ÅRSRAPPORT 2014 FOR GJØVIK KOMMUNE. Rådmannen, 26.mars 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRSRAPPORT 2014 FOR GJØVIK KOMMUNE. Rådmannen, 26.mars 2015"

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2014 FOR GJØVIK KOMMUNE Rådmannen, 26.mars 2015

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 2 RÅDMANNENS ÅRSBERETNING 7 PLAN OG SAMFUNN 13 ORGANISASJON OG MEDARBEIDERE 27 VIRKSOMHET OG TJENESTER - 27 Sentral politisk og administrativ virksomhet - 34 Tjenesteområde SKOLE - 41 Tjenesteområde BARNEHAGE - 47 Tjenesteområde HELSE OG OMSORG - 55 NAV Gjøvik - 60 Tjenesteområde BARN OG FAMILIE - 70 Tjenesteområde KULTUR - 78 Tjenesteområde PLAN OG UTBYGGING - 83 Tjenesteområde TEKNISK DRIFT Forsidefoto: Brynjar Eidstuen, Oppland Arbeiderblad 1

3 RÅDMANNENS ÅRSBERETNING Rådmannens årsberetning inneholder en overordnet redegjørelse for kommunens virksomhet i Her opplyses det om vesentlige forhold for å vurdere kommunens utvikling, økonomiske resultat og stilling. For flere detaljer henvises det til øvrige deler av årsregnskap og årsregnskapet. Årsberetningen tar sikte på å dekke pliktig innhold ifølge kommunelovens 48 nr. 5 og regnskapsforskriften 10. ØKONOMISK RESULTAT FOR 2014 Figur 1 - Netto driftsresultat Gjøvik kommune kan vise til et netto driftsresultat på 1,2 % for Foreløpige KOSTRA-tall fra Statistisk Sentralbyrå for 2014 viser at tilsvarende ureviderte tall for kommunene i gruppe 13 var på 1,0 %, mens landssnitt utenom Oslo var 1,1 %. Anbefalt resultatgrad er 1,75 % av brutto driftsinntekter. Resultatet er bedre enn forventet, men svakere enn de siste 6 årene i snitt (3,3 %). Resultatvariasjoner mellom årene har stort sett vært knyttet til avkastningen fra kommunens finansforvaltning og mindre grad til utfordringer med driftsøkonomien ellers. For å få et mer reelt tall og ikke minst lettere kunne sammenligne de årlige driftsresultatene med hverandre, inneholder grafen også resultatgrad korrigert for premieavvik, bundne avsetninger, inflasjonsjustering av kraftmidler samt momskompensasjon fra investeringsregnskapet som tidligere år ble helt eller delvis ført i driftsregnskapet. Dette tegner et riktigere, men mer negativt inntrykk av det økonomiske resultat. 2

4 Regnskapet ble avlagt med et positivt regnskapsresultat på 16,3 mill. kr. De viktigste årsakene til mindreforbruket var et lavt rentenivå som gav lave kapitalkostnader og lavere kostnader til lønnsoppgjør og pensjonskostnader enn budsjettert. Rådmannen vil også trekke fram en stødig drift og økonomistyring uten store overraskelser. Den største økonomiske trusselen gjennom 2014 var skatteinngangen, som for Gjøvik kommune endte opp med en nominell nedgang på 0,7 %. For landet økte skatteinngangen 1,9 %, slik at kommunen fikk nyte godt av en betydelig inntektsutjevning i form av økt rammetilskudd. Netto fikk kommunen 13,3 mill. kroner mindre i skatt og rammetilskudd enn budsjettert. Kommunen ble mer skattesvak og har nå kun 79,4 % av landsgjennomsnittet i skatteinntekter (2013: 81,3 %). VESENTLIGE BUDSJETTAVVIK Figur 2 - Regnskapsmessig resultat vs. prognose pr. 2. tertial 2014 Resultatet for tjenesteområdene viser et samlet merforbruk på -0,7 mill. kr eller -0,05 %, og etter rådmannens vurdering gir dette uttrykk for god overordnet økonomistyring. Selv om driften samlet sett er i balanse er det grunn til bekymring i.f.t. enkelte avvik hos tjenesteområdene. Det største merforbruket finnes innen NAV og barnehage, mens det største mindreforbruket finnes innen barn og familie og plan og utbygging. Rådmannen har gått nærmere inn i avvikene, og der tiltak ikke allerede er iverksatt gjennom budsjett 2015 vil rådmannen vurdere behov for tiltak og budsjettjusteringer i forbindelse med rapportering for 1. tertial Det vises til årsregnskap for 2014 med hovedoversikter, regnskapsskjema, kommentarer og avviksanalyse for nærmere detaljer. Kommunestyret vil i sin behandling av årsregnskapet kunne disponere et regnskapsmessig resultat på 16,3 mill. kr. Rådmannen legger fram konkret forslag til disponering av resultatet i saksframlegget. 3

5 Det vil være anledning til at tjenesteområder med mindreforbruk i tråd med økonomireglementet kan få overført deler av dette til sitt disposisjonsfond. Rådmann vil for øvrig vektlegge økonomisk bærekraft og langsiktighet og mener at det vil være riktig å benytte anledningen til å forsterke kommunens handlefrihet gjennom å avsette midler til fond. ØKONOMISK STILLING OG UTVIKLING De økonomiske nøkkeltallene viser at Gjøvik kommune har noe større handlefrihet enn landssnittet. Kommunens handlingsfrihet har likevel blitt vesentlig svekket de senere årene noe som til dels skyldes sterk vekst i etterspørsel etter tjenester, kraftig reallønnsøkning og pensjonskostnadsvekst, samt økende drifts- og kapitalutgifter som følge av omfattende investeringer. Totalt sett er kommunens økonomiske situasjon omtrent uendret i.f.t. året før. Likviditetssituasjonen er derimot reelt svekket, bl.a. som følge av forskuttering av fremtidige pensjonskostnader på 46,7 mill. kroner (premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift). Kommunens likviditet har de senere år vært meget tilfredsstillende. En viktig årsak til dette var realisasjon av store verdier fra kraftsektoren i perioden Kommunens netto lånegjeld utgjør 55,6 % av brutto driftsinntekter og har ligget på omtrent samme nivå siden Til tross for at netto lånegjeld pr. innbygger er økt med 1,2 % gjennom 2014 ligger Gjøvik likevel lavere enn gruppen av sammenlignbare kommuner. Den svært sterke reallønnsveksten med påfølgende pensjonsutgifter utfordrer kommunens evne til å videreføre tjenesteleveransene på samme nivå. Det akkumulerte premieavviket er nå oppe i hele 153,6 mill. kr. som kommer til utgiftsføring i senere års regnskaper. Netto pensjonsforpliktelser utgjør nå 565,1 mill. kr inkludert arbeidsgiveravgift. Samfunnets og innbyggernes etterspørsel etter tjenester øker år for år i samsvar med økning i egen levestandard. Statlige styringssignaler tilsier at kommunens økonomiske ramme ikke kan forventes å øke tilsvarende. Imidlertid er det store forventninger til at kommunene skal omstille og omprioritere. Dette er krevende både administrativt og politisk. Som en skattesvak kommune har Gjøvik kommune en større utfordring i de år hvor også skatteanslaget slår feil. Kommunen må forbedre sitt netto driftsresultat for å drive økonomisk bærekraftig på sikt. Reduksjon i driftsutgifter, økte inntekter samt fortsatt stram økonomisk styring vil være avgjørende for fremtidig økonomisk handlefrihet. Gjennom gjeldende økonomiplan for har kommunestyret og administrasjon tatt viktige grep for planperioden for å styrke kommunens økonomiske handlefrihet. ANDRE VESENTLIGE OPPLYSNINGER Folketallet i Gjøvik kommune økte med +395, eller +1,3 %, til i Dette var høyest av Mjøsbyene, og høyere enn landssnitt på 1,11 %. Arbeidet med å utvikle Gjøvik sine bykvaliteter er godt i gang. Skysstasjonsområdet med skateanlegg og jernbanetorg samt utomhusområdet foran kulturhuset med kulturtrapp er ferdige! For øvrig pågår arbeid med fjernvarme og sanering av VA-anlegg og gater. Dette utgjør et løft for å styrke Gjøvik som by og regionsenter. Høsten 2014 ble det forberedt en betydelig satsing på næringsutvikling med konkretisering gjennom 4

6 budsjettvedtaket for Rådmannen gjennomførte også en prosess for komme fram til ny organisering av kommunen på høyeste administrative nivå. Den nye organiseringen implementeres i Kommunens helhetlige kvalitets- og styringssystem (HEKS) er en godt integrert del av den daglige driften i de enkelte tjenesteområdene. Det utøves mye godt utviklings- og forbedringsarbeid i våre tjenester til det beste for innbyggerne. ARBEIDSMILJØ OG SYKEFRAVÆR Sykefraværet i Gjøvik kommune i 2014 ble 8,8 % mot 9,0 % i Dermed ble målet som ble satt i Styringsdokument 2014 om at sykefravær ikke skulle være høyere enn 9,0 % for kommunen samlet nådd. Det arbeides godt med å forebygge og redusere sykefravær i alle tjenesteområder. Det forebyggende arbeidet bygger på arbeidsmiljøforbedring og HMS arbeid med sikte på helsefremmende arbeidsplasser. Medarbeiderundersøkelser gjennomføres annethvert år. Neste undersøkelse er i INTERNKONTROLL OG ARBEID MED ETIKK Det er valgt å benytte en risikobasert tilnærming og prioritere arbeidet med internkontroll. Dette for å sikre en betryggende kontroll og en høy etisk standard i Gjøvik kommune. Kommunens overordnede HMS-system er lagt inn i EQS som er kommunens dokument ogavvikshåndteringssystem. EQS danner grunnlaget for utvikling av kvalitet på arbeidet i kommunen. Her finner man vesentlig data i henhold til kravene til internkontroll i kommunene. Etikk gis fokus både på overordnet systemnivå og på individnivå i de enkelte tjenesteområder. Etikk er beskrevet som et eget målområde i Gjøvik kommunes arbeidsgiverpolitikk, hvor det er beskrevet satsningsområder for å nå målene. Kommunens toårige modulbaserte lederprogram bygger på Gjøvik kommunes arbeidsgiverpolitikk. Etikk og ledelse er en av de 8 modulene i dette programmet. LIKESTILLING OG MANGFOLD Det er fokus på likelønn i alle typer stillinger i Gjøvik kommune, og dette er nedfelt i lønnpolitisk plan. Det er ingen systematiske forskjeller i lønnsnivå mellom menn og kvinner i samme type stillinger. Gjøvik kommune praktiserer «lik lønn for likt arbeid av lik verdi». FOLKEHELSE Den nye folkehelselovgivningen setter klare krav til kommunens arbeid med spørsmål knyttet til folkehelse, både mht. synliggjøring og integrering i kommunens øvrige planarbeid og når det gjelder sammenstilling og ajourhold av en kunnskapsbasert folkehelseoversikt for kommunen. Gjennom behandlingen av kommunestyresak 66/ ble det vedtatt å legge den framlagte 5

7 strategiske planen for kommunene i Gjøvikregionen til grunn for videre utvikling av kommunens folkehelsearbeid. Folkehelsearbeidet forankres politisk i formannskapet og gjennom den administrative omorganiseringen i 2015 i rådmannsledelsen. Fylkesmannens tilsyn med kommunens folkehelsearbeid høsten 2014 konkluderte med at det forelå et avvik fra lovens krav til dette folkehelsearbeidet. Rådmannen la i desember fram en egen tiltaksplan for lukking av avviket i løpet av Flere av tiltakene ble gjennomført allerede i 2014, bl.a. gjennom budsjettvedtak om utvidelse stillingene som samfunnsmedisiner ved Gjøvikregionen helse og miljøtilsyn og stillingen som kommuneoverlege. Kommuneoverlegen forankres i sektor for samfunnsutvikling. Kommuneoverlegen vil få et særskilt oppdrag i forhold til folkehelse med å bistå med faglig rådgiving ute i de aktuelle tjenesteområdene. Planens innhold må ses i sammenheng med det rullerende 4-årige kommuneplanarbeidet, det årlige arbeidet med styringsdokumentet med prioriteringer av mål og ressurser. Videre med konkretisering av helhetlige tiltak på tvers av alle sektorer. Det arbeides med å lage folkehelseoversikter i alle kommunene i regionen basert på samme mal, utviklet og koordinert gjennom oppfølging av Gjøvikregionen Helse og miljøtilsyn. KLIMA OG MILJØ Klima og miljøarbeidet i Gjøvik kommune har fått nytt fokus etter ansettelse av klima- og miljørådgiver i Planprogram for utarbeidelse av ny klima og energi-plan er utarbeidet, i følge dette skal klima- og energiplan ferdigstilles i løpet av 2015 med endelig vedtak seint 2015 eller tidlig Klima- og energiplanen utarbeides ved bruk av verktøyet «Komplett» utviklet av KS. I samarbeid med sykkelbyprosjektet er det planlagt forsøk med EL-sykler blant kommunens innbyggere, kommunen har deltatt i Europeisk mobilitetsuke med fokus på bærekraftig transport og bruk av gatestrukturen i byer, den første kommunale enhet er Miljøfyrtårnsertifisert og antallet miljøsertifiserte bedrifter i kommunen øker. Kommunen har gått inn som deltaker i prosjektet «Grønn vei» ledet av Energiråd Innlandet med mål om reduksjon av kommunens energiforbruk og klimagassutslipp i transportsektoren. Klima- og miljøarbeidet har også involvert skolene i Gjøvik gjennom en idekonkurranse hvor alle 10-trinns elever fra Bjørnsveen ungdomsskole har jobbet med forslag til mindre klimatiltak. Gjøvik, 26.mars 2015 Magnus Mathisen Rådmann 6

8 PLAN OG SAMFUNN REGIONAL UTVIKLING Befolkningsvekst Gjennom 2014 er det registrert en positiv befolkningsutvikling både innenfor Gjøvikregionen og i Gjøvik kommune. Gjøvikregionen vokste med 602 innbyggere (+ 0,9 %) til ved årsskiftet. Til sammenligning var veksten i Oppland + 0,5 %, Hedmark +0,4 % - og I Norge + 0,9 %. Trenden med at befolkningsveksten i Innlandet ligger under landsgjennomsnittet fortsetter. Internt i Gjøvikregionen hadde Gjøvik kommune den klart største befolkningsveksten sist år med +395 innbyggere (+ 1,3 %) til ved årsskiftet eller nær 43 % av innbyggertallet i regionen. Bare Gjøvik kommune hadde fødselsoverskudd i regionen (+32, mot -86 for de øvrige kommunene). Befolkningsveksten skyldes netto innflytting og nær utelukkende netto innflytting fra utlandet. Sentrale utviklingsaktiviteter Gjennom 2014 har Gjøvik engasjert seg i spørsmål og samarbeid om samfunnsutvikling på ulike arenaer og på ulike måter. Kommunen deltar bl.a. i arbeidet med ny regional plan for attraktive byer og tettsteder på fylkesnivå. Dette vil bli et viktig planverktøy som vil legge føringer for hvordan byen og kommunens tettsteder tillates utvikle seg framover mht. lokalisering av ulike type næringsetableringer. Viktige deler av kommunens samfunnsutviklingsinteresser følges opp gjennom regionsamarbeidet i Gjøvikregionen med regionadministrasjonen som viktig ressurs og pådriver. En rekke spørsmål og tema er tatt opp til felles drøfting i regionrådet og med næringslivet gjennom regiontinget. Utvikling av helhetlig regionalt initiativ og oppfølging har vært knyttet til samferdselsspørsmål, særlig gjennom alliansen Stor-Oslo nord i forhold til NTP-spørsmål rundt jernbane og veg. Videre har samarbeidet med utdannings- og kunnskapsmiljøene på Campus Gjøvik og innen Raufoss Industripark blitt stadig viktigere for næringsutviklings- og innovasjonsarbeidet, både for Gjøvik og regionalt. Sammen med de øvrige Gjøvikkommunene i regionen har Gjøvik kommune i Kommunal- og moderniseringsdepartementets nasjonale Byregionprogram, fase 1. Med kunnskapsbasert kartlegging av og bevisstgjøring rundt faktorene som er viktig for å skape vekstkraft i både byen og omlandet. Det vil bli fremmet søknad og sak om deltakelse i byregionprogrammets fase 2 med sikte på lokal prioritering av mål og strategier for utviklingstiltak rundt det området som fase 1 har vist at det er viktigst å arbeide vider med: arbeidsplassutvikling. I 2014 startet alle landets kommuner en prosess med drøftinger av kommunereform i tråd med de sentrale føringene som er gitt. Det er avhold felles formannskapsmøte og drøftinger i regionrådet, og Gjøvik kommune har deltatt i fylkesmannens tenketank. Videre prosess med beslutninger, samt vurdering av nye kommunale oppgaver, vil foregå gjennom 2015 mot avklaringer i 2016/2017 og eventuell gjennomføring av endringer fra

9 KOMMUNAL PLANOPPFØLGING Kommunal planstrategi - Kommuneplan Vedtatt kommunal planstrategi avklarte hvilke planbehov kommunen har hatt i den inneværende kommunestyreperioden. De føringer som lå der er lagt til grunn for prioritering av planoppgaver, herunder for revisjonen av kommuneplanen. Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i 2013, mens kommuneplanens arealdel vedtatt ble i mars Gjennom vedtak av kommuneplanens arealdel, med beskrivelse, planbestemmelser og kart (både juridiske og tematiske), er det etablert et oppdatert og framtidsrettet planverk for bruk, den fysiske utvikling og utbygging av kommunens arealer og naturressurser. Handlingsdel samfunn i Styringsdokument 2014 Handlingsdelen for oppfølging av kommuneplanens samfunnsdel er innarbeidet i Styringsdokument Kort oppsummering av status og resultater i løpet av 2014, under de 11 langsiktige målene: Gjøvik som oppvekstkommune: Barn og unge skal trives og settes i stand til å møte utfordringer! Brukerundersøkelse er gjennomført og viser at helsestasjonen gir informasjon og veiledning som er tilpasset foreldrenes behov (skår 5). Brukerundersøkelse er gjennomført og viser at 80% av forelder og ungdom opplever at tverrfaglig familieteam samarbeider med andre involverte slik at det er til hjelp for dem. Barnevernet i Gjøvik har overskridelse av 3 mnd fristen for undersøkelse i 39% av sakene (KOSTRA). Utfordringen i barnevern har det vært informert om både til politisk ledelse og fylkesmannen likeledes arbeidet med utvikling og omstilling av barnevernstjenesten. Barneintervjuer at 99,5 % av barna oppgir at de har gode venner i barnehagene. Lekeplassveileder er utarbeidet for planlegging og utbygging av fysisk oppvekstmiljø. I forhold til 0-visjonen for ulykker på skoleveg, ble dessverre registrert en dødsulykke i Biri. I skolen ligger andelen elever på mestringsnivå 1 litt over nasjonalt snitt, mens snittkarakteren ved eksamen på 10.trinn ligger litt under nasjonalt snitt. For mobbing ligger tallene nær det nasjonale tallet. (Se måltallene under rapporteringen for TO Skole.) 95% av ungdommene i Gjøvik har hørt om Ung i Gjøvik sitt tilbud. 87,5% av elevene på kunst- og kulturskolen har deltatt på en form for utadrettet virksomhet. Målet 90 % ble ikke nådd, men prosenten har steget jevnt. (2013: 84 %) Kommunen har 26 lærlinger i opplæring pr. januar Målet om en lærling pr innbyggere vil etter dagens plan kunne nås i Andel brukere år avklart til arbeid, arbeidsrettede tiltak eller utdanning siste 12 mnd gjennom arbeidskvalifiserende tjenester er på 31,3 %. Målet var minst 35 %. Gjøvik som helse- og omsorgskommune: Gjøvik skal ha helse- og omsorgstilbud som gir alle et selvstendig og verdig liv! Stillingen som kommuneoverlege ble utvidet til 100 % i 2014, men styrking av ressurs til psykolog og døgntilbud innen psykisk helse ble kuttet som sparetiltak for Lederressurs styrket ved Haugtun sykehjem og Gjøvik interkommunale legevakt. Arbeid med kompetanseplan for de kommunale tjenester pågår. (Se ellers rapportering TO Helse og omsorg.) Pilotprosjekt for hverdagsrehabilitering gjennomført i seksjon hjemmetjenester høsten 2014 for at flest mulig kan bo lengst mulig hjemme. Med vekt på brukermedvirkning, samarbeid med pårørende og målsamtaler. 8

10 Rådgivningstjenesten besøkte eller ga gjennom møter informasjon og råd til minst 53 % av de som var 77 år. I tillegg har 35 personer på annenalder deltatt. (måltall: minst 70 %.) Styrking av bemanningen i sykehjem gjennom koordinering og bruk av flere frivillige og yrkeshemmede er ikke gjennomført da det trengs tilføring av ressurser til koordinatorstilling. Dekningsgraden for antall døgnplasser med høyeste omsorgsnivå for eldre over 80 år var 16 % i Målet for 2017 er 17 %. Det ble ikke iverksatt nye alternative dagtilbud i omsorgstrappa for personer med demens. Gjøvik som regionsenter og by: Gjøvik skal være et sterkt regionsenter med et levende og attraktivt bysentrum! Antall arbeidsplasser i Gjøvikregionen har økt med 5,6 % fra 2000 til 2012 til arbeidsplasser i Veksten har kommet i offentlig sektor. Veksten i Gjøvik kommune har vært på 10,5% - til vel arbeidsplasser. Mellom 9-24 % av de sysselsatte bosatt i de fire andre kommunene i regionen arbeider i Gjøvik, med flest i Toten-kommunene. Ny statistikk for lokalisering/flytting av offentlige funksjoner/arbeidsplasser i forhold til hovedstadsområdet foreligger ikke. Pendlingen mellom Gjøvikregionen og Oslo har økt. Arbeidet med strandsoneplan for Mjøsa i Gjøvik videreføres. Legges for øvrig til grunn i ATP og øvrig planarbeid i sentrum. Atkomst til sentrum, parkeringstilbud og lett tilgjengelighet med buss, sykkel og gange følges opp gjennom ATP-arbeid og sykkelbyprosjektet. Det utarbeides lokal gåstrategi for Gjøvik. Innbyggerundersøkelse som skal avdekke andelen som er tilfreds med utviklingen av senteret, byens tilbud, folkeliv og aktiviteter, ryddighet og renhold, samt møteplasser - planlegges gjennomført våren Brukerundersøkelsen på VAR-område i 2014 viste en tilfredsstillelse på 85 %. Mange positive tilbakemeldinger på Kulturtiltak langs elva, alle sommeraktivitetene som har vært (for eksempel Sommerslagere og Toner fra tunet), og ferdigstillelse av Kulturstredet. Biblioteket har hatt en økning i antall arrangementer rettet mot både barn og voksne; i 2014 ble det avholdt 107 arrangementer for barn og 70 for voksne. Kommunikasjoner samferdsel: Gjøvik skal ha lavere reisetid til Oslo, Hamar og Lillehammer innen 2020! Arbeidet med NTP - slik at de sentrale samferdselsmyndigheter og fylkeskommunen tar hensyn til Gjøvikregionens krav/interesser er fulgt opp gjennom aktiviteter under regionsamarbeidet, bl.a. gjennom felles utspill og møtevirksomhet i alliansen Stor-Oslo Nord. Utredningsarbeid er satt i gang rundt utvikling av Gjøvikbanen og arbeid med KVU for rv 4 på strekning Jaren-Mjøsbrua er igangsatt. Utbygging av E 6 på stekningen fra Mjøsbrua og nordover er igangsatt. Arbeidet med framtidsrettet trafikkløsning for Gjøvik følges opp gjennom ATP-Arbeidet, bl.a. gjennom arbeid med en veg- og gatenettstrategi for sentrumsområdet. Næringsutvikling og innovasjon: Gjøvik skal ha et attraktivt, kompetent og innovativt næringsliv! Økte ressurser til næringsutviklingsarbeid og organisering av dette er fulgt opp gjennom budsjettprioriteringer for 2015 og administrativ omorganisering med tilføring av stillingsressurs til næringssjefsstilling. Et eget næringslivsprogram etableres fra Landbruksseksjonen legger de kortsiktige målene i landbruksmeldinga til grunn for sitt arbeid. Utviklingsarbeid igangsatt i forbindelse med utvikling av Campus Gjøvik og prosjektarbeidet rundt Studiebyen Gjøvik for økt nyskapning og vekst i næringslivet. Etablering av Campus Gjøvik Science Network skal bidra til økt anvendelse av forskning til næringsetableringer. Kommunen deltar i arbeidet med tilrettelegging for videre utvikling av NCE Raufoss, NORSIS og studietilbudet på HiG målt i antall aktiviteter/prosjekter, ansatte og studenter. Et av målene 9

11 er å få flere av studentene til å bli værende i regionen og starte opp som næringsdrivende. Antall studenter ved HiG viser en fortsatt gledelig økning. Den nye tilknytningen til NTNU åpner for flere muligheter og perspektiver for framtida, både på Campus Gjøvik og vs. næringslivet. Kommunale næringstomter klargjøres på to områder i byområdet og tilrettelegging av tomter for ulike typer næringer er under arbeid på Biri. Folkehelse i Gjøvik: Gjøvik skal fremme folkehelse og utjevne sosiale helseforskjeller! I løpet av 2014 ble helsestasjon tilført ressurser, helsekontrollene gjeninnført og avvikene knyttet til helsekontroller av barn 0-6 år lukket. Fylkesmannstilsyn høsten 2014 avdekket avvik for kommunens folkehelsearbeid. Plan for lukking av dette i løpet av 2015 ble lagt fra desember. Ansvar for oppfølging av folkehelsearbeidet er nå forankret politisk og administrativt. Folkehelsestrategi bel vedtatt i kommunestyret høsten 2014, mens lovpålagt folkehelseoversikt utarbeides Risikovurderinger og systematiske barnesamtaler er gjennomført i alle kommunale barnehager - med svært små avvik i forhold til målsettingen om at alle barnehagebarn skal ha et godt psykososialt miljø. Det ble investert ca. 1,5 mill. kroner i lys på Mjøspromenaden i2014, bl.a. lys på søndre del av Mjøspromenaden. Lysløypa i Sørbyen oppgraderes med nye armaturer, stolper og el-strekk, til sammen 4,3 km. Med kommunal bevilgning og spillemidler, ferdigstilles dette i løpet av For 2014 ble tallet på antall 0-18 år i aktivitet i kommunens ulike halltilbud en normaluke (Måltall var 3.300). Årsak til det lave tallet er at Kallerudhallen var stengt pga. ombygging og Kopperudbadet stengt pga. rehabilitering den aktuelle uka. Antall deltakere på frisklivssentralen, henvist med frisklivsresept var 161. (Målet var minst 155.) Andel deltakere som avslutter kvalifiseringsprogrammet som går over i ordinært arbeid var 50 %. Andel brukere avklart til arbeid, arbeidsrettede tiltak og utdanning siste 12 mnd gjennom arbeidskvalifiserende tjenester (Stampeveien) var 50,2 %. 110 innbyggere med vedtak om støttekontakt deltok på gruppeaktiviteter innen kultur i Kultur og frivillighet: Gjøvik skal stimulere til engasjement og frivillighet i samfunnslivet! Kommunestyret vedtok Frivilligmelding for Gjøvik kommune i Dokumentet er i stor grad et statusdokument. Tiltaksplan utarbeides i Foreløpig er det inngått samarbeidsavtaler med 4 partnere (foreninger/organisasjoner) vdr. bruk av kommunale lokaler og tilskudd. De øvrige synes det er vanskelig å binde seg, og ser ikke det positive i en mulig forutsigbarhet. Det jobbes videre med dette i Det er engasjert rundt 175 frivillige i samarbeidstiltak mellom Frivilligsentral og TO Helse og omsorg. 85 lag/foreninger deltok på Frivilligdagen i Gjøvik sentrum i Gjennom arbeid med idrettens rammevilkår har betalingssatser for barn og unge i kommunale idrettsanlegg blitt redusert, og tilskudd til idrettslag med egne anlegg har økt. Effekten av disse tiltakene er ikke målt. Antall medlemmer i organisert idrett i Gjøvik, 6-19 år, har imidlertid økt betydelig fra medl. I 2011 til medl. i Det er registrert ca. 270 dager med aktivitet på Friscene, Kulturtrapp og Kafescene Gjøvik kino og scene i Samarbeidspartnere skal oppleve at samarbeidet med ungdomsavdeling er til nytte og fører til goderesultater: med vurdering 5 på skala 1-6 (1 dårligst / 6 best). På undersøkelse sendt ut til 84 samarbeidspartnere for ungdomsavdelingen med spørsmål om opplevd nytte av samarbeidet bla skår 5,1 (1 dårligst, 6 best). 10

12 Internasjonalisering og inkludering: Gjøvik skal være et inkluderende og flerkulturelt samfunn! Det ble i 2014 utarbeidet en administrativ fagplan for inkludering og integrering. Frivilligsentralen har ulike etniske grupper som medlemmer som utøver sin kultur i ulike sammenhenger. Mange av disse deltar med ulike kulturuttrykk som kunst, dans, sang og oppvisning under Internasjonal uke i oktober hvert år. Internasjonalt råd trekkes oftere med eller høres i saksbehandling, prosjekter og planarbeid. Antall minoritetsspråklige barn i Gjøvik kommune som ikke går i barnehage er svært liten. Kommunestyret sluttet seg til ingen særskilte tiltak gjennomføres for minoritetsspråklige barn - utover at de har fortrinnsrett til barnehageplass i de kommunale barnehagene. Kommunestyret forventer at barnehagene i Gjøvik også i fremtiden vil ha stort fokus på å tilrettelegge for god språkutvikling. Antall signerte avtaler om praksisplasser for ungdom og flyktninger var 5, men gjennom året har det vært et stort antall plasser i kommunen uten konkret avtale. Andelen deltakere som avsluttet introduksjonsprogrammet og gikk over i ordinært arbeid eller utdanning: 41 %. Dagens retningslinjer for det nordiske vennskapsbysamarbeidet åpner for utveksling av ansatte for å innhente internasjonale impulser og ny kompetanse. Det er gjennomført studiebesøk, men ingen utvekslingsopphold. Klima, energi og miljø: Gjøvik skal være en ledende miljø- og klimakommune i Norge! Med utgangspunkt i vedtatt planprogram ble det igangsatt arbeid med revisjon av kommens energi- og klimaplan i Valg av areal- og transportløsninger som begrenser økningen i mobilt energiforbruk og reduserer bilbruk/kjørte km legges til grunn i den kommunale plan- og saksbehandling. Det ble ikke laget en egen utredning om at det skal utredes vannbåren varme og alternativ energiforsyning for nye bolig- og næringsområder. Dette følges opp ved behandlingen av de enkelte bygge- og plansaker. 11

13 70 % av den kommunale bygningsmassen er energimerket ved utgangen av bedrifter i Gjøvik kommune er sertifisert som miljøfyrtårn i Sertifisering av Gjøvik rådhus starter opp i Satsing på sykkelbyen fortsetter i ytterligere 3 år - med både kommunale og statlige midler til oppgradering og tilrettelegging av nye sykkelveger. To nye målepunkter vil kunne gi svar på økt andel sykkelbruk. Gjøvik universelt utformet: Gjøvik skal være universelt utformet og tilgjengelig for alle! Tilbud om tilpasset kommunal opplæring til viktige fagmiljøer som kan bidra til universell utforming ble avventes i Det brukes uavhengig kontroll av utvalgte prosjekter for å øke kunnskapen om universell utforming og betydningen av gode prosesser. Det er i 2014 gjennomført et pilotprosjekt med kartleggingssmal for universell utforming av kommunale formålsbygg. Vil være grunnlaget for en helhetlig kartlegging og avklaring av hvor mye midler som må avsettes til tiltak. Samfunnssikkerhet og beredskap: Gjøviksamfunnet skal være sikkert og ha beredskap for krisehåndtering! Beredskapsplanverket ajourholdes som forutsatt, med løpende oppdatering og innlegging av varslingslister og ressurser i krisehåndteringsverktøyet CIM. Kommunens overordnede risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS) som skal legges til grunn for beredskapsarbeid skal revideres i 2015 og vil bli et viktig grunnlag for videreutvikling av beredskapsplanverket. I 2014 ble det igangsatt utarbeiding av et felles regional planverk rundt psykososiale tiltak rundt kriser og katastrofer med etablering av felles forståelse og rutiner rundt bruk av psykiatriske kriseteam, personell på evakuerte- og pårørende sentre, samt felles plattform for kurs- og kompetanseutvikling for de som deltar i slikt krisehåndteringsarbeid. Implementeres i Kommunens evne til krisehåndtering øves jevnlig - med enkle interne øvelser på ulike nivåer og gjennom samhandlingsøvelser med andre beredskapsaktører. Med fylkesmannens øvingsmodell ble Vestre Toten kommune øvd av Gjøvik og Østre Toten kommuner i november. Brannvesenet øver mannskaper og ledelse etter oppsatt plan hele året. Brannsjefen inngår i politiets lokale redningsledelse og deltar på øvelser. Avklaring av om lokalitetene for tidligere 110-sentral skal benyttes som alternativt kommunalt kriseledelsesrom vil bli avklart i Står i dag disponibelt. Brannvesenets beredskap og kapasitet tilpasses den lokale risiko gjennom ROS-analyser. Dette er en løpende vurdering i forhold til lokale samfunnsendringer. Forenklede analyser er gjennomført i CIM. Brannvesenets forebyggende avdeling deltar aktivt i planarbeidet som påvirker risikobilde i kommunen. Ledelsen har bidratt aktivt ved revisjon av kommuneplanen. 12

14 ORGANISASJON OG MEDARBEIDERE ORGANISASJONSKART Oversikt Gjøvik kommune har 2463 ansatte fordelt på 1945 årsverk (KS/PAI ) Organisasjonen bestod ved årsskiftet av 8 tjenesteområder. Resterende del av organisasjonen er organisert i stab og støttefunksjoner. ORGANISASJONSUTVIKLING KVALITET, INTERNKONTROLL OG EQS Kvalitet Kommunens helhetlige kvalitets- og styringssystem, HEKS, er en godt integrert del av den daglige driften i de enkelte tjenesteområdene. Brukermedvirkning og tilbakemeldinger er en av hovedpilarene i HEKS. Det er i løpet av 2014 gjennomført om lag 20 ulike brukerundersøkelser i kommunen. Eksempler er undersøkelser innen VAR-seksjonen, helsestasjonen, byggesak, forpleining, eiendomsseksjonen, og helsesøstertjenesten. Generelt sett leverer Gjøvik kommune meget gode tjenester basert på de tilbakemeldingene vi får fra våre brukere. Stadig flere av våre brukerundersøkelser er løpende undersøkelser igjennom året. Dette gir oss meget relevant styringsinformasjon. 13

15 Internkontroll og EQS Kommunen jobber systematisk med internkontroll med et særlig fokus på en risikobasert tilnærming på sektorovergripende nivå, tjenestespesifikt nivå og i støtteprosessene. I 2014 har det blitt gjennomført tjenestespesifikke risikovurderinger i drift. Det følges nå opp med internkontrollaktiviteter slik at driften selv på en enkel måte skal kunne drive egenkontroll. Fokus skal rettes mot områder som kan medføre vesentlig risiko for tjenestemottakere og ansatte. Internkontroll er nå inne som eget område i styringsdokumenter, lederavtaler, tertialrapporter og årsrapport. Systematiske internkontrollaktiviteter skal være en del av daglig drift og danne grunnlaget for kvalitets og utviklingsarbeid i Gjøvik kommune. I 2014 satte kommunen fokus på flere sektorovergripende internkontrollområder, blant annet informasjonssikkerhet. Dette er et omfattende område som er krevende å få systematisk på plass i hele organisasjonen. Målet er å ferdigstille prosessen høsten 2015, parallelt med den nye organisasjonen. EQS er kommunens dokument og avvikshåndteringssystem. EQS er plattformen for samling av vesentlig data i henhold til kravene til internkontroll og danner grunnlaget for utvikling av kvalitetsarbeid i kommunen. Opplæring av ansatte i oppbygging og bruk av dokument og avvikshåndteringssystemet samt i å melde avvik har vært fokus i Til sammen har flere hundre ansatte fått tilpasset opplæring ute på driftsstedene. LEAN Våren 2014 ble det gjennomført innføringsløp med Lean som arbeidsmetode i 5 nye pilotavdelinger i kommunen. Følgende tjenester har vært med i 2014: Sentraladministrasjonen Arkivet, Barnehage Biri barnehage og Kråkjordet barnehage, Helse og omsorg Sykehjem Biri, Plan og utbygging og Byggesak. Arbeidet har vært gjennomført etter et eget opplegg som tar utgangspunkt i de erfaringene vi fikk gjennom det første pilotprosjektet våren Totalt har om lag 50 personer vært med opplæringen i bruk av arbeidsmetodene. Høsten 2014 er det arbeidet med et forbedret opplegg som skal danne grunnlaget for den videre prosessen og for å sikre god forankring legge det opp til en sak til kommunestyret i ARBEIDSGIVERSTRATEGI OG LEDELSE Gjøvik kommunes arbeidsgiverpolitikk ble vedtatt i 2010 og er en overordnet strategi som skal fungere som en veiviser i forhold til ledere og medarbeidere, arbeidsmarkedet, innbyggere og brukere. Kommunens visjon er «Mjøsbyen Gjøvik en motor for vekst og utvikling» og verdiene er kompetanse, engasjement og respekt. Viktige satsingsområder er blant annet kompetanse, ledelse, likestilling og medvirkning. Arbeidsgiverpolitisk dokument danner grunnlag for videre planer for å nå målene i arbeidsgiverpolitikken. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Gjøvik kommune jobber kontinuerlig med forbedring av HMS arbeidet. Overordnede HMS system er lagt inn i dokument og avvikshåndteringssystemet EQS. Tjenesteområdene og støtteseksjonene har i tillegg sitt lokale HMS system med skreddersydde tilpasninger i EQS. Overordnet HMS system er godkjent av Arbeidstilsynet, revideres årlig og godkjennes av AMU. Felles avviksskjema for hele kommunen er ferdigstilt og skreddersydd opplæring av ledere og 14

16 ansatte fortsetter i hele organisasjonen også i Kommunen melder avvik/uønskede hendelser knyttet til 3 hovedkategorier: HMS, brudd på lov og forskrift og tjenesteyting. I EQS systemet har vi begynt å hente ut skreddersydde rapporter på avvik fra flere tjenesteområder/seksjoner. Lederopplæring Gjøvik kommune gjennomfører lederopplæring for alle ledere gjennom et eget modulbasert program. I tillegg gjennomføres et eget lederprogram for nye ledere og egne samlinger hvor det gis en basisopplæring i systemer, prosedyrer, lover/retningslinjer, samt innføring i vedtatte styringsdokumenter med mer. Etikk Etikk gis fokus både på overordnet systemnivå og på individnivå i de enkelte tjenesteområder. Etikk er beskrevet som et eget målområde i Gjøvik kommunes arbeidsgiverpolitikk, med satsningsområder for å nå målene. Kommunens lederopplæringsprogram bygger på Gjøvik kommunes arbeidsgiverpolitikk, og etikk er en av modulene i dette programmet. Det er ønskelig at alle medarbeidere varsler om kritikkverdige forhold. Gjøvik kommune har intern varslingsrutine i henhold til arbeidsmiljøloven 2-4. De ansatte og folkevalgtes atferd danner grunnlaget for innbyggernes tillitt og holdning til kommunen. Vår opptreden og handlemåte må være slik at igjen skal kunne trekke i tvil vår rettskaffenhet og integritet. Det arbeides derfor aktivt med å utvikle og videreføre en korrekt forvaltningspraksis. Dette vektlegges blant annet i den lederopplæringen kommunen har og gjennom øvrig saksbehandleropplæring. Ledere på alle nivå har et særlig ansvar for å tydeliggjøre og skape aksept for å legge forholdene til rette for en korrekt opptreden og væremåte. Kommunen har retningslinjer for økonomisk uregelmessighet og mislighet. Medarbeiderundersøkelsen har spørsmål om etikk og øvrige spørsmål som kan favnes under begrepet. På den enkelte arbeidsplass følges undersøkelsen opp med tiltak. Neste medarbeiderundersøkelse skal gjennomføres i Temaet etikk jobbes med i de ulike tjenesteområdene. Som eksempel på aktiviteter fra dette arbeidet kan nevnes tjenesteområdet Helse og omsorg som i 2014 har gjennomført egne metodekurs/nettverkssamlinger for ressurspersoner som leder Tid til refleksjon i avdelingene i tjenesteområdet. Tjenesteområdet har en egen etisk komite, med et eget mandat. Alle ansatte kan sende inn etiske problemstillinger de opplever i hverdagen. Komiteen diskuterer problemstillingen, gir ikke fasitsvar, men er et rådgivende organ som gir tilbakemelding på hva som kan gjøres. I tjenesteområdet skole er det i utdanningen «Rektorskolen i Gjøvik», lagt inn et tema om etikk knyttet til hvordan lede arbeidet med de ansattes læring og utvikling. I tjenesteområdet Barnehage har etikk vært gjennomgående tema på ulike kompetansearenaer i Herunder på 5-dagers kompetanseheving for assistenter, på årskurs for alle nyansatte barnehagelærere og i lederopplæring for pedagogiske ledere. LIKESTILLING OG MANGFOLD Gjøvik kommune har forankret og nedfelt mål om likestillings- og diskrimineringsarbeidet i kommunens styringsdokument for 2014, i arbeidsgiverpolitiskdokument, lønnspolitiskplan og IA handlingsplan. Iverksatte tiltak: 15

17 Rekruttering og forfremmelse Det er gjennomført mangfolderklæring i alle utlysningstekster. I kommunens ansettelsesrutiner er det nedfelt at det skal innkalles minst en arbeidssøker med innvandrerbakgrunn til intervju på alle ledige stillinger. Forutsatt at det finnes slike søkere og at de er kvalifisert til stillingen. Sykepleiere, vernepleiere/miljøterapeuter og barnehagelærere, kvinnedominerte stillingskategorier, starter i Gjøvik kommune med en årslønn minimum som om de hadde 4 års ansiennitet. Dette er innført som et rekrutteringstiltak for å tiltrekke kommunen denne type arbeidskraft. Gjøvik kommune har som et stimulerings- /rekrutteringstiltak en egen veileder for studentavlønning mot studenter innenfor helse- og sosialfaglig retning. Opplæring og kompetanseutvikling Det gis støtte til tilrettelegging for videreutdanning og utviklingstiltak for å øke den enkeltes kompetanse der dette er i tråd med kommunens behov og i henhold til planer. Videreutdanning av en viss varighet gis lønnsmessig uttelling. Eksempler er fagarbeider eller sykepleier som tar relevant etterspurt videreutdanning. Det vises for øvrig til avsnittet «Lederopplæring» i årsrapporten. Tilrettelegging for ansatte med redusert funksjonsevne Gjøvik kommunes IA- handlingsplan er et viktig styringsdokument for kommunens arbeid med forebygging og oppfølging av sykefravær og hva kommunen ønsker å oppnå gjennom IA arbeidet. Planen inneholder konkrete tiltak og mål. Planen har blant annet et sterkt fokus på viktigheten av samarbeid mellom leder, tillitsvalgt og verneombud på den enkelte arbeidsplass. Det er viktig å se helheten i kommunes arbeid for å skape helsefremmende arbeidsplasser og friske arbeidstakere. Den forebyggende delen er blant annet hjemlet i HMS arbeidet og i det daglige arbeidet på den enkelte arbeidsplass. Det er et fokus på tidlig og tett oppfølging av den enkelte arbeidstaker. Det legges stor vekt på gode og målrettede oppfølgingsplaner og rask avklaring av arbeidsevnen. Det er et mål å legge til rette for at medarbeidere kan utføre arbeidsoppgavene sine tross sykdom og samtidig ivareta et godt arbeidsmiljø for alle ansatte. Dette handler om tilrettelegging på kort og lang sikt. Kommunen har flere ansatte med redusert funksjonsevne som det er tilrettelagt for. Tilrettelegging fysisk arbeidsmiljø Det er en bevissthet i organisasjonen at det ved omstruktureringer og omstillinger i driften er fokus på fysiske tilrettelegginger for de ansatte. Rådhuset og de fleste av kommunens bygg er tilrettelagt med automatisk døråpner ved inngangsparti og handikap toalett og heiser er store nok for elektriske rullestoler. Kommunen bruker virkemidlene i NAV og søker om støtte til tekniske hjelpemidler i de tilfeller det er mulig. Arbeidsplassvurdering i regi av Bedriftshelsetjenesten gjennomføres både som forebyggende tiltak og som tiltak for ansatte med varig eller midlertidig redusert funksjonsevne. I etterkant av arbeidsplassvurderingen gjøres de nødvendige endringer/forbedringer på arbeidsplassen. 16

18 Tilrettelegging ved graviditet, foreldrefravær og andre omsorgsoppgaver Gjøvik kommune følger Hovedtariffavtalens bestemmelser. Kommunen har prosedyre for oppfølging av gravid arbeidstaker, og det blir tilrettelagt for gravide slik at de skal kunne stå lengst mulig i jobb. Tiltak som vurderes i 2015 er bruk av jordmor i dette arbeidet. Det sikres at ansatte som har hatt foreldrefravær gis gjennomsnittlig lønnsutvikling. Kommunen gir velferdspermisjon til ansatte med utvidede omsorgsoppgaver. Tilrettelegging for kulturelle/religiøse minoriteter Kommunen tilrettelegger for fri på de ulike religiøse helligdagene. Språklig tilrettelegging /arbeidspraksis/praksisplasser Gjøvik kommune har lenge hatt en kultur for og holdning til enhver tid å ha mange personer på språkpraksisplasser og arbeidspraksisplasser. Kommunen har et godt samarbeid med NAV og andre aktører i markedet som henvender seg for slike plasser. Disse plassene kommer i tillegg til ordinære lærlinger, elever og øvrige studenter som kommunen tar imot. Flere av personene kommunen har hatt inne i praksis har etter endt praksisperiode fått jobb som vikarer på tilkalling, ansettelse i midlertidige vikariater og noen også i faste stillinger. Tiltak mot trakassering/diskriminering Arbeidsgiver og ledelse har et særskilt ansvar for å hindre og forebygge at ulovlig trakassering forekommer i virksomheten. Gjøvik kommune har etablert varslingsrutiner (registrering og behandling) som et ledd i HMS arbeidet. Kommunens varslingsrutine ble evaluert og revidert i Gjøvik kommune har et overordnet system for HMS for å sikre at HMS arbeidet i kommunen oppfyller gjeldende krav i lov og avtaleverk. Herunder sikre at HMS arbeidet bidrar til forbedring av arbeidsmiljø, samarbeid og forbedring av tjenester og bidra til at ansatte opplever sin arbeidsplass som trygg og god. I medarbeiderundersøkelsen som gjennomføres for alle ansatte i kommunen annen hvert år er spørsmålet om likestilling og diskriminering ivaretatt. Det stilles spørsmål om mobbing, om det er diskriminering og om ansatte føler de kan varsle om kritikkverdige forhold. Det stilles også spørsmål om arbeidsplassen er integrerende når det gjelder kjønn, etnisk tilhørighet, religion osv. Som en oppfølging etter medarbeiderundersøkelsen skal hvert driftssted utarbeide en rapport som beskriver tiltak, ansvarlig og frist på bakgrunn av resultatene fra undersøkelsen. Oppfølgingen av undersøkelsen i 2013 og tiltak er arbeid som pågikk også i Ny medarbeiderundersøkelse gjennomføres i Seniorpolitikk Gjøvik kommune har som mål at ansatte skal stå lengst mulig i jobb. Kommunen trenger den kontinuiteten og erfaringen seniorene bidrar med. Seniorene representerer en viktig fagkompetanse, en erfaring og en stabilitet som det er ønskelig å beholde etter 62 år. Gjøvik kommune har seniorpolitiske tiltak. 56 seniorer over 62 år har i 2014 benyttet et av kommunens seniortiltak, hvorav 29 redusert arbeidstid (22 kvinner og 7 menn) og 27 økonomisk tilskudd (23 kvinner og 4 menn). Antall seniorer som benytter seg av seniortiltakene har gått ned sammenlignet med tidligere år. I 2013 benyttet 76 seniorer seg av tiltaket. 17

19 Fra fikk alderspensjonister anledning til å engasjeres på pensjonistvilkår. (gjelder ikke AFP-pensjonister). Disse kan ta full alderspensjon og arbeide ved siden av med for tiden en timelønn kr. 180,-. Per dato har 35 ansatte inngått slike avtaler, herav 33 kvinner og 2 menn. Yngste er 66 år eldste 80 år. 17 er 70 år eller eldre. Gjennomsnittlig alder på Gjøvik kommunes ansatte er 45 år (tall pr. mars 2015). Antall fast ansatte medarbeidere mellom 50 og 60 år er 660 personer og disse utgjør ca. 27 prosent av alle ansatte i kommunen. Antall ansatte som er 60 år eller eldre, 308 personer, utgjør ca. 13 prosent. 198 av disse er 62 år eller eldre. 24 personer er 68 år eller eldre. 18 ansatte i Gjøvik kommune tok i 2014 ut AFP (hel eller delvis), hvorav 10 i KLP og 8 i SPK. Dette er 4 fler enn i Kunnskapen om alderssammensetningen på kommunes ansatte vil ha betydning for hvilke grep og tiltak som iverksettes i forhold til rekruttering og kommunes livsfasepolitikk. Lønn, kjønnsfordeling og likelønn Lønnsutvikling for fast- og timelønte hoved- og bistillinger i Gjøvik kommune. Tall pr og basert på PAI registeret. Kjønn Månedsfortjeneste 2014 Grunnlønn 2014 Endring i månedsfortjenste Endring i grunnlønn Ansatte 2014 Årsverk 2014 Endring i årsverk Kvinner og menn ,8% 4,4% ,6% Kvinner ,6% 4,2% ,2% Menn ,5% 4,9% ,9% Til sammenligning var endringen i grunnlønn fra for kvinner og menn i Gjøvik kommune på 1,5 prosent, hvorav kvinner 1,5 prosent og menn 1,3 prosent. Gjøvik kommune - Lønnsforhold justert for ulike faktorer. Gjennomsnittlig fortjeneste pr. månedsverk og gjennomsnittlig grunnlønn pr. månedsverk for kvinner i prosent av menns lønn. Tall pr , og Årstall Justert for Kvinners månedsfortjeneste i % av menns Kvinners grunnlønn i % av menns Kvinners månedsfortjeneste i % av menns Kvinners grunnlønn i % av menns Kvinners månedsfortjeneste i % av menns Kvinners grunnlønn i % av menns Alder Ansattgruppe Stillingskode Utdanning

20 På landsbasis utgjorde kvinners månedslønn i gjennomsnitt 86,5 prosent av menns månedslønn i 2012 (SSB). Denne forskjellen har holdt seg stabilt de siste 20 årene. For Gjøvik er forskjellen mindre enn på landsbasis jf. tabell ovenfor. Sammenligner en kvinners og menns lønn innenfor samme stillingsgruppe er forskjellen liten. Det er fokus på likelønn i alle typer stillinger i Gjøvik kommune, og dette er nedfelt lønnspolitiskplan. Det er ingen systematiske forskjeller i lønnsnivå mellom menn og kvinner i samme typer stillinger. Gjøvik kommune praktiserer «lik lønn for likt arbeid av lik verdi». Det vil si at vi samlet sett innenfor de enkelte sektorene og stillingsnivåene har liten lønnsforskjell på kvinner og menn. Ansvar og kompleksitet i arbeidsoppgaver, utdanning og plassering i organisasjonen er sentrale forhold i en sammenligning av arbeid og i vurderingen av om ulikt arbeid er likeverdig. Ved de lokale forhandlingene i perioden har over 300 ansatte fått lønnsmessig uttelling for sin videreutdanning/kompetanse. Dette har bidratt til å gi lønnsoppgjørene en betydelig likelønnsprofil. Lønnsforskjeller innen enkelte stillingstyper er knyttet til markedsverdi og ikke kjønn. Kjønnsbalanse % av antall kvinner og menn i ulike sektorer i Gjøvik kommune pr basert på PAI registeret. Tabellen inneholder bare hovedstillinger. Antall Kvinner Menn Sektor Andel kvinner i % Andel menn i % I ALT Sentraladministrasjonen Oppvekst Skoleadministrasjon PP-tjeneste Grunnskole Barnehager Fritidshj/skolefritidsordn Barnehj/andre inst bu Øvrig oppvekst Helse/sosial Administrasjon Alm helsevern Somatiske sykehjem Alders- og sykehjem PU

21 Antall Kvinner Menn Sektor Andel kvinner i % Andel menn i % Hjemmehjelp/-sykepleie Sosialhjelp Edruskapsvern Andre virksomheter Kultur Teknisk sektor Ymse Uoppgitt Kjønnsdelt oversikt over ledere Gjøvik kommune toppledere og mellomledere: Kvinner % Menn % Totalt Rådmannens lederforum* Seksjonsledere Rektorer Styrere barnehage Avdelingsledere HO Fagledere (kode 7003) Alle arb.giverrepresentanter *Rådmannens lederforum i 2014 bestod i tillegg til rådmannen av kommunalsjefer, tjenesteområdeledere, kommunikasjonsrådgiver og personalsjef Kvinneandelen i Gjøvik kommune utgjør 79 prosent. For Gjøvik kommune er det ønskelig å ha et miljø som består av både menn og kvinner. Som et tiltak for å bedre kjønnsbalansen benytter kommunen seg av positiv særbehandling der dette er tillatt, jfr. likestillingsloven og forskrift om særbehandling av menn. I tjenesteområdet barnehage oppfordres menn til å søke i utlysningstekst/annonser. Kvalifiserte mannlige søkere skal alltid innkalles til intervju, og det skal alltid være menn i intervjupanelet når mannlige søkere blir intervjuet. Trender som at kvinner ikke så gjerne søker lederstillinger og at arbeidsmarkedet er kjønnsdelt er imidlertid vanskelig å endre, da dette oftest knytter seg til forhold som ligger utenfor kommunens og arbeidsgivers påvirkningsmulighet. 20

22 Stillingsprosent og kjønn Ansatte fordelt på årsverk pr. ansatt *) og kjønn i Gjøvik kommune. Tall pr Årsverk pr. ansatt Kjønn Antall ansatte Prosent 0 24,9 % Kvinner og menn 154 6,3 Kvinner 127 6,5 Menn 27 5, ,9 % Kvinner og menn 177 7,2 Kvinner 143 7,3 Menn 34 6, ,9 % Kvinner og menn ,9 Kvinner ,4 Menn 53 10, ,9 % Kvinner og menn ,3 Kvinner ,7 Menn 52 10,2 100 % Kvinner og menn ,3 Kvinner ,0 Menn ,8 *) Tabellen handler om årsverk pr. ansatt. Derfor vil f.eks en person med to stillinger på hhv. 20 og 50 % bli tilordnet gruppen 50 74,9 %. Tabellen over viser en positiv utvikling hva gjelder andelen ansatte med høyere stillingsprosenter. Det er en øning med 0,6 prosent fra 2013 til 2014 i andelen ansatte som jobber mellom 75 99,9 %. Andelen heltidsansatte er om lag på samme nivå som i 2013, 47,3 prosent. Det vises for øvrig til avsnittet «Heltid/deltid» i årsrapporten. ARBEIDSKRAFT OG REKRUTTERING Kommunesektoren står ovenfor utfordringer som handler om å møte den demografiske utviklingen og innbyggernes behov for velferdstjenester. Gjøvik kommune må rekruttere og beholde relevant og kompetent arbeidskraft, og samtidig bidra til fornyelse av tjenester og arbeidsformer. Det handler om å se og bruke de ansattes potensiale best mulig, blant annet gjennom å sørge for høyt nærvær, heltidskultur og medarbeidere som bruker og utvikler sin kompetanse og blir i jobben. God ledelse er avgjørende for å lykkes med dette. Gjøvik kommune har derfor dette som fokusområder i styringsdokumentet. Det vises for øvrig til de avsnitt i årsrapporten som omhandler disse områdene særskilt. Gjennomsnittsalder for ansatte i Gjøvik kommune er 45 år(mars 2015). Tjenesteområdene har ulike utfordringer knyttet til rekruttering, arbeidsmiljø og livsfase. Snittalder for lærere er 44 år, ingeniører 45.5 år og for sykepleiere 41 år. For Gjøvik kommune er situasjonen pr. i dag at rekrutteringen til fagarbeiderstillinger i all hovedsak er bra, men vanskeligere til mer spesialiserte stillinger innen teknisk drift/eiendom. Det er utfordrende å rekruttere til legestillinger, enkelte ingeniørstillinger og høgskolestillinger innen barnevern og helse- og omsorg. (vernepleier/sykepleier). I skole er alle faste lærerstillinger for skoleåret 2014/2015 besatt av lærere med godkjent lærerutdanning. Barnehage har alle pedagogstillinger besatt og ingen på dispensasjon, men opplever stadig større konkurranse til det private. Alle tjenesteområdene melder om mangler knyttet til kvalifiserte søkere til vikarstillinger og stadig færre søkere og utfordringer knyttet til rekrutteringen til lederstillinger. 21

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus Kommunalt plansystem Nes kommune Akershus VEDATT I NES KOMMUNSTYRE 14.10. 2014 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Plansystemet... 3 2.1. Sammenhengen mellom planene... 3 2.2. Planlegging... 4 2.2.1 Planstrategien...

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 INNHOLD INNLEDNING... 1 KJØNNSFORDELING... 1 KJØNN OG DELTID... 3 KJØNN OG LØNN... 5 SENIORTILTAK... 5 MOBBING, INKLUDERING, VARSLING... 5 HANDLINGSPLAN

Detaljer

16.4. Medarbeiderperspektivet

16.4. Medarbeiderperspektivet 16.4. Medarbeiderperspektivet Bystyret har det øverste arbeidsgiveransvaret for kommunens vel 3000 medarbeidere. Bystyret ønsker at arbeidet med en helhetlig arbeidsgiverstrategi samsvarer med kommunens

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Utkast Handlingsplan HR-strategi 2016

Utkast Handlingsplan HR-strategi 2016 Utkast Handlingsplan HR-strategi 2016 Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Mål Enhetlig arbeidsgiverpolitikk Helhetlig lederskap Aktivt medarbeiderskap Målrettet ressursstyring Fokusområder Kvalitet,

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Kommunalt plan- og styringssystem

Kommunalt plan- og styringssystem Kommunalt plan- og styringssystem Levanger og Verdal 7. juni 2012 Innhold 1. Innledning... 3 2. Plan- og styringssystemet... 3 3. Årshjulet... 4 4. Plan- og styringssystemets dokumenter... 5 4.1 Planlegging...

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Oversikt over mål, strategier og mulige tiltak i AGP 2020

Oversikt over mål, strategier og mulige tiltak i AGP 2020 Oversikt over mål, strategier og mulige tiltak i AGP 2020 Hovedmål for Arbeidsgiverpolitisk plattform 2020 1. Asker kommune er en attraktiv og foretrukket arbeidsgiver 2. Asker kommune er en innovativ,

Detaljer

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene Best sammen - også om kompetanse og rekruttering Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene KS visjon: En selvstendig og nyskapende kommunesektor Arbeidsgiverstrategi

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling Arbeidsgiverpolitikk fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 21. juni 2012 Arbeidsgiverpolitikk Arbeidsgiverpolitikk er de verdier, holdninger og den praksis som arbeidsgiver står for og praktiserer

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv i Nordland fylkeskommune

Inkluderende arbeidsliv i Nordland fylkeskommune Inkluderende arbeidsliv i Nordland ID Nfk.HMS.4.3.3 Gyldig fra 2015-2018 Forfatter Anniken Beate Solheim Verifisert HR Side 1 av5 Fylkestinget har vedtatt at alle driftsenheter i Nordland skal inngå samarbeidsavtale

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Likestilling og mangfold

Likestilling og mangfold Likestilling og mangfold Årsmelding 2012 Likestilling og mangfold 1. Kjønnsbalanse Oversikt over ansatte i RFK fordelt på stillingskapittel og kjønn Stillingskategorier Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner

Detaljer

Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016

Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016 Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016 Nord-Trøndelag fylkeskommune som arbeidsgiver Vedtatt: RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Nord-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

8 Medarbeidere. 8.2 Status

8 Medarbeidere. 8.2 Status 8 Medarbeidere Utvalg for samarbeid har det politiske ansvaret for kommunen som arbeidsgiver, og beslutter kommunens personalpolitikk innenfor de strategiske rammer fastlagt av kommunestyret. 8.1 Innledning

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012

Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012 Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012 PERSONALPOLITISKE FØRINGER FORMÅL Etatens oppgave er å realisere arbeids- og velferdspolitikken. Personalpolitiske føringer

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

STYRINGSHJUL 2015 FOR GJØVIK KOMMUNE. Rådmannen, 3.desember 2014.

STYRINGSHJUL 2015 FOR GJØVIK KOMMUNE. Rådmannen, 3.desember 2014. STYRINGSHJUL 2015 FOR GJØVIK KOMMUNE Rådmannen, 3.desember 2014. 1 STYRINGSHJULET OVERSIKT Kommunens styringshjul (årshjul) sammenstiller den politiske og administrative aktiviteten som inngår den systematiske

Detaljer

Strategidokument 2014-2017

Strategidokument 2014-2017 Rådmannens forslag Strategidokument 2014-2017 Inger Anne Speilberg Rådmann Strategidokument 2014 2017 Rullering av Strategidokument 2013 2016 Sentralt styringsdokument for 4 årsperioden Helhetlig prioritering

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHET OG INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

HANDLINGSPLAN FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHET OG INKLUDERENDE ARBEIDSLIV HANDLINGSPLAN FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHET OG INKLUDERENDE ARBEIDSLIV 2011 2014 1 Innholdsfortegnelse: 1. Ansvar og organisering HMS-organisering ved HiST s 5 Oversikt over antall verneombud og verneområder

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

Vedtak med endringer etter kommunestyrets vedtak i pkt. 1 18:

Vedtak med endringer etter kommunestyrets vedtak i pkt. 1 18: Forslag til vedtak: 1. De strategiske prioriteringene knyttet til samfunnsområdene vedtas i samsvar med vedtakene 1-8 i saksframlegget. 2. Arealstrategiene vedtas i samsvar med vedtak 9 i saksframlegget.

Detaljer

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg Martin S. Krane Rådgiver Overordnet analyse bakgrunn Plan for forvaltningsrevisjon skal utarbeides av kontrollutvalget minst én gang per kommunestyreperiode

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 2014-2018 Romsdal vgs inngikk avtale 05.11.2014 v/ Rådgiver Janne Sissel Drege Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Ressurs

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 28.04.2010 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Detaljer

UTVIKLING PÅ PERSONALOMRÅDET RAPPORT TIL ADM UTVALG 2. HALVÅR 2012

UTVIKLING PÅ PERSONALOMRÅDET RAPPORT TIL ADM UTVALG 2. HALVÅR 2012 UTVIKLING PÅ PERSONALOMRÅDET RAPPORT TIL ADM UTVALG 2. HALVÅR 2012 Status utvikling og aktiviteter 2. halvår 2012 Arbeidskraftplan for Rakkestad kommune Gjeldende arbeidskraftplan, er rullering av 2010.

Detaljer

Folkehelse i planleggingen

Folkehelse i planleggingen Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan

Detaljer

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Ledelsen trakk fram noen særlig viktige faktorer som kjennetegner organisasjonskulturen

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RIH-14/18948-7 58590/15 08.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 16.06.2015 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

Detaljer

Likestilling i Trysil kommune

Likestilling i Trysil kommune Lønns- og personalavdelingen Vår ref.: 2016/1153-5927/2016 Saksbehandler: Heidi Kveen Brustad Dato: 13.03.2016 Telefon: 47 47 29 06 Arkiv: Faks: 21 55 76 11 Forslag til årsrapport likestilling - 2015 Likestilling

Detaljer

Veileder 2011 AKTIVITETS- OG RAPPORTERINGSPLIKTEN - VEILEDER FOR KOMMUNENE

Veileder 2011 AKTIVITETS- OG RAPPORTERINGSPLIKTEN - VEILEDER FOR KOMMUNENE Veileder 2011 AKTIVITETS- OG RAPPORTERINGSPLIKTEN - VEILEDER FOR KOMMUNENE Innhold 1. Bakgrunn...4 1.1 Aktivitets- og rapporteringsplikten...4 1.2 Hvorfor arbeide for likestilling?...5 2. Kriterier for

Detaljer

Likestilte kommuner. Prosjekt Real. Rekruttering-Arbeidstidsordninger-Lønn. Melhus er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig

Likestilte kommuner. Prosjekt Real. Rekruttering-Arbeidstidsordninger-Lønn. Melhus er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig Likestilte kommuner Prosjekt Real Rekruttering-Arbeidstidsordninger-Lønn Likestilte kommuner Arbeidsgivervirksomheten Arbeidsgruppe Personalrådgiver Olav Wilhelmsen Personalrådgiver Marit Skånseng Mjelve

Detaljer

Det ble opprettet en arbeidsgruppe som i samarbeid med ledergruppa har utformet FeFos likestillingsplan.

Det ble opprettet en arbeidsgruppe som i samarbeid med ledergruppa har utformet FeFos likestillingsplan. 1 FORORD Bakgrunnen for likestillingsplanen er en uttalt målsetting i den første strategiplanen om å få konkretisert og synliggjort likestillingsarbeidet i FeFo. Det ble opprettet en arbeidsgruppe som

Detaljer

Rapportering likestilling 2010

Rapportering likestilling 2010 Rapportering likestilling 2010 Vedlegg til årsrapporten Utdanningsdirektoratet har et bevisst forhold til likestilling og arbeider aktivt med å sørge for likestilling mellom kjønn, nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta Oversikt Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon Kommunelov Plan- og bygningslov Kommuneplan Samfunnsdel/strategidel, Frosta 2020 12 år langsiktig Vedlegg 1 Vedlegg 2 Arealdel Handlingsprogram

Detaljer

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø Strategisk utviklingsplan 2009-2020 - Innsatsområde 5: Mobilisering av ledere og medarbeidere Delområde: HR-strategi

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 Melhus kommune Vedtatt av kommunestyret i sak 67/12, 12.06.2012 Innledning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg, 10, skal kontrollutvalget utarbeide en plan

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

Verran kommune -Overordnede målsettinger for 2014

Verran kommune -Overordnede målsettinger for 2014 Styringssignaler, jf. vedtak i kommunestyret den 19.12.13 Økonomi God økonomisk utvikling og god budsjettdisiplin Fornuftig og ansvarsfull utgiftsside (+/-) Avvik regnskap/ økonomi Netto lånegjeld Netto

Detaljer

Presentasjon av tertialrapport 2/2014 for formannskapet 27.10.2014

Presentasjon av tertialrapport 2/2014 for formannskapet 27.10.2014 Presentasjon av tertialrapport 2/2014 for formannskapet 27.10.2014 Tertialrapport 2/2014 Personal Utdrag fra fokusområder Status tjenesteproduksjon i sektorer og staber Økonomi (drift, investeringer og

Detaljer

Handlingsplan HR-strategi 2015

Handlingsplan HR-strategi 2015 Handlingsplan HR-strategi 2015 Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Mål Enhetlig arbeidsgiverpolitikk Helhetlig lederskap Aktivt medarbeiderskap Målrettet ressursstyring Fokusområder Kvalitet, Trygghet,

Detaljer

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

kommune Handlingsplan Ringebu kommunes arbeidsgiverpolitikk 2014 2018 Vedtatt av kommunestyret i K-sak 43/14, i møte 17.06.2014

kommune Handlingsplan Ringebu kommunes arbeidsgiverpolitikk 2014 2018 Vedtatt av kommunestyret i K-sak 43/14, i møte 17.06.2014 kommune Handlingsplan Ringebu kommunes arbeidsgiverpolitikk 2014 2018 Vedtatt av kommunestyret i K-sak 43/14, i møte 17.06.2014 Vår arbeidsgiverpolitikk Visjon og verdier UTGJØR et felles verdigrunnlag

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Partssammensatt utvalg

Saksnr Utvalg Møtedato Partssammensatt utvalg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.03.2016 Referanse: 6408/2016 Arkiv: 440 Vår saksbehandler: Kristine Birgitte Schou IA-mål og handlingsplan 2014-2018 Saksnr Utvalg Møtedato Partssammensatt utvalg Saksdokumenter

Detaljer

Ny lov nye muligheter!

Ny lov nye muligheter! Ny lov nye muligheter! 1 Litt om hva jeg skal si. Folkehelseloven 5 og 6 Hvordan tenker vi å gripe det an i Oppegård Folkehelse i ulike deler av kommunens planprosesser Folkehelsetiltak i alle virksomheter

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016

Detaljer

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen Kommunereform Bakgrunn og utfordringer Lars Dahlen Regjeringens mål for ny kommunereform: Gode og helhetlige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018. Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018. Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018 Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14 DAGSORDEN Innledning v/gh Utviklingstrekk og Rammebetingelser v/las Utfordringsbilde og mulighetsrom v/gh

Detaljer

STRATEGI FOR REKRUTTERING AV LÆRERE TIL VADSØ KOMMUNE

STRATEGI FOR REKRUTTERING AV LÆRERE TIL VADSØ KOMMUNE Sti STRATEGI FOR REKRUTTERING AV LÆRERE TIL VADSØ KOMMUNE Vadsø kommune skal være best i Finnmark på rekruttering av lærere KONOMIREGELMENT 1 Innhold: DEL I 1. INNLEDNING.. side 3 2. BAKGRUNN side 4 3.

Detaljer

Årsrapport 2014. Nav Inderøy

Årsrapport 2014. Nav Inderøy Årsrapport 2014 Nav Inderøy 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Elin Andersen Følgende tjenestesteder inngår i enheten Nav Inderøy Antall

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Prosjekt: Utvikling av egenkontrollen i kommunene Fornyingskonferansen 31. oktober 2013

Prosjekt: Utvikling av egenkontrollen i kommunene Fornyingskonferansen 31. oktober 2013 Prosjekt: Utvikling av egenkontrollen i kommunene Fornyingskonferansen 31. oktober 2013 Endringer i kommuneloven 1. juli 2013 Rapporteringsplikt i årsberetningen: I kommuneloven 48 nr 5 innføres det et

Detaljer

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Loven gjelder for alle et avvik i Finnmark bør også være et avvik i Vestfold Men kommunenes størrelse forskjellig med henblikk på befolkning og virksomhet ulike

Detaljer

Handlingsplan HR-strategi 2014

Handlingsplan HR-strategi 2014 Handlingsplan HR-strategi 2014 Mål Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Enhetlig arbeidsgiverpolitikk Helhetlig lederskap Aktivt medarbeiderskap Målrettet ressursstyring Kvalitet, Trygghet, Respekt

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Alle snakker om kommunesammenslåing. men hva skjer med kommunens egne ansatte?

Alle snakker om kommunesammenslåing. men hva skjer med kommunens egne ansatte? Alle snakker om kommunesammenslåing men hva skjer med kommunens egne ansatte? Alle snakker om kommunesammenslåing men hva skjer med kommunens egne ansatte?? Det er et spørsmål som sikkert mange medarbeidere

Detaljer

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06. Kommunedelplan for folkehelse og forebygging «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.14 1 Innhold Innhold... 2 FORORD... 3 INNLEDNING... 4 Regional

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

HANDLINGSPLAN Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2011-2013

HANDLINGSPLAN Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2011-2013 HANDLINGSPLAN Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2011-2013 Edvard Velsvik Bele Rådgiver Personal- og organisasjonsavdelingen BAKGRUNN I februar 2010 ble regjeringen og partene i arbeidslivet

Detaljer

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13 SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer Informasjonsmøte 15.10.13 HØRING Høringen omfatter både: Utredning: Skole- og barnehagestruktur, oktober 2013 Foreløpig

Detaljer

Handlingsplan for 2014-2015 - IA-arbeidet i Eigersund kommune Delmål 1.: Tilstedeværelse

Handlingsplan for 2014-2015 - IA-arbeidet i Eigersund kommune Delmål 1.: Tilstedeværelse Handlingsplan for 2014-2015 - IA-arbeidet i Eigersund kommune Delmål 1.: Tilstedeværelse Forebygge Tilrettelegge Oppfølging Mål 94 % Nærvær - Øke fokus på jobbnærværet Tiltak forsøkes iverksatt før ansatt

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

REGNSKAP - ÅRSBERETNING 2006. Bilder fra eneromsutbyggingen ved Hemne helsesenter

REGNSKAP - ÅRSBERETNING 2006. Bilder fra eneromsutbyggingen ved Hemne helsesenter REGNSKAP - ÅRSBERETNING 2006 Bilder fra eneromsutbyggingen ved Hemne helsesenter REGNSKAP ÅRSBERETNING 2006 2 INNHOLDSFORTEGNELSE I KOMMUNEREGNSKAPET... 3 II ØKONOMISKE OVERSIKTER... 4 Regnskapsskjema

Detaljer

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon.

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. En attraktiv kommune som arbeidsgiver betyr at Oppdal kommune tar i bruk mulighetene, møter utfordringene og utnytter potensialet. Oppdal

Detaljer

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 RAPPORTERING AV ØKONOMI OG NØKKELTALL I henhold til vedtak i sak om rapportering, følger rapporteringsrapport

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

1 Virksomhetsplan 2016. Virksomhetsplan 2016. Institusjons- og forebyggende tjenester område Helse og omsorg

1 Virksomhetsplan 2016. Virksomhetsplan 2016. Institusjons- og forebyggende tjenester område Helse og omsorg 1 Institusjons- og forebyggende tjenester område Helse og omsorg 2 Innhold Om enheten... 3 Kort beskrivelse av enheten... 3 Rammebetingelser... 4 Gjennomgående målekort... 5 Målekort for enheten... 7 Beskrivelse

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

Strategiseminar 22. mai 2014

Strategiseminar 22. mai 2014 Strategiseminar 22. mai 2014 Evaluering Ta et fugleperspektiv Status evaluering Årsrapporten Måloppnåelse Kostra-rapporteringen SWOT (styrker, svakheter, muligheter og trusler) SWOT i kommunestyret/utvalg/samarbeidsutvalg

Detaljer

Handlingsplan 2016 for IA-arbeidet

Handlingsplan 2016 for IA-arbeidet Handlingsplan for IA-arbeidet Medarbeideperspektivet Medarbeiderne er vår viktigste ressurs. Det er medarbeiderne som: - gir kvaliteten i tjenestene - gir kraft til utviklings- og nyskapingsarbeidet -

Detaljer

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET Sunndal kommune INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 3. utkast 16.02.2016 LIV HUSBY UTARBEID AV FORHANDLINGSUTVALGENE I SUNNDAL OG NESSET KOMMUNER 1 INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. Bakgrunn Stortinget har

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

KOMPETANSEPLAN VARDØ BARNEHAGE

KOMPETANSEPLAN VARDØ BARNEHAGE VARDØ KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: GRUNNSKOLE OG BARNEHAGE Møtested: Flerbrukshuset Møtedato: 19.03.2015 Tid: 1230 Eventuelt forfall meldes til tlf. 78 94 33 00 Varamedlemmer innkalles særskilt ved forfall.

Detaljer

Virksomhetsplan 2015

Virksomhetsplan 2015 Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5

Detaljer

Overordnet målkart 2011 med kommentarer

Overordnet målkart 2011 med kommentarer Overordnet målkart 2011 med kommentarer Kommunestyret 30.09.2010 MÅLKART 2011 Kommentarer til målene i overordnet målkart for 2011: SAMFUNN 1 a) Det tilrettelegges for boligtomter i kommunen Tilrettelegging

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Utvikling på personalområdet 2. halvår 2014. Saksnr. 15/298 Journalnr. 1983/15 Arkiv 032 Dato: 11.02.2015

Utvikling på personalområdet 2. halvår 2014. Saksnr. 15/298 Journalnr. 1983/15 Arkiv 032 Dato: 11.02.2015 Utvikling på personalområdet 2. halvår 2014 Saksnr. 15/298 Journalnr. 1983/15 Arkiv 032 Dato: 11.02.2015 Status utvikling og aktiviteter 2. halvår 2014 Vedtatte tiltak i budsjett og økonomiplan Kommunestyret

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015. Sakshaug skole. Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars

VIRKSOMHETSPLAN 2015. Sakshaug skole. Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars VIRKSOMHETSPLAN 2015 Sakshaug skole Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars 1. Om resultatenheten «Enhetens navn» Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug

Detaljer

Forslag til Kommunedelplan Oppvekst 2017 2020, legges ut på høring med følgende endringer: - - -

Forslag til Kommunedelplan Oppvekst 2017 2020, legges ut på høring med følgende endringer: - - - Arkivsaksnr.: 16/296 Lnr.: 11000/16 Ark.: 144 Saksbehandler: tjenesteleder Janicke Brechan KOMMUNEDELPLAN OPPVEKST 2017-2020 REVISJON Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling

Detaljer