Nye miljøskip Nor Lines satser på naturgassdrevne godsskip utviklet i samarbeid med Rolls-Royce Marine

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nye miljøskip Nor Lines satser på naturgassdrevne godsskip utviklet i samarbeid med Rolls-Royce Marine"

Transkript

1 Magasin for transportkjøpere 2014 Konkurransedyktig sjøtransport Best på pris, punktlighet og miljø Container øker mest Nye miljøskip Nor Lines satser på naturgassdrevne godsskip utviklet i samarbeid med Rolls-Royce Marine Illustrasjonsfoto: Nor Lines Next Generation Ship Award Nor-Shipping 2011 Green Ship Technology Award 2013 SJØVEIEN ER MILJØVEIEN Gunstige tilbud på ditt transportbehov

2 Innhold Foto: Nor Lines LEDER...Et miljøvennlig alternativ... 3 POLITISK HJØRNE...Blå transport... 4 NYHETSBILDET...Småplukk... 6 FORTRINN...Store besparelser for transportkjøper... 8 Store samfunnsgevinster Utfordringer og omstilling Sjøveien kan ta mer last Fra eksoslaks til sjølaks! Konkurransedyktig kysttransport Teknologi og miljø RAMMEBETINGELSER...Konkurranseevne Havnene må organiseres mer effektivt Tiltak for godsoverføring Bred godsanalyse Forventer tiltak for sjøtransporten TRANSPORTVOLUMENE...Innenlands Import Eksport Havner Container Roro Stykkgods og bulk BULK, TANK OG STYKKGODS...En allsidig nærskipsflåte En maritim fremtid LINJETILBUDET...Bredt tilbud langs hele kysten Moderne havner med stor kapasitet Nor Lines Sea-Cargo Tschudi Logistics NCL Color Line Cargo DFDS Logistics Samskip Unifeeder Green Carrier VELG SJØVEIEN...Et gunstig tilbud KAMPANJE...Frokostmøter SJØVEIEN 2014

3 Leder Et miljøvennlig alternativ Foto: Anna-Julia Granberg BLUNDERBUSS Magasinet du nå holder i, viser at sjøveien er et attraktivt, konkurransedyktig og miljøvennlig alternativ for deg som skal transportere varer eller tilbyr transporttjenester. Et eneste skip kan løfte trailere fra tett trafikkerte veier. Sjøtransport sparer oss for kø, gjør veiene tryggere og byene renere. La deg inspirere av dette magasinet til å tenke nytt det kan lønne seg! Mange av dagens samfunnsutfordringer kan løses ved å gjøre sjøen til en del av løsningen. Maritim næring utfordrer Regjeringen, Stortinget og næringen til å handle ved å se på investeringer til sjøs på samme måte som investeringer på land. Magasinet er blitt til gjennom et spleiselag mellom Shortsea Promotion Centre, KS Bedrift Havn, Fraktefartøyenes Rederiforening, Norges Rederiforbund, Norsk havneforening og Maritimt Forum. God lesning! Hege Solbakken MARITIMT FORUM Dette magasinet er produsert av Shortsea Promotion Centre Norge med støtte fra Maritimt Forum, Norsk Havneforening, Norges Rederiforbund, KS Bedrift Havn og Fraktefartøyenes Rederiforening. Artiklene er skrevet av Hans Kristian Haram, Tove Irén Becker og Dag Bakka. May Britt Dybvik har hatt ansvar for grafisk design og layout. Det aller meste av statistikken er hentet fra Statistisk Sentralbyrå. Vi vil herved få takke alle våre bidragsytere for velvillig å ha gjort det mulig for oss å produsere dette magasinet, både i form av artikler, bildemateriale og annen støtte SJØVEIEN 3

4 Blå transport Utenfor kysten ligger sjøveien - en transportåre, klar til økt bruk. Vi har mestret havet i generasjoner. Men vi må gjøre en jobb for at nærskipsfarten bedre skal mestre kampen om godsfrakt. Vi har en jobb å gjøre. Mer gods på sjø betyr færre lastebiler på norske veier. Det kan bety bedre bymiljø, færre trafikkulykker og lavere kostnader. Det henger sammen med regjeringens syn på transport hvor vi skal satse på vei, jernbane og skipsfart for å få et fleksibelt og robust transportnett. Regjeringen vil styrke nærskipsfartens konkurranseevne. Kostnader knyttet til havn og los utgjør to betydelige utgifter for nærskipsfarten, og dette tar regjeringen tak i. En mer effektiv lostjeneste vil gi lavere kostnader for nærskipsfarten. Derfor har vi foreslått en omorganisering og effektivisering av losordningen. I arbeidet med en ny havnestrategi ser vi på mulighetene som kan effektivisere havnetilbudet slik at også disse kostnadene kan reduseres. Neste skritt blir å se på andre virkemidler for å stimulere til godsoverføring i tråd med Nasjonal transportplan , og dette må ses i sammenheng med godsanalysen. Regjeringen vil sørge for god samhandling mellom de ulike transportformene. Havner handler om mer enn fisk de er porten til en transportåre for innenlandsk frakt. Derfor flyttet vi sjøtransporten inn i Samferdselsdepartementet. Men vi erkjenner at varestrømmen ikke flytter seg automatisk fra vei til sjø kun på politiske visjoner. Den som har logistikkansvaret for varene, må velge sjøveien fordi den gir best verdi for vareeier, ikke fordi en politiker ønsker det. Rederiene, havnene og myndighetene må derfor jobbe i fellesskap for å skape enda bedre sjøtransportprodukter slik at sjøveien blir det foretrukne alternativet. Regjeringen er tydelig både i tale og handling vi ønsker at flere skal velge sjøveien. Ketil Solvik-Olsen, samferdselsminister 4 SJØVEIEN 2014

5 Politisk hjørne Foto: FrP 2014 SJØVEIEN 5

6 Nyhetsbildet Fra BØR til MÅ velge sjøtransport biler ruller inn over Svinesund hver dag. I fjor rapporterte vi på Shortsea Promotion sine nettsider om en halvannen mil (!) lang kø med lastebiler på vei til Norge på en helt vanlig hverdag. Vareeiere, agenter og myndigheter her er beviset på hvor ille det kan være en vanlig hverdag over den nye Svinesundbrua. Dette forbindelsespunktet over Iddefjorden omtales som «Porten til Norge». Her ser det imidlertid ut til at porten er stengt. Fredriksstad Blad meldte 21. mai 2013 at køen strakk seg fra Dynekilen i Sverige og helt til tollstasjonen på Svinesund en strekning på drøyt 15 kilometer. Køen skal ha startet kvelden før. Dette er helt unødvendig! Du unngår dette som vareeier ved å la godset gå mest mulig sjøveien inn og ut av Norge. Listen med skip som trafikkerer Norge er lang, og havnene står klare til å ta imot godset. Neste gang er det din sjåfør og dine varer som står i en halvannen mil lang og stillestående kø. Har du og miljøet råd til dette? En halv million trailere over Svinesund hvert år På verdensbasis går 90 prosent av varefrakten på kjøl, mens kun litt over 40 prosent av frakten i Norge skjer til sjøs. Det viser tall fra Statistisk Sentralbyrå. Administrerende direktør i Rederiforbundet, Sturla Henriksen, har påpekt at den kraftige veksten av trailere på norske veier er et godt bevis på at utviklingen går i feil retning. Det nytter heller ikke å asfaltere seg ut av transportproblemene. Løsningen er å ta i bruk sjøen. Det er bred politisk enighet om å få mer av godset fraktet på sjø eller bane istedenfor på vei. En venn av meg kjørte fra Stavanger til Oslo og talte i alt 500 trailere bare på denne strekningen. Dette er trailere som kunne ha blitt løftet av veien med bare to skip. I tillegg vet vi at over en halv million trailere dundrer over Svinesund hvert år, og antallet øker raskt. Tenk om mye av denne frakten i stedet kunne gått sjøveien? Hva ville ikke det betydd for blant annet sikkerheten langs veiene samt reduksjon i forurensende utslipp, veislitasje, kø og tidskostnader? er Henriksen klare tale. Foto: DFDS BlåBlå regjering blå transport Den blåblå regjeringens politiske plattform, regjeringserklæringen, inneholder en rekke ting som kan bidra til å gjøre nærskipsfart attraktiv. Det er så langt vist handlekraft, og vi tror vi kan glede oss til mer blå transport. I Solberg-regjeringens første statsråd 16. oktober i fjor skjedde det mange har håpet på i en årrekke: Kystog miljøavdelingen i Fiskeri- og kystdepartementet ble flyttet over til Samferdselsdepartementet. De store norske trafikkhavnene skulle ikke lenger drukne i torsk, tang og tare. Regjeringserklæringen slår fast at den nye regjeringen vil føre en fremtidsrettet næringspolitikk som legger til rette for verdiskaping og sysselsetting i alle deler av norsk økonomi. Og spesielt viktig: Regjeringen vil legge til rette for at mer gods transporteres til sjøs. Det vil gi både trafikksikkerhets- og miljøgevinst, ved at betydelig færre tunge kjøretøy kjører på norske veier. Regjeringen skal gå gjennom avgiftene, lovverket og ansvarsfordelingen for nærskipsfarten og fremme forslag om reduksjoner og forenklinger. Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen 6 SJØVEIEN 2014

7 Nyhetsbildet Farvel MS «Tege» En epoke er over og i Nord-Norge kom vogntog ut på veinettet. Spedisjonsfirmaet Tollpost Globe, i dag PostNord, har drevet containerruten fra Bodø til Tromsø og Alta med «Tege» siden 1984, i prinsippet som en forlengelse av Nordlandsbanen. Til tross for myndighetenes gode hensikter om å få mer gods fra vei og over på sjø og et rop om hjelp fra Tollpost Globe til andre transportselskap sto ikke den sjøveis fraktruten som MS «Tege» har operert i 29 år, til å redde. Nå er den historie sammen med gammel politikk og alle gode intensjoner. 1.oktober i fjor gikk «Tege» i opplag i Bodø etter å ha losset sin siste inngående last nordfra. Certepartiet til Tollpost Globe var løpt ut. Etter tre ukentlige rundturer gjennom 29 år var innsatsen slutt både for skip og rederi. De containere som «Tege» har fraktet gikk rett over til veitransport. «Tege» ble et eksempel på alle vil, men ingen får det til. Et sjøprodukt har stor suksess Vet du hvilket sjøfraktprodukt flere og flere vareeiere sverger til? Et produkt som er i ferd med å tappe luften ut av semitrailernes dekk? For import og eksport til og fra Norge er det et segment som viser sterkt økende volumer kvartal etter kvartal. Volumet av 45 fots containere er stadig økende. Veksten er så stor at den utgjør nesten all den vekst som containersegmentet opplever totalt sett. Volumet av 45 fots containere representerer nå 60 prosent av volumet av trailere uten trekkvogn til og fra Norge. Forsetter dagens utvikling, vil 45 fots containere passere trailere uten trekkvogn i løpet av Tschudi Line har rendyrket konseptet med skip som nesten bare skiper 45 fots containere mellom Norge og Europa. Samskip tilbyr intermodale løsninger for hele Europa basert på 45 fots containere. Også DFDS og Unifeeder tilbyr gode dør-til-dør løsninger. På Vestlandet er både Samskip og NCL aktive. Vi anbefaler alle vareeiere og speditører, som ennå ikke er aktive brukere, til å ta kontakt med aktuelle rederier. Be om å få se hvilke besparelser man kan oppnå for sjøveis transport på Europa i forhold til lastbil. Hvem kjemper vår kamp? Norsk Transportarbeiderforbund, NTF, er i konflikt med flere virksomheter, og i kampens hete ødelegges havnene og sjøtransportens gode rykte. Nå i 2014 unngikk vi så vidt en storstreik. De to hovedtillitsvalgte for IndustriEnergi ved Risavika Terminal AS og NorSea AS er fortvilte, og frustrerte. Alle de ansatte er LO-medlemmer og de er medlem av Den Internasjonale Transportarbeiderføderasjonen. LO-boikotten som trådte i kraft 1. november i fjor, truer nær 50 fagorganiserte. NTFs påstand om sosial dumping ved Risavika Terminal at det er lavtlønnede, uorganiserte utlendinger som utfører laste- og lossearbeidet ved terminalen, stemmer ikke med realitetene. Ved Risavika Terminal er de ansatte oppgitte over situasjonen hvor NTF har hentet støtte fra andre LOforbund, noe som blant annet resulterte i en blokade foran porten til Risavika Terminal 1. november. Politiet måtte tilkalles. I 2013 ble det også kjent at laste- og lossearbeiderne i Oslo havn har verdens dyreste lunsj. Det skyldes at de ifølge tariffavtalen kan kreve å ha pauser samtidig. Seks ganger i døgnet står derfor alt arbeid på terminalen stille. Laste- og lossearbeiderne har fått tilbud om 19 prosent gjennomsnittlig lønnsøkning når de jobber kontinuerlig, altså med pauser etter hverandre i stedet for samtidig. Dette har de avslått. Norsk transportarbeiderforbund og den lokale havnearbeiderforeningen boikottet Risavika Havn i november i fjor. Ukens bilde Hver uke presenterer vi et «Ukens bilde» på våre portaler shortsea.tv og shortseashipping.no. Dette bildet du ser her, er det mest populære, nær klikket seg inn på det. Foto: Fredrik Refvem, Stavanger Aftenblad 2014 SJØVEIEN 7

8 Fortrinn Best på pris, punktlighet og miljø Store besparelser for transportkjøper Foto: Getty Images Kostnadsgevinst er det viktigste fortrinn Mesteparten av gods i langtransport tar sjøveien. Dette gjelder for industrivarer og stykkgods, for innenlands og utenlands gods og for import og eksport. Hovedårsaken til at transportbruker velger sjøtransport er at den i de fleste tilfeller er billigere mye billigere. Noen hovedregler gjelder: Jo lengre avstanden er, jo nærmere man er en havn og jo større volumet er desto større er gevinsten. I grafen viser vi eksempler på besparelse ved dør-til-dør skipning i container i forhold til trailer. Tallene er fra en undersøkelse vi gjorde i Til en viss grad er det vanskelig å skaffe seg oversikt over pris på sjøtransport. Vi gir derfor deg som transportkjøper tilbud om å evaluere hvor store besparelsene vil være for dine laster. Mer om dette senere i magasinet. Kostnadsbesparelse med sjøtransport i forhold til bil Milano - Oslo Ghent - Oslo Ruhr - Ålesund Rotterdam - Alnabru Madrid - Vestby Nederland - Oslo Lille - Vestby Ruhr - Oslo Hamburg - Oslo Ruhr - Stavanger Bristol - Oslo 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 8 SJØVEIEN 2014

9 Fortrinn Gå til så gir vi deg et gunstig tilbud! Er du flink å planlegge? Den største ulempen med sjøtransport er transporttiden. Gods som er tidssensitivt og ikke planlagt, tar derfor bilveien. For faste godsvolumer og transportkjøpere som er flinke til å planlegge, er ikke transportiden et problem. De har stor glede av sjøtransport. Men de stiller også store krav til punktlighet. Linjene er derfor blitt dyktige til å tilpasse hente- og leveransetidspunkt for lasten. Dette gir besvarelser for kunden i form av mindre dødtid for lastebil og bedre utnyttelse av lagerstaben på hente- og leveransestedet. Sjøveien er miljøveien La det ikke være tvil! Dersom du er opptatt av miljø og klimautslipp, er sjøveien løsningen. Et stort containerskip av den typen som betjener Oslofjorden (på knapt TEU) har et utslipp per tonn-km på gram/tonn-km fullastet. Dette er betydelig lavere enn for en lastebil med full last. Flere linjer tilbyr CO₂-kalkulator på sine nettsider. Generelt sett er utslippet for en dør-til-dør-transport % lavere enn med lastebil. Den nye generasjon skip som bruker gass, har enda gunstigere utslipp. Et eksempel på dette er Nor Lines prisberømte nybygg. Tog har et høyere energiforbruk per tonn-km enn de fleste skip og kommer derfor også dårligere ut enn containerskipene. De største lasteflyene har et CO₂-utslipp per tonn-km som er 180 ganger så stort som den siste generasjon megaskip fra Maersk på TEU. God frekvens og dekning De fleste større havner tilbyr flere linjer i fast rute med ukentlig skipningsfrekvens eller oftere både til Europa og langs kysten. Linjerederiene er flinke til å tilby skipning over helgen i de største volumrutene, slik at last som er klar i slutten av uken, ankommer og kjøres ut like etter helgen. Tidstapet i forhold til bil blir lite for slike skipninger. 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % Godsfly 500 Lastebil Godsfly Diesel tog Lastebil Elektrisk Diesel tog tog Nor Lines Elektrisk nye tog Nor 500 Lines TEU nye TEU 500 TEU TEU 000 TEU TEU 000 TEU TEU 000 TEU 500 gram/tonn-km i full last TEU gram/tonn-km i full last 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % CO2-utslipp CO2-utslipp Samfunnskostnad for lastebil Samfunnskostnad for lastebil SJØVEIEN 9

10 Fortrinn Store samfunns- gevinster Foto: Getty Images Redusert veislitasje gir store besparelser for staten I en rapport fra TØI om samfunnsøkonomisk nytte av godstiltak fra 2011 finnes en oversikt over samfunnsmessig kostnad for ulike transportformer. For veitransport utgjør eksterne kostnader for tungtrafikk kr 0,314 per tonn-km. Samfunnskostnaden fordeler seg som vist på grafen. Den største kostnaden er veislitasje som fører til direkte kostnader på samferdselsbudsjettet. Senere analyser indikerer at beløpet kan være enda høyere. TØI er i ferd med å gjennomføre en ny analyse. gram/tonn-km i full last Samfunnskostnad for lastebil Veislitasje Støy Lokale utslipp Ulykker Kø CO2 0 0,10 kr/tonn-km Vogntogulykker 10 SJØVEIEN 2014

11 Fortrinn Sjøtransport er mest samfunnsvennlig Færre dødsulykker og skader I følge Statistisk sentralbyrå ble 279 personer skadd i 233 ulykker som involverer vogntog i personer ble drept i ulykker med vogntog det samme året. Vogntog er overrepresentert i møteulykker. Antall ulykker har de siste ti år vært fallende, men siden 2009 har utviklingen vært flat. Antall ulykker vil falle betydelig dersom volumet av langtransport på vei reduseres. EUs Marco Polo-program anslår at de har bidratt til å redder 93 menneskeliv. Store miljøgevinster ved godsoverføring fra vei til sjø Utslipp av klimagasser vil falle dersom last overføres fra vei til sjø. I de største volumrutene til og fra Norge og langs norskekysten er utslippsgevinsten ved å overføre last til containerskip gram/tonn-km, med et gjennomsnitt på 70 gram. Ved en godsoverføring på 5 million tonn/år tilvarer dette tonn CO₂/år. Dette tilsvarer utslippet fra privatbiler. I tillegg til klimautslippet reduseres støy og lokalt utslipp i de byer og tettsteder som lastebilene kjører gjennom. Rask utbygging og stor transportkapasitet Befolkningen og aktiviteten i våre store byer er forventet å øke betydelig de kommende år. Godsvolumet vil stige fortere enn befolkningsveksten. Det er dyrt og tar lang tid å øke godskapasiteten på vei og bane. Havnene har allerede stor kapasitet og lastvolumet kan lett økes ved å sette inn flere skip eller ved å øke kapasiteten på de skipene som går der i dag. Antall ,10 kr/tonn-km Vogntogulykker Ulykker Drepte Skadde personer SJØVEIEN 11

12 Fortrinn Utfordringer og omstilling Foto: DFDS Lysvik Seaways Strengere krav til svovelutslipp fra sjøtransporten fra 2015 Den 1. januar 2015 er en viktig dag for sjøtransporten. Da iverksettes krav om redusert svovelutslipp fra skip i nord-europeisk fart. Det medfører at rederiene må installere renseanlegg på skipene eller endre drivstoff til marin diesel eller flytende naturgass. Svoveltiltaket er viktig for å redusere sur nedbør og bedre luftkvaliteten, men installasjon av renseanlegg er svært kostbart og teknologien er heller ikke egnet for alle typer skip. De fleste rederier velger derfor på kort sikt å gå over til marin diesel. Den koster 50 % mer enn den tungoljen som brukes i dag. Dette tilsvarer en økning på % av rederienes kostnader. Det er derfor svært viktig at rederiene snarest mulig finner langsiktige løsninger på denne utfordringen slik at sjøveien ikke taper markedsandeler. Flytende naturgass er det beste alternativet for miljøet. Men ekstra investering i drivstofftanker og i motorer gjør at dette alternativet er mest attraktivt for nybygg av skip. I dag finnes det litt over 100 skip i drift 120 % 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Kostnadsøkning for containerskip ved overgang fra tungolje til marin diesel Før 2015 Etter 2015 Drivstoff Skip Los Havnavgift Vareavgift eller under bygging som kan bruke flytende naturgass som drivstoff. Til sammenligning befinner det seg i gjennomsnitt mer enn 5000 skip i nord-europeisk fart til enhver tid. Overgangen til naturgass vil derfor ta lang tid. 12 SJØVEIEN 2014

13 Fortrinn Dør-til-dør produksjonskostnaden må reduseres Skal transportkjøper velge sjøtransport for en dør-tildør-transport, bør prisen være mer gunstig enn for lastebil. I så fall må rederiets kostnader være lavere. Grafen viser en typisk kostnadsstruktur for en transport der sjøveien er konkurransedyktig. Vi ser at kostnad for skip og drivstoff for et containerskip i dette tilfelle utgjør mindre enn halvparten. Kostnader for havn, for terminalhåndtering i havn og for kjøring til og fra havnen utgjør en betydelig andel. Disse må reduseres om sjøtransporten skal bedre sin konkurranseevne. Før 2015 Etter 2015 Dør-til-dør transport typisk kostnadsstruktur Veibetaling Sjøproduktet må forbedres og videreutvikles 100 % 50 % Havneavg. 0 % Container Bil til/fra havn Østersjøst Terminalhåndter. Los Vareavgift Drivstoff Skip Lastebil Bil Bilens nasjonalitet for import Drivstoff Utenlandske biler senker prisnivået på transporten Utenlandske biler trenger i økende grad inn i det norske transportmarkedet. Dette ser vi spesielt for importen til Norge, som vist på grafen. Særlig er volumet av polske og baltiske biler økende. Deres priser ligger på kr 8 10/trailer-km og i noen tilfeller enda lavere. De samme bilene har lov til å kjøre i kabotasje innenlands i Norge og tar også eksportlaster i retur. Dette senker det generelle prisnivået i markedet. Sjøtransporten må derfor treffe tiltak for å møte denne konkurransen. Økt containerisering gir økt konkurranseevne Et containerskip har betydelig høyere lastekapasitet enn et roro-skip, og enhetskostnad og utslipp per enhet er derfor lavere. For palleskip, som i dag er vanlig for vår kysttransport, er håndteringskostnaden svært høy. For oversjøisk last og i økende grad også europalast, vinner derfor containerfrakt markedsandeler i forhold til andre skip. Containerisering av innenlandsk last vil medføre økt konkurranseevne for sjøen også innenlands. mill. tonn /år 0,5 0 Bilens nasjonalitet for import fra alle land unntatt Sverige og Finland Sverige Container Norge Danmark Lastebil Østersjsyd BelNed Tyskland Alpene Iberia SJØVEIEN 13

14 Fortrinn Sjøveien kan ta mer last Foto: Getty Images Import og eksport med lastebil i tonn i 2013 Import Eksport Stort potensial i Østersjøen Kartet viser volum av import og eksport med lastebil til og fra Norge etter land i Volumet for Sverige er ikke tatt med. Total import i grafen er 3,7 mill. tonn og eksport 2,2 mill. tonn. Vi ser at importen er dominerende for de fleste land. Vi ser også at lastebilvolumet for de nære områdene i Danmark, Tyskland og Polen er viktig. Sammen med Finland, de baltiske stater og landene som kan nåes via Polen utgjør de nære landene ⅔ av volumene. Skal vi overføre en god andel av våre utenlandsvolumer, må vi derfor styrke sjøtransporten mot disse landene. Mye last mellom kystbyer For å få en bedre oversikt over overførbar last må vi også ta med innenlands last. Vi må fokusere på langtransport med lastebil på mer enn 200 km mellom kystbyer, og vi må fordele utenlandsvolumet etter landsdel. TØI har gitt oss de gjennomsnittlige årlige volumene for dette segmentet. Det utgjør 17 mill. tonn. Volumet er illustrert på grafen. Vi ser at det innenlandske volumet er dominerende. Vi ser også at dagens utenrikslast stort sett kommer inn via Oslofjorden, lastes om og fordeles videre innenlands. 14 SJØVEIEN 2014

15 En stor andel av dagens langtransport kan ta sjøveien Kysttransport I kartet har vi tegnet inn de akkumulerte lastbilvolumene som går langs kysten fra Polen til Trøndelag. Disse volumene utgjør totalt omtrent 13 mill. tonn per år. Også her ser vi at volumene i stor grad går via Oslofjorden for omlasting både for import og eksport. Fortrinn 100 trailers/day = 0.6 tons/yr Dagens lastebilvolumer mill. tonn/år Transportdistanse større enn 200 km Mindre enn 25 km fra havn Lastebilvolum langs kysten i langtransport på kystbyer Kystrafikk med bil etter distanse Kystrafikk med bil etter distanse NordNorge MidtNorge Vestlandet Sørlandet Oslofjorden Sverige Vest Polen Østersj.Øst Fra: VestEur mill.tonn/år 4 mill. 4 tonn mill. /år tonn /år 2 2 VestEur Østersj.Øst Polen Sverige Vest Til: 0 Oslofjorden Sørlandet 0 Vestlandet MidtNorge Distanse (km) Distanse (km) Termo Samlast Termo Stykkgods Samlast Industri Stykkgods Våt Industri bulk Tørr Våt bulk Tømmer Tørr bulk Utenl. Tømmer Bil Utenl. Bil Store volumer på mellomlang distanse En stor andel av lasten langs kysten skipes over en mellomlang distanse. Dersom sjøtransport skal ta over store volumer, bør den være konkurransedyktig på distanser fra 300 km og oppover. Grafen viser også ulike lasttyper for norske biler. For utenlandsk bil har vi ikke denne fordelingen, og de er derfor vist for seg. Ulike bulk-, industri- og stykkgodsvarer utgjør det største volumet. Samlastet gods og termovarer utgjør en mindre andel. Denne type gods er ofte tidssensitivt og kan være vanskelig å vinne over til sjøen SJØVEIEN 15

16 Fortrinn Fra eksoslaks til sjølaks! Foto: FHL I 2050 kan det gå vogntog med laks på norske veier. Dette kan bli resultatet av en femdobling av lakseproduksjonen og manglende transporttilbud sjøveien. Resultatet kan bli en lang kø av lastebiler over Svinesund. I rapporten «Verdiskaping basert på produktive hav i 2050» er det beregnet at den biomarine industrien i Norge vil omsette for 550 milliarder kroner i Om dette blir fakta en gang i fremtiden gjenstår å se, men det er hevet over enhver tvil at havbruksnæringen vil øke sin produksjon. I dag går det vogntog med oppdrettslaks på norske veier. En økning til vogntog årlig er en formidabel vekst og fordrer at sjøtransporten tar mye av veksten skal vi unngå at vi ender opp med eksoslaks i kø over Svinesund. På Hitra har vi sett nytten av å satse på sjøtransport, sier ordfører Ole L. Haugen. Vi vet det vil bli en kraftig økning i produksjonen av laks, og vi ønsker å bidra til at laksen tar sjøveien så langt som mulig frem til forbruker. Dette vil bidra til en bærekraftig utvikling av havbruksnæringen, noe som er helt nødvendig. Vi har derfor satset på utviklingen av Hitra mathavn og håper å komme i gang med eksport av laks sjøveien allerede neste år. Hitra kommune er en av Norges største havbrukskommuner, og for oss vil mer transport sjøveien bety mindre trafikk på lokale veier. Vi får også styrket det maritime miljøet i regionen. Det er ikke bare havbruksnæringen som er tjent med mer sjøtransport. Det er også rederier og leverandører til havbruksnæringen, understreker ordføreren. Havbruksnæringen bidrar ikke bare til en vekst i produksjonen av laks. Også leverandørindustrien til havbruksnæringen vokser, og med det 16 SJØVEIEN 2014

17 Fortrinn Illustrasjon: Hitra Kysthavn og Industripark Vekst i fisk til Øst-Europa Omtrent en tredjedel av eksporten av fisk går til Sverige og Danmark, en tredjedel går til Vest-Europa og etter hvert også en tredjedel til Øst-Europa. De viktigste eksport-landene i Øst-Europa er Polen og Russland. Noe av fisken prosesseres i Polen for videre distribusjon. 1,0 mill. tonn/ år 0, Eksport av fisk med bil etter bestemmelsessted Østersj-øst Østersj-syd Italia Alpene Iberia Frankrike BelNed Tyskland Danmark Over sees et illustrasjonsfoto av «Hitra Kysthavn og Industripark» som er under bygging en moderne og bærekraftig infrastrukturutvikling som vil bidra til sjøtransport av fisk fra Midt-Norge til kontinentet på en rask og miljøvennlig måte. Økt sjøtransport bidrar til å styrke kystsamfunnene Sverige Eksport med bil etter vareslag transportbehovet. En rapport fra SINTEF Fiskeri og havbruk utarbeidet for Fiskeri og Havbruksnæringens Landsforening (FHL) viser at den samlede sjømatnæringen står for en verdiskaping (i form av bidrag til BNP) på over 46 milliarder kroner og en økende sysselsetting. Ringvirkningene i andre næringer (leverandørindustrien) står for halvparten av verdiskapingen og har siden 2004 økt fra 12 milliarder til 24 milliarder kroner. Dette er positivt og bidrar til å styrke kystsamfunnene, men det øker også transportbehovet i næringen. Det må være et mål å sikre at mye av denne transporten kan gjennomføres sjøveien. Det er få næringer som ligger bedre til rette for bruk av sjøtransport. Foto: FHL 2014 SJØVEIEN 17

18 Fortrinn Konkurransedyktig kysttransport En godshurtigrute langs kysten kan ta over mye av dagens langtransport med lastebil Foto: Getty Images Stor kostnadsreduksjon GodsFergen, er et prosjekt som jobber med å definere fremtidens kysttransport. Prosjektdeltagere er Nor Lines sammen med elleve norske havner og flere teknologileverandører. Prosjektet skal konkludere i starten av Den beste løsningen synes å være et containerskip med to egne kraner og med en kapasitet på omtrent fots containere. Målet er en kysttransport som medfører store besparelser for vareeier. Produksjonskostnaden skal være lavere enn kr 7/trailer-km for en dør-til-dør rundtur. Dette vil gjøre kysttransporten konkurransedyktig. mill.tonn/år Kr/ trailer-km Produksjonskostnad for GodsFergen og lastebil Lav GodsFergen Utenlandsk bil Norsk bil Høy GodsFergen Fremtidens kysttransport Illustrasjon: Rolls-Royce Marine 18 SJØVEIEN 2014

19 Fortrinn Selvbetjente og ubemannede kystterminaler Skal sjøtransporten være konkurransedyktig på mellomlang distanse, må kostnad i havn, inklusiv terminalhåndtering reduseres. Dette gjøres ved å bruke skipets kraner og ved å automatisere lasting og lossing. Lasten losses direkte fra skip til chassiser, som står klare langs kaikanten. Tilsvarende lastes skipet direkte fra chassisene. Trekkvogner pendler chassiser med containere inn og ut av havnen eller til og fra en bakenforliggende oppstillingsplass. På denne måten reduseres kostnad for containerhåndtering. Dette er bare mulig å få til for kysttransport med små volum i hver havn. Ellers oppstår behovet for mellomlagring av containerne, og håndteringskostnadene øker. Havnen må være selvbetjent både for skipet og lastebilene. Bilene må identifiseres og slippes inn gjennom en ubetjent port. Automatiserte IT-løsninger må koordinere alle prosesser og aktører. For større nav-havner kan det være lønnsomt å installere hel-automatiserte containerhåndteringsanlegg for utenlandsk last. I så fall bør også kystlasten håndteres i samme anlegg. Godsfergen erstatter lastebiler I prosjektet GodsFergen har flere vareeiere og speditører oppgitt last som de tror er egnet for en høyfrekvent kystrute. På basis av dette tror vi det er mulig å ta 4 mill. tonn last per år. Dette tilsvarer lastebilkjøringer per år, inklusiv tomkjøring. Dette utgjør omtrent 30 % av det overførbare volumet av langtransport av last mellom norske byer og mot svenskekysten, Danmark, Polen og nordøstre del av Tyskland. Godshurtigrute km Daglige Punktlig Rimelig Miljøvennlig Høy frekvens og bedre punktlighet viktigst I Velg Sjøveien-kampanjen i 2012 fikk vi et klart svar fra transportkjøperne om hva de ønsker seg i tillegg til lavere transportkostnader: Høy frekvens og god punktlighet for henting og leveranse av last. En GodsFerge langs kysten må derfor ha høy frekvens, særlig innenlands i Sør-Norge. I noen segment kreves daglige skipninger. Dette er mulig å få til på de mest sentrale strekninger dersom skipene er relativt små og akkumulerer last til og fra mange havner langs kysten, slik som Nor Lines gjør i dag SJØVEIEN 19

20 Fortrinn Teknologi og miljø Ny teknologi gir bedre sjøtransport, samt bedre klima og miljø Illustrasjon: Norled Økende bruk av LNG som drivstoff på nye skip Norge har vært et foregangsland når det gjelder å bruke LNG som drivstoff. LNG medfører intet partikkelutslipp, intet svovelutslipp, 90 % redusert NOx-utslipp samt redusert CO₂-utslipp. Det er nå mer enn 100 LNG-drevne skip i drift eller under bygging. Utslipp av metan fra LNG-motorer har vært, og er, et problem. Metan har en mer negativt effekt for klimaet enn CO₂. Men dersom man kompenserer for metanutslippet, er den CO₂-ekvivalente reduksjonen av klimagasser for LNG fortsatt % lavere enn for tungolje. En ny generasjon av diesel/gass-motorer er nå også under utvikling. De kalles HPDF (High Pressure Dual Fuel). Her injiseres gass inn med høyt trykk. Fordelen er intet metanutslipp og 30 % reduksjon av CO₂-utlippet i forhold til tungolje. Teknologien High Pressure Dual Fuel - Cycle kan brukes på eksisterende motorer. Motorene kan bruke både LNG og diesel. I tillegg serieproduseres det nå brenselsceller som forbruker metan og som har en virkningsgrad på 60 % i forhold til en gassmotor på 48 %. Dette kan potensielt redusere CO₂ -utslippet fra LNG enda mer, men foreløpig er brenselscellene for dyre og for tunge. Videre teknisk utvikling kan bedre dette. 20 SJØVEIEN 2014

Behov for mer konkurransedyktig sjøtransport. Hege Solbakken - Maritimt Forum Oslo 9. april 2013

Behov for mer konkurransedyktig sjøtransport. Hege Solbakken - Maritimt Forum Oslo 9. april 2013 Behov for mer konkurransedyktig sjøtransport Hege Solbakken - Maritimt Forum Oslo 9. april 2013 Visjon Overføre 250.000 trailerturer fra vei til sjø Utgjør knapt 4-5 million tonn per år 30% av lastebillast

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Bred samfunnsanalyse av godstransport Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder Bred samfunnsanalyse av godstransport Mål og leveranse Overordnet mål: bidra til trafikksikker, miljøvennlig og samfunnsøkonomisk

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027 Else-Marie Marskar, prosjektleder Miljøvennlig, sikker og samfunnsøkonomisk effektiv transport av gods Delmål: Overføring av gods fra veg til sjø og bane Produkt: Kunnskap til NTP 2018-2027 2 Framdrift

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Bred samfunnsanalyse av godstransport Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder Bred samfunnsanalyse av godstransport Mål og leveranse Overordnet mål: bidra til trafikksikker, miljøvennlig og samfunnsøkonomisk

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027 Else-Marie Marskar, prosjektleder 1 Godstransportarbeid på norsk område - Petroleum 32 % transportmiddelfordelt Fly 0 % Jernbane 3 % Veg 14 % Sjø, øvrig 51 % Petroleum 32 % 0 20 40 60 80 100 120 Mrd. tonnkm

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport - et tverretatlig utredningsprosjekt

Bred samfunnsanalyse av godstransport - et tverretatlig utredningsprosjekt Bred samfunnsanalyse av godstransport - et tverretatlig utredningsprosjekt Kyst- og havnekonferansen Honningsvåg, 29.09.2015 Thorkel C. Askildsen, Kystverket (KFA) Bred samfunnsanalyse av godstransport

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027 Else-Marie Marskar, prosjektleder 1 Godstransportarbeid på norsk område - Petroleum 32 % transportmiddelfordelt Fly 0 % Jernbane 3 % Veg 14 % Sjø, øvrig 51 % Petroleum 32 % 0 20 40 60 80 100 120 Mrd. tonnkm

Detaljer

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund Oppdraget: Utfordringer og perspektiver Rapporten skal gi innspill som kan bidra til et framtidsrettet og

Detaljer

Ny kontrakt for Containerterminalen i OSLO HAVN - sett i perspektiv

Ny kontrakt for Containerterminalen i OSLO HAVN - sett i perspektiv Ny kontrakt for Containerterminalen i OSLO HAVN - sett i perspektiv Bernt Stilluf Karlsen Styreleder Oslo Havn KF Container Terminalen Ferdig utviklet 1 Container Terminalen I tall Kapasiteter: Fra 260.000

Detaljer

Kristiansand Havn KF

Kristiansand Havn KF Kristiansand Havn KF «Et miljøvennlig transportknutepunkt nærmest markedet» Utpekt havn Hvem er utpekte og hva ligger i begrepet? Stavanger Bergen Oslo Tromsø Kristiansand Bodø Trondhjem Hvorfor er Kristiansand

Detaljer

Fra land til sjø. Sjøoffiserskonsferansen, 16. oktober 2014. Havnedirektør Inge Tangerås, Bergen og Omland havnevesen

Fra land til sjø. Sjøoffiserskonsferansen, 16. oktober 2014. Havnedirektør Inge Tangerås, Bergen og Omland havnevesen Fra land til sjø Sjøoffiserskonsferansen, 16. oktober 2014 Havnedirektør Inge Tangerås, Bergen og Omland havnevesen Sjøtransport dominerende på våtog tørrbulk Norsk industri er dyktige til å bruke sjøveien.

Detaljer

Sjøtransportens muligheter. Bergen kommunes finanskomite 10.9.2014 Drammen, Erling Sæther

Sjøtransportens muligheter. Bergen kommunes finanskomite 10.9.2014 Drammen, Erling Sæther Sjøtransportens muligheter Bergen kommunes finanskomite 10.9.2014 Drammen, Erling Sæther Sjøtransport dominerende på våtog tørrbulk Norsk industri er dyktige til å bruke sjøveien. Eksempel på bedrifter

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING

Detaljer

Et hav av muligheter

Et hav av muligheter Et hav av muligheter Norge som skipsfartsnasjon Norge er en stormakt på havet som en av verdens største skipsfartsnasjoner. Vi står for mer enn en tjuedel av transportarbeidet på havet. Innen offshore

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027 Else-Marie Marskar, prosjektleder Miljøvennlig, sikker og samfunnsøkonomisk effektiv transport av gods Delmål: Overføring av gods fra veg til sjø og bane Produkt: Kunnskap til NTP 2018-2027 2 Framdrift

Detaljer

Innspill til felles nærskipsfartstrategi

Innspill til felles nærskipsfartstrategi Innspill til felles nærskipsfartstrategi Statsråd Berg-Hansens tredje samråd med næringen, 11. juni 2012 Foto: Jo Michael De som står bak OM GODSMENGDER OG VARESTRØMMER Innenlandsk marked 78 mill tonn,

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Bred samfunnsanalyse av godstransport Prosjektleder Else-Marie Marskar Trondheim, 5. nov 2015 Nasjonal transportplan 2018-2027 1 I: Myter om godstransport VEGTRANSPORTEN ER I FERD MED Å OVERTA ALT SJØ OG BANE TAPER SJØTRANSPORTEN OG JERNBANETRANSPORTEN

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING

Detaljer

Offshore Logistikkonferansen, Kristiansund - 28.04.16

Offshore Logistikkonferansen, Kristiansund - 28.04.16 Offshore Logistikkonferansen, Kristiansund - 28.04.16 Kysthavnalliansen Samarbeidsorganisasjon for effektive og fremtidsrettede kysthavner Kristiansund og Nordmøre Havn IKS + Nord-Trøndelag Havn Rørvik

Detaljer

Anne Sigrid Hamran Havnedirektør i Oslo Havn KF

Anne Sigrid Hamran Havnedirektør i Oslo Havn KF Anne Sigrid Hamran Havnedirektør i Oslo Havn KF 1 Fem tips fra havna som skal gjøre Oslo til en grønnere by 2 1 tips. Vi må få mer gods over på sjø 3 Norges største containerhavn Aldri før har så mange

Detaljer

Oslo Havn KF Hva må til for åfåtil en effektiv havneoperasjon Bernt Stilluf Karlsen Styreleder 20. oktober 2014

Oslo Havn KF Hva må til for åfåtil en effektiv havneoperasjon Bernt Stilluf Karlsen Styreleder 20. oktober 2014 Oslo Havn KF Hva må til for åfåtil en effektiv havneoperasjon Bernt Stilluf Karlsen Styreleder 20. oktober 2014 Effektiv havneoperasjon krever endringer i: a) Havnens organisering b) Havnenes organisering

Detaljer

OSLO HAVN EN RENERE VEI TIL HOVEDSTADEN ALLE FOTO: TOMM W. CHRISTIANSEN

OSLO HAVN EN RENERE VEI TIL HOVEDSTADEN ALLE FOTO: TOMM W. CHRISTIANSEN OSLO HAVN EN RENERE VEI TIL HOVEDSTADEN 1 ALLE FOTO: TOMM W. CHRISTIANSEN HALVE NORGE BOR UNDER TRE TIMERS KJØRING FRA OSLO HAVN Hver kran kan håndtere 27 containere i timen Arne Pettersen, kranfører Oslo

Detaljer

Østfold et Columbi egg for mer miljøvennlig godstransport. Samferdsel i Østfold mot fremtiden Moss, 27. april 2012 Geir Berg

Østfold et Columbi egg for mer miljøvennlig godstransport. Samferdsel i Østfold mot fremtiden Moss, 27. april 2012 Geir Berg Østfold et Columbi egg for mer miljøvennlig godstransport Samferdsel i Østfold mot fremtiden Moss, 27. april 2012 Geir Berg Utført transportarbeid innenlands (tonnkilometer) 1965-2010 (SSB) Sjø- og banetransportenes

Detaljer

Nor Lines det unike transportsystem.

Nor Lines det unike transportsystem. Nor Lines det unike transportsystem. Kollektiv godstransport på sjø og land. Fullt integrerte løsninger dør/dør. Grenland 04.10.2012, Pål Berg 100% det unike transportsystem. Hurtigruten Godsskip Landtransport

Detaljer

Godstrafikk til/fra Møre og Romsdal

Godstrafikk til/fra Møre og Romsdal Godstrafikk til/fra Møre og Romsdal Hvilken betydning vil nye baner i flerbrukskonsept ha for godstrafikken til/fra Møre og Romsdal? Intervjuundersøkelse blant næringslivet. Ålesund, 2 mai 2012 Håkon Raabe,

Detaljer

www.moss-havn.no oss Havn KF bærekraftig utvikler i Mosseregionen 9. september 2011 - Reidar Magnus Hansen

www.moss-havn.no oss Havn KF bærekraftig utvikler i Mosseregionen 9. september 2011 - Reidar Magnus Hansen VISJON Moss havn skal være den foretrukne og mest effektive knutepunkthavnen i Oslofjorden. oss Havn KF bærekraftig utvikler i Mosseregionen 9. september 2011 - Reidar Magnus Hansen www.moss-havn.no www.moss-havn.no

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Mandag 17. september kl 08.00. Sak 29/12 Høringsuttalelse Konseptvalgutredning (KVU) om fremtidig godsterminal for bane i Drammensregionen

Mandag 17. september kl 08.00. Sak 29/12 Høringsuttalelse Konseptvalgutredning (KVU) om fremtidig godsterminal for bane i Drammensregionen DRAMMEN HAVNESTYRE DRAMMEN. TLF. 32 20 86 50 Ark.nr. 023.52/12 post@drammenhavn.no -/vs Til Havnestyrets medlemmer Det innkalles herved til havnestyremøte Mandag 17. september kl 08.00 Sted: Drammen havn,

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

Overføring av gods fra land til sjø - et håpløst prosjekt? Gunnar Lindberg TØI Haugesund 4. februar 2014

Overføring av gods fra land til sjø - et håpløst prosjekt? Gunnar Lindberg TØI Haugesund 4. februar 2014 Overføring av gods fra land til sjø - et håpløst prosjekt? Gunnar Lindberg TØI Haugesund 4. februar 2014 A play in two parts and eight acts Part I The main story The scene The main actors The play Part

Detaljer

Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og. nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag

Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og. nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavvikling øst-vest og nord-sør over Kongsvinger Sammendrag. Hedmark fylkeskommune

Detaljer

Er det en fremtid for godstransport på bane til/fra Midt-Norge? Direktør strategi og informasjon Bjarne Ivar Wist

Er det en fremtid for godstransport på bane til/fra Midt-Norge? Direktør strategi og informasjon Bjarne Ivar Wist Er det en fremtid for godstransport på bane til/fra Midt-Norge? Direktør strategi og informasjon Bjarne Ivar Wist 1 Kombinerte transporter og Systemtog kollektivtransport for gods på offentlig infrastruktur

Detaljer

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package»

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Til Samferdselsdepartementet postmottak@sd.dep.no Avaldsnes 5.3.2013 Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Norsk Energigassforening/Energigass Norge vil berømme departementet

Detaljer

Mer gods på sjø og bane

Mer gods på sjø og bane Mer gods på sjø og bane 1.2.2013, Erling Sæther Foto: Jo Michael Klikk for å redigere i malen Innledning for undertittelstil Østlandssamarbeidet Opprinnelse og destinasjon Mye passer for tog: Danmark-Syd

Detaljer

Fra vei til sjø langs kysten. Politisk møte Oslo 28. mai

Fra vei til sjø langs kysten. Politisk møte Oslo 28. mai Fra vei til sjø langs kysten Politisk møte Oslo 28. mai GodsFergen En felles dugnad Forretningsmodell DnV NHO LT Speditører Vareeiere Logistikk DnV Havner Terminaler Skip Marintek Rolls Royce Fjellstrand

Detaljer

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars Agenda Hvorfor tenke på miljø? Hva krever kunden? Måling av miljøresultater Fremtiden

Detaljer

Havnestruktur Hva driver debatten marked og/eller politikk? Skiller Norge seg fra resten av Europa?

Havnestruktur Hva driver debatten marked og/eller politikk? Skiller Norge seg fra resten av Europa? Havnestruktur Hva driver debatten marked og/eller politikk? Skiller Norge seg fra resten av Europa? Norsk Havneforenings Årsmøte, Drammen, 7.september 2012 av Olav Eidhammer, TØI Innhold Generelle utviklingstrekk

Detaljer

Kostnadsstrukturer i godstransport betydning for priser og transportvalg

Kostnadsstrukturer i godstransport betydning for priser og transportvalg Sammendrag: Kostnadsstrukturer i godstransport betydning for priser og transportvalg TØI rapport 1372/2014 Forfatter(e): Stein Erik Grønland, Geir Berg, Eirill Bø og Inger Beate Hovi Oslo 2014 67 sider

Detaljer

Potensiale og virkemidler for overføring av gods fra veg- til sjøtransport

Potensiale og virkemidler for overføring av gods fra veg- til sjøtransport Sammendrag: Potensiale og virkemidler for overføring av gods fra veg- til sjøtransport TØI rapport 1424/2015 Forfatter(e): Hans Kristian Haram, Inger Beate Hovi og Elise Caspersen Oslo 2015 64 sider Regjeringen

Detaljer

Fremtidens godstransport

Fremtidens godstransport Fremtidens godstransport 26. oktober 2010 Larvik Havn skal utvikles til den miljømessig og kommersielt foretrukne havna på vestsiden av Oslofjorden, og derigjennom bidra positivt til styrking av regionens

Detaljer

NOR LINES AS. - et unikt transportsystem

NOR LINES AS. - et unikt transportsystem NOR LINES AS - et unikt transportsystem Hva er et knutepunkt? Et knutepunkt kan i transportsammenheng defineres som et punkt eller en node som binder sammen transportårer som veier, jernbanelinjer og farleder

Detaljer

Godstransport og fremtidig terminalstruktur

Godstransport og fremtidig terminalstruktur P L A N O G U T V I K L I N G S Ø R / V E S T Godstransport og fremtidig terminalstruktur Lars Christian Stendal Regional plan og utviklingsdirektør 25. august 2011 Transport- og logistikkdagen 1 Dagens

Detaljer

Mer gods på sjø. Volumet kan dobles. Oppsummering fra 16 konferanser langs hele kysten i 2012

Mer gods på sjø. Volumet kan dobles. Oppsummering fra 16 konferanser langs hele kysten i 2012 Mer gods på sjø Volumet kan dobles Oppsummering fra 16 konferanser langs hele kysten i 2012 Godset velger minste motstands vei! Fred Voldset, logistikkdirektør, Borregaard 2 Sammendrag Dagens kunder på

Detaljer

«VELG SJØVEIEN» Kristiansand Havn Norges mest potente logistikknutepunkt

«VELG SJØVEIEN» Kristiansand Havn Norges mest potente logistikknutepunkt «VELG SJØVEIEN» Kristiansand Havn Norges mest potente logistikknutepunkt Sjøtransport reduserer fraktkostnadene med 15-35 prosent I ulike utredninger og fra flere vareeiere blir det påstått at sjøfrakt

Detaljer

Shortsea - Kampanjen

Shortsea - Kampanjen Shortsea - Kampanjen Versjon 3.0 8. juni 2010 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. Sammendrag... 1 Introduksjon... 2 Målsetning... 2 Omfang... 2 Målgruppe... 2 Budskap... 3 Kanaler... 3 Verktøy... 4

Detaljer

ERFA2014 DEN MARITIME INDUSTRIEN HEGE SOLBAKKEN

ERFA2014 DEN MARITIME INDUSTRIEN HEGE SOLBAKKEN ERFA2014 DEN MARITIME INDUSTRIEN HEGE SOLBAKKEN Hva er Maritimt Forum? Stiftet 1990 Første organisering av næringsklynge 8 regionale forum og 750 medlemmer Rammevilkår Synliggjøring Rekruttering og kompetanse

Detaljer

SVOVELDIREKTIVETS KONSEKVENSER FOR NORSK NÆRINGSLIV OG NORSKE FORBRUKERE

SVOVELDIREKTIVETS KONSEKVENSER FOR NORSK NÆRINGSLIV OG NORSKE FORBRUKERE NHO Transport & logistikk, 20. oktober 2014 SVOVELDIREKTIVETS KONSEKVENSER FOR NORSK NÆRINGSLIV OG NORSKE FORBRUKERE Eivind Magnus, Partner, SVOVELDIREKTIVET Svoveldirektivet vedtatt av EU i 2012 innebærer

Detaljer

Hvor går varestrømmene fra Europa til Norge? Hvorfor har Norge brukt 400 mill kr på overføring av gods fra vei til sjø - med null effekt?

Hvor går varestrømmene fra Europa til Norge? Hvorfor har Norge brukt 400 mill kr på overføring av gods fra vei til sjø - med null effekt? Del 1: Logistikkutfordringer Hvorfor går alle bananene til Oslo? Hvor går varestrømmene fra Europa til Norge? Hvorfor har Norge brukt 400 mill kr på overføring av gods fra vei til sjø - med null effekt?

Detaljer

Logistikk et lederansvar

Logistikk et lederansvar Logistikk et lederansvar Kapittel 8 (6) Godstransport SCM200 Innføring i Supply Chain Management Jøran Gården Hvorfor godstransport? Godstransporten skaper tid og stednytte Transport påvirker Varenes kvalitet

Detaljer

Klimavennlig sjøtransport Anne-Kristine Øen

Klimavennlig sjøtransport Anne-Kristine Øen Maritimt Forum Bergensregionen Klimavennlig sjøtransport Anne-Kristine Øen Foto: Solstad - Haakon Nordvik Maritimt Forum - Bergensregionen Representerer den maritime næringsklyngen i Bergensregionen 150

Detaljer

Intermodale knutepunkter for båt og bane hva kan fremtiden bringe?

Intermodale knutepunkter for båt og bane hva kan fremtiden bringe? Intermodale knutepunkter for båt og bane hva kan fremtiden bringe? Havnelederforum 2016 Roger Kormeseth, Jernbaneverket Agenda Nasjonal Godsstrategi viktige elementer Godsstrategi for jernbanen NTP og

Detaljer

Betydningen for forutsigbar fremføring av gods for norsk næringsliv Ole A. Hagen, styreleder i NHO Logistikk og Transport, Røroskonferansen 8.2.

Betydningen for forutsigbar fremføring av gods for norsk næringsliv Ole A. Hagen, styreleder i NHO Logistikk og Transport, Røroskonferansen 8.2. Betydningen for forutsigbar fremføring av gods for norsk næringsliv Ole A. Hagen, styreleder i NHO Logistikk og Transport, Røroskonferansen 8.2.2013 Foto: Jo Michael 1 Innhold Hvem er vi? Hva skal vi tilby

Detaljer

Velkommen til Scandinavian Shipping & Logistics. Norsk Havneforening April 2012 «FORVENTNINGER TIL HAVNEN»

Velkommen til Scandinavian Shipping & Logistics. Norsk Havneforening April 2012 «FORVENTNINGER TIL HAVNEN» Velkommen til Scandinavian Shipping & Logistics Norsk Havneforening April 2012 «FORVENTNINGER TIL HAVNEN» Scandinavian Shipping & Logistics AS Norges nest største private container terminaloperatør i Norge

Detaljer

Gods og logistikk i Osloregionen. Havnenes rolle i lokal næringsutvikling. Verksted om terminalstruktur i Oslofjorden Horten, 20. mai 2014.

Gods og logistikk i Osloregionen. Havnenes rolle i lokal næringsutvikling. Verksted om terminalstruktur i Oslofjorden Horten, 20. mai 2014. Gods og logistikk i Osloregionen Havnenes rolle i lokal næringsutvikling Verksted om terminalstruktur i Oslofjorden Horten, 20. mai 2014 Geir Berg Ca. 40 logistikksentra for nasjonal distribusjon. Ca.

Detaljer

Vårt skip er lastet med

Vårt skip er lastet med Vårt skip er lastet med NHO Sjøfart organiserer 30 rederier som opererer 420 fartøyer i norsk innenriksfart. Fartøyene er hurtigruteskip, ferger, hurtigbåter, slepebåter, skoleskip, lasteskip og redningsskøyter.

Detaljer

Inger Beate Hovi, Transportøkonomisk institutt

Inger Beate Hovi, Transportøkonomisk institutt Prisforedrag DB Schenker Forskningspris 2014: Er det transportpolitikk eller markedskrefter som avgjør transportvalget? Inger Beate Hovi, Transportøkonomisk institutt Transport og Logistikk 2014 20/10-2014

Detaljer

Onsdag 13.juni kl 14.00. Sak 20/12 Høringsuttalelse Konseptvalgutredning (KVU) om fremtidig godsterminal for bane i Drammensregionen

Onsdag 13.juni kl 14.00. Sak 20/12 Høringsuttalelse Konseptvalgutredning (KVU) om fremtidig godsterminal for bane i Drammensregionen DRAMMEN HAVNESTYRE DRAMMEN. TLF. 32 20 86 50 Ark.nr. 023.52/12 post@drammenhavn.no -/vs Til Havnestyrets medlemmer Det innkalles herved til havnestyremøte Onsdag 13.juni kl 14.00 Sted: Drammen havn, Skur

Detaljer

Via Nordica 11. juni. Miljøeffektiv logistikk utfordringer og muligheter. Hva er miljøgevinsten ved mer effektiv vare- og godstransport?

Via Nordica 11. juni. Miljøeffektiv logistikk utfordringer og muligheter. Hva er miljøgevinsten ved mer effektiv vare- og godstransport? Miljøeffektiv logistikk utfordringer og muligheter Hva er miljøgevinsten ved mer effektiv vare- og godstransport? Via Nordica 11. juni Ole A. Hagen Kommunikasjons- og markedsdirektør, Tollpost Globe Disposisjon

Detaljer

1. Sammendrag. 2. Målsetting. Hovedmålsetting. Delmålsettinger

1. Sammendrag. 2. Målsetting. Hovedmålsetting. Delmålsettinger 1. Sammendrag Suksessen fra i fjor skal følges opp - men på en ny måte. Fokus flyttes fra merkevarebygging av sjøtransport til å øke av antall forespørsler. Varestrømmer, marked, kunder og behov skal kartlegges

Detaljer

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816) Jernbaneverket v/ Raymond Siiri (brevet sendes kun elektronisk) Trondheim 06.03.2015 Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Detaljer

Høringskonferanse for ny havn i Bergen

Høringskonferanse for ny havn i Bergen Høringskonferanse for ny havn i Bergen Lars Chr. Stendal Jernbaneverket Region Vest 1 Nygårdstangen Totalt ca. 80 daa Eierskap delt mellom Jernbaneverket og NSB BA 3 off. lastespor 2 private lastespor

Detaljer

Ofotbanen kapasitetsøkning Status tiltak og planer. Samferdselspolitisk konferanse Narvik 9. mars 2015 Thor Brækkan Områdedirektør Nord

Ofotbanen kapasitetsøkning Status tiltak og planer. Samferdselspolitisk konferanse Narvik 9. mars 2015 Thor Brækkan Områdedirektør Nord Ofotbanen kapasitetsøkning Status tiltak og planer. Samferdselspolitisk konferanse Narvik 9. mars 2015 Thor Brækkan Områdedirektør Nord Foto: Roar G. Nilsson NTP 2014-2023 Djupvik (nytt) Søsterbekk (nytt)

Detaljer

Et felles Havnesamarbeid i Østfold Til beste for næringslivet?

Et felles Havnesamarbeid i Østfold Til beste for næringslivet? Et felles Havnesamarbeid i Østfold Til beste for næringslivet? En kjent påstand. Det er for mange havner i dette landet! Det er færre som hevder det er for mange/mye veier, bane, baneterminaler, lufthavner.

Detaljer

Felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen

Felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen Felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen Rammebetingelser og strategiske valgmuligheter 19. oktober 2010 Innhold 1 Tilnærming til oppgaven... 2 1.1 Hensikt... 2 1.2 Rammebetingelser... 2 1.3

Detaljer

Konsept Altinn for Sjøtransport

Konsept Altinn for Sjøtransport Konsept Altinn for Sjøtransport Fremtidens godsportal? Knut Jørgen Solheim Heum Faggruppeleder økonomi/data Beskrivelse Maritim portal for elektronisk innrapportering av gods på sjø Overordnet mål: Bedre

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Gods på bane i Moss havn

Gods på bane i Moss havn Gods på bane i Moss havn Kan vi realisere muligheten med suksess for brukerne? Moss havn Transporten av containere med skip i Oslofjorden (eks. Agder) Antall 20-fots containerenheter (TEU) i 2013 (SSB):

Detaljer

Jernbanepolitikk og høgfartsbanar

Jernbanepolitikk og høgfartsbanar Jernbanepolitikk og høgfartsbanar Bergen, 15. februar 2007 Statssekretær Steinulf Tungesvik (Sp) Regjeringens samferdselssatsing på veg og bane 2007-budsjettet Oppfylling av NTP-ramma på veg og bane i

Detaljer

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer:

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer: jernbaneverket informerer: Fakta om Follobanen Follobanen og Østfoldbanen i samspill vil gi en ny hverdag for togtrafikken. Fire spor til Oslo sørger for flere tog raskere tog som kommer når de skal. Follobanen

Detaljer

KRISTIANSAND HAVN KF ET MILJØVENNLIG TRANSPORTKNUTEPUNKT NÆRMEST MARKEDET

KRISTIANSAND HAVN KF ET MILJØVENNLIG TRANSPORTKNUTEPUNKT NÆRMEST MARKEDET Strategiplan 2013-2025 KRISTIANSAND HAVN KF ET MILJØVENNLIG TRANSPORTKNUTEPUNKT NÆRMEST MARKEDET Vedtatt av Havnestyret pr. 15.10.2013 VÅR VISJON: Kristiansand Havn KF - et miljøvennlig transportknutepunkt

Detaljer

Grønt kystfartsprogram

Grønt kystfartsprogram MARITIME Grønt kystfartsprogram Et offentlig-privat partnerskapsprogram Narve Mjøs, Director Battery Services & Projects 1 SAFER, SMARTER, GREENER Grønt kystfartsprogram Norge skal etablere verdens mest

Detaljer

Godstransport i korridorer: Egenskaper og virkemidler for overføring av gods

Godstransport i korridorer: Egenskaper og virkemidler for overføring av gods Sammendrag: Godstransport i korridorer: Egenskaper og virkemidler for overføring av gods TØI rapport 1195/2012 Forfattere: Inger Beate Hovi og Stein Erik Grønland Oslo 2012 78 sider Konkurranseflater mellom

Detaljer

Bergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! ABB

Bergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! ABB Bergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! Slide 1 ZERO utfordrer miljøbedrifter Marius Holm, daglig leder i ZERO Steffen Waal, adm. dir i ABB Norge «Vi ønsker å

Detaljer

Velkommen til Oslo havn Anne Sigrid Hamran, havnedirektør

Velkommen til Oslo havn Anne Sigrid Hamran, havnedirektør Velkommen til Oslo havn Anne Sigrid Hamran, havnedirektør Dette har jeg tenkt å snakke om Hva driver vi med i Oslo Havn? Hva slags havnevirksomhet blir det nær Sørenga? Havna ligger midt i byen det forplikter

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 1 Norges befolkning vokser Folketall pr 1. januar - registrert og fremskrevet 2015: 5,1 millioner 2040: 6,3 millioner

Detaljer

Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten?

Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten? Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten? Haugesundkonferansen 2004 Kystdirektør Øyvind Stene Sjøsikkerhet og beredskap er prioritert høyt Utfordringer Værhard og komplisert kyst Betydelig

Detaljer

et naturlig knutepunkt for sjøtransport www.larvik.havn.no

et naturlig knutepunkt for sjøtransport www.larvik.havn.no et naturlig knutepunkt for sjøtransport www.larvik.havn.no porten til europa s s LARVIK Med sentral beliggenhet nær E 1 og åpent farvann, er Larvik Havn et viktig knutepunkt mellom sjø- og landtrafikk.

Detaljer

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org Grønn, smart samferdsel? Bilaksjonen.no i samarbeid med Bedreveier.org Effektiv og miljøvennlig transport i Norge. Hvert transportmiddel måm brukes til sitt rette formål. Sjøtransport: Skip frakter store

Detaljer

Styreleder Dag Sem, styremedlem Søren Falch Zapfe, dir Rune Mjøs, havnedirektør Anne Sigrid Hamran,

Styreleder Dag Sem, styremedlem Søren Falch Zapfe, dir Rune Mjøs, havnedirektør Anne Sigrid Hamran, Notat Til Fra Kopi Statsråd Lisbeth Berg Hansen Norsk Havneforening ved Erling Sæther Styreleder Dag Sem, styremedlem Søren Falch Zapfe, dir Rune Mjøs, havnedirektør Anne Sigrid Hamran, Dato 26. oktober

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan

Detaljer

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Dual Fuel-teknologien: Tomas Fiksdal, 04. november 2008 Introduksjon Begreper Dual Fuel Utfordringer Våre planer Introduksjon Hvorfor er alternative drivstoff til

Detaljer

8 Nyttetrafikken. 8.1 Hva dreier debatten seg om? 8.2 Hva er sakens fakta? Innenlands godstransport etter transportmåte, 1965-2014.

8 Nyttetrafikken. 8.1 Hva dreier debatten seg om? 8.2 Hva er sakens fakta? Innenlands godstransport etter transportmåte, 1965-2014. 8 Nyttetrafikken 8.1 Hva dreier debatten seg om? Kollektivtrafikk på vei (buss) omtales stort sett i positive ordelag i Norge, og det er bred politisk enighet om å styrke kollektivtrafikken i årene fremover.

Detaljer

FORFATTER(E) Håkon Lindstad, Eirik Uthaug OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Håkon Lindstad, Eirik Uthaug OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG MARINTEK RAPPORT TITTEL Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt A/S Postadresse: Boks 4125 Valentinlyst 7450 TRONDHEIM Besøksadresse: Marinteknisk senter, Otto Nielsens v.10 Telefon: 73 59 55 00 Telefaks:

Detaljer

0033 Oslo. Uttalelse til «Høyhastighetsutredningen 2010-2012» og forslaget til Nasjonal Transportplan (NTP) 2014-2023.

0033 Oslo. Uttalelse til «Høyhastighetsutredningen 2010-2012» og forslaget til Nasjonal Transportplan (NTP) 2014-2023. Teg/ HHT-Utredning- Høringsuttalelse Jernbaneverket Postboks 4350 NO-2306 Hamar NTP Sekretariatet Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep 0033 Oslo Uttalelse til «Høyhastighetsutredningen 2010-2012» og forslaget

Detaljer

Transportetatenes arbeid med Nasjonal transportplan

Transportetatenes arbeid med Nasjonal transportplan Transportetatenes arbeid med Nasjonal transportplan Rolf-Helge Grønås Sekretariatet for Nasjonal transportplan OPPDRAGSGIVER Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix 2 NTP-organisasjonen Foto: Heimdal Bolig

Detaljer

Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv

Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv Heidi Chr. Lund, rådgiver Logistikk- og Transportindustriens Landsforening Trondheim 5. januar 2010 1 LTL Selvstendig interesse-

Detaljer

Transport og logistikkdagen, Bergen 28 aug. 2013 Rune Hetland

Transport og logistikkdagen, Bergen 28 aug. 2013 Rune Hetland Transport og logistikkdagen, Bergen 28 aug. 2013 Rune Hetland Fjord Line AS Et moderne rederi som tilbyr trygg og behagelig transport mellom Norge og kontinentet. Vestlandsbasert, med; 450 ansatte, hvorav

Detaljer

HURTIG, PUNKTLIG OG MILJØVENNLIG

HURTIG, PUNKTLIG OG MILJØVENNLIG "Hvordan styrke godstogets konkurransekraft? Tiltak og strategi for godstransport på jernbane - et samarbeid mellom CargoNet, NHO Logistikk og Transport, Spekter og Norsk Industri HURTIG, PUNKTLIG OG MILJØVENNLIG

Detaljer

Havnelederforum 2016. KS Bedrift Havn. Magnus Hodnefjell Risavika Havn AS. en del av:

Havnelederforum 2016. KS Bedrift Havn. Magnus Hodnefjell Risavika Havn AS. en del av: Havnelederforum 2016 KS Bedrift Havn Magnus Hodnefjell Risavika Havn AS en del av: Grønt Kystfartsprogram Grønnere kystfart med grønnere havner - erfaringer med reduksjon i energibruken i havna Målet er

Detaljer

Samfunnsøkonomiske analyser av godstransport i Norge

Samfunnsøkonomiske analyser av godstransport i Norge Samfunnsøkonomiske analyser av godstransport i Norge Anne Madslien NVF-seminar GODSINFRASTRUKTURÅTGÄRDER FÖR NORDENS VÄLFÄRD Det breda samhällsekonomiska tänket, Stockholm 23. sept 2014 Tema: Nasjonal

Detaljer

Strategiske valg for gods og logistikk i Osloregionen

Strategiske valg for gods og logistikk i Osloregionen Strategiske valg for gods og logistikk i Osloregionen Gardermoen, 21. oktober 2014 Geir Berg Utviklingstrekk som påvirker bransjen Økende knapphet på attraktive arealer for transportintensiv virksomhet

Detaljer

Godstransportmarkedets sammensetning og utvikling

Godstransportmarkedets sammensetning og utvikling Sammendrag: Godstransportmarkedets sammensetning og utvikling TØI rapport 1363/2014 Forfatter(e): Inger Beate Hovi, Elise Caspersen og Paal Brevik Wangsness Oslo 2014 103sider En analyse av godstransportmarkedets

Detaljer

Fremtidens transport JERNBANEN. Røros-konferansen 2013 Trafikkdirektør Bjørn Kristiansen Jernbaneverket

Fremtidens transport JERNBANEN. Røros-konferansen 2013 Trafikkdirektør Bjørn Kristiansen Jernbaneverket Fremtidens transport JERNBANEN Røros-konferansen 2013 Trafikkdirektør Bjørn Kristiansen Jernbaneverket Jernbaneverkets oppgaver tilby togselskapene i Norge et sikkert og effektivt transportsystem planlegge,

Detaljer

Endring av ny energimelding

Endring av ny energimelding Olje og Energi Departementet Endring av ny energimelding 15.12.2015 Marine Wind Tech AS Jan Skoland Teknisk idè utvikler Starte Norsk produsert marine vindturbiner Nå har politikerne muligheten til å få

Detaljer

Hva er de viktigste samarbeidsområdene mellom rederi og havn, som kan styrke sjøtransporten?

Hva er de viktigste samarbeidsområdene mellom rederi og havn, som kan styrke sjøtransporten? Norsk Havneforening Gardermoen 11-12. Januar 2012 Hva er de viktigste samarbeidsområdene mellom rederi og havn, som kan styrke sjøtransporten? Toralf Ekrheim Administrerende direktør Nor Lines AS 100%

Detaljer

SAMARBEIDSFORUM FOR SAMFERDSEL MIDTNORGE STJØRDAL APRIL 2011

SAMARBEIDSFORUM FOR SAMFERDSEL MIDTNORGE STJØRDAL APRIL 2011 SAMARBEIDSFORUM FOR SAMFERDSEL MIDTNORGE STJØRDAL APRIL 2011 Informasjon om levering fra Kystverket Midt Norge Børre Tennfjord Avdelingssjef Plan og Kystforvaltningsavdelingen Kystverket Midt Norge Hovedmålet

Detaljer

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i NAFs visjon Kommunevegdagene Steinkjer, 2.oktober 2007 Kristine Lind-Olsen, NAF Region Nord NAF - Norges Automobil-Forbund 08.10.2007

Detaljer

Forslag til tilskuddsordning for overføring fra vei til sjø

Forslag til tilskuddsordning for overføring fra vei til sjø Forslag til tilskuddsordning for overføring fra vei til sjø Innledning I NTP 2014-23 er det satt av kr 300 million per år for godsoverføring fra vei til sjø. Hvordan skal denne summen best anvendes for

Detaljer

Anne Sigrid Hamran, havnedirektør i Oslo Havna en kamp om arealer. Og litt om hvorfor varer bør fraktes på båt.

Anne Sigrid Hamran, havnedirektør i Oslo Havna en kamp om arealer. Og litt om hvorfor varer bør fraktes på båt. Anne Sigrid Hamran, havnedirektør i Oslo Havna en kamp om arealer. Og litt om hvorfor varer bør fraktes på båt. Hvorfor skal godset fraktes på båt???? Enhver varetransport starter og slutter med bil. Oslos

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer