InterCollegas Årgang 40

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "InterCollegas. 4-2008 - Årgang 40"

Transkript

1 InterCollegas Årgang 40 1

2 InterCollegas Innhold 2 Medlemsblad for Den norske kirkes presteforening Rådhusgata 1-3 Pb 437 Sentrum 0103 OSLO Tlf Fax Kontonr Ansvarlig utgiver: Den norske kirkes presteforening Redaktør: Anders Øen Design og layout: Fred Manskow Nymoen, eyego.no 3 Leder Regjeringa instruerer opplysningsvesenets fond (Ovf) til å selje festetomter på billegsal. Konsekvensen er verditap på 1,25 milliardar kroner. 4 Representantskapsmøte De viktigste sakene fra representantskapsmøtet 7 Intervju med den nye nestlederen 8 Leder arbeidsliv: Lønnsoppgjøret 9 Notiser 10 Øystein Braaten forteller sin historie 12 Klimastudie Trykk og ekspedisjon: Flisa Trykkeri Papir: 115g Silveroffset Omslag: 200g Silveroffset Opplag: ISSN (online) ISSN X (trykt utgave) Neste utgave: Bidrag leveres før 15. oktober. Utgivelse 31. oktober. 14 Historien til Opplysningsvesenets fond 16 Kristine Sandmæl forteller om Hans Egede 18 Bokanmeldelse 19 Notiser 20 Lokale forhandlinger i Staten 22 Rapport fra tariffoppgjøret 24 Impuls. Kultursidene Forsidefoto: Jiri Havran Forsidebildet viser alteret i Immanuelskirken i Halden. Kirken, som vises på prospekter av M. Blumenthal, C. F. Løffler og H. A. Grosch, ble oppført som teglmurt korskirke med valmtak. Altertavlen er utført i «gibs og muur» av Georg Dyhring, omtalt som en fremstilling av «hele Christi Lidelse», innrammet av «to høye, hvitmalte trepiller». Altertavlen ble forgylt av mester Rundholtz 1732, og hvittet og staffert av ham 1746, samtidig ble «det Kgl. Vaaben og Sifferet på 2 blickplader» malt. Kilde: Norsk Institutt for kulturminneforskning

3 Leder Presteforeningen varslar søksmål mot staten Regjeringa instruerer opplysningsvesenets fond (Ovf) til å selje festetomter på billegsal. Konsekvensen er verditap på 1,25 milliardar kroner. Verdiar som skulle gå til å støtte barneog ungdomsarbeid, verne kulturverdiar og syte for tenlege bustader til prestane. Grunnlova 106 slår fast at avkastinga frå dette fondet skal gå til «geistlighetens beste og opplysningens «fremme.» Grunnlova 106» slår fast at avkastinga frå dette fondet skal gå til «geistlighetens beste og opplysningens fremme.» godt av dette. To naboar i eit bustadfelt kan oppleve at den eine får tomta nesten gratis medan den andre må betale marknadspris for tilsvarande tomt. Vi har varsla at dersom regjeringa ikkje snur i denne saka, vil Presteforeningen gå til søksmål mot staten for å få stoppa dette. I første omgang tener ikkje Presteforeningen pengar på å vinne eit søksmål, men det er vi som einaste organisasjon som kan seiast å representere geistligheten i Noreg, og er difor dei som kan vere subjekt i eit søksmål i denne saka. Saman med oss i dette står både Kyrkjerådet og KA. Vi kan ikkje sitje stille å sjå på at regjeringa svekker kyrkjeøkonomien med 1,25 milliardar kroner. Eit slikt tap vil over tid føre til endå dårlegare vedlikehald av prestebustader og årlege reduksjonar på støtta til Kyrkjerådet på millionar kroner. formål. Dette er verdiar som har blitt til gjennom arv og gåve til geistligheten i Noreg, og skal kome geistligheten og opplysningssaka til gode. Det er difor historielaust og prinsipielt alvorleg at denne regjeringa no vil avhende store verdiar utan omsyn til grunnlova. Denne regjeringa seier dei vil arbeide for fellesskapsløysingar, men gjennom 3 Denne våren har vi vore vitne til at fleirtalsregjeringa med heimel i Soria Moria-erklæringa vil kjøre gjennom ein instruks om både å avhende tomtar, redusere festeavgifta og gje bort store verdiar til einskildmenneske. Dette vil dei gjere i strid med grunnlova. Saka er i desse dagar til handsaming i Stortinget. Vi vonar det finst ein annan veg ut av dette. Dersom regjeringa meiner at nokon har vorte skadelidande av auka marknadsverdi på bustadtomter så må dei gjerne finne støtteordningar til dette. Det er eit politisk spørsmål. Men å gje bort Ovf sine midlar på denne måten er noko heilt anna. Gåvene tilsvarar mellom 70-98% av marknadsverdien. Det er også tilfeldig kven er der som nyt Dette reiser også mange prinsipielle spørsmål omkring Ovf. Regjeringa påstår at dette er eit statleg fond, men vi kan dokumentere at fondet har ein lang historie, ikkje som statleg fond men som eit sjølveigande statleg styrt fond. Denne sommaren kom det ei tung juridisk utgreiing som viser at sjølv under reformasjonen vart fondsverdiane skjerma mot tilfeldig bruk og når Napoleonskrigane herja i Europa og kyrkjene vart selde så fekk fondet likevel vere urørd. Fondet vart grundig drøfta på Eidsvoll i 1814 og dei laga klåre paragrafer i grunnlova ( 106) som skulle sikre fondsverdiane mot at kongen på tilfeldig grunnlag skulle bruke desse midlane til påkommande gode det som no er i ferd med å skje gjer dei det stikk motsette. Dei tek frå fellesskapet sin arv og sine verdiar og delar ut til tilfeldige einskilmenneske. Når dette skjer, har vi som prestane si foreining ikkje noko anna val enn å varsle søksmål for fondet, kyrkja og vår skuld. Foto: Anders Øen

4 Representantskapet Representantskapsmøte Anders Øen og Fredrik Saxegaard 4 Foto: Anders Øen På et hotell ved Gardermoen ble det mandag 25. august avholdt representantskapsmøte i Presteforeningen. Nye og gamle var samlet til debatt og informasjon. Dette var siste samling for Ingeborg Midttømme, noe som preget dagen. Sentralstyret Representantskapet bekreftet at nestleder Gunnar Mindestrømmen overtar ledervervet frem til generalforsamlingen neste år. Gunnar er i permisjon fra stillingen som sokneprest i Jondal. Jørgen Vik ble enstemmig valgt til ny nestleder og samtidig gikk tidligere vararepresentant Marit Skaar Skogesal inn som fast medlem. Knut Kvidaland og Ruth Irene Rasmussen fortsetter i sine verv. Demokratiutredning Representantskapet behandlet og vedtok foreningens høringsuttalelse til demokratiutredningen. PF slutter seg til de fleste av arbeidsgruppens forslag: En er enig i at det er viktig å arbeide med demokratisk kultur i Den norske kirke, og at demokratiet har sin basis i det allmenne prestedømme. Samtidig understreker en at embetets rolle ikke truer, men tvert imot beriker, demokratiet i kirken. PF støtter at det skal være en felles kirkelig valgdag, at denne bør sammenfalle med kommune- og fylkestingsvalget, og at det bør være rom for en viss samlokalisering av disse valgene. PF slutter seg til forslaget om en tydeliggjøring av nominasjonsprosessen til bispedømmerådet og at det innføres såkalte preferansevalg. PF er også enig i at en bør tilstrebe større tydelighet når det gjelder kandidatenes ståsted, samtidig som en unngår unødvendig polarisering og politisering. PF uttrykker glede over at det fortsatt skal være sammenfall mellom medlemmene av bispedømmerådene og medlemmene av Kirkemøtet, men går imot innstillingens forslag om at bispedømmerådene «utgår» fra Kirkemøtet og ikke omvendt. På soknenivå går PF inn for at det bør innføres preferansevalg. Fra venstre mot høyre: Gunnar Mindestrømmen, Torbjørn Skjælaaen, Jørgen Vik, Marit Skaar Skogesal, Kari-Lette Pollestad Høghaug, Anne Skoglund, Nils Kristian Lie, Stein Ovesen, Stein Bjarne Westnes, Ingeborg Midttømme, Erik Haualand, Marit Isaksen Espedalen, Knut Kvidaland, Kristine Sandmæl, Hilde Brekke Møller, Ruth Rasmussen, Lars- Tore Anda, Margrete Holmeide, Svein Runde, Ragnhild Halden, Leif Kristian Drangsholt, Asgeir Sele, Astrid Sætrang Morvik, Lars Kristian Gjone, Ole-Johs. Huuse og Tore-Henrik Meberg-Hansen

5 ...og kveld... Anders Øen og Fredrik Saxegaard Etter en lang dag med møter, møttes representantskap og sekretariatet til felles middag. Anledningen var Ingeborgs Midttømmes avgang, og Gunnar Mindestrømmens inntreden, som ledere i Presteforeningen. Generalsekretær Ole-Johs Huuse ledet kvelden, holdt en fin tale og delte ut blomster. Det var også mange andre på talelisten som satte ord på mange av de kvalitetene Ingeborg har hatt som leder i PF, og som hun vil fortsette å ha som biskop i Møre. 5 Fra sekretariatet satte Ragna Dahlen og Hans Arne Akerø humoristiske toner og ord til avskjeden. Også Gunnar Mindestrømmen ble ønsket varmt velkommen. Han holdt også en personlig takketale til Ingeborg. Stemningen var svært god, og både den nye biskopen og den nye lederen av Presteforeningen ble observert oppe etter at mandagen hadde skiftet til tirsdag.

6 107 x 55, x 42 Senior + jobb = 60 x 31 For arbeidsgivere som vil vite mer om hvordan seniorpolitikk kan være nyttig for virksomheten. For arbeidstakere som vil vite mer om hvilke muligheter de har som seniorer. 45 x 23 For tillitsvalgte som vil vite mer om hvordan seniorpolitikk kan bidra til bedre arbeidsmiljø og mer motiverte kolleger. 33,75 x 17,5 Myndighetene, partene i arbeidslivet og Senter for seniorpolitikk står bak vinnvinn-kampanjen: 25 x x 10

7 Presteforeningen Anders Øen Foto: Anders Øen Den nye nestlederen i Presteforeningen heter Jørgen Vik. Inter Collegas møter en ivrig kapellan for å prate om hans engasjement for Presteforeningen og prestestanden. Som medlem helt fra studietiden, og med to år i sentralstyret, er det en mann med lang fartstid i Presteforeningen redaksjonen møter. Jørgen Vik har sitt daglige arbeid som kapellan i Skedsmo menighet. Den nye jobben som nestleder gjør at han fra nå vil tilbringe mye tid på Kirkens hus. I en alder av 37 år er Vik sentralstyrets yngste medlem. Nestleder Vervet som nestleder tar jeg som en tillitserklæring og en utfordring, sier Vik når han blir spurt om hva han tenker om utnevnelsen. Hvorfor akkurat i Presteforeningen? Jeg har vært medlem av Presteforeningen helt siden jeg var student. Det er behov for en solid og god presteforening, også for studenter. Som ferdig utdannet ønsket jeg å fortsette engasjementet. Det er avgjørende og viktig at Presteforeningen er bred og har plass til alle. Presteforeningen er felles for alle teologer og prester, uavhengig av kjønn og teologisk posisjon. Vi har ikke så mange slike felles fora i Den norske kirke. Den norske kirke må få en bedre og mer offensiv personalpolitikk. Virkemidlene ligger der. Det handler om å bli sett og anerkjent av arbeidsgiver. Jeg ønsker meg en bevisst etter- og videreutdanningspolitikk og en offensiv lønnspolitikk der faglighet, ansvar og dyktighet blir belønnet skikkelig. Lønn er anerkjennelse. Noen tror at vi får dårligere prester av høyere lønn, det tror ikke jeg, sier den nye nestlederen. Det fremstår som en gjennomført politikk at prester blir plassert langt nede i lønnsspennet. Spennet brukes ikke, og det må vi gjøre noe med. Lønn er anerkjennelse av kvalitet og arbeidsinnsats. For å få til en god personalpolitikk, er arbeidsgiver avhengig av et godt samarbeid med fagforeningen. Våre tillitsvalgte gjør en uvurderlig jobb rundt omkring i landet. Jeg ønsker å se nærmere på frikjøpsavtalene de har. Her er det nok en del å gå på, avslutter Vik. Det er avgjørende og viktig at Presteforeningen er bred og har plass til alle 7

8 Presteforeningen Lønnsoppgjøret 8 Ruth-Line Walle-Hansen Det har knyttet seg enorme forventninger til årets oppgjør. Forut for forhandlingene krevde Presteforeningen et økonomisk resultat med en ramme på godt over 6 % i årslønnsvekst. Presteforeningen er rimelig fornøyd med resultatet, og mange av våre krav er innfridd. Vi gleder oss over det, men må samtidig videreføre et stadig og utrettelig arbeid på alle fronter, for å bedre presters lønns- og arbeidsvilkår. På de offentlige avtaleområder ble rammen for oppgjøret i år høyere enn i privat sektor. Dette er et skritt i riktig retning for å ta igjen økonomisk etterslep for prestene. For det statlige oppgjørets del ble rammen på 6,2 %, og det ble gitt gode generelle tillegg og avsetninger til justeringer og lokale forhandlinger. Manglende belønning av presters erfaringskompetanse er en» hovedutfordring for Presteforeningen. På områdene Kirkelig arbeidsgiver og interesseorganisasjon, i kommunesektoren og i helseforetakene, ligger rammen for oppgjørene rundt 6,2 % -6,3 % i årslønnsvekst. Disse avtalene er preget av at mange av våre medlemmer får sin lønn fastsatt lokalt. Vi kjenner derfor ikke i dag alle resultater, men legger til grunn at de totale rammene for oppgjørene tilsier god lønnsmessig uttelling. I kommunesektoren ble det som kjent brudd i meklingen, og Unio var i streik. Konflikten skyldtes ikke rammen på oppgjøret, men en svært dårlig profil for utdanningsgruppenes del. Streiken løste seg ved en protokoll mellom partene, der Unio ble gitt de nødvendige løfter. Streiken omfattet hele Unio-fellesskapet i kommunalt område, selv om ingen av Presteforeningens medlemmer streiket denne gangen. En positiv opplevelse i konflikten var god respons fra Presteforeningens medlemmer i et opprop til støtte for de streikende. Forhandlingene er ennå ikke i havn. Blant annet skal det gjennomføres lokale forhandlinger i bispedømmene. Dette er avsatt godt med midler, og følgelig gode utsikter til ytterligere tillegg. Foto: Anders Øen Presteforeningen og Unio har arbeidet hardt for avsetning til sentrale statlige justeringer, og det er derfor spesielt gledelig at det ble avsatt en solid pott til dette i år. Manglende belønning av presters erfaringskompetanse er en hovedutfordring for Presteforeningen. Blant sokneprestene har spesielt mange blitt liggende lavt i spennet, og denne gruppen var derfor høyt prioritert fra vår side under justeringene. I tillegg fokuserte vi på landets proster da lønnen er alt for lav til å innebære et tilstrekkelig intenciv til å påta seg lederoppgaver i kirken. Begge grupper ble tilgodesett i justeringene, og Presteforeningen fikk en større andel av potten enn en forholdsmessig andel tilsier. Alle lønnsspenn er økt i bunn og topp. Når for eksempel sokneprestspennet i dag går til lønnstrinn 75, er det et kraftig signal inn i de lokale lønnsforhandlinger om at lønnen skal opp.

9 Utdanningsavdelingen Rektor Akerø er tilbake Fredrik Saxegaard Kompetanserådet møter prostene Fredrik Saxegaard Foto: Siv-Elin Nærø Det har skjedd mye med presters etter- og videreutdanning de siste årene. Kompetanserådet, bestående av de teologiske fakultetene og PF, ble etablert i Erfaringsbasert mastergrad i praktisk teologi (og mastergrad i klinisk sjelesorg) er omsider på plass. Kurstilbudet er mer variert og rikholdig enn noen gang. Samtidig skjer det mye med forståelsen av kompetanseutvikling i arbeidslivet. Begreper som «lærende organisasjon» og «verdibasert ledelse» er relevante også i kirken. 9 Etter 9 måneders forskningsstipend fra Misjonshøgskolen og ferie m.m. er Hans Arne tilbake som rektor fra 25. august. Vi har spurt ham hva han har arbeidet med i denne tiden: Jeg har arbeidet med de deler av doktoravhandlingen som gjensto, først og fremst med de skriftlige arbeidene til den praktiske teologen Manfred Josuttis. Han har lenge vært en toneangivende praktisk teolog i tysk protestantisme, og har utviklet det han kaller en religionsfenomenologisk orientert praktisk teologi. Det har vært spennende å arbeide med hans bøker og artikler, som spenner over de fleste praktisk-teologiske fagområdene. -Hva handler doktorgradsprosjektet ditt om, kort fortalt? Kort sagt handler det om det hellige i religionsfenomenologisk forstand. Jeg gjør en religionsfilosofisk analyse av Rudolf Otto, som definerte det hellige som det spenningsfylte mysterium tremendum et fascinans, og av Manfred Josuttis, som viderefører Otto, men som også snakker om det hellige som kraftfelt, energi og atmosfære. Jeg tror at deres teorier kan hjelpe oss til å forstå ulike religiøse fenomener eller erfaringer og gi viktige innspill til vår kirkes teologi og praksis i dag. -Hvordan ser du på å begynne som rektor igjen? Jeg trives veldig godt i Presteforeningen og gleder meg til å begynne igjen. Samtidig er jeg takknemlig for at PF gir meg mulighet til å bruke noe tid på å gjøre avhandlingen ferdig til levering, forhåpentligvis på den gamle selvangivelsesdagen, 31. januar. På denne bakgrunn inviterer Kompetanserådet seg nå til alle landets prostemøter: For å informere om mastergraden; om bakgrunn, motivasjon og praktiske spørsmål. Og for å innlede til en samtale om hva det vil si å være leder i en kunnskapsorganisasjon og i et lærende fellesskap. To representanter fra rådet møtte i vår prostene i Stavanger og Borg. I høst fikk Bjørgvin besøk. I tiden fremover står de øvrige prostemøtene for tur.

10 Intervju Anders Øen 10 Foto: Verbum Forlag Ti år tok det Øystein Braaten å skrive ned historien sin. Det er historien om en mann som reiste rundt i mange land på leting etter den evige sannheten. I Andesfjellene møtte han Gud, og da var målet nådd. Boka, Den blå månes dal, blir i disse dager gitt ut. Den handler om hans kronglete reise fram til kristen tro. Et oppgjør i hva som er kristendom, og hva som er buddhisme I dag sitter en vanlig prest med uvanlige opplevelser i Stranda. Øystein Braaten er 52 år gammel, gift og har tre barn Alle i menigheten kjenner historien, hvordan den har preget et liv. Øystein har siden holdt kurs i kristen meditasjon, men først nå har opplevelsene blitt en bok. Jeg har både blitt utfordret til å skrive, og har villet det selv. Den første perioden følte jeg det var for nært, men for ti år siden begynte jeg sånn smått. For å fullføre prosjektet tok jeg studieperm, og i den tiden fikk jeg gjennom Presteforeningen låne «Norway House» (Minneapolis, USA), slik at jeg kunne gjøre ferdig boken. Boka er ei reiseskildring i religionenes verden, fra oppgjøret i ungdomstida og bruddet med kristentrua, gjennom fem år som buddhist og så til slutt møte med Jesus og kristen tro. I etterordet tar jeg opp forholdet mellom religionene. Jeg er opptatt av dialog, men vi må være tydelige på hva som er kristen tro. Vi må både ha åpenhet og avgrensing. Politisk radikalisering 70-tallet var tiden for radikalisering. Verden var i endring, og mange søkte religioner fra Østen. -Jeg ville dra til India, der hadde The Beatles vært. Jeg var en del av den politiske radikaliseringen. Han prøver å forklare utgangspunktet for en lang reise som foreløpig har ført han til Stranda, men på veien har han vært i mange land.. Fra eventyr til religiøs reise Øysteins troshistorie begynner med at han trakk seg fra en avtale om å bli med en tur på Skolelaget. Han er døpt og konfirmert, men før han begynte på gymnaset som 16-åring, meldte han seg ut av Kirken. Etter gymnaset begynte han å reise. -I begynnelsen var det like mye eventyr som religiøs reise. Øystein tenker og snakker om hverandre. Han forteller at på en av sine tidlige reiser i Hellas ble han kjent med en buddhist. Han reiser rundt nesten uten penger, og pengene han tjener kommer fra strøjobber og som gatemusikant. Han ville reise til Asia, men våget ikke å reise uten penger. Han bestemmer seg for å reise til London. Der oppsøker han en mann han ble kjent med i Hellas, for å spørre om et sted å bo. Det viste seg at denne personen var buddhist og var en del av et buddhistkloster. -Der lærte jeg meditasjon og ble veldig fascinert av Buddhismen. Klosteret i Igtapuri Den religiøse søken hans, førte ham til India. Han haiket deler av veien, og i India dro han rett til buddhistklosteret i byen Igtapuri, øst for Bombay, der han deltok på et intensivkurs i buddhistisk meditasjon. Han mediterte 10 timer om «Det er mer akseptert å være på leit i dag, men vet ikke om det er mer akseptert» å komme til et svar.

11 et ærlig søkende menneske, må du lese de fire evangeliene, så du vet hva du forkaster». Dette gjør at Øystein leser evangeliene, og liker det han leser, men det fører ikke til en umiddelbar endring. 11 Den blå månes dal Øystein kommer over ei bok som beskriver et hemmelig kloster som skulle befinne seg i «Den blå månes dal» i Peru. Klosteret var et slags new age kloster med en syntese av østlig og vestlig religiøsitet. Sammen med en kamerat drar han for å finne dette klosteret hvor sannheten befinne seg. Vennen gir til slutt opp, men Øystein fortsetter letingen etter klosteret hvor sannheten skulle befinne seg. En vakker morgen høyt oppe i fjellene kom det som skulle forandre alt. Øystein var oppe for å meditere, men fikk det ikke helt til denne dagen. Da kommer opplevelsen av å møte Jesus. Han er innhyllet i lys og en stemme snakker til han. Den Jesus han tidligere hadde dratt fra, møtte han igjen der oppe. dagen, men selv om han fremdeles var fascinert av buddhismen, så fant han ut at det å være munk ikke var noe for ham. Året var 1977, og ved retur til Norge var han overbevist buddhist. Reisen som i begynnelsen var preget av eventyrlyst, hadde gradvis utviklet seg mer og mer til en religiøs pilegrimsreise. Jesusfilmen I Norge grubler han over de store spørsmålene, og diskuterer med kristne venner. Han prøver ut forskjellige religiøse retninger, men uten svar fortsetter han å meditere. En kveld blir han med for å se en film om Jesus. Han ser filmen «Jesus fra Nasaret». Filmen gjør stort inntrykk. Øystein liker Jesusskikkelsen, men setter den inn i en nyreligiøs tolking. Jeg gikk i Frognerparken etter filmen, og da ba jeg for første gang siden barndommen om at hvis det var sant at Jesus kom ned fra Himmelen, så måtte han vise seg for meg. -Men Jesus var stille den kvelden, forteller Braaten. Litt senere får han en kristen venn, Lasse. Han får Øystein til lese i Bibelen med følgende argument; «Øystein når du snakker om kristendommen har du mange fordommer, hvis du regner deg som Det Gud har sådd i menneskene Først som 29-åring begynte han på teologistudiet, og ble ordinert i Det første han gjorde etter udannelsen, var å jobbe på Dialogsenteret Emmaus. Han var første prest på senteret som er drevet av det som da het Den norske buddhistmisjon (Areopagos). -Vi arbeidet på to områder: Det ene var å stå i dialog med de andre religionene i Norge, og det andre var å finne nye måter å møte søkende mennesker i kirkens randsone. Et sted for mennesker på vandring. Jeg tror at Gud har sådd noe i alle mennesker som gjør at alle har en åndelig lengsel. Dette er en viktig utfordring for kirken. Men selv om det nok er mer akseptert å være på leit i dag, vet jeg ikke om det er mer akseptert å komme med svar. Det som er «inn» er å være «underveis» Etter Emmaus har Øystein vært prest i nord Norge og på Sunnmøre. -Selv om jeg i dag er prest i Den norske kirke, vil min tro for alltid være preget av mennesker og tanker jeg møtte i de årene jeg reiste rundt i verden og regnet meg som buddhist. Men det jeg ønsker først og fremst å fortelle med boka mi, er å fortelle historien som hvordan Gud ledet meg fram til kristen tro, avslutter Øystein.

12 Klimastudie Klimakirken Anders Øen og Fredrik Saxegaard 12 Presteforeningens medlemmer har vært engasjert for skaperverk og miljø lenge før klimakrisen nådde alles bevissthet. Bl.a. gav foreningen i 1990 ut boken Om alle land lå øde, beregnet på studiesamlinger i prostilagene. Nå arbeides det med et opplegg for studiesamlinger omkring det samme temaet. Denne gangen blir det ikke en bok, men nettbasert. Bak materialet står Presteforeningen, men i nært samarbeid med de sentralkirkelige råd og Misjonshøgskolen. Og selv om prostilagene fortsatt er en viktig målgruppe, håper de ansvarlige at opplegget kan tas i bruk av mange ulike grupper. Fredrik Saxegaard fra PF og Hans-Jürgen Schorre fra Kirkerådet sitter i arbeidsgruppa - Foranledningen var Kirkemøtets vedtak i saken «Truet liv troens svar» i Den samme høsten var det et møte mellom direktøren i Kirkerådet, Jens Petter Johnsen, og daværende leder i Presteforeningen, Ingeborg Midttømme. Ett av temaene var hvordan Den norske kirke på en troverdig måte kan følge opp et såpass tydelig vedtak. - En troverdig oppfølging må skje på en bred front. Men ett lite tiltak kunne være å satse på et opplegg for studiesamlinger, med mål om å utvikle økt kunnskap og bevissthet, mer felles refleksjon og handling. Temaer: 1. Klimaets Gud? 2. Levestandard og livskvalitet 3. Klima i gudstjenestne? 4. Skaperverk, miljø og diakoni 5. Økologisk kristologi 6. Kirkens politiske røst i klima- og miljøspørsmålene Hva gjør at Presteforeningen og De sentralkirkelige råd samarbeider her? - Vi håper at samarbeidet mellom Presteforeningen og De sentrale kirkelige råd henter frem det beste fra begge grupper. Presteforeningen har stor kompetanse på kompetanseutvikling for prester, mens de sentrale kirkelige rådene har mye kunnskap og erfaring med miljøarbeid. - Vi må også understreke at samlingene vil handle om mer enn bare klimaet. Vi håper å sette klimakrisen i kontekst, ved å se den i sammenheng med og som symptom på forbrukerkultur, globalisering og manglende rettferd. Men er det slik at dere sitter med fasiten på dette? - Nei, vi synes selv at tekstene er nokså åpne, sier Presteforeningens Fredrik Saxegaard. Vi har hatt som mål at selv om FNs klimapanel plutselig skulle endre oppfatning og avlyse hele klimakrisen, skal en likevel kunne bruke samtaleopplegget med utbytte! Undervisningen Studieopplegget gir en del faktisk kunnskap, det skal bidra til økt refleksjon ikke minst om kirkens politiske rolle i samfunnet. Vi håper også at det vil være kort vei fra studiesamlingen til konkret handling i lokalmiljøet.

13 13 Vi er også opptatt av at miljøspørsmålet ikke bare er et etisk tema. Det handler om mer enn vårt forvalteransvar, men dypere om hva det vil si at vi som mennesker lever i og av naturen. Dermed tror vi også at temaet berører klassiske teologiske temaer som vi normalt ikke forbinder med skaperverket, som soteriologi og kristologi. Undervisning via nettet -Studiesamlingene bør være godt egnet for prostilagssamlinger. Men vi håper at det er så fleksibelt at det også kan tas i bruk av staber og menighetsråd, men også gjerne av andre grupper i menigheten. Ja, kanskje det kunne være spennende å invitere med foreninger en vanligvis ikke tenker på som del av kirka: Hva for eksempel hvis den lokale presten og menighetsrådet inviterer med den lokale gruppa for Natur og ungdom eller Naturvernforbundet? Fredrik Saxegaard og Hans-Jürgen Schorre Deltakere i gruppen: Gard Lindseth, Hans-Jürgen Schorre og Estrid Hessellund fra de sentralkirkelige råd, Bård Mæland fra Misjonshøgskolen og Fredrik Saxegaard fra Presteforeningen. Foto: Anders Øen Studieopplegget kommer ikke som egen bok, men blir nettbasert. Samtidig arbeides det med planer om at de som registrerer seg som «brukere» også vil få tilsendt noe materiell i godt, gammeldags papir. Studiesamlingene er under utarbeidelse og ventes å foreligge til Kirkemøtet høsten 2008.

14 Opplysningsvesenets fond Prestegårdsgodset Judy Velle Hafredal, Opplysningsvesenets fond 14 Historien til Opplysningsvesenets fond (Ovf) strekker seg nesten tusen år tilbake i tid, til den gang Norge ble kristnet og kirken bygget opp et betydelig gods rundt kirker og prestegårder. Prestegårdsgodset, eller Prestebordgodset som det opprinnelig ble kalt, er opphavet til dagens Ovf. Godset har hatt en mangslungen historie gjennom århundrene. I dag er Ovf en virksomhet som favner over svært mange områder: utleie og forvaltning av drøyt 400 presteboliger, en betydelig produksjon innenfor jord- og skogbruk, festetomter, eiendomsutvikling og kontoreiendommer. I tillegg forvalter fondet en finanskapital på snaut to milliarder kroner. Fondets samlede verdi utgjør ca 6,6 milliarder. Gjennom profesjonell finans- og eiendomsforvaltning skal Ovf skape verdier for Den norske kirke. I 2007 bidro fondet med 164,9 millioner kroner til kirken. Bidragene gis gjennom å holde presteboliger, yte pengestøtte i form av ulike tilskudd og andre ytelser. Før reformasjonen Ved kristningen av Norge var det vanlig at menigheten bygget sine egne soknekirker. Bøndene la grunnlaget for det kirkelige godset i Norge ved å bygge kirker og gi eiendom til underhold for presten. En betydelig formue ble tilført kirken og prestene, ikke minst gjennom testamentariske gaver. Opprinnelig ble prestebordet sett på som en del av lokalkirkens gods ved at presten fikk bruke en gård, eller ved at jordegods ble gitt til kirken som underhold for presten. Det ble tidlig vanlig å dele gaver mellom den lokale kirken og det som ble lagt til prestebordet. Allerede på tallet ble prestebordsgodset ansett som et selvstendig rettssubjekt, og soknepresten opptrådte uavhengig ved forretninger. Prestebordsgodset besto dels av prestegården, og dels av andre eiendommer som skaffet presten inntekter. Prestegårder med gode inntekter ble attraktive og gjerne omtalt som «fete kall». Kirken sørget for å sikre eiendomsretten utad, men hadde ikke det samme behovet for å definere eiendomsforholdene innad og oppad i kirken. Eiendommene var imidlertid bundet til sine bestemte formål. Ved reformasjonen Ved reformasjonen i 1536 overtok Kongen som øverste kirkestyre. Alt bispegods ble overtatt av Kongen og klostrene ble avskaffet. Prestebordsgodset ble imidlertid ikke gjort til Krongods, men ble i all hovedsak holdt inntakt og brukt til sitt opprinnelige formål. Fra slutten av 1700 tallet ble en del gårder solgt. Inntektene ble brukt i vedkommende presteembete, til almueskolevesenet og som bidrag til Universitetet. Grunnloven Grunnlovens 106 ble formulert spesielt med henblikk på å sikre geistligheten utkomme av det benefiserte gods: «Saavel Kjøbesummer som Indtægter af det Geisteligheden beneficerede Gods skal blot anvendes til Geistelighedens Bedste og Oplysningens fremme». Etter 1814 Det var fortsatt ubesvarte spørsmål knyttet til forvaltningen av Prestebordsgodset. I 1816 vedtok Stortinget at godset ikke skulle selges, og i 1821 kom loven om det benefiserede gods. Denne slo fast at godset, med unntak av prestegårder og enkeseter, skulle selges etter hvert som festeavtalene utløp. Inntektene fra salget skulle plasseres i et kapitalfond, og gjøres rentebærende. De årlige inntektene skulle fordeles med 1/3 til Universitetet og 2/3 til Opplysningsvesenets Understøttelsesfond. I tiden frem til 1860 ble mellom åtte og ni tusen gårder solgt, og inntektene ble lagt til Ovfs kapitalfond. Utbetalingene til Universitetet opphørte i I 1955 kom loven om presteboliger og prestegårder hvor det gamle naturalavlønningssystemet ble avviklet. Prestene fikk statslønn og skulle bruke prestegården som embetsbolig. Ny lov om Opplysningsvesenets fond kom i All avkastning av fondet skal komme Den norske kirke til gode, og salg og utleie skal skje på markedsmessige vilkår. Verken eiendommer eller kapital som tilhører fondet kan gis bort eller forbrukes. Når eiendommer selges skal inntektene av salget overføres til kapitalfondet. I 2001 ble fondet skilt ut fra departementet med egen administrasjon og styre. Fondet har ca 50 ansatte.

15 I korte trekk 1030 Norge kristnes ved Olav den hellige Det Geistelighetens Beneficerede Gods etableres 1536 Reformasjonen, Kongen overtar kirken som statsanliggende 1814 Riksforsamlingen godset hjemles i Grunnlovens 106: Så vel kjøbesummer som indtægter av det Geistelighede ns beneficerede Gods skal blot anvændes til Geistelighedens bedste og Oplysningens fremme Opplysningsvesenets fond etableres med egen lov basert på gjenværende deler av godset Store deler av godset selges Prestene blir statslønnet 1996 Ny lov om Opplysningsvesenets fond. Avkastningen skal komme Den norske kirke til gode. Salg og utleie skal skje på markedsmessige vilkår Fondet skilles ut fra departementet med eget styre og direktør Hva er Opplysningsvesenets fond? Opplysningsvesenets fond er et selvstendig rettssubjekt som eier de eiendommer og den finanskapital det består av. Fondet er en av landets største grunneiere og er blant annet eier av mange prestegårder, presteboliger, festetomter og store skogarealer. Opplysningsvesenets fond skal tilgodese kirkelige formål i samsvar med Grunnloven 106 og lov om Opplysningsvesenets fond. Fondet har mange likhetstrekk med en stiftelse i dette at verdier skal bevares og avkastningen tilgodese spesielt definerte formål. Fondet forvaltes av Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond og er underlagt Kultur- og kirkedepartementet (KKD). Forvaltningsorganet er opprettet fra og med 1. januar 2001 og ledes av et styre. Styret for forvaltningsorganet har ansvar for forvaltningen av fondet i samsvar med de overordnede retningslinjer for forvaltningen som er fastsatt av KKD. Driftsutgiftene til forvaltningsorganet skal dekkes av fondets avkastning. Avkastningen av fondet nyttes ut over dette til å øke kapitalen og til overføring til Den norske kirke i samsvar med bestemmelsene i grunnloven 106. Kilde: Opplysningsvesenets hjemmeside 15 Foto: Anne Lise Norheim Ovf-konflikten Grunnloven 106. «Saavel Kjøbesummer som Indtægter af det Geistligheden beneficerede Gods skal blot anvendes til Geistlighedens Bedste og Oplysningens Fremme. Milde Stiftelsers Eiendomme skulle blot anvendes til disses Gavn.» I Soria Moria-erklæringen skriver regjeringen at de vil instruere statlig styrte fond og statlige eiendommer til å innrømme innløsningsrett (selge) eiendommer annethvert år til 30 ganger konsumprisregulert leie. Presteforeningen, KA, Kirkerådet, Opplysningsvesenets fond (Ovf) og opposisjonspartiene er alle mot dette. Ovf ba advokatfirmaet Hjort DA lage en utredning hvorvidt denne regelendringen er grunnlovsstridig eller ikke, og konklusjonen deres er at dette er klart grunnlovsstridig. Regjeringen mener dette kan gjennomføres ved at man kun endrer i loven til opplysningsvesenets fond, og ikke i grunnloven. Grunnlovsendring krever at man venter til neste stortingsperiode, og har 2/3 flertall. Stortinget utsatte avgjørelsen for Ovf, og 4. September er det høring i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Stortinget skal fatte en endelig avgjørelse senere i høst.

16 Hans Egede 16 Anders Øen Hans Egede var en visjonær misjonær og opprører. Han var en mann hvis styrke stadig ble satt på prøve, men som stod løpet ut. I oktober feirer Kabelvåg sin gamle prest. Kristine Sandmæl er stiftsstyreleder i Sør-Hålogaland, og som sokneprest i Vågan er hun etterfølger av Hans Egede. Og dette er selvfølgelig en av grunnene til at hun er interessert i denne myteomspunnende mannen. Kristine er en av drivkreftene bak jubileet som skal feires bygdas gamle prest som kom til dem i Hvordan møtte du historien om Hans Egede da du kom til Vågan? -Den første historien jeg hørte om Hans Egede er at Egede og sogneprest Jakob Parelius sloss i kirken, og det var kirketjeneren som ble dagens helt da han stoppet kampen. Det er nok en vandrehistorie, men illustrerer litt om Hans Egede. Han var en mann som stod på til siste slutt for sine meninger. Hvem var Hans Egede? -Hans Egede er prestesønn født i Harstad, og tok teologisk embedseksamen i København. Etter dette kom han til Vågan i Lofoten. Han var inspirert av pietismens misjonstanke, og tanken om misjon på Grønland fikk han da han kom til Lofoten. Han ble ti år i Vågan før han dro til Bergen, som var viktigste by i kontakt med Grønland. I 1721 kom Egede og kona til Grønland. Der lette han etter gamle vikingbosettinger. Tanken var at hvis disse fremdeles fantes, så var de enten vendt tilbake til hedendommen, eller fremdeles katolske. Egede var der i 15 år, og under tiden der ble det slått fast at det var ingen gjenlevende fra disse bosettingene. Hans Egede grunnla hovedstaden Nuuk (Godthåb), misjonerte blant inuittene og bidro til å danne skriftspråket til inuittene. I 1741 ble Hans Egede utnevnt til biskop av Grønland. Er det ikke slik at Egede var en utfordring for embedsstanden? -Det var problemer i kø for Hans. På denne tiden var det skikk at man ikke bare overtok kallet til en avdød prest, men også enken etter forrige som hadde kallet. Det ble derfor bråk når Egede ikke ville gifte seg med Dorothea de Fine, som var enke etter presten Gjert Estensen. I stedet valgte han den 13 år eldre Gjertrud Rasch, som var datter av lensmannen i Kvæfjord. Resultatet av dette var at familien Egede ble isolert av embedstanden og besøkende tok inn hos enken, og ikke hos Egede. Vågan var et lite ettertraktet kall på den tiden. På grunn av kirkelige ordninger fikk man lite lønn under Lofotfisket. Inntektene tilfalt den som hadde altertjenesten, og soknepresten som holdt til i Lødingen hadde retten til den. Egede var i en lang krangel for å bedre forholdene. Dette lyktes han aldri med, han ble derimot ilagt bøter for å nekte soknepresten inntektene fra altertjenesten i Vågan. Hva er det med denne mannen som gjør han så interessant for deg, og andre? -Først var det opprøreren Egede som fascinerte meg, men så har jeg sett hans andre store kvaliteter. Han var viljesterk og hadde et enormt engasjement for dem han jobbet for og blant. Han hadde embedsverket mot seg, men var en populær prest blant folket. Han var også visjonær, og har satt spor etter seg like til i dag. Det er merkelig at Berømmelig i Norge man ikke lærer mer om Egede Roesværdig i Danmark i studietiden. Han har hatt men Udødelig i Grønland enorm innflytelse her, i Inskripsjon på hans kiste Danmark og ikke minst på Grønland. Hvordan var oppholdet på Grønland, og er Egede en helt på Grønland i dag? -Han skulle finne rester av gamle norske bosettinger, og konvertere dem til protestanter. Han gav egentlig aldri opp den drømmen, selv om han ikke fant noen gjenlevende. Han dedikerte sine krefter til misjon blant inuittene. Han jobbet med skriftspråket til Inuittene. Det var vanskelig, men han fikk hjelp av sønnen Poul, som var liten gutt og lærte språket sammen med barna der. Egede er godt kjent på Grønland, og har mange kirker kalt opp etter seg, men er som alle «imperalister» fra den tiden litt omdiskutert. Egede var så

17 Foto: Arkiv Statuen av Hans Egede utenfor Harstad kirke dediktert til Grønland, at selv om han på et tidspunkt ble tilbudt stillingene som biskop i Nidaros, takket han nei, men ble senere biskop av Grønland. Og Hvordan skal dere minne han disse dagene? oktober 2008 vil vi arrangere et jubileum på det stedet der Hans Egede levde og virket som prest i Norge i Kabelvåg. Biskop Sofie Petersen fra Grønland er gjest, det samme er biskop Tor B. Jørgensen. Det vil bli et spennende program. Lokalkommiteen i Lofoten har blant annet i lengre tid arbeidet med et bokprosjekt om Egede, der artikkelforfattere fra Nord-Norge, Grønland og Danmark vil belyse ulike sider ved Egedetradisjonen. Boken «Fra opprører til apostel» slippes lørdag 11. oktober. Ellers kan det nevnes at vi vil forsøke å gjennomføre en gudstjeneste a la 1708, vi vil møte Egede «i Tudzmørchet», og der vil han fortelle oss om kallet han fikk om Grønland i Lørdagen vil vi ha seminarer med foredrag om Egede og hans liv i Kabelvåg og om arven etter Egede i Grønland i dag. Søndagen har vi som seg hør og bør festgudstjeneste og stor kirkekaffe. Hele Lofoten prosti inviteres til å være med denne dagen i Vågan kirke/ Lofotkatedralen. Jubileet avsluttes med konserten «Troens trollmann» v/ Ola Bremnes. 17 Kristine Sandmæl no.wikipedia.org/wiki/hans_egede Foto: Anders Øen Hans Egede født 31. januar 1686 i Harstad, død 5. november 1758 på Falster i Danmark Kom til Kabelvåg i Gift med Gertrud Rask. Norsk prest av dansk avstamming. Kjent som Grønlands Apostel. Dro i 1721 til Grønland for å lete etter mennesker av norsk avstamming, men fant ikke det. Misjonerte blant Inuittene, og bidro sterkt til at skriftspråket deres er bevart. Ble i 1740 utnevnt til biskop av Grønland.

18 Bokanmeldelse Kyrre Kolvik, sokneprest i Gildeskål 18 Vi kan slå det fast, med takk til en skriveglad forfatter: Anders Aschim, MF-teolog fra 80-tallet, senere bibeloversetter og forsker, har gjort et formidabelt arbeid med sin biografi om Elias Blix. Ikke bare er boka grundig, omfattende og etterrettelig, den er også språklig god, munter i formen og leseverdig fra side 1 til bortimot 600. De fleste av oss har et forhold til Blix gjennom salmene hans. De er representert i NoS med 51 originaltekster og 20 omsettinger, ingen annen forfatter i nærheten av det, og med flere av salmene som kirkelige slagere og allemannseie gjennom 100 år: Gud signe vårt dyre fedreland, No livnar det i lundar, Å eg veit meg eit land, og mange flere. Det er også som salmedikter Blix er blitt stående i manges bevissthet. Det skjønte man allerede i de siste av hans 65 leveår, og feiret ham deretter. Mindre kjent er hans store betydning for nynorsken som anerkjent språk i gudstjenester og annen offentlig sammenheng. I dag er vi opptatt av «stedegengjøring» i det kirkelige arbeid. Begrepet var ikke brukt da Blix var på høyden som kirkeminister, venstrepolitiker, universitetsprofessor og målmann. Men saken var den samme: De store sannheter og dype sider ved livet må gjøres til vårt eget. Da skulle man ikke tvinges til å bruke fremmede former, styrt av et konservativt embetsverk på avstand fra de fleste. Underlig å bli minnet om, gjennom Aschims lette fortellerstemme, hvordan de kirkelige demokratiseringsidéene til Blix og Sverdrupene var brennhett stoff i rikspolitikken allerede 100 år før Kirkemøtet ble vedtatt. De var forut for sin tid med forslagene om sokneråd og lokaldemokrati. Det var logiske kirketanker for Ventre-politikere som hadde nedkjempet kongens vetorett og fått parlamentarismen innført i statsforvaltningen, men enda for kontroversielt til at det kirkelige establishment i hovedstaden kunne støtte saken. Og Aschim tar oss med på tur i historien, med maktkamp, avispolemikk, prestelige spydigheter og spisse akademiske albuer som innslag. Men også med skildringer av vennskap på tvers av kirkelig ståsted, om tålmodig og grundig arbeid for saker som enda i vår tid er på dagsorden: tilsettingsprosedyrer i prestestillinger, trosopplærings- og liturgireformer. Man er med god grunn stolt av Elias Blix i Gildeskål, hans barndoms bygd. Hans portrett henger i glass og ramme ved prekestolene i flere av kirkene her, i takk og beundring, og kanskje også i beklagelse over fordums lunkenhet mot denne karen, som jobbet seg fram fra enkle kår til så sentrale posisjoner i kongeriket. En tidligere biskop i Sør- Hålogaland avsluttet et visitasforedrag for noen år siden med å foreslå en litt mindre fremtredende plassering av nevnte portrett. Det biskoppelige råd ble kontant avvist, og bildene henger i ro. Etter å ha lest Aschims bok er jeg temmelig sikker på at den beskjedne Blix ville stemt med biskopen, men at plasseringen likevel er riktig enn så lenge. Løp og kjøp, les og lær!

19 Notiser To nye medarbeidere i sekretariatet Sentralt Hovedverneombud i 75 % av arbeidstiden Anders Øen Staben har fått to nye medarbeidere de siste månedene. Ingebjørg Tallaksen jobber 100 % i resepsjonen, og er etterfølgeren til Solveig Skaaheim. Anders Øen jobber 50 % i en prosjektstilling som varer til etter generalforsamlingen neste år. Han overtok jobben etter Martin Enstad, som nå er prest i Øksnes. 19 Ingebjørg M. Tallaksen Kommer fra Kristiansand, og er utdannet ved Bibliotek- og informasjonsstudiene ved Høgskolen i Oslo og MF. Etter å ha jobbet som bibliotekar noen år, kom hun til Presteforeningen i april. Arbeidsoppgavene i sekretariatet består blant annet av fellestelefoner, medlemsservice, resepsjon, post, arkiv, møteadministrasjon, reiseplanlegging, utsending av materiell og medlemsregister. Anders Øen Utdannelse i kommunikasjon fra Høgskolen i Oslo. Har tidligere jobbet med IKT. Har de siste årene jobbet med administrasjon og kommunikasjon i ulike sammenhenger. Kom til presteforeningen i august, og har helt eller delvis ansvaret for Inter Collegas, nettsiden, nyhetsbrev og mediekontakt. Fra juni av ble Dag Dæhlin frikjøpt i 75 % som sentralt hovedvernombud. Dette åpner opp for bedre oppfølging av de andre verneombudene, og en mer aktiv rolle i å styrke arbeidsmiljøet for prestene. Dæhlin har tidligere vært seniorprest i Høvik kirke. Han er ikke ny som hovedverneombud, men frem til juni var han kun frikjøpt i 20 %. Hovedarbeidet blir nå fremover å være sentralt hovedverneombud for prestene i Den norske kirke, og i tillegg ha noen enkelttjenester i Oslo bispedømme. For tiden forbereder han den årlige konferansen for hovedverneombudene i presteskapet. Denne holdes i oktober, og et av temaene denne gangen er mobbing. Hvilke muligheter gir den ekstra tiden du har fått til rådighet? -Jeg har større muligheter til å bidra til et bedre arbeidsmiljø for prestene. Dels ved å styrke kontakten med de andre regionale hovedverneombudene, og ellers å jobbe mot arbeidsgiver. For meg betyr dette et nærmere samarbeid med kirkeavdelingen i KKD. Hva blir dine største oppgaver? -Kirken har mye å gå på for å skape enda bedre arbeidsmiljø. Vi trenger å jobbe med rutinene for å fange opp når noe ikke er tilfredsstillende. Det kan være konflikter eller andre forhold som blir en urimelig belastning, og som derfor bryter ned istedenfor å skape trivsel og vekst. Det er også viktig for meg at verneombudene ikke bare er vaktbikkje, men en positiv resurs i planlegging og gjennomføring av tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet. Hvem kan kontakte deg? -Jeg har mest kontakt med de andre regionale hovedverneombudene, og de sentralkirkelige organene, men jeg avviser ingen, så kommer det opp noe så ta kontakt, avslutter Dæhlin. Foto: Presteforeningen

20 Lov rett Lokale forhandlinger i Staten Ruth-Line Walle-Hansen 20 Hovedtariffavtalen fastslår at det forutsettes at de lokale parter har en egen lønnspolitikk, og tilrår at partene lokalt har en felles plattform. Videre bestemmer avtalen at det før forhandlingene starter skal gjennomføres forberedende møte, der blant annet pottens størrelse gjennomgås, og framdriften avtales. Nytt i avtalen i år er at det er fastsatt prosedyrebestemmelser som skal følges, om ikke annet er blitt bestemt av partene i forberedende møte. Disse bestemmelsene vil være til stor nytte der ikke partene har gode og innarbeidede rutiner fra før. Selv om den lokale potten er relativt stor denne gangen, er det på ingen måte tilstrekkelig til å gi alle landets menighetsprester en rettmessig lønn Foto: Anders Øen Oppgjøret i staten er på ingen måte avsluttet: I det statlige tariffområdet er det i år avsatt en solid pott til lokale forhandlinger ved at 1,3 % av lønnsmassen pluss 0,1 % i resirkulerte midler skal fordeles lokalt. For menighetsprester og prostene foregår forhandlingene i de enkelte bispedømmene ved lokale tillitsvalgte. Noen forhandlingssteder ivaretas av Presteforeningen sentralt, som for eksempel for våre medlemmer på bispedømmekontorene. De lokale forhandlingene skal være gjennomført innen 31. oktober 2008, mens virkningsdato for tilleggene er 1.august. Presteforeningen vil i alle ledd møte godt forberedt, med klare krav og prioriteringer når forhandlingene tar til. Likelønnsføringen om at kvinner bør få mer enn pro rata er videreført for årets lokale forhandlinger. I tillegg kommer en sentral føring om at utdanningsgrupper det er vanskelig å rekruttere og beholde, skal prioriteres. Nytt i Hovedtariffavtalen er dessuten at arbeidstakere som har permisjon med lønn omfattes av forhandlingene, og skal vurderes lønnsmessig. Hovedtariffavtalen bestemmer dessuten at arbeidstakere som gjeninntrer etter forlenget foreldrepermisjon uten lønn, eller omsorgspermisjon uten lønn skal vurderes lønnsmessig. Den nye Hovedtariffavtalen har fått en bestemmelse som slår fast at partene lokalt skal avholde evalueringsmøte etter gjennomførte lokale forhandlinger, der erfaringer fra årets lokale forhandlinger utveksles. Et slikt evalueringsarbeid er ikke minst viktig med tanke på framtidige forhandlinger. Selv om den lokale potten er relativt stor denne gangen, er det på ingen måte tilstrekkelig til å gi alle landets menighetsprester en rettmessig lønn. Like fullt gir midlene muligheter til å rette opp noen skjevheter og belønne verdifull kompetanse, og vil derfor kunne være et skritt i riktig retning. Herved oppfordres medlemmene til å sende inn sine krav, og vi ønsker lykke til i forhandlinger.

21 21 Benytter du deg av avtalen? Presteforeningen har en samarbeidsavtale med DnB NOR som gir deg som medlem gunstige betingelser Se etter medlemsfordeler på Det kan lønne seg. Du kan også ringe eller komme innom et av våre kontorer. Vis til Presteforeninges avtale.

22 Lov rett Om tariffoppgjøret 22 Stat Totalrammen i staten ble 6,2 prosent årslønnsvekst inklusiv resirkulerte midler. Det ble gitt en kombinasjon av prosent og kronetillegg, som innebærer lønnsøkning for prestene på 4,65 prosent på lønnstabellen fra 1. mai, en lønnsøkning som innebærer mellom , ,- kroner. Samtidig ble det foretatt en justering ved at alle spenn i statlige stillinger ble hevet med to trinn i bunn og topp. De statlige justeringsforhandlinger ble gjennomført i slutten av juni og med virkning fra 1. juli. Justeringene medførte ytterligere ett lønnstrinn til sokneprester og proster. Samtidig ble det foretatt en del endringer i toppen av spennene. Sokneprestspennet går nå til lønnstrinn 75 mot tidligere 68, spesialprestspennet går til lønnstrinn 75 mot tidligere 66, og seniorprest-spennet til lønnstrinn 76 mot tidligere 73. For feltprestenes vedkommende oppnår mange lønnsøkning ved at major/orlogskaptein og oberstløytnant/kommandørkaptein er gitt et trinn ved justeringene. Gjennom de sentrale forhandlingene er det avsatt en pott på 1,3 % av lønnsmassen pluss 0,1 % i resirkulerte midler til lokale forhandlinger med virkning 1. august Forhandlingene skal være avsluttet innen 31. oktober d.å. KS - kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon: Sluttresultatet i KS-området har en ramme på om lag 6,3 % i årslønnsvekst. Det ble gitt et generelt tillegg på 2,5 % fra 1. mai 2008, samtidig som det er gjennomført satsreguleringer. Ut over de sentralt fastsatte tillegg innebærer KS-oppgjøret lokale forhandlinger etter en sentral avsatt pott på 1,6 %. Flesteparten av Presteforeningens medlemmer i KS-området er ikke omfattet av det sentrale tillegget og satsøkningene, men får sin lønn fastsatt lokalt etter egne bestemmelser i tariffavtalen. Størrelsen av sentrale tillegg og justeringer samt totalrammen for oppgjøret vil imidlertid være viktige føringer for lønnsfastsettelsen lokalt. Ruth-Line Walle-Hansen PFs forhandlingssjef og advokat

Lokale forhandlinger 2012. Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger

Lokale forhandlinger 2012. Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger Lokale forhandlinger 2012 Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger Hva vi skal snakke om: Økonomisk ramme Parter Hjemler Forberedelser Fremgangsmåte Roller og oppførsel Tariffoppgjøret

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon]

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon] Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 Kjære alle sammen Vel møtt til et historisk kirkemøte i Trondheim! For meg er det alltid spesielt å komme hjem til Nidarosdomen. Derfor er det

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Offentlig sektor håndhever dine og mine lovgitte rettigheter. Statlige og kommunale tjenester har stor innvirkning på våre liv. Akademikerne

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Til medlemmene i KS tariffområde. Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området

Til medlemmene i KS tariffområde. Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området Til medlemmene i KS tariffområde Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området Forhandlingene med KS om ny hovedtariffavtale og ny sentral avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet ble

Detaljer

Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond

Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond Utgangspunktet for bruk av Opplysningsvesenets fonds avkastning er

Detaljer

Seniorpolitiske retningslinjer for Agder Bispedømme. Vedtatt av Agder Bispedømmeråd 27 april 2004.

Seniorpolitiske retningslinjer for Agder Bispedømme. Vedtatt av Agder Bispedømmeråd 27 april 2004. Seniorpolitiske retningslinjer for Agder Bispedømme. Vedtatt av Agder Bispedømmeråd 27 april 2004. Statusbeskrivelse/bakgrunn. Av bispedømmets totalt 131 ansatte prester i faste stillinger er det pr. 1

Detaljer

Kirkerådet har mottatt regjeringens forslag om endring av 5 i lov om Opplysningsvesenets fond (ovfl).

Kirkerådet har mottatt regjeringens forslag om endring av 5 i lov om Opplysningsvesenets fond (ovfl). DEN NORSKE KIRKE KM 12.1/07 Kirkemøtet Saksorientering Saksbehandlere: Marit Omland og Ole Inge Bekkelund Referanser: KR/AU 09/07 Vedlegg: KM 12.1.1/07 KM 12.1.2/07 Instruks om tomtefeste - høringsutkast

Detaljer

Velkomen til soknerådskurs

Velkomen til soknerådskurs Velkomen til soknerådskurs 1 Rop det ut med hjertets jubel, gledesbudet fra ham selv: Livet kan bli nytt fra nå av, slettet ut er synd og gjeld! Ordet vitner høyt og hellig om hans kjærlighet og makt.

Detaljer

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren 2011. gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren 2011. gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER følg Ham! Våren 2011 gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no følg Ham! MARTIN CAVE pastor EGIL ELLING ELLINGSEN nestpastor egilelling@imikirken.no

Detaljer

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020 Bispemøtet Planens funksjon og forankring Nasjonal kompetanseutviklingsplan for prester i Den norske kirke

Detaljer

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020 Bispemøtet Planens funksjon og forankring Nasjonal kompetanseutviklingsplan for prester i Den norske kirke

Detaljer

Protokoll Bispemøtet. 17. mars 2011 Gardermoen, SAS Radisson Blu Hotell N BISPEMØTET DEN NORSKE KIRKE. Oslo, 17. mars 2011.

Protokoll Bispemøtet. 17. mars 2011 Gardermoen, SAS Radisson Blu Hotell N BISPEMØTET DEN NORSKE KIRKE. Oslo, 17. mars 2011. BM DEN NORSKE KIRKE N Oslo, 17. mars 2011 Protokoll Bispemøtet 17. mars 2011 Gardermoen, SAS Radisson Blu Hotell Til stede: Helga Haugland Byfuglien Ole Christian Kvarme Olav Skjevesland Per Oskar Kjølaas

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Høring av NOU 2006:2 Staten og Den Norske kirke - Høring Arkivsaksnr.: 06/ Forslag til vedtak/innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. Høring av NOU 2006:2 Staten og Den Norske kirke - Høring Arkivsaksnr.: 06/ Forslag til vedtak/innstilling: Saksframlegg Høring av NOU 2006:2 Staten og Den Norske kirke - Høring Arkivsaksnr.: 06/25137 Forslag til vedtak/innstilling: Saksfremlegg - arkivsak 06/25137 1 Saksutredning: 1. Saken gjelder. Statskirkeordningen

Detaljer

1. Stillingsstruktur og kompetansekrav for kirkelige undervisningsmedarbeidere

1. Stillingsstruktur og kompetansekrav for kirkelige undervisningsmedarbeidere UNDERVISNINGSTJENESTEN I DEN NORSKE KIRKE HØYRINGSUTTALING FRÅ DET TEOLOGISKE FAKULTET, UNIVERSITETET I OSLO. 1. Stillingsstruktur og kompetansekrav for kirkelige undervisningsmedarbeidere. a) Ivaretar

Detaljer

Heggedal menighet. Din kirke ditt valg Informasjon om kirkevalget Kandidater til menighetsrådsvalg

Heggedal menighet. Din kirke ditt valg Informasjon om kirkevalget Kandidater til menighetsrådsvalg Layout Siv Lakou / Trykk Jans Trykkeri Heggedal_Layout 1 22.07.11 19.46 Side 3 Heggedal menighet Din kirke ditt valg Informasjon om kirkevalget Kandidater til menighetsrådsvalg Kandidatene til Heggedal

Detaljer

kunnskap gir vekst Lønnsoppgjøret 2008 Resultat av lønnsoppgjøret pr. 01.05.2008 www.forskerforbundet.no

kunnskap gir vekst Lønnsoppgjøret 2008 Resultat av lønnsoppgjøret pr. 01.05.2008 www.forskerforbundet.no kunnskap gir vekst Lønnsoppgjøret 2008 Resultat av lønnsoppgjøret pr. 01.05.2008 Ramme Totalramme 6,1 % + 0,1 % i resirkulerte midler Lønnstrinn 1-45 får 16.000 kroner, lønnstrinn 46-80 får 4,65 prosent

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Saksbehandler: Øystein Dahle Kraft Arkivnummer: 600 Dato: 11. januar 2000. Presteboliger

Saksbehandler: Øystein Dahle Kraft Arkivnummer: 600 Dato: 11. januar 2000. Presteboliger Saksbehandler: Øystein Dahle Kraft Arkivnummer: 600 Dato: 11. januar 2000 Presteboliger På bakgrunn av henvendelser fra våre medlemmer har vi funnet det hensiktsmessig å informere generelt om en del forhold

Detaljer

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere Prioriteringer i hovedoppgjøret 2014: Hva mener du? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt!

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt! «Søndag for de forfulgte» 2011 INDIA OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER Dette opplegget er beregnet å skulle vare i halvannen til to timer. Man avgjør selv om man vil bruke hele opplegget eller

Detaljer

Kandidater til MUF-styret. Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp

Kandidater til MUF-styret. Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp Kandidater til MUF-styret Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp 1.Mars 2010 Astrid Rydland Bjørke Navn: Astrid Rydland Bjørke Alder:

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Presentasjon av Gunn Ågot Leite

Presentasjon av Gunn Ågot Leite Presentasjon av Gunn Ågot Leite Gunn Ågot Leite, F. 25.04.1968. Bosatt på Jøa i Fosnes kommune, ei perle ut mo= havet, nord for Namsos. Kateket i Midtre Namdal kirkelige fellesråd/daglig leder i Fosnes

Detaljer

Referat frå Soknerådsmøte 17.oktober 2013

Referat frå Soknerådsmøte 17.oktober 2013 Referat frå Soknerådsmøte 17.oktober 2013 Sokneråd FOK Tilstede: Merknader / Vararepresentant: Jon Lende Leiar av soknerådet Tor Arne Laland Sigve Klakegg Karl Inge Lygre Til stades siste del av møtet

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Forhandlingshjemler i statens tariffområde

Forhandlingshjemler i statens tariffområde Forhandlingshjemler i statens tariffområde C-kurs stat Lokale forhandlinger i statens tariffområde Dublin 2.10. 5.10.2012 advokat/rådgiver Bente A. Kvamme Tariffområder Statlig sektor KS Oslo Kommune Spekter

Detaljer

KM 11.1/12. Ordning for tilsetting av proster DEN NORSKE KIRKE. Kirkemøtet. Sammendrag. Forslag til vedtak. Saksorientering

KM 11.1/12. Ordning for tilsetting av proster DEN NORSKE KIRKE. Kirkemøtet. Sammendrag. Forslag til vedtak. Saksorientering DEN NORSKE KIRKE KM 11.1/12 Kirkemøtet Saksorientering Referanser: KM 8/07, KM 12/08, KM 10/11, KR 74/11 Saksdokumenter: KM 11.1.1/12 Saksbehandlingsregler ved utnevning av prost Viser og til vedlegg KM

Detaljer

Det kongelige Fornyings- og administrasjonsdepartement PM 2006-11 Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet 2006 mv.

Det kongelige Fornyings- og administrasjonsdepartement PM 2006-11 Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet 2006 mv. Det kongelige Fornyings- og administrasjonsdepartement PM 2006-11 Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet 2006 mv. Dato: 31.05.2006 Til: Statsforvaltningen og Riksrevisjonen Gjelder:

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

TIL DEBATT BRUK AV STREIK SOM KAMPMIDDEL SKAL PRESTER STREIKE?

TIL DEBATT BRUK AV STREIK SOM KAMPMIDDEL SKAL PRESTER STREIKE? 1 Oslo, februar 2011 Til Presteforeningens forhandlingsutvalg, stiftsstyrer og lokale lag. TIL DEBATT BRUK AV STREIK SOM KAMPMIDDEL SKAL PRESTER STREIKE? På generalforsamlingen i 2009 ble det vedtatt at

Detaljer

Orientering fra sekretariatets arbeid med kirkeordning

Orientering fra sekretariatets arbeid med kirkeordning DEN NORSKE KIRKE KR 15/10 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 11.-13. mars 2010 Saksbehandler: Ole Inge Bekkelund Referanser: KR 30/09 Orientering fra sekretariatets arbeid med kirkeordning

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Tomtefesterforbundet har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk:

Tomtefesterforbundet har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk: har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk: Spørsmål 1 Oppregulering av festeavgift ved forlengelse I forbindelse med den nært

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

Konsekvenser av opprettelsen av «NLM trossamfunn»

Konsekvenser av opprettelsen av «NLM trossamfunn» Konsekvenser av opprettelsen av «NLM trossamfunn» Vil ikke NLM automatisk bli en frikirke hvis en oppretter et trossamfunn? - Det er viktig å presisere at NLM oppretter et trossamfunn som et tilbud til

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

Lokale forhandlinger. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Lokale forhandlinger. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Lokale forhandlinger Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Resultat, protokoller, tabeller, møteboka Gå inn på din medlemsgruppe og velg «lønnsoppgjøret 2012» s2 Resultat,

Detaljer

Visjon Oppdrag Identitet

Visjon Oppdrag Identitet Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?

Detaljer

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 FOLK / 1 / 2015 / TIDSSKRIFT FOR HVERDAGSTEOLOGI FOKUS: Ordet om korset SIDE 58 #Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 1 1 FOLK - Tidsskrift for hverdagsteologi NR. 1, 2015. 30.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Tariffoppgjør og likelønn Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Spørsmålene Hvordan står det til med likelønn etter årets hovedtariffoppgjør? Hva er likelønn?

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Utenlandske prester. Regelverk og rollefordeling ved tilsetting. Bispemøtet

Utenlandske prester. Regelverk og rollefordeling ved tilsetting. Bispemøtet Utenlandske prester Regelverk og rollefordeling ved tilsetting Bispemøtet Problemstillinger ved tilsetting Det er flere utfordringer knyttet til tilsettingsprosedyrene for utenlandske prester: Stadig

Detaljer

Møtereferat Sør-Innherad kirkelige fellesråd

Møtereferat Sør-Innherad kirkelige fellesråd Møtereferat Sør-Innherad kirkelige fellesråd Tid: 29. oktober 2013 kl. 14.00 Sted: Rådhuset i Levanger, rom 1008 Medlemmer til stede: Birgitte Dillan, Vuku Nestleder Gunnar Gustad, Vinne Ola Hjelde, Frosta

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir NOU 2006:2 Staten og Den norske kirke - Høring Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ingvild Aasen ingvild.aasen@verdal.kommune.no 74048235 Arkivref: 2006/3974 - /D13 Saksordfører: (Ingen)

Detaljer

NOTAT. 37. NJs valgte ledelse NJs leder og nestleder kan arbeide på heltid i lagets tjeneste. Lønn og andre betingelser fastsettes av landsstyret.

NOTAT. 37. NJs valgte ledelse NJs leder og nestleder kan arbeide på heltid i lagets tjeneste. Lønn og andre betingelser fastsettes av landsstyret. NOTAT Til: Landsstyret Fra: Thomas Spence og Hege Iren Frantzen Dato: 12.05.2015 Saksnummer: 15-334 Oppgaver og mandat for NJs lønnsutvalg Ved starten av hver landsmøteperiode bør landsstyret gjennomgå

Detaljer

Uravstemning i tariffoppgjøret mellom Utdanningsforbundet og Oslo kommune vedrørende hovedtariffoppgjøret 2016

Uravstemning i tariffoppgjøret mellom Utdanningsforbundet og Oslo kommune vedrørende hovedtariffoppgjøret 2016 Oslo 19. mai 2016 Til medlemmene ansatt i Oslo kommune Uravstemning i tariffoppgjøret mellom Utdanningsforbundet og Oslo kommune vedrørende hovedtariffoppgjøret 2016 Uravstemningsdokument Forhandlingene

Detaljer

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Frokostseminar Fellesorganisasjnen (FO) Oslo 12. februar 2015 1 24 22 20 18 16 14 12 Lønnsforskjeller i EU og Norden

Detaljer

Fag KRLE 3. trinn 2015 2016

Fag KRLE 3. trinn 2015 2016 Fag KRLE 3. trinn 2015 2016 Tid Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 35 36 Filosofi og etikk Å leve saman: løgn, mobbing, samvit Sokrates Eg veit kven Sokrates var og nokre av meiningane hans

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

KR 22/02 Rekruttering til kirkelige stillinger i Nord-Norge

KR 22/02 Rekruttering til kirkelige stillinger i Nord-Norge KR 22/02 Rekruttering til kirkelige stillinger i Nord-Norge Råd, nemnder m.v. Kirkerådet Møtested Oslo Møtedato 10.-11.06.2002 Saksbehandler: Gerd Karin Røsæg Saksdokumenter: Rekruttering til kirkelige

Detaljer

Lokal diakoniplan for Lura menighet

Lokal diakoniplan for Lura menighet Lokal diakoniplan for Lura menighet Utarbeidet høsten 2010 LOKAL DIAKONIPLAN FOR LURA KIRKE INNHOLD Den lokale plan er delt inn i 3 deler. Første del sier noe om mål og hva diakoni er. Del to er en fargerik

Detaljer

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta Hva driver Delta med? Delta er i likhet med STAFO en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Delta organiserer 70.000 medlemmer hvorav de

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Møteprotokoll

DEN NORSKE KIRKE Møteprotokoll DEN NORSKE KIRKE Møteprotokoll Borg bispedømmeråd: Fredrikstad, den 04.09.2014 Tilstede i møtet: Medlemmer: Atle Sommerfeldt (biskop), Bjørn Solberg (leder), Jofrid Trandem Myhre (nestleder), Erling Birkedal,

Detaljer

Tale til Landsråd 2016. Kjære landsrådsdelegater og kjære gjester!

Tale til Landsråd 2016. Kjære landsrådsdelegater og kjære gjester! Tale til Landsråd 2016 Kjære landsrådsdelegater og kjære gjester! Jeg er en ivrig bruker av den nettbaserte musikktjenesten Spotify. Jeg laster ned aktuell musikk som jeg så hører på i bilen, hjemme, når

Detaljer

Utenlandske prester. Regelverk og rollefordeling ved tilsetting. Bispemøtet

Utenlandske prester. Regelverk og rollefordeling ved tilsetting. Bispemøtet Utenlandske prester Regelverk og rollefordeling ved tilsetting Bispemøtet Problemstillinger ved tilsetting Det er flere utfordringer knyttet til tilsettingsprosedyrene for utenlandske prester: Stadig flere

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117 Norsk etnologisk gransking April 1970 Spørreliste nr 117 Hans Nielsen Hauge Undertegnede studerer kristendomskunnskap hovedfag ved Universitetet i Bergen. Til hovedfagsoppgave har jeg valgt en oppgave

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Møteprotokoll for Borg bispedømmeråd

Møteprotokoll for Borg bispedømmeråd DEN NORSKE KIRKE Borg bispedømmeråd Møtedato: 08.04.2015-09.04.2015 Møtested: Hotell Scandic Nidelven, Trondheim Møtetid: 16:00-20:00 og 08:30 11.30 Møteprotokoll for Borg bispedømmeråd Møtedeltakere Bjørn

Detaljer

d Mitt nye eventyr og utfordringer d

d Mitt nye eventyr og utfordringer d DESEMBER 2015 d Mitt nye eventyr og utfordringer d Nå nærmer julen seg med stormskritt, og selv her i Nord-Thailand er nettene kalde nå. Det er ikke bare julen som nærmer seg, men det er heller ikke så

Detaljer

PF Yrkesetiske retningslinjer. Yrkesetikk for prester

PF Yrkesetiske retningslinjer. Yrkesetikk for prester PF Yrkesetiske retningslinjer Yrkesetikk for prester Etiske regler for yrkesutøvelsen er vanlig innenfor mange yrker i dag, og en rekke fagforbund og profesjonsgrupper har utarbeidet yrkesetiske retningslinjer.

Detaljer

NY HETSBREV Kirkekomiteen i Kanto

NY HETSBREV Kirkekomiteen i Kanto NY HETSBREV Kirkekomiteen i Kanto Skattejakt og Salmeskatt Av Sjømannsprest Knut Inge Bergem 3-2007 Den store hobbyen i Norge de siste ukene, har vært å sjekke hva familie, venner og naboen tjener. En

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

BISKOPENS VISITASFOREDRAG

BISKOPENS VISITASFOREDRAG BISKOPENS VISITASFOREDRAG VISITAS I KARLSØY SOKN UNDER TROMSØ DOMPROSTI I NORD-HÅLOGALAND BISPEDØMME 3. 7. NOVEMBER 2010 Innledning Vi har nå kommet til visitasforedraget, som er det siste punktet under

Detaljer

Kristine Sandmæl. Nåværende stilling: Sokneprest i Vågan, Henningsvær og Gimsøy og Strauman sokn

Kristine Sandmæl. Nåværende stilling: Sokneprest i Vågan, Henningsvær og Gimsøy og Strauman sokn Kristine Sandmæl 45 år Sivilstatus: Ugift Nåværende stilling: Sokneprest i Vågan, Henningsvær og Gimsøy og Strauman sokn Utdanning: Utdanningssted: Det teologiske menighetsfakultet Ordinert til prestetjeneste:

Detaljer

Opplegg for en samling i kirkerommet, gjerne før utdeling av Skatten i Liljedal av Runar Bang

Opplegg for en samling i kirkerommet, gjerne før utdeling av Skatten i Liljedal av Runar Bang Skattejakt for 8-åringer Opplegg for en samling i kirkerommet, gjerne før utdeling av Skatten i Liljedal av Runar Bang Kort sagt Dette opplegget bygger på boka Skatten i Liljedal hvor de tre hovedpersonene

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018 Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke Mer himmel på jord Kirken i Stavanger bispedømme vitner i ord og gjerning om frelse, frihet og håp i Jesus

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

1. Bispedømmerådet skal sørge for at ledige stillinger kunngjøres offentlig.

1. Bispedømmerådet skal sørge for at ledige stillinger kunngjøres offentlig. PERSONALREGLEMENT FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE Stadfestet av Fornyings-, og administrasjonsdepartementet 19. desember 2006 og iverksatt 1. mars 2007. Sist endret 20. september 2011, med virkning fra

Detaljer

Østenstad menighet. Din kirke ditt valg Informasjon om kirkevalget Kandidater til menighetsrådsvalg

Østenstad menighet. Din kirke ditt valg Informasjon om kirkevalget Kandidater til menighetsrådsvalg Østenstad menighet Din kirke ditt valg Informasjon om kirkevalget Kandidater til menighetsrådsvalg Kandidatene til Østenstad menighetsråd Det velges 8 medlemmer og 5 vara. Kandidatene er oppfordret til

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Saksliste til menighetsmøte i Skårer menighet

Saksliste til menighetsmøte i Skårer menighet Saksliste til menighetsmøte i Skårer menighet Tid og sted: Søndag 27. januar 2012, Skårer kirke, start ca. kl. 12.00 (etter gudstjenesten) Saker til behandling: SMM 1/2013: Fordeling av midler til trosopplæring

Detaljer

Investerer i en levende folkekirke

Investerer i en levende folkekirke Investerer i en levende folkekirke OPPLYSNINGSVESENETS FOND 1 I 2004 bidro Opplysningsvesenets fond med vel 110 millioner til kirkelige formål. Pengene ble blant annet brukt til: DIAKONI UNGDOMSARBEID

Detaljer

Møtebok for menighetsrådsmøte torsdag 25. november 2004

Møtebok for menighetsrådsmøte torsdag 25. november 2004 Møtebok for menighetsrådsmøte torsdag 25. november 2004 Møtets varighet: Kl. 19.00 22.10 Til stede: Arild Isaksen, Kjell Sjulstok, Ellen Kavlie-Borge, Kjell Rønningen, Guro Jensen, Rolv Bjelland, Per Frantsvold,

Detaljer

5. Hvilke verdier er det spesielt viktig for kirken å formidle til mennesker i dag?

5. Hvilke verdier er det spesielt viktig for kirken å formidle til mennesker i dag? Valgrådet vedtok 14.januar følgende spørsmål til kandidatene: 1. Hvorfor har du svart ja til å være med i bispedømmerådet og Kirkemøtet, og hva er dine hjertesaker? Jeg tror mennesker trenger et sted å

Detaljer

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Diakoni - Alle som var blitt troende, holdt sammen og hadde alt felles..og delte ut til alle etter

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Sjømannskirkens verdidokument

Sjømannskirkens verdidokument Sjømannskirkens verdidokument Vaffelhjertet har fulgt Sjømannskirken k siden starten i 1864. Etter hvert er det blitt uttrykk for noe av Sjømannskirkens mest sentrale verdier, fellesskap, tilhørighet og

Detaljer

Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG. Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11.

Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG. Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11. Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG {.,.. '....., Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11.06 Høring til NOU 2006: 2 Staten og Den norske kirke

Detaljer

Kandidater til Fana sokneråd 2015

Kandidater til Fana sokneråd 2015 Kandidater til Fana sokneråd 2015 Fire spørsmål til kandidatene: 1. Hvorfor vil du bli medlem av Fana sokneråd? 2. Hva mener du er det viktigste for soknerådet i de neste fire årene? 3. Hvilke områder

Detaljer

Om utviklingssamtalen

Om utviklingssamtalen Om utviklingssamtalen NMH vektlegger i sin personalpolitiske plattform at systematisk oppfølging av den enkelte medarbeider gjennom blant annet regelmessige utviklingssamtaler er viktig. Formålet med utviklingssamtalen

Detaljer

SAUHERAD & NES MENIGHET 2013-2014

SAUHERAD & NES MENIGHET 2013-2014 ORIENTERING OM KONFIRMASJONSTIDA SAUHERAD & NES MENIGHET 2013-2014 Hva - og for hvem? De som er født i 1999, eller som skal begynne i 9. trinn etter sommerferien 2011 er hjertelig velkomne til å være konfirmant

Detaljer

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Riktig lønn blir aldri umoderne Gode arbeidsforhold er helt 2007 Å oppleve at vi får riktig lønn

Detaljer

Møtebok for Skårer menighetsråd

Møtebok for Skårer menighetsråd Møtebok for Skårer menighetsråd Tid: Tirsdag 5. februar 2013, kl. 19.00 20.40 Sted: LØRENSKOG HUS, 7. etasje (kirkekontorene) Fremmøtt: Tor Einar Ljønes Oda Noven Kjersti Nordberg Berit Strand Odd Gunnar

Detaljer

Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID 19.01.2011 PROGRAMSKISSE 2011.doc 58535. Kirkemøtet 2011 - Program og saksliste

Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID 19.01.2011 PROGRAMSKISSE 2011.doc 58535. Kirkemøtet 2011 - Program og saksliste DEN NORSKE KIRKE KR 18/11 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Klækken, 06.-08. februar 2011 Saksbehandler: Gerd Karin Røsæg Referanser: Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID 19.01.2011 PROGRAMSKISSE

Detaljer