''SJØGUTTEN'' NORDNORSK FARTØYVERNSENTER OG BÅTMUSEUM. Av Knut Solvoll og Leidulf Solvang RAPPORT FRA RESTAURERINGEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "''SJØGUTTEN'' NORDNORSK FARTØYVERNSENTER OG BÅTMUSEUM. Av Knut Solvoll og Leidulf Solvang RAPPORT FRA RESTAURERINGEN"

Transkript

1 NORDNORSK FARTØYVERNSENTER OG BÅTMUSEUM ''SJØGUTTEN'' RAPPORT FRA RESTAURERINGEN Av Knut Sovo og Leiduf Sovang 9470 GRATANGEN- MUSEUM, GRATANGSBOTN Tf: VERKSTED, HELLARBOGEN Tf: Teefax: Bankgiro: Org.nr:

2 Innhod Historikk Innedning Vikår for bruk av midene... :... 8 Tistandsrapport for ensmannsbåten "Sjøgutten" Konkusjon DOKUMENTASJON OVERBYGNINGER OG DEKK Riving og demontering SKANDE KK DEKK RUFFDEKK RUFF/RUFFSIDER/BJELKER KRA VELLISTIKKBJELKER/DEKKSBJELKER/BJELKEBÆRERE CASING STYRHUSCASING BAUGBÅNDET DEMONTERING AV STYRHUS/TOALETT TOALETTET Oppbygging dekk og overbygg BJELKER OG KRAVELLER DEKK RUFF NEDGANGSKAPPA... : STYRHUSET

3 4 SKROG 4. Riving og demontering SPAN"T... ; mm : SKROG 4. 2 Oppbyggingen SKIFTE AV FORSTEVNEN... ' KJØL AKTERSTEVN/STILK HEKK BJELKEVEGER SPAN"T ' mm ' INNREDNING 5.1 Riving og demontering SALONG OGLUGAR MASKINROMMET ' Oppbygging innredning SALONG OG LUGAR MELLOMGAN"G MASKINROM TOALETT RIGG 6. 2 Oppbygging TEKNISK UTRUSTNING 7.1 Riving og demontering... : Oppbygging teknisk

4 7.2.1 MOTOR OG STYRING DEKKSGJENNOMFØRING FOR ANKERKJETTING TILFØYELSER : MALING TYPER OG FARGER SALONG/LUGAR Utføring av arbeidet Maing av ruff og casing O LEVERANDØRLISTE I TEKNISKE SPESIFIKASJONER DELTAKEREPÅ PROSJEKTET /59

5 M/K «SJØGUTTEN» HISTORIKK: Båten be bygd på Hemnesberget på nyåret Båtbyggere var Nis Johan Gabriesen og sønnene Road og Oav. Materiaene ti båten var gran fra Hemnes. Kutteren var 36'02" ang, 10'08''bred og dybden var 5'07''. De brukte to måneder på å bygge fartøyet, og det var Nis Gabriesen som monterte motoren - en Wichmann på 12 hester - og fart ved norma gange var ca. 5 knop. Road Gabriesen forteer at de fikk 3000 kroner for båten da de sogte den ti Johan Kokaas- "gammeensmannen" i Tysfjord. Noen ord om båtbyggeren NIL S JOHAN GABRIELSEN. Han be født på en fjegård som het Tveråmarka. Faren, Gabrie Gabriesa, var en dyktig båtsmed og sønnen Nis begynte tidig å interessere seg for båtbygging. Gutten hadde stor sans for båtbyggerfaget og må ha vært en oppmerksom og god iaktaker. Sikkert hadde han sett på faren og hadde ært omgangsmåten med heie byggeprosessen hos ham. En gang på 1890-taet kom Nis Gabriesen ti Hemnesberget, stifta famiie og fikk etabert eget båtbyggeri. Ti nå var det vanig med kinkbygde båter, men de hadde sin begrensning både når det gjadt å tåe ast og annen påkjenning. Ikke minst krevde motoren nytenkning i båttype, konstruksjon og byggeteknikk. I denne prosessen skue Nis Gabriesen komme ti å gjøre en pionerinnsats. Her nord hadde man fram ti 1900-taet mest brukt kinketeknikken i båtproduksjonen. Nå fugte en ny teknikk innen båtbyggerbransjen, den såkate kraveteknikken som gikk ut på først å reise et skjeett av spant ( ribber ) på en kjø, og så age sider og dekk ved å egge panker kant i kant festa med boter ti spantene og bjekene, og så tette ( drive ) sprekkene ( natene ) med tjæredrev og bek. Etter denne metode var MIK «Sjøgutten» bygd., Båtbygger Ni s Johan Gabriesen og sønnene Road og Oav

6 GAMMELLENSMANNEN - JOHAN KOKAAS Bidet er tatt fra en tur med "Sjøgutten" i 1929 eer Fra venstre : Oaf Smines, mange år i ensmannens tjeneste som motormann og betjent, bøyd over rekka Bjarne Kokaas, ensmannen sjø og Leif Kæboe. En vakker sommerdag i 1929 kom MIK «Sjøguttem> seiende inn Tysfj orden for første gang rett fra båtbyggeriet på Hemnesberget og ankret opp på Kjøpsvikvågen. Det var Gerhard Giesen som var skipper. Han var skipper og motorpasser. Denne dagen var for mange i Tysfjord en spesie dag. Det var nemig konfirmasjonssøndag. Jakob Lind fra Kjøpsvik, som senere be reder og en betydningsfu mann for andsdeen og som i dag nærmer seg 90 år, husker denne dagen ensmannsbåten dukket opp for første gang spesiet godt fordi han var bant de som sto som konfirmant på denne spesiee søndag. Gammeensmannen brukte båten i sin tjeneste fra 16. juni 1929 ti krigsutbruddet i Hans hjepesmann var Gerhard Giesen som var kombinert skipper, motorpasser og konstituert ensmannsbetjent. Han førte båten fra den var ny og fram i tredveåra; da overtok Nitter Pettersen samme stiinga og han hadde båtansvaret frem ti krigsutbruddet. Fra 1940 ti 1945 overtok en nasist ensmannsstiinga i Tysfj ord kommune, og i denne tiden å MIK «Sjøguttem> stort sett på Kjøpsvikvågen, og Diteif Pettersen hadde ansvaret for båten i okkupasjonsårene. De få gangene den var ute på oppdrag, var den rekvirert av tyskerne. Sønn ti gammeensmannen, som også het Johan, overtok ensmannsstiingen fra 1945 og MIK «Sjøgutten» begynte atter å operere på Tysfj orden. Skipper, motorpasser og konstituert ensmannsbetjent var Ingeberg Sostad fra Drag i Tysfjord kommune. Han begynte i denne tjeneste 12. desember Begynnerønna hans var Kr. 50,- pr. mnd. og han hadde ikke ekstrabetaing for overtid. Lennsmannsbåten var hvitmat de første årene; dvs. både skrog og overbygg hadde denne farge, og på fokemunne be den kat «K vithesten». Når fartøyet nærmet seg ei av de små grender i fjorden, sprang gjerne ungan å gjemte seg, for de var redd «K vithesten». Den be også kat «Tysfjords skrekk>> og det igger ve i ordets rette betydning hva det innebar og at den ikke atid var ike vesett der den dukket opp. ''No e' eg speint på kæm han ska paint hos", sa en gamme ka, han satt på vedkassen og dinga med føten da han fikk øye på ensmannsbåten på tur inn fjorden.! 38 år be MIK «Sjøgutten», eer ensmannsbåten som den hest be kat, brukt av ensmannen i Tysfj ord i embets medfør. Et ite innbikk i hva arbeidet utafor ensmannskontoret besto i; et arbeid hvor båt var tvingende nødvendig for å nå rundt ti ae stedene i et vidstrakt ensmannsdistrikt som Tysfjord. 1

7 3 Innti få år etter siste verdenskrig, bodde det fok på ae småstedene både i Indre Tysfj ord Mannfjord, Grunnfjord, Heerne, angs hee sørandssia og nordsia, bosteder hvor man i dag finner bare tomter eer i beste fa fritidshus. Under ensmannens arbeid med tvangsforretninger, utpanting, auksjoner og skjønn av forskjeig sag, be det også gjort en de etterforskning. Det kunne bi turer som strakte seg over fere dager, ja, hee uka kunne gå med. Lensmann og skipper startet som rege mandag morgen og det kunne bi fredag kved før M1K "Sjøgutten" kunne fortøyes på Kjøpsvikvågen. Disse uketurene kom hest vår og høst i forbindese med fjøsbefaring. Om våren for å undersøke om det var bunød og dermed suteforing, og om høsten en kontro om for mange kreaturer var "satt på" i forhod ti fjøspassen. Den gang som i dag var ikke heimebrenning tiatt, og sett ikke for "anging". Ofte var det tips fra pubikum som førte ti aksjon, og det hendte at ensmannsfokene brukte andre båter eer gikk omveger for å komme overraskende på produsenten. Ved et sikt høve fikk Johan Kokaas spørsmået: " E dettane ovig?" hvorpå han svarte med et spørsmå: "Edet du driv med ovig?" Det hendte han måtte så ut "konk" og ferdigvarer, og det var utpanting og ignende ubehageige oppdrag,ja, endog på eting etter en krimine og morder. I forbindese med utpanting var det vanig å ta robåter som vederag for gjed den enkete måtte ha, og det hendte ensmannen hadde både seks og sju båter på sep etter "Tysfjords skrekk" aeas «Kvithesten» aeas «Sjøgutten» når han ankom Kjøpsvik ved ukesutt. SLIPEN P Å HUNDHOLMEN ETTER AT DEN V AR NEDLAGT

8 MIK «Sjøgutten» var en prektig båt, god sjøbåt; den gjorde brukbar fart, 7,3 knop etterat det i 1943 /44 be satt inn en ny Wichmann på 16 HK. Båten be godt vedikehodt og motoren overhat etter behov. Båt og motor måtte en stoe på for det var ofte man råket bort 1 uvær Våren 1946 be fartøyet satt på sip på Hundhomen i Tysfjord og man satte i gang med et ganske omfattende reparasjonsarbeid. Rekka be skiftet og det be brukt noe kraftigere materiaer. Det be satt inn koøyer i ruffen sik at det be mye ysere og triveigere her. Dessuten be ruffen gjort to panker bredere. Opprinneig var det kun en venti ti ruffen som kunne åpnes. Det be reist ny formast. Aktenfor styrhuset og vegg i vegg med dette be det bygd et ite toaett. På taket av toaettet be det satt opp en aktermast. Het akterst og øverst på rekka sto det en iten faggstang på skrå nedi et ite jernrør. Det be også bygget nytt styrhus. Man fjernet ca. 28 stk. steinknusarkjefta som be benyttet som baast. Hver av disse var av stå og veide minst 50 kio. Om sommeren samme år tok skipper Sostad MIK «Sjøguttem> ti Svovær på verksted hos Skarvik. Man fjernet store mengder baast som besto av stein og stk. steinknusarkjefta. I rommet meom ruffen og maskinen å det også en god de baast som be fjernet. Dette rommet be ti nedgang, man fikk kappe over nedgangen samt ny eider. Deretter be det agt ny pank i dørken i ruffen og den be senket 5 cm. Mesteparten av steinbaasten bak maskinen be også fjernet. Totat be det fjernet ca. to tonn baast. Det be satt inn en ny ovn i ruffen med parafinbrenner og ovnen hadde tre bein; den be aget av en smed fra Henningsvær. Skipperen aget spyd og satte på mastertoppene og pynteist rundt hekken. Formasta var 60 cm høyere enn aktermasta. Ny skanndekkpank agt og denne gikk utenfor hudpanken. Det be også aget nytt ror og ny stråkjø. Inne i styrhuset be det aget ei uke i dørken sik at man hadde adkomst ti maskinen herfra. Bunnsmøring be gjort og skuta kom atter tibake ti sitt rette eement, og nå føt den to panker ettere på vannet. Man forot Svovær og satte kursen tibake mot Tysfjord og på Vestfj orden røk det opp ti skikkeig uvær. Det be grov sjø; men det viste seg at fartøyet tok sjøene mye bedre etterat store mengder baast var fjernet. I 1948 be skroget renskrapet for hvitmaing og ojet. Dette be gjort etter ønske fra kona ti ensmannen som hadde sett en fin yacht som hadde et trehvitt, ojet skrog og som ønsket et ignende utseende på "Sjøgutten". Denne så nå ut som en het ny båt! I årene MIK «Sjøgutten» opererte som ensmannsbåt, var den kun på en angtur. Den be eid av Forsvaret og ferden gikk oppover ti Honningsvåg. Dette var i Skipper Sostad hadde med seg tre passasjerer; det var tre offiserer fra Forsvaret. Været var ikke det aer beste, og karene be sjøsyke og matet krabbene i eningen, iføge skipper Sostad. De skue innom fere steder på Finnmarkskysten for å avhode sesjon. Bant annet var de innom Hammerfest, Ata og ti sutt Honningsvåg. Her gikk passasjerene i and og Sostad seite sørover aene ; totat tok turen nærmere tre uker. t

9 Ingeberg Sostad førte båten fra 1945 ti be siste året MIK «Sjøgutten» opererte i ensmannens tjeneste. Først kjøpte Harad Osen båten, deretter kjøpte Sverre Romstad båten i 1974 og den be senere satt opp på sipp på Hundhomen og her be den stående i 12 år innti neste eier overtok den. Det var Knut Krogh fra Heand I Tysfjord som kjøpte båten den 17. juni Det var het tifedig at Krogh oppdaget " Sjøgutten. " På en av sine turer på fjorden med M/S " Våghas " først på nyåret 1986, passerte Krogh forbi Hundhomen i Tysfj ord, der fikk han se den game ensmannsbåten stå på sipp. Den var et ynkeig syn der den sto uten mastre og rekkverk, værsitt og maingøs og tydeig merket av tidens tann.,.. "SJØGUTTEN" på sip på Hundhomen i Båten hadde da stått på sip i 11 år og var tydeigvis merket av tidens tann.

10 Imidertid, herr Krogh var en optimistisk mann med pågangsmot og innsikt. Han så monn i 11Sjøgutten11 Det vie kreve stor arbeidsinnsats å få henne tibake i sitt rette eement. Men først måtte det kjøpsforhandinger ti. Etter itt att og fram be de enige med segeren, Oaf Romstad, om en pris på Kr ,-. Og begge parter var fornøyd, ikke minst famiien Krogh som nå var bitt reder. Man satte i gang med et omfattende oppussingsarbeide av fartøyet og ae famiiemedemmer detok. Den 14. jui 1986 kunne skuta forate Hundhomen i en noenunde 11 ship shape 11 kondisjon, men mye arbeide gjenstod. Man var innom Kjøpsvik og bunkret diese, og deretter fortsatte ferden videre ti Heand der en stor mottakeseskomite hadde møtt fram for å ønske 11 Sjøgutten 11 og mannskap vekommen hjem. Man fortsatte oppussingsarbeidet med skraping og maing, fornying av rekkestøtter og det be aget et nytt rekkverk. 11 Sjøgutten 11 be etter hvert i så pass god stand at den kunne benyttes som turbåt og skyssbåt sik at man fikk itt inn i kassa ti driften. Man fraktet høy ti Storå, feiere inn ti Musken, væram ti Mannfjord om våren og disse be hentet med "Sjøgutten" om høsten. Det var turer på fjorden med ærere og skoekasser, turister fra inn og utand på hvasafari. Det be ti og med fraktet et brudeføge på fjorden en vakker sommerdag. Da var båten pyntet med bjørskeauv og fagg. Det var rene brudeferden i Hardanger!! Sommeren 1986 var hva man kaer en godværssommer og nyervervesen be fittig benyttet ti famiieutfukter på Mannfjorden, Sørfjorden, Grunnfjorden og het innerst i Tysfjorden ti Musken og mye fin fisk be hat opp på dekk den sommeren. I desember samme år raste et kraftig uvær over andsdeen med stormbyger og 15. desember foriste 11 Sjøgutten 11 mens den å ti ankers på fjorden. Man hodt famiieråd og samtige var enige om at skuta måtte berges. I månedsskiftet januar/februar 1987 forsøkte man å heve 11Sjøgutten11 og man fikk assistanse av dykkere fra Bodø, men dette forsøket misyktes. Medio februar s. å. fikk man hjep av de samme dykkerne fra Bodø, og denne gang yktes det" å få 11Sjøgutten11 opp ti overfaten og enset. Motoren be rengjort og etter to dagers overhaing fikk man omsider start. Parafinovnen i ugaren fungerte ikke etter foriset og her var det nødvendig å skifte noen deer. Etter reparasjonen fikk man fyr på ovnen. Sommeren 1987 var 11Sjøgutten11 på sipp i Lødingen. Skroget be skrapet, bunnsmurning agt på og over vanninja be det mat i en guaktig farge, noe i nærheten av sennepsgu. Man hadde samme farge på formasta og øverste de av aktermasta. Nederste de av samme mast be sortmat. Kappa, ruffen og styrhuset fikk et nytt strøk hvitmaing og 3. august var fartøyet operativt igjen.

11 1 "SJØGUTTEN" på sip i Lødingen Den 11. mars 1991 be det sendt søknad ti kuturstyret i Tysfj ord om å få mider ti reparasjonsarbeid på "Sjøgutten". I juni s. å. fikk eieren av "Sjøgutten" Kr. 2000,- fra kuturstyret ti vedikehodsarbeid. Den 19. jui s. å. var fartøyet på sipen i Grunnfjord. Man skiftet noen bord og akket. Den 23. jui 1994 inviterte Knut Krogh og famiien hans gammeensmann Johan Kokaas ut på tur på Tysfj orden. Man gikk først ti Kjøpsvik for å hente hovedpersonen, som nå bodde på aders- og sykehjemmet i Kjøpsvik. Hans datter med ektemake og en journaist fra Fremover var også med. Det be en meget veykket tur med kaffeservering, fisking og servering av bodfersk, deiig kokt sei. Det be en fott oppevese for gammeensmannen. Han hadde ikke vært om bord på sitt game arbeidssted på en mannsader - nesten 30 år. Minnene strømmet på og det be mye mimring og nostagi om de gode, game dager. Den 7. november 1994 be det atter søkt kuturkontoret om tiskudd ti båten, og 7. desember fikk man brev fra Riksantikvaren om at søknaden var registrert. Den 6. mars mottok Knut Krogh teefonisk beskjed fra Riksantikvaren om at han kunne regne med å få økonomisk støtte for å reparere "Sjøgutten" og. apri s. å. kom det skriftig beskjed om at det var beviget Kr ,- ti reparasjonsarbeid. Den 11. apri kom fagfok fra Nord Norsk Fartøyvernsenter, Gratangen for å besiktige ensmannsbåten og 21. august 1996 ankom "Sjøgutten" Hearbogen i Gratangen og restaureringsarbeidet med fagfok fra Fartøyvernsentret kunne ta ti.

12 RESTAURERINGEN Innedning MIK «Sjøgutten» ankom Nord Norsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum, Gratangen, 19. august Den 6. september be fartøyet satt på and med kranbi og det be bygd eskur over båten. Eieren av M1K «Sjøgutten», Knut Krogh, gjorde en henvendese ti Riksantikvaren den 3. januar 1997 om tiskudd ti istandsetting av fartøyet. Den 28. mars be søknaden innviget av Riksantikvaren, og det be beviget et beøp stort nok ti å dekke utgiftene ti restaurering av MIK «Sjøgutten» ut fra tistandsrapporten som på forhånd var foretatt med fordeing av tiskuddet på føgende poster: - utskifting av hud overvanns - utskifting av boter undervanns -utskifting av dekkspank - driving av dekk - nytt dekk på saongkappe - ny aktermast - nødvendig utbedring av eektrisk anegg i henhod ti påegg fra Skipskontroen - utskifting av rorhyse - eventuet rorstamme Riksantikvarens tiskudd for 1996 ti bevaring av MIK «Sjøgutten» var et styrt oppdrag ti ett av de tre nasjonae fartøyvernsentrene. En forutsetning for tiskuddet var derfor at arbeidene utføres av Nord Norsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum, Gratangen. De fagige kriterier som be agt ti grunn og som skue føges var: A restaurering, reparasjon og vedikehod ska utføres på en sik måte at arbeidene tifredsstier de krav som bir stit ti antikvarisk sikring, og at de er i samsvar med bestemmeser gitt av Riksantikvaren eer institusjon/person bemyndiget av Riksantikvaren. Det forutsettes at gjennomføringen av titakene vi ha god oppærings- og formidingseffekt. Begrunnesen for tiskuddet: Riksantikvaren anser kuturminnet å være av så stor betydning fordi det oppfyer et bredt spekter med hensyn ti ader/epoke, autensitet, form, funksjon, geografisk okaisering og historisk betydning. Prosjektet er prioritert på bakgrunn av Riksantikvarens bruk av virkemider innen satsingsområdet fartøyvern og harmonerer med vår " Femårs handingspan for Fartøyvernet " ( )

13 9 Tistandsrapport for ensmannsbåten «Sjøguttem> I tidsrommet 17. september ti 2. oktober 1996 be det foretatt en grundig tistandsvurdering med tihørende kostnadsoversag for fu restaurering av «Sjøgutten>>. Først demonterte man rørrekkverket, rev skandekk og svinerygg. Deretter be øverste bordgang av hudpankene revet. Paneet i ruffen og saongen be revet for å få tistanden på spantene. Videre fjernet man baasten som besto av en banding av kuppestein, jernskrot samt noen 5 trs. dunker med metapaets. Benkene i saongen be devis demontert. Styrhuset be øftet av og toaettet revet. Båten be deretter fyttet inn i pastha medio november d. å. ( 1996 ). Den be øftet ut av sippvogna og satt på svier. Motoren be skrudd øs, øftet ut og anbragt på verksted for overhaing. Så be ruffdekket revet og deretter hoveddekket. Først fjernet man dekksbjekene i ruffen og deretter sidene. På bakgrunn av dette rivingsarbeidet fikk man en god oversikt over hva som måtte skiftes.. DEKK - a dekkspank skiftes 2. HUD -5 øverste omfar skiftes + ytterigere 2 omfar på begge sider 3. DEKKSBJELKER -12 av 15 bj eker og stikkbjeker skiftes 4. BJELKE VEGER - minimum 2/3 skiftes 5. SP ANT - 45 av 58 havspant skiftes het eer devis 6. RUFF - kraveer, sider og nedgangskappe skiftes 7. STYRHUS - demonteres for å ta ut motor. Tistanden troig så dårig at 2/3 må skiftes 8. HEKK - tømring i hekken skiftes 9. FORSTEVN - nedre de av stevn mot kjø skiftes 10. HALSKLUT - skiftes I. SVINERYGG - skiftes 12. ROR - skiftes3. AKTERMAST - skiftes. Nye vant og stag ti begge mastene14. INNREDNING - kedning i sider i ruffen skiftes. Maskinskott skiftes. Akterskott skiftes. KONKLUSJON: At overvanns må rives og bygges opp med nye materiaer, eventuet bruk av gammet som måtte være i bra stand. Det tas forbehod om at ytterigere skader kan avdekkes når motoren ska ut for overhaing. Det kan også være råteangrep på kne innenfor stevn. Det kan vise seg nødvendig å fjerne deer av hud i forskipet ved skifte av stevn. Det er ikke gjort vurdering av kjøboter og motorfundamentinnfestninger. Skipskontroen kan også komme med ytterigere tiføyinger.

14 O 2. DOKUMENTASJON Det er fortøpende under riving tatt bider ti dokumentasjon og hjep for gjenoppbyggingen. Ae deer er så angt praktisk muig demontert hee og agret. Deene er måsatt og det er aget hjepeskisser for å ette restaureringen. Erfaringen med et så omfattende prosjekt som dette tisier at dokumentasjon og oppmåing må gjøres grundig og nøyaktig. Det har vært ite game fotografier tigjengeig. Imidertid, ett gammet postkort av fartøyet fra etter 1946 har vært ti uvurdeig nytte som kidemateriae. Det viser mange gode detajer fra rigg og dekksarrangement.. Postkort med motiv av MIK "SJØGUTTEN" tatt etter 1946.

15 ,, 3. OVERBYGNINGER OG DEKK. 3.1 Riving og demontering Skandekk Rivingen startet 17. september med skandekkspanken. Den var i a hovedsak dårig rundt hee båten. Eieren, Knut Krogh, oppyste at den har vært bredere og er senere høvet sett med huden, og en tynn fenderist var påsatt. Under svineryggen var skandekkspanken troig i opprinneig utførese. Utstikk ca. 15 mm og avsmaende mot stevnen. En de utskifting har vært gjort da skjøter var uregemessige i avstand, og varierte fra b.b. side ti st.b. side. Skjøt er ca. 45 cm. Skandekkskransen i hekken har tidigere vært skiftet og arbeidet har vært dårig utført. Det er ikke benyttet drivreim, men boter gjennom dekk ti krave for ruff og casing,eers 5-6 tommers skipsspiker i dekksbjeker, spantetopper og hudpank. Riving av skandekkspanken; denne var i dårig forfatning.

16 L2.. Riving av magang og de øverste 3-4 hudpanker avdekker råtne spantetopper DEKK Fordekket be revet først. Her var det gjort utskiftninger både i dekk og dekksbjeker. Spikersag for dekk mot dekkskrave i forkant av ruff var skiftet samt de to påføgende dekksbjekene fram mot stevnen. Det var benyttet standard bygningsmateria som var oppforet for å få bjekebugt. Dekket var vanig (2 x 5) tommers bygningsmateria som var festet med 4-toms trådspiker. Fremre de av midtfisk mot stevn er muigens origina. Hvis ikke, er utforminga av dekk mot stevn noe usikker. Skisse av dekk: Denne viser utførese av dekk og hakapank, samt passering av boter ' i hoveddekk og ruffdekk.

17 DEKKIDEKKSBJELKER Dekksbjeker og dekkspank angrepet av råte. Dekkskrave angrepet av råte.

18 RUFFDEKK Ruffdekket er revet. Ruffdekket: Dimensjon 2 tommers, 15 bredder, sannsynigvis originat fra ombyggingen i Spikret i bjeker og rufframmer. De 4 ytterste pankene botet på 5 steder på hver side. Råteangrep spesiet rundt pipegjennomføring og ved b. b. forre hjørne. Eers tydeig ekk, sprukket, grått og gjennomtrukket av fuktighet. RUFF!RUFFSIDERIBJELKER Ruffdekket er revet og bjekene står igjen. De to forreste bjekene var angrepet av råte. Babord ruffside var sterkt angrepet av råte i fremre de. Begge hjørnestopene i forkant av ruffen var i dårig forfatning, dvs. mye råte. I fronten var det også mye råteskader. Styrbord ruffside var ganske bra, men aktre hjørnestope var i dårig forfatning. Ruffsidene var spikret i stoper og botet gjennom krave på vanig måte. Langskips dekkskrave på begge sider hadde igjenpuggede botehu og be sannsynigvis benyttet om igjen ved ombygging i 1946.Ventiene i ruffsidene be demontert og pusset opp. Gass be skiftet.

19 IS Sidene og takbjekene i ruffen ferdig. Bygging av ruffdekket.

20 /to RUFFEN Ruffdekket før restaurering. Ruffdekket etter restaurering.

21 { Kraveer/stikkbjeker/dekksbjeker/bjekebærere Dokraveer var i svært dårig forfatning, spesiet st. b. side under døren. Disse kraveene er fet inn i casing-krave ved ombyggingen i Dette var et råtepunkt. Babord dekkskrave og bj ekebærere i ruffen var sterkt angrepet av råte. De game feingene etter dekkskraveene før ombyggingen er synige i hoveddekksbjeken. Bærerne be fyttet 16 cm ut mot sidene i akterkant under ombyggingen i 1946, og er spinke i forhod ti dekkskrave og stikkbjeker. Stikkbjekene er dårig fet (troig fordi disse ikke be skiftet i 1946, men kappet og fet på nytt med dekket iggende), og innfesting i bærer er dårig. Det er heer ingen boter fra bærer og ut i borde. Dette er troig en medvirkende årsak ti at stikkbjekene har dratt seg ut av bæreren. (Foto) De har dermed ikke stått i mot kreftene ved driving av dekket. Dette så vi også antydning ti med det nye dekket, ti tross for avstemping meom bærerne i ruff og casing. De feste bj eker og stikkbjeker var angrepet av råte, spesiet i endene. Da det be kart at bj ekeveger også i sin hehet burde skiftes, var det ingen hensikt i å berge havgode bj eker. Den forre av den dobe dekksbjeke i forkant casing er troig agt i ved ombyggingen. Det er agt fy stykker (ca. 2" x2") meom bj ekene over bj ekeveger som underag for hakkapank. Ae dekksbjeker og stikkbjeker hadde perestaffprofi i nerkant. Nedfeing i bj ekeveger var rett uten svaehae. Innfesting med spiker. Stikkbjeker/dekksbjekerbjekebærere før restaurering - mye råttent.

22 g CASING Casingen be tatt he ut ved at stikkbjeker og boter be kappet og dekksbjekene under forre og aktre krave be kappet da disse var angrepet av råte og skue skiftes. Tistanden på casingen er noe tvisom og man må ta en ny vurdering på om det er muig å benytte den igjen. Det var ingen bjekebærer, men spor på stikkbjeker og dekksbjeker viser at det har vært. Troig er også casingen gjort høyere og bredere ved ombyggingen i Det er spor i casingen etter en bjeke for styrhusdørken. Riving av styrhuscasing

23 19 STYRHUSCASING- forts. Hjørnestope på ruff, fremme st.b. Hjørnestope på den nye casingen ti styrhuset.

24 NEDGANGSKAPPA Nedgangskappa be øftet av båten i he tistand. Den har noe råteangrep. ' Krave mot ruff mye angrepet av råte. Det har vært skiftet noen pank i kurvinga på kappa; det er gjennomgående bot i kurvinga., Den game kappa før den be øftet av "Sjøgutten." Den nye kappa etter restaureringen.

25 i!.( BAUGBÅNDET Baugbåndet er et grodd kne som må skiftes. Dekket var spesiet angrepet av råte fremme på b.b. side av ruff, ute mot hakapank på aveste springpunkt på begge sider. Det var 2 dreneringsrør på hver side og disse var muigenspassert for angt akter sik at vann har bitt stående på dekket. Det var særig mye råte akter på b.b. side fra puert ti styrhuscasing. Også noe dårig ved st. b. puert. Eers var ikke dekket så vedig dårig, bortsett fra dårig vedikehod sik at det var ekk øg gjennomtrukket av fukt. Dimensjon på dekk var 2" og originat fra 1929 bortsett fra tot de.kk4 t På b.b. side ved nedgangskappa på står restene av et fundament, en kamp med 2 hu. Disse huene fortsetter også ned gjennom dekkspankene. Man gjetter på at det kan ha stått en hånddrevet ensepumpe på fundamentet. Imidertid viste det seg ved senere und søkeser og intervju at denne anordning hadde fungert som påfying av bunkers. Baugbåndet angrepet av råte. Baugbåndet etter utskifting.

26 22 DEMONTERING A V STYRHUS/TOALETT Toaettet, som står i akterkant av styrhuset, måtte rives for å kunne øsne styrhuset. Dette er nedfet i dekk med vegger som er reist på kraveer. Det er pane meom hjørnestoper, og panet tak med bikktekking. Aktermasta står på abank på dotak staget ned mot sidene av doet og styrhustaket. Styrhuset står på casing,og dørk i styrhus igger på vinkejernramme som er innfestet i casing med boter, samt skipsspiker i hjørnestopene på casingen. Casingen fikk noe skade under demonteringen. Styrhuset er fra en senere ombygging enn Henviser ti et bide tatt etter 1946 som viser et smaere styrhus. Det har stått på et dekk som har vært spikret fast i tverrgående bjeke og i casing. Fronten i styrhuset be skiftet og baksiden på ett av panebordene var merket " Hundhomen sip". Men de game hjørnestopene er benyttet. Man kan se game feinger og de er forenget ca. 2" i toppen. Skyvedørene (fyingsdører) var råteskadet i bunnstykkene.

27 23 TOALETTET Toaettet er oppbygd sik at det kan stå sev om styrhuset bir øftet av. Akterveggen på toaettet har fått tibake et vindu med mattet gass som vises på gammet foto og akteranternen er også montert på samme skott. Toaettet er oppbygd av hjørnestoper og stående, gattkantet pane. Dør av rammeverk med en stor aminert fying. Den game fyingen var av kryssfiner. Interiør av toaettet før riving. Interiøret på det nye toaettet.

28 Zf STYRHUSET Vi besuttet å bruke nåværende styrhus. Det er ikke fra ombygginga i Styrhuset krevde en de opp-pussing. Det be skrapet, fronten skiftet, vinduene restaurert og at be mat opp igjen. Dørene fikk utskiftet råtne deer. Fyinger i styrhusdører var av hetre og be brukt om igjen ved reparasjonen. Innfestingen av styrhuset er forandret for å ette demontering hvis det på et senere tidspunkt er ønskeig å tibakeføre ti 1946 Det er agt inn en bjeke under styrhusdørk etter tidigere passering. Parti av styrhusfronten etter at det var agt nytt pane.

29 STYREANORDNINGEN Styrekjettingen å i rør angs casingen ti rorkut akterst på hekken. Oppå styreanordningen å en øs patting.

30 3.2 Oppbygging dekk og overbygg BJELKER OG KRAVELLER Ae bjeker og bjekebærere be skiftet. Innfesting av bjeker med enke svaehae i veger og bærer, spikret. Det be agt bærer under casingkraveene. Dimensjon på bjeker er 4 W' bredde. Bjekebærer i ruff økes noe på bredde for å få mer ved ti feing for stikkbjeker. Høyden bir også økt noe da den game virket svak. Kraveene var fet tett uten drevnat. Disse har åpnet seg noe under tørking. Bør kanskje drives i ettertid. Dokrave er ikke innfet i casingkrave som tidigere, men feinga føger kraveprofien. Kravedimensjonen IOcmx 1 3 cm. DEKK Rivingen viste at paneet meom dekksbjekene i saong og ugar var agt før dekket. Den å på istene og var spikret ovenfra. Det var en uftspate på - 2 cm meom dekk og pane. For å bedre sirkuasjonen tiot vi oss å age åpninger bak istene og uftehu i ruffsidene. (foto). Deretter be dekket agt etter tidigere oppmåing. Skandekk er 65 x 150 m. m. 15 m.m. utstikk over magang. 40 cm asker. Noe bredere skandekk på hekken. Dekkspank er 50 x 125 m. m. Det igger hakapank innenfor skandekk. Dekket er botet fra skandekk ti krave. Skandekk er i hovedsak spikret i bjeker og magang. Enkete boter. Konstruksjonen er ikke vanig og ikke særig god. Skandekket kan hekte seg mot kaia og man får ekasjepunkter meom dekk og magang. Botene i dekket vanskeiggjør skifte av dekkspank. (se iustrasjonen). Dekket be drevet 2 tråder tjæredrev og bek. Det be agt drensrør fra innerkant skandekk og ut i skutsida. RUFF Ruffsidene er av 40 m. m. pank og botet i krave/bærer. Det er drevet meom pank og mot hjørnestoper. Hjørnene er det med ytter- og innerstoper som er botet sammen. (se skisse).perestaffprofi på indre stope. Lik oppbygging på casing. Dekksbjeker på ruffen er fet i ruffsidene. NEDGANGSKAPPA Nedgangskappa er av 2" pank. Botet i sidene og i krummingen. Det be aget nye dører med messing ås og messing kinge/håndtak. Det har ikke vært ufteventier i dørene fra gammet av....w...

31 Stikkbjeker/dekksbjeker/bjekebærere etter restaurering. Nytt dekk agt - nye kraveer ti ruff, styrhus og do.

32 4. SKROG 4.1 Riving og demontering SPANT Spantetopper og dekksbjekeendene var nå avdekket og viste seg å være i svært dårig forfatning. At pane i saong be revet for å avdekke hvor dypt i skroget skadene rakk. Råteskadene strekker seg ca cm ned angs sidene - stort sett angs hee båten. Etter riving og avdekking viste det seg at 40 av totat 58 spant må skiftes het eer devis. De feste bjekene var også angrepet av råte i endene. Spantetoppene går het oppunder skandekket. Skandekket var også spikret i spantetoppene. Etter hvert som spikrene var rustet opp, virket de som en veke for fugt ned i spantetoppene. Enkete spantetopper var råtnet het vekk. Annet hvert spant var bygget som dobe spant. Dvs. den ene deen var 4" og den andre 3". Disse dobe bygde spantene var aget av rotemner over kjøen og fungerte som bunnstokk. Det var gjennom disse kjøbotene var festet. De andre spantene var skjøtt mot hverandre uten asker. Så også på kjøen. Det var ikke kjøsvin eer garnering. Livhot kun midtskips og akterover. Denne kunne bevares men boter skiftes. Det neste som be revet, var øverste hudpank som også var svært dårig. Dette gjeder også de neste 4 bordgangene. Øverste bordgang kun spikret, ingen boter fra bjekebærer og ut i borde. Bjekeveger er botet i andre og tredje bordgang. Ved skroggjennomføringer på b.b. side for kjøesøyfer, toaettavøp og game sjøvannsinntak var hudpankene i meget dårig forfatning. Senere i prosessen be fere hudpanker skiftet. Hudens tykkese varierte meom 32- og 45 m.m. Særig mot forstevnen var den tynnere. (Vi var usikre på om dette var gjort av byggeren, og panken var bøyd kad på og tynnet for å ette arbeidet eer det skytes genere sitasje og siping av skrog. ) Under maskin der fundamentsbotene kom ut var det agt inn en 2,5" pank. Dette be gjort ved motorskifte fra 12 ti16 HK Wichmann for å få mindre vibrasjon i skroget. Det hadde visstnok iten effekt. Hudpank bak garneringen.

33 29 SKIFTE A V FORSTEVNEN Den game stevnen er fjernet Nedre de av stevnen var svært dårig

34 3o HEKK Hekken er av tømret type, bygd opp av tre ag grovt tømmer av 3" ti 5" tykkese. Hee tømringen er synig og utgjør en naturig forengese av bordgangene i hekken. Deer av tømringen var angrepet av råte og svært sprukket. Det var fet inn fere småbiter ved tidigere reparasjoner. For å komme ti for å skifte de enkete deer, måtte hee tømringen rives, og man så det ikke ikt å berge enketdeer. På grunn av mange på grove dimensjoner, måtte sammenføyningene forfyttes noe, og man måtte age to asker i det nederste aget, men dette utgjør ikke en de av den synige tømringen. Hekktømmer.\\1\-, --- \ '' \ \\ i d:/1 H- i. -!.--/ Skisse av hekken

35 3! SKROG 4.2 Oppbyggingen FORSTEVNEN Utskifting av forstevn be påbegynt juni Den game stevnen var i dårig forfatning og mye angrep av råte over vanninja. Den bar preg av tidigere reparasjoner og mange innfete stykker. Høyden på stevnen var ca. 280 cm og den var skjøtt på midten. Det var ikke bragt på det rene om dette var originat eer en reparasjon. Man vagte å anta det siste og agde den nye stevnen i ett stykke. Nedre de av stevnen var krokvokst og asket mot et meomstykke meom kjø og stevn. Dette meomstykket var også i svært dårig forfatning og var botet på tvers for å hode i hop. Ved riving av dette be det avdekket store makkangrep i seve kjøen. Kjø, meomstykke (ot) og stevn var asket med boter og det var ingen knær eer semhot på innsida. Baugbånd var også angrepet av råte. Baugbånd, stevn og meomstykke (ot) var av kromvokste emner. Det be tatt ma av ae emner og bestit fra et sagbruk på Hegeand. Siden de 5 øverste bordganger skue byttes puss ytterigere 2 på hver side og de 2 nederste mot kjø, vagte vi å skifte a hud i forskipet for å forenke tipassingen av stevnen. Ae spant be forbundet med tverrskipsavstivning. Deretter be ae bordganger kappet ved forstevnen. Man tipasset det nye emne. Sidehugget 16,5 cm x 30 cm. Avtynnes ti 5 cm i forkant. Forkant spunding skjæres ut med sirkesag. Innfesting i!asker med 16 m. m. boter. Emne ti forstevn

36 3.2 Sammenføyning av LOT meom kjø og stevn \ \ \ : \\, - z. \(;;\ \ \ \ \ \ \ Jr! k ---6/c.;." f-- r S"c,.., ---->..

37 33 Sammenføyning av ot meom kjø og stevn. Spunninga er ferdig hugget i nedre de av stevn. Forstevnen kommet på pass. Mye hudpank skiftet på st. b. side.

38 34 KJØL :',, Kjøskifte be utført januar/februar 1998 etter at bjekeag var agt. Ved utskifting av forstevn be det avdekket omfattende markangrep i kjøen, og det be kart at et skifte var nødvendig. Det var eers brukt mye sement ti småreperasjoner. Ved demontering av kjø viste det seg at 6 av 14 kjøboter var het avrustet og de resterende svært tæret. Videre knakk kjøen tvert av under akterstevn grunnet råte og gammet brudd. En iten kjøspreng be også rettet opp. Høyde på kjø be økt noe i forhod ti originaen, da denne virket noe underdimensjonert. Kjøen er i ett stykke. Sidehogget ti 21,5 cm, høyde 26 cm, tynn et ti 12,5 cm i underkant. Kjøbotdimensjoner er m. m. Markangrep i kjøen. Brudd i kjø

39 35 Ny kjø er agt. Man ser skøyten meom den nye kjøen og meomstykket. Parti av kjøen. Stråkjøen er agt.

40 Akterstevn/stik Akterstevnen består av to motsatt stite krokemner hvor av den indre deen utgjør kne mot kjø. Denne var i god stand. Den ytre, som var fet ned i kjøen, var angrepet av råte i enden; men ved en iten omarbeiding, ot den seg redde. En ny østapp be fet opp i stevnen og ned i kj øen. Akterstevnen etter reparasjonen.

41 u ' ' / ' / ' _L_,_ --" , -- A itcrstevn. Skisse av akterstevnen "Sjøgutten" ferdig mat og kar for sjøsetting

42 HEKK. Utskifting av hekken be påbegynt september Hekken består av 3 ag tømmer. Vi antok etter hvert at ved nybygg bir hee tømringen sått sammen i ett stykke og øftet på pass på båten. Tipassing bit for bit mot eksisterende hud viste seg å bi en iten utfordring. Probemet var å ra første aget i et jevnt pan. For å føge den game inndeingen av stykker, krevde meget grove dimensjoner. Noe vi manget. Dermed så vi oss nødt ti å justere sammenføyningene noe og vi måtte age 2 asker i det nederste aget. Men dette utgjør ikke en de av den synige tømringen. Tømmeret er innfestet med 6" og 7" spiker og det er drevnat meom agene og i støter. En innerstevn i hekken be også skiftet. Denne igger på stiken og akterover mot hekktømmeret og fungerer som spikersag for hudpanken som møtes under hekken. Etter oppysninger fra tidigere skipper Sostad be pynteist i hekken gjenskapt. En 40 m.m. havstaff profi. Skandekk akter under oppbygging.

43 Restaurering av hekken Hekken ferdig reparert

44 4a Bjekeveger Bjekevegeren besto av 2 x 40 m. m. pank på hver side. Den indre noe smaere enn den ytre. Begge hadde en grovere perestaffprofi enn bjekene. Første tistandsrapport konkuderte med devis utskifting av bjekeveger. Omskjøtene og den dobe oppbygningen av denne umuiggjorde dette, da det var den indre vegeren som var devis brukbar. be revet i fu engde på begge sider. Game bjekeveger kommer ti syne etter at dekket er revet. Dekksbjeker og stikkbjeker hvier på de nye bjekevegerene.

45 4-t "Sjøgutten" sto nå temmeig ribbet i pasthaen i Hearbogen. Båten hadde både dårig tverrskip og angskipsavstivning. Vi aget derfor stag av rør og gjengestå som vi festet igjennom spantene og huden på tvers av skroget. Vi begynte deretter å skifte spantene. De nye deene be tipasset mot den game huden og festet med franske treskruer i den de av huden som skue fjernes. 40 spant måtte skiftes het eer devis. Bjekevegeren kommer svært tydeig frem på fotoet nedenfor.

46 4-2. "'YRBORD SI.Ji:: NYE SPANT MERKET i\'id RØDT - TIL SAMMEN 31,21 :VI. / --- ' \ \' \ \ \ \! /... \ ' JI n [] i ;/ fir--1 \?. 'ni i ' \

47 Etterat stevnen og meomstykket var på pass, be de 2 øverste bordgangene satt på. Spring bordbredder og støter behørig merket på spantene. Deretter be bjekevegrene agt. Bj ekeveger er festet med 12 m. m. boter gjennom annet hvert spant. Fortsatt hadde vi noen tverrskipsstag. (foto). Skroget var nå godt stivet og vi startet å skifte hudpank bord for bord. Den nye huden hoder 45 m.m. Pankene be steamet på. Den game hudpanken var gjennomgående festet med spiker pr. spant. Dette viste seg enkete steder å være for ite. Den nye huden be festet med 2 spiker pr. spant. Spikeren hadde 4,5" gd. Denne dimensjonen var utgått i Norge så dansk skipsspiker be benyttet. Hudpanken under fundamentsbotene fikk nå vanig hudtykkese. Kjøpanken be derimot øket ti 55 m.m. Panken i området ved hysa har fått en gjennomgangsbot i overkant gjennom stevn grunnet ite ved for spiker. En vridning i skroget be forsøkt rettet med å skore skroget, men mesteparten av skjevheten be tatt opp ved å øke høyden på magangen aktre b. b. side. Ae spant be påført back varnish mot hud. Skroget be drevet med 2 tråder tjæret drev. Det be beket undervanns og brukt inojekitt i natene overvanns. Ferdig med egging av hudpank; dette utgjør ca. 80 % av hee skroget.

48 UTSKIFTING AV HUD PLANK PÅ STYRBORD SIDE MØRKSKRA VERT PLANK ER IKKE SKIFTET OG UTGJØR 56,91 M --r:-l - - :U-. ::;. -;::- - -.,,_ :._ : -:...,;-,..-","-: ', :'' " - " --' r.; , r... :. --'"":. t... r:!1 -" - :--; _..,..., -.-. UTSKIFTING AV HUDPLANK PÅ BABORD SIDF. MØRKSKRA VERT PLANK ER IKKE SKIFTET OG UTGJØR 52,9i M

49 45 5. INNREDNING 5.1 Riving og demontering SALONG/LUGAR Innredningen i "Sjøgutten" består av nedgang fra kappe i akterkant av ruff Løs eider ned i meomgang. Skap ute i begge sider bygd inn i meomgangen med toppen av skapet som hye i høyde med bjekebærer. Skapdører av panebord. Bak den øse eideren er det emmer i maskinromsskott for adkomst motor. Gamme fyingsdør inn mot saong. (Denne har hengser og ås vært ombyttet) Nåværende dør går inn i saong og er venstrehengset. Saong består av sittebenk på hver side med skuff (skuffene manget) Liten ovn i b. b.side. Skap i st. b. side med fyingsdør. Gammet bord stående på dørken innfestet med små messingbesag fra hvert bordben. Bordet er troig omarbeidet fra vanig rektanguær fasong ti form som føger vinkeen på benkene i saongen. Det var en skuff i bordet og der oppbevarte ensmannen sine papirer så som saksdokumenter og ignende. Inngang ti ugar gjennom skott uten dør. En køye ute i hver side med skuff under. (manget) Meom køyene mot framskott et ite skap med stort hu i toppen. Det viser seg å ha vært pass for vaskevannsfat med okk over (okket manget).!gjenspikret uke mot kjettingkassa i framskott. Dørken består av brede bord hvorav det midtre er øst. Ovnen er av nyere type, troig Hovdan-mode med dryppkran tiførse og uten vifte. Ovnen står på sokke og skottene rundt er kedd med bikk og eternitt. Rivingen viste at ovnsarrangementet har vært forandret. Ovnen sto troig enger ute i bordet tidigere. Ojetanken er uorigina og var innfestet på fronten av kappa. Det var agt ny pane ute i sidene i saong/ugar, men fortsatt noe gamme pane under benkene/køyene og i skap. Ny pane også i ruffsider og oppunder dekksbjekene. Det er spor etter gammet pane i ruffsider, bant annet bak varmeskjod for ovn (1946). Meom dekksbjekene å fortsatt a gamme pane fra år 1929 (1 946?). Her vises også at avsutning av pane i nerkant på bjekebærere står mot profiert ist. (12 x 26 m.m. med perestaft) amme ist går igjen overat i saong og ugar. Skottene er originae og viser spor etter ombyggingen i 1946 med innfet panebord /panebiter der ruffsidene er fyttet ut. Midtre skott viser også at dørken er senket ca. 5 cm. F orre skott i ugaren er fyttet ca. 15 cm forover, i forkant av køyene, sannsynigvis for å gjøre køyene engre. Forre skott er bygd av grovere underpane ( 22 mm) og geyfus (12 mm).i midtre skott, meom soveugar og saong, er det benyttet dobbe geyfus. Aktre saongskott er bygd av ektreverk ( 3,5 cm ) kedd med geyfus. Vi rev itt etter itt av innredningen med tanke på å bevare mest muig. Men reparasjonen i skroget var så omfattende at at måtte vekk ti sutt. Tistanden på de enkete deer og vanskeigheten med å tipasse disse under oppbygning, gjorde at det meste be bygd på nytt.

50 Saong og soveugar. Kontorbordet/spisebordet igger på styrbord benk. Den game båtovnen. På denne kokte man kaffe og tiberedte varme måtider. Man har påbegynt rivingen i saong og soveugar.

51 +r Soveugaren. I forkant og meom køyene står skapet hvor vaskefatet var passert. Rett ovenfor ses som var hengset. Det var ite igjen av den opprinneige innredningen i maskinrommet bortsett fra et ite skap i akterskott st. b. side.

52 Oppbygging innredning SALONG OG LUGAR Det meste av innredningen måtte gjenoppbygges. Det er ingen garnering i båten. Kedningen er agt rett på spantene i hee saong og ugars engde. Det å gamme kedning under benkene og vi fugte egget da vi a ny. Spor viste at det game paneet også var agt fra bj ekeveger og ned. Dermed møtes kedningen i kimingen. Vi vagte å ha en åpning her for bedre utufting meom spantene. Denne be skjut under benkene. Vi visste ikke om det hadde vært ufting meom pane og bj ekeveger, men vi vagte å age dette. Skott meom saong og ugar er bygd mot kedningen ute i sidene og hodes med kvartstafister. Det er benyttet skruer ved innfesting av ny innredning. Dette for å muiggjøre demontering ved eventuee senere reparasjoner i skroget. De game køysidene be satt inn igjen. Det be bygget ny vaskebenk meom køyene. Auminium vaskefat (fra krigens dager) med propp be anskaffet. Nytt, øst okk over vask. Den game skapdøra benyttes. Ny uke mot kj ettingkassa. Det er aget nye benker i saong, en gamme hj ømestope benyttet. Nytt skap i st.b. side. Den game døren be satt inn igjen. Soveugaren etter restaureringen. Toaettskap meom køyene med vaskefatet.

53 49 SALONG OG LUGAR (forts.) Oppbygging rundt båtovnen er ny. Det er agt brannhemmende duk mot treverk og kedd med 2 ag 2 m.m. auminiumspater. 2 cm uftspate imeom. Den game døra mot meomgang er satt inn i ny karm. Saongbordet er restaurert. Mangende skuff er aget og origina maing gjenskapt. Tidigere eier hadde en av de game skuffene fra benker og køyer. 4 nye skuffer be aget etter mode av denne. Det be gjort devis utskifting av bord i dørken. Det er hengt opp 2 tidsriktige bider i ramme av Kong Håkon og "Sjøgutten". Akterkant av saongen med båtovn og døra ti meomgang. MELLOM GANG Nytt skott mot maskinrom med øse uker for tigang motor. Nye skap. Nytt skott mot saong. MASKINROM Det er agt devis ny kedning i maskinrommet. 2 stk. nye diesetanker passert ute i hver side mot maskinromsskott. Fra tankene og akterover mot skott er det bygd hye for batterier, verktøy etc. Skap i akterskott st. b. side. I b. b. side er skottet øst for inspeksjon av hekken. Ny maskinromseider.

54 So TOALETT Tidigere var det porseensskå (skadet) med direkte avøp på toaettet. Etter dagens krav ska det være septiktank i båten. Vi har agt opp ti at det passeres tørrkosett. Dørken er øs for eventue tigang hekk. 6. RIGG 6.1 Riving/demontering Riggen på "Sjøgutten" består av for og aktermast. Formasten var staget med 2 forstag og 4 vant. Det var et meomstag fra for- ti aktermast meom øverste gods. Aktermasten var staget mot hjørnestoper på toaett og ti styrhustak. Aktermasten var råteskadet og måtte skiftes. Denne var aget korrekt med rett forkant og svai akterkant. Riktig tynning mot topp. Formast var noe ureguær. Trevirket var noenunde bra så det be ikke bestit nytt evne ti formast. Masta sto i en rund, iten mastefot på ruffdekket. Begge mastene hadde 2 masterringer som stag og vant var sjaket i. Kun meomstaget var gammet. Resten av stag og vant besto av auminium høyspentkabe. Strekkfisker og wirekemmer mot røstjern. Røstjernene var provisoriske av havrundjern. Mastene var mat. 6.2 Oppbygging Det game postkortet av "Sjøgutten" viser ganske tydeig riggen, skjønt enkete detajer er uvisse. Bant annet om wiren er speiset eer benset. Det er ingen masterringer, men "kinnbakker" av tre. Det er også toppvant og undervant. Toppvantene fra aktermasta har innfestning i rekkverket. Siden mastene hadde masterringer da vi påbegynte restaureringen og dagens rekkverk ikke er originat, vagte vi å benytte tisvarende anta stag og vant som nå. Siden vi ikke hadde fok som var kyndig på wirespeising, vagte vi bensing av wire. Det er brukt taoritter ved godset. Wiren er kedd med sekkestrie og sjømannsgarn. Bugten på wiren er så festet med 3 bendser av 2m.m. bendsewire. Det er brukt gavaniserte kauser og strekkfisker. 8 m. m. riggwire. Røstjernene er 50 cm ange, smidde og innfestet med franske treskruer. Det er aget ny aktermast av gran.

55 51 7 TEKNISK UTRUSTNING 7. 1 Riving og demontering Motoren, en BOLINDER MUNTEL (vannavkjøt), og gear be tatt ut av båten for overhaing. Drivstofftankene var ikke i tifredsstiende stand. En gamme astebitank og en gassfibertank be fjernet. At av røroppegg ikeså. Kjøesøyfene be demontert. Gjennomføringene kan benyttes. Rorarrangement er av gamme type med rorkut og kjettinger ti ratt. Rorhyse og akse be demontert og underkjent av Skipskontroen. Foringer og akse i rattkonso må skiftes. Nye rørganger og kjetting over dekk. Propeakse og hyse er av Wichmann-type og står igjen etter gammemotoren. Hysa kan brukes men det er tæringskader i akse. Prope og akse byttes. Motoren på "Sjøgutten" en Boinder Munte på 55 HK, vannavkjøt. Undersøkeser av motorfundamentet viste tæringsskader rundt fundamentsbotene og i angskipsbærer som å under et ujern. En av botene var knekt og de resterende viste tegn ti tæring. Rødskjær var synig i messingen. Samtige boter vi derfor bi skiftet. Tæringen skydes troig at e. anegget var enpoet og jordet i godset på motoren. Dette vi vi forandre ti topoet system. Tæringsskadene vi a seg reparere ved å fee inn frisk ved i fundamentstømringen og age nye angskipsbærere. Sideantemene for parafin vi ikke bi oppmontert igjen. Disse var av bikk og i så dårig forfatning at de bør oppbevares på and. Puerter, anker k yss og ankervinsj demontert og opp-pusset.

56 KASERT PROPELAKSEL ---- f,8o rqrr,., 1_. L <# 4-s o /"rt.1-n Jn d.,--e _tf.a2. '" n1 tet L/kaL 7J 8S _i_.::: 2.!:>-,ry Yire..&u-i.r-7 _L = /.Jo,.,...,,Y7 NY PROPELAKSEL ' ho1.. i.,so"ca.l ve, -o-t./rt:jl J/ cri.so;--7ccll 1J, 7s 79. 8s 79. f8 J _d : _('_e;. -re.t.;..rt-#- : H</-yre.pa."e d. $_$o rr-tfr7. _.set:t: t2k::enjt2. '' 19, 7s _ PJ..ttrJ4r7-:PSJLtrrn ' L = 7o.r7rr-T

FOLKVANG 05.12.2012 SLIPPRAPPORT OG TILSTANDSKONTROLL 2012

FOLKVANG 05.12.2012 SLIPPRAPPORT OG TILSTANDSKONTROLL 2012 05.12.2012 SLIPPRAPPORT OG TILSTANDSKONTROLL 2012 FOLKVANG SLIPPRAPPORT OG TILSTANDSKONTROLL 2012 SLIPPSETT 2012 Folkvang var slippsatt ved Nordnorsk Fartøyvernsenter i periodene 20-22. mars og 17. april

Detaljer

EINAR II 07.12.2010 Befaring november 2010

EINAR II 07.12.2010 Befaring november 2010 EINAR II 07.12.2010 Befaring november 2010 Einar II BEFARING NOVEMBER 2010 FORANLEDNING Nordnorsk Fartøyvernsenter fikk henvendelse fra Varanger Museum IKS, avd. Vardø 7. oktober 2010. Museet ønsket å

Detaljer

GRYTØY 07.04.2011 Befaring 31. mars 2011

GRYTØY 07.04.2011 Befaring 31. mars 2011 GRYTØY 07.04.2011 Befaring 31. mars 2011 Grytøy BEFARING 31. MARS 2011 GENERELT: Befaring ble utført 31. mars 2011, på grunnlag av henvendelse fra Harstad Kystlag ved Trond Nordmark. Kystlaget ønsket bistand

Detaljer

Bilfergen Månedsrapport - november 2007

Bilfergen Månedsrapport - november 2007 Bilfergen Månedsrapport - november 2007 Hardanger Fartøyvernsenter v/ Axel Bjelke Bildet over viser status på dekk pr. 3/11-2007. Før dekksleggingen kan begynne for alvor må de siste bjelkene på plass.

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk Undersøkese bant ungdom 15-24 år, apri 2011 Soingsvaner og soariumsbruk Innedning Kreftforeningen har som ett av tre hovedmå å bidra ti at færre får kreft. De feste hudkrefttifeer (føfekkreft og annen

Detaljer

BLONNY. 05.01.2012 Årsrapport og slippsett 2011

BLONNY. 05.01.2012 Årsrapport og slippsett 2011 BLONNY 05.01.2012 Årsrapport og slippsett 2011 Type: Krysser/fiskefartøy Kjenningsignal: 3YJD Byggeår: 1907 LOA: 53 fot BRT: 31,5 t Vernestatus: 1995 Blonny ÅRSRAPPORT OG SLIPPSETT 2011 AKTIVITET I PERIODEN

Detaljer

GAMVIK 16.11.2011 Befaring november 2011

GAMVIK 16.11.2011 Befaring november 2011 GAMVIK 16.11.2011 Befaring november 2011 Gamvik BEFARING NOVEMBER 2011 FORANLEDNING Thorstein Johnsrud ved Gamvik Museum tok kontakt med Nordnorsk Fartøyvernsenter i oktober 2011, angående mulig befaring

Detaljer

Her følger min syvende rapport i forbindelse med verkstedopphold ved Hvide Sande Skibs- & Baadebyggeri våren 2015.

Her følger min syvende rapport i forbindelse med verkstedopphold ved Hvide Sande Skibs- & Baadebyggeri våren 2015. Her følger min syvende rapport i forbindelse med verkstedopphold ved Hvide Sande Skibs- & Baadebyggeri våren 2015. Rapporten er skrevet av Stuert Rogen Monsen. Dag 27. Onsdag 4.mars 2015. Været: Regn på

Detaljer

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT JEMISI(-TEKNISKE Anayser av fett og tørrstoff Sammenikning av anayseresutater ved 7 aboratorier ved Kåre Bakken og Gunnar Tertnes R.nr. 135/74 A. h. 44 BERGEN Anayser

Detaljer

«Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og følge med» Andreas, 6 år

«Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og følge med» Andreas, 6 år «Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og føge med» Andreas, 6 år Meninger og tanker fra «Zippy-barn» om hva som er viktig for å ha det bra Utgiver: Voksne for Barn Redaksjonskomite:

Detaljer

Dokumentasjon Fagprøve i Trebåtbygging. Michael Grøstad-Torjusen. Bytting av bordganger

Dokumentasjon Fagprøve i Trebåtbygging. Michael Grøstad-Torjusen. Bytting av bordganger Dokumentasjon Fagprøve i Trebåtbygging Michael Grøstad-Torjusen Bytting av bordganger Jeg startet med å feste to klosser på det sprukne bordet som skulle byttes. Disse klossene har som hensikt å hindre

Detaljer

M/B Fyk. Styrehus. HFS rapport nr. 8-2009 Hardanger Fartøyvernsenter. Karsten Mæhl

M/B Fyk. Styrehus. HFS rapport nr. 8-2009 Hardanger Fartøyvernsenter. Karsten Mæhl M/B Fyk Styrehus Karsten Mæhl HFS rapport nr. 8-2009 Hardanger Fartøyvernsenter 1 M/B Fyk Styrehus Karsten Mæhl 2009 HFS rapport nr. 8-2009 Hardanger Fartøyvernsenter ISSN 1503-9927 2 Innhold Innhold...

Detaljer

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering DISKRIMINERINGS- OG TILGJENGELIGHETSLOVEN UNIVERSELL UTFORMING ikke godta diskriminering DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL

Detaljer

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren.

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren. Vekommen ti barneidrett i IF Birkebeineren. Må for a barneidrett i IF Birkebeineren: IBK tibyr aktiviteter og idretter som gjør at fest muig barn finner ønsket tibud i kubben. Fest muig barn og unge er

Detaljer

Dekklegging D/S Børøysund

Dekklegging D/S Børøysund Dekklegging D/S Børøysund Rapport av Karsten Mæhl og Axel Bjelke HFS rapport nr.7-2006 Hardanger Fartøyvernsenter D/S Børøysund Rapport av Karsten Mæhl og Axel Bjelke Hardanger Fartøyvernsenter 2006 ISSN

Detaljer

M/KR STRAUMNES. 23.12.2011 Restaurering 2007-10

M/KR STRAUMNES. 23.12.2011 Restaurering 2007-10 M/KR STRAUMNES 23.12.2011 Restaurering 2007-10 Innhold HISTORIKK 3 DRIFTSPERIODEN 1908-1991 3 GRATANGEN BÅTSAMLING 1991-1996 4 NORDNORSK FARTØYVERNSENTER 1996-2006 5 GRATANGEN KYSTLAG 2006-6 KORTFATTET

Detaljer

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket R N G E R K S B A N E N Jernbaneverket Hovedpan. fase 1 har vi utredet prosjektet. Nå ska det ages en hovedpan for Ringeriksbanen. utgangspunket har vi kun fastpunktene Sandvika -Kroksund -Hønefoss for

Detaljer

Veiledning for montasje av målerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område

Veiledning for montasje av målerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område Veiedning for montasje av måerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område RETNINGSINJER FOR MÅERINSTAASJON 1. GENERET 1.1 Formå Retningsinjer er aget for at instaatører og montører sa unne bygge anegg

Detaljer

Motorbåten Tempo. Historien og restaureringen

Motorbåten Tempo. Historien og restaureringen Kystkultursamlingen i Tananger Motorbåten Tempo Historien og restaureringen November 2008-1 - 1 Historien...2 2 Tilstand ved overtakelse...6 3 Restaureringen...8 3.1 Skrog...9 3.2 Innredning og rigg...9

Detaljer

universell utforming og likestilling Detaljer som teller toalett og bad detaljer som teller

universell utforming og likestilling Detaljer som teller toalett og bad detaljer som teller universe utforming og ikestiing TOALETT OG BAD Detajer som teer toaett og bad detajer som teer 1 toaett og bad detajer som teer 1 Tigjengeig og brukbart for ae Tigang ti toaetter er nødvendig for å kunne

Detaljer

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov POLITIET Poitidirektortet Postboks 8051 Dep 0031 O so Vår refer(11ue 201404859 Dato 16.09.2014 H øring - forsag ti ov om ikraftsetting av ny straffeov Vi viser ti departementets høringsbrev 17. juni d.å.,

Detaljer

Elisabeth fra Lier gikk ned 6 kilo

Elisabeth fra Lier gikk ned 6 kilo DRAMMEN SENTER GRATIS AVIS Treningssenter for vektreduksjon! 32 69 90 09 www.drammen.easyife.no 2 2016 UTGAVE 46 Varig vektreduksjon og ivsstisendring Eisabeth fra Lier gikk ned 6 kio Og karte å egge om

Detaljer

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon TEMA: DYREHELSE REINE DYR en forutsetning for god dyreveferd og trygg matproduksjon Triveige dyr er reine og vestete. Hud og hårager er viktig i forsvaret mot skader og infeksjoner. Reint hårag er også

Detaljer

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig Innedning 1 Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftig Sik bir du bedre ti å skrive Det å skrive en oppgave er utfordrende og meningsfut. Når du skriver, egger du a din reevante kunnskap og forståese

Detaljer

Kjære. mamma og pappa. Jeg vil bare fortelle dere at det er mye vanskeligere å oppleve en skilsmisse enn det dere tror

Kjære. mamma og pappa. Jeg vil bare fortelle dere at det er mye vanskeligere å oppleve en skilsmisse enn det dere tror Kjære mamma og pappa Jeg vi bare fortee dere at det er mye vanskeigere å oppeve en skismisse enn det dere tror innhod Et skismissebarn er et normat menneske med to hjem. Marthe, 15 Utgiver: Voksne for

Detaljer

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø.

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø. Å R S M E L D N G 9 7 9 FR A ( F S K E R R E T T L E D E R E N B Ø. ;;..... - ',, (i. i 1. i.c ~v :{;.,: 4 ~ ~ ~. ~ 13." ;~ ~,/: !V;\f'' :7;.;~ ',.: 1. i. ~ ~ ~% ~ t { ~ i J..~; t t~~ :' -o

Detaljer

SPEEDSJARK/ØKOSJARK 35/36

SPEEDSJARK/ØKOSJARK 35/36 SPESIFIKASJON STANDARD BÅT PER 01.11.2012 SPEEDSJARK/ØKOSJARK 35/36 1 HOVEDDIMENSJONER OG KAPASITETER, STANDARD Lengde overalt (LOA) ca 10,66/10,99 meter Største bredde (B) ca 3,84 meter Dieseltanker ca

Detaljer

D/S Stord 1 Månadsrapport april-mai 2011

D/S Stord 1 Månadsrapport april-mai 2011 D/S Stord 1 Månadsrapport april-mai 2011 Hardanger Fartøyvernsenter Åsmund Kristiansen 1 April og halve mai var siste periode i dette prosjektet. Søndag 15. mai var det arrangement om bord i samband med

Detaljer

Papirprototyping. Opplegg for dagen. Hva er en prototyp (PT)

Papirprototyping. Opplegg for dagen. Hva er en prototyp (PT) Papirprototyping Oppegg for dagen 09:30-10:00: Om papirprototyping 10:00-10:15: Diskuter probemstiing 10:30-11:30: Lag PapirPT og tistandsdiagram for bruk i testen 12:00-13:30: Test PapirPT på andre (vi

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01. Utvag: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.2014 Tid: k1830 MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING Forfa bes medt i god tid sik at vararepresentant kan bi innkat. Forfa ska medes ti servicekontoret,

Detaljer

Jærbuen II. Dokumentasjon av overbygg og forluke samt synfaringsrapport. HFS rapport nr 1 2008 v/ Karsten Mæhl Hardanger Fartøyvernsenter

Jærbuen II. Dokumentasjon av overbygg og forluke samt synfaringsrapport. HFS rapport nr 1 2008 v/ Karsten Mæhl Hardanger Fartøyvernsenter Jærbuen II Dokumentasjon av overbygg og forluke samt synfaringsrapport HFS rapport nr 1 2008 v/ Karsten Mæhl Hardanger Fartøyvernsenter Jærbuen II Rapport nr. 1 Av Karsten Mæhl Hardanger Fartøyvernsenter

Detaljer

BEFARINGSRAPPORT SPECULATOR

BEFARINGSRAPPORT SPECULATOR BEFARINGSRAPPORT SPECULATOR 25.11.2009 Befaring 14. okt. 2009 Befaringsrapport Speculator BEFARING 14. OKT. 2009 SITUASJONSBESKRIVELSE Befaring utført 14. oktober 2009 av Holmstad/Johansen. Tilstede fra

Detaljer

M/S Gamle Salten. Rapport etter dekklegging. Karsten Mæhl. HFS rapport nr.12-2005 Hardanger Fartøyvernsenter

M/S Gamle Salten. Rapport etter dekklegging. Karsten Mæhl. HFS rapport nr.12-2005 Hardanger Fartøyvernsenter M/S Gamle Salten Rapport etter dekklegging Karsten Mæhl HFS rapport nr.12-2005 Hardanger Fartøyvernsenter M/S Gamle Salten Rapport nr.12 Av Karsten Mæhl Hardanger Fartøyversenter 2005 ISSN 1503-9927 Gamle

Detaljer

M/K IDSAL Rapport etter istandsetting 1999 2002 Av Morten Hesthammer

M/K IDSAL Rapport etter istandsetting 1999 2002 Av Morten Hesthammer M/K IDSAL Rapport etter istandsetting 1999 2002 Av Morten Hesthammer Rapport nr 4-2003 Hardanger Fartøyvernsenter juni 2003 1 M/K IDSAL Rapport etter istandsetting 1999-2002 Av Morten Hesthammer Rapport

Detaljer

Valg 2011. Hurdal Arbeiderparti

Valg 2011. Hurdal Arbeiderparti Vag 2011 Hurda Arbeiderparti Les dette før du bestemmer deg: Hurda Arbeiderparti har som overordnet føring at ae har ikt menneskeverd. Ae har ik rett ti utdanning, arbeid, boig og sosia trygghet. Derfor

Detaljer

NORSK IF-BÅT KLUBB MÅLESKJEMA KLASSEREGLER 1997 NOR -... REV. 1998

NORSK IF-BÅT KLUBB MÅLESKJEMA KLASSEREGLER 1997 NOR -... REV. 1998 Identitet Finnes Marieholms skilt på masteskottet? Ja / Nei Finnes Certifikat fra Marieholm? Hvis skiltet og/eller certifikatet finnes, måles ikke punktene med kursiv C.2.1 Totalvekt (kg) 2150 Ja / Nei

Detaljer

Har fått hjelp av Morten både til å gå ned 16 og 26 kilo

Har fått hjelp av Morten både til å gå ned 16 og 26 kilo Nye kurs starter nå! 2 2016 UTGAVE 12 Varig vektreduksjon og ivsstisendring Ring for å sikre deg pass! Har fått hjep av Morten både ti å gå ned 16 og 26 kio Jeg må bare berømme innehaveren av Kristiansand

Detaljer

RESTAURERING AV SNEKKEVIK SKOLE I DØNNA, RAPPORT FOR 2006. Østveggen:

RESTAURERING AV SNEKKEVIK SKOLE I DØNNA, RAPPORT FOR 2006. Østveggen: RESTAURERING AV SNEKKEVIK SKOLE I DØNNA, RAPPORT FOR 2006 Takrenner og takkasser Reparasjon av takkasser og takrenner ble utført på slutten av 2005. Frontbordene i takkassen er skiftet ut i sin helhet,

Detaljer

3.9 Symmetri GEOMETRI

3.9 Symmetri GEOMETRI rektange der den ene siden er ik radius og den andre siden ik have omkretsen av sirkeen. Areaet kan da finnes ved å mutipisere sidekantene, noe som gir: A = r πr = πr 2. Oppgave 3.41 a) Konstruer en trekant

Detaljer

Sivilarkitekt Lars Grimsby Alvøveien 155 5179 Godvik

Sivilarkitekt Lars Grimsby Alvøveien 155 5179 Godvik Til: TKG 46 A/S Torolv Kveldulvsonsgate 49 8800 Sanclnessjøen Dato: 15.01.2012 Vurderin av Håreks ate 7 i Sandness -øen som antikvarisk b nin På oppdrag fra TKG 46 A/S er undertegnede bedt om å vurdere

Detaljer

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver Økonomistyring for fokevagte Dan Lorentzen seniorrådgiver Hva er økonomistyring????? Forbedre Panegge Kontroere Gjennomføre Økonomistyring Bevigningsstyring God økonomistyring = Gode hodninger Roeavkaring

Detaljer

RAPPORT BLOMØY. 15.09.2009 Restaurering 2008-2009

RAPPORT BLOMØY. 15.09.2009 Restaurering 2008-2009 RAPPORT BLOMØY 15.09.2009 Restaurering 2008-2009 M/Kr Blomøy ble bygget i 1953 hos A. Møllevik og sønner. Fartøyet ble tatt ut av fiske i 1991 og unntatt kondemneringordningen. Siden har Blomøy vært i

Detaljer

24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0

24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0 24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0 1 A Ressursbruk og effektivisering i kommunesektoren NHO 24. okt 1996 I Samf.sjef Arid Bøhn

Detaljer

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen Side 1 NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Sagentangen Aug. 2013 Side 2 Raffineriet på Sagentangen og Storuykkesforskriften Essoraffineriet på Sagentangen har en skjermet beiggenhet ved Osofjorden,

Detaljer

Mårøy på slipp i Hammerfest tidlig på 60 tallet. Kilde: Goggen.net. 3 mars 2015; Skipet kommer hjem igjen tidlig i mai 2015

Mårøy på slipp i Hammerfest tidlig på 60 tallet. Kilde: Goggen.net. 3 mars 2015; Skipet kommer hjem igjen tidlig i mai 2015 Mårøy på slipp i Hammerfest tidlig på 60 tallet. Kilde: Goggen.net 3 mars 2015; Skipet kommer hjem igjen tidlig i mai 2015 De grå skipene og de gule bussene; Mårøy, bygd som dagrutebåt for FFR: Byggeår:

Detaljer

Restaureringsarbeide på ytterdøra til butikken i Berggården i Rørvik

Restaureringsarbeide på ytterdøra til butikken i Berggården i Rørvik Rørvik 27.09.09 Restaureringsarbeide på ytterdøra til butikken i Berggården i Rørvik Berggården i Røvik (Nord-Trøndelag) er et handelssted bygd av Johan og Betzy Berg på slutten av 1870- årene. Anlegget

Detaljer

FLID 1. 20.12.2012 Årsrapport 2012

FLID 1. 20.12.2012 Årsrapport 2012 FLID 1 20.12.2012 Årsrapport 2012 Type: Krysser, fangst/fiskefartøy Kjenningssignal: LKNG Byggeår: 1940 Lengde: 25,7 meter BRT: 87 tonn Vernestatus: 2009 Flid 1 AKTIVITET Flid 1 gikk til VM i skrefiske

Detaljer

Fullriggeren JARRAMAS

Fullriggeren JARRAMAS Fullriggeren JARRAMAS Rekonstruksjon av dekksbysse Morten Hesthammer SMM 1 Datablad Tittel: Undertittel: Forfattere: Utgiver: Fullriggeren Jarramas Rekonstruksjon av dekksbyssa Morten Hesthammer, Marinmuseum

Detaljer

www.wonderlandbeds.com Wonderland 332 Regulerbar seng Regulerbar seng Reglerbar säng Säätösänky Verstelbaar bed Das justierbare Bett Adjustable bed

www.wonderlandbeds.com Wonderland 332 Regulerbar seng Regulerbar seng Reglerbar säng Säätösänky Verstelbaar bed Das justierbare Bett Adjustable bed www.wonderandbeds.com Wonderand 332 DK SE FI NL DE GB Reguerbar seng Reguerbar seng Regerbar säng Säätösänky Verstebaar bed Das justierbare Bett Adjustabe bed Lykke ti med vaget av ditt nye Wonderandprodukt.

Detaljer

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad,

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad, ÅRSMELDING 1995 FiskQrirQtt&dQrQn i F&kstad, KAP. KORT OM FLAKSTAD KOMMUNE. Fakstad kommune omfatter Fakstadøy og den nordøstige deen av Moskenesøya, samt 139 mindre øyer og 459 båer og skjær. Fakstadøya

Detaljer

Fartøyvernets ABC. Oift Synfaring av fartøyet/båten

Fartøyvernets ABC. Oift Synfaring av fartøyet/båten Oift Synfaring av fartøyet/båten 1 Hvorfor foreta en synfaring: For å få et godt overblikk over nødvendig vedlikehold For å lage en istandsettingsplan, og få fram kostnader med en istandsetting For å dokumentere

Detaljer

Foreldreskjema. Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig:

Foreldreskjema. Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig: Foredreskjema Skjemaet ska eses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke bå eer sort kuepenn og skrive tydeig: I de små avkrysningsboksene setter du et kryss inni boksen for det svaret som du mener passer

Detaljer

HUD / HÅR / NEGL. Utstillerinvitasjon. Oslo spektrum 5. - 6. februar 2011. Foto: Thomas Brun Hår Thomas Mørk

HUD / HÅR / NEGL. Utstillerinvitasjon. Oslo spektrum 5. - 6. februar 2011. Foto: Thomas Brun Hår Thomas Mørk Utstierinvitasjon Oso spektrum 5. - 6. februar 20 Foto: Thomas Brun Hår Thomas Mørk Hegen 5.- 6. februar 20 braker det øs igjen med Nordens største og edste messe for profesjonee utøvere innen hår- og

Detaljer

LÆRE FOR LIVET TEKSTER FRA BARN OG UNGE OM HVA SOM ER VIKTIG FOR Å HA DET BRA PÅ SKOLEN

LÆRE FOR LIVET TEKSTER FRA BARN OG UNGE OM HVA SOM ER VIKTIG FOR Å HA DET BRA PÅ SKOLEN LÆRE FOR LIVET TEKSTER FRA BARN OG UNGE OM HVA SOM ER VIKTIG FOR Å HA DET BRA PÅ SKOLEN INNHOLD DET ER VIKTIG MED ET GODT SKOLEMILJØ! DET BETYR AT ELEVENE TRIVES, HAR DET FINT RUNDT SEG. DET ER VIKTIG

Detaljer

M/S Arnafjord. Rapport november-desember 2012. Hardanger Fartøyvernsenter. Åsmund Kristiansen

M/S Arnafjord. Rapport november-desember 2012. Hardanger Fartøyvernsenter. Åsmund Kristiansen M/S Arnafjord Rapport november-desember 2012 Hardanger Fartøyvernsenter Åsmund Kristiansen 1 Bygget for handelsmann Markus Nese i 1937, som «agentbåt», dvs. båt for handelsreisende. Båtbygger var Olav

Detaljer

Oppgave 1: Blanda drops

Oppgave 1: Blanda drops Fysikkprøve-0402-f.nb Oppgave : Banda drops a) En avgrenset mengde oksygen-gass HO 2 L ar temperaturen T = 300 K, trykket p = 0 kpa og voum V =0,00 m 3. Beregn massen ti den avgrensede gassen. Vi bruker

Detaljer

M/S Arnafjord. Rapport september 2011-mars 2012. Hardanger Fartøyvernsenter. John Walsted

M/S Arnafjord. Rapport september 2011-mars 2012. Hardanger Fartøyvernsenter. John Walsted M/S Arnafjord Rapport september 2011-mars 2012 Hardanger Fartøyvernsenter John Walsted 1 Bygget år 1937 i Vik i Sogn av Olav Vevik Bygget for handelsmann Markus Nese, som «agentbåt», dvs. båt for handelsreisende.

Detaljer

Arbeidsrapport for Bur på Urdbø, Vinje kommune, Telemark 2010

Arbeidsrapport for Bur på Urdbø, Vinje kommune, Telemark 2010 Arbeidsrapport for Bur på Urdbø, Vinje kommune, Telemark 2010 Bilde 1) Bur før restaurering. Restaureringen ble utført av: Casper Juul Berthelsen med hjelp fra Jurij Osipov, Hans Marumsrud, Tore Krossli

Detaljer

Tilstandsundersøkelse MS Brandbu

Tilstandsundersøkelse MS Brandbu Tilstandsundersøkelse MS Brandbu Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter 2013 1 Ansvarlige for rapporten: Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter v/bjørn Nesdal og Thomas Olsen Forsidebilde: «Brandbu» 10.

Detaljer

UTREDNING AV PROSJEKTALTERNATIVER

UTREDNING AV PROSJEKTALTERNATIVER C:\ProBygg AS\0076.6010.doc TOPPEN BORETTSLAG BALKONGER Forprosjekt UTREDNING AV PROSJEKTALTERNATIVER DESEMBER 2011 Oso, 01.12.2011 / IH Side 2 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 GENERELT OM BALKONGER I TOPPEN

Detaljer

Blant de mange undersøkelser Håkon Christie har gjort i norske kirker er også

Blant de mange undersøkelser Håkon Christie har gjort i norske kirker er også Trp stavkirke Må g frhd i paneggingen JØRGEN H. JENSENIUS Bant de mange undersøkeser Håkn Christie har gjrt i nrske kirker er gså en undersøkese av Trp stavkirke (Christie 1981:116-145). Ved siden av ppmåing

Detaljer

D/S Stord 1 Månadsrapport - januar 2010

D/S Stord 1 Månadsrapport - januar 2010 D/S Stord 1 Månadsrapport - januar 2010 Hardanger Fartøyvernsenter Åsmund Kristiansen 1 Arbeidet med innreiing og trearbeid på D/S Stord 1 har gått over fl eire år. Det heile starta på med dokumentasjonsrapporten

Detaljer

Permanentmagneter - av stål med konstant magnetisme. Elektromagneter- består av en spole som må tilkoples en spenning for å bli magnetiske.

Permanentmagneter - av stål med konstant magnetisme. Elektromagneter- består av en spole som må tilkoples en spenning for å bli magnetiske. 1 5.1 GEERELL MAGETSME - MAGETFELT Det skies meom to typer magnetisme: Permanentmagneter - av stå med konstant magnetisme. Eektromagneter- består av en spoe som må tikopes en spenning for å bi magnetiske.

Detaljer

H E H E L T I D I S E N E K E H U U S Y R. Sammen for flere. heltidsstillinger. - en offensiv innsats

H E H E L T I D I S E N E K E H U U S Y R. Sammen for flere. heltidsstillinger. - en offensiv innsats H E H E L T I D I H S Y R K K E H U U S E N E L G A R B E F I A D G S L T V I I G D K L E Sammen for fere hetidsstiinger - en offensiv innsats Innhod: E L T I D I S Y K E H U S E N E H 4-5 E K S E M P

Detaljer

BISKOP HVOSLEF. 01.12.2009 Restaurering 2006-2007

BISKOP HVOSLEF. 01.12.2009 Restaurering 2006-2007 BISKOP HVOSLEF 01.12.2009 Restaurering 2006-2007 Biskop Hvoslef var den første redningsskøyta i Aas-klassen. Den ble bygget i 1933 hos Brødrene Løvfall i Hardanger. Skøyta var i drift frem til 1969 for

Detaljer

M/F Folgefonn I Rapport fra perioden juni 2010 til november 2011

M/F Folgefonn I Rapport fra perioden juni 2010 til november 2011 M/F Folgefonn I Rapport fra perioden juni 2010 til november 2011 Hardanger Fartøyvernsenter Karsten Mæhl 1 Arbeider utført ved Dåfjorden slipp Etter M/F Folgefonn I sin ankomst til Norge i juni 2010 ble

Detaljer

Rapport om 0-skjellprosjekt på Dolmøy - 1983

Rapport om 0-skjellprosjekt på Dolmøy - 1983 Rapport om 0-skjeprosjekt på Domøy - 1983 - utprøving og kartegging av forekomstene - vurdering av høstemetoder og utstyr - mottak og foreding - markedstest. Domøy Titaksag Forord Fra 0-skjeprosjektet

Detaljer

OSL Utvidelse Sentrallageret. Risikovurdering Grovanalyse SHA

OSL Utvidelse Sentrallageret. Risikovurdering Grovanalyse SHA Prosjekttitte: OSL Utvidese Sentraageret Titte: Risikovrdering Grovanayse SHA E02 11.06.13 For impementering GMSNG GMKNI GMAMA A01 01.06.13 For kommentar JES JES GMSNG Revisjon Dato Tekst Laget Kontroert

Detaljer

EN 312 P6 og P7 SPAANDEX K-GULV. Bruksanvisning

EN 312 P6 og P7 SPAANDEX K-GULV. Bruksanvisning EN 312 P6 og P7 SPAANDEX K-GULV Bruksanvisning SPAANDEX K-GULV ti underguv Denne veiedning omhander egging av underguv ved bruk av SPAANDEX K-GULV eer SPAANDEX UNIPAN K-GULV fra NOVOPAN TRÆINDUSTRI A-S.

Detaljer

KLASSEVEDTEKTER. Enhver tolkning av reglene må sees i sammenheng med disse grunnleggene prinsippene! I tvilstilfeller bør foreningens styre kontaktes.

KLASSEVEDTEKTER. Enhver tolkning av reglene må sees i sammenheng med disse grunnleggene prinsippene! I tvilstilfeller bør foreningens styre kontaktes. KLASSEVEDTEKTER Vedtekter vedtatt av årsmøte i Færder Seilforening. Endringer vedtatt 23.10.92. Endringer vedtatt 31.10.97 Endringer og omredigering vedtatt 20.11.98 Presisering av regel 5.1 vedtatt 27.10.00

Detaljer

M/S Atløy. Rapport etter innredningen av 2. plass salong og lugarer for maskinist, kokk og folk

M/S Atløy. Rapport etter innredningen av 2. plass salong og lugarer for maskinist, kokk og folk M/S Atløy Rapport etter innredningen av 2. plass salong og lugarer for maskinist, kokk og folk Hardanger Fartøyvernsenter Rapport nr 1-2001 Juni 2001 M/S Atløy Rapport etter innredningen av 2. plass salong

Detaljer

HUSK Å LEGGE INN RØR TIL LUFTING TIL GRILLEN

HUSK Å LEGGE INN RØR TIL LUFTING TIL GRILLEN Monteringsanvisning grillhytte: Dette er hva som ligger med i pakken på en hytte 9 M2 ( 17 m2 i parantes ) 6 stk impregneret bunnsviller (8 stk) 3 stk veggseksjoner med vindu ( 4 stk ) - ( kun et vindu

Detaljer

Tollef Thorsnes Dosent i kunst og håndverk Høgskolen i Buskerud og Vestfold 20.02 2015

Tollef Thorsnes Dosent i kunst og håndverk Høgskolen i Buskerud og Vestfold 20.02 2015 Tollef Thorsnes Dosent i kunst og håndverk Høgskolen i Buskerud og Vestfold 20.02 2015 NOTAT FRA REPARASJON AV SKULPTUREN «TØNSBERG TØNNE» Treskulpturen «Tønsberg Tønne» er laget av kunstner Gunnar S Gundersen

Detaljer

g rill hytte: Monteringsanvisning

g rill hytte: Monteringsanvisning Monteringsanvisning g rill hytte: Dette er hva som ligger med i pakken på en hytte 9,2 M2 ( 17 m2 i parantes) 6 stk impregneret bunnsviller (8 stk) 3 stk veggseksjoner med vindu (4 stk) - ( kun et vindu

Detaljer

Falt for Azimut 50. De siste ti årene har den båtglade innlandsfamilien. BÅTEN MIN: Azimut 50

Falt for Azimut 50. De siste ti årene har den båtglade innlandsfamilien. BÅTEN MIN: Azimut 50 BÅTEN MIN: Azimut 50 HØYT HEVET: Fra flybr igden har Borger, Anita og Maren Ulven kongeutsikt i alle retninger. Familien Ulven fra Moelv reiser hver helg til Vollen, hvor deres Azimut 50 har fast hjemmehavn.

Detaljer

Årsmelding 2014 fra Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder

Årsmelding 2014 fra Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder Pasient- og brukerombudet Vest-Agder Kommunene i Vest-Agder Deres ref-i Saksbehander: Ei Marie Gotteberg Direkte teefon: 37017491 js/bzl Vår ref; 15/2144-3 Dato: 10.02.2015 Årsmeding 2014 fra Pasient-

Detaljer

Halden Arbeiderpartis viktigste saker 2011 2015:

Halden Arbeiderpartis viktigste saker 2011 2015: Ha d en 35 0 16 6 5 2015 år Kommuneprogram 2011 2015 s viktigste saker 2011 2015: Fu sykehjemsdekning i henhod ti samhandingsreformen Ny skoe i sentrum Ungdomshuset i nytt okae Vadet et sted for idrett,

Detaljer

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956 Nr., 7. nvember 197 Meding fra Fiskeridirektratets statistiske kntr. STOR TRÅLERNES FISKE I 196 av sekretær Sverre Mestad Med «strtråere» mener en her fartøyer på ver 300 brutttnn sm benyttes ti tråfiske.

Detaljer

Forslag til endring av delplan for 5 hytteområder - behandling av planforslag til offentlig ettersyn

Forslag til endring av delplan for 5 hytteområder - behandling av planforslag til offentlig ettersyn Vår referanse: Saksbehander: Dato: 2014751-2- Astrid Meek 09..2014 Forsag ti endring av depan for 5 hytteområder - behanding av panforsag ti offentig ettersyn Utvag Utv.saksnr. Møtedato Teknisk utvag 2014

Detaljer

ARENDALITTEN SOM BLE BOBBY REIS TIL ROMERTIDEN. Jobben var beregnet til å koste 1,6. millioner. Den utviklet seg til å bli

ARENDALITTEN SOM BLE BOBBY REIS TIL ROMERTIDEN. Jobben var beregnet til å koste 1,6. millioner. Den utviklet seg til å bli 21 REISE REPORTASJE UNDERHOLDNING redaksjonen@agderposten.no 37 00 37 00 Jobben var beregnet til å koste 1,6 millioner. Den utviklet seg til å bli en av de største restaureringsjobbene på en treskute her

Detaljer

MY Faun Rapport etter istandsetting

MY Faun Rapport etter istandsetting MY Faun Rapport etter istandsetting Av Gunnar Furre, Morten Hesthammer og Karsten Mæhl Hardanger Fartøyvernsenter Rapport nr. 4-2006 Juni 2006 1 MY Faun Rapport etter istandsetting Av Gunnar Furre, Morten

Detaljer

Galeas Svanhild. Boring av hol for propellgjennomføringar. Mikkel Rust

Galeas Svanhild. Boring av hol for propellgjennomføringar. Mikkel Rust Galeas Svanhild Boring av hol for propellgjennomføringar Mikkel Rust Hardanger Fartøyvernsenter Rapport Nr. 5-2002 Tittel: Svanhild Undertittel: Boring av hol for propellgjennomføringar Forfattar: Mikkel

Detaljer

Galeas "SVANHILD" RAPPORT FRA RESTAURERINGA. av Morten Hesthammer

Galeas SVANHILD RAPPORT FRA RESTAURERINGA. av Morten Hesthammer Galeas "SVANHILD" RAPPORT FRA RESTAURERINGA av Morten Hesthammer HFS rapport 1994 Hardanger Fartøyvernsenter Innhald Innhald... 3 FØREORD... 5 av Geir Madsen... 5 FORARBEID SKROG... 6 DOKUMENTASJON SKROG...

Detaljer

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983 Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET F O R O R D Beretningen om sefangsten i 1981 er stort sett basert

Detaljer

Godkjent i hele Norden SPAANDEX K-GOLV. Monteringsveiledning SPAANDEX K-GULV P6 SPAANDEX UNIPAN K-GULV P7 SPAANDEX UNIPAN K-GULV P6/P5 1

Godkjent i hele Norden SPAANDEX K-GOLV. Monteringsveiledning SPAANDEX K-GULV P6 SPAANDEX UNIPAN K-GULV P7 SPAANDEX UNIPAN K-GULV P6/P5 1 Godkjent i hee Norden SPAANDEX K-GOLV Monteringsveiedning SPAANDEX K-GULV P6 SPAANDEX UNIPAN K-GULV P7 SPAANDEX UNIPAN K-GULV P6/P5 1 SPAANDEX K-GULV ti underguv Denne monteringsveiedningen omhander egging

Detaljer

bankens informasjon til unge voksne

bankens informasjon til unge voksne På egne ben På egne ben bankens informasjon ti unge voksne 2 Finans Norge og Forbrukerombudet har utarbeidet dette heftet som innehoder informasjon vi mener unge voksne i aderen 16 ti 25 år bør få av banken,

Detaljer

Når en kraft angriper et stykke material fører det til påkjenninger som betegnes spenninger.

Når en kraft angriper et stykke material fører det til påkjenninger som betegnes spenninger. Side 1 av 8 Mekanisk spenning i materiaer Tenk på et tungt egeme som ska bæres av en konstruksjon. Konstruksjonens må tåe kraften som går fra asten ti underaget. Denne kraften virker på konstruksjonen

Detaljer

SØKNADSSKJEMA FOR MEDLEMSKAP I NFF

SØKNADSSKJEMA FOR MEDLEMSKAP I NFF SØKNADSSKJEMA FOR MEDLEMSKAP I NFF Verneverdige fartøyer som bevares etter antikvariske retningslinjer, og der formålet er å ta vare på fartøyet som et kulturminne kan tas opp som medlemmer i NFF. NFF

Detaljer

Kappet Limtrekonstruksjon Saltak

Kappet Limtrekonstruksjon Saltak Kappet Limtrekonstruksjon Saltak Rev.nr 140804 Bormaskin/ Vinkelhake Skrutrekker+ Sag Torx & Kryssbits Skiftenøkkel Vater Hammer Trelim til utendørs bruk Tommestokk Innholdsfortegnelse A1 Mønebjelke 90x225

Detaljer

Godkjenningsprogram. Utarbeidet av FTU og vedtatt av HS. Dette programmet gjøres gjeldende fra 1. januar 2015. Max : Foto: Alf Dalby

Godkjenningsprogram. Utarbeidet av FTU og vedtatt av HS. Dette programmet gjøres gjeldende fra 1. januar 2015. Max : Foto: Alf Dalby Godkjenningsprogram Utarbeidet av FTU og vedtatt av HS. Dette programmet gjøres gjedende fra 1. januar 2015. Max : Foto: Af Daby Innhod Godkjenningsprogram Norske Redningshunder Innhod 1. Genere de 6 1.1.

Detaljer

Restaurering av M/B Svalis

Restaurering av M/B Svalis Restaurering av M/B Svalis Av Karsten Mæhl HFS rapport nr. 3-2007 Hardanger Fartøyvernsenter Rapport nr. 3-2007 Hardanger Fartøyvernsenter ISSN 1503-992 2 Innledning M/B Svalis er et hydrografisk oppmålingsfartøy

Detaljer

bankens informasjon til unge voksne

bankens informasjon til unge voksne På egne ben På egne ben bankens informasjon ti unge voksne 2 FNO og Forbrukerombudet har utarbeidet dette notatet som innehoder informasjon vi mener unge voksne i aderen 16 ti 25 år bør få av banken, uavhengig

Detaljer

OPQ Utfyllende rapport for ledelsen

OPQ Utfyllende rapport for ledelsen OPQ Profi OPQ Utfyende rapport for edesen Navn Sampe Candidate Dato 25. september 2013 www.ceb.sh.com INNLEDNING Denne rapporten er beregnet på injeedere og ansatte i personaavdeingen. Den innehoder informasjon

Detaljer

BYGGESPESIFIKASJON Selfa Arctic Kystsjark 35 pr. 01.10.2010

BYGGESPESIFIKASJON Selfa Arctic Kystsjark 35 pr. 01.10.2010 BYGGESPESIFIKASJON Selfa Arctic Kystsjark 35 pr. 01.10.2010 Fiskefartøy bygget i glassfiberarmert plast etter anerkjente prinsipper og gjeldende regler for fiske og fangstfartøy. S1.HOVEDDIMENSJONER OG

Detaljer

1970 DET NORSKE VERITAS AS BIBLIOTEKET

1970 DET NORSKE VERITAS AS BIBLIOTEKET REGLER FOR YGGING OG KLASSIFIKASJON, AV TREFART0YER 1970 DET NORSKE VERITAS AS ILIOTEKET SUPPLEMENT 1.4.1972 DET NORSKE VERITAS HOVEDKONTOR: VERITASVEIEN 1, HØVIK POSTOKS: 300, 1322 HØVIK TELEGRAMADRESSE:

Detaljer

Ok ~ ; fltb ~D~~ . {;kv r~ (l.lf~h..- MØTEPROTOKOLL. Hovedutvalg for plan og utvikling

Ok ~ ; fltb ~D~~ . {;kv r~ (l.lf~h..- MØTEPROTOKOLL. Hovedutvalg for plan og utvikling MØTEPROTOKOLL Hovedutvag for pan og utviking Møtedato: 26.11.2013 Tid: 18.30 Forfa:!Juod.. ku vj, Av n e.. S o~ he~ Varamedemmer: Gv VH'CN ~~ 'IUA, Tj :NV\ f'u?r Jvv'rr Andre: 1 -

Detaljer