Sørum kommunalteknikk KF Krogstad Miljøpark - Utredning lokale VA-løsninger. Utgave: Dato:
|
|
- Sverre Borge
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Krogstad Miljøpark - Utredning lokale VA-løsninger Utgave: Dato:
2 Krogstad Miljøpark - Utredning lokale VA-løsninger 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Krogstad Miljøpark - Utredning lokale VA-løsninger Utgave/dato: / Arkivreferanse: Bikube Lagringsnavn rapport Oppdrag: Krogstad Miljøpark Sørum - lokale VA-løsninger Oppdragsbeskrivelse: Vurdering av lokale VA-løsninger, mulighetsstudie Oppdragsleder: Robertsen Knut Robert Fag: VA Tema Vannforsyning, overvann, brannvann, renseanlegg Leveranse: Skisseprosjekt Skrevet av: Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen Nina Syversen / Jon Brandt Sammendrag På oppdrag fra Sørum Kommunalteknikk KF har utredet muligheter for bruk av lokale vann- og avløpsløsninger for Krokstad Miljøpark i Sørum kommune. Vurderingen er basert på etablering av flere næringsbygg med ca ansatte, samt at det ikke etableres et behandlingsanlegg for kloakkslam i Miljøparken. Lokal vannforsyning Baseres på etablerte borebrønner i fjell (B1 eller B2). Vannbehov 15 m 3 /t (ikke prosessvann). Foreløpige vannprøver tyder på hardt vann (mye kalk), og jern opp mot grenseverdier. Må følges opp med nye vannprøver når strøm er lagt frem. Vannverket vil være godkjenningspliktig overfor Mattilsynet (> 50 pe). Søknad om plangodkjenning kan utarbeides på bakgrunn av eksisterende datagrunnlag og sendes Mattilsynet. Konsesjon er gitt av NVE for inntil m 3 /år. Vannforsyning til næringsbygg kan baseres på utjevningstank på m 3 og et hydroforanlegg. Vannbehandling for reduksjon av kalk og jern, samt UV-lampe. Prosessvann Behov for prosessvann er ikke avklart. Behov for uttak av større grunnvannsmengder kan medføre trykkreduksjon i leirholdige løsmasser, og setningsskader på næringsbygg. Kan også medføre redusert vannføring i Djupdalsbekken. Slike forhold må avklares nærmere. Brannvann / slokkevann Nødvendig kapasitet og volum på slokkevannet vil være avhengig av hva slags type virksomhet det legges til rette for. Som et minimum i områder med næring bør man tilrettelegge for 50 l/s i slokkevann med 2 timers varighet. Det er behov for å etablere et høydebasseng med volum på 360 m 3. Tilrettelegges for et trykk på 3,0 bar. Virksomheter som krever mer slokkevann/høyere trykk til sine sprinkleranlegg må vurdere tilleggsløsninger.
3 Krogstad Miljøpark - Utredning lokale VA-løsninger 2 Renseanlegg for sanitæravløpsvann Sanitæravløp fra næringsbygg kan renses i et lokalt biologisk kjemisk renseanlegg. Av hensyn til lokale resipientforhold etableres tilleggsbehandling for ytterligere reduksjon av organisk stoff og tarmbakterier, og renset avløpsvann slippes ut via et pukkbasseng til Krokstadbekken. Djupdalsbekken er ikke egnet som resipient. Det må søkes om utslippstillatelse i hht. til Forurensningsforskriftens kapittel 13 (> 50 pe). Overvannsløsninger Taknedløp og overvann fra tette flater håndteres lokalt, før utslipp til Djupdalsbekken. Målsetning: fremtidig avrenningsintensitet skal overstige dagens avrenningsforhold, samt at vannkvaliteten på overvannet ikke forringer gytemulighetene til den lokale ørretstammen. Valg av overvannsløsninger må vurderes i forhold til geotekniske forhold, oppbygging av arealene i næringsparken (forsterkningslag og bærelag), forventet overvannskvalitet, samt flomsituasjonen i Djupdalsbekken. Behov for fordrøyningsvolum er foreløpig beregnet til i størrelsesorden m 3, forutsatt 12 timers nedbørintensitet og hhv. 5 og 20 års gjentaksintervall. Ulike metoder er beskrevet innledningsvis. Lovverk Muligheter for bruk av lokale avløpsløsninger sett ut fra et juridisk synspunkt er utredet av advokatfirmaet Guttorm Jacobsen AS, opp mot følgende lovverk og bestemmelser: Pbl 18-1, 26-1 og 20-1 Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg Gjeldende reguleringsbestemmelser for Krokstad Miljøpark Utredningen fra Guttorm Jacobsen er vedlagt rapporten, se vedlegg 3. Kort oppsummering: Ledningsanlegget som er etablert fra Krokstadbekken til Miljøparken kan betegnes som et hovedledningsanlegg. Et felles renseanlegg i Miljøparken kan betegnes som et hovedavløpsanlegg. Kravet etter Pbl 18-1 vil da være oppfylt. Det er ikke behov for dispensasjonssøknad. Krav om overføringsledning til Sørumsand er i reguleringsbestemmelsene knyttet opp mot etablering av et slambehandlingsanlegg. Det er derfor ikke behov for å søke om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene for å etablere et lokalt renseanlegg for sanitært avløpsvann. Det må søkes om utslippstillatelse i hht. Forurensningsforskriften. Reguleringsbestemmelsene bør gjenspeile aktivitetene i Miljøparken. I gjeldene bestemmelser er det fokus på behandlingsanlegg for kloakkslam. Det bør derfor vurderes å revidere bestemmelsene dersom slambehandlingsanlegg ikke lokaliseres til Krokstad Miljøpark.
4 Krogstad Miljøpark - Utredning lokale VA-løsninger 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å utarbeide et mulighetsstudium for lokale VA-løsninger ved Krogstad Miljøpark. Ståle Grinaker, John Ingar Evjemo og Tone Hellland har vært kontaktperson for oppdraget. Knut Robert Robertsen har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Følgende personer fra Asplan Viak har bistått med rapporten: Nina Lønmo: Nina Syversen: Jon Brandt: Sammenstilling av eksisterende data og analyseresultater. Vurdering vannmiljø. Kvalitetssikring av rapport. Slokkevann. Kostnadsoverslag. Ås, 8/ Knut Robert Robertsen Oppdragsleder Nina Syversen Kvalitetssikrer
5 Krogstad Miljøpark - Utredning lokale VA-løsninger 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Tidligere dokumenter og utredninger Reguleringsplan og reguleringsbestemmelser Konsekvensutredning Miljøoppfølgingsprogram Vannforsyning / prosessvann Resipientovervåkning i anleggsfasen Sanitært avløpsvann / prosessavløp Overvann og slokkevann (brannvann) Lokal vannforsyning til næringsbygg Vannbehov Drikkevannskilde Vannmengde Vannkvalitet Konsekvenser av vannuttak til næringsbygg Dokumentasjon av vannkvalitet Godkjenning av vannverk Tekniske løsninger Prosessvann Behov Tekniske løsninger Konsekvenser av større grunnvannsuttak behov for slokkevann Krav Høydebasseng Krokstad Sprinkling av næringsbygg Oppsummering slokkevann Nedbørfelt, miljømål og vannkvalitet Totalt nedbørfelt...18
6 Krogstad Miljøpark - Utredning lokale VA-løsninger Miljømål og vannkvalitet (Åa`s nedbørfelt) Lokale nedbørfelt Klassifisering av vassdraget Brukerinteresser Miljømål for lokale vassdrag Vannkvalitet i lokale bekker i Resultat av prøvetaking av bekker Vurdering lokalt renseanlegg for avløp Vurderingsgrunnlag Dimensjoneringsgrunnlag næringsbygg Forurensningsberegning Konsekvenser av lokale utslipp av renset avløpsvann Vurdering av rensetekniske tiltak Renseanlegg Ledningsnett Lovverk og reguleringsbestemmelser Overvannsløsninger Med biogassanlegg Næringsarealer uten biogassanlegg Dimensjoneringsgrunnlag Mulige overvannsløsninger Sammendrag / Forslag til VA-løsninger Forutsetninger Vannforsyning Slokkevannsmagasin Renseanlegg for avløpsvann Grøfte- og ledningsarbeider Overvannsløsninger Kostnadsoverslag...36
7 Krogstad Miljøpark - Utredning lokale VA-løsninger 6 1 INNLEDNING er bedt om å utarbeide et mulighetsstudium for bruk av lokale VA-løsninger til Krogstad Miljøpark i Sørum kommune. Utredningen er utført på oppdrag fra Sørum Kommunalteknikk KF. Utredningen er basert på tidligere Asplan Viak-rapporter fra området. Følgende forhold er utredet: Vannforsyning. Prosessvann. Brannvannsdekning. Resipientvurdering. Renseanlegg for avløpsvann. Overvannshåndtering. Rejektvann fra slambehandlingsanlegg. Vurderingen er basert på etablering av næringsbygg med anslagsvis ansatte. Det er foreløpig ikke avklart om det blir etablert et biogassanlegg for avløpsslam. Vurderingene i dette notatet er derfor todelt, med og uten biogassanlegg. 2 TIDLIGERE DOKUMENTER OG UTREDNINGER 2.1 Reguleringsplan og reguleringsbestemmelser Asplan Viak prosjekt Reguleringsplan Krogstad Miljøpark. ROS-analyse. I forbindelse med planer om å etablere et mat- og slamavfallsanlegg ble det utarbeidet en reguleringsplan for næringsarealer ved Krogstad Miljøpark i Sørum kommune (3/2-2010). Reguleringsplan og reguleringsbestemmelser ble revidert når det ble avklart at det ikke ble aktuelt å etablere biogassanlegg for matavfall i området (15/2-2012). Deler av Krogstad Miljøpark er nå omregulert til næringsvirksomhet og næringstomter (omfatter et areal på 50 da). Det er foreløpig ikke kjent hvilke type næringer som skal etableres ved Krogstad Miljøpark. Det kan fortsatt være aktuelt å etablere et biogassanlegg for avløpsslam fra flere Romeriks-kommuner. Tre alternative lokaliseringer er under utredning. Tilgjengelige arealer for kommunaltekniske anlegg er oppgitt til ca 15 da. Reguleringsbestemmelsene omtaler grunnvannsforhold, vannmiljø i lokal bekk samt avrenning av overvann. 2.2 Konsekvensutredning Asplan Viak prosjekt Konsekvensutredning ifm. med reguleringsplan for Krogstad Miljøpark. Omhandler bl.a. vann og avløp, vannmiljø og forurensning i anleggsfase og driftsfase.
8 Krogstad Miljøpark - Utredning lokale VA-løsninger 7 Figur 1: Revidert reguleringsplan for Krogstad Miljøpark. 2.3 Miljøoppfølgingsprogram Asplan Viak prosjekt Forenklet miljøoppfølgingsprogram. Beskriver miljømål for anleggs- og driftsfasen, samt tiltak for å oppnå miljømålene. Omfatter støy, lukt, trafikk, vannmiljø og grunnvann. 2.4 Vannforsyning / prosessvann Asplan Viak prosjekt Konsekvensutredning, grunnvann Krogstad Miljøpark. I forbindelse med planen om å etablere et matavfallsanlegg ble det utredet muligheter for bruk av lokal vannforsyning til prosessvann, dvs. en kombinasjon av grunnvann og overvann fra tette flater. Tre borebrønner i fjell ble etablert og prøvepumpet. Innledende prøvepumping med bruk av aggregat indikerer at brønnene har følgende korttidskapasitet: Brønn 1: 3 m 3 /t Brønn 2: 10 m 3 /t Brønn 3: 10 m 3 /t
9 Krogstad Miljøpark - Utredning lokale VA-løsninger 8 Prøvepumpingen ble utført i årsskiftet , og indikerer at det samlet er mulig å ta ut minimum 10 m 3 /t fra de tre brønnene. Søknad om konsesjon på uttak av m 3 /år (5,7 m 3 /t) er behandlet og godkjent av NVE. Vannuttakets påvirkning på geotekniske forhold forutsettes avklart av Sørum kommune. Innledende prøvetaking (1 analyse) indikerer god vannkvalitet, men noe høyt kalkinnhold. 2.5 Resipientovervåkning i anleggsfasen Asplan Viak prosjekt Overvåkning av vannkvalitet i anleggsfasen. I forbindelse bygging av ny avkjøring fra RV 170 og adkomstveg til Krogstad Miljøpark, med omfattende bruk av sprengstein nær bekken, ble det i 2009 tatt ut 2-3 prøveserier fra 5 lokaliteter (bekker) i området. Bekkene er ørretførende, og vannanalysene ble derfor fokusert på parametre som kan ha effekt på fisk. Resultater fra prøvetaking er omtalt i pkt Sanitært avløpsvann / prosessavløp Asplan Viak prosjekt Forprosjekt geoteknikk, overvann, prosessvann. I forbindelse med planen om å etablere et matavfallsanlegg ble det planlagt overføringsledning for sanitæravløp og prosessavløp fra Krogstad Miljøpark til Sørumsand renseanlegg. 2.7 Overvann og slokkevann (brannvann) Asplan Viak prosjekt Forprosjekt vanntekniske anlegg. Asplan Viak prosjekt Reguleringsplan Krogstad Miljøpark. ROS-analyse. I forbindelse med planene om å etablere et matavfallsanlegg ble det planlagt et høydebasseng med 3 hovedfunksjoner; slokkevannsmagasin, magasin for prosessvann og fordrøyning/lagring av overvann. Nødvendig bassengvolum ble beregnet til 800 m 3. Dimensjoneringsgrunnlag for brannvannsdekning er oppgitt til 50 l/s med min. 3 bar trykk (brannvesenet, pers. med.). Krav til varighet er 1-2 t. Dette representerer et vannvolum på m 3. Dimensjoneringsgrunnlag for fordrøyning av overvann er oppgitt til nedbørsverdier for 5 års gjentaksintervall (410 m 3 på 10 minutter).
10 Krogstad Miljøpark - Utredning lokale VA-løsninger 9 3 LOKAL VANNFORSYNING TIL NÆRINGSBYGG 3.1 Vannbehov Normalt beregnes det 0,4 pe pr arbeidsplass, dvs. et gjennomsnittlig vannforbruk på 60 l/d og arbeidsplass (Q midl ). Maks. døgnfaktor settes til 2, dvs. et forbruk på 120 l/d og arbeidsplass. Vannbehovet for kontorbygg med inntil ansatte settes til inntil 15 m 3 /d. Evt. behov for prosessvann av ulike slag omfattes ikke av disse vannmengder. 3.2 Drikkevannskilde Lokal vannforsyning til fremtidige næringsbygg skal baseres på grunnvann fra fjellbrønner. Primært vurderes borebrønn 1 mest aktuell for drikkevannsforsyning til næringsbygg, grunnet god avstand fra evt. forurensende aktiviteter i næringsparken. Sekundært borebrønn 2. Innledende prøvetaking viser imidlertid at det er bedre vannkvalitet i brønn 2 enn i brønn 1. Dette må avklares ved prøvepumping av begge brønner. 127/5 127/ Bekker Figur 2: Grunnvannsbrønn 1 3 (røde sirkler) og private brønner (blå sirkler) ved Krokstad.
11 Krogstad Miljøpark - Utredning lokale VA-løsninger Vannmengde Prøvepumping ved årsskiftet viser tilstrekkelige vannmengder til å kunne forsyne næringsbygg og næringsaktiviteter med vann. Korttids prøvepumping av brønn 1 indikerer en vanngiverevne på 10 m 3 /t (240 m 3 /d). Brønnkapasitet (kortvarige uttak) for de tre brønnene samlet er 23 m 3 /t. Ny prøvepumping for dokumentasjon av brønnenes langtidskapasitet og vannkvalitet anbefales gjennomført når strøm er ført frem til området. 3.4 Vannkvalitet Ved prøvepumping av grunnvannsbrønnene i var det primært fokus på vannmengder og vannuttakets påvirkning på grunnvannsnivå i berggrunn og løsmasser, og ikke på drikkevannskvalitet. Det ble kun tatt ut en vannprøve for vurdering av vannkvalitet. Prøven er tatt ut fra brønn 1 nærmest riksveien. Analyseresultat er vist i vedlegg 1. Vannet tilfredsstiller drikkevannsnormen for ph, jern, mangan, ammonium og aluminium. Vannet har et innhold på 26 mg Ca/l (noe hardt). Det er i dag ingen grenseverdier for kalsium i drikkevann. I tidligere drikkevannsnormer var anbefalte verdier i størrelsesorden mg Ca/l. Høyt innhold av kalsium er ikke helseskadelig, men kan føre til kalkutfellinger på sanitærteknisk utstyr (oppvaskmaskiner vaskemaskiner, varmtvannsberedere osv.). Høy ph og høyt innhold av kalsium kan ha innvirkning på renseeffekten på kjemiske renseanlegg for avløpsvann. Leverandør av renseanlegg bør orienteres om vannkvaliteten. Nye vannprøver fra brønn 1 og 2 ble tatt ut 17/ av Sørum kommunalteknikk. Analyseresultater er vist i vedlegg 1. Begge brønner har god vannkvalitet. Brønn 1 har et innhold av jern og sulfat som ligger opp mot grenseverdiene, og er tydelig mer påvirket av marine sedimenter enn brønn 2 (høyere innhold av klorid). Turbiditeten i de to brønnene er på hhv. 2 og 3,8 FNU, noe som trolig vil bli redusert ved prøvepumping av brønnene. 3.5 Konsekvenser av vannuttak til næringsbygg Vil avhenge av vannmengdene som tas ut. Uttak av grunnvann til næringsbygg med ansatte vil medføre små vannuttak (< 15 m 3 ). Ved bruk av brønn 1 og 2 vil et slikt uttak sannsynligvis få små konsekvenser for grunnforholdene i området (liten eller ingen fare for setningsskader på bygg i Miljøparken). 3.6 Dokumentasjon av vannkvalitet Det er behov for uttak av flere vannprøver fra brønn 1 og 2, for å dokumentere vannkvalitet. Både med tanke på å vurdere behov for vannbehandling, samt for dokumentasjon overfor Mattilsynet. Forslag til analyseparametre er vist i vedlegg 1. Prøvepumping av brønnene gjennomføres når strøm er fremlagt til området.
12 Krogstad Miljøpark - Utredning lokale VA-løsninger Godkjenning av vannverk Et vannverk til næringsbygg vil være søknadspliktig og godkjenningspliktig overfor Mattilsynet. Vannkvaliteten må derfor dokumenteres over tid ved flere vannprøver. Det kan forventes krav om sikring av brønnenes influensområde og bruk av UV-lampe for å tilfredsstille kravene om 2 hygieniske barrierer. Det foreligger konsesjon fra NVE om uttak av inntil m 3 /år, dvs. et snitt på 5,7 m 3 /t. 3.8 Tekniske løsninger Evt. behov for vannbehandlingsanlegg må vurderes ut fra analyseresultater fra prøvepumping av brønnene. Ut fra foreløpige data vurderes det ikke å være behov for rensetekniske tiltak, ut over partikkelfilter og UV-lampe (hygienisk barriere). Jerninnholdet i brønn 1 er imidlertid nær grenseverdien på 0,2 mg/l, og må følges opp. Høyt jerninnhold kan gi utfelling i basseng og på UV-lamper. Dette kan medføre behov for et jern/mangan-filter. Utbyggere av næringsbygg i Miljøparken bør orienteres om kalkinnholdet i vannet, slik at de evt. kan installere sanitærteknisk utstyr som er tilpasset vannkvaliteten. Alternativt må det benyttes ionebytteanlegg for å redusere kalkinnholdet i vannet. Vannforsyning til næringsbygg kan baseres på bruk av høydebasseng (felles med slokkevann, se pkt. 5) eller bruk av en utjevningstank / lavreservoar inne i næringsparken. Dette forholdet bør vurderes nærmere når det er avklart om det er behov for større mengder prosessvann eller ikke. Forholdet mellom vannforbruk til prosess og vanlig forbruk opp mot nødvendig bassengreserve vil avgjøre dette. I anlegg der det er behov for store volumer til slokkevann og prosessvann samtidig som normalt forbruk er lavt, vil man få svært lang oppholdstid dersom man benytter felles magasin. Sannsynligvis bør anlegget tilrettelegges med et separat system for forbruksvann, så kan evt prosessvann og brannvann kombineres. Ved bruk av en utjevningstank må volumet tilpasses antall arbeidsplasser, beregnet vannforbruk og krav til leveringssikkerhet. Behov for utjevningsvolum stipuleres foreløpig til m 3. For distribusjon til de ulike næringsbygg benyttes et hydroforanlegg (trykktank). Det vil være behov for et lite overbygg til dette anlegget. Fra grunnvannsbrønner til høydebasseng / vannverk benyttes ledningsanlegg av typen Ø110 mm PE100 SDR11.
13 Krogstad Miljøpark - Utredning lokale VA-løsninger 12 4 PROSESSVANN 4.1 Behov Behovet for prosessvann er ikke avklart. Det er foreløpig ikke avklart om det kommer et biogassanlegg for slambehandling til Krogstad Miljøpark. Tidligere utredning stipulerte et vannbehov til biogassanlegg for matavfall til m 3 /år, dvs. 411 m 3 /d og 17 m 3 /t (Asplan Viak , 17/ ). Behov for prosessvann for annen næringsvirksomhet er heller ikke avklart, da det ikke er kjent hvilke bedrifter som vil etablere seg i Miljøparken. 4.2 Tekniske løsninger Ved behov for prosessvann til biogassanlegg for avløpsslam vil det være aktuelt å benytte en kombinasjon av overvann og grunnvann, som beskrevet i tidligere utredninger. Dvs. oppsamling av takvann og overvann fra tette flater, i GUP-tanker (8 stk. à 100 m 3 ). Hvis det er behov for prosessvann til annen næringsvirksomhet, vil dette behovet kunne dekkes på ulike måter avhengig av behov og krav til vannkvalitet: Ved små vannbehov uten krav til vannkvalitet, kan det benyttes overvann fra takflater og/eller overvann fra asfalterte flater, evt. med periodisk supplering med grunnvann. Ved små vannbehov med strenge krav til vannkvalitet, må det benyttes grunnvann fra borebrønner. Behov for rensetiltak på grunnvannet må vurderes ut fra kvalitetskrav. Ledningsanlegg og tekniske løsninger må tilpasses behovet i det enkelte næringsbygg. 4.3 Konsekvenser av større grunnvannsuttak Ved behov for grunnvannsuttak større enn m 3 /år, må det sendes ny søknad om konsesjon til NVE. I den forbindelse vil det være behov for en langtids prøvepumping av grunnvannsbrønnene, for å dokumentere virkning på grunnvannsmagasin, løsmasser, vannføring i bekker og vegetasjon. Større grunnvannsuttak vil medføre trykkreduksjon i leirholdige løsmasser, noe som vil kunne medføre setninger og setningsskader på næringsbygg i miljøparken. Ved prosjektering av bygninger må det tas hensyn til mulige setninger i grunnen. NGI har ved boringer påvist at løsmassene i området består av middels til meget sensitiv leire (kvikkleire), som også må hensyntas ved prosjektering av bygg og andre konstruksjoner (NGI-notat TN). Det kan ikke utelukkes at større grunnvannsuttak vil kunne redusere vannføringen i Djupdalsbekken. Hvis så blir tilfelle, vil det være aktuelt pumping av grunnvann over til bekken for å øke vannføringen i tørkeperioder.
14 Krogstad Miljøpark - Utredning lokale VA-løsninger 13 5 BEHOV FOR SLOKKEVANN 5.1 Krav Plan- og bygningsloven 27-1 krever at byggverk ikke må føres opp eller tas i bruk til opphold for mennesker eller dyr med mindre det er forsvarlig adgang til slokkevann. Nedenfor har vi gjengitt fra Veiledning om tekniske krav til byggverk Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap, under preaksepterte ytelser vannforsyning. Veilederen ligger på DiBK (Direktoratet for byggkvalitet) sine nettsider. «Kommunen må sørge for at den kommunale vannforsyningen fram til tomtegrense i tettbygd strøk, er tilstrekkelig til å dekke brannvesenets behov for slokkevann. I boligstrøk o.l. hvor spredningsfaren er liten er det tilstrekkelig at kommunens brannvesen disponerer passende tankbil. I områder som reguleres til virksomhet hvor sprinkling er aktuelt, skal kommunen sørge for at det er tilstrekkelig vannforsyning til å dekke behovet. Det regnes ikke med samtidig uttak av slokkevann til sprinkleranlegg og brannvesen. I områder hvor brannvesenet ikke kan medbringe tilstrekkelig vann til slokking, må det være trykkvann eller åpen vannkilde. Tilstrekkelig mengde slokkevann må være lett tilgjengelig uavhengig av årstiden. Følgende ytelser må minst være oppfylt for vannforsyning utendørs: 1. Brannkum/hydrant må plasseres innenfor m fra inngangen til hovedangrepsvei. 2. Det må være tilstrekkelig antall brannkummer/hydranter slik at alle deler av byggverket dekkes. 3. Slokkevannskapasiteten må være: - Minst 20 l/s i småhusbebyggelse -Minst 50 l/s, fordelt på minst to uttak, i annen bebyggelse 5.2 Høydebasseng Krokstad I tidligere utredning (Asplan Viak notat ) er det beregnet et bassengvolum på 800 m 3 for et kombinert høydebasseng for brannvann og prosessvann. Det ble vurdert benyttet en kombinasjon av overvann og grunnvann til dette formålet. Normalkrav for brannvannsdekning i næringsområder er 50 l/s i 2 t, dvs. et volum på 360 m 3, men behov for sprinkling kan øke dette behovet, avhengig av virksomhet og type sprinkleranlegg som monteres. Dette er diskutert nærmere i kapittel Det er behov for etablering av et basseng for brannvann. Forutsatt kombinert med vannforsyning til en næringspark med ansatte, vil det være behov for et bassengvolum på 370 m 3. Det er naturlig å plassere bassenget høyest mulig i terrenget. Innenfor planområdet finnes det to høydepunkter som kan være aktuelle for plassering av basseng, se Figur 3. Begge høydepunktene ligger på ca. kote 166, dvs. ca 6-8 meter over planområdet for øvrig.
15 Krogstad Miljøpark - Utredning lokale VA-løsninger 14 Ved lavt nivå i bassenget vil trykket i brannventilene i planområdet bli langt under 1,0 bar ved brannvannstapping, grunnet de relativt små høydeforskjellene mellom midlere terrengoverflate og høydepunktene som er aktuelle for plassering av høydebasseng. Det er derfor nødvendig med en egen brannvannspumpe for å sikre 50 l/s brannvann til minimum 3,0 bar trykk i brannventilen. For å oppnå en slokkevannsmengde på 50 l/s, er det behov for en ledningsdimensjon på Ø280 mm PE100 SDR11 fra basseng til næringsparken. Figur 3: Aktuelle høydepunkter for plassering av høydebasseng. NB: sirklene tilsvarer ikke grunnflaten til et høydebasseng.
16 Krogstad Miljøpark - Utredning lokale VA-løsninger Sprinkling av næringsbygg Aktuelle systemløsninger Pga. avstand til nærmeste brannstasjon må det for Krogstad miljøpark forventes krav om sprinkleranlegg i bygg. Ved etablering av næringsområder der det ikke er tilgjengelig uttakskapasitet på kommunalt nett, kan flere løsninger vurderes: Overlate til de enkelte bygg å etablere tilfredsstillende løsninger for sprinkling. Etablere et felles, separat sprinklersystem som dekker alle tomtene. Etablere et felles sprinklersystem i kombinasjon med ordinær vannforsyning, som dekker alle tomtene. Samtlige løsninger er basert på at det etableres ett eller flere basseng med tilhørende pumpestasjoner Vanntåkeanlegg I de senere år er det lagt ned betydelig forskning med formål å redusere vannforbruket i automatiske slokkeanlegg i forhold til de tradisjonelle sprinklersystemene. En retning i utviklingen av denne teknologien har gitt oss betegnelsen vanntåke som i dag betegner en gruppe vannbaserte slokkesystemer basert på redusert vannforbruk. Disse systemene produserer betydelig mindre vanndråper pr. volumenhet vann. Dermed økes overflatearealet på samme volum vann som i mange tilfeller kan utnyttes positivt i en brann. Vanndråpene med større overflateareal omsettes raskere til damp. Til denne prosessen trengs ofte betydelig energi som hentes fra brannen. På denne måten kan en brann kontrolleres gjennom en delvis kjøling og reduksjon av oksygeninnholdet i og rundt brannen. Det finnes ennå ikke noen fullverdige internasjonale standarder for testing, prosjektering og utførelse av vanntåkeanlegg. Inntil dette er på plass må ytelser dokumenteres ved fullskala brannprøver utført ved et anerkjent prøvningslaboratorium for det bruksområdet det skal benyttes i hvert enkelt tilfelle. Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnemd (FG) har utarbeidet en veiledning for vanntåkesystemer som anbefales benyttet inntil standarder er på plass.
17 Krogstad Miljøpark - Utredning lokale VA-løsninger Vannmengder til sprinkleranlegg Inndeling i fareklasser, vannmengdebehov og operasjonstid for sprinkleranleggene framkommer av Tabell 1. Tabell 1- Sprinkleranlegg inndeling i fareklasser, vannmengdebehov og operasjonstid, jmf verdier i NS-EN 12845: Faste brannslokkesystemer
18 Krogstad Miljøpark - Utredning lokale VA-løsninger Oppsummering slokkevann Nødvendig kapasitet og volum på slokkevannet vil være avhengig av hva slags type virksomhet det legges til rette for. Som et minimum i områder med næring/industri bør man tilrettelegge for 50 l/s i slokkevann med 2 timers varighet. Dette utgjør et volum på 360 m 3. På det nåværende tidspunkt er det ikke avklart hva slags type virksomhet som skal inn på Krogstad miljøpark. En mulig løsning vil da være å tilrettelegge for de overnevnte slokkevannsmengde med et trykk på 3,0 bar. Eventuell virksomhet som i utgangspunktet krever mer slokkevann/høyere trykk til sine sprinkleranlegg må vurdere alternative løsninger med vannsparende armatur, seksjonering eller annet. Dersom dette ikke lar seg gjøre, må de selv besørge et eget anlegg for å sikre tilstrekkelig vannforsyning til sprinklingen.
19 Krogstad Miljøpark - Utredning lokale VA-løsninger 18 6 NEDBØRFELT, MILJØMÅL OG VANNKVALITET 6.1 Totalt nedbørfelt Krokstad ligger i Djupdalen, som utgjør sørvestre deler av et større nedbørfelt kalt Åa, se figur 4. Nedbørfeltet til Åa har et areal på 130,58 km 2, og er en del av Glomma-vassdraget. Sylta Sloråa Kauserud å Figur 4. Totalt nedbørfelt for Åa, 130,6 km 2 (REGINE 002.D3Z). Inntegnet punkt for steder i tabell Miljømål og vannkvalitet (Åa`s nedbørfelt) I Sørum kommunes Hovedplan avløp vedtatt i 2002 fremgår det at: «Åa skal oppnå en vannkvalitet som gjør vannet egnet for bading, fritidsfiske og jordvanning, definert i forhold til at det skal inneholde <100 TKB (termotolerante koliforme bakterier) pr. 100 ml og < 65 µg P/l (fosforinnhold pr. liter).» «Åa har høyt innhold av næringssalter og bakterier ved alle tre prøvetakingssteder (figur 1). Vannkvaliteten i Sloråa vil bli bedre når bebyggelsen ved Fjuk tilknyttes Hogset RA. Denne overføringen vil gi større tilførsler av nitrogen til Kauserudåa. For Åa ved Sylta betyr økt tilknytning til renseanlegget lavere fosforinnhold.» Se tabell 2 for tilstanden i Kauserudåa, Sloråa og Åa ved Sylta ( ).
20 Krogstad Miljøpark - Utredning lokale VA-løsninger 19 I henhold til det nye klassifiseringssystemet for miljøtilstand i vann (Direktoratsgruppa Vanndirektivet, 2009) klassifiseres alle de tre prøvetakingslokalitetene i Åa i middels/dårlig (orange) eller dårlig/særdeles dårlig (rød) når det gjelder total fosfor og total nitrogen. Tabell 2. Gjennomsnittilstanden til Kauserudåa, Storåa og Åa ved Sylta i perioden (se figur 4). Tilstandsklasse etter SFT klassifiseringssystem (1997). Fargekodene tilsvarer klassifisering etter ny standard. Stoff Stoffkons. Kauserudåa Stoffkons. Sloråa Stoffkons. Åa ved Sylta Tilstandsklasse Kauserudåa, Sloråa, Åa Fosfor 59 µg/l 75 µg/l 72 µg/l V, V, V Nitrogen 1593 µg/l 1164 µg/l 1406 µg/l V, IV, V Partikler 31,7 mg/l 24,4 µg/l 28,1 µg/l V, V, V Tarmbakterier 680 bakt./100 ml 652 bakt./100 ml 703 bakt./100 ml IV, IV, IV 6.3 Lokale nedbørfelt Kartet i figur 5 viser Djupdalsbekkens nedbørfeltet, sett i forhold til Krogstad Miljøpark. Nedbørfeltet har et areal på 3,7 km 2. Midlere årlig avrenning er beregnet til 2,1 mill. m 3 /år. (Q = 3,7 km 2 x 0,0184 m 3 /s*km 2 x (365 * 24 *60 * 60) = ,88 m 3 /år). Dette tilsier en gjennomsnittlig avrenning på m 3 /d, 245 m 3 /t og 68 l/s. Planområdet Figur 5. Lokalt nedbørfelt i Djupdalen, planområdet markert ved sort ring.
21 Krogstad Miljøpark - Utredning lokale VA-løsninger 20 Nedbørfeltet oppstrøms Krokstad gård har et areal på 7 km 2, se figur 6. Midlere årlig avrenning er beregnet til ca 4 mill. m 3 per år (Q = 7 km 2 x 0,0184 m 3 /s*km 2 x (365 * 24 *60 * 60) = m 3 /år). Dette tilsier en gjennomsnittlig avrenning på m 3 /d, 464 m 3 /t og 129 l/s. Krokstad gård Planområde Figur 6. Nedbørfelt oppstrøms Krokstad gård. Prøvepunkt P1-P5 er i dette feltet. 6.4 Klassifisering av vassdraget Åa kan i følge Vanndirektivet av 2009 klassifiseres på følgende vis: Høyderegion/klimasone lav (< 200 moh). Kalkfattig og humøs Klassifisert som vanntype RN3. Grenseverdier for de ulike tilstandsklasser er vist i vedlegg 2.
22 Krogstad Miljøpark - Utredning lokale VA-løsninger Brukerinteresser Djupdalsbekken er ørretførende, og mellom Krokstad gård og Krogstad Miljøpark er det gode gyteforhold for fisken, se figur 7. Dette er dokumentert med el-fisking. Andre brukerinteresser til området er friluftsliv og rekreasjon. I bekken fra Krokstad gård og ned til Glomma er det trolig brukerinteresser knyttet til jordbruksvanning. Antatt gode gyteforhold Beverdemning Figur 7. Djupdalsbekken er fiskeførende mellom beverdemning og Krokstad gård. 6.6 Miljømål for lokale vassdrag I Miljøoppfølgingsprogrammet for Krogstad Miljøpark er det en målsetting at vannkvaliteten nedstrøms anlegget skal følge kravet i EU s vannrammedirektiv, som er god økologisk status (tilstandsklasse 2). Viktige grenseverdier for god økologisk status for vanntype RN3 (humøse, kalkfattige lavlandsvassdrag er (se vedlegg 2, vertikal kolonne med grønn farge): ph > 5,7 Total fosfor < 17 µg/l Total nitrogen < 400 µg/l Det må også settes et øvre krav på fri ammoniakk på 25 µg/l (tålegrense for fisk). Øvre krav til partikkelhold i vannet settes til 1 FTU for turbiditet og 3 mg SS (suspendert stoff), i hht. SFT veiledning 97:04. Det er spesielt viktig å hindre avrenning av skarpkantede partikler fra sprengstein til bekken, av hensyn til ørreten. Vannkvaliteten skal ikke forverres for parametre som organisk stoff (TOC) og fargetall.
23 Krogstad Miljøpark - Utredning lokale VA-løsninger Vannkvalitet i lokale bekker i 2009 Figur 8 viser prøvetakingspunkter for bekkevann (P1-P5) i Tabell 3 viser analyseresultater fra bekkene den etter at anleggsvirksomheten var startet opp i krysset ved Rv 170, og og etter at sprengingsaktiviteten var avsluttet. Det er i tillegg tatt prøver den Analyseresultatene viste at de prøvetatte bekker ble påvirket av anleggsvirksomheten, spesielt parametre som nitrogen (fra sprengstoff) og suspendert stoff (partikler). Tabell 3. Prøveresultater fra prøvetaking i Fargekoding etterkommer veilederen for klassifisering av miljøtilstand i vann, Vanndirektivet 01:2009. Der veileder 01:2009 ikke har klassegrenser er den gamle veilederen fra SFT (SFT 97:04) brukt. Se tabell 5 for grenseverdier for vannkvalitet, samt forklaring til fargebruk. Parameter P1 P2 P3 P4 P5 Dato Tot N (µg/l) NH + 4 (µg/l) Susp.stoff 2 2 5,6 <2 2 8,7 34 3,2 2, ,8 5,2 (mg/l) TOC (mg/l) Ledningsevne (ms/m) 2,73 2,79 2,96 3,08 42,1 5,05 5,24 4,88 8, ,4 5,0 3,42 4,34 ph 5,9 6,7 6,2 6,9 6,7 6,9 6,6 7 6,7 6,9 6,6 6,6 6,5 6,5 Farger angir klasse etter klassifiseringssystemet for miljøtilstand i vann, se forklaring i tabell 5 og i vedlegg 2. Fisk har en tålegrense på fri ammoniakk på 25 µg/l. Forholdet mellom fri ammoniakk (NH 3 ) og ammonium (NH 4 + ) avhenger både av temperatur og ph. Med en temperatur i bekkevannet på ca. 15ºC og en ph på mellom 6,5-7 (se tab. 2), vil fisken tåle en konsentrasjon av ammonium på (µg/l). Dette tilsvarer 25 µg/l fri ammoniakk for denne temperaturen og ph. Vi ser av tabell 2 at verdiene i bekken ligger flere tierpotenser under dette. Øker ph eksempelvis fra 7 til 8, vil tilsvarende tålegrense målt som ammonium være 940 µg/l. Det er derfor viktig å være klar over at fiskens tålegrense for ammonium i bekkevannet reduseres med økende ph (eksempelvis betongarbeider) (Nina Syversen, 2009).
24 Krogstad Miljøpark - Utredning lokale VA-løsninger 23 P4 P3 P5 Kulvert Djupdalsbekken B3 P2 P1 Krokstadbekken Figur 8: Prøvetakingslokaliteter i 2009 (P1-P5) og 2012 (røde sirkler).
25 Krogstad Miljøpark - Utredning lokale VA-løsninger Resultat av prøvetaking av bekker 2012 Vannprøver ble tatt ut av John Ingar Evjemo den Prøvene er tatt i Krokstadbekken ved Krogstad gård og oppstrøms kulvert, samt i Djupdalsbekken nedstrøms miljøparken, se figur 8. Tabell 4. Prøveresultater fra prøvetaking Fargekoding etterkommer veilederen for klassifisering av miljøtilstand i vann, Vanndirektivet 01:2009. Der veileder 01:2009 ikke har klassegrenser er den gamle veilederen fra SFT (SFT 97:04) brukt. Se tabell 5 for grenseverdier for vannkvalitet, samt forklaring til fargebruk. Bekk Krokstad Bekk oppstrøms Bekk nedstrøms gård kulvert miljøpark TKB pr 100 ml SFT 97: ph - 01: ,7 5,5 Alkalitet mmol/l SFT 97:04 0,06 0,04 0,03 Turbiditet FNU SFT 97:04 7,9 3,7 2,2 Fargetall mg Pt/l SFT 97: Kalsium mg/l - 1,99 1,6 1,53 Tot-P µg/l 01: Tot-N mg/l 01:2009 0,46 0,43 0,19 TOC mg C/l SFT 97: Alle prøvepunktene har verdier i klasse IV eller V (dårlig til meget dårlig) for turbiditet, fargetall og TOC (klassifisert etter STF 97:04). Verdiene for de andre prøveparameterne ligger i klasse god/middels - svært god. Det finnes ikke grenseverdier for kalsium i bekkevann. Tabell 5. Oversikt over grenseverdier for analyseparametere. Lyse grå verdier er klassifisert etter vanndirektivets klassifiseringsveileder 01:2009. Mørke grå verdier er klassifisert etter SFT sin veileder 97:04. SFT 97:04 I II III IV V 01:2009 ref. verdi SG/G G/M M/D D/SD TKB pr 100 ml < >1000 ph - >5,8 5,7 5,6 5,4 5 Alkalitet mmol/l >0,2 0,05-0,2 0,01-0,05 <0,01 0,00 Turbiditet FNU <0,5 0, >5 Fargetall mg Pt/l < >80 Kalsium mg/l Tot-P µg/l Tot-N mg/l 0,3 0,4 0,5 0,8 1,3 TOC mg C/l <2,5 2,5-3,5 3,5-6,5 6,5-15 >15
26 Krogstad Miljøpark - Utredning lokale VA-løsninger 25 7 VURDERING LOKALT RENSEANLEGG FOR AVLØP 7.1 Vurderingsgrunnlag Muligheter for bruk av lokalt renseanlegg for avløpsvann er vurdert ut fra følgende forhold: Avløpsvannets mengde og sammensetning. Forurensningsberegninger. Lokale resipientforhold. Behov for rensetiltak. Lovverk og reguleringsbestemmelser. 7.2 Dimensjoneringsgrunnlag næringsbygg Forutsatt inntil 125 arbeidsplasser à 0,4 pe, tilsvarer dette et utslipp av sanitært avløpsvann fra 50 pe 5 dager i uka. Dimensjonerende avløpsvannmengde (sanitæravløpsvann) settes til 250 l/pe, inkl. innlekking av fremmedvann. Dette tilsier Q dim på 12,5 m 3 /d. Prosessavløpsvann skal normalt ikke tilknyttes renseanlegg for sanitæravløpsvann. Dersom det skal etableres bedrifter som har behov for prosessvann, må renseløsninger for dette vannet vurderes i hvert enkelt tilfelle. Prosessvann fra et evt. biogassanlegg for avløpsslam skal ikke behandles lokalt, men må overføres til Sørumsand. 7.3 Forurensningsberegning Forurensningsberegning for inntil 125 arbeidsplasser er vist i tabell 6. Total produksjon av fosfor er beregnet til 18 kg/år, organisk stoff 690 kg/år og nitrogen 138 kg/år. Tabell 6: Beregning av forurensningsproduksjon fra 125 arbeidsplasser. Forutsatt 5 arbeidsdager/uke og 230 /år. Pe Døgn P kg/d P kg BOF 5 kg/d BOF 5 kg N kg/d N kg Maks. ukesbel ,0016 0,4 0, ,012 3 Snitt pr år, 50 pe , , , Rensekrav for avløpsvann settes normalt til 90 % for fosfor og organisk stoff. Renseeffekt for nitrogen i et biologisk kjemisk renseanlegg er normalt i størrelsesorden %.
27 Krogstad Miljøpark - Utredning lokale VA-løsninger 26 Beregnet utslipp av næringssalter er vist i tabell 7. Tabell 7: Beregnet utslipp av næringssalter forutsatt renseeffekt på 90 % for fosfor og organisk stoff, og 30 % for nitrogen. Forutsatt 5 arbeidsdager/uke og 230 /år. Utslipp fra RA til Renseeffekt P Rense- BOF 5 Rense- N resipient P kg/år effekt BOF 5 kg/år effekt N kg/år Snitt 50 pe 90 1, Konsekvenser av lokale utslipp av renset avløpsvann Djupdalsbekken Prøvetaking i 2012 viser at Djupdalsbekken (se figur 8 og tabell 8) har naturlig dårlig vannkvalitet for organisk stoff (TOC), fargetall, turbiditet og ph. Vannkvaliteten for fosfor, nitrogen og tarmbakterier er imidlertid god. Dersom Djupdalsbekken blir benyttet som resipient for renset avløpsvann, vil dette medføre en forverring av vannkvaliteten, se tabell 8. Vurderingene er basert på en renseeffekt på 90 % for organisk stoff og fosfor, samt % for nitrogen. Størst negativ konsekvens vurderes å være en forverring av allerede høyt innhold av organisk stoff og høyt fargetallet, samt stor økning av tarmbakterier. Når det gjelder ph og alkalitet kan det forventes en forbedring, grunnet høyt innhold av kalk i grunnvannet. Pga. periodisk svært liten vannføring i bekken, samt allerede dårlig vannkvalitet for enkelte parametre, vurderes Djupdalsbekken lite egnet som resipient for renset avløpsvann. Tabell 8. Forventet konsekvens ved utslipp av renset avløpsvann fra inntil 125 arbeidsplasser. Status 2012 Endring Forventet konsekvens TKB 20 Stor økning > 500 ph 5,5 Økning >5,5 Alkalitet 0,03 Økning 0,03-0,05 Turbiditet 2,2 Økning > 2,2 Fargetall 154 Økning > 160 Kalsium 1,53 Økning > 1,6 Tot-P 8 Økning > 10 Tot-N 0,19 Økning > 250 TOC 18 Økning > Krokstadbekken Prøvetaking i 2012 viser at Krokstadbekken (se figur 8 og tabell 9) har dårlig vannkvalitet for organisk stoff (TOC), fargetall og turbiditet. Vannkvaliteten for fosfor og tarmbakterier er god
28 Krogstad Miljøpark - Utredning lokale VA-løsninger 27 ved kulvert (vei inn til Miljøparken), men noe dårligere ved Krokstad gård (middels god). For nitrogen er vannkvaliteten middels god, men på grensa til dårlig. Vannets ph-verdi er god. Negativ konsekvens av utslipp vurderes å være økning av tarmbakterier, og en forverring av allerede høyt innhold av organisk stoff og en økning av fargetallet. Når det gjelder ph og alkalitet kan det forventes en forbedring, grunnet høyt innhold av kalk i grunnvannet. Krokstadbekken har tilnærmet dobbelt så stor vannføring som Djupdalsbekken (se pkt. 6.3), og er derfor noe bedre egnet som resipient for renset avløpsvann. For å kunne benytte Krokstadbekken som resipient må det imidlertid settes strengere rensekrav enn standardkravene, spesielt for organisk stoff og tarmbakterier. Renset avløpsvann bør heller ikke ledes direkte ut til vassdrag, se nærmere beskrivelse under pkt. 7.4 og 7.5. Tabell 9. Forventet konsekvens ved utslipp av renset avløpsvann fra inntil 125 arbeidsplasser. Bekk kulvert Bekk Krokstad gård Endring Forventet status TKB Økning ph 5,7 6 Økning > 5,7 Alkalitet 0,04 0,06 Økning > 0,05 Turbiditet 3,7 7,9 Økning 3-10 Fargetall Økning > 150 Kalsium 1,6 1,99 Økning 1,7 2,2 Tot-P Økning Tot-N 0,43 0,46 Økning 0,5 TOC Økning Vurdering av rensetekniske tiltak Djupdalsbekken frarådes benyttet som resipient for renset avløpsvann. Dette pga. periodisk svært begrenset vannføring, naturlig dårlig vannkvalitet for enkelte parametre, samt gode gyteforhold for ørret. Renset avløpsvann anbefales overført til Krokstadbekken, som renner forbi Krokstad gård. Også denne bekken har periodisk begrenset vannføring, og dårlig vannkvalitet for organisk stoff, fargetall og turbiditet. Det anbefales derfor tiltak ut over standard rensekrav på 90 % for fosfor og organisk stoff. Forslag til rensemetode og resipient er: Biologisk kjemisk renseanlegg, med rensegrad på 90 % for fosfor og organisk stoff. Etterpoleringsanlegg for reduksjon av organisk stoff og tarmbakterier. Overføring av renset avløpsvann til Krokstadbekkens nedbørfelt. Diffust utslipp til et pukkmagasin eller et åpent basseng nær bekkedraget, ikke direkte ut i Krokstadbekken.
29 Krogstad Miljøpark - Utredning lokale VA-løsninger Renseanlegg Det finnes mange varianter av biologisk kjemiske renseanlegg. Eksempler på renseanlegg med overbygg er vist i figur 9 og 10. Løsningen baseres på en kombinert mottakstank / slamlager under bygget, med 1 3 reaktortanker i et overbygg. Med to reaktortanker på 7 eller 10 m 3 har anlegget kapasitet til å motta m 3 avløpsvann pr døgn. Vi foreslår en fleksibel løsning med 2 3 reaktortanker, slik at anlegget er forberedt på økt tilførsel av avløpsvann i fremtiden. Med 3 reaktortanker à 7 m 3 har et slikt renseanlegg kapasitet til å rense inntil 36 m 3 /d. Økes volumet på reaktortankene til 10 m 3, kan kapasiteten økes til 50 m 3 /d. For ytterligere reduksjon av organisk stoff og tarmbakterier (etterpolering), kan det f.eks. benyttes tilsetting av hydrogenperoksid til renset avløpsvann. Renset avløpsvann ledes da via en tank på 6 m 3 for innblanding og fordrøyning, og deretter videre til en pumpestasjon. Renset avløpsvann pumpes til et diffust utløp (pukkfylt basseng) nær inntil Krokstadbekken. Alternativ til bruk av hydrogenperoksid er bruk av filterkummer med Leca. Dette er en mer arealkrevende løsning, med behov for ca 15 filterkummer, hver med en diameter på 3,5 m. Figur 9: Prinsippskisse av biologisk kjemisk renseanlegg med overbygg. Kapasitet inntil 18 m 3 /d.
30 Krogstad Miljøpark - Utredning lokale VA-løsninger 29 Figur 10: Prinsippskisse av biologisk kjemisk renseanlegg med overbygg. Kapasitet inntil 50 m 3 /d. 7.7 Ledningsnett For selvfallsledninger for spillvann benyttes Ø160 mm PVC SN8. Dimensjon på pumpeledninger må beregnes ut fra lokalisering av anlegg og stedlige forhold. 7.8 Lovverk og reguleringsbestemmelser Muligheter for bruk av lokale avløpsløsninger sett ut fra et juridisk synspunkt er utredet av advokatfirmaet Guttorm Jacobsen AS, opp mot følgende lovverk og bestemmelser: Pbl 18-1, 26-1 og 20-1 Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg Gjeldende reguleringsbestemmelser for Krokstad Miljøpark Utredningen fra Guttorm Jacobsen er vedlagt rapporten, se vedlegg 3. Kort oppsummering: Ledningsanlegg fra FV170 til Miljøparken kan betegnes som et hovedledningsanlegg. Et felles renseanlegg i Miljøparken kan betegnes som et hovedavløpsanlegg. Kravet etter Pbl 18-1 vil da være oppfylt. Det er ikke behov for dispensasjonssøknad. Krav om overføringsledning til Sørumsand er i reguleringsbestemmelsene knyttet opp mot etablering av et slambehandlingsanlegg. Det er derfor ikke behov for å søke om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene for å etablere et lokalt renseanlegg for sanitært avløpsvann.
31 Krogstad Miljøpark - Utredning lokale VA-løsninger 30 8 OVERVANNSLØSNINGER 8.1 Med biogassanlegg Forutsatt etablering av et biogassanlegg for avløpsslam, samles overvannet opp i 8 GUPtanker à 100 m 3 for bruk som prosessvann. Slik som tidligere beskrevet i notat fra Asplan Viak. 8.2 Næringsarealer uten biogassanlegg Taknedløp og overvann fra tette flater håndteres lokalt, før utslipp til Djupdalsbekken. Overordnet målsetning vil være at fremtidig avrenningsintensitet til lokal bekk ikke skal overstige dagens avrenningsforhold for å unngå at flomsituasjonen i vassdraget forverres, samt at vannkvaliteten på overvannet som slippes ut ikke forringer gytemulighetene til den lokale ørretstammen. Valg av overvannsløsning må vurderes i sammenheng med geotekniske forhold, oppbygging av arealene i næringsparken (forsterkningslag og bærelag), samt flomsituasjonen i Djupdalsbekken. 8.3 Dimensjoneringsgrunnlag Behov for fordrøyningsvolum er vurdert ut fra nedbørsverdier for hhv. 5 og 20 års gjentaksintervall, med snittverdier for korttidsnedbørsmålerne på Gardermoen. Nedbørsintensitetene er gitt et påslag på 20 % for å ta hensyn til eventuelle fremtidige klimaendringer. Norsk Vann-rapport 162/2008 anbefaler 5 års gjentaksintervall for områder med lavt skadepotensiale. Avrenningskoeffisient for skog og myrarealer er satt til 0,2, mens avrenningskoeffisient for tette flater er satt til 0,85. Behov for fordrøyningsvolum er differansen mellom disse. Beregnet areal av tette flater er 50 daa. For nedbørsepisoder med 12 timers varighet og 5 års gjentaksintervall, blir det behov for et fordrøyningsvolum på 1140 m 3, se figur 11. For nedbørsepisoder med 12 timers varighet og 20 års gjentaksintervall, blir det behov for et fordrøyningsvolum på 1760 m 3, se figur 11.
32 Krogstad Miljøpark - Utredning lokale VA-løsninger 31 0,85, 20 år 0,85, 5 år 0,2, 20 år 0,2, 5 år Figur 11: Avrenningsvolum med gjentaksintervall på hhv. 5 og 20 år, med avrenningskoeffisient på 0,2 og 0, Mulige overvannsløsninger Løsninger for takvann Takvann er i utgangspunktet rent vann, som kan slippes ut til vassdrag etter fordrøyning. Følgende løsninger kan være aktuelle for takvann: Takvann ledes til lokale fordrøyningsmagasiner bestående av GUP-tanker med virveloverløp for struping av utløpsmengdene. Ledes videre i tette rør til lokale bekker. Det benyttes tak med Sedum-vegetasjon for fordrøyning og reduksjon av nedbørmengdene, før takvannet ledes til lokale bekker. Utnyttelse av takvann som en ressurs, f.eks. som spylevann i toaletter, til vasking / spyling av næringsarealer eller til prosessvann. Takvann samles opp i GUP-tanker. Evt. overskuddsvann ledes i tette rør til lokale bekker Drensvann fra bygninger Drensvann fra bygninger forutsettes ikke å være forurenset, og ledes til lokale bekker.
33 Krogstad Miljøpark - Utredning lokale VA-løsninger Løsninger for overvann fra vei og asfalterte flater Overvann fra veier og asfalterte flater kan inneholde forurensninger som oljeprodukter, tungmetaller og organisk materiale, som skal holdes tilbake lokalt før vannet ledes til Djupdalsbekken. Rensing kombineres med fordrøyning. Mulige løsninger for Krogstad Miljøpark kan være: Åpne overvannsbasseng med vannspeil. Infiltrasjonsbasseng (regnbed, se figur 12-14). GUP-tanker eller betongrør, med strupet utløp til bekken. Åpne langstrakte bassenger eller regnbed kan etableres parallelt med Djupdalsbekken. Det forutsettes etablert en flomsikring (voll) mot bekken, og at arealene i næringsparken fylles opp 1-2 m over dagens terrengnivå. Åpne bassenger etableres med strupet utløp til Djupdalsbekken. Regnbed kan også benyttes langsmed hovedveien gjennom Miljøparken og for avrenning fra lokale parkeringsplasser, se figur 12. Oppgitt arealbehov for regnbed er 5 10 % av totalt nedbørfelt. Gitt et areal med tette flater på 30 daa (fratrukket takflater), er det behov for et infiltrasjonsareal på 1,5 3 daa. Som for oppsamling av overvann til prosessvann kan også nedgravde GUP-tanker kan være et alternativ for fordrøyning av overvann. Løsningen krever tanker à 100 m 3, som må forankres mot oppdrift. Nedgraving og forankring vil med stedlige bløte leirmasser være en utfordring. Nærmere geotekniske undersøkelser må utføres for å klarlegge metoder for dette. Pga. små høydeforskjeller til Djupdalsbekken, vil det trolig bli behov for å pumpe vann fra GUP-tankene til bekken. Bruk av betongrør kan være en aktuell løsning i øvre deler av næringsparken, forutsatt at rørene blir liggende i fyllmasser over grunnvannsnivået. Avrenning via strupet utløp til lokale bekker eller bekkelukninger Overvann fra øvrig terreng Overvann fra terreng nordøst for planlagt ny vei gjennom planområdet, samt overvann fra veien, ledes direkte til Djupdalsbekken. Overvann fra terreng sørvest for planområdet renner i dag i 2 3 mindre bekker / grøfter ned mot Djupdalsbekken. Bekkene kan opprettholdes med åpne vannspeil og grøntarealer gjennom planområdet, evt. legges i rør under planområdet, med utløp til Djupdalsbekken. Eksempel på utforming av åpent bekkeløp er vist i figur 16.
34 Krogstad Miljøpark - Utredning lokale VA-løsninger 33 Figur 12: Prinsippskisse av infiltrasjonsbasseng / regnbed for overvann. Figur 13: Lokalisering av bassenger for fordrøyning og rensing av overvann, vist med tykke blå streker parallelt med Djupdalsbekken og veien gjennom Miljøparken.
35 Krogstad Miljøpark - Utredning lokale VA-løsninger 34 Figur 14: Eksempel på regnbed for overvann fra veiareal. Figur 15: Eksempel på utforming av åpen bekk.
36 Krogstad Miljøpark - Utredning lokale VA-løsninger 35 9 SAMMENDRAG / FORSLAG TIL VA-LØSNINGER 9.1 Forutsetninger Forslag til lokale VA-løsninger og kostnadsberegninger er basert på at det etableres næringsbygg for anslagsvis ansatte. Kostnadsberegningene må oppfattes som veiledende, da vi ikke har detaljkunnskap om hvilke typer bedrifter som skal etableres i området eller utbyggingsomfang. Dersom det skal etableres et biogassanlegg i Miljøparken, forutsettes overføring av prosessvann og avløpsvann til Sørumsand. 9.2 Vannforsyning Baseres på uttak av grunnvann fra borebrønn 1 eller 2. Vannbehandlingsanlegg for jern og mangan, samt UV-lampe. Trykktank. Utjevningstank på 15 m 3. Overbygg. Etableres uavhengig av slokkevannsmagasin (anslått kr 2,5 mill. eks. mva.). 9.3 Slokkevannsmagasin Prefabrikert basseng med volum på 360 m 3, med ventilkammer med brannpumpe. (anslått kr 3,5 mill. eks. mva.). 9.4 Renseanlegg for avløpsvann Biologisk kjemisk renseanlegg med etterpolering for reduksjon av organisk stoff og bakterier. Overføring av renset avløpsvann til utslippsgrøft nær Krokstadbekken. Kostnadsberegnet ett alternativ med Biovac renseanlegg med kapasitet på 18 m 3 /d (anslått kr 3,0 mill. eks. mva.). Evt. større anlegg med kapasitet på inntil 50 m 3 /d (anslått kr 5 mill. eks. mva.). 9.5 Grøfte- og ledningsarbeider Interne grøfte- og ledningsarbeider, stipulert 1500 m à kr 5000 (anslått kr 7,5 mill. eks. mva.). Omfatter rørledning for slokkevann Ø250, vannledning Ø75 vannledning, spillvann selvfall Ø160, spillvann pumpeledning Ø50-75, drensledninger, inkl. kummer. Det forutsettes at det er lagt vann- og avløpsledninger i adkomstvei til Miljøparken. 9.6 Overvannsløsninger Valg av overvannsløsning må vurderes i sammenheng med geotekniske forhold, oppbygging av arealene i næringsparken (forsterkningslag og bærelag), samt flomsituasjonen i Djupdalsbekken. Dette må avklares før kostnadsberegning og valg av overvannsløsning. Det kan være aktuelt å benytte flere av de beskrevne løsninger, avhengig av lokale grunnforhold. Nedsetting av GUP-tanker i bløte leirmasser, hvor det er behov for spunting, forankring og bruk av pumpe for å løfte vannet opp i Djupdalsbekken blir svært dyrt. Kostnadsoverslag for 2 tanker à 100 m 3 tilsier kostnader opp mot kr 2 millioner. Og ytterligere kostnader hvis det er behov for kalkstabilisering.
37 Krogstad Miljøpark - Utredning lokale VA-løsninger KOSTNADSOVERSLAG Alle priser er oppgitt eks. mva. Tiltak Kostnad, mill. kr Vannverk med lite overbygg, vannrensing Fe+Mn, UV, utjevning 15 m 3 2,5 Slokkevannsmagasin 360 m 3 prefabrikert, ventilkammer+brannpumpe 3,5 Renseanlegg avløpsvann, Biovac, 18 m 3 /d, m/pumpe og etterpolering. 3,0 (Renseanlegg avløpsvann, Biovac, 50 m 3 /d, m/pumpe og etterpolering). 5,0 Interne grøfte- og ledningsarbeider, stipulert 1500 m à kr ,5 Ø250 slokkevann, Ø75 vannledning, Ø160 spillvann, inkl. kummer. Overvannsløsninger (ikke beregnet, må utredes nærmere, og sees i sammenheng med geotekniske forhold)
38 Krogstad Miljøpark - Utredning lokale VA-løsninger 37 Vedlegg 1: Grunnvannsbrønner Lokalisering brønner og peilebrønner Figuren under viser lokalisering av kapasitetstestede borebrønner (1-3), nærliggende brønner og peilebrønner. 12 DB1 11 Prøvebrønn Peilebrønn 1 DB2 B Borebrønner (1-3) og peilebrønner (11,12,21,22,31,32).
39 Krogstad Miljøpark - Utredning lokale VA-løsninger 38 Vannkvalitet i grunnvannsbrønner Tabellen under viser analyseresultater fra grunnvannsbrønner ved hus ved riksveg 170 (DB1), Krogstad gård (DB2) og brønn 3 (B3) (beregnet for uttak av drikkevann). I tillegg er det tatt prøver i en overflatebrønn ved Krogstad gård (DB3). Brønn 3 er artesisk og vannprøven er tatt av vann som renner ut fra brønnen. Parameter DB1 DB2 DB3 B3 Hus ved rv. 170 Krogstad gård Overflatebrønn Krogstad gård Borebrønn 3 Dato Tot bakterier (ant/ml) Koliforme bakterier (ant/100ml) E.coli (ant/100ml) TKB (ant/100ml) Ledningsevne (ms/m) 20,5 21, ph 7,2 7,6 7,2 7,9 NH + 4 (µg/l) Al (µg/l) <5 Fe (µg/l) Mn (µg/l) 488 <1 14,1 35,4 Ca (µg/l)
40 Krogstad Miljøpark - Utredning lokale VA-løsninger 39 Analyseresultat fra prøvetaking av grunnvannsbrønn 1 og 2 utført den 17/
41 Krogstad Miljøpark - Utredning lokale VA-løsninger 40 Vedlegg 2: Klassifiseringssystem for miljøtilstand i vann Klassegrense for total nitrogen i elver og innsjøer, nytt direktiv (Direktoratsgruppa Vanndirektivet, 2009). Høyderegion Vanntype Typebeskrivelse ref.verdi SG/G G/M M/D D/SD Lavland Kalkfattige, klare, grun- LN2a; RN2 ne Lavland LN2b Kalkfattige, klare, dype Lavland LN3a; RN3 Kalkfattige, humøse Lavland LN1; RN1 Kalkrike, klare Lavland LN8a Kalkrike, humøse Skog LN5; RN5 Kalkfattige, klare Skog LN6; RN9 Kalkfattige, humøse Fjell LN7; RN7 Kalkfattige, klare Tabell 3: Klassegrense for fosfor i elver, nytt direktiv (Direktoratsgruppa Vanndirektivet, 2009). Høyderegion Vanntype Typebeskrivelse ref.verdi SG/G G/M M/D D/SD Lavland RN2 kalkfattige, klare, Lavland RN3 kalkfattige, humøse Lavland RN1 moderat kalkrik, klar Lavland moderat kalkrik, humøs Skog RN5 kalkfattige, klare, Skog RN9 kalkfattige, humøse Fjell RN7 kalkfattige, klare, Tabell 4: Klassegrenser for ph i elver, nytt direktiv (Direktoratsgruppa Vanndirektivet, 2009). Klassegrense for elver i lavland og skog er representative for laks (sjøoverlevelse av smolt), bunnfauna og begroingsalger. Høyderegion Vanntype Typebeskrivelse ref.verdi SG/G G/M M/D D/SD Lavland RN2 Kalkfattige, klare >6,8 6,5 6,2 6,0 5,8 Lavland RN3 Kalkfattige, humøse >5,8 5,7 5, ,0 Skog Sv. kalkfattige, klare >6,4 6,3 6,2 6,0 5,8 Skog Sv. kalkfattige, humøse >5,8 5,7 5,6 5,4 5,0 Skog RN5 Kalkfattige, klare >6,8 6,5 6,2 6,0 5,8 Skog RN6 Kalkfattige, humøse >5,8 5,7 5, ,0 Fjell Sv. kalkfattige, klare >6,2 6,0 5,9 5,6 5,3 Fjell RN7 Kalkfattige, klare >6,8 6,5 6,1 5,5 5,0
42 Krogstad Miljøpark - Utredning lokale VA-løsninger 41 Vedlegg 3: Vurdering juridiske forhold
43 Krogstad Miljøpark - Utredning lokale VA-løsninger 42
44 Krogstad Miljøpark - Utredning lokale VA-løsninger 43
45 Krogstad Miljøpark - Utredning lokale VA-løsninger 44
46 Krogstad Miljøpark - Utredning lokale VA-løsninger 45
47 Krogstad Miljøpark - Utredning lokale VA-løsninger 46
48 Krogstad Miljøpark - Utredning lokale VA-løsninger 47
49 Krogstad Miljøpark - Utredning lokale VA-løsninger 48
TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER
Oppdragsgiver: Turufjell AS, ved Jon Erik Wee Oppdrag: 609416-01 Turufjell VA-løsninger Dato: 29.08.2016 Skrevet av: Knut Robert Robertsen Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE
DetaljerVA plan for DAGALI PANORAMA Del av eiendom GNR 99 BNR 1 i Hol kommune
1 VA plan for DAGALI PANORAMA Del av eiendom GNR 99 BNR 1 i Hol kommune Lauvvang VAR Consult 26.02.2018 rev.16.05.18 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Orientering...3 2 Eksisterende VA-forhold...3 3 Dimensjoneringsgrunnlag...3
DetaljerKrogstad Miljøpark AS Reguleringsplan for Krogstad Miljøpark Delutredning VA. Dato: 2009-08-06
Krogstad Miljøpark AS Reguleringsplan for Krogstad Miljøpark Delutredning VA Dato: 2009-08-06 Reguleringsplan for Krogstad Miljøpark Delutredning VA II DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Krogstad Miljøpark
DetaljerHoltet Pukk & Betong AS. Soleseter hyttefelt, søknad om forlengelse av utslippstillatelse. Utgave: Dato:
Soleseter hyttefelt, søknad om forlengelse av utslippstillatelse Utgave: 530049-1 Dato: 2016-08-31 Soleseter hyttefelt, søknad om forlengelse av utslippstillatelse 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver:
DetaljerCa 130 meter nord for dagens innkjørsel til planområdet er det en vannkum med brannventil.
NOTAT OPPDRAG VA-rammeplan Rådal Nord Reguleringsendring DOKUMENTKODE 614694-RIVA-NOT-001 EMNE Prinsippløsning vann og avløp TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Solida AS OPPDRAGSLEDER Bent Stensaker KONTAKTPERSON
DetaljerHyttegrende Vel. VA-plan. Utgave: 3 Dato: 2014-05-02
VA-plan Utgave: 3 Dato: 2014-05-02 VA-plan 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: VA-plan Utgave/dato: 3 / 2014-05-02 Arkivreferanse: 531854003 Lagringsnavn rapport Oppdrag: 531854 Detaljregulering
DetaljerSØKNAD OM TILLATELSE TIL UTSLIPP AV KOMMUNALT AVLØPSVANN FRA ÅTLO
Frosta kommune SØKNAD OM TILLATELSE TIL UTSLIPP AV KOMMUNALT AVLØPSVANN FRA ÅTLO Saksnr.: 2018/5031 Dato: 22.3.2019 Av Hege Christine Holsæter Ingeniør kommunalteknikk for Frosta kommune Postadresse: Telefon:
DetaljerFLASKEBEKK VURDERING AV FREMTIDIGE VA-LØSNINGER. Vurdering av lokale avløpsløsninger ved Flaskebekk er utført på bakgrunn av følgende:
Oppdragsgiver: Nesodden kommune Oppdrag: 516 495 Del: Flaskebekk Vurdering av fremtidige VA- løsninger Dato: 2009.02.18 Skrevet av: Knut Robert Robertsen Kvalitetskontroll: Ine Hovi FLASKEBEKK VURDERING
DetaljerOle Johnny Ødegård. VA-plan Bakkestølane. Utgave: 2 Dato:
VA-plan Bakkestølane Utgave: 2 Dato: 2017-11-03 VA-plan Bakkestølane 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: VA-plan Bakkestølane Utgave/dato: 2 / 3. nov. 2017 Arkivreferanse: - Oppdrag: 602081
Detaljer1 Innledning Eksisterende situasjon Vannmengder Spillvannsmengder Overvannsmengder... 4
Oppdragsgiver: Kvatro AS Oppdrag: 518177 Hammer gård, Skaun - reguleringsplan Del: VA - plan Dato: 2011-02-10 Skrevet av: MKD Kvalitetskontroll: PS VA UTREDNING INNHOLD 1 Innledning... 1 2 Eksisterende
DetaljerDet er utarbeidet egen vann- og avløpsplan for reguleringsplanområdet Solhovda Sør, dat
Oppdragsgiver: Oppdrag: 612976-01 Veg-VA Solhovda Sør Dato: 24.03.2017 Skrevet av: Magnus Skrindo 612976_NOTAT UTVIDELSE RENSEDISTRIKT INNHOLD Orientering... 1 eksisterende forhold... 2 2.1 Overføring
DetaljerFramo Engineering AS VA-RAMMEPLAN. Utgave: 1 Dato:
VA-RAMMEPLAN Utgave: 1 Dato: 2014-04-10 VA-RAMMEPLAN 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: VA-RAMMEPLAN Utgave/dato: 1 / 2014-04-10 Arkivreferanse: O:529495 Lagringsnavn rapport Oppdrag:
DetaljerFjell-ljom boligfelt VA-plan. Skurdalen 4/9-2017
Fjell-ljom boligfelt VA-plan Skurdalen 4/9-2017 1 Forord Interessegruppa for utvikling av boligfeltet Fjell-ljom; Skurdalen bu- og bygdelaug, har engasjert Arne Sverre Frydenlund til å utarbeide forslag
DetaljerAvløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt
Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt VA-dagene i Midt-Norge Oktober 2011 Asplan Viak, Raveien 2, 1430 Ås knutr.robertsen@asplanviak.no Knut Robert Robertsen Norges Geologiske undersøkelse
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR HYTTEOMRÅDE VED NYSTØLHOVDA PÅ HOLSÅSEN. Vann- og avløpsplan. Del av Gnr. 11 Bnr. 5/8. Lauvvang VAR Consult rev
REGULERINGSPLAN FOR HYTTEOMRÅDE VED NYSTØLHOVDA PÅ HOLSÅSEN. Vann- og avløpsplan. Del av Gnr. 11 Bnr. 5/8 Lauvvang VAR Consult 28.11.17 rev.19.02.18 1 INNHOLD: FORORD 1.0 EKSISTERENDE FORHOLD 2.0 NEDBØRFELTET
DetaljerFagsamling i Sogn og Fjordane. 8-9 mars Planlegging av renseanlegg
Fagsamling i Sogn og Fjordane 8-9 mars 2010 Planlegging av renseanlegg Knut Robert Robertsen Knut Robert Robertsen Norges Geologiske undersøkelse 1981 1986 NLH / GEFO / Jordforsk 1986 1990 Geofuturum /
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR LITE HYTTEOMRÅDE PÅ HAUGASTØL. Vann- og avløpsplan. Bettumbråten. Gnr. 55 Bnr. 32. Lauvvang VAR Consult rev
REGULERINGSPLAN FOR LITE HYTTEOMRÅDE PÅ HAUGASTØL. Vann- og avløpsplan. Bettumbråten. Gnr. 55 Bnr. 32 Lauvvang VAR Consult 07.01.16 rev.10.10.17 1 INNHOLD: FORORD 1.0 EKSISTERENDE FORHOLD 2.0 NEDBØRFELTET
DetaljerHVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:
HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.
DetaljerSVESTAD / NORDSTRAND VURDERING AV FREMTIDIGE VA- LØSNINGER. Vurdering av fremtidige VA-løsninger på Svestad/Nordstrand er utført på bakgrunn av:
Oppdragsgiver: Nesodden kommune Oppdrag: 516 495 Del: Svestad/Nordstrand Vurdering av fremtidige vann- og avløpsløsninger Dato: 2009.02.18 Skrevet av: Ine Hovi Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen
DetaljerSANDNES ARENA AS RULLESKILØYPE MELSHEI REGULERINGSPLAN VA-BESKRIVELSE 09. JUNI 2016
SANDNES ARENA AS RULLESKILØYPE MELSHEI REGULERINGSPLAN VA-BESKRIVELSE 09. JUNI 2016 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Rulleskiløype Melshei VA-beskrivelse Oppdragsnummer: 2017 Oppdragsgiver:
Detaljer1 BAKGRUNN 2 VANNFORSYNING VA-PLAN NOTAT INNHOLD
Oppdragsgiver: Oppdrag: 609227-01 Gomsrud teknologipark Reguleringsplan Dato: 10.01.2017 Skrevet av: Sjur Huseby Kvalitetskontroll: Magne Kløve VA-PLAN INNHOLD 1 Bakgrunn...1 2 Vannforsyning...1 2.1 Ordinært
DetaljerDALBO NORDSTRAND! INNLEDENDE VURDERING AVLØPSLØSNINGER. Innledende vurdering av avløpsløsninger for Dalbo Nordstrand.
Oppdragsgiver: Nesodden kommune Oppdrag: 525 965! Avløpsløsninger Dalbo Nordstrand Del: Utkast 1 Dato: 2011-06-24 Skrevet av: Ine Hovi og Knut Robert Robertsen Kvalitetskontroll: DALBO NORDSTRAND! INNLEDENDE
DetaljerDamsgårdsveien 106 AS. Damsgårdsveien 106, Reguleringsplan ID 1201_ , VA-rammeplan. Utgave: 1. Dato:
Damsgårdsveien 106, Reguleringsplan ID 1201_63070000, VA-rammeplan Utgave: 1 Dato: 2015-05-29 Damsgårdsveien 106, Reguleringsplan ID 1201_63070000, VA-rammeplan 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel:
DetaljerOPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV
OPPDRAG VA vurdering HM Rit AS OPPDRAGSNUMMER 186985 TIL Magne Kaasa OPPDRAGSLEDER Karin Kvålseth OPPRETTET AV Ingrid Flatland Høydahl DATO 6 KOPI TIL Vann og avløpsvurdering for reguleringsfelt Vamark
DetaljerI den forbindelse har kommunen bedt om en enkel kommunalteknisk plan for VA for planlagt utbygging av eiendommen.
Oppdragsgiver: Høvringen Høgfjellshotell AS Oppdrag: 607773-01 Torødveien 94 Del: Revisjon 1 Dato: 2017-02-13 Skrevet av: René Kristensen Kvalitetskontroll: Sjur Huseby KOMMUNALTEKNISK PLAN TORØDVEIEN
DetaljerVANN OG AVLØP - VEDLEGG TIL REGULERINGSPLAN
Oppdragsgiver: Oppdrag: 605517-01 Kvernstua BY22 Enebakk Detaljregulering Dato: 31.01.2017 Skrevet av: Ine Hovi Kvalitetskontroll: Jon Brandt VANN OG AVLØP - VEDLEGG TIL REGULERINGSPLAN INNHOLD Innledning...
DetaljerVA-plan for Grevsjølia hyttefelt.
VA-plan for Grevsjølia hyttefelt. Denne avløpsplanen er et tillegg til reguleringsplan for Grevsjølia hyttefelt med bestemmelser. Avløpsvann skal håndteres ved separering der svartvann går til tette tanker
DetaljerELLINGSTADÅSEN VURDERING AV FREMTIDIGE VA-LØSNINGER. Vurdering av lokale avløpsløsninger på Ellingstadåsen er utført på bakgrunn av følgende:
Oppdragsgiver: Nesodden kommune Oppdrag: 516 495 Del: Ellingstadåsen Vurdering av lokale vann- og avløpsløsninger Dato: 2009.02.23 Skrevet av: Knut Robert Robertsen Kvalitetskontroll: Anders W. Yri ELLINGSTADÅSEN
DetaljerVA - PLAN LIAÅSEN HYTTEOMRÅDE
VA - PLAN LIAÅSEN HYTTEOMRÅDE Dokumentet er utarbeidet av VA Prosjektering AS Vågå 14.03.2018 VA - PLAN LIAÅSEN HYTTEOMRÅDE Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 14.03.2018 Kunde: Grunneiere Inger Torunn Klosbøle
DetaljerFjell-ljom boligfelt VA-plan. Skurdalen 26/
Fjell-ljom boligfelt VA-plan Skurdalen 26/11-2017 1 Forord Interessegruppa for utvikling av boligfeltet Fjell-ljom; Skurdalen bu- og bygdelaug, har engasjert Arne Sverre Frydenlund til å utarbeide forslag
DetaljerBildet viser Borgen ved Gålåvatnet.
Bildet viser Borgen ved Gålåvatnet. Sør-Fron kommune Vassdragsovervåkning 2005 Innholdsfortegnelse VASSDRAGSOVERVÅKNING I SØR-FRON KOMMUNE 2005... 2 OVERSIKT OVER HVOR PRØVENE ER TATT UT... 3 KARTLEGGING
DetaljerVoss Resort Fjellheisar AS. VA_Rammeplan til 1. gongs handsaming. Utgave: 1 Dato: 2014-06-27
VA_Rammeplan til 1. gongs handsaming Utgave: 1 Dato: 2014-06-27 VA_Rammeplan til 1. gongs handsaming 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: VA_Rammeplan til 1. gongs handsaming Utgave/dato:
DetaljerNotat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn
Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn 2013-2015 Bakgrunn Nedbørfeltene til Prestelva og Botn i Rissa har vært med i en prøveordning innenfor regionalt miljøprogram.
DetaljerSyningen Eiendom AS. VA-plan
VA-plan Utgave: 1 Dato:30.05.2016 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: VA-plan Utgave/dato: 1/ 30.05.2016 Filnavn: VA-plan.docx Arkiv ID Oppdrag: 604352-01 Syningen - Detaljregulering A,
DetaljerVA-konferansen Loen 2018 Einar Melheim, eget firma
1 VA-konferansen Loen 2018 Einar Melheim, eget firma 2 Finn 5 feil Norsk Vanns rolle Våre medlemmer dekker ca. 95 % av Norges innbyggere Kommuner, IKS, AS, KF, SF, driftsassistanser Tilknyttede medlemmer
DetaljerSelbu kommune Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 1 Prosjekt: Tømra avløpsrenseanlegg GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV TØMRA AVLØPSRENSEANLEGG
Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 1 GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV TØMRA AVLØPSRENSEANLEGG Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 2 INNLEDNING Dette notatet gir en kort beskrivelse av forholdene
DetaljerVA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan
P42 Hopsnesvegen 48 GNR. BNR. 41/973 i Bergen Kommune. Arealplan-ID: VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Revidert: 14.07.2015 Revidert: 11.06.2015 Utarbeidet: 11.05.2015 I forbindelse med reguleringsplan
DetaljerStore infiltrasjonsanlegg. Driftsassistansen Knut Robert Robertsen
Store infiltrasjonsanlegg Driftsassistansen 2017 Knut Robert Robertsen Store Infiltrasjonsanlegg Driftsassistansen 2017 Knut Robert Robertsen NGU 1981 1986 Jordforsk / Bioforsk 1986 1990 GEOfuturum / COWI
DetaljerDette dokumentet beskriver løsninger for privat vannforsyning, spillvannshåndtering og overvannshåndtering.
ABO PLAN & ARKITEKTER VA-PLAN NORDVIK VEDLEGG TIL: FANA, DEL AV GNR. 92 BNR. 7 M.FL. ADRESSE COWI AS Postboks 2422 Solheimsviken 5824 Bergen TLF +47 02694 WWW cowi.no PLANID: 1201_63880000 INNHOLD 1 Grunnlag
DetaljerR E N T V A N N T I L F O L K O G F J O R D. Brannvann i planarbeid og byggesaksbehandling
Brannvann i planarbeid og byggesaksbehandling Randi Erdal, VA-etaten 20.04.2017 Agenda Regelverk Kommune planens arealdel - KPA Reguleringsplanprosessen med VA rammeplan Den enkelte byggesak offentlige
Detaljer1 BAKGRUNN FOR NOTATET
Oppdragsgiver: Oppdrag: 616544-01 Bj. Bjørnsonsveg 27/29 VA-prosjektering Dato: 06.11.2017 Skrevet av: Trond Slettedal Kvalitetskontroll: Einar Bergsli VURDERINGER VANN OG AVLØP INNHOLD 1 Bakgrunn for
DetaljerQUALITY HOTEL EDVARD GRIEG VA-RAMMEPLAN
QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG VA-RAMMEPLAN Utgave: [Revisjon] Dato: 10. April 2012 VA-RAMMEPLAN QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG, SANDSLIÅSEN 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Utgave/dato: Arkivreferanse:
DetaljerVannledningene ligger i trykksone 4 hvilket gir et statisk trykk på kote 214.
Oppdragsgiver: OPUS Bergen AS Oppdrag: 521898 VA-rammeplaner for OPUS Del: Dato: 2009-06-15 Skrevet av: Anders Alstad Prøsch Kvalitetskontroll: Tom Monstad VA-RAMMEPLAN BIRK BARNEHAGE INNHOLD 1 Innledning...1
DetaljerKrav til vannforsyning Roller og ansvar Definisjoner begreper som må avklares Samspill mellom de kommunale etatene
Irene Romkes Horgen Drammensregionens Brannvesen IKS Krav til vannforsyning Roller og ansvar Definisjoner begreper som må avklares Samspill mellom de kommunale etatene Hvem er ansvarlig for vannforsyningen?
Detaljer4. VANN- OG AVLØPSANLEGG, EKSISTERENDE OG NYE LEDNINGER
BERGEN KOMMUNE, ÅRSTAD BYDEL. NATTLANDSFJELLET, GNR. 11 BNR. 366 M. FL. REG. PLANID 61960000. VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 1913-notat VA-rammeplan Bergen, 29.04 2013 1. INNLEDNING Denne VA-rammeplan er
DetaljerNOTAT ETABLERING AV BRØNN NR. 3
Til: Midtre Gauldal kommune v/ Stein Strand Fra: Asplan Viak v/ Bernt Olav Hilmo Kopi: Ståle Fjorden Dato: -4-9 Oppdrag: 523522 Støren vannverk etablering av brønn nr. 3 ETABLERING AV BRØNN NR. 3 Bakgrunn
DetaljerAsker og Bærum brannvesen IKS (ABBV)
Asker og Bærum brannvesen IKS (ABBV) BRANNVANNSDEKNING vann til brannslokking Regelverket, Forebyggendeforskriften m.m. REGELVERKET Plan- og bygningsloven (PBL) Teknisk forskrift til PBL m/veiledning Forskrift
DetaljerKIRKEVIKA VURDERING AV FREMTIDIGE VA-LØSNINGER. Vurdering av lokale avløpsløsninger i Kirkevika er utført på bakgrunn av følgende:
Oppdragsgiver: Nesodden kommune Oppdrag: 516 495 Del: Kirkevika Vurdering av fremtidige VA-løsninger Dato: 2009.02.18 Skrevet av: Knut Robert Robertsen Kvalitetskontroll: Ine Hovi KIRKEVIKA VURDERING AV
DetaljerNotat overvann ved utbygging av Diseplass næringsområde
Til: Fra: Bever Utvikling Eivind Kvernberg Dato 2016-12-14 Notat overvann ved utbygging av Diseplass næringsområde Bakgrunn Formålet med dette notatet er å gjøre rede for hvilke konsekvenser utbygging
DetaljerVA - PLAN FJELLSIDA FRITIDSBOLIGOMRÅDE
VA - PLAN FJELLSIDA FRITIDSBOLIGOMRÅDE Dokumentet er utarbeidet av VA Prosjektering AS Vågå 20.12.2017 VA - PLAN FJELLSIDA FRITIDSBOLIGOMRÅDE Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 20.12.2017 Tiltakshaver:
Detaljer1 Orientering Dimensjoneringsgrunnlag Vannforsyningsanlegg Råvannsmengde Størrelse utjevningsbasseng...
NOTAT Oppdragsgiver: Jørgenheia AS Oppdrag: 532812 Dato: 20170601 Skrevet av: Magnus Skrindo Kvalitetskontroll: Allan Hjorth Jørgensen NOTAT_VAPLANTRINN III INNHOLD 1 Orientering... 1 2 Dimensjoneringsgrunnlag...
DetaljerOPS SKOGSRUDVEIEN PLAN FOR OVERVANNSHÅNDTERING
Oppdragsgiver: ved Øystein Østermann Oppdrag: 611307-02 Skogsrudveien Fjellstrand Nesodden Plan for overvannshåndtering Dato: 16.01.2017 Skrevet av: Inga McCarley Potter / Knut Robert Robertsen / Janicke
DetaljerHva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann
Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/
DetaljerBLYLAGET VURDERING AV FREMTIDIGE VA-LØSNINGER. Vurdering av fremtidige VA-løsninger på Blylaget er utført på bakgrunn av følgende:
Oppdragsgiver: Nesodden kommune Oppdrag: 516 495 Del: Blylaget Vurdering av fremtidige vann- og avløpsløsninger Dato: 2009.02.17 Skrevet av: Knut Robert Robertsen Kvalitetskontroll: Ine Hovi BLYLAGET VURDERING
DetaljerForskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Marker kommune.
Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Marker kommune. Fastsatt av Marker kommunestyre 12.06.2018, med hjemmel i forskrift 1.juni 2004 nr.931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften),
DetaljerGRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV FUGLEM AVLØPSRENSEANLEGG
Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 1 GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV FUGLEM AVLØPSRENSEANLEGG Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 2 INNLEDNING Dette notatet gir en kort beskrivelse av forholdene
DetaljerLangs Søndre Sprovei er det lagt en betongledning som leder bort avløpsvann fra boligene i området til sjø ved Søndre Spro brygge, se figur 3B.
Oppdragsgiver: Nesodden kommune Oppdrag: 516 495 Del: Spro Vurdering av fremtidige vann- og avløpsløsninger Dato: 2009.02.18 Skrevet av: Ine Hovi Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen SPRO VURDERING
DetaljerNibstad Eiendom As. VA-plan Storefjellstølen
VA-plan Storefjellstølen Utgave: 1 Dato: 21.12.2016 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: VA-plan Storefjellstølen Utgave/dato: 1/ 21.12.2016 Filnavn: VA-plan Storefjellstølen.docx Arkiv
DetaljerRAPPORT. Husøy Hotel HUSØY HOTEL EIENDOM AS VAO RAMMEPLAN PROSJEKTNUMMER [STATUS] [COMPANY] TRO INFRASTRUKTUR [NAME]
VEDLEGG 9 EIENDOM AS Husøy Hotel PROSJEKTNUMMER 10206054 VAO RAMMEPLAN [COMPANY] TRO INFRASTRUKTUR ROGER PEDERSEN [NAME] Innhold 1 Innledning 1 2 Sammendrag 2 3 Eksisterende situasjon 3 3.1 Vannforsyning
DetaljerSandsliåsen 57 co/selvaag Bolig. VA-rammeplan for Sandsliåsen 57 Plan ID
VA-rammeplan for Sandsliåsen 57 Plan ID 1201-65340000 Utgave: 3 18.04.2018 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: VA-rammeplan Sandsliåsen 57 Utgave/dato: 2 / 28. aug. 2017 Arkivreferanse:
DetaljerRESIPIENTOVERVÅKING 2002;
ANØ-rapport nr. 7/ RESIPIENTOVERVÅKING ; Hurdal kommune September ANØ-rapport nr. 7/ Prosjektnr.: 98 Tilgjengelighet: Åpen Utgitt dato:.9. Postboks 8, 7 Kjeller Telefon: 8 Telefax: 8 7 E-post: firmapost@ano.no
DetaljerResultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger
Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger I løpet av 2016 samlet kommunene i vannområdet inn vannprøver fra ca. 40
DetaljerNorges nye økologiske klassifiseringssystem for vann
Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Inkludert biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer, samt egnethet for drikkevann, bading og jordvanning 11. februar 2009 1 Innhold Innledning
DetaljerHANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006
HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 25-26 Stavanger, mai 26 Handeland renseanlegg overvåkingsresultater 25-26 AS Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51
Detaljer1 Innledning Området Naturgrunnlag Berggrunn Løsmasser Grunnvann Hydrologi...
Oppdragsgiver: Gjøvik Kommune Oppdrag: 534737 Reguleringsplan Sagstugrenda II i Gjøvik Dato: 2014-07-03 Skrevet av: Petter Snilsberg Kvalitetskontroll: OVERVANN, GRUNNVANN I PLANOMRÅDET INNHOLD 1 Innledning...
DetaljerSAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k:
SAKSFREMLEGG Godkjent av: Saksbehandler: Kristin Jenssen Sola Arkivsaksnr.: 13/3723 Arkiv: M30 Prosjekt spredt avløp - oppnevning av saksordfører Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid
DetaljerVA - Rammeplan. Tertnesflaten. Rapport
VA - Rammeplan Tertnesflaten. Rapport 2015-09-25 Side: 2 av 8 Tittel: Rammeplan for vann, avløp og overvann Tertneflaten. RAPPORT Oppdragsgiver: Rådgiver: Arkitektgruppen CUBUS Oppdragsgivers kontaktperson:
DetaljerVA - PLAN for Vann og Avløp Pollen Båtlag Torangsvågen Austevoll kommune
VA - PLAN for Vann og Avløp Pollen Båtlag Torangsvågen Austevoll kommune Rev. 3 Dato : 27.11.2018 Oppdragsgiver: Pollen Båtlag Oppdragsnummer: 17-128 Prosjektansvarlig hos O.giver: Prosjektansv. hos Ipec
DetaljerVA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan
Odins Veg 45 og 47 GNR. BNR. 40/293 og 40/31 med flere i Bergen Kommune. Arealplan-ID: VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Utarbeidet: 15.07.2015 Postboks 113, 5640 EIKELANDSOSEN Telefon: 56 58
DetaljerVANN- OG AVLØPSPLAN DETALJREGULERING LYSEREN 7
Leif A. Lie DETALJREGULERING LYSEREN 7 Dato: 29.03.2019 Versjon: 01 www.asplanviak.no Dokumentinformasjon Oppdragsgiver: Leif A. Lie Tittel på rapport: VA-plan Lyseren 7, Nes kommune Oppdragsnavn: Lyseren
DetaljerPlanprosesser gode premisser også for VA-faget
Planprosesser gode premisser også for VA-faget Terje Eithun Planprosesser - muligheter for påvirkninger Pbl 11-1 setter som krav at alle kommuner skal ha en arealplan som viser sammenheng mellom framtidig
DetaljerForskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold
Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Horten kommunestyre dato - med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning
DetaljerFORSLAG VA RAMMEPLAN. Laksevåg, gnr.158 bnr.103 m.fl. Damsgårdsveien INNHOLDSFORTEGNELSE. opus bergen as. Informasjon
opus bergen as INNHOLDSFORTEGNELSE FORSLAG VA RAMMEPLAN Laksevåg, gnr.158 bnr.103 m.fl. Damsgårdsveien 111 113 Informasjon Oppdragsgiver: Frydenbø Marina II AS Oppdrag: 14013 Damsgårdsveien 111-113 - VA-rammeplan
DetaljerFORSLAG VA RAMMEPLAN BESKRIVELSE. opus bergen as. Informasjon. Oppdrag: P14005 Fana bydel, Dyrhaugen VA-rammeplan Dato:
opus bergen as FORSLAG VA RAMMEPLAN BESKRIVELSE Informasjon Oppdragsgiver: TOWNHOUSE Skjold AS Oppdrag: P14005 Fana bydel, Dyrhaugen 12-14 - VA-rammeplan Dato: 10.04.2015 Skrevet av: FBT Kvalitetskontroll:
DetaljerInfiltrasjonsanlegg. Funksjon og utforming. Knut Robert Robertsen
Infiltrasjonsanlegg Funksjon og utforming Knut Robert Robertsen Infiltrasjonsanlegg Vannforeningen februar 2017 Knut Robert Robertsen NGU 1981 1986 Jordforsk / Bioforsk 1986 1990 GEOfuturum / COWI 1990-2003
DetaljerUIB. VA-Rammeplan Årstadvollen. Utgave: 1 Dato:
VA-Rammeplan Årstadvollen Utgave: 1 Dato: 2017-10-11 VA-Rammeplan Årstadvollen 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: VA-Rammeplan Årstadvollen Utgave/dato: 1 / 11. okt. 2017 Arkivreferanse:
DetaljerSOLBERGSKOGEN VURDERING AV FREMTIDIGE VA-LØSNINGER. Vurdering av lokale avløpsløsninger på Solbergskogen er utført på bakgrunn av følgende:
Oppdragsgiver: Nesodden kommune Oppdrag: 516 495 Del: Solbergskogen Vurdering av fremtidige VA-løsninger Dato: 2009.02.18 Skrevet av: Knut Robert Robertsen Kvalitetskontroll: Ine Hovi SOLBERGSKOGEN VURDERING
DetaljerBERGEN KOMMUNE, YTREBYGDA BYDEL. MARKANESET VEST - LEILIGHETER. PLANID GNR. 37, BNR. 364, 365 M.FL. VA-RAMMEPLAN.
Vår referanse: 3316-notat VA-rammeplan Bergen, 07.07.2016 BERGEN KOMMUNE, YTREBYGDA BYDEL. MARKANESET VEST - LEILIGHETER. PLANID. 64510000. GNR. 37, BNR. 364, 365 M.FL. VA-RAMMEPLAN. 1. INNLEDNING Rammeplan
Detaljer1. Innledning. 2. Eksisterende situasjon Vannforsyning Spillvann FAGNOTAT SAMMENDRAG
ADRESSE COWI AS Postboks 2422 5824 Bergen Norge TLF +47 02694 FAGNOTAT OPPDRAG VA-rammeplan Rylandshøgda OPPDRAGSNR. A110465 OPPDRAGSGIVER Meland kommune OPPDRAGSANSVARLIG PHGL TITTEL Notat VA-rammeplan
DetaljerSTATOIL MONGSTAD UTVIDELSE AV INDUSTRIOMRÅDE, VA-RAMMEPLAN. Utgave: Rev. 1 Dato: 2013-05-15
STATOIL MONGSTAD UTVIDELSE AV INDUSTRIOMRÅDE, VA-RAMMEPLAN Utgave: Rev. 1 Dato: 2013-05-15 VA-RAMMEPLAN 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: STATOIL MONGSTAD Rapportnavn: UTVIDELSE AV INDUSTRIOMRÅDE, VA-RAMMEPLAN
DetaljerNissedal kommune. Vannforsyning Felle - Vurdering. Utgave: 1 Dato:
Vannforsyning Felle - Vurdering Utgave: 1 Dato: 2015.02.03 Vannforsyning Felle - Vurdering II DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Vannforsyning Felle - Vurdering Utgave/dato: 1 / 2015.02.03
DetaljerForklaring på vannprøvene
Forklaring på vannprøvene 20.02.18 Ble det av elever ved Helleland barneskule tatt ut 6 vannprøver av drikkevann hjemme hos seg selv. Industriell Vannbehandling (IVB) har sendt disse til analyse der man
DetaljerVURDERING VANN- OG AVLØPSANLEGG VA SKRIMSLETTA. Innledning... 1 VA-anlegg... 2 2.1 Vannforsyning... 2 2.2 Spillvann... 3 2.3 Overvann...
Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 604361-01 VA Skrimsletta 25.11.2015 Revisjon A Frank Jacobsen Knut Robert Robertsen VURDERING VANN- OG AVLØPSANLEGG VA SKRIMSLETTA INNHOLD Innledning...
DetaljerForskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune, Østfold
/d: FOR-2010-06-17-1000 :d/ Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanl... http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/for/lf/ov/tv-2010... Side 1 av 3 08.12.2011 Forskrift
DetaljerÅl kommune Kostnadsvurdering av ledningsanlegg for tilknytting av hytter på Sangefjell til Ål renseanlegg. Utgave: 1 Dato: 2009-01-22
Kostnadsvurdering av ledningsanlegg for tilknytting av hytter på Sangefjell til Ål renseanlegg Utgave: 1 Dato: 2009-01-22 Kostnadsvurdering av ledningsanlegg for tilknytting av hytter på Sangefjell til
DetaljerVA - PLAN BRATTSTØLEN HYTTEGREND TISLEIDALEN
VA - PLAN BRATTSTØLEN HYTTEGREND TISLEIDALEN Dokumentet er utarbeidet av VA Prosjektering AS Vågå VA - PLAN BRATTSTØLEN HYTTEGREND Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 Kunde: Henrik Hyseth VA - plan Brattstølen
DetaljerTone Arnegård / Ole-Andreas Tryti Fossgard. VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut. Utgave: 1 Dato: 2013-09-26
VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut Utgave: 1 Dato: 2013-09-26 VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut Utgave/dato:
DetaljerForskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hole kommune.
Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hole kommune. Vedtatt av Hole kommunestyre (dato) med hjemmel i Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), fastsatt
DetaljerOppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17
Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri Oppdrag: 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen AVRENNING
DetaljerBERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL. GRØVLESVINGEN VA-RAMMEPLAN.
BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL. GRØVLESVINGEN RØVLESVINGEN. GNR. 173, BNR. 25,, 27 og 28. VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 4414-notat VA-rammeplan Bergen, 16.06 2014 1. INNLEDNING VA-rammeplan er utarbeidet i
DetaljerNCC Roads AS. Arna Steinknuseverk - VA-rammeplan
Arna Steinknuseverk - VA-rammeplan Utgave: 4 Dato: 07.09.2016 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Arna Steinknuseverk - VA-rammeplan Utgave/dato: 4/ 07.09.2016 Filnavn: Arna Steinknuseverk
DetaljerBOLIGOMRÅDE SKELLBUKTA FELT B14 RAMMEPLAN FOR VA
NOTAT Dato 2017-08-03 Oppdrag Kunde Notat nr. 1 Til Reguleringsplan boligområde Skjellbukta Herleif Løkås Bodø kommune Rammeplan VA vedlegg til forslag om regulering Rambøll Mellomila 79 P.b. 9420 Sluppen
DetaljerRAMMEPLAN VANN OG AVLØP SAMT OVERVANNSHÅNDTERING FOR. B13 HOLAKER, NANNESTAD Alt.1
RAMMEPLAN VANN OG AVLØP SAMT OVERVANNSHÅNDTERING FOR B13 HOLAKER, NANNESTAD Alt.1 3.april. 2017 INNLEDNING I forbindelse med reguleringsarbeidet er det utarbeidet forprosjekt for utbygging av infrastruktur
DetaljerVurdering av lokale avløpsløsninger på Ursvik er utført på bakgrunn av følgende:
Oppdragsgiver: Nesodden kommune Oppdrag: 516 495 Del: Ursvik Vurdering av fremtidige VA-løsninger Dato: 2009.02.18 Skrevet av: Knut Robert Robertsen Kvalitetskontroll: Ine Hovi URSVIK VURDERING AV FREMTIDIGE
DetaljerOppdrag: P VA-rammeplan Dato: Skrevet av: AO. VA-RAMMEPLAN for Cappesvei
Oppdrag: P09025 - VA-rammeplan Dato: 2011-04-20 Skrevet av: AO VA-RAMMEPLAN for Cappesvei INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 EKSISTERENDE ANLEGG... 4 3 PLANLAGT SITUASJON...
DetaljerINNLEDNING VA-LØSNINGER VA PLAN. 2.1 Eksisterende situasjon NOTAT INNHOLD
Oppdragsgiver: Fagsnekkern Robert Hilstad AS Oppdrag: 606805-01 Lassvebergveien VA-plan Dato: 08.12.2017 Skrevet av: Jesse Smith Kvalitetskontroll: Trond Arne Bonslet VA PLAN INNHOLD Innledning... 1 VA-Losninger...
DetaljerVA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan
Klaus Hanssens Veg 16 Kronstad, Villa Fredheim GNR. BNR. 162/75 med flere i Bergen Kommune. Arealplan-ID: 64250000 VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Tiltakshaver: Sentraltind AS Utarbeidet av:
DetaljerHELHETLIG HÅNDTERING AV OVERVANN REGULERINGSPLAN HANEKLEIVA
Oppdragsgiver: Dato: 09.02.2017 Skrevet av: Susanna Grimsæth Kvalitetskontroll: Odd Ivar Kjærås, Rolf Terje Christensen (VA-consult) HELHETLIG HÅNDTERING AV OVERVANN REGULERINGSPLAN HANEKLEIVA I forbindelse
DetaljerFjelltjernlia hytteområde Del av eiendommen 132/2 i Nore og Uvdal kommune VA plan
Versjon 1.november 2018 Fjelltjernlia hytteområde Del av eiendommen 132/2 i Nore og Uvdal kommune VA plan Oppdragsgiver: Kjell Loftsgård Formell oppdragstittel: VA plan 132-2 Prosjektansvarlig hos o.giver:
DetaljerVassområde Nordfjord
SAMLERAPPORT Vassområde Nordfjord Analyseresultater 2013 Vannrapport 2013 VestfoldLAB AS Side 1 av 15 Innhold Vanntype... 3 Analyseresultater... 4 Kalkinnhold og konduktivitet... 4 Totalt organisk karbon
Detaljer