Arealplanlegging i Gjøvik kommune. - en veileder for private planforslag

Transkript

1 Arealplanlegging i Gjøvik kommune - en veileder for private planforslag Revidert

2 Forord En tidlig dialog mellom forslagsstiller og kommunen kan medvirke til at planprosessen, fra forslag til vedtatt plan, blir konstruktiv. Dette dokumentet viser hvilke rutiner og maler Gjøvik kommune bruker under prosessen som leder fram til vedtak av reguleringsplaner. Det rettes en takk til Ullensaker kommune, som har gitt oss lov til å bruke deres planveileder som utgangspunkt for vårt dokument. VEILEDER FOR PRIVATE PLANFORSLAG Side 2 av 17

3 Innhold Forord... 2 Innhold Kontaktinformasjon Generelt om utarbeidelse av private planforslag Områderegulering Detaljregulering Overordnede føringer Planinitiativ og oppstartmøte Varsel om oppstart Planprogram Første gangs behandling Offentlig ettersyn Andre gangs behandling Kvalitetskrav Utredningskrav Hva skal planforslaget inneholde? Krav til utforming av plankartet Krav til planbeskrivelsen Krav til reguleringsbestemmelser Planfaglige tema - fokusområder Universell utforming Uteoppholdsareal Barn og unges interesser Folkehelse Naturmangfold Klimahensyn, energi og miljø Utbyggingsavtaler Nyttige nettsteder (veiledere mm) Maler Varslingsliste ved varsel om oppstart av planarbeid VEILEDER FOR PRIVATE PLANFORSLAG Side 3 av 17

4 1 Kontaktinformasjon Ved innsending av planmateriale skal følgende adresse benyttes: Gjøvik kommune Plan og utbygging postboks Gjøvik eller e-post: Telefonnummer: Generelt om utarbeidelse av private planforslag Reguleringsplan er et arealplankart med tilhørende bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. Reguleringsplan kan utarbeides som områderegulering, jf. PBL 12-2, eller detaljregulering, jf Det anbefales at forslagsstiller på et tidlig tidspunkt tar kontakt med kommunen. Erfaring viser at prosessen da blir mer effektiv. Sentrale bestemmelser om utarbeidelse og behandling av ulike type planer finns i Plan- og bygningsloven. PBL krever at reguleringsplaner skal utarbeides av fagkyndige. Dersom de ønsker å utarbeide planforslag, men selv ikke innehar slik kompetanse, anbefales de å kontakte konsulent som kan dette. Norges praktiserende arkitekter (NPA) og Rådgivende Ingeniørers forening (NPI) med flere kan gi tips om utøvere. I hht 33-1 i PBL kan kommunen kreve gebyr for behandling av private forslag til reguleringsplaner og dispensasjoner. Betalingssatsene ligger ute på kommunens hjemmeside. Kommuneplan eller kommunedelplan Detaljregulering Områderegulering Detaljregulering Områderegulering Gjennomføring av tiltak Figuren viser de formelle mulighetene/alternativene loven gir for å gå fra kommuneplan til gjennomføring av tiltak VEILEDER FOR PRIVATE PLANFORSLAG Side 4 av 17

5 2.1 Områderegulering Områderegulering brukes av kommunen der det er krav om slik plan i kommuneplanens arealdel, eller kommunen finner at det er behov for å gi mer detaljerte områdevise avklaringer av arealbruken. Områderegulering utarbeides av kommunen. Kommunen kan likevel overlate til andre myndigheter og private å utarbeide forslag til områderegulering, som kan bety at private står for hele eller deler av det planfaglige arbeidet innenfor de rammer kommunen bestemmer, og dekker kostnadene ved dette helt eller delvis. Det er kommunen som har ansvaret for rammer, innhold og framdrift i planprosessen. 2.2 Detaljregulering Detaljregulering brukes for å følge opp kommune(-del)planens arealdel og eventuelt etter krav fastsatt i en vedtatt områderegulering. Detaljregulering kan skje som utfylling eller endring av vedtatt reguleringsplan. Private, tiltakshavere, organisasjoner og andre myndigheter har rett til å fremme forslag til detaljregulering for konkrete bygge- og anleggstiltak og arealendringer, og til å få kommunens behandling av og standpunkt til reguleringsspørsmålet som tas opp i det private forslaget. Private forslag må innholdsmessig følge opp hovedtrekk og rammer i kommuneplanens arealdel og foreliggende områdereguleringer. Planforslaget som oversendes Gjøvik kommune skal forholde seg til grunnleggende føringer for planarbeider i Gjøvik samt nasjonale og regionale retningslinjer for planlegging. 2.3 Overordnede føringer Rikspolitiske retningslinjer og bestemmelser Regionale planer og strategier Kommunale planer Vedtatte strategier/ satsningsomr. i Gjøvik kommune NY PLAN Planforslag som fremmes for behandling skal, i tillegg til plan- og bygningsloven, ta hensyn til blant annet: a) Rikspolitiske retningslinjer og statlige planretningslinjer Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre Retningslinjer for støy i arealplanleggingen T-1442 Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen b) Regionale planer og strategier VEILEDER FOR PRIVATE PLANFORSLAG Side 5 av 17

6 Fylkesplan for Oppland Regional planstrategi Fylkesdelplan for lokalisering av varehandel i Oppland Fylkesdelplan for kulturminnevern Regionplan for samfunnssikkerhet og beredskap Jordvernstrategi for Oppland c) Kommunale planer: Langtidsplan 2008 kommuneplanens samfunnsdel Langtidsplan 2008 kommuneplanens arealdel Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Kommunedelplan for strandsona (under utarbeidelse) Kommunedelplan for bygningsvern og tilhørende fysisk utvikling i Gjøvik sentrum Helse- og omsorgsplan 2025 Energi- og klimaplan for Gjøvik kommune Gjeldende reguleringsplaner d) Vedtatte strategier/satsingsområder i Gjøvik kommune Fjernvarmesatsning Ressurskommune innen universell utforming Sykkelbyen Gjøvik plan for hovednett for sykkel Areal- og transportplanprosjekt (ATP) for Gjøvik by VEILEDER FOR PRIVATE PLANFORSLAG Side 6 av 17

7 3 Saksgang og planprosess Planutarbeidelse Forslagstiller har hovedansvar Tidlig kontakt mellom forslagstiller og Gjøvik kommune Oppstartsmøte Planprogram Varsel om oppstart Forslagstiller tar kontakt md kommunene og meddeler hvilket område saken gjelder samt avtaler tid for oppstartsmøte. Se planinitiativ Forslagstiller informerer om det aktuelle prosjektet og en kommunal saksbehandler/ kontaktperson knyttes til saken. For planer som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn skal det utarbeides planprogram etter regelen i 4-1. Forslag til planprogram skal legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsel om oppstart av planarbeidet. Planprogram fastsettes av planutv. Innsendelse av planforslag Når komplett planforslag (detaljplan) er mottatt av kommunen begynner 12-ukersfristen å løpe, alt. en annen frist som er avtalt m. forslagstiller. 1.gangsbehandling/ politisk beh. i AMT Planutvalget vedtar om planer skal legges ut til offentlig ettersyn. Planbehandling Kommunen har hovedansvar Offentlig ettersyn 2.gangsbehandling/ evt. sluttbehandling i AMT Vedtak i kommunestyre Planen med planbeskrivelse skal kunngjøres i minst en avis og på internett. Offentlig instanser og direkte berørte parter underrettes ved brev. Kommunen går igjennom innsigelser og merknader. Forslagstiller justerer forslaget etter anbefaling før saken legges frem til ny politisk behandling. Kommunestyret vedtar reguleringsplaner. Er kommunestyre ikke enig i forslaget, kan de sende saken tilbake til ny behandling. Kunngjøring av vedtatt plan Planen m/ bestemmelser og kommunestyrets vedtak skal kunngjøres i min. en avis og på internett. Off. instanser og berørte parter underrettes ved brev. VEILEDER FOR PRIVATE PLANFORSLAG Side 7 av 17

8 3.1 Planinitiativ og oppstartmøte Følgende informasjon og materiale leveres kommunen 7-10 dager før oppstartmøte: Materiale Kart med forslagstillers forslag til planavgrensing. Skisser/ illustrasjoner av ønsket tiltak dersom det foreligger. Eventuelt annet materiale som forslagstiller mener er relevant. Informasjon Kort presentasjon av prosjektet/ planideen: formål, størrelser, omfang (nøkkeltall) Hvordan samsvarer prosjektet/ planideen med overordnede planer (kommuneplanens arealdel og eventuelle kommunedelplaner) og gjeldende reguleringsstatus. Begrunnelse for foreslått planavgrensning. Krever tiltaket planprogram. Krever tiltaket konsekvensutredning. Hvilke infrastrukturtiltak (teknisk- og grønn infrastruktur) er tenkt regulert og opparbeidet? Er eksisterende kartgrunnlag godt nok for detaljplanleggingen som foreslås inkl tilgrensende planomriss. Er eiendomsgrensene koordinatfestet? Kreves det ny kartforretning? Er det spesielle utredninger som bør foretas som en del av planarbeidet? Er det andre grunneiere eller rettighetshavere enn tiltakshaver innenfor foreslått planavgrensning? Er det potensielle interessekonflikter som følger av planideen? Eventuelt andre opplysninger som forslagstiller mener er relevante å opplyse om. Når ser forslagstiller for seg at komplett planmateriale kan leveres inn? Det kan være gunstig med en felles befaring på tomta/planområdet på et tidlig stadium i planprosessen, for å vurdere hovedtrekkene i planen, som plassering av lekeområder, grønnstruktur, vegsystem m.m. Det er laget en egen referatmal for oppstartsmøter, som saksbehandler vil gjennomgå på møtet, og sende til forslagsstiller for underskrift i etterkant av oppstartsmøtet. 3.2 Varsel om oppstart Når planarbeidet igangsettes skal: Berørte offentlige organer og andre interesserte varsles. Saksbehandler vurderer hvem som er aktuelle parter til saken og sender ut adresseliste til forslagsstiller. Oppstart skal annonseres i Oppland Arbeiderblad og Gjøviks blad, samt på kommunens eller forslagstillers internettsider. Saksbehandler skal kvalitetskontrollere kunngjøringsannonsen med tekst og kartutsnitt før annonsering. Saksbehandler varsler selv de interne enheter i kommunen. Det er en fordel å ta med litt for mye enn for lite i planomrisset som varsles for å unngå ny varsling. Frist for å gi uttalelse skal være minst 4 uker der planoppstart er uten planprogram (se nærmere om planprogram nedenunder). VEILEDER FOR PRIVATE PLANFORSLAG Side 8 av 17

9 3.3 Planprogram For planer som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det utarbeides planprogram etter reglene i 4-1. Planprogram kan unnlates for nærmere bestemte reguleringsplaner når disse er i samsvar med kommuneplanens arealdel eller områderegulering og hvor virkningene er tilfredsstillende beskrevet i overordnet plan. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsel om oppstart av planarbeidet. Planprogrammet skal annonseres i Oppland Arbeiderblad og Gjøviks blad, samt på kommunens eller forslagstillers internettsider. Frist for å gi uttalelse til planprogrammet skal være minst seks uker. Deretter sendes evt revidert planprogram inn til kommunen, som fastsetter planprogrammet i planutvalget. Ved behandling av planprogrammet kan kommunestyret fastsette at det skal gjennomføres en områderegulering dersom dette er nødvendig for en forsvarlig planavklaring og gjennomføring for bygge- og anleggstiltak, flerbruk og vern i forhold til berørte private og offentlige interesser. 3.4 Første gangs behandling Når planforslaget er mottatt av kommunen, begynner 12 ukersfristen å løpe. Dette gjelder kun for detaljplaner, ikke områdeplaner. Planforslaget må oppfylle kravene om fremstilling og innhold (jf kapittel 4). Forslaget må også være kunngjort i samsvar med PBL 12. Dersom kommunen finner at planmaterialet ikke tilfredsstiller kravene, stopper fristen å løpe fra det tidspunkt forslagstiller mottar beskjed om de mangler planforslaget har. Fristen starter igjen å løpe når kommunen har mottatt (samlet) opprettet materiale. Fristen regnes til tidspunktet for vedtak om offentlig ettersyn. Kommunen har rett til å avtale en annen frist dersom det fremmes reguleringsforslag som er i strid med arealdelen til kommuneplanen eller som er kompliserte. Saksbehandlingsgebyr skal være innbetalt før planforslaget sendes til behandling. Det er krav om tilbakebetaling av gebyr ved overskridelse av tidsfristen for 1. gangsbehandling. 3.5 Offentlig ettersyn Høringsfristen er minimum 6 uker ved offentlig ettersyn. Når denne fristen er over går kommunen igjennom innkomne merknader og innsigelser. Forslaget justeres evt. deretter av forslagstiller i tråd med anbefalinger fra kommunen. 3.6 Andre gangs behandling Etter offentlig ettersyn sendes planforslaget til 2. gangs behandling i planutvalget. Reguleringsplaner sluttbehandles i kommunestyret. Det skal treffes vedtak senest tolv uker etter 2. gangsbehandling. Er kommunestyret ikke enig i forslaget, kan saken sendes tilbake til ny behandling. Private tiltakshavere har fem år på seg til å søke om byggetillatelse etter at detaljregulering er vedtatt. Kommunen kan etter søknad innvilge to års forlengelse av fristen. VEILEDER FOR PRIVATE PLANFORSLAG Side 9 av 17

10 4 Kvalitetskrav 4.1 Utredningskrav Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. PBL 11-8 og Konsekvensutredning (KU) For reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, og som omfattes av KU-forskriften, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse konsekvensutredning av planens virkninger for miljø og samfunn. 4.2 Hva skal planforslaget inneholde? Krav til leveranse Varsel om oppstart o Varslingsbrev o Planomriss med planflate o Forslag til planprogram når det kreves 1. gangs behandling o Oversendelsesbrev o Plankart med tittelfelt o Reguleringsbestemmelser o Planbeskrivelse o Konsekvensutredning når det kreves o Utfylt sjekkliste for ROS-analyse o Planskjema (se planoppland.no) o Kopi av varslingsbrev m/varslingsliste, kunngjøring, innkomne merknader o Vurdering av innkomne merknader o Ev. også illustrasjoner, perspektivtegninger, analyser, rapporter ol. Format: word/pdf sosi og ev. dwg word word/pdf pdf, sosi og ev. dwg word word word pdf pdf pdf pdf 2. gangs behandling o Ev. reviderte plandokumenter etter avtale med saksbehandler o Vurdering av innkomne merknader Vedtatt plan o Endelig oppdatert plankart med utfylt saksbehandlingsfelt pdf, sosi og ev. dwg VEILEDER FOR PRIVATE PLANFORSLAG Side 10 av 17

11 4.3 Krav til utforming av plankartet Planforslaget skal tegnes opp og leveres på digital form. For utarbeidelse av planforslag skal Miljøverndepartementet sin veileder Plan og kart etter plan- og bygningsloven legges til grunn, samt kravspesifikasjon for uttegning av plankart og mal for tegnforklaring. 4.4 Krav til planbeskrivelsen En planbeskrivelse skal avklare alle forhold som anses å være viktige i en plansak. Dette gjelder forhold i planforslaget og konsekvenser planforslaget vil kunne gi for planområdet og omgivelsene. Planbeskrivelsen skal være slik utformet at den kan brukes direkte i saksframlegg. Dette for å spare inn saksbehandlingstid. Planbeskrivelsen må derfor gi en balansert framstilling av alle konsekvenser for å kunne fungere som et beslutningsgrunnlag. Se mal for planbeskrivelse. 4.5 Krav til reguleringsbestemmelser Reguleringsbestemmelser skal supplere de arealformål og hensynssoner som er vist på reguleringskartet, og gi nærmere vilkår for utnyttelse av arealet. Det er vid adgang til å gi bestemmelser. Rammene for slike bestemmelser er gitt i 12-2 i loven. Reguleringsbestemmelsene skal: være juridisk holdbare og ha hjemmel i plan- og bygningsloven i størst mulig grad utformes slik at de gir rom for alternative utbyggingsformer og samtidig sikre kvaliteten. inneholde betegnelser som gir en entydig forståelse (i den grad det er nødvendig skal man henvise til norsk standard, byggforskrifter, detaljblad eller liknende slik at man unngår uklarhet om forståelsen av bestemmelsen). være konkrete (formuleringer som for eksempel "legges vekt på gode arkitektoniske løsninger med utgangspunkt i stedets byggeskikk" er vanskelig å forvalte). Man bør heller utforme bestemmelsene slik at de innebærer at disse intensjonene blir oppfylt). være i samsvar med formålsbetegnelser og bokstaver/tall på plankartet utformes på en slik måte at de gir en klar hjemmel til å godkjenne/evt. ikke godkjenne valg av løsninger (unngå bør-formuleringer) påføres datoer for siste revisjon av plan og bestemmelser. Kommunen har utarbeidet en mal for bestemmelser. I malen er det vist eksempler på bestemmelser, men det må i hvert enkel plan vurderes konkret hva som skal tas med i bestemmelsene. I tillegg til fellesbestemmelser for flere eller alle formålene eller områdene, skal det være egne bestemmelser for hvert formål eller område der det skal være utfyllende bestemmelser. VEILEDER FOR PRIVATE PLANFORSLAG Side 11 av 17

12 5 Planfaglige tema - fokusområder Nedenfor er det beskrevet nærmere noen planfaglige tema som det bør tas spesielt hensyn til ved utarbeidelse av reguleringsplaner. 5.1 Universell utforming Universell utforming skal sikres gjennom reguleringsplanen. Universell utforming innebærer at bygg og anlegg skal utformes slik at de kan brukes av flest mulig i så stor utstrekning som mulig uten behov for spesiell tilrettelegging eller hjelpemidler. Planlegging og prosjektering skal i hovedsak basere seg på 3 forhold; 1. Hensynet til barn, ung, voksen, eldre. 2. Hensynet til personer med nedsatt funksjonsevne (herunder bevegelsesevne, orientering og miljø). 3. Hensynet til personer som bruker tekniske hjelpemidler, som har konsekvenser for utformingen av området. Følgende huskeliste kan benyttes for å kvalitetssikre at universell utforming ivaretas i reguleringsplanen: Sjekkpunkt Stigninger/ nivåforskjeller Areal, bredde, avstand, høyde Veiledning Angir stigninger, for eksempel på gangveger og ramper, eller nivåforskjeller ved inngangsparti eller overganger/ krysningspunkter. Kan for eksempel rullestol benytte hovedløsning? Angir om utformingen har tilstrekkelig areal. Sjekk steder der det er viktig med gode plassforhold f or eksempel bredde på passasjer/ inngangspartier; kan en barnevogn passere? Er det nok plass foran dører, postkasser og renovasjon slik at en kan manøvrere en rullestol? Materialbruk/ overflater Egenskaper ved overflater, som jevnhet, sklisikkert, reflekser, kontraster etc. Er underlaget lett å trille på? Fare for skader Håndtering/ bruk Angir om utformingen kan begrense fare for skade/uhell når det tas i bruk. Gjelder for eksempel markering av nivåforskjeller/ trinn, glassflater, krysningspunkter ved vei etc. Angir forhold som påvirker hvordan elementene kan brukes/håndteres. Gjelder for eksempel høyde og plassering av betjeningspanel (postkasser, innkast på søppelhåndtering, døråpnere, kortlesere etc). Betjenes for eksempel avfallsbeholderen med en eller to hender? Møblering/ Beplantning Angir plassering og utforming på for eksempel benker, søppelhåndtering, skilt, beplantning. Er det hindringer i gangarealene? Hvilke planter velges? Har benken ryggstøtte og armlene? VEILEDER FOR PRIVATE PLANFORSLAG Side 12 av 17

13 Sjekkpunkt Lys/ kontraster Veiledning Gjelder blant annet kontraster og lyssetting av gangveger, inngangspartier, nivåforskjeller, tapper med mer, som forsterker opplevelsen av former og farger. Forståelse/ lesbarhet/ informasjon Angir om informasjon blir gitt på en forståelig og intuitiv måte i form av symbolspråk, lyd, tekst, grafikk etc. Er det lett å forstå informasjonen for de som ikke kan lese enda, eller ikke kan språket? Er informasjonen plassert på en slik måte at alle kan ta del av den? Der Teknisk forskrift ikke angir målsatte krav til stigning, bredde, høyder, areal med mer, skal oppfyllelse av forskriftens krav synliggjøres skriftlig enten ved at bygg og anlegg prosjekteres i samsvar med forhåndsgodkjente løsninger som Norsk standard eller tilsvarende, eller ved analyse som viser at funksjonskravene er oppfylt. 5.2 Uteoppholdsareal Felles uteoppholdsareal skal legges på bakkeplan og angitte minimumskrav skal oppfylles. Felles terrasser/ takterrasser kan vurderes som felles uteoppholdsareal på spesifikke tomter der det er begrenset plass, for eksempel i sentrumsområder. Dersom takterrasser medregnes som en del av det formelle kravet til felles uteoppholdsareal settes det krav til konstruksjonen slik at terrassen tåler jordmasser og kan opparbeides med beplantning. Terrassens konstruksjon skal tåle tyngden av 15 cm jord til gras, 60 cm til busker, 100 cm til trær. Drenering og vanningsanlegg til planter må også løses for å få et funksjonsdugelig uteområde på terrassen/ takterrassen. For å oppnå skjerming på terrasser/ takterrasser kan man f eks montere pergola/ netting med plass for klatreplanter som vokser over og gir opplevelse av grønne, levende rom. Private balkonger skal som et utgangspunkt ikke regnes som felles uteoppholdsareal i henhold til de formelle kravene, men mer som et gode for den enkelte leiligheten. Private balkonger gir ikke rom for spontane møter mellom mennesker og oppmuntrer ikke til spontan lek eller samvær mellom barn som et felles uteoppholdsareal gjør. 5.3 Barn og unges interesser Barnas lekevaner og hvor langt de beveger seg hjemmefra varierer med alderen, fra de minste som leker mest i sitt eget nærområde til de eldste som driver med mer plasskrevende gruppelek, byggelek og idrett. Det er viktig at barn i alle aldersgrupper finner gode lekeplasser tilpasset sine behov innenfor naturlig gangavstand for aldersgruppa. I kommuneplanens arealdel vedtatt 25. september 2008 er det angitt retningslinjer for planlegging av lekeplasser og aktivitetsområder, som skal følges ved utarbeidelse av reguleringsplaner for nye boligområder. En ny veileder for leke- og aktivitetsområder i Gjøvik kommune er under utarbeidelse (2011). Ved planlegging av nye utbyggingsområder skal det vurderes hvordan barn og unges interesser VEILEDER FOR PRIVATE PLANFORSLAG Side 13 av 17

14 berøres av foreslått utbygging. I Gjøvik kommune er det, for noen områder, utført en kartlegging av barn og unges arealbruk (digitalt barnetråkk) som fremstår som et digitalt temakart i kommunens kartportal. Registreringene bør benyttes som en del av beslutningsgrunnlaget ved utarbeidelse av arealplaner. 5.4 Folkehelse Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helsen, redusere faktorer som medfører helserisiko og beskytte mot ytre helsetrusler. Videre skal folkehelsearbeidet bidra til en jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker helsen. Det er ønskelig å påvirke folks muligheter til å være fysisk aktive fra barneår og gjennom livsløpet, bl.a. ved å: o etablere flere gang- og sykkelveger o skape aktivitetsfremmende bo- og nærmiljøer o sikre tilgjengelighet til natur- og rekreasjonsområder 5.5 Naturmangfold Naturen skal forvaltes slik at planter og dyr som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander. Variasjonen av naturtyper og landskap skal opprettholdes. Naturmangfoldloven som ble vedtatt i 2009 har bl.a. alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk som skal legges til grunn for forvaltning av naturmangfold etter plan- og bygningsloven og andre sektorlovverk. En god og helhetlig forvaltning av naturmangfold er avhengig av samarbeid både på tvers av fagmiljø, og også ofte på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Ved langsiktig planlegging og aktiv bruk av virkemidlene i plan- og bygningsloven har kommunene mulighet til å styre utviklingen og redusere konflikter. Kunnskap om verdifulle naturtypeområder og artsforekomster må legges til grunn for kommunens arealforvaltning, men kommunene har også et ansvar for å ta vare på verdifulle områder som ikke er kartlagt. 5.6 Klimahensyn, energi og miljø Arealplaner er et viktig virkemiddel i forhold til klimaendringer, på den ene siden for å redusere klimagassutslipp, og på den andre siden for å tilpasse samfunnet til et endret klima: o miljøvennlige løsninger for energiforsyning i bygg o miljøvennlige transportløsninger o samordnet areal- og transportplanlegging o sårbarhetsanalyser og beredskapsplaner o sikre at utsatte områder ikke blir tilrettelagt for utbygging VEILEDER FOR PRIVATE PLANFORSLAG Side 14 av 17

15 6 Utbyggingsavtaler Gjøvik kommune stiller krav til utbyggingsavtaler, jf. prinsippvedtak om utbyggingsavtaler vedtatt av kommunestyret i sak 08/1263. Forslag til utbyggingsavtale utarbeides samtidig med planforslaget. Kommunen kan unnta forslagstiller fra denne plikten. (OBS: Prinsippvedtaket er under revisjon.) Kommunens krav om utbyggingsavtaler gjelder hele kommunen i forbindelse med vedtatt kommuneplan og nye reguleringsplaner, eller vesentlig endring av reguleringsplaner. Ved mindre utbygginger og under spesielle forhold kan det utelates. Utbyggingsavtale skal normalt inngås når det innenfor planområdet skal: 1. Bygges ut 5 eller flere boenheter til boligformål 2. Bygges ut 5 eller flere fritidsboliger/enheter med fritids og næringsformål 3. Utvikles næringsområde større enn 3 dekar, for bygg større enn 500 m2 BRA eller anlegg/prosjekter (uansett formål) på mer en 10 mil kroner. 4. Også ved mindre utbygginger kan det etter forholdene være aktuelt å kreve utbyggingsavtale, for eksempel i tilfeller hvor et tiltak vil føre til særlig stor infrastrukturbelastning i forhold til tiltakets størrelse/omfang eller der det på grunn av tiltakets karakter bør stilles krav til utforming, som for eksempel universell utforming. 5. Utbyggingsavtaler ved gjennomføring av eksisterende reguleringsplaner forutsettes løst ved frivillige avtaler. Komplekse planprosjekter. Ved utvikling av til eksempel større byutvikling -/ byreprasjonsprosjekter kan det oppstå komplekse krav til planutarbeidelse, utbyggingsløsninger/ - finansiering. For denne type tiltak vil det være nødvendig å fatte eget vedtak i henhold til lovens 64a, og som gjøres gjeldende spesielt for det enkelte tiltaket. 7 Nyttige nettsteder (veiledere mm) Gjøvik kommune; Oppland fylkeskommune Fylkesmannen i Oppland PlanOppland Lover og forskrifter; Miljøverndepartementets nettside for planlegging; Planlegging.no MD: Om barn og unge i planleggingen MD: Naturmangfold MD: Kulturminner og kulturmiljø MD: Klima MD: Friluftsliv NUSB: Samfunnssikkerhet i planprosessen Offentlig nettsted for universell utforming (MD), Statistisk sentralbyrå, Norge digitalt Statkart: prioriterte temadatasett Hedmark og Oppland Database for fredete kulturminner Askeladden, database for kulturminner Byggsøk; VEILEDER FOR PRIVATE PLANFORSLAG Side 15 av 17

16 8 Maler Gjøvik kommune har utarbeidet følgende maler og eksempler som med fordel kan benyttes ved utarbeidelse av reguleringsplaner (se egne dokumenter): Planinitiativ Varslingsannonse Planprogram Risiko- og sårbarhetsanalyse Plankart (kravspesifikasjon) Planbeskrivelse Reguleringsbestemmelser Tegnforklaring Varslingsliste 9 Varslingsliste ved varsel om oppstart av planarbeid Myndigheter og andre som skal ha varsel om oppstart av reguleringsarbeid og som er høringsinstanser ved offentlig ettersyn er oppgitt nedenfor. I enkelte saker kan også andre høringsinstanser være aktuelle. Oppland fylkeskommune, postboks 988, 2626 Lillehammer postmottak@oppland.org Fylkesmannen i Oppland, postboks 987, 2626 Lillehammer postmottak@fmop.no Statens vegvesen region øst, postboks 1010, 2626 Lillehammer firmapost-ost@vegvesen.no NVE region Øst, postboks 4223, 2307 Hamar ro@nve.no Jernbaneverket, postboks 4350, 2308 Hamar postmottak@jbv.no NSB BA Eiendom, 0048 Oslo Direktoratet for mineralforvaltning, postboks 3021 Lade, 7441 Trondheim mail@dirmin.no Forsvarsbygg, postboks 405 sentrum, 0130 Oslo servicesenter@forsvarsbygg.no Hamar bispedømmekontor, postboks 172, 2302 Hamar, hamar.bdr@kirken.no Gjøvik kommune, postboks 630, 2806 Gjøvik Nabokommune Mattilsynet Hedmark og Oppland, Postboks 383, 2381 Brumunddal postmottak@mattilsynet.no Forum for natur og friluftsliv FNF Oppland, postboks 368, 2602 Lillehammer oppland@fnfnett.no Telenor senter for nettutbygging, postboks 7150, 5020 Bergen sfn@telenor.no GLT avfall, postboks 113, 2807 Hunndalen VEILEDER FOR PRIVATE PLANFORSLAG Side 16 av 17

17 Gjøvikregionen helse- og miljøtilsyn v/kommuneoverlegen, Teknologivegen 4, 2815 Gjøvik Vestoppland politikammer, postboks 54, 2801 Gjøvik Eidsiva bioenergi AS avdeling Gjøvik, Kallerudlia 9, 2818 Gjøvik Eidsiva Nett AS, divisjon nettforvaltning, postboks 4100, 2307 Hamar Kirkevergen, Strandgata 13, 2815 Gjøvik Nettbuss Øst AS, 0048 Oslo, Norges handikappforbund avd Gjøvik v/ Leif Erik Engen, Lorentz Nittersveg 1, 2817 Gjøvik Norsk ornitologisk forening avd Oppland, Postboks 87, 2601 Lillehammer Naturvernforbundet v/ Bjørn Frøsaker, Fagerlivegen 4, 2818 Gjøvik Fortidsminneforeningen i Oppland, C/O Kåre Hosar, Gjørtlervegen 2A, 2618 Lillehammer, karehosar@maihaugen.no Mjøsmuseet AS, postboks 13, 2858 Kapp FFO Oppland, Storgata 8, 2815 Gjøvik Trygg trafikk, postboks 1101 Skurva, 2605 Lillehammer Andre lag og foreninger med interesser i området Berørte grunneiere og naboer som grenser inntil planområdet (kontakt Gjøvik kommune) Gjøvik kommune fordeler internt til følgende: Barnerepresentanten kristin.bratland@gjovik.kommune.no Brannvesenet Eldrerådet Landbrukskontoret Rådet for funksjonshemmede Rådmannen Ungdomsrådet Tjenesteområde Barn og familie Tjenesteområde Barnehage Tjenesteområde Eiendom Tjenesteområde Helse og omsorg ergoterapitjenesten Elin- Marie.Slatsveen@gjovik.kommune.no Tjenesteområde Kultur og fritid Tjenesteområde Plan og utbygging Tjenesteområde Skole Tjenesteområde Teknisk drift Tjenesteområde Velferd VEILEDER FOR PRIVATE PLANFORSLAG Side 17 av 17