Prosjektrapport. Familievold og omsorg for barn. Bakgrunn for prosjektet

Transkript

1 Prosjektrapport Familievold og omsorg for barn Bakgrunn for prosjektet Alternativ til Vold (ATV) startet i november 1987 som det første senter av sitt slag i Norge og Europa. Virksomheten har de siste 10 år utviklet seg fra å være et kompetansesenter for menn med volds- og aggresjonsproblemer i forhold til sine kvinnelige samlivspartnere, til å bli et senter som arbeider med å utvikle en helhetlig kunnskap om voldens innvirkning på en familie der volden finnes. Denne kunnskapen legges igjen til grunn for en løpende utvikling av behandlingstilbudet til alle mennesker involvert i familievold, både utøvere utsatte og barn som lever med vold i familien. Alternativ til Vold har tre hovedoppgaver; behandling, forskning / kunnskapsutvikling og utadrettet virksomhet (kunnskapsformidling). ATV er i dag en veletablert organisasjon i form av en privat stiftelse, med virksomheter i Oslo, Asker & Bærum, Drammen, Vestfold, Telemark, Kristiansand, Arendal, Tromsø og Stavanger, samt enheter i Sverige, Danmark, Finland og Island. ATV er en privat stiftelse. Se for øvrig: Familievold er et alvorlig samfunnsproblem. Barn som lever med vold i familien påvirkes på svært negative måter; mest alvorlig er at en oppvekst med vold berører barns grunnleggende behov for beskyttelse og trygghet. Når mor blir utsatt for vold fra far, kan mors evne til fysisisk og psykisk beskyttelse av barna svekkes. En far som utøver vold mot mor representerer ikke en trygg base for barna, og han påvirker også negativt barnets andre trygge base, mor. Erfaringer fra prosjekt "Barn som lever med vold i familien" (samarbeid mellom Alternativ til Vold (ATV) og Senter for Krisepsykologi), hvor det blant annet er drevet mødregrupper, og fra ATVs egne fedregrupper, viser at et eksplisitt fokus på barna og omsorgen de behøver, må til for å bidra til endring i omsorgsatferd i retning av bedre beskyttelse av barna. Vi tror at den beste hjelpen til barn som skal fortsette å ha kontakt med foreldrene vil være å hjelpe foreldre til bedre omsorg og beskyttelse. Vi ønsket å øke egen kompetanse på direkte arbeid med foreldres omsorg for barn og utvikle et gruppebasert behandlingstilbud til fedre som utøver vold og mødre som utsettes for

2 vold. I dette arbeidet ville vi bruke metodikken Circle of Security (COS). COS er opprinnelig en behandlingsmetodikk utviklet i USA for høyrisiko foreldre. Circle of Security Parenting (COS-P) er en videreutvikling av denne behandlingsmetodikken der det psykoedukative elementet er mer fremhevet og behandlingsaspektet tonet ned. Temaene COS-P fokuserer på er svært relevante i familier der det er vold, selv om denne metodikken ikke er utviklet med tanke på arbeid med familier der det er vold. En viktig del av arbeidet vårt har vært å se hvordan dette programmet kan tilpasses voldsproblematikk, samt å jobbe med hvordan det psykoedukative materialet kan brukes i behandlingsøyemed i familier der det er vold. Med bakgrunn i dette søkte vi økonomisk støtte fra Gjensidigestiftelsen for å utvikle og tilpasse behandlingsmetodikk til denne gruppen klienter og mottok xxxxx kr som finansierte 3 psykologstillinger over tre år. Formålet til prosjektet Prosjektets hovedmålsetting var å utvikle gode metoder for å hjelpe mødre som utsettes for vold og fedre som utøver vold med å bedre omsorgen for barna sine, med tanke på at dette vil hjelpe barna til et tryggere og bedre liv. Prosjektet hadde fire delmålsettinger: Egen kompetanseoppbygging Omfattende søk etter eksisterende metodikk internasjonalt på området. I forkant av prosjektet hadde vi identifisert en behandlingsmetodikk innen sped- og småbarnsfeltet, Circle of Security, utviklet i USA som adresserte temaer relevante for voldsutsatte og voldsutøvende foreldre, men som ikke hadde vært prøvd ut på denne gruppen. Et sentralt delmål var å tilegne seg kompetanse innenfor denne metodikken. Metodeutvikling Utvikling av behandlingsmetodikk som tar utgangspunkt i tidligere utviklede metoder ved Alternativ til Vold, samt tilpasning av Circle of Security-metodikken til voldsutsatte eller

3 voldsutøvende foreldre. En viktig del av denne metodeutviklingen vil være å identifisere hvilke klienter som er egnet for denne type behandling og hvilke som ikke er det. Nasjonal kompetansespredning Overføring av kompetanse til behandlere i 1. linjetjenesten (barnevern, familievern og krisesentre), primært kompetanse på samtalemetodikk for å fokusere på foreldres omsorgsrolle. Utarbeidelse av veileder for arbeid med omsorg i familier der det er vold Skriftliggjøring av kunnskapen utviklet i prosjektet. Aktivitet i prosjektet Ansettelser/organisering Prosjektet har vært ledet av psykologspesialist Ingunn Eriksen, og for øvrig bestått av psykologspesialist Iselin Sætre, psykologspesialist Hanne Netland Simonsen og psykolog Kaja Næss Johannessen. De to sistnevnte har tidvis jobbet deltid 50 % i prosjektet. Ingunn Eriksen ble ansatt 1. september 2008, Iselin Sætre og Kaja Næss Johannessen 1. oktober 2008 og fra 1. januar 2009 var prosjektet fulltallig med ansettelsen av Hanne Netland Simonsen. Kompetansehevingen og forberedelsene til det kliniske arbeidet i prosjektet begynte fra ansettelsen av Ingunn Eriksen 1. september Kompetansebygging Det har vært gjennomført to omfattende søk etter litteratur om familievold og foreldrearbeid høsten 2009 og våren 2010 på databasene PsychInfo og MEDLINE for å få oversikt over feltet. Prosjektgruppen har tilegnet seg kunnskap om både behandlings- og utredningsmetodikk innen Circle of Security (COS), se Tabell 1. I tillegg har prosjektmedarbeidere tilegnet seg kompetanse på ytterligere utredningsmetodikk (Working Model of the Child Interview, Parental Development Interview), voldsarbeid (internasjonal familievoldskonferanse i San Diego, USA) og traumekunnskap (kurs om tilknytning, hjerneforskning, traumer og behandling ved J. Fisher,

4 Oslo). Videre har prosjektgruppen fått direkte veiledning fra faggruppen i USA som har utviklet COS. I løpet av prosjektperioden har det vært en målsetting å øke kunnskapen om tilknytningsbaserte metoder blant alle ansatte i ATV. Etter utprøving av det psykoedukative materialet Circle of Security Parenting (COS-P) internt i prosjektet, viste denne metodikken seg så nyttig at vi i samarbeid med Nic Waals Institutt arrangerte kurs for opplæring i COS-P for at flest mulig ansatte i ATV skulle få direkte opplæring i metodikken. ATV har hatt 8 kontorer i Norge i prosjektperioden. Fra 5 av kontorene har det vært ansatte som har fått direkte opplæring i metoden, se Tabell 1. Tabell 1 Kurs Circle of Security 10-day Intensive Training Secure Base- Safe Haven Coding System Circle of Security opplæring Antall ansatte som har deltatt Circle of Security 4-day Parenting Training and DVD De ansatte i prosjektet har også bidratt til intern opplæring i ATV. Det har blitt gjennomført to fagdager for alle ansatte i organisasjonen, i tillegg til fire fagdager ved kontoret i Oslo. Dette har alle ansatte deltatt på. Med den direkte opplæringen fra COS miljøet sammen med vår interne opplæring ser vi at vi har oppnådd målet om øke kompetansen i organisasjonen som helhet. Dette har stor betydning for det videre arbeidet etter prosjektperioden avsluttes. Klinisk aktivitet Den kliniske aktiviteten har hatt flere faser. Først prøvde vi ut COS-materialet på en liten gruppe av våre klienter og fant at metodikken var lovende. På bakgrunn av dette ble opplæring i COS-P prioritert i organisasjonen og metodikken tatt i bruk i møte med klientene ved de ulike ATV-

5 kontorene. Parallelt med dette har prosjektgruppen arbeidet med systematisk utprøving og evaluering av metodikken for å øke nytteverdien av COS ytterligere i familier der det er vold. Av alle ansatte rapporterer 75 % at de har tatt i bruk COS- metodikk eller deler av den. Det har blitt arbeidet med COS- metodikk eller deler av den med 120 klienter. Metoden har vært benyttet på ulike måter. COS har blitt brukt i det ordinære tilbudet til klienter, både i pågående grupper, men også i det individuelle klientarbeidet. Ved et ATV-kontor ble det også arrangert COS-kurs for mødre som hadde utøvet vold mot barna sine. Blant klientene har det vært klienter med etnisk norsk bakgrunn og minoritetsbakgrunn. Både kvinner og menn som utøver vold mot partner og barn og kvinner som er blitt utsatt for vold, har mottatt COS som en del av tilbudet. Tilknytningsfokuset og COS- metodikken har skapt entusiasme blant de ansatte. De opplever metoden som et godt verktøy for å fokusere på barns behov og få foreldrene til å bli opptatt av egen omsorgsutøvelse. I evalueringsdelen av prosjektet har vi gjennomført tre grupper for fedre som utøver vold, samt to grupper for mødre utsatt for vold. I tillegg har vi arbeidet individuelt med tre klienter og en familie. I disse sakene er det blitt gjort et grundig for- og etterarbeid. Dette arbeidet i sin helhet, i tillegg til teoretisk bakgrunn, resultater og diskusjon, er å finne i vedlagte veileder: Veileder i foreldrearbeid i familier der det er vold. Erfaringer og anbefalinger fra et tre-årig prosjekt ved Alternativ til Vold. I veilederen konkluderer vi med at COS-P virker lovende som metode i arbeid med foreldre i familier der det er vold, som en del av en helhetlig behandling. I møte med våre klienter ser vi at vi lykkes i å ha fokus over tid på barns behov og metoden er egnet til å øke foreldrenes evne til å ta barns perspektiv. Tilknytningstemaene i COS-P er svært relevante for foreldre som er utsatt for vold eller som utøver vold. Det ser ut til at et grunnleggende alliansearbeid er viktig for å komme i posisjon for å arbeide med omsorg som tema. Videre er det nødvendig å bruke tid på å jobbe fram en motivasjon som handler om et ønske om å endre på egen omsorgsutøvelse. En forutsetning for arbeidet er at voldsutøvere har begynt arbeidet med å ta ansvar for egen voldsutøvelse. Det kan også se ut som det er nødvendig at voldsutsatte har begynt et krise- og traumearbeid som inkluderer fokus på sortering av ansvar for vold og ansvar for beskyttelse av barna. Evaluering av tiltaket, som innebærer metodikk for å vurdere samspill i tillegg til strukturerte samtaler med foreldrene, anbefales.

6 Kompetansespredning I løpet av prosjektperioden har prosjektmedarbeiderne gjennomført 24 undervisningsoppdrag nasjonalt, og 4 internasjonalt. Gjennom disse oppdragene, har vi nådd 2276 fagpersoner nasjonalt, og 510 internasjonalt. Undervisningen har i stor grad vært rettet mot 1.linjetjenesten, hvor det hovedsaklig har deltatt ansatte fra barneverntjenesten, familievernet og krisesentre. I tillegg har flere ansatte ved de ulike ATV kontorene, benyttet det psykoedukative COS materialet i undervisning og veiledning. På denne måten har kompetansen som er blitt utviklet i prosjektet nådd langt flere enn det ovenfor nevnte tallet. Ved siden av undervisning og veiledning, har vi også bidratt til å løfte frem vold og omsorg som et sentralt tema i ulike sammenhenger. Blant annet har vi bidratt med ett kapittel i en bok om familievold rettet mot 1.linjetjenesten ( Omsorg for barn i familier der far utsetter mor for vold, i boka Barn som lever med vold i familien, Heltne & Steinsvåg, 2011). Videre arrangert vi i samarbeid med Nic Waals institutt ett fire dagers COS-P kurs med ca. 100 deltagere fra hele landet. Prosjektmedarbeiderne hadde i denne sammenhengen et innlegg om familievold og COS. Utvikling av veileder Prosjektgruppen har utviklet en veileder for gruppebasert foreldrearbeid med mødre som har vært utsatt for vold og fedre som har utøvd vold mot mor. Veilederen gir kunnskap om foreldrearbeid i familier der det er vold, gjennom å gi en kort innføring i relevant psykologisk teori og forskning, samt en oversikt over aktuell metodikk på feltet. Hovedvekten av veilederen har fokus på nyttige temaer i foreldrearbeid i familier med vold, forslag til struktur og nødvendig forarbeid til gruppene, samt tanker om gruppeledernes rolle i gruppa. Viktige dilemmaer og utfordringer knyttet til foreldrearbeid i familier der det er vold drøftes. Veilederen ligger vedlagt denne rapporten. Oslo 29. september 2011 Ingunn Eriksen Prosjektleder/Psykolog Marius Råkil Direktør