Kommuneplanen sin handlingsdel. Med handlingsprogram Årsbudsjett 2013 Økonomiplan , og Kommunal planstrategi

Transkript

1 Kommuneplanen sin handlingsdel Med handlingsprogram Årsbudsjett 2013 Økonomiplan , og Kommunal planstrategi

2 Handlingsprogram Jfr. Plan- og bygningsloven 11-1 Innhald 2

3 Innhald Det kommunale plansystemet i Fjell...s.4. Politiske fellesprioriteringar s.5. Sektorvise presentasjonar, mål og årsbudsjett...s.14. Skulesjefen...s.15. Omsorgssjefen...s.18. Barnehagesjefen...s.22. Helsesjefen...s.25. Sosialsjefen...s.30. Kultursjefen...s.35. NAV-Fjell...s.37. Eigedomssjefen...s.41. Plan- og utbyggingssjefen...s.47. Stabsavdelingane (Personalsjefen, Økonomisjefen, IKT-sjefen og Servicetorgsjefen)...s.51. Tiltredingserklæringa...s.55. 3

4 Det kommunale plansystemet i Fjell Plan- og bygningsloven av 2008 setter krav om at kommuneplanen skal ha ein handlingsdel. Det same er gjeldande for kommunedelplanar for tema eller verksemdsområdar. Handlingsdelen og økonomiplanen er kommunens viktigaste verktøy for å sikre god økonomisk planlegging og styring. Handlingsdelen skal vise kommunens prioriteringar og kva kommunen skal arbeida med i løpet av dei komande fire budsjettåra. Handlingsdelen synleggjer ressursfordelinga og spesifiserer mål og tiltak som er tenkt gjennomført. Handlingsprogrammet utgjer saman med økonomiplan og årsbudsjett kommuneplanen sin handlingsdel i Fjell kommune. Slik det går fram av plansystemet i figur 1 under; Figur 1: Det kommunale plansystemet Kortsiktig del (1-årig) Langsiktig del (4-årig) PLANSTRATEGI HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSDEL Med handlingsprogram, årsbudsjett og økonomiplan PLANPROGRAM ÅRSMELDING KOMMUNEPLAN Arealdel I dette dokumentet skal samanhengen med kommuneorganisasjonens arbeid, målstruktur og budsjett kome tydeligare til uttrykk enn kva vi har vore van med tidligare. Status på mål, tiltak og rekneskap, rapporterast i årsmeldinga som leggjast fram første halvår. Rådmannen ønskjer slik å etablere eit klart skile mellom planlegging og rapportering i den kortsiktige delen av årshjulet. 4

5 Politiske fellesprioriteringar for 2013 Dei politiske fellesprioriteringane kjem som eit resultat av kommunestyret sine drøftingar på strategi- og budsjettseminaret Følgjande tema vart presentert og drøfta: A) Framtidas helse- og omsorgstenester i Fjell kommune Under strategi- og budsjettseminaret på Solstrand oktober 2012 orienterte Helsesjefen og Omsorgssjefen om arbeidet med å utvikla helse- og omsorgstenestene i Fjell kommune. Det vart lagt vekt på hovudspørsmålet: Kva tenester skal utførast i kommunane? Spørsmålet er tett knytt til utfordringane med ein aldrande folkesetnad. Det vart orientert om: Straume lokalmedisinske senter (LMS) Anbodet er klar til å lysast ut. Det er planlagt at senteret skal innehalda ei rehabiliteringseining, observasjonseining, dialysesatelitt, høyresenter, røntgen, frisklivs- og meistringssenter, bynær fødestove, kommunal sjukeheim, kommunalt legesenter og interkommunal legevakt. Andre polikliniske sjukehusfunksjonar kan også få plass i senteret. Tilskot og overføringar til kommunen i 2012 Orientering om tilskot og overføringar til samhandlingsreforma og samhandlingsprosjekt Visjon for helse- og omsorgstenestene i framtida Sjef i eige liv Gjennom tilrettelegging og bruk av omsorgsteknologi, skal det leggjast til rette for at flest mogleg skal kunna bu heima lengst mogleg. Løysingar for framtida Førebyggjande helsetiltak (t.d. friskliv og læring, oppsøkande verksemd), større satsing på omsorgsbustader framfor sjukeheimsplassar, etablering av ei utviklingsavdeling og eit døgnkontinuerleg beredskapssenter kan vera moglege verkemiddel for å løysa utfordringane med ein aldrande folkesetnad. Tilrettelegging i eigen bustad Ombygging av bustader, praktisk hjelp i heimen, hjelpemidlar, velferdsteknologi og ulike aktivitetar i frivillig eller kommunal regi kan legga til rette for at eldre kan få bu heime så lenge som mogleg. Behov for utdanna arbeidskraft Korleis kan ein rekruttera og halda på kompetent arbeidskraft? Alternative turnus- og arbeidstidsordningar, kompetanseutvikling og satsing på hospiteringar og lærlingar kan vera ei løysing på dette. Frivillige I framtida vil ein ha større behov for å nytta seg av frivillige ressursar, t.d. familie, venner, naboar og frivillige. Innovasjon Ved å tilrettelegga for innovasjon saman med eigne tilsette, brukarar, nabokommunar, forskingsmiljø, universitet, høgskule og næringsliv, og ved å delta i ulike forskingsprosjekt kan ein finna nye løysingar. Ved å tilby tverrfagleg utdanning kan ein læra gjennom prosjekt. Det er planlagt å etablera ein lokal visningsbustad der all tilgjengeleg velferdsteknologi er installert. 5

6 Politiske fellesprioriteringar: Framtidas helse- og omsorgstenester Kommunestyret gir tilslutning til visjonen sjef i eige liv. Det skal etablerast ei kommunalt beredskapssenter med 24-timars beredskap. Potensial for frivillig innsats i omsorgstenesta skal kartleggast. Dyre tenester skal avviklast. Omgrepen sjukeheim avviklast. Framtidas bustadbehov avklarast i kommunedelplan for bustadutvikling. Det skal etablerast ein utviklingsavdeling. Det skal etablerast ein kommunal tenestebank. Lokalt medisinsk senter (LMS) skal finansierast, til dømes ved sal av kommunale tomter. Det bør etableras høgskuletilbod innan helse- og omsorgsfag på Sotra. Rådmannen skal arbeide aktivt for å rekruttere og beholde fagpersonell. Rådmannen bør arbeida med å få etablert eit visningshus for velferdsteknologi på Sotra. B) Kvalitet i skulen, med bakgrunn i vedteken handlingsplan for skule og statusrapportar frå skulane Politiske fellesprioriteringar: Skule Fjellskulen skal ha som resultatkrav at elevane presterar over snittet i Hordaland og landet. Fjell kommune skal ha ein aktiv rekrutteringspolitikk på skuleområdet. Mellom anna skal ein profilera seg betre i høgskulemiljøa. Skulane skal være med å peika på tiltak som skal betre resultata. C) Bustadpolitiske utfordringar i Fjell kommune Kommunen har ervervet seg eit breidd kunnskapsgrunnlag som m.a. synleggjer fleire bustadpolitiske utfordringar: Einsidig bustadstruktur og tilfeldig utbyggingsmønster Høg innflytting og høg utflytting Einsidig fokus på utbygg av fleirfunksjonelle sentrum (Straume/Ågotnes), og lite fokus på korleis bustadutviklinga skal vera i omlandet til sentrumsområda. Få bustader for vanskelegstilte på bustadmarknaden og stort behov for slike bustader i framtida Lang butid i kommunale utleigebustader og lav sirkulasjon Fragmentert organisasjonsstruktur knytt til bustadsosialt arbeid, og svar samordning av søknadsprosess, tildeling, avslag og ventelister Juridiske utfordringar knytt til anskaffing av bustader gjennom Fjell bustadstifting. 6

7 Knytt til utviklinga av Fjell som attraktiv bustadkommune legg Kommunedelplan for bustadutvikling fram fleire strategiar for å møta utfordringane: Utvikling av fleirfunksjonelle sentrum m/ fortetta bustadutbygging på Straume og Ågotnes Leggja til rette for variert bustadstruktur i heila kommunen Fremme fleirkjerna bygdeutviling gjennom etablering og utvikling geografisk avgrensa område (bygdeområde) og bygdesentrum med samlokalisering av kvalitetar/funksjonar og bustadutbygging Knytt til bustadsosiale behov og utfordringar legg Kommunedelplan for bustadutvikling fram følgjande strategiar for å møta utfordringane: Etablere ei kommunal eining (tomteselskap) for aktiv framskaffing av bustader med sosialt føremål Utvida tilfanget av bustadaktørar med sosialt føremål t.d. Fjell bustadstifting, bustadbyggelag m.fl. Etablera eit bustadkontor for m.a. dagleg forvalting av bustadene (tildeling/venteliste/avslag) Politiske fellesprioriteringar: Bustad Behovet for oppretting av eit eige tomteselskap skal klargjerast i eige utgreiing. Rådmannen skal snarast opprette eit eige bustadkontor, som skal ha ansvar for å setta bustadbehovet for vankeligstilte. Bustadstiftinga skal være ein av kommunens tilbydarar av bustadar for vanskeligstilte. Det bør leggjast til rette for bygging av fleire utlegebustader. Fjell kommune kan samarbeide med bustadbyggjelag og andre utbyggjarar. Formannskapet: 1. Regionalt samarbeid eller kommunesamanslåing Det er politisk klima for kommunesamanslåing. Kommunalministeren er for samanslåing av kommunar på frivillig basis, og søknadar om midlar til utgreiing vert no løyvd. Fleire kommunar har teke fatt på dette arbeidet, m.a. kommunar i Nordhordland. I Region Vest har ein hatt ei rekkje gode samarbeidsprosjekt dei siste åra. Regionrådet Vest er etabler og ein samarbeidar på om lag 70 ulike tiltak. Men samarbeid på tvers av kommunane er både tid- og kostnadskrevjande, administrativt og politisk. Dette arbeidet ville gått lettara om dersom vi hadde vore ein kommune. Det vil styrka regionen om det vert danna ein stor kommune med Sund og Øygarden. Begge kommunane er interessert i å drøfta spørsmålet. Med støtte frå formannskapet/politikarane i Fjell vil rådmannen ta fatt på prosessen ved å søkja kommunaldepartementet om midlar til utgreiing av mogleg samanslåing av kommunane. Politisk fellesprioritering: Det skal snarast råd innleias samtaler med kommunane Sund og Øygarden for å starte arbeidet med å søke om utgreiingsmidlar med sikte på å slå saman dei tre kommunane til ein. Målsettinga er å få til ei samanslåing innan kommunevalet i

8 2. Utbyggingsavtalar: Forhandlingane mellom private utbyggjarar og Fjell kommunen kring utbyggingsavtaler for Straume kystby er i sluttfasen, men nokre punkt står att. Avtalene omfattar tre tilførselsvegar rundt Straume, fest plassen og den så kalla almenninga frå toppen av Straumsfjellet og heilt ned til Sjøfronten. Innhald i utbyggingsavtale er kostnadsrekna til ca 120 mill og utgangspunkt har vore 50/50 deling mellom kommune og privat utbyggjar. Dette fører til at det vil vere eit finansieringsbehov for kommunen på ca 60 mill, i hovudsak knytt til kommunen sitt ansvar for tilførselsvegane. Utbyggingsavtalene skal politisk behandlast, og kostnadane må inn i budsjett for 2013 og i investeringsprogram. 3. Sotrasambandet og strakstiltak økonomiske konsekvensar for fjell kommune Aktuelle snarlege tiltak knytt til trafikksituasjonen i Fjell; innspel i høve budsjett og handlingsprogram. Oversikten under gjev eit oversyn over dei mest aktuelle tiltaka på kort sikt (maks 2-3år): Kollektivfelt Straume - Knarrevik. Kostnadsberar primært Statens Vegvesen. Tidspunkt for realisering ikkje fastsett p.t. Delvis iverksetting kan verte vurdert. Utvida parker&reis-tilbod på Straume og Ågotnes. Første fase let seg venteleg realisera i løpet av vinteren 2012/13. Kostnader og likeins kostnadsdeling m/ fylkeskommune og Skyss ikkje avklart p.t. Ny veg Storskaret - Arefjord. Kostnadsbærar Hordaland Fylkeskommune Tiltak knytt til situasjonen i Valenkrysset. Aktuelt med lysregulering/ skilting/ manuell dirigering. Kostnadsdeling Fjell kommune/ Vegvesenet/ politiet. Beredskapstiltak Kolltveit - Knarrevik. Naudlommer langs Rv555/ Opning av g&s-veg Straume-Liljevatnet for blålys. Kostnader Vegvesen/ Fjell kommune. Regulering av fylkesvegane Kolltveit - Ågotnes og Kolltveit - Sund. Totalkostnad i storleik 7-10 mill. Start mogleg i Kostnadsdeling med dei andre komm. aktuelt. Komité for plan og utvikling: 1. Arealplan Det blei informert om arbeidet med arealplanen i Fjell kommune. Kommuneplanen sin Arealdelen (KPA), er eit overordna verktøy som gjev føringar for korleis alt areal innanfor kommunen sine grenser, både på land og i sjø, skal nyttast. Planen skal skape handlingsrom for å gjennomføre tiltak og styre utviklinga mot den ønska samfunnsutviklinga (tema-, og kommunedelplanar). Framlegg til planprogram for KPA vart lagt ut til høyring og offentleg ettersyn , og gjer greie for føremålet med planarbeidet, planprosessen, medverknad og behovet for utgreiingar. Det overordna målet med rulleringa er: Kommunen skal gjennom eit planstyrt utbyggingsmønster styrke eit mangfaldig samfunn med fokus på gode og varierte bustadmiljø. Det skal leggjast til rette for utvikling av eit framtidsretta næringsliv i Fjell.For å nå dette overordna målet er tema for rulleringa bustad og utbyggingsmønster, næring og kystkultur. 8

9 2. Kommunal planstrategi Det blei informert om arbeidet med kommunal planstrategi (sjå eige del i framlegget) Komité for finans og forvaltning: 1. Finansiering av barnehagar Servicetorgsjefen orienterte om finansiering av barnehagar i Komité for finans og forvaltning (KFF) 19. oktober Det vart vist til utfordringar knytt til utrekning av tilskot til dei private barnehagane, og korleis dette er tenkt løyst i ny rettleiar som nyleg er utarbeidd av Kommunesektorens organisasjon (KS) og Private barnehagers landsforbund (PBL) i fellesskap: Veileder for beregning av tilskudd til private barnehager. Rettleiaren byggjer på gjeldande lov og forskrifter, og inneheld mellom anna ein rekneark-mal for tilskotsberekning. Føremålet er å få ei berekning som er: Sporbar Kostra- rapportar frå økonomisystemet Forenkla Kostra sitt regelverk Standardisert Reknearkmodell Kontrollert Tilskotsberekninga skal reviderast av revisor ved avrekning I tillegg skal tilskotsberekninga forklarast for mottakar i eige brev etter oppsett mal. Innføring av nøkkeltal i modellen skal gje grunnlag for å kunne foreta ei rimelegheitsvurdering. Det vart og gjort greie for førebelse tilskotssatsar per barn i 2013 til private barnehagar og samla budsjettsum, utrekna med bakgrunn i den nye rettleiaren, og forslag til budsjett 2013 for dei kommunale barnehagane. Den økonomiske modellen for utrekning av tilskotssatsar til private barnehagar tek som tidlegare utgangspunkt i budsjettert sjølvkost for dei kommunale barnehagane. Informasjonen frå Servicetorgsjefen vart teken til orientering utan vidare drøfting i komiteen. Veileder for beregning av tilskudd til private barnehager, og utrekna budsjettsatsar for tilskot per barn til private barnehagar skal vedtakast av Kommunestyret som eige vedtakspunkt i budsjettsaka. 2. Vedlikehald Eigedomssjefen innleia orienteringa i Komité for finans og forvaltning (KFF) 19. oktober 2012 med det politisk vedtekne hovudmålet til Fjell kommune som seier at kommunen skal halda oppe ein god standard på sine bygg, anlegg, eigedomar og vegar. Det vart vist til gjeldande lov og regelverk, samt fokus på førebyggjande og verdibevarande vedlikehald. Fjell kommune har budsjettert med kr. 90,- pr kvm bygg, som er ein forsvarleg sum. Eigedomssjefen informerte likevel om at den ideelle summen for vedlikehald pr kvm bygg er kr, 170,-. Også budsjett for vegvedlikehald vart gjennomgått. Til rehabilitering av kommunale vegar er det føreslått ei auke frå 2 til 5 millionar. Drøftinga i KFF omhandla i houvdsak om summen pr kvm bygg for vedlikehald er akseptabel eller bør aukast. Det var stor semje blant dei folkevalde om at budsjettert vedlikehald pr kvm bør aukast trinnvis med start allereie frå Konkret sum vart ikkje diskutert. 3. Fjell kommune sine inntekter Omhandlast i økonomiplan

10 4. Satsar for gebyr og eigenbetaling I budsjettet er det og innarbeid auke i gebyr og brukarbetalingar for å kompensere for deler av utgiftsveksten som til dømes løns- og pris vekst. Det er desse satsane som det er mogleg å påverke lokalt. Satsane som er lagt inn i framlegget varierer frå 6-15%. Total inntektsauke som er innarbeid i budsjettet utgjer om lag 4,5 mill. Over tid bør gebyr og brukarbetalingar gradvis ha betre samsvar med kostnaden ved å framstille tenestene. Tenester som allereie nyttar sjølvkost er feiing, plansak, byggesak og kart og oppmåling. 5. Konkurranseutsetting Det vart vedteken på kommunestyremøte 3. mai 2012 at ein skulle utgreia konkurranseutsetting innan følgjande område: Reinhald av nokre kommunale bygg Teknisk drift og vedlikehald av idrettsanlegg/hallar Drift av 6 skulefritidsordningar Vaksenopplæring Drift av omsorgsinstitusjon, t.d. Kvednatunet Oppmåling I Komité for finans og forvaltning (KFF) 19. oktober 2012 orienterte Eigedomssjefen om konkurranseutsetjing av reinhalds- vaktmeister- og vedlikehaldstenesta i fleirbrukshallen på Straume, med anbodsrundar i 2013 og truleg Politiske fellesprioriteringar: Økonomi Kommunen skal sikre finansiering av lokalt medisinsk senter (LMS) Kommunen skal mellom anna nytte sal av kommunale tomter som kjelde til finansiering av nye investeringstiltak. For å kunne gjere ei vurdering av behov for gebyrauke skal rådmannen leggje fram eit detaljert talgrunnlag som inkluderer dagens gebyrinntekter samt kva ein auke vil medføre i ekstra inntekter. Konkurranseutsetting skal utredast på utvalte område. Komité for drift: 1. Betre saman for barna Politiske fellesprioriteringar: Barnevern Tverrfagleg samarbeid skal vere gjennomgangstonen i barnevernsarbeidet. Rådmannen bør knytte 24 timers barnevernsvakt til det kommunale beredskapssentret. Arbeidsvilkåra for barnevernstilsette bør styrkast for å sikre at dei best kvalifiserte blir sittande lengre i førstelina. 10

11 2. Rustiltak Rusteamet består av 10 personar. Per oktober 2012 fylgjer teamet opp 75 brukarar med tett individuell oppfølging. Oppfølginga inneber innsøking til tverrfagleg spesialisert behandling (TSB). Innsøking til legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Oppfølging før, under og etter behandling. Støttesamtalar. Hjelp til å få avklart rett yting. Hjelp til å finne fram i systemet. Hjelp til å finne mellombels og permanent bustad. Rusteamet arbeidar også med å fylgje opp brukarar i heimen. Hovudutfordringar: Fjell kommune klarar ikkje å skaffe bustad til rusmiddelbrukarar. Det er kritisk for åtte personar. Desse har kognitiv svikt og/eller er psykisk sjuke og rusar seg samtidig. Totalt manglar 25 personar bustad. Det trengst eit betre tilbod for LAR brukarar idet mange ikkje får den teneste dei treng frå apotek/fastlege. Kommunen manglar eit lavterskel helsetilbod for rusmiddelbrukarar. Kommunen manglar ettervernstilbod for dei som er på veg ut av ein situasjon med rusmiddelbruk. Politiske fellesprioriteringar Rus Stillinga som SLT-koordinator bør gjenopprettast slik man får ein koordinerande instans for dei ulike tenestetilboda i det rusførebyggande arbeidet. Rådmannen skal vurdere om det er mogleg for kommunen å sjølve stå for utlevering av medisin knytt til LAR, og det er mogleg å kombinere dette med eit lågterskeltilbod. Det bør skaffast fleire bustader til vanskeligstilte. 3. Samarbeid med idrettslag og andre lag og organisasjonar Fjell kommune skal vere tilretteleggjarar for frivillige lag og organisasjonar innanfor idrett og kultur, og skal difor ha gode tenester som legg til rette for fornuftig drift av desse. Dette er forankra i Kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet som er eit overordna politisk styringsdokument innan områda idrett og fysisk aktivitet og skal vera styrande for samarbeidet mellom kommunen og dei frivillige organisasjonane. Planen legg til rette for at folk kan vera fysisk aktive, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå og sosial bakgrunn. Det er særleg lagt vekt på eit aktivt friluftsliv ettersom dette vert rekna som eit lågterkseltilbod som alle kan ta del i. Ein koordinert frivillig sektor med gode driftsføresetnader vil vere med på styrke satsinga kring folkehelse, og slik vere ein viktig førebyggande faktor for samfunnet i Fjell. Den frivillige sektor er bygd opp på glød og kompetanse, som kommunen bør vere med på å ta vare på gjennom å leggje til rette på best mogleg måte. Eit nytt grep frå Fjell kommune si side bør vere å gå inn i partnarskap med enkelte aktørar innanfor enkelte satsingsområde, slik som til dømes folkehelse og kystkultur. 11

12 Døme på tiltak: Utarbeide ein Frivilligplan samt styrka Fjell Frivilligsentral Partnarskapsavtaler knytt til folkehelse og nærmiljøtiltak Revidering av tilskotsordninga, auke rammetilskotet og betre bruk av tilskuddsportalen.no Styrka Fjell idrettsråd - for å sikre demokratiserande prosessar i idretten. Arbeid knytt til modell for drift av Fleirbrukshall og utvikling av Fjellmodell for alle kommunale idrettsanlegg. AktivFjell e-planleggar for tildeling av treningstid i idrettshallar i Fjell Bygdelag/grendalag/velforeiningar behov for koordinering og tilføring av kompetanse samlingar og kurs. Forankre tiltaksinitiativ gjennom LivOGlyst-programmet. Tiltaka har budsjetteffekt på om lag 1. mill. 4. Trafikksikring Med grunnlag i handlingsprogrammet for perioden , gjorde kommunestyret vedtak om å rullera trafikksikringsplanen i Fjell kommune. Trafikksikringsplanen /2020 er venta ferdighandsama på nyåret Trafikktryggleik er eit tema som vedkjem alle, og som mange er oppteken av, spesielt når det gjeld barna sin skuleveg. Visjonen for trafikksikringsarbeidet i Fjell er: Ei ulukke er éi for mykje! Med bakgrunn i visjonen er det formulert fire satsingsområde med tilhøyrande målsetjingar, som kommunen skal ha eit særleg fokus på i planperioden: Barn og unge: Auka tryggleiken for mjuke trafikantar Ulukker: Redusera talet på personskadeulukker med 20 % i planperioden Trafikantåtferd: Prioritera førebyggande og haldningsskapande arbeid Arealplanlegging og utbygging: Trafikksikring skal bli teken i vare i all planlegging, sakshandsaming, politiske vedtak og utbygging I løpet av planprosessen har det til saman kome inn forslag til rundt 200 tiltak. Dei fleste av innspela gjeld fysiske tiltak på vegnettet. Behovet for trygging av vegnettet er kostnadsestimert til rundt 500 millionar, og er svært mykje større enn kva det økonomiske handlingsrommet tillét kommunen å utføra i planperioden. I tillegg til prioritering av fysiske tiltak på vegnettet, skildrar handlingsplanen også organisatoriske tiltak og førebyggjande og haldningsskapande tiltak som skal gjennomførast i planperioden. Kommunen har stor påverknad på opplæring og det haldningsskapande arbeidet, og TS-planen inneheld konkrete tiltak som skal gjennomførast i helsestasjonar, barnehagar og skular. Kommunen si moglegheit til å påverka trafikkforholda ligg i stor grad i utforminga av utbyggingsstrukturen, og det er viktig å samordna areal- og transportplanlegginga. Handlingsplanen inneheld 12

13 difor fleire organisatoriske tiltak som skal sikra at trafikksikring vert teken i vare i all planlegging, sakshandsaming, politiske vedtak og utbygging. Politiske fellesprioriteringar Trafikksikring Rådmannen skal arbeide aktivt for å få til hanldningsendringar i trafikken. Arbeidet må rettast mot alle trafikkantgruppane. Rådmannen skal sørge for at Fjell kommune si prioritering knytt til trafikksikring kjem med ved neste revisjon av fylkeskommunen, og statens sin trafikksikringsplan. Rådmannen skal arbeide aktivt for å få ned bilbruken og legge til rette for bruk av kollektivtransport. Serleg farlege skulevegar skal prioriterast i trafikksikringsplanen. 5. Kultur Visjon: - Opplevingar og aktivitet for alle! Kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet (Alle i aktivitet) og Tiltredingserklæringa ligg til grunn for fokuset på folkehelse knytt til kulturtiltak i Fjell dei neste åra. Eit viktig grep for å leggja til rette for betre folkehelse er lågterskeltiltak som t.d. turløyper og friluftsliv. Turløypesatsinga må styrkast! Lågterskeltilbod er den enklaste vegen til betre helse og betre samfunn! Satsinga på kulturfeltet er soleis nært knytt til satsinga på idrett og fysisk aktivitet, og fleire tiltak vil vera samanfallande. Nokre døme på andre tiltak enn dei nemnt under Idrett: Partnarskapsavtalar med lag og organisasjonar Særskilde tema: Friluftsliv og kystkultur Auke faste tilskot til lag og organisasjonar Frivillighus i Ågotnes gamle helsestasjon Satsa på ungdomsklubbar; Ny ungdomsklubb Ågotnes (Frivillighuset), og midlertidig lokalisering i Tranevågen ungd. skule. Ny lokalisering for Straume klubben i Straume kystby Museum vest tilsetter i 2012 ein Bygningsvernkonsulent basert på midlar frå Fylkesmannen og Hordaland fylkeskommune, søkt på av IKKUS/Fjell. Kulturminneplan vil vere ressurssparande i høve administrasjon, samt auke graden av service retta mot innbyggjarane i Fjell. By-, bygde- og regionsutvikling t.d. Ågotnes som kommunedelsenter nr. to og kommunale kulturtenester inn i Sotra kystby Ulike jubileum som bør markerast: Grunnlovsjubileet 2014 : Oppretting av komité for markering?! 175-årsjubileum for Fjell kommune 2012/13: Formannskapslova vart innført i 1837, og det første valet vart halde same år. Det første kommunestyret i Fjell trådde i kraft året etterpå, og det er soleis 175-års-jubileum. Ved 150-års-jubileet vart det laga til eit jubileumsskrift. Eit slikt type hefte er og noko som kan nyttast i gåvesamanheng i kommunen 13

14 Stemmerettsjubileet 2013: Politiske fellesprioriteringar Kultur Det skal leggjast til rette for at velforningar og grendelag får ein felles møteplass slik at gode dømer på lokalt arbeid kan bli allmenneige. Rådmannen skal leggje fram eigen sak for å sikre at Fjell idrettsråd kan omdisponere budsjettmidlar, eventuelt få ein auke i budsjett. Tranevågen ungdomsskule kan nyttast som midlertidig ungdomsklubblokale i ein overgangsperiode for å sikre eit klubbtilbod til ungdomen i nordre delar av Fjell, i påvente av ei permanent løysing. Sektorvise presentasjonar, mål og årsbudsjett 14

15 Skulesjefen Presentasjon av område 1. Grunnskoleopplæring Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 18 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Talet på elevar ser ut til å vere stabilt i planperioden. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat. Vi nyttar ulike kartleggingar, elevundersøkinga og nasjonale prøver for å få eit godt grunnlag for resultatmåling og evaluering. I prosessorienteringa har Fjell dei siste åra lagt større vekt på tilpassa opplæring noko som har ført til ein markert nedgang på timetalet bruk til spesialundervisning. Skulesjefen har sett ned to arbeidsgrupper som saman med skulane skal evaluere og setje inn tiltak for forbetring av resultatkvaliteten både fagleg og sosialt. Særleg fokus er sett på tre viktige element i læringsprosessen til elevane: Læraren, læringsarenaen og læringsresultata. Satsinga i åra som kjem vert vidareført i norsk og intensivert i realfag. 2. Skulefritidsordninga (SFO) Alle elevane i klasse får tilbod om SFO. Særleg SFO tilbod for born med funksjonshemming er oppretta på Tranevågen ungdomsskule. Dei største SFO ordningane har ferietilbod. Konkurranseutsetting av inntil 6 skulefritidsordningar skal utredast innan Pedagogisk Psykologisk Teneste (PPT) PPT tenesta rettar sine tilbod mot born som ikkje kan gjere seg nytte av det ordinære undervisningstilbodet i skulen, til organisasjonsutvikling og til kompetanseheving slik at born og unge med særskilte behov skal kunne tilhøyre eit inkluderande skulemiljø. Dei siste åra har PPT i Fjell retta særleg merksemd mot det førebyggjande arbeidet ved tidleg innsats og kompetansesatsing særleg inn mot klasseleiing og leseopplæringa. 4. Kulturskuletilbod, mellom anna den kulturelle skulesekken Fjell kulturskule gjev tilbod til om lag 900 born og unge.. Dei held til med hovudbase på gamle Knarrevik skule med desentralisert tilbod på 15 ulike stader. Dei har siste året også gjeve tilbod i SFO tida på nokre skular. Dei gjev tilbod innanfor dans, kunst, song og musikk. 5. Vaksenopplæring Fjell kommune har organisert tilbod til vaksne ved Fjell vaksenopplæring. Det er i hovudsak personar med ulike psykiske utfordringar som får undervisningstilbod på grunnskulenivå, og vaksne flyktningar som får språkopplæring. Andre arbeidsinnvandrarar kan ta kurs ved å nytta eigenbetaling. For andre som har krav vert det kjøpt plassar i Bergen kommune. Moglegheitane for å konkurranseutsette drifta av vaksenopplæringa skal utredast innen

16 6. Introduksjonsprogram for nye flyktningar Introduksjonsprogram for nye flyktningeborn frå 6 16 føregår på innføringsklasser på Liljevatnet og Tranevågen skular. For ungdom over 16 år som treng grunnskuleopplæring, får undervisningstilbodet sitt på Fjell vaksenopplæring på Straume. Målstruktur OVERORDNA MÅL: Skulen i Fjell har ein bærande økonomisk plattform som gjev rom for å driva og vidareutvikla skulen etter lov og føreskrifter for tenesta. RESULTATMÅL: Netto driftsutgifter for skulen i Fjell ligg på nivå med samanliknande grupper på fylkes og landsnivå innan Skulesjefen viser til at Netto driftsutgifter for grunnskolen i Fjell låg for 2011 på 37,2% medan utgiftene for samanliknande grupper på lands og fylkesplan låg på omlag 25%. For netto driftsutgifter er det særleg utgiftene til undervisning som vert dominerande for alle kommunane. Forklaringa på at Fjell har eit monaleg større uttak til skule kan langt på veg forklarast med ein desentralisert skulestruktur, men ulike styrkingstiltak for undervisningstilbodet må også ta ein del av ekstrakostnadane. Tiltak: Kommunestyret i Fjell har sett ned ei politisk arbeidsgruppe som skal utarbeide framlegg til ny skulestruktur. Utvalet er i arbeid og det er venta at framlegg ligg føre våren Med utgangspunkt i dei politiske styringssignala som ligg føre vil skulesjefen utarbeida plan for reduksjon i driftsutgiftene slik at dei samla utgiftene til drift vert i samsvar med målsetjing fram mot Delmål 1: Eleven Alle elevar i Fjell opplever skulen som ein plass der dei trivst og utviklar seg i tråd med eigne evner og føresetnader både fagleg og sosialt. Delmål 2: Læraren I Fjell har vi lærarar som legg vekt på gode relasjonar til elevar og foreldre, og som driv undervisning ut frå høg fagleg kompetanse og i dialog med den einskilde elev. Delmål 3: Skuleleiinga I Fjell har vi skuleleiing som legg vekt på gode relasjonar til tilsette, elevar og foreldre, og som driv skulen ut frå høg fagleg kompetanse og i dialog med den einskilde medarbeidar. 16

17 Delmål 4: Læringsarenaen Læringsarenaene i Fjell står fram som gode, motiverande og velutstyrte. Resultatmål for delmål 1-4: Resultata frå Elevundersøkinga ligg over landsgjennomsnittet Nasjonale prøver og karakterar for standpunkt og eksamen ligg over landsgjennomsnittet. Årsbudsjett 2013 Sektor Netto driftsutg budsj(end) 2012 Vekst i kr SKULE Forklaring: Tal i tusen kroner Kjelde: Fjell kommune/økonomisjefen Budsjettet for skule er vidareført på same nivå som i Hovudforklaringa på auken til skulesektoren gjeld heilårsverknad av lønsoppgjeret. Satsane for SFO er føreslegne auka med 15%. Det vert elles vist til pkt ovanfor. 17

18 Omsorgssjefen Presentasjon av område 1. Pleie og omsorg i heimen Kommunale pleie og omsorgstenester vert ytt til personar som bur i eigen heim ( inkludert tenester til bebuarar i omsorgsbustader utan heildøgns bemanning. Praktisk bistand/heimehjelp - er eit tilbod til dei som er heilt avhengig av hjelp for å utføre praktiske gjeremål i heimen. Heimesjukepleie - er tilsyn, pleie og medisinsk behandling i heimen i samband med funksjonshemming eller sjukdom Omsorgsløn - er løn til dei som yt særleg tyngande omsorgsarbeid i heimen som det ikkje er teneleg eller mogleg for kommunen å utføre Brukarstyrt personleg assistanse - er praktisk og personleg hjelp for menneske med nedsett funksjonsevne. Det er brukar sjølv som bestemmer kven som skal være assistent og innan tilmålt timetal frå kommunen i stor grad styrer hjelpa si sjølv. Matlevering - eldre og funksjonshemma kan få tilkøyrd frosen middag frå Fjell sjukeheim x 1 pr veke ved behov Tryggleiksalarm - alarm til eldre, menneske med nedsett funksjonsevne og andre som grunna fysiske tilhøve ikkje sjølv kan tilkalle hjelp. Palliativ teneste - tilbod til brukarar og pårørande som treng lindrande behandling, råd og omsorg. Dette er eit tilbod som gjeld alle innbyggjarane i Fjell kommune. Hukommelsesteam - tilbod om råd og rettleiing ved endring i hukommelse, utgreiing og kartlegging. I analyse gjort av Agenda Kaupang i 2011 finn ein at Fjell har den høgaste dekkingsgraden for heimebaserte tenester samanlikna med nabokommunane og andre samanliknbare kommunar. Av innbyggjarar 80+ mottok heile 41,4 % heimebaserte tenester. Samstundes har Fjell kommune dei lågaste korrigerte driftsutgifter pr. mottakar av pleie og omsorgstenester ved denne samanlikninga. Vi ser av nyare kostratal at Fjell har ein auke (i kroner) frå i i 2011 i korrigerte driftsutgifter pr. brukar. Dette viser at ein i stor grad har satsa på å byggje ut tilbod i heimen heller en stor auke i institusjonsplassar. 2. Pleie og omsorg - sjukeheim Direkte brukarretta tenester i samband med pleie og omsorg i institusjon, Fjell sjukeheim. Korttidsplass - tidsavgrensa opphald for personar som har behov for rehabilitering, habilitering, vurdering av hjelpebehov, medisinsk behandling eller omsorg ved livets slutt. Avlastingsplass - tidsavgrensa opphald. Vert nytta til personar med store hjelpebehov som avlasting for frivillige omsorgsytarar som til dømes ektefelle, born eller anna familie. Lengre opphald - fast plass i institusjon for personar med stort behov for høg medisinsk behandling utan teikn til betring eller personar med demenssjukdom. Intermediær avdeling - tidsavgrensa opphald for personar som vert tidleg utskrevet frå sjukehus og som får restbehandling og tidleg opptrening i kommunen Øyeblikkeleg hjelp tilbod - tilbod til personar som treng høg grad av medisinsk behandling, men som ikkje treng innlegging i sjukehus. 18

19 Fjell kommune har svært låg dekning i institusjon for 80+ på omlag 6%, men tek ein med omsorgsbustader med heildøgns teneste vil en ha ein dekning på omlag 23%. Dette er tilnærma landsgjennomsnittet for eldre 80+ Korrigerte driftsutgifter pr. kommunal institusjonsplass ligg godt over landsgjennomsnittet. Forklaring på dette vil være at sjukeheimen har dei høgast ressurskrevjande brukarane, stor grad av korttidsplassar og avlasting som medfører reduserte inntekter. I tillegg er det høg fagdekning, inklusiv lege og fysioterapiteneste. 3. Omsorgsbustad med heildøgns teneste - og omsorgsbustad Kvednatunet og Straume bu og servicesenter er bustader til eldre og menneske med utviklingshemming som har omfattande hjelpebehov og trong for hjelp/tilsyn heile døgnet. Tilbodet vil i stor grad gjelde for: Menneske med langt kome demenssjukdom. Menneske med utviklingshemming. Varig sjukdom og lyte. Andre omsorgsbustader er bustader som vert nytta til personar med dårleg tilrettelagt butilhøve, varig funksjonssvikt eller psykososiale tilhøve, men som ikkje treng døgnkontinuerleg teneste. Omsorgsbustad med heildøgnsbemanning vert i KOSTRA rapportert som heimeteneste og er vanskeleg å samanlikne driftseffektivitet med andre kommunar. Fjell nyttar desse plassane som "moderne sjukeheim" men har lågare kostnad pr plass enn Fjell sjukeheim. 4. Aktivisering og dagtilbod Tenester til eldre og menneske med utviklingshemming som bur i eigen heim og som har behov for aktivisering, arbeidstiltak, sosial kontakt eller som avlasting for pårørande. Sotra dagtilbod og Straume arbeidssenter - ca 25 plassar for menneske med utviklingshemming Dagavdeling ved Straume bu og servicesenter og Kvednatunet - ca 30 plasser for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne I følgje analysen Agenda Kaupang gjorde i 2011 ligg Fjell høgast på aktivisering og dagtilbod samanlikna med andre kommunar. Denne tenesta kan medføre eit betre liv for brukarane og utsette behov for institusjonsplass. 5. Andre tenester Parkeringsløyve for forflyttingshemma - vert gjeve etter særskilte vilkår til bilførar eller passasjer som har særskilt behov for parkeringslette knytt til bustad, arbeid og anna aktivitet. 19

20 Målstruktur Overordna mål Fjell kommune skal i dialog med brukarane gje gode omsorgstenester tilpassa den einskilde sine behov. Delmål 1: Fjell kommune skal leggje til rette for at innbyggjarane skal kunne bu lengst mogleg i eigen heim. Informere om støtteordningar til utbetring av eigen bustad. Oppsøkjande verksemd for tidleg å identifisere behov og rettleiing om tiltak. Innføring av velferdsteknologi som eit verkty i heimen for å auke meistring og eit mest mogleg sjølvstendig liv. Etablere eit husvære som visser kva teknologi som kan takst i bruk for at innbyggjarane i Fjell skal kunne bu heime lengst mogleg. Minimum 30 plassar ved Fjell sjukheim skal nyttast til avlasting og korttidsopphald for å kunne yte rehabilitering, avlasting og ta imot utskrivingsklare pasientar. Opprette ein utviklingsavdeling som på ei heilskapeleg måte kan uvikle og implementere nye verkty og løysingar på kort og lang sikt. Etablere eit døgnkontinuerleg beredskapssenter i Fjell som skal være av førebyggjande og oppsøkjande art, samt være ein vaktsentral som handterer tryggleiksalarmar og andre førespurnader om tenester. Utvikle og inngå partnarskapsavtalar med frivillige lag og organisasjonar. Delmål 2: Utsette grupper skal ha meiningsfylt fritid, aktivitet og arbeid Etablere eige dagtilbod for menneske med demenssjukdom Utgreie behov for støttekontakt for menneske med demenssjukdom Samarbeid mellom kommune, næringsliv og NAV om arbeidsplassar for menneske med utviklingshemming og menneske med nedsett funksjonsevne Samarbeide med frivillige lag og organisasjonar om lågterskeltilbod til ulike grupper Tilbodet ved eksisterande dagtilbod skal evaluerast og vidareutviklast med tanke på førebyggande aktivitet, ernæring, læring og meistring. Delmål 3: Fjell kommune skal være førande i vidareutvikling av samhandlingsreforma Sikre drift og tenesteutvikling av intermediær avdeling med fokus på høg kvalitet og høg dekningsgrad Vidareutvikle ein modell for ØH-hjelp tilbod saman med nabokommunane og Helse Bergen som kan være ein modell for andre kommunar Bidra til å utvikle ein god modell for lindrande eining, lokalisert ved Kleppestø sjukeheim Starte arbeidet med å etablere eit friskliv og meistringstilbod saman med dei andre kommunane i regionen og Helse Bergen Arbeidet med etablering av lokalmedisinsk senter på Straume må vidareførast 20

21 Delmål 4: Etablere fleire omsorgsplassar med heildøgnsbemanning ved Kvednatunet Starte utgreiing om mogleg utviding av drifta ved Kvednatunet Delmål 5: Leggje til rette for både kommunale og private løysingar innan drift av sjuke- og pleieheim. Delmål 6: Leggje til rette og sikre bustader med døgnbemanning for unge/vaksne med nedsett funksjonsevne/menneske med utviklingshemming Omsorgsjefen vil og vise til dei føringane som elles ligg i samhandlingsreforma og andre nasjonale planar. Interkommunalt samarbeid om andre sentrale deler av helse og omsorgstenestene må vidareførast og vidareutviklast. Etablering av eit lokalmedisinsk senter på Straume må prioriterast i perioden. Elles vil omsorgsjefen vise til bustadsosial handlingsplan som er under arbeid, når det gjeld bustadbehov for ulike grupper i notid og i framtid. Kommunestyret har vedteke at konkurranseutsetting av drift for ein omsorgsinstitusjon skal utreiast. Omsorgssjefen planlegg å gjennomføre dette innen Årsbudsjett 2013 Sektor Netto driftsutg budsj(end) 2012 Vekst i kr OMSORG Forklaring: Tal i tusen kroner Kjelde: Fjell kommune/økonomisjefen Auken i omsorgssjefen sitt budsjett skuldast i hovudsak heilårsverknad av ny base på Åttringen samt flytting av omsorgsløn frå NAV til omsorgssektoren. Det er budsjettert med 4 øyeblikkeleg hjelp (ØH) senger i Desse er finansiert med tilskot frå Helsedirektoratet og Helse Vest. I samhandlingsreforma er det lagt opp til at staten finansierer strakshjelp døgntilbod fullt ut. Fjell kommune har i samarbeid med Sund kommune tatt i bruk 4 senger i sjukeheimspaviljongen på Straume til føremålet. Midlar til kommunal medfinansiering til samhandlingsreforma ligg i rammeoverføringa og er prisjustert for

22 Barnehagesjefen Presentasjon av området Fjell kommune har 11 kommunale barnehagar. Tilsette i 198 årsverk. Omlag 44 % av barnehageplassane i kommunen er kommunale. Tenestene er: Barnehagetilbod Støttetiltak til funksjonshemma barn i kommunale og private barnehagar Spesialpedagogisk hjelp til barn i førskulealder Rettleiingsteam for private og kommunale barnehagar Fag- og kompetanseutvikling i kommunale og private barnehagar KOSTRA tal for 2011 viser at Fjell framleis har ei barnehageteneste med lågare kostnader enn kommunane i Hordaland og kommunesektoren elles. Dei kommunale barnehagane har framleis ei kostnadseffektiv drift. Nøkkeltala viser at Fjell har fleire produserte opphaldstimar pr årsverk i kommunale barnehagar enn snittet i Hordaland og i resten av kommunesektoren. Kostnadsgrunnlaget i dei kommunale barnehagane dannar grunnlaget for utbetaling av kommunalt tilskot til private barnehagar. Kostra tal viser at vi samla sett i Fjell har ein kostnadseffektiv barnehagesektor, samanlikna med andre kommunar og kommunesektoren samla. Fjell har høg dekningsgrad i høve til barnehageplassar. Andel barn 1-5 år med barnehageplass er på 92,4 % og dette er høgare enn snittet i Hordaland og i resten av kommunesektoren. Andel barn 1-2 år med barnehageplass i høve til innbyggjarar 1-2 år er på 82,8 %. Andel barn 3-5 år med barnehageplass i høve til innbyggjarar 3-5 år er på 98,5 %. Ca 90 % av barn i private og kommunale barnehagar i Fjell har fulltidsplass. Alle tal som viser dekningsgrader er høgare i Fjell enn snittet i Hordaland og i resten av kommunesektoren Vidare viser kostra tal at Fjell kommune har høgare kostnader i kategorien tilrettelagte og styrka tilbod til førskulebarn. Dette inneber kostnader til spesialpedagogisk hjelp, ekstra hjelp / oppfølging av funksjonshemma barn i barnehage, men også kostnader til førebyggjande innsats i barnehagesektoren. Dette mellom anna i form av eit Rettleiingsteam på 5 årsverk som vart oppretta i Teamet rettar sin førebyggjande aktivitet og sitt programarbeid inn mot både private og kommunale barnehagar. Ein kan vidare lese av Kostra-tala at Fjell kommune har ein lågare andel barn som får ekstraressursar i barnehage enn i kommunesektoren elles. Teneste-indikatorane viser også at barnehagane har ein høgare andel tilsette med førskulelærarutdanning enn resten av kommunesektoren. Andel menn i barnehagane i Fjell har falle frå 8,9% til 7,5 % i Dette er litt under snittet for Hordaland og kommunesektoren samla. 22

23 Målstruktur Overordna mål Fjell kommune skal ha eit barnehagetilbod til alle som ønskjer det, med kostnadseffektiv drift, høg kvalitet og stort mangfald Delmål 1: Tilby barnehageplass til dei av innbyggjarane som ønskjer det, i samsvar med ny barnehagelov og rett til barnehageplass. Utarbeida strategi for å dekka framtidige behov for nye barnehageplassar. Politisk sak i Ta i bruk modell for kommunalt tilskot til private barnehagar, utvikla av Private barnehagars landsforbund (PBL) og Kommunenes Sentralforbund (KS) Vurdere felles standard for bemanning / tal barn i kommunale og private barnehagar Delmål 2: Vidareutvikla kvaliteten på barnehagetilbodet. Tilby programmet Dei utrulege åra til personalet i barnehagane i Fjell. Styrka kompetanse innan førebygging/ handtering av åtferdsvanskar hos små barn. ( forsking med Universitetet i Tromsø (UIT)). Vidareføring i perioden Tilby "Dinosaurusskule" til barnehagar som har gjennomført skule- og barnehageprogrammet "Dei utrulege åra". Styrka barna sitt sjølvbilete, få og halde på vennskap, meistre problemløysing, sjølvkontroll og sinne (samarbeid med UIT). Vidareføring i perioden Oppdatera kompetanseutviklingsplanen for tilsette i private og kommunale barnehagar Styrka systematisk språkstimulering i barnehagane, førebuande lese- og skrive opplæring Gjennomføre tiltak i samarbeid med Rettleiarteamet og Høgskulen i Bergen Utarbeide A-standard på utvalde arbeidsprosessar/område i barnehagane, for å sikre god kvalitet på tenesta Delmål 3: Arbeide helsefremjande og førebyggjande. Gjennomføre Modellkommuneprosjektet og handlingsplan for regionsprosjektet "Betre saman for barna". Utvikla tiltak for tidleg hjelp til barn i familiar som slit med rus og psykisk helse. Nye startsamtaler for nye foreldre i alle barnehagar Gjennomføre tverrfaglege drøftingsmøte 1 gang pr halvår. I samarbeid med barnevern og andre fagavdelingar Delta i Kommunenes Sentralforbund (KS) sitt Effektiviseringsnettverk, fokus på tverrfagleg arbeid. Samhandling med andre fagavdelingar

24 Årsbudsjett 2013 Sektor Netto driftsutg budsj(end) 2012 Vekst i kr BARNEHAGE Forklaring: Tal i tusen kroner Kjelde: Fjell kommune/økonomisjefen Barnehagesjefen sitt budsjett er auka med heilårsverknad av 2 mellombels barnehagar på Ågotnes og Kolltveit. Lønsavsetjinga på kr er lagt inn i barnehagesjefen sitt budsjett. Driftsnivået elles vert vidareført på same nivå som i

25 Helsesjefen Presentasjon av området Helsesjefen har dekkjar følgjande tenester: Fysioterapi/ergoterapi in kl. hjelpemiddellager og terapibasseng, helsestasjon for barn/unge, jordmorteneste, helsetilbod til flyktningar og asylsøkjar, fastelegetenesta, Sotra interkommunale legevakt, psykiatriske tenester med psykiatrisk team - dagsenter- bustader ADL-team, kommunepsykologar og kommuneoverlege med oppgåver innan samfunnsmedisin, miljøretta helsevern og smittevern. I 2012 har helsesjefen brukt mye tid/arbeid på å vidareføre samarbeid med nabokommunane Askøy, Sund, Øygarden og Helse Bergen i tråd med intensjonane i samhandlingsreforma. Region vest og Fjell kommune hadde besøk av mange delegasjonar frå inn og utland som ønskte informasjon om tiltaka og satsinga i Fjell. Det vart i 2012 også utarbeidd eit notat som grunnlag for planlegging og utarbeiding av funksjonsprogram og skisseprosjekt for nytt lokalmedisinsk senter. Dette senter skal lokaliserast i helselandsbyen på Straume like ved Straume terapisenter. Målet er å ta eit nytt lokalmedisinsk senter i bruk i løpet av 2016/17.. Dette er eit samarbeidstiltak mellom Helse Bergen og dei fire kommunane i region vest men med Fjell som byggherre og eigar. 1. Psykiatrisk team Psykiatrisk team har fem tilsette, alle med spesialkunnskap om psykiske lidingar. Tenesta er eit lågterskel tilbod, dvs at det er mogleg å ta kontakt utan tilvisning frå lege. Teamet tilbyr individuelt tilpassa opplegg etter nærare vurdering. Dette kan vere hjelp til å koma i gang med livet igjen, finne sosiale aktivitetar, følgje på vegen inn til NAV, råd og rettleiing, både til den sjuke og til pårørande, hjelp til medisinhandtering, individuell plan med meir. Kostratal viser at årsverk for psykiatrisk sjukepleiar i Fjell er lågare enn samanliknande grupper. Vi ser merkbar auke i tal pasientar som etterspør og har behov for psykiatrisk hjelp. Det er også pågang frå sjukehusa for utskriving av pasientar som treng styrka tilsyn/hjelp. Dette medførar stort behov for bustader med styrka heildøgnsbemanning. Alle som har tiltak frå psykiatrisk teneste, får tilbod om ein kontaktperson i psykiatrisk team. Tenesta er eit frivillig tilbod. 2. Psykiatrisk dagsenter Dagsenteret er eit aktivitetstilbod til menneske med psykiske lidingar. På dagsenteret er det sosialt samvær med fokus på ulike aktivitetar. På dagsenteret gjev vi tilbod ut frå dei behova og interessene den einskilde har i samarbeid med kontaktperson i psykiatrisk team. 25

26 3. Psykiatribustad Fjell kommune har bygd omsorgsbustadar for menneske med psykiske lidingar. Det er behovsprøvd og ein må søkje om plass på Fjell kommune sine søknadsskjema for heimetenester. Tenesta har og eit ADL team med 2 årsverk som følgjer opp menneske med ulike psykiske lidingar. Oppgåver er praktisk bistand og opplæring og opptrening av ferdigheiter innan dagleglivets funksjonar. 4. Støttekontakt Er ei teneste for menneske som ynskjer å koma seg ut av isolasjonen, og er særleg retta mot fritidsaktivitetar. 5. Kommunepsykologtenesta Kommunen har tre kommunepsykologar retta mot barn/unge og ein retta mot vaksne. Gjer tilbod om psykisk helsehjelp til barn/unge og deira familiar. Arbeider også med utvikling innan feltet psykisk helse i kommunehelsetenesta. Gir tilbod om konsultasjon, rådgiving, rettleiing og kompetanseheving innan feltet psykisk helse barn og unge Kommunepsykolog for vaksne arbeidar nært opp mot fastlegane med fokus på pasientar som har angst og depresjonsliding. 6. Fysioterapi- og ergoterapitenesta inkl. hjelpemiddellager og terapibasseng Ergoterapitenesta har 4 årsverk som skal hjelpe brukarane til å fungere optimalt i kvardagen når dei har problem med å klare daglege gjeremål på grunn av sjukdom, skade eller anna funksjonsnedsetting. Oppfølging av barn, vaksne og eldre i heimen og på institusjon. Fysioterapitenesta er organisert i ein kommunal del som har 10 årsverk samt ein privat del. Privat fysioterapi er i hovudsak knytt til fysikalske institutt som har inngått driftstilskot- avtale med kommunen. Det er i dag inngått 5,25 avtaler. Kommunale del av tenesta yter teneste vurdering/behandling/trening bl.a. på institusjonar, til barn, i heimen til vaksne/eldre som ikkje kan kome til fysikalsk institutt, samt har enkelt oppfølging og gruppetrening i basseng. Det er i dag lang ventetid for å komme til hjå dei private med driftsavtale. Spesielt er dette merkbart for nyopererte som frå sjukehuset blir vist til kommunen for oppfølging/behandling. Auke i tal operasjonar hjå offentlege og private sjukehus er ikkje teke høgde for i kommunens fysioterapiteneste. Tenesta omfattar også terapibasseng, samt kommunalt hjelpemiddellager med 2 årsverk for ambulerande servicemedarbeidarar. Er ikkje teke høgd for i kommunens fysioterapiteneste. 26

27 7. Legetenesta Fjell har i dag 16 fastlegar fordelt på 5 ulike legekontor. I tillegg kjem 1 turnuslege stasjonert på Straume legesenter. I tillegg har kommunen fått godkjend ein legestilling til, denne er tenkt plassert på Ågotnes kor det i dag ikkje er ledig kapasitet på fastlegelistene. Legetenesta gir og teneste til intermediær avdeling samt øyeblikkeleg hjelp plassar. Fastlegen er ein allmennpraktiserande lege som har inngått avtale med kommunen om å ta del i fastlegeordninga. Alle har rett til å vere knytt til ein fast, namngjeven allmennpraktiserande lege. Fastlegen skal vere tilgjengeleg for pasientane sine og skal prioritere desse framfor personar som ikkje står på lista til legen. Ein kan sjølv velje kva for lege ein vil ha som fastlege, men legen må ha ledig kapasitet og vere med i fastlegeordninga. Ein kan velje ein fastlege i annan kommune enn den du bur i. Det er frivillig å vere med i ordninga. Dei som har foreldreansvar for barn under 16 år, vel også fastlege for barnet. Kommuneoverlegen har også ansvar for samfunnsmedisin miljøretta helsevern og smittevern. Kommunen kjøper teneste innan miljøretta helsevern hjå helsevernetaten i Bergen. 8. Helsesøster Jordmor Totalt 20,2 årsverk. Omfattar tenester til barn/unge, flyktningar og asylsøkjarar. Tenesta held til på Straume helsesenter og i Helsehuset på Ågotnes. Helsestasjon og skulehelsetenesta har som mål å skapa tryggleik og førebyggja alvorlege psykiske og fysiske problem for born og unge i ein periode av livet der dei har behov for ekstra støtte og oppfølging. Det førebyggjande helsearbeidet for gravide, born og unge er ei lovpålagt og gratis helseteneste. Born og unge 6-20 år har rett på skulehelseteneste der dei går på skulen, enten offentleg eller privat skule i kommunen. Flyktningar og asylsøkjarar som bur eller har mellombels tilhald i kommunen, har rett til naudsynte helsetenester. Tenesta er eit tilbod om: besøk på helsestasjon, førebyggjande psykososialt arbeid, heimebesøk, helseundersøkingar, opplysningsverksemd, rettleiing og rådgjeving av helsesøster og lege, svangerskapsomsorg ved jordmor, tuberkuloseundersøking, tverrfagleg samarbeid kring brukarane i målgruppa, vaksinasjon i barne- og ungdomsalder Det er i dag stor etterspurnad på tenesta. Kostratal viser at Fjell sine netto driftsutgifter til førebygging, helsestasjon og skulehelseteneste (0-20 år), ligg lågare enn gjennomsnitt for Hordaland, landet og samanliknande kostragruppe. Jordmor har kontor ved Straume og Ågotnes helsestasjonar. Jordmor tilbyr oppfølging i svangerskapet. Den fyrste kontrollen er rundt veke 8-10, eller ved stadfesta graviditet. Jordmor tar alle naudsynte kontrollar av den gravide og born. Gir informasjon og rettleiing om graviditet, fødsel og barseltid. Tilbyr fødselsførebuande kurs og omvising på KK. Dei fleste som har født får tilbod om JordmorHeim i Fjell. Unntaka er for tidleg fødde, låg fødselsvekt hos barnet eller forhold som gjer at mor eller barn treng eit lengre opphald på sjukehuset. Jordmor tilbyr heimebesøk 1-3 gongar i løpet av den fyrste veka. Det blir tatt alle naudsynte prøver av barnet, samt oppfølging vedkomande amming og den tidlege barseltida. 27

28 9. Legevakt Sotra interkommunale legevakt skal yte rask og naudsynt medisinsk hjelp til alle innbyggjarar og andre som til ei kvar tid oppheld seg i Fjell eller Sund kommunar. Døgnbemanna teneste med sjukepleiarar tek imot varslingar, vurderar hastegrad på innkomande meldingar og assisterar legevaktlegen i arbeidet. 1 lege i heildøgnberedskap tilgjengeleg på helseradionettet, vurderar hastegrad og set i verk medisinske tiltak. Legevakt er for øyeblikkeleg medisinsk hjelp ved akutt sjukdom eller akutt forverring av kjend sjukdom, der medisinsk hjelp ikkje kan vente til neste vyrkedag. Annan medisinsk hjelp skal ein kontakt sin fastlege. Legevakttenesta er eit samarbeid mellom Fjell og Sund kommune og blir betjent av dei kommunale fastlegar med driftsavtale. Legevaktsentralen har telefonnummer og vert svart heile døgnet av sjukepleiar. På dagtid har fastlegane vakt ved øyeblikkeleg hjelp fordelt etter geografisk område.. Frå kl til neste morgon er det 1 vaktlege som er i beredskap. Det registrerast aukande behov for legevakt på dagtid til personar som ikkje har fastlege i kommunen. Dette gjeld t.d. personar på anlegg etc med midlertidig arbeid/opphald i kommunen. Spesielt merkbart i Ågotnesområdet. Den aukande folketilvekst vil på sikt gjera det naudsynt å utvide legevakttilbodet samt vurdere framtidig organisering. Målstruktur Overordna mål Fjell kommune skal ha gode helsetenester når du treng det. Delmål 1: Planleggje bygging av eit lokalmedisinsk senter (LMS) på Straume Samarbeide med Helse Bergen og nabokommunane om opplegg og drift for innhald og omfang av tenester Delmål 2: Styrka folkehelsearbeidet i kommunen. Planlegga tiltak og inngå partnarskapsavtale med Hordaland fylkeskommune Delmål 3: Etablera koordinerande eining for rehabilitering og habilitering. Etablera koordinatorfunksjon som fast ordning i

29 Delmål 4: Sikre gode kommunale tenester til menneske med alvorleg psykisk sjukdom ved å byggje bustader med døgnbemanning i kommunal eller privat regi Bygge 7. bustadar nær eksisterande psykiatri bustader på Blombakkane Etablere 3 bustader med styrkja bemanning for pasientar som er utskrivingsklare frå sjukehus Delmål 5: Sikre oppfølging av pasientar som treng fysikalsk behandling Opprette 2. driftstilskot for fysioterapeutar Delmål 5: Sikre helsesøstertenesta i takt med folketalsauke og behov Opprette 1. stilling som helsesøster Delmål 6: Sikra eit samordna tenestetilbod for brukarar med samansette behov for tenester Fokus på samarbeid og samhandling mellom dei ulike kommunale einingar Evaluere og utvikle koordinerande eining i kommunen Fjell kommune har i dag godt utbygde helsetenester innafor dei ulike tenesteområda men merkar at folkeauke samt overføring av oppgåver frå stat og sjukehus gir nye utfordringar og behov så vel personellmessig som økonomisk. Høg kompetanse innan dei kommunale tenestene sikrar pasientane god hjelp ved behov. Planar for utviding og styrking av tenester ligg føre, noko vi trur innbyggjarane vil merke positivt i åra som kjem. Helsesjefen har nært samarbeid med dei andre kommunale tenestene då mange tenestetilbod krev samarbeid på tvers av organisering og ansvarsområde. Prøveprosjekt og tiltak i samband med samhandlingsreforma har også gitt positive resultat og tilbakemelding frå pasientar, tilsette og samarbeidspartnarar tyder på at kommunen er på rett veg. Viktig er arbeidet som er kome i gang med å sjå korleis kommunen skal møte framtidas behov innan helse og omsorgstenestar. Årsbudsjett Sektor Netto driftsutg budsj(end) 2012 Vekst i kr HELSE Forklaring: Tal i tusen kroner Kjelde: Fjell kommune/økonomisjefen Auken i helsesjefen sitt budsjett skuldast i hovudsak utgifter knytt til ressurskrevjande tenester. 29

30 Sosialsjefen Presentasjon av området Sosialsjefen gjev tenester i høve Lov om helse og omsorgstenester ( ny lov frå lov om sosiale tenester er no ein del av denne lova) og etter lov om barneverntenester. Tenestene femner bredt om ei rekkje ulike støttetiltak til barn, unge og vaksne i heim og institusjon, skal også bidra til at trygge oppvekstvilkår for barn og unge. Hjelpetiltaka skal vera individuelt tilpassa den enkelte brukar også om tiltaka blir gitt som gruppetiltak. Tiltaka kan bli gjeve som avlasting, støttekontakt og ulike fritidstiltak, familierettleiing, deltaking i ulike program, samt oppfølging av fosterheimar og adopsjon. Konsultasjonsteam for vald og overgrep gjev rettleiing i forhold til saker/mistankar knytt til vald og overgrep. Ei overordna målsetting hos sosialsjefen er å gje rett teneste til rett tid. Eit ønskje er å vidareutvikle solide og faglege forankra tenester for og saman med brukarar og deira Samhandling internt i kommunen samt i eit regionalt perspektiv blir viktig. Støtte opp om arbeidet i prosjekta Basecamp, Basecamp activ og Felles Ansvar er viktig. Me ser ei auke i tal barn og unge som har særlege utfordringar i livet sitt, dette knytt opp imot diagnosar. Tilbodet frå statlege organ som helse og Buf-etat forventar at kommunen tar eit større ansvar enn det kommunen er førebudd på. Dette gjeld særleg tilrettelegging av bustader med oppfølging, behov for tenester ettermiddag og kveld samt helgar og høytider. 1. Barneverntenesta Barneverntenesta si hovudoppgåve er å sikre at barn som lever i omsorgssvikt får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barneverntenesta har som førebyggjande oppgåve å forhindre generasjonsoverføring av dårleg barneomsorg og forhindre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deira helse og utvikling får nødvendig hjelp. Barneverntenesta skal føre tilsyn med fosterheimar i vår kommune, samt utarbeide sosialrapport ved søknad om adopsjon. Det skal vera eit særskilt prioritert arbeidsområde å følgje opp dei barna kommunen har overteke omsorga for og forsikre seg at dei får tilpassa omsorg og hjelp ut i frå deira behov. Barnegruppa: Undersøke forhold på bakgrunn av en bekymringsmelding for barn i alderen 0-12 år og deira familie. I samarbeid med familien vurdere tiltak som kan skape nødvendige endringar til det beste for barnet. 30

31 Ungdomsgruppa: Undersøke forhold på bakgrunn av ein bekymringsmelding for barn/ungdom i alderen år og deira familie. I samarbeid med familien og ungdommen vurdere tiltak som kan skape nødvendige endringar til det beste for barnet. Vald/overgreps gruppa: Undersøke forhold på bakgrunn av en bekymringsmelding om vold/overgrep der barn er involvert, samt sikre forsvarlig oppfølging av saken vidare i form av skjermingstiltak og førebyggjande hjelpetiltak. Tiltaksgruppa: Setja i gong endringsfokuserte hjelpetiltak i familiar etter mandat frå sakshandsamar i barneverntenesta. Rekruttere og rettleia eksterne tiltakspersonar/ fosterheim. Sikre kompetanse på ulike metodar for rettleiing av foreldre og barn/ungdom Status Barneverntenesta opplever i dag eit større krav til spissa kompetanse innan dei ulike fagområda som endringsbasert rettleiing, vald/overgrepsproblematikk, samt behov for differensiera arbeidet i høve alder. Derfor er tenesta organiserte slik som vist. Barneverntenesta har dei siste åra hatt markant auke i tall bekymringsmeldingar inn til tenesta og meldingane er av meir alvorleg art. Dette omhandlar i stort omfang vald/overgrep, rus og psykiatri der barn er involvert. Konsekvensar av dette er fleire sakar som vert sendt for handsaming i fylkesnemnda med spørsmål om omsorgsovertaking og tvangstiltak. KS (kommunesektorens organisasjon) syner til faktorar og auke i samfunnets behov for barneverntenester som skuldast endringar i samfunnsforhold, sosiale forhold og levekår. Dei peikar også på at kommunens barneverntenester er blitt betre organisert og drevet, og avdekkjer dermed eit behov for tenester samt at samhandling med barnehagar, politi og skule har vorte betre. Det kan bety at barnevernet har fått fleire meldingar. Dei siste åra har barneverntenesta i Fjell hatt stort fokus på kompetanseheving i personalgruppa, samt fokus på utgreiingsarbeid. Barneverntenesta har implementert Kvello sin utgreiingsmal som inneber strukturerte undersøkingar med fokus på observasjonar. Barneverntenesta har rutinar for internrettleiing, samt ekstern rettleiing frå barnepsykolog Magne Raundalen. Barneverntenesta gjev i dag rettleiing til barnehagar og skuler, og er delaktig i ulike tverrfaglege samarbeidsfora. 31

32 Utfordringar - kapasitetsvanskar knytt til gjennomføring av undersøkingar jf. Bvl Grunna behov for lengre observasjonar, barnesamtalar, kveldsarbeid, krav til skriftleg presentasjon vert dette eit kapasitetsproblem og utfordring knytt til arbeidstid - sikre kvalitet i oppfølging av fosterheimar og plasserte barn. Økonomi knytt til frikjøp av fosterheimar - oppfølging av ungdom som ikkje kan bu heime og som skal etablerast i eigen bustad. Dette må sjåast i samanheng med kommunen sitt ansvar for ettervern av ungdom som har vore på institusjon eller fosterheim - Vaktordning. Fjell kommune har ikkje barnevernvakt i vekedagar. - Grunna betre utgreiingar avdekkar barneverntenesta fleire alvorlege tilhøve av omsorgssvikt som krev kvalitativt gode endringstiltak og tett oppfølging av familiane. Dette har barneverntenesta i dag for lite tilgang til og treng styrke tiltaksapparatet i kommunen. 2. Støttetiltak for funksjonshemma Straumsfjellet avlasting Avlastingsbustad for barn og unge med ulike funksjonshemningar. Godt tilrettelagt for fysisk funksjonshemma 11,3 årsverk fordelt på 15 tilsette 4 miljøterapeutar og 10 miljøarbeidarar Turnus i lange vakter Vaken nattevakt 24 barn og unge til avlasting til ulike tider. Mange særleg ressurskrevjande brukarar som krev 1:1 bemanning både når det gjeld stell, pleie og tilsyn. Tilsette deltek aktivt i ansvarsgrupper og koordinerer individuelle planar Budsjettramme kr Gullfjellbasen Avlastingsbustad for barn og unge med psykiske utfordringar og/eller åtferdsvanskar 6 årsverk fordelt på 8 tilsette 5 miljøterapeutar og 2 miljøarbeidarar. Medleverturnus kombinert med vanlege vakter. Sovande nattevakt. 13 barn og unge til avlasting til ulike tider. Brukarane sine utfordringar krev tett vaksenoppfølging. Tilsette deltek aktivt i ansvarsgrupper og koordinerer individuelle planar Øygarden kommune kjøper ein plass (79 døgn i 2012) Budsjettramme kr Støttekontakt og privat avlasting 2 sakshandsamarar (1 familieterapeut) Sakshandsaming, rekruttering, oppfølging av støttekontaktar og privat avlastarar. Råd og rettleiing til familiar og brukarar Koordinering og samhandling i enkelt saker. Individuell plan som verkty. Deltek i ansvarsgrupper. Oversikt/rapportering av utviklingshemma i kommunen 32

33 129 personar har vedtak om støttekontakt individuelt eller i gruppe. Slike grupper er: Klubb Knekten (1. måndag i månaden) Fotball Nest Sotra United (måndagar) Gutteklubb (annen kvar måndag) Jenteklubb (anna kvar måndag) Solsikka barneklubb (tysdagar) Bading på i terapibasseng (tysdagar) Musikk aktivitet på Knarrevik skule (onsdagar) Handball i Bildøyhallen (torsdagar Privat avlasting er eit godt alternativ for mange 28 personar mottek slik teneste i dag primært i helgar Utviklingstrekk: Utviklinga i samfunnet har på mange måtar gått frå privat omsorg frå familiemedlemmer, til at det offentlege i større grad er leverandør av hjelp, støtte og omsorg. Dette gjenspeglar også behovet for dei tenestene me gjev. I tillegg ser me eit større behov for skreddarsaum av tenester, der behova ikkje samsvarar med dei eksisterande tilboda i kommunen. Familiar ønskjer fleksible løysingar for sin unike situasjon. I dei fleste familiar med funksjonshemma barn, er begge foreldre som dei fleste andre i fullt arbeid, og treng tilsyn til barna sine etter skuletid. Kommunen har vorte flinkare til å avdekke tidlege vanskar hos barn, noko som fører til at behov for tiltak aukar. Vidare ser me ei generell endring i forståing av autismespekteret. Dette gjeld Asperger, atypisk autisme og barneautisme. Fleire og fleire barn og unge får diagnosar innanfor dette feltet. Desse personane har bruk for tilrettelagde tiltak, både som barn og vaksne, særleg er overgangar ei utfordring. Nedanfor er denne utviklinga forsøkt vist i ein tabell: Alder Autisme Autisme/pu Tal i alt Autisme Autisme/pu Tal i alt 0 18 år * Støttetiltak funksjonshemma yter ulike tenester til 46 av desse, dei andre får noko oppfølging frå andre tenestestadar. I 2013 vil vi ha spesielt fokus på: Utvikle vidare gruppetiltak som supplement til støttekontakttenesta Jobbe fram system som muleggjer større grad av rettleiing i heimane til familiar med barn med nedsett funksjonsevne. Dette i samarbeid med andre tenestestadar. Kartlegge og undersøke tettare samarbeid mellom avlasting og skule med fokus på utnytting av felles ressursar. 33

34 Målstruktur Overordna mål Fjell kommune skal vidareutvikla brukarorienterte tenester som gjev medverknad og ansvarskjensle. Delmål1: Familiar med barn og unge med særlege behov får hjelp når dei treng det. Bidra til at dei som treng det får ein koordinator og at Individuell plan vert nytta aktivt som verktøy. Yte rett og god nok avlastingsteneste slik at foreldre kan klare omsorgsbyrda Utvikle i samhandling med andre tenester og instansar gode rutinar for tidleg råd og rettleiing samt oppfølging i heimane. Delmål 2: Kommunane i Region Vest skal oppretta Barnevernsvakt ordning heile døgnet. Sikra at dei som treng hjelp frå barnevernet i akuttsituasjon skal få det, heile døgnet Barnevernsvaktordning skal vera etablert våren Delmål 3: Kommunane i Region Vest skal oppretta ei felles oppfølging av fosterheimsplasserte barn. Ein vil ha felles oppfølging av fosterheimsplasserte barn, tilsyn med plasserte barn, som sikrar at aktuelle barn/ungdom og fosterforeldre opplever å bl ivaretatt og fylgt godt nok opp. Delmål 4: Sikra gode arbeidsvilkår for tilsette i barnevernet. Sikra at arbeidsvilkår er tilpassa oppgåver som ligg til barnevernet og at dei tilsette har løns og arbeidsvilkår som er samanliknbare med andre kommunale tenester. Årsbudsjett 2013 Sektor Netto driftsutg budsj(end) 2012 Vekst i kr SOSIAL Forklaring: Tal i tusen kroner Kjelde: Fjell kommune/økonomisjefen Sosialsjefen sitt budsjett er auka med utgifter knytt til barnevern, elles er budsjettet vidareført på om lag same økonomiske aktivitetsnivå som i

35 Kultursjefen Presentasjon av området Kultursjefen i Fjell består av følgjande tenester og tenesteområde: Kulturstab: Kultursjef, kulturkonsulent og Idretts- og friluftlivskonsulent, Fjell folkeboksamling, Ungdomsklubbane i Fjell, Bygdebokforfattar, MOT, Fjell frivilligsentral og Pedagogisk senter. Storparten av tenestene og tilboda er retta mot born og unge, men i visjonen om Oppleving og aktivitet for alle ligg det folkehelseføringar for alle generasjonar og menneske i kommunen vert det første heile året med denne organiseringa av Kultursjefen i Fjell, og kan soleis nemnast som år 0 i høve KOSTRA og Handlingsplan. Målstruktur OVERORDNA MÅL: Opplevingar og aktivitet for alle! RESULTATMÅL: Effektivisering, tilrettelegging og koordinering. Netto driftsutgifter for kultursektoren i 2011 (Servicetorget) låg i underkant (3.4%) av liknande grupper på fylkes og landsnivå ( %). I dei føregåande fire åra har snittet vore i overkant av 4%, og ein kan soleis spore ein nedgang. Bakgrunn for denne nedgongen har bla. med kutt i tilskotsordningane. Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbyggjar i kroner er kr i 2011, og på fylkes- og landsnivå kr. 1720/1788. Gjennom ein effektivisering og reorganisering av Kultursjefen i Fjell vil ein få verkty som kan gjere at Fjell kommune kan liggje i overkant etter handlingsplanen sin periode. Ei auke av graden av aktivitet til kultursektoren i kommunen, bør fordre ei auke i rammetilskotet for at verknaden skal synast i målingar. Delmål 1: Kultursjefen i Fjell står fram som ein effektiv administrasjon basert på A-standard innanfor sine tenesteområde, og utøve større grad av service gjennom administrative kvalitetsverktøy. Arbeidet bør forankrast i planverk. Reorganisering av kulturstab Nytt IT-verktøy i høve tildeling av treningstid/tilskot/frivillige lag og organisasjonar Evaluering av tilskotsordninga Ny ungdomsklubb i kommunedelsenter nr 2 Ågotnes. Drift Fleirbrukshallen i Straume idrettspark. Ny Kulturplan, Kulturminnevernplan, Friluftslivsplan og Frivilligplan. Rasjonalisere bruk av nye/gamle kulturbygg: driftsmodell og koordinering av eksisterande kulturhusbygg/områder. Prosess for å samle og sjå på stiftingar initiert av Fjell kommune. Kommunale tenester i kultursektoren inn i Sotra kystby. 35

36 Delmål 2: Kultursjefen i Fjell sitt arbeid er særskilt retta mot tiltak for folkehelse, unge og frivillig sektor. Folkehelse: Inngå partnarskap med særskilde frivillige organisasjonar i høve satsingar knytt til lågterskeltiltak. Døme: Turløypesatsinga, friluftsliv og kulturinstitusjonar. Døme på aktuelle aktørar: Fjell turlag, Fjell kystlag og Sotra sportsklubb. Styrke handlekraft og eksistens hos lag og organisasjonar gjennom tilskot, kompetanseheving, service og koordinering på tvers av sektorar. Ha fokus retta mot Tilskuddsportalen.no. Tiltak knytt til kopling mellom kultur/idrett/friluftsliv, skule og nærmiljø. Utvikling: Fokus på utviklingsprogram som LivOGlyst, samt formidling og seminar knytt til Tilskuddsportalen.no. Styrke satsinga knytt til MOT, Ungdomsklubbane i Fjell og Fjell folkeboksamling. Styrke samarbeidsrelasjonar på lokalt til internasjonalt plan. Døme: IKKUS og venskapsby med Krosno, Polen. Årsbudsjett 2013 Sektor Netto driftsutg budsj(end) 2012 Vekst i kr KULTUR Forklaring: Tal i tusen kroner Kjelde: Fjell kommune/økonomisjefen Kultursjefen er vidareført på same nivå som i

37 NAV-Fjell Presentasjon av området NAV Fjell er eit samarbeid mellom stat og kommune og inneheld tenester med anna frå dei tidligare etatane aetat, trygdeetat og sosialtenesta. Kontoret har 46 medarbeidarar, og der 28 medarbeidarar har kommunal tilsetting og resten er tilsette via statleg finansiering. NAV Fjell har ein felles leiar som har det faglege og administrative ansvaret for både den statlege og den kommunale delen av NAV Fjell. Kontoret har vore i drift snart tre år, og har eter etableringa funne ei god form for oppgåveløysinga. Følgjande kommunale tenester er overført til NAV-kontoret frå kommunen: Økonomisk sosialhjelp Økonomisk råd og rettleiing Kvalifiseringsprogram og tiltak Gjeldsarbeid Start-lån og tilskotsordningar Rustiltak og oppfølging Introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktningar Vurdering av betalingsevne knytt til barnehageplass Som del av eit felles kontor har dei kommunale tenestene fått utvida tilgang til statleg finansierte virkemiddel til brukarane. Økonomisk forbruk har ei positiv utvikling og NAV Fjell kjem til å halde budsjettet i På trass av at budsjettet er stramt har det vorte teke administrative og faglege grep for å sikre at budsjett vert halde. Vi ser ein svak nedgong i tal på brukarar, vi får fleire over i kvalifiseringsprogram, fleire over i arbeid, og til rett statleg yting. Økonomisk stønad er meint til å vera av kortvarig karakter. Arbeidsfør person skal hjelpast ut i arbeid, og den som har eit helse problem skal få hjelp knytt til rett yting og rett oppfylging. Å arbeide i fyrstelina innan sosialt arbeid er utfordrande. Kontoret har dei siste to åra vorte styrkja med åtte nye kommunale årsverk hovudsakleg knytt til rus området. Det har vore bygd opp kompetanse og arbeida med rutineutvikling. For mange har det vore ei tid med store omstillingar og endringar i arbeidsmetodar. Medarbeidarane har fått mange nye kollegaer, samt at dei har fått nye leiarar. Vi arbeidar kontinuerlig med å utvikle ein felles kultur mellom dei statlige og dei kommunale medarbeidarane. I tillegg har vi arbeidd med å utvikle kompetanse på tvers av dei tidlegare faggrensene. Alle desse faktorane har stilt store krav til medarbeidarane, som har gjennomført dette på ein glimrande måte. 37

38 Endringane i dei fysiske arbeidsforhold ved at NAV-kontoret har ei meir open kontorløysing har vore ein positiv bidragsytar i utvikling av nettverk på tvers av stat og kommune og på tvers av fagfelt. Sjukefråværet er likevel høgare enn det vi sett pris på, og det er satt inn tiltak for å få dette redusert. For å forbetra tenestekvaliteten i NAV Fjell og for å tilpassa tenestene til brukarane sitt behov, skal NAV Fjell ha følgjande former for samhandling med brukarane: På individnivå: Nytte ein arbeidsmetodikk som er prega av aktiv brukarmedverknad slik at den enkelte brukar i størst mogleg grad vert ansvarleggjort og gjeve sjansen til å medverke i sin eigen sak. Aktivitetsplanar vert utarbeidd i samarbeid med brukar. På systemnivå: Gjennomføre årleg brukarundersøking etter mal frå NAV si brukarundersøking. Resultat av brukarundersøking i 2012 viser at våre brukarar er meir fornøgd med oss samanlikna med det som er gjennomsnitt i fylket. Etter førespurnad deltek vi og i møte med brukarorganisasjonar, politiske utval og andre samarbeidspartnarar for å gje informasjon og få tilbakemeldingar på tenesteytinga. NAV Fjell skal opplevast som ei samla eining der stat og kommune tek felles ansvar med brukarane sine behov som styrande. Vi skal syte for naudsynt koordinering innan kommunen og arbeids- og velferdsforvaltninga og mot andre relevante tenester som brukaren treng. Samarbeid på tvers er heilt naudsynt for å yte dei beste tenestene til innbyggjarane i kommunen. Difor har NAV Fjell inngått forpliktande samarbeidsavtalar med kommunale tenester og statlege spesialeiningar som er sentrale for å støtte opp om måla i reforma. I tillegg har vi og eit tett samarbeid mellom nav-kontora i regionen, med felles leiarmøter, kompetanse- og utviklingstiltak. NAV leiar sin sektor har mange utfordringar framover. Spesielt vil vi satse på fortsatt internt felles tverrfagleg metode- og rutineutvikling for å sikre rett hjelp til rett tid. Vi vil og halde fram med å satse på utvikling av felles rapportering, resultat- og styringssystem på tvers av stat og kommune i kontoret. Vi vil satse på å betre bu evna til brukarar som fell ut av bustadmarknaden grunna samansette problem. Vidare er dei ei hovud utfordring at omlag 25 som vi arbeidar med treng sin eigen bustad. Av desse 25 utan bustad er det åtte som peikar seg ut, og som er i ein prekær situasjon med rusproblematikk og samtidig psykisk sjukdom og utan at dei har eit permanent husvære. Vi ser og behov for å vidareutvikle tiltaket «Muligheten» for å få aktivisert dei brukarane som ikkje er klar for arbeidsmarknaden og sjølvforsørging. Vi vil i 2013 søkje FARVE midlar knytt til utviklinga av tiltaket, der vi legg opp til ei forskningsbasert evaluering av tiltaket. 38

39 Målstruktur I samarbeidsavtalen mellom Arbeids- og velferdsetaten i Hordaland og Fjell kommune kjem det fram at NAV-kontoret skal arbeide etter Arbeids- og velferdsforvaltninga sin visjon: Visjon: Vi gjev menneske moglegheiter I samarbeidet er kommunen og staten likeverdige samarbeidspartar som aktivt skal bidra til å skapa eit godt arbeidsfellesskap. Saman skal partane skapa eit velfungerande arbeids- og velferdskontor som står fram som ei eining for brukarane. For å få dette til skal vi: Gje brukarane høve til meiningsfylt arbeid eller aktivitet tilpassa deira behov Vere ein aktiv samarbeidspartnar for næringslivet med tanke på rekruttering og formidling av arbeidskraft med rett kompetanse Vere ein arena for meistring og trivsel for brukarar og tilsette Delmål 1: Dei kommunale tenestene i NAV skal fremja økonomisk og sosial tryggleik, betra levekåra for vanskelegstilte, bidra til auka likeverd og likestilling og førebyggja sosiale problem. Finna rett inntektssikring for den enkelte som treng det Alle brukarar av økonomisk sosialhjelp som er arbeidsføre skal delta aktivt enten i det nye lågterskel tiltaket som er etablert «Muligheten» eller via deltaking i kvalifiseringsprogram, eller andre arbeids og aktivitetsfremmande tiltak kontoret rår over. Det skal vere 0 langtidsmottakarar (over 6 mnd) av sosialhjelp i Fjell kommune Delmål 2: Dei kommunale tenestene i NAV skal bidra til at den enkelte kan leva og bu sjølvstendig og til å ha eit aktivt og meiningsfylt tilvære i fellesskap med andre. Oppfølging med heimebaserte tiltak for brukarar med dårleg buevne og bustadlause før, under og etter behandling/utskriving frå institusjon. Tal på bustadlause skal vere 0. Tal på hospitsbrukarar skal vere 0 NAV vil medverke til gjennomføringa av det arbeidet kommunen har igongsett knytt til å skaffe permanente bustader til dei som ikkje kan nyttiggjera seg den ordinære bustadmarknaden. 39

40 Delmål 3: Kvalifiseringsprogrammet utgjer eit sentralt verkemiddel i realiseringa av NAV-reforma. Deltaking i programmet skal bidra til at personar som er eller kan bli avhengig av sosialstønad over lengre tid kjem i arbeid og aktivitet gjennom tett og forpliktande bistand og oppfølging. Alle unge vaksne brukarar av sosialstønad skal få tilbod om å søkja plass i kvalifiseringsprogrammet Vidareutvikla det nye lågterskel aktivitets og arbeidstiltaket «Muligheten» som kan vera eit første tiltak i kvalifiseringsprogrammet. Delmål 4: Introduksjonsordninga i Fjell kommune har som si målgruppe nye flyktningar og personar med opphald på humanitært grunnlag. Hovudvekta skal liggja på norsk, samfunnskunnskap, og i tillegg grunnleggjande kvalifisering/førebuing til utdanning/yrkesliv. Introduksjonsarbeidet i NAV skal sikre at 2/3 av deltakarane går ut i ordinært arbeid/ Årsbudsjett 2013 Sektor Netto driftsutg budsj(end) 2012 Vekst i kr NAV- Fjell Forklaring: Tal i tusen kroner Kjelde: Fjell kommune/økonomisjefen 40

41 Eigedomssjefen Presentasjon av område Dei viktigaste ansvarsområda er: Eigedomsforvaltning, kjøp og sal, utleige oginnleige Reinhald og inneklima i kommunale bygg Miljøretta helsevern i skular og barnehagar Forvaltning, drift, vedlikehald og utvikling av kommunale bygg og anlegg Forvaltning, drift, vedlikehald, utvikling og sikring av det kommunale vegnettet og kommunale kaiar. 2. Samanlikning med nokre andre kommunar (KOSTRA) Avdelinga sin økonomiske status er prega av særs stramme driftsbudsjett dei siste åra. Særleg gjeld dette vedlikehald av bygg, anlegg og vegar. Investeringsmidlar til standardheving har til ein viss grad kompensert for knappe driftsrammer. Vi ligg likevel lågt m.o.t. vedlikehalds-kostnad for eigne og leigde bygg pr. m2, inkl. mva. Fjell kommune nytta i kr/m 2, medan ei forsvarleg løyving ville utgjera kr/m 2. På grunn av at vi har mange nye bygg og anlegg er den vedlikehaldmessige standarden rimeleg god. Det faktum at Eigedomssjefen har generell politisk aksept for å setja i verk tiltak for å handtera akutte tryggleiksproblem og problem som følgje av til dømes radon og fukt, gjer også sitt til at vi ikkje så lett hamnar i kritiske situasjonar. Eigedomsdrift 1 Tabellen nedanfor gjev ei samanlikning med eit utval andre kommunar over ressursbruken i eigedomsdrifta fordelt på teneste. 1 Opplysningane i dette avsnittet er henta frå Agenda Kaupang sin rapport: Konkurranseutsetting og private løsninger m.v., mars

42 Netto driftsutgifter til eiendomsdrift Kroner pr. innbygger Fjell 11 Bergen 11 Asker 11 Alta 11 Bømlo 11 Sarpsborg 11 Ullensaker 11 Steinkjer 11 Kommunale kulturbygg Kommunale idrettsbygg Institusjonslokaler Skolelokaler Førskolelokaler Administrasjons -lokaler Kommunal forvaltning av eiendommer Figur 1 Oversikt over ressursbruk inklusive avskrivninger fordelt på tjeneste Vi ser av oversikten at Bergen, Asker og Alta bruker betydelig større ressurser til eiendomsdriften enn Fjell. Sarpsborg, Ullensaker og Steinkjer bruker om lag like mye som Fjell. Bømlo bruker betydelig mindre. Fjell bruker pr. innbygger til skoleformål. Det er bare Alta om bruker mer. De andre bruker fra kr 1677 i Sarpsborg til kr i Asker. I Fjell er det slik at 8 % av elevene ikke går på kommunal skole. Det forsterker forskjellene, men skolelokaler må vurderes mot antall elever og ikke mot antall innbyggere. Det er bare to kommuner som bruker mer til administrasjon av lokaler. Til gjengjeld er det bare Alta som bruker mindre til kulturlokaler. Det ser ut til at administrasjonslokalene i Fjell også omfatter kulturlokalene som er et flerbrukslokale. Av Agendarapporten går det elles fram at Fjell kommune har større areal enn 6 av dei 7 kommunane. Skilnaden er til dels vesentleg. Fjell har 5,1 m 2 pr. innbyggjar. Dei andre har frå 3,4 m 2 i Bergen til 5,4 m 2 i Alta. Spørsmålet er dinest om alle areala går inn i ressursbruken. Her kan vi utan vidare rekna med at ein del av areala som vert nytta til undervisning i Fjell ikkje går inn etter som 8 % av elevane ikkje går på kommunal skule. Fjell kommune sine netto utgifter pr. m 2 er kr 707. Dei andre kommunane brukar frå kr 777 i Ullensaker til kr 1134 i Bergen. Dette betyr at Fjell driftar eigedommen rimelegare enn dei andre kommunane. Det kan dermed sjå ut til at Fjell heller bør redusere arealforbruket pr. innbyggjar enn å introdusere tiltak for å auka dei private leveransane. Innkjøpa skal trass alt administrerast, heiter det i rapporten. 42

43 Konkurranseutsetting I kommunestyresaka om vurdering av konkurranseutsetting i Fjell kommune, , vart det mellom anna vedteke å arbeida vidare med konkurranseutsetting av reinhald av nokre kommunale bygg og teknisk drift og vedlikehald av idrettsanlegg/hallar. Målstruktur Overordna mål Fjell kommune skal halde oppe ein god standard på kommunen sine bygg, anlegg, eigedomar og vegar. Overordna politisk bestemte mål for eigedomsforvaltninga i Fjell Det er eit vanleg kriterium for god eigedomsforvaltning at det føreligg politiske bestemte mål, strategiar og planar for eigedommane og den forvaltninga som skal vareta desse. Til ein viss grad må ein kunna hevda at vi har dette på plass i Fjell kommune. Likevel er vil det truleg vera ønskjeleg å betra systematikken, ikkje minst med omsyn til rapportering og evaluering. Av overordna målformuleringar frå kommunestyret si side kan nemnast: Fjell kommune skal halda oppe ein god standard på kommunen sine bygg, anlegg, eigedomar og vegar. Betra trafikktryggleiken for innbyggjarane / Ei ulukke er ei for mykje. Som oppfølging av dette har kommunestyret gjennom fleire år avsett vesentlege beløp over investeringsbudsjettet til større ombyggings- og rehabiliteringstiltak på bygg, anlegg og vegar, til inneklimatiltak, til trafikksikringstiltak, til brannførebyggjande tiltak, til helse- og miljøtiltak i skular og barnehagar, til PCB-sanering i kommunale bygg. Samanfatta kan vi trygt hevda at kommunestyret har søkt å realisera eit overordna mål om å innfri dei krav som lov- og regelverket stiller både til forvaltningsprosessane, til bygningane og til lokala i høve til den aktuelle bruken. På grunn av økonomiske innsparingsbehov har likevel driftspostane for vedlikehald vorte mellombels reduserte dei siste 2-3 åra. Dette bør ikkje halda fram. Resultatkrav: Gjennomføra fysiske tiltak i kommunedelplan for trafikksikring i tråd med prioriteringane i planen. Eit system for planlegging og styring For at eigedomsforvaltninga skal kunne føregå på ein rasjonell, målretta og effektiv måte i høve til dei overordna måla, må det også stillast krav til eigedomsforvaltninga sitt planleggings- og styringssystem på det taktiske nivået. Fjell kommune si eigedomsforvaltning må såleis utviklast vidare ut frå følgjande målsetting: Eigedomssjefen skal planleggja aktivitetane sine og ressursbruken sin ut frå vedtekne mål og rapportera tilstand, prosessar og resultat i høve til måla. 43

44 Omfanget av dei evaluerings- og planleggings- og styringssystema som vert etablerte må stå i eit rimeleg forhold til dei praktiske behova ut frå mellom anna storleiken på eigedomsmassen, slik at også denne delen av eigedomsforvaltninga blir kostnadseffektiv. Resultatkrav: Ytterlegare systematisering av tilstandskartlegging og vedlikehaldsplanlegging for dei kommunale bygga ved implementering av aktuelle modular i FDV-systemet "Jonathan" først for skulane i 2013 og deretter for dei øvrige byggkategoriane utover i planperioden. Delmål for eigedomsforvaltninga Tilfredsstilla prioriterte brukarbehov: Tilfredsstilling av brukarbehova er den grunnleggjande føresetnaden for dei fleste kommunale bygningar. Behovstilfredsstillinga kan likevel ikkje vera utan avgrensing og utan prioritering i høve til andre behov. Avveging og prioritering av brukarkrava i høve til dei føremålsmessige grunngjevingane og dei kostnadsmessige verknadene må skje på eit avgjerdsnivå som har ansvar for begge deler. Innføring av kostnadsdekkande husleige er eit kjent middel som har til føremål å la brukarane bera alle dei kostnadsmessige konsekvensane av krava sine. Måling av brukarane si oppfatning av bygningen, om lokala er eigna, inneklima, vedlikehald og forvaltningstenester går ofte inn i profesjonelle eigedomsforvaltarar si evaluering. Nøkkeltal og benchmarking er særleg brukt i samband med å kunne vurdera arealøkonomi, vedlikehaldsinnsats og kostnadseffektivitet. Effektiv arealutnytting: Dette betyr at tal kvadratmeter som til ei kvar tid vert nytta til eit bestemt føremål, bør vera så lågt som mogeleg, føresett at det ikkje går ut over effektiviteten i høve til å realisera bruksføremålet på ein kostnadseffektiv måte. Lokale det ikkje lenger er behov for, bør disponerast om til anna bruk, seljast eller rivast. Lite effektiv arealutnytting er et vesentleg problem ikkje berre for kommunale bygningar som skular, helsebygningar og andre føremålsbygg der behova endrar seg som følgje av endringar i befolkninga, befolkninga sine behov og endringar i dei faglege krava som bruksføremåla stiller til lokala. God arealøkonomi krev eit godt og rasjonelt samarbeid mellom eigedomsforvaltninga og brukarane. Det må i denne samanheng også takast omsyn til om bygningen er verd å ta vare på i seg sjølv, eller om han vil utgjera ein strategisk viktig arealressurs i eit meir langsiktig perspektiv. Resultatkrav: Kommunen skal gjennomføra eit optimalt sal av eigedomar i løpet av planperioden med sikte på reduserte låneopptak. Måltal for 2013: mill. Godt, verdibevarande vedlikehald: Dette er uttrykk for eit optimalt vedlikehald, der arten og omfanget av vedlikehaldet vert vurdert i eit langsiktig økonomisk perspektiv og i høve til dei politiske måla for eigedomsforvaltninga. Godt, verdibevarande vedlikehald har mange ulike faglege aspekt. Planlegging og gjennomføring av vedlikehaldet må ha eit bygningsfagleg hovudfokus, slik at tiltak som medverkar til å redusera risikoen for akutte skader og reparasjonsbehov, blir prioriterte på ein rett måte. Som eit minimum må det kunne krevjast at vedlikehaldet ikkje underskrir eit kostnadsoptimalt nivå. 44

45 Resultatkrav: Auka driftspostane for uføresett - og planlagt vedlikehald frå om lag 90 kr/m 2, til om lag 170 kr/m 2, med ein vesentleg del av auken i Resultatkrav: Kommunen skal halda fram arbeidet med oppgradering og vedlikehald av dei kommunale vegane. Auka løyving over investeringsbudsjettet til 5 mill årleg frå Kostnadseffektiv eigedomsforvaltning: Kostnadene til forvaltning, drift, vedlikehald og utvikling (oppgradering) vert optimaliserte i eit livsløpsperspektiv, slik at ein når dei fastsette måla for eigedomsforvaltninga med lågast mogeleg samla årskostnad. Målretta utvikling av eigedommen sine kvalitetar: Dei politiske måla for eigedomsforvaltninga vil sjeldan kunna varetakast på tilfredsstillande måte over bygningen si levetid utan at det skjer ei tilpassing av eigedommen til nye krav og endra føresetnader. Dette kan også skuldast endringar i offentlege krav. Ei føremålstenleg organisering eigedomsforvaltninga: Det må etablerast ei organisering som legg til rette for god fagleg kompetanse på alle nivå i eigedomsforvaltninga. Sameleis må eit godt samarbeid og ei god gjensidig rolleforståing med klåre ansvarstilhøve i trekantforholdet mellom eigar, forvaltar og brukar vera på plass. Resultatkrav: Avtalen om ansvarsdeling mellom tenestestadene og eigedomssjefen skal reviderast i Resultatkrav: Vidareutvikla fagkompetansen i alle seksjonar. Fullføra etableringa som lærebedrift innan reinhaldsoperatørfaget i Rette økonomiske rammevilkår som er tilpassa eigedomsforvaltninga sin langsiktige karakter: Eigedomsforvaltninga må ha tilstrekkeleg handlefridom til å prioritera forsvarleg ut frå faglege og økonomiske vurderingar og bør kunna setja av tilstrekkeleg med pengar til å ta større vedlikehaldsoppgåver som har lange tidsintervall. Det er dårleg totaløkonomi å vedlikehalda eigedom dårleg. Effektane av dårleg vedlikehald rammar likevel ikkje straks, og i ein pressa budsjettsituasjon kan det vera freistande eller til og med naudsynt å skjera ned på vedlikehaldet. Dei negative verknadene for eigedommen si verdiutvikling, for brukarane si verdiskaping og i form av auka kostnader til reparasjonar og ekstraordinært vedlikehald blir først synlege på noko lengre sikt. Det er derfor viktig at eigedomsforvaltninga sine økonomiske rammevilkår er tilpassa eigedomsforvaltninga sin langsiktige karakter. Skal eigedommane halda oppe verdien og tilstanden sin, vil det krevja tilstrekkelege ressursar over bygningane si levetid. 45

46 Lovpålagte krav Lovpålagte krav overfor eigar og brukar vert innfridde: Det er sjølvsagt at kommunal eigedomsforvaltning skal innfri dei krav som lovgjevinga stiller både til forvaltningsprosessane, til bygningen og til lokala i høve til den aktuelle bruken. Det vert kravd både juridisk og teknisk kompetanse i eigedomsforvaltninga for å kunna handtera krava på ein forsvarleg måte. Det vert dessutan kravd ei kontinuerleg oppdatering for å vera tilstrekkeleg orientert om eit omfattande lov- og regelverk som er under løpande utvikling. Resultatkrav: Alle skular og barnehagar i kommunen skal vera godkjende i medhald av forskrift om miljøretta helsevern m.v. i Resultatkrav: Gjennomføra radonkartlegging med eventuelle oppfølgjande tiltak for alle kommunale og leigde bygg på line med det som er gjort i skular og barnehagar. Etablering av fast rutinemessig undersøking kvart 5. år. Lokale politiske vedtak Resultatkrav: Konkurranseutsetja reinhalds-, vaktmeister og vedlikehaldstenesta i Straumehallen med anbodsrundar i 2013 og truleg Årsbudsjett 2013 Sektor Netto driftsutg budsj(end) 2012 Vekst i kr EIGEDOM Forklaring: Tal i tusen kroner Kjelde: Fjell kommune/økonomisjefen Auken i eigedomssjefen skuldast driftsutgifter ved oppstart av ny fleirbrukshall frå og med 1. september

47 Plan- og utbyggingssjefen Presentasjon av området Ny kommuneplan og utviklinga i arbeidet med nytt fastlandssamband mellom Sotra og Bergen er det som vil få størst betyding for arbeidet på avdelinga i tida som kjem. Dette vil også få konsekvensar for privat og offentleg byggjeaktivitet, og andre sentrale faktorar som påverkar aktivitetsnivå, arbeidsoppgåver og arbeidsmåtar på avdelinga. Avdelinga har heile tida hatt høgt servicenivå i fokus. Å utvikla tenestene til å verte enda meir positivt kunderetta vil vere ei heilt sentral utfordring også i det vidare. Ein vil prioritera å ta i bruk dei mest moderne hjelpemiddel i alle fageiningane i så stor grad som det er mogleg. Ein vil og søkje å finne ein enda betre balanse mellom den direkte kunderetta kontakten og sjølve sakshandsaminga. Ein vil også søkje å utvikla arbeidsmetodane slik at saksmaterialet som politikarane får til handsaming, skal verte endå betre enn det er i dag. Arbeidsmarknaden er særs utfordrande for mange av dei fagområda som avdelinga rekrutterer frå. Ei tilfredstillandebemanning, både i tal og i fagbakgrunn, vil framleis vere eit høgt prioritert satsingsfelt. Avdelinga har stor kompetanse på mange felt og dette gjer at våre medarbeidarar er attraktive hos både private og offentlege aktørar. Det er derfor viktig å kunne tilby både eksisterande og nye medarbeidarar utfordrande og spennande arbeidsoppgåver. 1. Bygg- og delesak Fageininga driv i hovudsak med handsaming av byggje og delesaker etter plan- og bygningslova, samt handsaming/førebuing av klager på desse til komité for plan og utvikling. Eininga har og ansvar for å handsame søknader om utslepp av sanitært og kommunalt avlaupsvatn etter forureiningslova. Eininga følgjar opp sakar der det vert oppdaga forureining frå private eller offentlege avlaupsanlegg. Byggesak har ansvar for å registrere bygg og bygningsopplysningar i matrikkelen både ved byggjemelding og ved ferdigstilling. Andre lovpålagte og politisk prioriterte oppgåver er oppfølging av ulovleg bygging og tilsyn generelt. Eininga samarbeider med Kart og oppmåling i seksjoneringssaker, og deltar elles i tverrfaglege grupper innafor areal- og reguleringsplanarbeid. Eininga har følgande sentrale utfordringar for planperioden: Få ned sakshandshamingstida på bygge- og delesaker generelt og klagesaker spesielt. Få god og oppdatert informasjon frå eininga ut på heimesidene til kommunen i takt med endringar i lovar og forskrifter. Ha best mogleg service overfor innbyggjarane og samstundes få tid nok til å sakshandsame på eit kvalitativt høgt nivå. 2. Kart og oppmåling Fageininga kart- og oppmåling halder oppmålingsforretningar etter matrikkellova i samband med frådeling av t.d bustatomt, tilleggsparsellar, eksisterande grenser osb. Eininga driv og med handsaming av seksjoneringsøknader nybygg,eksisterande bygg. Kartleggingsplanlegging, FKB 47

48 kartlegging og ortofoto i Norge Digitalt/ Geovekst i samarbeid med Statens kartverk. Tildeling av adressernummer og addressering av nye vegar. Handsame konsesjonsfritak i samband med overdragelse av eigedomar. Betjene generelle spørsmål frå kunder som gjeld innan fagområde eigdedomsspørsmål osb. via vaktordning. Eininga nyttar avansert kartverktøy som ein del av sakshandsaminga på fagområde og oppdatere den informasjon i kartprogram/innsyn som skjer via t.d oppmålingsforretning og kartlegging slik at brukare av innsynsprogram kan få mest mogeleg oppdatert informasjon. Eininga samarbeidar og i Region Vest med å utvikla felles rutiner og fagleg samarbeid på tvers av kommunane. På grunn av stor utbygging i Fjell kommune, er det å utføre oppmålingsforretningar innafor tidsfrister og samstundes kunne sette av nok ressursar til å arbeide med andre fagfelt som ligg under fageininga Geodata og Gis arbeid, generell kundehandsaming,adressering osv. den største utfordringa for perioden. 3. Byggprosjekt Fageining byggprosjekt er ansvarleg for utvikling og gjennomføring av kommunen sine eigne byggeprosjekt. Byggeprosjekta vert utvikla i samsvar med politiske vedtak og i tråd med brukarane sine behov. Eininga har ansvar for prosjektstyring av økonomi, kvalitet og framdrift frå initieringsfase til ferdig bygg. Eininga arbeider for tida med fleire store prosjekt. 4. Samfunnsplan Fageininga samfunnsplan har ansvar for den strategiske samfunnsplanlegginga i fjell kommune. Eininga har og ansvar for planlegginga av tenesteutviklinga på sektorområda, og årshjulet i kommunens plansystem (handlingsprogam, planstrategi og årsmelding). Eininga nyttast og som rådgivarar i prosjektarbeid, søknadsarbeid, og i større utviklings- prosjekt/ prosessar på sektorområda. Eininga arbeidar for tida med fleire større planarbeid, til dømes kommunedelplan for bustadutvikling, kommunedelplan for trafikksikring. Samt revisjon av plandokumenta i knytt til årshjulet i kommunens planssystem og skulebruksplanen. 5. Arealplan Fageininga arealplan arbeidar med sakshandsaming av overordna arealplanar (kommuneplanen sin arealdel, kommunedelplanar for areal f.eks KDP Ågotnes, KDP Eide, KDP Nordre Bildøyna, nytt fastlandssamband). Utarbeiding av områdereguleringsplanar (ofte i samarbeid med private) for eksempel områderegulering for Straume, områderegulering for N. Bildøyna. Sakshandsaming av private detaljreguleringsplanar og dispensasjonar frå kommuneplan og reguleringsplan. Utforming og forhandlingar av utbyggingsavtaler med private utbyggjarar, både generelt og for Straume sentrum. Konsulentstyring / opptre på vegne av kommunen ved kommunale oppdrag. Rådgjeving internt og eksternt. Interkommunalt plansamarbeid. Dei sentrale utfordringane for eininga er å gjennomføre revisjonen av arealdelen i kommuneplanen samstundes med arbeidet med kommunedelplanane m.o.t. kvalitet og tidsbruk. Ha god nok kvalitet på private framlegg til detaljreguleringsplanerar. Sakshandsamingstida for private planframlegg. 48

49 Oppfølgjing av reguleringsplanarbeid for nytt Sotrasamband og gode løysingar for nytt lokalveg system. Rekrutter og halde på kvalifiserte medarbeidarar 6. Miljø- og landbruk Fageininga har ansvar for saksbehandling etter jordlov, konsesjonslov, odelslov m. fl., med utfyllande forskrifter og utarbeiding av regional landbruksplan. Vidare gir dei tilsette råd og driv tilrettelegging for stadbunden næring, samt administrasjon av kommunale og statlege tilskottsordningar. Fageininga er lokal miljømynde og eininga har ansvar for behandling av forureiningssaker, saker etter friluftslova, motorferdsle i utmark og bidreg også i saker vedkommande ulovleg bygging. Ansvaret for vilt og fiskeforvaltninga er lagt til eininga som tildeler fellingsløyve for hjort og vurderar og godkjenner bestandsplanar. Elles blir saker knytt til oppdrett i sjø og skjelsandkonsesjonar behandla av fageininga. Fageininga deltak aktivt eller gir uttale i saker knytt til plan, deling og dispensasjonar. Vi gjer vurdering av tiltak etter naturmangfaldlova, kartlegging av naturtypar, vilt og kulturlandskap. Miljø- og landbruk har eit nært samarbeide med andre fageiningar på plan- og utbygging. Fjell kommune har store miljøutfordringar med dagens utvikling i kommunen og regionen. Målstruktur Overordna mål Fjell kommune skal tilby effektive plan- og utbyggingstenester med høg kvalitet og høgt servicenivå. Delmål 1. Redusere sakshandsamingstida for klagesaker, reguleringsplanar og oppmålingssakar. Overtid, og omdisponering av ressursar i kortare eller lengre periodar. Heile perioden Stenge vakttelefonen i kortare eller lengre periodar. Heile perioden. Delmål 2. Utvikle gode løysingar for å gje innbyggjarane rask og god service og levere tenester med høg kvalitet. Betre Informasjon på heimeside. Heile perioden. Vidareføre samarbeid med kommunane i Region vest for å produsere einsarta materiale til bruk i sakshandsaminga og informasjon til brukarane. Heile perioden. Konkurranseutsetting av oppmålingstenesta skal utgreiast innan Investering og satsing på kartlegging i samarbeid med nabokommunar og Statens kartverk for å ha mest mogeleg oppdarte kart. Styrka GIS satsinga som et viktig verktøy for å bringa geografisk informasjon vidare til brukarane. Revisjon av kommunedelplan for GIS og geodata. 49

50 Delmål 3. Plan- og utbyggingssjefen skal levere bygg og anlegg med riktig kvalitet til rett pris og rett tid. Ny fleirbrukshall på Straume, ferdig sommaren Gravplass Foldnes, ferdig sommaren 2013 Turveg Foldnes Hjelteryggen, ferdig 2013 Gravplass Kleivane, ferdig 2014 Lokalmedisinsk senter i Region Vest, ferdig 2016 Delmål 4. Leggja til rette for at landbruket i Fjell kommune kan utvikla seg vidare, og påverke miljøutviklinga i kommunen i ei berekraftig retning Ta opp landbruksplanen til ny handsaming med siktemål om vedtak i Starte utreiing av fleir interkommunale tenester og/eller interkommunalt landbrukskontor. Følgje opp mål og tiltak i Energi, miljø og klimaplanen. Intern kompetanseheving på miljøfeltet. Årsbudsjett 2013 Sektor Netto driftsutg budsj(end) 2012 Vekst i kr PLAN Forklaring: Tal i tusen kroner Kjelde: Fjell kommune/økonomisjefen Gebyra til plansak er innarbeid i budsjettet med ei auke på 15%. Bakgrunnen for dette er stort underskot på vel 2 mill på sjølvkostfondet. Gebyra knytt til byggesak og kart og oppmåling er innarbeid i budsjettet med ein auke på 6%, jfr notat frå gebyrgruppa. 50

51 Stabsavdelingane (Personal, Økonomi, IKT og Servicetorg) Presentasjon av einingane Tenestene er: IKT: Personal: Økonomi: Servicetorg: Planlegging, prosjektadministrasjon, innkjøp, utvikling, drift og brukarstøtte innan IKT-området (Informasjons- og kommunikasjonsteknologi) Utforming og iverksetjing av personalpolitiske tiltak, bedriftshelseteneste, attføring, verneteneste, juridisk rådgjeving og sakshandsaming, arbeid med reglement og rutinar, strategisk kompetanseutvikling og tverrfagleg opplæring i samarbeid med linje- og stabsavdelingane og alle tingingar med arbeidstakarorganisasjonane. Personalsjefen har ansvar for overordna plan for HMT og IA arbeid. Planen vert handsama av Arbeidsmiljøutvalget. Økonomisk styring, finansiell forvalting, innkjøp, rekneskap og rekneskapsrapportering, fakturering, budsjettering og lønsutbetaling. Kundemottak, telefonsentral, dokumentbehandling (post, arkiv), informasjon, sekretariat for politisk arbeid, barnehagemynde og fellestenester for private og kommunale barnehagar, kommunal kontantstøtte, forvaltning av alkohollova, kemnerfunksjonar for Fjell, Sund og Øygarden, næringslivssaker, oppfølging av kommunale selskap og stiftingar. Stabsavdelingane Økonomi, IKT, Personal og Servicetorg utfører i hovudsak det som i Kostra er definert som administrative tenester. Analyse basert på Kostra-tal viser at Fjell kommune har færre administrative årsverk pr. innbyggjar enn andre kommunar det er naturleg å samanlikna med (kommunar over innbyggjarar). Stabstenestene har mellom anna ansvar for kommunale heimesider og tenester på nett. Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) gjennomfører årleg ei kvalitetsvurdering av kommuneportalar: Fjell kommune har per dato 6 av 6 stjerner og ein 27.-plass blant norske kommunar. Kommunenes Sentralforbund har gjennomført ei undersøking av i kva grad kommunane har gjennomført tiltak i tråd med strategi/handlingsplan "Ekommune lokal digital agenda". Fjell kommune har her ein 25. plass. blant norske kommunar. 51

52 Målstruktur IKT 1. Fjell kommune skal nytta IKT til å effektivisera og utvikla den kommunale verksemda. Oppgradering Microsoft Office-plattform 2. Fjell kommune skal tilby IKT-tenester tilpassa brukarbehov, med særleg fokus på tenester på nett. Etablering nettbasert utleigesystem 3. Fjell kommune skal gje barn og unge høgverdig og relevant IKT-kompetanse. Utplassering digitale tavler i skulen 4. Høg grad av elektronisk samhandling skal medvirka til heilskaplege tenester, særleg innan helse og omsorg. Etablering elektronisk meldingsflyt med Helse Bergen og i Region vest 5. Fjell kommune skal søka stordriftsfordelar gjennom auka samarbeid med andre kommunar om IKT-drift og utvikling. IKT-sjefen viser elles til IKT-strategi Fjell kommune strategidokument med 4-årig handlingsplan Personal 1. Dei tilsette i Fjell kommune skal ha god opplæring, fagleg utvikling på alle område som kan gje god kvalitet på tenestene og medverka til kostnadseffektiv ressursbruk. KOS som strategisk verktøy i kompetanseutvikling Satsa på og utvikla strategi for forsking og innovasjon Opplæringsplan for den enkelte arbeidstakar 2. Fjell kommune er ein arbeidsgjevar som utviklar eit godt arbeidsmiljø gjennom fokus på arbeidsoppgåvene og utvikling av tenestene gjennom samhandling og kollegabaserte nettverk. Integrering av IA arbeid og systematisk HMT arbeid Strategisk plan for det helsefremjande arbeidet I samarbeid med til dømes Fjell kommunale pensjonskasse prioritera tiltak som reduserer uføreutviklinga og auka avgangsalder i Fjell kommune. 3. Fjell kommune skal vidareutvikla leiarutviklingsprogram tilpassa behovet i organisasjonen Rekruttere og utvikle gode leiarar på alle nivå Tverrfagleg samarbeid og teamarbeid som arbeidsform Vidareutvikla coaching basert leiing i kommunen sitt leiarprogram Utvikle og implementere ei verksemdsplattform i Fjell kommune. Vurdera A-standard i høve til alle kommunale tenester. 4. Fjell kommune skal stimulera til god rekruttering gjennom strategiske nettverk og omdømebygging. Strategisk plan for å rekruttere og behalde kvalifisert arbeidskraft. Vidareføre arbeidet med alternative turnus og arbeidstidsordningar for å redusere uønska deltid og fleire 100% stillingar Utvikle ny kompetanse gjennom vidareutdanning og hospitering i samarbeid med høgskule og andre samarbeidspartnarar Tydelege retningslinjer for rekrutteringsprosess 52

53 5. Fjell kommune skal stimulera til godt likestilling-og inkluderings arbeid ved t. d å oppnå om lag 50% av kvart kjønn i topp og mellomleiar stillingar og auke jamstilling mellom kjønna. Fjell kommune skal utvikla ein plan for rekruttering av tilsette med framandkulturell bakgrunn Auke delen kvinnelege leiarar Auke talet på menn i kvinnedominerte yrke Leggje til rette for rekruttering av tilsette med framandkulturell bakgrunn Økonomi 1. Fjell kommune skal føra ei ansvarleg økonomistyring med vekt på god finansiell likviditet og soliditet. Jamleg statusrapportering til sektorane Økonomiopplæring 2. Fjell kommune skal gjennom god økonomistyring syta for at den finansielle formuen vert teken vare på. Dagleg overvaking av finansmarknadane Jamleg kontakt med finansforvaltarane 3. Økonomiavdelinga skal rapportera jamleg om den økonomiske stoda både til politiske organ og administrativt. Månadleg rapportering av økonomiske nøkkeltal og informasjon Utarbeiding av tertalrapportar Servicetorg 1. Vidareutvikla fellestenestene for å bidra til auka servicenivå Vurdera og gjennomføra postmottak og arkiv for skulane Vurdera og eventuelt gjennomføra telefonsvar for barnehagar Innføra heilelektronisk saksarkiv i Fjell kommune. Ny oppdatert elektronisk arkivplan gjennomført Etablera prosjektgruppe for innføring av heilelektronisk arkiv Heilelektronisk arkiv realiserast Vidareutvikla kemnertenesta i regionen. Gjennomføra effektiv rekneskapskontroll, supplert med kjøp av tenester frå Kemneren i Bergen, for å nå målkrava frå Skatt Vest. Heile perioden. Tettare samhandling med Skatt Vest på regionnivå for å effektivisera drifta og betra servicenivået ovanfor publikum. Heile perioden Sikra effektiv innkrevjing for å nå målkrava frå Skatt Vest. Heile perioden 4. Vera kommunen sitt kontaktpunkt mot næringslivet og bindeleddet mellom ordføraren som tiltakssjef og kommunen som faginstans. Etablera samarbeid med andre næringslivsaktørar. auka kunnskap om næringslivet i Fjell, mellom anna ved utarbeiding av detaljert oversyn over næringsverksemder i kommunen etablera rutinar for eit nært og konstruktivt samarbeid med næringslivet og andre næringslivsaktørar som til dømes Gode Sirklar AS og Business Region Bergen

54 Delta i næringslivet sine møteplassar som lyttepost for å få gode innspel til tema det er naturleg å vurdera nærare for ordførar. Heile perioden 5. Vera kommunen sitt kontaktpunkt mot kommunalt eigde selskap og stiftingar og sikra oppfølging av kommunen sitt eigarskap. Sørgje for at kommunen si eigarskapsmelding vert følgd opp. Heile perioden. Utarbeida faste rutinar for samhandling med politisk nivå, mellom anna faste eigarstrategiskapsmøte for kommunestyret Etablera faste rutinar for samhandling mellom kommunen og selskapa Følgja opp kommunen sitt ansvar som barnehagemynde og vera kontaktpunkt for private og kommunale barnehagar. Leggja til rette for strategisk planlegging i høve framtidig barnehagebehov Syta for full barnehagedekning i tråd med lov og retningsliner. Heile perioden. Etablera møteplassar for samhandling mellom kommunen og private barnehageeigarar. Heile perioden. Servicetorgsjefen viser elles til informasjons- og kommunikasjonsplan for Fjell kommune. Årsbudsjett 2013 Sektor Netto driftsutg budsj(end) 2012 Vekst i kr PERSONAL ØKONOMI IKT SERVICETORG Forklaring: Tal i tusen kroner Kjelde: Fjell kommune/økonomisjefen Personalsjefen, økonomisjefen og IKT sjefen sitt budsjett er i hovudsak vidareført på same nivå som i Servicetorgsjefen har auka budsjettposten for utbetaling av tilskot til private barnehagar med 5,6 mill, basert på ny barnehagemodell (godkjent av Private barnehagars landsforbund og KS). Totalt aukar barnehageområdet under servicetorgsjefen med 6,9 mill. 54

55 Posisjonens styringssignal i valperioden Tiltredingserklæringa Politisk plattform for samarbeid mellom Fremskrittspartiet, Kristeleg Folkeparti og Høgre for kommunestyreperioden Innleiing Fjell kommune si utvikling dei neste fira åra skal byggja på den kristne kulturarven, og vi vil positivt arbeida for å inkludera alle som vil høyra til i fellesskapet vårt. Gode miljøhaldningar skal framleis liggja til grunn for kommunen sitt arbeid og politiske vedtak. Valfridom og kvalitet er viktige verdiar for samarbeidspartia. Kunnskap er nøkkelen til god kvalitet i tenestene til kommunen. Vi ønskjer å gjennomføra eit kompetanseløft i skulen og i omsorgssektoren. Samarbeidspartia ønskjer å trekke fram at regionen si viktigaste politiske sak i komande periode blir at eit nytt fastlandssamband med tilhøyrande vegnett skal realiserast så snart det er praktisk muleg. I tida fram mot eit nytt fastlandssamband er realisert, skal ein arbeide for å løyse kø-problematikken ved hjelp av strakstiltak. Kultur, idrett og frivillig arbeid skal danne grunnlaget for å fremja trivsel og identitet. Hos oss er tilknytinga til kystkultur viktig både for kulturtilbodet og for utvikling av busetnad og næringsliv. For å sikre tilgang på arbeidsplassar i regionen skal utviklinga av næringslivet støttast og følgjast opp av kommunen. Fjell kommune skal ha ein dekning av gravplassar jamført til lovverket. Det skal vera ei heilskapleg utvikling av kommunen. Ågotnes skal styrkjast som eit senter for handel, service og industri. Utviklinga av regionsenteret Straume skal gjennomførast slik at det gjev gode ringverknader for bygdene i kommunen. Desse verdiane vil vi søkja å realisera gjennom følgjande punkt: 1. Skule og oppvekst Tiltak 1. Endre skulestrukturen for å sikra at alle elevar i Fjell får eit likeverdig pedagogisk tilbod, der eleven sitt læringsmiljø står i fokus a. Det skal setjast ned eit utval som skal vurdere plassering av ny skule i området Skålevik/Sekkingstad/Eide. Dette arbeidet skal gjerast i dialog med representantar for skulekrinsane 2. Satsa på etter- og vidareutdanning av lærarane i tråd med eigen kompetanseplan. 3. Skapa gode vilkår for eksisterande og nye friskular 4. Tilby sommarskule til elevane i ungdomsskulen som er motivert for å skaffa seg den kunnskapen som må til for å fullføra vidaregåande utdanning a. Dette tilbodet skal tilbydast i samarbeid med Hordaland Fylkeskommune. 5. Gje likebehandling av private og offentlege barnehagar. 6. Fremje sak om utgreiing av behov for kommunal kontantstøtte dersom statleg støtteordning fell bort. 55

56 2. Helse, omsorg og sosialtenester Tiltak 1. Gjennomføra eit kompetanseløft for tilsette i omsorgssektoren. 2. Sikra bustader for personar som har behov for oppfølging innan rusomsorg, og personar med behov for butrening og tilrettelegging. a. Eit slikt lågterskeltilbod skal sjåast i samarbeid med Region Vest, NAV og frivillige organisasjonar. 3. Leggja til rette for eit differensiert tilbod innan omsorgssektoren, slik at eldre kan få bu i eigen heim eller omsorgsbustad. 4. Setje i gang bygging av rehabiliteringsbygget på Straume, med 20 nye sjukeheimsplassar 5. Etablere fleire omsorgsplassar med heildøgnbemanning på Kvednatunet. 6. Leggje til rette for både kommunale og private løysingar innan drift av sjuke- og pleieheim. 7. Leggje til rette for bustader med døgnbemanning for yngre fysisk funksjonshemma som treng døgnkontinuerleg pleie. a. Sikra bustad med døgnbemanning til unge/vaksne funksjonshemma/utviklingshemma 8. Vidareføre prosjekta med Homestart /Basecamp og Betre vern om born 9. Fremja eit rusfritt oppvekstmiljø ved å revidera rusmiddelplanen og ha ein gjennomgang av dei alkoholpolitiske retningslinene. a. Effektiv kontroll med alkoholomsetning og bruk av strenge sanksjonar for brot på lovar og reglar 3. Utvikling av grendene Tiltak 1. Kartleggje det potensialet den einskilde grend har for bustadbygging og næringsutvikling a. Dette arbeidet skal gjennomførast i samband med kommunens arealplan 2. Arbeide for auka bustadbygging i grendene våre for å sikra livskraftige lokalsamfunn. 3. Gebyrregulativet skal gjennomgåast for å tilpassast den endringa i bustadutbygginga kommunen har i dag. 4. Kysten vår Tiltak 1. Styrka respekten for eigedomsretten. 2. Etablere offentleg tilgjengelege utsetjingsplassar for småbåtar. 3. Regulera inn fleire naustområde i kommuneplanen sin arealdel 56

57 4. Samferdsle Tiltak 1. Arbeide konstruktivt for at nytt Sotrasamband kan realiserast snarast. a. Bompengesøknad for nytt fastlandssamband må sendast innan utgangen av Dette er viktig for å sikre framdrifta av prosjektet. b. I tida fram mot ferdigstilling av nytt Sotrasamband må ein del strakstiltak setjast i verk for å betre trafikkflyten. 2. Arbeide for at ferdig regulerte vegstrekningar vert prioriterte på fylkeskommunen sin handlingsplan for fylkesvegar. a. Utbetring av nye vegstrekningar må skje i samråd med relevante aktørar, mellom anna BKK og FjellVar 3. Trafikksikringsplanen skal reviderast i byrjinga av kommunestyreperioden og skal gjennomgåast saman med skule, foreldre (FAU) og velforeningar. Vi vil forsetje arbeidet med å lage reguleringsplanar for trafikkfarlege skulevegar for dei strekningane trafikksikringsplanen prioriterer. 4. Styrkja fokuset på trafikktryggleik i samband med utbyggingsavtalar for nye bustadområde. a. Kommunen må sørgje for ei styrt utvikling som tek omsyn til infrastruktur og kapasitet i skule og barnehagar. 5. Administrative innspel om kva tiltak ein utbyggingsplan skal innehalde må fremjast ved oppstart av reguleringsarbeidet. 6. Byggja parkeringsplassar for å betre overgang frå bil til buss i fleire delar av kommunen. 5. Arbeidsplassar og næringsutvikling Tiltak 1. Ved revisjon av kommunen sin arealplan skal det setjast av attraktive område for ulike typar næringsverksemd. a. Arbeida for oppstart og gjennomføring av regulering for Vindeneskvarven og andre område til industri og hamneføremål. 2. Arbeida for at vestsida av Fjell kommune, med sine unike eigenskapar, kan verta utvikla for næringsformål. 3. Betre tilgangen på arbeidskraft og kunnskapsarbeidarar i samråd med næringslivet i regionen. 4. Det skal ikkje innførast eigedomskatt i komande periode. 6. Kultur, idrett og frivillig arbeid Tiltak 1. Etablere nye lokale i Nordre Fjell som ungdomsklubb for ungdom frå heile vestsida av kommunen. 2. Revidera dei kommunale tilskotsordningane til frivillige lag og organisasjonar for å sikra eit mest muleg rettferdig system. 3. Sikre tilbod for ungdom som ikkje tek del i organiserte fritidsaktivitetar gjennom lag og organisasjonar. Det skal planleggjast for skaterampe sentralt på Straume eller Ågotnes i nærleik til møteplassar for unge. 4. Kommunen sine naturgjevne føresetnader for kystkultur og friluftsliv skal utnyttast og vidareutviklast. 5. Arbeide for ei driftsform av alle idrettsanlegg både private og offentlege som sikrar likskap mellom laga. 7. Regionalt samarbeid Tiltak 1. Styrkja og vidareutvikla Region Vest 57

58 8. Miljø Tiltak 1. Fylgja opp og revidere kommunen sin Energi-, miljø- og klimaplan. 2. Støtta opp om miljøvenlege tiltak i regi av FjellVar, for eksempel avfall som ressurs, og gjenbrukshall. 3 Støtte opp om arbeid med forsking og utvikling på alternative energikjelder som er tilgjengelege i vår region, for eksempel energi frå havet. 4. Arbeide for at kommunen blir miljøsertifisert Rådmannen rapporterer status på desse tiltaka i årsmeldinga

59 Årsbudsjett 2013 Jfr. Kommuneloven 44 med tilhøyrande forskrifter Økonomiplan Jfr. Kommuneloven 44 med tilhøyrande forskrifter 59

60 Innhald 1. Økonomisk status Statsbudsjettet Kommuneopplegget Anslag for kommunesektoren sine inntekter og utgifter i Regjeringa sitt framlegg for budsjettåret Skatteinntekter og skatteøyre Frie inntekter, skatt og rammeoverføring samla Kva dekker dei frie inntektene? Barnehagar Nytt valfag i ungdomsskulen Tilskot - fleire lærarar i ungdomsskulen Innføring av kulturskuletilbod i skulen / SFO Rentekompensasjon for skulebygg og symjeanlegg Kommunalt barnevern Samhandlingsreforma Tilbod om dagaktivitetar Sjukeheimsplassar og omsorgsbustader Innlemming av tilskot til kommunalt rusarbeid i rammetilskotet Ressurskrevjande tenester Ordinært skjønstilskot - fordeling Økonomiske nøkkeltal Fjell kommune Brutto og netto driftsresultat Disposisjonsfond Ubunde kapitalfond Lånegjeld Eigenkapitaldel Langsiktig kapitalfond Kostra analyse Samandrag Befolkningsutvikling Fjell kommune Aldersfordeling Finansielle nøkkeltal Prioriteringar Årsbudsjett drift 2013 Fjell kommune Innleiing Økonomisk oversikt drift 76 Tabellen som følgjer viser ei meir detaljert oversikt over driftsbudsjettet for Inntekter Utgifter Finans Sektorane Hovudprioriteringar investering Investeringsprogram Kommentarar til einskilde investeringsprosjekt Økonomiplanen Hovudtala i økonomiplanen

61 1. Økonomisk status Fjell kommune har i 2010 og 2011 hatt underskot på driftsbudsjettet (netto driftsresultat). I 2012 er budsjettet gjort opp i balanse men det er framleis eit relativt stort kostnadspress. Både disposisjonsfondet og eigenkapitalgraden er svekka dei siste åra som følgje av dette. Dei siste 5-6 åra har investeringstakten vore stor og dette har gitt seg utslag i auka drifts- og finanskostnader. Det langsiktige kapitalfondet er oppretthalde gjennom den finansielle uroa dei siste åra. Fjell kommune står framfor store utfordringar i åra som kjem, mellom anna som følgje av endra behov i befolkninga. Særleg vil dette gjelde innanfor tenesteområda omsorg og helse. Endringar i befolkningssamansetninga og eit aukande tal eldre i Fjell kommune i åra som kjem gjer at ein lyt tenke annleis i ma utformina av tenestene til ulike brukargrupper. Det er difor viktig å gjera vegval og prioriteringar som sikrar økonomisk kapasitet for å møte desse utfordringane og sikre gode og stabile tenester. Det er venta at realauken i dei frie inntektene (skatt og rammetilskot) vil vere moderat i 4-års perioden, mellom anna som følgje av svakare eller 0-vekst i den økonomiske utviklinga i euroområdet. Dette vil stille større krav til lokal styring. Det er difor viktig å halde fram arbeidet med å konsolidere økonomien for å sikre vidare berekraftig vekst, og gjere strukturelle tilpassingar og prioriteringar for å sikre økonomisk handlefridom i åra som kjem. 2. Statsbudsjettet Kommuneopplegget Kommunesektoren har eit bredt ansvar og dermed ei heilt sentral rolle i utbygginga av grunnleggjande velferdstenester til landets innbyggjarar, mellom anna innan barnehage, skule, helse, pleie og omsorg. Kommunar og fylkeskommunar forvaltar ein betydeleg del av samfunnet sine ressursar, og har stor innverknad på befolkninga si velferd. 2.1 Anslag for kommunesektoren sine inntekter og utgifter i 2012 I revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2012 vart realveksten i kommunesektoren sine samla inntekter anslått til 5,1 mrd kroner. Veksten var rekna frå rekneskapen frå Ny informasjon om skatteinngangen går i retning av at kommunesektoren sine skatteinntekter i 2012 vil kunne bli 2,6 mrd høgre enn det som vart lagt til grunn i RNB. Den reelle veksten i kommunesektoren sine samla inntekter i 2012 vert etter dette anslått til 6,9 mrd. Kommuneøkonomien i 2012 ligg dermed an til å verte betydeleg styrka samanlikna med føresetnadene i saldert budsjett Det skuldast at anslaget på skatteinntektene vart oppjustert med 2,3 mrd kroner i RNB og med ytterlegare vel 2,6 mrd kroner i følgje oppdateringane i dette statsbudsjettet. Av auken i skatteanslaget knytt til RNB var 1,870 mrd knytt til kommunane. Kommunane sin del av den siste oppdateringa er på 2,170 mrd. Pårekna skatteauke i 2012 vert med dette justert opp frå 4,5 % til 6,5 %. Auka skatteanslag for Fjell kommune er rekna til å verte 9,621 mill i Meirskatten i høve til nivået i revidert nasjonalbudsjett vert ikkje vidareført i

62 Prisindikatoren for kommunal tenesteyting er auka frå 3,0 % i revidert nasjonalbudsjett til 3,2 %. Justeringa skuldast høgare rekna lønsvekst i 2012 (frå 3,75 % til 4,1 %). Rekna lønsvekst i 2012 er 4,1 prosent. Prisindikatoren består av lønsvekst og kjøp av varer og tenester kor lønsvekst utgjer knapt 2/3 av prisindikatoren. 2.2 Regjeringa sitt framlegg for budsjettåret 2013 Realveksten i kommunesektoren sine samla inntekter i 2013 vert i framlegget til statsbudsjettet anslått til 3,8 mrd kroner, tilsvarande 1,8 %. Av veksten er 5 mrd frie inntekter, fordelt med 4,2 mrd på kommunane og 0,8 mrd på fylkeskommunane. Det tilsvarar ein realvekst i frie inntekter på 1,7 %. Veksten er rekna frå inntektsnivå i 2012 i revidert nasjonalbudsjett I presentasjonen av kommuneopplegget i kommuneproposisjonen/statsbudsjettet vert det fokusert på reelle endringar i kommunesektoren sine inntekter. Dette inneber at ein i statsbudsjettet prisjusterar kommunesektoren sine inntekter for rekna løns- og prisvekst på varer og tenester før ein legg til realveksten. Prisindikatoren er sett saman av ein delindeks for lønsvekst og ein delindeks for kjøp av varer og tenester. Lønsveksten utgjer knapt 2/3 av prisindikatoren, og denne delen har vore stabil over tid. Prisindikator for 2013 er i regjeringa sitt framlegg til budsjett for 2013 sett til 3,3 %. Rekna lønsvekst inngår i prisindikatoren med 4 %. Den nominelle veksten i kommunesektoren sine frie inntekter vert 4,1 % i 2013, rekna frå anslag på rekneskap for Med rekna prisvekst i kommunesektoren i 2013 på 3,3 % tilsvarar det ein realvekst på 0,8 % Skatteinntekter og skatteøyre Det er rekna med ein nominell skatteauke for kommunane frå 2012 til 2013 med 5,4 %. Denne auken er rekna i høve til det som no er skatteinngang for i år. Skatteøyret er kor stor del av skatt på alminneleg inntekt for personlege skatteytarar som kjem inn til kommunen. Skatteøyret vert vedteke årleg av Stortinget. Skatteøyret for kommunane i 2012 er på 11,6 %. Det er lagt opp til uendra skatteøyre i statsbudsjettet, 11,6 % også for Frie inntekter, skatt og rammeoverføring samla Frie inntekter er inntekter som kommunen kan disponera utan andre bindingar enn gjeldande lover og forskrifter. I utrekninga av skatteprognosane for 2013 er det justert for same endring i prosent i høve til rekneskap 2011 for alle kommunane uavhengig av den lokale utviklinga i kvar kommune etter Denne skatteprognosen er nytta som grunnlag for utrekna inntektsutjamning. 62

63 Kommunane kan ta utgangspunkt i prognosen for frie inntekter, men må justera for lokale tilhøve knytt til skatteutvikling. Folketalsutviklinga fram til vil dessutan påverke inntektsutjamninga i rammeoverføringa Kva dekker dei frie inntektene? Demografi. Den delen av kommunesektorens meirutgifter knytt til befolkningsutviklinga som må dekkast av dei frie inntektene vert rekna til 3 mrd. Pensjonskostnader. I 2013 er det venta at kommunesektoren sine pensjonskostnader vil auka med om lag 1,4 mrd utover det som vert kompensert gjennom prisindikatoren. Dei auka kostnadane må dekkast av dei frie inntektene. Høg lønsvekst og lågt rentenivå har over tid ført til auka pensjonskostnadar. Kommunesektoren har samstundes monaleg gjeld, og har dermed også fordelar av det låge rentenivået. Det må understrekast at kommunar og fylkeskommunar har et sjølvstendig ansvar både for pensjon, som er ein del av løns- og avtalevilkår i kommunesektoren, og for sine låneopptak. Det skal etter Regjeringa sitt syn vere rom for vekst i kommunale tenester etter at demografi- og pensjonskostnader er dekka. Det er viktig å minne om at kommuneøkonomien i 2012 er monaleg styrka etter at statsbudsjettet vart vedteke. Skatteinntektene vart oppjustert med 2,3 mrd. kroner i samband med revidert nasjonalbudsjett Desse inntektene vert vidareført i I statsbudsjettet er skatteinntektene for 2012 oppjustert med ytterlegare 2,6 mrd. (eingongsinntekt). Pris- og lønnsvekst (prisindikator) for 2012 er på same nivå som i saldert budsjett I tillegg er det potensiale for ei betre ressursutnytting i kommunane som kan gje rom for ytterlegare vekst i tenestene Barnehagar Driftstilskotet til barnehagar vart innlemma i rammetilskotet til kommunane i Maksimalpris for foreldrebetaling er i framlegget vidareført på same nominelle nivå som i 2012 då regjeringa sitt mål er at foreldrebetalinga i barnehagen skal vere så låg at alle som ønskjer det skal ha råd til å betala for ein barnehageplass. Kompensasjon til kommunane for manglande prisjustering av foreldrebetaling vert lagt inn som ein auke i rammeoverføring med omlag 273 mill i Opptrapping med sikte på likestilling mellom kommunale og ikkje-kommunale barnehagar vert vidareført. Minimumstilskotet til ikkje-kommunale barnehagar vert føreslege auka frå 92 til 94 % av det dei kommunale barnehagane i gjennomsnitt får i offentleg finansiering, frå 1.august Det er framlegg om ei løyving på 58 mill. i auka rammeoverføring til dette føremålet i 2013 (halvårsverknad). I tillegg kjem kompensasjon av heilårsverknad av opptrappinga i 2012 med om lag 41 mill. Fjell kommune praktiserar 100 % tilskot til ikkje kommunale barnehagar og vidarefører dette i

64 2.2.5 Nytt valfag i ungdomsskulen I stortingsmeldinga om ungdomstrinnet vart det varsla at regjeringa ville innføre valfag på ungdomstrinnet, og at dette skulle skje gradvis over tre år frå hausten Hausten 2012 vart 1 ½ time valfag (to «skuletimar») innført for 8.trinn. Hausten 2013 vert ordninga utvida til 9.trinn og til 10. trinn frå hausten I statsbudsjettet for 2013 vert kommunane kompensert for heilårsverknaden av endringa i 2012 med kr. 92,7 mill. og 5/12 - effekt for 9.trinn (kr. 66,1 mill.) Tilskot - fleire lærarar i ungdomsskulen Regjeringa gjer framlegg om etablering av ei fireårig tilskotsordning frå skuleåret med sikte på å få fleire lærarar i ungdomsskulen. Regjeringa gir framlegg om ei løyving på 157 mill som eit øyremerka tilskot i 2013 til føremålet. Kommunar som har ungdomsskular med både grunnskulepoeng under gjennomsnittet (standpunkt og eksamen) og gruppestørrelse over 20 elevar pr. lærar, får tilbod om å vere med i prosjektet. Desse kommunane kan søkje om midlar årleg over fire år til nye lærarårsverk og må rapportere om bruken av midlane. Midlane vert utlyst kring årsskiftet 2012/2013 og vert utbetalt tidleg vår 2013 for å sikra god tid til tilsetjing av nye lærarar. Tiltaket skal gjelde frå og med skuleåret 2013/ Innføring av kulturskuletilbod i skulen / SFO Regjeringa gjer framlegg om at det vert innført ein veketime frivillig og gratis kulturskuletilbod i skule- eller SFO- tida på barnetrinnet ( trinn) frå hausten Målet er at eit gratis og kvalitativt godt kulturskuletilbod vil nå ut til alle elevar som ønskjer det, og vil kunne medverke til auka mangfald og inkludering. Kommunane sine meirutgifter for hausten 2013 er rekna til 72,1 mill kroner. Dette vert kompensert med same beløp i auke i rammeoverføring til kommunane Rentekompensasjon for skulebygg og symjeanlegg Rentekompensasjonsordninga for lån til rehabilitering og nybygg av skular og symjeanlegg vert vidareført i Det er lagt opp til ei samla investeringsramme, som grunnlag for rentekompensasjon, på 15 mrd. fordelt over åtte år frå og med For 2013 er ramma for skulebygg og symjeanlegg, som grunnlag for rentekompensasjon, 1 mrd. Investeringsramma omfattar både kommunane og fylkeskommunane. Ordninga blir administrert av Husbanken. I perioden vil 9 mrd av den totale ramma på 15 mrd verte nytta. 64

65 2.2.9 Kommunalt barnevern Barnevernet i kommunane vart frå og med 2011 styrka med eit nytt øyremerka tilskot. Tilskotet er i hovudsak nytta til nye stillingar i barnevernet i kommunane. Kommunane kan søkje om midlar til stillingar, kompetansetiltak og etablering av interkommunalt samarbeid. Fylkesmannen handsamar søknadene frå kommunane. Det er framlegg om å auka det øyremerka tilskotet med 205 mill frå 2012 til Med denne auken vil om lag kr. 500 mill vere øyremerka det kommunale barnevernet i Samhandlingsreforma Samhandlingsreforma skal gjennomførast gradvis frå 1.januar 2012 og inneber at kommunane får vesentleg større påverknad over dei samla helsetenestene og dei får verkemidlar til å utvikle dei kommunale tenestene. Frå 1.januar 2012 vart det sett i verk kommunal medfinansiering og kommunalt betalingsansvar for utskrivingsklare pasientar. Det vert difor viktig å byggje opp gode lokale tilbod og arbeide på tvers av sektorar for å fremje helse og førebyggje sjukdom. Plikta til kommunal medfinansiering gjeld somatiske spesialisthelsetenester. I 2012 vart det lagt inn i rammeoverføringa i overkant av 5 mrd. til kommunal medfinansiering og 560 mill til utskrivingsklare pasientar. Desse midlane vert vidareført i rammeoverføringa for 2013 og er prisjustert til 2013-kroner. Tapskompensasjon Det vert gitt ein eigen kompensasjon til kommunar som dei siste åra ville hatt høgare forbruk innan kommunal medfinansiering og utskrivingsklare pasientar dersom kommunane hadde hatt dette betalingsansvaret, og det dei no vil få overført ordinært gjennom rammeoverføringa. Samla kompensasjon for landet var 305 mill i 2012 og denne er prisjustert til 2013-kroner. Fjell kommune får 2,5 mill i tapskompensasjon i Tapskompensasjonen inngår i rammeoverføringa, men midlane vert fordelte særskilt og ikkje etter dei faste kriteria i inntektssystemet. Fordelinga mellom kommunane vil vere den same i ein periode på tre år ( ). Døgnopphald - øyeblikkelig hjelp Kommunane skal etablera øyeblikkelig hjelp - døgntilbod. Det kan gjerast allereie frå Plikta vert lovpålagt frå 1.januar Det er lagt opp til ei gradvis oppbygging for å sikre at kommunane får tid til å bygge opp tenesta. Det øyremerka tilskotet til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp tilbodet aukar frå 131 mill i 2012 til 270 mill i Finansieringa er delt mellom 50 % frå det øyremerka tilskotet og 50 % frå dei regionale helseføretaka, i samsvar med samarbeidsavtale. 65

66 Utbygginga er planlagt over perioden Kommunane sine samla utgifter til eit fullt utbygd tilbod er rekna til om lag 1,0 mrd. ( kroner). I 2016, når tilbodet blir ein plikt for kommunane, vil midla bli innlemma i rammeoverføring. I statsbudsjettet er det lagt til grunn at dette tilbodet inneber ei avlastning for kommunane si medfinansiering av spesialisthelsetenesta. Det blir difor gjennomført eit trekk på 83 mill i rammeoverføring til kommunane i Tilbod om dagaktivitetar Regjeringa oppretta i 2012 eit øyremerka stimuleringstilskot til kommunane for etablering av dagtilbod til menneske med demens. I første omgang er målet med ordninga å stimulere til etablering av nye tilrettelagte dagaktivitetstilbod til heimebuande personar med demens. Det er ei målsetjing at alle kommunar innan 2015 skal kunne tilby dagaktivitetstilbod for demente. På sikt er målet å innlemme tilskotet i inntektssystemet og innføre ei lovfesta plikt for kommunane til å tilby dagaktivitetstilbod til personar med demens når tilbodet er bygd vidare ut. For å stimulera til utbygging av tilbodet vart eit eige øyremerka tilskot innført i 2012 med 150 mill. Det er framlegg om å auka dette øyremerka stimuleringstilskotet med 100 mill i Det er sjølve etableringskostnadene med tilbodet som er planlagt finansiert av det øyremerka tilskotet, medan driftskostnadene til nye årsverk må verte finansiert innafor den generelle veksten i dei frie inntektene Sjukeheimsplassar og omsorgsbustader For 2013 er det framlegg om å gi tilsegn om tilskot på totalt 87,5 mill til etablering av nye einingar med heildøgnsomsorg, fordelt mellom omsorgsbustader og sjukeheimsplassar. Det vert vidare gjort framlegg om å auke grensene for maksimal anleggskostnad for berekning av tilskot frå 2,29 mill til 2,8 mill. Statleg investeringstilskot er 30 % for omsorgsbustader og 40 % for sjukeheimsplassar med fellesareal, innafor ei øvre investeringsramme. I 2013 vert maksimalt investeringstilskot kr ,- for omsorgsbustader og kr ,- for sjukeheimsplassar. Målgruppa for ordninga er personar med behov for heildøgns helse- og omsorgstenester uavhengig av alder, diagnose og funksjonshemming. Tilskotet kan gå til bygging, kjøp eller utbetring. 66

67 Innlemming av tilskot til kommunalt rusarbeid i rammetilskotet Regjeringa gjer framlegg om å innlemma 333 mill av det noverande øyremerka tilskotet til kommunalt rusarbeid i rammetilskotet til kommunane frå Regjeringa ønskjer samstundes å styrka kompetansen og utvikla gode samhandlingsmodellar gjennom å omdisponera og vidareføra 100 mill av dagens tilskot til kommunalt rusarbeid til følgjande føremål; auka rekruttering av psykologar i kommunane (20 mill), stimuleringstilskot til etter- og vidareutdanning (25 mill) og utprøving av samhandlingsmodellar samt vidareføring av tilskot til sprøyterom (55 mill) Ressurskrevjande tenester Det er ikkje gjort reelle endringar i regelverket. Ordninga med øyremerka tilskot for ressurskrevjande tenester vart lagt om frå og med Kompensasjonsgraden er etter omlegginga den same for kvar kommune. Tilskotsordninga er for personar under 67 år. Det er lagt opp til følgjande for 2013: - Kompensasjonsgraden er 80 % for netto utgifter utover innslagsnivået. - Innslagsnivået for å få kompensasjon blir auka pr. brukar frå kr ,- til kr ,- for netto utgifter i Dette svarer til pårekna lønsvekst frå 2011 til I budsjetteringa av inntektene for 2013 vil det vere naturleg å leggje til grunn eit innslagspunkt på kr (= x forventa årslønnsvekst for 2013 på 4%). - Kompensasjonen som vert utbetalt frå staten til kommunane i 2013 skal kommunane inntektsføra i sine rekneskap i Kommunane skal inntektsføra den pårekna kompensasjonen i same året som utgiftene har vore. Tilskot gjennom rammeoverføring for psykisk utviklingshemma (16 år og eldre) blir trekt frå i berekningsgrunnlaget. Dette gjeld også for eventuelle øyremerka tilskot Ordinært skjønstilskot - fordeling Tilskot i 2012 var 1,5 mill. Fjell kommunen har hatt svak økonomisk utvikling dei seinaste åra med eit for høgt driftsnivå i høve til inntektene. Det er no naudsynt at kommunen reelt reduserer investeringane og låneopptaka for å unngå at gjeldsbelastninga vert for høg. Kommunen hadde eit monaleg rekneskapsunderskot i Kommunestyret har gjort vedtak om å bruka disposisjonsfond til inndekning av underskotet. Kommunen har over mange år hatt ein stor folkevekst, men veksten har vore noko mindre i dei seinaste åra. Lågare folkevekst dei seinaste åra gjer at kommunen no ikkje får veksttilskot, korkje i 2012 eller Kommunen har ei ung befolkningssamansetjing. Aldersgruppene som går i barnehage og grunnskule er vesentleg større enn for landsgjennomsnittet. Finansieringa av 67

68 barnehageplassar i private barnehagar er ei viktig årsak til den negative økonomiske utviklinga i kommunen dei seinaste åra. Kommunen har nynorsk som hovudmål. Mange av foreldra ynskjer bokmål for barna i skulen. Det er behov for ekstraklassar knytte til språkdeling, og kompensasjon for dette vert vidareført. Kommunen har ikkje eigedomsskatt korkje på verk og bruk eller andre faste eigedomar. Det vert gitt auka kompensasjon for inntektssvake kommunar med kr ,-. Tilskot 2013: 1,9 mill. 3 Økonomiske nøkkeltal Fjell kommune I det følgjande vert det presentert ulike økonomiske tabellar som gjev eit oversyn over Fjell kommune si økonomiske stode. 3.1 Brutto og netto driftsresultat Brutto driftsresultat gjev uttrykk for kjernedrifta sitt resultat. Det vil si det samla resultatet for dei ulike tenesteområda Brutto driftsresultat viser om kommunen sine løpande inntekter er store nok til å dekke løpande utgifter. Det vil sei overskot på drifta før renter og avdrag. Brutto driftsresultat er driftsinntekter (skatt, statstilskot, brukarbetaling) minus driftsutgifter (lønn, varer og tenester og avskrivingar). Netto driftsresultat viser endeleg resultat inklusive finansområdet. Netto driftsresultat viser kva kommunen kan sette av til investeringar etter at alle driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. Det er det talet som liknar mest på årsresultat i eit privat firma. Forenkla kan ein sei at avskrivingane i et privat regnskap er byttet ut med avdrag på lån. Det er alminnelig akseptert i bransjen at netto driftsresultat bør være minst 3 % av driftsinntektene i ein kommune med sunn økonomi. Da har kommunen nok overskot til investeringar og til å dekke uføresette utgifter. Tabell 1; Tabellen over viser utviklinga i brutto og netto driftsresultat dei siste 4 åra. 68

69 3.2 Disposisjonsfond Disposisjonsfondet er ein del av eigenkapitalen som kan disponerast både i drifts- og investeringsrekneskapen utan særskilte bindingar. Tabell 2; Tabellen over viser utviklinga i disposisjonsfond dei siste 4 åra. 3.3 Ubunde kapitalfond Ubunde kapitalfond er ein del av eigenkapitalen som berre kan nyttast i investeringsrekneskapen utan særskilte bindingar. Tabell 3;Tabellen over viser utviklinga i ubundne kapitalfond dei 4 siste åra. 3.4 Lånegjeld Lånegjelda er ein del av den langsiktige gjelda som det er knytt rente- og avdragskostnader til. Tabell 4; Tabellen over viser utviklinga i lånegjeld dei siste 4 åra. Lånegjelda i 2011 utgjorde 109,2 / 110,6 % av inntektene. Tabell 5;Tabellen over viser renteberande gjeld i % av totale inntekter inklusiv finans og totale driftsinntekter dei 4 siste åra. 3.5 Eigenkapitaldel Eigenkapitaldelen er den frie eigenkapitalen delt på renteberande gjeld. Eigenkapitaldelen viser ein fallande tendens. 69

70 Tabell 6; Tabellen over viser eigenkapitalgraden dei siste 4 åra. 3.6 Langsiktig kapitalfond Tabellen viser utviklinga i det langsiktige kapitalfondet og kapitalfondet i % av renteberande gjeld. Tabellen 7; langsiktig kapitalfond dei siste 4 åra og kapitalfond i % av gjeld. 4 Kostra analyse Nemninga KOSTRA står for kommune-stat rapportering og gjev styringsinformasjon om prioriteringane til kommunal og fylkeskommunal verksemd, dekningsgrad, bruksratar og produktivitet. Analysen som følgjer er utarbeida av Telemarksforskning. 4.1 Samandrag Fjell kommune har generelt eit lågare utgiftsnivå enn landsgjennomsnittet før det vert korrigert for at kommunen har eit lågare utgiftsbehov enn «gjennomsnittskommunen». Etter at det er korrigert for rekna utgiftsbehov har Fjell kommune også mindreutgifter i høve landsgjennomsnittet. Fjell kommune hadde i 2011 mindreutgifter i høve landsgjennomsnittet på 91,1 mill kr (ikkje korrigert for rekna utgiftsbehov). Fjell kommune hadde mindreutgifter i høve kommunen sitt normerte nivå (=landsgjennomsnittet x utgiftsbehovsindeks) på om lag 81,7 mill. På tenestene barnehage og grunnskole har Fjell kommune høgare utgifter enn utgiftsbehovet skulle tilsei (i sum om lag 16,7 mill), dersom ein tek omsyn til kriteria og nøklane i inntektssystemet. På tenestene administrasjon, pleie- og omsorg, kommunehelse, barnevern og sosialhjelp har kommunen lågare utgifter enn «normert nivå» (i sum om lag 98,4 mill) Fjell kommunen er ein låginntektskommune: Utgiftskorrigerte frie inntekter utgjorde 93 % av landsgjennomsnittet i

71 4.2Befolkningsutvikling Fjell kommune Figur: Befolkningsutvikling , videreført med SSBs framskrivninger Indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB Tabell; %vis auke i befolkninga i periodane og prognosen for

72 4.3 Aldersfordeling Tabell; Prosentandel av befolkningen i ulike alderstrinn pr Kilde: SSB. Figur. Auke i folketalet frå 2012 til 2040 i Fjell kommune, utvalde Hordalandskommunar og Noreg (dagens situasjon = 0% auke). Aldersgrupper over 65 år. Samanlikna med utvalde kommunar i Hordaland er det venta ein større prosentdel 0-19-åringar i Fjell kommune enn i dei andre Hordalandskommunane. Samstundes er det venta ein lågare prosentdel åringar i Fjell kommune enn i dei andre kommunane. Dette er ei vidareføring av den faktiske situasjonen i dag. Når det gjeld den eldre delen av folkesetnaden er det ein mindre prosentdel eldre i Fjell kommune enn i dei andre Hordalandskommunane i dag. Aldersgruppene år og 90 + utgjer i dag høvesvis 2 og 0,4 % av folkesetnaden i Fjell kommune. Dei same tala for dei 72

73 andre Hordalandskommunane er 3,5 og 0,8 %. Fram mot 2040 er det venta at desse prosentdelane vil auka til 4,5 og 1,3 for Fjell kommune, og 5,2 og 1,4 % for dei andre Hordalandskommunane. Sjølv om det er venta at folketalet i Fjell kommune vil vera samansett av ein yngre folkesetnad i framtida, samanlikna med Noreg og dei andre Hordalandskommunane, kan det vera verd å merka seg at auken i dei eldre aldersgruppene vil vera større i Fjell kommune enn i resten av landet. 4.4 Finansielle nøkkeltal Netto driftsresultat i prosent av sum driftsinntekter Kilde: KOSTRA Telemarksforskning har følgjande kommentar til tabellen over: Sentrale finansielle nøkkeltall i prosent av sum driftsinntekter (konsern*). Kilde: KOSTRA 73

74 4.5 Prioriteringar Telemarksforskning har følgjande kommentar til figuren over: 74

75 Del av totale netto driftsutgifter på tjenesteområdene som inngår i inntektssystemet (%): Telemarksforskning har følgjande kommentar til tabellen over: Tabellen under søkjer å gje eit mest mogleg realistisk anslag for frie inntekter (skatt- og rammeoverføringar) i (2013-kr). Kilde: KS prognosemodell versjon prok1205ks Telemarksforskning har følgjande kommentar til tabellen over: 75