På vår måte? På vår måte. Vibecke Hverven Adm. dir., Sweco Norge AS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "På vår måte? På vår måte. Vibecke Hverven Adm. dir., Sweco Norge AS"

Transkript

1 På vår måte.

2 På vår måte? Vi i Sweco har som visjon at vi skal bli Europas mest respekterte kunnskaps bedrift innen teknikk, miljø og arkitektur. En ganske spenstig visjon. Kanskje noen til og med vil hevde at den er i overkant ambisiøs. Men er det ikke nettopp derfor man har visjoner? For å ha noe å strekke seg etter. Et fyr å navigere mot. Sånn tenker i hvert fall vi. Vår misjon er å bidra til en bærekraftig utvikling av samfunnet. Som rådgivere ønsker vi å sette nye standarder i bransjen. Vi prøver hele tiden å finne nye og bedre løsninger og utfordrer gjerne etablerte sannheter. Vi er opptatt av å utnytte ressurser og kompetanse på tvers av fagområdene. Vi er opptatt av lønnsomhet. Og vi er opptatt av bærekraft; at løsningene våre er i tråd med tidens og fremtidens miljøkrav, at de er effektive og menneskevennlige og at de er lønnsomme. Men først og fremst er vi opptatt av kundene våre. Hos oss sier vi at vi skal kjenne kunden best, bry oss mest og at vi skal bidra til å gjøre våre kunder gode. Vi skal gjøre det mulig for dem å gjennomføre prosjekter som møter krav til kvalitet og lønnsomhet, samtidig som de bidrar til en bærekraftig samfunnsutvikling. Det skal være enkelt og hyggelig å gjøre forretninger med oss. Og ikke minst søker vi å bidra til å gjøre kundene stolte av sine prosjekter. Den rådgiverrollen vi tar ansvar for, skal kort og godt være verdiskapende. Lagspill og engasjement er to viktige verdier i Sweco. Når vi setter sammen ressurser på tvers av fagområdene, ser vi ofte at vi kommer ut med nye løsninger. Derfor jobber vi bevisst på denne måten, nesten uansett hvilken type oppdrag det dreier seg om. Kall det gjerne en 360 graders tilnærming. Flere kloke hoder tenker bedre enn ett. Det er flerfaglighet på sitt beste. Likeledes følger verdiene nytenking og ansvar tett på. Vår organisasjon er preget av mennesker som liker å ta ansvar og som søker nye utfordringer, nye idéer og nye metoder - som drives av faglig lidenskap. Og strengt tatt er det vel nettopp nysgjerrigheten som bringer utviklingen fremover. I denne presentasjonen beskriver vi hvordan vi jobber i Sweco. Hva legger vi i bærekraftig utvikling? Hvilke nye krav stilles til oss når det gjelder energi, klima og miljø? Hvordan møter vi fremtidens utfordringer og muligheter? Du vil også finne eksempler på prosjekter vi er litt stolte av. Prosjekter der vi har fått brukt vår kompetanse, filosofi og gjennomføringsevne på en måte som har beriket prosjektene. Der vi har fått lov til å være gode. På vår måte. Vibecke Hverven Adm. dir., Sweco Norge AS 2 3

3 Vår visjon er å bli Europas mest respekterte kunnskapsbedrift innen teknikk, miljø og arkitektur.

4 VARMEGJENVINNING Sweco har designet, prosjektert og vært byggeleder for Europas største system for gjenvinning og energilagring på Akershus Universitetssykehus utenfor Oslo. I et moderne sykehus oppstår det gjennom året store overskudd av energi spesielt i ventilasjonsanlegg og i særlig ressurskrevende rom. Når det samtidig er et stort behov for varme i andre deler av et stort sykehus, er det god energiforvaltning å samordne dette via lagrings- og gjenvinningssystemer. Ved hjelp av et geotermisk energilager sørget vi for at hele 57 % av varmeenergien kommer fra gjenvinning. PÅ VÅR MÅTE 6 7

5 Fremtidshus Skien kommune skal i 2010 bygge et nytt interkommunalt krisesenter i Telemark. Bygget skal som et lavenergi-/ passivhus gjennomføres som et forbildeprosjekt innen bærekraftig bygningsdesign etter retningslinjer satt av Enova. Ved passiv energidesign fokuseres det på lavt varmetap, mindre elektrisitetsbehov, utnytting av solene rgi og kontroll av den totale energibruken. Som en del av designfasen er det utarbeidet en miljøplan som definerer prosjektets miljøkrav og identifiserer de tiltakene som kreves. Energiløsningen som er foreslått er basert på varmepumper, solpaneler og effektiv varmegjenvinning. Miljøvennlig materialvalg er en viktig del av helheten, og nødvendig for å oppnå et tilfredsstillende inneklima. PÅ VÅR MÅTE 8 9

6 Vår misjon er å bidra til en bærekraftig utvikling av samfunnet.

7 Vi skal bidra aktivt til en bærekraftig samfunnsutvikling Vi vet i dag at mer effektiv ressursutnyttelse og reduserte utslipp av klimagasser og andre forurensninger, er en forutsetning for at vi skal kunne opprettholde globalt livsgrunnlag med rom for videre økonomisk utvikling. Både næringsliv, myndigheter og privatpersoner gjør en stadig større innsats for å finne frem til de gode, fremtidsrettede løsningene. I lys av denne utviklingen har vi i Sweco satt oss som mål å bli ledende innen det vi kaller Sustainable engineering and design, noe vi også har integrert i vårt varemerkeløfte. Det betyr at vi skal tilby og utvikle fremtidsrettede løsninger som styrker grunnlaget for en bærekraftig og lønnsom forretningsdrift. Det følger av vår visjon, som er å bli Europas mest respekterte kunnskaps bedrift innen teknikk, miljø og arkitektur. Og av vår misjon, som er å bidra aktivt til en bærekraftig utvikling av samfunnet. Vår intensjon i Sweco er at vi skal øke verdiskapn ingen for våre kunder ved å utnytte samlet kompetanse i konsernet enda bedre jakte på løsninger som kan gi ressursbesparelser fremme bruk av ny teknologi og miljøvennlige produktvalg få frem de beste helhetsløsningene ved å ta i bruk nye verktøy og arbeidsmetoder der vi jobber tettere og mer integrert med alle fag Vår oppgave er å gjøre det mulig for våre kunder å gjennomføre sine prosjekter slik at de både når egne mål for kvalitet og lønnsomhet, og samtidig bidrar til en bærekraftig samfunnsutvikling. verdikjeden. For næringslivet betyr kravet om en bærekraftig økonomisk utvikling at det blir viktigere og mer lønnsomt å se fremover og ta de riktige miljøvalgene. Sosial bærekraft handler om en utvikling som sikrer trygghet, sosiale rettigheter og gode levevilkår. For oss som rådgivere i Sweco handler det om å skape løsninger som er tilgjengelige for alle, som fremmer helse og trivsel og som gir rom for gode opplevelser både innendørs og utendørs. Det handler også om at vi tar ansvar for arbeidsmiljø og HMS, og at vi holder en høy etisk standard i alt vi gjør. Økologi Sosiale forhold Økonomi Norges nasjonale indikatorsett for bærekraftig utvikling I Norge benytter Finansdepartementet et sett på 18 indikatorer for å følge opp om den nasjonale utviklingen går i riktig, bærekraftig retning. Basert på disse indikatorene legger Statistisk sentralbyrå hvert år frem en bærekraftrapport som utgjør en del av grunnlaget for arbeidet med nasjonalbudsjettet. Indikatorer 1 Offisiell norsk bistand, nivå og andel av bruttonasjonalinntekt 2 Import fra de minst utviklede landene (MUL) og utviklingsland samlet 3 Norske klimagassutslipp relatert til Kyoto-målet 4 Utslipp av NOx, NH3, SO 2 og NMVOC 5 Bestandsutvikling for hekkende fugl 6 Vannforekomster med god eller svært god økologisk status, ferskvann 7 Vannforekomster med god eller svært god økologisk status, kystvann 8 Tilstandsutvikling for fredede bygg 9 Samlet energibruk per enhet brutto nasjonalprodukt Temaområder Internasjonalt samarbeid for en bærekraftig utvikling og bekjempelse av fattigdom Klima, ozon og langtransporterte luftforurensninger Biologisk mangfold og kulturminner Hva er bærekraftig utvikling? Begrepet ligger til grunn for internasjonale avtaler og forplikt elser innen FN-systemet og står sentralt i sam arbeidet innen Norden og EU. Det er et begrep med tre dimensjoner som fremover blir mer og mer overlappende: Den økologiske dimensjonen handler om at utviklingen må skje innenfor naturens tålegrenser. Et bærekraftig produksjons- og forbruksmønster betyr å produsere og høste naturressursene uten å svekke økosystemenes kapasitet og mangfold for kommende generasjoner. Den økologiske dimensjonen er grunnleggende for bærekraftig utvikling, fordi en del av miljø skadene er av irreversibel karakter. Økonomisk bærekraft innebærer en økonomisk utvikling som opprettholder det gjennomsnittlige velferdsnivået over tid - men som også tillater velferdsvekst for de fattigste delene av befolkningen. Med en fortsatt global befolkningsvekst, betyr økonomisk bærekraft at knappe ressurser må utnyttes stadig mer effektivt, med smarte løsninger, gjenbruk og prosesser som reduserer tap i hele Begrepet bærekraftig utvikling ble definert av Brundtland-kommisjonen som en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. (Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, 1987) Bærekraftige løsninger balanserer tre dimensjoner gjennom en integrert tilnærming helt fra starten av. Nye miljøkrav og økt oppmeksomhet om bedriftenes samfunnsansvar bidrar til at de økonomiske, økologiske og sosiale hensyn blir stadig mer overlappende. Siden 2002 har Norge hatt en strategi for bærekraftig utvikling som følges opp med mål og resultatrapportering i Nasjonalbudsjettet for hvert år. Denne bygger også på en felles nordisk strategi. Sentralt i strategien står arbeidet med å begrense irreversible miljøforand ringer, med hovedfokus på tre felt klimaendringer biologisk mangfold helse- og miljøskadelige stoffer 10 Gytebestandens størrelse i forhold til gytebestandens «føre vâr»- grenseverdi for nordøstarktisk torsk og norsk vårgytende sild 11 Irreversibel avgang av produktivt areal 12 Potensiell eksponering for helse- og miljøfarlige stoffer 13 Netto nasjonalinntekt per innbygger fordelt på kilder 14 Utvikling i inntektsfordeling 15 Generasjonsregnskapet: Innstrammingsbehov i offentlige finanser som andel av brutto nasjonalprodukt 16 Befolkning fordelt etter høyeste utdanning 17 Andel uføretrygdede og langtids arbeidsledige 18 Forventet levealder ved fødselen Naturressurser Helse- og miljøfarlige kjemikalier Bærekraftig økonomisk og sosial utvikling Kilde: St.meld. nr. 1 ( ) Nasjonalbudsjettet (For mer informasjon om bærekraftig utvikling i Norge se

8 Det handler om å tenke 360 grader.

9 Store utfordringer krever nye grep Vår tid er preget av raske og omfattende endringer. Befolkningsvekst, globale klimaendringer og ressursknapphet stiller oss overfor utfordringer som krever helt nye måter å tenke på. Klimaendringer Befolkningsvekst og urbanisering Verdens befolkning er mer enn fordoblet siden 1960, fra 3 milliarder til 6,7 milliarder, og forventes å nå 9 milliarder i Over halvparten av jordas befolkning bor nå i byer og andelen fortsetter å øke. Året 2007 var første gang i verdenshistorien at flere mennesker bodde i byer enn i rurale områder. Forbruket øker i takt med befolkningsveksten og allerede i dag forbruker jordas befolkning 40 % mer ressurser enn det som er holdbart på sikt. Kilde: Global Footprint Network, Word Population Growth, World Population population (in billions) growth, , (population in billions) Source: United Nations, World Population Prospects, The 1998 Revision; and estimates by the Population Reference Bureau billion Less developed countries 2000 More developed countries Biologisk mangfold Mangfoldet av biologiske arter er under stort press grunnet arealbruksendringer, forurensing og temperaturøkning. I Norge er arter på rød liste, noe som betyr at de er sårbare eller utrydningstruet. Det utgjør 20 % av alle arter som er registrert på fastlandet og 33 % av de artene som er registrert på Svalbard. Tallet forventes å stige som følge av global oppvarming. Kilde: Tareskogene og økosystemet Tareskogene, også kalt havets regnskoger, er en vesentlig produsent av næring for økosystemet langs norskekysten. En rekke algearter og smådyr lever i tareskogene og gjør dem til viktige oppvekst- og beiteområder for fisk særlig torskeyngel. Opptil 200 tonn fisk kan beite på en kvadratkilometer tareskog. Nå er forurensing fra landbruk og fiskeoppdrett, sammen med økt havtemperatur, i ferd med å utrydde sukkertaren langs deler av kysten. Overvåkingen av kystområdene viser 80 % reduksjon av sukkertare langs Skagerrakkysten og 40 % langs Vestlandet i løpet av få tiår. Kilde: NOU 2009: 16 Globale miljøutfordringer norsk politikk, se Klimaforskerne er kommet til at den globale gjennomsnittstemperaturen vil øke med mellom 2 og 6 grader allerede i vårt århundre. Oppvarmingen er størst på den nordlige halvkule og fører til at havet stiger og at vi opplever mer ekstremvær og store endringer i økosystemene. Mer ekstremvær vil føre til mer tørke og vannmangel på den ene siden og hyppigere flom og oversvømmelser på den andre. Klimaforskerne er kommet til at oppvarmingen langt på vei er menneskeskapt, og at den først og fremst skyldes det stadig økende utslippet av klimagasser, med CO 2 som den aller viktigste. Temperaturstigninger Selv temperaturstigninger i intervallet 1,5 til 2,5 C vil i følge FNs klimapanel IPCC kunne gi dramatiske effekter: Mellom 20 og 30 % av jordens plante- og dyrearter vil kunne utryddes, som en direkte konsekvens av den globale oppvarmingen. Forsterkning av nedbørsmønstre, dvs. at tørre områder blir tørrere og våte områder våtere. Det fører til at virksomheter som er avhengige av vann og bosetting må flyttes. Norges klimagassutslipp fordeler seg slik på følgende hovedgrupper: Transport Industri (prosessutslipp og energiforbruk) Landbruk Olje- og gassutvinning Annet Kilde: SSB, se 26 % 27 % 32 % Hele 40 % av energibruken i Norge er knyttet til drift av bygg. Energieffektivisering i bygningsmasse er derfor en sentral del av strategien for å få ned klimagassutslippene. 8 % 7 % Isbreer som i dag sørger for jevn vanntilførsel for en betydelig del av jordens befolkning, vil forsvinne. Forverret helse gjennom hyppigere hetebølger, flommer, stormer og skogbranner. Mer ekstremvær gir flere materielle skader. Hyppigere oversvømmelse av kystnære, lavtliggende områder som har stedvis stor befolkningskonsentrasjon i dag. Tapt areal som følge av at havet stiger. Helse og miljøskadelige stoffer Fortsatt slippes stadig nye miljøgifter ut i kretsløpet. Mange av disse brytes sakte ned og påvirker næringskjeden. I Arktis utgjør miljøgiftene en direkte trussel for lokalbefolkningens helse, og dyrs reproduksjon. I Norge er kvikksølv, dioksiner og PCB en potensiell helserisiko ved konsum av fisk og annen sjømat. Miljøgifter Bromerte flammehemmere: En gruppe kjemikalier som tilsettes produkter for å gjøre dem mindre brennbare. Blant annet brukt i elektronikk, isolasjonsmaterialer og tekstiler. De er tungt nedbrytbare og akkumuleres i mennesker og natur. I menneskekroppen kan de blant annet skade nervesystem, immunforsvar, hormonsystem og evne til å formere seg. Bromerte flammehemmere er påvist i stigende mengder i både menneskeblod, morsmelk og i fisk, samt i sjøfugl og sjøpattedyr som sel. Ftalater: Ftalater brukes hovedsakelig som mykgjørere i plast og akkumuleres i varierende grad i organismer. Noen typer ftalater kan skade forplantningsevnen og gi fosterskader. Noen er også klassifisert som miljøskadelige. Tungmetall - kvikksølv: Kvikksølv og kvikksølvforbindelser er svært giftige både for mennesker og dyr og kan blant annet gi varig skade på hjernen, særlig hos fostre. Det kan øke risikoen for hjerteog karsykdommer. Kvikksølv transporteres over lange avstander med hav- og luftstrømmer, og utgjør i dag en trussel for miljøet og menneskers helse både i Norge og i resten av verden. Kvikksølv hoper seg særlig opp i fisk, og i Norge er det omfattende kostholdsråd på ferskvannsfisk på grunn av kvikksølvforurensing. PCB: Polyklorerte bifenyler er en gruppe syntetiske klorforbindelser som er giftige, tungt nedbrytbare og hoper seg opp i næringskjeden. I Norge har PCB blitt brukt fra ca og frem til stoffene ble forbudt i Det finnes fortsatt mye PCB igjen i stående bygg og konstruksjoner, blant annet i eldre isolerglass, maling og murpuss, avrettingsmasser og fuger og gamle lysarmaturer. Det er derfor viktig at byggeiere og entreprenører kartlegger PCB i bygg før riving og behandler avfallet på en forsvarlig måte. Kilde: NOU 2009: 16 Globale miljøutfordringer norsk politikk, se Kilder: og

10 BÆREKRAFT Sweco har i samarbeid med Helen & Hard Arkitektkontor og Melvær & Lien Idé-Entreprenør, designet Norges bidrag til verdensutstillingen EXPO 2010 i Shanghai. Konseptet er en kvadratmeter stor paviljong med bærekraft og etterbruk som sentrale temaer. Paviljongen er satt sammen av 15 store trær bygget av norsk limtre. Taket på bygningen er en transparent membrankonstruksjon. Trærne skal romme ulike aktiviteter og opplevelser. Paviljongen vil demonstrere bærekraft i form av kretsløpstenking, både i materialvalg og energiløsninger. Regnvann fra taket blir samlet, renset og tappet ut som drikkevann i utstillingsområdet. Utstillingen viser også naturens betydning for menneskers identitet og muligheter for opplevelser. Hele paviljongen er laget som et prefabrikert byggesett slik at trærne kan demonteres og settes opp som parkinstallasjoner etter utstillingen. PÅ VÅR MÅTE 18 19

11 Nye rammer Ny energi- og klimapolitikk og nye miljøkrav skaper både muligheter og utfordringer. Swecos visjon betyr at vi ikke bare skal følge med på endringene, men også bruke vår kompetanse, innsikt og vårt engasjement til å påvirke utviklingen. Klimaforliket Partene i Stortinget ble i 2008 enige om at Norge skal bli karbonnøytralt innen Forliket innebærer blant annet at vi innenlands skal redusere klimagassutslippene med 30 % sammenliknet med nivået i Innenlands skal vi redusere klimagassutslippene med mellom 15 og 17 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter innen Nå utredes tiltak og virkemidler for å nå målet. SFT leder arbeidet med å fremlegge forslag til Klimakur Se Energimerkeordning for bygg Energimerkeordningen for bygg er innført på bakgrunn av EUs bygningsenergidirektiv fra 2003 og gjelder både næringsbygg og boliger. Den innebærer at byggene skal merkes med hvor energieffektive de er, basert på beregnet levert energi. Med energimerket skal det følge en attest med alle opplysningene som ligger til grunn for merkingen, og en tiltaksliste som viser hvordan man kan øke energieffektiviteten i bygningen. 40 % av den samlede energibruken i EU og Norge skjer i bygninger. Målet med merkeordningen er å bidra til større energieffektivitet gjennom å påvirke markedsverdien av bygget. Ordningen implementeres ved lov i 2009/2010. Kilde: Nytt regelverk for bygningsavfall Byggebransjen i Norge genererer 1,5 millioner tonn avfall per år, og på dette området er reglene kraftig skjerpet de siste årene. I de nye avfallsforskriftene (januar 2008) er det krav om at det skal utarbeides avfallsplan for de aller fleste byggeprosjekter. Forskriften krever videre at 60 % av avfallet sorteres. Dersom et bygg skal rives eller rehabiliteres, må det utføres en miljøkartlegging av helse- og miljøskadelige stoffer i forkant. Farlig avfall skal sorteres ut og leveres til godkjente mottak. Fra 1. juli 2009 ble det også innført forbud mot å deponere organisk nedbrytbart avfall, som blant annet trematerialer, papir og matavfall. De vanligste produktene med helse- og miljøfarlige stoffer i bygningsavfall er: isolasjonsmaterialer, tepper, plast i elektriske apparater (bromerte flammehemmere) - høyst aktuelt for nybygg ing bygningsplater og rørisolasjon (asbest) - finnes ikke i dagens materialer soilrør og beslag (bly) - finnes ikke i dagens materialer trykkimpregnert trevirke/cca, krom, kobber og arsen - finnes ikke i dagens materialer takpapp, isolasjon, impregnering, sot i pipe (PAH) isolerglassruter, fugemasser, kondensatorer i elektriske apparater (spesielt lysarmaturer), murpuss, maling (PCB) - finnes ikke i dagens materialer fugemasser inneholder ofte helse- og miljøfarlige stoffer - høyst aktuelt for nybygg Kilde: Substitusjonsplikten Mange produkter inneholder helse- og miljøskadelige stoffer selv om de omsettes lovlig i Norge. Substitusjonsplikten ble innført i 2000 og pålegger alle virksomheter som bruker produkter med helse- og miljø skadelige kjemikalier, alltid å vurdere valg av alternative produkter. Det innebærer eksempelvis at alle byggherrer plikter å kjenne til hva innkjøpte produkter inneholder av helse- og miljøskadelige stoffer, og til å gjøre seg kjent med alternative muligheter på markedet. Substitusjonplikten forplikter innkjøper til å velge de produktene som gir lavest helse- og miljørisiko, såfremt det ikke medfører urimelige kostnader eller ulemper. Mer om substisjonsplikten se og Ny lov om naturmangfold Regjeringen la i 2009 frem en ny lov om naturmangfold med sterkere vernebestemmelser. Loven gir pålegg om å unngå inngrep i truede naturtyper å unngå å innføre organismer som ikke hører naturlig hjemme i norsk natur eller kan skade økosystemene å opprettholde leveområder for truede arter at høsting av ressurser skal skje på en bærekraftig måte, slik at arter eller bestander ikke utryddes eller trues Mer om naturmangfold se naturmangfold.html?id=1298 Nye muligheter Sweco skal ha den kunnskapen som kreves for å forstå, ta i bruk og bidra til å utvikle de nye bærekraftige løsningene. I vår forretningsutvikling fremover betyr det spesielt videre satsing på produksjon av fornybar energi energieffektivisering i bygg- og industrisektoren, lavenergi- og passivhus jernbane og kollektivtransport bærekraftig steds-, by- og regionalutvikling smarte løsninger; styringssystemer og annen bruk av IKT som gir store besparelser i energi- og materialforbruk, tjenester som kan erstatte materielle produkter økologisk baserte løsninger i parkog landskapsprosjekter og tilrettelegging for opplevelser av natur- og kulturminner klimatilpasninger for å begrense skader ved ekstremvær og flom Swecos flerfaglige kompetanse har de beste forutsetninger for å møte dagens og fremtidens mange nye forretningsmuligheter. Fremtidens energiløsninger EU vedtok i april 2009 en energi- og klimapakke med mål om 20 % reduksjon i utslippene innen 2020, og et fornybardirektiv der EU-landene samlet skal øke andelen fornybar energi fra 8,5 til 20 % innen Hvert EU-land må øke sin fornybarandel ut fra en gitt, beregnet prosentsats. Gjennom EØS-avtalen gjelder fornybardirektivet også for Norge. Hvis vi regner på samme måte som EU, betyr det at vi må øke vår andel fornybar energi fra 60 % til mellom 70 og 74 %. I så fall må det bygges ut TWh ny, fornybar energi i Norge de neste ti årene. Mer om Fornybardirektivet se og Fremtidens byer Staten samarbeider med de 13 største byene om å skape fremtidens byer - byer med reduserte klimagassutslipp og bedre bymiljø. Hovedmålet for utviklingsarbeidet er å redusere de samlede klimagassutslippene fra veitransport, stasjonær energibruk, forbruk og avfall i byområdene, og samtidig utvikle strategier for å møte fremtidige klimaendringer. Byene har i løpet av 2009 utarbeidet handlingsprogram som vil senke klimagassutslippene med 35 % innen Det vil si at de mer enn oppfyller klimaforliket. De 13 byene er Oslo, Bærum (kommune), Drammen, Sarpsborg, Skien, Fredrikstad, Porsgrunn, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Kilde: Fremtidens transportsystemer For å oppnå målene om reduksjon av klimagassutslipp fra veitransport frem mot år 2030, har hver av de 13 byene som er med i samarbeidet om Fremtidens byer utarbeidet handlingsplaner for transportsektoren. Planene betyr at det må gjennomføres tiltak for å redusere andelen av bilreiser og erstatte disse med mer miljøvennlige transportformer som gang-, sykkel- og kollektivtrafikk. Det skal satses på bedre fremkommelighet for kollektivtrafikken med etablering av nye banesystemer, kollektivfelt og prioritering av kollektivtrafikk i lyskryss. Utbedring av gang- og sykkelveinettet, og reduksjon av bilparkeringsplasser i sentrumsområdene samt rushtidsavgift for biltrafikken, er også tiltak som skal bidra til reduserte utslipp. Fremtidens bilpark skal baseres på en erstatning av drivstoff som fossilt brensel med biobrensel og elektrisitet fra vannkraft og hydrogen. Fremtidige transportsystemer vil utnytte ny teknologi for miljøvennlige transportløsninger og moderne kommunikasjon, for å informere de reisende om effektive og rene transporttilbud. Kilde: Fremtidens byggeprosesser Stortingsmelding 7 Et nyskapende og bærekraftig Norge, også kalt Innovasjonsmeldingen, understreker nødvendigheten av at norsk byggeindustri tar i bruk ny teknologi for å fremskynde effektivisering og kvalitet i byggeprosesser. Statsbygg, Forsvarsbygg, Statens Bygningstekniske etat med flere, har besluttet at alle fremtidige byggeprosjekt skal ta i bruk buildingsmart teknologi for å oppnå dette. Som grunnlag for kravet om bruk av BIM (Building information model)/ buildingsmart teknologi i offentlige byggeprosjekter er det også vist til SMART 2020: Enabling the Low Carbon Economy in the Information Age. Her påpekes det at den mest effektive måte å oppnå bærekraftige bygg, lavkarbonløsninger og redusert energibruk, er å ta i bruk denne teknologien. Forsvarsbygg har programfestet lavkarbonmål: 40 % reduksjon i nye byggeprosjekter innen 2014 og alle bygg CO 2 nøytrale innen Kilde: Kilde: stmeld-nr html?id= Kilde:

12 Vår oppgave er å gjøre kundene våre enda bedre.

13 Energidesign I samarbeid med Enova har Sweco designet og prosjektert en ny samlet Høgskole i Bergen på kvadratmeter. Det ble lagt spesiell vekt på lavt netto energibehov og det lokale klimaets innvirkning på bygget i form av vind, nedbør, sollys og luftforurensning. Dette reflekteres blant annet gjennom en dynamisk fasade, skjermet bygningskropp, bærekraftig materialbruk og svært god isolasjon. Ved hjelp av flerfaglige helhetsløsninger reduserte vi energi behovet med %, sammenlignet med tilsvarende bygg. De totale CO 2 -utslippene fra byggets drift er kun % av det sammenlignbare bygg med tradisjonell energiløsning forårsaker. Totalt sparer vi inn 3 millioner kwh i året. PÅ VÅR MÅTE 24 25

14 INDUSTRIUTVIKLING PÅ VÅR MÅTE REC er den største aktøren i Norge innen produksjon av solcelleindustri. Siden oppstarten i 2000 har Sweco vært med og stått for prosjekteringen av RECs fabrikker. Med vår industrikompetanse har vi designet fleksible og innovative løsninger som har bidratt til en suksessrik industriutvikling. Vår endringsvillighet har vært en av suksessfaktorene. De tekniske løsningene må være robuste nok til å tåle endringer i takt med en rask utvikling av utstyr, også i byggefasen. Med dyktige kollegaer i Sweco Industry i Sverige og Finland har vi stor og fleksibel kapasitet, som gjør det mulig å oppbemanne prosjekter raskt når det er behov for det. Sweco Norge har i dag en unik spisskompetanse på solindustri. Vi utvikler bærekraftige løsninger med høye krav til energioptimalisering og driftssikkerhet for våre industrikunder

15 Det skjer alltid noe når man kobler forskjellige fagområder sammen.

16 Kulturminnevern Statsbygg forvalter en betydelig eiendomsmasse med kulturhistorisk verdi, og har som mål å bli ledende i Norge innen bærekraftig forvaltning av disse eiendomm ene. I den forbindelse har Statsbygg engasjert Sweco til å utvikle samfunnsøkonomiske modeller og metoder som kan danne grunnlag for forvaltnings planene. I et samarbeid mellom to av våre spesialister, en arkeolog og en samfunnsøkonom, skal vi bistå Statsbygg med modeller og metoder for en bærekraftig og verdiskapende forvaltning av kulturhistoriske eiendommer. PÅ VÅR MÅTE 30 31

17 VANNKRAFT Mange store miljøutfordringer i samme prosjekt kan danne utgangspunkt for nytenking og flerfaglig samarbeid. EB Kraftproduksjon, Drammen skal utvide sitt vannkraftverk i midtre del av Drammenselva. Det nye kraftverket skal bygges på en gammel industritomt (papirfabrikk, bilverksted). Det ble påvist store mengder miljøgifter i grunnen og på elvebunnen. Gjennom et flerfaglig samarbeid har vi lagt frem en helhetlig plan for hvordan overskuddsmasser fra utvidelsen kan brukes lokalt for å skape nytt liv i elva. Den forurensede elvebunnen blir forseglet med geomembran og dekket med rene overskuddsmasser fra anleggsfasen for å skape oppvekstområder for fisk. Overskuddsmasse blir også brukt til å bygge opp et nytt gyteområde for ørret og laks. Prosjektet inkluderer også utvikling av en ny innovativ fisketrapp. PÅ VÅR MÅTE 32 33

18 Det er nysgjerrigheten som driver utviklingen fremover.

19 NATURVERN Grøftegraving og masseuttak ved bygging av vann- og avløpsledninger kan gi stor belastning på naturområder og sårbar vegetasjon. Massetransport ut av området medfører også utslipp, støy og ubehag i lokalmiljøet. Sweco bruker metoden NoDig for aktivt å unngå uheldige konsekvenser i forbindelse med denne type prosjekter. Det kan gjøres ved ulike teknikker som utforing av avløpsrør ved bruk av strømpeteknikk, utblokking av eksisterende vann- og avløpsrør med påfølgende inntrekking av nytt rør, eller installasjon av nye ledninger ved hjelp av retningsstyrt boring. Ved enklere installasjoner som for eksempel veikryssing, benyttes rørpressing i løsmasse og boring i fjellgrunn. Gjennom årene har vi tilegnet oss stor ekspertise og tatt en ledende posisjon på dette området. Det betyr at vi kan gjøre våre oppdragsgivere i stand til å gjennomføre omfattende prosjekter med minimale uheldige konsekvenser for omgivelsene. PÅ VÅR MÅTE 36 37

20 BYUTVIKLING PÅ VÅR MÅTE I samarbeid med Axel Kristoffersen Arkitekter har planog landskapsmiljøet i Sweco utarbeidet en reguleringsplan for Holtet stasjonsområde i Oslo, som forener det funksjonelle, estetiske og det tekniske på en gjennomtenkt bærekraftig måte. Målsettingen med planen er å legge til rette for bolig- og næringsutvikling med god forbindelse til kollektivknutepunktet på Holtet. En flerfaglig prosjektgruppe har jobbet tett sammen og skapt en trafikkløsning som gjør at området får et dobbelt så stort parkanlegg, uten å redusere utbygg ingsarealet for nye boliger og næringsbygg

21 Målet er alltid å finne den gode helhetsløsningen.

22 Elveåpning Alnabru er utpekt som knutepunktet for godstrafikk i Norge, og inngår også i Oslo kommunes områdeplan for Groruddalen. Dette inkluderer blant annet stor satsing på grønn byutvikling med park og åpning av tidligere elveløp over tomta. Området er i utgangspunktet en gammel industritomt og avfallsfylling med store miljøutfordringer. Sweco har på oppdrag fra Jernbane verket sett på alternative løsninger som kan forene både miljømål og utbyggingsmål. Ved å anlysere området i et flerfaglig team med arealplanlegger, geotekniker, hydrolog, landskapsarkitekt, biolog, botaniker og vann- og avløpsingeniør, har vi pekt på nye muligheter for å kombinere miljømål og grønne løsninger med utvidelse av godsterminalen. PÅ VÅR MÅTE 42 43

23 SLIK Verdiskapende rådgivere Som rådgivere bidrar vi til samfunns utviklingen med løsninger som forener teknikk og miljø, utbygging og vern, naturinngrep og bevaring av økologiske systemer. Bærekraftig utvikling er ofte selve formålet med våre oppdrag; mer miljøvennlig energi og transport og tiltak for å begrense eller bøte på miljøskader som følger av utbygging. GJØR VI DET PÅ VÅR MÅTE: Den omstillingen vi nå står foran betyr at vi må strekke oss enda lengre. Vi må jobbe på nye felt og med nye løsn inger. Den teknologiske utfordringen krever ikke bare nye grense sprengende oppfinnelser, men også nytenkning i alle ledd og deler av samfunnet. Vår beste mulighet er å sørge for at det kommer mer ut av ressursene som settes inn i hvert oppdrag og prosjekt vi er involvert i. Lytt til kunden! De fleste bedrifter har tatt et klart standpunkt for miljø- og samfunnshensyn i sin filosofi. Mange har satt seg konkrete mål, og en del har i likhet med oss, som ambisjon å være i front for en bærekraftig samfunnsutvikling. Våre kunders mål og ambisjoner er utgangspunktet for våre tjenester. Vi lar oss utfordre av deres visjoner og vil vise at det finnes løsninger som bidrar til å oppfylle de store, langsiktige målene og samtidig sikrer god økonomi og kvalitet i hvert enkelt prosjekt. Ja, takk. Begge deler! Både lønnsomt og bærekraftig, det må være kravet. Ved å sammenstille og regne på kostnader og gevinster ved å velge et miljøprodukt eller ny teknologi, får vi frem lønnsomhetsaspektet - på kort og lang sikt. Da kan alternativene veies mot hverandre og kunden kan ta et valg basert på fakta, ikke bare gammel vane. I jakten på de lønnsomme, bærekraftige løsningene har vi særlig fokus på tre gevinster: Ressurseffektivitet Selv om effektiv ressursbruk i utgangspunktet er sentralt i alle prosjekter, vet vi at vi kan oppnå flere store gevinster med gode grep. Det handler om å se litt ut over dagens krav og praksis og analysere muligheter i alle deler og faser av oppdraget. Det betyr å se på muligheter for å spare fysisk areal og begrense naturinngrep, og finne Vi har et verdigrunnlag som betyr at vi er engasjerte og nytenkende lagspillere som tar ansvar for å realisere Swecos varemerkeløfte: Sustainable engineering and design fleksible løsninger som reduserer kostnader til ombygging. Det kan også finnes muligheter for å utnytte infrastruktur og fellesrom til flere funksjoner, bruke lokale ressurser og naturgitte muligheter, og å tenke ombruk og gjenbruk. Det kan også dreie seg om felles løsninger og kostnadsdeling med naboen, løsninger som slår to fluer i et smekk eller å spare utgifter til avfallshåndtering ved å finne en mottaker som trenger ressursen. Lavere risiko God oversikt over miljøaspektene i et oppdrag reduserer risiko for uforutsette kostnader og opphold underveis i utbyggingen. Forurenset grunn eller rødlistede arter er typiske miljøutfordringer som kan skape store forsinkelser og merkostnader dersom de ikke er håndtert i planleggingsfasen. Valg av gode miljøprodukter bidrar også til enklere og rimeligere avfallshåndtering ved fremtidig ombygging eller riving. Merverdi ved god profil God miljøprofil og et tydelig samfunnsansvar signaliserer kvalitet i hele prosjektet. Dette kan også påvirke gjennomføringen. Kommunikasjonen rundt prosjektet blir mer positiv og søknadsprosessene ofte enklere. Miljøprofilen vil også få betydning for markedsføringen av prosjektet og kan påvirke vilkår for finansiering og forsikring. Sist men ikke minst; ved at vi tilbyr de fremtidsrettede løsningene, får kundene foregangsprosjekter å vise frem, som styrker deres renommé og relasjoner, og skaper entusiasme og pådriv internt

24 Målrettet prosess! Sweco er sertifisert etter ISO Det vil si at vi har et system for miljøledelse av alle oppdrag, som er integrert i vårt kvalitetssystem (Sweco@work). Vår miljøstyring har en tydelig bærekraftprofil rettet mot ressurs effektivisering, smarte og klimavennlige løsninger, og representerer det vi kaller Sustainable engine ering and design (SED). I praksis betyr det at oppdragsleder har ansvar for å utarbeide en formålstjenlig miljøplan som en del av oppdragsplanleggingen. Dette kan gjøres felles i prosjektgruppen, på et prosjektgruppemøte, eller av oppdragsleder/fagansvarlig selv. Ressurspersonene i vårt SED-nettverk kan bistå om det er behov for det. I tillegg er det god støtte å hente fra SED-sidene på intranett som inneholder eksempler, linker og veiledning. Miljøplanen skal være enkel og konkret, og utvikles gjennom tre trinn: Vurdér miljøaspekter, mulige mål og tiltak Sett deg inn i de miljø- og samfunnsmessige aspektene ved oppdraget. Bruk sjekklistene på intranett under SED (vil også finnes i Sweco@work) til å identifisere hvilke miljøaspekter som er vesentlige og hvilke lovkrav som gjelder. Vurdér forslag til tiltak med fokus på miljøvennlige material- og teknologivalg helhetlige grep og smarte løsninger, som optimaliserer ressursbruk og kan bidra til raskere fremdrift, redusert risiko og godt renommé Vurdér forslagenes konsekvenser for kostnader, fremdrift og funksjonalitet. Velg ut de løsningene og tiltakene som monner mest. Formuler forslag til mål, delmål og løsninger. Flere hoder tenker bedre enn ett! Gode helhetsløsninger og kreativ problemløsning stimuleres av at vi samarbeider godt på tvers av fag og sektorer. Muligheten for å oppnå bærekraftige løsninger er større jo tidligere vi setter oss sammen. Avklar mål og ambisjonsnivå med kunden Legg frem forslag og vurderinger for kunden. Diskutér ambisjonsnivå og prioritering. Ta frem kundens egne miljømål og strategiske ambisjoner som referanse i diskusjonen, og bli enige om en prioritering. Sett opp miljøplanen Bruk miljøplanen som ligger på intranett under SED-sidene (ferdige maler vil også finnes i Sweco@work). Sett opp en enkel, konkret miljøplan med mål og krav til løsninger for hvert aktuelle miljøtema kort beskrivelse av valgt løsning (med ord) henvisning til ansvarlig for gjennomføring (person/ funksjon) og til underliggende dokumenter og planer Vi skal være brobyggere! Solid kunnskap om regelverk og krav er alltid viktig, men også evnen til å etablere godt lokalt samspill, kan ha stor økonomisk betydning i et prosjekt: Det betyr spart tid og smidigere prosesser, samtidig som vi bygger positive relasjoner og godt omdømme for kunden. Vi skal alltid ha det beste nettverket! Et av våre mål med satsingen på Sustainable engineering and design er at vi skal bli enda bedre til å utnytte den samlede kompetansen i Sweco. Det krever at vi priorit erer å informere om hverandres kompetanse og erfaringer ved å holde en oppdatert CV, legge oppdrag inn i referanse databasen (som har et eget felt for merking av fore gangs prosjekter innen bærekraftighet og miljø), og lage gode presentasjoner, fakta- og prosjektark. All informasjon om foregangsoppdrag samles på intranettsidene om SED. I tillegg vil du finne dem blant øvrig markedsmateriell. Ressurspersoner I Sweco Norge har vi etablert et SED-nettverk med representanter fra hver divisjon og de største kontorene. Representantenes rolle er å holde seg oppdatert på viktige miljøtemaer innenfor sine fagfelt, være pådrivere for utvikling av bærekraftige løsninger og miljøkompetanse innenfor sine enheter, samt å bygge ut kunnskapsnettverket på tvers av organisasjonen. En nettverksoversikt og kontakt informasjon finnes på intranett. Både SEDnettverket og våre miljø rådgivere kan bistå i oppdrag med å etablere miljømål, miljøplaner og utvikle prosjektene i en bærekraftig retning. Kunnskap og erfaringsutveksling På intranett, under Vår virksomhet, utvikles løpende en kunnskapsdatabase om miljøvennlige produkter, ny teknologi og gode prosjekteksempler. Intranett tilrettelegges også for mer kontakt og erfarings utveksling gjennom diskusjonsfora rundt faglige utviklingsområder. På konsernnivå blir det arrangert ekspertmøter med deltakere på tvers av landegrenser og forretningsenheter. Vi skal ligge i forkant! Våre oppdrag er vår viktigste ressurs og mulighet til å utvikle kompetanse og nye løsninger. Satsingen på Sustainable engineering and design betyr at vi i en periode fremover vil supplere utvalgte oppdrag med interne timer og ressurser. Vi bruker den ekstra tiden til å få frem dokumentasjon om ny teknologi og alternative materialer, og til å utvikle ideer og forslag til nye løsninger og konsepter. For ambisiøse kunder, i langvarige oppdrag, og i samarbeid med bransjeorganisasjoner og forskningsmiljøer, vil vi også ta initiativ til utviklingsprosjekter. Vi har en stor kompetansebase med medarbeidere som både har teknisk innsikt og bred erfaring med anvendte løsninger. Denne kompetansen utgjør en viktig ressurs i arbeidet med å få frem ny teknologi. Derfor vil vi aktivt søke etter allianser og samarbeidsprosjekter der vi kan bidra til nyskaping. I større oppdrag, der vi er med fra tidlig fase, vil vi jobbe sammen i flerfaglige grupper om analyse, idé utvikling og løsninger, med blikk for muligheter både innenfor og rundt oppdraget søke etter de helhetlige, ressurs effektive og smarte løsningene søke å oppnå doble gevinster - vinn-vinn - gjennom tiltak og grep som løser flere utfordringer eller skaper merverdi Nyskapende løsninger Vi jobber aktivt på alle nivåer for å bidra til en bærekraftig utvikling. Alle oppdrag Store oppdrag Helhetlige konsepter Ressurseffektivisering Økologiske løsninger Utviklingsprosjekter Innovative miljøtiltak Ny teknologi Smarte løsninger Enkle miljøplaner Miljøvennlig materialvalg Gjenvinning og resirkulering Energieffektive løsninger Mulighetene er mange når vi utnytter mulighetsrommet i tidlig fase, anlegger et 360 graders perspektiv og utvikler løsningene i samarbeid og på tvers. Bærekraftig utvikling 46 47

25 Våre verdier viser seg i de valgene vi tar. Foto: Scanpix s. 10, 14, 16, 22, 28 og 40. Øivind Haug s. 2, 4, 6, 8, 18, 24, 26, 30, 32, 36, 38 og 42. Ulf Ranhagen og Pege Hillinge illu. s. 46, Mir AS s. 38, REC s. 26.

26 Vi spurte oss selv følgende spørsmål: Er det noe mer vi kan gjøre for å redusere miljøbelastningen ved å produsere denne trykksaken? Utover det at den består av resirkulert papir? Vi snakket med folk som kan det meste om trykksakproduksjon og innbinding. Sammen fant vi ut at det var mulig å redusere antallet spiraler i trykksakens rygg til det halve uten at det fikk innvirkning på bærekraften. 50 % mindre metall. Kanskje ikke all verden når vi snakker om et par tusen trykksaker. Men et godt eksempel på hvordan vi kan gjøre ting litt bedre. På vår måte Grafisk produksjon: Kampen Grafiske AS Lisensnr

Bærekraftig utvikling Statens koordineringsansvar

Bærekraftig utvikling Statens koordineringsansvar Bærekraftig utvikling Statens koordineringsansvar 27. mai 2009 Avdelingsdirektør Bjarne Stakkestad Sekretariatet for bærekraftig utvikling Finansdepartementet Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling

Detaljer

ARBEIDSGLEDE PÅ VÅR MÅTE

ARBEIDSGLEDE PÅ VÅR MÅTE ARBEIDSGLEDE På vår måte Sweco har som visjon å bli Europas mest respekterte kunnskapsbedrift innen teknikk, miljø og arkitektur. Som rådgivere ønsker vi å sette nye standarder i bransjen og videreutvikle

Detaljer

Norges nye strategi for bærekraftig utvikling. Landsmøte i Naturvernforbundet 1. juni Finansminister Kristin Halvorsen

Norges nye strategi for bærekraftig utvikling. Landsmøte i Naturvernforbundet 1. juni Finansminister Kristin Halvorsen Norges nye strategi for bærekraftig utvikling Landsmøte i Naturvernforbundet 1. juni 27 Finansminister Kristin Halvorsen 1 Temaområdene i strategien 1. Internasjonalt samarbeid for bærekraftig utvikling

Detaljer

Klima og en økonomisk, miljømessig og sosialt bærekraftig utvikling

Klima og en økonomisk, miljømessig og sosialt bærekraftig utvikling Klima og en økonomisk, miljømessig og sosialt bærekraftig utvikling 24. oktober 2008 Avdelingsdirektør Bjarne Stakkestad Sekretariatet for bærekraftig utvikling Finansdepartementet Regjeringens arbeid

Detaljer

Arbeidet med bærekraftig utvikling. Storebrands Interessentkonferanse 27. september 2006

Arbeidet med bærekraftig utvikling. Storebrands Interessentkonferanse 27. september 2006 Arbeidet med bærekraftig utvikling Storebrands Interessentkonferanse 7. september Statssekretær Roger Schjerva, 1 Regjeringen vil lage en oppdatert nasjonal strategi for bærekraftig utvikling Nasjonal

Detaljer

Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 25. oktober 2006

Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 25. oktober 2006 Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 5. oktober Knut Thonstad, 1 Regjeringen vil lage en oppdatert nasjonal strategi for bærekraftig utvikling Nasjonal strategi

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Miljøstrategi - Oxer Eiendom

Miljøstrategi - Oxer Eiendom 1 / 7 Miljøstrategi - - 2016-2020 er et større eiendomsselskap på Østlandet, og med bunnsolide røtter og nyskapende, bærekraftige løsninger som vårt viktigste varemerke. Det startet i 1945 med selskapet

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

HVORDAN BLIR KOMMUNEN EN KLIMASPYDSPISS? Kim Øvland Klimakurs Agder 15. mars 2017

HVORDAN BLIR KOMMUNEN EN KLIMASPYDSPISS? Kim Øvland Klimakurs Agder 15. mars 2017 HVORDAN BLIR KOMMUNEN EN KLIMASPYDSPISS? Kim Øvland Klimakurs Agder 15. mars 2017 HVA MÅ VI FORHOLDE OSS TIL? DET GRØNNE SKIFTET (ÅRETS ORD I 2015) «De globale klima- og miljøutfordringene krever omstilling

Detaljer

Kommunedelplan energi og klima Klimaarbeid i Trondheim kommune

Kommunedelplan energi og klima Klimaarbeid i Trondheim kommune Kommunedelplan energi og klima 2017-2030 - Klimaarbeid i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Gisle Bakkeli Avdelingsleder - Klima og samfunn Miljøenheten, Trondheim kommune Varmere og våtere

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Miljøstrategi

Miljøstrategi Miljøstrategi 2016-2020 1 1. Miljøpolitikk i Omsorgsbygg Miljøarbeidet i Omsorgsbygg skal videreføre hovedmålet om å være ledende på utvikling, bygging og forvaltning av miljøvennlige og energieffektive

Detaljer

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i Kort om teoridelen Kjemi Kjemi er læren om alle stoffers oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i vann, jord og luft planter dyr og mennesker tekniske anvendelser Eksempler på kjemisk kunnskap

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet Kursdagene 2012 NTNU - Byomforming Hvordan planlegger vi

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Statsbygg og NCE Smart Energy Markets: På vei mot klima- og energinøytrale bygg. Fremtidskonferansen Adm. direktør Øivind Christoffersen

Statsbygg og NCE Smart Energy Markets: På vei mot klima- og energinøytrale bygg. Fremtidskonferansen Adm. direktør Øivind Christoffersen Statsbygg og NCE Smart Energy Markets: På vei mot klima- og energinøytrale bygg Fremtidskonferansen 2012 Adm. direktør Øivind Christoffersen Disposisjon 1. Statsbygg Facts & figures Rammebetingelser Strategi

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

KOMMUNALTEKNIKK. Miljøplan for (prosjekt)

KOMMUNALTEKNIKK. Miljøplan for (prosjekt) KOMMUNALTEKNIKK Miljøplan for (prosjekt) Versjon Versjon: Dato: Utarbeidet av: Godkjent av: Versjon 0.9 dd.mm.åååå Versjon 1.0 Versjon 1.1 Versjon 1.2 Versjon 1.X INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 3

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Dette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo

Dette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo Entra med staten som eier i et krevende marked. Hva er Entras miljøprofil? Fredrik Selmersvei 4, Oslo Dette er Entra Eiendomsselskap med prosjektutvikling, utleie og drift Eid av Nærings og Handelsdepartementet

Detaljer

Klima- og miljøplan Fagseminar sirkulær økonomi og gjenbruksasfalt Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef

Klima- og miljøplan Fagseminar sirkulær økonomi og gjenbruksasfalt Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef Klima- og miljøplan 2018-2030 Fagseminar sirkulær økonomi og gjenbruksasfalt 6.6.2019 Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef Klima- og miljøplan 2018-2030 Ny klima- og miljøplan vedtatt av Bystyret 26.11.2018

Detaljer

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging Miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging Møte 17.02.10 Nasjonale og regionale premisser og prosjektplaner Utfordringer og muligheter må vurderes ut fra:

Detaljer

Klima- og miljøplan Næringsforeningen, Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef

Klima- og miljøplan Næringsforeningen, Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef Klima- og miljøplan 2018-2030 Næringsforeningen, 12.03.2019 Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef Klima- og miljøplan 2018-2030 Ny klima- og miljøplan vedtatt av Bystyret 26.11.2018 Planen beskriver viktige

Detaljer

Ane T. Brunvoll. Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng

Ane T. Brunvoll. Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng Ane T. Brunvoll Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng 1 Misjon Bidra aktivt til en bærekraftig utvikling av samfunnet 2 EU energibruk EU sikter mot nullutslippsbygg - nye bygg skal i 2020

Detaljer

Norsk forening for farlig avfall (NFFA) Omdømmestrategi

Norsk forening for farlig avfall (NFFA) Omdømmestrategi Norsk forening for farlig avfall (NFFA) Omdømmestrategi 30. mars 2017 Laget av Maskinen i samarbeid med NFFA Innhold Side O m d ø m m e s t r a t e g i Innledning 2 Visjon 3 Misjon 3 Verdier 3 Personlighet

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Møte med statssekretær Eli Blakstad

Møte med statssekretær Eli Blakstad Møte med statssekretær Eli Blakstad Besøk hos Energi Norge 23.juni 2011 Energi Norges medlemmer Energi Norge Samler energiselskap i Norge Vi har medlemmer i alle landets fylker Deltar i Nordisk samarbeid

Detaljer

Framtidens byer en mulighet for din bedrift

Framtidens byer en mulighet for din bedrift en mulighet for din bedrift «Framtidens byer» er et samarbeidsprogram mellom fire departementer, KS og de 13 største byområdene i Norge. Programmet er styrt av Miljøverndepartementet og er planlagt å vare

Detaljer

Bærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA

Bærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA Bærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA Bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at

Detaljer

DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft

DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft VI GIR VERDEN MER REN ENERGI No. 1 89% 283 INNEN FORNYBAR ENERGI I EUROPA FORNYBAR ENERGI KRAFT- OG FJERNVARMEVERK 33% AV NORGES

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Behandling av farlig bygningsavfall. Hva kan den enkelte gjøre, og hva kan bransjen gjøre?

Behandling av farlig bygningsavfall. Hva kan den enkelte gjøre, og hva kan bransjen gjøre? Behandling av farlig bygningsavfall Hva kan den enkelte gjøre, og hva kan bransjen gjøre?...skal snakke om klimaendringer som fører til større bygningsskader, og spør: hvilken rolle kan takstmenn og forsikringsbransje

Detaljer

Mer miljø- og klimavennlig transport Framtidens byer og belønningsordningen. Teknologidagene oktober 2009 Jan Erik Lindjord

Mer miljø- og klimavennlig transport Framtidens byer og belønningsordningen. Teknologidagene oktober 2009 Jan Erik Lindjord Mer miljø- og klimavennlig transport Framtidens byer og belønningsordningen Teknologidagene 5. 8. oktober 2009 Jan Erik Lindjord Dimensjoner i areal- og transportutviklingen Transportsystem Transportpolitikk

Detaljer

Planprogram for klimaplan for Fredrikstad

Planprogram for klimaplan for Fredrikstad Varsel om oppstart av planarbeid: Planprogram for klimaplan for Fredrikstad Høringsversjon Bakgrunn Fredrikstad kommune rullerer sin klimaplan for tredje gang. Gjeldende klimaplan fra 2012 hadde i hovedsak

Detaljer

HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND

HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND Illustrasjon: Selfors barneskole, 3.trinn ET KLIMAVENNLIG NORDLAND Klimaendringer er en av de største utfordringene verden står overfor. Nordlandssamfunnet

Detaljer

Globale utslipp av klimagasser

Globale utslipp av klimagasser Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

Hvorfor. naturlig klimatisering? Terje Løvold

Hvorfor. naturlig klimatisering? Terje Løvold Slide med heldekkende bilde: 1: Legg inn et fint bilde ved å klikke på symbolet over. 2: Kopier den hvite logoen fra siste slide og lim inn. Hvorfor 12.02.2018 Terje Løvold naturlig klimatisering? Eiendom

Detaljer

Klimamål, innovasjon og tonen fra toppen

Klimamål, innovasjon og tonen fra toppen Klimamål, innovasjon og tonen fra toppen IIA Norges årskonferanse 28.mai 2019 Rigmor Helene Hansen adm. dir. Undervisningsbygg Oslo KF Oslo kommunes strategi 36 % reduserte utslipp innen 2020 95 % reduserte

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune

Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune Kvifor miljø- og klimavennlege bygg For å nå klimamåla må alle bidra Byggenæringen er ein 40% næring 40% av klimagassutsleppa

Detaljer

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013.

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Miljørapport 2010 Vi står overfor store miljøutfordringer som klimaendringer, miljøgifter på avveie og tap av biologisk mangfold. Helse Bergen ønsker å ta sitt

Detaljer

Tema 3 Forbruk, avfall, energi i bygg. Bente Haukland Næss, miljøkoordinator

Tema 3 Forbruk, avfall, energi i bygg. Bente Haukland Næss, miljøkoordinator Tema 3 Forbruk, avfall, energi i bygg Bente Haukland Næss, miljøkoordinator Bærekraftig utvikling? SUSTAINABLE DEVELOPMENT BÆREKRAFTIG UTVIKLING (Nordisk oversettelse) BÆREKRAFTIG VEKST (NHO) De største

Detaljer

Kan hyttebygging bli bærekraftig? Løsninger for det grønne skiftet

Kan hyttebygging bli bærekraftig? Løsninger for det grønne skiftet Kan hyttebygging bli bærekraftig? Løsninger for det grønne skiftet Gardermoen, 19. september 2018 «Grønt skifte» én etablert og seks nye miljøutfordringer Fossilfrie byggeplasser Livsløpsregnskap (LCA)

Detaljer

Trondheim kommune Forventninger og utfordringer

Trondheim kommune Forventninger og utfordringer Randi Lile, prosjektleder klima og miljø Trondheim eiendom utbygging Foto: Carl Erik Eriksson Trondheim kommune Forventninger og utfordringer Vi kan ikke bygge oss ut av klimakrisa. Harald Nikolaisen Administrerende

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver Janne Sollie Miljøforvaltningen i Norge MILJØVERNDEPARTEMENTET DIREKTORATET FOR NATUR- FORVALTNING (DN) KLIMA OG FORURENSNINGS DIREKTORATET (KLIF)

Detaljer

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet Planlegging flytter grenser Bærekraftig by- og regionplanlegging FRAMTIDENS BYER GODE OG KLIMAVENNLIGE Framtidens byer er over halvveis

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

MILJØSTRATEGI 2015-2018

MILJØSTRATEGI 2015-2018 MILJØSTRATEGI 2015-2018 Statsbyggs miljøstrategi 2015-2018 Statsbygg er rådgiver, utvikler, byggherre og eiendomsforvalter for Staten. Gjennom virksomhetens samfunnsoppdrag har Statsbygg et ansvar for

Detaljer

Erfaringer med ISO 14001. Miljøledelse, Grønn Byggallianse

Erfaringer med ISO 14001. Miljøledelse, Grønn Byggallianse Erfaringer med ISO 14001 Miljøledelse, Grønn Byggallianse 2/5/2010 2 Innhold Litt om Undervisningsbygg Erfaringer med ISO 14001 Våre miljømål 3 Et skolebygg å være stolt av! Oslos største eiendomsforvalter

Detaljer

BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD

BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD Strategi- og utviklingsdir. Bjørne Grimsrud, Frokostmøte, Standard Norge, 20.05.15 Den norske opera og ballett. Arkitekt: Snøhetta KLIMAPROBLEMET BYGGENÆRINGEN

Detaljer

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox Bærekraft og langsiktighet i prosjektering NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox NAL ECOBOX Ecobox er en del av Norske arkitekters landsforbund (NAL) - en oppdragsfinansiert

Detaljer

Fremtidens byer. Forbildeprosjekt. Kvalitetskriterier og grunnlag for intensjonsavtaler med utbyggere.

Fremtidens byer. Forbildeprosjekt. Kvalitetskriterier og grunnlag for intensjonsavtaler med utbyggere. Dato: 22. februar 2010 Byrådssak 1103/10 Byrådet Fremtidens byer. Forbildeprosjekt. Kvalitetskriterier og grunnlag for intensjonsavtaler med utbyggere. SIDS BBY-83-200603885-239 Hva saken gjelder: Gjennom

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Kommunal klima- og energiplanlegging. Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus

Kommunal klima- og energiplanlegging. Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus Kommunal klima- og energiplanlegging Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus 18.01.2017 Stavanger Visjon Sammen for en levende by Ca 130 000 innbyggere Våre verdier: Er til stede Vil gå foran Skaper framtiden

Detaljer

Strategi for miljø- og samfunnsansvar

Strategi for miljø- og samfunnsansvar Strategi for miljø- og samfunnsansvar Langsiktige målsetninger om å være ledende innen miljø- og samfunnsansvar Oppdatert 10. april 2014 Ambisjonen om å være ledende innen miljø- og samfunnsansvar NPRO

Detaljer

Saksframlegg. Handlingsprogram for Trondheim kommunes deltakelse i Framtidens byer Arkivsaksnr.: 08/18915

Saksframlegg. Handlingsprogram for Trondheim kommunes deltakelse i Framtidens byer Arkivsaksnr.: 08/18915 Saksframlegg Handlingsprogram for Trondheim kommunes deltakelse i Framtidens byer Arkivsaksnr.: 08/18915 Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar vedlagte Handlingsprogram for Framtidens byer 2008-2014.

Detaljer

Mottak og behandling av isolerglass. Miljøriktige og kostnadseffektive løsninger for innsamlig og behandling av isolerglassruter

Mottak og behandling av isolerglass. Miljøriktige og kostnadseffektive løsninger for innsamlig og behandling av isolerglassruter Mottak og behandling av isolerglass Miljøriktige og kostnadseffektive løsninger for innsamlig og behandling av isolerglassruter 1 Isolérglassruter med PCB, klorparafiner eller ftalater er farlig avfall

Detaljer

Tiltaksplanarbeidet - føringer, mål og virkemidler

Tiltaksplanarbeidet - føringer, mål og virkemidler Tiltaksplanarbeidet - føringer, mål og virkemidler Dialogmøte i Mo i Rana 20. august 2012 Eva Therese Askeland, Klif Myndighetenes arbeid med forurenset sjøbunn Stortingsmelding nr. 12 (2001-2002) Rent

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Detaljer

Miljøvennlig byutvikling - nasjonal politikk med vann som ett av flere elementer

Miljøvennlig byutvikling - nasjonal politikk med vann som ett av flere elementer Miljøvennlig byutvikling - nasjonal politikk med vann som ett av flere elementer Vann i by konferanse Bergen 27.august 2008 Ved seniorrådgiver Unn Ellefsen 4 Miljøverndepartementet, Bergen 27.august

Detaljer

Erfaringer med tilsyn

Erfaringer med tilsyn Forurensningskonferansen 2014 Erfaringer med tilsyn FM Vest-Agder Solvår Reiten 22. januar 2014 Innhold i presentasjonen Hvorfor tilsyn? Miljøgifter Hva sjekkes? Funn Konklusjon Tilsyn hvorfor? Regelverket

Detaljer

Rexel, Building the future together

Rexel, Building the future together En veiledning for de ansatte Rexel, Building the future together Editorial Kjære kollegaer, Verden rundt oss endrer seg med stormskritt og bringer nye utfordringer og anledninger. I den sammenheng må vi

Detaljer

HMS. Energi og klima. Våre prioriterte miljøområder er: Eksterne samarbeidspartnere

HMS. Energi og klima. Våre prioriterte miljøområder er: Eksterne samarbeidspartnere Miljø og samfunnsansvarsrapport 2014 HMS Energi og klima Berendsen har gjennom mange år arbeidet med miljø- og kvalitetskrav og dette er i dag en integrert del av selskapets daglige virke. Sammen arbeider

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Miljøerklæring. Økende bevissthet på miljø

Miljøerklæring. Økende bevissthet på miljø Miljøerklæring 2014 Økende bevissthet på miljø Forbrukere og myndigheter fokuserer mer og mer på bruken av kjemikalier i industrien, og nødvendigheten av å ivareta miljø og vår egen helse. Her følger informasjon

Detaljer

Grønne regler som vil treffe byggevaremarkedet. Gunnar Grini, Partner i Gehør strategi og rådgivning AS

Grønne regler som vil treffe byggevaremarkedet. Gunnar Grini, Partner i Gehør strategi og rådgivning AS Grønne regler som vil treffe byggevaremarkedet Gunnar Grini, Partner i Gehør strategi og rådgivning AS EUs vinterpakke EU-kommisjonen har lagt frem forslag til flere endringsdirektiver: Bygningsenergidirektivet,

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009

Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009 Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009 + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 2 ºC EUs og Norges mål krever > 50-85 % reduksjon

Detaljer

Verktøy for miljøprogrammering

Verktøy for miljøprogrammering Verktøy for å sikre miljøkvaliteter: Forenkler arbeidet med definere miljømål med gode indikatorer og relevante ytelseskrav Innlegg på Grønn Byggallianses konferanse: Morgendagens eiendomsmarked 19.oktober

Detaljer

Hvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet

Hvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet Hvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet Hva ligger til grunn for vår vedtatte politikk? Norge bruker ca. 150 TWh fossil energi

Detaljer

Enovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang.

Enovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang. Enovas hovedmål I avtalen mellom OED og Enova for perioden 2012 2015 er Enovas mandat og ansvar innen energi- og klimateknologi styrket sammenlignet med foregående avtaleperioder. Enova skal drive fram

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Direktør Kvinnekonferansen 21. april 2009 Agenda IEA: World Energy Outlook 2008 EUs 20-20-20: Hva betyr det for

Detaljer

Regional plan for klima og energi Verdiskaping Vestfold 11. mars 2015

Regional plan for klima og energi Verdiskaping Vestfold 11. mars 2015 Regional plan for klima og energi Verdiskaping Vestfold 11. mars 2015 Nærings- og miljøsjef Svein Almedal Program Kort om bakgrunn Hovedpunkter fra PK 15 Innspill fra arbeidsgruppene Overordnede perspektiver

Detaljer

Nettverkssamling regional planlegging Kristiansand Prosjektleder Øyvind Aarvig Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Nettverkssamling regional planlegging Kristiansand Prosjektleder Øyvind Aarvig Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nettverkssamling regional planlegging Kristiansand 17.06.14 Prosjektleder Øyvind Aarvig Kommunal- og moderniseringsdepartementet Framtidens byer - avslutningsår 1. Bakgrunn organisering 2. Aktiviteter

Detaljer

Høringskonferanse Regionplan Agder 2030 Innspill fra Agder Energi AS

Høringskonferanse Regionplan Agder 2030 Innspill fra Agder Energi AS Høringskonferanse Regionplan Agder 2030 Innspill fra Agder Energi AS Arendal 15.03.2019 Regionen må være mer ambisiøs enn Granavolden-plattformen Regjeringen ønsker at Norge skal være en pådriver i internasjonalt

Detaljer

Kommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune

Kommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune Nettverkssamling Grønt flagg, 30. oktober 2017 Kommunedelplan Klima og energi 2017-2030 i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Gisle Bakkeli, avdelingsleder Klima og samfunn. Hvorfor har vi en klimaplan

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet m1 2013 Dette er Miljødirektoratet Dette er Miljødirektoratet I mer enn 40 år har Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) betydd mye for bevaring av naturen,

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Betydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping

Betydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping 1 Betydningen av forskning for bærekraftig Møteleder Avdelingsdirektør Christina Abildgaard, Dr. Scient 25.04.2018 3 25.04.2018 HAVBRUK2018 agenda siste plenumssesjon FNs bærekraftsmål det er ikke lenge

Detaljer

CGH s svar på «morgendagens «utfordringer Bygge grønt! Industrielt og med høy kvalitet! Erstatte bruken av hender med teknologi

CGH s svar på «morgendagens «utfordringer Bygge grønt! Industrielt og med høy kvalitet! Erstatte bruken av hender med teknologi Framtida er nå! CGH s svar på «morgendagens «utfordringer Bygge grønt! Industrielt og med høy kvalitet! Erstatte bruken av hender med teknologi HVORFOR Grønne bygg? Bygget får økt verdi og økt etterspørsel!

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator

ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator 1. Prosessen frem til foreløpig programplan 2. Programplanutkastet hva sier den? 3. Samspill med FME Programplan prosess

Detaljer