En epokegjørende plan for miljønasjonen Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En epokegjørende plan for miljønasjonen Norge"

Transkript

1 Oslo, 21. september 2009 WWFs innspill til Soria Moria II En epokegjørende plan for miljønasjonen Norge Hovedmål: Den rødgrønne regjeringens andre periode faller sammen med en avgjørende epoke i internasjonal klima- og miljøutvikling. I desember 2009 vil klimatoppmøtet avgjøre om verden snart får en global, ansvarlig klimapolitikk eller ikke. Uansett vil verden i raskt økende tempo merke reelle effekter av global oppvarming. I nord forandrer havis-, bre- og tundrasmelting selve naturgrunnlaget, og bidrar til ytterligere oppvarming. I sør rammes i tillegg mennesker direkte. Det gjelder de fattigste, og det gjelder store folkegrupper. Skal denne utviklingen kunne styres inn på et fredelig og bærekraftig spor må noen vise verden veien. Dette gir den rødgrønne regjeringen en historisk oppgave: I den kommende regjeringsperioden må veien til fornybarsamfunnet stakes ut, og hjørnesteinene må på plass. SoriaMoria 2 må først og fremst være programmet som gir Norge de nødvendige, store og radikale tiltakene som er nødvendige for en bærekraftig framtid: Norge skal være et foregangsland i arbeidet for å redde jordas klima Norge skal være et foregangsland for klimareduserende tiltak og ledende i arbeidet for en mer omfattende og ambisiøs avtale som skal etterfølge Kyotoavtalen. Norge skal også være ledende i arbeidet for at målene i klimaavtalen nås globalt, blant annet gjennom betydelig støtte til teknologiutvikling og overføring, klimatilpasning og stans av avskogning. Etter klimatoppmøtet i 2009 skal regjeringen legge fram en og søke bredt forlik om en nasjonal plan for konkret oppfølging av resultatet med forpliktende mål for alle viktige sektorer. Handlingsregel, årlige kuttkrav og konsekvensanalyser for klimagassutslipp Statsbudsjettet skal lages med nasjonale klimautslippsmål som overordnet handlingsregel. Norge skal forplikte seg til å kutte sine klimagassutslipp med 40 % i fht 1990 nivå innen 2020, hvorav minst ¾ innenlands. I årene skal Norge i snitt kutte 2,5 3 % årlig og legge grunnlaget for økende årlige kutt etter valget i 2013 tilsvarende mellom 6 og 7 % i snitt fram til For alle offentlige planer og investeringer og konsesjonspliktige tiltak skal det derfor kreves konsekvensutredning med hensyn på bidrag til dette. Norge skal ha en visjon om være et lavutslippssamfunn som har redusert sine utslipp til tilnærmet null i Norge skal bevare og bygge opp igjen naturmangfoldet Norsk natur, med både vanlige, sårbare og truede arter og naturtyper til lands og til havs, skal gis tilstrekkelig beskyttelse og vern om nødvendig, til at økosystemene bevarer sin funksjon og 1

2 produksjon og våre etterkommere kan oppleve en like mangfoldig natur som vi kan. Antallet arter som er oppført som truet på rødlisten over plante- og dyrearter skal halveres innen Ødelagt og forringet natur må bygges opp igjen, slik vi restaurerer andre deler av vår fellesarv som er for viktige til at vi kan miste dem. Det må være et grunnprinsipp at bestander, naturtyper og leveområder som faglig kategoriseres som truet, skal bygges opp igjen til et nivå der de ikke lenger er det. Norske fiskerier og oppdrett skal forvaltes slik at de blir bærekraftige. Havets natur og økosystem skal bevares og gis lovbeskyttelse på samme nivå som landnaturen. Norge skal bli stor eksportør av fornybar energi og fornybar energiteknologi Norge skal investere strategisk i stor skala i utbygging av fornybar energi og utvikling av fornybar teknologi i Norge sammen med nødvendig infrastruktur. Innsatsen kombineres med storskala bidrag til samarbeid med fattige land om utvikling av energiteknologi og utbygging av nødvendig fornybar energiproduksjon. Staten skal bruke eierskapspolitikken aktivt til denne satsningen. Det skal settes inn nødvendige virkemidler for å ta ut størstedelen av det store norske potensialet for lønnsom energieffektivisering. Ny kraft skal ikke til økt forbruk men til eksport og erstatning for fossil energi i Norge. Fossil oppvarming skal fases ut og forbys innen 2013 og passivhus skal bli standard for nybygg innen Det grønne sertifikatmarkedet skal være etablert senest 1 januar 2012 med mulighet til å differensiere mellom modne og umodne teknologier og utelukke prosjekter som ødelegger naturverdier. Det skal være tilsvarende gode støtteordninger fram til grønne sertifikater er operativt. Fornybarsatsingen må styres ut fra at det overordnede målet med fornybar energi er å hindre at energiproduksjon og -forbruk ødelegger jordas naturgrunnlag. Energiutbyggingen skal kombineres med innsats for å bevare, erstatte og restaurere påvirket natur. De aller fleste urørte norske vassdrag skal forbli urørte. Norges olje- og gassavhengighet skal trappes ned I tråd med nye norske klimamål og forpliktelser og tilhørende fornybarsatsing, skal regjeringen legge fram en langsiktig strategi for utfasing av epoken hvor olje og gass dominerer norsk næringsliv, økonomi og energipolitikk. Det skal legges opp til et lavere utvinningstempo på sokkelen inntil vi har kontroll på det nasjonale karbonregnskapet og klimaproblemet er løst. Det deles ikke ut nye letekonsesjoner ut før en ny internasjonal klimaavtale er ferdig og regjering og Storting har vedtatt den forpliktende plan for hvordan kravene skal oppfylles. Lofoten, Vesterålen og andre særlig verdifulle og sårbare kyst- og havområder skal beskyttes mot petroleumsvirksomhet. Norge skal lede an i omlegging til klimavennlig transport Elektrifisering av personbiltransport skal være en hovedstrategi i transportsektoren. Norge skal ligge i første rekke i å bruke el-biler og ladbare biler og redusere klimautslippene fra bilparken kraftig. Salg av nye biler som ikke er ladbare forbys. Betydelig avgiftslette for ladbare biltyper skal kombineres 2

3 med økende avgift på de mest forurensende kjøretøyene. Det skal satses på å videreutvikle norsk elbilindustri. Det skal vedtas en forpliktende plan for utbygging av høyhastighetstog mellom alle store byer i Sør- Norge. Intercitytriangelet på Østlandet skal prioriteres fremfor motorveiutbygging og stå ferdig innen Utslipp fra flytrafikk skal reduseres ved at tog blir raskere og billigere enn bil og fly mellom de store byene i Norge. Klimagassutslipp fra godstransport skal reduseres ved massiv investering i overføring av gods fra lastebil til jernbane, båt og hurtigtog. I de store byene skal kollektivtrafikk, gang og sykkel prioriteres i egne transportplaner framfor personbil og parkering. Belønningsordningen for kollektivtrafikk skal fordobles, og øke utover dette når byområder kommer med offensive bymiljøplaner. Norge skal få grønne markeder Norske markeder skal bli grønnere med tøffe miljørettede reguleringer slik at næringsliv og forbrukere kan velge miljøvennlige varer i alle produktgrupper. Staten skal bruke aktiv eierskapspolitikk og strategiske investeringer til å utvikle grønne markeder. Det offentlige skal stille strenge miljøkrav til alle offentlige innkjøp og engasjementer. Skatte- og avgiftsystemet skal legges om for å premiere miljøvennlig aktivitet og redusere miljøskadelig og ressurskrevende aktivitet. Alle miljøfiendtlige subsidier skal fjernes. Strategiene for grønnere markeder og for langsiktig utfasing av oljeavhengigheten betyr at Statkraft skal vokse som produsent av naturvennlig ny fornybar energi og StatoilHydro trekkes ut av tjæresand. Norge skal ta globalt ansvar ved å innføre positiv filtrering av Pensjonsfondets investeringer og opprette et investeringsfond for fornybar energi og miljøteknologi på 100 milliarder. Norge skal ikke ha farlige miljøgifter Norge skal ensidig forby de farligste miljøgiftene i produksjon i importerte råvarer og produkter og i norsk produksjon og produkter. Norge skal rydde opp i forurensede deponier og sedimenter innen Vedlegg: Innspill til detaljert miljøkapitel Redd naturmangfoldet Å sikre velfungerende økosystemer og et robust naturmangfold er en svært viktig beskyttelse mot klimaendringene. Dersom arter skal kunne tilpasse seg klimaendringer, trenger de store, sammenhengende leveområder som gir spredningsmuligheter for arter som må forflytte seg for å finne egnede leveområder, samt levedyktige bestander med stor genetisk variasjon. Intakte økosystemer gir også økt klimarobusthet ved at de binder klimagasser og demper negative skadevirkninger av naturkatastrofer. 3

4 Klimaendringene virker sammen med mange andre menneskeskapte påvirkninger i naturen. Det er den samlede belastningen av alle disse stressfaktorene som avgjør naturens tilstand. Klimaendringene kan vi i mange tilfeller ikke gjøre noe med. Derfor er det ekstra viktig å minimere andre menneskeskapte effekter som har innvirkning på naturmangfoldet. En helhetlig forvaltning av arealene der forskjellige interesser avbalanseres innenfor en ramme som sikrer bevaring av viktig naturmangfold, må derfor være et overordnet mål. Sikre naturrikdommen: I løpet av de siste hundre årene har tre fjerdedeler av norsk villmark gått tapt. Med tapet av urørt natur forsvinner også plante- og dyrearter. Norge står i likhet med andre land i verden overfor store utfordringer mht. å bremse tapet av biologisk mangfold vårt livsgrunnlag. I Norge er nærmere 2000 arter truet (Norsk Rødliste 2006). Den nye naturmangfoldloven skal legge føringer for framtidens natur- og arealforvaltning og blir det viktigste virkemiddelet for å sikre naturrikdommen. halvere antall truede arter på rødlista innen sikre de siste store sammenhengende naturområdene med tilnærmet urørt preg (inngrepsfrie naturområder). Det innføres forbud mot inngrep i gjenværende villmarksområder som ligger mer enn 5 km fra vei eller tyngre inngrep. Inngrep i naturområder som ligger 3-5 km fra vei osv., skal kun skje av hensyn til svært viktige samfunnsinteresser og avgjøres av DN. velge ut minst 300 kritisk/sterkt truede arter og 20 truede naturtyper som skal få økt fokus og prioritet gjennom naturmangfoldloven. styrke skjøtselen av artsrike naturtyper i kulturlandskapet. styrke finansieringen av handlingsplaner for truede arter for å sikre at foreslåtte tiltak kan gjennomføres. ivareta viltets leveområder gjennom å opprettholde og restaurere spredningskorridorer, randsoner og trekkveier. styrke forvaltningen gjennom SNO, Økokrim og Direktorat for naturforvaltning. styrke samarbeidet på tvers av sektorer slik at hensyn til natur og biologisk mangfold blir ivaretatt. Kompetanseløft og arbeidsplasser for naturmangfoldet: Norske kommuner har i de senere årene fått tilført stadig mer miljøansvar. Krav om klimaplanlegging, oppfølging av den nye naturmangfoldloven, helhetlig vannforvalting gjennom vanndirektivet, forvaltning av verneområder m.m. krever en sterkere plan- og arealforvaltning og betydelig kompetanse på lokalt og regionalt nivå. bygge opp den miljøfaglige kompetansen i kommunene og gi fylkesmannens miljøvernavdelinger flere årsverk. 4

5 Kunnskapsgrunnlag for naturvern: Nytt regelverk som naturmangfoldloven, EUs vanndirektiv, havressursloven setter strengere krav til kunnskap før beslutninger fattes. Samtidig er kunnskapen om mange arter og artsgrupper og hvordan de identifiseres, svært mangelfull. Med økende klimaendringer blir denne kunnskapen enda viktigere. sikre og styrke kartlegging og overvåking av biologisk mangfold. styrke utdanning og forskning knyttet til arter og naturtyper, og bygge opp denne kompetansen ved vitenskaplige institusjoner. gi Artsdatabanken gode rammevilkår i arbeidet med å skaffe fram og tilrettelegge kunnskap om arter og naturtyper for beslutningstakere og allmennheten. intensivere arbeidet med å bekjempe fremmede arter i Norge. Et avgjørende grunnlag for dette er styrket kunnskap om disse artenes utbredelse og økologiske risiko. gjøre eksisterende kunnskap om naturmangfold bedre tilgjengelig for alle brukere, bl.a. gjennom digitalisering av data, nettbaserte kartløsninger og formidling av fakta via internett. Bærekraftig og representativt vern: Vernede områder representerer det ypperste av den norske naturarven og krever langsiktig bærekraftig forvaltning med klare miljømål og faglig forankring. Områder som er vernet etter naturvernloven skal evalueres for å undersøke om eksisterende vern sikrer variasjonsbredden i norsk natur, om viktige naturtyper og leveområder for truede arter er fanget opp, og om Norge har oppfylt sine internasjonale forpliktelser for områdevern. bruke resultatet fra evalueringen av vern etter naturvernloven som grunnlag for eventuelt å supplere nettet av verneområder. Områdevernet skal sikre variasjonsbredden i norsk natur og inneholde store klimagradienter som grunnlag for arters mulighet til klimatilpasning. vurdere utvidelse av eksisterende verneområder i forhold til klimaeffekter. sikre lokal medvirkning i forvaltningen av verneområder. Statlige myndigheter skal ha det overordnede ansvaret for at forvaltningen ivaretar nasjonale målsetninger. Styrk skogvernet: Av de 3799 artene på den norske rødlista over truede arter (2006) lever halvparten i skog. Hovedtrusselen mot disse artene er skogsdrift og omforming av skogens mange livsmiljøer. Likevel er kun 1,7 prosent av dette vernet, selv om det er et akutt vernebehov på 4,6 prosent og et langsiktig vernebehov på 9,6 prosent. I tillegg er ikke skogvernet representativt fordelt. Edelløvskogene har den høyeste andelen av rødlistede arter, men er fullstendig underrepresentert i verneområdene. Frivillig vern er ikke nok fordi verneverdiene går på tvers av eiendomsgrenser, noe som gjør at bare mindre deler av et sammenhengende skogområde blir vurdert vernet. øke skogvernet for å sikre det biologiske mangfoldet. vil lage en opptrappingsplan for videre vern utover frivillig vern prosessen. 5

6 utvide skogvernet for å sikre et representativt utvalg av skogtyper, spesielt rike edelløvskoger og rike sumpskoger. Skogen som klimabuffer: Boreale skoger antas å være det økosystemet som har bundet størst mengden karbon. Ca. 5-6 ganger så mye karbon er bundet i jorda sammenliknet med vegetasjonen. Stor hogstaktivitet, herunder ukritisk uttak av bioenergi, vil kunne frigi dette karbonlagret. Det er altfor lite fokus på den klimagevinst det er å lagre karbon gjennom skogvern. Oppholdstiden til karbonet i skogøkosystemet er avgjørende for hvor stor klimaeffekten blir. sikre de siste restene av naturskog/gammelskog med store karbonlagre. utarbeide en helhetlig handlingsplan for vern av skog og uttak av bioenergi. vurdere utvidelse av eksisterende verneområder/etablere nettverk av verneområder som buffer mot negative klimaeffekter på artsmangfoldet. Stopp urbaniseringen av fjellet: Klimaendringene forventes å gi mindre fjellareal med påfølgende konsekvenser for høyfjellsarter. Det er derfor svært viktig at arealbruken ikke bidrar til å fragmentere og ødelegge disse fjellområdene ytterligere. Riksrevisjonens undersøkelse av bærekraftig arealdisponering fra 2007 viser at byggingen på snaufjellet og i skoggrensa har økt med om lag 25 prosent fra 1985 til 2005, og at det foregår ulovlig utbygging. utarbeide strenge og entydige retningslinjer for hyttebygging og infrastrukturtiltak i fjellet, samt sikre regional samordning som ivaretar hensynet til naturregioner. Levedyktige rovdyrbestander: Rovdyr er en naturlig og viktig del av norsk natur. Alle de fire store rovdyrene står oppført som truet på den norske Rødlista (2006), noe som krever aktiv forvaltning for å sikre overlevelse på lang sikt. Stortinget har vedtatt et politisk bestandsmål for alle de fire store rovdyrene, samt kongeørn. Status i 2009 er at bestandsmålet for jerv og gaupe foreløpig er nådd, men for ulv og bjørn er det langt igjen. at forliket i Stortinget om rovviltpolitikken fra 2004 legges til grunn, og følges opp på alle nivå. Norge skal ha levedyktige bestander av ulv, bjørn, gaupe, jerv og kongeørn, og det skal jobbes aktivt med konfliktdempende tiltak. (Videreføring fra Soria Moria I). legge en langsiktig plan for bekjempelse av ulovlig jakt på fredet rovvilt. sikre at forvaltningens og forskningens arbeid med å kartlegge størrelsen på rovdyrbestandene får nok ressurser. styrke den forebyggende innsatsen og videreutvikle metoder for forebyggende tiltak. Det er viktig å komme i forkant av tapene, både i forhold til ressursbruk og dyrelidelser. Det er et stort behov for utprøving av metoder for forbygging og en evaluering av hvilke tiltak som faktisk gir en ønsket tapsreduserende effekt. endre dagens erstatningsordning for tap av husdyr på beite som skyldes fredet rovvilt, slik at problemer og virkemidler forvaltes innenfor samme område. flytte midler til rovdyrskadeerstatning fra MD til LMD og inn i Landbruksoppgjøret som ansvarliggjøring og incitament til effektiv og balansert bruk av slike midler. 6

7 innføre en ordning der betalingen er uavhengig av faktisk skade det enkelte år, og i stedet gi en økonomisk gevinst til de dyreeierne som klarer å redusere tapene. Slike ordninger kan virke mer forebyggende enn en ren erstatningsordning. Sikre den fantastiske vassdragsnaturen: Vanndirektivet forutsetter en helhetlig og økosystembasert vannforvaltning. Norge har også et internasjonalt ansvar for å ivareta vår unike vassdragsnatur. Hensynet til kommende generasjoners naturopplevelser tilsier en restriktiv holdning til videre vassdragsutbygging, og at vi lar de aller fleste vassdrag som står igjen forbli urørte. (Videreføring fra Soria Moria I). To av tre vassdrag er allerede regulert og utbyggingspresset er fortsatt stort. Samtidig finnes det fremdeles noen urørte vassdrag som trenger vern mot kraftutbygging. starte arbeidet med en Verneplan 5 for vassdrag. Målet med den er at de siste urørte vassdragene skal gis varig vern mot kraftutbygging. sikre at omleggingen av Samlet Plan for vassdrag innarbeider de overordnede intensjonene i vanndirektivet. inkludere lakselus og rømt oppdrettsfisk som kvalitetsfaktorer i vanndirektivet frede flere laksevassdrag og fjerne alle oppdrettsanlegg fra de nasjonale laksefjordene og laksevassdragene. øke innsatsen for å stoppe rømming av oppdrettsfisk slik at en hindrer genetiske endringer. hos villfisken som vil redusere fiskens mulighet til klimatilpasning. Miljøvennlig og fornybar energi: Utbygging av vindkraft og småkraftverk utgjør ytterligere press på gjenværende naturområder. Disse utbyggingene foregår ofte uten noen form for helhetlig plan for hvilke områder som kan benyttes og hvilke områder der en ikke ønsker nye inngrep. Det er helt avgjørende at klimatiltak ikke reduserer plante- og dyrearters og økosystemers evne til klimatilpasning. En mangfoldig natur er mer robust og tåler klimaendringer bedre. kreve helhetlige planer for vindkraftverk og for småkraftverk, som skal sikre at de mest miljøvennlige prosjektene får prioritet. utarbeide nasjonale retningslinjer for revisjon av vannkraftkonsesjoner, og sikre at vilkårsrevisjoner innlemmes i tiltaksplanene som utarbeides gjennom vannforskriften. vil styrke en miljøbasert vannføring i regulerte vassdrag. Økt nedbør/tilsig til vassdragene som følge av klimaendringer, skal brukes til å få tilbake vannføringen i tørrlagte vassdrag. gi DN samme myndighet som NVE ved konsesjon i vannkraft- og vindkraftsaker. DN skal da vurdere en egen inngrepstillatelse. (Før konsesjon tildeles et gasskraftverk, kreves det tillatelse fra både NVE og SFT. Tilsvarende ordning bør innføres for andre energiutbygginger.) Restaureringsprosjekter for norsk natur: Dokumentasjon viser at det gjennom flere tiår har gått nedover med norsk natur. Nå er tiden kommet for å gjenskape noe av det vi har ødelagt, eksempelvis bedre vanntilgangen i våtmarker, rydde vekk gammel industri i elvedeltaer, skape grønne korridorer langs vassdrag, slette gamle skogsbilveier og gjenoppbygge tareskogen. 7

8 iverksette aktiviteter for å gjenskape ødelagt natur og tilbakeføre naturkvaliteter. Fremmede arter: Fremmede arter sprer seg rast i Norge og er en av de største truslene mot det biologiske mangfoldet. De kan fortrenge norske arter, spre sykdom og parasitter og forrykke balansen i økosystemer. Klimaendringene forventes å øke spredningen av disse inntrengerne. intensivere arbeidet med å bekjempe fremmede arter i Norge. Et avgjørende grunnlag for dette er styrket kunnskap om disse artenes utbredelse og økologiske risiko. forby salg av fremmede planter med høy risiko (Svartelista2007). etablere et strengt regelverk for import av biologisk materiale, særlig planter. Miljøfiendtlige subsidier: Det er en enorm utfordring at naturens tjenester og ressurser ofte er gratis fellesgoder. I en bærekraftig økonomi må dagens subsidier reflektere morgendagens prioriteringer i et klima- og miljøperspektiv. legge fram en plan for avvikling av miljøfiendtlige subsidier og hvordan disse midlene kan omdisponeres til miljøtiltak. (Eks: Offentlige subsidier til veibygging og hogst i ulendt terreng.) Naturarvfond og biomangfoldpanel: Det trengs et storstilt løft for å sette fokus på verdien av naturens mangfold, både som ressurslager og som beskyttelse mot klimaendringer. avsette to prosent av oljeformuen i et naturarvfond, der avkastningen går til tiltak for å bevare truet natur. være en pådriver for å opprette et internasjonalt panel for naturmangfold, etter modell av FNs klimapanel, og vil aktivt søke å få lagt sekretariatet for dette panelet til Norge, bl.a. gjennom å opprette et senter for naturmangfold i Trondheim. Norske havressurser Bærekraftige fiskerier: Artsdatabankens rødliste over truede og sårbare arter i Norge inneholder flere marine arter. Fiskebestander som er sterkt reduser, svekker sin rolle i økosystemet og risikerer å komme ned på nivåer som gjør det vanskelig å bygge dem opp igjen, med risiko for at bestandene ikke kan restaureres. Flere bestander er på historisk lave nivåer, noe som reduserer nåværende og framtidige inntektsmulighetene for fiskere. stoppe fisket på truede arter iht Artsdatabankens rødliste, og lage forpliktende gjenoppbyggingsplaner og iverksette tiltak for gjenoppbygging av de rødlistede bestandene. styrke kampen mot ulovlig fiske, gjennom økte bidrag til blant annet Kystvakten og gjennom opprettelsen av en spesialenhet for etterforskning av internasjonal fiskerikriminalitet. 8

9 sikre at alle norske fiskeriaktører opptrer iht internasjonale retningslinjer, under norsk flagg eller under en flaggstat som har et kontrollverk som følger norske retningslinjer. iverksette kartlegging av all bifangst i norske fiskerier, inkl. sjøfugl og sjøpattedyr, og etablere handlingsplaner for å redusere bifangst. fremme miljøvennlig fiskeriteknologi, og opprette et eget forskningsfond for fiskeriteknologisk nyskaping på 2 mill. kroner. Bærekraftig oppdrett: Norge har en stor og fortsatt voksende lakseoppdrettsnæring. I tillegg har torskeoppdrett hatt stor vekst de siste årene. Kysttorsken er hardt presset, og sammenlignet med laks er det flere forhold som tilsier at utfordringene vil bli større med torskeoppdrett. Villaksen er også fremdeles sterkt truet i mange vassdrag. Derfor skal Norge bli verdensledende på miljø- og klimahensyn i havbruksnæringen. jobbe for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring, i tråd med bærekraft strategien. ikke øke veksten i oppdrettsnæringen før indikatorer på hva som er akseptabel miljøpåvirkning er på plass. bevare miljø og biologisk mangfold i havet som kan gi grunnlag for en bærekraftig næringsvirksomhet i fremtiden. lage en egen stortingsmelding om bærekraftig havbruk at 2 prosent av vederlaget ved tildeling av nye konsesjoner skal gis til forskning for bærekraftig oppdrett. innføre et rettslig forbud mot rømming på lik linje med utslipp av kjemikaler. pålegge merking av oppdrettsfisk i Norge slik at rømt fisk kan spores tilbake til anlegget. opprette verneområder der oppdrett av torsk blir forbudt, og innføre strengere krav om rømningssikre nøter til torskeoppdrett. kreve brakklegging av fjordsystemer når dette er nødvendig for å beskytte villaksen lage retningslinjer for bærekraftige råvarer til fiskefôr og sikre at dette ikke inneholder rødlista arter. styrke forskningen på klimaeffekter i oppdrettsindustrien. forhindre at oppdrett av nye arter påvirker ville fiskearter. jobbe for å få miljøsertifisert oppdrettsfisk, norsk fôr og fôrkilder som brukes i oppdrettsnæringen. Marin verneplan: Det er et stadig økende press på arealer og naturressurser i kystsonen. Bevaring av naturens mangfold er en viktig beskyttelse mot effektene av klimaendringer, samtidig som klimaendringer er en stor trussel mot bevaring av naturens mangfold. Marine verneområder er derfor et svært viktig virkemiddel for å sikre havressursene for framtiden, og etablering av et nettverk av marine verneområder, som inkluderer alle typer norsk marin natur, er avgjørende for å ta vare på det biologiske mangfoldet. sluttføre marin verneplan del I, og sette i gang marin verneplan del II med fokus på å beskytte bunnsamfunn mot fiskeredskap. 9

10 sørge for at etablerte marine verneområder gis full beskyttelse for å oppfylle verneformålet og at de følges av forpliktende forvaltningsplaner. Gjenoppbygging av tareskogen: 1300 kvadratkilometer tareskog er borte langs kysten av Nord- Norge. Tareskogen er Norges mest produktive økosystem, et stort karbonlager og en viktig ressurs både for fiskerier og marine arter. Kunstige rev og andre tiltak kan få tareskogen tilbake, øke karbonbindingen og bokstavelig talt skape nytt liv langs kysten. etablere en forpliktende gjenoppbyggingsplan for tareskogen. bidra til kartlegging og vern av eksisterende tareskogområder gjennom hhv MAREANO og marin verneplan. Fremmede arter: Introduksjon av fremmede arter er en av de største truslene mot verdens havmiljø. Arter introduseres blant annet gjennom skips ballastvann, og til enhver tid transporteres flere tusen arter i ballasttanker verden over. I tillegg er kongekrabben som introdusert art i våre farvann, en stor trussel mot økosystemet i Barentshavet og den sprer seg til stadig nye områder og bestanden øker kraftig. jobbe for å sikre internasjonal ratifisering av ballastvannkonvesjonen. oppføre kongekrabben på den nye Svartelista over fremmede arter, opprette et belønningssystem for fangst på kongekrabbe, ettersom det ikke er tilstrekkelig med fritt fiske for å begrense spredningen og åpne for fritt fiske i hele utbredelsesområdet. Kartlegging og forskning i Antarktisk: Norge spiller en viktig rolle i forskning og forvaltning av ressursene i Sørishavet, både som en av verdens største fiskerinasjoner og som den største aktøren i krillfisket i Sørishavet. Næringskjeden i Antarktis er kort og tett sammenvevd, og dramatiske endringer i en bestand vil kunne få store konsekvenser for de andre artene. Det er fremdeles stor usikkerhet rundt effektene av krillfisket på økosystemet, og ikke minst på effektene av klimaendringer på krillbestandene. Dette gjør det ekstremt viktig å ha en god, økosystembasert forvaltning som sikrer disse ressursene også for fremtiden. Samtidig vet vi at datainnsamling i Antarktis er teknisk utfordrende og ressurskrevende, og at det er sterkt behov for styrking av forskningen i dette havområdet. styrke forvaltningen og overvåkingen av fiskeriene i Sørishavet. styrke forskning og langtidsovervåking i Antarktis for å bidra til at beslutninger baseres på best tilgjengelig vitenskapelig informasjon, gjennom opprettelsen av et utvidet forskningsfond. sette av 50 mill. kroner til kartlegging og forskning i Antarktis i Strakstiltak for norske sjøfuglbestander: Urovekkende mange sjøfuglbestander i Norge har hatt sterk tilbakegang over mange år, og det er spesielt kritisk for lunde, lomvi og krykkje. Årsakene er trolig sammensatte, men trenden må snus. SEAPOP er et forskningsprogram som er etablert for blant annet å kartlegge og overvåke sjøfuglbestandene langs Norskekysten. 10

11 styrke og utvide kartleggings- og overvåkingsprosjekter for sjøfuglbestandene langs hele kysten ved økte bevilgninger til SEAPOP på 2 millioner kroner. sikre at sjøfugldata, data fra SEAPOP og norsk forskning, gjøres tilgjengelig, og benyttes, i fiskeriforvaltningen. Helhetlig forvaltning av havområdene: Det finnes ingen dekning for at norske havområder tåler flere belastninger enn det de nå er utsatt for det er på tide å innse at grensen er nådd. Havmiljøet utsettes for virkningene av dokumenterte klimaendringer som forsurer havet og endrer levekårene for arter. Disse fundamentale endringene kommer i tillegg til det samlede styrte ressursuttaket fra petroleumsvirksomhet og fiskerier, samt belastninger fra forurensning, internasjonal skipstransport og fremmede arter. Det blir derfor avgjørende å sørge for varig beskyttelse av spesielt sårbare områder og dreie forvaltningen av havområdene over på fornybare energikilder som vind- og bølgekraft. basert på faglige anbefalinger og det beste av kunnskap, sørge for at spesielt sårbare og verdifulle havområder ikke åpnes for petroleumsaktivitet. videreføre og utvikle helhetlige økosystembaserte tilnærminger for forvaltning av eksisterende og fremtidige norske ressurser i Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen, på Svalbard og i Arktis, basert på faglige anbefalinger. fokusere på nordområdene som arena og eksempel på fredlig sameksistens med basis i fornybar og bærekraftig energi- og ressursutnyttelse og ikke som ressurskammer for fossile energiformer som akselererer den globale klimautfordringen. fullføre kartleggingen av havbunnen i Barentshavet innen forvaltningsplanen skal evalueres i Styrk oljevernberedskapen: De siste årenes skipsulykker har avdekket at norsk oljevernberedskap ikke er god nok i forhold til de utfordringer den er satt til å håndtere sist med Full City i Langesund. Det er på tide å satse på utvikling og nytenkning på dette området, både innenfor utstyr og organisasjon. Flere europeiske kyststater har den samme utfordringen og regjeringen vil ta initiativer til å samle flere nasjoner rundt utfordringene fra oljesøl og forurensning av kysten. starte med å utvikle fremtidens oljevernberedskap med forskning og utvikling på nytt mekanisk og kjemisk oljevernutstyr. etablere en samlet kystberedskapsorganisasjon med kort responstid som består av komponenter fra offentlig og privat virksomhet. fortsette satsningen på å modernisere og oppdatere den statlige oljevernberedskapen ved å igangsette forsknings- og utviklingsprogrammer som kan fremskaffe en ny generasjon oljevernutstyr. sikre slepebåtberedskap med rask responstid langs kysten - dette betyr en oppgradering på Vestlandet og ved Stad. arbeide for å opprette obligatoriske seilingsleder fra Røst til Skagerrak. 11

12 sikre en oppgradering av alle depotene langs norskekysten, i tråd med Kystverkets anbefalinger. oppgradere kompetansen ved opprydding etter strandpåslag og implementere fuglevasking som en del av den offisielle oljevernberedskapen ved å tilrettelegge for beredskap i private og frivillige miljøorganisasjoner. Rydd opp i skipsvrak: Langs norskekysten ligger det skipsvrak med miljøgifter som av blant annet kvikksølv, kobber, nikkel, bly, sennepsgass og andre farlige stoffer. Mange av vrakene er verken kartlagt eller sjekket for miljøgifter. øremerke midler til opprydding av gamle vrak, sørge for at de tømmes for miljøfarlig avfall og om mulig fjernes. Miljøkrav til skipsfart: Det er helt avgjørende med strenge miljøkrav til den skipstrafikken som i økende grad trafikkerer norskekysten og i fremtiden Arktis. Norge skal gå foran og utvikle framtidens miljøvennlige og bærekraftige løsninger for skipsfarten. I hovedsak må dette arbeidet foregå i internasjonale organer med målsetninger om blant annet et omfattende forbud mot tungolje og minst mulige utslipp til luft. ta initiativ til å utarbeide et multilateralt bindende avtale- og regelverk for skipsfart i Arktis. Det er viktig at slikt omforent regelverk er på plass før skipstrafikken i nordområdene øker betydelig. at Norge skal ha en aktiv rolle i FNs internasjonale skipsfartsorganisasjon (IMO) og være en pådriver for å avvikle tungolje som drivstoff og redusere klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart. sette i verk et program for miljøforbedring og fornyelse av kystfiskeflåten. erstatte dagens riksferger med gassferger. styrke kontrollen med eksport og import av farlig last via norske havner. forby tungolje som drivstoff på skip som anløper norske havner. foreta stikkontroller av drivstoffet på fartøy å sikre at det ikke er iblandet ulovlige og helsefarlige stoffer. Klimainnsats på nivå med klimautfordringene Klimaendringene er en av de største utfordringene verden noensinne har stått overfor. For å unngå en global klimakrise, er det bred enighet om at temperaturstigningen ikke må overstige to grader i forhold til førindustriell tid. Norge må derfor innta en offensiv rolle i de internasjonale forhandlingene foran København-møtet i 2009, samt ta sin del av ansvaret og foreta forpliktende utslippskutt på hjemmebane. For å få til 40 % klimakutt ifht 1990 (med 3/4 kutt hjemme) i 2020, så må kommende Regjering kutte ca 2,5 3 % årlig og legge grunnlaget for økende årlige kutt etter valget i 2013 tilsvarende mellom 6 og 7 % i snitt fram til

13 begrense oljeproduksjonen på norsk sokkel og ikke dele ut nye letekonsesjoner før etter at en ny internasjonal klimaavtale er ferdig og Regjering og Storting har en forpliktende plan for hvordan de norske kravene skal oppfylles trekke Statoil Hydro ut av canadisk tjæresand. skjerpe utslippsmålet og redusere norske klimautslipp med 40 prosent innen 2020, hvorav minst 3/4 innenlands. etablere og styre etter et mål for gjennomsnittlig årlige klimakutt på 2,5 % i klimautslipp i fireårsperioden. Legge grunnlaget for økende kutt fram mot 2020 blant annet ved å fremme en egen klimalov som o lovfester at norske klimautslipp skal reduseres med 40 prosent innen 2020, hvorav 3/4 innenlands. o krever konsekvensutredning av alle offentlige planer og investeringer og konsesjonspliktige tiltak med hensyn på bidrag til et nullutslippssamfunn o krever at statsbudsjettet lages i tråd med nasjonale klimautslippsmål Effektiv energibruk etablere pilotprosjekter gjennom Framtidens byer med fokus på lavenergi-rehabilitering, bygging av passivhus og utnyttelse av solvarme. øke støtten til opprustning av gamle vannkraftverk (ikke utvidelse). Et eventuelt sertifikatmarked må tilpasses slik at disse prosjektene får høy verdi. Grønn kraft og elektrifisering: Noen år fram i tid kan store parker med flytende vindmøller langt til havs produsere enormt mye energi med begrensede miljøskader. Den rødgrønne regjeringen har lagt fram et lovverk for utbygging, nå må de økonomiske rammebetingelsene på plass. sette av 1 milliard kroner til testsenter for flytende havvindmøller. elektrifisere alle nye petroleumsinstallasjoner der strømmen skal produseres fra fornybare kilder. innføre en garantert minstepris på kraft levert fra vind til plattform for å få en kombinert satsning på offshore vindkraft basert på eksisterende teknologi (bunnfast) og elektrifisering av sokkelen. innføre forbud mot salg av de minst energieffektive bilene innen gå inn for fullt avgiftsfritak for alle ladbare biler som kan gå minst 30 km på elektrisk drift. innføre avgiftsfritak på firmastøtte til sykkel og kollektivtrafikk. avvikle ordningen med avgiftsfri diesel i sin helhet. bygge høyhastighetstog mellom alle store byer i Sør-Norge. gjøre de statlige og halvstatlige energiselskapene til spydspisser for Norges klimaarbeid blant annet ved å sette Statkraft i stand til bruke 90 milliarder for å investere i løsninger for fornybar energi. 13

14 revidere Nasjonal transportplan for å redusere gods på vei og øke gods på kjøl og bane Fra fossil energi til oppvarming med bioenergi: Oljekjeler bidrar til lokale og globale utslipp. Energieffektivisering og omgjøring av energibruken i bygninger er derfor viktige klimatiltak. fase ut all bruk av fyringsolje til oppvarming med årlig prislapp på 50 øre per liter frem til forbud fra kombinere bedre støtteordninger til bioenergi med vern av fem prosent produktiv skog. Karbonfangst og -lagring binde Norge til CO 2 -fangst og -lagring for alle norske større punktutslipp, blant annet Snøhvit, Grenland, Tjeldbergodden og raffineriet på Mongstad, under klimamøtet i København. få på plass fullskalarensing av gasskraftverkene på Kårstø innen 2011/2012 og Mongstad innen 2014, i tråd med fremdriftsplanene for disse. Hjelp de som rammes Klimaendringene rammer hardest i sør. Norge har lovet å bruke tre milliarder kroner årlig på å beskytte skog i sør, for å forebygge klimautslipp og ta vare på naturverdier. De neste årene vil klimaendringene ramme hardere for hvert år, og de fattige vil rammes hardest. Verden trenger at land som Norge investerer i en bærekraft framtid. bevilge tre milliarder årlig til klimatilpasning i sør uten å ta pengene fra annen bistand. videreføre tre milliarder årlig til å redde verdens regnskoger uten å ta pengene fra annen bistand. gi betydelig støtte til bærekraftig teknologiutvikling og overføring til utviklingsøkonomier og utviklingen av internasjonale rammeverk for dette. innføre positiv filtrering i Statens Pensjonsfond Utland sin investeringspraksis slik at man systematisk investerer i de selskapene med de høyeste sosiale og miljøstandarder innenfor hver sektor. I tillegg opprettes et eget underfond på 100 milliarder som utelukkende investerer i milljøteknologiselskaper. 14

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud

Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud 10.03.06 Hva skjer med Jordas naturrikdom? Jordas biologiske mangfold trues

Detaljer

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 MAREANO og framtidige generasjoner MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 GRATULERER! Gratulerer med strålende resultater så langt! Detaljert kartlegging av et viktig havområde Oppdagelsen

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver Janne Sollie Miljøforvaltningen i Norge MILJØVERNDEPARTEMENTET DIREKTORATET FOR NATUR- FORVALTNING (DN) KLIMA OG FORURENSNINGS DIREKTORATET (KLIF)

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Takk for invitasjon! Marine økosystemer er et stort internasjonalt ansvar.

Takk for invitasjon! Marine økosystemer er et stort internasjonalt ansvar. Takk for invitasjon! Marine økosystemer er et stort internasjonalt ansvar. Økosystemene langs kysten og i havområdene er under økt press: Klimaendringene fører til økt sjøtemperatur og smelting av is i

Detaljer

Stortingsmelding om naturmangfold

Stortingsmelding om naturmangfold Klima- og miljødepartementet Stortingsmelding om naturmangfold Politisk rådgiver Jens Frølich Holte, 29. april 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold 2011 2020 Visjon for 2050 I 2050 er det biologiske mangfoldet verdisatt, bevart, restaurert og bærekraftig

Detaljer

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling 12.-14. juni 2015 Eva Degré Føringer fra MD for 2012 Økt kunnskapsinnhenting og tilgjengeliggjøring av miljø og kartdata Arealplanlegging for sikring av

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Mer vannkraft og bedre miljø?

Mer vannkraft og bedre miljø? Vassdragsdrift og miljøforhold konflikt eller samarbeid? Mer vannkraft og bedre miljø? Øyvind Walsø, seksjonssjef Vannmiljøseksjonen Direktoratet for naturforvaltning Ny Vannmiljøseksjon på DN Vannmiljørelatert

Detaljer

Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO,

Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO, Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO, 24.11.05 Bakgrunn Jordas biologiske mangfold trues, også i Norge Stortinget har vedtatt

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Intakt natur med et rikt mangfold er den beste livsforsikringen vi kan gi oss selv og våre etterkommere.

Intakt natur med et rikt mangfold er den beste livsforsikringen vi kan gi oss selv og våre etterkommere. naturen er vår livsforsikring Intakt natur med et rikt mangfold er den beste livsforsikringen vi kan gi oss selv og våre etterkommere. Livsviktige ressurser Jorda er en levende helhet, og mangfoldet av

Detaljer

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWFs fiskeriarbeid i id -og holdninger til selfangst Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWF (World Wide Fund for Nature) WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens største

Detaljer

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva er en Forvaltningsplan for Barentshavet? Barentshavet skal forvaltes på en bærekraftig

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Bærekraftig bruk av kysten vår. Fride Solbakken, politisk rådgiver

Bærekraftig bruk av kysten vår. Fride Solbakken, politisk rådgiver Bærekraftig bruk av kysten vår Fride Solbakken, politisk rådgiver Innledning Vannforskriften er viktig: Tverrsektorielt samarbeid mellom miljøpåvirkere Vi trekker i samme retning for å oppnå god miljøtilstand

Detaljer

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Geir Klaveness 18. November 2013 RM-meldingene, tilstand og måloppnåelse 2 Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Regulering av landbasert industri

Detaljer

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET (oppdatert 19.01.2006) Bakgrunn formålet med forvaltningsplanen for Barentshavet Opplegget for en mer helhetlig forvaltning av havområdene og for etableringen

Detaljer

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder Vernet natur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 1 / 6 Vernet natur Publisert 17.04.2015 av Miljødirektoratet Hovedmålet med å opprette verneområder er

Detaljer

Internasjonale mål for biologisk mangfold

Internasjonale mål for biologisk mangfold Internasjonale mål for biologisk mangfold 2011-2020 FNs konvensjon om biologisk mangfold har tre målsetninger: Aichimålene Bevaring av biologisk mangfold Bærekraftig bruk av biologiske ressurser Rettferdig

Detaljer

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet m1 2013 Dette er Miljødirektoratet Dette er Miljødirektoratet I mer enn 40 år har Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) betydd mye for bevaring av naturen,

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen?

Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen? Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen? Villaksutvalget 10 år etter, Lillestrøm, 4.-5. mai 2010 Øyvind Walsø, Direktoratet for naturforvaltning Fellestrekk

Detaljer

Naturindeks - kunnskap og politikk

Naturindeks - kunnskap og politikk Foto: Ingeborg Wessel Finstad, WWF-Norge Naturindeks - kunnskap og politikk Rasmus Hansson Ingeborg W Finstad WWF-Norge 23.9.2010 - et tilbakeblikk Idé utviklet av WWF Basert på internasjonal WWF rapport

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord

Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord Septr Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord Fagdirektør Fredrik Juell Theisen Svalbard, 28.08.2013 Et overblikk over presentasjonen Litt om føre vàr-prinsippet Rammene for miljøvern

Detaljer

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Arealendringer og felles utfordringer Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Kampen om arealene Fortsatt press på arealer som er viktig for naturmangfold og landbruksproduksjon Stadig større del av landets befolkning

Detaljer

Gammelskog - myldrende liv!

Gammelskog - myldrende liv! Gammelskog - myldrende liv! Arnodd Håpnes Naturvernforbundet Trondheim 13.09. 2012 - Arealendring utgjør ca 87% - Forurensing utgjør ca 10% - Klimaendringer og fremmede arter utgjør enda relativt lite,

Detaljer

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til Anne Britt Storeng Disposisjon Bakgrunnen for forvaltningsplanene Hva er en forvaltningsplan Hva skal en forvaltningsplan

Detaljer

Naturforvaltning i kystvann

Naturforvaltning i kystvann Naturforvaltning i kystvann - rammer, mål og samarbeid Janne Sollie, DN-direktør Naturforvaltning i kystvann 1. Utviklingstrekk 2000-2010. 2. Lov- og regelverk. 3. Nasjonale miljømål og føringer. 4. Felles

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11 WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 www@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Miljøverndepartementet Birthe Ivars Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 3.10.2012

Detaljer

Innspill til 21.konsesjonsrunde

Innspill til 21.konsesjonsrunde WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen Olje- og energidepartementet

Detaljer

Bevaring av verdens naturmangfold

Bevaring av verdens naturmangfold Bevaring av verdens naturmangfold FNs tusenårsrapport og WWFs naturvernarbeid Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Tønsberg 03.04.06 Naturen: vårt livsgrunnlag Naturens mangfold er naturens egen livsforsikring

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte

Detaljer

Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord. Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF

Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord. Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF Perspektivet Et nytt, tilgjengelig hav Enorme regionale og globale miljøkonsekvenser Mulig omfattende

Detaljer

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Presentasjon av Miljødirektoratet Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Dette er oss forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Miljødirektoratet. Oppdal 3. september 2013

Miljødirektoratet. Oppdal 3. september 2013 Miljødirektoratet Oppdal 3. september 2013 Dette er oss Forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo Foto: John Petter Reinertsen

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

bærekraftig Vassdragseminar, Trondheim Rasmus Hansson & Ingeborg Wessel Finstad, WWF

bærekraftig Vassdragseminar, Trondheim Rasmus Hansson & Ingeborg Wessel Finstad, WWF Framtiden er bærekraftig Vassdragseminar, Trondheim 17.11.09 Rasmus Hansson & Ingeborg Wessel Finstad, WWF Klimavennlig eller miljøvennlig; må vi velge? Vedtak og våte drømmer 30 TWh økt fornybar produksjon

Detaljer

Klima, miljø og livsstil

Klima, miljø og livsstil Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter

Detaljer

KAPITTEL 12: NORGE SOM MILJØNASJON

KAPITTEL 12: NORGE SOM MILJØNASJON KAPITTEL 12: NORGE SOM MILJØNASJON Norge skal være foregangsland i miljøpolitikken. For at framtidas generasjoner skal ha tilgang til et godt miljø, stabilt klima og rikt naturmangfold, må hensynet til

Detaljer

Handlingsplan for biologisk mangfold - Foreløpige innspill fra WWF

Handlingsplan for biologisk mangfold - Foreløpige innspill fra WWF WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge : : : info@wwf.no www.wwf.no 08. 12.04 Handlingsplan for biologisk mangfold - Foreløpige innspill fra WWF Av: Kristin Thorsrud

Detaljer

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Norges nasjonale klimaforskningsprogram Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Uansett hva verdenssamfunnet makter å gjøre med utslippene av klimagasser må vi regne med klimaendringer.

Detaljer

Naturvern i en større samanheng. Olav Nord-Varhaug Grotli,

Naturvern i en større samanheng. Olav Nord-Varhaug Grotli, Naturvern i en større samanheng Olav Nord-Varhaug Grotli, 10.06.2013 Biologisk mangfold i Norge spesielt? Langstrakt land med stor variasjon i naturtyper Stor variasjon over korte avstander et puslespill

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Klimahensyn vs. vassdragsmiljø. Målkonflikter eller muligheter?

Klimahensyn vs. vassdragsmiljø. Målkonflikter eller muligheter? Klimahensyn vs. vassdragsmiljø. Målkonflikter eller muligheter? Arnodd Håpnes Naturvernforbundet 18.10. 2013 Vi som brukere vil: - Se, lukte, fiske og oppleve levende elver og vann! - Oppleve fungerende

Detaljer

Innspill til sektorvise klimahandlingsplaner

Innspill til sektorvise klimahandlingsplaner NOTAT Skrevet 22. 11.06 Innspill til sektorvise klimahandlingsplaner Natur og Ungdom mener det er positivt at regjeringen har startet arbeidet med sektorvise klimahandlingsplaner. Det kan være et viktig

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Skal vi ofre våre siste urørte vassdrag på klimaalteret?

Skal vi ofre våre siste urørte vassdrag på klimaalteret? Skal vi ofre våre siste urørte vassdrag på klimaalteret? Jan Olav Nybo Klimautfordringer Global temperaturøkning på 1 o C siste 100 år Mesteparten av økningen menneskeskapt Regjeringas mål: begrense økningen

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping

Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping - Muligheter og trusler Villaks og verdiskaping, 04.02.10 Norske Lakseelver Torfinn Evensen Villaksen Norges naturlige arvesølv! Villaksen er et levende

Detaljer

Livet på kysten - vårt felles ansvar

Livet på kysten - vårt felles ansvar Livet på kysten - vårt felles ansvar Forvaltning av kystvann, samling 4. april 2011. Anne Kjos Veim, Fiskeridirektoratet. Livet på kysten og livet i havet! Roller, prosesser og prioriteringer. Fokusere

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget: Er det godt nok? Blir det brukt?

Kunnskapsgrunnlaget: Er det godt nok? Blir det brukt? Presentation title can go here 2 Kunnskapsgrunnlaget: Er det godt nok? Blir det brukt? Section title can go here Rasmus Hansson, Ingeborg W Finstad WWF-Norge 22.9.2010 Plankonferanse Direktoratet for naturforvaltning

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Bestandsstatus og trusselbilde Janne Sollie DN-direktør Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

Fylkesmannen i Nordland Naturmangfoldloven kap V - Områdevern. Kjell Eivind Madsen 1

Fylkesmannen i Nordland Naturmangfoldloven kap V - Områdevern. Kjell Eivind Madsen 1 Naturmangfoldloven kap V - Områdevern Sted, dato og Direktoratet for Naturforvaltning Kjell Eivind Madsen 1 Verneområder opprettet med hjemmel i NML: Opprettes ved kgl res. Geografisk avgrenset (lages

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging Siri Sorteberg og Henrik Gade Hovedfunn fra FNs klimapanels 5. hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken

Detaljer

Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale. Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet

Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale. Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet 21.05.2015 Paris-toppmøtet i desember 2015 skal forhandle fram en ny internasjonal klimaavtale som skal

Detaljer

I 2011 må det store taktskiftet for klima og natur komme

I 2011 må det store taktskiftet for klima og natur komme WWF-Norge Rasmus Hansson Kristian Augusts gt. 7A Postboks 6784 St. Olavs Plass 0130 Oslo Tel: 22 03 65 00 Fax: 22 20 06 66 rhansson@wwf.no info@wwf.no www.wwf.no www.panda.org Oslo, 16. februar 2010 WWFs

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus NINA-dagan 09.02.2011 Reidar Dahl, Direktoratet for naturforvaltning EEAs Miljøstatus 2010 2010-rapporten en forbedret

Detaljer

Torskeforvaltning utfordringer og løsninger. WWF Maren Esmark, Nina Jensen og Inger Naslund

Torskeforvaltning utfordringer og løsninger. WWF Maren Esmark, Nina Jensen og Inger Naslund Torskeforvaltning utfordringer og løsninger WWF Maren Esmark, Nina Jensen og Inger Naslund Stockholm, 16 mai 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Bærekraftig sjømat og WWFs guider Norsk fiskeriforvaltning

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Villaksen - vårt arvesølv

Villaksen - vårt arvesølv Klima- og miljødepartementet Villaksen - vårt arvesølv Internasjonale forpliktelser og Regjeringens planer for å sikre livskraftige villaksbestander Vidar Helgesen, Klima- og miljøminister Alta, 9. februar

Detaljer

Naturmangfoldloven: nytt verktøy nye oppgaver. Naturmangfoldloven

Naturmangfoldloven: nytt verktøy nye oppgaver. Naturmangfoldloven : nytt verktøy nye oppgaver De store miljøutfordringene Klimaendringer og global oppvarming Helse- og miljøfarlige kjemikalier Tapet av biologisk mangfold Fortsetter tapet som nå, kan hver 10. dyre- og

Detaljer

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Naturmangfold trusler og muligheter

Naturmangfold trusler og muligheter Naturmangfold trusler og muligheter Arnodd Håpnes Norges Naturvernforbund Trondheim 18.09. 2010 - Tapet av biologisk mangfold skulle stanses innen 2010 (Johannesburg og Stortinget). - Og hva skjer i Nagoya

Detaljer

2315 STRATEGI MOT

2315 STRATEGI MOT STRATEGI MOT 2012 2315 2007 Sammen for miljøets beste Siden opprettelsen av SFT i 1974 er de fleste utslippene til luft og vann i Norge redusert med 60 90 prosent. Mye av dette er resultat av SFTs kravstilling

Detaljer

Villaksen Norges naturlige arvesølv!

Villaksen Norges naturlige arvesølv! Villaksen Norges naturlige arvesølv! - Muligheter og trusler Lågens framtid, 15.04.10 Norske Lakseelver Torfinn Evensen Levende miljøbarometer Villaksen er et levende miljøbarometer som viser om vi forvalter

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Innhold Utfordringene Kort om Transnova Status kjøretøypark, transportarbeid Muligheter Virkemidler Konklusjoner

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Nasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen

Nasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen Nasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Innhold Helhetlig vannforvaltning

Detaljer

Vanndirektivet og kystvannet

Vanndirektivet og kystvannet Vanndirektivet og kystvannet Tom Hansen, Fiskeridirektoratet region Troms Vannregion Troms Antall kystvannsforekomster 196 Areal kystvannsforekomster 12576 km 2 Fiskeridirektoratets sektoransvar/rolle

Detaljer

Marine næringer i Nord-Norge

Marine næringer i Nord-Norge Marine næringer i Nord-Norge - mulig fremtidig verdiskaping Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Fiskeri og havbruk Presentert på "Framtid i Nord kunnskapsinnhenting om økt verdiskaping" Tromsø 27.juni 2013

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21.

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. oktober 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Forvaltningsplanen hvordan følges den opp?

Forvaltningsplanen hvordan følges den opp? Forvaltningsplanen hvordan følges den opp? Nordområdekonferansen 28.11.2012 Ellen Hambro Marine forvaltningsplaner 2002 2011 Helhetlig økosystembasert forvaltning Kilde: Joint Norwegian-Russian environmental

Detaljer

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Verdien av verdens våtmarker Våtmarker bidrar med sentrale økosystemtjenester Vannsikkerhet,

Detaljer

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Fagansvarlig Knut M. Nergård Kystsoneplanlegging Konsekvensutredninger Litt generelt om føringer for

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Klima og skog de store linjene

Klima og skog de store linjene Klima og skog de store linjene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Klimasmart landbruk, Rakkestad 15.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanel FNs klimapanels 5. hovedrapport viser

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer 2015. Sperrefrist til 7. mai. #Klimabarometeret

TNS Gallups Klimabarometer 2015. Sperrefrist til 7. mai. #Klimabarometeret #Klimabarometeret TNS Gallups Klimabarometer 205 Sperrefrist til 7. mai Fakta om undersøkelsen TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse. Målingen er utviklet og eies av TNS Gallup og resultatene

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Ansatt NJFF siden mars 1997 Laksefisker siden 1977 Fiskeribiolog, can.scient, hovedfag sjøaure fra Aurland Eks. miljøvernleder Hyllestad og Samnanger kommuner

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

forum for natur og friluftsliv Lillehammer, 3. mai Oppland Fylkeskommune Pb Lillehammer

forum for natur og friluftsliv Lillehammer, 3. mai Oppland Fylkeskommune Pb Lillehammer Lillehammer, 3. mai - 2016 Fylkeskommune Pb. 988 2626 Lillehammer Regional planstrategi for - høringsuttalelse. Forum for (FNF) har gjort seg kjent med utsendt forslag til Regional planstrategi for og

Detaljer