Statusrapport for norsk klimapolitikk 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Statusrapport for norsk klimapolitikk 2010"

Transkript

1 Versjon kl 0800 Statusrapport for norsk klimapolitikk 2010 Jørgen Randers Marit Sjøvaag Marino Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI Oslo 1

2 STATUSRAPPORT FOR NORSK KLIMAPOLITIKK 2010 Jørgen Randers Marit Sjøvaag Marino Senter for Klimastrategi Handelshøyskolen BI Denne artikkelen er basert på rapporten Et klimavennligere Norge i 2010? Status for Norges oppfølging av Lavutslippsutvalgets 15 tiltak som utgis av BIs Senter for Klimastrategi i november Rapporten blir tilgjengelig på Klimasenterets nettsted Forfatterne finnes på eller Alt tallmaterialet er fra Klima og Forurensningsdirektoratets utslippsstatistikk, den foreløpige versjon slik den forelå ultimo oktober Med spesiell takk til Eilev Gjerald i KLIF. 2

3 STATUSRAPPORT FOR NORSK KLIMAPOLITIKK 2010 Jørgen Randers Marit Sjøvaag Marino BIs Senter for Klimastrategi INNLEDNING I mars 2005 nedsatte Regjeringen Lavutslippsutvalget og ba om en plan for å redusere klimagassutslippene fra norsk territorium med to tredjedeler innen Utvalget la frem sin plan i oktober 2006, og påpekte at en slik reduksjon både var nødvendig, gjennomførbar og ikke umulig dyr. Siden den gang har Stortinget vedtatt ambisiøse mål for norsk klimapolitikk, blant annet i Stortingets Klimaforlik i januar I skrivende stund tolkes det som at målet er å redusere utslippene fra norsk territorium til MtCO2e/år 1 i 2020, når man ser bort fra den årlige CO2-bindingen i norsk skog. Dette vil kreve en reduksjon på % i forhold til Norges utslipp i 1990 på rundt 50 MtCO2e/år. I tillegg har Regjeringen lovet å overoppfylle Kyoto-forpliktelsen ved å betale for reduksjoner på 5 MtCO2/år, slik at Norges nettoutslipp i 2020 skal bli MtCO2e/år, dvs ned % i forhold til Utover dette har Norge erklært vilje til å være karbonnøytralt i 2030 dersom det kan bidra til at andre land påtar seg utslippsforpliktelser. Klimaforliket innebar videre et (anstrengt) kompromiss om å ta hele to tredjedeler, dvs MtCO2e/år hjemme. Dette kompromisset ble i fortsatt utsatt for kritikk fra sentrale grupperinger som ønsker å ta mer i form av (antatt billigere) tiltak i utlandet, først og fremst utenfor EU. Utviklingen av politikken for innenlandske kutt gikk også tregt fordi man i mye av perioden ventet på at en etatsgruppe skulle legge frem Klimakur2020. Klimakur2020 kom litt forsinket i mars 2010 og presenterte den bestilte oversikt over 160 mulige klimatiltak, med pris og kutt-potensiale. Den påfølgende høring ga en mengde innspill, og i skrivende stund avventer man departementets arbeid med den nye klimameldingen, som skal presentere et forslag til klimapolitikk, for behandling i Stortinget i På tross av ventingen i mye av , var det fortsatt en god del aktivitet på klimafronten i , og den er oppsummert nedenfor. En spesielt viktig hendelse var at LO engasjerte seg mye tydeligere i kampen for grønne arbeidsplasser og at partene i arbeidslivet formaliserte sitt klimaengasjement i et Klimaråd som møttes første gang høsten Et norsk utslipp på 42 MtCO2e/år i 2020 er tilfeldigvis(?) nøyaktig det samme som det Lavutslippsutvalget anbefalte (på vei mot et utslipp på 19 MtCO2e/år i 2050). Så det er fortsatt relevant å sammenligne utviklingen i Norge med Lavutslippsutvalgets anbefalte Lavutslippsbane for innenlandske klimagassutslipp. Figur 1 (alle figurene er plassert bakerst i dette notatet) viser at Norge i 2009 faktisk var i rute selv om dette kan vise seg å være en midlertidig følge av finanskrisen. Behovet for kjøp av kvoter for å oppfylle Kyoto-forpliktelsen (50,5 MtCO2e/år i snitt i ) synker stadig. 1 Millioner tonn CO2-ekvivalenter pr år 3

4 TILTAK I UTLANDET Men før vi vender blikket innenlands skal Regjeringen ha honnør for sitt klimaarbeid i utlandet, med fokus på tre mål: Vern av tropeskog Norge brukte 0,6 Gkr/år 2 i 2009 og 2 i 2010 for å bidra til redusert avskoging og forringelse i utviklingsland og derved brakt dette viktige arbeidet et langt skritt fremover. Ambisjonen er å nå 3 Gkr/år. En global pris på klimagassutslipp Norge har bidratt i årevis både faglig og finansielt til utviklingen av et internasjonalt, omfattende kvotehandelssystem som skal sikre en riktig pris på klimagassutslipp. Norge kjøper allerede kvoter for omkring 0,5 Gkr/år i utviklingsland og EU, selv om landet kunne bidratt til en høyere kvotepris i EU om man hadde gjort mer i EU og mindre i utviklingsland. Finansiering av klimatiltak i utviklingsland Statsminister Stoltenberg har vært ko-leder av et internasjonalt utvalg som skal skaffe 600 Gkr/år i 2020 for klimatiltak i fattige land. Den store norske satsningen på utvikling av teknologi for CO2-fangst og lagring er av global betydning, men er her behandlet som et innenlands tiltak (se nedenfor). I motsatt retning talte regjeringens stilltiende samtykke i Statoils kjøp av tjæresandsoperasjoner i Canada, og (i mindre grad) kjøp av skifergass forekomster i USA. TILTAK I NORGE Norges samlede utslipp sank kraftig fra 2008 til 2009 (se figur 2), blant annet som følge av lavere aktivitetsnivå i økonomien, men også fordi det innenlandske arbeidet med å redusere klimagassutslippene så smått har begynt å virke. Den følgende oversikt over det innenlandske arbeidet er organisert etter Lavutslippsutvalgets 15 tiltak (se figur 3) og starter med de to generelle tiltakene. Tiltak 1: Iverksetting av en langsiktig nasjonal innsats for klimainformasjon en vedvarende Klimavettkampanje. Oppblomstringen av lokale initiativ og nettsted har fortsatt, og det finnes nå et stort antall aktiviteter med klimafokus, først og fremst på kommunalt nivå (Framtidens Byer, Grønne energikommuner, Klimatilpasning Norge), men også i næringslivet (f eks NHOs Klimapanel, Grønn Boks). Statens informasjonsprogram (Klimaløftet) videreføres, selv om en del av de andre initiativene avsluttes i Klima- og energispørsmål var mindre fremme i media enn i topp-årene Klima-skeptikerne ble igjen synlige, men viktigere var det at LO og NHO engasjerte seg i kampen for grønne arbeidsplasser. 2 Milliarder kroner pr år 4

5 Tiltak 2: Satsing på utvikling av klimavennlige teknologier gjennom langsiktig og stabil støtte til Lavutslippsutvalgets teknologipakke 3. Styrkingen av den offentlig finansierte forskningen på CO2-fangst og lagring, vindenergi til havs, energieffektivitet i bygninger, bioenergi, solenergi, og energi-planlegging og design fortsatte i Spesielt mye penger gikk til testsenteret for CO2-fangst på Mongstad. Noen store bedrifter satset også egne midler, blant annet ble den første flytende havvindmøllen (Statoils Hywind) slept ut til prøvekjøring i Nordsjøen. Tanken om et Miljøteknologifond fra og med 2011 ble modnet. VEITRAFIKK Økningen i utslippene fra veitrafikken avtok videre i 2009 (se figur 4), trolig på grunn av lavkonjunkturen, men ligger fortsatt over lavutslippsbanen fra Lavutslippsutvalget anbefalte tre tiltak for å redusere utslippene. Tiltak 3. Innfasing av lavutslipps-kjøretøy som hybridbiler, lette dieselbiler, elbiler og brenselcellebiler Regjeringen fortsatte vridningen av engangsavgiften på kjøretøy slik at den premierer biler med lave klimagassutslipp. Fortrinnsbehandlingen av ladbare biler fortsatte og pr mid-2010 var det helelektriske biler i Norge (opp 30 % siden mid-2008) og ladepunkter (et hovedresultat av det nyopprettede Transnova). Tilbudet av ulike ladbare biler økte, og det gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye fossil-biler sank igjen (ned 12 % siden mid-2008). Tiltak 4: Mer CO2-nøytralt drivstoff som bioetanol, biodiesel, biogass og hydrogen Pr mid-2010 hadde man 3,5 % innblanding av biodrivstoff i drivstoff for veitrafikken og det var varslet opptrapping til 5 % innblanding pr 1/ Debatten om biodrivstoffets klimafortrinn fortsatte, nye bærekraftskriterier kom i EU, og det virket usannsynlig at man noensinne ville bevege seg utover 10 % innblanding. Man ble enige om at biodrivstoff ikke bør få konkurrere med mat, og at det med hell kan lages av avfall som likevel vil råtne. Men man avklarte ikke betydningen av bio-råvarens omløpstid (hurtigvoksende planter reabsorberer CO2en raskere enn 70 år gamle trær). Det ble også skapt usikkerhet gjennom Regjeringens vingling i avgiftspolitikken for biodiesel. Det var en viss utvikling i bruken av biogass for bybusser og renholdsverket, og hydrogentilhengerne var godt synlige. Kritikerne påpekte til stadighet at biodrivstoff er dyre klimatiltak, og 2.generasjons biodrivstoff selskapet Xynergo kastet inn kortene. Tiltak 5: Redusert transportbehov gjennom bedre logistikk og byplanlegging Kommunene ble i 2009 pålagt å ta energi- og klimahensyn i planleggingen, og fikk samtidig fullmakt til å vedta bindende areal- og transport planer, men har ennå ikke benyttet muligheten i stor skala. Belønningsordningen for kollektivtransport (ca 0,4 Gkr/år) bidro, men monnet lite i forhold til vei-utbyggingen. Det var mye debatt i en lang klad vinter om behovet for å ruste opp jernbanen, særlig rundt Oslo. SKIPSFART OG FISKE Utslippet fra innenriks sjøfart og fiske var tilbake til nivået i 2007 år etter et midlertidig fall i 2008 (se figur 5). 3 Denne teknologipakken har hovedvekt på teknologier for CO2-fangst og lagring, vindkraft (spesielt til havs), pellets- og rentbrennende ovner, biodrivstoff, solceller, hydrogenteknologier, varmepumper og lavutslippsfartøy. 5

6 Her hadde Lavutslippsutvalget ett forslag: Tiltak 6: Utvikling og innfasing av lavutslippsfartøy Selv om bevisstheten rundt klimaspørsmål økte, og det var mye klimarelatert aktivitet i skipsfartsnæringen, så gikk det likevel sakte med innfasingen av lavutslippsfartøy dvs i praksis: erstatning av fossil bunkers med LNG 4 i ferger, fiskebåter og offshorefartøy. Samferdselsdepartementet syntes mer opptatt av jernbanen i I utenriks skipsfart arbeidet norsk rederier med å øke energieffektiviteten direkte og via nye regelverk i IMO (International Maritime Organization), med håp om implementering i LUFTFART Lavutslippsutvalget hadde ingen konkrete anbefalinger når det gjaldt innenriks luftfart. Her ble passasjerveksten fortsatt kompensert av mer klimavennlige og fullere fly (se figur 6). FYRING UTENOM INDUSTRIEN Klimautslippene fra oppvarming av bygg fortsatte sin nedadgående trend (se figur 7), i hovedsak som følge av oppfølging av Lavutslippsutvalgets to tiltak på byggsiden. Tiltak 7: Energieffektivisering i bygg - gjennom strengere bygningsstandarder, miljømerking og støtteordninger Det var økende fokus i byggenæringen på energieffektivisering, godt støttet opp om av den nye byggeforskriften (TEK07) som trådte i kraft 1. august 2009 og de påfølgende opplæringsprogram i næringen. Lavenergiprogrammet ble etablert samme høst som et samarbeid mellom myndighetene og næringen. ENOVAs store ekstrabevilgning på 1,2 Gkr i januar 2009 bidro til en forventet, kontraktsfestet innsparing på 4 TWh-varme/år. Dette og andre tall fra ENOVA ble kritisert av Riksrevisjonen. En energimerkeordning for bygg kom til slutt på plass i juli 2010 etter en æresrunde da det ble oppdaget at merket ikke ga fornuftig rangering av ulike energi- og klima-løsninger. Enkelte høyprofil utbyggere valgte helt uavhengig å satse på lavenergi- eller passiv-hus (f eks Bellona) og departementet varslet snarlig innskjerping av byggeforskriftene. Tiltak 8: Overgang til CO2-nøytral oppvarming - ved økt bruk av biomasse, bedre utnyttelse av solvarme, varmepumper o.l. Økningen i bruken av varmepumper for oppvarming fortsatte. Det fins når rundt varmepumper i norske boliger, og varmepumpen er i ferd med å bli oppfattet som likeverdig med bruken av biomasse og avfall for oppvarmingsformål på tross av strømforbruket. Antallet fjernvarmeanlegg (nå ca 120) økte også kan hende for mye, gitt at det er begrenset tilgang på avfall og biobrensel, og at klimafordelen ved slike anlegg er langt mindre når de fyres med fossilt brennstoff. Pellets-markedet forble dødt, på tross av etableringen av BioWoods anlegg på Sunnmøre. Anlegget skal lage tonn pellets pr år for eksport og basert på importert råvare. 4 LNG = liquid natural gas 6

7 AVFALL OG LANDBRUK Drivhusgassen metan siver ut fra avfallsdeponier, gjødselskjellere og husdyr. Utslippene fortsatte å synke langsomt (se figur 8 og 9). Tiltak 9: Innsamling av metangass fra gjødselskjellere og avfallsdeponier og utnyttelse av dette til energiformål Forbudet mot deponering av nedbrytbart avfall trådte i kraft i 2009, og vil videreføre den nedadgående trend i utslippene fra avfall. I tillegg sank søppelproduksjonen pr nordmann for første gang i moderne tid. Stadig mer av det ikke resirkulerbare avfallet også i jordbruket blir brukt for varmeformål (ved brenning) og biogassproduksjon (ved kompostering). Landbrukets egen klimamelding (mai 2009) varslet kompostering av 30 % av gjødselen innen 2020, og reflekterte et bredt engasjementet på området. INDUSTRI Utslippene fra industrien fortsatte sin langsiktige trend nedover, tydelig forsterket i av lavkonjunkturen (se figur 10). Industrien oppnådde disse reduksjonene ved hjelp av restrukturering og bruk av ny teknologi, innenfor frivillige avtaler med myndighetene. Noen nye ble etablert og andre ble avsluttet i Den kvotepliktig industri (som er petroleum pluss prosessindustri minus smelteverkene, med utslipp på rundt 7 MtCO2e/år) overlevde uten støy med en kvotepris på rundt 120 kr/tco2. Det var som forventet fordi a) utlegget for kvoter ble refundert i form av redusert CO2-avgift for petroleumsnæringen, og b) CO2-avgiften ble sløyfet for resten. Tiltak 10: Iverksetting av CO2-fangst og lagring i industri med store punktutslipp CO2-håndtering ved store punktutslipp i industrien (utenom petroleumsvirksomhet og elektrisitetsproduksjon) fikk heller ikke i særlig oppmerksomhet, delvis fordi det har etablert seg en oppfatning om at det er svært dyrt. Klimakur2020 estimerte tiltakskostnaden til kr/tco2e, som er noe billigere enn biodrivstoff i biler. CLIMIT (statens forskningsprogram på CO2-håndtering) fikk utvidet sitt mandat til å omfatte industri. Tiltak 11: Gjennomføring av forbedringer i kraftkrevende industri Utslippene sank dramatisk fra 2008 til 2009 som følge av lavkonjunkturen, selv om det ikke ble nedlagt noen anlegg (unntatt Hydros gamle anlegg på Karmøy i 2009, som kuttet 0,5 MtCO2e/år). NHO gjentok sitt forslag om et Klima- og miljøteknologifond, finansiert av CO2-avgiften offshore og disponert av næringslivet, for avtalt utslippsreduksjon etter modell av NOx-fondet, og håpet på respons i klimameldingen i PETROLEUMSVIRKSOMHET Petroleumssektoren økte sine utslipp fra 2006 til 2007 som følge av Snøhvit-anlegget, men opplever ellers stagnerende produksjon, og utslippene falt i 2009 også som følge av redusert fakling på Snøhvit (se figur 11). Lavutslippsutvalget foreslo kun ett tiltak i petroleumssektoren 7

8 Tiltak 12: Elektrifisering av sokkelen og en økt andel av anleggene plassert på land Utbyggere av nye felt har måttet utrede bruk av landstrøm på nye installasjoner siden På tross av at det er ukonvensjonelt har man valgt elektrifisering ved bygging av noen nye anlegg, både til havs og på land (f eks Troll A gass, Ormen Lange gass, Valhall, Gjøa og i planene for Goliat). Det vil ta mange år før videre elektrifisering leder til reduserte utslipp, fordi mange av de nye utbyggingene er satteliter til gassdrevne installasjoner. Kritikken av elektrifiseringsplanene vedvarte, både på grunn av kostnaden men også som følge av kraftmangel enkelte steder i landet. Olje- og energi-departementet avlyste planen om en ny energi-melding sent i Oljedirektoratet fremla en scenarioanalyse for offshorenæringen i mai Men den helhetlige klima- og energi-plan, som ville ha kunnet forenkle planleggingen av Norges energi-produksjon og distribusjon mot 2020, fins fortsatt ikke. En slik helhetlig plan synes vanskelig å etablere av mange grunner. ELEKTRISITETS-PRODUKSJON Til slutt hadde Lavutslippsutvalget tre forslag til tiltak innenfor elektrisitets-produksjon, hvor det inntil gasskraftverket på Kårstø startet opp i februar 2009 ikke fantes noe fossil-fyrt anlegg (utenom petroleumsvirksomheten, f eks Melkøya) og dermed ingen utslipp (se figur 12). Tiltak 13: Utbygging av mer ny fornybar kraft Gjennom ut bygging av vind- og småkraft Norge vil ikke nå målet fra 1999 om installert vindkapasitet på 3 TWh-el/år i Vindkraft (på land) er omtrent dobbelt så dyrt (60 øre/kwt) som vannkraft, og ENOVAs investeringsstøtte var ikke høy nok. Da ENOVA løsnet på kranene i 2009, ble konsesjonsbehandleren NVE en flaskehals. Og på slutten av begynte elektrisitets-produsentene å bekymre seg over overproduksjon og potensielt lave kraftpriser i Norge. De opplevde at strømforbruket i husholdningene fulgte den flate trend fra det siste tiåret, og at overførings-kapasiteten til utlandet var liten i forhold til overproduksjonen i ett normalår. Alt dette bidro til redusert kommersiell interesse for ny fornybar kapasitet både vind og vann. Likevel økte vannkraftkapasiteten med sedvanlige 0,5 TWh-el/år, som følge av lønnsomt opprustningsarbeid og nedbørsøkningen på Vestlandet. Det ovenstående normal-bildet ble forvirret av episoden med kaldt vær og høye kraftpriser i første kvartal 2010, da Norge samtidig måtte hjelpe svenskene med kraft fordi deres atomkraftverk stod. Begrenset overføringskapasitet til Nordvestlandet skapte også høye priser der. Men i normalsituasjonen styres nå den norske strømprisen i hovedsak av strømprisen (inklusive kvotekost) på kontinentet, justert for transport-kost og -flaskehalser. Det leder til spotpriser på 35±5 øre/kwh. Det skjedde ikke noe (før november 2010) med den varslede ordning med grønne sertifikater fra 2012 for all fornybar strøm, noe som vanskelig vil lede til annet enn økt fare for overproduksjon, med mindre man utvikler nyttige anvendelsesmuligheter for strømmen. Man nådde heller ingen avklaring om hva EUs fornybardirektiv skal innebære for Norge, dvs hvorledes Norge skal bidra til å øke fornybarandelen i europeisk energiproduksjon til 20 % i

9 Noen store norske aktører investerte i fornybar energi i utlandet, på steder med gode støtteordninger, som for eksempel vindkraft på grunt vann i Storbritannia, eller solkraft i Tyskland og Spania. Tiltak 14: Iverksetting av CO2-fangst og lagring fra gass- og kullkraftverk Staten og oljeselskapene fortsatte samarbeidet fremover mot fullskala rensing av energiverket på Mongstad ( Månelandingsprosjektet ), men økte kostnadsrammen til Gkr og utsatte oppstarten til Testsenteret TCM fulgte sin plan og vil bidra med nyttig kunnskap om to CO2-fangst metoder i 2012, for en samlet investering på 5 Gkr. Utredningene av transport og lagring skrider fremover. Kritikken av Månelandingen vedvarte, men regjeringen forsvarte sitt betydningsfulle bidrag til global teknologiutvikling med styrke. Rensingen av gasskraftverket på Kårstø ble avlyst, med overraskende lite debatt. Tiltak 15: Opprusting av el-nettet Som nevnt fikk man ikke til noen helhetlig klima- og energiplan for Norge i , og dermed savner man fortsatt et mål for nett-utbyggingen. Denne mangelen på en samlet plan ble godt illustrert av den voldsomme debatten rundt behovet og trasevalget for en ny høyspentlinje i fra Sima til Samnanger, som endte i beslutning om nye utredninger. Statnett varslet en dobling av investeringsbehovet (til 40 Gkr) over neste tiår. Kraftbransjen ønsket nye kabler til utlandet, men monopolisten Statnett lot seg ikke bevege, og fikk heller ikke anledning til å kjøre de to mobile gasskraftverkene under strømkrisen i Midt-Norge i første kvartal SPØRREUNDERSØKELSE I et forsøk på å tallfeste Norges oppfyllelse av Lavutslippsutvalgets anbefalinger, ba vi 200 godt informerte nordmenn og kvinner besvare følgende spørsmål for hver av de 15 tiltakene: i) Er det fastsatt tilstrekkelig klare mål for tiltaket? ii) Har man identifisert tilstrekkelige virkemidler? iii) Er slike virkemidler i tilstrekkelig grad implementert? iv) Har det resultert i utslippsreduksjoner? Rundt 65 svarte, og svarene er samlet, på en skala fra 1 (absolutt nei) til 5 (absolutt ja), i vedlagte karakterkort (se figur 13). Gjennomsnittskarakteren er 2,58 (dvs en svak C), noe frem fra 2,51 i oktober 2009 og 2,48 i oktober 2008). Norge scorer høyest på prosessforbedring i kraftkrevende industri (11), energieffektivisering i bygg (7) og elektrifisering av sokkelen (13). Størst fremgang har det vært på innfasing av lavutslippsfartøy (6) og lavutslippskjøretøy (3). Dårligst score fikk reduksjon av transportbehovet (5). KONKLUSJON Norge gjør en god jobb på klimaområdet utenfor landets grenser, og har etablert ambisiøse målsettinger for arbeidet med innenlandske reduksjoner. Men tempoet i de innenlandske kutt har vært bremset av at man har ventet på Klimakur2020 og nå venter på Klimameldingen og på en avtale med EU om Norges bidrag til fornybardirektivet. 9

10 Fremgangen kunne ha vært svært mye raskere om man hadde kunnet bli enige om en helhetlig energi- og klimaplan for Norge. En slik plan ville gjort det enklere for aktørene å satse. Men det vil være vanskelig for energisektorens mange særinteressene å enes om en felles plan, og ønskes heller ikke nødvendigvis velkommen av dem som tror mer på marked enn på plan. 10

11 Figur 1. De samlede utslipp fra norsk territorium falt fra 2008 til 2009, og var nær Lavutslippsutvalgets anbefalte lavutslippsbane ved slutten av året (i MtCO2e/år). Figur 2. De samlede utslipp fra norsk territorium fra 1990 til 2009, fordelt på sektorer (i MtCO2e/år) 11

12 Norge totalt 1 En klimavettkampanje 2 Lavutslippsutvalgets teknologipakke Veitrafikk 3 Innfasing av lavutslippskjøretøy 4 Mer CO2 nøytralt drivstoff 5 Redusert transportbehov Skipsfart og fiske Luftfart 6 Innfasing av lavutslippsfartøy Ingen tiltak Fyring utenom industrien 7 Energieffektivisering i bygg 8 Overgang til CO2 nøytral oppvarming Avfall Landbruk Industri 9 Innsamling av metangass 10 CO2 håndtering i industrien 11 Forbedring i kraftkrevende industri Petroleums virksomhet 12 Elektrifisering av sokkelen Elektrisitets produksjon 13 Utbygging av ny fornybar kraft 14 CO2 håndtering i fossile kraftverk 15 Opprusting av el nettet Figur 3. I 2006 foreslo Lavutslippsutvalget 15 tiltak for å redusere klimautslippene fra norsk territorium med to tredjedeler innen

13 Figur 4. Utslippene fra norsk veitrafikk har gått ned siden toppen i 2007 (i MtCO2e/år). Figur 5. Utslippene fra innenriks sjøfart og fiske falt midlertidig under finanskrisen i 2008 (i MtCO2e/år). 13

14 Figur 6. Utslippene fra innenriks luftfart holdt seg stabile på tross av passasjerveksten (i MtCO2e/år). Figur 7. Utslippene fra oppvarming av bygg (utenom industrien) fortsatte sin nedadgående trend (i MtCO2e/år). 14

15 Figur 8. Utslippene fra avfallssektoren fortsatte sin nedadgående trend (i MtCO2e/år). Figur 9. Utslippene fra landbrukssektoren var omtrent stabile. (i MtCO2e/år). NB! Inkluderer motorredskap drevet med diesel som hadde en pukkel i

16 Figur 10. Utslippene fra industrien (inklusive fyring) fortsatte sin nedadgående trend og er nå langt under Lavutslippsbanen (i MtCO2e/år). Inklusive stegning av Karmøy i 2009 med - 0,5. Figur 11. Utslippene fra petroleumssektoren falt fra 2008 til 2009, men ligger fortsatt over Referansebanen fra 2006 (i MtCO2e/år). 16

17 Figur 12. I 2009 fikk man de første betydelige utslipp fra elektrisitetsproduksjon i Norge (i MtCO2e/år). Figur 13. Karakterkort for Norges oppfølging av Lavutslippsutvalgets 15 tiltak vurdert av 200 godt informerte nordmenn høsten Gjennomsnit av svar på spørsmålet Har Norge fulgt opp Lavutslippsutvalgets anbefalinger? På skala fra 1=Nei til 5= Ja. 17

18 Tiltak Karakter Karakter Karakter En klimavettkampanje 2,45 2,40 2, Lavutslippsutvalgets teknologipakke 2,44 2,45 2, Innfasing av lavutslipps-kjøretøy 2,34 2,13 2, Mer CO2-nøytralt drivstoff 2,29 2,34 2, Redusert transportbehov 2,19 1,98 2, Innfasing av lavutslipps-fartøy 2,53 2,22 2, Energieffektivisering i bygg 2,95 2,94 2, Overgang til CO2-nøytral oppvarming 2,62 2,64 2, Innsamling av metangass 2,53 2,69 2, CO2-håndtering i industrien 2,58 2,39 2, Forbedring i kraftkrevende industri 3,03 3,09 3, Elektrifisering av sokkelen 2,78 2,86 2, Utbygging av ny fornybar kraft 2,73 2,53 2, CO2-håndtering i fossile kraftverk 2,67 2,52 2, Opprusting av el-nettet 2,59 2,52 2,62 n= ? Sum 38,71 37,71 37,23 Gjennomsnitt 2,58 2,51 2,48 Figur 14.. Gjennomsnitt av svar på spørsmålet Har Norge fulgt opp Lavutslippsutvalgets anbefalinger? På skala fra 1=Nei til 5= Ja. 18

19 19

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Lavutslippsutvalgets mandat Utvalget ble bedt om å: Utrede hvordan Norge kan redusere de nasjonale utslippene

Detaljer

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT Forum for Nordisk Jernbane Samarbeid Oslo 21. mai 2007 Jørgen Randers Handelshøyskolen BI ENDRING I TEMP OG HAVNIVÅ SIDEN 1850 Avvik fra 1961-1990

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan

Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan Klimaforliket 1. Forurenser betaler (avgift og kvoter) 2. Kostnadseffektivitet 3. Andre virkemidler kan vurderes, men skal som hovedregel unngås

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Energikonferansen Sør 2008 Det klimanøytrale Sørlandet

Energikonferansen Sør 2008 Det klimanøytrale Sørlandet Energikonferansen Sør 2008 Det klimanøytrale Sørlandet 21.oktober 2008 Universitetet i Agder Klima og energiplaner på Agder status og trender Arild Olsbu Status og trender Klimasituasjonen Energi og klimaplaner

Detaljer

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Stikkord for presentasjonen Hva ble utvalget bedt om å gjøre? Hvorfor bør Norge redusere sine klimagassutslipp?

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO 2 ekvivalenter

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga Fornybar energi - vårt neste industrieventyr Åslaug Haga Norsk velferd er bygd på våre energiressurser Vannkraft Olje og gass Norge har formidable fornybarressurser som vind, bio, småkraft, bølge og tidevann

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Energiøkonomiseringsperspektivet i ny pbl

Energiøkonomiseringsperspektivet i ny pbl Energiøkonomiseringsperspektivet i ny pbl Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Bygningsenergidirektivet Litt om energi i bygg Lavutslippsutvalget

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Christine Molland Karlsen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO2 ekvivalenter 60 50 40 30 20 10

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner

Detaljer

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Are Lindegaard, Miljødirektoratet, frokostseminar i regi av Norsk Petroleumsinstitutt Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling

Detaljer

CCS- barrierer og muligheter, hva må til?

CCS- barrierer og muligheter, hva må til? CCS- barrierer og muligheter, hva må til? NTVA Energistrategimøte 14 oktober 2013 Dr. Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF 5 Spørsmål Hvorfor skjer det ikke i Europa? Hvorfor skjedde det i Norge men ikke

Detaljer

Klimameldingen. Statssekretær Per Rune Henriksen. Strømstad, 05.06.2012. Olje- og energidepartementet regjeringen.no/oed

Klimameldingen. Statssekretær Per Rune Henriksen. Strømstad, 05.06.2012. Olje- og energidepartementet regjeringen.no/oed Klimameldingen Statssekretær Per Rune Henriksen Strømstad, 05.06.2012 Prinsipper: Bærekraftstrategien (Nasjonalbudsjettet 2008): Rettferdig fordeling Internasjonal solidaritet Føre-var prinsippet Forurenser

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona Den største utfordringen verden står overfor Det er IKKE et alternativ å mislykkes

Detaljer

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Øyvind Håbrekke Assisterende direktør, EBL Samarbeidsseminar DN-NVE 18. november

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Felles posisjon fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i forhandlingene om Norges klimapolitikk

Felles posisjon fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i forhandlingene om Norges klimapolitikk Felles posisjon fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i forhandlingene om Norges klimapolitikk Dette dokumentet beskriver en felles posisjon for Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre om Norges klimapolitikk

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

Bærekraftig biodrivstoff og flytende biobrensler - status for krav og regelverk Skog og tre 2013 5. juni 2013

Bærekraftig biodrivstoff og flytende biobrensler - status for krav og regelverk Skog og tre 2013 5. juni 2013 Bærekraftig biodrivstoff og flytende biobrensler - status for krav og regelverk Skog og tre 2013 5. juni 2013 Bente Anfinnsen, seniorrådgiver i klimaavdelingen, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal

Detaljer

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet Ellen Stenslie, NORSKOG Fakta om EUs Fornybardirektiv Del av EUs energi- og klimapakke Målsetninger: Redusere klimagassutslipp, forsyningssikkerhet,

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som

Detaljer

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet NORSK GASS v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet Soria Moria Innenlands bruk av naturgass Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Høring av NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge

Høring av NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Arkivsak 200603807 Arkivnr. E: S84 &13 Saksbehandler Rune Kippersund Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for plan, areal og miljø 19.03.2007 Høring av NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge ADMINISTRASJONENS

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye

Detaljer

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Nina Strøm Christensen Seminar om gass som drivstoff for kjøretøy Gardemoen, 10 november 2015 Sund Energy helps navigate into the energy future

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

Høring Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk

Høring Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk Til Stortingsgruppene til samtlige partier og energi- og miljøkomiteen Zero Emission Resource Organisation Maridalsveien 10 0178 Oslo 11. mai 2012 Høring Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk ZERO

Detaljer

OD -seminar. Klimakur 2020

OD -seminar. Klimakur 2020 OD -seminar Klimakur 2020 Bente Jarandsen St.meld. 34 (2006 2007)Klimameldingen og Klimaforliket 15-17 millioner tonn 42-44 millio oner tonn Statens forurensningstilsyn (SFT) Side 2 KLIMAKUR 2020 Hvordan

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart

Detaljer

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning 1 Fremtidige globale temperaturer ved forskjellige utslippsscenarier IPCC

Detaljer

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Takk for at vi fikk anledning til å gi Aker Kværners synspunkter i paneldebatten den 26. januar. Vårt innlegg

Detaljer

Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi

Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi Innhold Utfordringene Kort om Transnova Utslippsmål for transportsektoren Muligheter og virkemiddel

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

FORVENTNINGER TIL KLIMAMELDINGEN

FORVENTNINGER TIL KLIMAMELDINGEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE Saksnr.: 12/1160-1 Arkivkode: 614.0 Saksb.: ANSK / Dato: 20.04.2012 Svarfrist: FORVENTNINGER TIL KLIMAMELDINGEN LO har gitt flere innspill til regjeringens klimaarbeid de siste

Detaljer

Energi for Norge. Hva kan vi velge?

Energi for Norge. Hva kan vi velge? Tekna Hedmark og Oppland Energi i ledninger Energi i rør Hvordan utnytte begge deler best mulig Energi for Norge. Hva kan vi velge? Gjøvik 28. september 2011 Hans H. Faanes 1 Energipolitikken må balansere

Detaljer

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Møte med Olje- og energiministeren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm dir, EBL Møte i OED, 9. november

Detaljer

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010 Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Skal vi begrense temperaturstigningen til 2,0 2,4 grader, må de globale utslippene ned

Detaljer

Grønn Skipsfart. Marius Holm, ZERO

Grønn Skipsfart. Marius Holm, ZERO Grønn Skipsfart Marius Holm, ZERO Globale utslipp Olje 21 % Gass 19 % Kull 25 % Annet: (Landbruk, avskoging og prosessindus tri) 35 % CO 2 -reserver: 3000 gigatonn Budsjettet: 900 gigatonn CO 2 Begrensninger

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Innlegg på KOLA Viken Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ Kongsberg, 30. oktober 2012 Landbrukets andel av

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Klimaarbeid i Avinor BERGEN LUFTHAVN FLESLAND

Klimaarbeid i Avinor BERGEN LUFTHAVN FLESLAND Klimaarbeid i Avinor Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart er utenkelig AVINORS SAMFUNNSOPPDRAG «Selskapets samfunnsoppdrag er å eie,

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Markedskonferansen 2008 Innhold Fornybar - en

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Klima, melding. og kvoter

Klima, melding. og kvoter Klima, melding og kvoter Klimameldingen 25.april 2012 CO2-avgift dobles Kobles mot kvoteprisen Forutsigbare og langsiktige rammevilkår Hvor mye vil denne avgiftsøkningen utløse av tiltak? 2 Klimameldingen

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Topplederkonferansen, 27. mai 2009 Agenda Energisystemet 2050 Energi

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

Klimakur 2020. Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 SEMINAR - ressursgruppa Lavenergi og klimatiltak i landbruket Tirsdag 16. mars Hvam videregående skole Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet Mandat : Hvordan nå nasjonale

Detaljer

Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport 1994-2050

Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport 1994-2050 TØI-rapport 1047/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen, Rolf Hagman, Inger Beate Hovi, Knut Sandberg Eriksen Oslo 2009, 64 sider Sammendrag: Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer 2015. Sperrefrist til 7. mai. #Klimabarometeret

TNS Gallups Klimabarometer 2015. Sperrefrist til 7. mai. #Klimabarometeret #Klimabarometeret TNS Gallups Klimabarometer 205 Sperrefrist til 7. mai Fakta om undersøkelsen TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse. Målingen er utviklet og eies av TNS Gallup og resultatene

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

En bred og samlende FoU-strategi for energisektoren!

En bred og samlende FoU-strategi for energisektoren! En bred og samlende FoU-strategi for energisektoren! Strategigruppe utnevnt av energiministeren i februar 2007 Skal avslutte sitt arbeide 1. februar 2008 Mandatet: Bred og samlende FoU-strategi for energisektoren

Detaljer

ZERO Maridalsveien 10 0178 Oslo. Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo. Oslo, 11. mars 2008

ZERO Maridalsveien 10 0178 Oslo. Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo. Oslo, 11. mars 2008 ZERO Maridalsveien 10 0178 Oslo Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Oslo, 11. mars 2008 Svar på høring: Direktiv for å fremme bruk av fornybar energi Viser til brev fra OED der det

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer