FIEGGaco ADVOKATF1RMA VURDERING AV MULIGHETEN FOR INNFØRING AV DIFFERENSIERTE SCOOTERLØYPEAVGIFTER OG GEBYR FOR DISPENSASJONSSØKNADER

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FIEGGaco ADVOKATF1RMA VURDERING AV MULIGHETEN FOR INNFØRING AV DIFFERENSIERTE SCOOTERLØYPEAVGIFTER OG GEBYR FOR DISPENSASJONSSØKNADER"

Transkript

1 FIEGGaco ADVOKATF1RMA NOTAT Til: Tana kommune v/rådmannen Advokater MNA:.1ndreas I Iegg Bennv Solheim. nnerbeldo.\ nne Iarit Pedersen I,ene Sandberg flans. rne Nysx ter Fra: Advokatfirmaet Hegg & Co v/advokat Anne Marit Pedersen Dato: 2. mars 2017 VURDERING AV MULIGHETEN FOR INNFØRING AV DIFFERENSIERTE SCOOTERLØYPEAVGIFTER OG GEBYR FOR DISPENSASJONSSØKNADER Innledning Tana kommune er i ferd med å vurdere innføring av gebyr for bruk av scooterløyper og herunder om en slik løypeavgift kan differensieres slik at kommunens innbyggere enten ikke betaler gebyr eller betaler mindre enn personer bosatt utenfor kommunen. I dette notatet vurderes om slik differensiering er i tråd med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Videre vurderes om kommunen har anledning til å kreve gebyr for søknader om dispensasjon for motorferdsel. Om differensiert løypeavgift 2.1 Om sakens bak runn Spørsmålet om differensiering av løypeavgift har oppstått i kjølvannet av at det i forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag (FOR ) er inntatt en bestemmelse om at det kan fastsettes krav om brukerbetaling til dekning av kostnader for drift av scooterløyper. Kommunestyret vedtok i sak 76/2016 følgende: «Hovedutvalget for utmark og næring bes om å lage innstilling og vurdere en mulig ordning på skuterløypegebyrer i Tana kommune. Det må utredes om det er mulig å differensiere i forhold til imenbygdsboende, kommunens innbyggere og andre. I Finland er det differensierte løypegebyrer.» \d ok,itfinnact I legg 989 I NI \ \ - rit I 50 - faks r78 94 I 1 51 Besok;,,,tdresser: 1lavlicgata. I, V:KIso kunnskapsparken, \ - l'ossevcien 16, l'ana bru R)stadresser Postboks 393, 981 I Vadso - Postboks 1224, 9504 \Ita I >rittskon.to klientkonto okatilegg post;fi ad okatilig.11()

2 Administrasjonen fremmet deretter saken for Hovedutvalg for utmark og næring, som i møte den 9. februar 2017 vedtok å utsette saken og videre at: «...Administrasjonen undersøker om det er lov og ta betaling for dispensasjonssøknader. Det undersøkes også om Tanafolket kan slippe å betale gebyr, mens folk fra andre kommuner/land betaler for å bruke løyper». I det følgende vil først bli vurdert om det kan vedtas en ordning med lavere eller ingen betaling for kommunens innbyggere mens andre pålegges å betale gebyr for bruk av løypene, og deretter om dispensasjonssøknader kan gebyrlegges. 2.2 Kan det vedtas differensierte lø e eb rer? I denne sammenhengen konsentreres problemstillingen til spørsmålet om det kan vedtas differensierte løypegebyrer mellom kommunens innbyggere og personer utenfor kommunen, slik at eventuell differensiering i forhold til innenbygdsboende ikke blir problematisert, med unntak for en merknad i neste avsnitt. I dette notatet tas ikke stilling til om motorferdsel er å anse som en selvstendig rettighet for befolkningen, men det bemerkes at dersom det dreier seg om «eksisterende rettigheter som tilkommer lokale subjekter, eksempelvis etter bruk i alders tid», kan det gå klar av EØSreglene i medhold av EØS-avtalen artikkel 125 om eiendomsretten (NOU 2007:13 side 294). I den grad det skulle dreie seg om slike rettigheter, må antas at det vil gjelde for bygdefolks tradisjonelle ferdsel i sine områder, og i så fall vil det være grunnlag for å skille mellom innenbygdsboende og andre med hensyn til gebyrer. En slik rettighetsavklaring er imidlertid mer egnet innenfor det rettighetskartleggingsarbeidet som pågår i Finnmark nå enn i denne sammenhengen. Om det vil skje en utredning av ferdselsrettigheter og eventuelt slike rettigheters innhold, vil likevel antakelig avhenge av hvilke krav som fremmes. Tana kommune har som kjent flere åpne scooterløyper. Det antas at mange av disse følger tradisjonelle ferdselsårer som lokalbefolkningen har brukt gjennom lang tid før det ble etablert formelle løyper. Som nevnt over er hjemmelen for å ilegge gebyr for bruk av løypene å finne i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, nærmere bestemt i 4a, annet ledd, femte pkt. I merknaden til bestemmelsen heter det følgende (Merknader til forskriften 4a, annet ledd, fierde til sjette punktum, siste avsnitt): «Kommunen kan også fastsette andre bestemmelser om bruken av løypene, for eksempel om bruk til bestemte formål eller grupper, eller bestemmelser om betaling. Slike bestemmelser må imidlertid ikke stride mot andre rettsregler (for eksempel prinsippet om ikke-diskriminering i EØS-avtalen). Rammene for adgang til brukerbegrensning følger i all hovedsak av annet regelverk enn motorferdselregelverket, først og fremst EØS-avtalen og prinsippet om ikke-diskriminering. Det er den enkelte kommunes ansvar å sørge for at den ikke innfører ordninger som bryter med EØS-retten eller annet regelverk». Gjennom EØS-avtalen er Norge underlagt reglene om fri bevegelse av varer, tjenester, personer og kapital (de fire friheter). Restriksjoner på de fire frihetene er i utgangspunktet forbudt, men kan likevel anses rettferdiggjort dersom restriksjonen har et legitimt formål og er i overensstemmelse med det E0S-rettslige proporsjonalitetsprinsippet. 2

3 I det videre vurderes om en ordning med differensiert løypegebyr er i samsvar med EØSavtalen Er en ordning med differensiert løypegebyr omfattet av områdetfor defire friheter? Ovennevnte merknad til forskriften om bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag synes å forutsette at betaling for løypebruk rent saklig omfattes av EØS-avtalen. Det er likevel ikke tatt konkret stilling til det i merknaden og det vil måtte vurderes spesifikt om et slikt løypegebyr er omfattet av EØS-avtalens saklige virkeområde, det vil si om det her gjelder varer, personer, tjenester eller kapital, jf. EØS-avtalens artikkel 1.1 nr. 2. Advokatfirmaet Thommessen vurderte i en utredning vedrørende bostedskrav for å få løyve til rekreasjonskjøring i Vinje kommune, at kravet både var en restriksjon på den frie bevegelighet av arbeidstakere, retten til fri etablering og tjenestefriheten (Advokatfirmaet Thommessens notat av 17. desember 2013, Vinje kommunes vilkår om lokal tilknytningfor rekreasjonsferdsel med snoskuter: En overordnet EØS-rettslig vurdering). I denne sammenhengen fremstår det mest naturlig å drøfte om løypegebyr kan anses som en «tjeneste» i henhold til EØS-avtalen og dermed er omfattet av den. Tjenester defineres som «tjenester som vanligvis ytes mot betaling», jf. EØS-avtalen artikkel 37. Ved vurderingen er det naturlig å se hen til saker med lignende problemstillinger, for eksempel salg av jakt- og fiskekort. I NOU 2007:13 kapittel 7 er det gjort en gjennomgang av EØS-rettslige problemstillinger. Herunder er tjenestebegrepet drøftet og det er vist til ulike avgjørelser vedrørende dette. Blant annet er det vist til sak for EF-domstolen (i dag EUdomstolen) C-97/98 Jägerskiöld mot Gustafsson, der tildeling av fiskekort mot betaling ble ansett som en tjenesteytelse, men påpekt at betalingen i det tilfellet hadde karakter av vederlag. Videre beskrives at adgangen til offentlige museer omfattes av reglene om tjenesteytelser, men at undervisning på en teknisk skole ikke var tjenesteyting selv om elevene betalte avgifter eller skolepenger som delvis bidrag til driftsutgiftene (NOU 2007:13 side 290). Det heter videre at: «For å avgjøre om offentlige tiltak faller utenfor tjenestebegrepet, må en særlig se på om tiltakene er noe det offentlige setter i verk for å ivareta sine oppgaver overfor befolkningen av for eksempel sosial eller kulturell art eller om dette gjøres av økonomiske hensyn». I dette området, der scooterløyper har vært eksisterende i lang tid, og der kommunene hele tiden har hatt hovedansvaret for dem siden løypene ble etablert formelt og løypenettet utnyttes både av rekreasjonshensyn og som ledd i lokalbefolkningens rettighetsbaserte bruk av naturressursene med bakgrunn i lang tids bruk, kan det argumenteres for at tiltaket iverksettes for å ivareta kommunens oppgaver overfor befolkningen på det sosiale og kulturelle området. Videre er det ikke noe kommersielt hensyn som ligger bak tanken om løypeavgift og differensiering av denne, men kun et behov for å dekke utgiftene til administrasjon og drift av scooterløypene. 3

4 Med hensyn til spørsmålet om jakt- og fiskekort omfattes av tjenestereglene, konkluderte Samerettutvalget II med at det synes «...å avhenge av hvordan en ordning med jakt- og fiskekort nærmere er utformet. En må se på formålet, hvordan virksomheten er innrettet, praktiseringen mv. Dersom det ikke er tale om forretningsmessig drift, men vederlag som skal dekke oppsyn, kultivering osv., bør det med styrke kunne hevdes at ordningen faller utenfor EØS-avtalens tjenesteregler» (NOU 2007:13 på side 291). Det samme må gjelde i forhold til spørsmålet om differensiert løypeavgift og det antas at det er mulig å begrunne at en slik ordning faller utenfor EØS-avtalens saklige virkeområde. I det videre forutsettes likevel at ordningen faller inn under tjenestebegrepet og dermed under EØS-avtalens saklige virkeområde, ikke minst på bakgrunn av at det synes lagt til grunn i merknaden til forskriften, jf. ovenfor Om ikke-diskrimineringsprinsippet Ikke-diskrimineringsprinsippet er slått fast i EØS-avtalen artikkel 4 og omfatter både direkte, skjult og indirekte diskriminering på grunn av nasjonalitet: «Enhver forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet skal være forbudt innenfor denne avtales virkeområde, med forbehold for de særbestemmelser den selv gir.» Når det konkret gjelder tjenester følger det av EØS-avtalen artikkel 36 nr. 1 at det skal «ikke være noen restriksjoner på adgangen til å yte tjenester innen avtalepartenes territoriumfor statsborgere i en av EFs medlemsstater eller en EFTA-stat som har etablert seg i en annen av EFs medlemsstater eller EFTA-stat enn tjenesteytelsens mottager». Tjenestefriheten beskytter også retten til å motta tjenester i andre medlemsstater (Fredrik Sejersted m.fl., EØS-rett, 3. utgave, 2011, side 458). På denne bakgrunn er utgangspunktet at E0S-borgere skal stilles likt i EØS-området med hensyn til å motta tjenester Om clifferensiertløypeavgift utgjør en restriksjon og om det eventuelt likevel kan anses tillatt Differensiert løypeavgift i den formen det er tenkt her, kan ikke anses som direkte diskriminerende i EØS-sammenheng, noe som ville vært tilfelle dersom det var snakk om en ordning der det ble skilt mellom norske borgere og andre EØS-borgere. I denne sammenhengen dreier det seg om et skille mellom kommunens innbyggere og personer bosatt utenfor kommunen, uavhengig av om de bor i Norge eller i andre land. Det må imidlertid legges til grunn at differensiert løypeavgift, utgjør en restriksjon i form av såkalt indirekte diskriminering. Til sammenligning vises til at et typisk eksempel på indirekte 4

5 diskriminering som utgjør en restriksjon, er «bostedskrav, det være seg iform av krav om bosted i en bestemt stat eller iform av krav om bosted i en bestemt region» (Halvard Haukeland Fredriksen m.fl., EØS-rett, 2012 side 65). I denne saken er det riktignok ikke tale om å innføre et bostedskrav for å kunne bruke løypene, men det vil likevel være et skille mellom kommunens innbyggere kontra andre, der kommunens innbyggere isolert sett stilles i en gunstigere posisjon ved at de enten ikke må betale løypegebyr eller betaler en lavere pris enn andre. I praksis vil det derfor dreie seg om et bostedskrav for å nyte godt av den fordelen som lavere eller ingen betaling vil utgjøre. Selv om det legges til grunn at differensiert løypegebyr omfattes av EØS-avtalens saklige virkeområde og differensiering anses som en indirekte diskriminering som utgjør en restriksjon, finnes det unntak som gjør at ordningen likevel kan anses rettferdiggjort. For at et tiltak som innebærer restriksjoner på de fire friheter, skal kunne anses rettferdiggjort, må tiltaket «tjene til å oppnå et legitimt mål,...tiltaket må gjøre dette i overensstemmelse med det EØS-rettslige proporsjonalitetsprinsippet som krever at tiltaket er egnet og nødvendigfor å nå målet, og at det erforholdsmessig i sneverforstand» (Halvard Haukeland Fredriksen m.fl., EØS-rett, 2012 side 74). Her nevnes at når det gjelder direkte diskriminerende tiltak basert på nasjonalitet er de legitime hensynene begrenset til særlig hensynet til den offentlige orden, offentlige sikkerhet og folkehelsen. Når det gjelder indirekte diskrimerende tiltak, kommer også «andre tvingende allmenne hensyn inn som legitime» (Halvard Haukeland Fredriksen m.fl., EØS-rett, 2012 side 75). Det må dermed vurderes om differensiering av avgiften er å anse som begrunnet i et slikt legitimt, allment formål. Det kan slås fast at «både bosettingshensyn, kulturelle hensyn, sikkerhetshensyn og miljøhensyn er anerkjent som allmenne hensyn i EØS-retten» (Advokatfirmaet Thommessens notat av 17. desember 2013, Vinje kommunes vilkår om lokal tilknytningfor rekreasjonsferdsel med snøskuter: En overordnet EØS-rettslig vurdering, side 7). Tana kommunes ønske om differensiering bunner i et ønske om å tilgodese egne innbyggere, som i utgangspunktet må anses å ha en fortrinnsrett til viktige naturressurser basert på langvarig bruk og kommunen anser at slik utmarksbruk er en viktig del av kulturen i området. Det er videre et ønske om å fremme bolyst i kommunen og samtidig å begrense både motorferdselen og ressursutnyttelsen som følger i kjølvannet av ferdselen. At hensynet til bosettingen er legitimt, viste seg blant annet gjennom sak for EFTA-domstolen om det såkalte finnmarkstillegget i barnetrygden (sak E-3/05, ESA mot Norge). EFTAdomstolen fant bostedskravet som er knyttet til finnmarkstillegget rettferdiggjort nettopp av hensynet til å opprettholde bosettingen og Norge fikk medhold i saken. Selv om det i vår sak ikke dreier seg om å yte ekstra tilskudd til lokalt bosatte, men å la kommunens innbyggere slippe å betale eller betale mindre enn andre, er likevel en del av motivasjonen den samme, nemlig å fremme bolyst og dermed bidra til opprettholdelse av bosettingen. 5

6 Utmarksbruk og lokale rettigheter til slik bruk er en viktig del av kulturen i Tana. Som nevnt over er det ikke mulig innenfor rammene av dette oppdraget å utrede om motorferdselen i seg selv utgjør en rettighet. Det er imidlertid klart at motorferdsel i Tana i stor grad skjer som et middel for å kunne utøve det som må anses som eksisterende rettigheter for den lokale befolkningen, herunder jakt og innlandsfiske. Jeg viser her til det pågående rettighetskartleggingsarbeidet i Finnmark, der det er fastslått at lokalbefolkningen har opprinnelige, selvstendige rettigheter til ulike former for ressursbruk, herunder jakt og fiske. Se for eksempel Finnmarkskommisjonens rapport for felt 2 Nesseby punkt 8.2.8, som er et område det er naturlig å sammenligne med. Utmarksdomstolen har som kjent behandlet en sak mellom Nesseby bygdelag på den ene siden og FeFo og reinbeitedistrikt 5/6 på den andre siden og kommet til at lokalbefolkningens rettigheter også skal forvaltes av lokalbefolkningen selv. Saken vil ventelig også bli behandlet av Høyesterett. På grunn av historikken i området, herunder befolkningens langvarige bruk av naturressursene, er det intet som tilsier at det ikke vil bli anerkjent minst tilsvarende rettigheter i Tana, som i andre områder som allerede er utredet av kommisjonen. Hensynet til de eksisterende rettighetene til ulike former for ressursbruk, må anses som legitime og kunne begrunne en differensiering. For øvrig viser jeg til at Samerettsutvalget II pekte på at for «regler som vurderes i tilknytning tilfriluftsliv, kan det blant annet hevdes at muligheterfor friluftsaktiviteter er viktigfor å stimulere til bosetting og opprettholdelse av en levende kultur og at lokalboende derfor bør ha størst mulig rett til utnyttelse av naturressurser». Videre peker utvalget på at hensynet til «den samiskefolkegruppen bor anses å være et selvstendig allment hensyn» (NOU 2007:13 side 295). Tana kommune er en samisk kommune og utmarksbruken som ferdselen langs løypene knytter seg til, har sin basis i langvarig og hovedsakelig samisk bruk, slik at hensynet til at den lokale bruken skal ha et visst fortrinn fremfor andres bruk, må anses å være et legitimt hensyn. Gebyrlegging av løypebruken vil kunne medføre en viss begrensning av motorferdselen og ressursuttaket og er til dels motivert i slike hensyn. Dette er miljøhensyn som må anses som legitime. Uten noen begrensninger i form av for eksempel differensiering av løypegebyr, kan det potensielt være et enormt tilfang av brukere av løypene. En slik utvikling av scootertrafikken langs løypene i Tana vil neppe være bærekraftig med tanke på ressursgrunnlaget. Det gjelder her områder som i all hovedsak har vært benyttet av den nærmestboende befolkningen gjennom tidene og ressursene har vært forvaltet av denne gruppa med tanke på fortsatt fremtidig bruk. På denne bakgrunn konkluderes med at differensiert løypeavgift må anses å være begrunnet i flere legitime formål. I tillegg til at tiltaket må ha et legitimt formål, må det det oppfylle proporsjonalitetsprinsippet, som «gir anvisningpå en tredelt test: av tiltakets egnethet, av dets nødvendighet og av dets forholdsmessighet i sneverforstand» (Halvard Haukeland Fredriksen EØS-rett, 2012 side 77). 6

7 Det må legges til grunn at ordninger som tilrettelegger for gratis eller rimelig bruk av løypenettet for kommunens innbyggere, er egnet til både å fremme bolyst, til en viss grad å ivareta rettigheter og til å begrense ressursutnyttelsen. Når det gjelder ivaretakelsen av den retten til utmarksbruk som kommunens innbyggere må anses å ha, må legges til grunn at en helt ubegrenset tilstrømning av personer utenfra som bruker løypenettet og fiskevaimene, vil kunne føre til at lokale blir fortrengt fra sine tradisjonelle områder. En restriksjon som det er tale om i dette tilfellet, kan til en viss grad bidra til å begrense en slik utvikling. Tiltaket må videre anses nødvendig da det neppe er andre måter å begrense tilgangen på. Det måtte i så fall være å innføre et mer inngripende tiltak, som et krav om å bo i kommunen for å kunne bruke løypene. Jeg nevner her at Vinje kommune tidligere hadde regler om et slikt bostedskrav, men at det nå er fiernet da det ble vurdert å stride mot EØS-regelverket. Ved vurderingen av om tiltaket er forholdsmessig skal «det inngrepet som tiltaket gjør i grunnfrihetene,...holdes opp mot målsetningen» og det må vurderes om «inngrepet er så stort at det står i et urimeligforhold til målsetningens betydning» (Halvard Haukeland Fredriksen m.fl., EØS-rett, 2012 side 84). Selv om en ordning med differensiert løypeavgift i utgangspunktet vil utgjøre en restriksjon, innebærer det likevel ikke i prinsippet utestengelse av noen. Alle vil ha tilgang til bruk av løypenettet, både kommunens egne innbyggere, norske borgere bosatt utenfor kommunen og bosatte i andre land, kun med den forskjell at kommunens innbyggere enten ikke betaler gebyr eller betaler mindre enn andre. Dette står ikke i et urimelig forhold til de hensyn til lokal bosetting, rettigheter og regulering av ressursbruk som søkes ivaretatt gjennom differensieringen. I tillegg vises til at det må anses rimelig å pålegge personer bosatt utenfor kommunen å betale noe mer enn kommunens innbyggere, all den tid iimbyggerne allerede i utgangspunktet bidrar til finansiering av drift og administrasjon av scooterløypene gjennom den skatt de betaler til kommunen. Som før nevnt ligger det ikke kommersielle hensyn bak ordningen, og inntektene går direkte til å dekke drift og administrasjon av scooterløypene, det vil si utgifter til saksbehandling, stikking av løypene, kartfesting, risiko- og sårbarhetsanalyser mv. Det fremstår ikke som rimelig eller som likebehandling at kun kommunens innbyggere skal betale for dette gjennom sin skatt til kommunen, mens bosatte utenfor kommunen skal kunne benytte løypenettet uten å bidra til å dekke disse utgiftene. Det må etter dette kunne anføres at differensiering av løypeavgift både er begrunnet i legitime formål og er egnet, nødvendig og forholdsmessig Avsluttende drofting Oppsummert vises til at det ovenfor er forutsatt at en differensiert løypeavgift kan falle inn under EØS-avtalens saklige virkeområde som en «tjeneste» og må sies å utgjøre en restriksjon på tjenestefriheten, men restriksjonen er begrunnet i legitime formål og oppfyller proporsjonalitetsprinsippet. Det skal derfor være mulig å innføre en slik ordning. Det 7

8 bemerkes likevel at dette spørsmålet ikke er autoritativt avgjort verken i norsk rett eller EFTA-domstolen slik at det hefter usikkerhet ved konklusjonen. I den forbindelse vises til at lignende problemstillinger har vært vurdert annerledes, jf. særlig eksemplet fra Vinje kommune nevnt ovenfor. I tillegg vises til at FeFo har valgt å ikke gjeninnføre den såkalte 5 km-sonen, fordi FeFo vurderer at ordningen ikke kan innføres med hjemmel i finnmarksloven og vil være problematisk i forhold til EØS-avtalen (se særlig FeFostyresaker 57/2007, 20/2010 og 06/2014). Advokatfirmaet Hjort gjorde en utredning for FeFo i 2013 om dettte spørsmålet og konkluderte blant annet med at en 5 km-sone ville være i strid med EØS-avtalen (Advokatfirmaet Hjort, Forslag om innføring av enfemkilometersone for utlendingersfiske i Finnmark Finnmarkseiendommens rettslige handlingsrom, 9. desember 2013). På den annen side vurderte Sametinget at ordningen kan gjeninnføres (Sametingets brev av til Finnmarkseiendommen, Angående femkilometerssonen i Finnmark Betenkningenfra adv.firma Hjort). I tillegg har professor Øyvind Ravna uttrykt om Hjorts rapport at konklusjonen kunne blitt den motsatte (htt s:// mi/ra ort-bade-foro -imot-5-km-re el Det er med andre ord rom for å innta ulike synspunkter på om ordninger som til en viss grad forfordeler lokale innbyggere/innbyggere i en region, er i samsvar med EØS-avtalen. Spørsmålet er hvilken strategi Tana kommune skal velge. Dersom kommunen vil være helt sikker på å gå klar av EØS-rettslige problemstillinger, er alternativene å enten ikke innføre løypeavgift, eller å innføre en avgift som er lik for alle uavhengig av bosted. Eventuelt kan kommunen velge å innføre en differensiert avgift. Selv om det hefter noe usikkerhet ved dette, er det som nevnt over mange momenter som taler for at en slik ordning kan rettferdiggjøres. I tillegg til det som allerede er nevnt, viser jeg til at det allerede finnes flere ordninger i nasjonal rett som stiller krav om bosted i Norge i tilknytning til ressursutnyttelse, uten at disse har blitt underkjent. Om dette siteres fra advokatfirmaet Thommessens notat av 17. desember 2013 om Vinje kommunes vilkår om lokal tilknytning for rekreasjonsferdsel med snøskuter, note 17: «Det skal dog nevnes at offentligrettslige krav om nasjonal eller lokal tilknytning for så vidt ikke er unikt for Vinje kommune, og at denne typen krav har vært til behandling hos EFTAs overvåkningsorgan (ESA) i en rekke saker. Fjellova 23 oppstiller et krav om bopel i Norge for rett til jakt i statsallmenning, og for jakt i annen statsgrunn følger et krav om norsk statsborgerskap eller ett år med bopel i Norge av viltloven 31. Lakse- og innlandsfiskloven 22 har et tilsvarende krav om bopel i Norge siste år som også fnmes i lov om utnytting av statsallmenninger 23. Et eksempel på tildeling av særskilte rettigheter til personer med lokal tilknytning følger av finnmarksloven 23 (2). Praksis viser unektelig en viss skepsis fra ESAs side til å gå inn i materien: ESA sendte allerede i 2001 et såkalt åpningsbrev til Norge med påstand om at bostedskravene i fiellova og lakse- og innlandsfiskeloven utgjorde ulovlig diskriminering. Saken ble deretter liggende i flere år, og basert på noe tvil i forhold til jussen og at klager ikke lenger viste interesse for saken, ble denne saken til tross for ESAs initiale saksåpning likevel lukket i 2006 (vedtak 311/06/COL). ESA tilskrev på ny norske myndigheter i 2007 med fokus på vilkår for jaktrettigheter. Denne saken ble initiert på bakgrunn av syv klager ESA mottok fra svenske jegere, men også denne ble lukket, jf vedtak 251/09/COL av 10.juni » Ordninger med bostedskrav for å kunne utnytte ulike ressurser er med andre ord ikke ukjent i Norge. Differensiert løypeavgift ville ikke skille seg nevneverdig ut i denne sammenhengen. 8

9 Ved en eventuell prøving av en ordning med differensiert scooterløypeavgift i Tana kommune, er det videre relevant å se hen til at det var et «utgangspunktfor Norge under EØSforhandlingene at samiske interesser og rettigheter ikke skulle bli skadelidende» (NOU 2007:13 side 279). Det er for øvrig også et moment at det i Utsjok er gratis for kommunens innbyggere å bruke finske Metsåhallitus" løyper. For Utsjok kommunes vedkommende fremgår dette av nettsiden htt :// h. Forutsetningsvis legges til grunn at utenforstående må betale for bruken. Jeg er ikke kjent med om denne ordningen har vært drøftet opp mot EU/EØS-regelverket, men det forhold at ordningen gjelder i Tanas nabokommune i EU-landet Finland, taler selvfølgelig for at det også i Tana må kunne innføres en tilsvarende eller lignende ordning. 3. Om gebyrlegging av dispensasjonssøknader Det er undersøkt om det kan kreves gebyr for behandlingen av dispensasjonssøknader. Slikt gebyr kan bare kreves dersom det blir fastsatt etter forskrifter gitt i medhold av forvaltningslovens 27a, jf. rundskriv T-1/96 punkt Slik forskrift er ikke gitt og jeg kan derfor ikke se at det finnes hjemmel for å kreve gebyr for behandling av dispensasjonssøknader. Det nevnes likevel at Balsfjord kommune har en ordning med betaling for kartproduksjon i forbindelse med dispensasjonssaker. Se htt s:// ord.kommune.no/motorferdsel-iutmark no.html, der det heter følgende: Gebyr: Alle som søker om dispensasjon må sende inn kart med inntegnet løypetrase som vedlegg til søknaden. Vi tegner nye kart i vårt system som skal brukes sammen med dispensasjonen. Kartproduksjonen koster kr. 566,- pr Jfr. Betalingsregulativ vedtatt i kommunestyresak 106/2014, Ved en eventuell fornyelse av dispensasjonen, hvor vi kan bruke de samme kartene, tar vi ikke betalt. Tana bru, 2. mars 2017 Anne Marit Pedersen 9

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Hovedutvalg for utmark og næring Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: 15.03.2017 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464

Detaljer

LEIEGÅRDSLOVEN FORHOLDET TIL EØS-RETTEN THOMAS NORDBY

LEIEGÅRDSLOVEN FORHOLDET TIL EØS-RETTEN THOMAS NORDBY REGJERINGSADVOKATEN LEIEGÅRDSLOVEN FORHOLDET TIL EØS-RETTEN THOMAS NORDBY 1. INNLEDNING Temaet EØS-avtalens plass i EU/EØS Hoveddelen av EØS-avtalen EØS-avtalens betydning for forvaltningen Videre opplegg

Detaljer

Finnmarkseiendommen ved advokat Håvard Aagesen

Finnmarkseiendommen ved advokat Håvard Aagesen NOTAT Til: Finnmarkseiendommen ved advokat Håvard Aagesen Kopi: Fra: Advokatfirmaet Hjort v/advokatene Kristin Bjella, Knut Helge Hurum og Hanne C Zimmer Dato: 9. desember 2013 FORSLAG OM INNFØRING AV

Detaljer

Hordaland fylkeskommune v/ingrid Kristine Holm Svendsen. Advokatfirmaet Thommessen v/lars Kokkin Christiansen

Hordaland fylkeskommune v/ingrid Kristine Holm Svendsen. Advokatfirmaet Thommessen v/lars Kokkin Christiansen NOTAT Til Hordaland fylkeskommune v/ingrid Kristine Holm Svendsen Kopi til Fra Advokatfirmaet Thommessen v/lars Kokkin Christiansen Dato 9. april 2017 Ansvarlig advokat: Lars Kokkin Christiansen VURDERING

Detaljer

Finnmarksloven FeFo er ikke en vanlig grunneier som alene innehar retten til å høste av de fornybare ressurser.

Finnmarksloven FeFo er ikke en vanlig grunneier som alene innehar retten til å høste av de fornybare ressurser. Vedlegg Bakgrunnsnotat Grunneiers myndighet Innlandsfisket i Finnmark reguleres av ulike lover gitt av offentlig myndighet, blant annet lakse- og innlandsfiskeloven, naturmangfoldsloven, innlandsfiskeforskriften

Detaljer

Tillit til forvaltningen endringer i krav til likebehandling. Av: advokat Christoffer C. Eriksen Wikborg, Rein & Co.

Tillit til forvaltningen endringer i krav til likebehandling. Av: advokat Christoffer C. Eriksen Wikborg, Rein & Co. Tillit til forvaltningen endringer i krav til likebehandling Av: advokat Christoffer C. Eriksen Wikborg, Rein & Co. Overblikk I. Hvorfor er likebehandling viktig? II. Det historiske kravet til likebehandling

Detaljer

Høring innlandsfiske 2015

Høring innlandsfiske 2015 Høring innlandsfiske 2015 Forslag til kunnskapsinnhenting og reguleringer Åpen folkemøte i Alta 05.02.2015 Ved Einar J. Asbjørnsen, leder utmark FeFo 1 Innhold: Del 1: Finnmarksloven, FeFo sin strategiplan

Detaljer

Retningslinjer for innlandsfiske

Retningslinjer for innlandsfiske Retningslinjer for innlandsfiske 1 Retningslinjer for forvaltningen av innlandsfiske i Finnmark. Sendt ut på høring desember 2008 Høringsfrist mars 2009 Kontaktmøter med gjennomgang av høringsinnspill

Detaljer

Avtale om tiltaksplan inngås for et år av gangen og blir videreført ut over 65 år for dem som allerede har inngått en senioravtale.

Avtale om tiltaksplan inngås for et år av gangen og blir videreført ut over 65 år for dem som allerede har inngått en senioravtale. Sakens bakgrunn En gruppe eldre ansatte i Ålesund kommune hevder at de er diskriminert av Ålesund kommune. Klagerne er 65 år eller eldre. Klagen er begrunnet med at de ikke omfattes av alle de seniorpolitiske

Detaljer

Anonymisering og sammendrag - studiepermisjon og graviditet

Anonymisering og sammendrag - studiepermisjon og graviditet Vår ref.: Dato: 13/434 24.01.2014 Anonymisering og sammendrag - studiepermisjon og graviditet Sammendrag Saken dreier seg om muligheten for å dele opp semesteret når man må slutte midt i på grunn av fødsels-

Detaljer

Midtre Namdal samkommune

Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Det kongelige klima- og miljødepartement Postboks 8013 Detp 0030 OSLO Melding om vedtak Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2014/5580-4 Ingvill Dahl Håpnes

Detaljer

Friluftslivets fellesorganisasjon v/ Harald Tronvik og Norges Jeger- og Fiskerforbund v/ Siri Parmann

Friluftslivets fellesorganisasjon v/ Harald Tronvik og Norges Jeger- og Fiskerforbund v/ Siri Parmann NOTAT Til Fra Friluftslivets fellesorganisasjon v/ Harald Tronvik og Norges Jeger- og Fiskerforbund v/ Siri Parmann Ingvild Bråthen og Johan Fredrik Remmen Dato 3. juni 2013 Ansvarlig advokat Remmen Johan

Detaljer

NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND JAKT, FISKE OG GRUNNEIER- RETTEN

NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND JAKT, FISKE OG GRUNNEIER- RETTEN NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND JAKT, FISKE OG GRUNNEIER- RETTEN JAKT, FISKE OG GRUNNEIERRETTEN Grunneier har enerett til jakt, fangst og fiske på egen eiendom, uavhengig om det er en privat eller offentlig

Detaljer

NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND JAKT, FISKE OG GRUNNEIER- RETTEN

NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND JAKT, FISKE OG GRUNNEIER- RETTEN NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND JAKT, FISKE OG GRUNNEIER- RETTEN JAKT, FISKE OG GRUNNEIERRETTEN Grunneier har enerett til jakt, fangst og fiske på egen eiendom, uavhengig om det er en privat eller offentlig

Detaljer

Allemannsretten vs grunneierretten

Allemannsretten vs grunneierretten Siri Parmann Fagleder i NJFF Foredrag på Konferanse om allemannsrettens og friluftslivets framtid 26. og 27. november 2007 arrangert av FRIFO Allemannsretter Lovlig adgang for alle og enhver til bruk av

Detaljer

LOVFORSLAG OM KOMMUNALE SNØSCOOTERLØYPER UHOLDBAR PÅSTAND OM GRUNNLOVSSTRID

LOVFORSLAG OM KOMMUNALE SNØSCOOTERLØYPER UHOLDBAR PÅSTAND OM GRUNNLOVSSTRID Oslo, 20. februar 2015 LOVFORSLAG OM KOMMUNALE SNØSCOOTERLØYPER UHOLDBAR PÅSTAND OM GRUNNLOVSSTRID 1 SAMMENDRAG Den 11. februar 2015 var det høring i energi- og miljøkomiteen om endringer i lov 10. juni

Detaljer

JUS 2111, EØS-rett Våren Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.

JUS 2111, EØS-rett Våren Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio. JUS 2111, EØS-rett Våren 2017 Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.no/europarett) Fri bevegelighet, innledning Forbud mot diskriminering pga nasjonalitet

Detaljer

Om urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett?

Om urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett? Om urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett? Innlegg på Finnmark fylkestings temadag Urfolk, 15. juni 2004. Av Láilá Susanne Vars, doktorgradsstipendiat

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. JournalpostID: 14/7558 Arkiv sakid.: 14/1605 Saksbehandler: Lise Gunn Hansen Sluttbehandlede vedtaksinstans: Kommunestyre

FAUSKE KOMMUNE. JournalpostID: 14/7558 Arkiv sakid.: 14/1605 Saksbehandler: Lise Gunn Hansen Sluttbehandlede vedtaksinstans: Kommunestyre SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE JournalpostID: 14/7558 Arkiv sakid.: 14/1605 Saksbehandler: Lise Gunn Hansen Sluttbehandlede vedtaksinstans: Kommunestyre Sak nr.: 072/14 PLAN- OG UTVIKLINGSUTVALG Dato: 09.09.2014

Detaljer

Allemannsretten og Gyro. Arild Sørensen

Allemannsretten og Gyro. Arild Sørensen Allemannsretten og Gyro Arild Sørensen Gyro og allemannsretten ENGASJERT: Mathias Fossum er en av Norges beste og mest erfarne padlere. Han syns ikke så mye om at grunneiere langs elva Embla krever verdens

Detaljer

HØRING OM REGULERING AV KONKURRANSE-, KUNDE- OG IKKE- REKRUTTERINGSKLAUSULER

HØRING OM REGULERING AV KONKURRANSE-, KUNDE- OG IKKE- REKRUTTERINGSKLAUSULER Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Sendes også pr e-post til: postmottak@ad.dep.no Oslo, 1. november 2010 Ansvarlig advokat: Alex Borch Referanse: 135207-002 - HØRING OM REGULERING AV KONKURRANSE-,

Detaljer

Finnmarkskommisjonen

Finnmarkskommisjonen Finnmarkskommisjonen - oversikt over kommisjonens mandat Innledning på seminar om Finnmarkskommisjonen, Tana, 29. oktober 2008 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Finnmarkskommisjonens mandat Lovgrunnlag. Ytre

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Drift og utvikling Det kongelige miljøverndep Pb 8013 Dep 0030 OSLO Årets barne- og ungdomskommune 2011 Du čujuhus/deres ref: Min čuj./vår ref Arkiivačoavdda/Arkivkode

Detaljer

Pasientrettigheter i EU/EØS betydning for kommunesektoren

Pasientrettigheter i EU/EØS betydning for kommunesektoren Pasientrettigheter i EU/EØS betydning Hege Louise Østlyngen Kurs i regi av KS Norsk kommunesektor og EU/EØS 2010/2011, Oslo 6. april 2011 Fri bevegelighet av tjenester Tjenestebegrepet i EØS-avtalen artikkel

Detaljer

Forskrift om lokal forvaltning av fisk og fisket i Tanavassdraget

Forskrift om lokal forvaltning av fisk og fisket i Tanavassdraget Forskrift om lokal forvaltning av fisk og fisket i Tanavassdraget Vedlegg 1 Fastsatt ved Kgl. res. av 4. februar 2011 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser

Detaljer

Nye regler for etablering og behandling av skuterløyper FeFos rolle

Nye regler for etablering og behandling av skuterløyper FeFos rolle Fremlagt på møte 29.04.2016 Styresak 34/2016 Saknr 16/724 Nye regler for etablering og behandling av skuterløyper FeFos rolle Det ble i 2015 vedtatt nye regler for etablering av skuterløyper. Foreløpig

Detaljer

OPPSUMMERING OG KOMMENTARER TIL HØYESTERETTS AVGJØRELSE OM KRAFTVERKET I MURADALEN 15. SEPTEMBER 2009

OPPSUMMERING OG KOMMENTARER TIL HØYESTERETTS AVGJØRELSE OM KRAFTVERKET I MURADALEN 15. SEPTEMBER 2009 NOTAT Til Fallrettsforumets medlemmer Fra Advokatfirmaet Thommessen Dato 29. april 2009 Ansvarlig advokat Jens F Naas-Bibow OPPSUMMERING OG KOMMENTARER TIL HØYESTERETTS AVGJØRELSE OM KRAFTVERKET I MURADALEN

Detaljer

Saknr. 14/ Saksbehandler: Rune Hoff. Innstilling til vedtak:

Saknr. 14/ Saksbehandler: Rune Hoff. Innstilling til vedtak: Saknr. 14/7684-2 Saksbehandler: Rune Hoff Bruk av snøscooter for fornøyelseskjøring - forslag til endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag og forskrift for motorkjøretøyer i utmark og på islagte

Detaljer

Postboks 8013 Dep Arkiv K OSLO Saksbehandler Bjørn Tore Bækken Direkte telefon Telefaks Dato

Postboks 8013 Dep Arkiv K OSLO Saksbehandler Bjørn Tore Bækken Direkte telefon Telefaks Dato Trysil kommune Plan-, bygg- og miljøavdelingen Klima- og miljøverndepartementet Vår ref. 2014/2753-20528/2014 Att. Hege Feiring Deres ref. Postboks 8013 Dep Arkiv K01 0030 OSLO Saksbehandler Bjørn Tore

Detaljer

ENDRING I LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK MED FORSKRIFT - HØRING

ENDRING I LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK MED FORSKRIFT - HØRING SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Sarajärvi, Trygve

Detaljer

I hvilken utstrekning kan innlandsfisket i Finnmark forbeholdes personer bosatt i Norge?

I hvilken utstrekning kan innlandsfisket i Finnmark forbeholdes personer bosatt i Norge? Det juridiske fakultet I hvilken utstrekning kan innlandsfisket i Finnmark forbeholdes personer bosatt i Norge? - Særlig om EØS-rett og samerett Trond Presthus Ingebrigtsen Liten masteroppgave i rettsvitenskap

Detaljer

LIKESTILLINGS- OG DISKRIMINERINGSNEMNDA

LIKESTILLINGS- OG DISKRIMINERINGSNEMNDA LIKESTILLINGS- OG DISKRIMINERINGSNEMNDA Postboks 8049 Dep 0031 Oslo tlf. 95 19 68 00/01 mail: post@diskrimineringsnemnda.no hjemmeside: www.diskrimineringsnemnda.no Sak nr. 17/2010 Sakens parter: A. Norsk

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /14

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /14 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag SAKSUTSKRIFT Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 16.09.2014 154/14 Endringer i Lov om motorferdsel i utmark. Bruk av snøscooter til fornøyelseskjøring. Høring

Detaljer

Det vises til brev fra Helse- og omsorgsdepartementet datert 5. mai 2010 m/vedlegg.

Det vises til brev fra Helse- og omsorgsdepartementet datert 5. mai 2010 m/vedlegg. 08/11/2010 09:40 08/11/2010 10:35 AD - > HOD NE I 849 1)01 DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 201000558 20100189011W 11.08.2010

Detaljer

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering BEGRUNNELSE FOR OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn Ombudets framstilling av saken er basert på partenes skriftlige framstilling til ombudet. A (A)

Detaljer

Vedtak av 9. mai 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer:

Vedtak av 9. mai 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Sak 9/2017-1 Sakens parter: A - Likestillings- og diskrimineringsombudet Vedtak av 9. mai 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Ivar Danielsen (møteleder) Astrid Merethe Svele Anne

Detaljer

I. Generelt om kontroll med forvaltningen

I. Generelt om kontroll med forvaltningen Domstolskontroll Oversikt I. Om kontroll og tilsyn med forvaltningen II. Historisk bakgrunn for domstolskontroll III. Domstolskontroll med forvaltningen i 2014 IV. Om legalitetskontroll V. Nærmere om domstolenes

Detaljer

Sammendrag av dommen om Ladbrokes i Oslo tingrett 2008

Sammendrag av dommen om Ladbrokes i Oslo tingrett 2008 Sammendrag av dommen om Ladbrokes i Oslo tingrett 2008 I 2004 utfordret spillselskapet Ladbrokes det norske spillmonopolet da de søkte om å få etablere seg i Norge. Da Ladbrokes fikk avslag, tok de saken

Detaljer

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret

Detaljer

Finnmarkskommisjonen skal kartlegge bruks- eller eierrettigheter. opparbeidet av folk i Finnmark gjennom langvarig bruk.

Finnmarkskommisjonen skal kartlegge bruks- eller eierrettigheter. opparbeidet av folk i Finnmark gjennom langvarig bruk. Om Finnmarkskommisjonens arbeid Neiden, 11. november 2014 v/anne Marit Pedersen, medlem av kommisjonen 1 Finnmarkskommisjonen skal kartlegge bruks- eller eierrettigheter til FeFo-grunn som er opparbeidet

Detaljer

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV DEL IV BISTAND Kapittel 11 REGLER FOR ANDRE [ENN ADVOKATER] SOM YTER RETTSLIG Regler for andre som yter rettslig bistand Adgangen til å yte rettslig bistand (1) Enhver kan yte rettslig bistand, med mindre

Detaljer

Vedtak i klagesak - Motorferdsel i utmark - Sikkilsdalen og ved Prinsehytta - Nord-Fron kommune. Klager: Det kongelige hoff

Vedtak i klagesak - Motorferdsel i utmark - Sikkilsdalen og ved Prinsehytta - Nord-Fron kommune. Klager: Det kongelige hoff Nord-Fron kommune Nedregate 50 2640 Vinstra Dykkar referanse 16/17368 Dato 09.01.2017 Vår referanse 2016/8479-2 444 BAL Sakshandsamar Børge Alsvik, tlf. 61 26 60 76 Avdeling Miljøvernavdelinga Vedtak i

Detaljer

MANDAT FOR LOVUTVALG SOM SKAL GÅ GJENNOM STATSALLMENNINGSLOVVERKET

MANDAT FOR LOVUTVALG SOM SKAL GÅ GJENNOM STATSALLMENNINGSLOVVERKET MANDAT FOR LOVUTVALG SOM SKAL GÅ GJENNOM STATSALLMENNINGSLOVVERKET 1. INNLEDNING Statsallmenningslovverket består av lov 6. juni 1975 nr. 31 om utnytting av rettar og lunnende m.m. i statsallmenningane

Detaljer

Praktisering av forskrift om offentlige anskaffelser - Spørsmål vedr SFTs gjennomføring av konkurranse med forhandling - Tjenestekjøp

Praktisering av forskrift om offentlige anskaffelser - Spørsmål vedr SFTs gjennomføring av konkurranse med forhandling - Tjenestekjøp Promitek AS Bragerhaugen 16 3012 DRAMMEN Deres ref Vår ref Dato 200204991-3 17.03.2003 Praktisering av forskrift om offentlige anskaffelser - Spørsmål vedr SFTs gjennomføring av konkurranse med forhandling

Detaljer

EUs personvernforordning og norsk personopplysningsrett

EUs personvernforordning og norsk personopplysningsrett Justis- og beredskapsdepartementet EUs personvernforordning og norsk personopplysningsrett Normkonferansen 1. desember 2017 Anne Sofie Hippe, fung. Lovrådgiver, Oversikt Kort om personvernforordningen

Detaljer

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 307/1999. av 8. februar 1999

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 307/1999. av 8. februar 1999 Nr. 20/114 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSFORORDNING (EF) nr. 307/1999 av 8. februar 1999 om endring av forordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere,

Detaljer

Høringsnotat. Forslag til endring av forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr

Høringsnotat. Forslag til endring av forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr Høringsnotat Forslag til endring av forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr 22. januar 2018 Innledning Forskrift om elektroforetak

Detaljer

Forslag til ny lov om behandling av personopplysninger

Forslag til ny lov om behandling av personopplysninger Justis- og beredskapsdepartementet Forslag til ny lov om behandling av personopplysninger Personvernkonferansen 8. desember 2017 Anne Sofie Hippe, fung. Lovrådgiver, Oversikt Kort om personvernforordningen

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 39/1 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Ida Martine S. Nilsen

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 39/1 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Ida Martine S. Nilsen Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 39/1 Arkivsaksnr: 2008/597-18 Saksbehandler: Ida Martine S. Nilsen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 99/2016 03.11.2016 Klage på kommunens vedtak

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i HR-2016-01587-U, (sak nr. 2016/1266), sivil sak, anke over kjennelse: I.

Detaljer

Sammendrag: 10/608 11.12.2012

Sammendrag: 10/608 11.12.2012 Vår ref.: Dato: 10/608 11.12.2012 Sammendrag: En mann med nedsatt funksjonsevne ble avkrevd betaling for timer han måtte avbestille hos fysioterapeut. På grunn av hans nedsatte funksjonsevne var det ikke

Detaljer

Bygging av ny 420 kv kraftledning Balsfjord Skaidi, grunneiers tillatelse til tiltaket, samt behandling av spørsmål om forhåndstiltredelse ifm skjønn

Bygging av ny 420 kv kraftledning Balsfjord Skaidi, grunneiers tillatelse til tiltaket, samt behandling av spørsmål om forhåndstiltredelse ifm skjønn Fremlagt på møte 6.-7.10.2015 Styresak 84-2015 Saknr 15/283 Bygging av ny 420 kv kraftledning Balsfjord Skaidi, grunneiers tillatelse til tiltaket, samt behandling av spørsmål om forhåndstiltredelse ifm

Detaljer

AVVISNING AV KLAGE PÅ GEBYR AVSLAG PÅ SØKNAD OM REDUKSJON AV GEBYR

AVVISNING AV KLAGE PÅ GEBYR AVSLAG PÅ SØKNAD OM REDUKSJON AV GEBYR ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 63 10 Telefaks 55 56 63 33 postmottak.byggesak@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no Magne Frøyen Janaveien

Detaljer

AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens (pbl) kap 20.

AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens (pbl) kap 20. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 63 10 Telefaks 55 56 63 33 postmottak.byggesak@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur 18.02.2015 007/15 Kommunestyret 18.02.2015 012/15

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur 18.02.2015 007/15 Kommunestyret 18.02.2015 012/15 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: Side 1 av 5 FE- 15/204 15/1240 Hogne Hjerpås 11.02.2015 Språksamlinger Sameskolen Midt-Norge Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg

Detaljer

Saksprotokoll saksnr. 5/2015 i Hovedutvalg for utmark og næring

Saksprotokoll saksnr. 5/2015 i Hovedutvalg for utmark og næring Saksprotokoll saksnr. 5/2015 i Hovedutvalg for utmark og næring - 11.11.2015 Behandling Hartvik Hansen (Árja) ba utvalget vurdere hans habilitet da han vært med i prosessen med utarbeidelse av planen og

Detaljer

REGJERINGSADVOKATEN OM ALLMENNGJØRINGSDOMMEN OG ANNET FAFO 18. MARS 2013 ADVOKAT PÅL WENNERÅS 1. KORT OM DOMMEN. 1.1 Innledning.

REGJERINGSADVOKATEN OM ALLMENNGJØRINGSDOMMEN OG ANNET FAFO 18. MARS 2013 ADVOKAT PÅL WENNERÅS 1. KORT OM DOMMEN. 1.1 Innledning. REGJERINGSADVOKATEN OM ALLMENNGJØRINGSDOMMEN OG ANNET FAFO 18. MARS 2013 ADVOKAT PÅL WENNERÅS 1. KORT OM DOMMEN 1.1 Innledning Saksforløpet Forskriften(e) gyldig i sin helhet Klart, sakskostnader for alle

Detaljer

BESLUTNING nr. 181. av 13. desember 2000

BESLUTNING nr. 181. av 13. desember 2000 Nr. 6/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende BESLUTNING nr. 181 av 13. desember 2000 om fortolkning av artikkel 14 nr. 1, artikkel 14a nr. 1 og artikkel 14b nr. 1 og 2 i rådsforordning

Detaljer

Friluftslivets fellesorganisasjon - FRIFO. att.: Generalsekretær Lasse Heimdal

Friluftslivets fellesorganisasjon - FRIFO. att.: Generalsekretær Lasse Heimdal NOTAT Til Friluftslivets fellesorganisasjon - FRIFO att.: Generalsekretær Lasse Heimdal Fra Advokatfirmaet Thommessen AS, Odd Stemsrud Dato 17. desember 2013 Ansvarlig advokat: Odd Stemsrud VINJE KOMMUNES

Detaljer

BYGGESAKSGEBYRFORSKRIFT UTEN BESTEMMELSE OM ADGANG TIL Å FRAVIKE DE STANDARDISERTE SATSENE

BYGGESAKSGEBYRFORSKRIFT UTEN BESTEMMELSE OM ADGANG TIL Å FRAVIKE DE STANDARDISERTE SATSENE Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger Stortingets ombudsmann for forvaltningen Uttalelse Sak: 2015/947 BYGGESAKSGEBYRFORSKRIFT UTEN BESTEMMELSE OM ADGANG TIL Å FRAVIKE DE STANDARDISERTE SATSENE Saken gjelder

Detaljer

LOTTERINEMNDA. Vedtak i Lotterinemnda 30.10.2012. Side 1 av 5

LOTTERINEMNDA. Vedtak i Lotterinemnda 30.10.2012. Side 1 av 5 Side 1 av 5 Vedtak i Lotterinemnda 30.10.2012 Sak 2012071 Operatøren AS - klage over vedtak med pålegg om retting av tilbudt databingospill, jf. lotteriloven 14 a Til stede: Varaleder Elisabeth Wittemann,

Detaljer

Vedtak av 14. februar 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer:

Vedtak av 14. februar 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Sak nr. 28/2016-1 Sakens parter: A - X kommune Vedtak av 14. februar 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Ivar Danielsen (møteleder) Usman Ivar Shakar Astrid Merethe Svele Jens

Detaljer

Rettslige rammer og utfordringe ved bruk av utbyggingsavtaler NKF, 3. september v/ advokat Øyvind Renslo, KS Advokatene

Rettslige rammer og utfordringe ved bruk av utbyggingsavtaler NKF, 3. september v/ advokat Øyvind Renslo, KS Advokatene Rettslige rammer og utfordringe ved bruk av utbyggingsavtaler NKF, 3. september 2009 v/ advokat Øyvind Renslo, KS Advokatene Rettsgrunnlagsproblemet Det ulovfestede krav om at kommunen må ha rettslig grunnlag

Detaljer

Høringsuttalelse - utvidet vern mot diskriminering på grunn av alder

Høringsuttalelse - utvidet vern mot diskriminering på grunn av alder Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet postmottak@bld.dep.no NB! Dette brevet sendes kun per e-post! Vår ref.: Deres ref.: Dato: 15/319-2- EMA 23.03.2015 Høringsuttalelse - utvidet vern mot

Detaljer

FINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 1- Stjernøya/Seiland. Alta, 20. mars 2012 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa

FINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 1- Stjernøya/Seiland. Alta, 20. mars 2012 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa FINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 1- Stjernøya/Seiland Alta, 20. mars 2012 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa 1 Grunnlaget for konklusjonene Feltet omfatter all FeFo-grunn (ikke privat grunn) på Stjernøya

Detaljer

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10 SAMMENDRAG 11/1687 En kvinne mener [instituttet hun arbeidet på] la vekt på hennes uttak av foreldrepermisjon da de skulle ansette en prosjektmedarbeider for en forlenget prosjektperiode. Ombudet kom frem

Detaljer

Justis- og politidepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Knut Storberget. Ref. nr.: 40 Saksnr.: 2005/07875 Dato: 25.

Justis- og politidepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Knut Storberget. Ref. nr.: 40 Saksnr.: 2005/07875 Dato: 25. Justis- og politidepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Knut Storberget Ref. nr.: 40 Saksnr.: 2005/07875 Dato: 25. november 2005 DELVIS IKRAFTTREDELSE AV FINNMARKSLOVEN OVER- GANGSBESTEMMELSER OM

Detaljer

AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens (pbl) kap 20.

AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens (pbl) kap 20. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 63 10 Telefaks 55 56 63 33 postmottak.byggesak@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no

Detaljer

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997 Nr. 6/274 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF av 6. oktober 1997 om endring av direktiv 84/450/EØF om villedende reklame til også å omfatte sammenlignende reklame(*) EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR

Detaljer

Veiledning Oslo kommune - tolkning av barnehageloven 14 og 14a

Veiledning Oslo kommune - tolkning av barnehageloven 14 og 14a Barnehage- og utdanningsavdelingen Byrådet i Oslo kommune Rådhuset 0037 OSLO Tordenskiolds gate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer

Detaljer

Konkurranse på like vilkår oppsummering fra arbeidsgruppens rapport

Konkurranse på like vilkår oppsummering fra arbeidsgruppens rapport Konkurranse på like vilkår oppsummering fra arbeidsgruppens rapport Sammendrag I 2015 påpekte ESA at kommunenes skattefritak og kommunens ubegrensede garanti (at en kommune ikke kan slås konkurs) kan gi

Detaljer

Advokatfirmaet Alver AS Side 1 av 6. Emne: Øvre Ålslia Regulering, oppsummering av momenter etter møte med Lillehammer kommune

Advokatfirmaet Alver AS Side 1 av 6. Emne: Øvre Ålslia Regulering, oppsummering av momenter etter møte med Lillehammer kommune Advokatfirmaet Alver AS Side 1 av 6 Notat Til: Ole Kristian Kirkerud Att.: Kopi til: Planråd v/ole Jakob Reichelt Fra: Richard Søfteland Jensen Dato: 18. oktober 2012 Emne: Øvre Ålslia Regulering, oppsummering

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank Dok. ref. Dato: 08/670-14/SF-422, SF-711, SF-902//CAS 08.05.2009 Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

PENSJONSKASSER OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

PENSJONSKASSER OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER N O T A T Til: Foreningen Pensjonskontoret v/ Anne Karin Andreassen Oslo, 8. april 2014 Ansvarlig advokat: Nordby Fra: Arntzen de Besche Advokatfirma AS v/ Thomas Nordby E-post: Thomas.Nordby@adeb.no Vår

Detaljer

A ble i august 2009 ansatt i et vikariat som apotektekniker ved B. Vikariatet ble forlenget med ett år i juni 2010.

A ble i august 2009 ansatt i et vikariat som apotektekniker ved B. Vikariatet ble forlenget med ett år i juni 2010. Vår ref.: Dato: 11/1459 16.04.2012 Saksnummer: 11/1459 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 12. mars 2012 OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn A ble i august 2009 ansatt i et vikariat som

Detaljer

Endret ved lov 30 juni 2006 nr. 41 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 762).

Endret ved lov 30 juni 2006 nr. 41 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 762). Side 1 av 5 LOV 1999-07-16 nr 69: Lov om offentlige anskaffelser. DATO: LOV-1999-07-16-69 DEPARTEMENT: FAD (Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet) PUBLISERT: Avd I 1999 Nr. 16 IKRAFTTREDELSE:

Detaljer

Finnmarkseiendommen v/advokat Håvard Aagesen UTMARKSDOMSTOLENS DOM AV 23. JANUAR 2017 I SAK NESSEBY BYGDELAG FINNMARKSEIENDOMMEN

Finnmarkseiendommen v/advokat Håvard Aagesen UTMARKSDOMSTOLENS DOM AV 23. JANUAR 2017 I SAK NESSEBY BYGDELAG FINNMARKSEIENDOMMEN NOTAT TIL Finnmarkseiendommen v/advokat Håvard Aagesen FRA Advokatfirmaet Hjort DA v/advokat Kristin Bjella og advokat Christopher B Eriksen DATO 7. februar 2017 UTMARKSDOMSTOLENS DOM AV 23. JANUAR 2017

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Dato # /2783-TCH

Deres ref. Vår ref. Dato # /2783-TCH BAHR - Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen advokatfirma Harald K. Selte Postboks 1524 Vika 0117 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato #3554687 12/2783-TCH 07.12.12 Klage fra Nets Norway AS over Konkurransetilsynets

Detaljer

KR 38/13. Delegasjonsreglement for Kirkerådet DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Sammendrag

KR 38/13. Delegasjonsreglement for Kirkerådet DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Sammendrag DEN NORSKE KIRKE KR 38/13 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 26.-27. september 2013 Referanser: KR 14/12 Saksdokumenter: Delegasjonsreglement for Kirkerådet Sammendrag Kirkerådet kan

Detaljer

Posten ønsker å godta signaturstempel som underskrift ved utlevering av PUM-sendinger for de som ikke kan skrive

Posten ønsker å godta signaturstempel som underskrift ved utlevering av PUM-sendinger for de som ikke kan skrive Vår ref. Deres ref. Dato: 10/735-20-MBA 05.10.2011 Posten ønsker å godta signaturstempel som underskrift ved utlevering av PUM-sendinger for de som ikke kan skrive Postens PUM tjeneste er Personlig Utlevering

Detaljer

Stratos nektet en person med synshemming adgang til utestedet

Stratos nektet en person med synshemming adgang til utestedet Vår ref.: Dato: 12/1347 03.04.2013 Stratos nektet en person med synshemming adgang til utestedet Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok klage fra X som hevdet at han ble nektet adgang til utestedet

Detaljer

Kapitaltilskudd Puttara FUS barnehage AS

Kapitaltilskudd Puttara FUS barnehage AS KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 24.09.2013 039/13 LRY Kommunestyret 03.10.2013 087/13 LRY Saksansv.: Karin Nagell Arkiv:K1-233, K2-A10 : Arkivsaknr.:

Detaljer

SAKSFREMLEGG. 4. Alta kommune støtter forslaget om å oppheve nasjonal forskrift 5d.

SAKSFREMLEGG. 4. Alta kommune støtter forslaget om å oppheve nasjonal forskrift 5d. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/5056-2 Arkiv: K01 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING ENDRING I FORSKRIFT FOR BRUK AV MOTORKJØRETØYER I UTMARK OG INVITASJON TIL Å SØKE OM Å DELTA I FORSØKSORNING

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 14/523 14/6189 Jan Inge Helmersen FE

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 14/523 14/6189 Jan Inge Helmersen FE Hattfjelldal kommune Næring og teknisk avd. Det kongelige klima og miljødepartement Melding om vedtak Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 14/523 14/6189 Jan

Detaljer

HØRINGSNOTAT Forslag til forskrift om endringer i petroleumsforskriften

HØRINGSNOTAT Forslag til forskrift om endringer i petroleumsforskriften HØRINGSNOTAT Forslag til forskrift om endringer i petroleumsforskriften 1. Innledning Olje- og energidepartementet har gjennomgått reguleringen av tildeling og bruk av utvinningstillatelser i petroleumsloven

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato RT Fondet Stiftelsen romanifolket/taternes kulturfond Deres ref Vår ref Dato 14/1631-100 05.02.2016 Stiftelsen romanifolkets/taternes kulturfond høringsbrev om omdannelse av vedtektene Vi viser til e-post

Detaljer

Hvilke konsekvenser har tjenestedirektivet for norske forbrukere der tjenesten t leveres av besøkende tjenesteytere?

Hvilke konsekvenser har tjenestedirektivet for norske forbrukere der tjenesten t leveres av besøkende tjenesteytere? Fafo Østforum 11. mars 2008 Hvilke konsekvenser har tjenestedirektivet for norske forbrukere der tjenesten t leveres av besøkende tjenesteytere? Mads Magnussen og Helle Nørgaard Nærmere om temaet for utredningen

Detaljer

Foranledningen til dette, er vedtaket styret tok i Styresak 6/2014, (5- kilometersonen) der det heter at

Foranledningen til dette, er vedtaket styret tok i Styresak 6/2014, (5- kilometersonen) der det heter at Høring adgangsregulering innlandsfisk Bakgrunn Styret i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat (FeFo) har bedt direktøren om å høre på prinsipper for regulering av innlandsfiske i henhold til Finnmarkslovens

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune HAVNEGATA 12, GNR 439 BNR 168 SØKNAD OM FRITAK FOR EIENDOMSSKATT ARKIVSAKSNR.: 07/40732

Saksframlegg. Trondheim kommune HAVNEGATA 12, GNR 439 BNR 168 SØKNAD OM FRITAK FOR EIENDOMSSKATT ARKIVSAKSNR.: 07/40732 Saksframlegg HAVNEGATA 12, GNR 439 BNR 168 SØKNAD OM FRITAK FOR EIENDOMSSKATT ARKIVSAKSNR.: 07/40732 Forslag til innstilling: Bystyret avslår søknad om 100% fritak for eiendomsskatt for eiendommen gnr

Detaljer

Direktoratet for naturforvaltning

Direktoratet for naturforvaltning Norges Naturvernforbund Postboks 342 Sentrum 0101 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2002/279 ARE-PI-SG 05.06.2007 Arkivkode: 462.5 Motorferdselloven - Vedrørende funksjonshemmedes

Detaljer

Adgangen til å benytte differensierte skattesatser ved utskriving av eiendomsskatt

Adgangen til å benytte differensierte skattesatser ved utskriving av eiendomsskatt Adgangen til å benytte differensierte skattesatser ved utskriving av eiendomsskatt KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Utarbeidet av KS Eiendomsskatteforum

Detaljer

Forskrift om jakt, felling, fangst og fiske i statsallmenning. Kapittel I. Generelle bestemmelser

Forskrift om jakt, felling, fangst og fiske i statsallmenning. Kapittel I. Generelle bestemmelser Forskrift om jakt, felling, fangst og fiske i statsallmenning Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 8. mars 2004 med hjemmel i lov 6. juni 1975 nr. 31 om utnytting av rettar og lunnende

Detaljer

DET KONGELIGE OG POLITIDEPARTEMENT. Deres ref. Vår ref. Dato /KBD UA HAA/haa

DET KONGELIGE OG POLITIDEPARTEMENT. Deres ref. Vår ref. Dato /KBD UA HAA/haa JUSTIS- DET KONGELIGE OG POLITIDEPARTEMENT Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato 200702010-/KBD 200804038- UA HAA/haa 29.09.2008 Høring - Forslag til endringer

Detaljer

Lovanvendelse: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4.

Lovanvendelse: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4. NOTAT Saksnr.:10/1095 Lovanvendelse: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4. Dato: 14.02.2011 Elever med nedsatt funksjonsevne ble permittert fra undervisning på grunn av streik ikke brudd Ombudet

Detaljer

VINJE KOMMUNES VILKÅR OM LOKAL TILKNYTNING FOR REKREASJONSFERDSEL MED SNØSKUTER: EN OVERORDNET EØS-RETTSLIG VURDERING

VINJE KOMMUNES VILKÅR OM LOKAL TILKNYTNING FOR REKREASJONSFERDSEL MED SNØSKUTER: EN OVERORDNET EØS-RETTSLIG VURDERING NOTAT Til Friluftslivets Fellesorganisasjon (FRIFO) attn.: Generalsekretær Harald Tronvik Fra Thommessen, v/odd Stemsrud Dato 14. november 2008 Ansvarlig advokat Odd Stemsrud VINJE KOMMUNES VILKÅR OM LOKAL

Detaljer

Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther. Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød

Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther. Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød Notat Til: Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther Kopi: Fra: Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød Dato: 15. februar 2008 VEDRØRENDE VARSLERENS PARTSRETTER ETTER FORVALTNINGSLOVEN

Detaljer

Prop. 102 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i petroleumsloven

Prop. 102 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i petroleumsloven Prop. 102 L (2010 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Tilråding fra Olje- og energidepartementet av 15. april 2011, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) 1 Proposisjonens

Detaljer

Fylkesmannen opphever Formannskapets vedtak i sak 15/19.

Fylkesmannen opphever Formannskapets vedtak i sak 15/19. Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Gøril Einarsen 77 64 21 13 22.10.2015 2014/6770-33 444 Deres dato Deres ref. Røkenes gård - og gjestehus Stornesveien 127 9402 Harstad Harstad kommune

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: K01 Arkivsaksnr: 2016/740-1 Saksbehandler: Anne Fløgstad Smeland

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: K01 Arkivsaksnr: 2016/740-1 Saksbehandler: Anne Fløgstad Smeland Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: K01 Arkivsaksnr: 2016/740-1 Saksbehandler: Anne Fløgstad Smeland Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for utmark og næring 26/2016 13.04.2016 Rammer for

Detaljer

Strategisk plan. Vedtatt i styret 15. desember 2015 FOTO: LENA KRISTIANSEN/FEFO

Strategisk plan. Vedtatt i styret 15. desember 2015 FOTO: LENA KRISTIANSEN/FEFO Strategisk plan Vedtatt i styret 15. desember 2015 FOTO: LENA KRISTIANSEN/FEFO FOTO:CHRISTINA GJERTSEN INNHOLDSFORTEGNELSE Visjon... 3 Overordnet mål... 4 Hovedmål... 4 Strategiske kjerneverdier... 5 1.

Detaljer