Ludvig Karsten: Det blå kjøkken, Olje på lerret

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ludvig Karsten: Det blå kjøkken, 1913. Olje på lerret"

Transkript

1 Ludvig Karsten: Det blå kjøkken, Olje på lerret

2 HEIM- KUNNSKAP

3 INNLEDNING Fagets plass i skolen Barn og unge har behov for å tilegne seg kunnskaper og praktiske ferdigheter for å mestre dagliglivets oppgaver og gjøremål og ta hånd om sitt eget liv. Kunnskap om dagliglivet handler også om å utvikle holdninger for å kunne ta ansvar og vise omsorg i mellommenneskelige forhold. I samvær med andre er det viktig å kunne påta seg forpliktelser for felleskapet. Alle trenger allsidig forberedelse som grunnlag for familieliv og samliv. Opplæringen må være fleksibel, praktisk anvendbar og framtidsrettet. I skolen møter elevene faget heimkunnskap. Gjennom praktisk arbeid får elevene utfordringer som gjør den enkelte bedre rustet til å utføre oppgaver og ivareta forpliktelser i dagliglivet. Trening og videreføring i nært samarbeid med hjemmet styrker elevenes ferdigheter og gjør dem mer selvstendige. Lokal tilpasning i samspill med elever, hjem og nærmiljø kan bidra til at lokalsamfunnets kultur og tradisjoner holdes i hevd. Faget skal bidra til å inspirere elevene til å lage mat og videreføre mattradisjoner og til å oppleve glede og trivsel rundt måltider. Heimkunnskap er et helsefremmende fag. Gjennom praktisk arbeid kan elevene opparbeide fortrolighet med matlaging, arbeidsteknikker og bruk av redskaper knyttet til dagliglivets oppgaver og gjøremål. Holdningsdannende arbeid som gjelder omsorg, ansvar og likeverd i mellommenneskelige forhold, må komme til uttrykk i praktiske aktiviteter. Ved å legge forholdene til rette for selvstendig arbeid, samarbeid og arbeidsdeling bidrar opplæringen i faget til å fremme likestilling. Som forbrukere er det viktig at elevene utvikler evnen til å ta valg og reflektere kritisk. Opplæringen kan gi økt bevissthet om og forståelse for forvaltning av menneskelige, sosiale, økonomiske og materielle verdier og ressurser i hjem og samfunn. Samlet skal faget kunne sette den enkelte i stand til å ta ansvar for seg selv, sine nærmeste og det miljøet han eller hun lever og vokser opp i. Arbeidsmåter i faget Opplæringen i faget gir gode muligheter for reell samarbeids- og ansvarslæring. Mange av fagets arbeidsoppgaver hører til hjemmets og nærmiljøets gjøremål. Det er derfor viktig å avklare arbeidsmåter i faget sammen med foreldrene. Faget skal i hovedsak være praktisk og aktivitetsorientert, slik at eleven blir motivert ut fra oppgavenes egenverdi. Å lykkes med et arbeid gir glede og selvtillit, og det bør utnyttes som motivasjonsfaktor i opplæringen. Alle elever må få oppleve anerkjennelse for utført arbeid. Heimkunnskapsfaget gir rike muligheter for variasjon i opplæringen. Når en skal velge arbeidsmåter og organisering, er det posi- SIDE 252 HEIMKUNNSKAP

4 Aage Storstein: Storrengjøring, 1931/33. Olje på lerret tivt at elevene er med på å bestemme over sin egen arbeidssituasjon. Timene må organiseres i blokker, slik at det blir tilstrekkelig tid til å utføre praktiske arbeidsoppgaver som krever planlegging, forberedelse, gjennomføring, opplevelse og vurdering. Oppgaver i heimkunnskap egner seg godt til at to eller flere arbeider sammen. Det må også gis rom for individuelt arbeid. Stasjonsarbeid er en tjenlig måte å organisere opplæringen på. Kombinasjonsarbeid er en nyttig organiseringsform, spesielt på ungdomstrinnet. Det er sammenheng mellom ulike hovedmomenter som naturlig kan inngå i en og samme leksjon. Dette er det viktig å være oppmerksom på ved lokal konkretisering av planen. Heimkunnskap på småskoletrinnet blir ivaretatt ved at hovedmomentene knyttes til tema- og prosjektorganiseringen. På mellomtrinnet legges det spesiell vekt på praktiske aktiviteter. Teori knyttes til de praktiske oppgavene. Deler av lærestoffet egner seg til tema- og prosjektarbeid. På ungdomstrinnet er det viktig å få fram sammenhengen mellom de ulike målområdene i faget. SIDE 253 HEIMKUNNSKAP

5 FELLES MÅL FOR FAGET Opplæringen i faget har som mål MÅL OG HOVEDMOMENTER Mål for småskoletrinnet, klasse at elevene utvikler vilje og evne til å ta hånd om sitt eget liv og til å vise omsorg for fellesskapet, slik at de kan møte utfordringer og ta ansvar i samfunnet at elevene vinner erfaring med å utføre praktiske gjøremål i dagliglivet i et samfunn i endring der både menn og kvinner tar ansvar for hjem og familie at elevene opparbeider forståelse for at det er sammenheng mellom kosthold, livsstil og helse, slik at de har grunnlag for å velge en helsefremmende livsstil Mat og måltider Elevene skal forstå betydningen av måltider og kunne samarbeide om skolemåltidet. Hjemmets gjøremål Elevene skal kunne samarbeide om hjemmets praktiske gjøremål. De skal kunne bidra i arbeidsfellesskap. Barn og familie Elevene skal kjenne til familie- og slektsbegreper og barns og voksnes ulike roller og oppgaver i hjem og familie og ha respekt for likeverd. at elevene utvikler kompetanse i å vurdere, velge og handle miljøbevisst, slik at de kan forvalte ressurser og utvikle respekt for verdier Nærmiljøet Elevene skal utvikle kjennskap til sitt nærmiljø og utvikle trygghet og tilhørighet. De skal bli kjent med lokale skikker, mattradisjoner og klesdrakter/bunader. Hovedmomenter for småskoletrinnet, klasse Mat og måltider bli fortrolig med matvarer som barn anbefales å spise til frokost-, skole- og mellommåltider ut fra deres behov for ernæringsmessig riktig kosthold få øvelse i å praktisere renslighet i forbindelse med mat og måltider og samarbeide om for- og etterarbeid i forbindelse med måltider og enkle tilstelninger få trening i å dekke pent bord og følge bordskikk få smake på ulike matvarer og uttrykke sanseopplevelser SIDE 254 HEIMKUNNSKAP

6 få trening i å søke informasjon fra utsalgssteder, f eks butikker eller mattilvirkere i nærmiljøet lære noe om grunnleggende sammenhenger mellom kost og helse Hjemmets gjøremål arbeide med enkle praktiske oppgaver fra dagliglivet bruke vanlig kjøkkenutstyr og få kjennskap til farer og forsiktighetsregler få trening i å holde orden på egne eiendeler, rydde etter seg selv og hverandre lære om kjøp og salg ved å leke butikk få kjennskap til problemer i forbindelse med avfall og praktisere kildesortering Barn og familie arbeide med barns og voksnes ulike roller og oppgaver i familien utføre oppgaver hvor de viser hjelpsomhet og omtanke for andre arbeide med likeverd, bli fortrolig med at mennesker er ulike, og respektere ulikheter få trening i høvelig oppførsel i sosiale situasjoner som høytid og fest, glede og sorg, møter og andre sammenhenger arbeide med oppgaver knyttet til tradisjoner og høytider og få utfolde og utvikle sine kreative evner gjennom dem Mål for mellomtrinnet, 5. 7.klasse skal kunne lage enkelte matretter og presentere maten slik at den ser innbydende ut. Elevene skal ha kjennskap til deler av vår nasjonale matkultur. Helse og livsstil Elevene skal ha kunnskaper om hva som kan påvirke helsa, og om hvordan helsefremmende livsstil øker yteevnen. Hygiene og renhold Elevene skal ha ferdigheter i og vilje til å holde det rent og ryddig for å skape trivsel og fremme god helse. De skal kjenne betydningen av et godt innemiljø. Forbruk og ansvar Elevene skal tilegne seg kunnskaper i forbrukerlære og utvikle seg til bevisste forbrukere. Omsorg og sosial handling Elevene skal kunne ta ansvar for praktisk, handlingsrettet omsorg. De skal vise respekt for at mennesker er ulike, og bidra til et godt sosialt miljø. De skal utvikle personlig fasthet til å hevde egne og andres rettigheter. Hovedmomenter for mellomtrinnet, klasse Kostvaner og matglede lage enkel hverdagsmat i samsvar med Statens ernæringsråds anbefalinger for kostholdet og få utvikle sine kreative evner ved å lage hyggelige måltider øve seg i grunnregler for og teknikker i matlaging, kunne bruke og vurdere oppskrifter og bli kjent med og kunne bruke vanlig kjøkkenutstyr Kostvaner og matglede Elevene skal ha kunnskaper om, bli fortrolig med og kunne utføre praktiske oppgaver knyttet til matlaging og måltider. De bli kjent med krav til god hygiene og praktisere renslighet ved matlaging SIDE 255 HEIMKUNNSKAP

7 møte ulike regler for bordskikk og måltidskultur og bli bevisst om at det kan være ulike regler for dette i forskjellige kulturer bli kjent med ulike former for smak, innarbeide begreper for smaksopplevelser og videreutvikle egen smaksevne inventar og utstyr og kjenne til hva som påvirker innemiljøet få trening i å samarbeide om rutiner for renhold og vedlikehold, f eks i klasserommet, lære å holde ting ved like og ha det ryddig og rent rundt seg arbeide med ulike matvarer, tradisjonelle norske og samiske matretter og mat fra andre land og lære om hvor noen viktige matvarer stammer fra få erfaring med naturen som spiskammer ved å høste inn spiselige nyttevekster og bruke dem i mat Helse og livsstil arbeide med praktiske og teoretiske oppgaver som tar sikte på å fremme god helse og forebygge ulykker og fysiske og psykososiale helseproblemer bruke enkel kostlære knyttet til kostsirkelen og matpyramiden. Få innsikt i og forståelse for at kosthold og livsstil har betydning for helsa lære om hvordan bruk av tobakk og rusmidler kan påvirke helsa, og bygge opp holdninger mot bruk lære noe om ulike typer ulykker, hvordan de varierer med sted, alder og kjønn, og hvordan de kan forebygges i hjem og lokalsamfunn bli bevisst om farlige former for lek og få informasjon om hjemmeulykker praktisere vask, stell og vedlikehold av klær, sko og kjøkkentekstiler bli kjent med hjelpemidler for renhold i hjemmet og de viktigste rengjøringsmidlene, deres bruksområder og hvilken betydning riktig bruk og riktig oppbevaring har Forbruk og ansvar arbeide med begreper knyttet til lommepenger og sparing og bli bevisst om eget forbruk, f eks ved å sette opp et enkelt budsjett ved hjelp av informasjonsteknologi søke informasjon fra varemerking og anvende den planlegge og eventuelt gjøre innkjøp der pris, kvalitet, miljø- og sikkerhetshensyn og disponible midler ses i sammenheng, f eks innkjøp til elevplanlagt måltid for egne oppsparte penger trenes i å ta ansvar for ressurser og verne om miljøet gjennom for eksempel gjenbruk, kildesortering og kompostering Omsorg og sosial handling samarbeide om å planlegge og gjennomføre måltider og enkle tilstelninger utføre enkle førstehjelpsoppgaver Hygiene og renhold samarbeide om og ta del i daglige ryddeoppgaver, utføre enkelt renhold av bolig, ta ansvar for arbeidsoppgaver som å gå ærend, stelle planter og holde orden ute og inne oppleve at de bidrar i ulike omsorgs- og arbeidsfellesskap SIDE 256 HEIMKUNNSKAP

8 Hilde Vemren: Erindringsbilde, Olje på lerret bevisstgjøres om hva det innebærer å samarbeide med lærere og med medelever i ulike grupper øve seg i å gjenkjenne ulike sosiale situasjoner, sette navn på det som skjer, og motvirke plaging og mobbing Hygiene og renhold Elevene skal ha kunnskap om hygiene og om sammenhengen mellom god hygiene, helse og trivsel. De skal kunne utføre praktisk renhold og vedlikehold. Forbruk og ansvar Elevene skal ha kunnskap om og erfaring med å være forbrukere i et samfunn i endring. De skal ha bevissthet om eget forbruk og utvikle vilje til å velge og handle miljøbevisst. Elevene skal kunne bruke medier og informasjonsteknologi til å søke opplysninger som er av betydning for forbrukerne. Omsorg og sosial handling Elevene skal ha kunnskap om hjemmet og familiens oppgaver og om den betydning godt sosialt samspill har for den enkelte og for fellesskapet. De skal utvikle vilje og evne til å ta medansvar i hjem og skole. Hovedmomenter for ungdomstrinnet, klasse Mål for ungdomstrinnet, klasse Kostvaner og matglede Elevene skal ha kunnskaper om og ferdighet til å sette sammen ernæringsmessig riktige måltider. De skal ha ferdighet i å lage mat fra råvarer og kunne gjøre måltidet til en estetisk opplevelse. Elevene skal være fortrolig med deler av vår nasjonale matkultur og forstå sammenhengen mellom matkultur og identitet. Elevene skal lære om andre lands matskikker. Helse og livsstil Elevene skal ha kunnskaper om sammenhengen mellom helsefremmende livsstil og god livskvalitet. De skal ha tilegnet seg kunnskap, utvikle ferdigheter og vilje til å treffe valg om en helsefremmende livsstil. Kostvaner og matglede lage variert, innbydende og velsmakende hverdagsmat i samsvar med Statens ernæringsråds anbefalinger for kostholdet øves i grunnregler for og teknikker i matlaging, prøve ut og erfare at disse gir grunnlag for variasjoner trene på å begrunne og følge hygieniske krav ved matlaging bruke og begrunne de vanligste oppbevaringsmåtene for matvarer lære å bruke kokebøker lære noe om urter og krydder, opphav, historie og utbredelse, og eksperimentere med krydder i matlaging SIDE 257 HEIMKUNNSKAP

9 planlegge og gjennomføre bordsete til hverdag og fest, lage lokale og nasjonale matretter, mat fra andre land og enkel festmat, få kjennskap til for eksempel norske, samiske og andre kulturers festtradisjoner Hygiene og renhold bruke kunnskaper og ferdigheter slik at de med riktige arbeidsstillinger kan utføre vanlige renholdsoppgaver lære om merking av matvarer og kunne søke informasjon om råvarer vurdere bruk av hel- og halvfabrikater ut fra pris, næringsinnhold, smak og tidsbruk lære å kjenne naturen som spiskammer ved å planlegge og gjennomføre matauk Helse og livsstil arbeide med næringsstoffene i maten, bruke kunnskapen til å sette sammen ulike måltider og få kjennskap til Statens ernæringsråds anbefalinger for kostholdet ved hjelp av et pedagogisk dataprogram beregne energi- og næringsinnhold og vurdere dette lære om sammenhengen mellom kosthold, livsstil og helse lære mer om røyking og tobakksskader, alkohol og andre rusmidler og deres skadevirkninger søke informasjon om de vanligste hjemmeulykker og belastningslidelser, planlegge og gjennomføre et forebyggende tiltak hjemme eller på skolen og vurdere helserisiko i nærmiljøet bruke ulike typer rengjøringsmidler, bli kjent med krav til oppbevaring, fordeler og ulemper ved bruk og konsekvenser for miljøet utføre vask, stell og vedlikehold av egne klær og av tekstiler i hjemmet lære om hvorfor mangelfullt renhold og røyking er uheldig for innemiljøet, og at dette kan framkalle ubehag og sykdom Forbruk og ansvar arbeide med personlig økonomi og økonomi i husholdningen og gjerne bli kjent med hvordan informasjonsteknologi kan være et egnet hjelpemiddel i dette arbeidet søke informasjon om produkter og tjenester planlegge og gjøre innkjøp og vurdere ulike tilbud fra kilder som for eksempel aviser, tidsskrifter og informasjonsteknologi med hensyn til pris, kvalitet, behov, miljø- og sikkerhetshensyn og disponible midler få trening i å ta vare på, reparere og vedlikeholde noe utstyr og på den måten øke egeninnsatsen i husholdet og opptre miljøbevisst øve på førstehjelp og lære om hvordan en kan bistå ved ulykker øve seg i å ta ansvar for å innhente og presentere informasjon om fritidstilbud i nærmiljøet og slik legge forholdene til rette for utvidelse av det sosiale nettverk kjenne til forbrukerlovene og søke informasjon om forbrukerens rettigheter, plikter og muligheter til å klage lære noe om reklame og reklamens virkemidler SIDE 258 HEIMKUNNSKAP

10 lære om hvordan forbruk virker inn på miljøet, og om hvordan de selv kan bidra til miljøvennlige forbruksmønstre Omsorg og sosial handling samarbeide om arbeidsdeling som fremmer likeverd og likestilling hjemme og på skolen få erfaring med å vise omsorg i samvær med yngre elever og mindre barn gjennom ulike arrangementer bli kjent med regler for god folkeskikk og omgås høflig og hensynsfullt kunne utføre omsorgsoppgaver i hjem og nærmiljø og bidra ved ulike sammenkomster som arrangementer på skolen, ved jubileer og høytider lære om de juridiske rettigheter som barn og unge får på ulike alderstrinn, hvordan slike bestemmelser endrer seg, og hvordan de varierer mellom land og kulturer Oiva Toikka: Helenas badestamp, Glass SIDE 259 HEIMKUNNSKAP

LOV OM GRUNNSKOLEN LOV OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING LOV OM FAGOPPLÆRING I ARBEIDSLIVET LOV OM VOKSENOPPLÆRING LOV OM FOLKEHØGSKOLAR

LOV OM GRUNNSKOLEN LOV OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING LOV OM FAGOPPLÆRING I ARBEIDSLIVET LOV OM VOKSENOPPLÆRING LOV OM FOLKEHØGSKOLAR LOV OM GRUNNSKOLEN 1. FØREMÅL Grunnskolen skal i forståing og samarbeid med heimen hjelpe til med å gje elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle deira evnar, åndelig og kroppsleg, og gje dei god

Detaljer

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114 Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114 Grunnleggende ferdigheter i faget Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne uttrykke som

Detaljer

Læreplan i mat og helse, samisk plan

Læreplan i mat og helse, samisk plan Læreplan i mat og helse, samisk plan Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/mhe2-01 Formål Mat og måltider er viktig for fysisk, psykisk, og sosial velvære. Kunnskap om sammenhengen mellom matvaner,

Detaljer

LOKAL FAGPLAN Mat og Helse 1.-10. TRINN

LOKAL FAGPLAN Mat og Helse 1.-10. TRINN Grunnleggjande ferdigheiter LOKAL FAGPLAN Mat og Helse 1.-10. TRINN Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i mat og helse kan vere å gjere greie for smak, lukt og estetikk. Innsikt i fagstoff er knytt

Detaljer

Mat og helse- kjennetegn på måloppnåelse etter 10.trinn.

Mat og helse- kjennetegn på måloppnåelse etter 10.trinn. Mat og helse- kjennetegn på måloppnåelse etter 10.trinn. Det er viktig å merke seg at for å oppnå en høyere karakter, må kjennetegnene for de lavere karakterene allerede være oppnådd. Merk at dette kompetansemålet

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Mat og helse Klasse:9. og 10. 2014/2015 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Annette Kjøllesdal, Anne-Guro Tretteteig, Lena Veimoen

Mat og helse Klasse:9. og 10. 2014/2015 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Annette Kjøllesdal, Anne-Guro Tretteteig, Lena Veimoen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Mat og helse Klasse:9. og 10. 2014/2015 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Annette Kjøllesdal, Anne-Guro Tretteteig, Lena Veimoen Kompetansemål

Detaljer

Dialogarena. Mat og helse i grunnskolen, markedsføring og reklame

Dialogarena. Mat og helse i grunnskolen, markedsføring og reklame Dialogarena Mat og helse i grunnskolen, markedsføring og reklame Ragnhild Falch, læreplanavdelingen Kjersti Botnan Larsen, juridisk avdeling Utdanningsdirektoratet 13. november 2009 Generell del I generell

Detaljer

Sandefjordskolen. planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder

Sandefjordskolen. planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MAT OG HELSE 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer

Detaljer

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05)

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05) HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Mat og helse 1 Kode: MH130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05) Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal rammeplan

Detaljer

Mat og helse Klasse:9A og 9B 2015/2016 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Lena Veimoen

Mat og helse Klasse:9A og 9B 2015/2016 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Lena Veimoen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Mat og helse Klasse:9A og 9B 2015/2016 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Lena Veimoen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Mat og helse. Kompetansemål etter 4.trinn. Årstimer 1. klasse: 4 timer 2. klasse: 5 timer 3.klasse: 5 timer 4.klasse. 15 timer

Mat og helse. Kompetansemål etter 4.trinn. Årstimer 1. klasse: 4 timer 2. klasse: 5 timer 3.klasse: 5 timer 4.klasse. 15 timer Mat og livsstil Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: - lage trygg mat Mat og helse Kompetansemål etter. Årstimer 1. klasse: 4 timer 2. klasse: 5 timer 3.klasse: 5 timer 4.klasse. 15 timer Lage

Detaljer

Årsplan Mat og helse Klasse:9A og 9B 2016/2017 Faglærer: Lena Veimoen

Årsplan Mat og helse Klasse:9A og 9B 2016/2017 Faglærer: Lena Veimoen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Mat og helse Klasse:9A og 9B 2016/2017 Faglærer: Lena Veimoen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen

Detaljer

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag)

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag) Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. trinn (NB: avgangsfag) KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven skal kunne -...

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Lokal læreplan Mat og helse 9. trinn

Lokal læreplan Mat og helse 9. trinn Lokal læreplan Mat og helse 9. trinn Lærebok: Kokeboka mi, teoribok + kokebok Antall uker Hygiene s. 7 Lage trygg mat Kunne og gjennomføre hygienereglene Ser etter at negler og forkler er rene. Gjennomføre

Detaljer

Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2015-2106

Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2015-2106 Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2015-2106 Antall timer per : 1 time pr. - klassen deles i to grupper, A og B hver gruppe har 3 timer Mat og helse hver 3. Lærere i faget: Marte Fjelddalen Grunnleggende

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

ÅRSPLAN I MAT & HELSE FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011 LÆRER: MARTA GAMST

ÅRSPLAN I MAT & HELSE FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011 LÆRER: MARTA GAMST ÅRSPLAN I MAT & HELSE FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011 LÆRER: MARTA GAMST MÅLENE ER FRA LÆRERPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. TRINN

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Forord Bakgrunn for planen. I 2013 ble «Strategiplan for mer og bedre læring 2013-2017»utarbeidet og iverksatt ved skolene i Nannestad. Høsten 2014 ble

Detaljer

Kropp, bevegelse og helse

Kropp, bevegelse og helse Kropp, bevegelse og helse Gjennom kroppslig mestring ønsker vi å gi barnet en positiv selvoppfatning. mulighet til å skaffe seg gode erfaringer med varierte, allsidige og utfordrende bevegelser. styrke

Detaljer

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06 1 Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06 2 FOKUSOMRÅDER A. Omsorg og trygghet Barna i SFO har trygge rammer og omsorgsfulle voksne Barna har grunnleggende

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

Fagplanens inndeling:

Fagplanens inndeling: HiST Avdeling for lærerutdanning og tegnspråk Fag: Heimkunnskap (Mat, ernæring og livsstil) Kode: HK130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2005 (sak A../05) Fagplanens inndeling:

Detaljer

Elevene vil i grunnskolen gjennom teori og praksis bli presentert for et sunt og balansert vegetarisk kosthold.

Elevene vil i grunnskolen gjennom teori og praksis bli presentert for et sunt og balansert vegetarisk kosthold. Årsplan i Mat & helse 2008/2009: Lærer: Marianne Hansen Elevene vil i grunnskolen gjennom teori og praksis bli presentert for et sunt og balansert vegetarisk kosthold. Uke 35-37 Emne: Praktisk/Teori Bær

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013

Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013 Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013 Med for alle Innhold Vår visjon... 3 Barnehagens pedagogiske grunnsyn... 4 Barns medvirkning:... 4 Fagområdene... 5 Satsningsområdet:... 6 Språklig utvikling:...

Detaljer

Inspirasjonsdag for lærere i faget mat og helse, Mære 18. 19. april 2013

Inspirasjonsdag for lærere i faget mat og helse, Mære 18. 19. april 2013 Inspirasjonsdag for lærere i faget mat og helse, Mære 18. 19. april 2013 Fra kompetansemål til læringsmål (Lokalt læreplanarbeid) Underveisvurdering 1 Fagets stilling og status «Kosefag» Skolekjøkken Heimkunnskap

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 9. TRINN

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 9. TRINN Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 9. TRINN Periode 1: 34-40 SKOLEÅR 2014-2015 - Planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Årsplan for Jakobsli Familiebarnehage

Årsplan for Jakobsli Familiebarnehage Årsplan 2014-2015 for Jakobsli Familiebarnehage FORORD Velkommen til Jakobsli Familiebarnehage. Jakobsli Familiebarnehage er en privateid barnehage med fire plasser for barn mellom 0-3 år. Barnehagen drives

Detaljer

Føringer for innhold i SFO

Føringer for innhold i SFO Føringer for innhold i SFO ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.10.2015 Utdrag fra Stavanger kommune Kvalitetsplan for SFO 2011 2015 "Fokusområdene i Kvalitetsplan for SFO 2011 2015 er: 1. Sosial kompetanse gjennom

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE 2 Hva er en pedagogisk plattform: En pedagogisk plattform

Detaljer

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN Sosial kompetanse er grunnlag for all læring. Sosial kompetanseutvikling er en livslang prosess. Formål /hensikten med opplæringsplanen: - Å utnytte skolen som arbeidsfellesskap

Detaljer

Midtun skoles. Læreplan i Mat og helse

Midtun skoles. Læreplan i Mat og helse Midtun skoles Læreplan i Mat og helse -1- LÆREPLAN I MAT OG HELSE Føremålet med faget Mat og måltid er viktig for den fysiske og psykiske helsa til mennesket og for det sosiale velværet. Kunnskap om mat

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Mat & helse haust 2012. Emne: Økt Praktiske leksjonar Teori Mål: Elevane skal Fredagar

Mat & helse haust 2012. Emne: Økt Praktiske leksjonar Teori Mål: Elevane skal Fredagar Mat & helse haust 2012 Økt Praktiske leksjonar Teori Mål: Elevane skal Fredagar 1 Blomkålsuppe Rutinar og reglar på kjøkenet. Fokus på hygiene 2 Gjærbakst s 119 -> Gjær /gjærbakst Korleis setje ein gjærdeig

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Barne- og ungdomsarbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Best på mat og mosjon - og det har vi mye igjen for!

Best på mat og mosjon - og det har vi mye igjen for! Best på mat og mosjon - og det har vi mye igjen for! Enhet skole og barnehage Åpner dører mot verden og framtida Bamblebarnehagen Enhet skole og barnehage har felles visjon Åpne dører mot verden og framtida

Detaljer

Progresjonsplanen viser hvordan vi jobber med de syv fagområdene fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

Progresjonsplanen viser hvordan vi jobber med de syv fagområdene fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Progresjonsplanen viser hvordan vi jobber med de syv fagområdene fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Innhold Kommunikasjon, språk og tekst... 2 Kropp, bevegelse og helse... 3 Kunst, kultur

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Lokal læreplan mat og helse 4. trinn

Lokal læreplan mat og helse 4. trinn Lokal læreplan mat og helse 4. trinn Lærebok: Antall uker God hygiene Frukt - www.frukt.no, www.bama.no - www.salaby.no (Wenche lager fruktsalat) - Oppgaver hentet fra Mattilsynet/Helsedirektoratet - Kahoot

Detaljer

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten

Detaljer

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune 2016-2017 «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Innledning Rammeplanens fagområder, danning, språklig- og sosial kompetanse skal fungere som

Detaljer

EGENVURDERING. Praktisk arbeid

EGENVURDERING. Praktisk arbeid EGENVURDERING Praktisk arbeid 1) Vurdering i praktisk arbeid mat og helse ( skjema) legges ved høstplanen, og både elever og foreldre blir orientert om det. 2) Skjema for egenvurdering gis til elevene

Detaljer

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Formål Barne- og ungdomsarbeiderfaget skal bidra til tilrettelegging og gjennomføring av pedagogiske tilbud for barn og unge i alderen 0 18 år. Barne-

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg.

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg. Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg. Samfunnsfag: 1.2.3.4.: Historie: kjenne att historiske spor i sitt eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar og minnesmerke Geografi:

Detaljer

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Kokk- og servitørfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Restaurant- og matfag Råstoff og produksjon Kode: RMF1001 Mål for opplæringen er

Detaljer

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Revidert november 2015. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse

Detaljer

Skolefritidsordningen

Skolefritidsordningen Skolefritidsordningen 1. Trygghet og trivsel Målsetting: Alle barn i SFO skal oppleve trygghet, respekt, tillit og likeverdighet Ambisjonsnivå for skoleåret 2012/ 2013: Utviklingsplan for trygghet og trivsel

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

«FRISKUS» Friske barn i sunne barnehager!

«FRISKUS» Friske barn i sunne barnehager! Årsplan del 1, Kroka barnehage. Utdypende innhold leser dere i avdelingenes årsplan del 2. Årsplan del 1, Kroka barnehage. Utdypende innhold leser dere i avdelingenes årsplan del 2. «FRISKUS» Friske barn

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Lokal Rammeplan Aktivitetsskolen Hasle

Lokal Rammeplan Aktivitetsskolen Hasle Lokal Rammeplan Aktivitetsskolen Hasle 2015-16 Målområde: Natur, teknikk og miljø Mål: Gjennom tilrettelagte aktiviteter og lek skal elevene gis mulighet for undring, refleksjon og utforskning av ulike

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Progresjonsplan for fagområdene - september 2014.

Progresjonsplan for fagområdene - september 2014. Progresjonsplan for fagområdene - september 2014. Rammeplanen for barnehagen stiller krav til at hvert fagområde skal ha en progresjonsplan for de ulike alderstrinnene i barnehagen. Hvordan fagområdene

Detaljer

«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage

«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage «Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage Bakgrunn Verktøyet Vi vurderer vår barnehage er utarbeidet av barnehagene i Meløy kommune i samarbeid med barnehager fra

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

Kokk hotell- og restaurantfag

Kokk hotell- og restaurantfag LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG Kokk hotell- og restaurantfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold,

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Rammeplan for Aktivitetsskolen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Rammeplan for Aktivitetsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Rammeplan for Aktivitetsskolen INNLEDNING Rammeplanen skal gi retning for innhold og organisering av aktivitetsskolen. Planen forutsetter at det utarbeides lokale planer for

Detaljer

Årsplan Hjelteryggen sfo

Årsplan Hjelteryggen sfo Årsplan Hjelteryggen sfo 2014-2015 Årsplanen er ment å være et arbeidsverktøy for personalet ved skolefritidsordningen og en plan som skal sikre kvalitet ved ordningen for barn og foresatte. SFO er et

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL: GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL: 1 2 år Utvikle sin begrepsforståelse ved bruk av det verbale og kroppslige språket. Bli kjent med rytme og sanger

Detaljer

VENNSKAP OG LEK PERIODE:VÅR 2013

VENNSKAP OG LEK PERIODE:VÅR 2013 VENNSKAP OG LEK Barnehagen skal bidra til trivsel i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap (Barnehageloven 1, 3.ledd) PERIODE:VÅR 2013 JANUAR, FEBRUAR, MARS, APRIL,

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 PERSONALET PÅ MAURTUÅ Gro Hanne Dia Aina G Aina SK Monika 1 Januar, februar og mars «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker

Detaljer

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon

Detaljer

1. studieår vår mellomtrinn

1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

Lokal plan for Aktivitetsskolen på Berg skole 2015/2016. Med utgangspunkt i Rammeplanen for Aktivitetsskolen i Oslo Kommune

Lokal plan for Aktivitetsskolen på Berg skole 2015/2016. Med utgangspunkt i Rammeplanen for Aktivitetsskolen i Oslo Kommune Lokal plan for Aktivitetsskolen på Berg skole 2015/2016 Med utgangspunkt i Rammeplanen for Aktivitetsskolen i Oslo Kommune Målområde 1: Natur, teknikk og miljø Rammeplanen: Lek og aktiviteter i naturen

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

Ellingsrud private barnehage Årsplan

Ellingsrud private barnehage Årsplan Ellingsrud private barnehage Årsplan 2016-2017 Årsplanen gir informasjon om de overordnede målene barnehagen skal jobbe for, og de tiltak barnehagen skal iverksette for å oppnå disse. Barnehagen er en

Detaljer

Innholdsfortegnelse felles del

Innholdsfortegnelse felles del Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns

Detaljer

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helsefagarbeider Programfag HEA2001 -Helsefremmende arbeid

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helsefagarbeider Programfag HEA2001 -Helsefremmende arbeid Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helsefagarbeider Programfag HEA2001 -Helsefremmende arbeid Kompetansemål Karakteren 2 lav nokså god/god - gjøre rede for sammenhengen mellom fysisk aktivitet

Detaljer

Halvårsplan i mat og helse våren 2017

Halvårsplan i mat og helse våren 2017 Halvårsplan i mat og helse våren 017 Tidsrom Emne ( se læreverk) Uke 1 Tradisjonelle Uke Livsstilssykdommer Uke Diabetes og Fedme Kompetansemål (fra Kunnskapsløftet) Informere andre om hvordan matvaner

Detaljer

Årsplan Hjelteryggen sfo

Årsplan Hjelteryggen sfo Årsplan Hjelteryggen sfo 2016-2017 Årsplanen er ment å være et arbeidsverktøy for personalet ved skolefritidsordningen og en plan som skal sikre kvalitet ved ordningen for barn og foresatte. SFO er et

Detaljer

ÅRSPLAN. Utarbeidet av: Ida. Grunnleggende ferdigheter

ÅRSPLAN. Utarbeidet av: Ida. Grunnleggende ferdigheter ÅRSPLAN Skoleåret: 2015/2016 Trinn: 4. Fag: Mat og helse Utarbeidet av: Ida Leksjon/ uke Uke 36 Kompetansemål 9. Gjøre sitt for trivsel i måltidene. 1 8. Fortelle om en bestemt råvare og hvordan den inngår

Detaljer

Institusjonskokkfaget Råvarer og produksjon

Institusjonskokkfaget Råvarer og produksjon Råvarer og produksjon Nr. 1 Manglende forståelse av sammenhengen mellom de ulike institusjoners behov. Planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere produksjon av mat på ulike institusjoner Ulike institusjoner

Detaljer

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune 2016-2017 «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Innledning Rammeplanens fagområder, danning, språklig- og sosial kompetanse skal fungere som

Detaljer

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Saltdal kommune Enhet - Saltdal barnehager FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Engan gårdsbarnehage Saltnes barnehage Knekthågen barnehage Trollskogen barnehage Rognan barnehage Høyjarfall

Detaljer

(behandling) Viser respekt for mine medelever. Venter på andre uten å vise irritasjon. Tar vare på mine medelever. Kan å bruke steinansikt

(behandling) Viser respekt for mine medelever. Venter på andre uten å vise irritasjon. Tar vare på mine medelever. Kan å bruke steinansikt 5 Hjelper til med å holde orden i gangen / garderoben vår Har orden i sekken min og hylla mi Rydder etter meg inne og ute på skolen Går eller sykler til skolen Kan opptre alene foran andre Der fòr øret,

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe

Detaljer

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 TYNSETBARNEHAGENE Tynsetbarnehagene består av tre barnehager: Tronstua, Haverslia og Skogstua. Dette er et eget tjenesteområde i Tynset kommune og er direkte underlagt

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel

Detaljer

Meg selv og de andre

Meg selv og de andre Meg selv og de andre Temaplan Skogfuglen bhg, 2013-2014 Vi har dette barnehageåret valgt å knytte alle tema opp mot barnet selv. «Meg selv og de andre» er et tema der barna blir bedre kjent med sin identitet,

Detaljer

LOKAL PLAN AKTIVITETSSKOLEN ABILDSØ 2016/2017

LOKAL PLAN AKTIVITETSSKOLEN ABILDSØ 2016/2017 Abildsø Skole Aktivitetsskolen LOKAL PLAN AKTIVITETSSKOLEN ABILDSØ 2016/2017 INNLEDNING Det er Rammeplanen som skal gi retning for innhold og organisering av Aktivitetsskolen. Rammeplanen forutsettes at

Detaljer

Vetlandsveien barnehage

Vetlandsveien barnehage Vetlandsveien barnehage kontor@vetlandsveienbhg.no Telefon: 22260082 Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM

Detaljer