Rådmannsutvalget i Lister.

Transkript

1 Referat Rådmannsutvalget i Lister. SAKER: Møtested Farsund Rådhuset Kommunestyresalen Ansvar for oppfølgning Møtetidspunkt Dato: Kl: Tilstede Forfall Orientering Sak 36/16 Vidar Torsøe Farsund Bernhard Nilsen Flekkefjord Inge Stangeland - Sirdal Leder Norman Udland - Lyngdal Ivan Sagebakken Hægebostad Svein Vangen Listerrådet Camilla Dunsæd - Kvinesdal Kommune Nullvisjonen - avtale Helsenettverket: Samhandling og veien videre. Etter sist møte i rådmannsutvalget ble det besluttet å se nærmere på organiseringen av helsenettverket før På fokusmøtet den 10 oktober kom det frem en del synspunkt knyttet til behovet for et interkommunalt samarbeid innen helsesektoren. Elisabeth Urstad ettersender en oppsummering/referat fra dette ordskiftet. Videre blir det også ettersendt et innspill til fremtidig organisering av Lister Helsenettverk Drøfting av forslaget 1

2 Leder av Lister Helsenettverk, Inger Marethe Egeland og samhandlingskoordinator Elisabeth Urstad innledet og orienterte om forslag til organisering av Lister Helsenettverk for Rådmannsutvalget pekte på viktigheten av å ha en samhandlingskoordinator i hel stilling, både for å ivareta samhandlingen med sykehuset og som koordinator for det interkommunale samarbeidet. Prosjektaktiviteten i nettverket har vært stor, og innovasjonskulturen er god. Det ble imidlertid pekt på at det har skjedd stor utvikling innen sektoren i løpet av den perioden Helsenettverket har vært aktivt. Blant annet er det i alle kommunene nå ansatte med høy kompetanse og «øyne og ører» i forhold til å følge med på utviklingen innen velferdsteknologi. Alle kommunene har nå egen stillingsressurs til velferdsteknologi enten i drift eller forslag til budsjett Et fremtidig fagnettverk i velferdsteknologi og telemedisin kan for eksempel bistå økt samhandling mellom disse stillingsressursene. Store prosjekt er gjennomført og ny kunnskap er innhentet. Å sikre implementering i drift er en av de viktigste oppgavene nå i alle kommuner. Det er et mål at Helsenettverket skal ha et fremtidsrettet perspektiv på sin aktivitet, og dette gjøres best ved å ha et kritisk blikk på egen organisering. Det er derfor ønskelig at man gjennomfører en evaluering av modellen i løpet av 2017, for å se om det er grunnlag for strategiske endringer, gjerne før sommerferien. Gjeldende strategiplan ligger fast. Det har vist seg at det er en utfordring å beholde kompetanse. For å bøte på dette forslo man en fleksibel modell for 2017, der man i større grad kunne legge til rette for å bruke ressurser blant fast ansatte i kommunene. Følgende modell ble godkjent: Samhandlingskoordinator 100% Fyrtårn psykisk helse/rus % Fyrtårn velferdsteknologi 20 40% Fyrtårn folkehelse/levekår 20 40% Samlet ressursbruk i 2017 er inntil 1,8 årsverk Flekkefjord har til nå påtatt seg lederansvaret for Helsenettverket. Rådmannen finner det naturlig at dette lederansvaret rullerer mellom kommunene, slik det er praksis i de andre nettverkene. Det er derfor ønskelig fra Flekkefjord at dette lederskiftet skjer seinest før sommerferien Konklusjon. Det foretas en evaluering/gjennomgang av eksisterende organisering av samarbeidet i Lister innen juli I organiseringen inngår også ledelse av helsenettverket. 2

3 Frem til evt. nytt forslag drives helsenettverket som før med eksisterende strategiplan. Ressursbruken tilpasses drift inntil evt. nytt forslag foreligger. Sak 37/16 Oppfølging av NAV-reformen Stortingsmelding 33 ( ) «NAV i en ny tid for arbeid og aktivitet» understreker at arbeid nå skal være førsteprioritet i NAV. I stortingsmeldingen varsles en rekke endringer i styringen av arbeids- og velferdsetaten. Følgende forslag er særlig aktuelle når det gjelder å myndiggjøre NAV-kontorene: Utvikle en mer felles styringslogikk mellom stat og kommune Gi mer overordnede krav i stedet for detaljerte krav Utvikle en forenklet brukeroppfølging Stille krav til kvalitet og resultat for brukerne i stedet for antall plasser i arbeidsrettede tiltak La NAV-kontorene velge å gjennomføre flere tiltak i egen regi, som alternativ til å kjøpe tiltak (også kalt egenproduksjon) Utvikle ledelse og kompetanse i NAV-kontorene Spisse innholdet i NAV-kontorene, slik at mer handler om arbeid Etablere større NAV-kontor med større kompetansemiljøer gjennom kommunesammenslåing og interkommunale løsninger Skape et bedre grunnlag for kunnskapsbasert tjenesteutvikling Videreutvikle og gjennomføre kanalstrategien, slik at vi kan prioritere de brukerne som trenger mest oppmerksomhet. Stortingets behandling av meldingen i november 2016 vil ha betydning for det videre arbeidet. Forslag: I samarbeid med NAV Vest-Agder tar Listerrådet ansvar for å arrangere et felles møte mellom rådmannsutvalget og lederne på de kommunale NAV-kontorene. Hensikten er å se nærmer på ulike modeller for interkommunalt samarbeid. Sak 38/16 Kommunal responssentertjeneste Helsenettverk Lister sitt standpunkt til dette prosjektet har vært at de ønsker å avvente sluttrapporten fra M4Almo (våren 2017) før de eventuelt slutter seg til. Dette fordi M4Almo- prosjektet også har som mål sjekkes ut ulike måter å løse responstjenester på. Se underveisrapport se Legger ved utkast til tilslutningsbrev. Det er ønskelig at kommunalsjefene i Lister også deltar på

4 dette møtet, samt en representant fra DDV. Referat. Prosjektet kommunal responssentertjeneste og felles anskaffelse av trygghets- og varslingsteknologi har som mål å bistå kommunene i Agder i en overgang fra analoge til digitale trygghetsalarmer. Fra prosjektet deltok prosjektleder Gro Anita Fosse og Kjell Pedersen Rise. Via Skype deltok leder av styringsgruppen Wenche Dehli og Kjetil Løyning, begge fra Kristiansand kommune. Organisering av oppdraget og plan for gjennomføring: Regionalt prosjekt i Aust- og Vest-Agder forankret i regionplan 2020 Organisert som et felles prosjekt «kommunal responssentertjeneste og felles anskaffelse av trygghets- og varslingsteknologi» Varighet: 01 mars april 2017 Kristiansand kommune eier og styrer prosjektet Samarbeid med kommunene på Agder Felles styringsgruppe og prosjektgruppe Delprosjekt 1: anskaffelse Delprosjekt 2: Arbeidspakke 1: Utredning Arbeidspakke 2: Saksbehandling Arbeidspakke 3: Etablering av kommunal responssentertjeneste På dette møtet ble det stilt spørsmål om i hvilke grad man forpliktet seg som kommune, dersom man sluttet seg til prosjektet. Man siktet da til utkast til intensjonsavtale, hvor det kanskje kunne oppfattes som at man bandt seg både til innkjøpsavtalen og responssentertjenester samtidig. Dette avkreftet Wenche Dehli. Om man gikk inn i en felles innkjøpsavtale bandt man seg ikke til responssentertjenesten. Det er noe hver kommune kan vurdere i etterkant. Sak 39/16 Lister Barnevern, orientering. Rollen som vertskommunen Vidar LUNSJ Sak 40/16 Tour des Fjords. Tour des Fjord er et stort idrettsarrangement. I tillegg gir rittet god anledning til profilering av natur og kultur. Det er folkefest på start- og målsteder, samt langs traseene. Rittet startet i Rogaland (2013) og har senere utvidet seg til Hordaland (2015/2016). Sogn og Fjordane får sin første Svein 4

5 etappe i Våren 2016 startet det et initiativ for å få rittet til Vest-Agder. En delegasjon fra fylket under ledelse av fylkesordfører Terje Damman, flere ordførere og andre sentrale representanter fra aktuelle kommuner presenterte Vest-Agder som vertskapsfylke på et møte med styret i Tour des Fjords lørdag 3. september. Delegasjonens sammensetning viste den brede forankringen som er for initiativet i Vest- Agder. Forutsatt at det finner sted nødvendige avklaringer med hensyn på grunnfinansiering vil det arrangeres Tour des Fjord etappe(r) i Vest-Agder i 2018 og Regionale utviklingsmidler og regionale fondsmidler vil være viktig grunnfinansiering slik tilfellet også er i andre fylker. Den øvrige finansiering vil måtte fremskaffes hos vertskapskommunene hvor det forutsettes «dugnad» mellom kommuner, næringsliv, sykkelklubber og andre foreninger. I tillegg til inndekning av faktiske kostnader vil frivillighet være en bærer for arrangementene. Det vil også legges vekt på tilknyttede arrangementer som retter seg mot barn og ungdom, samt ansporing til aktivitet og mosjon. Slike arrangementer vil det enkelte arrangørsted være ansvarlig for. Følgende kommuner har sagt seg villige til å være vertskap som start- og målsted for etapper i rittet; Kristiansand, Lindesnes og Mandal i Lindesnesregionen og Farsund, Flekkefjord, Lyngdal i Listeregionen. Samlet sett vil kostnader som påløper arrangementet i Vest- Agder for etapper i 2018 og 2020 beløpe seg til om lag 5-7 millioner avhengig av antallet start og målsteder. Innen utgangen av 2016 vil nødvendige avklaringer finne sted med hensyn på grunnfinansiering, organisasjonsmodell og avtale med Tour des Fjords. Listerrådet deltar i en prosjektgruppe sammen med Lindesnesregionen, Fylkeskommunen og Kristiansand kommune. Følgende skal gjennomføres i forprosjektets del 2: Avklare om det lar seg gjøre å etableres et prosjekt for årene som forutsetter rittdager i 2018 og Finansieringsmodell avklares. Organisasjonsmodell avklares. Ved et eventuelt hovedprosjekt, skal det etableres en styringsgruppe med varighet over fire år, kalenderårene Det pågår en prosess i forhold til næringslivet om å etablere et 5

6 «næringslivslaug» med 2 4 bedrifter som ser seg tjent med å være med å tilrettelegge for en folkefest i Vest-Agder. Se vedlagt lenke for en nærmere presentasjon av Tour des Fjords, samt prosjektets oktoberrapport. Promo 2016: Promo 2015: Sak 31/16 Møteplan 2017 Se vedlegg Svein Referat: Ingen merknader til datoene. Vi vurdere en todagerssamling etter stortingsproposisjonen.junimøte. Vurdere en egen tur for rådmennene i forbindelse med samhandlingsreformen. Sak 32/16 Listersamarbeidet, prosjektmøte, Vidar/Svein Sak 33/16 Listersamarbeidet forslag til prosjektdesign v/uia og ByR Styringsgruppen inviteres til denne saken. Vedlagt referat fra siste møte. Referat: Prosjektet har fått arbeidstittelen: «Bærekraftig regionalutvikling i Lister» Fra prosjektgruppen møtte Vidar Torsø, Norman Udland, Ivan Sagbakken, Inge Stangeland. Fra styringsgruppen møtte Arnt Abrahamsen, Jan Kristensen, Per Sverre Kvinlaug og Margrethe Handeland. Forskergrupper fra AF: Jørn Cruickshank, Mikaela Vasstrøm og Hans Kjetil Lysgård. Fra Leder Listerrådet Svein Vangen, og prosjektleder Byregionprogrammet Jørgen Tjørhom Referent: Hans Kjetil Lysgård Tema: Drøfte rammer for prosessen med å revitalisere Listersamarbeidet og videreutvikle en modell for det regionale samarbeidet 1. Forslag om rammer for prosessen ble lagt fram av Svein Vangen, Mikaela Vasstrøm og Hans Kjetil Lysgård (se egen presentasjon) - Hvilke utfordringer og endringsperspektiver ligger til grunn for prosessen? - Hvilke rammebetingelser må prosessen forholde seg Kl

7 til? - Politiske føringer for prosessen med spesielt fokus på bærekraftbegrepet? - Det regionale samarbeidets handlingsrom og rolleforståelse? - Utfordringene som den videre prosessen skal svare på ble oppsummert i tre punkter: o Hvilke politikkområdet skal samarbeidet fokusere på? o Hvilke roller skal samarbeidet fylle? o Hvordan skal det styres og organiseres? - Et forslag til fremdriftsplan og milepæler ble presentert 2. Drøfting av forslaget Det ble gitt en generell tilslutning til utfordringsbildet og forslaget til fremdriftsprosess der følgende ble vektlagt som viktige elementer som tas med i den videre prosessen: - Deltakelse i prosessen: Det er viktig å inkludere aktører som ikke vanligvis er del av den formelle politiske prosessen som f.eks. næringslivsaktører, aktører som representerer det sivile samfunn og andre interessefelter. - Politikkfelter: Det er viktig å ta utgangspunkt i det som allerede er vedtatt av samarbeidsområder (næring, helse og utdanning), men samtidig åpne for en prosess som drøfter andre potensielle samarbeidsområder - Roller: Det gis tilslutning til den rolleforståelsen som presenteres der det settes fokus på utviklingsoppgaver innenfor kunnskap/analyse, politikkutforming og samordning av strategier og planer. Konkrete etablerte tjenestesamarbeid oppfattes som resultater av det politiske arbeidet og er etter etablering en administrativ driftsoppgave som tilligger rådmennenes ansvar gjennom bilaterale avtaler mellom kommunene. Disse avtalene gjøres ikke til at tema for det politiske samarbeidet så sant det ikke oppstår problemer som krever politisk drøfting på regionalt nivå. - Behov for forankring: Det bør diskuteres i hvilken 7

8 grad det er behov for å gjøre formelle vedtak i de enkelte kommunestyrene, ettersom dette kan forstås som en revitalisering og justering av dagens samarbeid. Det bør diskuteres grundig om dette kanskje ikke er en så stor endring at det går ut over det mandatet som allerede er gitt fra de enkelte kommunene. Det er imidlertid viktig å fokusere på selve forankringen hos de folkevalgte (og eventuelt andre sentrale aktører) som et grunnlag for den videre prosessen. Det bør derfor diskuteres hvordan forankringsprosessen (deltakelse) skal og bør løses som del av prosessen. 3. Videre arbeid Det arbeides videre med utgangspunkt i den fremlagte prosessbeskrivelsen. Styringsgruppen bes om å drøfte spesielt følgende spørsmål på neste møte som utgangpunkt for den videre prosessen: Hvordan og i hvilken grad skal prosjektet forankres og legitimeres i den enkelte kommune? Bør saken legges frem som drøftingssak i kommunestyrene og i så fall i hvilken form? Bør det utformes vedtak om den regionale prosessen til kommunestyrene, eller dekkes av eksisterende vedtak? Hvem og hvordan bør aktører som ikke er del av den politiske prosessen involveres? Sak 34/16 Sak 35/16 Eventuelt Nest møte i styringsgruppen er 28 november i Kvinesdal. Vidar Svein Vangen Daglig leder Listerrådet 8