Kulturlandskapet. gror igjen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kulturlandskapet. gror igjen"

Transkript

1 L A N D S K A P Kulturlandskapet Tradisjonelt småbruk på Frøya i Sør-Trøndelag i forfall. Mange mindre plasser langs kysten kombinerte fiske med jordbruk. gror igjen Det har særlig det siste tiåret vært mye fokus på gjengroing i kulturlandskapet. Det har vært en jevn strøm av leserinnlegg mot gjengroing i dagspressen, og denne våren kjørte NRK en egen pro gramserie om kulturlandskapet i Norge. De fleste er ikke helt klar over hvor mye gjengroing vi kan få, dersom enda flere gårdsbruk legges ned og utmarksbeitinga opphører. Tekst og foto anders Bryn, forsker ved norsk institutt for skog og landskap Gjennom resultater fra forskningsprosjektet «Reiseliv og kulturlandskap - kjennetegn, forvalting og opplevelser» skal vi se litt nærmere på noen av konsekvensene. det er etter HVeRT liten tvil om at gjengroing med kratt og skog etter nedlagt eller redusert ressursutnytting er en arealmessig omfattende prosess i Norge. Særlig viktig er gjengroinga etter redusert utmarksbruk, men også innmark gror igjen i regioner hvor landbruket er på hell. I dag er det særlig kyst-, dal- og fjellregionene som har mye gjengroing, men tidligere var det også mye utmarksbeiting og fôrsanking i de sentrale kornregio nene. I utgangspunktet er gjengroing med kratt og skog en nøytral prosess som kan ha både positive og negative effekter. For eksempel vil gjengroende skog bi - dra i viktige økosystemtjenester, binde CO 2 og bygge opp biomasse til bruk som bioenergi. På den annen side vil gjengroende skog hindre utsikten for turister, skygge ut truede arter i kulturlandskapet og bidra til nedbryt- 52 Skog 4/12

2 L A N D S K A P Både kystlyngheier og mange av bygningene preges i dag av gjengroing og forfall. Geiter som rydder skog i hyttefelt på Beitostølen. ning av kulturminner. Når en diskuterer gjengroing bør altså fortegnet framgå av sammenhengen begrepet bru - kes i og relateres til de verdiene som diskuteres. MANGe er urolige for den omfattende gjengroinga. Dagspressens oppslag viser at svært mange er bekymret for de negative konsekvensene av gjengroing, enten det gjelder for reiselivet eller evnen til å produsere mat. Samlet sett er det den kollektive uroen for negative bieffekter av gjengroing som utgjør legitimiteten for at vi hvert år kan bruke store ressurser på kulturlandskapsskjøtsel i kampen mot busker og kratt. Stat og kommune, private bønder og skogeiere, driver i dag utallige ryddings- og skjøtselsprosjekter for å stoppe eller i det minste redusere tempoet i gjengroinga av kulturlandskapet, uten at det tilsynelatende rokker ved det store bildet; kulturlandskapet gror igjen. likevel VISeR VÅRe FuNN at den gjengroinga som har skjedd fram til nå, ikke på langt nær er ferdig. Omfattende gjengroing gjenstår. Store arealer langs kysten Gjengroende skog vil hindre utsikten for turister, skygge ut truede arter i kulturlandskapet og bidra til nedbrytning av kulturminner. og i fjellregionene vil gro igjen i årene som kommer, med mindre utmarksbruken blir langt mer omfattende enn i dag. Våre forskningsfunn viser at nesten 16 % av landarealet vårt kan gro igjen med skog, uten at klimaet end - rer seg. Stedvis vil dette ta svært lang tid, mens det andre steder kan gå meget raskt. Noen steder vil skogen utgjøre småvokste fjellbjørkeskoger, andre steder glissen kyst - furu skog, på Vestlandet gjerne tett orekratt, mens atter andre steder kan det bli storvokst barskog. HVORdAN PÅVIRKeS ulike SeKTOReR av gjen - groinga? Gjennom forskningsprosjektet har vi koblet kart modeller over gjengroing med ulike temakart. Resultatene viser at vi kan få mange oppslag i dagspressen om gjengroing også de kommende tiåra. Av våre om - kring fritidsboliger og hytter, havner (15 %) innenfor områder som kan komme til å gro igjen med skog. Tilsvarende tall for freda landbruksbygninger er 1560 av 2774, det vil si nærmere 56 % av bygningstyp - ene. Hyttene til Den Norske Turistforeningen ligger ikke bedre an, selv om mange forbinder dem med fjell og 4/12 53

3 KL AL NI MD AS MK AE PL D I N G E N Gjengroing med tett bjørkeskog langs pilegrimsleden over Dovrefjell. Forskningsoppgaver i Cultour Full tittel på forskningsprosjektet er Cultural Landscapes of Tourism and Hospitality: Character, Management and Perceptions of the Tourism-related Cultural Landscapes. Hovedmålet er å øke den forskningsbaserte kunnskapen om relasjonene mellom jordbrukets kulturlandskap og reiselivets bruk av og behov for dette landskapet, deriblant kulturminner. Prosjektet er virksomt fra 2009 til Forskningspartnere i Cultour Cultour involverer forskere fra Norsk institutt for skog og landskap, Senter for bygdeforskning, Transportøkonomisk Institutt, The James Hutton Institute (Skottland) og Swiss Federal Institute for Forest, Snow and Landscape Research. Prosjektpartnere i Cultour Cultour har fem prosjektpartnere som bidrar både med egeninnsats og finan - vidde. Av DNTs 482 hytter, ligger 217 (45 %) av dem i områder som kan gro igjen. Lokalt kan det selvsagt ha enda større effekter. På Høvringen i Rondane vil nær sagt alle hyttene og overnattingsbedriftene etter hvert havne i skogen. Og det er svært mange tilsvarende seter- og hytteområder langs dalførene i Norge som vil oppleve det samme. siering: NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Riksantikvaren, Norges Skogeierforbund og Innovasjon Norge. Finansiering av Cultour Cultour er et kompetanseprosjekt med brukerfinansiering (KMB) og budsjettet er på 12 millioner. Norges Forskningsråd finansierer 80 % av prosjektet via program - met Natur og næring. Våre prosjektpart - nere finansierer de resterende 20 %. De tre studieområdene I Cultour ønsket vi å fange opp variasjon i kulturlandskap og reiseliv gjennom tre studieområder fordelt på Vestlandet, Nord- Norge og fjellregionen på Østlandet. Dybdestudier av landskapsutvikling og reiseliv blir derfor gjennomført i følgende områder: Vik i Sogn og Fjordane, Beitostølen i Oppland og Hadsel i Nordland. Mer informasjon om prosjektet: (søk på Cultour) (søk på Cultour) E-post: OPPSuMMeRT KAN VI SI at konsekvensene av gjen - groing vil avhenge av hvilken samfunnssektor man representerer, samt hvilket utgangspunkt man har for verdisetting. Gjengroing vil antakelig virke negativt bl.a. for matvaresikkerhet, bosetning i distriktene, biologisk mangfold, kulturminner og bygdebasert reiseliv. Sam - tidig kan gjengroing ha positive ringvirkninger ved f. eks. oppbygging av biomasse til bioenergi, binding av CO 2, og for bedrifter som satser på villmarksturisme. qs Takk til DNT for koordinater på hyttene deres. Takk også til alle prosjektpartnere og NFR for finansiering. Kart over DNT-hytter og arealer som er utsatt for gjengroing. Bakgrunnskartet viser utmarksarealer som er utsatt for gjengroing. Kartet til venstre viser alle DNT-hytter i Norge (svarte prikker). Kartet til høyre viser DNT-hytter der omkringliggende landskap er utsatt for gjengroing (blå prikker). 54 Skog 4/12

HVORDAN NÅ DINE MÅL. http://pengeblogg.bloggnorge.com/

HVORDAN NÅ DINE MÅL. http://pengeblogg.bloggnorge.com/ HVORDAN NÅ DINE MÅL http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Dersom du har et ønske om å oppnå mye i livet, er du nødt til å sette deg ambisiøse mål. Du vil ikke komme særlig langt dersom du ikke aner

Detaljer

Planting av skog på nye arealer som klimatiltak

Planting av skog på nye arealer som klimatiltak RAPPORT M26-2013 Planting av skog på nye arealer som klimatiltak Egnede arealer og miljøkriterier 1 Planting av skog på nye arealer som klimatiltak M26-2013 Forord Planting av skog på nye arealer som klimatiltak

Detaljer

Utslipp av klimagasser fra norsk jordbruk og tiltak for å redusere dem

Utslipp av klimagasser fra norsk jordbruk og tiltak for å redusere dem Utslipp av klimagasser fra norsk jordbruk og tiltak for å redusere dem ZERO-RAPPORT - Mars 2010 Johnannes Fjell Hojem og Ingrid Ohna Om ZERO Zero Emission Resource Organisation er en miljøstiftelse som

Detaljer

Evaluering av Fiskarbonden sin arv

Evaluering av Fiskarbonden sin arv Gunn-Turid Kvam Evaluering av Fiskarbonden sin arv Rapport 1/08 ISSN 1503-2035 Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll N-7491 Trondheim Telefon: +47 73 59 17 32 Telefaks:+47 73 59

Detaljer

Infrastruktur gjør forskjell Evaluering av SIVA 2002-2008

Infrastruktur gjør forskjell Evaluering av SIVA 2002-2008 Steinar Johansen, Harald Furre, Bjørn Brastad, André Flatnes og Frants Gundersen Infrastruktur gjør forskjell Evaluering av SIVA 2002-2008 Samarbeidsrapport NIBR/Oxford Research A.S. 2010 Infrastruktur

Detaljer

HÅNDBOK FOR TURISTKONTORER

HÅNDBOK FOR TURISTKONTORER HÅNDBOK FOR TURISTKONTORER Nancy Bundt/Innovation Norway INNHOLD HISTORIKK 3 BRUKERE AV TURISTKONTORENE HVEM ER DE? 8 TRENDER FOR REISELIVET: 10 REISELIVSNÆRINGENE 12 TURISTKONTORER 14 MEDARBEIDEREN 21

Detaljer

Lokal forvaltningsmodell for det fremtidige verneområdet i Reinheimen. Børre K. Dervo Øystein Aas

Lokal forvaltningsmodell for det fremtidige verneområdet i Reinheimen. Børre K. Dervo Øystein Aas 4 Lokal forvaltningsmodell for det fremtidige verneområdet i Reinheimen Børre K. Dervo Øystein Aas NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere

Detaljer

Innst. 348 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. 1. Sammendrag. Meld. St.

Innst. 348 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. 1. Sammendrag. Meld. St. Innst. 348 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Meld. St. 18 (2014 2015) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om konsentrasjon for

Detaljer

Hva gjør terroren med oss som sivilsamfunn? Dag Wollebæk, Bernard Enjolras, Kari Steen-Johnsen og Guro Ødegård

Hva gjør terroren med oss som sivilsamfunn? Dag Wollebæk, Bernard Enjolras, Kari Steen-Johnsen og Guro Ødegård Hva gjør terroren med oss som sivilsamfunn? Dag Wollebæk, Bernard Enjolras, Kari Steen-Johnsen og Guro Ødegård Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor Oslo/Bergen 2011 Senter for forskning

Detaljer

Eli Støa og Bendik Manum Friluftsliv og bærekraft: en del av problemet, eller en del av løsningen? Dokumentasjonsrapport case 2: Fritidsboliger

Eli Støa og Bendik Manum Friluftsliv og bærekraft: en del av problemet, eller en del av løsningen? Dokumentasjonsrapport case 2: Fritidsboliger Rapport Eli Støa og Bendik Manum Friluftsliv og bærekraft: en del av problemet, eller en del av løsningen? Dokumentasjonsrapport case 2: Fritidsboliger Trondheim, mars 2013 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

// Arbeid og velferd // 1 // 2013 Pensjonsreformen flere eldre i arbeid. Av Espen Halland Dahl og Ole Christian Lien. Sammendrag

// Arbeid og velferd // 1 // 2013 Pensjonsreformen flere eldre i arbeid. Av Espen Halland Dahl og Ole Christian Lien. Sammendrag Pensjonsreformen flere eldre i arbeid Av Espen Halland Dahl og Ole Christian Lien Sammendrag Fleksibel uttaksalder for alderspensjon ble innført i 2011. Så langt har nesten 45 prosent av de som har hatt

Detaljer

På vei ut. Hva kjennetegner arbeidstakere på vei ut av arbeidslivet? Sigtona Halrynjo. AFI notat 1/2011

På vei ut. Hva kjennetegner arbeidstakere på vei ut av arbeidslivet? Sigtona Halrynjo. AFI notat 1/2011 På vei ut Hva kjennetegner arbeidstakere på vei ut av arbeidslivet? av Sigtona Halrynjo AFI notat 1/2011 ARBEIDSFORSKNINGSINSTITUTTETS NOTATSERIE THE WORK RESEARCH INSTITUTE S OCCATIONAL PAPERS Arbeidsforskningsinstituttet

Detaljer

En politikk for økt produktivitet overordnede mål

En politikk for økt produktivitet overordnede mål Produktivitetskommisjonen Vår dato [Dokumentdato] v/sekretariatet Finansdepartementet Postboks 8008 Dep Deres dato 0030 OSLO Vår referanse Deres referanse Innspill fra NHOs produktivitetspanel til produktivitetskommisjonen

Detaljer

Regionalpark som utviklingsstrategi. En introduksjon. TF-notat

Regionalpark som utviklingsstrategi. En introduksjon. TF-notat Regionalpark som utviklingsstrategi En introduksjon SOLVEIG SVARDAL, KRISTIAN BJØRNSTAD OG MORTEN CLEMETSEN TF-notat nr. 16/2008 TF-notat Tittel: Regionalpark som utviklingsstrategi. En introduksjon. TF-notat

Detaljer

DEL II: Retningslinjer

DEL II: Retningslinjer Fylkesdelplan Vindkraft Sør-Trøndelag 2008-2020 Vedtatt av Sør-Trøndelag Fylkesting 16.12.2008 DEL II: Retningslinjer for vindkraftutbygging i Sør-Trøndelag Vedtatt av Sør-Trøndelag Fylkesting 16. des.2008

Detaljer

Barentssamarbeidet hva nå? - en kortfattet evaluering som tar for seg utfordringer og videre veivalg

Barentssamarbeidet hva nå? - en kortfattet evaluering som tar for seg utfordringer og videre veivalg Barentssamarbeidet hva nå? - en kortfattet evaluering som tar for seg utfordringer og videre veivalg Evalueringsrapport av Barentssamarbeidet utført av Erling Fløtten på oppdrag fra Utenriksdepartementet

Detaljer

Én region ett ansikt. Økonomisk samhandling i Haugesundregionen RAPPORT

Én region ett ansikt. Økonomisk samhandling i Haugesundregionen RAPPORT RAPPORT Én region ett ansikt Økonomisk samhandling i Haugesundregionen MENON-PUBLIKASJON NR. 39/2014 November 2014 Av Anne Espelien, Christian Svane Mellbye, Marcus Gjems Theie, Tori Haukland Løge og Peter

Detaljer

ET LANDBRUK UTEN KVINNER

ET LANDBRUK UTEN KVINNER Norsk Bonde- og Småbrukarlag ET LANDBRUK UTEN KVINNER En kartlegging av årsaker til at ikke flere kvinner velger landbruket som yrkesvei Kvinner, demokrati og deltakelse Mars 2015 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Er det noen SAK? Instituttsektorens rolle og organisering i Norge med spesiell vekt på samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK)

Er det noen SAK? Instituttsektorens rolle og organisering i Norge med spesiell vekt på samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) Er det noen SAK? Instituttsektorens rolle og organisering i Norge med spesiell vekt på samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) Magnus Gulbrandsen, Inge Ramberg, Bo Sarpebakken, Vera Schwach, Gunnar

Detaljer

Hvordan lærer bønder i Oppland?

Hvordan lærer bønder i Oppland? ØF-notat 2/2015 Hvordan lærer bønder i Oppland? Rapport fra et forprosjekt av Bjørnar Sæther ØF-notat 2/2015 Hvordan lærer bønder i Oppland? Rapport fra et forprosjekt av Bjørnar Sæther Tittel: Forfatter:

Detaljer

Hvordan kan en måle resultater og effekter av kommunale- og regionale næringsfond? Forprosjekt for Kommunal- og regionaldepartementet

Hvordan kan en måle resultater og effekter av kommunale- og regionale næringsfond? Forprosjekt for Kommunal- og regionaldepartementet Hvordan kan en måle resultater og effekter av kommunale- og regionale næringsfond? Forprosjekt for Kommunal- og regionaldepartementet Oxford Research: NORGE Oxford Research AS Kjøita 42 4630 Kristiansand

Detaljer

En ekstra dytt, eller mer?

En ekstra dytt, eller mer? Tove Mogstad Aspøy og Torgeir Nyen En ekstra dytt, eller mer? Delrapport fra evalueringen av ulike tiltak for å kvalifisere elever etter Vg2 Tove Mogstad Aspøy og Torgeir Nyen En ekstra dytt, eller mer?

Detaljer

Grunneieren og eiendomsinngrep - rettigheter, plikter og muligheter

Grunneieren og eiendomsinngrep - rettigheter, plikter og muligheter Grunneieren og eiendomsinngrep - rettigheter, plikter og muligheter Et veiledningshefte om planprosess, organisering, medvirkning og erstatning Forord Hvert år skjer det en rekke inngrep i grunneieres

Detaljer

Hvordan forbedre skoler?

Hvordan forbedre skoler? Hvordan forbedre skoler? av ulf blossing, anna hagen, torgeir nyen og åsa söderström Arbeidet med å forbedre skoler er ofte krevende prosesser som fordrer mye tid og engasjement. Likevel ender de ofte

Detaljer

Trondheimsmodellen for Inn på tunet Notat om utvikling av Inn på tunet i Trondheim

Trondheimsmodellen for Inn på tunet Notat om utvikling av Inn på tunet i Trondheim Trondheimsmodellen for Inn på tunet Notat om utvikling av Inn på tunet i Trondheim Maja Farstad og Jostein Vik Notat nr 3/09, ISSN 1503-2027 Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll

Detaljer

En kortrapport fra prosjektet Konfliktlinjer i utmarka OLVE KRANGE KETIL SKOGEN

En kortrapport fra prosjektet Konfliktlinjer i utmarka OLVE KRANGE KETIL SKOGEN Naturen i Stor-Elvdal, ulven og det sosiale landskapet En kortrapport fra prosjektet Konfliktlinjer i utmarka OLVE KRANGE KETIL SKOGEN Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring NOVA

Detaljer

Drømmeløftet - Tilbakemelding til Innovasjon Norge fra SE-senteret

Drømmeløftet - Tilbakemelding til Innovasjon Norge fra SE-senteret Drømmeløftet - Tilbakemelding til Innovasjon Norge fra SE-senteret Fra: Senter for sosialt entreprenørskap og innovasjon SE-senteret Oslo 1. mai 2015 SE-senteret har som Visjon: En arena for et likeverdig

Detaljer

Jo mere vi er sammen, jo rikere vi blir?

Jo mere vi er sammen, jo rikere vi blir? 02\2011 Jo mere vi er sammen, jo rikere vi blir? Betydningen av partners involvering i gårdsdrift Marianne Eidem Fostervold (red) Jo mere vi er sammen, jo rikere vi blir? Betydningen av partners involvering

Detaljer

Hva skal vi leve av i fremtiden?

Hva skal vi leve av i fremtiden? Hva skal vi leve av i fremtiden? En verdiskapende bygg-, anlegg- og eiendomsnæring Anne Espelien Torger Reve Forskningsrapport 5/2007 Handelshøyskolen BI Senter for byggenæringen Anne Espelien og Torger

Detaljer