WIERSHOLM AGENDA. TOMTEFESTEDOMMEN - Plenumssaker i Høyesterett Side 4. NYE LOVER : Børs- og verdipapirhandel Side 7 ARBEIDSRETT

Transkript

1 Informasjon fra Wiersholm Nr. 2/2007 TOMTEFESTEDOMMEN - Plenumssaker i Høyesterett Side 4 NYE LOVER : Børs- og verdipapirhandel Side 7 ARBEIDSRETT - Midlertidig ansettelse Side 10 SKATT - Finansdepartementet strammer grepet Side 12 Wiersholm Summer School Momsfritak for pro bono Siden sist Tomtefestedommen Nye avgiftsregler - Eiendom Husleieloven Wiersholm Open Stopp piratene Verdipapir og børs - nye lover 11 Midlertidig ansettelse 14 Endring i arbeidsforhold 14 Q&A Ansatterepresentasjon 15 Statsbudsjettet Nye rangeringer Samarbeid med CF Utvalgte transaksjoner

2 WIERSHOLM SUMMER SCHOOL: FAGLIG PÅFYLL FØR SEMESTERSTART Wiersholm Summer School er et nytt punkt på Wiersholms studentprogram, som fra tidligere omfatter traineeordningen og Wiersholmstipendet. Hovedformålet med disse studenttilbudene er å sikre rekrutteringen av dyktige kandidater fra universitetene ved å gi studentene kjennskap til hva Wiersholm har å tilby. Ordningene utfyller hverandre og er på ulike måter skreddersydd for studenter som vurderer en karriere i et ledende forretningsorientert advokatfirma. Wiersholm Summer School er en ukes intensivkurs som finner sted i våre lokaler tett opp til semesterstart i august. Kurset gir en innføring i praktiske emner som jevnlig tilbys våre advokater, slik som forhandlingsteknikk og prosedyre, vitnepsykologi og vitneavhør, regnskapsforståelse m.m. Kurset er sammensatt av foredrag, gruppeøvelser og interaktive sesjoner, som er ledet av advokater og partnere fra Wiersholm. Wiersholm Summer School ble gjennomført for første gang i 2007 med nærmere 30 deltakere. Etter en tøff uke med tungt faglig påfyll, fiktive forhandlinger og prosedyrekonkurranse, i tillegg til sosiale opplegg under sol og skyfri himmel, var det en sliten, men oppglødd gjeng vi sendte tilbake til semesterstart. Vi er ikke i tvil om at Wiersholm Summer School ble vurdert som et fullgodt alternativ til å tilbringe den siste uken av ferien i en fluktstol. Vi gleder oss over den gode mottakelsen, da det ble lagt ned mye arbeid og ressurser i planleggingen og gjennomføringen av prosjektet. Vi visste at vi la listen høyt da vi startet prosjektet, desto hyggeligere er det når tilbakemeldingene viser at vi nådde våre mål. Etter den gode responsen på årets kurs, er vi allerede i gang med planleggingen av Wiersholm Summer School De første søknadene har allerede kommet inn og kursplasser vil bli tildelt løpende fra 1. januar Wiersholm Agenda sendes ut til våre klienter og forretningsforbindelser. Kjenner du noen som ønsker å få tilsendt denne publikasjonen eller våre nyhetsbrev - send en e-post til vår markedskoordinator Vibeke Oretorp (vio@wiersholm.no) Utgiver: Wiersholm, Mellbye & Bech, advokatfirma AS Redaksjon: Erik Thyness, Christine Liæker og Vibeke Oretorp Design og utvikling: SDG og Vibeke Oretorp Foto: Ole Walter Jakobsen, Luth og Studio Moment, Copyright fotograf John Petter Reinertsen (side 4) Trykk: RK Grafisk AS Opplag: 3 500

3 MOMSFRITAK FOR PRO BONO Hans Chr. Bjønness Wiersholm har i mange år hatt en pro bono-ordning i form av vederlagsfri advo- katbistand til veldedige og humanitære organisasjoner og til personer med et reelt rettshjelpbehov som ikke har økonomisk evne til å betale for advokatbistanden. Selv om bistanden er vederlagsfri og ytes til veldedige formål, har vi måttet betale merverdiavgift med 25% av verdien av de tjenester vi har utført uten vederlag. Dette har gjennom lang tid vært gjenstand for sterk kritikk, og myndighetene har nå endret merverdiavgiftsloven slik at det ikke skal svares avgift av tjenester som ytes vederlagsfritt på veldedig grunnlag. Endringen trådte i kraft fra 1. juli Selv om merverdiavgiften ikke har lagt noen demper på vårt pro bono-arbeid, er det gledelig at plikten til å betale avgift nå er bortfalt. Kort og godt siden sist... SEMINARER Wiersholm arrangerer jevnlig frokostseminarer over ulike temaer. Seminarene har blitt godt mottatt av våre klienter og er et tilbud Wiersholm vil fortsette å gi med jevne mellomrom. NYANSETTELSER Hallvard Flatebakken ble fast ansatt Flatebakken har ansvaret for arkivog makuleringsrutinene i Wiersholm. Jonas Aartun ble ansatt som advokatfullmektig og arbeider hovedsakelig med skattespørsmål. Anne Marie Slettebø ble ansatt som advokatfullmektig Hun arbeider hovedsakelig med energirett, kontraktsrett og selskapsrett. Catherine Sandvig ble ansatt som advokatfullmektig Sandvig er også siviløkonom og har tidligere arbeidet som seniorkonsulent i Konkurransetilsynet. Sandvig arbeider hovedsakelig med EU- og konkurransrett. Johan Svedberg ble ansatt som advokatfullmektig Svedberg arbeider hovedsakelig med selskapsrett, fusjoner og oppkjøp, samt børs- og verdipapirrett. Christian Bye ble ansatt som advokatfullmektig Bye arbeider hovedsakelig med selskapsrett, fusjoner og oppkjøp, samt børs- og verdipapirrett. Erik Lind ble ansatt som fast advokat Han kom da fra stilling som fast advokat i Torkildsen, Tennøe & Co. Lind arbeider hovedsakelig innen skatterett og selskapsrett. Kristian S. Myrbakk ble ansatt som advokat Han kom fra stilling som advokat i Thommessen og arbeidet før dette som politiadvokat og advokatfullmektig/advokat hos Regjeringsadvokaten. Myrbakk arbeider hovedsakelig med immaterial-, forvaltnings- og konkurranserettslige problemstillinger, herunder kontraktsrett og spørsmål knyttet til offentlige anskaffelser. Aud Kinsarvik Gravås ble ansatt som advokatfullmektig Gravås har i tillegg til juss også mellomfag i psykologi, grunnfag i bosnisk/kroatisk/serbisk og grunnfag i russisk. Gravås arbeider hovedsakelig med arbeidsrett og prosedyre. Gunhild Dugstad ble ansatt som advokatfullmektig Dugstad arbeider hovedsakelig med fusjoner og oppkjøp, børs- og verdipapirrett, samt selskapsrett. Odd-Harald Berg Wasenden ble ansatt som senioradvokat Han kom da fra stilling som advokat i Wikborg Rein. Wasenden var fra 2002 til 2006 universitetsstipendiat ved Nordisk institutt for sjørett, UiO. Wasenden arbeider ho- vedsakelig med energirett (kraft, olje og gass), miljørett og børs og verdipapirrett. Marianne Kirkeby ble ansatt som advokatsekretær Hun er tilknyttet vårt forretningsområde for børs og transaksjoner. Georg Abusdal Engebretsen ble ansatt i Wiersholm etter endt eksamen ved UiO og Durham University. Engebretsen arbeider hovedsakelig med EU og konkurranserett. Helene Oeding Christensen begynte å arbeide i Wiersholm Christensen har mastergrad i rettsvitenskap fra UiB, 2006 og grunnfag samfunnsøkonomi fra UiO Hun har også fransk baccalauréat, studieretning økonomi og samfunnsfag. Christensen arbeidet tidligere som juridisk rådgiver i Oslo kommunes Eiendoms- og byfornyelsesetat. Ingeborg Heiestad ble ansatt som advokatfullmektig Heiestad har tidligere arbeidet som skattejurist ved Oslo likningskontor og Oljeskattekontoret. Heiestad arbeider hovedsakelig med skatte- og avgiftsrett, samt selskapsrett. Justine Cordier Svendsen begynte i Wiersholm Hun kom fra stilling som advokat i Cleary, Gottlieb, Steen & Hamilton, Paris. Svendsen arbeider hovedsakelig med selskapsrett, fusjoner og oppkjøp.

4 PLENUMSSAKER OM TOMTEFESTE: SEIER I HØYESTERETT På 2000-tallet har vi opplevd en eksplosiv økning i bolig- og tomtepriser. Samtidig har festetiden for mange langvarige festekontrakter gått mot slutten. Høyesterett har nå avklart hva grunneierne og tomtefesterne må forholde seg til i fremtiden. Anders Enerhaug Lunde og Anders Ryssdal asr@wiersholm.no Mange festere av grunn til bolig- og fritidshus stod i fare for å bli møtt med krav om betydelig økning av festeavgiften, alternativt innløsing mot store summer, etter festetidens utløp. I ytterste konsekvens kunne festere bli tvunget til å flytte fra gård og grunn, bokstavelig talt. Stortinget endret derfor loven i Etter endringen skulle tomtefesteloven 33 gi festeren rett til å videreføre festeforholdet på same vilkår som før, justert for inflasjonen. Alternativt skulle festeren etter 37 kunne overta tomten mot en innløsningssum satt til 30 ganger årlig festeavgift eller 40 % av råtomtverdien. Basert på tall fra Statens Kartverk er det grunn til å anta at det er mellom og festeforhold i Norge. Det var derfor mange som ventet spent da Høyesterett i plenum skulle ta stilling til tre saker om tomtefestelovens grunnlovsmessighet. To av sakene gjaldt retten etter tomtefesteloven 33 til å forlenge festekontrakter - Samlet sett er vi selvsagt veldig fornøyd med resultatet. Klientene vant frem i sin sak, men Grunnlovens 105 består, sier Anders Ryssdal som prosederte saken i Høyesterett.

5 «EN ENSTEMMIG HØYESTERETT SLO I DOM FAST AT RETTEN TIL FORLENGELSE ETTER 33 IKKE ER I STRID MED GRUNNLOVEN» «på same vilkår som før». Bortfesterne hevdet at retten til forlengelse på samme vilkår var i strid med grunnlovens forbud mot å gi lover tilbakevirkende kraft (grunnloven 97) og retten til full erstatning ved ekspropriasjon (grunnloven 105). Wiersholm v/ Anders Ryssdal var prosessfullmektig for et stort antall festere under plenumsbehandlingen i Høyesterett. En enstemmig Høyesterett slo i dom av 21. september fast at retten til forlengelse etter 33 ikke er i strid med Grunnloven, og at huseierne i Øvre Ullern Terrasse derfor har rett til å få sine festekontrakter med bortfester forlenget på samme vilkår som før, der festeavgiften blir oppregulert i samsvar med engrosprisindeksen. Høyesterett pekte på at forlengelsesretten ikke innebærer noen tvangsavståelse av eiendom, og at grunnlovsmessigheten derfor måtte vurderes etter Grl 97, ikke 105. Loven var ikke grunnlovsstridig. Retten la særlig vekt på at det i Norge foreligger en langvarig og omfattende tradisjon for å verne folks rett til bolig gjennom lovreguleringer. Markedsmekanismene har heller ikke tidligere fått råde fritt. Bortfesterne måtte derfor være forberedt på at lovgiveren ville følge med på utviklingen, og om nødvendig gripe inn i løpende, langsiktige festeforhold for å sikre en rimelig balanse mellom partene. Høyesterett uttalte også at det nærmest unntaksfritt er festersiden som har ytt den klart største økonomiske innsats, gjennom oppføring av bebyggelsen på festetomtene. Ved avveiningen av festers og bortfesters kolliderende interesser måtte dette tillegges stor betydning. Et sentralt stridstema i saken var betydningen av Stortingets egen vurdering av endringslovens grunnlovsmessighet. Bortfestersiden mente at Stortinget hadde snudd på hælen i forhold til en tilsvarende vurdering i Derfor kunne det i følge bortfesteren ikke Dommen gir tomtefesterne rett til å videreføre festekontrakten på samme vilkår som tidligere. legges vekt på at Stortinget i 2004 hadde underlagt endringsforslagene en grundig vurdering og kommet til at det ikke ville oppstå konflikt med Grunnloven. Høyesterett fant imidlertid at Stortinget ikke var bundet av den grunnlovstolkningen det har bygget på i forbindelse med en tidligere lovsak. Videre ble det pekt på at Stortinget ikke hadde den samme foranledning til å foreta en like inngående vurdering av reguleringens grunnlovsmessighet i 1996, da tallets dramatiske prisutvikling på tomtemarkedet enda bare var fremtid. For festere av tomt til bolig er rettstilstanden dermed avklart på dette punkt: Tomtefesteloven 33 skal gjelde slik som forutsatt av lovgiver. Det samme ble uttalt i en annen dom om fritidsbolig. Stortingets frihet er likevel ikke uten grenser. I den tredje dommen avsagt 21. september, kom Høyesterett til at festers rett til innløsing av festetomten etter tomtefesteloven 37 er delvis grunnlovsstridig. Ved vedtagelsen av 37 hadde Stortinget heller ikke foretatt en betryggende vurdering av forholdet til Grunnloven. Grunnlovsstriden var imidlertid begrenset til ett av to fastsettelsesalternativer med hensyn til innløsingssummen, nemlig muligheten for å løse inn tomten etter tidsbegrensede festeavtaler til 40% av råtomtverdien. Samtidig antyder Høyesterett at hovedregelen om innløsing til 30 ganger årlig festeavgift kan gi bortfester en overkompensasjon.

6 NÆRINGSEIENDOM NYE AVGIFTSREGLER: STOR BETYDNING FOR EIENDOMSBRANSJEN Stortinget vedtok 29. juni 2007 nye regler om justering av fradragsført inngående avgift på fast eiendom og driftsmidler. Grethel Jevne Østli De nye reglene vil ha stor betydning spesielt for eiendomsbransjen. Innføringen av nye regler om justering av inngående avgift for kapitalvarer vil gi en rekke avgiftsmessige utfordringer for de aller fleste som driver avgiftspliktig virksomhet og som eier egne driftsmidler, herunder fast eiendom. Reglene innebærer at det innføres en justeringsrett og -plikt ved ny-, om- og påbygging av fast eiendom i en 10-årsperiode etter arbeidenes fullføring. Reglene kommer kun til anvendelse for investeringer innen fast eiendom som medfører inngående avgift over kr (dvs. en investering på kr ). For investering i kapitalvarer for øvrig kommer reglene til anvendelse ved anskaffelse av driftsmidler hvor inngående avgift utgjør minst kr (dvs. en investering på kr ). Det er da en justeringsrett og plikt i en 5-årsperiode etter anskaffelsen. Justeringsreglene gjelder inngående avgift på investeringer som er aktiveringspliktige etter skattereglene. Justeringsreglene gjelder derfor ikke for kostnader til drift og vedlikehold. Virksomheter som er frivillig registrert for utleie av fast eiendom har rett til fradrag for inngående avgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i utleievirksomheten. Særlig for oppføring av bygg for utleievirksomhet, vil det kunne være snakk om store beløp som er fradragsført i forbindelse med oppføringen. Etter dagens regler har utleier av fast eiendom som er frivillig registrert, fradragsført sine anskaffelser ut ifra forholdene på anskaffelsestidspunktet. Det har vært en tilbakeføringsregel ved bruksendringer innen tre år, men denne har i praksis hatt liten betydning pga. liberal dispensasjonspraksis. De nye reglene vil imidlertid gi praktiske utfordringer, og vil få stor betydning for alle ledd i verdikjeden for en fast eiendom. Formålet med de nye reglene om justering er at fradragsretten i større grad enn i dag skal reflektere eiendommens tilknytning til avgiftspliktig virksomhet over tid. Dette skal skje ved at fradragsført inngående avgift knyttet til oppføring, ombygging mv. av fast eiendom skal justeres opp eller ned dersom det finner sted en endring i forhold til situasjonen ved oppføringen av bygget. Etter de nye reglene skal inngående avgift nedjusteres ved at det skal foretas en tilbakebetaling av tidligere fradragsført inngående avgift dersom tilknytningen til avgiftspliktig virksomhet reduseres eller faller bort. Slik nedjusteringsplikt vil foreligge dersom en avgiftspliktig leietaker erstattes med en ikke-avgiftspliktig leietaker, eller dersom eiendommen selges. Likeledes kan det etter de nye reglene

7 7 på nærmere vilkår kreves ytterligere fradrag dersom den avgiftspliktige virksomhet knyttet til eiendommen øker. Dette vil være tilfelle hvis f.eks en ikke-avgiftspliktig leietaker byttes ut med en avgiftspliktig leietaker. Endringer som utløser rett eller plikt til justering: Rett eller plikt til justering foreligger i tilfeller av endret bruk av en fast eiendom, hvilket innebærer en forandring i de faktorer som er bestemmende for fradragsrettens omfang på det tidspunktet den inngående avgiften ble pådratt. Typetilfeller er: Skifte av leietaker Leietakers avgiftsstatus endres Salg og annen overdragelse av fast eiendom Justeringsreglenes betydning ved transaksjoner: Justeringsplikten vil inntre ved salg og annen overdragelse av fast eiendom. Ved salg av eiendommen plikter selger av bygget som utgangspunkt å foreta en justering, dvs. tilbakebetale, hele eller deler av den inngående avgift som er pådratt innenfor justeringsperioden på 10 år. Det fremgår ikke direkte av lovens ordlyd, men det er nærliggende å anta at justeringsplikt vil oppstå også i andre situasjoner der eiendomsretten til en eiendom overføres til et nytt rettssubjekt, f.eks overdragelse ved fisjon, omdanning, arv mv. Justering ved salg og annen overdragelse av fast eiendom kan imidlertid unnlates dersom, og i den utstrekning, den nye eieren overtar rett og plikt til justering. Adgangen til overtagelse av selgers justeringsforpliktelse vil kun gjelde i de tilfeller hvor eiendommen har vært benyttet i egen virksomhet/utleievirksomhet, dvs. at den ikke vil gjelde for salg av bygg under oppføring. Nærmere regler om overtakelse av justeringsforpliktelsen, herunder dokumentasjon knyttet til slik overtakelse, vil bli gitt i forskrift. En overtakelse av rett og plikt til juste- ring vil kunne ha betydning for prisfastsettelsen ved salg av fast eiendom. Dersom kjøperen påtar seg en risiko for å måtte justere (tilbakebetale til staten) fradragsført inngående avgift, må dette antas å redusere prisen for eiendommen. Likeledes må en overtakelse av potensiell rett til å fradragsføre inngående avgift antas å øke prisen på eiendommen. Påvirkningen av prisen vil imidlertid trolig avhenge av hvor stor den reelle sannsynligheten for justering i negativ eller positiv retning er. Justeringsreglene vil ikke medføre noen endring i salg av eiendom gjennom aksjeselskap. Dette innebærer at slik salg ikke medfører plikt til tilbakebetaling av inngående avgift. Justeringsreglene vil imidlertid kunne ha betydning for prisen i de tilfeller hvor aksjene i et eiendomsselskap selges. For kjøpere av fast eiendom gjennom aksjeselskap vil de nye reglene innebære en økt avgiftsrisiko, evt. en mulighet til merfradrag, da kjøper ved erverv av aksjene overtar ansvaret for avgiftsbehandlingen i selskapet i opptil 10 år tilbake i tid. En risiko for at selskapet må justere ned fradragsført inngående avgift må antas å ha en prisreduserende effekt, mens en mulighet for en oppjustering av fradraget må antas å ha en prisøkende effekt. Betydning for leieavtalene: I tilfeller hvor det oppstår en justeringsplikt, f.eks på grunn av leietakers endrede bruk av lokalene, vil ansvaret for å foreta en tilbakebetaling av den fradragsførte inngående avgiften, påhvile utleier. Det er derfor svært viktig at det utarbeides klausuler i leieavtalene som ivaretar utleiers interesser på en tilfredsstillende måte. Videre er det viktig å være oppmerksom på at det i vurderingen i forhold til beløpsgrensen for justeringsforpliktelser, skal medtas kostnader ved utbygging/påkostninger som er utført av leietaker. Dokumentasjonskrav: Justeringsreglene oppstiller omfattende dokumentasjonskrav, som kan medføre betydelig administrative kostnader for eiendomsbesittere. Reglene innebærer bl.a at aktiveringspliktige kostnader på et bygg må fordeles ut på hvert enkelt areal. Bakgrunnen for dokumentasjonskravene er at det skal være mulig å finne frem til hvor mye avgift som må tilbakebetales ved salg av eiendom, skifte av leietaker etc. I tillegg vil det i forhold til ombyggings- /rehabiliteringsprosjekter være viktig for eiendomsbesittere å kunne dokumentere at grensen mellom påkostninger og vedlikehold er håndtert på en riktig måte, ettersom det verken vil foreligge rett eller plikt til justering for kostnader som er klassifisert som vedlikehold. Ikrafttredelse: Justeringsreglene gis virkning for bygg som fullføres fra og med 1. januar For bygg som fullføres før dette tidspunkt, kommer gjeldende tilbakeføringsregler (3- års regelen) til anvendelse. For utleiere som har særlig interesse i at dagens 3-års regler benyttes, bør derfor iverksette nødvendige tiltak for fullføring slik som fremskyndet ferdigstillelse.

8 EIENDOM FORSLAG OM ENDRINGER I HUSLEIELOVEN Kommunal- og regionaldepartementet sendte 2. november 2007 ut forslag til endringer i husleieloven på høring. Endringene fremstår dels som et ledd i å sikre de boligpolitiske målsettingene fra Soria Moriaerklæringen, og er dels et resultat av de erfaringer som er gjort etter ikrafttredelsen av loven 1. januar Tom Rune Lian trl@wiersholm.no Flere av endringene foreslås derfor som et virkemiddel for å øke leietakers trygghet ved leie av bolig. Slik forslaget ligger, vil det også gjelde leie av lokale. Det er derfor viktig også for aktørene i det profesjonelle leiemarkedet å være oppmerksom på de endringer som er foreslått. Dersom endringene vedtas, vil dette nødvendiggjøre endringer i kontraktspraksis for å unngå at den etablerte balansen i forholdet mellom leietaker og utleier forskyves. Forslagene vil ha mer begrensede konsekvenser for allerede inngåtte leieavtaler. Høringsfristen er satt til 12. februar Tidligste tidspunkt for ikraftsettelse er trolig andre halvår Nærmere om de enkelte forslagene Det foreslås at leietaker kan si opp tidsbestemte leieavtaler. Unntak vil da gjelde bare dersom det er avtalt at oppsigelsesretten ikke skal gjelde. Forslaget kommer fordi undersøkelser viser at folk flest feilaktig tror at tidsbestemte leieavtaler kan sies opp før utløpsdato. Regelen vil derfor styrke leieboers stilling dersom den blir vedtatt. Det foreslås at indeksregulering av husleien tidligst kan varsles tre måneder før iverksetting. Forslaget kommer som et supplement til dagens regel om at endringen skal varsles med minst én måned før iverksettelse. Dersom regelen vedtas, bør den fravikes uttrykkelig dersom utleier ønsker å varsle leieregulering allerede i leiekontrakten. Det foreslås endringer i reglene om depositumkonto. Blant annet foreslås det lovfestet at det skal etableres en depositumkonto for hvert enkelt leieforhold dvs. at felleskonto ikke tillates. Videre foreslås det at utleier ikke skal ha anledning til å få utbetalt skyldig husleie fra depositumkonto uten at leietaker varsles på forhånd. Dersom utleier varsler krav om utbetaling fra depositumkonto og leietaker protesterer, foreslås at utleier gis frist på én måned til å reise søksmål. Det foreslås presisert i loven at utleier har ansvar for anskaffelse av brannvarslings- og brannslokkingsutstyr, mens leietaker har ansvar for funksjonskontroll. Videre foreslås presisert at det kan avtales at leietaker skal ha ansvar for utbedring av tilfeldig skade. Det foreslås at fristen for å bringe tvist etter takstmannsavgjørelse inn for domstolsbehandling reduseres fra to til én måned. Samtidig foreslås adgang til fornyet takstnemnd dersom den første takstnemnden har truffet sin verdsettelse ved uforsvarlig saksbehandling, ved feil faktum, eller dersom verdsettelsen åpenbart er uriktig. Det er også foreslått enkelte andre endringer som ikke er gjennomgått her.

9 WIERSHOLM OPEN - ET NYTT SYKKELRITT ER ETABLERT Det begynte som et impulsivt forslag om å arrangere et lite sykkelritt og resulterte i overveldende interesse og 60 deltagere. 28. august gikk det første Wiersholm Open av stabelen. Rittet gikk fra Vika opp til Holmenkollen og konkurranseinstinktet viste seg å være sterkt hos mange. Til tross for at løypa ble karakterisert som tøff, ble det holdt et høyt tempo oppover bakkene. Inge Ekker Bartnes, initiativtager i Wiersholm, var godt fornøyd med arrangementet og lover at Wiersholm Open også blir arrangert til neste år. - Vi er svært fornøyde med arrangementet. Sykkelsporten er så absolutt i vinden. Vi vet at det er mange av våre klienter som er svært så sports- og ikke minst sykkelinteresserte, og det var derfor morsomt å få målt krefter på en uhøytidlig måte. Selv om pulsen ble høy Godt humør preget stemningen før start - noen minutter senere var alvoret i gang. og melkesyra hopet seg opp i lårene i store mengder for de fleste deltagerne oppover Holmenkollveien, er dette et arrangement som er kommet for å bestå. Neste år satser vi på dobbelt så mange deltagere. Legg deg i trening allerede nå - kom i form med oss i Wiersholm, sier Bartnes. Vi takker deltagerne for sporty innsats og ønsker velkommen tilbake til neste år. PÅMELDING Rittet er åpent for alle våre klienter og samarbeidspartnere. Meld din interesse for deltagelse i rittet til vio@wiersholm.no.

10 IMMATERIALRETT STOPP PIRATENE Fra 1. september i år fikk Tollvesenet utvidet myndighet til å stanse varer som Tollvesenet har mistanke om kan være såkalte piratprodukter. Cathrine Sandberg cas@wiersholm.no Tidligere kunne Tollvesenet bare holde tilbake slike varer dersom det forelå midlertidig forføyning - det vil si en rettslig avgjørelse - om slikt beslag til fordel for en bestemt rettighetshaver. Ved den nye regelen, som følger av tolloven 39, kan nå Tollvesenet av egnet tiltak stanse varer, og varsle rettighetshaver. Tollmyndighetene i EU har i en årrekke hatt slik myndighet, og den nye norske regelen vil forhåpentligvis føre til at Tollvesenet i Norge avdekker flere forfalskninger, og at rettighetene til produsentene av originalvarene styrkes. Må handle raskt Bestemmelsen i tolloven 39 gjelder varer som kan innebære inngrep i immaterielle rettigheter, det vil si inngrep i opphavsrettigheter, varemerkerettigheter, patenter eller design. Et eksempel på hva Tollvesenet kan stanse er produkter som kopierer eller etterligner kjente merkevarer for eksempel innen motebransjen som solbriller, vesker mv. Men også kopier av produkter som man kanskje ikke umiddelbart tenker på, nemlig patentbeskyttet teknologi eller legemidler, vil også omfattes av de nye reglene. Både varer som føres inn (import) eller ut av Norge (eksport), kan stanses. Rent praktisk vil Tollvesenet holde varene tilbake og avstå fra å utlevere dem til vareeier eller mottaker. Rettighetshaver, det vil si den som har rettighetene til varemerket, patentet, eller designet som er krenket, typisk produsenten av originalvaren, vil bli varslet. Innen fem dager fra varselet må rettighetshaveren så skaffe en midlertidig forføyning fra namsretten, som vil gi grunnlag for fortsatt tilbakehold av varen. Samtidig vil rettighetshaver få tilgang til varen, for å kunne vurdere om det er en forfalskning. Dersom rettighetshaver ikke skaffer seg en midlertidig forføyning innen fristen, vil varen bli frigitt til vareeier. Rettighetshavere må med andre ord agere hurtig, og bør ha et apparat som kan ta seg av henvendelser fra Tollvesenet. Skaffes en midlertidig forføyning, vil namsretten sette en kort frist, antageligvis på et par uker, for rettighetshaveren til å søke å bli enig med vareeieren om hva som skal skje med piratproduktene. Man kan for eksempel bli enige om at varene skal utleveres rettighetshaver, eller destrueres av Tollvesenet. Blir man ikke enig, må rettighetshaveren ta ut søksmål mot vareeieren innen samme frist. Hvis ikke, blir varene frigitt. Tollvesenet trenger informasjon En av utfordringene for Tollvesenet ved den nye regelen vil både være å vurdere om varen faktisk er en forfalskning, og hvem som i så fall skal varsles. For å lette Tollvesenets arbeid, har Tollvesenet utarbeidet et skjema som rettighetshavere kan fylle ut med relevant info og sende til Tollvesenet. Meldingen vil gjelde for ett år av gangen. Av relevant info som bør oppgis, er navn og kontaktdetaljer på rettighetshaver og «WIERSHOLM ANBEFALER KLIENTER, SOM MENER DET ER EN RISIKO FOR AT FORFALSKNINGER AV DERES PRODUKTER ENTEN FØRES INN ELLER UT AV NORGE, Å SENDE EN MELDING TIL TOLLVESENET» eventuell representant i Norge. Videre bør det fremgå hvilke rettigheter som antas krenket, for eksempel et varemerke registrert i Norge. Antatt import eller eksportrute, og hva som kjennetegner originalen og henholdsvis forfalskningene, vil også være nyttig informasjon for Tollvesenet. Wiersholm vil anbefale klienter, som mener det er en risiko for at forfalskninger av deres produkter enten føres inn eller ut av Norge, å sende en melding til Tollvesenet. Sannsynligheten for at Tollvesenet faktisk vil avdekke og stanse kopier vil da øke. Det er likevel viktig å merke seg de korte fristene man har på å iverksette rettslige skritt, samt at rettighetshaver overfor Tollvesenet blir ansvarlig på lik linje med vareeier for omkostninger til lagring av varene inntil det er endelig besluttet hva som skal skje med varene. Man bør derfor ha et apparat til å håndtere slike saker og være forberedt på å fatte raske beslutninger. 10

11 VERDIPAPIRRETT NYE LOVER: VERDIPAPIRHANDEL OG BØRS Den nye lov om verdipapirhandel av 29. juni 2007 nr 75 (vphl) trer i kraft 1. november 2007, samtidig med den nye børsloven av samme dato nr 74. Knut Bergo knb@wiersholm.no 11 De to lovene er ledd i implementeringen av Markets in Financial Instruments Directive (MiFiD, 2004/39/EØS) med tilhørende Kommisjonsdirektiv 2006/73/EC og Kommisjonsforordning 1287/2006/EC. Det er til dels betydelige språklige avvik mellom direktivtekstene og den norske loven, og det betyr at direktivteksten ofte må konsulteres for å kartlegge den rettslige situasjonen. Samtidig med de nye lovene trer også verdipapirhandelforskriften av 29. juni 2007 nr 876 i kraft. Forskriften implementerer Kommisjonsdirektivet, og samler det eksisterende forskriftsverket til vphl. i én og samme forskrift. Også Kommisjonsforordningen gjelder som norsk forskrift, slik at det nå er to hovedforskrifter på dette området. Kredittilsynet har publisert rundskriv om deres forståelse av det nye regelverket. De bestemmelser som trer i kraft nå retter seg i all hovedsak mot verdipapirforetakene. Vphl. inneholder også bestemmelser som implementerer andre EØS-direktiver, bl.a. nye meldeplikt- og flaggingsregler og informasjonsplikt med grunnlag i Transparencydirektivet, samt nye regler om tilbudsplikt og oppkjøp med bakgrunn i Take-Over Direktivet. Disse bestemmelsene trer ikke i kraft før 1. januar 2008 og kommenteres ikke i det følgende. Det er verdt å merke seg at bestemmelsene i vphl. om innsidehandel og markedsmanipulasjon m.m., som bygger på Market Abuse Directive (MAD), ikke er endret. Den nye børsloven er i det alt vesentlige en videreføring av børsloven fra 2000 med en ny struktur. Loven implementerer MiFID regelverkets krav til regulerte markeder, men det kan stilles spørsmål ved hvor vellykket implementeringen har vært på alle felter. De mest sentrale endringene i vphl. kan du lese på de neste sidene. Kort og godt siden sist... Børstransaksjoner Wiersholm står sterkt som samarbeidspartner ved transaksjoner på Oslo Børs. Wiersholm har således bistått enten utsteder eller tilrettelegger ved 12 av de 27 nynoteringene som har funnet sted på Oslo Børs hittil i år. Det tilsvarer en andel på 44% av nynoteringene, et antall vi er godt fornøyd med. Vi registrerer også at jo større transaksjonen er, desto større er sannsynligheten for at Wiersholm er med. Mens andelen av nynoteringer målt i antall er 44%, er andelen målt i verdi hele 65%.

12 VERDIPAPIRRETT HVA INNEBÆRER DE NYE LOVENE? Nye finansielle instrumenter Vphl med forskrifter inneholder en ny definisjon av finansielle instrumenter, som bl.a. omfatter kredittderivater og eksotiske derivater. På ett punkt innsnevres definisjonen derivater med fysisk levering vil i mindre grad enn før være å regne som finansielle instrumenter. Dette har særlig betydning for gasskontrakter. Konsesjonsplikt for investeringstjenester knyttet til varederivater, men omfattende unntak for energiselskaper Lovens utgangspunkt er at alle som yter investeringstjenester knyttet til finansielle instrumenter må ha konsesjon som verdipapirforetak. Det gjelder imidlertid omfattende unntak for energiselskaper og andre spesialiserte foretak som yter tjenester i tilknytning til varederivater, hvilket bl.a. har den konsekvensen at den vesentlige virksomheten norske foretak yter i tilknytning til handel med elektrisitetsderivater og klimakvoter fortsatt i stor grad er konsesjonsfri. Ny konsesjonspliktig tjeneste investeringsrådgivning Den særnorske markedsføringskonsesjonen faller bort og erstattes av et konsesjonskrav for den som yter investeringsrådgivning. Slike foretak må nå ha konsesjon som verdipapirforetak. Investeringsrådgivning omfatter personlig anbefaling til kunder om transaksjoner i finansielle instrumenter og må bl.a. avgrenses fra analysevirksomhet. Det er i Kredittilsynets rundskriv lagt til grunn at bl.a. den rådgivningsvirksomhet som management selskaper tilbyr for private equity fond, normalt faller utenfor definisjonen. Alle verdipapirforetak med konsesjon blir automatisk tildelt ny konsesjon også for investeringsrådgivning, med unntak for de som kun har markedsføringskonsesjon. Det har her også interesse at den tidligere konsesjonsfrie virksomheten med ordreformidling til verdipapirforetak, nå krever konsesjon som verdipapirforetak. Dette har betydning bl.a. for distributørene som har vokst frem i markedene. Det er fortsatt mulig å drive distribusjon uten konsesjon, men da må distributøren ha rollen som tilknyttet agent for kun ett verdipapirforetak. De distributører/investeringsrådgivere som ønsker en bredere profil må således søke konsesjon. Økt investorbeskyttelse for kunder i verdipapirforetak Vphl. styrker på en rekke punkter kundenes rettsstilling i forhold til verdipapirforetak. Bl.a. stilles det mer omfattende krav til utarbeidelse av kundeavtaler, alminnelige forretningsvilkår og generell informasjon om foretakene, deres tjenester og de finansielle instrumentene de tilbyr hva angår instrumentenes egenskaper og risikoforhold. Loven krever at verdipapirforetakene gjennomfører en klassifisering av samtlige kunder i foretaket i ikke-profesjonelle kunder, profesjonelle kunder og kvalifiserte motparter. Den siste kategorien omfatter i stor grad institusjonelle foretak. Profesjonelle kunder er i utgangspunktet kun juridiske personer av en viss størrelse (som oppfyller to av disse tre minstemål; balanse 20 mill euro, årlig omsetning 40 mill euro og egenkapital 2 mill euro). Imidlertid kan andre kunder kreve seg omklassifisert til profesjonelle investorer, om de fyller to av disse tre kriterier: Finansiell portefølje på minst euro, erfaring fra finanssektoren eller minst 10 transaksjoner per kvartal. Beskyttelsesnivået er naturligvis mindre for profesjonelle kunder. En sentral ny bestemmelse er den plikt et verdipapirforetak har før man yter investeringstjenester overfor kunder, til å vurdere hvorvidt den påtenkte investeringstjenesten eller investeringsproduktet er hensiktsmessig for kunden tatt i betraktning sitt kjennskap til kundens kunnskap om og erfaring fra det aktuelle investeringsområde ( hensiktsmessighetstest ), jf vphl (5). Hvis foretaket finner at kunden ikke har den nødvendige kunnskap og erfaring til å forstå risikoen forbundet med produktet, er produktet ikke hensiktsmessig for kunden, og da skal foretaket advare kunden om dette. Slik advarsel skal også gis dersom kunden ikke gir foretaket de opplysninger som er nødvendige for å gjennomføre testen. Hensiktsmessighetstest kan unnlates ved ren formidling og/eller utførelse av ordre som gjelder ikke-komplekse instrumenter, når ordren skyldes kundens eget initiativ, jf vphl (6), jf. forskriften Så fremt foretaket yter kunden investeringsrådgivning eller aktiv forvaltning, skal foretaket foreta en mer omfattende test; man må da også vurdere om de aktuelle investeringstjenester og finansielle instrumenter er egnet for kunden ( egnethetstesten ), jf vphl (4). Foretaket skal da vurdere om produktet er i samsvar med kundens investeringsmål, om kunden er finansielt i stand til å håndtere risikoen, og at kunden har nødvendig erfaring og kunnskap til å forstå risikoen ved produktet, jf vphf (1). Mens hensiktsmessighetstesten primært er en test med hensyn til om kunden har nok erfaring til å forstå produktet, krever altså egnethetstesten er mer omfattende 12

13 VERDIPAPIRRETT 13 analyse. Disse bestemmelsene er bakgrunnen for at verdipapirforetakene i forbindelse med opprettelse av kundeforhold og klassifisering av eksisterende kunder, må innhente mer eller mindre omfattende informasjon om kundens investeringsmålsetning, økonomi og kunnskap, som man deretter vil måtte anvende i den løpende virksomheten. Et særlig spørsmål er i hvilken grad de strengere kravene til investeringsrådgivning vil bli anvendt også for meglere som i forbindelse med tradisjonell megling (ordreutførelse) i større eller mindre grad også gir uttrykk for sitt syn på instrumentene som tilbys, men uten at dette er en tjeneste man har avtalt særskilt eller tar seg ekstra betalt for. Meningen med de nye reglene i MiFiD var å profesjonalisere den profesjonelle rådgivningen, men det er ikke opplagt at ordinære meglere som på mer ad hoc basis gir anbefalinger/vurderinger av de finansielle instrumentene skal underlegges samme krav som ved aktiv forvaltning og egentlig investeringsrådgivning. Og dersom kundene har snevre investeringsmål og rammer, så kan man lett forestille seg de store vansker som oppstår. En mulig løsning er å forsikre seg om at kundene generelt ikke har for snevre investeringsmål for de aktiva han investerer i gjennom foretaket, hensett dets produkter. Kunder med særlige behov gis så en særlig status som rådgivningskunde. Den nye loven inneholder ellers et skjerpet krav med hensyn til at verdipapirforetakene skal treffe rimelige tiltak for å sikre at kundene oppnår best mulig resultat ved ordreutførelse, herunder plikter foretakene å ha egne retningslinjer for ordreutførelse, som kundene skal forelegges og godkjenne. Det nye regelverket inneholder også en rekke andre regler som skjerper kravene til verdipapirforetakene, bl.a. med hensyn til markedsføringsmateriale. Egne bestemmelser gjelder de verdipapirforetak som driver systematisk internhandel eller multilaterale matchingsystemer. Interne rutiner og krav Det nye regelverket inneholder en lang rekke skjerpede krav til organisering, systemer for regeletterlevelse ( compliance ) og intern revisjon m.m. i verdipapirforetakene. Transaksjonsrapportering Et sentralt element i MiFID var etableringen av registre i samtlige land, der verdipapirforetakene skal rapportere alle transaksjoner de er involvert i innenfor annenhåndsmarkedet til sitt tilsynsorgan, med angivelse av kundeidentitet. Systemene skal også være krysskoblet, slik at de ulike tilsynsorganene kan få tilgang til informasjon fra hverandre. Det norske systemet for elektronisk rapportering er imidlertid forsinket, og vil ikke komme i gang før tidligst i annet kvartal Kredittilsynet har imidlertid etablert en frivillig rapporteringsordning fra 1. november, og foretak som ikke er med i denne risikerer etterrapporteringskrav. One size fits almost all veien videre Det er for tidlig å si hvilke konsekvenser det nye regelverket vil få for den norske finansbransjen, rent bortsett fra å stille store krav til dokumentasjon og interne rutiner. Det er jo å håpe at dette vil bety at kundene får bedre vern, bedre produkter og tjenester, ikke minst på rådgivningssiden, der det er behov for å utvikle bedre profesjonelle standarder. Men dette fordrer også at regelverket blir forstått og praktisert på en måte som ikke stiller norske verdipapirforetak i vanskeligere konkurranseposisjon enn sine utenlandske konkurrenter, og som samtidig ivaretar reelle behov for kundebeskyttelse. MiFiDs utgangspunkt er å lage et mest mulig likt regelverk for alle foretak som yter investeringstjenester i Europa. Det er tatt høyde for forskjeller med hensyn til størrelse, virksomhetens art og hvilke finansielle instrumenter man tilbyr og så videre, men i prinsippet gjelder nå det samme regelverk for Morgan Stanley og Goldman Sachs som for investeringsrådgiveren som deler kontor med den registrerte revisoren som holder til ved siden av bakeren i Storgata. Dokumentasjonskravene kan synes overveldende for de mindre foretakene, men ved nærmere ettersyn er det nok ikke fullt så ille likevel. Regelverket er stort og komplisert, men det er også i en viss grad fleksibelt, slik at det enkelte verdipapirforetak kan finne det nivå som passer for dem. De større norske verdipapirforetakene er nå godt i gang med sine interne prosesser for å implementere de nye reglene. Det generelle inntrykk vi sitter med, er at noen få foretak er kommet langt i å finne gode og samtidig praktiske tilnærminger, mens andre er i ferd med å utvikle løsninger som skaper betydelige utfordringer og klar risiko for erstatningsansvar overfor kundene. For mer informasjon: Kjersti T. Trøbråten, partner ktt@wiersholm.no Knut Bergo, partner knb@wiersholm.no

14 MIDLERTIDIG ANSETTELSE Arbeidsgiver glemmer å forlenge en avtale om midlertidig ansettelse - har arbeidstaker automatisk krav på fast ansettelse? Camilla Schøyen Breibøl csb@wiersholm.no Arbeidsmiljølovens hovedregel er at ansettelse skal være fast. Fast ansettelse innebærer at ansettelsesforholdet er løpende frem til det avsluttes etter oppsigelse fra en av partene. Motsetningsvis innebærer midlertidig ansettelse en tidsbegrenset ansettelse som avsluttes uten oppsigelse ved utløpet av en fastsatt tidsperiode eller ferdigstillelse av spesifiserte oppgaver. Utgangspunktet skriftlig avtale Arbeidsmiljølovens utgangspunkt er at det skal inngås skriftlig ansettelsesavtale som regulerer de viktigste betingelsene for ansettelsesforholdet, jfr og Det skal angis om ansettelsesforholdet er midlertidig og eventuell forventet varighet. I en dom av 5. februar 2007 (HR A) vurderer Høyesterett om skriftlighetskravet er absolutt - slik at arbeidstaker i motsatt fall automatisk får krav på fast ansettelse - og dersom skriftlighet bare er en ordensregel - hvilke beviskrav som stilles til en muntlig avtale om midlertidig ansettelse. Den aktuelle arbeidstakeren ble ansatt som sesongarbeider for en periode på omlag 6 måneder. Etter at sesongen var over fortsatte hun arbeidet som før uten ny ansettelsesavtale. Først ett år senere utarbeidet arbeidsgiver en ny midlertidig ansettelsesavtale. Avtalen ble ikke akseptert og arbeidstaker fremsatte krav om fast ansettelse. Det er lett å tenke seg lignende tilfeller hvor arbeidsgiver ved sløvhet eller en feil ikke umiddelbart fremlegger en ny skriftlig avtale ved utløp av en midlertidig ansettelsesperiode. Et absolutt skriftlighetskrav? Høyesterett konkluderte med at det ikke kan oppstilles et absolutt krav om skriftlig fornyelse. Også muntlige avtaler er bindende. En midlertidig ansettelse som ikke fornyes skriftlig, endrer derfor ikke automatisk karakter til fast ansettelse. Arbeidstaker kan likevel ha krav på fast ansettelse. Det må derfor vurderes om det etter utløpet av den tidsbegrensede ansettelsen er inngått avtale om forlenget midlertidig ansettelse. Beviskrav til en muntlig avtale Skriftlighet er ikke en ren ordensregel uten praktisk betydning. Høyesterettsdommen viser at det må foretas en konkret vurdering av bevisene for at det er inngått muntlig avtale om videre midlertidig ansettelse. Skriftlighet er en viktig ordensregel som bidrar til at arbeidstaker skal kunne innrette seg etter ansettelsens sannsynlige opphørstidspunkt. Det er arbeidsgiver som må sørge for slik klarhet. Dersom det ikke er inngått ny skriftlig avtale, vil arbeidsgiver ha en tung bevisbyrde for at ansettelsen 14 NY BOK - «Endring i arbeidsforhold» 14 Wiersholms advokat Jan Fougner står bak den nye boken «Endring i arbeidsforhold» som handler om rekkevidden av arbeidsgivers adgang til å endre arbeidstakers oppgaver. Problemet er klassisk innen arbeidsretten, men er aktualisert og har kommet i et nytt lys særlig gjennom virksomhetenes økte omstillingsbehov. Både i offentlig og privat sektor er virksomhetene i en tilnærmet kontinuerlig omstillingsprosess, samtidig som de færreste arbeidsavtaler regulerer adgangen til å endre arbeidstakernes oppgaver. Boken undersøker rekkevidden av og fremgangsmåten ved utøvelse av arbeidsgivers endringsadgang. Norsk arbeidsrett skiller seg her radikalt fra lovverket i Danmark og Sverige. Boken har derfor også et komparativt perspektiv, hvor problemstillingene belyses ved en sammenstilling av de respektive nordiske lands løsninger. Boken egner seg så vel for praktikere som teoretikere, herunder både dommere, advokater, arbeidsgivere og tillitsvalgte.

15 ARBEIDSRETT 15 «DERSOM DET IKKE ER INNGÅTT NY SKRIFTLIG AVTALE VIL ARBEIDGIVER HA TUNG BEVISBYRDE FOR AT ANSETTELSEN FORTSATT ER MIDLERTIDIG» fortsatt er midlertidig. Normalt er det i norsk rett tilstrekkelig å påvise sannsynlighetsovervekt - mer enn 50 % sikkerhet. Høyesterett går lenger enn dette og uttaler at det må kreves klar sannsynlighetsovervekt for avtale om fortsatt midlertidig ansettelse. Arbeidsgiver starter derfor i motbakke dersom han ikke sørger for å fornye avtaler om midlertidig ansettelse skriftlig. Normalt vil det være tilstrekkelig at arbeidsgiver uttrykkelig har tatt forbehold om at videre ansettelse fortsatt er midlertidig. Høyesterettsdommen tilsier at det ikke er noe absolutt krav om slikt forbehold. Konkludent atferd kan være tilstrekkelig. Bevisbyrden vil imidlertid være streng hvor forutsetningen om midlertidighet ikke er uttrykt i rene ord. I saken som var oppe i Høyesterett kom retten etter en konkret vurdering til at arbeidstaker ettersom tiden gikk uten at det ble nevnt noe om midlertidig ansettelse kunne anta at ansettelsesforholdet var fast i henhold til arbeidsmiljølovens hovedregel. Arbeidsgiver har etter dette en klar oppfordring til å utvise aktivitet - fortrinnsvis gjennom utarbeidelse av ny skriftlig avtale - ved utløpet av en tidsbegrenset ansettelsesavtale. Q&A - Ansatterepresentasjon Når skal de ansatte ha medlemmer i selskapets styre? Dersom selskapet har mellom 30 og 200 ansatte, kan de ansatte fremsette krav om representasjon i styret. Dersom det er mer enn 200 ansatte, skal de ansatte ha representanter i styret dersom selskapet ikke har bedriftsforsamling. Dersom det opprettes bedriftsforsamling, kan de ansattes medlemmer av bedriftsforsamlingen kreve at det også skal være ansatterepresentasjon i styret. Er det tilstrekkelig at de ansatte er representert i morselskapets styre? Normalt ikke. Dersom vilkårene for representasjon foreligger, skal de ansatte være representert i det enkelte rettssubjekt. I konsernforhold kan det søkes om særskilte konsernordninger. Representasjon i morselskapet kommer imidlertid normalt i tillegg til representasjon i datterselskaper. Har alle ansatte stemmerett? Ja, i utgangspunktet. Det er noen få unntak. Ansatte i mindre enn 50 % stilling har ½ stemme. Må alle selskaper ha bedriftsforsamling? Nei, kun selskaper med mer enn 200 ansatte må opprette bedriftsforsamling. Det kan også avtales at det ikke skal opprettes bedriftsforsamling mot at de ansatte får utvidet representasjon i styret. For ytterligere informasjon kontakt: Eli Aasheim, ela@wiersholm.no Camilla S. Breibøl, csb@wiersholm.no

16 SKATT FINANSDEPARTEMENTET STRAMMER GREPET Regjeringen Stoltenberg II la 5. oktober frem sitt forslag til statsbudsjett for Budsjettet inneholder blant annet forslag til endringer i rederibeskatningsreglene, nye regler om beskatning av SE-selskaper som flytter ut av Norge, endringer i NOKUS-reglene og i fritaksmetodens anvendelse på holdingsselskaper innenfor EU/EØS-området. Trond Sanfelt tsa@wiersholm.no Kari Alice Frønsdal kaf@wiersholm.no Vi er overbevist om at flere av disse forslagene har et tvilsomt forhold til Grunnloven og Norges EØS-forpliktelser. Det kan se ut til at Regjeringen går lenger enn langt for å sikre seg noen skattekroner, og håper på at eventuelle fremtidige erstatningskrav koster mindre. Forslag til ny rederiskatteordning Finansdepartementet foreslår at den gjeldende rederiskatteordningen avvikles f.o.m. 1. januar 2007 og erstattes av en ny ordning som bygger på endelig skattefritak. Det skal ikke lenger foretas beskatning ved utdeling fra rederibeskattede selskaper eller når selskapet ønsker å tre ut av ordningen. Lovforslaget baserer seg i stor grad på det regelverket som allerede ligger i den eksisterende rederiskatteordningen. Gladmeldingen om en ny og gunstigere rederiskatteordning overskygges imidlertid fullstendig av en solid skatteregning som oppstår ved overgangen fra dagens ordning til den nye; rederibeskattede selskaper tvinges til å foreta et inntektsoppgjør hvor både tilbakeholdt, akkumulert ubeskattet overskudd fra rederivirksomheten samt latente, urealiserte gevinster på driftsmidlene fra 1996 til 2007 kommer til beskatning. Dette til tross for at det verken skjer utdelinger eller frivillig uttreden, hvilket er forutsetningene for at skatteplikt skal inntreffe etter dagens regler. Også de rederibeskattede selskapene som ikke velger å gå over til ny ordning, tvinges til uttredelsesbeskatning. Finansdepartementet hevder overgangsregelen går klar av Grunnlovens forbud mot tilbakevirkende lovregler. Vi er ikke enige i dette. Etter vår vurdering innebærer forslaget om slik tvungen uttredelsesbeskatning en grunnlovsstridig tilbakevirkning. Det er sedvane for tilbakevirkende skatteregler innen ett og samme inntektsår, men Høyesterett har aldri godtatt tilbakevirkning 11 år tilbake i tid. Rederiselskapene kan håpe på at Stortinget enten avviser Regjeringens forslag, eller ber Høyesterett vurdere forholdet til Grunnloven før forslaget vedtas. Da slipper rederiselskapene å få betydelig svekket egenkapital eller i verste fall gå konkurs før en rettskraftig dom foreligger. SE-selskaper Finansdepartementet foreslår videre at utflytting av norske SE-selskaper (europeiske selskap) skal medføre full gevinstbeskatning av alle selskapets eiendeler basert på markedsverdi på utflyttingstidspunktet. Gevinsten skal tas til beskatning siste dag før skatteplikten opphører. Det innebærer at det gjennomføres full gevinstbeskatning selv om selskapet ikke har realisert noen gevinster og stiller selskapet i en umulig likviditetsmessig situasjon. Finansdepartementet unnlater imidlertid 16

17 SKATT «ETTER VÅR VURDERING INNEBÆRER FORSLAGET OM TVUNGEN UTREDELSESSKATT EN GRUNNLOVSSTRIDIG TILBAKEVIRKNING» å informere Stortinget om at dette står i direkte strid med EU-kommisjonens analyse og oppfatning av hva som følger av EØS-avtalen. Etter vår vurdering er dette lovendringsforlaget mest sannsynligvis i strid med EU-kommisjonens rapport og Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Dette er Finansdepartementet høyst sannsynlig fullt klar over og bestemmelsen må sees som en såkalt stoppregel. Endringer i NOKUS-reglene og fritaksmetodens anvendelsesområder Det foreslås at eiere av selskaper hjemmehørende i lavskatteland innen EØS bare skal kunne NOKUS-beskattes dersom selskapet ikke anses å være reelt etablert og drive reell økonomisk virksomhet i EØS-staten. Tilsvarende foreslås å innskrenke fritaksmetodens anvendelsesområde, slik at selskap i lavskatteland i EØS bare vil kvalifisere dersom selskapet er reelt etablert og har reell økonomisk virksomhet der. Som begrunnelse for forslagene viser Regjeringen til en avgjørelse i EF-domstolen fra september 2006 i Cadbury Schweppessaken. Men mens EF-domstolen her kun avgrenset regelverket mot rent kunstige, skattemotiverte strukturer, går Finansdepartementet langt høyere på banen; selskapet må disponere lokaler, ha kompetente ansatte, ha virksomhet med økonomisk substans mv. Departementets forslag innebærer at høyst reelle rene holdingsselskaper som ikke har behov for ansatte mv., rammes av NOKUSbeskatning uten rett til å anvende fritaksmetoden. Dette kan etter vårt syn neppe utledes av Cadbury Schweppes-avgjørelsen og Finansdepartementets forslag er neppe holdbart. Vil du vite mer? Wiersholm ga i oktober ut et nyhetsbrev om statsbudsjettet. Dette kan lastes ned på BETENKNING FOR NORGES REDERIFORBUND 17 Bettina Banoun På oppdrag fra Norges Rederiforbund har Wiersholm avgitt en betenkning om forholdet til Grunnloven 97. Saksansvarlig partner var Bettina Banoun. Wiersholm konkluderte med at forslaget om tilbakevirkende beskatning er i strid med Grunnloven (se Det ble fremhevet særlig følgendende seks forhold: For det første benytter Regjeringen seg av villedende terminologi når det i budsjettet refereres til opparbeidede skatteforpliktelser, skattegjeld mv. Det er på det rene at skipsfartsinntektene har vært opptjent uten skatteplikt på opptjeningstidspunktet, og at uttaksmodellen har gjort det helt opp til skattyter å avgjøre beskatningstidspunktet. For det andre velger Regjeringen å ikke ta inn over seg at det er en stor forskjell på å gi regler om beskatning fremover og gi regler om beskatning av inntekter fra Stortingets handlefrihet til å vektlegge provenyog fordelingshensyn gjelder beskatning i dag og fremover. For det tredje må hensynet til forutberegnelighet gis sterkere vekt. Rederinæringen er en kapitalintensiv næring med dyre skip. Behovet for langsiktig planlegging må i en slik situasjon veie tungt. For det fjerde må Regjeringen ta hensyn til at jo mer inngripende tiltaket er, jo mer skal det til for at tiltaket står seg i forhold til Grunnloven. Når man i dette tilfelle vil gi en lov virkning 11 år tilbake i tid, og i den forbindelse båndlegge over 20 milliarder kroner, må det stilles strenge krav til begrunnelsen. Det eksisterer ingen tilfeller hvor Høyesterett har godtatt tilbakevirkning 11 år tilbake i tid. Negative konsekvenser for de enkelte rederier må tillegges større vekt. For det femte er lovforslaget om tilbakevirkende beskatning nærmest ikke har noen legislativ begrunnelse overhodet. Det er ingen gode grunner for at ikke uttaksmodellen kan videreføres for allerede opptjente inntekter. For det sjette tillegger Regjeringen sin egen grunnlovsvurdering for sterk vekt. Høyesterett har senest i tomtefestesaken vist at prøvelsesretten har en realitet, selv om Stortinget er av den oppfatning at den aktuelle lov er grunnlovsmessig. Etter at Finanskomiteen la frem sin innstilling 20. november 2007, er det på det rene at Regjeringen vil tvinge igjennom lovendringen. Det er duket for viktige rettssaker om Grunnloven!