Statens vegvesen Finnmark vegkontor. Reguleringsplan Ev6, Kirkenes sentrum. Asplan Viak Trondheim AS MA / rev Ref: P / ma

Transkript

1 Statens vegvesen Finnmark vegkontor Reguleringsplan Ev6, Kirkenes sentrum Asplan Viak Trondheim AS MA / rev Ref: P / ma

2 INNHOLDSLISTE 1 FORORD SAMMENDRAG PROSJEKTETS BETYDNING EKSISTERENDE FORHOLD... 2 Generelt... 2 Estetiske / stedsmessig beskrivelse av planstrekning... 2 Tiltakssoner... 3 Vegbredder... 3 Stgningsforhold / framkommeliget... 3 Gangveger/fortau... 3 Avkjørselsforhold/forhold til private tomter... 3 Parkeringsforhold kortvarige stopp... 3 Vegprosjektets berøring med spesielle anlegg/konstruksjoner... 4 Kollektivtrafikk / busslommer... 4 Kryssområder og vegarealer i tilknytning til riksveg... 4 Trafikkfordelingen på strekningen... 4 Ulykkessituasjonen... 5 Klimatiske forhold/driftssituasjon FORBEDRINGER VED TILTAK... 5 Kryssområder... 5 Trafikkregulerende tiltak... 6 Fotgjengertrafikk... 7 Parkeringsforhold... 7 Kryss... 8 Tiltak for kollektivtrafikken... 8 Riving av bygninger... 8 Forhold til eksisterende reguleringsplaner/bebyggelsesplaner BESKRIVELSE AV PLANLAGTE TILTAK PLANLAGT VEGSTANDARD UTFORMING AV TVERRPROFILET GANGFELT PÅ PLANSTREKNINGEN TILTAK VED AVKJØRSLER TILTAK FOR DEKNING AV PARKERINGSBEHOV UTFORMING AV KRYSS/VIKTIGE ADKOMSTER TILTAK FOR KOLLEKTIVTRAFIKKEN TILTAK VED KIRKENES STORSENTER TILTAK I JOHAN KNUDTZENS GATE TILTAK I ARBEIDERGATA TILTAK I PRESTØYVEIEN DRENERING OG OVERVANN, KOMMUNALE LEDNINGER JORDKABELANLEGG VALG AV DRIFTSMESSIG GODE LØSNINGER STØYFORHOLD VISUELT MILJØ Dagens situasjon LANDSKAPSMESSIGE TILTAK PÅ STREKNINGEN Innfartsvegen Ved Kirkenes Storsenter I Arbeidergata ERSTATNINGER/GRUNNERVERV OVERSIKT OVER GRUNNEIERE REGULERINGSBESTEMMELSER Generelt Oppheving av tilgrensende reguleringsplaner Fellesbestemmelser Offentlige trafikkområder Friområder Fellesområder Generelle bestemmelser VEDLEGG SVVF = Statens vegvesen Finnmark - vegkontoret Vedlegg nr. Tittel Mål Dato 1 8 Planforslag delstrekninger 1: REGULERINGSPLANER PÅ STREKNINGEN Kommunens oversikt: PLAN ID NAVN for området PLAN NAVN Mindre Vesentlige Endringer Johan Knudtzens Analog planutvalget - gate Regionhavn Havn 1,2,3 Kommunestyrets Mindre vesentlig endring Kirkenes vedtak Prestøya Sykehjem Prest1 kommunestyrets Mindre vesentlig endring vedtak Lonbomshjørne Lbom Kommunestyrets vedtak Kirkenes sentrum Rpl82030 Kommunestyrets vedtak Politihuset Politi / // fra B til I og tilbake til B andre endringer og Storgata Storgata Kommunestyrets og andre forretningssenter vedtak Prestøya analog Kommunestyrets delvis utgått industriområde vedtak Arbeidergata analog stadfestet delvis utgått Oversikt over reguleringsplanbeskrivelser, bestemmelser etc. (1) Reguleringsbestemmelser til bebyggelsesplan for eiendommen Johan Knudtzens gate rev (2) Planbeskrivelse for Kirkenes Regionhavn rev (3) Planbeskrivelse for Prestøya sykehjem (4) Reguleringsbestemmelser Kirkenes Regionhavn rev HØRINGSUTTALELSER TIL REGULERINGSPLANER (5) Høringsuttalelse fra SVVF til reguleringsplan for Kirkenes Regionhavn

3 GRUNNUNDERSØKELSER PÅ STREKNINGEN Kommunens oversikt: Politikammer analog Kummeneje Omlegging av ledninger analog Geoteam Storgata/Solheimsvegen Industribygg øst for analog Geoteam Storhaugen Oppfyllingsområde analog Geoteam Prestøya-Kirkenes Arbeidergata Oppfyllingsområde Prestøya-Kirkenes analog Geoteam ANDRE PLANER PÅ STREKNINGEN Kommunens oversikt: Saneringsplan Tegn. nr Analog Kommunestyret OVERORDNEDE PLANER Kirkenes stedsanalyse og retningslinjer 1995 Kommunedelplan for Kirkeneshalvøya Vedtak Planbeskrivelse kommunelplan Høringsutkast ANNEN BAKGRUNNSDOKUMENTASJON (6) Kvalitetsplan for reguleringsplan på Ev6, Kirkenes sentrum SVVF KORRESPONDANSE (7) Varsel om oppstart av reguleringsarbeid Ev6 Kirkenes sentrum Innspill til varsel om oppstart av reguleringsarbeid (8) fra SVVF vegsjefen (9) fra SVVF Utbyggingsavdelinga Eksterne innspill til varsel om oppstart av reguleringsarbeid: (10) fra Fylkesmannen i Finnmark (11) fra Varanger Kraftlag (12) fra vegsjefen, SVVF (13) fra Sametinget (14) fra Statsbygg (15) fra Sør-Varanger kommune trafikksikkerhetsutvalget (16) fra Troms & Finnmark Tolldistrikt Kirkenes tollsted Annen relevant korrespondanse: (17) Brev fra SVVF høringsuttalelse ang. reguleringsplan for Kirkenes Regionhavn (18) Brev fra SVVF ang. vurdering av alternativ trasé for Ev6 via Verksbakken (19) Brev fra Sør-Varanger kommune til Bilrek AS angående utsettelse på opparbeidelse av parkeringsplasser (20) Brev fra SVVF til Sør-Varanger kommune med svar på brev fra trafikksikkerhetsutvalget, kfr. ref (21) Brev fra SVVF til Fiskebeck prosjekt ang. privat reguleringsplanforslag for Kjelland Torkildsensgate (22) Svar på dispensasjonssøknad om etablering av Sparkjøp gnr.27 bnr (23) Brev ang. utsettelse på opparbeidelse av parkeringsplasser Bilrek vedlegg brev fra Sletten, Vadsø med forslag til regulering (24) Sluttbehandling av forslag til reguleringsplan oppsummering av SVVF, kommentarer med forslag til endringer i plan MØTER - referater (25) Internt oppstartmøte reguleringsplanarbeid SVVF (26) Eksternt oppstartmøte reguleringsplanarbeid (27) Møte med næringsinteressene i reguleringsområdet (28) Møte i samarbeidsgruppa for reguleringsplan Kirkenes sentrum (29) Møte i samarbeidsgruppa for reguleringsplan Kirkenes sentrum PRINSIPPLAN med kommentarer og uttalelser (30) Prinsipplan for reguleringsplan for Ev6, Kirkenes sentrum (31) Innspill til regulering av Ev6 - fra næringslivsutøvere på strekningen (32) Innspill til regulering av Ev6 - fra Kirkenes Storsenter (33) Innspill til Prinsipplan for regulering av Ev6 - fra Sør-Varanger kommune (34) Innspill til regulering av Ev6 - fra Kimek (35) Høring av Prinsipplan for Ev6 Kirkenes sentrum fra SVVF (36) Klage på utvidelse av Kirkenes Senter fra Kimek (37) Vedrørende høring av Prinsipplan for Ev6 Kirkenes sentrum fra Seksjon for helsetjenster (38) Vedrørende høring av Prinsipplan for Ev6 Kirkenes sentrum fra Seksjon for helsetjenster (39) Vedrørende Ev6 Kirkenes sentrum - fra Varanger Vernesenter AS (40) Reguleringsplan for Ev6 Kirkenes: Alternativsvurderinger ved Kirkenes Storsenter notat av Asplan Viak Trondheim RETNINGSLINJER/NORMALER (41) Vegnormalene, håndbok 017 nov.92 (42) Sykkelhåndboka, håndbok 233 mai 02

4 Side 1 1 FORORD Formålet med planarbeidet er å få godkjent reguleringsplan for Ev6 gjennom Kirkenes sentrum med tanke på snarlige tiltak på planstrekningen. Planstrekningen er langs Ev6 fra krysset Solheimveien x Storgata x Kjelland Torkildsens gate og til hurtigrutekaia, fra profil 690 til profil Videre er en del av fylkesvegen fv366 mot sykehuset og kommunal veg til boligområdet på Prestøya med i reguleringsplanen. Ev6 gjennom Kirkenes trafikkeres både av lett og tung trafikk, gående og syklende. Samtidig foregår det utstrakt parkering på strekningen. I sentrumsområdet oppleves Ev6 til dels som en barriere. Hovedmålsetningen med prosjektet er å få til en oppgradering av Ev6 som vektlegger forhold som framkommelighet og tilgjengelighet, trafikksikkerhetsmessige forhold, forhold til næringsdrift på strekningen etc. Planen skal vurdere behovet for: geometrisk opprusting av veg og kryssområder oppgradering/videreføring eller ny gang- og sykkelveg og fortau sanering av adkomster parkering spesielle trafikksikkerhetstiltak tiltak i sentrumsområdet, spesielt ved Kirkenes Storsenter gatebelysning Ved hjelp av de tiltakene som foreslås regner en med å oppnå en generell forbedring av trafikksikkerheten på strekningen samtidig som en opprettholder og delvis forbedrer transportstandarden for gjennomgangstrafikken. I planen legges det vekt på hensyn til det stedlige miljøet, og det etterstrebes å leve opp til intensjonene i overordnede kommunale planer, og også tilpasning til tilgrensende reguleringsplaner. 2 SAMMENDRAG Prosjektet omfatter opprusting av parsell av Ev6, Fv366 og del av kommunal veg (Prestøyveien) gjennom Kirkenes på strekningen fra Solheimsveien til Prestøya boligfelt. Det reguleres inn 13 kryss på strekningen: ved profil 725 rundkjøring med Ev6, Storgata og Kjelland Torkildsens gate ved profil 820 ukanalisert T-kryss med Wiulls gate ved profil ukanalisert X-kryss med Storgata (Ev6), Dr. Wessels gate og Kaisvingen ved profil 950 ukanalisert T-kryss med Storgata (Ev6) og Kirkegata ved profil 1030 ukanalisert T-kryss med Storgata (Ev6), Kaisvingen og Johan Knudtzens gate ved profil 1340 ukanalisert T-kryss med Parkveien ved profil 1810 ukanalisert T-kryss med Tellef Dahls gate ved profil 2080 ukanalisert T-kryss med Haganesveien ved profil 2250 ukanalisert T-kryss med Havneveien ved profil 2420 T-kryss med kanalisering (dråpe) i Hans Væggers gate ved profil ukanalisert T-kryss med Fyllingsveien ved profil 2840 ukanalisert T-kryss med Kaiveien (mot hurtigrutekaia) ved profil 3000 ukanalisert T-kryss mellom fv.366 og Prestøyveien (kommunal veg) Det gjøres trafikkregulerende tiltak på to kryss på strekningen: ved profil 910 Dr. Wessels gate stenges innenfor avkjørsel til underetasjen i parkeringsgarasje ved profil 950 Kirkegata envegsreguleres mot Storgata Ved Kirkenes Storsenter strammes det opp vesentlig, kjørebanen innsnevres samtidig som fortau utvides, busstoppet gjøres kortere og taxioppstillingsplass adskilles fra busstopp. En utvida taxioppstillingsplass kombineres med plass for varemottak til Bilrek. Det gjøres også tiltak for å slake ut stigningen i overgangen Storgata Johan Knudtzens gate. Strekningen er generelt planlagt med tosidig fortau i de sentrale delene av Kirkenes, mens det legges ut gjennomgående ensidig fortau etter behov i nærings- og industrigata, dvs. i Johan Knudtzens gate og i Arbeidergata. Langs Prestøyveien planlegges gang- og sykkelveg på nordsida av Ev6 og fortau langs boligbebyggelsen på motsatt side. Det planlegges også fortau på sørsida av Prestøyveien mellom Hans Væggers vei og Fyllingsveien. Gang- /sykkelvegen avsluttes ved Kaiveien, herifra foreslås lagt ut fortau langs Prestøyveien opp til Dr. Nergårds gate der boligbebyggelsen på Prestøya begynner.

5 Side 2 Det er også regulert inn fortau på nordsida av Dr. Palmstøms vei oppover mot sykehuset. For å imøtekomme behovet for parkering på strekningen er det foreslått noen nye offentlige parkeringsplasser. I sentrumsgatene er parkeringsbehovet dekt delvis gjennom parkeringshus og -garasje og delvis på private parkeringsplasser, og det tilrettelegges derfor kun for et begrensa antall offentlige plasser i forhold til totalt behov. I nærings- og industrigata (Arbeidergata) planlegges et område for parkering på den ene sida av gata. Dette oppnås ved at senterlinje for gata flyttes ca. 3m mot nord. Det frigis da areal som kan brukes til parkeringsareal med regulert adkomst til interngate. Det foreslås at disse parkeringsarealene delvis kan disponeres av virksomhetene på begge sider av Arbeidergata. Endelig utforming av arealet med parkeringsplasser gjøres i byggeplanarbeidet for vegprosjektet. I tillegg er det i Havneplanen del I regulert inn et fellesparkeringsareal mellom eiendommene 27/2/263 og 27/2/265. Det er lite kollektivtrafikk på strekningen. FFR har en lokalrute som berører traséen kun i Storgata og langs Prestøyveien fra Hans Væggers vei til Prestøya boligområde. Det tilrettelegges med busstopp ved Storsenteret og ny busslomme i Prestøyveien mellom Hans Væggers vei og Fyllingsveien. Denne tilrettelegges for både øst- og vestgående busstrafikk. Det er videre planlagt busslomme i Prestøyveien ved Prestøya Sykehjem, på sørsida av vegen like sør for adkomst til sykehjemmet. Det legges til rette for leskur ved busslommene. Prosjektet innebærer at vegarealet adskilles fra fortausarealer med kantstein. I avkjørsler til boligeiendommer nedsenkes kantstein lokalt. Kantstein senkes i tilknytning til gangfelt. For å oppnå brukervennlighet for rullestolbrukere planlegges med en vis på ca. 2cm i overgangen kjørebane/fortau. I sentrumsgatene er det foreslått å bruke storgatestein inn mot kantstein som et element som skal bryte opp arealet. Det foreslås langs innfartsvegen også brukt bruddstein i ytterkant av fortau. Nødvendigheten av å bruke til dels tungt brøyteutstyr gjør det viktig å ha i tankene hvordan vegen kan utformes på best mulig måte uten at dette arbeidet forhindres, eller at vegelementer ødelegges eller skades under brøyting. Reguleringsplanen for Ev6 grenser inn mot reguleringsplanen for Kirkenes sentrum fra 1997, og også inn mot to større reguleringsplaner for Kirkenes Regionhavn av relativt ny dato. På strekningen langs Johan Knudtzens gate og Arbeidergata overkjører Ev6-planen i noen grad havneplanene ved at fortauet legges ut bredere enn forutsatt i havneplanen. De viktigste prinsippene i havneplanene, bl.a. sikring av aktivitetenes adkomst fra Ev6, beholdes. 3 PROSJEKTETS BETYDNING 3.1 Eksisterende forhold Generelt Planstrekningen er en parsell av Ev.6 fra Solheimsveien ved profil 690 til Kaiveien ved profil Videre er en kort parsell av fv366 med i planstrekningen, og også den kommunale delen av Prestøyveien opp til Dr. Nedlers gate, er inkludert i planen. Strekningen har lokalt følgende gatenavn: Solheimsveien fram til krysset med Storgata og Kjelland Torkildsens gate Storgata fram forbi Kirkenes Storsenter Johan Knudzens gate fra Kirkenes Storsenter til Arbeidergata Arbeidergata fra Tellef Dahls gate til Haganesveien Prestøyveien fra Haganesveien til Prestøya, forbi Dr. Palmstrøms vei mot Kirkenes Sykehus og til Dr. Nedlers vei i Prestøya boligområde Estetiske / stedsmessig beskrivelse av planstrekning Kirkenes ligger ytterst på et nes hvor Ev6 fungerer som en blindvei. Kirkenes som tettsted har derfor ingen gjennomgangstrafikk. Kirkenes består i prinsippet av et nettverk av gater som er relativt likeverdige og med temmelig jevnt fordelt belastning. Ev6 fungerer som mateåre til tettstedet. Ev6 går gjennom boligområder, sentrumsområde og industri- og næringsområde før den ender ved hurtigrutekaia og et stort industriområde. Ev6 ligger langs strandlinja, ca. 10 m. lavere enn sentrum. Bebyggelsen er lineært strukturert etter Ev6 og har hovedhenvendelse mot denne. Ev6 flyter inn i sentrum uten markering av sentrums begynnelse og slutt. Noen av områdene langs E6 har en uklar rolle i bybildet disse bidrar til å gi sentrum en udefinert avgrensning. Eksempel er områdene mellom sentrumssonen og Kimek. Funksjonene langs strandlinja er også en blanding av senter- og næringsvirksomhet. E6 representerer en stor barriere på store deler av strekningen gjennom byen. E6 går i dag rundt den mest aktive delen av sentrum og avskjærer denne fra resten av sentrum. I sentrum er det utflytende kantparkering langs de fleste av gatene, enten på skrå eller langsgående. Videre er det enkelte større parkeringsplasser, et parkeringhus i Kirkenes Storsenter og en parkeringsgarasje mellom Kirkegata og Dr. Wessels gate. Det parkeres imidlertid på kryss og tvers på de fleste ledige arealer i sentrum. Dette bidrar

6 Side 3 til et mønster som både er ineffektivt og trafikkfarlig, i tillegg til at det skaper et kaotisk visuelt bilde. Tiltakssoner De enkelte delparsellene på planstrekningen har forskjellig stedskarakter og trafikkbilde, og derved også ulikt behov for utbedring. Reguleringsplanen kan inndeles i tiltakssoner som hver har sine utfordringer i forhold til det å finne gode løsninger, se figur 1. Innfartsveg strekningen fra Solheimsveien til Wiulls gate Sentrumgate strekningen forbi Kirkenes Storsenter og sentrumsbebyggelsen i Johan Knudtzens gate fram til Parkveien Industri- og næringsgate strekningen fra sentrumssonen til Haganesveien Boligveg strekningen langs Prestøyveien fra Haganesveien til Hans Væggers vei Samleveg strekningen langs Prestøyveien fra Hans Væggers vei til Dr. Palmstrøms vei Kommunal veg strekningen fra kryss med Dr. Palmstrøms vei til Nedlers vei Langs Solheimsveien er dagens vegbredde 9-10m og kjørebanen er markert med tosidig kantstein. Langs Kirkenes Storsenter er også avstanden mellom kantstein opp mot 10m. Langs Johan Knudtzens gate og Arbeidergata er vegarealene til dels svært utflytende og vanskelig å skille fra arealer som er tiltenkt gående og parkering. Prestøyveien har en varierende bredde på mellom 5,3 og 7,0m. Stgningsforhold / framkommeliget Stigningsforholdene på planstrekningen er ikke problematiske bortsett fra i kryssområdet Storgata x Kaisvingen x Johan Knudtzens gate. Her ligger Ev6 i dag med en stigning på ca. 82 promille, noe som skaper en dårligere framkommelighet, spesielt på vinterstid. Gangveger/fortau Eneste strekninger med adskilt gang-/sykkelveg er langs Prestøyveien fra Rema 1000 til krysset med Kaiveien, dvs. der Ev6 slutter. Bortsett fra langs innfartsvegen hvor det er gjennomgående tosidig fortau, er det bare spredte tilbud til gående og syklende i form av fortau av varierende bredder. Det er bygd fortau forbi Kirkenes Storsenter og ned mot Lønboms Hjørne, men fortausarealene her er smale og usammenhengende. De er dessuten stedvis okkupert av parkerte biler og også brukt som rene utstillingsarealer for bilforretning. På strekningen langs Johan Knudtzens gate fra Politistasjonen, Johan Knudtzens gate 4, langs Arbeidergata og fram til kryss med Haganesveien, mangler fortau eller gang-/ sykkelveg helt. Det er smalt fortau på en strekning fra Haganesveien til Hans Væggers vei, mot boligbebyggelsen på strekningen. Avkjørselsforhold/forhold til private tomter Boliger på strekningen mellom Haganesveien og Hans Væggers vei har avkjørsler som krysser fortauet. Et par boliger langs Johan Knudtzens gate har imidlertid adkomster direkte til Ev6. Avkjørselsforholdene til næringstomter på strekningen fram til Haganesveien er generelt vanskelige og uoversiktlige. Figur 1: Oversikt over tiltakssoner Til tross for at hver av tiltakssonene krever sine løsninger, er det viktig at Ev6 får et enhetlig preg, både mht. vegbredder, gang-/sykkelføringer etc. Vegbredder Parkeringsforhold kortvarige stopp Parkeringssituasjonen er stedvis kaotisk langs planstrekningen. Dette gjelder spesielt i området ved Kirkenes Storsenter og ved Lønboms Hjørne. Imidlertid er det også svært uryddige parkeringsforhold i Johan Knudtzens gate og i Arbeidergata. Dette gjelder i særlig grad ved virksomhetene der det foregår detaljhandel. Det er imidlertid også et problem med kortvarige stopp pga. av/på- og eller omlastning, for eksempel ved

7 Side 4 Johan Knudzens gate 8. Denne aktiviteten legger her tidvis beslag på hele gatelegemet. Boligbebyggelsen langs Prestøyveien har brukbare parkeringsforhold. De fleste boligene på sørsida av vegen mellom Haganesveien og Hans Væggers vei har garasje og ekstra biloppstillingsplass, noen boliger har bare garasje eller oppstillingsplass. Vegprosjektets berøring med spesielle anlegg/konstruksjoner Langs Johan Knudtzens gate er det et par gamle levninger fra 2. verdenskrig. Dette er sterkt armerte betongkonstruksjoner som det ikke vil være praktisk mulig å fjerne. Den såkalte Flysikringa som har adresse Johan Knudtzens gate 15 er i reguleringsplanen for Kirkenes Regionhavn del II regulert til bolig/forretning. Flysikringa forhindrer ikke framføring av fortau på strekningen. Det ligger ellers tekniske anlegg i grunnen gjennom sentrumsområdet fram til den såkalte Slamavgangen som har tilhørt AS Syd-Varanger. Kulvertkonstruksjonene fram til Slamavgangen ligger såpass dypt at de ikke vil berøre vegprosjektet, selve Slamavgangen som har en bygningsmessig overbygning berører heller ikke vegprosjektet. Kommunen holder ellers på å legge en del fiberkabler mellom kommunale bygg, det er blant annet tenkt en trasé i Arbeidergata som kanskje videreføres langs Johan Knudtzens gate eller Sjøgata. Det planlegges også en kabel til Sykehjemmet på Prestøya. Kablene legges ved siden av vegen. I det følgende er gitt en oversikt over VA-anlegg langs Ev6: Fra bensinstasjonen Rimi 123 (gammel Statoil) til møbelbutikken/politihuset som er Johan Knudtzens gate 2/4 ligger det gamle VA-ledninger. I følge Sør-Varanger kommune vurderes utskifting av disse ledningene i forbindelse med Ev6-prosjektet. På strekningen fra Politihuset til og med Arbeidergata er det ingen eller gamle ledninger, hvor utskifting ikke er prioritert. Langs Prestøyveien fra Arbeidergata/Haganesveien til Hans Væggers vei er det lagt en nokså ny ledning fra 1986 som ikke forutsettes utskifta. Langs Prestøyveien fra Hans Væggers vei ligger det en isolert ledning fra Den ligger såpass grunt at gangvegen er heva 0,3-0,5m i forhold til kjørebanen. Dette er gjort med prefabrikkerte, lave murelementer. Det er ikke innhenta opplysninger om strømførende kabelanlegg i grøft på strekningen, men det finnes anlegg tilhørende Varanger Kraft (lav- og høyspentkabler) i fortau/vegskuldrer. Det antas at det også finnes telekabler i samme traséer. Det er også en rute til Prestøya. Denne går via Hans Væggers vei og helt fram til Prestøya boligområde. Den kjører også innom sykehuset. Det er i dag busstopp like sør for inngangspartiet til Storsenteret. Videre er det ei busslomme på østsida av Hans Væggers vei, like ved Prestøyveien og FFR`s bussoppstillingsplass på arealet innenfor. Busslomma ved Kirkenes Storsenter er uoversiktlig og det er stor kryssende gangtrafikk over gata i området. Det er enighet om at dette punktet er trafikkfarlig, til tross for at punktet ikke har vært ulykkesutsatt. Kryssområder og vegarealer i tilknytning til riksveg Flere av kryssområdene på planstrekningen er utflytende og uoversiktlige. Dette gjelder særlig kryssene Storgata x Kaisvingen Storgata x Johan Knudtzens gate x Kaisvingen Arbeidergata x Tellef Dahls gate Prestøyveien x Dr. Palmstøms vei x kommunal gate Kryssområdet Solheimsveien x Kjelland Torkildsens gate x Storgata x Verftsgata er ikke godt løst i dag, her foreslås en større omlegging med rundkjøring og omlegging av sidegater inn mot denne. Trafikkfordelingen på strekningen Figur 2 viser trafikktall på strekningen gjennom sentrum og mot Johan Knudtzens gate. Som en ser er det krysset Ev6 x Wiulls gate som har høyeste trafikkbelastning. Etter hvert som en beveger seg østover på europavegen, reduseres trafikken. Krysset E6 x Havneveien som ikke er vist i figuren på neste side har trafikkmengder (ÅDT) på 2300 på hovedvegen og 1300 på sidevegen. Det er søkt om etablering av Sparkjøp butikksenter ved Prestøyveien mellom fv367/hans Væggers vei og Fyllingsveien. SVVF har uttalt seg til denne søknaden (ref.22). Det påpekes at etableringen vil få konsekvenser for trafikkfordelingen også for Ev6. Det er grovt antatt en trafikkøkning på 17% på Ev6 (Prestøyveien) foran kjøpesenteret, og 50% økning på strekningen forbi Rema En slik økning vil ikke få noen betydning for valg av vegstandard (vegbredder el.l.), og vil heller ikke påvirke valg av kryssløsning eller selve kryssutformingen. Kollektivtrafikk / busslommer FFR har i dag en lokalbussrute med utgangspunkt i Kirkenes Storsenter som går til ulike områder i sentrum og til Bjørnevatn. Avgangsfrekvens fra/til Storsenteret er ca. 1 time på hverdager.

8 Side 5 Tiltakene kan grovt sett klassifiseres som: oppstramming av geometri i kryssområder trafikkregulerende tiltak / stenging av gater tiltak for å trygge arealene som brukes av fotgjengere tiltak for bedring av parkeringsforholdene tiltak for bedring av avkjørselsforholdene tiltak for å bedre det visuelle inntrykket Samtidig skal ikke tiltakene i vesentlig grad virke hemmende på framkommeligheten på strekningen. Kryssområder Kryss Solheimsveien x Kjelland Torkildsens gate x Storgata x Verftsgata Figur 2: Trafikkfordeling på strekningen Ulykkessituasjonen Planstrekningen er ikke spesielt ulykkesbelasta. Det er registrert 5 ulykker siden 1992, ingen av dem alvorlige. Ved Kirkenes Storsenter er det registrert kun ett uhell siden senteret ble bygd. Dette kan tyde på at de som trafikkerer strekningen er oppmerksomme på de uoversiktlige trafikkforholdene. Klimatiske forhold/driftssituasjon Strekningen må kunne beskrives som værhard, og påvirkes av ytre naturelementet først og fremst vinterstid og ved de vindutsatte partiene. Det er visse problemer ved snøoppsamling på leplantingsstrekningen. Gangvegen her har en tendens til å fokke igjen. Tøffe vinterforhold gjør at tungt brøyteutstyr må brukes på strekningen, noe som må tas hensyn til når tekniske løsninger velges. For eksempel må bruk av kantstein og annen oppdeling av arealet begrenses hvis mulig, og tilpasses brøyting med tungt utstyr. 3.2 Forbedringer ved tiltak Det er lagt vekt på å foreslå tiltak som vil gi forbedringer og oppfylle de målsetningene en har satt seg for prosjektet. Samtidig er det lagt vekt på tiltak som vil bedre det visuelle miljøet. Dette krysset i innfartsvegen, der Solheimsveien møter Kjelland Torkildsens gate og Verftsgata, er vanskelig lesbart. Krysset mellom K. Torkildsens gate og Storgata ligger dessuten for nært dette krysset, og det er ikke tilrettelagt skikkelig for gående gjennom kryssområdet. Akjørselssituasjonen til bensinstasjonen bidrar også til å gjøre avgrensningen uklar. Det nevnes at trafikksikkerhetsutvalget i kommunen har tatt opp spørsmålet om en alternativ innfartsveg som utnytter Verksbakken vest for Solheimsveien. Dette på bakgrunn av at Solheimsveien er ei boliggate. SVVF har vurdert dette, og har foreløpig konkludert (ref.18) med at bruk av Verksbakken ikke er en spesielt god løsning. En omlagt Ev6 om Verksbakken vil bli bratt og vil ha dårlig horisontalkurvatur. Omlegging av Ev6 behandles ikke videre i denne planen, men ny kryssløsning med rundkjøring tilrettelegges for en mulig framtidig påkobling av arm mot vest, da i kombinasjon med nytt T-kryss for Verftsgata. Valg av kryssløsning: Det foreslås rundkjøring som kryssløsning for å få en tydelig markering av overgangene mellom områdene ovenfor og selve sentrum. Rundkjøring vil dessuten gi en mer fleksibel tilknytningsmulighet for kryssarmer som ikke ligger 100% riktig i forhold til hovedarmer. Det understrekes at rundkjøring ikke velges ut fra kapasitetsmessige forhold. Solheimsveien danner i planforslaget aksen for innfartsvegen som i dag. En rundkjøring vil imidlertid indikere en overgang som nevnt ovenfor, og den vil fange inn armer på en bra måte. Rundkjøringen er plassert så langt mot nord at det muliggjør påkobling av ny eventuell innfartsveg via Verksbakken. Eksisterende gangveg gjennom parken beholdes. Videre foreslås arealet mellom rundkjøringen og bensinstasjonen lagt ut til vegformål, fortrinnsvis som grøntareal.

9 Side 6 Det er vist avkjørsel til RIMI 123 fra Storgata. Kryss Storgata x Wiulls gate Krysset strammes noe opp i forhold til dagens situasjon, men opprettholdes som et ukanalisert T-kryss. Kryss Storgata x Dr. Wessels gate x Kaisvingen og Storgata x Kirkegata Kryssene strammes noe opp i forhold til dagens situasjon ved at både Dr. Wessels gate og Kirkegata innsnevres i bredde iht. reguleringsplan for Kirkenes sentrum. Dette fører til bredere fortauer langs de to gatene. Dr. Wessels gate stenges innenfor avkjørsel til parkeringsgarasje, mens Kirkegata planlegges envegskjørt ut på Ev6. Kryss/avkjørsel Storgata x Kaisvingen x Johan Knudtzens gate Det er gjort kontrollmålinger av høyder i kryssområdet. Det foreslås ut fra disse målingene at Johan Knudtzens gate heves noe på partiet forbi Kirkenes Tollsted, Johan Knudtzens gate 7, fra profil 1070 og vestover/oppover mot profil 990. Her ligger inngangspartiet et par trappetrinn over dagens fortausnivå, og det vil være gunstig for bygget å heve gate/fortau 40-50cm mot bygget. En kan da fjerne HCrampe ved østre inngang. Tilpasning ved kjellervinduer løses ved lysgraver. For det innregulerte torgarealet vest for Johan Knudtzens gate 7 vil ikke en såpass liten vegheving ha særlig betydning, og overgangen vil lett kunne tilpasses. En slik heving vil kunne gi et lengdefall ned mot 70 promille langs Ev6 i overgangen fra Storgata til Johan Knudzens gate, mot ca. 82 promille i dag. Dette vil bedre framkommeligheten i forhold til i dag. Videre detaljering av krysset og høydesetting av kryssområdet gjøres i byggeplanleggingen. Kryss Johan Knudtzens gate x Parkveien Dette krysset er nylig bygd som et T-kryss. Kryss Johan Knudtzens gate x Tellef Dahls gate Dette krysset øst for Europris er egentlig et stort uavgrensa asfaltområde. Siktforholdene er gode, så kantsteinsavgrensning vil gi ønska regulering. Kryss Arbeidergata x Haganesveien Krysset er planlagt og bygd iht. vegnormalene. Ytterligere tiltak er ikke nødvendig. Det reguleres et område på utsida av krysset til vegformål for å rydde opp i tilgrensende arealer. Kryss Prestøyveien x Havneveien Krysset er planlagt som et T-kryss uten kanalisering. Kryss Prestøyveien x Hans Væggers vei Krysset er ikke regulert med kantlinjer/kantstein i dag. Planlegging av kryssområdet sees i sammenheng med avkjørselsregulering for boligene langs Prestøyveien nærmest krysset, og også i forhold til behov for kryssing over Hans Væggers vei og eventuelt framtidig behov for adkomst til næringstomt på sørsida av Prestøyveien. Det planlegges busslomme langs Prestøyveiens sørside mellom dette krysset og kryss med Fyllingsveien. Det er lagt inn trafikkøy i Hans Væggers vei, som gangfeltet passerer over. Kryss Prestøyveien x Fyllingsveien Dette krysset er stort sett i orden mht. geometri. Det planlegges gangfelt over Prestøyveien (Ev6) mot et nytt fortau langs Fyllingsveiens vestside. Kryss Prestøyveien x Kaiveien Krysset strammes opp med gangfelt over kryssområdet. Kryss Prestøyveien x Dr. Palmstrøms gate x kommunal gate Krysset strammes opp med gangfelt over kryssområdet. Trafikkregulerende tiltak Krysset Solheimsveien x Storgata x Kiellands Torkildsens gate x Verftsgata er planlagt med rundkjøring. Rundkjøringen vil lettere enn dagens kryss ta opp i seg de skjeve linjeføringene som eksisterende gater har. Rundkjøringen vil også lett kunne tilpasses dersom en ny innfartsåre fra øst bygges og tilknyttes dette punktet. Rundkjøringen utformes iht. de nye normaler som legges til grunn for dimensjonering av rundkjøringer. Det er viktig at avbøyningen blir stor nok slik at en oppnår ønsket fartsreduksjon. Ved også å redusere bredden på sirkulasjonsarealet reduseres ulykkesrisikoen i krysset. Se også egne vurderinger om dette krysset foran. Trafikkøyer og annen kanalisering er mindre aktuelt i sentrumsområdet enn på strekningen for øvrig, kfr. anbefalinger i vegnormalene. I henhold til vegnormalene bør trafikkøyer i sekundærvegen anlegges der ÅDT er over 1500 på hovedvegen i områdetype 2 og 1. I sentrum bør en ikke bygge trafikkøyer. Ved storsenteret Ved storsenteret vil en innsnevring av gateløpet få betydning for hastigheten til trafikken. Adskillelse av busstopp og taxiholdeplass vil gi tryggere forhold rundt avog påstigning til buss og taxi. Ved at Dr. Wessels gate stenges for biltrafikk innenfor parkeringsgarasje, og Kirkegata envegsreguleres mot Storgata/Ev6, bedres forholdene for gående i Storgata.. Trafikk til Kirkenes sentrum bør i hovedsak ledes til Wiulls gate. Stenging og envegsregulering av sidegatene forbi senteret må utformes slik at eventuelle utrykningskjøretøy (brannbiler osv.) kan passere. Trafikale konsekvenser mht. fordeling av trafikk etc. i sentrumsområdet ved valgte trafikkreguleringer er nærmere beskrevet i notat, kfr. ref.40.

10 Side 7 Fotgjengertrafikk Forholdene for fotgjengere er svært variable på planstrekningen. Det er noen steder for svakt eller manglende skille mellom kjørebane og fortau. De fleste kryssområdene er dessuten for dårlig tilrettelagt for fotgjengere. Gang-/sykkeltrafikken til/fra Prestøya går via opparbeidet gang-/sykkelveg langs Prestøyveien. Denne slutter imidlertid etter Kaiveien på veg mot Prestøya. Herifra er det i planforslaget vist fortau langs Prestøyveien fra Kaiveien til krysset Prestøyevein x Dr. Palmstrøms vei, og videre oppover Dr. Palmstrøms vei og mot sykehuset. Fra Prestøya og inn mot sentrum ledes det meste av gang-/sykkeltrafikken mot Haganesveien og videre mot sentrum via denne. Det vil derfor ikke være så stort behov for separat gang-/sykkelveg langs Arbeidergata og Johan Knudtzens gate mot sentrum. Imidlertid er det en god del gangtrafikk fra havneaktivitetene på strekningen som nødvendiggjør utlegging av et bredt fortau. Med støtte i sykkelhåndboka (ref.42) kan det også forsvares å erstatte separat gang-/sykkelveg med bredt fortau på strekningen mellom sentrum og Haganesveien. Reguleringsplanen for Kirkenes Regionhavn legger opp til kun fortau. Planforslaget er vist (fra vest mot øst) med tosidig bredt fortau langs innfartsvegen (Storgata) inn mot sentrum fortau med varierende bredde gjennom sentrumssonen til Parkveien ensidig bredt fortau på sjøsida langs Johan Knudtzens gate og Arbeidergata til Haganesveien ensidig gang-/sykkelveg videre fra Haganesveien til Kaiveien fortau på søndre/østre side av vegen ved boligbebyggelsen langs Prestøyveien helt fram til Fyllingsveien fortau på vestre/nordre side av Prestøyveien mellom Kaiveien og Dr. Palmstrøms vei og langs søndre side av veien langs Prestøyveien Parkeringsforhold Privat parkering skal i prinsippet skje på egen eiendom, og dette er et privat ansvar. På de eiendommer hvor adkomsten fjernes vil Statens vegvesen vurdere å tilby parkering i fellesparkeringsanlegg. Dette kan stedvis få som konsekvens at det blir nødvendig å gå inn på privat grunn, i og med at korridoren for veggrunn på strekningen er av varierende bredde og til dels noe smal. Det foreslås regulert inn en del felles parkeringsanlegg på strekningen der arealmessige forhold tilsier det, og/eller der det er aktiviteter som har spesielle behov for tilrettelegging av parkering. Innfartsveg Her er det ingen spesielle forhold som tilsier tilrettelegging av parkeringsarealer i tilknytning til gata. Sentrumssonen Utover tilbudet som finnes i underetasjen i Storsenteret, i parkeringsgarasjen (tak/kjeller) sør for Kirkegata og i planlagt næringsbygg på Lønbomshjørnet bør det ikke legges til rette for mer parkering i nær tilknytning til Storsenteret. Langs nytt forretningsbygg på Lønbomshjørnet og ved JohanKnudtzens gate 2 tilrettelegges det for parkering. Det er i planforslaget vist skråparkering. Utlagte parkeringsområder i reguleringsplan for Kirkenes Regionhavn er vist som informasjon på plankartene. Det er regulert avkjørsel til disse plassene. Nærings- og industrigate I Regionplan for Kirkenes havn del II er det vist et OP (offentlig parkering)-område på havna på arealet vest for Flysikringa. Langs Johan Knudtzens gate 6 og 8 er det i dag en utstrakt korttidsparkering i gata av store kjøretøy som laster/losser. Bilene stenger til dels gata i kortere eller lengre tid. Det foreslås tilrettelagt skråparkering langs Ev6. I Arbeidergata er det et svært uklart trafikkbilde. Planforslaget er forholdsvis radikalt, men vi tror det vil gi en langt bedre situasjon om en adskiller Ev6-trafikken fra parkeringsarealet på sørsida av gata med en rabatt. Det er regulert inn et området mellom rabatten og bebyggelsen som utvikles til parkeringsplasser i tillegg til at arealet får adkomstfunksjoner. Parkering prioriteres altså sør for gata, dvs. gående og syklende henvises (via gangfelt) til nordsida, her legges det ut 3,0m bredt fortau. Det er i planen regulert inn avkjørsel til parkeringsplasser lagt ut i reguleringsplan for Kirkenes Regionhavn på arealet nedenfor Arbeidergata. Boligveg Generelt vil det være urealistisk å kreve omfattende sanering av enkeltavkjørsler på strekningen. Et noe bredere fortau og atskillelse med kantstein vil gi bedrede forhold. Kantstein senkes lokalt i tilknytning til avkjørslene. Der det vil være mulig å slå sammen to eller flere avkjørsler til en, gjøres dette. På eiendommer uten avkjørsel/oppstillingsplass/garasje er det grunneier som må betale kostnadene for etablering av adkomst og oppstillingsplass. Samleveg Her er det ingen spesielle forhold som tilsier tilrettelegging av parkeringsarealer i tilknytning til gata. Eventuelt nytt kjøpesenter på næringsarealet mellom Hans Væggers vei og Fyllingsveien etablerer parkering på egen tomt. Kommunal veg

11 Side 8 Her er heller ingen forhold som tilsier tilrettelegging av parkeringsarealer i tilknytning til gata. Kryss Eksisterende kryss opprettholdes, men kantlinjer gjennom kryssene strammes opp. Dimensjonering av kryssene skal sikre at dimensjonerende kjøretøy kan passere gjennom kryssene. Siktkrav i vegnormalene skal oppfylles. Dette gjelder også krav til stigning inn mot krysset, med unntak av kryss Storgata x Kaisvingen, hvor stigningsforholdene ikke er iht. vegnormalene. Tiltak for kollektivtrafikken Bortsett fra busstoppet i Storgata ved Kirkenes Storsenter planlegges det to nye busslommer på strekningen: busslomme mellom Hans Væggers vei og Fyllingsveien. Denne busslomma planlegges for tovegs av- og påstning, spesielt med tanke på pasienter fra Kirkenes Fysikalske institutt øst for Fyllingsveien. busslomme langs Prestøyveien ved sykehjemmet. Denne busslomma planlegges med tanke på avstigende passasjerer til sykehjemmet og sykehuset. På veg tilbake fra Prestøya kjører FFR opp foran sykehuset, og de som ikke er i stand til å gå fra busslomma og opp til sykehuset forutsettes å sitte på om Prestøya. Generelle krav til sikthinder ved avkjørsler, kryss, parkeringsanlegg etc.: Innenfor frisiktsonene skal det som et minimum være fri sikt i en høyde av 0.5m over tilstøtende vegers toppdekke. Arealet innenfor frisiktsonene må ikke brukes slik at sikten blir hindra på noe tidspunkt. Det er vist frisiktlinjer på reguleringsplankartene. Disse er konstruert ut fra dimensjonerende hastighet 60 km/t og H3 (hovedveg). Riving av bygninger Planforslaget innebærer riving (og eventuelt innløsning) av kun en bygning pga. framføring av veg/bredt fortau. Dette gjelder JohanKnudtzens gate 3 (gammel lagerbygning). Det er pr. i dag ikke bestemt noe rivetidspunkt for bygninga. Forhold til eksisterende reguleringsplaner/bebyggelsesplaner Reguleringsplanen for Kirkenes sentrum viser T-kryss mellom Solheimsveien og Storgata. Plasseringen av dette krysset er stort sett som dette planforslaget, selv om kryssløsningen ikke er opprettholdt. forsøkt å legge til rette for de aktivitetene som havneplanene legger opp til, spesielt mht. lokalisering av adkomster, og også hvor felles parkeringsarealer plasseres. Det er imidlertid i de to havneplanene ikke tatt tilstrekkelig stilling til behovet for et sammenhengende fortau på sjøsida, på dette punktet overkjører prinsipplanen for Ev6 havneplanene. Også når det gjelder behovet for gateparkering i Arbeidergata er det gjort grep i planforslaget for Ev6 som bryter med havneplanene mht. plassering av vegens senterlinje. Dette og andre forhold er ellers kommentert i SVVF`s høringsuttalelse (ref.17) om reguleringsplanen for Prestøya Industriområde (havneplanen del I). Kartgrunnlaget viser ikke det nye utbyggingsprosjektet Prestøya sykehjem, men plassering av avkjørsler tar hensyn til bebyggelsesplanen for dette prosjektet. 4 BESKRIVELSE AV PLANLAGTE TILTAK 4.1 Planlagt vegstandard Følgende standard legges til grunn: Dimensjonerende hastighet på strekningen skal være 50 km/t. Vegen opprustes etter kravene til hovedgate i tett bebyggelse, H3, med bredde 6,5m mellom kantstein. Kjørebanen utvides i kurver iht. vegnormalene. For enfeltsløsning forbi Kirkenes Storsenter planlegges kjørebanen med 4,5 bredde Gang-/sykkelveg planlegges med en minimumsbredde på 3,0m. Avstand til veg vil variere, men generelt prøver en å tilrettelegge for en rabatt i 3,0m bredde Fortau planlegges med en minimumsbredde på 2,5m bredde. Generelt legges i dette planforslaget ut fortau med bredde 3,0m Busslommer planlegges etter vegnormalenes krav, dvs. med 3,0m bredde, innkjøringslengde 20m og utkjøringslengde 15m Alle kryssene på strekningen med unntak av krysset mellom Solheimsveien, Storgata og Kjelland Torkildsens gate som utformes som rundkjøring Langsgående parkeringslommer planlegges med bredde 2,0-2,5m Parkeringsanlegg for øvrig utformes etter vegnormalene Vegbelysning: Behovet for ny vegbelysning, plassering av eventuelle nye lysmaster, valg av lyskilde etc. avklares i det videre arbeidet sammen med Varanger Kraft. Det foreslås generelt brukt stålmaster. Foreslått plassering av lysmaster er vist på snittene som følger på de neste sidene På planstrekningen vil det opptre flere ulike tverrsnitt, kfr. figur 3 til 7. Reguleringsplanene del I og II for Kirkenes Regionhavn grenser tett inn på Ev6- planen på en lang strekning. Planen for Ev6 tar utgangspunkt i havneplanene, og det er

12 Side Utforming av tverrprofilet Et tverrsnitt for innfartsvegen er vist i figur 3. Denne strekningen planlegges med brede fortauer på begge sider. Innfartsvegen vil ligge i tilnærma flatt terreng. Det bør vurderes om det skal legges en avgrensning mot sideterreng (for eksempel bruddstein eller liknende). Tellef Dahls gate Et snitt i boliggata langs Prestøyveien er vist i figur 6. Her er det plass til gang- /sykkelveg på nordsida av vegen, samtidig som det også er rom for å breddeutvide fortauet mot boligene. Figur 3: Normalprofil for Ev6 i innfartsveg, Storgata Figur 6: Normalprofil for Ev6 i Prestøyveien boliggate Figur 7 viser Prestøyveien mellom Fyllingsveien og Kaiveien. Her må vegen heves pga. problemer når en har ved høyvann. Vegen foreslås heva til høyde med eksisterende gangveg, som ligger 0,3 0,5m over vegen. Figur 4: Normalprofil for Ev6 ved Kirkenes Storsenter, Storgata Innsnevring av Storgata forbi Kirkenes Storsenter er vist på figur 4. Utvidelse i forbindelse med busstopp er vist på vestsida av gata. Deling av gatelegemet i industri- og næringsgata går fram av figur 5. Her er det vist rabatt med parkeringsanlegg på sørsida av Ev6. Det er også vist plassering av lysmast i rabatt mellom kjørebane og parkeringsareal. For øvrige tverrsnitt er ikke lysmaster vist, men de forutsettes generelt plassert utenfor fortau, mot bygg. Figur7: Normalprofil for Ev6 i Prestøyveien mellom Fyllingsveien og Kaiveien 4.3 Gangfelt på planstrekningen Gangfelt på planstrekningen er plassert på steder der det vil være naturlig å krysse av hensyn til videre gangretning. Videre plasseres gangfelt der fortau avsluttes på den ene sida, eller der spesielle forhold tilsier kryssing, for eksempel ved parkeringsplasser på motsatt side av bebyggelse. Figur 5: Normalprofil for Ev6 i industri-/næringsgate, Arbeidergata sørøst for 4.4 Tiltak ved avkjørsler Planarbeidet medfører en gjennomgang av avkjørsler på strekningen. For en del strekninger/punkter på strekningen er det behov for tiltak. Dette kan være:

13 Side 10 stenging av eksisterende avkjørsler etablering av nye eller flytting av eksisterende avkjørsler etablering av fellesavkjørsler Utgangspunktet i planarbeidet har vært at det kun skal være en adkomst til hver eiendom. For en del eiendommer er det vist avkjørsel fra sidegate i tillegg til avkjørsel fra Ev6. For å rydde litt opp i situasjonen langs innfartsvegen, er det foreslått å stenge et par avkjørsler i tilknytning til AS Sydvarangers eiendommer. Dette er vist på plankartene. Stengingen medfører mindre omlegginger av parkeringsanlegg inne på de aktuelle tomtene. Det er også foreslått å stenge en innregulert fellesavkjørsel ved Lønboms plass ved profil 1000, og avkjørsel til FFRs anlegg fra Prestøyveien ved profil 2490 forutsettes også stengt. Fra Haganesveien til Hans Væggers vei er det boliger på sørsida av Prestøyveien. De fleste boligene får beholde sin avkjørsel til tomta. Ved Hans Væggers vei legges opp til fellesavkjørsel som regulerer avkjørselsforholdene i kryssområdet noe i forhold til dagens. 4.5 Tiltak for dekning av parkeringsbehov For å dekke behovet for fellesparkeringsareal er det regulert inn en noen offentlige parkeringsplasser på strekningen. Behovet for parkering er vurdert under punkt 3.2 ovenfor. En foreslår følgende prinsipp for etablering av fellesparkeringsanlegg langs Ev6 i Kirkenes. Næringseiendommer blir tilbudt parkering i tilknytning til Ev6 hvis det er mulig ut fra trafikkmessige og arealmessige forhold Hvis det ikke er mulig eller ønskelig å tilrettelegge for parkeringsplasser langs Ev6 må det planlegges parkeringsplasser på egen tomt Det er foreslått innregulert parkeringsplasser i tilknytning til Ev6 på følgende steder, plassene er vist på planen med benevnelse P1 P2. P1 - langs Johan Knudztens gate 2 (to felt skråparkering med til sammen 17 plasser) P2 - langs Johan Knudztens gate 8 (ett felt skråparkering med 10 plasser) kryssene, med et par unntak der kjøremåte A er mulig, se nedenfor. Se også definisjon av kjøremåte A og B i håndbok 017. I Rundkjøring ved Storgata/Solheimsveien/Kjelland Torkildsens gate legges kjøremåte A til grunn, men for svingebevegelse Solheimsveien Kjelland Torkildsens gate må ST kjøre en ekstra runde i rundkjøringen. Dette er normalt akseptabelt, og er nødvendig for å kunne beholde en stram geometri i kryssområdet. Fra Parkveien vil en med LL = liten lastebil oppnå kjøremåte A gjennom krysset, mens L = lastebil vil oppnå kjøremåte B. Fra Hans Væggers vei er krysset konstruert så ST får kjøremåte B ut på Ev6 mot Prestøya, men ellers er krysset dimensjonert for kjøremåte A. 4.7 Tiltak for kollektivtrafikken Nye busslommer utformes hvis mulig etter vegnormalene, ut fra kjennskap til dagens av- og påstigningsmønster, og på steder som vil gi: sikker av- og påstigning arealmessig og geometrisk mulighet for innpassing i planene Det er planlagt ett busstopp og to busslommer på strekningen: busstopp ved Kirkenes Storsenter tovegs busslomme i profil 2550 i Ev6 busslomme i profil 150 i Prestøyveien ved sykehjemmet Det er i reguleringsplanen vist forslag til plassering av leskur ved de to busslommene. Ved Kirkenes Storsenter anses behovet for leskur ikke så stort. Her er det også vanskelig å innpasse leskur i bygata. 4.8 Tiltak ved Kirkenes Storsenter Tiltakene skal klargjøre en uryddig trafikksituasjon med uklare grenser mellom kjøreareal og areal for parkering og kommersiell virksomhet og for gående. Tiltakene går på: Innsnevring av kjøreareal og kryssområder, utvidelse av areal for gående Bedre tilrettelegging av busstopp og taxiholdeplass Stenging og envegsregulering av sidegater Etablering av sykkelparkering Utslaking av bakken nedover mot Johan Knudtzens gate 4.6 Utforming av kryss/viktige adkomster Alle kryss på strekningen er dimensjonert for ST = semitrailer iht. vegnormalene, unntatt krysset med Parkveien. Kjøremåte B legges til grunn for konstruksjon av

14 Side Tiltak i Johan Knudtzens gate Det foreslås tiltak som består av generell oppstramming av gateløpet, etablering av offentlige parkeringsplasser i handlegate ved møbelbutikk (område P1) og ved Johan Knudtzens gate 8 (område P2). Fortau planlegges med varierende bredder i sentrum, fra og med Politihuset og østover planlegges fortau med generell bredde 3,0m på begge sider av vegen. På sørsida av Ev6 avsluttes fortauet ved Parkveien, og påbegynnes igjen i profil Etablering av bredt fortau på nordsida av Ev6 på mellomstrekningen medfører at vegens senterlinje må flyttes noe innover, dvs. mot sør. Det skulle likevel la seg å få til en god avslutning mot skråning Tiltak i Arbeidergata Det foreslås en omlegging i gata som består av flytting av senterlinja ca. 3,0m vestover/innover, etablering av fortau på østsida, rabatt og parkering på vestsida. Rabatten legges ut i 1,5m bredde. Fra profil 2040 planlegges det fortau også sør for vegen. I reguleringsplan for Prestøya industriområde del I er det lagt ut parkeringsplasser på et areal nord for Arbeidergata 1, mot sjøen. I denne planen er det vist avkjørsel til dette arealet. Mulighetene for parkering foran Arbeidergata 1 fjernes med planforslaget, parkering for denne virksomheten etableres på egen tomt nord og øst for bygningen. For øvrig henvises parkering for denne og andre virksomheter på nordsida av Ev6 til de nye offentlige p-plassene som er vist som P3 på planen. Høydeforholdene ved Arbeidergata 1, 2 4 og 6 er undersøkt ved innmåling. Konklusjonen er at nytt gatetverrsnitt enkelt vil kunne tilpasses høyder ved innganger til disse bygningene. Det er foreslått et parkeringsareal i tilknytning til Johan Knudtzens gate 18, på sørøstsida av dette bygget. Tilsvarende bør det vurderes opparbeidet private parkeringsplasser på sørøstsida av Arbeidergata 18 (Volkswagen-forretning). Disse er vist skissemessig på planen. Krysset mellom Tellef Dahls gate og Arbeidergata strammes opp med kantlinjer mot krysset og inndeling i rabatter inn mot krysset. Dette sorterer de ulike formål som kjørebane, fortau og parkering og bidrar til å skape et oversiktlig trafikkbilde Tiltak i Prestøyveien Det viktigste tiltaket langs Prestøyveien er kryssopparbeidelser, da spesielt krysset på Prestøya mellom fv.366 til sykehuset og kommunevegen mot Prestøya. Her planlegges et helt nytt kryss basert på fv366 som gjennomgående veg. Også krysset med Hans Væggers vei reguleres med separasjon av fotgjengere og kjørende, samt en sikring av adkomst til privatboligene bak kryssområdet. Det planlegges også adkomst til framtidig næringsområde med Sparkjøp herifra. Krysset med Fyllingsveien planlegges med tanke på etablering av ensidig fortau på første del av denne vegen, fram til Kirkenes Fysikalske institutt Drenering og overvann, kommunale ledninger Avrenningen fra veganlegget må skje via et lukka overvannssystem til sjøen. Overvannet samles opp ved hjelp av gatesluk/sandfang som kobles til eksisterende overvannssystem. Ved gjennomføring av planen kan det være aktuelt å legge om eller fornye deler del av eksisterende drens- og overvannsanlegg. Det er ikke i forbindelse med dette planarbeidet gjort noen registreringer av tilstanden og/eller tilstedeværelsen av overvannsledninger langs plantraséen. Når det gjelder øvrige VA-anlegg vises til beskrivelse under avsnitt Jordkabelanlegg Både Varangerkraft og Telenor har eksisterende kabelanlegg på strekningen. Det antas også at kabel-tv-selskaper stedvis har kabelanlegg i grunnen. Det vil kan være aktuelt å samlokalisere de enkelte kabelanleggene i egen grøft på fortauet når nye gangveger/fortau skal bygges Valg av driftsmessig gode løsninger For å sikre driftsmessig gode løsninger, vil det være viktig at det velges teknisk gode løsninger. Bl.a. bør det brukes kantstein av granitt, som er mer motstandsdyktig mot slag/bruddskader enn betongkantstein. Det bør også velges armaturer ved lysanlegget etc. som er motstandsdyktig mot vær og vind. Det samme gjelder for materialer i leskur og liknende, som også må utformes på best mulig måte i forhold til de herskende klimatiske forhold Støyforhold Tiltak for å skjerme mot støy er ikke vurdert i tilknytning til planen.

15 Side 12 Ved oppføring av nybygg, tilbygg til eksisterende bygg eller rehabilitering skal bygningskonstruksjonen ha en utførelse som sikrer at innendørs støynivå tilfredsstiller kravene i byggeforskriftene. Planløsningene skal så langt det mulig utformes slik at utearealer skjermes mot trafikkstøy. el. ledninger/luftspenn preger deler av vegstrekningen, fra Storsenteret til og med industriarealet gras og ellers mangel på høgere vegetasjon på sjøsiden (trær). fin rytme og sammenheng i boligbebyggelsen på oversiden av Prestøyveien Visuelt miljø Dagens situasjon Noen av områdene langs vegen har en uklar rolle i bybildet disse bidrar til å gi sentrum en udefinert avgrensning. Eksempel er områdene mellom sentrumssonen og Kimek, og området langs strandlinja som er en blanding av senter- og næringsvirksomhet. Lite sammenheng i eksisterende bygningsmasse og udefinerte restarealer preger strekningen Johan Knudtzens gate og Arbeidergata ned mot sjøen. Kirkenes har en høyt utviklet og vakker grønnstruktur. Byen er innramma av til dels grønne vegger (Solheimslia, Storhaugen, Prestefjellet og skråningene nedenfor Wesselborgen). De private hagene utgjør hovedtyngden av de grønne arealene i sentrum. Vegetasjonen består i hovedsak av flerstamma trær og grasflater. Derimot er selve sentrum og arealene mot sjøen prega av grå arealer med lite og intet innslag av grønt. Noen karakteristiske trekk ved eksisterende veg: åpenhet og utsikt mot sjøen, fra Storsenteret til og med industriområdet ingen åpne siktlinjer fra sentrumsgatene og ut mot sjøen, bortsett fra nederste del av Storgata og ut mot sjøen god landskapsmessig forankring i terreng på et eget nivå nedenfor sentrum uryddig parkeringsmønster. I sentrum er det kantparkering langs de fleste av gatene, enten på skrå eller langs. Det parkeres i stor grad direkte mot bygg, og på kryss og tvers på de fleste ledige arealer i sentrum. Dette skaper et kaotisk visuelt bilde uklare grenser mellom soner for fotgjengere og kjørende fotgjengertrafikk i kjøreareal. Trafikkfarlig svært mange og udefinerte avkjørsler utflytende og uryddige sidearealer til vegen. Gangareal og parkering er i liten grad skilt fra kjøreareal og fremstår som rotete og lite innbydende sammenhengende rotete utfyllingsområde mot sjøen. Fyllingene kan stedvis oppfattes som en del av vegarealet. Grove steinfyllinger er lagt fra vegareal og ut i sjøen på store deler av strekningen 4.17 Landskapsmessige tiltak på strekningen Positive karakteristiske trekk i foregående punkt ivaretas stort sett i det nye anlegget. Alle trafikantgrupper vil oppleve den nye situasjonen som ryddigere, mer oversiktlig og dermed tryggere. Tiltak som vil tilføre vegstrekningen positive visuelle elementer: stram føring av kantsteinslinjer kraftig kantstein mellom kjørebane og fortau bedre markerte og mer lesbare p-plasser bedre markerte og mer lesbare avkjørsler bedre markerte og mer lesbare fotgjengerkryssinger ny lysarmatur. Presise og sammenhengende linjer for plassering av lysmaster klar avslutning av fortau/vegareal mot skråning ned mot sjøen Plassert på neset har kirken og kirkeparken landskapsmessig en sentral beliggenhet i Kirkenes. Parken utgjør en almenning som formidler kontakten mellom sentrum og fjorden. Nedenfor kirken mellom Ev6, midt i almenningen, ligger i dag en parkeringsplass. Parken fremstår i dag som udefinert og mindre trivelig, men har et stort potensial som visuelt element. Innfartsvegen Figur 8 viser ny situasjon langs innfartsvegen hvor rundkjøringen danner en markering av overgangen mellom innfartsvegen og sentrum. Området er tydelig lesbart, med avgrensede kjørebaner og gangveier mot omkringliggende grøntareal.

16 Side 13 Figur 8: Ny situasjon i området rundkjøring/storgata x Kjelland Torkildsens gate (sett mot Verftgata Kjelland Torkildsens gate) Ved Kirkenes Storsenter Området er tydelig lesbart med avgrenset kjørebane, fortau og fotgjengerfelt. Se figur 9 på neste side. kjørebanen snevres inn til 6,5 m, gata strammes opp og buss- og taxistopp reguleres. Fortau legges ut i restarealene inn mot bygninger busslomme legges sør for inngangspartiet, med gangfelt over gata nord og sør for busslomme som plasseres i naturlig forlengelse av Dr. Wessels gate og Kirkegata taxifelt legges ut nord for hovedinngangen. Arealet i lomme belegges med stein, storgatestein/granitt foreslås de to sidegatene stenges for trafikk fra Ev6/Storgata. Dr. Wessels gate stenges øst for innkjøring til parkeringsgarasje kantsteinslinjer planlegges så langt mulig parallelle med bygninger nåde i Storgata og i Johan Knudtzens gate all parkering og biloppstilling foran Storsenteret fjernes slik at arealet foran Storsenteret forbeholdes fotgjengere. Parkering og utstillingsområde for bilforretningen Bilrek legges nord for senteret, ved port/inngangsparti Figur 9: Ny situasjon ved Kirkenes Storsenter En eventuell opprustning av grøntarealene innefor planområdet kan skje i forbindelse med gjennomføring av tiltakene på planstrekningen. Nytt veganlegg medfører få konsekvenser i form av riving av bygninger eller fjerning av vegetasjon. Nyanlegg har muligheter for å tilføre strekningen kvaliteter både for kjørende, gående og naboer. Nye fyllinger ut i sjøen forutsettes utført som ordnede fyllinger eller som plastring. Det kan også være aktuelt å avslutte vegarealet med lav mur eller en mer markert overgang. Alle tiltak forutsettes gitt nøktern men god detaljering og gode avslutninger mot tilstøtende terreng og opparbeidede arealer. I Arbeidergata Ny situasjon i Arbeidergata er vist i figur 10. Gata er snevret inn noe og flyttet ca. 3 meter mot øst. Fortau er etablert på østsida, rabatt og parkering på vestsida. Inndeling i parkering, rabatt, kjørebane og fortau bidrar til et tydelig visuelt bilde av trafikksituasjonen. Eksisterende luftspenn er fjerna og erstatta med ny type lysarmatur plassert i rabatt.

17 Side 14 Figur 10: Ny situasjon i Arbeidergata (sett mot nord) 4.18 Erstatninger/grunnerverv Reguleringsplankartene viser areal som foreslås tatt i bruk som veggrunn. Dette er forhold som vil bli behandla i det videre i reguleringsplanarbeidet, og som vil bli diskutert også mot den enkelte grunneier. Dersom det gjøres inngrep i eller i tilknytning til eiendommer som oppleves som en forverring av forholdene, vil vegvesenet gjør tiltak for å bøte på dette, eller tilby en kompensasjon. 5 OVERSIKT OVER GRUNNEIERE Tabellen nedenfor gir oversikt over grunneiere på strekningen. Gnr/bnr/fnr Navn Adresse Postnr Poststed 27/3 Sydvaranger AS Postboks Kirkenes 27/3 F 128 Sydvaranger AS, eier Fast eiendom AS, fester Dr Wessels gt Kirkenes 27/3 F 366 Sydvaranger AS Postboks Kirkenes 27/144 Storgata 5 AS Storgata Kirkenes 27/3 F 31 Sydvaranger AS, eier Norske Shell AS Postboks Kirkenes 27/44 Kværner Kimek AS Storgt Kirkenes 27/8 F 23 Sør-Varanger kommune, eier Thor Erik Hansen, fester Malmgrenveien Bjørnevatn 27/8 F 10 Sør-Varanger kommune, eier Storgata forretningssenter AS Dr. Wessels gt Kirkenes 27/8 F 4 Sør-Varanger kommune, eier Viking Bygg AS, fester Dr. Wesselsgt Kirkenes 27/252 S 1 Sør-varanger kommune, eier Kirkenes Senter AS, fester Slemdalsveien Oslo 27/252 S 2 Sør-Varanger kommune, eier Postboks Kirkenes 27/252 S 3 Sør-Varanger kommune, eier Bilrek AS, fester Postboks Kirkenes 27/413 Bilrek AS Postboks Kirkenes 27/407 Bilrek AS Postboks Kirkenes 27/85 Kværner Kimek AS Storgt Kirkenes 27/2 F 24 Sydvaranger AS, eier Sør-Varanger kommune, fester Postboks Kirkenes 27/238 Lønnbom AS Dr. Wessels gt Kirkenes 27/2 F 248 Sydvaranger AS, eier Statsbygg, fester Postboks Tromsø Sentrum 27/8 F 67 Sør-Varanger kommune, eier G. Bye Jern og Stållager AS, fester Johan Knutzens gt Kirkenes 27/8 F 65 Sør-Varanger kommune, eier Kirkenes Møbler AS, fester Johan Knutzens gt Kirkenes 27/2 Sydvaranger AS Postboks Kirkenes 27/254 Statsbygg Postboks Tromsø Sentrum 27/398 Bøndenes Innkjøpslag AS Postboks Kirkenes 27/353 Bente Alexandersen Sjøgata Kirkenes 27/2 F 156 Sydvaranger AS, eier Ingegerd Larsen, fester Johan Knutzens gt Kirkenes 15 27/199 H. Aarnes AS Johan Knutzens gt Kirkenes 27/301 Nelly Johanne Larsen Sjøgt Kirkenes 27/97 Mona Tøvik, eier ½ Sjøgt. 15 B 9900 Kirkenes Bjarne Tøvik, eier ½ Sjøgt. 15 B 9900 Kirkenes 27/2 F 98 Sydvaranger AS, eier Tore Skjalg Olsen, fester Sjøgt. 15 A 9900 Kirkenes 27/2 F 28 Sydvaranger AS, eier Gunvor Angelsen, fester Sjøgt Kirkenes 27/2 F 39 Sydvaranger AS, eier Heidi Vibeke Schultz, fester Moreneveien 10 A 9800 Vadsø 27/373 Olaug Knutzen Nybrottsveien Bjørnevatn 27/2 F 251 Sydvaranger AS, eier Egil Berner Bratbak, fester Johan Knutzens gt Kirkenes 19 27/428 Kirkenes Shipping AS, fester Postboks Kirkenes 27/2 F 262 Sydvaranger AS, eier Eiendommen er seksjonert Snr.1 Øyvind Randa, fester Gresselvveien Bjørnevatn Snr. 2, 4, 6 Bompti Bygg AS, fester Johan Knutzens gt Kirkenes 16 Snr. 3 Jan Harald Pedersen, fester Riiser Larsens gt. 3c 9900 Kirkenes Snr. 5 Gerd S. Skårvik Sundelinveien Bjørnevatn 27/431 Oscar Sundquist AS Johan Knutzens gt Kirkenes 18 27/432 Oscar Sundquist AS Johan Knutzens gt Kirkenes

18 Side 15 27/2 F 244 Sydvaranger AS, eier Kirkenes Bil AS, fester Arbeidergt Kirkenes 27/2 F 245, Sydvaranger AS, eier 246 Ludvig Mack AS, fester Storgt Tromsø 27/2 F 254 Sydvaranger AS, eier Sergej Repov, fester Thea Eriksens vei Hesseng 27/74 Sør-Varanger kommune Postboks Kirkenes 27/2 F 252 Sydvaranger AS, eier Heimo Sveis AS, fester Postboks Kirkenes 27/2 F 326 Sydvaranger AS Postboks Kirkenes 27/2 F 249 Sydvaranger AS, eier Sør-Varanger kommune, fester Postboks Kirkenes 27/2 F 250 Sydvaranger AS, eier Espen Abrahamsen Haganesveien Kirkenes Merete Nordhus Haganesveien Kirkenes 27/2 F 247 Sydvaranger AS, eier Kirkenes Trelast Eiendom AS, fester Postboks Kirkenes 27/2 F 258 Sydvaranger AS, eier Målfrid Bergmann Mikkola, fester ½ Arbeidergt Kirkenes Bjørn Erik Mikkola, fester ½ Arbeidergt Kirkenes 27/256 Marietta Acevedo Arbeidergt Kirkenes 27/2 F 260 Sydvaranger AS, eier Tove Andreassen, fester ½ Arbeidergt Kirkenes Stig Johansen, fester ½ Arbeidergt Kirkenes 27/394 Ingvald Magnus Sørensen Haganesveien 26 A 9900 Kirkenes 27/192 Knut Jervidalo Haganesveien 26 B 9900 Kirkenes 27/271 Gudrun Jørgensen Haganesveien 28 A 9900 Kirkenes 27/2 F 129 Sydvaranger AS, eier Magne L. Syrstad, fester Haganesveien 28 B 9900 Kirkenes 27/2 F 130 Sydvaranger AS, eier Nanna Nicolaysen Wara, fester ½ Prestøyveien 2 A 9900 Kirkenes Tom Wara, fester ½ Prestøyveien 2 A 9900 Kirkenes 27/102 Jan Egil Smuk Prestøyveien 2 B 9900 Kirkenes 27/2 F 132 Sydvaranger AS, eier Olaf N. Erlandsen, fester Prestøyveien Kirkenes 27/2 F 133 Sydvaranger AS, eier Inger Johanne Thomassen, fester Stull Hansens vei Bjørnevatn A 27/2 F 134 Sydvaranger AS, eier Jorunn Andersen, fester ½ Prestøyveien 10 A 9900 Kirkenes Otto Andersen, fester ½ Prestøyveien 10 A 9900 Kirkenes 27/103 Jorunn Klausine Nilsens dødsbo v/geir Tore Nilsen Prestøyveien 10 B 9900 Kirkenes 27/338 Hilda T. Johansen Prestøyveien 12 A 9900 Kirkenes 27/339 Brynjulf Johansen Prestøyveien 12 B 9900 Kirkenes 27/2 F 348 Sydvaranger AS, eier Sør-Varanger kommune, fester Kirkenes Trelast Eiendom AS, fester Postboks Kirkenes 27/2 F 287 Sydvaranger AS, eier Sør-Varanger kommune, fester Postboks Kirkenes 27/2 F 138 Sydvaranger AS, eier Helga Lanto, fester Prestøyveien 14 A 9900 Kirkenes 27/330 Cate Anett Jensen Prestøyveien 14 B 9900 Kirkenes 27/193 Kumarasamy Sivasubramaniam Prestøyveien 16 B 9900 Kirkenes 27/356 Synøve H. Karlsen Prestøyveien 16 A 9900 Kirkenes 27/2 F 142 Sydvaranger AS, eier Irene Pedersen, fester ½ Prestøyveien 18 A 9900 Kirkenes Ingrid Vælidalo, fester ½ Prestøyveien 18 A 9900 Kirkenes 27/2 F 143 Sydvaranger AS, eier Kåre Karlsen, fester Prestøyveien 18 B 9900 Kirkenes 27/2 F 144 Sydvaranger AS, eier Asbjørn Eriksson, fester Prestøyveien 20 A 9900 Kirkenes 27/316 Beryl Marion Hølvold Gartnerjordet Bjørnevatn 27/317 Solveig Lockert Berg Prestøyveien 22 A 9900 Kirkenes 27/346 Natalia Timoshenko Gålå Høyfjellshotell 2646 Gålå 27/2 F 153 Sydvaranger AS, eier Bjørn Bersås, fester Prestøyveien 24 A 9900 Kirkenes 27/362 Eli Ramberg Prestøyveien 24 B 9900 Kirkenes 27/2 F 151 Sydvaranger AS, eier Jan Asbjørn Jensen, fester Prestøyveien 26 A 9900 Kirkenes 27/2 F 150 Sydvaranger AS, eier Theodora Lisken Normann, fester Prestøyveien 26 B 9900 Kirkenes 27/290 Milly Abrahamsen Prestøyveien 28 A 9900 Kirkenes 27/194 Eilif Danielsen ½ Prestøyveien 28 B 9900 Kirkenes Hilja Beck ½ Prestøyveien 28 B 9900 Kirkenes 27/2 F 154 Sydvaranger AS, eier Jens Gjetmundsen, fester Prestøyveien Kirkenes 27/2 F 155 Sydvaranger AS, eier Sør-Varanger kommune, fester Postboks Kirkenes 27/2 F 272 Sydvaranger AS, eier Odd Vikstrøm, fester Einerholtet Hesseng 27/2 343 Sydvaranger AS, eier Sør-Varanger kommune, fester Kirkenes Begravelsesbyrå, fester Postboks Kirkenes 27/63 Eiendommen er seksjonert Snr. 1 Kirkenes Fysikalske Institutt AS Fyllingsveien Kirkenes Snr. 2, 3, 4 Prestøy Senteret AS Fyllingsveien Kirkenes 27/27 F 2 Sør-Varanger kommune, eier AS Energikontroll, fester Bakkeveien Kirkenes 27/27 F 1 Sør-Varanger kommune, eier Kirkenes Skipsekspedisjon AS Prestøya 9900 Kirkenes 27/9 Finnmark Fylkessykehus Postboks Kirkenes 27/9 F 2 Finnmark Fylkessykehus Postboks Kirkenes 27/25 F 2 Sør-Varanger kommune, eier Rengjøringsekspress AS, fester Bakkeveien Kirkenes 27/25 F 22 Sør-Varanger kommune, eier Erling H. Klevstad, fester Bøkfjordveien Kirkenes 27/25 F 23 Sør-Varanger kommune, eier Arne Paulsen, fester Bøkfjordveien 2 A 9900 Kirkenes 27/25 F 119 Sør-Varanger kommune, eier Arne Asbjørn Nilsen, Bjørkeveien 2 A 9900 Kirkenes

19 Side 16 6 REGULERINGSBESTEMMELSER Ev.6 Kirkenes sentrum Parsell: Hp29 Solheimsveien - Prestøya 1. Generelt Det regulerte området er vist på planen med reguleringsgrense. Planen er tegna på åtte kartblader i målestokk 1:500. Kartene er nummerert fra 1 til 8. Innenfor reguleringsgrensene er arealet iht. Plan og Bygningslovens 25 og 26 regulert til: Byggeområder - Boliger - Forretning, kontor, bensinstasjon Offentlige trafikkområder - Kjøreveg, parkering - Gang- og sykkelveg, fortau - Annen veggrunn (trafikkøyer, rabatter/snøopplag, plasser, vegskråninger) Friområder - Park, vegetasjon Fellesområder - Felles avkjørsel 2. Oppheving av tilgrensende reguleringsplaner 2.1 Full oppheving av reguleringsplan Ingen tilgrensende reguleringsplaner på strekningen oppheves helt. 2.2 Delvis oppheving av reguleringsplan Følgende reguleringsplaner oppheves delvis: Reguleringsplan for Johan Knudtzens gate 21 Fortau er planlagt med bredde 3,0m i Ev6-planen mot 2,5m i gammel plan Gammel plan viser ikke kontinuerlig fortau langs Ev6 Reguleringsplan for regionhavn Kirkenes (plan 1, 2 og 3) Fortau er planlagt med bredde 3,0m i Ev6-planen. Gammel plan har varierende fortausbredde, for det meste 2,5m Endring i noen få adkomster Reguleringsplan for Lønboms hjørne Fellesavkjørsel ved profil 1000 stenges Reguleringsgrense mot byggeområde flyttes mot øst Reguleringsplan for Kirkenes sentrum Endringer i noen adkomster i innfartsvegen Endringer ved kryssområde: Endring i trasé for innfartsveg og ny løsning med rundkjøring gir blant annet mindre område FP1 Reguleringsplan for Storgata forretningssenter Endringer i trafikkområder ved senteret, busstopp, taxiplass etc. 3. Fellesbestemmelser 3.1 Bygninger Nye bygninger skal generelt plasseres utenfor byggegrense (sett fra Ev6). Der byggegrense ikke er vist i planen, går byggegrensa i vegglivet i tilgrensende bygg, eventuelt tilstøtende planer. Mellom regulert byggegrense og vegen er det byggeforbud. 3.2 Kryss Innenfor frisiktsonene i vegkryss som er vist i planen skal det som et minimumskrav være fri sikt i en høyde av 0.5 m over tilstøtende vegers toppdekke. Arealet innenfor frisiktsonene må ikke brukes slik at sikten blir hindra på noe tidspunkt. 3.3 Avkjørsler Det kan generelt ikke bygges eller tas i bruk andre avkjørsler enn de som er vist i planen. Avkjørsler utformes og vedlikeholdes i henhold til kravene i Statens vegvesens normaler for veg- og gateutforming og forskrifter til 43 i vegloven. I avkjørsler skal det 4 m fra vegkanten være fri sikt minst 60 m til hver side når tillatt hastighet er 50 km/t. Det må ikke settes opp murer eller gjerder, plantes tre eller busker som hindrer fri sikt langs vegen. Avkjørsler som er markert stenges må avstenges fysisk dersom det er vanskelig lesbart at avkjørslene ikke lengre skal brukes. 3.4 Skilt Reklameskilt og lignende innretninger må ikke uten spesiell tillatelse plasseres nærmere offentlig veg enn 30 m fra senterlinja, målt horisontalt. Skilt m.m. som viser navn og/eller type på virksomhet, eller på annen måte reklamerer for virksomheten, kan likevel plasseres på bygg som tilhører virksomheten. (Veglovens 33).

20 Side Offentlige trafikkområder 4.1 Formål De innregulerte trafikkområdene skal anvendes til kjøreveger, parkering, fortau, g/s-veger, trafikkøyer, rabatter/snøopplag og vegskråninger som vist på plankartene. 4.2 Generelt På regulert veggrunn er det ikke tillatt med andre anlegg eller innretninger enn det som er nødvendig for drift og vedlikehold av veganlegget. Terrenginngrep i forbindelse med veganlegget skal skje mest mulig skånsomt. Skjæringer og fyllinger skal behandles så de gir et tiltalende inntrykk. Eksisterende trær og annen vegetasjon skal bevares så langt det er mulig. 4.3 Parkeringsanlegg, P1 P3 Det er planlagt felles parkeringsanlegg P1 P3 som vist på plankartene. 5. Friområder 5.1 Formål Areal som i reguleringsplanen er vist som friområder, skal gis en parkmessig behandling og beplantes med trær og busker i den grad det er hensiktsmessig. 5.2 Park ved Behrens plass, FP1 Det er planlagt parkanlegg som vist på plankart Fellesområder 6.1 Formål De innregulerte arealene skal sikre arealer til fellesavkjørsler. 6.2 Fellesavkjørsler på strekningen Fellesavkjørsel F1 er felles for eiendommene 27/2, 27/346, 27/317, 27/2/153, 27/363, 27/290, 27/194, 27/2/150, 27/2/15127/2/154, 27/2/ Generelle bestemmelser 7.1 Etter at reguleringsbestemmelsene er vedtatt er det ikke tillatt å opprette avtaler som er i strid med disse bestemmelsene.