Kjønn, kriminalitet og kontroll høsten Emneansvarlig: Kjersti Ericsson Undervisere: Kjersti Ericsson Thomas Ugelvik

Transkript

1 Kjønn, kriminalitet og kontroll høsten 2012 Emneansvarlig: Kjersti Ericsson Undervisere: Kjersti Ericsson Thomas Ugelvik

2 I 2010 var det siktede for lovbrudd (både forbrytelser og forseelser) i alt var menn var kvinner Pr innbyggere er 30, 3 menn og 6,1 kvinner siktet for lovbrudd

3 I 2010 var det siktede for forbrytelser i alt Av dem var menn 5722 kvinner Pr innbyggere er 13,1 menn og 2, 5 kvinner siktet for forbrytelser

4 Pr. 1. januar 2010 satt i alt 3564 personer i fengsel. Av dem var 3338 menn 226 var kvinner

5 Altfor få kvinner i politiet Innen utgangen av 2007 skulle kvinneandelen blant topplederne i politiet ha vært 20 prosent. Det er politidirektør Ingelin Killengreens egne mål i strategisk plan for likestilling i politi- og lensmannsetaten ( ). Dit er det milevis frem: Ved inngangen av dette året var andelen kvinnelige ledere med politiutdannelse 11 prosent. Det er bare halvparten av det som var satt som mål i 2003, og som skulle oppfylles inneværende år. Status i dag er følgende: Av landets 27 politimestre ute i politidistriktene er bare fire kvinner. Av 303 lensmenn er bare 25 kvinner. Tre av de kvinnelige politimestrene innehar dessuten stillinger som nå lyses ledig, når 13 av politimesterstillingene skal besettes på ny fra nyttår.

6 Kvinner i politiet i 2011: 42 % av ansatte i politi- og lensmannsetat er kvinner (politiutdannede, jurister og de med administrative oppgaver) 24% av de politiutdannete er kvinner 17% av ledere med politiutdanning er kvinner Høsten 2010 var 36% av nye politihøyskolestudenter kvinner.

7 Kjønn på tre nivåer : Strukturelt kjønn Symbolsk kjønn

8 Det medisinske fakultet i 1882: Hvis kvinner fikk tilgang til legeyrket, ville de tabe deres kvindelighed. Og videre: Lægens kald fordrer dessuden mer end kundskaber, det fordrer en vis sindig og rolig overveielse, en fasthed i karakteren og viljen, en vis rolighed og ligevekt i tanken, som kvinden oftere savner eller ialdfald kun vanskelig tilegner seg.

9 I Norsk politiblad 1910: Politi i skjørter, o Gud for et syn, med sminkede kinder og sværtede bryn, og muffe og boa av nerts og av mår usynlige nåler i tredje hvert hår. Nei brave forfatter, du misforstår saken, en kvindelig polis må ha skjegg på haken, vorte på nesen tandløs og stygg, først med sådan beskytter moralen blir trygg.

10 Kjønn på tre nivåer: Strukturelt kjønn Symbolsk kjønn Kjønnsidentitet

11 Periodisering av kjønnsforskning: Kjønnsroller og strukturell undertrykking Patriarkatsteori og marxisme Kjønn skapes gjennom samhandling og praksis i bestemte kontekster og relasjoner Kjønn som konstruksjon

12 Per skriver fra skoleskipet: Hei på deg ditt lange krapyl! Hvordan går det med deg ditt lange beinrangel? Jeg har det bare bra, jeg puler og drekk som en kanin. Det er plenty horer på brygga her så det er nok fitte. / / Du trur jeg er fyllesjuk, men det er jeg ikke, for jeg har redusert fra 5 til 1 kasse øl pr. kveld nå. I kveld har jeg fri fra 4 10 og da må jeg ha på meg uniformen/ / knappene i jakka er jo blanke da, veit du.

13 Andreas blir intervjuet: (Hva pleier du å gjøre i helgene?) Feste, drekke og knulle. Du spørte hva jeg pleier å gjøre (Hva gjorde du sist helg?) Flippa ut, sloss, knulla, det var det jeg gjorde i grunnen./ / (Hvorfor drikker du alkohol?) For å få ølpikk, bl.a. Holde på lenger når u knuller, det er ålreit, for å få en kul rus. Det er sant det. Når u har drekki en 10 øl, da er det fint å knulle. Da kan du holde på lenge. Femten orgasmer på dama. En på meg. Det holder./ / (Hva gjør gutter og jenter i gjengen din sammen?) Fester, knuller og møljesex da, selvfølgelig/ / (Sist det var en krangel mellom jenter og gutter i gjengen din, hva dreide den seg om? ) Hvem som hadde størst pikk, he he. (Hva er det du liker ved jentene i gjengen?) Ha-ha. Det er dumt å spørre om, det! (Hvorfor det?) Det er fitta, det. (Bare det?) Så lenge jeg får den, jeg, så ålreit! Hehe.

14 Arnhild Taksdal i 1990: Når kriminologer skal forklare at så mange lovovertredere er unge, da fordyper de seg i ungdommen de unges ønsker og behov, deres muligheter og posisjon i samfunnet. Når kriminologer skal forklare hvorfor så mange lovovertredere kommer fra byene, ja så ser de rimeligvis byene nærmere etter i sømmene. Og når kriminologer skal forklare lovovertredernes arbeiderklassebakgrunn, da studerer de arbeiderklassens livsvilkår og kultur. Men når kriminologer skal forklare at så mange lovovertredere er menn, flakker blikket et halvt sekund, før de resolutt snur det mot kvinnene.

15

16

17 Kvinnekriminologiens temaer på 1970-tallet: Å synliggjøre kvinnelige lovbrytere og deres situasjon i fengslene Å finne mindre sexistiske forklaringer på kvinners lovbrudd (og mangel på lovbrudd) Å synliggjøre vold og overgrep mot kvinner og barn og sette dem i sammenheng med patriarkalske maktstrukturer

18