Et klimavennligere Norge i 2008? Status for Norges oppfølging av Lavutslippsutvalgets 15 tiltak

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Et klimavennligere Norge i 2008? Status for Norges oppfølging av Lavutslippsutvalgets 15 tiltak"

Transkript

1 Versjon Et klimavennligere Norge i 2008? Status for Norges oppfølging av Lavutslippsutvalgets 15 tiltak Marit Sjøvaag Marino BI Senter for klimastrategi Oslo 2008

2 Et klimavennligere Norge i 2008? Status for Norges oppfølging av Lavutslippsutvalgets 15 tiltak Etter to år med nedgang gikk klimagassutslippene opp nesten 3 prosent i 2007 i forhold til året før. Det har aldri før blitt beregnet høyere utslipp for Norge. Dette viser nye foreløpige utslippstall for 2007 fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Statens forurensningstilsyn (SFT). De samlede norske klimagassutslippene var på 55,0 millioner tonn CO2 - ekvivalenter i Dette er 1,5 millioner tonn eller 2,7 prosent mer enn i 2006, og en oppgang på nær 11 prosent sammenliknet med Etter to år med nedgang i utslippene, blant annet på grunn av redusert produksjon. Det er industrien, olje- og gassvirksomheten og veitrafikken som er de største bidragsyterne til klimagassutslippene med 72 prosent av de samlede utslippene i SSB/SFT mai 2008 I oktober 2006 la det regjeringsoppnevnte Lavutslippsutvalget frem sin beskrivelse av hvordan man kan redusere klimagassutslippene fra norsk territorium med to tredjedeler innen Rapporten omfattet 15 tiltak, og rapporten beskriver status i oppfølgingen av disse tiltakene i de to årene som er gått siden fremleggelsen. Rapporten er delt inn i 15 deler, en del for hvert av Lavutslippsutvalgets tiltak, pluss en innledende del om myndighetenes overordnete mål for klimapolitikken, slik de framkommer i Klimameldingen og Klimaforliket. Hver del tar utgangspunkt i utvalgets anbefaling, og gir deretter et kort sammendrag av det viktigste som har skjedd på området siden oktober Rapporten begrenser seg som Lavutslippsutvalget til tiltak på norsk territorium. Lavutslippsutvalgets medlemmer, som privatpersoner, står som oppdragsgiver for denne rapoprten, som ble finansiert av Mallin AS og Toyota Norge AS og gjennomført av BIs Senter for Klimastrategi, som brukte Marit Sjøvaag Marino, Jørgen Randers og Jon Robert Dohmen på jobben. 2

3 Et klimavennligere Norge i 2008? Status for Norges oppfølging av Lavutslippsutvalgets 15 tiltak Sammendrag Tiltak 1 En klimavettkampanje Det er satt i gang noen statlig finansierte kampanjer (f eks Klimaløftet, Livskraftige kommuner) og klimaspørsmål har blitt gitt sterkt økende oppmerksomhet i norske media. Dette har, sammen med endringer i det opplevde klima, bidratt til en viss økning i bevisstheten om klimasituasjonen. Tiltak 2: Lavutslippsutvalgets teknologipakke Staten har etter hvert økt bevilgningene til forskning og utvikling på energi- og klimaområdet. Man har sett en klar økning i forskning og utvikling på CO2-fangst og - lagring, og en viss aktivitet på havgående vindmøller og biodrivstoff i hovedsak finansiert av staten men med vesentlig input fra ledende norske bedrifter. Ingen spesiell opptrapping på pellets, solceller, hydrogen, varmepumper og gassdrevne skip, selv om enkelte forsknings-stragier (f eks Bioenergistrategien) har sett dagens lys. Tiltak 3: Innfasing av lavutslippskjøretøy Regjeringen har begynt å redusere kostnadene for kjøring med lavutslippsbiler sammenliknet med biler med høyere utslipp. Omleggingen av CO2-komponenten i engangsavgiften tilgodeser lavutslippsbiler. Endringene i avgiftssystemet har resultert i større etterspørsel etter lavutslippsbiler, og antallet slike biler på det norske markedet øker stadig. Forslaget om å øke el-bilrabatten for beregnet fordel ved å ha firmabil fra 75 prosent til 50 prosent av ordinær fordelsverdi trekker i samme retning. Tiltak 4: Mer CO2-nøytralt drivstoff Ambisjonsnivået for innfasing av CO2-nøytralt drivstoff er fortsatt lavt: det foreslåtte lovpålagte krav om innblanding biodrivstoff trådte ikke i kraft i januar 2008; opptrapping av lovpålagt innblanding til 5 prosent er utsatt i påvente av sertifiseringsordninger fra EU; og Finansdepartementets ønske om provenynøytralitet setter grenser for hvor effektive virkemidler man vil ta i bruk når det gjelder miljøavgifter på drivstoff. StatoilHydro holder en lav profil hva angår alternativt drivstoff, og sammenslåingen av Statoil og Hydro ledet til redusert forskningsinnsats i første halvdel av Norsk produksjon av biodrivstoff ble nedlagt i løpet av første halvdel av 2008, grunnet for lav inntjening. Annen generasjons biodrivstoff er foreløpig langt unna kommersialisering. Tiltak 5: Reduksjon av transportbehovet Myndighetene har vedtatt lover og retningslinjer som gjør det mulig for lokalplanet å vedta juridisk bindende areal- og transportplaner. Gjennomføringen må imidlertid i stor grad skje på kommunalt og regionalt plan. Myndighetene og andre organisasjoner som KS har derfor satt igang kompetansehevingsprosjekter. Dette kan potensielt medføre endret atferd i lokalmiljøet, og også øke legitimiteten av klimahensyn i kommunal og regional planlegging. Men den kortsiktige effekten av disse tiltakene på 3

4 klimagassutslippene er liten. Signaleffekten og sideeffekter, spesielt i forhold til endret atferdsmønster, er større. Tiltak 6: Innfasing av lavutslippsfartøy Erstatning av bunkers med LNG reduserer klimagassutslipp fra skip med omtrent en fjerdedel, og teknologien for dette eksisterer. Infrastruktur for drift av LNG-drevne skip byr heller ikke på tekniske problemer, og blir bygd etter hvert som behovet melder seg. Det går likevel sakte med innfasingen av lavutslippsfartøy, trolig som følge av manglende myndighetskrav om utslippsreduksjon. Det meste av den utslippsrelaterte diskusjonen i sjøfartssektoren dreier seg om NOx-utslipp, der Norge har undertegnet Gøteborgprotokollen som pålegger nasjonen 18 prosent kutt i NOxutslippene over de neste to årene. Denne debatten ser ut til å holde myndighetene fra å vedta strengere klimagass-utslippskrav og derved øke takten på innfasingen av lavutslippsfartøy. Tiltak 7: Energieffektivisering av bygg Det er innført nye byggeforskrifter som, når de trer endelig i kraft i 2009, vil kunne redusere energibruken i nye boliger med inntil 25 prosent. Det er også startet opplæringsaktivitet for å informere de ulike aktørene i markedet om viktigheten av redusert energibruk. Merkeordninger er under utvikling, og deler av markedet jobber proaktivt med å tilfredsstille merkeordningenes nye krav. Enkelte aktører hevder at smertegrensen for kostnader i forhold til energieffektiviseringstiltak nærmer seg. Det er et problem at grensen på kwh/år for påbudte begrensninger i bruken av elektrisitet og fossile brensler til oppvarming gjør at de fleste boliger ikke omfattes av restriksjonene. Implementering av EUs krav om energimerkeordninger vil bidra til synliggjøring av boligers driftsutgifter. Tiltak 8: Overgang til CO2-nøytral oppvarming Arbeidet med å erstatte landets oljefyrer går framover, delvis som et resultat av bedre isolasjon, delvis på grunn av økt bruk av varmepumper. Opptaket av pelletskaminer i norske husholdninger er påtagende lavt. På den annen side har Enova siden 2008 hatt et sterkere fokus på behovet for bygging av ny infrastruktur for fjernvarme. Veksten i fjernvarmeanlegg på kommunalt nivå er sterk, i likhet med markedet for luft-til-luft varmepumper i boliger. Tiltak 9: Innsamling av metangass På avfallssiden er deponiforbudet Regjeringens viktigste tiltak for å redusere metanutslipp fra avfallsdeponier. Ellers er det få konkrete planer om pilotprosjekter eller forskning i forhold til metangassinnsamling.. Deponiforbudet og krav om metangassinnsamling søkes iverksatt av bransjen, men vil ikke være på plass når deponiforbudet trer i kraft 1. juli 2009, på tross av at dette har vært varslet i lang tid. Det er foreløpig gjort lite praktisk med metangassinnsamlig på husdyrgjødselssiden. Noe forskning er oppstartet og flere forskningsmidler er varslet, men metangassinnsamling er ofte sett som et vedheng til den bredere diskusjonen om bioenergi. Det er imidlertid forventet at aktiviteten omkring metangassinnsamling fra husdyrgjødsel vil øke etter hvert som forskningsprosjektene skifter fokus fra systemnivå til enkeltprosjekter i landbruket. 4

5 Tiltak 10: CO2-håndtering i store punktutslipp Det har ikke skjedd noe av betydning når det gjelder CO2-fangst fra store punktutslipp annet enn i gasskraftverk. Tiltak 11: Forbedring i kraftkrevende industri Kraftkrevende industri foretar ikke ekstraordinære tiltak for å få ned klimagassutslippene gjennom prosessforbedringer, og de får heller ingen hjelp fra myndighetene til å gjøre dette. Forsinkelsen i implementering av kvoteordningen betyr at et viktig økonomisk incentiv ikke er iverksatt. Det er forventet at utslippskvoter vil stige i pris etter hvert som systemet har vært på plass en stund og de utslippsreduserende krav ( kvotetaket ) blir strammere. Dette vil styrke argumentene for prosessforbedringer. Men først må kvotesystemet implementeres. Tiltak 12: Elektrifisering av sokkelen Interessen for og oppmerksomheten rundt kraft fra land har økt betydelig de siste 2-3 år, selv om temaet er mindre framme i den offentlige politiske debatt for tiden. Operatørene er blitt pålagt å vurdere mulighetene for elektrifisering eller bruk av kraft fra land ved feltutbygging. Dette er en måte å fokusere på nødvendigheten av utslippsreduksjoner som er samfunnsøkonomisk gjennomførbare. En differensiering av debatten, bort fra en svart-hvitt beskrivelse der sokkelinstallasjoner enten skal bruke kraft fra land eller ikke, og over til feltvise vurderinger, er et skritt i klargjørende retning. Det er imidlertid foreløpig uklart hvorvidt det er politisk vilje til å betale for de nødvendige investeringer for overføring av kraft fra land. Det er også uklart hva som er en akseptabel pris pr redusert MtCO2-ekv. Lavutslippsutvalget anbefalte elektrifisering av framtidige nye installasjoner på sokkelen. Dette har altså ikke skjedd, det nærmeste man er kommet er krav om å utrede bruk av kraft fra land. Tiltak 13: Utbygging av fornybar kraft Det er ikke sikkert at Norge vil nå (det ni år gamle) målet om 3 TWh/år vindkraft i Rammebetingelsene for utbygging av ny fornybar kraft i Norge er mangelfulle. De har vært ustabile over en lang tid, sertifikatordningen ble til slutt ikke innført i 2004/2005, investeringsstøttenivået har variert, og det er ikke fremkommet nye, mer ambisiøse politiske målsetninger innen ny fornybar energi. Vindkraftindustrien begynner å bli en moden industri i deler av Europa. Store produsenter av utstyr er allerede veletablerte, og det vil være vanskelig for norsk industri å vinne innpass. Noen anser offshore vindkraft som neste store sjanse for norsk næringsutvikling basert på det enorme potensialet for offshore vindkraft, og da spesielt fra flytende havmøller. Men hvis man skal lykkes med en slik strategi kreves store støttebeløp, aksept for høy risiko, og klare oppfatninger om hvor vindkraften skal brukes i framtida. Vannkraft har fortsatt et betydelig potensial innenfor de kostnader som er typiske for andre fornybarkilder, som vindkraft. Regulerbar vannkraft har i tillegg stor betydning i en framtidig fornybarproduksjon, der krafttilgangen blir svært avhengig av svingninger i vind og nedbør, og der kraftforbruket svinger i et annet mønster. 5

6 Nettutvikling er helt essensielt for å få fram ny fornybar kraftproduksjon, og for å få en riktig prioritering av investeringer i de mest lønnsomme produksjonsanlegg. Tiltak 14: CO2-håndtering i fossile kraftverk CO2-fangst og lagring fra gasskraftverk er et satsningsområde for Regjeringen, og den arbeider seg jevnt og trutt fremover mot sine målsettinger om fullskala anlegg i Miljøbevegelsen synes det går sent, og næringslivet (Aker Clean Carbon og Sargas) arbeider på spor som vil kunne gi resultater noe tidligere. Det er stor forsknings- og utviklings-aktivitet på området i hovedsak med staten som finansiør - og enkelte hevder at CO2-håndtering kan bli en ny stor eksportnæring for Norge, når teknologien er videreutviklet. Det er et problem at det trolig vil bli bygget få gasskraftverk i Norge, slik at det blir vanskelig å få lokal erfaring med CO2- håndtering. Tiltak 15: Opprusting av el-nettet Opprusting og bygging av el-nett er en lang og kompleks prosess. Det er snakk om store investeringer som vil ha langtrekkende konsekvenser både økonomisk og sosialt i lang tid framover. Det er derfor nødvendig med grundig planlegging, men dette tar for tiden nesten umulig lang tid. Den langvarige konsesjonsprosessen kunne ha blitt kortere dersom politiske føringer ble lagt i forhold til hvor man ønsker utbygging av kraft og av hva slag. Bedre overføringskapasitet til kontinentet er så lønnsomt at det kommer av seg selv. 6

7 Myndighetenes målsettinger Siden Lavutslippsutvalget la fram sin rapport i oktober 2006 har myndighetene satt nye målsetninger for klimapolitikken. Her følger en kort oppsummering av de viktigste. Klimameldingen I St. meld. nr. 34 ( ) Norsk klimapolitikk (Klimameldinga) presenterer Regjeringen følgende mål for Norges klimapolitikk: Norge skal være karbonnøytralt i 2050 Norge skal fram til 2020 påta seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i Dette inkluderer både utslippsreduksjoner i Norge, inklusive opptak av CO2 i skog, og Norges bidrag gjennom utslippsreduksjoner i andre land. Regjeringen anslår at det kan være mulig å få godskrevet et nettoopptak i skog på opp mot 3 MtCO2-ekv/år i et norsk utslippsregnskap for 2020 Norge skal skjerpe sin Kyoto-forpliktelse med ti prosentpoeng til ni prosent under 1990-nivå (hele overoppfyllelsen av Kyoto-forpliktelsene skal tas gjennom tiltak utenfor Norge 1 ) Strategien som blir skissert er tredelt: Arbeide for en bedre internasjonal klimaavtale Bidra til utslippsreduksjoner i utviklingsland og raskt voksende økonomier (som f.eks. India og Kina) Intensivere innsatsen for reduksjon av utslipp i Norge Realistisk mål for utslippsreduksjonen i 2020 er i Klimameldinga satt til MtCO2-ekv/år i forhold til referansebanen slik den er presentert i nasjonalbudsjettet for 2007, når skog er medregnet. Klimameldinga inneholder sektorvise klimahandlingsplaner for sentrale sektorer. 2 I hver sektor ønsker man å identifisere virkemidler som gir kostnadseffektive utslippsreduksjoner som ikke blir gjennomført med dagens virkemiddelbruk. Regjeringen har i Klimameldinga fastsatt følgende mål om utslippsreduksjoner i forhold til SFTs tiltaksanalyses referansebane i 2020 (med forbehold om revurderinger): Petroleumssektoren: 3-5 MtCO2-ekv Transportsektoren: 2,5-4 MtCO2-ekv Industri: 2-4 MtCO2-ekv Primærnæringene/avfall: 1-1,5 MtCO2-ekv Klimaforliket 1 2 Transport, skipsfart, fiskeri, petroleum, energi, avfall, landbruk, og industri 7

8 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble i mars 2008 enige om en avtale om klimameldingen, det såkalte Klimaforliket. I klimaforliket er målet fra Klimameldinga om å redusere de nasjonale CO 2 - utslippene med mill tonn CO 2 -ekvivalenter ifht referansebanen mot 2020 (inkludert skog) skjerpet til et nytt reduksjonsmål på mill tonn CO 2 - ekvivalenter. Økningen av reduksjonsmålet er ikke fordelt på sektorer, men det nye målet innebærer at to tredeler av Norges totale utslippsreduksjoner skal tas nasjonalt. Det generelle målet om karbonnøytralitet i 2050 er i Klimaforliket framskyndet til 2030, under forutsetning av at andre industriland tar på seg store forpliktelser. Punktet innebærer at Norge skal sørge for utslippsreduksjoner tilsvarende norske utslipp i Klimaforliket stadfester også at overoppfyllelsen av Kyoto-forpliktelsene vil skje med midler som i sin helhet går til utslippsreduserende tiltak i andre land, i hovedsak utviklingsland. De omlag 5 mrd kr (regnet med kvotepris fra mars 2008) kommer i tillegg til omtrent 7-8 mrd kr (igjen regnet med kvotepris og bevilgningsnivå fra mars 2008) over bistandsbudsjettet. til klimatiltak i utviklingsland innenfor områder som ikke er inkludert i Kyoto-avtalen. Internasjonale tiltak Lavutslippsutvalget la i sin rapport kun fram forslag til utslippsreduksjoner på norsk territorium, fordi det var mandatet og fordi Kyoto-protokollen vektlegger reduksjoner på eget territorium.. Denne avgrensningen innebærer imidlertid at utvalget ikke behandlet en del tiltak som kan gi globale utslippskutt. Noen av de sentrale mulighetene som Regjeringen forfølger, til dels med styrke, er: a) Kvotehandel Regjeringen støtter utviklingen av et europeisk kvotehandelssystem (EUs Emissions Trading System) og arbeider for å knytte det norske kvotehandelssystemet for perioden til det europeiske ETS. Kvotehandelloven er vedtatt, men ESAs avvisning av Norges foreslåtte kvotetildelingssystem har medført forsinkelse i innføringen av systemet. Det vil sannsynligvis ikke tre i kraft før b) Flytrafikk Klimaforliket stadfester at Norge skal jobbe for å redusere utslippene fra flytrafikk vesentlig gjennom internasjonale avtaler. c) Skipsfart Klimaforliket sier også at Norge skal jobbe for å inkludere internasjonal skipsfart i internasjonale klimaavtaler. Regjeringen samarbeider med Rederiforbundet for å få på plass generelle regler i regi av IMO. d) Regnskog Ifølge Klimaforliket er Norge beredt til å trappe opp innsatsen for tiltak mot avskoging i utviklingsland til omlag 3 mrd kr årlig. Regjeringen har lovet 1mrd dollar fordelt over perioden 2009 til 2015 til tiltak for å stoppe avskogingen i Brasil. 8

9 Tiltak 1 Iverksetting av en langsiktig nasjonal innsats for klimainformasjon en vedvarende Klimavettkampanje. God og saklig faktainformasjon om klimaproblemet og hva som kan gjøres. Regjeringen Regjeringen startet 27. mars 2007 Klimaløftet, en kampanje hovedsaklig rettet mot folk flest, for å øke kunnskap om klimautfordringene. Kampanjens virkemidler inkluderer en nettside (http://www.klimaloftet.no/klimaloftet/) med klimakalkulator 3, og flere typer foredragsturneer. Den nasjonale foredragsturneen Himmel og hav resulterte også i en TV-serie. Høsten 2008 startes en foredragsturné rettet mot landets ungdomsskoler og videregående skoler: Klima på vippepunktet, med polfareren Tobias Thorleifsson. WWF har som del av Klimaløftet lansert Klimaskolen. Cicero har utviklet et høynivåforedrag og utarbeidet en oversikt over klimaekspertise som kan bestilles for å holde foredraget. Natur og Ungdom har gjennomført foredrag for ungdom fra ungdom ved skoler. Ungdomsskoler har også mottatt støttemateriell til undervisning i form av filmen En ubehagelig sannhet (Al Gore) i januar 2007, og DVDen Himmel og Hav i desember samme år. Det er gitt støtte til en rekke frivillige organisasjoner og andre aktører. En fotokonkurranse Se klima ble arrangert og resultatet utstilt på Norsk Teknisk Museum. 4 I tillegg har 120 bedrifter pr. oktober 2008 avgitt et klimaløfte. GRIP (Grønt i praksis) administrerte tidligere satsingen mot næringslivet. Etter at denne organisasjonen la ned i begynnelsen av juni har Miljøfyrtårn overtatt oppgaven med bedriftskontakt. Kampanjen Klimaløftet er initiert av Miljøverndepartementet, men fikk i april 2008 status som regjeringens klimakampanje. Dette innebærer andre departementers klimarelatert arbeid kan lanseres gjennom Klimaløftet. Et sekretariat bestående av to personer koordinerer arbeidet. Hovedfokus for arbeidet er å samhandle og samarbeide med aktører på ulike nivåer som ønsker å bidra inn i arbeidet, og på en mest mulig effektiv og positiv måte koble de ulike aktivitetene og prosjektene som settes i gang av en rekke aktører. Støtte til ulike prosjekter, nettverksbygging og tett samarbeid med mange aktører er ansett som en kostnadseffektiv metode for folkeopplysning. Den er imidlertid kritisert for å ha for lite budsjett til å oppnå resultater. 5 Hovedmålgruppa for Klimaløftet er privatpersoner ( folk flest ), men også tiltak mot kommunene, offentlige etater og bedrifter er inkludert. Praktiske tiltak gjort av og gjennom kommuner og bedrifter har større visibilitet og gjennomslagskraft i forhold til individenes valg om eget konsum og egen levemåte. De er også antatt mer 3 Klimakalkulatoren er utarbeidet i samarbeid med Naturvernforbundet, og revideres i samarbeid med fagmiljøer. 4 Norsk Teknisk Museum har også laget utstillingen Klima X. Den åpnet i desember 2007 og skal stå i to år. Klima X er laget i faglig samarbeid med Det Internasjonale Polaråret, CICERO, MET, NILU, UNIS, SSB, SINTEF, NTNU, IFE, UIO, Bellona, Zero og OLF 5 Takk til Tove Kolset, CICERO Senter for klimaforskning 9

10 kostnadseffektive enn brosjyrer og tradisjonelle holdnings- og folkeopplysningskampanjer. 6 Et bærende element i Klimaløftet er å vise fram mulighetene, løsningene og potensialet for endring. Kampanjen skal bygge på faktakunnskap og samarbeide med forskningsinstitusjoner. Klimaløftet har en foreløpig ramme på 3 år, med budsjett på ca 8,4 mill kr for 2007 og 7,7 mill kr for Kampanjen får økt bevilgningen med 8 mill kr over statsbudsjettet for Det er uklart hvilke rammebetingelser som vil gjelde etter Miljøverndepartementet og Klimaløftet har gitt økonomisk støtte til etableringen av Klimaklubben.no, et interaktivt oppfølgingsprogram for å hjelpe forbrukere til å bli mer miljøvennlige og dermed bidra til en mer bærekraftig livsstil. Programmet vil ha et fokus på adferds- og livsstilsendring og vil på denne måten skille seg fra andre portaler innenfor dette området. 7 Klimaklubben.no er Grønn Hverdags første steg mot å etablere en ordning med miljøsertifisering av husholdninger. Kommunene Miljøverndepartementet og KS startet i januar 2006 et femårig prosjekt Livskraftige kommuner kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling. Målene for programmet er blant annet å utvikle en offensiv politikk for miljø- og samfunnsutvikling i nært samarbeid med innbyggerne, frivillige organisasjoner, næringsliv, regionale og statlige myndigheter, og å styrke kommunenes kompetanse. Man ønsker også å utvikle og ta i bruk nye verktøy og arbeidsformer, å frambringe nasjonale indikasjoner resultatene av lokalpolitikkens innsats, og å gi grunnlag for å videreutvikle statlige rammebetingelser og virkemidler. Ved begynnelsen av 2008 var det 150 kommuner som deltok i prosjektet, og det var opprettet 40 kommunenettverk. 8 Gjennom Klimaløftet er det etablert en kommunegruppe bestående av KS, SFT, Enova, NVE, Cicero og MD som skal arbeide med å konkretisere et klimaløfte for kommuner. Denne gruppen er koblet tett til prosjektene "Livskraftige kommuner" og "Grønne energikommuner". Media Klima- og miljøproblematikk er store samfunnsspørsmål og har derfor sin naturlige plass i NRKs programdekning. Institusjonen har en lang rekke programmer som omhandler natur og miljø generelt, og som i det siste året har brukt mye sendetid på klimautfordringene. Kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas har tatt til orde for at NRK skal være med på å løfte fram klima og miljø som et sentralt samfunnsspørsmål, og ikke bare komme diltende etter politikerne. 9 NRK har også initiert Ekstremværuka, første gang i september 2006, en uke der en rekke redaksjoner setter fokus på klimaspørsmål. Ekstremværuka er ikke en egen redaksjon, men heller et koordinert tiltak på tvers av tradisjonelle redaksjonslinjer. Ekstremværuka har også engasjert skolebarn direkte gjennom Regnsjekken. 6 Takk til Elisabet Molander, Miljøverndepartementet Referat fra møte i Kringkastingsrådet 19. mars

11 Norske aviser har trykt markant flere artikler om klima- og miljøspørsmål i 2007 enn i foregående år. Flere aviser har opprettet egne klimasider og noen endog egne klimadugnader. En undersøkelse foretatt tidlig i 2008 viste at ordet klima ble brukt i tre ganger så mange avisartikler (papiraviser) i 2007 som i Tallene viser også at nivået på klima -bruk holdt seg relativt konstant mellom 1997 og 2006, og at den markante økningen skjedde i Selv om slike tall sier lite om kvaliteten på informasjonen, må man kunne konkludere at miljø, klima og grønn har en forsterket plass i folks bevissthet i Næringsliv NHOs Arbeidsutvalg etablerte i november 2007 Næringslivets Klimapanel, et organ bestående av 29 toppledere i norsk næringsliv. 11 NHO arbeider nå med hvordan organisasjonen kan bistå medlemmene i klimaspørsmål, slik at også de bedriftene som ikke har egen miljøkompetansen internt, skal kunne bli seg bevisst og redusere sine klimautslipp norske selskaper 13 inngikk i januar 2008 samarbeid for å redusere klimautslippene. Partnerskapet KlimaGevinst vil arbeide for at norsk næringsliv kan spille en større rolle nasjonalt og internasjonalt i arbeidet med å utvikle lavutslippssamfunnet. Målene som bedriftene ønsker å sette på dagsorden i 2008, gjennom KlimaGevinst, inkluderer kraftig effektivisering av energibruken og utslippene av klimagasser redusert til et minimum; Norge som storeksportør av fornybar energi til Europa; Norske selskaper som foregangsbedrifter på klima innen sine bransjer globalt; Klimateknologi og tilknyttede tjenester som en stor og raskt voksende eksportnæring for norsk næringsliv; Næringsliv, bosetting og infrastruktur mindre utsatt for fremtidens klimaendringer. 14 Mandag Morgen har prosjektansvaret for KlimaGevinst. 15 Konklusjon Det er satt i gang noen statlig finansierte kampanjer (f eks Klimaløftet, Livskraftige kommuner) og klimaspørsmål har blitt gitt sterkt økende oppmerksomhet i norske media. Dette har, sammen med endringer i det opplevde klima, bidratt til en viss økning i bevisstheten om klimasituasjonen. 10 Avisene som ble undersøkt var Aftenposten, Bergens Tidende, Dagbladet, Dagens Næringsliv, Nordlys, NTB og VG. Tommy Brakstad, Dagbladet 5. januar Følgende er representert i Næringslivets klimapanel: Aker ASA, Avantor. Backe AS, Bussen Trafikkselskap AS, Det Norske Veritas, DNB Nor, Eidsiva Energi, Halliburton AS, Norsk Hydro ASA, Norske Skogindustrier ASA, Orkla ASA, Posten Norge AS, SAS Norge, Scandic Hotels AS, Schenker AS, Siemens AS, SINTEF, Skanska AB, Statkraft AS, StatoilHydro ASA, Tekna, Toyota, UMOE ASA, Wilh.Wilhelmsen ASA, Yara ASA, YIT, Østensjø Rederi AS Det Norske Veritas, DnB NOR, Elkem, Grieg Gruppen, Hydro, NorgesGruppen, Scatec, Siemens, Statkraft, Telenor, TrygVesta, Veidekke, Veolia Miljø og Yara Mandag Morgen er både en tenketank og et ukebrev. Målet er å gi ledere og beslutningstakere et bedre beslutningsgrunnlag gjennom ukebrev, frokostseminarer, undersøkelser, analyserapporter og ordstyrer- og foredragsvirksomhet. Mandag Morgen har en ambisjon om å innflytelse på samfunnsdebatten og å utfordre samfunnets beslutningstakere til nytenkning og omstilling. Kundegruppen er en unik gruppe av Norges fremste ledere og virksomheter. 11

12 Tiltak 2 Satsing på utvikling av klimavennlige teknologier gjennom langsiktig og stabil støtte til Lavutslippsutvalgets teknologipakke. Denne teknologipakken har hovedvekt på teknologier for CO2-fangst og lagring, vindkraft (spesielt til havs), pellets- og rentbrennende ovner, biodrivstoff, solceller, hydrogenteknologier, varmepumper og lavutslippsfartøy. Energi21 Energi21, en FoU-strategi for energisektoren, ble presentert for olje- og energiministeren i februar Verdiskapingspotensial, miljøhensyn, forsyningssikkerhet og effektiv utnyttelse av energiressursene var prioritert i mandatet til strategigruppen. Gruppen skulle bygge videre på eksisterende kompetanse i forskning og næringsliv. Strategien ble utarbeidet av en strategigruppe med representanter fra næringsliv, forskningsmiljøer og myndigheter. De anbefalte satsing på fem spissede områder : - forskning på effektiv energibruk - mer klimavennlig kraft - satsing på FoU innenfor CO2-nøytral oppvarming - et energisystem for fremtidens behov - rammebetingelsenes betydning for næringens investeringer i FoU. Utvalget anbefalte videre en bred satsing på ulike teknologier, satsing på demonstrasjon av teknologi, og økte midler til infrastruktur for forskning. Energi21 ligger til grunn for Forskningsrådets strategi og tildeling av forskningsmidler i energisektoren. Energi21 har vært kritisert for å utelate strategier for implementering og industrialisering, samt at forskningsmidlene som ble anbefalt 16 var for beskjedne for de utfordringene vi står overfor. 17 Norges forskningsråd Forskningsrådet er et forskningsstrategisk organ med ansvar for å øke kunnskapsgrunnlaget og å fremme grunn- og bruksrettet forskning og innovasjon. De gir myndighetene råd i forskningspolitiske saker, foreslår prioriteringer, og medvirker til å iverksette nasjonale forskningspolitiske vedtak. Økte offentlige midler til forskning vil derfor bli kanalisert gjennom Forskningsrådet. Forskningsrådet har en rekke programmer relatert til miljø- og klimaproblematikken og utvikling av ny teknologi. Flere av disse er påbegynt før Lavutslippsutvalget framla sin rapport i 2006, mens noen er startet opp etter at partene på Stortinget (med unntak av FrP) gjennom Klimaforliket høsten 2007 bestemte å øke bevilgningen til klimaforskning med 300 mill kr i Av disse ble 70 mill kr bevilget over revidert nasjonalbudsjett i mai Disse fordeles med 50 mill kr til opprettelse av 16 Energi21 anbefalte en dobling av OEDs FoU-innsats i 2009 til 400 mill kr (CO2-håndtering og kjernekraft holdt utenfor), med et mye høyere beløp fra e=renergi%2fgenerellartikkel%2fvis_i_dette_menypunkt&site=renergi 12

13 Forskningssentre for Miljøvennlig Energi, mill til Renergi, og 10 mill kr til verdiskapning og næringsutvikling på satsingsområder innen Klimaforliket. 19 Det vil ifølge Klimaforliket bli bevilget ytterligere 230 mill kr i 2009, og minimum 600 mill kr i statsbudsjettet for Forskningsrådets programmer med varighet og budsjett 20 : - Nanomat, (Nanoteknologi og nye materialer), , over 700 mill i perioden Maroff (Maritim virksomhet og offshoreoperasjoner), , før mill kroner pr år. Etter oppstart av MARUT-satsingen, har budsjettet økt hvert år siden 2005, og det er i 2008 på 121,5 mill kroner - Norklima (Klimaendringer og konsekvenser for Norge), , ca 70 mill kr pr år i Renergi (Fremtidens rene energisystem), , 150 mill kr i 2008, økende til 250 mill kr i 2009 med forbehold om bevilgning over Statsbudsjettet - Climit (Miljøvennlig gasskraftteknologi), 2005-løpende, 48 mill til forskning i 2008, knapt 90 mill årlig til demonstrasjonsprosjekter - Miljø2015 (Norsk miljøforskning mot 2015), , 68 mill kr/år - Petromaks (Program for maksimal utnyttelse av petroleumsressursene), , ca 250 mill kr/år - Natur og Næring, (Arealtre) 21 fornybar energi, bioenergi, , anslagsvis 80 mill kr/år - Energisenter (Forskningssentre for miljøvennlig energi), , 70 mill kr i 2008, deretter anslagsvis 800 mill kr over 8 år, forutsatt bevilgninger over Statsbudsjettet CO2-fangst og lagring Det er i 2008 bevilget støtte til 24 prosjekter for CO2-håndtering. Budsjettrammen for 2008 var 48 mill kr før revidert nasjonalbudsjett. 14 av de 50 mill kr som ble bevilget over revidert nasjonalbudsjett vil gå til Climit-prosjekter. CLIMIT-programmet er et nasjonalt program for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologier for fossilt basert kraftproduksjon med fangst og lagring av CO2. På grunn av Klimaforliket, som varslet stor økning til fornybar energi og CO2-håndtering, kan man forvente stor 18 Ved søknadsfristens utløp 3. september hadde 28 forskningsmiljøer sendt inn søknad til Forskningsrådet. Se 19 Temaer som i Klimaforliket er sett som aktuelle for styrket forskningsinnsats er klimaendringer regionalt og globalt, konsekvenser av og tilpasning til klimaendringer, samfunnsvitenskapelig forskning som gir økt innsikt i beslutningsprosesser og rammebetingelser i klimapolitikken, utvikling av klimavennlig teknologi, fornybar energi, og utvikling av næringsvirksomhet basert på klimavennlig teknologiutvikling. 20 Disse tallene er hentet fra Forskningsrådets hjemmesider, 21 Natur og Næring så formelt dagens lys i september 2008, men er i praksis en videreføring av programmene AREAL og TRE, omskrevet i forhold til klimautfordringer, og med tilskudd av friske penger fra Klimaforliket. Det nye programmet vil i første rekke konsentrere seg om prosjekter som undersøker de større sammenhengene i land- og skogbruk, e.g., CO2-binding, biodiversitet. Utlysningen av dette programmet er planlagt i løpet av september. I neste runde vil det bli utlyst midler til konkrete utslippsprosjekter. 13

14 budsjettøkning i Det foreslås bevilget om lag 150 millioner kroner for 2009 til CLIMIT-programmet, en økning på 20 millioner kroner i forhold til Aker Clean Carbon har pr oktober 2008 investert over NOK 100 millioner og har planer om å investere flere hundre millioner for å videreutvikle selskapets teknologi for fangst av CO2. Blant annet har selskapet investert NOK 45 millioner i et mobilt karbonfangst-anlegg som for tiden testes på Risavika Gas Centre utenfor Stavanger. Videre har selskapet igangsatt Solvit, et forskningsprogram for utvikling av mer energieffektive og samtidig miljøvennlige absorbenter (aminer). Programmet har en ramme på 317 mill kr og skal gjennomføres ved Sintef i Trondheim. Staten gjennom Gassnova SF har gitt tilsagn om 34 mill kr i støtte til prosjektets første fase, som pågår til utgangen av Aker Clean Carbon iverksetter disse prosjektene, i tillegg til flere andre aktiviteter, for raskt og agressivt å redusere kostnaden for rensing av CO2. 25 Vindkraft (spesielt til havs) Energirådet (en møteplass for energisektoren bestående av toppledere fra energinæringen og myndighetene) la i mai 2008 fram en rapport 26 om potensiale for vindkraft til havs i Norge. Energirådet konkluderte med at vindkraft til havs har et stort potensiale for norsk industri, men at dette kun kan realiseres dersom man satser på et tidlig pilotanlegg for å drive teknologiutvikling og vise politisk vilje; det må etableres et nytt lovverk med forskrifter, og nye konsesjonsvilkår, implementert senest innen 2010; det må utarbeides en støtteordning for offshore vindkraft i Norge knyttet til produksjonsmengde; man bør vurdere bilaterale avtaler for kraftleveranser i Europa; og man må sørge for en samordnet utbygging av infrastruktur. Klimaforlikets parter er enige i at det opprettes et demonstrasjonsprogram for utvikling og introduksjon av nye fornybare energiteknologier offshore med en ramme på 150 millioner kroner i statsbudsjettet for Partene er enige om at det skal lages en nasjonal strategi for kraftproduksjon fra havmøller og andre marine fornybare energikilder. 27 Olje- og energidepartementet er ansvarlige for utarbeidelse av denne strategien. 28 Pellets- og rentbrennende ovner I 2003 lanserte Enova et støtteprogram til innkjøp av pelletskaminer. 29 Antallet pelletskaminer gikk da opp, men grunnet prisøkning på pellets har ikke andelen pelletsovner økt noe særlig. Tall fra SSB viser at kun tre promille av norske boliger har pelletsovn. 22 Takk til Trygve Utheim Riis, Forskningsrådet Takk til Jan Roger Bjerkestrand, Aker Clean Carbon 26 Energirådet (2008) Vindkraft offshore. Industrielle muligheter for Norge. %20industrielle%20muligheter%20for%20Norge% pdf 27 Klimaforliket, pkt Takk til Marius Knagenhjelm, OED 29 Oslo kommune har også en støtteordning for kjøp av pelletskamin. )/Dokumenter/dokument/S%C3%B8knadsskjema%201-4%20boenheter.pdf 14

15 Biodrivstoff Ifølge Regjeringens bioenergistrategi fra er et av hovedelementene i regjeringens strategi for økt bruk av biodrivstoff utvikling av en strategi for økt FoU på annengenerasjons biodrivstoff, inkl. støtte til utvalgte demonstrasjonsprosjekter. 31 Samferdselsdepartementet kanaliserer FoU-aktiviteter på alternative drivstoff og mer miljøvennlig transportteknologi gjennom Forskningsrådets RENERGI-program. 32 RENERGI er tildelt 10 mill kr ekstra over statsbudsjettet for Målet er at det på sikt skal la seg gjøre å lage bioetanol og syntetisk biodiesel fra trevirke, landbruksavfall og annen biomasse på en kommersiell lønnsom måte. 33 I forslag til statsbudsjett for 2009 er forskning på bioenergi styrket med 30 millioner kroner. 20 millioner skal gå til Forskningsrådets program "Natur og næring". Særlig behov er det for kunnskap rundt effekter på biologisk mangfold, økosystemer og andre miljøverdier som følge av økt uttak av biomasse. Forskning på teknologiutvikling, transport og logistikk prioriteres, med mål om å få ned kostnadene for å hente ut råstoff fra skogen. Midler til økt satsing på forskning på biogass fra landbruket ligger også inne i bevilgningen. 34 UMB har sammen med Bioforsk og Skog og landskap opprettet Norsk senter for bioenergiforskning. Senterets hensikt er å bidra mer og bedre til næringsutvikling innen bioenergi i Norge. Det har fire hovedsatsingsområder: Biovarme, Biodrivstoff, Biogass, og Bærekraftsanalyse. Det legges vekt på å foreta bærekraftsanalyser tidlig i alle prosjekter, slik at ressursene kan settes inn der man kan forvente størst effekt i forhold til et energi- og klimaregnskap. Det samarbeides foreløpig med NTNU og med University of Minnesota, og man håper å trekke inn flere institusjoner etterhvert. 35 Solceller Investeringer i solcelleindustri skjer hovedsaklig i næringslivet. Flere norske bedrifter er tungt inne i solcelleindustrien. Hydro har investert rundt 950 millioner kroner i fire ulike solenergiprosjekter (det norske venturefondet Convexa, som satser på teknologibedrifter innenfor solenergi; Ascent Solar, et amerikansk selskap som utvikler supertynne og fleksible solceller; HyCores prosjekt om bygging av en pilotfabrikk som skal framstille superrent silisium til bruk i solcelleproduksjon; og Norsun). Hydro er slik med på å bygge opp under et større nasjonalt løft i solindustrien. 36 REC investerer nærmere 13 milliarder kroner i det som skal bli verdens største fabrikk for wafer, celler og moduler og som skal ha oppstart i Elkem Solar bygger fabrikk som skal produsere superrent silisium til solceller OED (2008) Strategi for økt utbygging av bioenergi 31 ibid., p &pagename=renergi%2FGenerellArtikkel%2FVis_i_dette_menypunkt&site=renergi Takk til Odd Jarle Skjelhaugen, Norsk senter for bioenergiforskning :0:0:::0:0&MainLeft_6886=6271:28888::1:6892:4:::0:0 15

16 Det er lite satsing på forskning rundt solcelleteknologi fra myndighetenes side. 39 Hydrogenteknologier Det er under Renergi-programmet til Norsk Forskningsråd utlyst prosjektmidler til miljøvennlig transport 2009, der man regner med å bruke vel 10 mill kr i 2009 med påfølgende bevilgninger i 1-2 år. Midlene skal gå til miljøvennlig transport, i hovedsak til prosjekter som har til formål å legge til rette for bruk av hydrogen og biodrivstoff. 40 HyNor er et prosjekt som har som formål å etablere hydrogenveien mellom Stavanger og Oslo for å fremme bruk av hydrogen i transportsektoren i Norge. 41 Innen 2009 skal det være bygget ut en infrastruktur med fyllestasjoner som gjør det mulig å kjøre med hydrogen som drivstoff mellom Stavanger og Oslo. HyNor har også etablert et samarbeid (Scandinavian Hydrogen Highway Partnership, SHHP) med svenske og danske hydrogenaktører for å forlenge hydrogenveien gjennom Sverige og Danmark. 42 Varmepumper Enova gir støtte til installasjon av enkelte typer varmepumper. Tidligere var luft-tilluft varmepumper støtteberettiget, men dette har man gått bort fra fordi man anser at denne teknologien nå er tilstrekkelig lønnsom sett fra huseierens synsvinkel. Derimot støtter man luft-til-vann og grunnvarmepumper. Det gis også støtte til styringssystemer, som ses som viktig fordi slik teknologi også kan tas i bruk i husholdninger som ikke har pipe eller opplegg for vannbåren varme. 43 Lavutslippsfartøy Rederiet Eidesvik har utviklet og var først i verden (2003) med et naturgassdrevet lasteskip. Eidesvik vil fra 2009 ha 3 miljøvennlige LNG drevne skip. 44 DNV, Eidesvik offshore ASA, MTU CFC Solutions GmbH, Vik-Sandvik og Wärtsilä Automation Norway har, med støtte fra Innovasjon Norge og tyske myndigheter, gått sammen om prosjektet FellowSHIP. 45 Prosjektet startet i 2003 og har som mål å utvikle skipsmotorer som bruker brenselceller. Rekruttering Langsiktig og stabil støtte til teknologiutvikling handler også om å sikre rekruttering til relevante fagmiljøer og å utdanne nok personer med realfagskompetanse og ingeniører. Rekrutteringsutfordringen kan grovt deles i to: økt interesse for og kvalitet i realfagsutdanningen i grunn- og videregående skole, og rekruttering til høyere studier i matematisk-naturvitenskaplige fag og teknologifag isaktive=true 41 rproject/pages/default.aspx

17 Regjeringens satsing på realfag for skoleelever er gitt gjennom strategien Et felles løft for realfagene og tilhørende årlige tiltaksplaner. Det er opprettet sju Vitensentre, og to nasjonale Ressurssentre, i naturfag og i matematikk. 46 Driftsstøtten til vitensentrene er i 2008 på 18.5 mill kr. Når det gjelder høyere utdanning er det et problem at for få begynner på en forskerutdanning, og av de som begynner er det for få som avslutter. 47 NIFU/STEP foretok i 2007 en analyse av rekrutteringsbehovet i forskerutdanningen, 48 og konkluderte med at en opptrapping av forskningsmidler til 1,6 prosent av BNP i 2010 (fra 1.53 prosent i 2005) ville kunne gi omtrent 200 nye doktorandstillinger til en pris i underkant av 200 mill kr. Disse stillingene vil kunne dekke opp for forskerstillinger som vil bli ledige i de nærmeste årene, 49 og gi rom for en viss nyrekruttering til realfag og teknologifag. Denne studien skal følges opp med en ny studie der man ønsker å behandle barrierer for forskerrekruttering i de ulike fagområdene (e.g., matematikk, fysikk, elektrofag, osv.) Forskningsrådet antar at rapporten vil bli ferdigstilt før utgangen av Konklusjon Staten har etter hvert økt bevilgningene til forskning og utvikling på energi- og klimaområdet. Man har sett en klar økning i forskning og utvikling på CO2-fangst og - lagring, og en viss aktivitet på havgående vindmøller og biodrivstoff i hovedsak finansiert av staten men med vesentlig input fra ledende norske bedrifter. Ingen spesiell opptrapping på pellets, solceller, hydrogen, varmepumper og gassdrevne skip, selv om enkelte forsknings-stragier (f eks Bioenergistrategien) har sett dagens lys Takk til Torstein Pedersen, Forskningsrådet 48 Kaloudis, A (2007) (red) Forskerrekrutteringsbehov i Norge. Framskrivninger fram til 2020 basert på tre ulike vekstscenarier, NIFU STEP rapport nr. 12, Grunnet aldersavgang, profesjonell mobilitet mellom forskerstillinger, og overgang fra offentlig til privat sektor. 17

18 Tiltak 3 Innfasing av lav- og nullutslippskjøretøy som hybridbiler, lette dieselbiler, elbiler og brenselcellebiler Utslippene fra veitrafikk fortsatte å øke også i 2007 som følge av generell trafikkvekst. 10,4 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter ble sluppet ut i Dette er 3 prosent mer enn året før, og veitrafikken utgjorde dermed 19 prosent av de samlede norske klimagassutslippene. Bedre teknologi og overgang fra bensin- til dieseldrevne kjøretøyer har ført til at veksten i utslippene har vært mindre enn trafikkveksten. Overgang til kjøp av dieseldrevne personbiler har blitt stimulert av innføringen av et CO 2 -ledd i engangsavgiften på personbiler fra 1. januar 2007, noe som har medført at bensinbiler har blitt dyrere enn dieselbiler. I 2006 var litt mindre enn halvparten av solgte nye personbiler dieseldrevne, mens i 2007 gjaldt dette tre av fire personbiler. SSB/SFT mai 2008 Det finnes ingen definisjon på lavutslippskjøretøy i Norge. I tråd med eksisterende avgrensninger i bruk i Sverige og i EU bruker man klasser av CO2-utslipp: under 120g/km, g/km, over g/km, og over 181g/km. Med en slik klassifisering vil lavutslippskjøretøy (som slipper ut mindre enn 120g/km) inkludere små, lette, bensingjerrige bensindrevne biler, små dieselbiler, mange hybridbiler, hydrogenbiler og elbiler. Avgiftssystemet Prisen er en viktig faktor i avgjørelsen om bilkjøp. Staten påvirker prisene på ulike typer biler gjennom engangsavgiften (for nye biler), årsavgift, pris på drivstoff, og andre avgifter (f.eks. parkeringsavgifter, bompenger, o.l.). Avgiftssystemet bestemmer også hvor dyrt det er å kjøpe bil i forhold til hvor dyrt det er å bruke den. Enkelte vil endre avgiftssystemet i retning av å øke de relative utgiftene til bruk sammenliknet med innkjøp. 50 Men det er allment akseptert at kjøperatferden styres mer av anskaffelseskostnadene i dag enn av driftskostnadene i fremtiden. Beregningsmåten for engangsavgiften ble endret i Slagvolum ble erstattet med sertifisert CO2-utslipp som ett av de tre elementene i beregningsgrunnlaget. Det gjorde avgiftssystemet teknologinøytralt. 51 Reformen førte til at en rekke dieselbiler ble billigere enn tilsvarende bensinbiler, og mer enn 70 prosent av nye biler solgt i 2007 er dieselbiler (mot under 50 prosent for 2006). Statsbudsjettet 2009 I statsbudsjettet for 2009 foreslår Regjeringen å endre satsstrukturen i CO 2 - komponenten ved å innføre et fast fradrag i engangsavgiften på 500 kroner for hvert gram under 120 gram per kilometer bilen slipper ut. I tillegg vil regjeringen fjerne CO 2 -komponenten helt for utslipp under 120 gram per kilometer. Samtidig økes 50 Takk til Øyvind Thorsen, OFV 51 De andre elementene er vekt og motoreffekt. Der det ikke foreligger sertifisert CO2-utslippstall brukes fremdeles slagvolum som beregningsgrunnlag. 18

19 engangsavgiften kraftig for biler med utslipp over 250 gram CO 2 per kilometer. 52 Dette gir klar økonomisk fordel til biler med lavt utslipp. Forslaget er kritisert for å ha satt terskelen for avgiftsskjerping for høyt. Etter reformeringen av engangsavgiften i 2007 økte antall lavutslippsmodeller på det norske bilmarked fra 72 i desember 2006 til 110 i januar Samtidig gikk antall tilgjengelige modeller med utslipp over 141g/km kraftig ned. Dette reflekterer effekten av avgiftssystemet, der CO2-komponenten øker progressivt. Man må kunne anta at en sterkere progresjon ville ført til sterkere vridning mot biler med lavere utslipp. 53 Det har vært diskutert om hele engangsavgiften kan erstattes av en engangsmiljøgassavgift (dvs oppheving av komponentene for bilens vekt og motorytelse), men dette har hittil vært ansett som uheldig pga redusert proveny. Et slikt tiltak ville også kunne fått store konsekvenser for konkurransesituasjonen i bilbransjen, med potensielt store økonomiske problemer for deler av en viktig del av norsk næringsliv. Bilparken skiftes ut i løpet av ca 20 år. Bilene som selges i dag har derfor langvarige effekter på utslippsnivået i Norge. Det har vært foreslått å heve vrakpanten for å øke utskiftingstakten av bilparken. Selv om nytteverdien av et slikt tiltak er omdiskutert, ble det i revidert nasjonalbudsjett for 2008 bestemt at vrakpanten skulle ekstraordinært forhøyes i 2008 fra kr til kr for kjøretøyer som har de høyeste samlede utslippskostnadene for partikler og NOx. 54 Potensielt vil under biler omfattes av ordningen, og tiltaket anses derfor å ha svært begrenset nytteeffekt. Tiltaket videreføres ikke i statsbudsjettet for Dieselbiler Dieselbiler skaper lokale forurensningsproblemer på grunn av partikkelutslipp. Gode partikkelfiltre skaper lite utslipp, mens det er ansett som samfunnsøkonomisk ulønnsomt å installere filtre på eldre dieselbiler. 56 Derimot anbefalte SFT støtte til montering av partikkelfiltre på deler av bilparken produsert etter Ettermontering av partikkelfilter i bybusser fra 1996 og senere vil være et særlig samfunnsøkonomisk lønnsomt tiltak. Med hensyn til miljøeffekt og kostnader er en tilskuddsordning til bybusser særlig gunstig. 57 Forløpig foreligger det ikke noen konkret strategi fra Miljøverndepartementet for å redusere partikkelutslipp fra dieselbiler, men SFT, samferdselsmyndigheter, kommuner og Folkehelseinstituttet er i ferd med å utarbeide en nasjonal handlingsplan for lokal luftkvalitet som omfatter tiltak og virkemidler for å redusere lokal luftforurensning. 58 Elbiler Opplysningsrådet for Veitrafikken AS (2008) Evaluering av avgiftsomleggingen i OFV rapport nr. 1, Mars Øyvind Thorsen, OFV 56 Rapport fra SFT februar aspx 58 Takk til Ingrid Strømme, SFT 19

20 Elbiler har lenge vært kommersielt tilgjengelige i Norge. Elbiler er fritatt for engangsavgift, årsavgift, merverdiavgift, bomavgift og parkeringsavgift på kommunale parkeringsplasser. I tillegg kan el-bilene kjøre i kollektivfelt. 59 Norsk Elbilforening (NE) har i samarbeid med EBL arbeidet med en strategi for å utbygge infrastruktur for lading, som kan føre til økt salg og økt bruk av elbil. EBL har i jobbet med å spre kunnskaper blant energibedriftene, og har satt i gang et arbeid som har som målsetning i første omgang å bidra til å realisere nødvendig infrastruktur for plugg-inn hybrider og elbiler. EBL har i denne sammenhengen innledet samarbeid med flere aktører, blant annet franske EDF som har over 40 års erfaring med elbiler og plugg inn hybrider, svenske Elforsk og Norsk Elbilforening. EDF tester i dag et mindre antall plugg inn hybrider for Toyota. 60 NE jobber også for å bruke norsk teknologi og norske premisser for infrastrukturutbygging for elbiler i Europa. NE jobber også mot Kunnskapsdepartementet for å integrere elbil-teknologi i grunnkurs i mekanikerutdanning, slik at verksteder kan tilby vedlikehold og reparasjon av elbiler på lik linje med andre biltyper. 61 Oslo kommune har som målsetning å tilby 400 ladestasjoner i Foreløpig er 20 av disse bygd. 62 Det er i september 2008 etablert en ordning som gir borettslag, bedrifter, og andre institusjoner mulighet til å søke midler fra Oslo kommunes miljøfond til etablering av ladestasjoner. Ordningen er foreløpig publisert på Oslo kommunes og Norsk Elbilforenings hjemmesider, 63 og har hatt god respons. 64 Få el-biler er i dag registrert som firmabiler. I statsbudsjettet for 2009 er det foreslått å øke el-bilrabatten for beregnet fordel ved å ha firmabil fra 75 prosent til 50 prosent av ordinær fordelsverdi. Dette er antatt å bidra til at ansatte foretrekker el-bil som firmabil framfor tradisjonell bil. 65 Fra og med 2009 kan elbiler kjøre gratis på riksvegferger. Dette gjelder selve bilen og ikke personene i bilen. 66 Flexi-fuel-biler Flexi-fuel-biler, som kan gå på både E85 (85 prosent bioetanol, 15 prosent bensin) og vanlig bensin, er kommersielt tilgjengelige, men har ikke stor utbredelse i Norge. Det ble solgt 491 nye slike biler i I samme år ble det innført kroner avslag i avgift for flexi-fuel biler. Denne avgiftsreduksjonen, som var ment å dekke merkostnadene ved flexi-fuel-biler, ble imidlertid lite effektiv pga revidering av avgiftssystemet som skjedde omtrent samtidig, som gjorde dieselbiler mer økonomisk attraktive. E85 bilene er typegodkjent som bensinbiler med et CO2-utslipp relatert til august 2008 meldte NRK at Oslo vurderer innføring av elektriske bybiler etter samme prinsipp som de populære bysyklene. Et slikt tiltak vil kunne bedre kunnskapen om kjøring med el-biler, og blir også sett som et supplement til kollektivtransport-tilbudet. (http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/ ) 60 Takk til Einar Wilhelmsen, EBL 61 Takk til Knut Wågsås, Norsk Elbilforening okumenter/skjema/080827_shf_%20s%c3%b8knadsskjema.pdf 64 Knut Wågsås, Norsk Elbilforening

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Lavutslippsutvalgets mandat Utvalget ble bedt om å: Utrede hvordan Norge kan redusere de nasjonale utslippene

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT Forum for Nordisk Jernbane Samarbeid Oslo 21. mai 2007 Jørgen Randers Handelshøyskolen BI ENDRING I TEMP OG HAVNIVÅ SIDEN 1850 Avvik fra 1961-1990

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Innhold Utfordringene Kort om Transnova Status kjøretøypark, transportarbeid Muligheter Virkemidler Konklusjoner

Detaljer

Fremtiden er elektrisk. Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi

Fremtiden er elektrisk. Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi Fremtiden er elektrisk Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra vegtransporten med over 25 prosent Utslippene

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Samferdsel 2010 ITS OG FRAMKOMMELIGHET. Støtte til bærekraftige transportløsninger. Eva Solvi

Samferdsel 2010 ITS OG FRAMKOMMELIGHET. Støtte til bærekraftige transportløsninger. Eva Solvi Samferdsel 2010 ITS OG FRAMKOMMELIGHET Støtte til bærekraftige transportløsninger Eva Solvi Innhold Bakgrunn Mål og satsingsområder Transnova og ITS Prosjektstøtte så langt Planer BAKGRUNN Vegtransporten

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger

Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger 21.september 2009 Camilla Nørbech Transnovas bakgrunn og mål Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

El-biler og infrastruktur. EBL 10. september 2009 Eva Solvi

El-biler og infrastruktur. EBL 10. september 2009 Eva Solvi El-biler og infrastruktur EBL 10. september 2009 Eva Solvi Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra vegtransporten med over 25 prosent

Detaljer

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning Innsatsgruppe Fornybar kraft Atle Harby, SINTEF Energiforskning Strategigruppe utnevnt av energiministeren i februar 2007 Skal avslutte sitt arbeide 1. februar 2008 Mandatet: Bred og samlende FoU-strategi

Detaljer

Veikart for elektrifisering av veitransport Transport og nasjonale klimamål

Veikart for elektrifisering av veitransport Transport og nasjonale klimamål Veikart for elektrifisering av veitransport Transport og nasjonale klimamål EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Einar Wilhelmsen Rådgiver, EBL Næringspolitisk verksted 06.11.08 Agenda

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø

KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø En presentasjon av hvorfor bilavgiftene bør flyttes fra kjøp til bruk, og hvordan dette kan gjennomføres Innhold Dagens bilavgifter Bil og miljø Svakhetene ved dagens

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Europas fremste energi- og miljønasjon. - Ny FoU-strategi for energinæringen energi21 - Hva betyr dette for bygg- og eiendomssektoren?

Europas fremste energi- og miljønasjon. - Ny FoU-strategi for energinæringen energi21 - Hva betyr dette for bygg- og eiendomssektoren? Europas fremste energi- og miljønasjon - Ny FoU-strategi for energinæringen energi21 - Hva betyr dette for bygg- og eiendomssektoren? Hans Otto Haaland, Norges forskningsråd Klimautfordringene og klimaforliket

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Næringslivets klimaerklæring. Næringslivets klimapanel

Næringslivets klimaerklæring. Næringslivets klimapanel Næringslivets klimaerklæring Næringslivets klimapanel Fra visjon til praktiske løsninger For å utvikle et helhetlig bidrag fra norsk næringsliv til løsning av energi- og klimautfordringen, har Næringslivets

Detaljer

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m.

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Hans Skjelbred ETTERMARKEDSFORUM 2011 Laholmen hotell,strömstad 9. juni 2011 Innhold Hvem er jeg Om Transnova Mine erfaringer med el-bil El-biler som kommer. Eksempler

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO 2 ekvivalenter

Detaljer

Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi

Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi Innhold Utfordringene Kort om Transnova Utslippsmål for transportsektoren Muligheter og virkemiddel

Detaljer

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Om Transnova Transnova er et offentlig virkemiddel som skal bidra til å redusere CO2-utslippene

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 KSU Seminaret 2014 NVE 5. November 2014 Rica Dyreparken Hotel - Kristiansand

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010 Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Skal vi begrense temperaturstigningen til 2,0 2,4 grader, må de globale utslippene ned

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona Den største utfordringen verden står overfor Det er IKKE et alternativ å mislykkes

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo. 1. april 2011. Høringsinnspill om Energi21 rapportene

Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo. 1. april 2011. Høringsinnspill om Energi21 rapportene Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo 1. april 2011 Høringsinnspill om Energi21 rapportene Bellona viser til tidligere innspill til Energi21 gjennom Frederic Hauges foredrag på energiforskningskonferansen

Detaljer

Transnova. Styremøte i Norsk Gassforum. Erik Lorentzen Gardermoen 7. november 2012

Transnova. Styremøte i Norsk Gassforum. Erik Lorentzen Gardermoen 7. november 2012 Transnova Styremøte i Norsk Gassforum Erik Lorentzen Gardermoen 7. november 2012 Kort om Transnova Innhold Transnova og (bio)gass hvordan kan vi bidra? Om Transnova Transnova er et statlig verktøy for

Detaljer

Ladbare biler hvorfor og hvordan?

Ladbare biler hvorfor og hvordan? Ladbare biler hvorfor og hvordan? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Tom Wigdahl Rådgiver, EBL Kompetanse AS Bergen, seminar, 19.10.09 Agenda Norges klimamål mot 2020 2050 Handlingsplan

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

Energiøkonomiseringsperspektivet i ny pbl

Energiøkonomiseringsperspektivet i ny pbl Energiøkonomiseringsperspektivet i ny pbl Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Bygningsenergidirektivet Litt om energi i bygg Lavutslippsutvalget

Detaljer

Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter

Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter Jens Jacob Kielland Haug 28 november, Radisson Blue Gardermoen Politiske ambisjoner på bioccs BioCCS Ingen egen politisk strategi per i dag CCS Regjeringsplattformen

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Christine Molland Karlsen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO2 ekvivalenter 60 50 40 30 20 10

Detaljer

Bærekraftig logistikk er lønnsom

Bærekraftig logistikk er lønnsom Bærekraftig logistikk er lønnsom Alle må delta Å håndtere klimautfordringene er et felles ansvar for alle. Den kollektive transportbransjen tar sin del. Dette programmet er retningsgivende for NHO LT og

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Innspill til klimaforlik i Stortinget høsten 2007

Innspill til klimaforlik i Stortinget høsten 2007 Til: Fra: Stortingets energi og miljøkomité Tekna - Teknisk- naturvitenskapelig forening Dato: 02.11.07 Sak: Innspill til klimaforlik St meld nr 34 (2006-07) Innspill til klimaforlik i Stortinget høsten

Detaljer

En bred og samlende FoU-strategi for energisektoren!

En bred og samlende FoU-strategi for energisektoren! En bred og samlende FoU-strategi for energisektoren! Strategigruppe utnevnt av energiministeren i februar 2007 Skal avslutte sitt arbeide 1. februar 2008 Mandatet: Bred og samlende FoU-strategi for energisektoren

Detaljer

Bilbransjens tilpasning og framtidsbilde. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening

Bilbransjens tilpasning og framtidsbilde. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening Bilbransjens tilpasning og framtidsbilde Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening Bilenes andel av CO 2 -utslippet i Norge Av Norges samlede klimagassutslipp står personbilene for 10 prosent Kilde:

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Høring Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk

Høring Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk Til Stortingsgruppene til samtlige partier og energi- og miljøkomiteen Zero Emission Resource Organisation Maridalsveien 10 0178 Oslo 11. mai 2012 Høring Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk ZERO

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

CCS- barrierer og muligheter, hva må til?

CCS- barrierer og muligheter, hva må til? CCS- barrierer og muligheter, hva må til? NTVA Energistrategimøte 14 oktober 2013 Dr. Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF 5 Spørsmål Hvorfor skjer det ikke i Europa? Hvorfor skjedde det i Norge men ikke

Detaljer

Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. dir., EBL Energirådet, 26. mai 2008 Innhold EUs

Detaljer

Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan

Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan Klimaforliket 1. Forurenser betaler (avgift og kvoter) 2. Kostnadseffektivitet 3. Andre virkemidler kan vurderes, men skal som hovedregel unngås

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Dagens lavutslippsalternativer drivstoff, teknologi og infrastruktur. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening

Dagens lavutslippsalternativer drivstoff, teknologi og infrastruktur. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening Dagens lavutslippsalternativer drivstoff, teknologi og infrastruktur Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening Kort om BIL BIL er bilimportørenes medlemsorganisasjon og fremmer bransjens interesser (28

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning 1 Fremtidige globale temperaturer ved forskjellige utslippsscenarier IPCC

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Bilavgifter i 2013-budsjettet. BIL 22. november 2012 Statssekretær Kjetil Lund

Bilavgifter i 2013-budsjettet. BIL 22. november 2012 Statssekretær Kjetil Lund Bilavgifter i 2013-budsjettet BIL 22. november 2012 Statssekretær Kjetil Lund 1 Oversikt - anslåtte inntekter for 2013 Bruksavhengige avgifter (drivstoffavgiftene): Veibruksavgiftene 17 mrd. kroner CO

Detaljer

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009 Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før

Detaljer

Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd

Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd Dagens tekst Kort om Forskningsrådet Fornybar energi i Forskningsrådet

Detaljer

Oslo, 16.04.2007. Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no. Høringsuttalelse klimakvoteloven

Oslo, 16.04.2007. Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no. Høringsuttalelse klimakvoteloven Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no Oslo, 16.04.2007 Høringsuttalelse klimakvoteloven Vi viser til utsendt forslag til endringer i klimakvoteloven fra MD, 15.03.07, med høringsfrist innen 16.04.07.

Detaljer

En nybilpark som slipper ut 85 g/km i 2020

En nybilpark som slipper ut 85 g/km i 2020 En nybilpark som slipper ut 85 g/km i 2020 Foreløpige resultater og vurderinger Tempokonferansen 28. feb 2013, Erik Figenbaum Oppdraget fra Miljøverndepartementet Hvordan skal målet i Klimameldingen om

Detaljer

En helhetlig satsing på klima og energi

En helhetlig satsing på klima og energi Anbefalinger til de politiske partiene foran Stortingsvalget 2009 fra SINTEF og NTNU En helhetlig satsing på klima og energi «det er forenlig å gjennomføre store reduksjoner i klimagassutslipp samtidig

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel Anna Theodora Barnwell Enova SF Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Transnovakonferansen 2012

Transnovakonferansen 2012 Transnovakonferansen 2012 - for bærekraftig mobilitet Rica Hell Hotel 9. mai Trond Moengen Innhold Kort om Transnova bakgrunnen Transnova i dag Utfordringer Innhold Kort om Transnova bakgrunnen Transnova

Detaljer

NOx-fondets Status og fremtid

NOx-fondets Status og fremtid NOx-fondets Status og fremtid Gasskonferansen 24. mars 2015 Tommy Johnsen, Daglig leder, Næringslivets NOx-fond NOx-avgiften Innført 01.01.2007 Gjelder for alle store utslippskilder inkludert landbasert

Detaljer

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø BRUTTO BIOENERGIPRODUKSJON I NORGE OG MÅLSETNING MOT 2020 (TWh/år) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Elektrifisering av veitransport Plugg inn biler

Elektrifisering av veitransport Plugg inn biler Elektrifisering av veitransport Plugg inn biler EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Einar Wilhelmsen Rådgiver, EBL Teknaseminar 30.10 Agenda Kort om energi og klimagassutslipp Kort om

Detaljer

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Nina Strøm Christensen Seminar om gass som drivstoff for kjøretøy Gardemoen, 10 november 2015 Sund Energy helps navigate into the energy future

Detaljer

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Are Lindegaard, Miljødirektoratet, frokostseminar i regi av Norsk Petroleumsinstitutt Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling

Detaljer

Felles posisjon fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i forhandlingene om Norges klimapolitikk

Felles posisjon fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i forhandlingene om Norges klimapolitikk Felles posisjon fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i forhandlingene om Norges klimapolitikk Dette dokumentet beskriver en felles posisjon for Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre om Norges klimapolitikk

Detaljer