Instituttstyret. har møte mandag 6. februar 2012, kl Møtested: Instituttlederkontoret, rom D1-133, Realfagbygget

Transkript

1 NTNU Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Instituttstyret har møte mandag 6. februar 2012, kl Møtested: Instituttlederkontoret, rom D1-133, Realfagbygget Medlemmer innkalles Saker: BS-sak 01/12 Godkjenning av protokoll fra møtet 22. november 2011 BS-sak 02/12 Bemanningsplan 2013 og Notat (orientering ved instituttleder) Orienteringssaker: O-sak 01/12 O-sak 02/12 HMS-arbeid Orientering ved instituttleder Status stillinger Orientering ved instituttleder O-sak 03/12 Regnskap 2011 Orientering ved adm.leder Eventuelt **********

2 NTNU Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Foreløpig protokoll /HJJ Blir godkjent av Instituttstyret P R O T O K O L L fra møte i Instituttstyret , kl Møtested: Instituttlederkontoret, rom DU1-133, Realfagbygget Deltakere: Styret: Instituttleder Bjørn Munro Jenssen Professor Hans Stenøien Førsteamanuensis Kaare Aagaard Professor Trond Amundsen Konsulent Ingunn Yttersian Stipendiat Thomas Kvalnes Student Silje Helene Waagaard Forfall: Seniorrådgiver Else Løbersli Student Linn Haugen Vararepresentanter: Administrasjonen: Seniorkonsulent Lisbeth Aune (BS-sak 05/11) Administrativ leder Hans Jakob Jakobsen

3 Saker: BS-sak 04/11 Godkjenning av protokoll fra møtet 12. september 2011 Vedtak: Protokollen godkjennes BS-sak 05/11 Studieplanen 2012/2013 Læringsmål for studieprogrammene Vedtak: Styret vedtar det fremlagte forslaget til læringsmål for bachelor og masterprogrammet i biologi med de endringer som fremkom i møtet og de innspill som styremedlemmene korresponderte pr e- post til administrasjonen innen Endelig dokument vedlagt protokollen. Orienteringssaker: O-sak 11/11 O-sak 12/11 HMS-arbeid Orientering ved HMS-koordinator Kjersti Andresen Status stillinger Orientering ved instituttleder O-sak 13/11 Instituttets strategidag Orientering ved instituttleder O-sak 14/11 Revidert tildelingsbudsjett 2012 Orientering ved adm.leder Eventuelt **********

4 Vedlegg til protokoll 03-11: BS-sak 05/11 Om: Studieplanen 2012/2013 Læringsmål for studieprogrammene Læringsmål på program I henhold til innføring av kvalifikasjonsrammeverket (KRV) følger utkast til læringsmål for programmene Bachelor i biologi og Master i biologi. Videre er det utarbeidet læringsmål iht føringer vedr KRV for alle emnene ved instituttet. Dette legges inn i EpN Alle emner med laboratorie -og/eller feltkurs er rirsikovurdert i hht HMS- handlingsplan ved instituttet Læringsmål for bachelorstudiet i biologi Alle studenter med bachelorvitnemål i biologi fra NTNU har gjennomført grunnstudiet som omhandler læren om liv fra de systemene som danner organismene til prosessene og dynamikken som oppstår i samspill mellom organismer og miljøet. Bachelorutdanningen i biologi gir studentene grunnleggende generelle kunnskaper, ferdigheter og kompetanse som danner basis for faget. Bachelorgraden gir en solid grunnutdanning i biologi og gir grunnlaget for masterstudier i biologi, samt mulighet for jobber i privat og offentlig virksomhet. Bachelorkandidaten har etter fullført utdanning: B-K1. Bred forståelse for levende organismer, fra molekylære prosesser i cellen til en grundig innføring i utvikling av mangfoldet av organismer, deres oppbygning, funksjon, slektskapsforhold og samspill med omgivelsene. B-K2. Forståelse for evolusjonære prosesser fra molekylærbiologisk til økologisk nivå. B-K3. Gode basiskunnskaper i kjemi, matematikk, statistikk og molekylære metoder. B-K4. Erfaring i eksperimentelle teknikker, erfaring med å planlegge, gjennomføre og tolke eksperimenter i felt og i laboratorium og erfaring med å vurdere feilkilder og usikkerhet. B-K5. Kjennskap til forskningen i faget, der vitenskapelige metodikk med hypotesetesting gjennom eksperimenter står sentralt. B-F1. Evne til å anvende vitenskapelige arbeidsmetoder i felt og på laboratoriet B-F2. Innsikt i grunnleggende teoretiske metoder for analyse og tolkning av biologisk informasjon. B-F3. Evne til å formidle fagstoff og resultater, gjennom skriftlig poster, rapport ogjournalskriving og muntlige presentasjoner av disse. B-F4. Evne til kritisk tenkning og ferdigheter til å fornye og videreutvikle sin faglige kompetanse ved bruk av vitenskapelig primærlitteratur. B-F5. Evne til å arbeide i prosjekter, både selvstendig og sammen med andre.

5 B-GK1. Grunnlag for opptak til mastergradstudier som sammen med en ettårig praktiskpedagogisk utdanning (PPU), kvalifiserer til arbeid i undervisningssektoren. B-GK2. Evne til å kombinere innsikt fra flere fagfelt, spesielt i biologi og kjemi. B-GK3. Forståelse for biologiens rolle i samfunnet og trening i å vurdere etiske og vitenskapelige problemstillinger. B-GK4. Evne til å skaffe seg, vurdere og bruke relevant ny faglig informasjon B-GK5. Evne til å vurdere biologisk informasjon kritisk. B-GK6. Kompetanse i håndtering av kjemiske stoffer og biologisk materiale og forstår miljømessige problemer, med fokus på helse, miljø og sikkerhet (HMS). B-GK7. Gode basiskunnskaper i engelsk. Bachelorstudenten har i tillegg en faglig fordypning i en studieretning med egne mål Studieretning Celle- og molekylærbiologi Gjennom fordypningsemnene får studentene oppdaterte kunnskaper om celleorganellers og cellemembraners struktur og funksjon samt grunnleggende kunnskaper om eukaryote cellers molekylærbiologi. Etter å ha fullført studieretningen skal studentene ha god kjennskap til laboratorieutstyr og til metoder brukt innen molekylærgenetikk, proteinseparering, proteinidentifisering og immunologi. Bachelorkandidaten har etter fullført utdanning B-KCM1. Bred kunnskap om cellers og celleorganellers struktur, virkemåte og interaksjoner. B-KCM2. Grunnleggende forståelse av funksjonen til arv, DNA, RNA, proteiner, lipider og andre signalmolekyler i organismer. B-KCM3. Kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid i celle- og molekylærbiologi. B-KCM4. til å oppdatere seg i celle- og molekylærbiologi. B-FCM1. Anvendbar faglig kunnskap gjennom laboratoriearbeid med celle- og molekylærbiologiske metoder.. B-FCM2. Erfaring i å behandle, tolke og presentere resultater fra laboratorieforsøk. B-FCM3. Erfaring i å reflektere over egen faglig utøvelse innen celle- og molekylærbiologi. B-GKCM1. Innsikt i relevante problemstillinger i celle- og molekylærbiologi. B-GKCM2. Evne til å formidle sentralt fagstoff innen studieretningen. B-GKCM3. Kjennskap til nytenking innen moderne celle- og molekylærbiologi. B-GKCM4. Grunnlag for opptak til mastergradstudier i biologi og til de internasjonale masterprogrammene MSc. Environmental Toxicology and Chemistry og MSc Biotechnology. Studieretning Fysiologi Studenten velger enten fordypning i zoofysiologi eller plantefysiologi. Etter å ha fullført studieretningen skal studentene ha gode oppdaterte fysiologiske kunnskaper om generelle fysiologiske prinsipper, organfysiologi og reguleringsmekanismer og beherske sentrale

6 fysiologiske mekanismer som inngår i utvalgte gruppers tilpasninger til ulike miljø. Studieretningen gir erfaring med metoder og trening i søking, lesning og oppsummering av vitenskapelig litteratur. Bachelorkandidaten har etter fullført utdanning B-KF1. Bred kunnskap om hvordan planter og dyr fungerer i sitt naturlige miljø. Kjenne til fysiologiske utfordringer som ligger i ulike miljøer, samt oppbygningen og funksjonen av sentrale organsystem hos forskjellige plante- og dyregrupper som gjør dem i stand til å takle disse utfordringene. B-KF2. Forståelse for forsknings- og utviklingsarbeid innenfor moderne fysiologi. B-KF3. Evne til å oppdatere seg på kunnskap innen studieretningen. B-FF1. Anvendbar faglig kunnskap gjennom grunnleggende fysiologiske eksperimenter samt erfaring i analyser og tolking av fysiologisk informasjon. B-FF2. Erfaring i å reflektere over egen faglig utøvelse innen fysiologi. B-GKF1. Innsikt i relevante problemstillinger i fysiologi. B-GKF2. Kjennskap til nytenking i moderne fysiologi. B-GKF3. Grunnlag for opptak til masterstudier i biologi, og til det internasjonale masterprogrammet MSc. Environmental Toxicology and Chemistry. Studieretning Økologi, atferd, evolusjon og biosystematikk Studentene skal ha kunnskaper i hovedområdene økologi, atferd, evolusjon og biosystematikk og dype kunnskaper i et eller flere av feltene. Det er i studiet lagt vekt på mikro- og makroevolusjonære og bevaringsbiologiske prinsipper og kunnskapsbasert formidling i et område av biologien som endrer seg raskt. Etter studiet skal studentene ha analytiske ferdigheter i forhold til problemstillinger innen hovedområdene atikk med erfaring fra felt- og laboratoriestudier. Bachelorkandidaten har etter fullført utdanning B-KEBEB1. Solide kunnskaper i disiplinene: økologi, atferd, evolusjon og biosystematikk. B-KEBEB2. om hvordan biologi kan gi forståelse for og løse miljøutfordringer. B-KEBEB3. om det biologiske mangfoldet på jorda og utfordringer når det gjelder bevaring av dette. B-KEBEB4. Anvendbare biologi og statistikk-kunnskaper på teoretiske og/eller eksperimentelle områder valgt ut fra interesse og ofte også med tanke på en senere spesialisering i et mastergradsstudium. B-FEBEB1. Evne til å analysere og løse biologisk problemer i økologi, atferd, evolusjon og biosystematikk. B-FEBEB2. Evne til å vurdere metoder, resultater og vitenskaplige påstander kritisk. B-FEBEB3. Evne til å fornye og videreutvikle sin faglige kompetanse. B-GKEBEB1. En oppdatert og dyp forståelse for evolusjonære og økologiske prosesser og

7 gode kunnskaper om dyrs atferd. B-GKEBEB2. En oppdatert kunnskap om problemer som miljøendringer og tap av biologisk mangfold på gen, arts og naturtypenivå. B-GKEBEB3. Grunnlag for opptak til masterstudier i biologi, og til det internasjonale masterprogrammet MSc. Natural Resources Management. Studieretning Marin biologi og akvakultur Studentene skal ha dype kunnskaper i naturlige kjemiske og fysiske prosesser i fjord- og kystområder og grunnlaget for produksjon av organismer og de prosesser som styrer biodiversiteten i marine sysrtemer. Etter studiet skal studentene ha analytiske ferdigheter i forhold til problemstillinger i marin biologi og akvakultur med erfaring både fra felt- og laboratoriestudier. Bachelorkandidaten har etter fullført utdanning: B-KMA1. Analytiske kunnskaper om kjemiske og fysiske prosesser i hav, fjord- og kystområder og de sentrale fysiologiske og økologiske mekanismene. B-KMA2. Bred forståelse for biologiske rammebetingelser for produksjon av akvatiske organismer. B-KMA3. om interaksjoner mellom organismer, og mellom organismer og de abiotiske faktorer i marine næringsnett. B-KMA4. Innsikt i marin biodiversitet på alle nivå: celler, individer, arter, populasjoner og samfunn med bred erfaring fra felt og laboratoriearbeid. B-FMA1. Erfaring i å kunne anvende grunnleggende metoder for analyse og tolkning av biologisk informasjon. B-FMA2. Erfaring i å fornye og videreutvikle sin faglige kompetanse innenfor det marine feltet.. B-GKMA1. Bred kompetanse innen marine grunndisipliner som hydrografi, biodiversitet og økologi. B-GKMA2. Grunnleggende biologisk kompetanse innen kultivering av marine organismer. B-GKMA3. Grunnlag for opptak til masterstudier i det internasjonale masterprogrammet MSc. Marine Coastal Development.

8 Læringsmål for masterstudiet i biologi Masterutdanningen i biologi gir studentene forskningsbaserte, spesialiserte kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse på et avansert nivå, med sikte på arbeid innen forskning, industri, konsulentvirksomhet, undervisning og offentlig forvaltning eller videre utdanning i et doktorgradsstudium. Masteroppgaven gir spesialkompetanse innen et av følgende forskningsområder ved Institutt for biologi: Celle- og molekylærbiologi; fysiologi; økologi, atferd, evolusjon og biosystematikk. Masterkandidaten har etter fullført utdanning er MBI-K1. Faglig oppdatert spisskompetanse og forskningserfaring innen utvalgte tema i biologi, hvorav noen støtter opp om masterprosjektet. MBI-K2. Kjennskap til forskjellige arbeids- og analysemetoder som brukes i fagfeltet. MBI-K3. Kjennskap til bredden i forskningen som foregår i biologi i dag. MBI-K4. Innsikt i og praktisk kunnskap om forskjellige arbeids- og analysemetoder. MBI-F1. Evne til skriftlig så vel som muntlig presentasjon av forskningsresultater til spesialister eller til et bredere publikum. MBI-F2. Evne til å kombinere innsikt fra flere fagfelt. MBI-F3. Evne til å arbeide med tidsfrister i forhold til ett større prosjekt. MBI-F4. Evne til å oppdatere seg på kunnskap innen studieretningen. MBI-GK1. Gode forutsetninger for kritisk vurdering av vitenskapelige arbeider inklusiv metoder og resultater. MBI-GK2. Erfaring med selvstendig gjennomføring av et vitenskapelig arbeid gjennom hele prosessen fra hypotese, innhenting og analyse av data, til tolkning og presentasjon av resultater. MBI-GK3. Gode forutsetninger for å skaffe seg og vurdere forskningsinformasjon. MBI-GK4. God bakgrunn for å kunne arbeide i prosjekter, selvstendig og i samarbeid med andre. MBI-GK5. Kompetanse i håndtering av kjemiske stoffer og biologisk materiale og forstår miljømessige problemer, med fokus på helse, miljø og sikkerhet (HMS). MBI-GK6. Grunnlag for opptak til ph.d.- studier. MBI-GK7. Evne til å kommunisere skriftlig og muntlig på engelsk om faglige spørsmål. Studieretning: Celle- og molekylærbiologi Studiet skal gi en dyp molekylær forståelse av cellebiologiske mekanismer og deres regulering. Etter å ha fullført studiet skal studenten ha gode kunnskaper om sentrale metoder som er innen celle- og molekylærbiologi. Studenten skal også ha innsikt i bruk av moderne eksperimentell teknikk og apparatur. Det skal gjennomføres en vitenskapelig undersøkelse

9 med påfølgende skriftlig presentasjon innenfor et avgrenset emne. Her skal studenten vise faglig spisskompetanse og evne til kritisk vurdering av vitenskapelige arbeid. Masterkandidaten har etter fullført utdanning MBI-KCM1. Avansert forskningsbasert oppdatert kunnskap om viktige cellebiologiske kommunikasjonsprinsipper og prosesser og hvordan disse reguleres. MBI-KCM2. Avansert kunnskap om fagområdet celle- og molekylærbiologi. MBI-KCM3. Anvendbar kunnskap innen celle- og molekylærbiologi. MBI-FCM1. Evne til bruke og beherske relevante metoder til å utføre selvstendig laboratoriearbeid og gjennomføre en selvstendig vitenskapelig undersøkelse. MBI-FCM2. Erfaring i å bruke celle- og molekylærbiologiske metoder i en forskningsoppgave og gi skriftlig presentasjon av forskningsresultater. MBI-FCM3. Erfaring i å anvende eksisterende teorier innen celle- og molekylærbiologi. MBI-GKCM1. Kompetanse til å analysere relevante problemstillinger innen celle- og molekylærbiologi. MBI-GKCM2. Erfaring i å formidle omfattende selvstendig arbeid. MBI-GKCM3. Kompetanse i å bidra til nytenking i fagområdet. Studieretning: Fysiologi Studiet skal gi innsikt i hvordan dyr eller planter fungerer i sitt naturlige miljø. Studenten skal tilegne seg grundig forståelse for sammenhengen mellom spesielle faktorer i det ytre miljø og fysiologiske karaktertrekk. Det gjennomføres en vitenskapelig undersøkelse med påfølgende skriftlig presentasjon innenfor et avgrenset emne. Her skal studentene vise faglig spisskompetanse og evne til kritisk vurdering av vitenskapelige arbeid. Masterkandidaten har etter fullført utdanning MBI-KF1. Avansert forskningsbasert oppdatert kunnskap om hvordan dyr eller planter fungerer i sitt naturlige miljø og har tilegnet seg grundig forståelse for sammenhengen mellom spesielle faktorer i det ytre miljø og fysiologiske karaktertrekk. MBI-KF2. Inngående kunnskap om fagområdet fysiologi. MBI-KF3. Anvendbar dyp kunnskap i fysiologi. MBI-FF1. Erfaring med relevante metoder (i felt og/eller laboratorium) og å gjennomføre en selvstendig vitenskapelig undersøkelse med påfølgende skriftlig presentasjon innenfor et avgrenset emne. MBI-FF2. Erfaring med å analysere teorier i fysiologi.

10 MBI-GKF1. Faglig spisskompetanse og evne til kritisk vurdering av vitenskapelige arbeider. MBI-GKF2. Kvalifisering for en selvstendig gjennomføring av vitenskapelig arbeid. MBI-GKF3. Analysere relevante problemstillinger. MBI-GKF4. Skriftlig og muntlig formidling av omfattende selvstendig arbeid MBI-GKF5. Bidra til nytenking i fagområdet. Studieretning: Økologi, atferd, evolusjon og biosystematikk Studiet gir en grundig innføring i et av feltene økologi, atferd, evolusjon og biosystematikk. Med tanke på spesialfeltet skal studiet gi en grundig innføring i levende organismers forhold til miljøet og til andre levende organismer, både innen og mellom arter, samt levende organismers diversitet i atferd og dyrs atferd som tilpasninger til miljøet. Studiet skal gi forståelse for mikro- og makroevolusjonære prosesser, samt metoder som brukes for å studere disse, inklusiv metoder basert på morfologiske og molekylære karakterer. Studiet gir erfaring i selvstendig arbeid og presentasjon av forskningsresultater, og innsikt i forskjellige arbeidsog analysemetoder som brukes i fagfeltet. Masterkandidaten har etter fullført utdanning MBI-KEBEB1. Avansert og ny forskningsbasert kunnskap på teoretiske og/eller eksperimentelle områder innen sitt spesialfelt og bred kunnskap innen de nærliggende feltene. MBI-KEBEB2. er om hvordan biologi kan gi forståelse og løsninger på miljøspørsmål. MBI-KEBEB3. er om biologisk mangfold. MBI-FEBEB1. Evne til å velge og bruke relevante teoretiske og praktiske metoder og analyseverktøy, inkludert bruk av statistikk og molekylære metoder. MBI-GKEBEB1. En god forståelse for evolusjonær historie og økologiske prosesser. MBI-GKEBEB2. Et godt grunnlag for bruk av kunnskap om økologi, atferd, evolusjon og biosystematikk i forvaltning, næringsliv og forskning.

11 Master i biologi - Endringer på studieretninger Det er kommet forslag om at de 3 studieretningene 1) økologi, 2) etologi og 3) evolusjonsbiologi og systematikk/taksonomi i Master i biologi, slås sammen til en studieretning; Økologi, atferd, evolusjon og biosystematikk. Dette vil ikke gi noen endring i studentenes faglige tilbud, de vil ha muligheter til å ta oppgaver innen det området de ønsker. Endringer på studieplanen Det foreslås at emnet BI3022 Radioimmunologiske målemetoder legges ned. Det foreligger pr i dag ikke andre forslag til vesentlige endringer i Instituttets studieplan- eller emneportefølje. I arbeidet med studieprogramporteføljen for 2013/14 vil instituttet be om å få Master i biologi omgjort til MSc in Biology.