Verdal kommune. Rehabiliteringsplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Verdal kommune. Rehabiliteringsplan 2008-2011"

Transkript

1 Verdal kommune Rehabiliteringsplan

2 DEL I INNLEDNING 4 1. Behov for en egen rehabiliteringsplan 4 2. Prosjektplan og mandat 4 3. Avgrensninger Definisjon Beskrivelse av bruker-/målgrupper 6 4. Gjennomføring av planarbeidet 6 DEL II MÅL OG SATSNINGSOMRÅDER 7 5. Statlige målsettinger 7 6. Kommunale mål og satsningsområder 8 DEL III TILTAKSPLAN 9 7. Tiltak med økonomiske konsekvenser 9 8. Kompetansemessige tiltak med økonomiske konsekvenser Tiltak med kapasitetsmessige konsekvenser Årlige kostnader Evaluering og rullering 18 DEL IV PLANGRUNNLAG Befolkningens behov for rehabiliteringstjenester Statlige styringsredskap Lover og forskrifter Økonomiske virkemidler Universell utforming en samfunnsstrategi Plankrav Andre statlige føringer Kommunale føringer Status for Rehabiliteringsplan Kommunale planer Overordnet styringskort Økonomisk handlingsrom Dagens habiliterings- og rehabiliteringstjenester Tiltak overfor barn og unge Kommunal ergo- og fysioterapitjeneste Private fysioterapeuter med driftsavtale Logopedtjenester Døgnrehabilitering Stekke som rehabiliteringsarena Dagtilbud/aktiviseringstilbud Avlastning Transportordninger Rehabiliteringstilbud gjennom NAV 33 DEL V VURDERING AV VIKTIGE UTFORDRINGER Koordinerende enhet Funksjon Organisering og myndighet Informasjonsstrategi Habilitering av barn 36 2

3 18. Kommunale fysioterapeuter eller avtalefysioterapeuter? Fastlegenes rolle og ansvar Prioritering av brukergrupper Dekning av døgnrehabiliteringsbehovet Eldre med behov for døgnrehabilitering Unge og voksne med behov for døgnrehabilitering Barns behov for døgnhabilitering/-rehabilitering Dekning av samlet behov Forebygging eller behandling? Arbeidsrelatert rehabilitering Arenaer for rehabilitering I hjemmesituasjonen På bo- og helsetunene Stekke som fyrtårn Andre arenaer og tiltak 52 Fritid Universell utforming Brukermedvirkning På individnivå På systemnivå Samhandling I kommunen Med NAV Interkommunalt Med helseforetaket Med frivillighetsapparatet Ansvarsgrupper og Individuell Plan som virkemiddel Kvalitet på tjenestene Kvalitetssystem Kvalitetsindikatorer Avvik og avvikshåndtering Bemanning og kompetanse Bemanning og profesjonssammensetning Behov for kompetanseheving eller kompetanseendring Organisering 68 DEL VI OPPSUMMERING 70 3

4 DEL I INNLEDNING 1. Behov for en egen rehabiliteringsplan Rehabilitering er en kommunal oppgave pålagt etter kommunehelseloven. Verdal kommune har tidligere hatt en egen rehabiliteringsplan som har skisserert planmessig og langsiktig arbeid på rehabiliteringsområdet. Planen omfattet både habilitering og rehabilitering. Planen varte til utgangen av Gjennomføring av tiltakene i denne planen er nærmere beskrevet i pkt Mangelen av plan de siste årene har vist at kommunen ikke har tilstrekkelig oversikt over framtidige behov for rehabiliteringstjenester. Det er heller ikke tilstrekkelig vurdert utvikling av langsiktige og planmessige tiltak. Det er også behov for i større grad å se på forebygging og samhandling med andre instanser i et planmessig perspektiv på rehabiliteringsområdet. I forhold til arbeidet med økonomiplan og årsbudsjett er det dessuten nødvendig å se rehabilitering i et økonomisk perspektiv. Andre planer i Verdal kommune dekker bare i liten grad disse forholdene. Det er derfor behov for en ny rehabiliteringsplan. 2. Prosjektplan og mandat 1. Rådmannen har besluttet at det skal utarbeides en ny rehabiliteringsplan som gir mennesker med nedsatt funksjonsevne mulighet til best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. 2. Det er oppnevnt ei plangruppe med følgende mandat: 3. Det skal utarbeides en plan for rehabilitering for områder som ikke dekkes av andre planer; dvs. Ruspolitisk handlingsplan, Helhetlig pleie- og omsorgsplan, Plan for psykisk helse og Tverrfaglig forebyggende satsing på barn fra fødsel til skolealder. 4. Planen skal gjelde for perioden Forebyggende og helsefremmende arbeid skal vektlegges. 6. Planen skal gi oversikt over aktuelle lover og forskrifter, nasjonale mål og føringer for rehabiliteringsarbeidet. 7. Planen skal gi en status for rehabiliteringsarbeidet pr. i dag. 8. De viktigste utfordringene i planperioden skal beskrives. Herunder også endringer i behov som påvirkes av omlegginger i 2.linjetjenesten. 9. Planen skal spesielt omhandle; - Brukermedvirkning - Samhandling og samarbeidsavtaler 4

5 - Bemanning og kompetansebehov, herunder også avtalefysioterapeuter - Organisering og interkommunalt samarbeid Koordinerende Enhet skal utredes spesielt som en del av planen; - Organisering og myndighet - Funksjon på system- og individnivå - Forholdet til IP og ansvarsgrupper - Informasjonsstrategi Planen skal disponeres etter samme mal som Tverrfaglig forebyggende satsing på barn fra fødsel til skolealder. Utgifter/inntekter skal kostnadsberegnes og innpasses i økonomiplanen. Planarbeidet er prosjektorganisert. Inger Marie Bakken er prosjektansvarlig. Plangruppa har hatt følgende sammensetning: Turid Krizak, leder Harald Myrvang, sekretær Inger Hammer Storstad Bente Kjønstad Berit Hakkebo (Trond Selseth fra oktober 2007) Brit Kverkild Audhild Jermstad Une Lyngsaunet Hallem Ole Birger Kvemo Lillian Sommervold (Ann Mari Eklo fra oktober 2007) Ruth Hynne 2 av medlemmene i plangruppa er brukerrepresentanter. Plangruppa har fått fullmakt til å trekke inn nødvendig kompetanse på de ulike punktene i mandatet. Frist for planarbeidet er satt til Det er utarbeidet en prosjektplan som i tillegg viser kritiske suksessfaktorer, gjennomføringsplan og ressursbruk. 3. Avgrensninger 3.1 Definisjon Rehabilitering som begrep brukes i mange sammenhenger, både i og utenfor helse- og sosialtjenesten. I mandatet er dette planarbeidet begrenset til rehabilitering som ikke dekkes av andre kommunale planer. Det vil si at planen ikke direkte skal omhandle rustjenestene, psykiatritjenestene, pleie- og omsorgstjenestene eller forebyggende satsing på førskolebarn. 5

6 Samtidig retter mandatet søkelyset på samhandling. Brukerne av rehabiliteringstjenester vil nesten alltid ha behov for flere tjenester, i og utenfor kommunen. Brukerbehovet følger ikke automatisk kommunal organisering. Det er derfor ikke mulig å se medisinsk rehabilitering isolert. Dette må komme fram i måten det tverrfaglige arbeidet organiseres på. Planen omfatter både habilitering og rehabilitering. Tradisjonelt har det innen medisinsk rehabilitering vært skilt mellom habilitering og rehabilitering. I denne planen har vi som hovedregel valgt å bruke begrepet rehabilitering når dette også omfatter habilitering. Habiliteringsbegrepet blir brukt når dette er spesifikt rettet mot barn og unge med medfødt eller ervervet funksjonshemming. Det har vært og er mange definisjoner på rehabilitering. Vi har valgt å bruke definisjonen som er brukt i St.meld. nr. 21 ( ) Ansvar og meistring: Definisjon: Tidsavgrensa, planlagde prosessar med klare mål og verkemiddel, der fleire aktørar samarbeider om å gi nødvendig assistanse til brukaren sin eigen innsats for å oppnå best mogeleg funksjons- og meistringsevne, sjølstende og deltaking sosialt og i samfunnet. 3.2 Beskrivelse av bruker-/målgrupper I utgangspunktet er alle med funksjonsproblemer og som har behov for assistanse, målgruppe for rehabilitering. Det kan være mennesker med utviklingshemming, psykiske lidelser, muskel- og skjellettlidelser, hjerte- og lungesykdommer, kreft, nervelidelser, hodeskader, kognitive funksjonshemminger og sansetap. Det er imidlertid ikke mulig å avgrense behov for rehabilitering med utgangspunkt i diagnose. Det er funksjonsnivå og funksjonspotensiale og ikke sykdom eller sykdomsårsak som må være grunnlaget for rehabiliteringstjenester. Stortingsmelding nr. 21 ( ) skisserer følgende situasjoner som kan innebære behov for rehabilitering: Funksjonssvikt ved medfødte, kroniske sykdommer og tilstander. Funksjonstap ved sykdom og skade senere i livet. Funksjonsvedlikehold for å unngå forverring. Funksjonsomstilling ved overgang til ny livsarena eller endrede krav i omgivelsene. Det er i tillegg individuelle mål og behov som må styre rehabiliteringsarbeidet og dette kan også variere over tid. Samme type funksjonssvikt kan utløse svært ulike individuelle behov Dette gjør rehabilitering til et meget sammensatt arbeidsområde som krever samhandling mellom mange og hvor brukeren alltid må stå i sentrum. 4. Gjennomføring av planarbeidet Av ulike årsaker har det ikke vært mulig å følge den knappe tidsfristen for planarbeidet. Prosjektansvarlig har godkjent utsettelse av fristen og planforslaget oversendes ca 5 mndr. 6

7 senere enn forutsatt i prosjektplanen. Milepælene for planarbeidet er blitt tilsvarende forskjøvet. Det har vært 19 møter i prosjektgruppa med god deltakelse fra medlemmene. Alle i prosjektgruppa har bidratt med innspill mellom møtene. Ut over prosjektgruppa har leder for ergo- og fysioterapitjenesten og representant for de private fysioterapeutene i kommunen deltatt i noen møter. I tillegg har også andre etter oppfordring kommet med innspill. Det er avholdt ett åpent dialogmøte på Stekke. Sjøl om det var liten deltakelse, kom det mange gode innspill, spesielt om brukermedvirkning og frivillighetsarbeid. DEL II MÅL OG SATSNINGSOMRÅDER 5. Statlige målsettinger I 2005 ble det igangsatt et arbeid med å få utarbeidet en nasjonal plan med mål for rehabilitering på grunnlag av de ulike offentlige utredninger som til da forelå. Arbeidet ble ikke sluttført og det er i dag uklart om det blir en nasjonal plan for rehabilitering. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2008 er det utarbeidet en nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering hvor det er skissert 10 punkter for nødvendig endringsarbeid i perioden: 1. Tilstrekkelige ressurser slik at det kan etableres riktig kapasitet og prioritering av tjenestene. 2. Styrking av den politiske styringen. 3. Brukermedvirkningen skal styrkes og brukeren skal være sentral i egen rehabilitering. 4. Nært samarbeid mellom samfunns-/departementsområder som har ansvar for tiltak, som arbeid, utdanning, barn og unges oppvekstforhold m.m.. 5. Tiltak som individuell plan og koordinerende enhet skal fungere bedre for å ivareta brukernes behov for koordinerte tjenester. 6. Ivareta private institusjoner som ressurs i rehabiliteringsarbeidet. 7. Kommunal, statlig og privat tjenesteyting ses i sammenheng for å oppnå rehabilitering på laveste effektive omsorgsnivå (LEON-prinsippet). 8. Styrking av faglig kvalitet og status. 9. Ivaretakelse av verdigrunnlaget for habilitering og rehabilitering uavhengig av alder, kjønn, etnisitet, diagnose, samfunnsmessig lønnsomhet eller bosted. 10. Bidra til å bedre og bevare funksjonsnivå, hjelp til å endre helseskadelig livsstil, bidra til at eldre kan klare seg lengst mulig selv og bidra til at flest mulig kan være aktive deltakere i dagligliv, arbeidsliv og samfunnsliv. I Soria Moria-erklæringen heter det at regjeringen vil sikre rehabilitering til alle som trenger det og at tjenesten må ha en kapasitet som står i forhold til behovene som skal dekkes. Kapasiteten må brukes på en måte som gjør at tjenestene når ut til brukerne i samsvar med helsepolitikkens likeverdighetsmålsetting. 7

8 Oppsummert kan en si at de statlige strategier innen habilitering og rehabilitering, går etter tre linjer: En samfunnsstrategi En individbasert strategi Mer brukermedvirkning Dette er strategier som må følges opp i kommunens plan. 6. Kommunale mål og satsningsområder Det settes følgende mål for habiliterings- og rehabiliteringsarbeidet i planperioden: Kommunale målsettinger: Rehabilitering skal være det ideologiske grunnlag for alle helse- og sosialtjenester Brukermedvirkning skal ha et reelt innhold både på system- og individnivå Samhandlingen i kommunen, med andre kommuner og helseforetaket skal vise praktiske resultater Alle nye og ombygde bygninger som allmennheten skal ha tilgang til, og uteareal, skal fylle kravet til Universell utforming Koordinerende enhet skal være etablert og i funksjon Alle som ønsker det skal ha individuell plan Stekke skal være videreutviklet til et aktivt rehabiliteringssenter 8

9 DEL III TILTAKSPLAN 7. Tiltak med økonomiske konsekvenser Beløp i parentes er anslag som avhenger av videre utredning ifølge planen. Disse beløpene er ikke medtatt i oversikten over årlige kostnader i punkt 10. Tiltak Årlig kostnad Oppfølgingsansvar Merknad/henvisning 5 nye VTA-plasser v/ Verdal ASVO as X Rådmannen Det legges press på å få disse etablert. Jf. punkt 23 Ingen skal ha vesentlige økonomiske belastninger ved å delta i egen rehabiliteringsprosess X X Rådmannen Opprettelse av Koordinerende enhet X Virksomhetsleder R hov. Faste møter mellom private og kommunale fysioterapeuter Årlige møter med fastlegene med rehabiliteringsarbeid som tema Bruk av varmebassenget på Leklemsåsen. Eventuelt kommunalt tilskudd til drift Regler utarbeides Jf. punkt 26.1 Innen ½ årsverk Servicekontoret mottakssted Nettverk av virksomhetsområder utgjør Koordinerende enhet.jf. punkt.16 hvor funksjon er beskrevet X X X X Virksomhetsleder Kvartalsvis. Samlet eller i R hov forhold til det enkelte fysikalske institutt. Jf. punkt 18 X X X X Virksomhetsleder Bl.a. henvisningspraksis i R hov forhold til døgnrehabilitering. Jf. punktene 19 og 21 X X X ( ) Rådmannen Avtale som sikrer bruk for alle fysioterapeutene i kommunen. 9

10 Kostnadsmessig anslag. Jf. punkt 18 Det gjennomføres et folkehelseprosjekt X X Rådmannen Forutsetter statlig delfinansiering i tillegg. Jf. punkt 22 Minst ett vurderingsbesøk fra ergo- og fysioterapitjenesten Oppfølging av iverksatte hjelpemiddeltiltak prioriteres Avsettes midler til ledsager når dette ikke dekkes av andre instanser De kommunale rådene gis økonomiske virkemidler til å stimulere til forebyggende tiltak Det avsettes årlig midler til lag og organisasjoner til forebyggende folkehelse Økt behov bemanning ved ev. utvidelse av døgnrehabiliteringsplassene. Personellbehov ved opprettelse av rehabiliteringsteam og dagrehabilitering på Stekke X X X X Rådmannen Alle med rehab.behov som overføres til egen heim. Jf. punkt Utg- fra 2009 X X X X Rådmannen Jf. punkt Utg. fra 2009 X X X Rådmannen Jf. punkt 24.4 X X X Rådmannen Jf. punkt 27.5 X X X Rådmannen Jf. punkt 27.5 X X X ( 1. mill) Rådmannen Skal utredes. Foreløpig anslag. Jf. punkt 29.1 X X X ( ) Rådmannen Skal utredes. Foreløpig anslag. Jf. punkt Kompetansemessige tiltak med økonomiske konsekvenser Tiltak Årlig kostnad Oppfølgingsansvar Merknad/henvisning Internopplæring Koordinerende enhet X Virksomhetsleder R hov Jf. punkt 16 10

11 Årlige kurs i fallforebygging X X X X Fagleder ergoog fysioterapi Jf. punkt 22 Ansatte i hjemmetjenestene tilbys kurs om rehabilitering Opplæring for koordinatorer og sekretærer for ansvarsgrupper og IP 0,2 årsverk til koordinering av kompetanse innen rehabiliteringsfeltet X Virksomhetsledere omsorgsog velferdsdistr. X X X Virksomhetsleder R Hov X X X Virksomhetslederne ressurssentrene Årlig rehabiliteringskonferanse X X X Virksomhetslederne ressurssentrene Arrangeres av rehabiliteringsteamet Jf. punkt 24.1 Jf. punkt 27.6 Jf. punkt 29.2 Jf.punkt Tiltak med kapasitetsmessige konsekvenser. Tiltak Oppfølgings- ansvar Merknad/henvisning Informasjon tiltak om Koordinerende enhet X X X Virksomhetsleder R hov Informasjonsbrosjyre Bruk av kommunens hjemmeside. Jf. punkt 16 og 30 Etablering av ansvarsgrupper og utarb. av Individuell Plan X X X X Alle virksomhetsledere Ved behov for hjelpetiltak fra flere enn en instans, Jf. punkt 17 og 27.6 Bruk av metoden Intensiv trening X X X X Alle virksomhetsledere Jf. punkt 17 Barn med funksjonsnedsettelse skal ha lik mulighet til plass i kommunale og private X X X X Virksomhetsledere i oppvekstsektoren Jf. punkt 17 11

12 barnehager Rehabiliteringskompetanse sikres i alt planarbeid Andelen private driftsavtaler for fysioterapeuter utvides ikke i perioden Ved ledig driftsavtale for fysioterapeut skal det foretas ny vurdering. X X X X Alle virksom- hetsledere. Barnerepr. etter plan og bygningslov X X X X Rådmannen Jf. punkt 18 For å forebygge funksjonnedsettelse hos barn. Jf. punkt 17 X X X X Rådmannen Ny driftsavtale eller ev. til kommunale rehabiliteringstjenester. Jf p. 18 Driftsavtalene reforhandles hvert 2. år X X Virksomhetsleder R hov Jf. punkt 18 Ved utlysing av driftsavtale stilles klare X X X X Virksomhetsleder R hov Jf. punkt 18 kompetansekrav Årlig rapport fra fysioterapeutene X X X X Virksomhetsleder R hov Både private og kommunale Standardisert skjema utarbeides Jf. punkt 18 Henvisningspraksis til fysikalsk X X Virksomhetsleder R hov Jf. punkt 18 og 19 behandling tas opp med fastlegene Utrede betingelser for større deltakelse fra leger i rehabiliteringsarbeid X Virksomhetsleder R hov Ansvarsgrupper, planarbeid og folkehelsearbeid. Jf. punkt 19 Bidra til endrede inntakskriterier ved Helseforetakets rehabiliteringsinstitusjoner X Virksomhetsleder R hov Det er i dag for dårlig samordning mellom kommunen, fastlegene og Helseforetaket for vurdering av bruk av rehab.inst. Jf. p.19. Tilsynslegen tiltrer inntaksnemnda ved X X X X Inntaksnemnda Jf. punkt 19 vurdering av rehabiliteringsopphold Utarbeide rutiner for tilsynslegens innhenting X Virksomhetsleder R hov Jf. punkt 19 og behandling av legeopplysninger Behov for kompetanse, rutine og betingelser for bruk av statistikk og X Virksomhetsleder R hov Jf. punkt 19 12

13 folkehelseopplysning, utredes Utarbeide en strategi for å sikre at barn,eldre, institusjonsbeboere, funksjonshemmede og kronikere blir prioritert Spebarn og babyer vurderes innen en uke etter henvisning Det søkes ikke faste plasser ved rehabiliteringsinstitusjonene i fylket X Virksomhetsleder R hov Jf. punkt 20 X X X X Fagleder for ergo- og fysioterapi For å komme tidlig inn ved missdannelser og funksjonshemninger Jf. punkt 20 X X X X Virksomhetsleder R hov Større faglig og økonomisk gevinst ved utvidelse av kommunale døgnrehabiliteringssengerjf. punkt 21 og 27.4 Det settes ned et utvalg for å vurdering av, og eventuelt komme med forslag om ulike sider av døgnrehabilitering X Rådmannen - Flere døgnrehabiliteringsplasser på VeBH - Samarbeid med Helseforetaket om intermediære plasser - Gjennopprettelse av treningsleilighetene på Stekke - Døgnhabilitering/ -rehabilitering for barn Jf. punkt 21 Etablere et rehabiliteringsteam på Stekke X Rådmannen Tilsvarende teamet på VeBH Institusjonsbeboere på andre avdelinger enn rehabiliteringsav-delingen skal ha en funksjonsvurder-ing og event. oppfølging Utarbeidelse av ny serviseerklæring, eventuelt brosjyre om rehabiliteringstilbudet i kommunen X X X X Fagleder ergo- og fysioterapi X Servicekontoret/ virksomhetsleder R hov Jf. punkt 21 Ved behov. Kostnader framkommer under bemanning. Jf. punkt 21 og 29. Jf. punkt 22 Helsestasjon for eldre e.l. utredes X Virksomhetsleder R hov Kostnader ikke beregnet. Jf. p

14 I arbeidet med kommuneplan 2020 revideres plan for idrett og friluftsliv En kommunalt/statlig ansatt skal ha oversikt over virkemidler som kan nyttes i arbeidsrelatert rehabilitering Arken som dagtilbud må inn i Pleie- og omsorgsplanen ved rullering Ergo- og fysioterapitjenesten knyttes til Ressursgruppe for demens Fortsatt kjøp av tjenester knyttet til kortog langtidslån av tekniske hjelpemidler Aktiv bistand til unge funksjonshemmede ved etablering av egen bolig X X Rådmannen Slik at eldre og funksjonshemmede omfattes. Jf. punkt 22 X X X X Virksomhetsleder NAV Jf. punkt 23 X Rådmannen Jf. punkt 23 X Virksomhetsledere omsorgs- og velf.distrikt Jf. punkt 24.1 X X X X Virksomhetsleder R hov Pr. i dag Verdal ASVO as. Ikke nye kostnader. Jf. punkt 24.1 X X X X Inntaksnemnda Ved utflytting fra foreldrehjemmet Jf.. punkt 24.1 Nedsette arbeidsgruppe for vurdering av X Rådmannen Jf. punkt 24.3 Stekke som fyrtårn i rehab.arbeidet Kriterier for bruk av kontakten gjennomgås X Virksomhetsleder R hov Jf. punkt 24.4 Utarbeide tiltak for bruk av uteområder i X X Fagleder ergo- og Jf. punkt 24.4 rehabiliteringssammenheng fysioterapi Gjennomgang av kommunens transportkapasitet X Rådmannen I forhold til behov i rehabiliteringssammenheng. Jf. p Videreutvikle transportordninger X X X X Virksomhetsleder R hov I samarbeid med Frivillighetssentralen. Jf. punkt 24.4 Avklaring av ansvar for Universell X Rådmannen Jf. punkt 25 utforming etter 2008 Nulltoleranse for bygging av funksjonshemmende barrierer etter X X X Rådmannen Jf. punkt 25 om Universell utforming Planlegging av all skoleutbygging skal følge strategien Universell utforming X X X X Rådmannen Gjelder også planlegging i Ev. merkostnader ikke vurdert. Jf. punkt 25 14

15 Alle har krav på å delta i egen rehabiliteringsprosess X X X X Alle virksom-hetsledere Jf. punkt 26.1 Prosjektet Mestring på tvers søkes overført X Virksomhetsleder R hov Jf. punkt 26.1 til kommunal drift Gjennomføre brukerundersøkelser X Virksomhetsleder R hov Når mal er tilgjengelig. Jf p Opprette brukerråd X Rådmannen Med representanter for brukerorganisasjoner. Jf. punkt 26.2 Brukerorganisasjonene skal ha alle større X X X X Rådmannen Jf. punkt 26.2 saker om rehabilitering til høring Brukere skal være representert i alt X X X X Rådmannen Jf. punkt 26.2 planarbeid om rehabilitering Brukerrepresentanter deltar i Koordinerende enhet X X X X Virksomhetsleder R Hov Når systemsaker behandles. Jf. punkt 26.2 Ressurssentrene får et overordnet ansvar X Rådmannen Jf. punkt 27.1 for samhandling Habilitering av barn vektlegges bedre i X X X Rådmannen Jf. punkt 27.1 planer for førskolebarn og barn i skolealder Fatse møter mellom ergo- og fysioterapitjenesten X X X X Fagleder for ergo- og Videreutvikling Jf. punkt 27.1 og omsorgs- og velferdsdistr. fysioterapi Felles henvisningsskjema og prosedyrer for X Virksomhetslederne for Jf. punkt 27.1 rahabiliteringstjenestene utarbeides resurssentrene Utarbeide samarbeidsavt. med NAV lokalt X Virksomhetsleder R hov Jf. punkt 27.2 Etablere et samarbeidsforum mellom NAV og Koordinerende enhet Levanger kommune inviteres til drøfting om et tettere samarbeid på rehab.feltet Videreutvikle samarbeidet med Levanger kommune om støttekontakt-tjenesten X Virksomhetsleder R hov Jf. punkt 27.2 X Virksomhetsleder R hov Jf. punkt 27.3 X X X X Virksomhetslederne for omsorgs- og velf.distrikt Jf. punkt 27.3 og

16 Tilbud på Stekke som gjør det attraktivt for X X X Fagleder for ergo- og Jf. punkt 27.3 andre kommuner å delta fysioterapi Gjøre basisavtalen mellom kommunen og Helseforetaket kjent for alle ansatte X X X X Virksomhetsledere for omsorgs- og velf.distrikt Avvik rapporteres ved behov. Jf. punkt 27.4 Behovet for intermediær enhet tas opp med Helseforetaket X Virksomhetsledere for omsorgs- og velferdsdistrikt. Som også omfatter rehabilitering. Kostnader vurderes før ev. gjennomføring. Jf. punkt 27.4 Bidra til at Helseforetaket oppretter praksiskonsulentstilling X Virksomhetsleder R hov Som også omfatter rehabiliteringsfeltet. Jf. punkt 27.4 Det etableres avtale og faste møter med X X X Virksomhetsleder R hov Jf. punkt 27.5 Frivillighetssentralen Flyktninger trekkes aktivt med som X X X Virksomhetsleder R hov Jf. punkt 27.5 frivillige i rehabiliteringsarbeidet Det utarbeides samarbeidsavtaler mellom X X X Virksomhetsleder R hov Jf. punkt 27.5 kommunen og organisasjoner om rehabiliteringsoppgaver Etablere en samhandlingsmodell mellom X Virksomhetsleder R hov Jf. punkt 27.5 likemenn, brukere og fagapparat Kommunale retningslinjer for ansvarsgrupper og individuelle planer skal X Rådmannen Innen Jf. punkt 27.6 være trådt i kraft Oversikt over alle ansvarsgrupper og X X X Virksomhetsleder R hov Jf. punkt 27.6 individuelle planer Utvikling av et overordnet kvalitetssystem X X Rådmannen Jf. punkt 28.1 Kvalitetsutvalg besluttes opprettet X Rådmannen Enten for hele kommunen eller de enkelte virksomhetsomr. Jf. p 28.1 Det utvikles et eget kvalitetssystem for X Virksomhetsleder R hov Jf. punkt 28.1 rehabiliteringstjenestene Arbeidet med ansvarsgrupper og individuelle planer evalueres X Virksomhetsleder R hov Jf. punkt

17 Det utarbeides kommunale kvalitetsindikatorer på rehabiliteringsfeltet Det utarbeides regler for avvik og avvikshåndtering Opprettelse av faglig nettverksgruppe X Virksomhetslederne ressurssentrene X Virksomhetsleder R hov Når staten har utarbeidet materiell for dette. Jf. punkt 28.2 X Rådmannen Samtidig med utarbeidelse av kvalitetssystem for rehabilitering. Jf. punkt 28.3 Jf. punkt 29.2 Det opprettes tverrfaglige team på individnivå X X X X Alle virksom-hetslederne Ut over behovet for ansvarsgrupper og for utarb. av IP. Jf. p. 30 Det utarbeides prioriteringskriterier for å sikre at planens intensjon blir fulgt X Virksomhetslederne ressurssentrene Jf. punkt 30 Ressurssenter helse, omsorg og velferd får det overordnede administrative og koordinerende ansvar for rehabiliteringsarbeidet X X X X Rådmannen Jf. punkt 30 17

18 10. Årlige kostnader Oversikt over de kommunale merkostnadene hvert år i planperioden i forhold til dagens utgifter. Områder som planen forutsetter utredet først, er ikke medtatt. Anslagsvise kostnader på disse områdene er anført i parentes i punkt 7 i planen , , , ,- 11. Evaluering og rullering I tiltaksplanens punkt 7, 8 og 9 er det anført hvilke instanser som har ansvar for oppfølging av de enkelte tiltakene. Ressurssenter Helse, omsorg og velferd skal ha hovedansvar for at helheten i planen blir ivaretatt. Rehabiliteringsplanen skal i sin helhet rullere hvert 4. år, første gang innen 15. juni Rulleringen skal også omfatte en evaluering av gjeldende plan. Planens tiltaksdel rulleres årlig innen 15. juni. Rulleringen skal omfatte vurdering av eventuelt nye tiltak, endring av eksisterende tiltak, endringer i prioriteringer, framdrift og økonomi. Den årlige rulleringen skal brukes som grunnlag for økonomiplanarbeidet. Brukere skal delta i arbeidet med rullering av planen. Hovedansvaret for rulleringsarbeidet legges til Ressurssenter helse, omsorg og velferd. DEL IV PLANGRUNNLAG 12. Befolkningens behov for rehabiliteringstjenester Stortingsmelding nr. 21 beskriver at målgruppene for rehabilitering i utgangspunktet er alle med funksjonsproblemer og som har behov for assistanse for å nå eller vedlikeholde optimalt fysisk, sansemessig, intellektuelt og sosialt funksjonsnivå. I punkt 3.2 beskrives det hvilke situasjoner som kan føre til behov for rehabilitering. Det er ikke enkelt å avgrense behov for rehabilitering på en presis måte. Feltet har vide grenser og det er ikke tilstrekkelig å bruke tallmateriale som er diagnoserelatert. En og samme diagnose kan medføre helt ulike konsekvenser for deltakelse i samfunnet, utløse ulike individuelle behov og tiltak. En diagnose er bare et utgangspunkt for den enkeltes rehabiliteringsprosess. Den følelsesmessige siden kan sammenlignes med en sorgprosess. Brukeren trenger ulik støtte i de forskjellige fasene og må finne egen motivasjon som drivkraft. Rehabilitering skal ha fokus 18

19 på funksjonsnivå og potensiale, ikke på diagnose og sykdomsårsak. Brukerens ressurser og problemer må kartlegges, og det må utarbeides en funksjondiagnose. Det som vanligvis igangsetter en rehabiliteringsprosess, er erkjennelse av muligheten for og ønske om en endring i funksjonsnivået. Rehabiliteringsbehovene er ulikt fra person til person, avhengig av utgangspunkt og hvor en står i prosessen. For noen kan målet være å opprettholde funksjon, mens det for andre er videreutvikling fysisk, psykisk og/eller sosialt. Det er også ulikt på hvilke områder den enkelte har sine rehabiliteringsbehov, eksempelvis: Bekymring for hva framtida vil bringe Håndtering av personlige problemer og kriser Planlegging av framtida Opptrening Tilpasning av hjelpemidler Tilpasning i eller av bolig Tilgjengelighet og/eller transport Skole og/eller arbeid Fritid og omgang med andre Noen har behov for innsats fra få aktører mens andre vil ha så sammensatte behov at det er helt nødvendig med samhandling mellom mange i og utenfor rehabiliteringstjenestene. Det er fra statens side poengtert at vi foreløpig har for liten eksakt kunnskap både om behov for og bruk av rehabiliteringstjenester. Sjøl om tilstrekkelig kunnskap om behov er mangelvare i dag, vet vi noe om forhold som fører til endring i etterspørselen etter rehabiliteringstjenester i tida framover: Flere blir bevisst mulighetene for å få bedret sin livssituasjon gjennom et rehabiliteringsløp. Endringer i sykdoms- og skadebildet, bl.a. flere med demens, KOLS, hjerneslag, fallskader, overvekt og trafikkskadde. Flere yngre kronikere med større behov for sammensatte tjenester. Etterspørselen etter ergo- og fysioterapitjenester er økende for babyer og skolebarn. (Habiliteringsteamet i helseforetaket har i dag ca 60 barn fra Verdal til utredning). Etterspørselen etter rehabiliteringstjenester er økende for personer under 67 år Flere mennesker med kognitiv svikt (hukommelsestap, gjenkjennelsesproblemer, manglende orienteringsevne). Behovene oppleves som mer komplekse og sammensatte enn tidligere. Forebygging av behov for rehabiliteringstjenester er lite vektlagt. Kvinner antas å etterspørre rehabiliteringstjenester i økende grad. Antall levde år etter sykdom øker for de fleste sykdomsgrupper. Brukeres og pårørendes krav til hjelpeapparatet blir sterkere. Mangel på nettverk synes å ha en økende tendens. Mange mangler muligheter for arbeid og dekning av fritidsbehov. Kravet til ulike attføringstiltak som alternativ til uførepensjon øker. Følgende forhold må tas i betraktning når dekning av behov skal vurderes: 19

20 Tar en bare individuelle behov som målestokk, vil behovet for rehabilitering være nesten uuttømmelig. Er utgangspunktet hva som er samfunnsmessig lønnsomt på sikt, vil det fortsatt være store udekkede behov. Skal Verdal kommunes økonomi være rammen for vurdering av behov, vil handlingsrommet være lite. Det er nødvendig å erkjenne at det ikke er mulig å dekke alle behov fullt ut. Den viktige og vanskelige øvelsen blir derfor å prioritere tiltak som får størst individuelle og samfunnsmessige virkninger. 13. Statlige styringsredskap Kommunen står ikke helt fritt i sin utvikling av rehabiliteringstjenester. Både lover og forskrifter, plankrav, føringer gjennom statlige strategidokument, veiledningsmateriell og økonomiske stimuleringsmidler gir føringer som påvirker rehabiliteringsarbeidet i kommunen Lover og forskrifter Kommunehelsetjenestelovens 1-3 slår fast at kommunens helsetjeneste skal omfatte medisinsk habilitering og rehabilitering og skal som en deltjeneste bl.a. ha fysioterapitjeneste for å løse denne oppgaven. Spesialisthelsetjenesteloven regulerer bl.a. helseforetakenes ansvar på habiliterings- og rehabiliteringsområdet. Med hjemmel i disse lovene er det utarbeidet en forskrift om habilitering og rehabilitering.. Forskriften legger stor vekt på brukermedvirkning, integrering av hele helsetjenesten i rehabiliteringstilbudet, samhandling med andre tjenester, ansvar for undersøkelse, utredning, individuell plan, hjelpemidler og ergonomiske tiltak, planlegging og opprettelse av koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomheten. Folkehelseperspektivet står sterkt i en rehabiliteringsprosess. Forskrift om miljørettet helsevern har som formål å fremme folkehelse og bidra til gode miljømessige forhold. Gjennom miljørettet helsevern skal befolkningen sikres mot ulike faktorer i miljøet som kan ha negativ innvirkning på helsen. Helsepersonelloven skal bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten samt tillit til helsepersonell og helsetjeneste. Loven gjelder helsepersonell og virksomheter som yter helsehjelp i Norge etter Lov om kommunehelsetjeneste og Lov om spesialisthelsetjeneste. Forsvarlighetsbegrepet er overgripende og stiller krav til personellets utøvelse av yrket. Pasientrettighetsloven beskriver befolkningens rett til helsetjenester og omfatter også rehabilitering. Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjonsskolehelsetjenesten, Helsestasjonen har en viktig funksjon som et helsefremmende, primærforebyggende tiltak med mål å forebygge sykdommer og skader, og å fremme gode 20

21 sosiale og miljømessige forhold. Den skal og ha en funksjon i det sekundær og tertiær forebyggende arbeidet, dvs. motvirke at problemer vedvarer, videreutvikles eller forverres. Lov om barnehager med forskrifter. Barnehagen forpliktes til å bidra til den gode barndommen ved å gi alle barn like muligheter, og det presiseres at barn med særskilte behov vil kunne trenge et spesielt tilrettelagt tilbud. Opplæringslova med forskrifter. Barn under opplæringspliktig alder som har særlige behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp. I utgangspunktet har alle barn rett til å gå på skole i nærmiljøet. Det gjelder også barn som har behov for spesielle tiltak på grunn av funksjonsnedsettelse. Voksne som er over opplæringspliktig alder, og som trenger grunnskoleopplæring, har rett til dette. Opplæringa skal tilpasses den enkelte. All ungdom har rett til tre års heltids videregående opplæring etter fullført grunnskole. For å sikre at overgangen fra skole til arbeid blir god, må opplæringstilbudet i videregående skole være en del av den individuelle opplæringsplanen. Lov om barnevernstjenester. Loven gir hjemmel til å bidra med støttekontakt, være med i ansvarsgrupper og yte økonomisk hjelp for barn med spesielle behov. Ansvaret for Individuell plan er hjemlet i flere helse- og sosiallover og som det er utarbeidet en egen forskrift til. Individuell plan er nå også hjemlet i lov om arbeids- og velferdsforvaltningen og som det også vil bli utarbeidet en egen forskrift til. Sosialtjenesteloven slår fast at de som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål, har krav på hjelp til praktisk bistand og opplæring, avlastningstiltak, støttekontakt, plass i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester og omsorgslønn. Lov om folketrygd regulerer rehabilitering på individnivå og i bedrifter, med NAV som lokalt utøvende myndighet inkludert Hjelpemiddelsentralen og Arbeidslivssenteret. Videre er det vedtatt egne lover som sikrer at det i alle kommunene skal opprettes et råd eller tilsvarende for funksjonshemmede og eldreråd. Universell utforming er tatt inn i formålsparagrafen i Plan og bygningsloven. Arbeidsmiljøloven skal sikre likebehandling i arbeidslivet gjennom å legge til rette for tilpasninger i arbeidsforholdet knyttet til den enkelte arbeidstakers forutsetninger og livssituasjon og bidra til et inkluderende arbeidsliv. Antidiskriminerings- og tilgjengelighetslov er under utarbeidelse med planlagt virkning fra Det vil trolig innholde bestemmelser om at ingen skal bli utestengt fra samfunnsdeltagelse pga av sin funksjonshemming Økonomiske virkemidler Dette tjenesteområdet må i likhet med annen kommunale tjenesteproduksjon finansieres gjennom frie inntekter, dvs. gjennom kommunale skatteinntekter og rammetilskudd. Ut over dette mottar kommunen statstilskudd for kommunalt ansatte fysioterapeuter. For tiden er dette beløpet kr pr. årsverk og utgjør i dag en samlet årsinntekt for kommunen på kr. 21

22 Tilskuddet gjør det tilnærmet kostnadsnøytralt å ansette kommunale fysioterapeuter i forhold til å ha driftsavtale med private fysioterapeuter. På vegne av Husbanken forvalter kommunen ordninger som kan være viktige i en rehabiliteringsprosess, som startlån, ulike tilskuddsordninger til etablering, utbedring/tilpasning, samt refinansiering. Ordningene er behovsprøvd. Det kan også søkes om støtte til arkitektbistand der boligen må endres grunnet endret livssituasjon. I tillegg kan det søkes om statlig bostøtte gjennom kommunen. Økonomiske virkemidler fra NAV i rehabiliteringssammenheng kan inndeles i to kategorier, hvorav de fleste er statlig finansiert. a) Tiltaksvirkemidler Dette vil være kvalifiseringsprogram, introduksjonsprogram, kurs, arbeidspraksis, rehabilitering, attføring, utdanning, lønnstilskudd, unntak fra arbeidsgiverperiode, hjelpemidler og ombygging på arbeidsplass, funksjonsassistent, lese- og sekretærhjelp og tolk. b) Økonomiske virkemidler Sykepenger, rehabiliteringspenger, attføringspenger, dagpenger, ventestønad, overgangsstønad, utdanningsstønad, individstønad, økonomisk sosialhjelp, lønnstilskudd, kvalifiseringsstønad, tilretteleggingstilskudd, reisetilskudd, transport til arbeid eller utdanning og kombinasjon av arbeid og stønader. Flere av ytelsene er rammefinansiert og dermed uavhengig av etterspørsel. Oversikten er ikke uttømmende og virkemidlene endrer seg over tid. Det skal legges stor vekt på fleksibilitet og kombinasjon av ulike virkemidler i samhandling med kommunale tjenester. I praksis er det krevende å ha full oversikt over virkemidlene når disse skal tilpasses den enkelte bruker Universell utforming en samfunnsstrategi. Universell utforming er en demokratisk samfunnsstrategi som skal sikre likeverd og deltagelse for alle. Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk, skal utformes på en slik måte at alle skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Dette innebærer at hovedløsningene vedr. byggverk og uteområder skal planlegges og bygges etter prinsippene om Universell utforming. Staten, gjennom revidering av ny Plan- og bygningslov, har som ambisjon at det ikke skal bygges nye funksjonshemmende barrierer etter Eksisterende barrierer være nedbygd innen Strategien Universell utforming skal gjelde på områdene; transport, bygg, uteområder og IKT. Økt bevissthet og kompetanseheving i hele kommuneorganisasjonen, samt tydelige lovverk og veiledere fra statlig hold er nødvendig for å stille tydelige krav til bransjefolk og private aktører. 22

23 Universell utforming er en strategi som krever teamarbeid og samhandling på tvers, og må forankres både politisk og administrativt Plankrav Forskriften om habilitering og rehabilitering slår fast at kommunen skal ha en generell oversikt over behov for habilitering og rehabilitering i kommunen. Med hjemmel i forskriften, jf. kommunehelsetjenesteloven, skal kommunen planlegge sin habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Forskriften sier ikke noe om formen på denne planleggingen, om den skal være i en egen plan eller integrert i annet planverk Andre statlige føringer St.meld. nr. 21 ( ) Ansvar og meistring er trolig det viktigste ideologiske dokument som er utarbeidet for å få tydeliggjort hva habilitering og rehabilitering skal ha som mål, hva det skal inneholde og hva det krever av samhandling. St.meld. nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening omhandler i første rekke pleieog omsorgstjenestene og skisserer en omsorgsplan fram til Rehabilitering er i noen grad berørt i denne meldingen. Stortingsmelding nr. 45 ( ) omhandler bedring av kvaliteten i de kommunale pleie- og omsorgstjenester. Stortingsmelding nr. 40 ( ) tar for seg nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Statsbudsjettet for 2008 inneholder en egen strategiplan for habilitering og rehabilitering for perioden Målene i denne strategiplanen er nærmere beskrevet i pkt. 5. NOU 2005: 3 Fra stykkevis til hel (Wisløff-utvalget)omhandler samhandling mellom de ulike helse- og sosialtjenestene og forvaltningsnivåene. Utvalget bygger i stor grad på tenkemåten i Stortingsmelding nr. 21 ( ) om at samhandling er en nødvendig forutsetning for å oppnå gode resultater. NOU 2004: 18 Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene (Bernt-utvalget) om en tettere lovgivning og planlegging mellom helsetjenestene og sosialtjenestene, er under vurdering av aktuelle departementer. NOU 2001: 22 Fra bruker til borger Av mange rundskriv nevnes spesielt: - Rundskriv I-3/2004 om samarbeid forfattet av 4 departement sammen. Helse Midt-Norge har utarbeidet Handlingsprogram for fysikalsk medisin og rehabilitering og habilitering for perioden og som til en viss grad får innvirkning på de kommunale planene i regionen. 23

24 14. Kommunale føringer 14.1 Status for Rehabiliteringsplan Den forrige rehabiliteringsplanen skisserte 43 ulike tiltak som skulle gjennomføres i planperioden. Av disse må 23 tiltak sies å være gjennomført fullt ut i samsvar med planen. Mange av tiltakene var knyttet til opprettelse av rehabiliteringsenheten på Stekke. Følgende tiltak er bare delvis gjennomført som forutsatt: Tilrettelegging av gang og sykkelstier Gjennomgang av eksisterende arbeids- og sysselsettingstiltak Kvalitetssikre rutinene for tildeling av transportordninger Videreutvikle det tverretatlige samarbeidet i kommunen Videreutvikle samarbeidet med eksterne samarbeidspartnere Internopplæring Stimulere 1-2 medarbeidere annenhvert år til å ta videreutdanning i rehabilitering Utvikle spisskompetanse i rehabilitering Koordinerende instanser avklares Oppfylle rehabiliteringssatsing i Helhetlig pleie og omsorgsplan Disse tiltakene er ikke gjennomført: Nettverksarbeid som tema for internopplæring Interninformasjon og opplæring til alle som kommer i tidlig kontakt med brukerne. Utvikle tilbudet i treningsleilighetene på Stekke Avholde felles ideologidager Evaluere driftsavtalene med avtalefysioterapeutene Opprette samarbeidsforum mellom avtalefysioterapeuter og medisinsk rehabilitering Lage brosjyre om oppfølging og reparasjoner av hjelpemidler Vurdere behovet for kommunal transport/hente-/bringetjeneste Utrede avlastningstilbud for pårørende Vurdere opprettelse av rehabiliteringsteam i H/S-sjefens stab Det må vurderes om det er noen av tiltakene fortsatt har aktualitet og bør prioriteres i denne planen. Dette vil i tilfelle bli tatt opp i planens del V Kommunale planer Kommunen har i dag ingen overordnet kommuneplan, men arbeid med dette er igangsatt. De 4-årige økonomiplanene som utarbeides og vedtas årlig, fungerer foreløpig som det overordnede planverk. Bortsett fra arealplanen som skal være knyttet til kommuneplanen, har kommunen ingen kommunedelplaner. Det er nå et arbeid i gang med å få et helhetlig plansystem. I økonomiplandokumentet er det følgende overordnede fokusområder i de neste 4 årene: Økt forebygging 24

25 Realistiske forventninger til tjenesteproduksjon Kvalitetsutvikling Videreutvikling av servicekontoret Flere lærlinger inn i omsorgs og velferdsdistriktene. Framtidsrettet bemanningsplanlegging for å møte kommunens framtidige behov for kvalifisert arbeidskraft. Kommunen skal gjennom sitt tjenestetilbud dekke en rekke behov hos innbyggerne. Da innbyggernes behov til enhver tid er under endring, må det kommunale tjenestetilbudet gjennomgå en kontinuerlig tilpasning. Mens rehabiliteringstjenesten var en del av Innherred samkommune ble det besluttet å utarbeide en felles plan for Levanger og Verdal. Dette arbeidet ble ikke iverksatt. Av kommunale planer som har betydning for habiliterings- og rehabiliteringsarbeidet, kan nevnes: Plan for psykisk helse Helhetlig pleie- og omsorgsplan Ruspolitisk handlingsplan for Verdal kommune og Levanger kommune Boligpolitisk handlingsplan Tverrfaglig forebyggende satsning på barn fra før fødsel til skolealder Overordnet styringskort Verdal kommune har innført Balansert målstyring. Som et ledd i dette styringssystemet utarbeides det hvert år et overordnet styringskort med 4 års perspektiv. I overordnet styringskort for 2008 har kommunen bl.a. følgende målsettinger som er relevante for rehabiliteringsplanen: Prinsippet om universell utforming ligger inne i alle utbyggingsavtaler. Det skal utarbeide plan for samordnet innsats overfor barn og unge 6-16 år i Dagsenter som avlastningstilbud for demente etableres i Det skal utarbeides retningslinjer for brukermedvirkning i kommunale planprosesser i 2008 og etableres brukerdialog i regi av driftskomiteen i Det er i formannskapssak 62/07 gjort vedtak om en rekke tiltak som skal følges for å bedre informasjon fra brukernivå til folkevalgte. Gjennom et aktivt frivillighetsapparat og i samhandling med kommunen, gi tilbud til innbyggerne på minst to nye områder. Det skal på virksomhetsledermøte identifiseres 10 tjenester hvor flere enn to virksomheter gir tilbud til felles bruker. For disse områdene plikter virksomhetslederne å ivareta lik prioritering og samhandling. Den felles oppfølgingen skal rapporteres til rådmannen ved slutten av året. Lederne for Ressurssenter Helse, omsorg og velferd og Ressurssenter Oppvekst er ansvarlig for at alle som skal ha en individuell plan, får tilbud om det innen 2 mnd fra behovet er registrert hos kommunen. Innen skal det fremlegges en kort rapport som beskriver virksomhetsområdenes bemannings- /kompetansebehov i et 4 års perspektiv. Teamarbeid utvikles som arbeidsform. Prosjektet med undervisningssykehjem er etablert i første halvår

26 14.4 Økonomisk handlingsrom Den sist vedtatt økonomiplan viser at kommunen står overfor en store utfordringer med å tilpasse tjenestetilbudet til de økonomiske rammene en kan forvente i årene som kommer. Det er igangsatt et arbeid hvor mandatet er å finne ulike utgiftsreduksjoner/inntektsøkninger tilsvarende 25 mill. kroner. Dette er et arbeid som skal være gjennomført i løpet av 1. halvår 2008 med påfølgende politisk behandling til høsten. De tiltakene som blir vedtatt i denne sammenheng må innfases i kommunens drift fram til virkningen av vedtatt skoleutbygging inntreffer, dvs. ved årsskiftet 2011/2012. I denne sammenheng er det poengtert i kommunens overordnede styringskort at ingen nye tiltak/aktivitet på virksomhetsområdene kan foreslås uten finansiering gjennom omlegging/kutt i eksisterende aktivitet. 15. Dagens habiliterings- og rehabiliteringstjenester 15.1 Tiltak overfor barn og unge Helsestasjon for barn og unge har en viktig funksjon i det helsefremmende og forebyggende arbeidet gjennom kontakt med det store flertallet av barn og har en unik mulighet til å fange opp barn med spesielle behov tidlig og være bidragsytere i habiliteringsarbeidet. Helsestasjonens kjennskap til barnefamiliene gir en særskilt mulighet til å avdekke og følge opp psykososiale problemer. Helsestasjonen får informasjon fra sykehuset dersom et barn fødes med sykdom eller funksjonshemming. Skolehelsetjenesten skal i samarbeid med hjem, elever, foreldre, skole og øvrige samarbeidspartnere kartlegge og yte bistand til elever med helsemessige problemer, som har sammenheng med skolesituasjonen. Både helsestasjonsvirksomheten og skolehelsetjenesten omfatter: Hjemmebesøk/oppsøkende virksomhet. Helseundersøkelser, vaksinering og rådgivning med oppfølging/ henvisning. Opplysningsvirksomhet og veiledning individuelt og i grupper. Samarbeid om habilitering av barn og ungdom med kronisk sykdom og nedsatt funksjonsevne. Deltagelse i ansvarsgrupper. Helsestasjon har en viktig oppgave i å sørge for at barn med funksjonshemminger ikke faller utenfor det ordinære vaksinasjons- og oppfølgingsprogrammet i helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Pedagogisk-psykologisk tjeneste skal sikre at opplæring blir lagt til rette for barn, unge og voksne med særskilte behov, jfr. opplæringsloven 5-6. Oppgavene er knyttet både til arbeid med enkeltindivider, opplæringssituasjonen generelt og til samarbeid med andre som har med barn og unge å gjøre. Tjenesten har en sentral plass i arbeidet med habilitering av barn. Det gjelder både som sakkyndig instans vedrørende opplæring, og som koordinerende instans for pedagogiske tjenester. Blant annet er tjenesten sentral når det gjelder samarbeidet med de regionale og statlige spesialpedagogiske kompetansesentrene. 26

27 Barn med nedsatt funksjonsevne har fortrinnsrett ved opptak i barnehage (Barnehagelovens 9). Barn med nedsatt funksjonsevne kan lett bli isolert fra samvær med andre. Det kan skyldes at selve funksjonsnedsettelsen reduserer barnets mulighet for kontakt, eller det kan være at den hjelpen som barnet trenger, virker sosialt isolerende. Samvær og sosial trening i barnehage er derfor spesielt viktig. Spesielle habiliteringstiltak kan gjennomføres i daglige situasjoner i barnehagen. Skolen er en viktig arena for habilitering. Timeplaner skaper forutsigbarhet. Det er viktig i habiliteringssammenheng. Det enkelte barn med funksjonshemming kan trenge opplæringen alene og/ eller i spesialgruppe. Sosial deltakelse er en målsetting, og i noen tilfeller må det spesielt legges tilrette for dette. Skolen er ansvarlig for at det blir utarbeidet en individuell opplæringsplan (IOP) for eleven. Spesialpedagog, lærere og foreldre lager elevens IOP i fellesskap. Planen skal vise målene for opplæringen, beskrive innholdet og i hovedtrekk hvordan undervisningen skal tilrettelegges og gjennomføres. For de som har Individuell Plan etter sosial- og helselovgivningen, bør IOP være en del av denne. IOP er hjemlet i opplæringslovens 5-5. Eleven har rett til en tilrettelagt arbeidsplass på skolen. Skolebygningen og uteplassen skal også være tilrettelagt. Elever som har nedsatt funksjonsevne eller er midlertidig skadet eller syke, har rett til gratis skyss uansett avstand til skolen. I St. prp. nr. 63 ( ) Om opptrappingsplan for psykisk helse , er tjenestetilbudet til barn og unge framhevet som et prioritert område. Satsing på bedre spesialisttilbud innen psykisk helse og satsning på forebygging vil gi en generell styrking av feltet, som også vil komme funksjonshemmede og kronisk syke barn til gode. Ergo- og fysioterapitjenesten i kommunen retter ulike tiltak overfor barn og unge: Gruppetilbud til både førskolebarn og skolebarn, for å fremme motorikk og mestring. Veiledning og informasjon gies til barselgrupper. Undervisning i skrivedans. Intensiv innsats /trening (i en tidsavgrenset periode) med konkrete mål benyttes som metode til en del barn med kroniske lidelser. Individuell oppfølging (trening, råd, tilrettelegging) til barn i alle aldre og på ulike arenaer. Spesifikk testing etter behov. Deltar i ansvarsgrupper. Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager har som formål å bidra til at miljøet fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. Lokalene og uteområdene skal være utformet og innredet slik at funksjonshemmedes ulike behov ivaretas. Funksjonshemmede barn og elever skal ha tilgang til anlegget inne og ute på lik linje med de andre brukergruppene. En bør legge vekt på langsiktig planlegging slik at barnet kan få en så gunstig situasjon som mulig gjennom hele barnehageoppholdet/ skoleløpet, uten at det må gjøres store forandringer med lokalene underveis. Jf. punkt 13.3 og 25 om Universell utforming. 27

REHABILITERINGSPLAN TILTAK I PLANPERIODEN

REHABILITERINGSPLAN TILTAK I PLANPERIODEN DEL III REHABILITERINGSPLAN TILTAK I PLANPERIODEN Alle tiltakene som er beskrevet i det opprinnelige planforslaget er her systematisert etter følgende områder. Samhandling, Forebygging, Opplæring, Kvalitet/Kvalitetssikring,

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Bente E. Moe, avdelingsdirektør Helse og omsorgskonferansen I Hordaland 11.mai 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering

Detaljer

PRESENTASJON AV REHABILITERINGSTJENESTEN Lene Antonsen, Avdelingsleder Rehabiliteringstjenesten

PRESENTASJON AV REHABILITERINGSTJENESTEN Lene Antonsen, Avdelingsleder Rehabiliteringstjenesten PRESENTASJON AV REHABILITERINGSTJENESTEN 22.11.16 1 Lene Antonsen, Avdelingsleder Rehabiliteringstjenesten Rehabiliteringstjenesten Holder til på Stekke Kontorer og møterom Behandlingsrom Treningssal 2

Detaljer

Habilitering og rehabilitering

Habilitering og rehabilitering Habilitering og rehabilitering Illustrasjon: Rolf Skøien Et hjelpemiddel til deg som representerer Norges Handikapforbund, og jobber med spørsmål om habilitering og rehabilitering, enten gjennom organisasjonen

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Helse- og omsorgsdepartementet Statsråd: Anne-Grete Strøm-Erichsen KONGELIG RESOLUSJON Ref. nr.: Saksnr.: 201102674 Dato: 16.12.11 Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Detaljer

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Seniorrådgiver Bjørnar Alexander Andreassen Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan

Detaljer

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nettverk for læring og mestring, Helse Vest, 10. nov 2016 Helhet,

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Rehabiliteringsplan 2009-2012 Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no 74048572 Arkivref: 2008/6293 - /G00 Saksordfører: (Ingen)

Detaljer

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 20. og 21. Oktober Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 20. og 21. Oktober Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN Turnusseminar Drammen 20. og 21. Oktober 2016. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune HISTORIKK På 1970-tallet startet utbyggingen av distriktshelsetjenesten.

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR SAKEN

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR SAKEN Notat Til : Bystyrekomite helse og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/00443-031 H &25 DRAMMEN 23.11.2004 ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR

Detaljer

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN TILTAKSPLAN Rulleres hvert år i sammenheng med økonomiplanen SMIL BAK HVER SKRANKE HOVEDMÅL 1 KOMMUNENS BEFOLKNING SKAL MØTE ET HELHETLIG OG SAMORDNET TJENESTETILBUD DELMÅL 1.1 BRUKERNE SKAL VITE HVOR

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering, Lillestrøm, 19.mai 2016 Overordnede prinsipper

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Redigert 10.12. Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Individuell plan Koordinator Koordinerende enhet. Berit Lien Seniorrådgiver Fylkesmannen i Buskerud

Individuell plan Koordinator Koordinerende enhet. Berit Lien Seniorrådgiver Fylkesmannen i Buskerud Individuell plan Koordinator Koordinerende enhet Berit Lien Seniorrådgiver Fylkesmannen i Buskerud 12.02.15 FN-konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne I prinsippet fører den

Detaljer

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisningssykehjemmet Opplæringspakke rehabilitering

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisningssykehjemmet Opplæringspakke rehabilitering Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisningssykehjemmet Opplæringspakke rehabilitering Anny S.Kvelland Liv Heddeland Berit Westbye Janne Lossius Mette

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Rammeavtale om samarbeidet mellom NAV Iljelpemiddelsentral Nord-Trøndelag og Meråker kommunen

Rammeavtale om samarbeidet mellom NAV Iljelpemiddelsentral Nord-Trøndelag og Meråker kommunen Rammeavtale om samarbeidet mellom NAV Iljelpemiddelsentral Nord-Trøndelag og Meråker kommunen Målet for habilitering/rehabilitering er å fremme selvstendighet og deltaking, og å medvirke til et verdig

Detaljer

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell.

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. May Cecilie Lossius Helsedirektoratet Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. NORDISK KONFERANSE: Aktiv fritid for alle May Cecilie Lossius

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Habilitering og rehabilitering Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Definisjon «Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser

Detaljer

Lover, organisering og planer. Komite for helse og sosial

Lover, organisering og planer. Komite for helse og sosial Lover, organisering og planer Komite for helse og sosial 11.01.12 Lov om kommunale helse og omsorgstjenester Ny lov fra 1.1.2012 Sammenslåing av Kommunehelseloven og Sosialtjenesteloven Rettigheter i

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet Agenda Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet Fagdag for koordinatorer og koordinerende enheter 2017 Stein Roger Jørgensen, rådgiver Fylkesmannen

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Disposisjon En retningsreform Historikk Nasjonal strategi for habilitering

Detaljer

Presentasjon av koordinerende enhet i Steinkjer kommune. Samhandlingsmøtet psykiatri 5.juni 2014

Presentasjon av koordinerende enhet i Steinkjer kommune. Samhandlingsmøtet psykiatri 5.juni 2014 Presentasjon av koordinerende enhet i Steinkjer kommune Samhandlingsmøtet psykiatri 5.juni 2014 Koordinerende enhet Servicetorget i rådhuset Lover og forskrifter Koordinerende enhets funksjon og ansvar

Detaljer

KOORDINERENDE ENHET INDIVIDUELL PLAN GOD PRAKSIS

KOORDINERENDE ENHET INDIVIDUELL PLAN GOD PRAKSIS KOORDINERENDE ENHET INDIVIDUELL PLAN GOD PRAKSIS Juni, 2012 Innhold Bakgrunn... 2 Formålet med koordinerende enhet... 2 Begrepsavklaring... 2 Lovgrunnlag... 3 Sammensetning - Koordinerende enhet Verran...

Detaljer

Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune

Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune HISTORIKK På 1970-tallet startet utbyggingen av distriktshelsetjenesten. Fysioterapeuter fikk sin naturlige plass i helsetjenesten i kommunen med kommunehelsereformen

Detaljer

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 OPPTRAPPINGSPLANEN FOR PSYKISK HELSE NASJONAL SATSING (1998-2006) EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 Levanger Kommune mars 2003 1 1. Bakgrunn St.prop nr 63 Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006

Detaljer

I 2010 har Koordinerende enhet bestått av kontaktpersoner fra de områder som figuren illustrerer. Habilitering barn

I 2010 har Koordinerende enhet bestått av kontaktpersoner fra de områder som figuren illustrerer. Habilitering barn VERDAL KOMMUNE I 2010 har Koordinerende enhet bestått av kontaktpersoner fra de områder som figuren illustrerer. Systemansvaret er tillagt Ressurssenter helse, omsorg og velferd. Habilitering barn Brukermedvirkning

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2013 KOORDINERENDE ENHET FOR HABILITERING OG REHABILITERING. Synlig og tilgjengelig

ÅRSRAPPORT 2013 KOORDINERENDE ENHET FOR HABILITERING OG REHABILITERING. Synlig og tilgjengelig ÅRSRAPPORT 2013 KOORDINERENDE ENHET FOR HABILITERING OG REHABILITERING Synlig og tilgjengelig I Verdal kommune er funksjonen Koordinerende enhet, fra april 2013, organisert over 3 nivåer, som illustrert

Detaljer

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE Handlingsplan for psykisk helse 2007 2010 GJEMNES KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 3 2. Planprosessen 3 3. Nasjonale føringer for plana 3 4. Kommunens hovedmål 3 5. Kommunens organisering av det

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Torshavn 31.08.2012 Mette Kolsrud Forbundsleder, Norsk Ergoterapeutforbund Samhandlingsreformen Implementert fra 01.01.2012 Samhandlingsreformen; St. meld. 47

Detaljer

Ansvars- og oppgavefordeling på rehabiliteringsområdet

Ansvars- og oppgavefordeling på rehabiliteringsområdet Ansvars- og oppgavefordeling på rehabiliteringsområdet Helse i utvikling, Oslo 1. nov 2012 Sigrunn Gjønnes, senorrådgiver, avd minoritetshelse og rehabilitering 06.11.2012 Tema for presentasjonen 1 HISTORIKK

Detaljer

Lokal handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser

Lokal handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Lokal handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser 2015-2016 Bydel Alna Lokal handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser 2015-2016 Lokal

Detaljer

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator.

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Inger Merete Skarpaas og Sigrunn Gjønnes, Helsedirektoratet Trondheim, 25.april

Detaljer

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern Høringsutkast. Høringsfrist 030611. Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern Retningslinjene beskriver samhandling på både individ

Detaljer

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 Veileder Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. HVA SKAL EN GJØRE OG HVOR SKAL EN HENVENDE SEG?... 3 3. GANGEN I PLANPROSESSEN... 4 Starten... 3 Kartleggingen...

Detaljer

Samhandlingsreformen

Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen BAKGRUNN 1.1 BESTILLING Kontrollutvalget i kommune fattet i sak 8/17 (18.1.17) følgende vedtak: «Kontrollutvalget bestiller en forvaltningsrevisjon av samhandlingsreformen, med vekt

Detaljer

Prosjekt rehabilitering. Presentasjon av anbefalinger fra arbeidsgruppe og videre behandling av anbefalingene

Prosjekt rehabilitering. Presentasjon av anbefalinger fra arbeidsgruppe og videre behandling av anbefalingene Prosjekt rehabilitering Presentasjon av anbefalinger fra arbeidsgruppe og videre behandling av anbefalingene Hvorfor prosjekt rehabilitering? Rehabilitering som fagfelt Ansvarsforholdene mellom nivåene

Detaljer

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 10/ Dato:

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 10/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 10/12175-2 Dato: 22.03.2011 UTVIKLINGSPROGRAM FOR HELSE-, SOSIAL OG OMSORGSTJENESTENE " SKAP GODE DAGER " - UTVIKLING GJENNOM KUNNSKAP

Detaljer

KOORDINERENDE ENHET FOR HABILITERING OG REHABILITERING

KOORDINERENDE ENHET FOR HABILITERING OG REHABILITERING VERDAL KOMMUNE KOORDINERENDE ENHET FOR HABILITERING OG REHABILITERING. Innhold 1. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET... 3 1.1 Mandat for forprosjektet... 3 1.2 Organisering for prosjektet... 4 2. IMPLEMENTERING AV

Detaljer

Økonomiplanseminar 22. mai 2008

Økonomiplanseminar 22. mai 2008 OPPGAVE: Gruppe 1 skal ha spesiell fokus på pkt. nr. 1 når oppgaven besvares. Gruppe 2 skal ha spesiell fokus på pkt. nr. 2 osv. Utover dette kan gruppene etter eget ønske fokusere på ett eller flere av

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd Fysioterapi Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd Generelt Alternativt navn Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med

Detaljer

VERDAL KOMMUNE ÅRSRAPPORT KOORDINERENDE ENHET 2011.

VERDAL KOMMUNE ÅRSRAPPORT KOORDINERENDE ENHET 2011. VERDAL KOMMUNE ÅRSRAPPORT KOORDINERENDE ENHET 2011. 2011 var det andre driftsåret til Koordinerende enhet i Verdal kommune. Med bakgrunn i erfaringer fra 2010, ble det besluttet å styrke habilitering barn

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Har vi helhetlige tjenester..

Har vi helhetlige tjenester.. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Har vi helhetlige tjenester.. Innledning til konferanse 3. og 4. mars 2015 Fylkeslege Jan Vaage Helsetjenesten er ikke som før Tjenesteutvikling uten like Kunnskapsutvikling

Detaljer

Høringssvar «Plan for psykisk helse »

Høringssvar «Plan for psykisk helse » Til Bergen Kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen, 28.06.16 Høringssvar «Plan for psykisk helse 2016-2020» Bergen kommune har lagt frem en omfattende plan som skal dekke en stor bredde av tilbud

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering En ressursorientert arbeidsmetode med mer aktivt fokus på brukerens egne ressurser Ekstra innsats i en avgrenset periode med mål om å

Detaljer

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Folkehelsearbeid og forebygging hva er nytt? Analysere helsetilstand og påvirkningsfaktorer mer enn enkelttiltak

Detaljer

HELE BARNET I FRAGMENTERTE SYSTEMER

HELE BARNET I FRAGMENTERTE SYSTEMER HELE BARNET I FRAGMENTERTE SYSTEMER Midia Aminzadeh, seniorrådgiver 15.11.2016 Fylkesmannen i Finnmark Politiske mål Det er tverrpolitisk enighet om at barn og unge med nedsatt funksjonsevne skal, ut i

Detaljer

SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG

SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG Visjon: Gode tjenester og fornøyde brukere felles ansvar Hovedmål: Sektorens hovedmål er å gi innbyggerne gode tjenester og legge til rette for at menneskers egne

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Status og utfordringer

Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Status og utfordringer Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Status og utfordringer v/ statssekretær Arvid Libak, Helse- og omsorgsdepartementet 5. april 2008 2 5. april 2008 Status for strategien Behandlet av

Detaljer

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1 HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst

Detaljer

BRUKERMEDVIRNING. Brukers rett og mulighet til innflytelse. Helse Finnmark der sola aldri går ned

BRUKERMEDVIRNING. Brukers rett og mulighet til innflytelse. Helse Finnmark der sola aldri går ned BRUKERMEDVIRNING Brukers rett og mulighet til innflytelse Bruker? Personer som har behov for tjenester fra det offentlige for å kunne leve et selvstendig liv med deltagelse på ulike arenaer, i familien,

Detaljer

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Utvikling innen rehabiliteringsfeltet Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Hva er rehabilitering? «Googlet» Bilder og rehabilitering - 359 000 treff Fysisk aktivitet og

Detaljer

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkiv: Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for oppvekst og utdanning

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde Tjenestavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Virksomhet: Familierelaterte tjenester Leder: Hilde Dybedahl

Virksomhet: Familierelaterte tjenester Leder: Hilde Dybedahl LOKALT MÅLEKART 2011 Virksomhet: Familierelaterte tjenester Leder: Hilde Dybedahl Kort beskrivelse av virksomhetens tjenesteområde: Virksomheten består av følgende avdelinger: Pedagogisk psykologisk tjeneste

Detaljer

Saksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Karl Wilhelm Nilsen, H, fremmet følgende forslag:

Saksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Karl Wilhelm Nilsen, H, fremmet følgende forslag: Saksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg - 11.08.2009 Karl Wilhelm Nilsen, H, fremmet følgende forslag: Som medlemmer i utvalget oppnevnes: Steinar Gundersen, V, Lill Jorunn B. Larsen, KrF, Liv

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

RE / HABILITERINGSPLAN 2012-2016

RE / HABILITERINGSPLAN 2012-2016 RE / HABILITERINGSPLAN 2012-2016 Vårt slagord - ett gir ekstra Vår visjon Våler en god kommune å bo og leve i Vedtatt i kommunestyret 03.12.2012 Sak K99/12 VÅLER KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. RE / HABILITERING

Detaljer

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Ann Merete Brevik Samhandlingsreformen og rehabilitering Lite om habilitering og rehabilitering Mye fokus på forebygging og eldrehelse

Detaljer

Planprogram. for Kommunedelplan for helse og omsorg i Lindesnes kommune Endelig versjon vedtatt av Lindesnes Kommunestyre

Planprogram. for Kommunedelplan for helse og omsorg i Lindesnes kommune Endelig versjon vedtatt av Lindesnes Kommunestyre Planprogram for Kommunedelplan for helse og omsorg i Lindesnes kommune 2015 2026 Endelig versjon vedtatt av Lindesnes Kommunestyre 19.06.14 1 Innhold OM PLANARBEIDET... 2 MÅL FOR PLANARBEIDET... 3 FOKUSOMRÅDER

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Plan for habilitering og rehabilitering. Kvinesdal kommune

Plan for habilitering og rehabilitering. Kvinesdal kommune Plan for habilitering og rehabilitering Kvinesdal kommune 2009-2013 "Et menneske med en alvorlig funksjonshemming, kjenner ikke sin egentlige styrke før han/hun blir behandlet som et menneske, støttet,

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

~ ' Levanger. o2 JULI Tjenestavtale 2 HELSE NORD TRØNDELAG

~ ' Levanger. o2 JULI Tjenestavtale 2 HELSE NORD TRØNDELAG HELSE NORD TRØNDELAG Tjenestavtale 2 INNHERRED SAMKOMMUNE o2 JULI 2012 ~ ' Levanger Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering

Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering 1 Tilsynet ble gjennomført av et felles team fra FM i Midt- Norge Fylkesmannen

Detaljer

Informasjonshefte om Aktiv fritid

Informasjonshefte om Aktiv fritid Informasjonshefte om Aktiv fritid Til støttekontakter og fritidskontakter 2013 1 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?... 2 Hva er fritid med bistand?... 4 Hva er en aktivitetsgruppe?...

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Bakgrunn OU-prosess i kommunen i 2012 Prosjektplan vedtatt i Driftskomiteen 2.10.13: Det foreslåtte mandatet

Detaljer

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007)

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

Samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren og utdanningssektoren om barn og unge som trenger samordnet bistand

Samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren og utdanningssektoren om barn og unge som trenger samordnet bistand Samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren og utdanningssektoren om barn og unge som trenger samordnet bistand Helsedirektoratet, seniorrådgiver Midia Aminzadeh Sarpsborg, 03.06.2016 Politiske mål Det

Detaljer

Presentasjon helse- og omsorgskomité

Presentasjon helse- og omsorgskomité Presentasjon helse- og omsorgskomité 12.04.12 Risør for gjestfrihet, nyskapning og mangfold Omsorgsplan 2010-2020 Risør kommune Risør for gjestfrihet, nyskapning og mangfold Forventninger til planen Omsorgsplan

Detaljer

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik Forebygging og rehabilitering i en brytningstid Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik Del 2: Rehabilitering og forebygging hva er nytt? Fra Til Sen innsats Tidlig innsats Behandling Tidlig oppsporing

Detaljer

KARTLEGGING AV KOMMUNENE SITT TILBUD OM

KARTLEGGING AV KOMMUNENE SITT TILBUD OM KARTLEGGING AV KOMMUNENE SITT TILBUD OM HABILITERING OG REHABILITERING RESULTAT FRA SPØRREUNDERSØKELSE GJENNOMFØRT I 2015 MARIT BERGELAND - SENIORRÅDGIVER/JURIST ANNE BARKVE ANDERSEN - SENIORRÅDGIVER/

Detaljer

GJELDER FOR VERRAN KOMMUNE. Godkjent av: Koordinerende enhet

GJELDER FOR VERRAN KOMMUNE. Godkjent av: Koordinerende enhet GJELDER FOR VERRAN KOMMUNE Prosedyrenavn Individuell plan Godkjent av: Koordinerende enhet Godkjent dato: 1. FORMÅL Bidra til at brukeren/pasienten får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset

Detaljer

Privat i offentlig sektor Nasjonal gjennomgang av private rehabiliteringsinstitusjoners

Privat i offentlig sektor Nasjonal gjennomgang av private rehabiliteringsinstitusjoners Privat i offentlig sektor Nasjonal gjennomgang av private rehabiliteringsinstitusjoners rolle og rammebetingelser NSH-konferanse 28.mai 2009 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver, Avd rehabilitering og sjeldne

Detaljer