SOFC integrert med gassturbin prosesser - stasjonær og dynamisk simulering
|
|
- Rudolf Holmen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SOFC integrert med gassturbin prosesser - stasjonær og dynamisk simulering Hanne M. Kvamsdal Torleif Weydahl og Ola Maurstad Avd. Energiprosesser, SINTEF Energiforskning Bjørn Thorud og Olav Bolland Institutt for Energi- og Prosessteknikk, NTNU
2 Innhold Bakgrunn Motivasjon Stasjonær modellering Stasjonære analyser Dynamisk modellering Dynamiske analyser Oppsummering Recuperator Gas Turbine Generator Fuel Processing System SOFC Module Switchgear SOFC Power Conditioning System Exhaust Stack Air Inlet Instrumentation and Controls 2
3 Bakgrunn Hydrogen og brenselceller vil spille en viktig rolle i framtidens energisystemer Produksjon av elektrisistet PEM for kraft/varme i husholdningen H 2 Transport SOFC for lokal distribusjon Vann Energibær er Villaområde By Industri Vann PEM brenselceller co-genereringsanlegg Primære energikilder Energi konsumerende sektorer PEM brenselceller i transport sektoren Kraftforsyning fra SOFC/kombinert gass kraft 3
4 Bakgrunn forts. Storskala kraftproduksjon vha. brenselceller kombinert med gassturbiner er ikke kommersiell i dag Utfordringer SOFC+GT: Redusere investeringskostnader storskala SOFC stacker Øke kraftutbyttet (fra kw til MW) Utvikle tilpassede gassturbiner Redusere oppstarts-tid Systemdesign - integrasjon med kraftprosess Utfordringer SOFC Kostnader!!! Materialer og produksjonsmetoder Design av celle og stack Senkning av driftstemperatur Forvarming av fødestrømmer (VV-teknologi) 220 kw anlegg basert på Siemens-Westinghouse design, i drift i Irvine, USA siden
5 Bakgrunn forts. Trenger kunnskap om fastoksid brenselceller for: å redusere kostnader å redusere volum/vekt å redusere utslipp optimal drift samvirke med andre energisystemer Strategiske prosjekter KMB: Hydrogen Technology materials, processes and system analysis Subtask: Integration of pressurised high-temperature fuel cells and gas turbine cycels SIP: Power generation with CO 2 capture Subtask: Power cycles with carbon capture 5
6 Motivasjon SOFC+GT SOFC+GT høyere virkningsgrad og større kapasitetsområde Økt trykk i brenselcellen gir høyere virkningsgrad i stacken og muliggjør integrasjon med GT Brenselceller er ikke begrenset av Carnot virkningsgraden SOFC+GT slipper ikke ut SOx og har ekstremt lave NOx-utslipp (~0.1 ppm) 6
7 Motivasjon SOFC+GT forts. Vann Fuel H + O 2 H O + 2e C 1 O e O Air Electrolyte ZrO 2 CH4 + H2O CO + 3H2 CH4 + CO2 2CO + 2H2 H2O + CO H2 + CO2 Anode Cathode Oxygen ions Reforming Water/gas shift Electrons Varmeveksler Varm, trykksatt luft Naturgass SOFC med intern reformering Eksos Brennkammer Kompressor Turbin ~ Luft Ytelse 250 kw-10 MW Virkningsgrad elektrisitet ~60-70% 7
8 SIP ( ): SOFC-system med CO 2 - håndtering - Konseptevaluering Prosjektmedarbeidere: Prosjektleder: Hanne Kvamsdal SINTEF Energiforskning 1 diplomstudent (Henriette Haavik) veiledet av Olav Bolland, NTNU Prosjektmedarbeider: Ola Maurstad, SINTEF Energiforskning Aktiviteter: Stasjonær prosessmodellering av alle systemkomponenter i prosesssimuleringsverktøyet PROII Tilpassing av SOFC enheten Stasjonær analyse av systemet og sammenligning med andre konsepter 8
9 SIP: SOFC-system med CO 2 -håndtering Konseptevaluering forts. En variant av SOFC/GT-prosessen Utløpsstrømmene fra brensecellen (anode- og katodesiden) holdes adskilt Prinsippet er basert på støkiometrisk forbrenning Etterbrenner erstattet av O 2- ledende membran Etterbrenner er en modifisert brenselcelle som produserer noe elektrisitet Eksosen består hovedsakelig av H 2 O og CO 2 som enkelt kan separeres virkeligheten kan være noe mer kompleks avhengig av løsning kan eksosen også inneholde noe H 2, CO eller N 2 Air in Air out Seal Exhaust Leak path Fuel from pre-reformer Fuel cell section After-burning section Air in Air out Exhaust gas Kilde: Shell Technology Norway AS 9
10 Komponenter i prosessen Prereformer delvis reformering av hydrokarboner til CO og H2 Brenselcelle-enheten intern reformering av metan sørger for ca. 85 % brenselutnyttelse Etterbrenneren sørger for ca. 98 % brenselutnyttelse ekstra SOFC valgt (alternativ: membran/kat.forbr med oksygen) Katalytisk brenner sørger for 100 % brenselutnyttelse Kompressorer og turbiner, samt varmevekslere 10
11 Utvikling av stasjonær prosessmodell i PRO/II Nytten av enkel modell bestemme virkningsgrad, masse- og energibalanser velegnet til parametervariasjoner Ingen standard brenselcelle-komponent i PRO/II Brenselcellen må derfor representeres med standard komponenter som: likevektsreaktor (Gibbs-reaktor) kalkulator, strømkalkulator varmeveksler 11
12 Flytskjema i PRO/II 12
13 Modellantagelser Den reversible cellespenningen beregnes som aritmetisk middel av verdi ved innløp og utløp Empiriske korrelasjoner for (spenningstap) aktiveringstap ohmske tap konsentrasjonstap Brenselutnyttelsesgrad settes til 85 % for både brenselcellen og etterbrenneren Varmevekslere spesifiseres med en effectiveness ( Tmin) Realistiske virkningsgrader for kompressorer og turbiner Simuleringer gjenstår 13
14 Integrert SOFC og gassturbin -et KMB prosjekt finansiert av NFR, Statkraft og Shell ( ) Dynamisk prosessmodellering (alle enheter) Systemanalyse,transient oppførsel (hele prosessen) ϕ Air in Air out Seal Exhaust Leak path r Anode Electrolyte Cathode Air supply tube Air 0 Fuel from pre-reformer Fuel Air z Siemens-Westinghouse design 14
15 Integrert SOFC og gassturbin - prosjektinnhold Prosjektmedarbeidere: Prosjektleder: Torleif Weydahl SINTEF Energiforskning Dr. ing. student: Bjørn Thorud Veileder NTNU: Olav Bolland Veileder og prosjektmedarbeider: Hanne Kvamsdal, SINTEF Energiforskning Aktiviteter: Utvikling av dynamiske systemmodeller for SOFC, GT, og andre nødvendige enheter Dynamisk systemmodellering i prosess modellerings verktøyet gproms (PSE Ltd.) Dynamisk analyse av systemet Hensikt: Bestemme dynamisk systemoppførsel generelt Spesiell fokus på dynamikken i applikasjoner for små-skala nett, for eksempel offshore installasjoner Fuel Air District heating Exhaust Air Compressor Prereformer DC/AC CO 2 + H 2 O + UHC ANODE CATHODE Power: 250 kw - 10 MW Efficiency 65-70% Exhaust Fuel Combustor Turbine ~ 15
16 Dynamisk analyse Sjekk av systemoppførsel generelt ved: Oppstart Nedstenging Lastvariasjoner Forstyrrelser (f.eks. variasjon i fuel sammensetning) Reguleringsformål Fuel mengde må varieres proporsjonalt med strømtetthet Celle stacken må holdes på konstant temperatur får å motvirke belastninger på de keramiske komponentene. Reguleres med lufttilførsel. Molforholdet mellom damp og karbon må minst være 1.8 for å hindre karbondannelse. Brenselcellen må kunne startes opp fra kald tilstand og motsatt. Videre må systemet være slik at det tåler lastendringer 16
17 Fra flytskjema-beskrivelse til systemmodell Nøyaktighet i modellen vil være begrenset av beregningstid for hele systemet Fuel District heating Exhaust Prereformer DC/AC CO 2 + H 2 O + UHC ANODE CATHODE Exhaust Fuel Combustor Hovedkomponenter: Brenselcelle stack Varmevekslere Pre-reformer Brennkammer Kompressor Ekspander/Turbin Kraftelektronikk (DC/DC-konverter, DC/AC-konverter og evt AC/AC-konverter) Reguleringssystem Air Air Compressor Power: 250 kw - 10 MW Efficiency 65-70% Turbine ~ Alle enhetsmodeller samt forbindelser skal implementeres i gproms 17
18 Implementering (Brenselcellen) Dimensjoner: Ytre diameter: 22 mm Tykkelse på luft tilførselsrør : 1,5 mm Anode tykkelse: 100 µm Elektrolytt tykkelse: 40 µm Katode tykkelse: 2,2 mm Lengde: 1,5 m 3 modell-tilfeller: Adiabatisk rør (ingen netto stråling) Stråling pre-reformer vegg Stråling til en pre-reformer vegg og neste rørbundle Courtesy Siemens Westinghouse 18
19 Flytskjema-beskrivelse i gproms SOFC/GT Prosess controll Air District Heating Compressor GT Fuel compressor SOFC Afterburner Fuel Ejector Prereformer Heat Bundle 24 tubes Modelled by 3 types 19
20 Implementering av system i gproms Samling av modeller Modellene er koblet sammen ved informasjonsstrømmer Modellene settes sammen til ulike prosesser Ligninger som beskriver modellen adiabatisk rør 20
21 Status og planer for prosjektet Mye av modellerings- og implementeringsarbeidet i gproms er gjennomført Iterativ prosess spesielt på SOFC siden Hvor nøyaktig bør modellen være? Gassturbin-komponenter koordineres med et annet prosjekt Verifisering ingen enkel sak Teste prosessen for dynamisk oppførsel oppstart nedstenging last-variasjoner Publisering konferanser journaler avhandling 21
22 Oppsummering Systemanalyse anvendt på SOFC integrert med gassturbin Store utfordringer knyttet til slike system Kompetanseoppbygging viktig Aktiviteter presentert vha. to prosjekter SIP: CO 2 -innfangning KMB: Dynamisk oppførsel Andre aktiviteter prosjekt- og diplomarbeid eksterne kunder 22
Om brenselceller, gassturbiner og CO 2. -fangst Eksempel på et forskningsprosjekt
Om brenselceller, gassturbiner og CO 2 -fangst Eksempel på et forskningsprosjekt Olav Bolland NTNU Åpning av Gassteknisk Senter NTNU SINTEF www.ntnu.no/gass/ 22. april 2003 1 Hva er gasskraft med CO 2
DetaljerOlav Bolland NTNU Institutt for Termisk energi og vannkraft
Tror vi fortsatt på -fri gasskraft? Status på forskningsfronten Foredrag på SINTEFs seminar om Klarer vi våre Kyoto-forpliktelser 31. mai 2001 Olav Bolland NTNU Institutt for Termisk energi og vannkraft
DetaljerHVORFOR HYDROGEN? Hydrogen som element finnes i store mengder bundet til oksygen (vann, organiske forbindelser)
HVORFOR HYDROGEN? Hydrogen som element finnes i store mengder bundet til oksygen (vann, organiske forbindelser) Hydrogen gir ved forbrenning vann som produkt H + 1 O HO Hvorfor hydrogen? Kort sikt: Bedre
DetaljerGassteknisk Senter NTNU SINTEF Satsning på gasskraftverk med CO 2 -innfanging
Gassteknisk Senter NTNU SINTEF Satsning på gasskraftverk med CO 2 -innfanging Olav Bolland Professor Institutt for Energi- og prosessteknikk www.ept.ntnu.no Energi og verdiskaping med spesiell vekt på
DetaljerNy teknologistrategi for norsk sokkel?
Ny teknologistrategi for norsk sokkel? reduser klimafotavtrykket fra olje og gass med ny teknologi Helge Skjæveland, leder TTA1 Miljø og energi OG21 TTA1 sin Visjon norsk petroleumsvirksomhet skal være
DetaljerOppsummering og vurdering av teknologier rundt CO 2 -fjerning
Oppsummering og vurdering av teknologier rundt -fjerning Olav Bolland Professor Institutt for Energi- og prosessteknikk www.ept.ntnu.no Gass- og energiteknologi Verdiskaping ved industriell foredling av
DetaljerSTATUS FOR GASSKRAFTVERK MED CO 2 -HÅNDTERING
STATUS FOR GASSKRAFTVERK MED -HÅNDTERING Olav Bolland Professor Gassteknisk Senter NTNU - SINTEF www.ntnu.no/gass/ Norges Energidager Holmenkollen Park Hotel i Oslo Fredag 17. oktober 2003 Arr.: NVE 1
DetaljerFremtidens energiteknologi
Fremtidens energiteknologi Prototech: et firma i CMR-konsernet CMR-konsernet består av CMR (Industriell R&D), Gexcon AS (Prosess & sikkerhet) og Prototech AS CMR-konsernet har levert innovative tekniske
DetaljerStatus for Hydrogenveien, - fordeler ved hydrogenbasert system
Classification: Internal Status: Draft Status for Hydrogenveien, - fordeler ved hydrogenbasert system Anne Marit Hansen, forretningsutvikler Hydrogen og leder HyNor Oslo Energidagene 16-17.oktober, 2008
Detaljer14. Desember 2005. Direktør Bjørn-Erik Haugan
14. Desember 2005 Direktør Bjørn-Erik Haugan Gassnova: senter for gasskraft med CO2 håndtering Underlagt Olje/ og Energidepartmentet Stiftet 1.1-2005 Gassteknologifond: 2 mrd, Stortinget 2004 CLIMIT: Samarbeid
DetaljerZero Emission Gas - teknologien -- mer effektiv og lavere kostnad --
Zero Emission Gas - teknologien -- mer effektiv og lavere kostnad -- Bærekraftig energiproduksjon fra hydrokarboner Bjørg Andresen Forskningsdirektør CLIMIT-dagene 2010, 12.-13. oktober Innhold ZEG-teknologien
DetaljerGass og dens plass i et mangfoldig energilandskap
Gass og dens plass i et mangfoldig energilandskap Teknologiske muligheter og utfordringer Bjørg Andresen Forskningsdirektør Institutt for energiteknikk Pb 40, NO-2027 Kjeller www.ife.no Innhold: Kort om
DetaljerTEMA-dag "Hydrogen. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.
"Hydrogens rolle i framtidens energisystem" TEMA-dag "Hydrogen for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.februar 2016 Steffen Møller-Holst Markedsdirektør Norsk hydrogenforum Styreleder
DetaljerFaglig kontakt under eksamen: Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær)
Side 1 av 14 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) - TRONDHEIM INSTITUTT FOR ENERGI OG PROSESSTEKNIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.:
DetaljerEffektiv bruk av gassturbiner på offshore installasjoner
Effektiv bruk av gassturbiner på offshore installasjoner Odd Guldsten Feb-2017 l dresser-rand.com Kraft & Varme produksjon offshore Gassturbiner I effekt området 20-45MW brukes idag til å produser kraft
DetaljerSpråkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær)
Side 1 av 11 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) - TRONDHEIM INSTITUTT FOR ENERGI OG PROSESSTEKNIKK Faglig kontakt under eksamen: Språkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk
DetaljerGasskraftverk med CO 2 -håndtering
Gasskraftverk med CO 2 -håndtering Studie av alternative teknologier Olav Bolland Roger I. Hagen Ola Maurstad Grethe Tangen Olav Juliussen Hallvard Svendsen September 2002 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1
DetaljerBiokraft Er teknologien effektiv nok?
Biokraft Er teknologien effektiv nok? Lars Sørum Forskningssjef SINTEF Energi/Senterleder for CenBio SINTEF Seminar 2011-10-13 1 Innhold 1. Bioenergi i Norge, EU og internasjonalt 2. Hva er biomasse og
DetaljerGår vi mot teknologikonvergens? Hydrogen fremtidens drivstoff? BioZEG - mer energi og grønn industri
Går vi mot teknologikonvergens? Hydrogen fremtidens drivstoff? BioZEG - mer energi og grønn industri Bjørg Andresen, Daglig Leder ZEG Power AS Øystein Ulleberg, Forskningsleder, Institutt for Energiteknikk
DetaljerVindparktilkopling til offshore installasjonar
Vindparktilkopling til offshore installasjonar Harald G Svendsen 2018-10-24 Motivasjon for elektrifisering med vind Store CO 2 -utslepp frå olje- og gass-aktivitet (15 av 52 Mt CO2) Må ned for at Noreg
DetaljerPower Generation. En kort oversikt over energiforbruk og energiformer på en produksjonsplattform eller boreplattform.
Power Generation En kort oversikt over energiforbruk og energiformer på en produksjonsplattform eller boreplattform. Forbrukere Hotellet massiv bruk av elektrisitet for lys, oppvarming, kantine, trimrom
DetaljerFAG 64167 TERMISKE KRAFTSTASJONER VÅREN 2000
FAG 64167 TERMISKE KRAFTSTASJONER VÅREN 2000 Faglærer Olav Bolland tlf. 91604 Olav.Bolland@tev.ntnu.no Vit. ass. Elizabeth Vinje tlf. 50376 Elizabeth.Vinje@tev.ntnu.no Forelesning Tirsdag 08 15-10 00 2VKR
DetaljerGasskraft. Forelesning i faget TPG4140 NATURGASS. Olav Bolland Professor NTNU - Institutt for Energi- og prosessteknikk.
Gasskraft Forelesning i faget TPG4140 NATURGASS Olav Professor NTNU - Institutt for Energi- og prosessteknikk 1 Husholdning Kraft/varme ENERGI STASJONÆRT Varme industri NATURGASS ENERGI TRANSPORT LNG/CNG
DetaljerKort prosessbeskrivelse av metanolfabrikken
1 Gassmottaket Naturgassen som kommer fra Heidrun-feltet (ca. 85 000 Sm3/time) har en temperatur på ca 6 grader og holder ett trykk på ca 144 barg. Ca. gassammensetning: CH 4 : 86,0 % C 2 H 6 : 7,5 % C
DetaljerBruk av brenselceller til fremdrifts- og kraftforsyning i skip
Bruk av brenselceller til fremdrifts- og kraftforsyning i skip Gasskonferansen, Bergen, 26. april 2007 Tomas Tronstad, DNV Research & Innovation Utfordringen Mer enn 2/3 av verdens lastetransport gjøres
DetaljerCO 2 -fri gasskraft. Hva er det?
CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2
DetaljerPresentasjon av HPC og HET teknologien. Av Sjur A Velsvik Eldar Eilertsen
Presentasjon av HPC og HET teknologien. Av Sjur A Velsvik Eldar Eilertsen Innhold. Hva er HET teknologien Bruksområder Kostbesparelser Miljø effekt Fremtid Hva er HET teknologien? Energisamler og energitransportør
Detaljer"Hydrogen for regional verdiskapning, - konkrete eksempler på mulig produksjon og sluttbruk"
"Hydrogen for regional verdiskapning, - konkrete eksempler på mulig produksjon og sluttbruk" Ålesund, 9 sept. 2019 Kyrre Sundseth, Steffen Møller-Holst, Avd. for bærekraftig Energiteknologi Et av de største,
DetaljerHydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid!
Forskningskamp 2013 Lambertseter VGS Av: Reshma Rauf, Mahnoor Tahir, Sonia Maliha Syed & Sunniva Åsheim Eliassen Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! 1 Innledning Det første
DetaljerRetningen til Spontane Prosesser. Prosessers Retning
Retningen til Spontane Prosesser T. Gundersen 5-1 Prosessers Retning Spontane Prosesser har en definert Retning Inverse Prosesser kan ikke skje uten ekstra hjelp i form av Utstyr og Energi i en eller annen
DetaljerTEKNOLOGI PÅ TESTBENKEN
TEKNOLOGI PÅ TESTBENKEN Gasskonferansen i Bergen, 26 april 2007 Gro Cederløf, Risavika Gas Centre Disposisjon Utgangspunkt / Etablering / Visjon Hva kan vi tilby? Etablering av Faglig Samarbeid Prosjekter
DetaljerKONKLUSJONER STØ. Institutt for forebyggende miljøvern
KONKLUSJONER TILFØRSEL AV NATURGASS TIL ØSTFOLD På bakgrunn av det kartlagte startmarkedet*, anbefales det at tilførsel av naturgass til Østfold bør skje i form av LNG på skip: til dekking av et startmarked
DetaljerSI Energi og Miljø
SI0 7005 Energi og Miljø Elektrisk energiteknikk Noen aktuelle utfordringer 5. Mars 2003 Arne Nysveen 1 Kraftsystem - tradisjonelt Generering Transmisjon (overføring) Distribusjon Forbruker Husholdning
DetaljerSIO 1027 Termodynamikk I Noen formler og uttrykk som er viktige, samt noen stikkord fra de forskjellige kapitler,, Versjon 25/
SIO 1027 Termodynamikk I Noen formler og uttrykk som er viktige, samt noen stikkord fra de forskjellige kapitler,, Versjon 25/11-2001 Geir Owren November 25, 2001 Som avtalt med referansegruppen, er det
DetaljerOffshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen
Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler
DetaljerINNOVASJON I LOKALE RESSURSER
INNOVASJON I LOKALE RESSURSER HAUGESUND 10. AUGUST 2005 Innovasjon i lokale ressurser I 1891 tok Hammerfest i bruk det første vanndrevne elektrisitetsverket i Norge. Av hensyn til høye kostnader på brensel
DetaljerHVILKE LØSNINGER HAR POTENSIAL TIL Å MØTE SKIPSFARTENS KLIMAUTFORDRINGER?
HVILKE LØSNINGER HAR POTENSIAL TIL Å MØTE SKIPSFARTENS KLIMAUTFORDRINGER? Anders Valland Maritime Energy Systems, E&T, SINTEF Ocean Verdensflåten De små og mellomstore fartøy utgjør det største antallet
DetaljerKombinerte strømningsmønstre i en brenselcellestakk eller en elektrolysecellestakk
1 Kombinerte strømningsmønstre i en brenselcellestakk eller en elektrolysecellestakk Foreliggende oppfinnelse vedrører cellestakker, spesielt fastoksid brenselcelle-(sofc)- stakker eller fastoksid elektrolysecelle-(soec)-stakker,
DetaljerNaturgass til kraft - miljøvennlig?
Naturgass til kraft - miljøvennlig? Foredrag Umoe 100 år - 11. April 2000 Olav NTNU Institutt for Termisk energi og vannkraft SINTEF Verdiskapningpotensial for naturgass Gass til mat Gass til mat Gass
DetaljerSpråkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær)
Side 1 av 9 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) - TRONDHEIM INSTITUTT FOR ENERGI OG PROSESSTEKNIKK Faglig kontakt under eksamen: Språkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk
DetaljerInnhold Funksjonsbeskrivelse av anlegg... 2 Oppdraget... 2 Blokkskjema... 4 PLS program forklaring... 4 Overhalling av en sylinder...
Innhold Funksjonsbeskrivelse av anlegg... 2 Oppdraget... 2 Blokkskjema... 4 PLS program forklaring... 4 Overhalling av en sylinder... 6 Sekundærvifte... 6 Forbedringer... Feil! Bokmerke er ikke definert.
DetaljerØving 12 TKP
Øving 12 724144 3.5.13 i Innhold Oppgave 1 1 a) Simulering 1 b) Estimering av størrelse på varmevekslere og separator og kompressoreffekt 1 Estimering av størrelse på varmeveksler E-101 1 Estimering av
DetaljerRetningen til Spontane Prosesser
Retningen til Spontane Prosesser Termodynamikkens 2. Lov 5-1 Prosessers Retning Spontane Prosesser har en definert Retning u Inverse motsatte Prosesser kan ikke skje uten ekstra hjelp i form av Utstyr
DetaljerForurensningsfrie gasskraftverk en illusjon?
Forurensningsfrie gasskraftverk en illusjon? Fokus på CO 2 Foredrag i DKNVS' populærvitenskapelige serie Byen, bygdene og kunnskapen 11. Oktober 2000 Olav Førsteamanuensis NTNU Institutt for Termisk energi
DetaljerNORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET FAKULTET FOR MASKINTEKNIKK EKSAMEN I EMNE SIO 7030 ENERGI OG PROSESSTEKNIKK
Side 1 av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET FAKULTET FOR MASKINTEKNIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Truls Gundersen Tlf.: 9371 / 9700 Språkform: Bokmål EKSAMEN I EMNE SIO 7030 ENERGI
DetaljerForskning og teknologi innen CO 2 håndtering
Forskning og teknologi innen CO 2 håndtering Nils A. Røkke, SINTEF Klimakur Seminar, 20 Aug. 2009 - Stavanger Tema Teknologier og ytelser Globale l utviklingstrekk t kk mhp prosjekter og teknologi Teknologiske
DetaljerNæringsutvikling/sysselsetting i Energibransjen, Medvirkningsuka klima og energi, ENERGI, TK/STFK, 13.november 2015
Norwegian Hydrogen Council Næringsutvikling/sysselsetting i Energibransjen, Medvirkningsuka klima og energi, ENERGI, TK/STFK, 13.november 2015 S.Møller-Holst, March 2014 Teknologi for et bedre samfunn
DetaljerSide 1 av 10 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) - TRONDHEIM INSTITUTT FOR ENERGI OG PROSESSTEKNIKK
Side 1 av 10 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) - TRONDHEIM INSTITUTT FOR ENERGI OG PROSESSTEKNIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.:
DetaljerJordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År
6: Energi i dag og i framtida Figur side 170 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile energikilder
DetaljerGassteknisk Senter NTNU SINTEF Gas Technology Center NTNU SINTEF
Gassteknisk Senter NTNU SINTEF Gas Technology Center NTNU SINTEF Olav Bolland Professor Institutt for Energi- og prosessteknikk www.ept.ntnu.no Gass- og energiteknologi Verdiskaping ved industriell foredling
DetaljerBrenselcelleteknologi Ulike teknologier, prosjekter og kostnader
FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP OG TEKNOLOGI Semesteroppgave i fag TPG 4140 Naturgass Brenselcelleteknologi Ulike teknologier, prosjekter og kostnader Jon Thomas Hogstad Christian Reite Halvor R. Thune
DetaljerKapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten
Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må
DetaljerCleantuesday. Hybrid Energy AS. Waste Heat Recovery: Technology and Opportunities. Hybrid Høytemperatur Varmepumpe. 11 Februar 2014.
Cleantuesday Hybrid Energy AS Hybrid Høytemperatur Varmepumpe Waste Heat Recovery: Technology and Opportunities 11 Februar 2014 vann/ammoniakk Varmepumper i Norge Norge har god kapasitet og tilgang på
DetaljerProsjekt i prosessteknikk Metanolproduksjon pa Tjeldbergodden
8. april 2011 1 Prosjekt i prosessteknikk Metanolproduksjon pa Tjeldbergodden Brage Braathen Kjeldby Øystein Stenerud Skeie Anders Tyseng Leirpoll Kasper Johnsen Linnestad 8. april 2011 2 Innhold Introduksjon...
DetaljerMiljøvennlig gasskraft
Miljøvennlig gasskraft Foredrag ved Felles Oljepolitiske Utvalg for Trøndelag (FOPUT)s besøk ved NTNU-SINTEF Onsdag 29. August 2001 Olav NTNU - Institutt for Termisk energi og vannkraft www.tev.ntnu.no/olav./pdf/foput.pdf
DetaljerSemesteroppgave. Gassturbinprosess
Semesteroppgave Gassturbinprosess Sted: Varmeteknisk Laboratorium, Kolbjørn Hejes vei 1.A Målsetting: Etter å ha gjennomført semesteroppgaven skal studenten ha fått kjennskap til hvordan en jetmotor (Brayton
DetaljerAv Magne L. Kolstad, Atle R. Årdal, SINTEF Energi, Kamran Sharifabadi, Statoil og Tore M. Undeland, NTNU
Av Magne L. Kolstad, Atle R. Årdal, SINTEF Energi, Kamran Sharifabadi, Statoil og Tore M. Undeland, NTNU Sammendrag Et hypotetisk kraftsystem i Nordsjøen bestående av fem olje og gass plattformer og en
DetaljerWind-IRIS Vindturbin for forskning. Øystein Lund Bø
Wind-IRIS Vindturbin for forskning Øystein Lund Bø Energiforskning hos IRIS Perspektiv: Bærekraft, effektiv ressursutnyttelse, klima, næring Olje & Gass Automatisert Boring Flerfase reservoarteknologi
DetaljerSAK/OPPGAVE (tittel) SAKSBEARBEIDER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Enova SF og SFT TR NR. DATO OPPDRAGSGIVER(E)S REF. PROSJEKTNR.
SAK/OPPGAVE (tittel) TEKNISK RAPPORT SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands vei 11 Telefon: 73 59 72 00 Telefaks: 73 59 72 50 www.energy.sintef.no Hydrogen som energibærer
DetaljerHvorfor hydrogen? Bjørg Andresen Spesialrådgiver Institutt for energiteknikk
Hvorfor hydrogen? Bjørg Andresen Spesialrådgiver Institutt for energiteknikk www.ife.no Innhold Hva er hydrogen Produksjon Fra naturgass ZEG -konseptet Fra vann Sluttbruk Marked Grunnstoff med kjemisk
DetaljerTrenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene?
IFE Akademiet 25. mars 2014 Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene? Kjell Bendiksen IFE Mongstad Bilde: Statoil Hvorfor CO 2 -håndtering (CCS)? CO 2 -utslippene må reduseres drastisk
DetaljerOffshore Strategikonferansen 2008
Teknologi skapes gjennom utfordringer Empfohlen wird auf dem Titel der Einsatz eines vollflächigen Hintergrundbildes (Format: 25,4 x 19,05 cm): Bild auf Master platzieren (JPG, RGB, 144dpi) Bild in den
DetaljerZEG Power - gasskraftverk med integrert CO 2 -fangst
ZEG Power - gasskraftverk med integrert CO 2 -fangst Unik teknologi for høyeffektiv og miljøvennlig energiproduksjon Bjørg Andresen Daglig leder, ZEG Power as ZEG-teknologien (ZEG ) Samtidig produksjon
DetaljerStortingsmelding om energipolitikken Oppstartmøte
Stortingsmelding om energipolitikken Oppstartmøte 2014-03-03 Direktør Sverre Aam SINTEF Energi Teknologi for et bedre samfunn Utvalgte tema som bør sikres en behandling NoU 2012:9 (Energiutredningen) gir
DetaljerSpråkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær)
Side 1 av 9 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) - TRONDHEIM INSTITUTT FOR ENERGI OG PROSESSTEKNIKK Faglig kontakt under eksamen: Språkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk
DetaljerKogenerering termodynamikk og systemløsninger
Kogenerering termodynamikk og systemløsninger rofessor NTNU - Institutt for Energi- og prosessteknikk KOGEN 2004 Haugesund 30.11-1.12 2004 Stiftelsen olytec og Norsk Gassenter AS 1 1 Institutt for Energi-
Detaljergass Faglig kontakt under eksamen/fagleg kontakt under eksamen: Professor Edd A.Blekkan, tlf.:
NORGES TEKNISKE NTUR- VITENSKPELIGE UNIVERSITETET INSTITUTT FOR KJEMISK PROSESSTEKNOLOGI Side 1 av 5 Faglig kontakt under eksamen/fagleg kontakt under eksamen: Professor Edd.Blekkan, tlf.: 73594157 EKSMEN
DetaljerNOx fondets seminar Sammen om å kutte utslipp Norsk olje og gass
NOx fondets seminar 2018 Sammen om å kutte utslipp Norsk olje og gass Innhold NOx utslipp fra norsk sokkel Virkemiddelapparatet Hvordan jobber selskapene sammen? Eksempler på tiltak Oppsummering NOx utslipp
DetaljerEKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 Laurdag 17. august 2013 Tid:
Side 1 av 3/nyn. NOREGS TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ENERGI- OG PROSESSTEKNIKK Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735)93839 Oppgåveteksten finst også på bokmål. EKSAMEN
DetaljerCO 2 -håndtering har den en fremtid?
ZEG Åpningsseminar IFE 6. mars 2014 CO 2 -håndtering har den en fremtid? Kjell Bendiksen IFE Mongstad Bilde: Statoil Bakgrunn: CO 2 -håndtering i Norge Norge var tidlig ute Offshore CO 2 skatt Sleipner
DetaljerBærekraftig utvikling av
Bærekraftig utvikling av transportmidler Av Christer Algrøy We're running the most dangerous experiment in history right now, which is to see how much carbon dioxide the atmosphere... can handle before
DetaljerEKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 måndag 16. august 2010 Tid:
(Termo.2 16.8.2010) Side 1 av 3/nyn. NOREGS TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ENERGI- OG PROSESSTEKNIKK Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735)93839 EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK
DetaljerVerdiskapning og Miljø hånd i hånd
Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger
DetaljerAmoniakk karbonfritt drivstoff
Gasskonferansen 2018 10-11. april Trondheim Amoniakk karbonfritt drivstoff ER DET MULIG!!? Jan Kjetil Paulsen Seniorrådgiver Bellona jkp@bellona.no 1 www.c-job.com 2 IMO MEPC72 9-13 april GreenHouse Gas
DetaljerEnergi- og miljø-optimalisering
Energi- og miljø-optimalisering Utdanning og kompetanse Tech-fokus seminar 13.09.2017 Vilmar Æsøy og Finn Tore Holmeset Hybrid Energy Systems Multi-fuel MF LNG P o w e r G G G MF MF MF MDO HFO BIO XYZ
DetaljerTEMA: Konseptuelt Flytskjema for Benzen-produksjon fra Toluen. Løsningsforslag:
Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet Fag: Energi og Prosess Institutt for Energi og Prosessteknikk Nr.: TEP 4230 Trondheim, 10.09.03, T. Gundersen Del: Produksjonssystemer Øving: 5 År: 2003 Veiledes:
DetaljerVerdens Elektrisitetsproduksjon
Verdens Elektrisitetsproduksjon 2010: Kull: 42.2% Naturgass: 20.4% Fornybare: 19.4% Atomkraft: 13.6% Andre: 4.4% 8-1 Elektrisitetsproduksjon i andre Land Norge: 98-99% fra Vannkraft USA Frankrike 8-2 Den
DetaljerPower production in Norway
EP45/40 ermodynamikk Kap 9: Gas Power Systems Del Olav Power production in Norway National grid: 99.5% ydropower 7000 MW - 0 W/a Per capita: 6 kw - 7000 kw/a Offsore oil/gas: mecanical power and local
DetaljerSpillvarme en kilde til kuldeproduksjon. Tom Ståle Nordtvedt, SINTEF Energiforskning AS
Spillvarme en kilde til kuldeproduksjon Tom Ståle Nordtvedt, SINTEF Energiforskning AS Agenda Om delprosjekt 3 i Creativ Industri bransjer som er med Hva skal det forskes på? Oppsummering CREATIV Delprosjekt
DetaljerNår og hvordan bli klare for hydrogenbiler på Sørlandet? Klaus Schöffel Adm.dir.
Når og hvordan bli klare for hydrogenbiler på Sørlandet? Klaus Schöffel Adm.dir. Fakta Teknova Etablert i 2008 - kontorer i Sørlandets Teknologipark Grimstad og Sørlandets Kunnskapspark i Kristiansand
DetaljerLØSNINGSFORSLAG EKSAMEN TEP 4120 TERMODYNAMIKK 1 Mandag 17. desember 2012 Tid: kl. 09:00-13:00
Side 1 av 8 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) - TRONDHEIM INSTITUTT FOR ENERGI OG PROSESSTEKNIKK LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN TEP 4120 TERMODYNAMIKK 1 Mandag 17. desember 2012 Tid: kl. 09:00-13:00
Detaljer" Hva er mulighetene fram mot 2040 for hydrogen?"
Hydrogen Council " Hva er mulighetene fram mot 2040 for hydrogen?" Steffen Møller-Holst Markedsdirektør Norsk hydrogenforum Styreleder Chairman for Transport i EU-programmet FCH JU S.Møller-Holst, May
DetaljerSpørretime TEP Høsten Spørretime TEP Høsten 2009
Spørsmål knyttet til en Kjølekrets (Oppgave 3 på Eksamen August 2005) T 44ºC 3 11.6 bar 4 4 bar 2 1 15ºC 12 bar pv 1.01 = k s 3 4 Kjølevann 20ºC 30ºC Kondenser R134a Q C Fordamper Q inn =35 kw 2 1 W C
DetaljerGasskraft med innfanging av CO 2
Gasskraft med innfanging av CO Olav Bolland Førsteamanuensis Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet Institutt for Termisk energi og vannkraft Seminar NVE. mai, 00 How to relate to the possible man-made
DetaljerCO 2 rensing, status, teknikk og politikk
CO 2 rensing, status, teknikk og politikk TCM In Salah Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF Seniorteknologene 15 mars 2011 -Oslo Statoil Struktur Hvorfor CCS Hva er CCS Hva skjer globalt lt innenfor nf
DetaljerHydrogen er det minste grunnstoffet. Ved vanlig trykk og temperatur er det en gass. Den finnes ikke naturlig på jorden, men må syntetiseres.
Avsnitt 1. Brensellens virkning Hydrogen er det minste grunnstoffet. Ved vanlig trykk og temperatur er det en gass. Den finnes ikke naturlig på jorden, men må syntetiseres. Hydrogenmolekyler er sammensatt
DetaljerSammenheng mellom separasjonstog og produsertvann system. Anne Finborud, Mator AS
Sammenheng mellom separasjonstog og produsertvann system Anne Finborud, Mator AS Produsertvann - et problem? Produsertvann salinitet og koalesens Zetapotensial mv Påvirkning av produsertvann salinitet
DetaljerKarbonfangst. Den teknologiske utviklingen Polyteknisk forening 17/9 2014 Espen Olsen, 1.aman, energifysikk
Karbonfangst Den teknologiske utviklingen Polyteknisk forening 17/9 2014 Espen Olsen, 1.aman, energifysikk Karbonfangst den teknologiske utviklingen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Struktur
DetaljerVinnerplanen, hvorfor skal vi tenke livsløp og miljøregnskap?
Tekset 2016 Vinnerplanen, hvorfor skal vi tenke livsløp og miljøregnskap? Erik Skontorp Hognes, SINTEF Fiskeri og havbruk, Forskningsbasert Rådgivning 1 Meny Hva er miljøregnskap? Verktøyet LCA LCA innen
DetaljerNaturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009
Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel
DetaljerSmarte Hjem & Bygg Kan vi lage bygninger uten utslipp av klimagasser?
Smarte Hjem & Bygg Kan vi lage bygninger uten utslipp av klimagasser? Hans Martin Mathisen Leder av arbeidspakke for energiforsyning og tekniske installasjoner i FME ZEB Professor ved Institutt for energi-
Detaljer- Energiforskning - Forskningsprogrammer
8 Forskning og utvikling - Energiforskning - Forskningsprogrammer 8.1 Energiforskning Forskning og utvikling innenfor energi- og vassdragsvirksomheten har som mål å styrke langsiktig verdiskaping, sikre
DetaljerEKSAMEN I FAG TEP4170 VARME- OG FORBRENNINGSTEKNIKK 18. mai 2007 Tid:
1 av 6 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for energi- og prosessteknikk Kontakt under eksamen: Torleif Weydahl, tlf. 73591634 / 9045 EKSAMEN I FAG TEP4170 VARME- OG FORBRENNINGSTEKNIKK
DetaljerEn vei mot et karbonnøytralt Skandinavia i 2050
En ei mot et karbonnøytralt Skandinaia i 2050 Pernille Merethe Sire Seljom & Ea Rosenberg Adeling Energisystemer Institutt for energiteknikk (IFE) CenSES årskonferanse Oslo, 7. desember 2017 Bakgrunn Publikasjon,
DetaljerSYSTEMVIRKNINGER OG NÆRINGSPERSPEKTIVER VED HYDROGEN- Hydrogenkonferansen, mai Eivind Magnus, THEMA Consulting Group AS
SYSTEMVIRKNINGER OG NÆRINGSPERSPEKTIVER VED HYDROGEN- Hydrogenkonferansen, 27-28 mai 2019 Eivind Magnus, AS Systemvirkninger og næringsperspektiver ved hydrogen Oversikt Hydrogen sin rolle i energisystemet
DetaljerHYDROGEN EN BÆREKRAFTIG FREMTID
HYDROGEN EN BÆREKRAFTIG FREMTID ENOVAKONFERANSEN 2018 31.01.2018 Rolf Fiskerstrand FISKERSTRAND HOLDING AS DOKKING - OMBYGGING - REPARASJON - SKIPSBYGGING Fiskerstrand Holding AS Fiskerstrand Eiendom AS
DetaljerHydrogensamfunnet et innblikk i fremtiden
Tverrfaglig prosjekt 99, Gruppe Bolland Amdal, Roger Helgesen, Johan Johansen, Lars Øyvind Lien, Trym Atle Seland, Frode Hydrogensamfunnet et innblikk i fremtiden Fra naturgass til hydrogen Fra karbondioksid
DetaljerKjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge
DetaljerOppsummering av første del av kapitlet
Forelesningsnotater om eksergi Siste halvdel av kapittel 7 i Fundamentals of Engineering Thermodynamics, M.J. Moran & H.N. Shapiro Rune N. Kleiveland, oktober Notatene følger presentasjonen i læreboka,
Detaljer