Forskingsutvalet. Innkalling: Møte i Forskingsutvalet (FU) nr 8/2014. FU sak Godkjenning av møteinnkalling og sakliste.

Transkript

1 Forskingsutvalet Innkalling: Møte i Forskingsutvalet (FU) nr 8/2014. Tid: Tysdag 18. november kl Møterom: BK 220 (VIP-romet). Faste medlemmer: Per Halse (leiar) Ketil Jarl Halse (nestleiar) Inger Marie Okkenhaug Arne Myklebust Peder Haug Aud Folkestad Karen Brænne Sverre Liestøl Pål Aam Anne Randi Fagerlid Festøy Aleksandra Endresen Serghei Levcenco Sakshandsamar og skrivar: Johann Roppen Observatørar: Jacob Kjøde jr Bente Gunn Lien Geir Tangen Finn Ove Båtevik Elisabeth Maråk Støle Eining Rektor ASH (dekan) ASH AHL (dekan) AHL AKF (dekan) AKF AMF (dekan) AMF Stipendiatane Studenttinget Studenttinget FoU-rådgivar Direktør, HVO Biblioteket, HVO FoU-konsulent, HVO Møreforsking Volda Direktør, Møreforsking AS FU sak Godkjenning av møteinnkalling og sakliste. FU sak Godkjenning av protokoll frå FU-møte 7/2014, 14. oktober Framlegg til offentleg protokoll ligg som vedlegg 1. FU sak Tildeling av professorstipend Vedlegg: Søknader om professorstipend. Vedlegget er unndrege offentleggjering fordi det inneheld idear til forskingsprosjekt (Offentleglova 26, 4. ledd). Før fristen gjekk ut kom det inn spørsmål om ordninga også kunne omfatte tilsette som ønskjer å gå inn i dosentløp. FoU-administrasjonen svarte at dette ikkje var omtala av Forskingsutvalet eller i utlysinga og at ein slik søknad difor ikkje kunne bli prioritert no. Saka er likevel viktig og bør takast opp av Forskingsutvalet, jf punkt b) i framlegget til vedtak.

2 2 Bakgrunn: Forskingsutvalet vedtok i møte 5/2014, i sak å lyse ut 2-3 professorstipend. Stipenda vart lyste ut via e-post til alle tilsette på HVO 19. august og med påminning 7. oktober. Søknadsfristen var 1. november Då fristen gjekk ut hadde det meldt seg tre søkjarar til professorstipend. Dei tre søkjarane og prosjekta deira er her kort omtala i alfabetisk rekkjefølgje: Førsteamanuensis Ivar John Erdal, AKF o Siktar mot professorkompetanse i medievitskap. Erdal har skissert eit fleirårig prosjekt: «Situert teknologi formidling, oppleving og journalistikk». Innanfor prosjektet er det to delprosjekt. Det første er knytt til formidling og oppleving i verdsarvområda i Geiranger. Det andre er knytt til teknologi- og lokasjonsbasert journalistikk med Sunnmørsposten som samarbeidspartnar. Publiseringa vil skje gjennom artiklar i internasjonale tidsskrift og ein vitskapleg antologi. Førsteamanuensis Ellen Hovlid, AMF. o Siktar mot professorkompetanse i juss. Ho har lagt ein plan i fleire trinn som omfattar to bøker og tre vitskaplege artiklar: 1) Ei bok om vern av privatlivets fred. Dette vil bli ei vidareføring av nokre sider ved ph.d.-avhandlinga og er grunngjeve blant anna med kommisjonsvurderinga. 2) Artikkel om profesjonsetikk som rettskjeldefaktor. 3) Artikkel om vern av døde personars privatliv. 4) Artikkel om personvern og sosiale media. 5) Bok om juss og sosiale media. 5) Artikkel om pressas bruk av bilde henta frå sosiale media. Førsteamanuensis Nathalie Homlong, ASH o Homlong vil oppnå professorkompetanse gjennom tre prosjekt som alle handlar om internasjonalisering av næringsliv og regional utvikling: Det første prosjektet handlar om byen Wien som lokaliseringsstad for internasjonale selskap, særleg når det gjeld plassering av hovudkontor. Homlong er invitert med i eit prosjektsamarbeid i lag med eit universitet i Wien. Det andre prosjektet er å gje ut ei bok om Kambodsja: «Cambodia social and economic development issues» (boka skal skrivast på tysk). Boka byggjer blant anna på intervju gjennomført under ei reise i Kambodsja i 2014, finansiert av Små driftsmidlar. Det tredje prosjektet går ut på å skrive ei bok om utfordringar og potensiale for norske selskap som vil drive næring i Brasil. Homlong har skissert publisering av 15 vitskaplege artiklar i femårsperioden prosjektet varer. Vurdering: Alle dei tre søkjarane oppfyller dei formelle kriteria som er sett for søkjarar av professorstipend. Alle tre søkjarane har valt forskingstema som er relevante for utdanningar ved dei aktuelle avdelingane. Dei tre søkjarane kjem frå andre fagområde enn dei to som alt har fått tilbod om professorstipend. Dette kan vere med på å bidra til å oppretthalde brei kompetanse på mange forskingsfelt ved Høgskulen i Volda. Med tanke på kjønnsbalansen i toppstillingar er det gunstig at to kvinner har meldt seg som søkjarar.

3 3 Dei tre søkjarane søkte også om professorstipend i 2013 og fekk kommisjonsvurderingar i samband med det. Særleg Hovlid har utvikla sitt prosjekt mykje sidan i fjor. Ut frå dette vurderer saksbehandlar det slik at det ikkje er nødvendig med ein ny runde med separat kommisjonsvurdering av alle tre søkjarane. Vi kan leggje opp til ei enklare, intern vurdering av om dei tre søkjarane har prosjekt som det er sannsynleg at dei kan gjennomføre som skissert i søknaden. Om den interne kommisjonen tilrår at alle dei tre søkjarane får ta til i professorstipend så vil HVO ha følgjande tilsette inne i professorstipend: AHL Sæther AKF Torrissen Erdal AMF Hovlid ASH Homlong AKF er ei lita avdeling som i mange år har arbeidd for å byggje forskingskompetanse. Med to tilsette inne i professorstipend og i tillegg fleire tilsette inne i eller på veg inn i femårige ph.d.-løp så set det ei lita avdeling under press. Korleis dette skal handterast vil bli teke opp på eit seinare møte i Forskingsutvalet. På eit strategisk nivå kan det noterast to utfordringar: AHL burde som den største avdelinga hatt fleire tilsette inne i professorkvalifiseringsløp. Ved utlysinga i 2014 var det ingen som søkte frå AHL, mot til saman fem i førre runde. Knut Willy Sæther fekk som kjent professorstipend, medan Siv Måseidvåg Gamlem har fått eit prosjektengasjement som tilsvarer post.doc. vilkår og dermed er i gang med eit professorkvalifiseringsløp. Dei tre siste har av valt å ikkje søkje på nytt. Ph.d.-utdanninga i helse- og sosial er avhengig av mange toppkompetente, men korkje i 2013 eller 2014 har det meldt seg søkjarar på professorstipend frå fagmiljøa i sosialfag, eller frå andre fagområde med tema som rettar seg mot tema som står i fokus for ph.d.-utdanninga. Saksframlegg: a) Rektor peikar ut ein kommisjon av professorar ved Høgskulen i Volda som vurderer dei tre innkomne søknadene og gjev tilråding til Forskingsutvalet om dei bør få tilbod om professorstipend. b) Ved eventuell ny utlysing av professorstipend bør det vurderast om ordninga også kan omfatte dosentløp.

4 4 FU sak Evaluering av interne forskingsprogram ( ) og føringar for bruk av satsingsmidlar i 2015 Vedlegg 6: Rapportar frå leiarane av dei fire interne forskingsprogramma. Bakgrunn: Interne forskingsprogram er namnet på ei HVO-finansiert internt forskingssatsing i åra Etter intern utlysing og kommisjonsvurdering fekk tre prosjekt tildelt satsingsmidlar medan eit fjerde prosjekt fekk strategiske midlar. Den interne finansieringa av prosjekta blir avslutta våren Satsinga på interne program bør difor evaluerast for å finne ut korleis ordninga har fungert, om det er ting som bør endrast og om dette for framtida er ein strategisk god måte å nytte satsingsmidlar på. Det er også viktig å dra lærdom av prosessen omkring utlysing, gjennomføring og evaluering av så store interne satsingar som det her er tale om. Prosjektleiarane sine rapportar frå prosjekta for 2014 ligg som vedlegg til saka. Når det gjeld dokument for tidlegare år vert det vist til sakspapir i tidlegare møte i Forskingsutvalet. Sidan ein viktig del av satsingsmidlane har gått til dei interne programma er det også viktig at Forskingsutvalet kjem med framlegg til bruk av midlane for 2015, og ein del av drøftinga og vurderinga frå saksbehandlar er difor knytt til dette. For ordens skuld må det nemnast at saksbehandlar i 2011 stod som prosjektleiar på eit prosjekt som ikkje fekk midlar gjennom ordninga. Utlysing og tildeling av Interne forskingsprogram Den strategiske bakgrunnen for å nytte store midlar til interne forskingsprogram i er ikkje ulik dagens utfordringar for HVO. Kort sagt handlar det om å bevare og utvikle FoU-kompetansen i fagmiljøet. Behovet for og føremålet med interne forskingsprogram vart lagt fram av dåverande FoU-leiar Reidun Høydal i eit notat datert 21. september Notatet vart lagt fram for Forskingsutvalet som vedlegg til FU-sak 19/2010, 29. september I notatet står det at programsatsingane skulle støtte opp under masterutdanningane, at det var naturleg å knyte FoU-stipend til ordninga, at det skulle vere med junior- og seniorforskarar i programma, og at det var «sterkt ynskjeleg at den interne satsinga vert kombinert med eksterne midlar», som SHP-midlar og andre forskingsrådsmidlar, regionale forskingsfond, bedrifter, kommunar og fylkeskommunar, departement og direktorat m.v.

5 5 I notatet vart ikkje stipendiatstillingar omtala og det går ikkje fram av referata frå saksbehandlinga at det var forventa at stipendiatstillingar skulle bli tilknytte programsatsingane. Både i utlysinga og i referata frå møta vart det undestreka at det måtte vere opp til fagmiljøa å vurdere kva tema som skulle velgjast. Forskingsutvalet vedtok å lyse ut midlar til forskingsprogram på møtet 29. september 2010 og la opp til ein totrinns søknadsprosess. På møte i Forskingsutvalet 17. februar 2011 vart fem foreslåtte prosjekt til Interne forskingsprogram inviterte til å kome med fullstendige søknader innan 1. april 2011 for vurdering av ekstern kommisjon. Den eksterne kommisjonen kom så med si vurdering som så låg til grunn for prioritering av prosjekt og tildeling av midlar på møtet i Forskingsutvalet i sak 19/2011, 14. juni Kommisjonens vurderte alle dei fem prosjekta som «fortjenstefulle og verdt å realisere», men la fram ei rangering av prosjekta, og denne rangeringa vart følgd. Forskingsutvalet gjorde følgjande vedtak (mot ei røyst): FU gjer slik tildeling av midlar til forskingsprosjekt under ordninga med Interne forskingsprogram: Peder Haug, AHL: Lærar- og elevrolla i dagens skule. Prosjektperiode 4 år, f.o.m. H 2011 t.o.m. V Budsjettramme kr , i tråd med søknad. Rolf Werenskjold, AMF: Fra Helsinki-konferansen til Berlinmurens fall: Mediene og journalistikken i den andre kalde krigen. Tildelinga gjeld H 2011, kr Tilsegn om tildeling av full prosjektstøtte dei neste 3,5 åra, kr , vert gitt under føresetnad av at prosjektskissa vert revidert innan , i samsvar med kommentarane i saksutgreiinga. Roar Amdam, ASH: Offentleg innovasjon, læring og planlegging. Prosjektperiode 4 år, f.o.m. H 2011 t.o.m. V Budsjettramme kr I ettertid reviderte Werenskjold si prosjektskisse og fekk dermed godkjent prosjektet og tildelt midlane. Alle dei tre prosjekta har seinare fått full tildeling som føresett i utlysinga. Myklebust-prosjektet: «Sårbar ungdom.» Eitt av tema som vart mykje diskutert av Forskingsutvalet var om også prosjektet til Jon Olav Myklebust med fleire også skulle få midlar. Prosjektet vart priortert ned av budsjettmessige grunnar. Seinare fekk Myklebust strategiske midlar og har dermed gjennomført delar av prosjektet. Saksbehandlar ser det difor som naturleg at også Myklebust-prosjektet vert teke med i evalueringa av dei interne forskingsprogramma, slik det også vart gjort i 2013.

6 6 Evaluering 2013 Prosjektleiarane leverte våren 2013 rapport om framdrift til FoU-administrasjonen. Rapportane vart lagt fram for Forskingsutvalet som ein del av sak 17/2013, 15. april Der står følgjande om dei interne programma: Etablerte forskarar (professorar) leier tre av dei fire og programma (Amdam, Haug og Myklebust) og desse tre har vidareført eller vidareutvikla etablerte forskingsgrupper, medan det fjerde programmet (Werenskjold) er i ein oppstartfase med toppkompetanse i form av ein professor II. To av prosjekta (Amdam og Haug) har vidareført og utvikla relasjonar med regionale og nasjonale aktørar og også skaffa ulike former for ekstern finansiering. Dei to siste prosjekta (Myklebust og Werenskjold) har førebels ikkje fått tilslag på ekstern finansiering. Det internasjonale perspektivet er sterkast til stade i eitt av prosjekta (Werenskjold) i form av forskingssamarbeid og innreise av masterstudentar. Ingen av prosjekta har eksplisitt vorte prioriterte ved tildeling av stipendiatstillingar. Forskingsutvalet hadde ingen merknader til prosjekta på dette tidspunktet. Evaluering 2014 Evalueringsprosessen har diverre vorte uryddig av fleire grunnar: Sjukmelding av FoU-rådgivar og tidspress hos mange av aktørane. Denne evalueringa må difor reknast som førebels. Prosjektleiarane vart 2. oktober 2014 bedne om å kome med statusrapportar på prosjekta. Dei vart bedne om å svare særskilt på følgjande spørsmål: Kva publisering (nivå 1 og nivå 2) har kome som følgje av programaktivitetane. I kva omfang har eksterne prosjektmidlar vorte oppnådd som følgje av programaktivitetane. Kva formell kompetansebygging har vorte oppnådd av deltakarane i programmet. Korleis bør eventuelle framtidige satsingar på interne forskingsprogram ved Høgskulen i Volda utformast. Kva vekt bør leggast på potensialet for å oppnå eksterne prosjektmidlar ved prioritering av interne midlar. Prosjektleiarane sine svar ligg som vedlegg til saka og er presenterte i konsentrert form i tabellen nedanfor i lag med informasjon henta frå andre kjelder som lister over stipendiatar og tildeling av FoU-stipend.

7 7 Tema Offentleg innovasjon, læring og planlegging Lærar- og elevrolla i dagens skule Media i den andre kalde krigen. Sårbar ungdom. Avdeling ASH AHL AMF ASH Leiar Professor Roar Amdam Professor Peder Haug Førsteamanuensis Rolf Werenskjold Professorane Jon Olav Myklebust og Rune Kvalsund Intern deltaking 2 høgskulektorar Ca 19 deltakarar. Problem pga store endringar i staben. Stipendiatar/ ph.d.-prosjekt Masterutdanning Kolbein Halkjelsvik, Ellen Strøm Synnevåg Samfunnsplanlegging og leiing. Stine Ekornes, Randi Myklebust, Hilde Opsal, Johan Viddal. Undervisning og læring. FoU-stipend Ingen Fondvik 2012 Viddal 2012 Sætre 2013 Forskar Henrik G. Bastiansen (koordinator). Bjerke, Sivertsen, Fuglseth, m.fl. Ingen. Dokumentar og journalistikk. Innreisande studentar frå Tyskland. Professor Irene Bele (AHL), førstelektor Vidar Myklebust. Emmy Langøy, (planar om ny stipendiat). Meistring og myndiggjering Ingen. Myklebust 2010 Kvalsund 2012 Bele 2015 Internasjonalisering Sterkt Sterkt Sterkt Sterkt Publisering Mykje. 2 bøker, 14 artiklar, bok under utgjeving. Mykje. Lite pr dato. 1 artikkel. Antologiar kjem i Mykje. 10 artiklar. Formidling (jf Cristin) Brei. M.a. kursverksemd. Brei. Ekstern finansiering Ja Kontinuerleg finansiering frå NFR (KIO, MAFAL, SPEED og TPQ). Sentral strategisk eigenskap Andre/kritiske merknader (NB! Frå saksbehandlar.) Planlegging som fag har breidt potensiale. Unytta midlar. Sårbart miljø. Mange store eksternt finansierte prosjekt. Unytta midlar. Sårbart miljø. Spesialsesjon Nordicom 2013, Internasjonal konferanse i Volda 2014 Kr frå Fritt ord (konferansestøtte). Internasjonal formidling. FoU-pris Midlar frå internasj. kontor. Kopling til utdanning og avdelingsstrategi. Noko. Lite Unikt longitudinelt datasett omfattande og langvarig publisering på høgt nivå. Akutt behov for finansiering 2015.

8 8 Saksbehandlar sine vurderingar Dei interne forskingsprogramma var frå starten av ei open og forskarstyrt utlysing, og i liten grad kopla til eksplisitte strategiske mål ved kvar avdeling. Intensjonen var at gjennom forskarstyrte prosjekt skulle overordna mål om fagleg utvikling, spissing og kompetanseheving oppnåast. Tre av programma var i stor grad vidareføring av eksisterande prosjekt innanfor etablerte fagmiljø eller rundt meriterte professorar. Prosjektet ved AMF har i større grad betydd oppbygging av ny kompetanse på eit nytt fagområde og prosjektet har då også pr i dag lågare publisering enn dei tre andre prosjekta. Alle prosjekta har i større eller mindre grad tilknytning til pågåande masterutdanningar. Alle prosjekta har på ein eller annan måte internasjonale perspektiv, anten det no gjeld publisering eller formidling. Ingen av programma har tilknytt personar som er i posisjon når det gjeld professorstipend. Ved dei to søknadsrundene på SHP-prosjekt i 2013 og 2014 var det berre AMF-prosjektet som sende inn søknad, men nådde ikkje opp i konkurransen. Fagleg sett har dei fire prosjekta utvilsamt oppnådd fagleg sett respektable resultat kvar på sin måte. For HVO er likevel spørsmålet om resultata står i samsvar med ressursbruken, og om dette er ei ordning som bør vidareførast, eventuelt med justeringar. Det kan her noterast at i dei same åra som dei interne forskingsprogramma har pågått har FoUproduksjonen ved HVO gått nedover frå 0,57 poeng pr tilsett i 2011 til 0,36 poeng pr tilsett i 2013 og er dermed på lågaste nivå sidan tellekantsystemet vart innført. Samtidig har eksterne inntekter og særleg midlar frå Forskingsrådet også gått nedover i same tidsperioden. Dei interne forskingsprogramma burde gjeve motsett resultat: Auka publisering og auka eksterne inntekter. Når også somme av dei interne programma har vanskar med gjennomføringa på grunn av mangel på interne fagfolk så er det eit alvorleg tankekors, sidan eit viktig føremål med heile programutlysinga nettopp var å kvalifisere fleire fagfolk og å auke forskingskapasiteten ved HVO. Det kan her vidare noterast at to av programma ikkje har fått tildelt FoU-stipend og eitt av prosjekta har ikkje tilknytt ph.d.-stipendiat. Oppsummeringsvis meiner saksbehandlar at HVO ikkje bør forhaste seg med å gje ein endeleg konklusjon på om interne program har vore ein strategisk klok arbeidsmåte, eller ikkje. Men programsatsinga bør diskuterast grundig når strategiplanen for FoU skal reviderast og oppdaterast og då vil Forskingsutvalets merknader i denne saka vere viktige.

9 9 I denne samanhengen vil det vere naturleg at kvart av programma held opne seminar for tilsette på HVO der dei viktigaste resultata frå programma blir presenterte. Administrative og økonomiske merknader. Interne forskingsprogram er ei ny type ordning, og HVO har ikkje interne retningsliner eller rutinar som rettar seg særskilt mot denne typen av prosjekt. Ansvarsforholda i prosjekta er utydlege. For Små driftsmidlar og FoU-stipend er det innarbeidd årlege rapporteringar til FoUadministrasjonen, men det er snakk om mykje lågare beløp, i større grad einskildpersonar og stort sett eittårige prosjekt. Stipendiatar har som kjent ei strukturert oppfølgjing frå HVO og frå doktorgradsgjevande institusjon undervegs i doktorgradsløpet. Om ein ser på dei interne forskingsprogramma som ein form for oppdragsprosjekt så er Forskingsutvalet finansieringskjelde og dermed oppdragsgjevar. Avdelinga er utførande. Men når dekanane både sit i Forskingsutvalet og samtidig har ansvaret for utføring av prosjekta så sit dekanane på begge sider av bordet: Både som oppdragsgjevar og utførar. I tillegg kjem at einskilde av medlemmene eller varamedlemmene i Forskingsutvalet også er prosjektleiarar for Interne forskingsprogram. Det er vanskeleg å sjå enkle løysingar på dette dilemmaet. FoU-administrasjonen har ei nøkkelrolle i denne samanhengen. Men frå programma vart utlyste og tildelte i 2011 og fram til i dag har det vore tre ulike personar i rolla som FoU-leiar eller FoU-rådgivar og dermed svak kontinuitet. Ved utgangen av 2014 er det etterslep i gjennomføringa av dei interne forskingsprogramma. Det står betydelege unytta midlar på prosjektkontoane. I sum kan det vere snakk om over 1 million kroner. Prosjektleiarane for dei aktuelle prosjekta har i vedlegg til denne saka forklart noko om bakgrunnen for etterslepet og korleis dei ser føre seg å ta det inn og gjennomføre prosjekta som planlagt. Ei viktig forklaring på etterslepet er mangel på fagfolk paradoksalt nok skulle ordninga med interne forskingsprogram styrke HVOs kapasitet akkurat på dette området. På dette punktet ser det ut til at programma ikkje har fungert som føresett. Det har av ulike årsaker ikkje lukkast å ha møte med prosjektleiarar og avdelingar om dette spørsmålet før dette møtet i Forskingsutvalet. Denne sida av saka vil seinare bli følgt opp nærare av FoU-administrasjonen og økonomikontoret. For framtida bør det vurderast administrative tiltak for å hindre at det oppstår så store etterslep i denne typen prosjekt. Til dømes kan det skje ved at det blir lagt fram faglege og økonomiske framdriftsrapportar for prosjekta kvart halvår.

10 10 Eit meir grunnleggjande problem for HVO og dei fleste andre høgskular er at det manglar gode økonomisk/administrative prosjektverktøy, slik som hos oppdragsforskingsinstitutt som Møreforsking. Ein skal ikkje sjå bort frå at ei årsak til at etterslep oppstår er at prosjektleiarar for seint får informasjon om status i prosjekta. Strategisk status og tiltak for 2015: Dei interne forskingsprogramma er ein del av budsjettposten strategiske midlar og bør vere ei konkretisering av strategiplanane til HVO. Høgskulestyret vedtok revidert strategiplan i januar 2014 for åra Strategiplan for FoU for åra vart vedtatt april Både fordi den overordna strategiplanen har vorte endra og fordi gjeldande FoU-strategi går ut i 2015 bør det startast arbeid med ny strategiplan for FoU i løpet av Det kan difor vere fornuftig å ikkje gjere vesentlege endringar i FoU-strategiar og verkemiddel før ein ny strategiplan er vedteken. Ein kan heller ikkje sjå bort frå at resultatet av strukturdebatten og SAKS-prosessane vil legge heilt nye rammevilkår til grunn for HVOs strategiarbeid, også for FoU. Det blir difor foreslått at HVO ikkje startar ein ny runde med utlysing av store program eller andre nye, omfattande FoU-tiltak i HVO bør i staden prioritere å sluttføre dei fire store programma på ein god måte, og elles nyttar frigjorte satsingsmidlar til søknadsaktivitet og til bygging av internasjonale nettverk, jamfør handlingsplan for internasjonalisering. Det vil i 2015 vere ca kr i tilgjengelege satsingsmidlar etter at dei tre igangverande forskingsprogramma har fått si sluttfinansiering. Prosjektet «Sårbar ungdom» (Myklebust/Kvalsund/Bele m.fl.) har søkt om kr for å gjennomføre datainnsamlinga på sitt prosjekt. Jamfør vedlegg. Dette er kritisk for framdrifta av prosjektet då Datatilsynet ikkje har gjeve løyve til at namnelistene over dei som har vorte intervjua i prosjektet tidlegare kan takast vare på lenger enn til Det blir difor foreslått at dette prosjektet får dei omsøkte midlane. Framlegg til vedtak: a) Forskingsutvalet ønskjer leiarar og medarbeidarar på dei interne forskingsprogramma lukke til med sluttfasen av forskingsprogramma og oppmodar alle om å presentere hovudfunna på seminar på HVO i b) Strategiplan for FoU for må takast opp til vurdering i løpet av FoU-administrasjonen legg fram sak om dette på eit møte i Forskingsutvalet tidleg i Vidareføring av programsatsingar som strategisk arbeidsmåte blir vurdert i samband med dette. c) HVO bør avklare administrative rutiner omkring så store internt finansierte satsingar som dei Interne forskingsprogramma har vore før det eventuelt blir lyst ut slike midlar for framtida.

11 11 d) Forskingsprosjektet til Myklebust/Kvalsund/Bele («Sårbar ungdom») blir tildelt kr for å gjennomføre datainnsamling som skissert i søknad. FU sak Utlysing av Små driftsmidlar for Vedlegg: Informasjon om Små driftsmidlar på HVOs «Sider for tilsette» (krev innlogging). Bakgrunn: Ordninga med Små driftsmidlar starta i 2006 som ei ordning innanfor Forskingsrådet. HVO vidareførte ordninga innanfor sitt eige budsjett frå Einskildforskarar kan få inntil kr i Små driftsmidlar, og forskingsgrupper kan få inntil kr Forskingsgrupper er ikkje strengt definert alle forskarsamarbeid kan vere støtteverdige som forskingsgrupper, men det må vere ein tydeleg leiar for gruppa, altså ein ansvarleg for midlane. Små driftsmidlar og andre støtteordningar Små driftsmidlar må sjåast i samanheng med ei rekkje andre lokale støtteordningar som meir eller mindre direkte handlar om å gje stønad til FoU-arbeid, kompetanseheving og publisering: Fellesnivået: Små driftsmidlar (Forskingsutvalet) FoU-stipend (Forskingsutvalet) Interne ph.d.-stipend (driftsmidlar) Stipendiatstillingar (inkludert driftsmidlar, midlar til internasjonal konferansedeltaking, midlar til utanlandsopphald, språkvask). Professorstipend (driftsmidlar, utanlandsopphald) Satsingsmidlar (Interne forskingsprogram , mm.) Trykkjestøtte (Publiseringsutvalet) Fri tilgang fond (Open access) (Publiseringsutvalet) Strategiske midlar (toppleiinga) Avdelingsnivået: FoU-tid i ordinære stillingar

12 12 Interne ph.d.-stipend (FoU-tid) Professorstipend (FoU-tid) Avdelingas eigne ressursar til reiser, faglitteratur med meir. Til saman snakkar vi altså om ulike kjelder for finansiering av forskingsaktivitetar. HVO bør vere varsam med å opprette fleire nye ordningar, men heller å gjere dei eksisterande ordningane betre. I dette bildet har Små driftsmidlar ei viktig rolle som den kanskje mest opne finansieringskjelda for ulike FoU-tiltak. Det står vidare eksplisitt i kriteria for Små driftsmidlar at ordninga rettar seg mot miljø eller einskildpersonar som ikkje har fått finansiering over andre ordningar. Dei tilgjengelege ordningane er i hovudsak innretta mot akademisk og langsiktig kompetanseutvikling særleg i retning av ph.d.-utdanning. Det siste året har også ei ordning for bygging av professorkompetanse kome til. Støtte til vitskapleg publisering og utanlandsopphald går også stort sett til slike aktivitetar. Kva tiltak er det som ikkje kjem inn under desse støtteordningane? 1) Førstelektor og dosentløp HVO har ikkje støtteordningar som er direkte retta inn mot kompetansebygging i retning av førstelektor- og dosentløp. I lys av dette er Små driftsmidlar ei av få interne kjelder som gir direkte støtte til delar av slike løp. Fungerer ordninga slik? Av dei ca 30 som var aktuelle som deltakarar på opprykksmarkeringa for i januar 2014 var det ca halvparten som hadde fått Små driftsmidlar ein eller fleire gonger. Langt dei fleste som fekk opprykk til førstelektor eller dosent hadde fått noko Små driftsmidlar. Det er likevel tilsette som har fått opprykk til ph.d. eller professor som har fått mest midlar gjennom ordninga. Førstelektorane/dosentane hadde i gjennomsnitt fått små driftsmidlar på ca kr , medan dei som fekk opprykk til ph.d./professor i gjennomsnitt har fått små driftsmidlar på ca kr I utrekninga av desse gjennomsnittstala har vi sett vekk frå dei som ikkje har fått små driftsmidlar. Sett i lys av at HVO tildeler driftsmidlar på kr til tilsette i ph.d.-løp så er det likevel svært små beløp som har gått til kompetansebygging i retning av førstelektor og dosent. Det blir ikkje foreslått å gjere endringar i ordninga, men det bør kanskje kommuniserast tydlegare overfor tilsette som er aktuelle for førstelektor- og dosentløp at Små driftsmidlar kan gå til slike føremål. 2) Nettverksbygging, prosjektutvikling og søknadsarbeid

13 13 HVO har dei siste åra fått låg tildeling av eksterne forskings- og prosjektmidlar. Vi ligg også lågt når det gjeld søknadsaktivitet. På eit nasjonalt plan er det ein samanheng mellom søknadsaktivitet og tildelingsgrad og omfang. Ein må faktisk sende mange søknader for å bli betre til å skrive søknader og auke sine sjansar til å få gjennomslag. Ein annan merknad til dei gjeldande ordninga er at det ikkje eksplisitt er sett av ressursar til utvikling av netteverk, prosjektutvikling, søknadsarbeid og liknande. Dette er midlar som delvis vert dekt av avdelingane, og vert elles finansiert i ein kombinasjon av strategiske midlar og/eller satsingsmidlar. I samband med SHP-søknadene i 2014 var utlysingane kjende så lang tid i førevegen at det vart sett av midlar på førehand. Når det gjeld internasjonalisering så har også internasjonalt kontor noko midlar til rådvelde men dette skal i prinsippet gå til undervisningsrelaterte aktivitetar og ikkje til forskingsnettverk. I praksis kan det nok også vere noko rom for forskingssamarbeid. I samband med behandlinga av handlingsplan for internasjonalisering på FU møte signaliserte toppleiinga at strategiske midlar ville kunne vere ei aktuell finansieringskjelde av tiltak for internasjonalisering, som til dømes fleirårig deltaking i internasjonale nettverk med sikte på å oppnå ekstern finansiering. Kva blir Små driftsmidlar brukt til? Det har dei siste åra har det vore tilgjengeleg kr innanfor ordninga med Små driftsmidlar. I førre søknadsrunde var det 38 søknader som fekk løyving. For kom det også inn knapt 40 søknader, og 30 fekk løyving. Det samla søknadsbeløpet i 2013 var på knapt 1,0 mill. I søknadsskjemaet skulle det spesifisert kva føremål det vart søkt om midlar til, og fordelinga av føremåla er spesifiserte i tabellen nedanfor: Søknader om Små driftsmidlar : Føremål i prosent av samla søknadsbeløp. Samla søknadsbeløp (kr). Føremål Prosent Reiser, konferansar 26 % Reiser, datainnsamling 11 % Reiser, hospitering 6 % Reiser, nettverk og anna 24 % Databehandling, assistenthjelp, språkvask 12 % Andre føremål 21 % I alt 100 % Søknadsbeløp i alt Kr Storleiken på søknadsbeløpet varierte mellom kr og Halvparten av søknadene var på kr eller lågare.

14 14 Dei fleste søknadene inneheld søknad om stønad til fleire føremål samtidig, til dømes både datainnsamling og konferansedeltaking. FoU-administrasjonen har ikkje prøvd å samle informasjon om kva som vart den faktiske bruken av Små driftsmidlar etter at tildelinga låg føre. Vurdering: Små driftsmidlar har ei viktig rolle som ei svært open kjelde for finansiering av FoU-aktivitet og bør halde fram. I retningslinene for søking står det at søknad skal sendast til dekan. Samtidig har Forskingsutvalet vedtatt at det skal innførast elektronisk søknad. Om dekan skal kvalitetssikre og prioritere søknader om Små driftsmidlar kan ikkje dekan delta i behandlinga i Forskingsutvalet. Det blir difor foreslått at retningslinene blir endra frå: Noverande formulering: «Små driftsmidlar ved HVO skal lysast ut i januar, og søknaden skal sendast til dekan innan 1. mars.» Ny formulering: «Små driftsmidlar ved HVO skal lysast ut i januar, og søknaden skal sendast til FoU-administrasjonen innan 1. mars.». Dei små driftsmidlane har eit etterslep ved at mange prosjekt ser ut til å vere berre delvis gjennomført, trass i at det har gått fleire år etter at midlane vart tildelte. Det bør difor vurderast å sette ein frist for gjennomføring av prosjekt som får tildeling over ordninga. Midlar som blir tilbakeførte bør gå til å styrke budsjettposten for framtidige søkjarar. I saksframlegget blir det difor foreslått at unytta midlar blir inndregne etter to år. Små driftsmidlar har i stor grad vorte tildelt etter ostehøvel-prinsippet: Dei som oppfyller kriteria får stort sett noko midlar men ingen får alt dei har søkt om. Diskusjonen i Forskingsutvalet i samband med tildelinga for tyda på utvalet ønskja ei vurdering av tildelingskriteria. Kanskje er det ønskjeleg at utvalde søknader får mesteparten av det dei søkjer om noko som vil bety at mange prosjekt vil bli avvist. Saksbehandlar meiner Forskingsutvalet står fritt til å ta ei sterkare strategisk styring med tildelingane innanfor ordninga med Små driftsmidlar, og at det kan gjerast utan at retningslinene treng om å bli endra. Det kan tenkjast mange måtar å få til ei strengare prioritering av Små driftsmidlar på. Det kan innførast ein terskel for lågaste søknadsbeløp, det kunne krevjast at søknader i større grad skal gå til forskingsgrupper, og det kunne vore knytt eksplisitte forventningar til at Små driftsmidlar skal gå til føremål som har såkorn-effekt eller oppfyller bestemte strategiske mål.

15 15 Når det gjeld strategiske mål så er kanskje den største utfordringa i FoU-arbeidet å skaffe eksterne inntekter. Her er ikkje Små driftsmidlar det beste verktøyet. Det er relativt små tilgjengelege beløp, midlane skal som hovudregel ikkje nyttast til frikjøp frå undervisning, det er lang søknadsfrist og ei viss behandlingstid på ordninga. I sum blir det difor lite føremålstenleg å knyte Små driftsmidlar opp til søknadsaktivitet. Derimot kan Små driftsmidlar vere eit godt verktøy for Forskingsgrupper som har ein langsiktig utviklingshorisont på sitt arbeid. Saksbehandlar foreslår difor at forskingsgrupper blir særleg oppmoda til å søkje om Små driftsmidlar for , og i lys av dei store prosessane i vår sektor er nok kvalitetshevande tiltak strategisk viktig å prioritere. Saksframlegg: 1) Retningslinene for tildeling av Små driftsmidlar blir endra slik at søknad for framtida blir sendt FoUadministrasjonen. Samtidig blir det sendt e-post til avdeling. Dette blir gjort kjent ved utlysing. 2) Små driftsmidlar for blir lyste ut etter mønster frå tidlegare år. 3) Små driftsmidlar som ikkje har vorte nytta to år etter tildeling blir inndregne og midlane går inn i budsjettposten for framtidige søknader. 4) For blir forskingsgrupper særleg oppmoda til å søkje om Små driftsmidlar med sikte på kvalitativ heving av aktiviteten i gruppene. FU sak Utlysing av FoU-stipend for 2016 Vedlegg: Informasjon om FoU-stipend på «Område for tilsette» på nettsidene til HVO (krev innlogging). Framlegg til nye retningsliner for FoU-stipend. Bakgrunn: Forskingsutvalet tildelte FoU-stipend for 2015 på FU-møte 4/2014. I same møte vart det i sak 23/2014 foreslått nye retningsliner for tildeling av FoU-stipend. Dette vart utsett, og vert med dette teke opp på nytt i samband med utlysing av FoU-stipend for Ordninga med FoU-stipend (tidlegare kalla vikarstipend) er veletablert ved Høgskulen i Volda. Tilsette som får tildelt FoU-stipend får eitt semester som dei brukar til forsking og utviklingsarbeid. Dette blir finanisert ved at avdelinga får tilført eit FoU-stipend som skal dekkje kostnader ved vikar for den eller dei som har fått FoU-stipend. Storleiken på FoU-stipendet har auka monaleg dei siste åra. Fram til 2012 var stipendet på kr , i 2013 vart det auka til kr , i 2014 til kr og for 2015 har Forskingsutvalet foreslått at FoU-stipendet skal aukast til kr

16 16 Frå har i alt ca 110 tilsette fått FoU-stipend ein eller fleire gonger. Ca 90 av desse arbeider framleis ved HVO. Så godt som alle dagens professorar og dosentar ved HVO har hatt minst eitt FoU-stipend. Ordninga har lenge vorte brukt også til å delfinansiere interne ph.d.-prosjekt og frå 2014 også interne professorstipend. Ordninga vert også nytta av dei som ønskjer å kvalifisere seg i retning av førstelektor og dosent. Kvinner har fått tildelt ca halvparten av FoU-stipenda dei siste åra. Vurdering: I all hovudsak bør ordninga med FoU-stipend halde fram som før. Dei gjeldande retningslinene bør likevel oppdaterast på nokre punkt. I vedlegg ligg framlegg til nye retningsliner. Det er to sider ved ordninga som vil bli diskutert her. For det første korleis stipendmottakarane kan få betre hjelp og støtte til å gjennomføre ordninga, og for det andre saksbehandlinga av stipendsøknader. 1) Styrking av gjennomføring Dei siste åra har det vore ein tendens at mottakarar av FoU-stipend har hatt problem med å gjennomføre FoU-stipendet som planlagt. Grunngjevinga for utsetting av gjennomføring og andre endringar varierer, men for ein del tilsette vert det oppgitt manglande vikarkapasitet. Det må her understrekast at eitt vilkår for tildeling av FoU-stipend er at det skal kome i stand tilfredsstillande vikarordning. Eit anna moment er at stipendmottakarar blir sjukmeld i løpet av stipendperioden og at det kan vere vanskeleg å skaffe vikar i ettertid. Det kan her noterast at HVO og avdelingane ved langvarig sjukmelding får utbetalt sjukepengar uansett om den tilsette er i FoU-stipend eller ikkje. Det er vanskeleg å vite sikkert kor stort dette problemet er, og kva som kan vere grunnar til at det er vanskeleg å gjennomføre FoU-stipend som planlagt. Med den sterke auken i beløpa dei siste åra burde det vere lettare å finansiere vikarar og ekstrahjelper no enn tidlegare, så økonomien burde ikkje vere ein vektig grunn. I einskildsaker kan det virke som at avdelingsleiing og stipendmottakar ikkje har hatt god dialog om gjennomføring av FoU-stipend på førehand. Men sidan FoU-stipenda vert tildelte svært lang tid på førehand burde heller ikkje dette vere eit stort problem. Det kan vere grunn til å vurdere om avdelinga bør få eit større økonomisk ansvar om FoU-stipendet ikkje blir gjennomført som planlagt. Dette er jo midlar som avdelinga har vorte tilført og rår over og i prinsippet står ansvarleg for å gjennomføre. Det må også understrekast at formelt sett har avdelinga gått god for søknader gjennom avdelingsvis prioritering og kvalitetssikring av søknader.

17 17 Om FoU-stipenda går inn i større prosjekt og/eller blir integrerte i forskingsgrupper kan dei faglege rammene og kvaliteten på gjennomføringa av stipendprosjekta bli styrka. Leiarar for forskingsgrupper bør vere aktuelle som mentorar eller rettleiarar for stipendmottakarar. I vedtaket til denne saka vert det foreslått at for alle FoU-stipend blir det halde eit planleggingsmøte mellom stipendmottakar, avdelingsleiing og FoU-administrasjonen. Det er ikkje nødvendig å ta dette inn i retningslinene for FoU-stipend. I retningslinene har det stått at stipendmottakar skal levere rapport etter at stipendet er gjennomført. For å understreke avdelingas ansvar for gjennomføring av FoU-stipend vert det foreslått at avdeling og stipendmottakar i fellesskap leverer rapport om bruk av midlane. 2) Saksbehandling av søknader om FoU-stipend Tradisjonelt har søknader om FoU-stipend vorte sende til dekanen på avdelingane. Forskingsutvalet har vedtatt at søknader skal sendast inn elektronisk. Det er lite effektivt om kvar avdeling skal ha sitt eige elektroniske søknadssystem. Dei siste to åra har søknader vorte sendt inn via eit nettskjema (google skjema) frå FoU-administrasjonen og deretter har søknadene vorte distribuert til den aktuelle avdelinga. Dette systemet har praktiske fordelar, men også ulemper. I 2014 var det fleire søkjarar som hadde tekniske vanskar med å fylle ut nettskjemaet. Desse problema vart løyste med unntak for ein søkjar som sende inn søknad via e-post, men diverre vart søknaden oversett. Saka har vore teken opp særskilt i Forskingsutvalet. På eitt plan er dette eit teknisk spørsmål som kan løysast ved at stipendsøkjarar fyller ut skjemaet, men samtidig melder frå pr e-post til avdelinga om at søknaden er send. Det meir prinsipielle i saksbehandlinga er at dekanane som kjent sit som medlemmer i Forskingsutvalet. Det er difor problematisk at dekanane også skal innstille på søknader frå avdelinga. Alternativt kan dekanane gå frå møtet i Forskingsutvalet under handsaming av søknader om FoUstipend, men dette er vel heller ikkje ei gunstig løysing. Det kan tenkjast fleire alternative løysingar på dette problemet. Somme avdelingar har sitt eige forskingsutval, men om dekanen også er medlem der så er ein like langt. Det einaste formelle organet ved sidan av dekan på HVO er avdelingsråd, og høgskulestyret ønskjer at avdelingsråd skal få ei tydelegare rolle og klarare oppgåver. Det kan difor vere aktuelt å bruke avdelingsråd for avdelingsvis kvalitetssikring og prioritering av søknader om FoU-stipend. I retningslinene er det difor foreslått at avdelingsråd skal kvalitetssikre og prioritere søknadene frå avdelinga, og at tildeling skjer i Forskingsutvalet. Saksframlegg:

18 a) Forskingsutvalet vedtek nye retningsliner for tildeling av FoU-stipend som i vedlegget. b) FoU-stipend for 2016 blir lyste ut våren 2015 med søknadsfrist 1. mai c) I vurdering av søknader om FoU-stipend for 2016 vil det bli lagt særleg vekt på om søknader er knytte til ein mentor/rettleiar eller ei forskingsgruppe. d) Søknader om FoU-stipend for 2016 blir sende inn via nettskjema. Søkjar må samtidig sende e-post melding om at søknaden er sendt til leiar for avdelingsråd. Dette blir gjort klart ved utlysing. e) Etter at FoU-stipend er tildelte av Forskingsutvalet inviterer avdelingane til eit planleggingsmøte om gjennomføring av prosjektet. Stipendmottakar(ar) og FoU-administrasjonen deltek på møtet. FoUstipendet blir overført til avdelinga etter at dette møtet har vorte halde. 18

19 19 FU sak Årshjul for FoU-arbeidet 2015 Årshjulet nedanfor er delvis henta frå Innsida på HVO under Forsking og Utvikling og delvis utvida med fristar som er kjende pr i dag. Jf også sak 58/2013 der årshjul for 2014 vart lagt fram. Månad Aktivitet Merknad Januar/februar: Utlysing av små driftsmidlar for o Frist: 1. mars Informasjon registrering i Cristin for o Frist: 15. januar. Rapport og planar til KD. Stipendiatrapportering frå avdelingane. Rullering avdelingsvise FoU-planar. Budsjettdokumentet. Mars: Møte med avdelingane ang Forskingsdagane. Tildeling Små driftsmidlar mars: Utlysing av FoU-stipend o Søknadsfrist: 1. mai. 1. mars: Utlysing av FoU-prisen for o Frist for nominering: 1. mai. April: Rapportering, FoU-stipend Rapportering, små driftsmidlar Rapport interne FoU-poeng DBH-rapportering vitskaplege Mai/juni: Tilråding, FoU-pris (FU). Tildeling av FoU-pris (styremøte 4. juni) Møte med stipendiatforeninga (vår) Tildeling av FoU-stipend August/september: FoU-melding : Forskingsdagane. o Tildeling av FoU-pris. Utlysing av UH Nett Vest tilbod. November/desember: Rapport frå Forskingsdagane (FU). Vitskaplege publiseringskanalar: frist for nye forslag til DBH. Møte med stipendiatforeninga (haust) Spesielle prosjekt i 2015 Tilsetting av 8-10 stipendiatar. Vidareføring av professorstipend. Revidering strategiplan for FoU.

20 20 Framlegg til vedtak: Forskingsutvalet legg årshjulet til grunn for verksemda i FU 57/2014 Møteplan for Forskingsutvalet, våren 2015 Framlegg til datoar: FU Møte : Tysdag 27. januar. FU Møte : Tysdag 17. februar. FU Møte : Tysdag 17. mars FU Møte : Tysdag 21. april. FU Møte : Tysdag 19. mai. Forskingsutvalet har hatt ca 6-10 møte per år dei siste åra Det blir her lagt opp til fem møte i vårhalvåret 2015.

21 21 Orienteringssaker: O1: Status ang SAKS-prosessen Rektor orienterer frå styremøte ved HVO og gjer opp status ved dei andre høgskulane i Møre og Romsdal og UH Nett Vest. Pr dato ser styrevedtaka i Møre og Romsdal/UH-Nett Vest ang strukturdebatten slik ut: Institusjon Sjølvstendig Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane Fusjon mel. Universitet og høgskul(ar). HiMolde X (X) HiÅlesund X NTNU HVO X X Høgsk i Sogn og Fjordane X (X) HIB X UiB UiB HSH UiS X UIS HSH O2: Oppretting av ph.d.-utval Rektor foreslår følgjande personar som HVOs medlemmer i felles ph.d.-utval i lag med Høgskolen i Molde: Faste medlemmer: Professor Tor-Johan Ekeland. Professor Kåre Heggen. Professor Jan Inge Sørbø. Varamedlemmer: Professor Peder Haug. Førsteamanuensis Bente Hasle.

22 22 Førsteamanuensis Knut-Willy Sæther. Medlemmene av ph.d.-utvalet blir peika ut av høgskulestyret på møtet 4. desember O3: Utlysing av stipendiatstillingar Saka blir lagt fram for styret på møtet 4. desember Andre orienteringssaker: Doktorgradsdisputasar: o Wenke Mork Rogne, 14. november 2014, UiO o Gerd Sylvi Steinnes, 21. november, HiOA Søknader: o Anders Aschim m.fl.: Kristne migrantar. Møte, arrangement med meir: o november 2014: Media and the second Cold War , HVO. o januar 2015: NODA15, Nordisk konferanse om datajournalistikk, Ålesund o mars 2015: Solstrand-seminar (UH Nett Vest), Solstrand Os. o juni 2015: Fjordkonferansen 2015, Loen. o september 2015: Forskingsdagane Vedlegg: 1) Framlegg til offentleg protokoll frå FU-møte 7/2014, 14. oktober. 2) Søknader om professorstipend. 3) Informasjon om Små driftsmidlar på HVOs «Sider for tilsette». 4) Informasjon om FoU-stipend på «Område for tilsette» på nettsidene til HVO. 5) Framlegg til nye retningsliner for FoU-stipend. 6) Rapportar frå leiarar av interne forskingsprogram.

23 Forskingsutvalet Protokoll: Møte i Forskingsutvalet (FU) nr 7/2014. Tid: Tysdag 14. oktober kl Møterom: BK 220 (VIP-romet). Faste medlemmer: Eining Møtt Per Halse (leiar) Rektor X Ketil Jarl Halse (nestleiar) ASH (dekan) X Inger Marie Okkenhaug ASH X Arne Myklebust AHL (dekan) X Peder Haug AHL Anders Aschim (vara for Haug) AHL Aud Folkestad AKF (dekan) X Karen Brænne AKF X Sverre Liestøl AMF (dekan) X Pål Aam AMF X Anne Randi Fagerlid Festøy Stipendiatane X Alexandra Endresen Studenttinget X Serghei Levcenco Studenttinget X Sakshandsamar og skrivar: Johann Roppen FoU-rådgivar X Observatørar: Jacob Kjøde jr Direktør, HVO X Bente Gunn Lien Biblioteket, HVO X Geir Tangen FoU-konsulent, HVO X Finn Ove Båtevik Møreforsking Volda X Elisabeth Maråk Støle Direktør, Møreforsking AS FU sak Godkjenning av møteinnkalling og sakliste. Jørgen Amdam orienterte i starten av møtet orientere om Fjordkonferansen Jf sak Nye studentreprensentantar er valde av studenttinget. Oppdatert liste over medlemmer i Forskingsutvalet ligg på utvalets nettsider og som vedlegg til protokoll. Møteinnkalling og sakliste godkjend. FU sak Godkjenning av protokoll frå FU-møte 6/2014, 16. september Framlegg til offentleg protokoll låg som vedlegg 1 i sakspapira. Protokoll godkjend. FU sak Utlysing av stipendiatstillingar (teken opp att frå førre møte) Vedlegg 2: Utkast til stillingsutlysing av 8 stipendiatstillingar.

24 2 Saka vart drøfta på FU møte 6/2014, 19. juni 2014 utan at det vart gjort vedtak. Saka vert no teken opp på nytt. Nytt i saksførebuinga er at ut frå diskusjonen i førre møte vert det lagt fram eit utkast til stillingsutlysing. Endeleg stillingsutlysing blir gjort i samråd med personalkontoret. Det er viktig at avdelingane og fagmiljøa får tydeleg beskjed om at denne utlysinga skil seg frå tidlegare utlysingar ved at den ikkje er avgrensa til bestemte prosjekt men er langt meir open. På den andre sida blir det då i større grad opp til fagfolk og aktuelle søkjarar å finne fram til kvarandre og å utvikle prosjekta i lag. Eitt viktig moment i utlysinga er at ph.d.-utdanninga i helse- og sosial både må ha eit visst omfang av studentar for å kunne kome i gang på forsvarleg vis hausten 2015, noko det er teke høgde for i samarbeidsavtalen med Høgskolen i Molde. Vidare vil studentar på vår eiga ph.d.-utdanninga få ein enklare opptaksprosess ved at dei kan få opptak lokalt gjennom vårt eige ph.d.-utval og ikkje må gå vegen om opptak ved annan institusjon. Vedtak: Utlysingsteksten vert justert i tråd med det som kom fram i drøfting på møtet, og ny versjon vert lagt fram for dekanane før utlysing. FU sak SHP-søknadene evaluering av prosess Merknad til saksutgreiinga: FoU-rådgivar deltek på Forskingsrådets SHP-konferanse oktober 2014 der prosessen omkring årets tildeling er tema og vil på møtet i Forskingsutvalet kome med oppdatert informasjon. Forskingsutvalet har som oppgåve blant anna å prioritere mellom forskingssøknader. Forskingrådet informerte tidleg i 2013 om at det ville bli lyst ut ein ny runde strategiske høgskuleprosjekt (SHP) med søknadsfrist tidleg i Etter mønster frå tidlegare utlysingar og grep gjort ved andre høgskular som har fått gjennomslag for SHP-prosjekt vart fagmiljøa ved HVO i mai 2013 inviterte til å kome med framlegg til aktuelle SHP-prosjekt, og samtidig vart det sett av kr i satsingsmidlar til fordeling mellom prosjekta som vart prioriterte.

25 3 På Forskingsutvalets møte i juni 2013 vart dei innkomne framlegga behandla under FU-sak 39/2013. Dei fire innkomne søknadene vart vurderte, og tre av dei vart prioriterte. Ein fjerde søknad fekk midlar til prosjektutvikling, men fekk ikkje høve til å søkje om SHP-midlar. Tre prosjekt vart så utvikla og søknader sende. Prosjekttitlane står nedanfor, og tittelen er nytta er den som blei brukt på den endelege prosjektsøknaden: «BE MOVED - How artful experiences may facilitate change.» Prosjektleiar: Marit Ulvund, AKF. «Literature and History: Norwegian Angles» Prosjektleiar: Giuliano d Amico, AHL. «Framing Professional Responsibility.Professional Practice and Reflexive Governing in the Welfare State. Challenges and Dilemmas.» Prosjektleiar: Tor-Johan Ekeland, ASH. Alle dei tre søknadene vart sende innan fristen 12. februar I alt mottok Forskingsrådet 55 søknader. To søknader vart avviste. Forskingsrådet offentleggjorde resultatet av søknadsbehandlinga i e-post til prosjektleiarane i juni Resultatet blei at Høgskulen i Volda heller ikkje denne gongen fekk gjennomslag for sine søknader. Forskingsrådet har gjort greie for hovudresultatet i vurderinga av alle dei 55 SHP-søknadene. 2 Karakterskalaen til evaluerarane går frå 0 til 7, med 7 som beste karakter. Fordelinga på søknader mellom ulike karakterar går fram av tabellen nedanfor. I tabellen står også gjennomsnittsfordeling på hovudkarakterar på FRISAM (Frie midlar, samfunnsfag). Det syner seg at det er stor likskap i karakterfordelinga mellom SHP og FRISAM - særleg i det øvste karaktersjiktet. 3 I alt Hovudkarakter Ta prosjekt SHP Fordeling SHP 17 % 30 % 32 % 17 % 4 % 100 % Fordeling FRISAM 1 % 4 % 12 % 32 % 28 % 18 % 5 % 100 % Det er ikkje offentleg kjent kva som var karakteren til prosjekta som fekk gjennomslag, men sidan det var 7 prosjekt som fekk tilslag er det klart at heller ikkje prosjekt som får hovudkarakteren 6 er sikra løyving. Voldas prosjekt fekk hovudkarakteren 3, 4 og 4 og var nok eit stykke frå å få løyving. Av dei 7 prosjekta som fekk tilslag gjekk tre til det ein kan kalle spissa eller eineståande norske fagmiljø: Politihøgskolen, Samisk høgskole og Høgskolen Stord Haugesund (einaste høgskule som Forskingsrådet: Fri prosjektstøtte. Oppsummering av søknadsbehandlingen for 2013.

26 4 utdannar branningeniørar). Dei fire siste prosjekta gjekk til fagområde innanfor helseinformasjon, skule og psykisk helse, betongteknologi og fornybar energi. Prosjektet innan fornybar energi gjekk til Høgskulen i Sogn og Fjordane som dermed også i 2014 fekk tildelt eit SHP-prosjekt - det femte SHP-prosjektet til høgskulen i Sogn og Fjordane. Tema for prosjektet var lokale konsekvensar av utbygging av fornybar energi, og er eit prosjekt basert på avdeling for ingeniør- og naturfag ved høgskulen og avdeling for økonomi. Vestlandsforsking har også arbeidd med desse og nærliggande spørsmål over lang tid og har blant anna fått VRI-midlar i arbeidet. Prosjektet har i tillegg fire nasjonale og fire utanlandske samarbeidspartnarar. Sogn og Fjordane Fylkeskommune vedtok i sak 0022/14 at fylket skulle gje eit bidrag til prosjektet med kr Av sakspapira går det også fram at Sparebanken Sogn og Fjordane og Sogn og Fjordane Energi har gått inn i prosjektet med til saman 3,4 millionar kroner. Høgskulen i Sogn og Fjordane fekk også i 2013 gjennomslag for eit prosjekt der sterk regional støtte og partnarskap var avgjerande for at prosjektet skulle bli realisert. 4 Det er vanskeleg å sjå at regionale miljø kan gje særleg sterkare støtte til eit forskingsprosjekt enn å stille opp så mykje som har vorte gjort i Sogn og Fjordane. Også SHP-prosjekta tildelt Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Sør-Trøndelag hadde tydelege regionale samarbeidspartar som Elverum kommune, Bergen kommune og Trondheim kommune. Saksbehandlar sine merknader: FoU-rådgivar Johann Roppen er saksbehandlar i denne saka og følgde også opp dei tre prosjekta. FoU-rådgivar si rolle var å følgje med på prosessen, delta på prosjektmøte, sette opp utkast til budsjett og elles rettleie i spørsmål av formell og uformell karakter i høve til Forskingsrådets signal. Det er blant anna laga ei sjekkliste på ca 70 punkt ut frå slike krav. Prosjektleiarane seier seg stort sett nøgde med den administrative støtta i prosjektarbeidet. Dei tre prosjektsøknadene som vart sende frå Høgskulen i Volda hadde nokre fellestrekk: Dei sprang ut av fagmiljø som har lagt for dagen ambisjonar for utvikling dei siste åra. Blant anna fekk alle dei tre søknadsmiljøa ulike former for stønader frå den interne programsatsinga. Å levere ein forskingssøknad var ei naturleg vidareføring av tidlegare arbeid innanfor kultur og helse, litteratur og historie og i tilknytning til den planlagte ph.d.-utdanninga i helse og sosial. 4 ntent- Disposition%3A&blobheadervalue1=+attachment%3B+filename%3D%22SigmundAnderssen.pdf%22&blobkey=id&blo btable=mungoblobs&blobwhere= &ssbinary=true

27 5 Alle dei tre søknadsmiljøa har kompetanse både på professor og førstekompetansenivå. Alle dei tre søknadsmiljøa hadde i større eller mindre grad samarbeid med internasjonale partnarar. Forskingssamarbeidet er ikkje mykje utvikla i form av til dømes sampublisering eller gjennomføring av felles forskingsprosjekt. På den andre sida må det noterast at to av prosjekta i beste fall har svak forankring til masterutdanning. Tidlegare kunne SHP-prosjekt grunngjevast med at prosjekta skulle medverke til å byggje opp fagmiljø rundt masterutdanningar ved høgskulane. No er det såpass mange mastermiljø både i Volda og andre stader at dette nok ikkje er eit tungt argument lenger. Dei tre fagmiljøa hadde frå starten av ikkje ein klar prosjektleiar dette vart avklara undervegs i prosessen og handla mykje om praktiske spørsmål som å få undervisningsplanar til å gå opp. Ein generell kommentar frå dei eksterne fagfellene er at den indre samanhengen mellom hovudprosjekt og delprosjekt var for svak i søknadene. Dette er ein type kommentar som tyder på at prosjektleiarane hadde for lita tid til å utvikle søknadene. HVO har ein stor jobb å gjere med å vidareutvikle fagfolk til å kunne ta rolla som prosjektleiarar på framtidige prosjekt. Det at HVO for tida har få eksternt finansierte forskingsprosjekt i arbeid kan lett føre til ein sjølvforsterkande negativ spiral. Få prosjekt gjer at det ikkje blir utvikla prosjektleiarar, som igjen fører til at det ikkje blir utvikla nye prosjekt. Møreforsking og UH Nett Vest er døme på arenaer som er tilgjengelege for prosjektutvikling. Regionale aktørar gav Høgskulen i Sogn og Fjordanes SHP-prosjekt tilskot på ca kr 4 millionar under føresetnad av at det vart oppnådd gjennomslag for SHP-prosjektet. Dette betyr ikkje at høgskulen hadde 4 mill tilgjengeleg til å utvikle prosjektet, men med ein slik gevinst i potten var det nok lettare for høgskulen å prioritere betydelege interne ressursar til søknadsarbeidet, samtidig som sjansane for gjennomslag truleg auka sterkt. HVOs interne støtte på kr kr framstår i lys av dette som små midlar. Samtidig er det vanskeleg å vite om HVO hadde klart å prioritere eitt av prosjekta internt og deretter vore i stand til å fått ekstern støtte til prosjekta frå eksterne aktørar. Høgskulen i Sogn og Fjordane framstår etter dei to siste SHP-rundane som svært god til å knytte regionale samarbeid. HVOs fagområde konkurrerer om merksemd og fylkeskommunalt fokus og ressursar med aktørar som maritim og marine næringsklynger som står svært sterkt i Møre og Romsdal og til tider kan HVO framstå som marginalisert i sitt eige fylke. Samarbeidet med Høgskolen i Molde og andre aktørar knytt til ph.d.- studiet potensiale til å kunne få ei slik rolle i vår region. Høgskulen i Volda har i sin strategiplan sagt at høgskulen i Volda skal vere høgskulen for samfunnsog humanvitskapane i Møre og Romsdal. Humanistiske og kunstfaglege prosjekt har vel knapt nok vorte prioritert i SHP-samanheng tidlegare, og ein kan difor lure på om det er ei strategisk feilvurdering av HVO å løfte fram prosjekt frå desse fagområda. Eventuelt må HVO arbeide for å få

28 6 endra måten Forskingsrådet arbeider på. Prosjektleiarane på dei to prosjekta er då også i tvil om SHP-ordninga høver for deira fagområde, men ser føre seg andre former for forskingssamarbeid i åra som kjem. Kvar er dei strategiske vala frå høgskulens side, som aktuelle prosjekt kan støtte seg på? Har vi for stort mangfald? Ingen av dei interne forskingsprogramma ved HVO som fekk midlar til «store prosjekt» i åra deltok i denne søknadsrunden. Det kan framstå som noko inkonsekvent at høgskulen først peikar ut tre forskingsgrupper og gjev dei store interne satingsmidlar, for deretter å oppleve at prosjekta og prosjektleiarane ikkje melder seg på når det kjem eit høve til å få verkeleg store eksterne forskingsmidlar. Det bør her nemnast at eitt aktuelt prosjekt tydeleg hadde oversett søknadsfristen og prøvde å kome inn i prosessen på eit seinare tidspunkt, noko som vart avvist av forskingsutvalet. Programma vert omtala i ei eiga sak på neste møte i Forskingsutvalet. Vedtak: a) Forskingsutvalet vil beklage at HVO heller ikkje i 2014 fekk gjennomslag for SHP-prosjekt. Forskingsutvalet takkar dei tre fagmiljøa og særleg prosjektleiarane for innsatsen dei har gjort i søknadsprosessen. b) Forskingsutvalet bør vurdere grundig prosessen omkring prioritering av prosjektsøknader i god tid før liknande utlysingar igjen blir tilgjengelege. FU sak Forskingsgrupper ved HVO Vedlegg 3: Program for forskingsgruppeseminar 15. september Presentasjonar frå seminaret er tilgjengelege her: Vedlegg 4: Samandrag av svar på kartlegging av forskingsgrupper. Bakgrunn: Denne saka er ei oppfølgjing av sak Forskingsgrupper ved HVO, eit internt seminar om forskingsgrupper og forskingssamarbeid som vart halde 15. september 2014 og dessutan ei pågåande kartleggjing av forskingsgrupper ved HVO.

29 7 Saka må også sjåast i samanheng med budsjettarbeidet for 2015 og at dei store interne programsatsingane går ut i 2015 og det dermed er eit godt tidspunkt å vurdere tidlegare satsingar og vurdere vidareføring, utviding eller omleggingar. Hovudpunkt frå seminaret 15. september: På seminaret 15. september deltok ca 50 tilsette frå Høgskulen i Volda i tillegg til tre eksterne gjester. Dei som heldt innlegg var frå HVO rektor, Peder Haug, Rune Kvalsund, Marie Nedregotten Sørbø og Jan Inge Sørbø. Frå Høgskolen i Molde heldt professor Eva Gjengedal og viserektor for forsking Harald Hjelle innlegg. Frå Senter for helseforsking i Sogn og Fjordane heldt senterleiar Marit Solheim innlegg. Møreforsking Molde AS har i praksis vore Høgskolen i Moldes oppdragsforskingsinstitutt i år. Høgskulen er ikkje sjølv «geara til å drive prosjektadministrasjon». Møreforsking Molde har ca 24 tilsette og gjekk i 2013 med eit overskot på ca 1 mill og vil få meir i Fordelane ved å ha Møreforsking Molde sett frå Høgskolens side er auke høve til ekstraarbeid for tilsette, potensiale for dobbelt uttelling: Både ekstrainntekt og meriterande forsking, Møreforsking Molde AS kan fungere som rekrutteringsbase for nye faglege tilsette, og Møreforsking Molde kan vere meir fleksibel til dømes ved tilsettingar enn det høgskulen klarer. Fire av ca 20 forskingsgrupper ved Høgskolen i Molde har medlemmer både frå Høgskolen og frå Møreforsking. Hovudressursane er den einskilde forskarens forskingstid + ekstern finansiering. Medlemskap i gruppene er friviljug. Høgskolen har ambisjonar om å utvikle gruppene gjennom krysslæring, større søknadsaktivitet, auka publiseringsaktivitet og å gjere dei til gode arenaer for ph.d.-studentar. Høgskulen i Sogn og Fjordane og Helse Førde var begge for ca 8-9 år sidan utsette for kritikk fordi forskingsaktiviteten var låg. Senter for Helseforsking vart etablert som ein fellesinstitusjon, med Marit Solheim som leiar. Målet var å dra saman for å stå sterkare og å utnytte ressursane betre. Så langt har dette gjeve gode resultat gjennom auka forskingsinntekter, auka publisering og auka kompetanse. Eit viktig hinder var å skape ein felles «vi»-kultur dette skulle bli ei reelt samarbeid. Det har blant anna skjedd i form av delte stillingar mellom institusjonane. Eit fellestrekk ved Molde og Sogn og Fjordane er at dei har hatt ei meir positiv utvikling enn Volda dei siste åra når det gjeld samla aktivitet, særleg i høve til å skaffe eksterne forskingsmidlar. Dette har skjedd trass i at forskingsaktiviteten ved dei to høgskulane og Helse Førde var på eit lågt omfang for 4-8 år sidan. Førebelse resultat frå undersøking av forskingsgrupper:

30 8 FoU-administrasjonen har besøkt avdelingane ved HVO for å kartlegge kva forskingsgrupper som finst. Det rår noko uvisse i avdelingane om kva ei forskingsgruppe er, og kva aktivitetar og omfang som skal til for å kvalifisere til ein slik tittel. Få eller ingen av forskingsgrupper vert presenterte på nettsidene til HVO. For å finne ut meir om forskingsgruppene vart det difor sendt e-post til aktuelle kontaktpersonar i alt 20 grupper. Ni forskingsgrupper har så langt levert svar. Samandrag av svara ligg i vedlegg 4. Kartlegginga bør gjennomførast med purring slik at alle gruppene leverer svar. Svara så langt syner at slett ikkje alle forskingsgruppene oppfattar seg sjølve som forskingsgrupper. Somme reknar seg meir som meir eller mindre permanente seminar. I høve til strategiske mål som internasjonalisering, å dra med studentar i forsking og å skaffe eksterne prosjektinntekter er det mykje å gå på. Studentar er i liten grad med i gruppene, gruppene har med eit par unntak nær ikkje klart å skaffe eksterne inntekter, men orienterer seg internasjonalt. Dei meiner at å drive forskingsprogram og i mindre grad utviklingsarbeid - er ei viktig oppgåve for gruppene. Alle forskingsgruppene har nasjonale eller internasjonale samarbeidspartar. Få av gruppene er optimistiske med tanke på å skaffe eksterne prosjektinntekter. Fleire av gruppene som så langt ikkje har svara på undersøkinga driv faktisk forskingsprosjekt, og svara vil difor kunne endre seg når dei blir med i kartlegginga. Saksbehandlar si vurdering: Det bør leggast til rette for måtar å stimulere aktiviteten i forskingsgruppene på. Det kan vere tiltak som såkornmidlar, tildeling av tid til leiing av forskingsgrupper og avgrensa driftsmidlar til forskingsgrupper som oppfyller eit sett av krav til omfang, aktivitetsnivå, inkludering av studentar og internasjonalisering. Vedtak: a) Arbeidet med å kartlegge og synleggjere forskingsgrupper ved Høgskulen i Volda bør halde fram. b) Til neste møte i Forskingsutvalet vert det lagt fram forslag til tiltak som kan auke aktiviteten i forskingsgruppene.

31 9 FU sak Søknad om stønad til utanlandsopphald (UOFF). Saksutgreiinga er ikkje offentleg fordi den inneheld opplysningar om private forhold (Offentleglova 13, forvaltningslova 13) og idear til forskingsprosjekt (Offentleglova 26, 4. ledd). FU sak Rapport frå Forskingsdagane 2014 Vedlegg 5: Oppsummering av Forskingsdagane 2014 ved FoU-konsulent Geir Tangen. Bakgrunn: Nasjonalt tema for Forskingsdagane i 2014 var «Kommunikasjon». Forskingsdagane 2014 ved Høgskulen i Volda vart arrangert i tida september I alt vart det gjennomført 22 arrangement med ei blanding av dag- og kveldstidsarrangement, arrangement i Volda/Ørsta og i andre kommunar og med varierte former for formidling frå føredrag til Pecha Kucha truleg for første gong i regi av Høgskulen i Volda. Dei direkte kostnadene ved Forskingsdagane var i 2014 litt over kr I tillegg kjem naturlegvis arbeidstid til tilsette som har vore involvert i arbeidet på FoU-kontoret, infokontoret og alle forskarane si tid til å førebu og framføre innlegga. Omfanget på dette er vanskeleg å stipulere, men dei 22 arrangementa kravd nok ca 50 personar som kanskje utførte ca 1 dagsverk kvar altså ca to månadsverk. FoU-kontoret og infokontorets tidsbruk handlar nok også om fleire månadsverk til saman. Fagleg tilsette har formidling som ein del av sitt arbeid, men saknar ofte arenaer til formidling. Formidlinga som blir generert av Forskingsdagane er nok i stor grad eit resultat av Forskingsdagane sjølv, og den nasjonale festivalen det er ein del av. Saksbehandlar si vurdering: Det er verdifullt og inspirerande å sjå at Forskingsdagane både utviklar seg når det gjeld programformer og innhald, men også geografisk ved at fleire arrangement har vorte lagt til andre kommunar enn Volda og Ørsta. Dette bør vidareførast i HVO kan også vere nøgd med at arrangementet har vorte meir kompakt og fokusert når det gjeld tidsbruk, noko som er i tråd med kommentarar frå Forskingsutvalet i samband med Forskingsdagane for 2013.

32 10 Forskingsdagane er eit stort arrangement som Høgskulen i Volda i fleire år har brukt store ressursar på. Som forskingsformidling er Forskingsdagane ein etablert institusjon som ein skal vere varsam med å endre mykje på. Samtidig er det klart at Høgskulen i Volda har store utfordringar når det gjeld å formidle det store, mangfaldige og verdifulle arbeidet som foregår ved Høgskulen. Vi treng både fleire og styrka samarbeid med aktørane i regionen, og samarbeid om arrangement under Forskingsdagane er ein måte å nå dette målet på. Det er alltid ein fare for at Forskingsdagane får størst betydning og merksemd internt på HVO. Årets forskingsdagar fekk bra gjennomslag i lokale og regionale media. Ekstern formidling må skje heile året. FoU-kontoret ønskjer i samarbeid med KEV og Infokontoret å sette forskingsfomidling på dagsorden og vil kome tilbake med ei samla vurdering av dette seinare. I dette bildet er det viktig å få ei vurdering frå Forskingsutvalet av Forskingsdagane si rolle i forskingsformidlinga ved HVO. Vedtak: a) Forskingsutvalet vil takke bidragsytarar og koordinator for Forskingsdagane 2014 for vel utført arbeid, som har sett FoU-arbeid ved Høgskulen i Volda på kartet, både lokalt, regionalt og nasjonalt. b) Forskingsdagane bør også i åra framover vere eit viktig element i høgskulens strategi for forskingsformidling. c) Forskingsdagane for 2015 bør arrangerast over same lest som Forskingsdagane FU sak Fjordkonferansen 2014 Vedlegg 6: Dokument frå Jørgen Amdam: Bakgrunnsmateriale for Fjordkonferansen og førebels plan for Fjordkonferansen for Bakgrunn: Fjordkonferansen har vorte arrangert i 2013 og 2014 og vil bli arrangert for tredje gong i juni Konferansen er i stor grad finansiert av ei løyving frå Sparebanken Sogn og Fjordane og er eit samarbeidstiltak for fagfok frå høgskulane i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. I 2015 blir Høgskulen i Volda igjen arrangør av konferansen, med professor Jørgen Amdam som fagleg leiar.

33 11 Saksbehandlar si vurdering: Fjordkonferansen er eit verdifullt tiltak både som samarbeidsarena mellom høgskulane i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane men også som lågterskeltilbod for forskarar som er i startgropa når det gjeld publisering. Fjordkonferansen har også delvis vore ein arena for stipendiatar og andre i kvalifiseringsløp. Det er difor bra at konferansen held fram også i Det komande året må dei involverte høgskulane bli samde om ein modell for vidare drift av konferansen og kome fram til ein samarbeidsavtale om korleis det skal gjennomførast. Det er viktig også med administrativ kontinuitet i denne typen av arrangement. For framtidige konferansar kan Høgskulen i Voldas kompetanse når det gjeld forskingsformidling og konferanselogistikk stillast til rådvelde for konferansen slik at alternerande arrangørar kan konsentrere seg om det faglege innhaldet i konferansen. Vedtak: a) Forskingsutvalet støttar planane frå Jørgen Amdam når det gjeld Fjordkonferansen 2015 og oppmodar han om å søkje om midlar til konferansen. b) Høgskulen i Volda vil støtte konferansen i 2015 ved å drifte nettsider, ordne med påmeldingar og å drive formidling frå det faglege innhaldet på konferansen. Orienteringssaker: O1: Regionale møte med KD ang kvalitet og struktur i høgre utdanning (SAKS-møte). Rektor orienterer på møtet. O2: Referat frå møte i publiseringsutvalet. Sjå vedlegg 7. O3: FoU-melding for 2014 FoU-meldinga vart handsama i møte 6/2014, men Forskingsutvalet ønskja seg meir omtale av utviklingsprosjekt ved avdelingane. Avdelingane fekk frist til fredag 3. oktober til å kome med

34 12 omtale av utviklingsprosjekt og svara er innarbeidde i ein revidert versjon av Forskingsmeldinga. Denne blir ettersendt. Andre orienteringssaker: Doktorgradsdisputasar: o Ingen nye Søknader om midlar: o UH Nett Vest Tildeling til Nettverk for barnevernsforsking (kr ). o Regional forskingsfond Midt-Norge, institusjonsprosjekt Digital journalistikk (AMF/AKF) Aschim (AHL/Møreforsking) o Rådet for anvendt medieforsking Digital journalistikk (AMF/AKF) o Innovasjon Norge - Trondheim Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljø (AMF/AKF) Møte, arrangement med meir: o 15. september 2014: Seminar ang forskargrupper og forskingssamarbeid, HVO. o 17. september: Regionalt møte ang kvalitet og struktur i høgare utdanning. o september 2014: Utdanning for framtidas arbeidsliv, Ålesund. o september 2014: Forskingsdagane 2014, Volda/Ørsta/Ulstein/Herøy. o november 2014: Media and the second Cold War , HVO. o mars 2015: Solstrand-seminar (UH Nett Vest), Solstrand Os. o juni 2015: Fjordkonferansen 2015, Loen. Vedlegg: 1) Framlegg til offentleg protokoll frå FU-møte 6/2014, 16. september. 2) Utlysingstekst for 8 stipendiatstillingar 3) Program for forskingsgruppeseminar 15. september Presentasjonar frå seminaret er tilgjengelege her: 4) Samandrag av svar på kartlegging av forskingsgrupper. 5) Oppsummering av Forskingsdagane 2014 ved FoU-konsulent Geir Tangen. 6) Dokument frå Jørgen Amdam: Bakgrunnsmateriale for Fjordkonferansen og førebels plan for Fjordkonferansen for ) Referat frå møte i publiseringsutvalet. 8) Oppdatert liste over medlemmer i Forskingsutvalet (vart delt ut på møtet).

35 13

36 Høgskulen i Volda er høgskulen for human- og samfunnsvitskapane i Møre og Romsdal. Vi er ein spennande kompetanseorganisasjon i vekst med knapt studentar og 300 tilsette. Den faglege verksemda er organisert i fire avdelingar: Avdeling for humanistiske fag og lærarutdanning (AHL), Avdeling for kulturfag (AKF), Avdeling for mediefag (AMF) og Avdeling for samfunnsfag og historie (ASH). I tillegg er Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa lagt til høgskulen. Vi gjev undervisning i ei rekkje fagområde, yrkesretta utdanningar og etter- og vidareutdanningar i nært samarbeid med samfunns- og næringsliv. Høgskulen i Volda driv mykje forsking og utviklingsarbeid og satsar på forskaropplæring og kompetanseoppbygging for dei tilsette i samarbeid med universitet i inn- og utland. Høgskulen har nett fått godkjent ph.d.-utdanning i helse- og sosialfag i samarbeid med Høgskulen i Molde og planlegg å starte utdanninga hausten stipendiatstillingar Det er ledig inntil 8 stillingar som Phd-stipendiat ved Høgskulen i Volda. Søknadsfristen for stillingane er??.??.????. Stipendiatstillingane er opne og kan tilknyttast alle avdelingar og fagområda ved Høgskulen. Høgskulen i Volda har desse avdelingane: Avdeling for humanistiske fag og lærarutdanning. Avdeling for kulturfag. Avdeling for mediefag. Avdeling for samfunnsfag og historie. Aktuelle søkjarar blir oppmoda til å sette seg inn i Høgskulen i Voldas fagområde og kompetanse og å ta kontakt med aktuelle faglege mentorar og samarbeidsmiljø. Blant anna gjev høgskulens FoUmelding eit oversyn over den samla aktiviteten. Hausten 2015 tek Høgskulen i Volda sikte på å starte ph.d.-utdanning i helse- og sosial i samarbeid med Høgskolen i Molde. Ph.d.studentar som søkjer om opptak på dette studiet vil få tilbod om full doktorgradsutdanning i samarbeid mellom dei to institusjonane ved at både obligatoriske kurs og rettleiing blir gjeve i samarbeid mellom dei to høgskulane. Meir informasjon om ph.d.-studiet er på høgskulens nettsider. Ei stipendiatstilling er ei mellombels tilsetting på fulltid i tre år. Eventuelt kan tilsettingsperioden forlengast til fire år, der 25 prosent av stillinga blir knytt til undervisning eller andre faglege gjeremål ved Høgskulen i Volda. Arbeidsstad er Høgskulen i Volda. Søkjarar må ha fullført mastergradsutdanning eller tilsvarande når dei søkjer på stillinga. Den statlege arbeidsstyrken skal i størst mogleg grad spegle mangfaldet i folket. Det er difor eit personalpolitisk mål å oppnå ei balansert alders- og kjønnssamansetjing og å rekruttere personar med innvandrarbakgrunn. Personar med innvandrarbakgrunn vert oppmoda til å søkje. Høgskulen praktiserer moderat kjønnskvotering. Søknadsfrist er??.??.????. Vi ber om at søknaden blir levert elektronisk. Det er lenke til elektronisk søknad på Der kan du blant anna legg inn informasjon om utdanning og arbeidserfaring. Vi ber også om at du oppgir referansar i søknaden. 1

37 Følgjande søknadsvedlegg i tre komplette og sorterte eksemplar må sendast til: Personalkontoret, Høgskulen i Volda, Postboks 500, 6101 Volda innan ein månad etter søknadsfristen er ute: Prosjektomtale på maksimum 10 sider CV Rettkjende kopiar av vitnemål/attestar Kopi av vitskaplege arbeid (inkl. hovudfags-/mastergradsoppgåve) Prosjektomtalen som skal sendast inn skal vere på maksimum 10 sider. Av den skal det kome fram kva ein ønskjer å forske på, kvifor dette er viktig i høve til prosjektutlysinga og kva som er forskingsstatus på feltet. Prosjektomtalen skal òg gjere greie for prosjektet sine teoretiske og metodiske utgangspunkt, kva slags empiri/materiale ein tek sikte på å nytte og innehalde eit utkast til tidsplan for arbeidet. Høgskulen i Volda vil i løpet av søknadsperioden tilby søkjarar eit seminar om utforming av prosjektsøknader der ein også kan få kontakt med aktuelle fagmiljø og få informasjon om arbeidsvilkår for stipendiatar i Volda. Meir informasjon om doktorgradsprosjekt ved Høgskulen i Volda finn du på høgskulens nettsider: Vi ber søkjarar merke søknadspapira med stillingsnummer og vise til elektronisk søknad. Dersom ikkje vedlegga vert ettersende, vert ikkje søknaden vurdert. I samsvar med offentleglova 25 kan opplysningar om søkjar bli unnateke i offentleg søkjarliste, dersom søkjaren sjølv bed om det. Søkjarar som ønskjer å reservere seg frå oppføring på offentlig søkjarliste, må grunngi dette og sende grunngjevinga som e-post til personal@hivolda.no innan søknadsfristen er ute. Opplysningar om søkjaren kan bli gjort offentlege sjølv om søkjaren har oppmoda om ikkje å bli ført opp på søkjarlista. Søkjaren vert varsla dersom oppmodinga ikkje blir teken til følgje. Søknaden skal gi eit fullstendig oversyn over utdanning og tidlegare praksis. Dersom ein allereie har fått stadfesting av opptak i eit godkjent doktorgradsprogram, må dette også sendast inn. Søkjarane sine kvalifikasjonar og prosjektomtalar vert vurderte av eit sakkunnige utval. Fagleg erfaring eller forskingskompetanse utover mastergrad på det aktuelle fagfeltet vil bli vektlagt i vurderinga av søkjarane. Det vil også bli gjennomført intervju med aktuelle søkjarar. Tilsettinga blir endeleg avgjort av Høgskulen i Voldas tilsettingsråd for faglege tilsette. Dei som blir tilsette må søkje og bli tatt opp på eit godkjent nasjonalt eller internasjonalt doktorgradsprogram før dei kan ta til i stillingane. Høgskulen kan hjelpe til med utviklinga av søknad om opptak på doktorgradsprogram. Stipendiatane vil også kunne delta i forskingsfellesskap gjennom forskarskular som Høgskulen i Volda deltek i: NAFOL (Nasjonal forskerskole for lærerutdanning), RVS (The Research School Religion, Values and Society), NATED (National Graduate School in Education) og Grieg Research School in Interdisciplinary Music Studies. 2

38 Tilsetjing skjer på dei vilkår som følgjer av lov om offentlege tenestemenn, regulativ, reglement og instruksar som til kvar tid gjeld for stillinga, mellom anna lovfesta innskot i Statens pensjonskasse. Stipendiatstillingane er underlagt føresegnene i «Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat», fastsett av KD , og ut over dette av dei lover, avtalar og reglement som til ei kvar tid gjeld. Stipendiatstillingane blir løna i statens lønsregulativ, l.pl , stipendiat kode 1017, LR 20, ltr. 48, Alt 8. For generelle spørsmål som gjeld tilsettingsforhold kan søkjarar ta kontakt med FoU-rådgivar Johann Roppen på e-post: fou@hivolda.no eller personaldirektør Nina C. Garshol. E-post: personal@hivolda.no. 3

39 Stillingsomtalar for kvar av dei utlyste stipendiatstillingane: Avdeling for humanistiske fag og lærarutdanning: Avdeling for humanistiske fag og lærarutdanning (AHL) har ansvar for lærarutdanningane (dei to grunnskulelærarutdanningane, førskule/ barnehagelærarutdanning og praktisk pedagogisk utdanning) og fagområda norsk, engelsk, pedagogikk, matematikk, naturfag, mat og helse og religionsfag. Avdelinga har ansvar for masterutdanning i undervisning og læring, masterutdanning i nynorsk skriftkultur, delansvar for master i kulturmøte, og tilbyr bachelorgrad i språk og litteratur samt fleire års- og fordjupingsstudium. AHL er den største avdelinga ved Høgskulen i Volda og har stor aktivitet innan grunnutdanning, etterutdanning og vidareutdanning av lærarar for barnehage, grunnskule og vidaregåande skule. Avdelinga har høg forskingsaktivitet og fleire store forskingsprosjekt finansiert av Forskingsrådet spesielt knytt til utdanningsforsking. Avdelinga blir leia av dekan Arne Myklebust. E-post: arne.myklebust@hivolda.no Avdeling for kulturfag: Avdeling for kulturfag har eitt av dei breiaste kulturfaglege miljøa på bachelornivå i Noreg, med seks bachelorprogram, åtte årsstudium, vidareutdanningar, halvårsstudium og nettstudium. Avdelinga tilbyr media og design, digital kompetanse i læring, formgiving, kunst og handverk, drama og teater, musikk og kroppsøving/friluftsliv. Frå hausten 2013 kjem også tilbod om faglærarutdanning i Formgiving, kunst og handverk. Avdelinga samarbeider tett med Møre og Romsdal fylkeskommune om kulturformidling gjennom Seanse, senter for kunstproduksjon, som også er støtta av KD og KUD. Med bakgrunn i samarbeidet mellom barnefagleg og kunstfagleg kompetanse får kunstnarar her utvikle produksjonar til Den kulturelle skulesekken. 4 stipendiatar er for tida knytte til avdelinga. Avdelinga blir leia av dekan Aud Folkestad. E-post: audf@hivolda.no Avdeling for mediefag: Avdelinga har eit betydeleg fagmiljø med ansvar for utdanningar innan journalistikk, dokumentarjournalistikk, PR og kommunikasjon og animasjon. Avdelinga utgjer ein viktig del av desse fagfelta i Noreg. Avdeling for mediefag (AMF) ved Høgskulen i Volda (HVO) har ekstern finansiering av forskings- og utviklingsverksemd, finansiert av mellom andre Fritt ord og ulike medieføretak. Produksjonar frå fagfolk og studentar har vunne mange internasjonale og nasjonale prisar innan dokumentar, animasjon og andre fag, og fleire føretak er etablerte med utgangspunkt i miljøet ved AMF. 4

40 Aktuelle forskingstema er mellom anna presseetikk, nyheiter, dokumentar og offentleg, politisk og strategisk kommunikasjon. Avdelinga har og eit pågåande forskingsprosjekt i mediehistorie: «The Media and the Second Cold War ». Avdelinga blir leia av dekan Sverre Liestøl. E-post: sl@hivolda.no. Avdeling for samfunnsfag og historie Avdeling for samfunnsfag og historie er organisert i tre institutt: Historie, sosialfag og institutt for planlegging, administrasjon og skuleretta samfunnsfag. Avdelinga har om lag 60 tilsette, og knapt 2/3 av dei fagtilsette har doktorgrad. Dei tilsette er engasjerte i fleire forskingsprosjekt knytt til helse- og velferdsspørsmål, offentleg organisering og leiing og historiske studiar, og det er stipendiatar knytt til fleire fagområde som til dømes barnevern, rus, psykisk helse og fleire historietema. Avdelinga har ansvar for fire bachelorutdanningar: Barnevern, sosionom, historie og planlegging og administrasjon. På masternivå har avdelinga tre studieprogram: Helse- og sosial, planlegging og administrasjon og kulturmøte. I tillegg er det tilbod om kortare studieemne, til dømes for samfunnsfag i lærarutdanninga. Til saman er det knapt studentar på bachelornivå og om lag 400 studentar på masternivå ved avdelinga. Dekan er Ketil Jarl Halse. E-post: kjh@hivolda.no 5

41 Seminar om forskingsgrupper og forskingssamarbeid Måndag 15. september kl Ivar Aasen-auditoriet (Gamle DH-huset) Arr.: FoU-kontoret Vi ønskjer innleiarar frå Høgskulen i Molde og Senter for helseforsking i Sogn og Fjordane hjarteleg velkomne.

42 Høgskulen i Volda FORSKINGSGRUPPER OG FORSKINGSSAMARBEID Høgskulen i Volda, Aasen-auditoriet, Måndag 15. september kl Postboks Volda Telefon: Besøksadresse: Joplassvegen Volda postmottak@hivolda.no Program: 11.00: Velkomen. Programinformasjon. v/fou-rådgivar Johann Roppen 11.05: Innleiing. Forskingsstatus, forskingsamarbeid og forskingsgrupper. v/rektor Per Halse : Forskingsgrupper ved HVO? Har vi det? Treng vi det? v/johann Roppen 11.30: Aktivitet i eit utval forskingsgrupper ved HVO : A) Peder Haug (AHL): Forskingsrådsprosjekt og kompetansebygging : B) Jon Olav Myklebust/Rune Kvalsund/Finn Ove Båtevik/Irene Bele: Særvilkårselevar/ sårbare unge inn i og gjennom vaksenlivet. Forsking på livsløpsovergangar. Samarbeid med Møreforsking : C) Marie N. Sørbø, EU-prosjektet: «Travelling texts». Korleis arbeide internasjonalt : PhD-utdanning og forskingssamarbeid. v/professor Jan Inge Sørbø (HVO) : Forskingsgrupper ved Høgskolen i Molde. v/professor Eva Gjengedal (Høgskolen i Molde/Universitetet i Bergen) 12.30: Diskusjon og spørsmål : Lunsj 13.15: Forskingssamarbeid mellom Høgskulen i Sogn og Fjordane og Helse Førde. v/forskingsleiar Marit Solheim (Senter for Helseforsking i Sogn og Fjordane) : Diskusjon og spørsmål : Forskingssamarbeid mellom Høgskolen i Molde og Møreforsking. v/prorektor for forsking, Harald Hjelle (Høgskolen i Molde) : Diskusjon og spørsmål : Plenumsdiskusjon ordet fritt : Seminar ferdig.

43 Bakgrunn for seminaret: Seminaret for HVO-tilsette og inviterte gjester/innleiarar frå Høgskolen i Molde, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Helse Førde og Helse Møre og Romsdal. Bakgrunnen for seminaret er at forskingsgruppene på HVO har ulike roller og oppgåver. Forskingsgruppene syner i liten grad igjen i den interne og eksterne kommunikasjonen. Samtidig har høgskulen forventningar til fungerande forskingsgrupper når det gjeld kvalitetsarbeid og strategiplanar. I NOKUT-evalueringa av PhD-søknaden fekk HVO fekk følgjande oppmoding: «Det er viktig at studiestedene nå følger opp komiteens anbefalinger blant annet om å etablere faste forskningsgrupper i Volda (..)». og-sosialfag/#.u6q7nvl_tbl Korleis skal vi gjere det? Skal vi oppgradere forskingsgruppene? Synleggjere dei, gje dei større ansvar og musklar? Høgskulen i Molde og Høgskulen i Sogn og Fjordane som har litt andre måtar å organiserer forskingsgrupper og forskingssamarbeid på enn HVO. Dei to institusjonane har nok eit meir aktivt samarbeid med Møreforsking Molde AS og Vestlandsforsking/Helseforetaket enn HVO har med dei respektive institusjonane i Møre og Romdsal. Kva kan vi lære av det? Aktuelle lenkjer: Høgskulen i Volda: Høgskolen i Molde: Høgskolen i Ålesund: Møreforsking: Helse Midtnorge (FoU): Helse Møre og Romsdal (FoU): Høgskulen i Sogn og Fjordane: Senter for helseforsking i Sogn og Fjordane UH-Nett Vest, forskingsgruppe for helse og sosial: Omtalte prosjekt ved Høgskulen i Volda: SPEED-prosjektet (The function of special education), AHL Travelling Texts (EU-prosjekt), AHL Sårbar ungdom, ASH Side 2

44 Deltakarar: Etternamn Førenamn Avdeling E-post Aam Pål AMF Afset Bente AHL Amdam Roar ASH Aschim Anders AHL Barstad Johan Helse Møre og Romsdal Bele Irene Velsvik AHL Brekke Marit AHL Bruheim Åsa Sundnes AHL Båtevik Finn Ove Møreforsking Dahl Silje Louise ASH Egset Anne-Sofie ASH Ekornes Stine AHL Erdal Ivar John AKF Folkestad Aud AKF Fondevik Birgitte AHL Gamlem Siv AHL Giskeødegård Marte Møreforsking Gjengedal Eva Høgskolen i Molde eva.gjengedal@himolde.no Halse Per Rektor Pha@hivolda.no Halvorsen Lars Møreforsking ljh@hivolda.no Hamre Pål AHL phamre@hivolda.no Haugen Tor Arne AHL tor.arne.haugen@hivolda.no Hjelle Harald Høgskolen i Molde harald.hjelle@himolde.no Hjorthol Geir AHL gh@hivolda.no Homlong Nathalie ASH nh@hivolda.no Høydal Kjetil AKF kjetilho@hivolda.no Høydalsvik Torhild AHL torhild.hoydalsvik@hivolda.no Kvalsund Rune ASH runekvalsund@gmail.com Langøy Emmy Elizabeth ASH emmy.elizabeth.langoy@hivolda.no Leer-Salvesen Kjartan AHL leersalv@hivolda.no Madssen Kjell-Arild AHL kam@hivolda.no Ulvund Marit AKF mu@hivolda.no Moltudal Synnøve AKF moltudal@hivolda.no Myklebust Arne AHL arne.myklebust@hivolda.no Myklebust Jon Olav ASH jom@hivolda.no Okkenhaug Inger Marie ASH imo@hivolda.no Rogne Wenke Mork AHL wenkemr@hivolda.no Roppen Johann FoU-administrasjonen FoU@hivolda.no Skorpen Leif Bjørn AHL LeifBS@hivolda.no Solheim Marit Senter for helseforsking i marit.solheim@hisf.no Sogn og Fjordane Conradsen Stein Helse Møre og Romsdal/ stein.conradsen@helse-mr.no Helse Midt-Norge Straume Kjersti Møreforsking kjersti.straume@moreforsk.no Sæther Torhild Godø AKF saetheto@hivolda.no Sørbø Marie N. Prorektor mns@hivolda.no Tafjord Harald Endre ASH haraldt@hivolda.no Tangen Geir FoU-administrasjonen geir.tangen@hivolda.no Vatne Bente AHL bv@hivolda.no Side 3

45 Vedlegg: Kartlegging av forskingsgrupper ved Høgskulen i Volda. I førearbeidet med FoU-meldinga ved Høgskulen i Volda vart det etter møte med avdelingane identifisert ca 20 potensielle forskingsgrupper. Personar som vart oppfatta som gruppeleiarar eller kontaktpersonar for forskingsgruppene vart kontakta pr e-post med oppmoding om å fylle ut eit spørjeskjema om aktiviteten i gruppene. Det kom inn svar frå 9 personar/grupper: Leiar Namn på gruppa Eigenbeskrivelse av aktiviteten Førsteamanuensis Siv M. Gamlem Professor Anders Aschim Professor Anders Aschim Førsteamanuensis Tor Arne Haugen Førsteamanuensis Karen Brænne Professor Rune Kvalsund Vurdering i praktiskestetiskefag Religion i regionen FAKK-forum Forskargruppe i grammatikk/gram matikkdidaktikk Forskingsgruppa A-kandidaten Sårbare menneske - frå ungdomstid til vaksenliv Forskingsgruppa "Vurdering i praktisk-estetiskefag" er leia av Siv M. Gamlem og har medlemmer innanfor dei fire praktisk-estetiskefaga i grunnskulen; mat og helse, kunst og handverk, musikk og kroppsøving ved Høgskulen i Volda og Høgskulen i Molde/idrettsfag. Gruppa vart danna i 2013 og medlemmane studerer kva som kjenneteiknar vurderingsarbeid i desse faga og korleis lærarar opplever eigen vurderingskompetanse. Den første presentasjonen hadde forskingsgruppa på NERA-konferansen våren 2014, og har utarbeidd ein internasjonal artikkel som er i revisjonsprosess hjå eit tidsskrift. Gruppa studerer spørsmål knytte til religion, migrasjon og integrering i eit regionalt perspektiv. Prosjekt 1: Lokalmiljøets og religiøse institusjoners betydning for spiritualitetsuttrykk blant tamilsk ungdom på Nord- Vestlandet i Norge. Hildegunn Valen Kleive, individuelt PhD-prosjekt Prosjekt 2: Ora et labora. Katolske arbeidsinnvandrarar på Sunnmøre. Samarbeidsprosjekt HVO/Møreforsking, Institutt for religion, livssyn og kyrkjefag sitt regelmessige forskarseminar Gruppa samlar forskarar som arbeider med tema knytte til grammatikk og grammatikkddaktikk. Ved Seksjon for formgiving, kunst og handverk på Høgskulen i Volda arbeider fagmiljøet med forskingsprosjektet «A-kandidaten», som handlar om å framheve og beskrive sterke studentprestasjonar i skulefaget Kunst og handverk i høgskulesektoren. Vi ynskjer å studere «best practice», lære av kunnskapsrike studentar sine læringsprosessar. Praksisnær-forsking på eigen arbeidsplass, der resultata i fyrste omgang blir publisert i nordiske tidskrift og nasjonale konferansar. Prosjektet vert utvikla gjennom hyppige interne seminar, der også studentane blir involvert. Forskinga i gruppa legg til grunn at tidsdimensjonen er sentral og i mange tilfelle avgjerande for å forstå og forklare det som hender på tenestefelta for profesjonsutøvarar i det offentlege. Aktørar og mikrokontektar som utgangspunkt for forsking på overgangar i livsløpet som gjeld utdanning, arbeid og trygding, sjølvstendig liv, sosiale nettverk, psykisk helse, rus og erfaringar med hjelpeapparatet t.d. NAV - dette er av interesse å undersøke både med ekstensive og intensive metodar i livsløpsforskinga. Gruppa har omfattande nasjonal og internasjonal publisering gjennom 20 år.

46 Førsteamanuensis Marie N. Sørbø Professor Atle Døssland Førsteamanunesis Marit Ulvund Literature and History Kulturpespektiv på møte mellom embetsmenn og bønder Be Moved - Arts and Health Research Project Tverrfagleg samarbeid mellom litteraturvitarar, historikarar, religionsvitarar, og andre fag. Såkornmidlar. Seminar mai 2013, med ekstern deltaking. SHP-søknad Planar om vidare samarbeid. Gruppa har vore diskusjonsforum for framlegging av utkast av artiklar, kapittel i avhandlingar m.m. knytt til prosjektet. Har også planlagt framdrift for proosjektet og eit par større seminar og sesjonar ved konferansar. Nokre gongen har også personar utanfrå presentert arbeid og innspel som har vore relevante for prosjektet. BE MOVED There is a need for more grounded, evidence based and practice-led research in the field of arts, health and well-being. In order to facilitate for artful experiences related to the health domain, informed knowledge and research based practices are strongly needed. How can artful experiences facilitate change in social health and well-being? This research question will be answered through five work packages. The first of these will inquire the status quo of arts and well-being in a national and international perspective. Through interviews, literature and contextual reviews, discussions and reflective work, the objective is to give insights in this largely undocumented research context. Related to art experiences the second work package will contribute to the development of flow theory and the role of emotion in human well-being. The third and fourth work package will research the potential of art practices in relation to strengthen a person s sense of meaningfulness, comprehensibility, and manageability. Work package 3 will inquire existing arts practices related to artist working in mental health institutions, and work package 4 will focus on arts education and the role of teaching artist programs performed in a public school setting. Building on the findings in work packages 1, 2, 3 and 4, the 5th will discuss and summarize the characteristics and function of artful experiences on human well-being in order to define these experiences, and other key concepts like well-being, flow, teaching artistry, and art practices promoting mental health. International cooperation is of the highest importance for the involved partners and their institutions, and part of VUC and AKF's strategic goals. By creating a hub for discussions and cooperation building on competence from multiple viewpoints and nationalities we aim at reaching higher understanding and valuable insights in the field of arts, health and education. Events and dissemination of results: FROM HIKING TO HOSPITALS: Arts and Health in the contemporary Norwegian Context - Event at the Norwegian Embassy, London, Sep 25th 2014 (full) Be Moved 1 - Kick off conference Oslo fall 2015 Be Moved 2 - Reflection conference spring 2017 Be Moved 3 - End Conference fall 2018 Several journal articles are planned, and journals have already confirmed their interest. Project management Ass. professor Marit Ulvund (VUC), ass. professors Wenche Torrissen (VUC), Theodore Stickley (University of Nottingham), and Emma Brodzinski (University of London)

47 Det har førebels ikkje vorte gjennomført purring av kartlegginga, men det er jo i seg sjølv interessant at gruppeleiarar ikkje svarer på ein slik førespurnad. Det er verd å merke seg at nokre av gruppene var usikre på om det var rett å kalle seg for forskingsgrupper ei gruppe kalla seg «seminar». Aktivitet i gruppene: Gruppene har frå 2 til ca 15 medlemmer, og med flest grupper med 5-10 medlemmer. Gruppene har i løpet av eitt år frå ca 3 til ca 20 møte, men dei fleste ligg på ca 6-10 møte i året. AHL er representert med medlemmer i 7 av gruppene, ASH og AKF er representert i tre grupper og Møreforsking i ei gruppe. AMF er ikkje representert i gruppene som har levert svar. Gruppene har oppgitt kva samarbeidspartnarar dei har i inn- og utland. Tre grupper oppgir Høgskolen i Oslo og Akershus som samarbeidsinstitusjon. Følgjande forskingsinstitusjonar har ei gruppe oppgitt som samarbeidspart: Høgskolen i Molde, UiO, NTNU og UiA. Dei ni gruppene har ikkje fått særleg med midlar. Ei av dei oppgir såkornmidlar fleire oppgir reisestøtte og støtte til datainnsamling. Ingen av gruppene har med studentar i stor grad. Ei gruppe seier studentar er med i «nokon grad». Berre ei av gruppene har oppnådd eksterne forskingsmidlar i særleg grad, og det gjaldt SHPprosjektet på historie. Gruppene fekk også spørsmål om korleis dei vurderte potensialet for forskingsgrupper ved Høgskulen i Volda. Svara sprikar noko. Somme grupper er i ferd med å bli lagt ned andre er ambisiøse. Fleire er nystarta og usikre. Når det gjeld potensialet for forskingsmidlar er også gruppene usikre. Optimismen er ikkje stor. Vurdering av aktivitetar: Gruppene vart spurte om kva slag aktivitetar dei såg føre seg i framtida. Å gjennomføre forskingsprosjekt, internasjonalisering, støtte ph.d.-prosjekt, søking om forskingsmidlar, å dra med nytilsette vart rekna som viktig. Færre meinte utviklingsprosjekt var viktig for forskingsgrupper. Revidert liste over forskingsgrupper:

48 I FoU-meldinga for 2014 er det sett opp ei liste over Forskingsgrupper ved Høgskulen i Volda ut frå samtalar med avdelingane. I tabellen nedanfor er namnet på desse gruppene justert ut frå svara dei gav i kartlegginga og det er markert kva grupper som har sendt inn svar. Forskingsgrupper ved Høgskulen i Volda 2014 (Liste pr ) Nr Avd Tittel Leiar Namn Svar? 1 AHL Professor Anders Aschim FAKK-forum (RLE) X 2 AHL Professor Anders Aschim Religion i regionen X 3 AHL Førsteaman Tor Arne Haugen Forskargruppe i X grammatikk/grammatikkdidaktikk 4 AHL Førsteaman Siv M. Gamlem Vurdering i praktisk- estetiske fag X 5 AHL Førsteaman Giuliano d Amico Literature and History X 6 AKF Førsteaman Marit Ulvund/ Wenche Torrissen Be Moved - Arts and Health Research Project 7 AKF Førsteaman Karen Brænne Forskingsgruppa A-kandidaten X 8 ASH Professor Atle Døssland Kulturperspektiv på møte mellom X embetsmenn og bønder (SHP) 9 ASH Professor Jon Olav Myklebust/ Rune Kvalsund/ Irene Bele 10 AHL Professor II Liv Gjems Barnehageforsking Sårbare menneske - frå ungdomstid til vaksenliv 11 AHL Professor Peder Haug Lærar og elevrolla i dagens skule 12 AKF Førsteaman Kjetil L. Høydal Idrett og friluftsliv 13 AKF Førsteaman Ivar John Erdal Medie og kommunikasjonsteknologi. Digital kompetanse i læring 14 AMF Førsteaman Rolf Werenskjold Media i den kalde krigen 15 ASH Professor Jørgen Amdam Kommunikativ planlegging 16 ASH Professor Kåre Heggen Kompetansebehov i barnevernet 17 ASH Professor Roar Amdam Offentleg innovasjon, læring og planlegging 18 ASH Ph.D.-utdanninga 19 ASH Professor Kåre Heggen Profesjonsforsking 20 ASH Dosent Odd Ragnar Hunnes Skuleretta samfunnsfag 21 Felles Professor Jan Inge Sørbø Avhandlingsforum X X

49 FoU - Forskingsdagane Til: Forskingsutvalet Frå: FoU-konsulent Geir Tangen Dato: Emne: Oppsummering av Forskingsdagane Planlegging av Forskingsdagane 2014 Samarbeid internt og eksternt I planlegginga av Forskingsdagane 2014 har FoU-konsulent hatt god kontakt med fleire fagpersonar- /miljø frå alle avdelingane ved høgskulen og med Møreforsking Volda. Ein har og hatt nokre få interne samarbeidsmøte i arbeidsgruppa (representantar frå FoU, KEV, Info). Vidare har FoUkonsulent hatt kontakt med fleire eksterne aktørar lokalt og regionalt i høve planlegging og gjennomføring av dei ulike samarbeidsarrangementa. Mellom anna kan nemnast representantar frå Eldreuniversitetet, Volda Bygdetun, Studenthuset Rokken, Kulturminnedagane 2014, Jazzklubben Volda Ørsta, Ivar Aasen-tunet, Den Norske Dokumentarfilmfestivalen, Runde Miljøsenter og Norsk kommunikasjonsforening Møre og Romsdal. Tettare timeplan og færre arrangementsdagar også i 2014 Arbeidsgruppa for Forskingsdagane 2014 har etterkome tidlegare signal frå Forskingsutvalet knytt til at Forskingsdagane ikkje bør strekkje seg over ei for lang tidsperiode. Forskingsdagane 2014 vart difor gjennomført i tida fredag 19. september til og med tysdag 23. september Forskingsdagane 2014 hadde ein relativt god «balanse» mellom arrangement knytt til dagtid, ettermiddag- og kveldstid og helg for å kunne nå ut til eit variert og breidt publikum. Vidare vart fleire av arrangementa lagt «off-campus». Det vart gjennomført totalt 22 arrangement i fem kommunar (Volda, Ørsta, Ulstein, Herøy og Ålesund). 2. Kort om tema, program og gjennomføring Breidde og variasjon i tema og program Kvart år vert det utforma overordna tema og slagord for Forskingsdagane på nasjonalt plan. I 2014 var det nasjonale temaet «Kommunikasjon». HVO hadde i tillegg ønskje om arrangement retta inn mot jubileet for Grunnlova og arrangement knytt til forskingsprosjektet «Norges fiskeri- og kysthistorie». Det nasjonale temaet «Kommunikasjon» har ein i relativt stor grad inkludert i programmet til Forskingsdagane Mellom anna kan nemnast arrangementa «Jazzseminar - Samspel og Side 1 av 9

50 kommunikasjon i jazzimprovisasjon», «Samfunnshistorisk vandring - Kommunikasjonar i endring», «Selfies - På scenen og i kulissene», «Communicating Absence», «Krisekommunikasjonsseminar», «Kommunikasjon i møte med innvandrarar» og «Temadag om kommunikasjon og musikk». Grunnlovsjubileet var tema for foredraget «1814 og Volda - eit blikk på 1814 nedanfrå» under Eldreuniversitetet sitt arrangement. Alle arrangementa under Forskingsdagane 2014 vart gjennomført på ein tilfredsstillande måte. 3. Annonsering og marknadsføring Annonser og førehandsinformasjon i aviser - Annonse på fulldistribusjon i Møre (11/9). - Samleannonse i Sunnmørsposten (18/9), Møre (18/9, 20/9) og Møre-Nytt (18/9, 20/9). - Annonse for enkeltarrangement i Vestlandsnytt (19/9) og Vikebladet (20/9). - Førehandsomtale av Forskingsdagane 2014 og enkeltarrangement i Møre, Møre-Nytt, Sunnmørsposten, Regionavisa, Vestlandsnytt og Vikebladet. Vev, e-post og sosiale medier - Programmet til Forskingdagane 2014 på HVO-veven. - Nyheitsoppslag om programmet til Forskingsdagane 2014 på HVO-veven. - Nyheitsoppslag om enkeltarrangement på HVO-veven. - Biletserie på HVO-veven frå fleire arrangement. - forskningsdagene.no: Felles programdatabase for heile landet. Lagt inn alle arrangementa med omtale og lenke til HVO. - Kulturminnedagane Jazzklubben Volda Ørsta. - Studenthuset Rokken. - VRI Møre og Romsdal. - Norsk kommunikasjonsforening Møre og Romsdal. - Den Norske Dokumentarfilmfestivalen. - Møreforsking Volda. - Volda Bygdetun. - StudiebygdaA. - Volda vidaregåande skule. - Sunnmøre Kulturnæringshage. Side 2 av 9

51 - Runde Miljøsenter. - E-post frå rektor til alle tilsette ved HVO, Møreforsking Volda og SfS om Forskingsdagane Påminning frå FoU-konsulent. - Sosiale medier: Facebook/Instagram. Oppdateringar om arrangement og anna informasjon, bilete m.v. frå ulike arrangement under Forskingsdagane I tillegg hadde mellom anna Kulturminnedagane 2014, Eldreuniversitetet og Ivar Aasen-tunet omtale av arrangementa i brosjyrene deira. Internasjonalt kontor informerte dei internasjonale studentane ved HVO (via Facebook og Pangaiakontoret) om arrangementet «Matkultur i Volda Bygdetun» og andre arrangement under Forskingsdagane Det vart og lagt ut informasjon om Forskingdagane 2014 på engelsk på HVO-veven. Distribusjon av programhefte Ein har distribuert programheftet til følgjande: - I posthyllene til alle tilsette ved HVO, Møreforsking Volda, SfS. - STiV og andre lag og studentorganisasjonar ved HVO. - Eksterne foredragshaldarar. - Samarbeidande lag og organisasjonar. - Eksterne styrerepresentantar. - Rektor og direktør ved HiÅ, HiM, HSF. - Fylkesordførar og fylkesrådmann. - Sunnmørsposten, Vikebladet, Vestlandsnytt, Fjordingen, Møre, Møre-Nytt, Regionavisa, NRK Møre og Romsdal v/redaktørar og eit utval journalistar. Distribusjon av programplakatar og plakatar for enkeltarrangement - Plakatveggen i Berte Kanutte-huset. - Diverse plakatveggar på høgskuleområdet. - Diverse plakatveggar (eksternt). Side 3 av 9

52 Distribusjon av programhefte/programplakatar (eksternt) - Volda vidaregåande skule. - Folkebiblioteket, Volda. - Folkebiblioteket, Ørsta. - Volda og Ørsta Lufthamn, Hovden. - Studentbokhandelen/Fagbok, Volda. - Notabene, Volda. - Kaffekoppen Kaffebar/Spinneriet, Volda. - Studenthuset Rokken, Volda. - Samfunnshuset, Volda. - Det Grøne Treet, Volda. - Mylna, Volda. - Ørsta kulturhus, Ørsta. - Fru Svendsen kunst- og kulturkafe, Ørsta. - Hotell Ivar Aasen, Ørsta. - Ivar Aasen-tunet/Nynorsk kultursentrum, Hovdebygda. - Fugl Fønix kaffebar, Ørsta. - Quality Ulstein Hotel, Ulsteinvik. - Kaffikari, Ulsteinvik. - Braud & Bollur, Ulsteinvik. - Blåhuset, Ulsteinvik. - Alvehaugen, Ulsteinvik. - Ulstein kompetansesenter, Ulsteinvik. - Herøy kulturhus, Fosnavåg. - Flø, Ulstein. - Runde Miljøsenter, Herøy. 4. Økonomi Annonsering ,- (Møre, Møre Nytt, Vikebladet, Vestlandsnytt, Sunnmørsposten) Programhefte ,- Programplakatar 6.075,- Gåver ,- Blomster 500,- Fotografering 2.000,- Mat/snacks/kaffe/te ,- Sum utgifter ,- - Refusjon (Annonsestøtte frå Noregs forskingsråd) 5.000,- Totalt ,- Side 4 av 9

53 I tillegg kjem reiseutgifter knytt til «kick off» - seminar i London i mars 2014 og nasjonalt evalueringsmøte for Forskingsdagane 2014 i Oslo i november FoU-konsulent er regionkontakt, og fekk dekkja reiseutgifter av Noregs forskingsråd til «kick off» - seminaret. VRI Møre og Romsdal har gjeve økonomisk stønad til Kommunikasjonsseminaret som vart arrangert i samarbeid med Norsk kommunikasjonsforening Møre og Romsdal tysdag 23. september i Ålesund. Kostnader som er tatt med i oversynet, er dei som går over budsjettet til Forskingsdagane Eventuelle utgifter som ulike medarrangørar har hatt, vil såleis ikkje vise igjen i dette oversynet. 5. Arrangement og publikum Arrangement Publikum FoU-prisen Jazzseminar - Solstad 40 Samfunnshistorisk vandring - Indresøvde/Amdam/Tvinnereim 20 Om Garborg og Fløgstad - Sørbø/Hjorthol 45 Matkultur i Volda Bygdetun - Ryslett/Gascogne 200 Fiskeri- og kystkultur - Døssland/Løseth 70 Eldreuniversitetet Krøvel 35 Selfies Sivertsen 180 Communicating Absence - Saunders 20 Ung på Sunnmøre - Roppen/Vik 30 Pecha Kucha på Rokken - Heggvoll/Sævik/Brænne/Valen 70 Kleive/Oltedal/Moltudal/Haglia Samfunnsplanleggingsdagen - Hjertenæs/Giskeødegård 50 Mastermøte - Samfunnsfag 15 Samfunnsplanlegging og leiing/helse- og sosialfag Mastermøte - Undervisning og læring, spesialpedagogikk 50 Mastermøte - Nynorsk skriftkultur 35 Mastermøte Kulturmøte 15 Mastermøte i dokumentar og journalistikk 100 Fagseminar for praksislærarar - Opsal/Fondevik/Kibsgaard Sjøhelle 50 Kommunikasjon i møte med innvandrarar - Aambø/Osdal 20 Kommunikasjonseminar i Ålesund - Fuglseth/Standal Groven 85 Side 5 av 9

54 Temadag om kommunikasjon og musikk - Egset/Salhus 20 PicaDon - Strøm/Åm 45 Totalt (22 arrangement) 1245/ca 57 i snitt 6. Forskingsdagane 2014 i media - Registrerte medieoppslag lokalt, regionalt og nasjonalt Lokale medier Møre (Kulturminnedagane Forskingsdagane 2014) Møre (Velkomen til Forskingsdagane 2014) Møre (Aasen-tunet - Haustprogrammet) Møre (Matkultur i Bygdetunet + Samfunnshistorisk vandring + Kulturminnedagane 2014) Møre (Garborg og Fløgstad + Levemåtar og tenkemåtar i Fiskar-Noreg/Runde miljøsenter) Møre (PicaDon) Møre (FoU-prisen 2014) Møre (Matkultur i Volda Bygdetun) Møre (Selfies + Ung på Sunnmøre) Møre (Levemåtar og tenkemåtar i Fiskar-Noreg) Møre (Om Forskingsdagane 2014) Møre Nytt (FoU-prisen) - Nett Møre Nytt (Garborg og Fløgstad i Aasen-tunet) Møre Nytt (Facebookspråket) - Nett Møre Nytt (Facebookspråket + Garborg og Fløgstad) Vestlandsnytt (Ung på Sunnmøre) Vestlandsnytt (Runde Miljøsenter) Vestlandsnytt (Ung på Sunnmøre) Vikebladet (Facebookspråket) - Nett Regionavisa (FoU-prisen) Regionavisa (Velkomen til Forskingsdagane 2014) Regionavisa (Runde Miljøsenter) Side 6 av 9

55 Regionale medier NRK Møre og Romsdal Radio (Erling Sivertsen/Selfies) NRK Møre og Romsdal Radio (Audhild G. Rotevatn/Facebookspråket) Sunnmørsposten (Selfies og Forskingsdagane 2014 ved HVO) Sunnmørsposten (Kulturminnesdagane 2014) Sunnmørsposten (Kva skjer i helga) Sunnmørsposten (Runde Miljøsenter og Levemåtar og tenkemåtar i Fiskar-Noreg) Sunnmørsposten (Garborg og Fløgstad) Sunnmørsposten (Matkultur i Volda Bygdetun) - Nett Sunnmørsposten (Matkultur i Volda Bygdetun) Sunnmørsposten (Ung på Sunnmøre) - Nett Sunnmørsposten (Ung på Sunnmøre) Sunnmørsposten (Ung på Sunnmøre) Nasjonale medier NRK P1 Radio «Jacobsen» (Erling Sivertsen/Selfies) Nynorsk Pressekontor (Audhild G. Rotevatn/Facebookspråket) Framtida.no (Audhild G.Rotevatn/Facebookspråket) Vev, sosiale medier m.m. StudiebygdA. Nærnett. Nærsynet. Radio Volda. Ivar Aasen-tunet/Nynorsk kultursentrum. Kulturminnedagane Norsk kommunikasjonsforening Møre og Romsdal. Studenthuset Rokken. Jazzklubben Volda Ørsta. Runde Miljøsenter. imore.no. Brosjyrer, flygeblad m.v. Kulturminnedagane i Volda 2014 (Volda kommune/studiebygda) Symra 2/2014 Nytt frå Ivar Aasen-tunet (Garborg og Fløgstad) Jazzklubben Volda Ørsta. Side 7 av 9

56 forskningsdagene.no To artiklar i den nasjonale nettportalen forskningsdagene.no: «Dialekt på fjesboka» (Audhild G. Rotevatn om Facebookspråket). «Selfies inntrykksstyring og iscenesetting (Erling Sivertsen om selfies). Besøk ved HVO - Volda vidaregåande skule Volda vidaregåande skule var særskilt invitert til Forskingsdagane 2014 ved HVO. Under arrangementet «Selfies - På scenen og i kulissene» måndag 22. september var om lag 60 elevar og nokre lærarar frå utdanningsprogrammet for Medium og kommunikasjon til stades. I tillegg medverka åtte elevar frå utdanningsprogrammet for Musikk, drama og dans under arrangementet «Jazzseminar - Samspel og kommunikasjon i jazzimprovisasjon» fredag 19. september. Elevane er ein del av ei samspelgruppe i musikk ved Volda vidaregåande skule, og dei tok del under jazzseminaret til Stein Helge Solstad på ein imponerande måte. Arrangement under Forskingsdagane 2014 som del av undervisning/arbeidskrav Studentar ved Avdeling for mediefag har vore til stades under fleire av arrangementa under Forskingsdagane 2014 i samband med eit arbeidskrav i emnet JOU 101 der ein skal dekkje eit arrangement. I tillegg kjem reportasjar i Nærnett, Nærsynet og Radio Volda. 7. Samla vurdering Gjennomføringa av Forskingsdagane 2014 ved HVO må kunne vurderast som vellukka. Eit stort antall studentar, administrativt tilsette og interne og eksterne fagpersonar - i samarbeid med fleire lokale og regionale lag og organisasjonar - har medverka både til ein vellukka praktisk gjennomføring av Forskingsdagane 2014 og eit svært godt fagleg innhald i dei ulike arrangementa. Det vart også prøvd ut nye arrangementsformer som vart godt mottekne av publikum, og som med fordel kan gjennomførast ved seinare høve. Dette gjeld særleg Pecha Kucha-kvelden måndag 22. september og vising av dokumentarfilm i samband med Mastermøte i dokumentar og journalistikk tysdag 23. september. Begge arrangementa vart lagt til Studenthuset Rokken på kveldstid. Samla sett har oppmøtet ved dei ulike arrangementa vore tilfredsstillande, men det er også mogleg å kunne oppnå endå betre oppslutning om Forskingsdagane ved HVO. Side 8 av 9

57 Dei mange og til dels også omfattande medieoppslaga og reportasjane knytt til Forskingsdagane 2014 syner at forskingsmiljøet i Volda på ein god måte formidlar kunnskap og fagleg mangfald frå ein variert FoU-aktivitet til eit breidt publikum både lokalt, regionalt og nasjonalt. Kort oppsummering av Forskingsdagane 2014: Gode og varierte faglege foredrag og innlegg som har synleggjort den omfattande FoU-aktiviteten ved HVO og Møreforsking Volda. 22 arrangement i fem kommunar (Volda, Ørsta, Herøy, Ulstein og Ålesund). Fleire samarbeidsarrangement med ulike lokale og regionale lag og organisasjonar. Totalt om lag deltakarar under arrangementa (dvs. om lag 55 i snitt). Brei medieomtale både lokalt, regionalt og nasjonalt. Positive tilbakemeldingar på «nye» arrangementsformer; Pecha Kucha-kveld og vising av dokumentarfilm på Rokken. 8. Forskingsdagane 2015 Forskingsdagane 2015 (nasjonalt): Onsdag 16. september 2015 til søndag 27. september Forskingsdagane 2015 ved HVO: Fredag 18. september 2015 til tysdag 22. september Side 9 av 9

58 PROFESSOR JØRGEN AMDAM, IPAS, VOLDA FJORDKONFERANSEN 2015 Fjordkonferansen er eit samarbeid mellom høgskular og forskingsmiljø på Nordvestlandet og er gjennomført to gonger, i juni 2013 og 2014, med Alexandra i Loen som samlingsstad. Som det går fram av den vedlagde statusrapporten for 2013 er det fleire mål med aktiviteten: 1. Fjordkonferansen er eit «lavterskeltilbod», konferansen skal hjelpe tilsette i miljøa våre til å utarbeide paper/artiklar med hjelp og støtte undervegs og på sjølve konferansen vi skal stimulere til at fleire tør å legge fram arbeida sine, at dei kan finne andre som arbeider med liknande tema m.m. 2. Etter framlegging skal vi knytte til rettleiarar til dei som ønskjer det med sikte på hjelp til publisering av arbeida i «Fjordantologien» eller andre stadar. 3. Fjordantologien skal formidle arbeid frå Nordvestlandet, men kan også invitere andre forskarar med ut frå tema m.m. Målet er m.a. å auke forskingspublisering å vere ein «ny» kanal vi sjølv har kontroll over og som har høg fagleg standard med «blind review» m.m. 4. Fjordkonferansen skal også vere ein fagleg møtestad og forskarar og med danning av grupper og samarbeid på tvers av miljø, til dømes på dei to konferansane har vi hatt eigne «track» for juristar, medieforskarar m.m. Eg har teke det faglege ansvaret for konferansen i 2015 og vil starte arbeidet med tilrettelegging i desember i år. a. Vi må lage ein arrangementskomité på 3 5 interne frå ulike fagmiljø, fordelaktig om dei har vore med på konferansen før. I tillegg har vi eit styre med representantar for dei ulike partnarane. b. Vi treng eit sekretariat IPAS har engasjert master Gunnvor Bakke som vit.ass. og planlegg å bruke 3 månadsverk på arbeidet med tilrettelegging av web-side, kontakt med fagmiljøa, stimulering til utarbeiding av innlegg, organisering av tracks m.m. Det er ønskjeleg at HVO dekker denne kostnaden. c. Vi reknar med at konferansen også blir til i 2016, Sogndal forsøker å take ansvaret då. Dette gjer at ein bør sjå nærare på rolla til institusjonane bør vi ha eit fast sekretariat bør vi skaffe betre programvare for konferansearrangement m.m. d. Rolla til institusjonane bør avklarast eg har i eit vedlegg skissert tankar om slik arbeidsdeling. Det må avklarast på overordna nivå. I 2015 tek midlane vi har fått frå sponsorar til å take slutt. Vi har i 2013 og 2014 dekt opphaldskostnader for deltakarar, i 2015 må vi avgrense dette til berre dei som presenterer paper og seinare må nok kostnadene dekkast av deltakarane/institusjonane. Dette må også avklarast om dette skal bli eit permanent samarbeid. Jørgen Amdam

59 SKISSE TIL VIDARE ORGANISERING AV FJORDKONFERANSEN Ut frå erfaringane til no vil eg råde til å etablere tre organ og ordningar: Styre overordna og langsiktig styringsgruppe Konferansegruppe praktisk gjennomføring av fjordkonferansen bør gå på omgang mellom dei deltakande organisasjonane. Antologigruppe STYRINGSGRUPPE Styret vi har no blir omdanna til ei overordna styringsgruppe/styre med fokus på overordna spørsmål som finansiering, organisering, deltaking m.m. I dag er det ein representant for kvar av dei samarbeidande forskingsorganisasjonane og det bør fortsetje, dvs. at desse har medlemmar: Høgskulane i Molde, Ålesund, Volda og Sogn og Fjordane og Møreforsking. I tillegg også Vestlandsforsking om dei ønskjer å bli med. Primært skal institusjonane vere representert med engasjert fagperson. Styret skal minst ein gong i året ha møte med leiarane i basisorganisasjonane. Forskingsleiarar kan vere observatørar etter behov i styremøta. KONFERANSEGRUPPE Praktisk ansvar for gjennomføring av den årlege fjordkonferansen bør gå på omgang mellom høgskulane og Møreforsking. Praktisk organisering er ansvarleg institusjon sitt ansvar, men mest praktisk er å etablere ei konferansegruppe med fagleg og administrativt tilsette. Institusjonen sin representant i styret bør vere med i konferansegruppa. Eg foreslår at Ålesund får ansvar for å organisere fjordkonferansen i 2014 og at styret i samarbeid med institusjonsleiarane lagar til ein turnus. ANTOLOGIGRUPPE Styret oppnemner ei antologigruppe på 3 til 5 medlemmer som er redaksjonskomite og har praktisk ansvar for arbeid med den årlege fjordantologien. Antologigruppa utarbeider budsjettforslag m.m. og får tildelt økonomisk ramme frå styret.

60

61

62

63

64

65

66

67

68