Kostnader ved hoftebrudd hos eldre. Liv Faksvåg Hektoen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kostnader ved hoftebrudd hos eldre. Liv Faksvåg Hektoen"

Transkript

1

2 Kostnader ved hoftebrudd hos eldre Liv Faksvåg Hektoen

3 Høgskolen i Oslo og Akershus Rapport 2014 nr 3 ISSN ISBN Opplag trykkes etter behov, aldri utsolgt HiOA Læringssenter og bibliotek, Skriftserien Pilestredet 48, Oslo Telefon (47) Postadresse: Postboks 4, St. Olavs plass 0130 Oslo Adresse hjemmeside: For elektronisk bestilling klikk Bestille bøker Trykket hos Allkopi Trykket på Multilaser 80 g hvit Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven og fotografiloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, Interesseorganisasjon for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. 2

4 Forord I oppdrag fra Helsedirektoratet startet vi et prosjekt i januar 2012 hvor målsetningen er å skaffe tilveie en bedre oversikt over kostnader til behandling og rehabilitering av hoftebrudd hos eldre. Kostnadsberegningen skal synliggjøre hvor stort ekstra ressursbruk et hoftebrudd medfører, og hvordan kostnadene fordeler seg mellom spesialisthelsetjenesten, kommunen og pasient/bruker. Helsedirektoratet ønsker med denne rapporten å synliggjøre for kommunene kostnader ved hoftebrudd for å kunne motivere for å iverksette forebyggende tiltak og redusere hoftebrudd. Liv Faksvåg Hektoen (prosjektleder) har gjennomført arbeidet og skrevet rapporten. Følgende referansegruppe har vært etablert som en rådgivende gruppe: Forskningssjef Hilde Lurås, Helsetjenesteforskning (HØKH) Akershus Universitetssykehus, førsteamanuensis Eline Aas, avdeling for helseledelse og helseøkonomi, (HELED), Universitetet i Oslo, seniorrådgiver Vidar Halsteinli, Helse Midt-Norge/Institutt for samfunnsmedisin, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), stipendiat Gunhild Hagen NTNU og seniorrådgiver Johan Lund, Helsedirektoratet, samt forsker ved avdeling for samfunns-medisin, Universitetet i Oslo. Data i prosjektet bygger på Trondheim Hip Fracture Trial v/st Olavs Hospital, hvor forbruk av helsetjenesteressurser ett år før og ett år etter hoftebrudd på omkring 400 hjemmeboende pasienter over 70 år var samlet inn i tidsrommet Det er benyttet nasjonale registre som SSB, Nasjonalt hoftebruddregister, Norsk pasient-register (NPR) og KOSTRA. Vi har også hatt samtaler med Oslo kommune underveis. Prosjektet er gjennomført innenfor rammene av god etisk standard med referanse til generell forskeretikk og høyskolens etiske standard samt helsedirektoratets normer. Jeg vil takke prosjektleder for Trondheim Hip Fracture Trial professor Olav Sletvold og hans forskerteam for samarbeidet og sambruk av data som er unike i nasjonal sammenheng. Dette prosjektet hadde ikke kunnet bli gjennomført uten denne støtten. Jeg vil også få takke referansegruppen for konstruktive og nyttige innspill underveis. Videre vil jeg takke Johan Lund og Helsedirektoratet for deres tålmodighet med rapporten som ble så forsinket grunnet analyse av et meget omfattende datamateriale. 3

5 Februar 2014 Høgskolen i Oslo og Akershus Liv Faksvåg Hektoen 4

6 Innhold 1 SAMMENDRAG INNLEDNING Beskrivelse av problemområdet Formålet med prosjektet Hvordan rapporten er bygget opp Begrepsavklaringer HOFTEBRUDD Behandling av hoftebrudd Type brudd og type operasjon Rehabilitering av hoftebrudd METODE Datamaterialet KOSTNADER Type kostnader Verdisetting Sykehuskostnader (spesialisthelsetjenesten) Andre institusjonskostnader Hjemmebaserte tjenester (primærhelsetjenesten) Kostnadsfordeling Spesialisthelsetjenesten Kommune Delt mellom spesialisthelsetjeneste og kommune RESULTATER Samlede kostnader i år en ved hoftebrudd Fordeling av kostnader mellom stat og kommune Kostnader fordelt på 3 ulike pasientforløp Fordeling av kostnader mellom stat og kommune for tre pasientforløp Gruppe 1, pasienter utskrevet hjem Gruppe 2, pasienter utskrevet til rehabilitering (og korttidsopphold på sykehjem med rehabiliteringsenhet) Gruppe 3, pasienter på permanent sykehjem Kostnadsanslag på sykehjemsbeboere med hoftebrudd DRØFTING Representativt utvalg Representativt ressursbruk

7 8 AVSLUTNING Samhandlingsreformen Metode for å beregne andre ulykkesskaders omfang Referanser Tabeller: Tabell 1 Totalt innrapporterte operasjoner 14 Tabell 2 Direkte/indirekte kostnader for hjemmebaserte tjenester 21 Tabell 3 Beregning av timesatser for hjemmebaserte tjenester 22 Tabell 4 Kostnader det første året for alle pasienter 24 Tabell 5 Kostnader det første året for henholdsvis tre ulike pasientforløp 27 Tabell 6 Kjennetegn av hoftebruddpasienter over 70 år 32 Tabell 7 Type brudd i THFT- studien sammenlignet med nasjonale registre 33 Figurer: Figur 1 Risikoen for brudd øker kraftig fra 70 års-alder 9 Figur 2 Antall nye hoftebrudd per person i Norge Figur 3 Kostnadsfordelingen mellom stat og kommune første året totalt 25 Figur 4 Kostnadsfordeling mellom stat og kommune for tre definerte pasientforløp 28 Figur 5 Livskvalitet (EQ-5D) blant pasienter med hoftebrudd 36 2 Vedlegg 6

8 1 Sammendrag Denne rapporten omhandler beregning av «kostnader ved hoftebrudd hos eldre». Prosjektet har forløpt fra jan 2012 til februar 2014 på oppdrag fra Helsedirektoratet. I Norge rammes årlig om lag 9000 personer av hoftebrudd med en gjennomsnittsalder på 80 år og hvor 7 av 10 brudd omfatter kvinner. Basert på et utvalg hoftebruddpasienter ved St. Olavs Hospital i Trondheim (n=396), i perioden (Trondheim Hip Fracture Trial, heretter kalt THFT) er de samlede økonomiske konsekvensene av et hoftebrudd for hjemmeboende over 70 år estimert. Pasientene som danner basis for denne studien er hjemmeboende eldre over 70 år i Sør- Trøndelag operert for hoftebrudd. Eksklusjonskriteriene i studien er sykehjemsbeboere med hoftebrudd og pasienter som ikke kunne gå 10 meter før hoftebruddet. Tall fra THFT- studien viser at allerede etter ett år er 17 % av de 396 hjemmeboende pasientene døde, og om lag 24 % av har endret bosted til sykehjem. I det første året utgjør gjennomsnittskostnaden som følge av et hoftebrudd vel kroner hvorav 38 % er statens kostnader, 50 % dekkes av kommunen og resterende 12 % delte kostnader stat/kommune (rehabilitering). Etter 2 år er det sannsynlig at totalkostnaden øker som følge av hoftebrudd til kroner. I tillegg til direkte helsetjenestekostnader kommer kostnader i form av smerter, lidelse, funksjonssvikt, redsel for nye fall, avhengighet og tap av helserelatert livskvalitet for pasientene samt bidrag og støtte fra familie og venner. Disse kostnadene er vanskelig å tallfeste, men bør av den grunn ikke overses eller underestimeres når det totale kostnadsbildet av hoftebrudd skal vurderes. Kun 53 pasienter (14 % av de gjenlevende) ble sendt direkte hjem etter sykehusoppholdet. En del av disse fikk behandling og opptrening i hjemmet eller på fysikalsk institutt. Gjennom-snittlig kostnad for hver person i denne gruppen ett år etter bruddet var kroner, hvorav sykehuskostnaden utgjør 54 % (stat) og kostnad for pleie og omsorgstjenester 34 % (kommune). Rehabiliteringskostnader (hjemme) utgjør resten (12 %) og dette betales av kommunen. 7

9 236 (62 %) av de gjenlevende pasientene fikk økte rehabiliterings - og oppfølgingsbehov etter bruddet. De samlede kostnader for denne gruppen i år en er kroner og består primært av tre hovedposter: sykehus (45 %), pleie - og omsorg som er personlig bistand og hjemme-sykepleie (24 %) og institusjon/rehabilitering (23 %). I denne gruppen døde 49 i løpet av det første året. 89 pasienter (24 % av de gjenlevende) fikk permanent plass på sykehjem i løpet av det første året. Gjennomsnittskostnaden for denne gruppen det første året var kroner. Sykehus-kostnaden (staten) utgjorde 27 % mens de resterende kostnadene belastes kommunen. Pasienter på sykehjem står for om lag 25 % av de 9000 hoftebruddene som skjer i Norge årlig. Denne pasientgruppen er ikke inkludert i THFT- studien. Imidlertid er det rimelig å anta at kostnadsbildet som et minimum vil ligge på nivå med gruppen som er innlagt på sykehjem i studien, dvs. sykehuskostnader på ca kroner og sykehjemkostnader på kroner. Merkostnadene som følge av bruddet vil primært handle om sykehuskostnader, men også redusert livskvalitet og økt dødsrisiko. Sammenlikning med andre studier av hoftebruddpasienter tyder på at disse beregningene for hoftebrudd hos eldre er rimelig representative for alle hoftebrudd hos hjemmeværende eldre over 70 år i Norge. 2 Innledning 2.1 Beskrivelse av problemområdet Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder hoftebrudd. Dette er ressurskrevende sett i et samfunnsøkonomisk perspektiv og meget utfordrende for den eldre selv. I følge Norsk pasientregister (NPR) pådrar omkring 9000 personer seg hoftebrudd i Norge hvert år. Det skjer med andre ord et hoftebrudd hver time. Oslo har den høyeste rapporterte hoftebrudd insidensen i verden (1). Forekomst av hoftebrudd øker med alderen (Figur 1). Høy alder øker risiko for lav bentetthet som igjen øker risiko for lavenergibrudd (2) 1. Syv av ti hoftebrudd 1 Osteoporose er definert som en benmineraltetthet (BMD g/cm²) målt med røntgenabsorpsjonsmetri som er lik eller lavere enn 2,5 standardavvik (SD) under gjennomsnitt for premenstruelle kvinner av europeisk opprinnelse. Den kliniske bekreftelse av osteoporose er «lavenergibrudd», f.eks. brudd ved fall fra stående stilling 8

10 rammer kvinner (3). I løpet av ett år vil 1 av 1000 kvinner og menn på 55 år brekke hoften, mens blant 90 åringene vil 60 av 1000 kvinner og 50 av 1000 menn «få et hoftebrudd» (1,4). Figur 1: Risikoen for brudd øker kraftig fra 70-års alder Kilde: Nasjonalt Folkehelseinstitutt (5) Norge, som alle andre vestlige land, står foran en periode med betydelig økning i antall eldre og antall fall 2 (6) og hoftebrudd vil øke med en aldrende befolkning (6). Til tross for at det har vært redusert risiko for hoftebrudd i den norske befolkningen fra (Figur 2), vil det totale antallet hoftebrudd holde seg stabilt på grunn av et økende antall personer over 70 år i befolkningen (7). 2 Definisjon på fall utilsiktet å befinne seg på bakken, gulvet eller et annet lavere nivå (Buchner 1993) 9

11 Figur 2: Antall nye hoftebrudd per person i Norge Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt (5). Siden hoftebrudd som følge av fall holdes stabilt med en økende antall eldre, vil helsetjeneste-kostnader knyttet til behandling, rehabilitering og oppfølging av hoftebrudd også forventes å ligge på samme nivå (6). Hoftebrudd er den vanligste årsaken til innleggelse på kirurgisk-ortopedisk avdelinger i Norge. Hoftebrudd innebærer en lang rehabiliteringsfase hvor en funksjonell gjenvinning og helserelatert livskvalitet, i mange tilfeller, ikke er oppnåelig (1,4). Eldre pasienter med brudd utgjør en stor pasientgruppe som i stor grad har behov for tjenester fra kommunehelsetjenesten etter opphold på sykehus. Pasienten påføres mye smerte og blir avhengig av hjelp til å utføre daglige behov. Hoftebrudd blant eldre fører til at andelen eldre som legges inn på sykehjem øker med % (1). 2.2 Formålet med prosjektet Det er lite informasjon og stor usikkerhet omkring omfanget av ulykker, hva ulykkene koster og hvem som bærer kostnadene i Norge i dag. En økonomisk evaluering av et fallforebyggende tiltak understreker dette (8). Formålet med dette prosjektet er å skaffe tilveie en bedre oversikt over kostnader til behandling og rehabilitering av hoftebrudd som følge av fall 10

12 hos eldre. Kostnadsberegningen skal synliggjøre hvor stort ekstra ressursbruk et hoftebrudd medfører, og hvordan kostnadene fordeler seg mellom spesialisthelsetjenesten, kommunen og pasient/bruker. Hensikten med prosjektet er å synliggjøre for kommunene nivået på, og deres andel, av kostnadene ved hoftebrudd. Desto høyere de kommunale kostnadene ved behandling, rehabilitering og oppfølging er, desto større er det direkte insentivet til å investere i forebyggende tiltak for å redusere fall. En basisforutsetning for å iverksette forebyggende tiltak er å vite hva dagens opplegg for behandling og rehabilitering av hoftebrudd faktisk koster. Omfanget av helsetjenestekostnader vil variere, både etter pasientens alder, helsetilstand og funksjonsevne før bruddet, etter type brudd og tilgangen på helsetjenester i pasientens hjemkommune. Selv om mange hensyn omkring kostnader er kontekstspesifikke, er målet å gi et estimat på hva forventede kostnader ved hoftebrudd er. 2.3 Hvordan rapporten er bygget opp Rapporten innledes med begrepsavklaringer omkring hva som menes med hoftebrudd, behandling og rehabilitering. Med utgangspunkt i faglige retningslinjer som foreligger for behandling av hoftebrudd gis videre noen generelle retningslinjer for behandling og rehabilitering av hoftebrudd. Metoden for innhenting av data beskrives, og dette danner grunnlag for kostnadsberegningene. Hovedtyngden av rapporten vil ligge på redegjørelsen for identifisering av ressursbruk ved hoftebrudd, kvantifisering av helsetjenester, verdisetting av kostnader og en drøfting av hvorvidt datagrunnlaget er generaliserbart som grunnlag for kostnadsberegninger av hoftebrudd. 2.4 Begrepsavklaringer Med hoftebrudd menes i denne rapporten en samlebetegnelse på brudd i selve lårhalsen og brudd i området ved den lille og store lårbensknuten, med ICD-10 3 diagnose S72.0, S72.1 og 3 National Classification of Diseases 10th Revision 11

13 S72.2. Brudd omkring lårbensknutene (trochanter minor og major) betegnes pertrokantære - og subtrokantære brudd. Behandling av hoftebrudd inkluderer innleggelse på sykehus med operasjon (heretter kalt indeksoppholdet), rehabilitering, opptrening og oppfølging. Etter operasjon følges noen utvalgte pasienten opp ved ortopedisk poliklinikk etter 3 måneder. Med rehabilitering menes «en tidsavgrenset, planlagt prosess med klare mål og virkemiddel, der flere aktører samarbeider om å gi nødvendig assistanse til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet», slik som angitt i kapittel 2 3 i Forskrift om habilitering og rehabilitering (9). I rapport om Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering presiseres det at rehabilitering omfatter både medisinsk, sosial og psykososial rehabilitering, samt attføring. I denne rapporten presenteres innsatsen fra helsetjenesten på kommunalt og statlig nivå (10). For eldre pasienter med lårhalsbrudd er det ikke aktuelt med attføring. 3 Hoftebrudd 3.1 Behandling av hoftebrudd Alle hoftebrudd behandles kirurgisk dersom ikke absolutte kontraindikasjoner foreligger. Ved noen sykehus innlegges pasienten i ortopediske enheter, mens andre har mer integrerte modeller med orto-geriatriske enheter som tar hånd om pasienten mer helhetlig. I henhold til eksisterende forskning har en geriatrisk interdisiplinær tilnærming som en integrert del av behandling av eldre pasienter vist seg å ha positiv effekt (11). 3.2 Type brudd og type operasjon For hoftebrudd, som er en fellesbetegnelse for lårhalsbrudd, pertrokantære brudd og subtrokantære brudd, har lokalisasjon og grad av feilstilling klinisk betydning for prognosen, for operasjonsmetoden og forekomst av senkomplikasjoner, som er forskjellig for de ulike bruddtyper (12). 12

14 Lårhalsbrudd deles inn i mediale (brudd innenfor leddkapselens feste til lårhalsen) og laterale (brudd utenfor leddkapselens feste på lårhalsen). Lårhalsbruddene kan igjen deles inn i to grupper, brudd uten særlig feilstilling (udislokerte brudd) og brudd med feilstilling (dislokerte brudd). Lårhalsbruddene behandles med osteosyntese eller ved innsetting av hofteprotese. Dersom bruddet står i pen stilling er den vanligste operasjonsmetoden intern fiksering med plate og/eller skruer (osteosyntese). Faglige retningslinjer fra Helsedirektoratet anbefaler at dislokerte mediale hoftebrudd bør vurderes operert med «hemiprotese» der en bytter ut pasientens lårhode med et kunstig. (Dokumentasjonsgrad A) (13). Trochantære og subtrochantære brudd opereres vanligvis med margnagle og glideskrue (14). Både valg av operasjonsmetode og ventetid før operasjon kan ha betydning for grad av komplikasjoner. «Hemiprotese» er et noe større inngrep med lengre tid for operasjon og større blodtap, men medfører at en unngår komplikasjoner som manglende tilheling av bruddet og sammenfall av lårhodet (15). Til tross for at det dreier seg om en svært stor pasientgruppe, er det foreløpig ikke konsensus i det ortopediske fagmiljøet om den operative behandlingsmetoden for hoftebrudd. I Årsrapporten 2013 fra Nasjonalt hoftebruddregister (3) hevdes det at trenden går i retning av å utføre flere proteseoperasjoner. I Norge opereres nå nesten 90 % av de dislokerte lårhalsbruddene med hemiproteser, mens andelen kun var ca. 50 % i Dette kan være noe av forklaringen på at antall reoperasjoner meldt til registeret i 2012 er lavere enn noen gang tidligere. Ventetid pre-operativt vil også kunne påvirke risiko for reoperasjoner. En av kvalitetsindikatorene som Helsedirektoratet har utarbeidet for norske sykehus er «pre-operativ liggetid for pasienter med lårhalsbrudd» (13,16). Målet er at hoftebrudd skal opereres innen ett-to døgn dersom det ikke foreligger andre hensyn eller medisinske kontraindikasjoner. I denne rapporten er det ikke analysert ventetid før operasjon og type reoperasjoner som er foretatt. Sykehusenes utskrivningsregistre, med diagnose og operasjon, oversendes fra sykehus til Norsk pasientregister. En oversikt over antall pasienter med hoftebrudd i Norge i 2011 med hoveddiagnose S72.0, S72.1 eller S72.2 rapportert til Norsk pasientregister (NPR), viser lårhalsbrudd, pertrokantære og 531 subtrockantære hoftebrudd og 2 % andre, totalt hoftebrudd. Nasjonalt hoftebruddregister, opprettet i 2005, inneholder nå data fra primæroperasjoner på hoftebrudd. I tabellen nedenfor vises antall hoftebrudd registrert siden

15 I følge årsrapporten 2013 var gjennomsnittlig alder på pasienten ved primæroperasjonene i 2012, 80 år. 69 % av primæroperasjonene var utført på kvinner. Tabell 1 viser til 10,4 % reoperasjoner i 2012, mot 12, 4 % i Om lag 2/3 av lårhalsbruddene hadde feilstilling (3). Tabell 1. Totalt innrapporterte operasjoner til hoftebruddregisteret Kilde: Årsrapporten 2013 Nasjonalt hoftebruddregister (3) Primæroperasjoner Reoperasjoner Totalt (89,6 %) 977 (10,4 %) (89,5 %) (10,5 %) (89,3 %) 998 (10,7 %) (88,1 %) (11.9 %) (87,6 %) (12,4 %) (86,5 %) (13,5 %) (86,5 %) (14 %) (83,3 %) (16,7 %) Totalt (87,6 %) (12,4 %) Vi ser et avvik mellom antall primæroperasjoner hos NPR og Norsk hoftebruddregister. Dette illustrerer at antallet registrerte hofteoperasjoner kan varier fra ett register til et annet avhengig av retningslinjer og rutiner. 3.3 Rehabilitering av hoftebrudd Hovedmål for rehabilitering av geriatriske pasienter er å gjenvinne, bevare eller utvikle funksjonsevnen (9,10). For hoftebruddpasienter handler det om å gjenvinne funksjon slik at pasienten etter utskriving kan fungere i hjemmet og gjenopprette daglige aktiviteter. I tillegg er det viktig at fallrisiko for et nytt lavenergibrudd er redusert. God gangfunksjon er gjerne en forutsetning for dette. Av og til må en kompensere for sviktende funksjon ved å ta i bruk tekniske hjelpemidler eller sørge for tilrettelegginger i hjemmet eller der man ellers ferdes. Ganghjelpemiddel og toalettforhøyer kan være nødvendig utstyr for å kunne bo hjemme. 14

16 Både spesialist og kommunehelsetjenesten er forpliktet til å yte nødvendig bistand i rehabiliteringsprosessen. For pasienter som har et rehabiliteringspotensiale kan muligheten for rehabilitering ligge i et tilbud fra spesialisthelsetjenesten eller et tilbud i kommunehelsetjenesten. En rekke helseforetak gjør avtaler med rehabiliteringsinstitusjoner. Rehabilitering i kommunehelsetjenesten skjer enten i sykehjem med egen rehabiliteringspost, eller i eget hjem. Institusjonsoppholdet for hoftebruddpasienter varer gjennomsnittlig 2-3 uker. Lengden på oppholdet vurderes individuelt. Tilbudet varierer fra kommune til kommune i forhold til prioriteringer og ressurser. En tverrfaglig rehabiliteringsprosess inkluderer følgende elementer: fysikalsk behandling, treningsterapi, smertebehandling, ergoterapeutiske tiltak, sykepleiefaglige tiltak, medisinsk oppfølging av fastlege, ortopeditekniske tiltak, mestringsopplæring, psykososiale tiltak og miljørettede tiltak, som f.eks. tilpassing av bolig og transportmiddel. Innsatsteam ivaretar den tverrfaglige rehabilitering som bidrar til rask mobilisering og samordning av den kommunale innsatsen til brukere i en overgangsfase ved hjemkomst fra sykehuset. I dag får svært mange pasienter enkel opptrening postoperativt. Dette kan skje i hjemmet eller på fysikalsk institutt i nærheten. Når målet for opptrening er å nå det samme aktivitetsnivå som før bruddet, er en rask fysisk restitusjon for å oppnå en selvstendig funksjon kritisk for hoftebruddpasienter. En tilnærming med progressiv styrketrening, balansetrening, gangtrening og hverdagsaktiviteter er sterkt anbefalt, men den optimale tidspunkt for når innsatsen skal iverksettes krever fortsatt avklaring (17). Er pleie omsorg og rehabiliteringsinstansen varslet, kan kommunen komme tidlig i gang med planlegging av rehabilitering og en eventuell tilrettelegging hjemme. Dette forutsetter at det på hjemstedet finnes de nødvendige ressurser slik at et adekvat rehabiliteringsprogram kan igangsettes. Mange kommuner praktiserer et hjemmebesøk av fysioterapeut, ofte sammen med ergoterapeut, for å kartlegge behovet. Flere fylker og kommuner har utarbeidet retningslinjer med anbefalinger for pasientløpet første året etter hoftebrudd. Helse Møre og Romsdal kan gi et eksempel på det (18). Det vil variere fra kommune til kommune hvor godt retningslinjene er implementert. Studier viser en trend mot at tverrfaglig rehabilitering gir bedre funksjonsmessige resultater enn enkelopptrening, men ifølge en Cochrane Review er studiene for uensartet til å konkludere sikkert (19). De fleste studier utelukker kognitivt svekkede pasienter, men noen få undersøkelser taler for at disse kan ha spesielt god nytte av tverrfaglig rehabilitering. 15

17 Kunnskaper om rehabiliteringspotensialet til hoftebruddpasienter med alvorlig kognitiv svikt mangler. 4. Metode Metoden for beregning av kostnader ved hoftebrudd hos eldre er bygget opp rundt tre komponenter Identifisere ressursbruk helse - og omsorgstjenester ved hoftebrudd Kvantifisere ressursbruken helse og omsorgstjenester Verdisette ressursbruk helse og omsorgstjenester 4.1 Datamaterialet Informasjon om bruk av ulike helsetjenester for hoftebruddpasienter bygger på data fra studien Trondheim Hip Fracture Trial ved St. Olavs Hospital (20). Dette er en randomisert kontrollert studie som sammenligner effekt, helsetjenester og kostnader ved oppfølging av hoftebrudd med en helhetlig geriatrisk tilnærming (CGA) 4 i en orto-geriatrisk sengeenhet og tradisjonell oppfølging i en ortopedisk sengeenhet. Studien sammenligner altså behandling i sykehuset etter det kirurgiske inngrepet. I tillegg til RCT-studien er det gitt godkjenning til å gjøre en cost-og-illness studie som en delstudie i THFT 5. I denne analysen skilles ikke mellom de to pasientforløpene. I stedet utnytter vi variasjonen i behandling av hoftebrudd som disse to forløp gir. Pasientene i THFT-studien var hjemmeboende eldre over 70 år i Sør-Trøndelag operert for hoftebrudd i perioden Eksklusjonskriteriene var sykehjemsbeboer med hoftebrudd og pasienter som før bruddet ikke kunne gå 10 meter. De 397 hjemmeboende pasienter med hoftebrudd som innfridde inklusjonskriteriene og samtykket til inklusjon er med i studien. 4 CGA (Comprehensive Geriatric Assessment) gjennomføres med et interdisiplinært team, bestående av geriater, samt sykepleier, fysio/ergoterapeut og hjelpepleier i denne studien. 5 Regional Etisk Komité (REK) 16

18 Data over type brudd og operasjon samt antallet liggedøgn på sengepost i sykehuset (kalt indeksopphold), nye innleggelser på sykehus året etter bruddet, polikliniske konsultasjoner og døgnopphold på sykehus året før bruddet er innhentet fra sykehusets database. Data om opphold på private rehabiliteringsinstitusjoner er innhentet fra Norsk pasientregister. Bruk av kommunehelsetjenester innen pleie - og omsorg, samt forbruk av behandlings - og rehabiliteringstjenester er løpende registrert ved hjelp av vedlagte spørreskjema (Vedlegg 1). Helsetjenestene er i hovedsak innen kategoriene hjemmebaserte tjenester, inkl. trygghetsalarm og matombringing, dagopphold på institusjon, døgnopphold med pleie og omsorg og rehabilitering på institusjon eller i hjemmet. Skjemaet ble tilsendt de respektive hjem-kommuner og bydeler i Sør Trøndelag med forespørsel om ansatte i kommunen kunne angi vedtak på hjemmetjenester og institusjonsopphold ett år før og ett år etter bruddet for alle hoftebruddpasientene. Innhenting av informasjon ble fulgt opp av prosjektmedarbeidere på St. Olav Hospital slik at det foreligger data for alle de inkluderte 396 pasienter. (1 pasienter uteble fra studien av forskjellige årsaker). Vedtak på helsetjenester er registrert med startdato og sluttdato, tidsenhet og type tjeneste. For institusjonsopphold er det innhentet startdato og sluttdato for å beregne omfang av antall dag og døgnopphold på institusjon. 6 Ut fra individbaserte data er det beregnet et gjennomsnittlig totalt forbruk av tjenester for alle pasientene (n=396). Data om forbruk av tjenester hos fastlege og fysioterapeut med avtale med kommunen er innhentet fra HELFO. 7 For å beskrive forskjeller mellom pasientgrupper har vi valgt å analysere data fra THFT- studien ved å gruppere tre definerte pasientforløp (hjem, rehabiliteringsinstitusjon, sykehjem). Totalt 396 personer ble operert (indeksoppholdet). Under indeksoppholdet døde 18 pasienter. De gjenlevende 378 pasienter som ble utskrevet fra sykehuset, og som har mottatt helse-tjenester, er inndelt i tre grupper i henhold til deres pasientforløp. 6 For oppbevaring og analyse av data er de tilrettelagt på SPSS.IBM SPSS. Statistics Software Version 20 7 Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) 17

19 Ved årets slutt var det i alt 67 pasienter som var døde. Utover de 18 som døde i indeksoppholdet på sykehuset, døde 22 pasienter i de første 4 måneder og 27 pasienter i de neste 5-12 måneder. De 49 pasienter som døde etter utskriving fra sykehuset er inkludert i materialet. I år 2 døde ytterligere 48 personer, disse er også inkludert. Gruppe 1 er de pasienter som utskrives tilbake til eget hjem etter sykehusoppholdet. Av de 378 pasientene, ble 53 utskrevet til eget hjem. Behov for tjenester vurderes ved hjemmebesøk og bestillerenheten i kommunene utfører saksbehandlingen og fatter vedtak. Rehabilitering skjer i hjemmet ved besøk av hjemmetjenesten, og/eller besøk av fysioterapeut og ergoterapeut. Ved mer sammensatte problemstillinger settes det inn tverrfaglige team for opptrening i hverdagslivets gjøremål. Hvis pasienten kan bevege seg ut av hjemmet tilbys etterhvert opptrening ved et fysikalsk institutt i nærområdet. Hjemmeboende pasienter med sammensatte behov gis i noen kommuner tilbud om dagopphold på rehabiliteringsinstitusjon eller på dagsykehjem Gruppe 2 består av pasienter som i THFT-studien ble utskrevet til rehabilitering på institusjon eller kommunale korttidsopphold ved sykehjem med rehabiliteringsenhet. Etter rehabiliteringsoppholdet ble alle i denne gruppen utskrevet til eget hjem med videre oppfølging i kommunehelsetjenesten. Dette utgjorde 236 pasienter. En stor andel av disse pasientene kan tidligere ha mottatt tjenester og /eller hatt ett eller flere korttidsopphold på sykehjem grunnet kroniske sykdommer og/eller svekket funksjonsnivå før bruddet. Gruppe 3 var den mest skrøpeligste gruppen og 89 pasienter tilhørte denne gruppen. Pasientene får etter utskriving et opphold på rehabiliteringsinstitusjon, men er ikke i stand til å klare seg og bo hjemme med behov for ett eller flere korttidsopphold på sykehjem året etter bruddet. Felles for denne gruppen er at de får permanent opphold på sykehjem i løpet av det første året etter bruddet. 5 Kostnader 5.1 Type kostnader I analysen inkluderes følgende kostnader: 18

20 SYKEHUSKOSTNADER Operasjonskostnader (indeksoppholdet) Kostnader ved kontroll på poliklinikk Nye innleggelser Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Etterbehandling på mindre lokalsykehus og/eller medisinsk senter KOMMUNEN Korttids og langtidsopphold på sykehjem Hjemmebaserte tjenester inkludert hjemmesykepleie, praktisk bistand, innsatsteam Rehabilitering i kommunehelsetjenesten v/sykehjem med rehabiliteringsenhet Fysioterapi og ergoterapitjenester i hjemmet, samt treningsgrupper ANDRE Visitt hos fastlege Fysioterapi på privat fysikalsk institutt Matombringing og trygghetsalarm Kostnadselementer som ikke er med i beregningen på grunn av manglende data er medikamentforbruk, ambulanse/legevakt og midlertidige hjelpemidler i hjemmet. Dette ansees dog marginalt. Omfanget av private kostnader som pasienten selv eller pårørende har lagt ut i form av egenandeler er ikke registrert. Privat bruk av tid i form av økt arbeidsinnsats som bidrag til pleie - og omsorg etter hoftebruddet, øvrige familiemedlemmer, naboer og venner, er ikke inkludert. Vi har heller ikke inkludert private tjenester som pasienten organiserer selv. 5.2 Verdisetting Verdisetting av kostnadselementene kan enten gjøres ved å beregne faktiske kostnader i hvert enkelt tilfelle eller ved å bruke gjennomsnittskostnader fra ulike kilder. I denne rapporten har vi i stor grad basert oss på det siste og spesielt brukt elementer fra finansieringssystemet til 19

21 kommunene som et estimat på kostnader. 8 I Oslo kommune brukes flere sentrale styringsparametere (KPI) 9 hvorav også kostnadsberegninger («Forventet pris/kostnad pr utført/budsjettert vedtakstime»). Beregningsgrunnlag for priser og enhetskostnader er vedlagt (Vedlegg 2) Sykehuskostnader (spesialisthelsetjenesten) Vi beregner operasjonskostnader og kostnader ved indeksoppholdet ut fra det offentliges regelverk for Innsatsstyrt finansiering, 10 det vil si DRG-vekt og gjennomsnittskostnaden for vekt = 1 i DRG er et grupperingssystem som på grunnlag av diagnosekoder, kirurgiske prosedyrekoder, kjønn, alder og utskrivingsmåte grupperer innlagte pasienter i om lag 500 grupper. I stedet for antall opphold brukes antall DRG-vekt som aktivitetsmål. En DRG-vekt multiplisert med den såkalte enhetsprisen uttrykker hva en gjennomsnittspasient (det vil si sykehusopphold) på landsbasis koster. DRG-vektene inkluderer sykehusets driftskostnader, herunder medisinsk service og administrasjon m.m. Som driftskostnad per DRG-vekt er valgt kroner som inkluderer kapitalkostnad slik som avskriving og vedlikehold (Samdata Spesialisthelsetjenesten 2012) 11. Aktuelle grupper for osteosyntese operasjon er DRG 210 og 211, som angir ressurser for internfiksering henholdsvis med og uten komplikasjoner. Hemiprotese har gruppe 209 E. I THFT-studien ble 165 (42 %) pasienter operert med hemiprotese og 231 (58 %) pasienter operert med intern fiksering (osteosyntese). Gjennomsnittskostnad på indeksopphold inkl. operasjon for alle hoftebrudd er beregnet til kroner. Nye innleggelser på sykehus er satt til kroner per døgn som er en gjennomsnittlig døgnkostnad nasjonalt (Samdata Spesialisthelsetjenesten 2012) 12. For poliklinisk kontroll, 3 måneder etter operasjon, er det satt en gjennomsnittlig kostnad på kroner per konsultasjon, hentet fra NAV 13 8 Helseetaten Oslo Kommune, Bydelsbudsjett, KOSTRA 9 Key Performance Indicator (KPI) 10 ISF - IS Helsedirektoratet 11 Rapport IS-2074 Helsedirektoratet 12 Rapport IS 2074 Helsedirektoratet 13 NAV: Arbeids og velferdsdirektoratet

22 5.2.2 Andre institusjonskostnader Institusjonsopphold og dagtjenester har i dag ikke nasjonale standardpriser. Basert på personlig henvendelse til et antall institusjoner brukes et gjennomsnitt som skal reflektere et tverrfaglig bemanningstilbud. Dette er satt til kroner per døgn. Døgnopphold på sykehjem, institusjonsopphold for pleie og omsorg, er satt til gjennomsnittlig kroner per døgn. Dagrehabilitering er satt til kroner per dag og dagsenter til 850 kroner per dag. Kostnaden inkluderer bemanning, transport, mat, areal og drift. Pasienter som bor i eget hjem blir hentet hjemme med taxi eller institusjonens eget transportmiddel til dagopphold (personlig henvendelse) Hjemmebaserte tjenester (primærhelsetjenesten) Mellom % av kostnadene er relatert til bemanning (21). Det foreligger ikke nasjonale oversikter over timerater/priser for tjenesteyting i kommunehelsetjenesten. Følgende beregninger ligger til grunn for enhetskostnader per time for å yte kommunale tjenester. Tabell 2. Direkte/indirekte kostander for hjemmebaserte tjenester Gjennomsnittlig lønnsinntekt* Lønnskostnader inkl. sosiale kostnader ** Direkte/ indirekte lønnskostnader *** Sykepleier ** *** Fysioterapeut (ansatt) ** *** Ergoterapeut ** *** Omsorgsmedarbeider /hjemmehjelp ** *** * Lønnsstatistikk (SSB 2012) **inkl.sosiale kostnader 40 %: arbeidsgiveravgift, feriepenger og pensjon ***Inkl. adm./drift slik som materialforbruk, transport, utstyr samt støttefunksjoner ved saksbehandling av vedtak på tjenester, økonomi, data/kontor/telefon, personal. Vi har forutsatt et tillegg på 40 % på lønn. 21

23 Timesatser som benyttes i beregninger av de faktiske kostnader ved ressursbruk hos pasientene i vårt materiale er henholdsvis: Ergoterapeut: 845 kroner per time, fysioterapeut: 880 kroner per time, hjemmehjelp: 725 kroner per time, sykepleier: 890 kroner per time, sykepleier på natt-tid: kroner per time Tabell 3: Beregning av timesatser for hjemmebaserte tjenester Ergoterapeut Fysioterapeut Sykepleier Sykepleier Hjemmehjelp Generell avtale (37,5 t/uke) (36 t/uke) (35,5 t/uke) (33,6t/uke) (35,5 t/uke) Sum direkte lønnskostnader årsverk (timer) Effektiv tid med pasient timer (%) 927(53) 890 (53) 878 (53) 737(47) 1027(62) Enhetspris (kr) Pr time med pasient/bruker * 725 *Det ytes kvelds - og nattillegg på 40 % for sykepleier i hjemmetjenesten. Middagsombringing: Middag selvkost per porsjon levert hjemme til pasient 80 kroner. 14 Trygghetsalarm: Samlet 20 kroner pr dag Kostnadsfordeling Dette kapittel omhandler hvordan kostnadene fordeler seg mellom spesialisthelsetjenesten, kommunen og pasient/bruker (22) Spesialisthelsetjenesten Staten dekker kostnadene for innleggelse i sykehus. For behandling på poliklinikk må pasienten betale en egenandel. Andre kostnader som ortopediske hjelpemidler og forflytningshjelpemidler dekkes av staten ved langtidsleie. Videre kan folketrygden dekke 14 Produksjonskjøkken Trondheim kommune 15 Hjelp24 22

24 kostnader ved opphold på private rehabiliteringsinstitusjoner i inn - og utland. Staten har et mer omfattende finansieringsansvar når brukere bor hjemme enn når de bor på institusjon Kommune Kommunen dekker kostnadene for alle hjemmetjenester regulert i Lov om kommunale helse - og somsorgstjenester m.m. 2011(23). Kommunen betjener hjelpemidler for korttidsleie, slik som ganghjelpemidler og toalett-forhøyer for en begrenset tidsperiode. For hjemmesykepleie og personlig hygiene er det ingen brukerbetaling. Det er kun brukerbetaling for rengjøring av hus, matombringing og trygghetsalarm. For institusjonstjenester dekkes et helhetlig tilbud av kommunen mot en brukerbetaling. Denne brukerbetaling skiller mellom korttid - og langtidsopphold på sykehjem. Ved langtidsopphold har kommunen rett til å ta vederlag som avhenger av inntekt, mens ved korttidsopphold betales en egenandel per døgn Delt mellom spesialisthelsetjeneste og kommune For refusjon til fastlege og fysioterapeut med driftsavtale med kommunen foreligger et delt finansieringsansvar. Staten dekker gjennom folketrygden, mens basistilskuddet dekkes av kommunen. Pasienten betaler en egenandel opp til et visst beløp (Frikort). For opptrening etter hoftebrudd har pasienten 6 måneder fri behandling (dekkes av folketrygden). 6 RESULTATER 6.1 Samlede kostnader det første året etter hoftebruddet 23

25 Tabell 4: Kostnader det første året for henholdsvis alle pasientene som ble operert for hoftebrudd og kostnader for de gjenlevende etter indeksoppholdet. Gjennomsnittskostnad 0-12 mndr. TOTAL n=396 TOTAL n=378 eksl.18døde Sum pleie og omsorgstjenester Rengjøring Personlig bistand hushold Personlig bistand person Hjemmesykepleie Nattpatrulje Sum rehabilitering hjemmebeboere Fysioterapi Ergoterapi Innsatsteam Treningsgruppe Fysioterapi institutt Dagrehabilitering Dagsykehjem Sum andre tilbud kommunen Matombringing Trygghetsalarm Dagsenter Ambulerende dagsenter Fastlege Sum institusjonsopphold Rehabiliteringsopphold Etterbehandling Korttidsopphold pleie sykehjem Langtidsopphold pleie sykehjem Sum sykehusopphold Operasjonskostnad ** Reinnleggelser Poliklinikk Total **operasjonskostnaden er satt til pr pasient 24

26 Total ressursbruk ett år etter hoftebruddet for eldre over 70 år er beregnet til gjennomsnittlig kroner. Inkluderes også dødsfallene i indeksoppholdet, går gjennomsnittskostnaden ned til kroner. Merkostnaden som følge av hoftebrudd fremkommer ikke direkte av materialet, men kostnadene for gruppen ligger på vel kroner i året før hoftebruddet. Merkostnadene forårsaket av hoftebruddet ligger m.a.o. på vel kroner første året etter bruddet. Dersom tilsvarende ressursbruk som ved de siste månedene i år en varer i 12 måneder fremover, tilsier det en årskostnad på ca kroner. Et forsiktig estimat av de samlede kostnader som følge av hoftebrudd ligger derved på minimum kroner Fordeling av kostnader mellom stat og kommune Av de samlede kostnader på kroner i år en etter hoftebrudd utgjør 38 % statlige kostnader, 50 % dekkes av kommunen (hjemmebaserte tjenester 23 % og sykehjem 27 %) og resterende 12 % er delte kostnader stat/kommune (rehabilitering). Kostnader total kroner 27 % 12 % 38 % spesialisthelsetjenesten hjemmebaserte kommunale tjenester rehabilitering (både helseforetak og kommune) sykehjem 23 % Figur 3. Kostnadsfordelingen mellom stat og kommune det første året etter hoftebrudd. 25

27 Finansiering av rehabiliteringsinstitusjoner er i dag delt mellom stat og kommune. Helseforetakene har avtaler med private rehabiliteringsinstitusjoner som finansieres av spesialisthelsetjenesten, mens sykehjem som har en rehabiliteringsenhet finansieres av kommunen. I vårt materiale ble 114 pasienter utskrevet til rehabiliteringsinstitusjoner som hadde driftsavtale med regionale helseforetak (Helse Midt-Norge), mens 122 pasienter ble utskrevet til kommunale sykehjem med rehabiliteringspost. Dette vil påvirke fordelingen mellom stat og kommune med en tilleggssum til stat på ca kroner og en tilsvarende reduksjon i kommunale utgifter. 6.2 Kostnader fordelt på 3 ulike pasientforløp Tabell 5 viser fordeling av kostnader for behandling og rehabilitering for de tre definerte pasientforløpene for eldre over 70 år. For pasienter som skrives rett hjem (gruppe 1) er årskostnaden kroner, mens de som ender på sykehjem (gruppe 3) i løpet av året har en kostnad på kroner. De som får rehabiliteringsopphold på institusjon (gruppe 2) har en årskostnad på kroner. 26

28 Tabell 5. Kostnader det første året etter hoftebrudd for henholdsvis tre ulike pasientforløp Gjennomsnittskostnad 0-12 mndr. Gruppe 1 n=53 (14 %) Gruppe 2 n=236 (62 %) Gruppe 3 n=89 (23,5 %) Sum pleie og omsorgstjenester Rengjøring Personlig bistand hushold Personlig bistand person Hjemmesykepleie Nattpatrulje Sum rehabilitering hjemmebeboere Fysioterapi Ergoterapi Innsatsteam Treningsgruppe Fysioterapi institutt Dagrehabilitering Dagsykehjem Sum andre tilbud kommunen Matombringing Trygghetsalarm Dagsenter Ambulerende dagsenter Fastlege Sum institusjonsopphold Rehabiliteringsopphold Etterbehandling Korttidsopphold pleie sykehjem Langtidsopphold pleie sykehjem Sum sykehusopphold Operasjonskostnad Reinnleggelser Poliklinikk Total

29 6.2.1 Fordeling av kostnader mellom stat og kommune for tre pasientforløp Fordelingen mellom finansiering for stat og kommune varierer mellom pasientene i gruppe en og tre ved at kommunen har en større andel i gruppe tre hvor institusjonsopphold i form av pleie og omsorg øker, henholdsvis 30 % stat og 70 % kommunal finansiering. Kostnadene øker både for stat og kommune fra gruppe en til gruppe to og fra gruppe to til tre. Den desidert største kostnadsøkning er for kommunen, og spesielt økningen fra gruppe to til gruppe tre sykehus/stat rehabilitering stat/kommune pleieomsorg/sykehjem/kommune TOTAL Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Figur 4. Kostnadsfordeling det første året etter hoftebrudd mellom stat og kommune for 3 definerte pasientforløp. 6.3 Gruppe 1, pasienter utskrevet hjem Kun 14 % av pasientene inkludert i studien ble utskrevet til eget hjem etter sykehusopphold. Denne gruppen hadde minimalt behov for hjelp året før bruddet, noe som indikerer at gruppen var relativ «friske» og uavhengige i daglige gjøremål. Vi ser at for denne gruppen er det en stor økning i antall brukere av kommunale hjemmetjenester etter bruddet. Det gjelder spesielt 28

30 økning i antall dager i uka med hjemmesykepleie og praktisk bistand i form av personlig stell. Kostnader er første år for denne gruppen kroner. Av dette utgjør sykehuskostnader 54 % og kostnader for hjemmebaserte tjenester 46 % som omtrent i sin helhet er utgifter til personlig bistand (se Tabell 5). Av pasientene som ble utskrevet til eget hjem fikk 32 % tverrfaglig innsatsteam. Det var bare 8 % som fikk dagrehabilitering. Behandling og opptrening etter brudd i kommunehelsetjenesten skjer i hjemmet eller i fysikalsk institutt. 24 pasienter (45 %) mottok fysioterapitjenester i hjemmet. Nærmere 60 % av tjenestene ble gitt i de første fire måneder etter bruddet og kan av denne grunn tolkes som om økningen har direkte sammenheng med hoftebruddet. I gruppe 1 var det 14 pasienter som mottok trening på institutt. Ingen i denne gruppen hadde vedtak på institusjonsopphold i året før eller ett år etter bruddet. 1 av 4 pasienter (28 %) fikk ingen form for fysioterapi hjemme eller på institutt. Av de 53 pasientene som ble skrevet ut til eget hjem var det ingen som døde i løpet av de to første årene. 6.4 Gruppe 2, pasienter utskrevet til rehabilitering (og korttidsopphold på sykehjem med rehabiliteringsenhet) Totalt ble 280 personer (74 %) vurdert til å ha et rehabiliteringsbehov og ble utskrevet til rehabiliteringsinstitusjon. Gjennomsnittlig liggedøgn på rehabilitering var 28 i denne gruppen. 44 pasienter endte i løpet av første år på permanent sykehjemsplass, og er dermed inkludert og beregnet kostnadsmessig i gruppe 3. Gruppe 2 utgjør derved 236 pasienter (62 % av totalen). Etter institusjonsoppholdet reiste pasientene i gruppe 2 hjem og fortsatte rehabilitering i kommunehelsetjenesten. De samlede årskostnadene på kroner for gruppe 2 (se Tabell 5) består primært av tre hovedposter: sykehus (44 %), hjemmebaserte tjenester (32 %), som i hovedsak er pleie - og omsorgstjenester, og institusjon/rehabilitering (24 %). I denne gruppen døde 30 personer i løpet av det første året (13 %). 29

31 6.5 Gruppe 3, pasienter med permanent sykehjemsplass etter bruddet Av 378 pasienter fikk 89 (24 %) permanent plass på sykehjem i løpet av det første året etter hoftebrudd. Økningen i institusjonsopphold var størst i denne gruppen. Ved årets slutt var 70 pasienter gjenlevende, idet 19 i gruppe 3 døde i siste halvdel av dette året. For disse pasientene, som i utgangspunktet var hjemmeboende før bruddet, fikk hoftebruddet svært store konsekvenser i løpet av et år. Gjennomsnittskostnadene for denne gruppen er kroner hvorav sykehuskostnader utgjør kroner (27 %) og de resterende kostnader belastes kommunen (inkl. egenandeler). 6.6 Kostnadsanslag for sykehjemsbeboere med hoftebrudd Datamaterialet baseres kun på personer som bodde hjemme før hoftebruddet. Ca. 25 % av alle hoftebruddene skjer på sykehjem (24). Dette er en stor andel av hoftebruddene i Norge, men vi har ikke spesifikk informasjon om denne gruppen i THFT-studien. Det er rimelig å anta at dødsraten er høyere for beboere på sykehjem enn i eksisterende materiale. Kostnadene for indeksoppholdet på sykehus antas å være omkring kroner, men med høyere grad av nye innleggelser på sykehus. 2/3 av pasienter som brekker hoften på sykehjem har nye innleggelser på sykehus (17,24). Det er derfor rimelig å anta at sykehuskostnadene ikke er lavere enn for materialets gruppe 3 (ca kroner). Pasientene vil returnere til sykehjemmet og generere relativt lite merkostnader for kommunen siden utgangspunktet før fallskaden med hoftebrudd var full pleie på sykehjem (ca kroner). Det er rimelig å anta at dødsraten for denne gruppen er høyere enn i gruppe 3. De samlede årskostnader for pasienter fra sykehjem vil overstige kroner. Merkostnadene som skyldes hoftebrudd vil primært handle om sykehuskostnader siden personer i denne gruppen allerede får pleie på sykehjem. 30

32 7 Drøfting 7.1 Representativt utvalg Hovedkonklusjonene baseres på en forutsetning om at dataene vi har benyttet fra Trondheim Hip Fracture Trial er representative for hoftebruddpasienter i Norge. I denne sammenheng er det tre sentrale problemstillinger. For det første omhandler studien personer 70 år og eldre, mens definisjonen på «eldre med hoftebrudd» defineres som personer 65 år og eldre. I Figur 1 ser vi at de fleste hoftebrudd oppstår fra 70 år, og at antall hoftebrudd mellom 65 og70 år er begrenset. Dette skulle indikere at konklusjonene i liten grad påvirkes av at denne aldersgruppen ikke er inkludert. På den annen side er beregningsmetoden for aldersgruppen år mer kompleks siden deler av denne gruppen kan være yrkesaktive og konsekvensforløpet blir mer sentralt siden gjenlevende periode er relativ høy for gruppen. Dersom forebyggende tiltak skal igangsettes er det ikke urimelig å vurdere at tiltak bør igangsettes i aldersgrupper før brudd oppstår. I så måte bør det rettes mer forskning og undersøkelser mot tidsforløpet av brudd som også inkluderer perioden før brudd oppstår (25). For det andre omhandler studien kun hjemmeboende personer og ikke personer som bor på sykehjem/institusjon før bruddet. I en studie av eldre med brudd (n=1010 fra 65 år og eldre) på Diakonhjemmets sykehus var 24 % sykehjemsbeboere, noe som indikerer at vårt materialgrunnlag omhandler ca. 75 % av hoftebruddtilfellene (24). Det er disse 75 % av bruddtilfellene som er mest utfordrende kostnadsmessig. Direkte merkostnader for personer som bor på sykehjem vil omfatte sykehuskostnader (operasjon m.m.) og økt behov for assistanse/hjelp på sykehjemmet. I tillegg kommer selvsagt redusert helserelatert livskvalitet og økt dødsrate som følge av bruddet. For det tredje omhandler studien personer (n=396) boende i Sør-Trøndelag, som sorterer under St. Olavs Hospital og som har gitt sitt samtykke til å delta i studien (20). Andre studier tyder på at personene i denne studien er representative for landet. Aldersgjennomsnittet på 83 år er tilsvarende som fra en studie for hjemmeboende (n=222) ved OUS-Ullevål (15), mens studien fra Diakonhjemmet sykehus viste en litt høyere gjennomsnittsalder (85 år) hvor sykehjemsbeboere var inkludert. Sykehjemsbeboerne hadde en gjennomsnittsalder på vel 87 år som kan forklare høyere gjennomsnittsalder (24). 31

33 Nasjonalt hoftebruddregister anslår gjennomsnittsalder for hoftebrudd i Norge i 2012 til 80 år (3). I den refererte studien fra OUS-Ullevål var ¾ kvinner og det samme fra studien på Diakonhjemmet sykehus, noe som tilsvarer resultatet i THFT-studien (15,24). Tabell 6. Kjennetegn av hoftebruddpasienter over 70 år (THFT-studien) n=396 Gjennomsnittsalder 83 år (70-97) Kjønn 74 % kvinner. Boforhold 61 % bor alene By/land 80 % Trondheim by 20 % Landkommuner 7.2 Representativ ressursbruk Studien har registrert faktisk ressursbruk for de aktuelle personer i Sør-Trøndelag i angitte tidsperiode. Det er ikke urimelig å anta at faktisk ressursbruk vil variere over tid, og også være avhengig av det faktiske tilbudet ved det aktuelle sykehuset og i hjemkommunen. Et sentralt spørsmål vil være om ressursbruken er definert ut fra tilbudsmulighetene heller enn behovet, og hva som er en «optimal» behandling. Det foreligger ikke tilsvarende studier i Norge og det er derfor ikke mulig å trekke klare konklusjoner. Samtaler som er gjennomført samt indikasjoner fra studien tyder på at den faktiske ressursbruk styres delvis av hva som er tilgjengelige ressurser. Som eksempel viser studien at 28 % av de som ble sendt direkte hjem fra sykehuset verken fikk oppfølging av fysioterapeut hjemme eller på institutt etter hofteoperasjonen. Det er ingen indikasjoner på at studien ikke fanger opp sykehus og kommunevariasjonene. Studien bør således reflektere den faktiske ressursbruk i landet. En vurdering basert på samtaler tyder på at denne type diagnose (hoftebrudd) i Sør Trøndelag ikke har lavere prioritet enn landet forøvrig. Operasjon/reinnleggelser. Fordeling av type brudd og operasjonsmetode kan påvirke kostnader ved hoftebrudd. I Tabell 7 vises til type brudd som våre kostnadsberegninger er basert på. Sammenligner vi denne fordelingen med fordelingen i de to nasjonale registrene ser vi at dette sammenfaller med forekomsten nasjonalt. 32

08.09.2013. Kostnadsberegning av hoftebrudd hos eldre personer

08.09.2013. Kostnadsberegning av hoftebrudd hos eldre personer Kostnadsberegning av hoftebrudd hos eldre personer Et oppdrag for en rapport til helsedirektoratet Liv Faksvåg Hektoen Samhandlingsreformen «Rett behandling på rett sted til rett tid» St meld nr.47 (2008-2009)

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:

Detaljer

Veien frem til helhetlig pasientforløp

Veien frem til helhetlig pasientforløp Veien frem til helhetlig pasientforløp Anders Grimsmo Professor, Medisinsk faglig rådgiver, NHN Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet Sykehus Sykehjem Fastlegebesøk Hjemmetjeneste Utfordringer

Detaljer

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd Fysioterapi Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd Generelt Alternativt navn Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med

Detaljer

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Prosessevalueringen:

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune 12 TIL DEG som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune Kjære pasient Ditt opphold her på sykehuset er snart over, og det er dermed tid for utskrivning. I den forbindelse har du kanskje spørsmål

Detaljer

Nasjonal helse- og omsorgsplan

Nasjonal helse- og omsorgsplan Nasjonal helse- og omsorgsplan Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten Hvilke pasienter gjelder det? Hvilke tjenester må etableres? Hvilken kompetanse vil det bli bruk

Detaljer

Større kommunalt medansvar hva betyr det med og uten IKT?

Større kommunalt medansvar hva betyr det med og uten IKT? Større kommunalt medansvar hva betyr det med og uten IKT? Helge Garåsen, 27. september 2011 Trondheim kommune 174 000 innbyggere 6000 daglige brukere av HV-tjenester Unikt kompetansemiljø i byen Langt

Detaljer

Finansiering av rehabilitering: Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd?

Finansiering av rehabilitering: Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd? Finansiering av rehabilitering: Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd? Regional rehabiliteringskonferanse Ålesund 29. september 2010 Vidar Halsteinli Seniorrådgiver, PhD Helse Midt-Norge RHF, økonomiavdelingen

Detaljer

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Fylkesmannens høstkonferanse 01.10.13 Samhandling i Telemark helse- og omsorgstjenesten Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Samhandlingsreformen

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Ortogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital

Ortogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital Ortogeriatristudien Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital 1 HOFTEBRUDD Per år 9000 lårhalsbrudd pr år i Norge 400 v/st Olavs Hospital Kostnader 250 000 kr per pas

Detaljer

Hindre fall blant eldre på sykehus

Hindre fall blant eldre på sykehus Hindre fall blant eldre på sykehus et Kvalitetsforbedringsprosjekt i Helse Vest A Kragh Ekstam, overlege, geriater Multisyk man døde på sykehus Eldre multisyk mann, med blodfortynning, Marevan Fall i hjemmet

Detaljer

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Seniorrådgiver Bjørnar Alexander Andreassen Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan

Detaljer

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering. Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige

Detaljer

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM Vedtatt av kommunestyret 201210 sak 46/10 SERVICEERKLÆRING - HJEMMEBASERT OMSORG Kjøllefjord og Laksefjord Hva er hjemmebasert

Detaljer

Finansieringsmodeller for sykehus og kommuner inkl. Samhandlingsreformen

Finansieringsmodeller for sykehus og kommuner inkl. Samhandlingsreformen Finansieringsmodeller for sykehus og kommuner inkl. Samhandlingsreformen Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Universitetet i Oslo Disposisjon Klassifikasjon av finansieringsmodeller

Detaljer

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget.

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Avdelingen har 20 enerom med egne bad, felles stuer med TV, radio,

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon Medisinsk klinikk Haraldsplass 6/6-13 Kir G, Haraldsplass Diakonale Sykehus Mangler evnen til å klare minst en ADL 80% 1

Detaljer

Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune

Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune 1 Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune 2 Kommunene Nye oppgaver og ansvar; hastetilbud, forskning, folkehelse Nye organisatoriske

Detaljer

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett A Fresh Map of Life. The Emergence of the Third Age P. Laslett

Detaljer

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTEN I SENTRUM? PASIENTSENTRERT HELSETJENESTETEAM - ET SAMHANDLINGSPROSJEKT Harstad Kommune Tromsø kommune UNN HF OSO PSHT - TREDELT PROSJEKT Tjenesteutvikling

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

Lårhalsbrudd insidens, årsak, behandling og resultater

Lårhalsbrudd insidens, årsak, behandling og resultater Lårhalsbrudd insidens, årsak, behandling og resultater Ove Talsnes Overlege ortopedi, SIHF Elverum PhD kandidat OUS, Rikshospitalet Universitetslektor UiO, inst for Helse og Samfunn Den eldre pasienten

Detaljer

Opp å gå etter brudd POP 14 2011

Opp å gå etter brudd POP 14 2011 Opp å gå etter brudd POP 14 2011 Behandlingslinje for eldre med hoftebrudd hjem til hjem. Prosjekt optimale pasientforløp 2011, gruppe nr 14. Sluttrapport. Prosjektgruppa: Linda S. Johansson, prosjektleder

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen Fra ord til handling Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen; Mål og strategier Målene Økt livskvalitet Mestring Helhetlige og koordinerte tjenester Redusert

Detaljer

Seminar 12.03.12 Fredrik Isachsen, Kst. Overlege NLSH Bodø Forekomst Ca 9000 hoftebrudd i Norge pr år Ca 80% er kvinner Ca 18 % av alle kvinner får lårhalsbrudd i løpet av livet. Menn ca 6 % Gjennomsnittsalder

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2007. Stein Østerlund Petersen (Red.)

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2007. Stein Østerlund Petersen (Red.) SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2007 Stein Østerlund Petersen (Red.) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport 3/08 ISBN 978-82-14-04510-9 ISSN

Detaljer

IKT-støttet samhandling sett fra et kommunalt ståsted

IKT-støttet samhandling sett fra et kommunalt ståsted IKT-støttet samhandling sett fra et kommunalt ståsted Kommuneoverlege Helge Garåsen, Trondheim kommune HelsIT 2009 Kostnadsveksten er voldsom både i stat og i kommune 2009-tall 2004-tall Sykehus 103 mrd

Detaljer

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Saksgang Utvalg Møtedato Eldrerådet 10.11.2014 Helse- og sosialkomiteen

Detaljer

Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett

Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett . m a i 0 Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett . Formålet med nasjonal rammeavtale «Formålet med nasjonal rammeavtale er todelt.

Detaljer

Aktiv hver dag. tiltak i Kristiansand kommune. - et helsefremmende og fallforbyggende. Behandling og Rehabilitering Kristiansand kommune

Aktiv hver dag. tiltak i Kristiansand kommune. - et helsefremmende og fallforbyggende. Behandling og Rehabilitering Kristiansand kommune . Aktiv hver dag - et helsefremmende og fallforbyggende tiltak i Kristiansand kommune Behandling og Rehabilitering Kristiansand kommune Aktiv hver dag i Kristiansand kommune 1. Et lavterskel tilbud med

Detaljer

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Helse Midt-Norge RHF desember 2012 Innledning Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge (HMN)

Detaljer

Statusrapport. Hverdagsrehabilitering i Alstahaug kommune

Statusrapport. Hverdagsrehabilitering i Alstahaug kommune Statusrapport Hverdagsrehabilitering i Alstahaug kommune September 2014 Innhold Innledning... 3 Bakgrunn... 3 Formål... 3 I tråd med lovverk og politiske forskrifter... 4 Forhold i Alstahaug kommune...

Detaljer

Hvorfor trenger vi en beskrivelse av utfordringsbildet? Prosjektmedarbeider Ann Helen Westermann

Hvorfor trenger vi en beskrivelse av utfordringsbildet? Prosjektmedarbeider Ann Helen Westermann Hvorfor trenger vi en beskrivelse av utfordringsbildet? Prosjektmedarbeider Ann Helen Westermann 3 faser i møte med utfordringene i Midtre Namdal Fase 1. Utredning kunnskapsgrunnlag Fase 2. Dialog om mulige

Detaljer

Hvordan unngå sykehjemskø?

Hvordan unngå sykehjemskø? Hvordan unngå sykehjemskø? Hans Knut Otterstad & Harald Tønseth Køer foran sykehjemmene er et av de største problemene i eldreomsorgen. Forfatterne peker på hvorfor de oppstår og hvordan de kan unngås.

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter og rehabilitering.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter og rehabilitering. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter og rehabilitering. 1. INNLEDNING Ansvarsdeling mellom primærhelsetjenesten

Detaljer

1. Bakgrunn Begrepsavklaringer Formål

1. Bakgrunn Begrepsavklaringer Formål Rutiner for samhandling mellom kommuner, Haraldsplass Diakonale Sykehus og Helse Bergen HF innen somatisk sektor 2009-2012 1. Bakgrunn 1.1 Avtalen bygger på Overordnet samarbeidsavtale om samhandling mellom

Detaljer

Eva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad

Eva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad Eva-Hip-studien Lancet, 2015 Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad Forskningsgruppe for Geriatri, Bevegelse og Slag (GeMS) Institutt for nevromedisin,

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 Birgitte Kalseth (red.) SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport

Detaljer

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 1. Helsetilstanden Forventet levetid ved fødsel, 1950-2011 Fødselsår Kilde: OECD Health Data 2011 Alder

Detaljer

Overføring mellom sykehus i Norge

Overføring mellom sykehus i Norge Overføring mellom sykehus i Norge Rapport fra Analyseenheten, SKDE Helse Nord Om lag 5 % av alle døgnopphold ved norske somatiske sykehus er resultat av overføring av pasienter mellom sykehus for samme

Detaljer

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter Retningslinjer for samarbeid og fordeling av pasienter mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter med driftsavtale i Tromsø kommune Formål Formålet med retningslinjene er å: Sikre

Detaljer

Dyrøy kommune Den lærende kommune

Dyrøy kommune Den lærende kommune Dyrøy kommune Den lærende kommune SØKNAD OM HJELP FRA PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN. Søkers navn:.. Adresse:. Postnr: Sted: Fødselsdato:.. Personnr:.. Tlf:.. I samme husstand bor også: Navn:.. Slektsforhold:.

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/469 - 327 Reidar Tessem, 74 83 99 36 14.04.2010 2660/2010

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/469 - 327 Reidar Tessem, 74 83 99 36 14.04.2010 2660/2010 Besøksadresse: Postadresse: Telefon: 74 83 99 00 Strandvn. 1 Postboks 464 Telefaks: 74 83 99 01 7500 Stjørdal 7501 Stjørdal postmottak@helse-midt.no Org.nr.983 658 776 www.helse-midt.no Fastleger i Midt-Norge

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Bergen 28.januar 2009 Tover Røsstad, overlege Trondheim kommune Søbstad helsehus Undervisningssykehjemmet i Midt-Norge Hvorfor etterbehandlingsavdeling i

Detaljer

Foredrag 6.juni 2013

Foredrag 6.juni 2013 Foredrag 6.juni 2013 Kommunal rehabilitering i institusjon. Dokumentasjon av virksomheten. Kriterier for vellykket kommunal institusjonsrehabilitering Helgeland Rehabilitering Bodø rehabiliterings senter

Detaljer

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 21 respondenter (21 unike) 1. Hvilken kommune jobber du i? 1 Tromsø 60,0 % 12 2 Harstad 40,0 % 8 Total

Detaljer

samhandlingen mellom kommuner og

samhandlingen mellom kommuner og Utfordringer og muligheter i samhandlingen mellom kommuner og helseforetak - hva viser forskningen? Anders Grimsmo Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helsefaglig rådgiver, Norsk Helsenett norskhelsenett

Detaljer

Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder

Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder Kåre Hagen, Arendalskonferansen 2011 Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen Den skapes av forestillingen

Detaljer

Helse og omsorgstjenesten

Helse og omsorgstjenesten Helse og omsorgstjenesten Nøkkeltall for tjenestetildeling og helsetjenesten Utvikling og trender 2011 2014 - Hjemmebaserte tjenester - Institusjonstjenester - Samhandlingsreformen Bystyrekomitè Helse,

Detaljer

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett Hva gjør alderdommen så forskjellig? A Fresh Map of Life. The

Detaljer

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell

Detaljer

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Samhandlingskjeden kronisk syke Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Trondheim kommune Målsetting Utvikle en systematisk samhandlingskjede for kronisk syke mellom spesialist- og primærhelsetjenesten

Detaljer

Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet

Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet Pasientforløpet Fastlegebesøk Sykehus Sykehjem Hjemmetjenester Viktige mål: Sømløs Integrerte tjenester Kontinuitet Effektiv Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Flekkefjord 30.01.13. Kari Olsen Håheim Geriatrisk Team SSF Geriatri ved Sørlandet sykehus Flekkefjord To geriatriske

Detaljer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Kommunerevisor i Oslo Annette Gohn-Hellum 11. juni 2012 1 Bakgrunn for reformen Målene for reformen Lovendringer knyttet til reformen Nye oppgaver

Detaljer

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Direktøren Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Tonje Elisabeth Hansen Saksnr.: 2014/2701 Dato: 10.08.2015 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hverdagsrehabilitering Råde kommune - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hva er hverdagsrehabilitering? Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare

Detaljer

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N Delytelse N1.5: Tilbud til barn, ungdom og unge voksne med vekt på tilpasset fysisk aktivitet, familie og utdanning, barn og ungdom under 18 år, gruppebasert tilbud

Detaljer

Flere behandlede pasienter i somatiske sykehus

Flere behandlede pasienter i somatiske sykehus Toni Kvalø Flere behandlede pasienter i somatiske sykehus Det har vært et økt aktivitetsnivå i de somatiske sykehusene i løpet av perioden fra 199 til 2, fordi atskillig flere pasienter har fått behandling.

Detaljer

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 32 respondenter (31 unike) 1. Hvor er du ansatt? 1 Geriatrisk avd UNN Tromsø 29,0 % 9 2 Slagenheten

Detaljer

Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering

Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering Tilsyn med rehabiliteringstjenesten til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade og påfølgende behov for rehabilitering

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter?

Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter? Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør og professor Uni Rokkansenteret NSH 7. desember 2009 Innhold Betydning

Detaljer

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik Forebygging og rehabilitering i en brytningstid Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik Del 2: Rehabilitering og forebygging hva er nytt? Fra Til Sen innsats Tidlig innsats Behandling Tidlig oppsporing

Detaljer

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell avdeling i Eidsberg og Askim Fremtidens

Detaljer

Eldres Råd Møteprotokoll

Eldres Råd Møteprotokoll Eldres Råd Møteprotokoll Utvalg: Eldres Råd Møtested: 1. etg. v/heisen, rom 1068, Levanger Rådhus Dato: 27.08.2007 Tid: 10:00 11.30 Følgende medlemmer var tilstede: Sven Tangen, leder Inger Sandberg, nestleder

Detaljer

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Anette Hylen Ranhoff ahranhoff@yahoo.no Overlege i geriatri dr med Førsteamanuensis Universitetet i Bergen

Detaljer

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Fremtidens kommunehelsetjeneste Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Hva vi har gjort Hva vi planla, men ikke har fått gjort Hva vi planlegger nå Lokale forhold

Detaljer

Helhetlig tjeneste til pasienter med hoftebrudd På tvers av omsorgsnivåer

Helhetlig tjeneste til pasienter med hoftebrudd På tvers av omsorgsnivåer Helhetlig tjeneste til pasienter med hoftebrudd På tvers av omsorgsnivåer Sykepleiestudenter følger pasientforløpet til pasienter med hoftebrudd - På tvers av omsorgsnivåer Ortopedisk avdeling 2013 - Torunn

Detaljer

Samhandlingsstatistikk

Samhandlingsstatistikk Samhandlingsstatistikk Topplederforum i Helse Fonna 5. desember 2012 Jostein.aksdal@haugesund.kommune.no 1 Analysegrupper Samhandlingsutvalget i Helse Fonna har opprettet to analysegrupper: Ei analysegruppe

Detaljer

Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre

Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre Lillestrøm 15.01.2015 Bakgrunn Fall er den alvorligste og hyppigste hjemmeulykken hos eldre mennesker og innebærer ofte sykehusinnleggelse.

Detaljer

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene?

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene? Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene? Sykehus Kommune Gjøvik 20.09.2012 Tove Røsstad, overlege Trondheim kommune / stipendiat

Detaljer

Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter.

Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter. SLUTTRAPPORT Prosjektnummer: 2007/3/0358 Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter. Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Samhandlingsreformen - høring forslag til forskriftsendringer og nye forskrifter Arkivsak

Detaljer

Samhandlingsreformen: Hva var den, hva er den og hva blir den? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo

Samhandlingsreformen: Hva var den, hva er den og hva blir den? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo Samhandlingsreformen: Hva var den, hva er den og hva blir den? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo 1) Er det grunn til å frykte eldrebølga? 1800000 1600000 1400000

Detaljer

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling TRONDHEIM KOMMUNE Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling Intermediærenheten ved Søbstad sykehjem Rolf Windspoll Samhandlingssjef St.Olavs Hospital HF Helge Garåsen

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring?

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? Problemstillinger Hovedpunkter fra mandat: Beskriv hva som kjennetegner en kultur og en praksis hvor HOtjenester på et tidlig

Detaljer

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Samhandlingsreformen - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Helsereformer i Norge 2002: Opprettelse av regionale helseforetak

Detaljer

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?

Detaljer

Verdal kommune Rådmannen

Verdal kommune Rådmannen Verdal kommune Rådmannen Eldrerådets medlemmer og varamedlemmer. Deres ref: Vår ref: INST 2011/9491 Dato: 03.10.2013 Referat fra opplæring/møte 3. oktober 2013 Til stede: Kåre Gaasvik, Ragnhild Sundby

Detaljer

Forebygging av fall på sykehjem og i hjemmetjenesten

Forebygging av fall på sykehjem og i hjemmetjenesten Forebygging av fall på sykehjem og i hjemmetjenesten Forekomst av fall Fall blant eldre Mer enn 30% av eldre hjemmeboende over 65 år faller i løpet av et år Forekomsten øker til 50% ved alder over 80 år

Detaljer

Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune

Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune Helse- og omsorgstjenesten SØKER Navn:.................................................................... Egensøknad Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune Generelt: Kommunen har

Detaljer

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Fylkesmannen i Vest-Agder 04. november 2011 Fremtidens utfordringer i helse og omsorg vegen videre Prosjektdirektør Tor Åm Lokalmedisinsk senter en paraplyorganisasjon

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

Myter og fakta om roller og ansvar i samhandlingen mellom kommuner og helseforetak

Myter og fakta om roller og ansvar i samhandlingen mellom kommuner og helseforetak Myter og fakta om roller og ansvar i samhandlingen mellom kommuner og helseforetak Anders Grimsmo Professor, Medisinsk faglig rådgiver, NHN Nasjonal helse og omsorgsplan Kommunene skal få en utvidet rolle

Detaljer

En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF

En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF Bosted, behandlingssted, behandlingsnivå, DRGtype og hastegrad ved innleggelse. Ved hjelp av data fra Norsk Pasientregister og UNNs egne operasjonsdatabaser er

Detaljer

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 SAK FRA ÅS ELDRERÅD Saksnr. 11/3063 og 11/3068 ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 Behandlet og vedtatt: Ås eldreråd 03.05.2011 og 27.09.2011 Informasjon til: Referert i kommunestyret 12.10.2011

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Evaluering av samhandlingsreformen: Noen foreløpige resultater

Evaluering av samhandlingsreformen: Noen foreløpige resultater Evaluering av samhandlingsreformen: Noen foreløpige resultater Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Prosessevalueringen: Statlige

Detaljer

Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens. Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens. Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Forekomst av demens Hva visste vi for 4-5 år siden? Ca. 70-75 000 personer med demens i Norge

Detaljer