Men vi meiner det framleis er viktig at operatørane også brukar sin lokale kunnskap og tek dei rette vala før dei sender ut ressursane, føyer Brandsøy til. Han meiner Vision vil vere eit godt verktøy for operatørane, men at det framleis er mykje å løyse og lære før dei er klare til å ta systemet i bruk. På biletet: majestetiske Store Skagastølstind som ligg i Sogn og Fjordane. Foto: Tore Røraas 3

4 HENDNIGSINFORMASJON TIL KARTPLOTTAR I BRANNBILAR For at brannmannskap skal kunne få hendingsinformasjon frå 110-sentralen til kartplottar i brannbilen må brannvesena kjøpe ein ekstrakabel som kan koblast mellom den køyretøymonterte TETRA-terminalen og kartplottaren. Fra v: prosjektdirektør i DNK Dagfinn Sjøvik, politimeister Kirsten Lindeberg, brannsjef Østre Agder brann- og redningsvesen, Dag Svindseth og avd.leiar og regional prosjektleiar Rune Vårdal Paulsen. Foto: Hilde Holte Eriksen, MSI. Utalarmering frå 110-sentralen til brannmannskapa går til den handhaldne radioterminalen. Når mannskapa har kome i bilen sender dei ei statusoppdatering til 110-sentralen om at dei rykkjer ut. Deretter får mannskapa ein oppfølgar-sds frå 110-sentralen til den køyretøymonterte radioen med utfyllande informasjon om hendinga og geografisk posisjon. Denne informasjonen kan også takast ut av den køyretøy monterte radioterminalen og overførast via kabel til ein kartplottar i bilen slik at posisjonen og anna informasjon visast på skjermen. Kabelen som trengs til dette er ikkje ein del av leveransen og må anskaffast og finansierast av brannvesena sjølve. I dag støttar både Locus og SAAB sine bilmonterte kartsystem denne metoden og ingen av dei er avhengige av tilleggssystem inne på 110-sentralen. Også andre leverandørar kan vere aktuelle dersom dei støttar mottak av SDS via kabel i bil. For dei som har Locus si løysing heiter den aktuelle kabelen «PMKN4104A Active Data Cable». Dei brannvesena som har andre løysingar kan ta kontakt med Sindre Andreassen i DSB for meir informasjon om dette. e-post: sindre.andreassen@dsb.no STATUS UTE I REGIONALE PROSJEKT BRANN FASE 2 Agder: 22. oktober klokka 12:00, og samtidig med politiet, tok 110-sentralen i Arendal i bruk ICCS medan brann- og redningsvesena i Aust- og Vest-Agder tok i bruk dei nye radioterminalane. Operatørane på 110-sentralen skal no g jennom opplæring i oppdragshandteringsverktøyet Vision før siste del av leveransen vert teke i bruk i november. FASE 3 Sør-Rogaland: Radionettet skal etter planen vere klart i veke 45. Deretter startar perioden med tidleg-bruk og undersøking av dekning i regionen. Installasjon av radio terminalar i brann vesenet sine bilar pågår no. Superbrukaropplæringa i radioterminalar for mannskapa skjer i veke 44. Superbrukaropplæring i Vision Boss har og begynt. På 110-sentralen er avsluttande akseptansetest av Naudnett utstyret g jennomført. Opplæring av operatørar i ICCS byrjar i veke 48 i Stavern. Haugaland og Sunnhordland: Radionettet skal etter planen vere klart i veke 44. Då startar perioden med tidleg bruk for brannmannskap og dekninga skal undersøkast i regionen. Installasjon av radioterminalar i brannvesena sine bilar pågår no. Superbrukaropplæring i radioterminalar skjer i veke 45. Opplæring av operatørar i ICCS byrjar i slutten av november. Hordaland: Arbeidet med nummerplan er i sluttfasen og vil danne underlaget for programmering av radioterminalane til brannmannskapa i Hordaland. Sogn og Fjordane: Regionalt prosjekt har kome godt i gang med arbeidet med konfigurasjon. Akseptansetest av kontrollromsleveransen skal g jennomførast i veke 46. Det pågår også arbeid med nummerplanen som skal vere underlag for programmering av radioterminalar til brannmannskapa i Sogn og Fjordane. FASE 4 Møre og Romsdal: Installasjon av køyretøymonterte radio terminalar startar i veke 45. I veke 46 kjem Frequentis til 110-sentralen for å g jennomføre siste del av installasjonen av det nye Naudnettutstyret. Regionalt prosjekt jobbar med innsamling av konfigurasjonsdata som vil danne grunnlag for kva slags ressursar som vert utalarmert til ulike hendingstypar. Programmering av radioterminalar til brannmannskapa i fylket pågår i Branns driftsorganisasjon. Prosjektdeltakarar frå fylket skal i veke til Oslo for å konfigurere oppdragshandteringsverktøyet til 110-sentralen. 4

5 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Besøksadresse: Rambergveien 9 Telefon Telefaks postmottak@dsb.no B Retur Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Postboks Tønsberg Sør-Trøndelag: Arbeid med nummerplan som skal danne grunnlag for programmering av radioterminalar til brann manskapa i Sør-Trøndelag pågår. Installasjon av ny kontrollromsløysing har og begynt. Nord-Trøndelag: Nummerplan er ferdig og oversendt til Branns driftsorganisasjon (BDO). BDO startar då med programmering av radioterminalar til brannmannskap i Nord-Trøndelag. FASE sentralen i Bodø: Arbeid med nummerplan og sambandsreglementet for det nye 110-distriktet til Bodø 110-sentral pågår. Regional prosjektleiar har i samarbeid med DSB g jennomført to prosjektsamlingar for lokale prosjektleiarar frå brannvesena for ei innføring blant anna i Vision Boss. AKTUELT ARBEIDSGRUPPE FOR REVISJON AV NASJONALT SAMBANDSREGLEMENT FOR BRANN- OG REDNINGSVESENET DSB har etablert ei arbeidsgruppe som skal revidere Nasjonalt sambandsreglement for brann- og redningsvesena. Gruppa er sett saman av representantar både frå områda der Naudnett er teke i bruk og områda som framleis er i prosjektinnføring. Etter planen skal det leggast fram eit revidert reglement før jul som vil bli sendt på høyring. Neste møte i arbeidsgruppa er 6. november. Troms: Arbeid med nummerplan og sambandsreglement pågår. 3. novmeber reiser deltakarane i regionalt prosjekt til DSB for å gå g jennom nummerplanen. Lokale prosjektleiarar vil bli innkalla til prosjektleiarsamling i slutten av november for ein g jennomgang av Vision Boss samt tilleggsutstyr til radioterminalar frå Motorola. Finnmark: Regionalt prosjekt har hatt informasjonsmøte med samtlege kommunar i Finnmark om innføringa av Naudnett for brann. For tida pågår det også arbeid med nummerplan. Representantar frå regionalt prosjekt reiser til DSB november for å g jennomgå dette arbeidet. DNK, DSB og Helsedirektoratet møtte kommunane i Aust-Finnmark til informasjons møte på Stortinget i midten av september. NY TILSETT I NAUDNETTPROSJEKTET I DSB Gørild Slettjord Andersen Møtet med kommunane i Aust-Finnmark segla inn som det siste i møteserien der DSB, DNK og Helsedirektoratet har møtt ordførarar og rådmenn frå alle landets fylke for å informere om Naudnettprosjektet. Gørild Slettjord Andersen starta i Naudnettprosjektet i midten av oktober og skal bistå med ferdigstilling av nummerplanane til dei g jenståande fylka. Ho kjem til å vere ein støttespelar for regionale prosjektleiarar i arbeidet med å fylle ut planane, og vil ha særleg ansvar for struktur og endringskontroll i malen som vert nytta i arbeidet. Du kan nå Gørild på epost: gorild.andersen@dsb.no og tlf: