Per Richard Johansen.,,f. ( g d

Transkript

1 Per Richard Johansen,,f 1& ( g d

2 Pensjon har bl dyrere premiene besemmer kosnadene over id 35,0 Premier og kosnader, mrd kr 25,O Premier og kosnader som andel av faslønn, ps ,o 25,O 20,o L5,0 l-5,0 l-0,0 L0,0 -$s l premie r rì kos -a ßksklamqrüsc.r-Lng). )ru -Regnska psfør kosnad ( inkl a mo rise ring) 2æ2 2æ L2 20L4 5,0 0,0 premie -Beal -fr sß kosnad (ekskl a moriseri ng) - Regnskapsfør kosnad (i nkl amo rise ri ng) 2æ2 2æ LO Kilde: Kosra, KRD, KS Kilde: Kosra, KRD, KS

3 De er særlig øke reguleringspremier som har gjor pensjon dyrere 20% L5% LO% 5% Oo/o -5% Pensjonspremie som andel av pensjonsgru n nlag - siliser beregning "Lgg3" "1ggg" "2003" "2009" "20L3" Nlþps de premie ffi Reguleringspremie al -Premie Kilde: KS. Silisere anslag på pensjonspremier som andel av pensjonsgru n n lage for uva lge år L Samle premie nesen firedoble den ordinære premien har bidra med ca 4 % pp regu leri ngsprem ien ha r bidra med ca L0 pp. I 1993 var reguleringspremien negaiv, avkasningen på premiereserven var høyere enn behove for regulering EÖ

4 Hva har b dra il økningen i reguleringspremien? En mege forenkle modell for reguleringspremien Regulering spremie Re gulering spremí"e Premiereserve P ensj onsgrunnlag Premi"ereserve P ensj ons grunnlag lf (Lønnsveks - Avkasning) * kl x ab P ensjoní"ser Akiue der vi <over id> anar a Avka"sning - Sqsoblig asi onsrena + Risikopäslag

5 Fallende avkasning og vedvarende serk lønnsveks har b dra il Øke reguleringspremier 1/" 8% 6% 4% 2% o% -2% -4% -6% Kommunal lønnsveks og rena på fo års sasobligasjoner(5 års gjsn) I LØnnsveks - Rene -fg fg -l_gi 5veks 1_ L3 r Ana a avkasningen gjennomgående ha r fu lg sasobl igasjonsrena, med e risiko pås lag. I L993 var rena høyere enn lønnsvekseh, ffian hadde høyere sikker avkasning på premiereserven enn behove for oppregulering. Tjue år eer er b lde snudd, gjennomgående er rena lavere en n lønnsveksen

6 ØU premiereserve i forhold l pensjonsgrunnlage har b dra il øke reguleringspremier 2,2 2 1,8 r,6,4,2 0,8 Premiereserven i forhold il pensjonsgrunnlage - Simuler vha uførean del L993 L Premiereserven er doble i forholde il pensjonsgru nn lage fra 1993 il i dag. Uviklingen har skjedd <kongruen>r rrìed en Økning i anall uføre i forhold il akive. Også anall alderspensjon har øk i period n, men b ikke saisisk sign ifika n se r drar fo rkla ri nge n. NB: bare 5 observasjonel mer en illusrasjon enn en seriøs beregning I

7 En dekomponering baser på modellen foran 25% Pensjonspremie som andel av pensjonsgrunnlag - siliser beregning ZV/o L5% /o 5% Bidrag fra: ffi fsgl leringspremie if premiereserven (lønnsveks - avkasn.) - (ry55effe lg regu leri ngsp re m ie og premiereserve I Prem ierese rve if pe nsjonsgru n n lag (akive/passive) Re.BOrdinær premie o% -5% -Premie ial Kilde: KS /o av økningen i reguleringspremien skyldes forholde mellom lønnsveks og avkasn i ng /o skyldes forholde premiereserve/pensjonsgru n n lag

8 Høye prem er skyldes unormal lav avkasning forhold l lønnsveks - må snu seg før eller siden L4 L2 1_0 I Rener og lønnsveks i kommuneforvalningen æ4 2æ8 202 r Forholdsall 10 års sasobligasjoner -Rener Kilde: SS8, Norqes Bank, KS nsve ks kom m u neforva ln i ngen. Finanskrisa i USA og Europa har gi oss rekordlave rea I re ne r r Qljeboom i Norge har gi oss rekordhøy reallønnsveks. Nå er pensjon rolig på si dyrese enen skal renene opp og/eller så skal lønnsveksen ned

9 Konsensus: Rena skal opp og lønnsveksen ned Norge Uveid gjennomsni for L0 OECD-land 6,0 Lange rener [Énnsveks Forholdsall 5,0 4,O 5,0 4,O,,.\rr,, " l""- ' 4,O 3,0, -- 3,0 \ --- 3, D-- 2,O ' 1,0 2,O 1,0 0,o,, o,0-1,0 \ I 0, L , ,O Anslog fro Consensus Forecoss for Norge og 10 OECD-lond: Sverige, Tyskland, Nederlond, Frankrike, Sponia, Sveis, Sorbriannia, Conado, USA, Japan.

10 La ngs k ge a nslag på forholdsa lle. Renepåslage: Forholde mellom rena og nominell BNP-veks. Dersom reallønnsveksen over id følger produkiviesveksen så vil Rene -Lønnsveks = Sysselseingsveks + Renepåslage Renepåslag (prosenpoeng) 2, Befol kn i ngsveks (ps) -0 L o, 0r8 Sysselseingsveks -0,25 0,5 1',25 o,4 EÕ Rene påslag 0,0 Forholdsall -o,25 Ana sonnsynlighe 0,30 0,75 1,5 1,25 2,75 0,55 0,L5 0r6,o

11 Om forholde mellom rene og lønnsveks Øke r fra -L l +L pp kan premiesasen synke med 4-5 pp r Ana forholdsalle -0,25 eller L,0 r Ana uføreandel som i 20L3 vs rendforlenge ifem år framover 25% Pensjonspremie som andel av pensjonsgrunnlag - siliser beregning 2/o E Ordinær premie 5% L@/o 5% o% "2009" "20L3" r-w= -0,25 r-w=1 r-w="201-3" r-w= -0,25 r-w=l- Kilde: KS Hisorisk 2OL8, UA= , UA=rend

12 De er gjennomfør endringer som vil gjøre pensjon b lligere på lang sik. Folkerygden vil dekke mer av uførepensjonen. Levealdersjusering vil movirke effeken av øk levealder, men ikke for de som har kor id igjen il pensjonering gir en kosnadsøkning på kor/mellomlang sik. Underregulering av pensjon under ubealing med O,75 pp forhold l lønnsveksen omfaer alle gjennomsniarbeidsakeren i kommunesekoren er 45 år med gjensående leveid opp mo 40 år de kommende 20 âr om gjennomsnisalder ved pensjonering på 65 år blir gjennomsnilig pensjoneringsperiode 20 år forvene pensjon over livsløpe kan iså fall bli7,5 ps lavere men de vil a 20 är før full effek for hele besanden av pe nsjo n ise r

13 Konklusjon L r [!lå ikke legge dagens kosnadsnivå il grunn når en vurderer om pensjonssyseme bør legges om. De er dessuen allerede gjennomfør grep som vil redusere kosnadene i framida selv om de vil a lang d før full effek. Dersom en skal gjennomføre nye kosnadsreduksjoner, for sørre effek på kor sik, kan de få konsekvenser for lønnsuviklingen kosnadsinnsparingsmuligheene kan bli begrense har sammenheng med a både arbeidsgivere og arbeidsakerne har ineresse av både lønn og pensjorì, p nsjon er usa lønn slik har de i noen grad vær hisorisk deso mer dersom de skulle bli ruffe akive ilak for å redusere pensjonsyelsene il ansae (ikke nødvendigvis de samme for f.eks. oppsae pensjoner)

14 Pensjon er lønn, mer av de ene g r mindre av de andre 8,0 J o ', l,s.e +, o.! ocå 7.O o J.^gr s Èo o c 6,5 C ê 5,0 6,0 Kilde: SSB, KS Ådig veks i lønnskosnadvs i lønn lrgtoz0zfor ulike næringer a A 1 a a A a a o LØnnskosnad pr imeverk A Lønn pr imeverk 6,5 7,O 7,5 8,0 lønn pr årsverk r Fronfagmodellen fokuserer på årslønn eorien bak modellen går egenlig på de samlede lønnskosnadene pr ime operasjonelle hensyn ilsier fokus på årslønn r fitlarkedslikeveken virker på de sa m lede i m eløn nskosnade ne de er kosnaden for a rbeidsgiver de er verdien av yelsene a rbeidsa kerne moa r

15 Konklusjon 2. lnnsparing bør ikke være hovedsaken ved ev endring av pensjonssyseme i offenlig sekor men hvordan skape e bedre - mer hensiksmessig - pensjonssysem bedre ilpasse arbeidslinjen i ny folkerygd ev en bedre fordeling av kosnadene på lønn og pensjon ev en bedre fordeling av risikoen arbeidsgivere og arbeidsakere kan i sørre grad ha felles ineresse