LÆRERVEILEDNING. Gerd Fredheim og Marianne Trettenes. Lese og skrive MER i. matematikk. GAN Aschehoug

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LÆRERVEILEDNING. Gerd Fredheim og Marianne Trettenes. Lese og skrive MER i. matematikk. GAN Aschehoug"

Transkript

1 LÆRERVEILEDNING London (2012) Aten (2004) Beijing (2008) Rio de Janeiro (2016) Gerd Fredheim og Marianne Trettenes Lese og skrive MER i matematikk GAN Aschehoug

2 Innhold Til læreren...3 Mål med boka...4 Introduksjon...4 Tekstene...4 Øveord...4 Spørsmål...4 Bokas oppbygging og innhold...6 Grunnleggende ferdigheter...6 Kompetansemål i matematikk etter 4. trinn...7 Stillasbygging og nærmeste utviklingssone...7 Bruk av boka...8 Tekststykker i matematikk...8 Hvordan et tekststykke kan være bygget opp...9 En «oppskrift» for å lese og løse tekststykker Å kunne lese ulike tekster i matematikk Språk og begreper Litteraturliste Sammenheng mellom tekstene og læreplanen K

3 Til læreren Lese og skrive MER i matematikk tar utgangspunkt i fire av fem grunnleggende ferdigheter: lese, skrive, regne og muntlige ferdigheter. Boka er også i tråd med kompetansemålene i matematikk etter 7. trinn, men den trener elevene mot målene gjennom tekster fra flere fag. Lese og skrive MER i matematikk har fokus på de lese og regneutfordringene som elevene møter i sin hverdag, i læreverkene og ved nasjonale prøver i regning på 8. og 9. trinn. Dessuten vektlegger boka hvordan regning kan integreres i de ulike fagene. Boka har også fokus på språk og begreper samt ulike typer spørsmål. Arbeid med tekstene i Lese og skrive MER i matematikk er bygget opp rundt prinsippene: FØR du leser UNDERVEIS når du leser ETTER at du har lest Dermed fører boka videre prinsippene fra boka Lese og skrive i matematikk (Fredheim og Trettenes, 2014). Den tar også utgangspunkt i lesingens og skrivingens prosessfokus. og løsing av tekststykker kan være utfordrende for mange elever. Lese og skrive MER i matematikk har fokus på hele prosessen fra elevene starter å lese et tekststykke, foretatt overslagsregning til de har regnet ut, skrevet svaret og vurdert om svaret kan være sannsynlig. Vi har delt prosessen inn i åtte punkter, fordelt på FØR, UNDERVEIS og ETTER at eleven har lest og regnet. I forhold til FØR du regner, så vektlegges betydningen av elevens forforståelse «om dette er pluss, minus, gange eller dele» basert på teksten og illustrasjonen. Overslagsregning kommer inn som del av denne prosessen. UNDERVEIS når du regner er selve utregningsprosessen, mens ETTER at du har regnet fokuserer på å skrive tekstsvar og vurdere om svaret kan være sannsynlig. Lese og skrive MER i matematikk er i tillegg bygget opp slik at elevene innenfor hvert tema blir introdusert for relevante matematiske begreper og ord som kan være vanskelige å lese. Disse begrepene har vi plassert i en tekstboks kalt Øveord. Tanken er at elevene skal lære å lese ordene og forklare hva de betyr. Vårt ønske er at både elever og lærere skal oppleve det hensiktsmessig og relevant å arbeide med Lese og skrive MER i matematikk. Bakerst i lærerveiledningen er det en tabell som viser sammenhengen mellom tekstene, kompetansemål i matematikk etter 7. trinn og læreplanens fokus på lesing, skriving, regning og muntlig kompetanse som grunnleggende ferdigheter. Det er forfatternes ønske at de elever og lærere som bruker denne boka, skal bevisstgjøres på de muligheter og den relevans det har å integrere regning i ulike fag. For ytterligere lesing, se lærerveiledning på Se også Lese og skrive i matematikk (2014) og Lese for å lære (2011) Haugesund og Alta, februar 2015 Gerd Fredheim og Marianne Trettenes 3

4 Mål med boka Når elevene arbeider med Lese og skrive i matematikk skal de: lære hvordan et tekststykke kan være bygget opp. lære en «oppskrift» de kan bruke når de skal løse et tekststykke. trene på å lese og skrive ulike tekster i matematikk. Introduksjon Bokas første kapittel, Introduksjon, er skrevet til og for elevene. Hensikten med kapitlet er å gi elevene en enkel oversikt over de ulike tekstutfordringene de møter i hverdagen, i læreverkene og ved nasjonale prøver i regning. Introduksjonen gir eksempler på hvordan et tekststykke kan være bygget opp. Deretter gjennomgås en «oppskrift» elevene kan bruke når de skal lese og løse et tekststykke. Til sist er fokuset på at elevene møter mange forskjellige typer tekster i faget matematikk. Det er viktig å være bevisst at ulike typer tekster krever ulik lesestrategi. Boka har med teksttypene kart, søylediagram, tidslinje, tabell og linjediagram. Tekstene Boka er delt inn i temaer. Foruten to sider med vanlige tekstoppgaver, består hvert tema av åtte sider. Sidene en til fire skal elevene gjøre sammen med lærer og medelever. Dette ut fra prinsippet om å introdusere og modellere nye strategier. Tekstene på sidene fem til åtte kalles Treningstekster. Her er det tenkt at elevene skal arbeide ut fra prinsippet lærerstyrt veiledning, det vil si at lærerstøtten eller det midlertidige stillaset reduseres gradvis. Elevene får dermed prøvd seg på det lærer har gjennomgått tidligere, altså lesing av ulike typer tekster samt å løse et tekststykke ut fra en «oppskrift». Øveord Alle tekstene har en tekstboks som kalles Øveord. Der fokuseres det på matematiske begreper som er relevante ut fra den enkelte tekst. Det fokuseres også på ord som kan være vanskelige å lese eller forstå. Hensikten er at lærer og elever gjennomgår disse ordene i fellesskap, slik at elevene får gitt innhold til de begrepene som har direkte relevans til den aktuelle teksten. Bakgrunnen for at Øveord er med i alle tekstene, er leseforskningens fokus på elevens ordforråd som utslagsgivende faktor i forhold til forståelse av tekst. «Elevens tekstrelaterte ordforråd, herunder kunnskaper om synonymer og metaforer, begrepskunnskaper og syntaktisk bevissthet, gjør at elevene forstår bedre og følgelig lærer enda flere nye ord» (Kamil Øzerk, 2013). Spørsmål Lese og skrive i matematikk fokuserer også på betydningen av elevenes leseforståelse og løsningsstrategi, samt at de har kunnskap om ulike typer spørsmål. Fakta- og refleksjonsspørsmål er de to hovedtypene av spørsmål elevene møter både i skole og fritid. Spørsmål som Hvor mye blir det til sammen? eller Hvor mange epler har han igjen? har vært vanlige i forhold til tekststykker. 4

5 Å finne fakta ut fra et tilstrekkelig antall opplysninger i teksten kan være vanskelig. Slike utfordringer møter elevene i denne boka også. Dessuten møter de oppgaver som Cecilie begynte på skolen i Hvor mange år er det siden Cecilie begynte på skolen? For å kunne besvare denne type spørsmål må elevene vite at noen ganger finner de ikke all nødvendig informasjon i tekststykket. Da kan det være smart å tenke at de må lete etter den resterende informasjonen i sitt eget hode. Ja, men svaret står jo ikke i teksten, lærer... Nei, noen ganger kan det være slik at samme hvor mye eleven leser, så finner han ikke svaret i teksten. Dette gjelder for tekststykker i matematikkbøker. Det gjelder også i forhold til en del tekststykker ved nasjonale prøver i regning på 5., 8. og 9. trinn. Tradisjonelt har det vært faktaspørsmål som både har preget skolens undervisning og oppgaver i skolens læreverk. Det har imidlertid skjedd en dreining fra krav om reproduksjon til krav om å forstå, huske og reflektere over kunnskap. I boka Lese for å lære en praksisbok i læringsstrategier (Fredheim, 2011) omtales strategien FoSS (Forholdet Spørsmål Svar). Denne strategien bevisstgjør elevene på at det finnes to hovedtyper spørsmål: Fakta og refleksjon. Erfaringsmessig fungerer det godt å bevisstgjøre elevene på småtrinnet om at spørsmål kan dels inn i to hovedgrupper, og hva som karakteriserer den enkelte hovedgruppe. For de elevene som har kunnskap om disse to hovedgruppene, erfarer forfatterne at det både blir enklere å besvare spørsmål og enklere å lage spørsmål. Elevene har stillaser i læringsprosessen. Refleksjonsspørsmålene betegnes gjerne som tenkespørsmål. I forhold til tenkespørsmål, forklarer forfatterne elever på 3. og 4. trinn at noen ganger finner de omtrent halve svaret i teksten. Resten av svaret må de finne i sitt eget hode. Tenkespørsmål kan også bety at svaret bare finnes i elevens hode. Lignende eksempel som dette forekommer i nasjonale prøver i regning for 5. trinn: Gitte sin lillebror er 14 måneder gammel. Hvor lenge er det til han fyller to år? For litt siden brukte en av forfatterne følgende eksempel tidlig på høsten i en 4. klasse: Jeg her en hund som heter Mira. I 2010 fikk Mira tre valper. Hvor gamle er de valpene nå? Da forfatteren kom i klasserommet med dette eksempelet, oppdaget hun straks at tekststykket hadde en liten svakhet. Elevene var langt mer opptatt av hva valpene het enn av alder. De ville også ha svar på om forfatteren fortsatt hadde alle valpene selv, hvor mange som eventuelt var gitt bort og hvilken rase dette var. Der og da måtte forfatteren fortelle den hele og fulle sannhet: Jeg har aldri hatt hund og kommer ganske sikkert heller aldri til å anskaffe meg hund Til sist ble valpenes alder regnet ut. Forfatteren registrerte at for flere elever ble denne type spørsmål en stor utfordring, og det ble i etterkant arbeidet mye med tekststykker som hadde skjult informasjon. Da hun møtte denne klassen igjen senere, var det tydelig at å lete etter informasjon i sitt eget hode hadde hatt en bevisstgjørende effekt. Dessuten syntes elevene det var spennende at det var de selv som nå var ansvarlige for å finne riktig tall å sette inn i tekststykket. 5

6 Tekstenes språk og oppbygging er forsøkt gjort så enkelt som mulig. Samtidig gir treningstekstene mulighet for differensiering på tre ulike nivåer. Elin Reikerås (2006) fokuserer på elevers leseferdighet i matematikk. Reikerås skriver at elever som strever med lesing, vil ha god hjelp av «støtte via forklaringer av enkeltord i teksten, og bruk av et enklest mulig språk i instruksjoner». Lese og skrive i matematikk tilrettelegger for slik støtte både gjennom valg av ord og fokus på øveord. Bokas oppbygging og innhold «For at eleven skal skape mening i en matematisk tekst, må han ha kompetanse til å lese en sammensatt tekst. Eleven trenger veiledning i arbeidet med å bygge opp slik kompetanse» (Maagerø, 2009). Lese og skrive i matematikk fokuserer på de grunnleggende ferdighetene å kunne lese, skrive og regne samt muntlige ferdigheter. Oppgavene i boka er laget slik at elevene bevisstgjøres på ulike lesestrategier og at det finnes ulike typer spørsmål. Målgruppen for Lese og skrive i matematikk er elevene på 3. og 4. trinn, men boka kan selvsagt brukes fleksibelt på både høyere og lavere trinn, eventuelt allerede fra slutten av 2. trinn. Grunnleggende ferdigheter Hva betyr det å kunne regne i matematikk, eller hva betyr det å kunne lese i matematikk? Læreplanen Kunnskapsløftet (2006:60) sier følgende: «Å kunne rekne i matematikk utgjer ei grunnstamme i matematikkfaget. Det handlar om problemløysing og utforsking som tek utgangspunkt i praktiske, daglegdagse situasjonar og matematiske problem. For å greie det må ein kjenne godt til og meistre rekneoperasjonane, ha evne til å bruke varierte strategiar, gjere overslag og vurdere kor rimelege svara er. Å kunne lese i matematikk inneber å tolke og dra nytte av tekstar med matematisk innhald og innhald frå daglegliv og yrkesliv. Slike tekstar kan innehalde matematiske uttrykk, diagram, tabellar, symbol, formlar og logiske resonnement». De grunnleggende ferdighetene å kunne skrive og muntlige ferdigheter er viktige i forhold til matematikkforståelse. I kapitlet Bruk av boka, En «oppskrift» for å lese og løse tekststykker fokuseres det på betydningen av at elevene tegner seg fram til en forforståelse av tekststykkets problemstilling. Dette kan de gjøre ved at lærer bevisstgjør dem på at tegning i matematikk ikke er det samme som tegning i faget Kunst og håndverk. Å tegne i forbindelse med løsning av tekststykker kan innebære å lage en enkel skisse eller en figur. Læreplanen (2006:60) har formulert dette slik: «Å kunne uttrykkje seg skriftleg i matematikk inneber å løyse problem ved, beskrive og forklare ein tankegang og setje ord på oppdagingar og idear. Ein lagar teikningar, skisser, figurar, tabellar og diagram. I tillegg nyttar ein matematiske symbol og det formelle språket i faget». 6

7 «Elevene tenker, selv når de gjør feil. Når dere skal rette i matematikk, så spør alltid eleven: Hvordan tenkte du nå?» (Fritt gjengitt etter Olav Lunde, 2001). Læreplanen (2006:60) uttrykker muntlige ferdigheter på følgende måte: «Å kunne uttrykkje seg munnleg i matematikk inneber å gjere seg opp ei meining, stille spørsmål, argumentere og forklare ein tankegang ved hjelp av matematikk. Det inneber òg å vere med i samtalar, kommunisere idear og drøfte problem og løysingsstrategiar med andre». Det blir derfor viktig at alle lærere systematisk og bevisst integrerer muntlige ferdigheter som en naturlig del av oppgaveløsningen. Elevene må få erfare betydningen av at å kunne forklare både for seg selv og andre, bidrar til økt forståelse. Dette gjelder enten det dreier seg om samtale elev elev eller elev lærer. Kompetansemål i matematikk etter 4. trinn Fagplanen i matematikk for 4. trinn har fire hovedområder: tall, geometri, måling og statistikk. Oppgavene i boka tar utgangspunkt i disse fire områdene: Tal - Gjere overslag over og finne tal ved hjelp av hovudrekning, teljemateriell og skriftlege notat, gjennomføre overslagsrekning med enkle tal og vurdere svar. Geometri -Plassere og beskrive posisjonar i rutenett, på kart og i koordinatsystem, både med og utan digitale verktøy. Måling - Gjere overslag over og måle lengd, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinklar. Statistikk -Samle, sortere, notere og illustrere data med teljestrekar, tabellar og søylediagram, og kommentere illustrasjonane. I hverdagen møter elevene krav om kjennskap til ulike typer tekster. Dette er krav de også møter i forhold til skolens fag, samt ved nasjonale prøver i både lesing, regning og engelsk. Hva er en tekst i faget matematikk? Det kan være et vanlig tekststykke, men det kan også være et vanlig tekststykke kombinert med en tabell, et søylediagram, et linjediagram, et kart eller ei tidslinje. Via det spekter av tekster som er laget i denne boka, er målet å bevisstgjøre elevene på at det er forskjell på å lese et vanlig tekststykke og en tabell. Et tekststykke slutter ofte med et spørsmål, eller det forteller elevene hva de skal gjøre eller lage. Tabell, søylediagram, linjediagram, kart og tidslinje er tekster som krever en annen lesestrategi enn den elevene bruker i leseboka. Tekstene som starter oppe til venstre og leses bortover mot høyre, kalles gjerne kontinuerlige tekster. Når elevene møter tekststykker som er en kombinasjon av kontinuerlig tekst og for eksempel en tabell, vil det være viktig at elevene får kunnskap om og veiledning i hvordan det kan være smart å arbeide med slike tekster. Stillasbygging og nærmeste utviklingssone «Pointen er at gode modeller for skriving af tekster får man bl.a. gennem læsning, og indsigt i, hvorledes tekster læses, får man bl.a. gennem at skrive selv. Begge dele giver teksterfaringer, som kvalifiserer hinanden» (Hansen, 1999:16). 7

8 Lese og skrive i matematikk bygger på teori om stillasbygging og den nærmeste utviklingssone. Når elevene har kunnskap om hvordan et tekststykke kan være bygget opp, vil det også være enklere for dem å selv lage et tekststykke ut fra gitte kriterier. Punktene for å bygge opp et tekststykke vil gi elevene et verktøy for både å bryte det ned i ulike deler, for deretter å kunne sette delene sammen til en helhet. Denne ned- og oppbyggingen kalles gjerne analyse og syntese. «Oppskriften» for å lese og løse tekststykker bygger på denne tenkningen, nemlig å støtte eleven i prosessen fra lesing av tekststykket, via forforståelse, utregning, skriving av tekstsvar og til sist en vurdering av hvorvidt svaret kan være sannsynlig eller ikke. Lese og skrive i matematikk utdyper betydningen av dialogen mellom lærer og elev. Alle tekstene tar utgangspunkt i at læreren og elevene i fellesskap arbeider med tekstene. Et fritt gjengitt sitat fra Vygotsky oppsummerer dette: «Det du gjør sammen med eleven i dag, det gjør eleven på egen hånd i morgen». Lese og skrive i matematikk består av to sider med vanlige tekststykker og 20 tekster med oppgaver. For hvert tekststykke er det fokus på sentrale matematiske ord og begreper som er relevante i forhold til tekststykkets egenart. Disse ordene og begrepene er samlet i en tekstboks kalt Øveord. Bruk av boka Tekststykker i matematikk «fører til dybdelæring i stedet for overfladisk læring og hjelper oss til å gjøre fagstoffet til vårt eget. kan føre til ny erkjennelse og innsikt, skriving er altså en viktig læringsstrategi» (Dysthe, 2010:10). Når elevene skal lese for å lære, eller når de skal løse et tekststykke i matematikk, er det viktig at elevene har kunnskap om og erfaring i at læring har et prosessfokus. I denne prosessen blir lesing, skriving, tegning og samtale rundt tekststykket en viktig del av forforståelsen. Det elevene bringer med seg inn i læringssituasjonen, er avgjørende for selve utfallet av læringen. «Pluss eller minus, lærer»? Dette spørsmålet er velkjent for oss lærere. Mange elever ønsker et umiddelbart svar slik at selve regneoperasjonen kan ta til. Gjennom flere år har lærere erfart hvor viktig det kan være for elevenes forforståelse at det gjennom undervisningen har vært fokus på punktene: Hvordan et tekststykke kan være bygget opp. En «oppskrift» eleven kan bruke når han skal løse et tekststykke. Trene på å lese og skrive ulike tekster i matematikk. 8

9 Hvordan et tekststykke kan være bygget opp I løpet av de første skoleårene oppfordres elevene ofte til selv å lage regnefortellinger. Et velkjent eksempel er dette: Jeg har to epler. Så får jeg tre epler av mor. Hvor mange epler har jeg nå? Når elevenes skriveferdighet øker, blir de så bedt om å skrive ned sine regnefortellinger. Det er da det er viktig at elevene har kunnskap om hvordan et tekststykke kan bygges opp. Forfatternes erfaringer er at jo større tekstkompetanse elevene har, desto mer bevisste blir de når de selv skal lage et tekststykke. Forfatterne tenker et lesestykke kan ha: Spørsmål eller en henvisning til hva eleven skal gjøre Tekst Bilde/illustrasjon Skjult informasjon Unødvendig informasjon Med skjult informasjon tenkes det at omtrent halvdelen av den informasjon elevene trenger for å løse oppgaven, finnes i teksten. Den andre halvdelen må de lete etter i sitt eget hode. Eksempel 1: Eksempel 1: Guro vil bake sjokoladekake. I en grunnoppskrift trengs det 3 dl sukker. Hun skal femdoble oppskriften. Hvor mange liter sukker trenger Guro? I forhold til dette tekststykket må elevene lete i sitt eget hode etter hvor mange desiliter det er i en liter. Noen ganger inneholder et tekststykke mer informasjon enn det som er nødvendig i forhold til spørsmålet. Dette er det viktig å bevisstgjøre elevene på. Eksempel 2: Stian har 64 leker på rommet sitt. Han gir bort 11 leker til lillebroren sin. Han heter Rune og er 7 år gammel. Hvor mange leker har Stian igjen på rommet sitt nå? Den unødvendige informasjonen i forhold til spørsmålet er navnet på lillebroren og hvor gammel han er. Når elevene skal lage tekststykker selv, kan lærerne gi dem varierte utfordringer som disse: Du skal lage et tekststykke som har spørsmål, tekst, illustrasjon og skjult informasjon. Du skal lage et tekststykke som har spørsmål, tekst, skjult informasjon og unødvendig informasjon. Forfatternes erfaring, samt tilbakemelding fra lærere, er at elevene på denne måten både får trening i og blir bevisstgjort i forhold til analyse og syntese av tekststykker. 9

10 En «oppskrift» elevene kan bruke når de skal løse et tekststykke De sju punktene som nå blir presentert, viser det samme prosessfokus som ved lesing av fagtekster. Det er noe som er viktig å gjøre både FØR, UNDERVEIS og ETTER ved lesing og løsing av tekststykker også. 1. Les og se på illustrasjonene Stian har 64 leker på rommet sitt. Han gir bort 11 leker til lillebroren sin. Han heter Rune og er 7 år gammel. Hvor mange leker har Stian igjen nå? 2. Sett rød strek under spørsmålet 3. Sett blå strek under viktig informasjon 4. Tegn en skisse 5. Regn ut 6. Skriv svaret 7. Tenk over om svaret kan være riktig For å bevisstgjøre elevene på at dette er funksjonell tegning og ikke Kunst og Håndverk, har elevene fått denne oppgaven på et ark hvor det har blitt angitt hvor stor plass de får til å tegne. I forhold til hvordan det ville være naturlig å tegne de 64 lekene, har forfatterne fra de laveste trinnene fått forslag som å tegne en bamse, noen kosedyr, LEGO, biler osv. På 7. trinn kom elevene raskt med forslag om å tegne lekene som om det var penger, det vil si som 10-ere og enere. I følge en 7. klassing hadde rektor sagt at dette var ganske smart. Forfatterne har også sett gode resultater når de har snakket med de eldste elevene om at når de skal finne viktig informasjon, kan det være smart å tenke verb. Er det i den første og andre setningen verb som kan gi en forforståelse av hvilken regningsart som kan være aktuell? Det samme gjelder analyse av spørsmålet. Elevene har uttrykt litt undring i forhold til dette. Hva, må vi tenke norsk i mattetimen også nå? Trodde ikke vi behøvde det, altså... Etter å ha reflektert litt sammen med elevene over dette, har forfatterne og elevene sett at det kan være smart å hente inn så mye informasjon som mulig før selve utregningen tar til. 10

11 I forhold til lesingen og læringens FØR, UNDERVEIS og ETTER blir det viktig å visualisere dette for elevene. Det kan for eksempel gjøres på denne måten: FØR 1. Les teksten og se på illustrasjonene Stian har 64 leker på rommet sitt. Han gir bort 11 leker til lillebroren sin. Han heter Rune og er 7 år gammel. Hvor mange leker har Stian igjen på rommet sitt nå? UNDERVEIS 2. Sett rød strek under spørsmålet 3. Sett blå strek under viktig informasjon 4. Tegn en skisse 5. Regn ut ETTER 6. Skriv svaret i en setning 7. Tenk over om svaret kan være riktig Under hovedområdet Tal står det at «eleven skal gjennomføre overslagsrekning med enkle tal og vurdere svar». Overslagsregning kommer naturlig inn under FØR-fasen, mens å vurdere om svaret kan være sannsynlig, bør være en naturlig del av ETTER-fasen. Når forfatterne har valgt å ikke inkludere overslagsregning i de sju punktene, er det fordi vår erfaring fra klasserommet tilsier at mange av elevene på de laveste trinnene har mer enn nok med å huske de sju punktene. Vår anbefaling er at lærer tar overslagsregning muntlig på de laveste trinnene. For å få en forforståelse av hva tekststykket handler om, er det viktig å utsette regneoperasjonen. Før selve utregningen starter bør eleven ha vært innom de fire første punktene. Da har eleven fått en forforståelse av tekststykkets utfordringer og bakgrunnen for å velge regningsart er langt større enn om denne refleksjonen utelates. 11

12 1: kilometer Å kunne lese ulike tekster i matematikk Elevboka består av tekster som eksempelvis fokuserer på diagrammer, kart, tabeller og tidslinje. Nedenfor har vi gjengitt et lite utvalg av de tekstene vi har laget. MÅL Du skal finne informasjon på en tallinje løse tekststykker ved å bruke en «oppskrift» forklare ord i tekstboksen «Øveord» Klassetur MÅL Du skal ANTALL 100 finne informasjon i et linjediagram bruke ord som beskriver volum kunne forklare hva orden i tekstboksen «Øveord» betyr Skolemat 80 Frukt og grønt 60 Melk Juice 40 Smoothie OKT JAN APR JUL OKT JAN APR JUL OKT JAN APR JUL OKT 20 Bagett Yoghurt A B C D E F G H I J K Inntekt Innbetalt Utgift Inntekt Inntekt Utgift Inntekt Inntekt Inntekt Gave fra Leirskole julekafé egenandel vintertur disko 3.-4.tr disko 5.-7.tr leirskole julekafé 17. mai tomflasker kommunen 5044, , ,- 2964,- 2272, ,- 5321, ,- 4139, ,- Marius går i sjuende klasse. I femte var hele trinnet på klassetur om vinteren. Snart skal de 36 elevene på trinnet på leirskole. Det koster dem kr. For å få råd til dette, har barna og foreldrene jobbet mange timer gratis for å tjene penger. Elevene har arrangert disko på skolen. Det tjente de rundt 5000 kr på. Elevene har også samlet inn tomflasker for over 4000 kr. Foreldre har donert gevinster til loddsalg, kjøpt pølser og bakt kaker som barna kunne selge på egne kaféer og på 17. mai-kaféen ved skolen. Det ga god fortjeneste. Hvor mye koster det pr elev for å delta på leirskolen? Avrund svaret oppover til nærmeste hundrer. ØVEORD tallinje intervall oppskrift skisse måneder år overnatting inkludert arrangere donere fortjeneste inntekt utgift overslagsregning avrunde positive tall negative tall 0 man tirs ons tors fre Du har sikkert hørt det mange ganger før: Det er smart å spise både frokost og lunsj. Da får du i deg nødvendig energi som gjør at du holder ut til middagstid. Mange elever har med matpakke hjemmefra, men det finnes også ungdomsskoler i Norge som selger skolemat én eller flere ganger i uken. Det varierer hva som selges fra skole til skole, men målet for skolematen Priser er at varene skal være sunne og næringsrike. Diagrammet viser antallet varer som ble solgt i løpet av én uke i en skolekantine: Ostebagett: Tacobagett: Yoghurt, stor: 20 kr 25 kr 20 kr Yoghurt, liten: 5 kr Frukt & Grønt*: 5 kr Smoothie: 15 kr Juice: 10 kr Melk, ¼ l: 5 kr * Elevene kan velge mellom eple, pære, appelsin, banan, kiwi og gulrøtter. ØVEORD linjediagram diagram prisliste punkt linje x-akse y-akse vannrett volum liter (l) centiliter (cl) desiliter (dl) kubikkcentimeter (cm 3 ) målestokk kantine solgte for TID TEMA 2 - TALLINJE 19 TEMA 3 - DIAGRAM 25 MÅL Du skal bruke en «oppskrift» for å løse tekststykker finne informasjon i en tabell forklare ordene i tekstboksen «Øveord» Cupcakes Sunniva og Viola er søstre. Mormoren deres fyller snart 70 år. Hun skal feire fødselsdagen sammen med familie og venner. Jentene har lyst til å overraske mormor, så de vil bake muffins etter mormors oppskrift. 60 gjester har takket ja til bursdagen hennes den 16. april, så jentene trenger å mangedoble ingrediensene. Sunniva og Viola vet at mamma pleier å kjøpe inn kartonger med 12 egg. Hvor mange kartonger egg må mamma handle når jentene skal tolvdoble oppskriften? Mormors fristelser Porsjoner Antall Smør Egg Sukker Bakepulver Hvetemel Salt Kakao Vaniljesukker Melk* Melkesjokolade g 2 2 dl (160 g) 4 dl (240 g) 1 ½ ts ½ ts 3 ss 2 ts 1 dl 100 g MÅL Du skal finne informasjon i et kart bruke ord som beskriver forstørring og forminskning forklare ordene i tekstboksen «Øveord» IS Is er noe mange mennesker liker. Iskrem inneholder melkefett og spises i frossen tilstand. Softis er delvis frossen iskrem. Av saft fra bær eller frukt kan det lages saftis. Sorbet er en halvfryst is laget av vann og fruktsaft. Mange sverger til norsk iskrem, men det sies at dersom du har smakt italienernes is, kalt gelato, er du solgt Milano 6093 Torino 3016 Venezia 3512 Bologna 3273 Roma 2976 Totalt tonn gelato ble spist i Italia i * Liter måler volum og kilo måler vekt. Når det kommer til melk, er 1 liter melk det samme som 1 kg melk. Altså veier 10 dl melk 1000 gram. ØVEORD skisse overslagsregning tabell kolonner rader Slik gjør du: 1. Smelt smøret i en gryte. Hell melken i smøret. La det avkjøles. 2. Visp eggedosis av egg og sukker i en bakebolle. 3. Bland samme alle de tørre ingrediensene i en annen bakebolle. 4. Hell smør-blandingen i eggedosisen. 5. Bland det tørre i eggedosis-blandingen. 6. Rør godt til klumpene forsvinner. 7. Fyll massen i muffinsformer. Fyll max 2 /3 av formene. 8. Stekes midt i ovnen på 200 grader i min. 9. Avkjøl muffinsene på rist. porsjon ingredienser mangedoble tolvdoble desiliter (dl) liter (l) gram (g) kilo (kg) teskje (ts) spiseskje (ss) volum vekt Gelato alla fragola 200 g jordbær 150 g sukker 150 g melk 100 g fløte Litt raspet sitronskall 1. Varm opp melk med sitronskall. Avkjøl. 2. Mos jordbærene. 3. Tilsett sukker, avkjølt melk og fløte. 4. Kjør i ismaskin en halvtimes tid. Dette kartet har en målestokk på 1: (leses «en til etthundre tusen»). Målestokken sier noe om forholdet mellom kartet og landet i virkeligheten. 1: betyr at én cm på kartet er det samme som cm i terrenget. Hjemmelaget vaniljeis* 1 vaniljestang 8 eggeplommer 150 g sukker 5 dl fløte 1. Splitt vaniljestangen på langs, skrap ut frøene. 2. Visp eggeplommer og sukker til eggedosis. 3. Tilsett vaniljefrøene i eggedosisen. 4. Visp kremfløten stiv. Bland inn i eggedosisen. 5. Hell blandingen i en form og plasser i fryseren. 6. Rør i isen av og til under innfrysingen, slik at det ikke danner seg iskrystaller. ØVEORD kart målestokk halvparten dobbelte forstørre forminske flere færre utsalg ingrediens ml dl l g hg kg - tonn Kilde: trinesmatblogg.no Kilde: * Kilde: tine.no TEMA 4 - TABELL 35 TEMA 5 - KART 41 12

13 Språk og begreper «Å lære nye ord er en viktig del av fagets egenart, og ordforrådet er avgjørende for leseforståelsen. Sentrale ord og begreper bør gjennomgås i forkant av arbeidet, særlig med tanke på elever med forsinket språkutvikling eller elever med minoritetsspråklig bakgrunn» (Fredheim og Trettenes, 2012). Det å kunne lese et ord teknisk, betyr ikke at leseren kjenner ordets betydning eller innhold. Læring i matematikk handler blant annet om å lære det matematiske språket. Elevene trenger å bruke de matematiske termene slik at begrepene blir en naturlig del av språket deres. Gjennom matematikkundervisningen må det undervises slik at elevene får utviklet et språk de kan bruke i matematikktimene, og når de ellers snakker om matematikk i hverdagen. Undervisning i ordkunnskap må således bli en naturlig del av undervisnningen i faget. Et hvert fag har over tid utviklet begreper som er tilknyttet det enkelte fag, og som blir den enkelte faglærers undervisningsansvar. Dagrun Skjelbred og Bente Aamotsbakke (2008) sier dette slik: «Fagspråket må eleven lære ved å omgås fagets tekster, for eksempel i læreboka. Og han må lære det ved at noen som kan faget, gjør han oppmerksom på det». Med utgangspunkt i kompetansemålene i matematikk etter 4. trinn har forfatterne notert seg en del sentrale begreper som har blitt fokusert på gjennom arbeid med de ulike tekstene. Ut fra fagplanens fire hovedområder tar forfatterne utgangspunkt i begrepene: uttrykkje talstorleikar på varierte måtar (Tal), plassere og beskrive posisjonar i rutenett, på kart og i koordinatsystem, både med og utan digitale verktøy (Geometri), måle lengd, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinklar (Måling), samle, sortere, notere og illustrere data med teljestrekar, tabellar og søylediagram, og kommentere illustrasjonane (Statistikk). Dessuten inneholder boka begreper som antall, størrelse, volum, alder og andre ord som brukes i forbindelse med sammenligning. Erfaringsvis er dette sentrale begreper i forhold til matematikk og andre fag. Elevene trenger også gjentatt repetisjon av matematiske termer for at disse skal bli en del av elevenes språk og deres aktive ordforråd. Den australske vitenskapsmannen Michael Halliday har ved flere anledninger sagt: Educational failure is linguistic failure. Det kan bety at språkkunnskaper spiller en vesentlig rolle når elever lykkes eller ikke lykkes så godt i skolen, nettopp fordi språk må læres i, og fordi læring foregår gjennom språk (Utdanning 09/08, Skjelbred og Maagerø). Å undervise elevene i lesing, skriving, regning og muntlige ferdigheter i matematikk er tidkrevende, spennende og særdeles viktig. Forfatternes erfaringer er at jo tidligere bevisstgjøringen rundt tekststykkenes oppbygging starter og jo tidligere elevene får en oppskrift for å løse tekststykker, desto bedre. Tidlig innsats er en nøkkelfaktor for å lykkes i. 13

14 Litteraturliste Anmarkrud, Øistein og Refsahl, Vigdis (2010): Gode lesestrategier. Cappelen Akademiske Forlag Bråten, Ivar (1996): Vygotsky i pedagogikken. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag, 5. utgave 2008 Bråten, Ivar (red.) (2002): Læring i sosialt, kognitivt og sosialt-kognitivt perspektiv,. Cappelen Akademiske Forlag Bråten og Olaussen (1999): Strategisk læring: teori og pedagogisk anvendelse. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag Dysthe, Olga (2010): Skrive for å lære. Oslo: Abstrakt Forlag Graham og Hebert (2010): Writing to Read. Vanderbilt University. Foreward by Vartan Gregorian Fredheim, Gerd (2006): Elever. Lærere. Læringsstrategier Fredheim, Gerd (2011): Lese for å lære - en praksisbok i læringsstrategier. Oslo: GAN Aschehoug Fredheim, Gerd og Trettenes, Marianne (2010): i fagene. Oslo:GAN Aschehoug Fredheim, Gerd og Trettenes, Marianne (2012): MER i fagene. Oslo: GAN Aschehoug Fredheim, Gerd og Trettenes, Marianne (2013): START og skriving i fagene. Oslo: GAN Aschehoug Frost, Jørgen (2009): Språk- og leseveiledning i teori og praksis. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag KUF: Stortingsmelding 22 ( ): Motivasjon-Mestring-Muligheter KUF: Stortingsmelding 23 ( ): Språk bygger broer Lesesenteret (2007): Fagbok i bruk Maagerø, Eva og Skjelbred, Dagrunn (2008): Les sidene 120 til 170 i læreboka og svar på spørsmålene. UTDANNING 09/08 14

15 Pearson, David and Fielding, Linda (1991): Comprehension Instruction Reikerås, Elin (2006): Lese i matematikken. Hva betyr elevenes leseferdighet for tilrettelegging av matematikk? Spesialpedagogikk 04/06 Roe, Astrid (2011): Lesedidaktikk: etter den første leseopplæringen. Oslo: Universitetsforlaget Santa, Carol og Engen, Liv (1996). Lære å Lære Trettenes, Marianne (2011): Mot en redefinering av foreldresamarbeid i skolen? Foreldreperspektiv på skole-hjemsamarbeid om fortsettende leseopplæring. Masteroppgave i spesialpedagogikk og tilpasset opplæring. Høgskolen i Finnmark Utdanningsdirektoratet (2006): Læreplanverket for Kunnskapsløftet i grunnskolen og i videregående opplæring UFD: Stortingsmelding 30 ( ): Kultur for læring Øzerk, Kamil (2013): På tide at vi snakker om grunnleggende kunnskaper. Bedre Skole 02/

16 Sammenheng mellom tekstene og læreplanen Tema 1 Tekstnavn Virkemidler Grunnleggende ferdighet Kompetansemål fra K-06 Kart Is Overskrift Fotnote Kilder Kart Tekst til kart Tekst - tolke og dra nytte av tekster med matematisk innhold fra dagliglivet lese kart forstørre og forminske en tegning Tall og algebra finne informasjon i overslagsregning og skriftlig regning Måling beskrive plassering og flytting på kart, uten digitale hjelpemidler bruke målestokk til å beregne avstander og lage og samtale om kart og arbeidstegninger bruke forhold i praktiske sammenhenger Kart Gokart Overskrift Kart Kilder Bilde Illustrasjon Tekstboks Oppskrift Tekstoppgave lese kart lese oppskrift lage tekststykke i matematikk lage skisse overslagsregning og skriftlig regning Måling beskrive plassering og flytting på kart, uten digitale hjelpemidler velge egnede måleenheter og regne mellom ulike målenheter gjøre overslag over og måle størrelser for lengde og tid og bruke tidspunkt og tidsintervall i enkle beregninger, diskutere resultata og vurdere hvor rimelige de er beregne volum 16

17 Kart Trening 1 Trening 2 Overskrift Underoverskrift Kart Tekst til kart Bilder Tekst til bilder Faktaboks Fotnoter Kilder Oppskrift lese kart Geometri beskrive plassering og flytting på kart, uten digitale hjelpemidler overslagsregning og skriftlig regning regne med brøker Måling - velge egnede måleenheter og regne mellom ulike målenheter gjøre overslag over og måle størrelser for lengde og tid og bruke tidspunkt og tidsintervall i enkle beregninger, diskutere resultata og vurdere hvor rimelige de er Tema 2 Tekstnavn Virkemidler Grunnleggende ferdighet Kompetansemål fra K-06 Diagram Skolemat Overskrift Linjediagram Tekst Bilder Tekst til bilder Tekstboks Fotnote Tekstoppgaver lese linjediagram lage diagram og tabell Statistikk og sannsynlighet planlegge og samle inn data i sammenheng med spørreundersøkelse overslagsregning og skriftlig regning Måling - bruke forhold i praktiske sammenhenger gjøre overslag over og måle størrelser for lengde og tid og bruke tidspunkt og tidsintervall i enkle beregninger, diskutere resultata og vurdere hvor rimelige de er Statistikk og sannsynlighet representere data i diagram som er fremstilt uten digitale verktøy, lese og tolke fremstillingen 17

18 Diagram Shopping og fotball Diagram Trening 1 Trening 2 Overskrift Søylediagram Bilder Illustrasjon Tekstoppgave Oppskrift Kilde Overskrift Underoverskrift Tekst Fotnote Linjediagram Søylediagram Tekst til diagram Bilder Tekstoppgaver Oppskrift lese søylediagram lese oppskrift lage tekststykke i matematikk lage skisse lese linjediagram og søylediagram overslagsregning Måling - måle størrelser for lengde og tid og bruke tidspunkt og tidsintervall i enkle beregninger, diskutere resultata og vurdere hvor rimelige de er overslagsregning og skriftlig regning regne med positive og negative hele tall Måling - bruke forhold i praktiske sammenhenger 18

19 Tema 3 Tekstnavn Virkemidler Grunnleggende ferdighet Kompetansemål fra K-06 Tallinje Liv i verdensrommet Overskrift Tekst Bilder Tekst til bilde Illustrasjon Buet tallinje Tekstboks Kart Kilder lese tallinje lage tallinj overslagsregning og skriftlig regning Tallinje Klassetur Overskrift Tekstoppgave Liggende tallinje Illustrasjon Oppskrift Bilder lese tallinje lese oppskrift lage tekststykke i matematikk lage skisse lage tallinje overslagsregning og skriftlig regning regne med positive og negative hele tall 19

20 Tallinje Trening 5 Trening 6 Overskrift Underoverskrift Kart Stående og liggende tallinjer Bilder Tekstboks(øveord) Illustrasjon Tekstoppgaver Kilder lese tallinjer som er stående, liggende og buede overslagsregning og skriftlig regning regne med positive og negative hele tall finne fellesnevner og utføre addisjon av brøk Måling - måle størrelser for lengde regne om mellom ulike måleenheter og mellom valutaer Tema 4 Tekstnavn Virkemidler Grunnleggende ferdighet Kompetansemål fra K-06 Tabell Smågodt Overskrift Fotnote Bilder Kilde Tekst Tabell lese tabell lage tabell overslagsregning og skriftlig regning Måling - bruke forhold i praktiske sammenhenger regne om mellom ulike måleenheter Statistikk og sannsynlighet representere data i diagram som er fremstilt uten digitale verktøy, lese og tolke fremstillingen 20

21 Tabell Muffins Overskrift Tabell Tekst Tekstoppgave Oppskrift Bilder Kilde Tabell Trening 7 Trening 8 Overskrift Bilder Illustrasjon Tekst til illustrasjon Tabeller Tekst Tekstoppgaver lese tabell lese oppskrift lage tekststykke i matematikk lage skisse lese tabell overslagsregning og skriftlig regning Måling - regne om mellom ulike måleenheter overslagsregning og skriftlig regning Måling - måle størrelser for lengde og tid og bruke tidspunkt og tidsintervall i enkle beregninger, diskutere resultata og vurdere hvor rimelige de er beregne overflate og volum regne om mellom ulike måleenheter 21

22 Tema 5 Tekstnavn Virkemidler Grunnleggende ferdighet Kompetansemål fra K-06 Nyhetsgrafikk Sommerfuglen en mester i forflytning og forandring Overskrift Ingress Kart Bilde Tekst til bilde Illustrasjoner Tekst til illustrasjoner Kilder lese kart lage kart Måling - bruke forhold i praktiske sammenhenger måle størrelser for lengde og vurdere hvor rimelige de er regne om mellom ulike måleenheter overslagsregning og skriftlig regning Nyhetsgrafikk Nesten skritt på én dag Overskrift Ingress Kart Søylediagram Tekst til søylediagram Fotnote Tekstoppgave Oppskrift Tekster Kilder Tekstboks (Øveord) lese tabell og stående søylediagram lese oppskrift lage tekststykke i matematikk lage skisse lage diagram overslagsregning og skriftlig regning Statistikk og sannsynlighet representere data i diagram som er fremstilt uten digitale verktøy, lese og tolke fremstillingen 22

23 Nyhetsgrafikk Trening 9 Trening 10 Overskrift Tekstbokser (øveord) Illustrasjon Kart Tekst til kart Tekst Bilder Tekst til bilder Tabell Søylediagram Tekst til søylediagram Kilder lese tabell og liggende søylediagram overslagsregning og skriftlig regning Måling - regne om mellom ulike måleenheter måle størrelser for lengde og areal og vurdere hvor rimelige de er beregne areal 23

Tekststykker i matematikk

Tekststykker i matematikk Tekststykker i matematikk av gerd fredheim For at elever skal kunne klare å skape mening i en matematisk tekst, må de ha kompetanse i å lese sammensatte tekster. Men å bygge seg opp en slik kompetanse

Detaljer

matematikk LÆRERVEILEDNING Lese og skrive i Gerd Fredheim og Marianne Trettenes GAN Aschehoug 870 m 1390 m 625 m 1650 m 1100 m

matematikk LÆRERVEILEDNING Lese og skrive i Gerd Fredheim og Marianne Trettenes GAN Aschehoug 870 m 1390 m 625 m 1650 m 1100 m Prinsens gate LÆRERVEILEDNING 1849 Roald Amundens gate 1866 870 m 1390 m 625 m 1650 m 1100 m Karl Johansgate Karl Johansgate 1950 Stortingsgata 2008 Gerd Fredheim og Marianne Trettenes Lese og skrive i

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING Data og statistikk

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING Data og statistikk 34 35 36 37 38 39 40 42 43 44 45 46 ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING Data og statistikk samle, sortere,

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall MATEMATIKK 6.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA Elevene skal: Beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltall.

Detaljer

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Hovedområde Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale sressurser for 5. trinn Fra Lese-forlivet-planen brukes jevnlig i alle fag

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN HØSTEN

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 34 35 36 37 38 39 40 42 43 44 45 ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2014 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING lese avlassere og beskrive posisjoner

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. trinn 2014/2015

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. trinn 2014/2015 ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. trinn 2014/2015 Faglærer: Læreverk: Hege Skogly Grunntall 2a og 2b, Bakke og Bakke Ressursperm og nettsted Grunnleggende ferdigheter i faget (Fra læreplanverket for Kunnskapsløftet,

Detaljer

Reviderte læreplaner konsekvenser for undervisningen?

Reviderte læreplaner konsekvenser for undervisningen? Reviderte læreplaner konsekvenser for undervisningen? Multiaden 2013 Innhold Kompetanse i matematikk Den reviderte læreplanen Hva skal elevene lære? Grunnleggende ferdigheter i matematikk Konsekvenser

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015. Lærer: Turid Nilsen

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015. Lærer: Turid Nilsen ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Turid Nilsen Matematikkverket består av: Grunntall 1a + 1b Ressursperm Nettsted med oppgaver Grunnleggende ferdigheter Grunnleggjande ferdigheiter

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN 2015/2016 Læreverk: Grunntall 6a og b Lærer: Kenneth Refvik Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING 34-35

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN 2015/2016 Læreverk: Grunntall 6a og b Lærer: Kenneth Refvik Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING 34-35 ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN 2015/2016 Læreverk: Grunntall 6a og b Lærer: Kenneth Refvik Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING 34-35 - Bruke metoder for hoderegning, overslagsregning, skriftlig

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 Lærer: Turid Nilsen Matematikkverket består av: - Ressursperm - Grunntall 2a + 2b - CD-rom Forfattere: Bjørn Bakke og Inger Nygjelten Bakke Grunnleggende

Detaljer

Fagplan, 4. trinn, Matematikk

Fagplan, 4. trinn, Matematikk Fagplan, 4. trinn, Matematikk Måned Kompetansemål - K06 Læringsmål / delmål Kjennetegn på måloppnåelse / kriterier Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: August UKE 33, 34 OG 35. September UKE 36-39

Detaljer

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57)

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57) Kunnskapsløftet-06 Grunnlag og mål for planen: Den lokale læreplanen skal være en kvalitetssikring i matematikkopplæringen ved Haukås skole, ved at den bli en bruksplan, et redskap i undervisningshverdagen.

Detaljer

ÅRSPLAN I MATTE 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012

ÅRSPLAN I MATTE 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 ÅRSPLAN I MATTE 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Grunntall 2 a og b, av Bakke og Bakke, Elektronisk Undervisningsforlag AS Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet

Detaljer

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. Prinsipper og strategier ved Olsvik skole. FORORD Olsvik skole har utarbeidet en helhetlig plan i regning som viser hvilke mål og arbeidsmåter som er forventet

Detaljer

Lærerveiledning. LESING OG SKRIVING i fagene START. Gerd Fredheim Marianne Trettenes. GAN Aschehoug

Lærerveiledning. LESING OG SKRIVING i fagene START. Gerd Fredheim Marianne Trettenes. GAN Aschehoug Lærerveiledning Gerd Fredheim Marianne Trettenes START LESING OG SKRIVING i fagene GAN Aschehoug START Lesing og skriving i fagene GAN Aschehoug 2013 1 Innhold Mål med boka 3 Bokas oppbygging og innhold

Detaljer

Lese og skrive i matematikkfaget

Lese og skrive i matematikkfaget Lese og skrive i matematikkfaget Noles-samling, Oslo, oktober 2011 Elin Reikerås Fokus på Hvordan inngår lesing og skriving i matematikkfaget? Ulike tekster og elevens læring Gjennom dette gi ideer til

Detaljer

Årsplan i 7. klasse matematikk 2016-2106

Årsplan i 7. klasse matematikk 2016-2106 Årsplan i 7. klasse matematikk 2016-2106 Antall timer pr : 4 Lærere: Marianne Fjose Læreverk: Multi 7a og 7b, Gyldendal undervisning Nettstedene: gyldendal.no/multi Moava.org Grunnleggende ferdigheter:

Detaljer

Årsplan i matematikk 8.trinn, 2014-2015 Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: Nye Mega 8A og 8B

Årsplan i matematikk 8.trinn, 2014-2015 Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: Nye Mega 8A og 8B Årsplan i matematikk 8.trinn, 2014-2015 Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: 8A og 8B Grunnleggende ferdigheter i faget: Munnlege ferdigheiter i matematikk inneber

Detaljer

Matematikk 1. 4. årstrinn Smøla kommune

Matematikk 1. 4. årstrinn Smøla kommune Lokal læreplan i Matematikk 1. 4. årstrinn Smøla kommune Grunnskolen 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Hovedområder.. side 3 Gjennomføring.. side 10 Målark. side 11 Digitale ressurser.. side 19 2 HOVEDOMRÅDER Matematikkplanen

Detaljer

Årsplan Matematikk 2015 2016 Årstrinn: 5. årstrinn

Årsplan Matematikk 2015 2016 Årstrinn: 5. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO oppdatert 27.08. 15 Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Matematikk 2015 2016 Årstrinn: 5. årstrinn Eli Aareskjold, Kjetil Kolvik, Cordula K. Norheim Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Læreverk

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1. TRINN 2014/2015 Læreverk: Radius, Multi Hvor mange er en meter? 39+2 matematiske samtaler Elsa H.

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1. TRINN 2014/2015 Læreverk: Radius, Multi Hvor mange er en meter? 39+2 matematiske samtaler Elsa H. ÅPLN KK F 1. NN 2014/2015 Læreverk: adius, ulti Hvor mange er en meter? 39+2 matematiske samtaler lsa H. Devold G P K ÅL (K06) Delmål DF VDNG tatistikk levene skal kunne: ydelige mål og kriterier samle,

Detaljer

Lokal læreplan «Matematikk»

Lokal læreplan «Matematikk» Lokal læreplan «Matematikk» Årstrinn: 3. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tal Tidspunkt Tema Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering beskrive og bruke plassverdisystemet for dei

Detaljer

Lesing i matematikk - med modelltegning som hjelp til å løse oppgavene. Ann-Christin Arnås ann-christin.arnas@gyldendal.no

Lesing i matematikk - med modelltegning som hjelp til å løse oppgavene. Ann-Christin Arnås ann-christin.arnas@gyldendal.no Lesing i matematikk - med modelltegning som hjelp til å løse oppgavene Ann-Christin Arnås ann-christin.arnas@gyldendal.no Hva sier læreplanen om lesing i matematikk? Å kunne lese i matematikk inneber å

Detaljer

Årsplan i matematikk 4.klasse, 2015-2016

Årsplan i matematikk 4.klasse, 2015-2016 Årsplan i matematikk 4.klasse, 2015-2016 Antall timer pr uke: 5. timer Lærere: Marte Fjelddalen, Helene V. Foss, Evelyn Haugen Læreverk: Multi Gyldendal Grunnbok 4A og 4B + Oppgavebok 4 Nettstedet: www.gyldendal.no/multi

Detaljer

KOMPETANSEMÅL I MATEMATIKK 1. KLASSE.

KOMPETANSEMÅL I MATEMATIKK 1. KLASSE. KOMPETANSEMÅL I MATEMATIKK 1. KLASSE. Tal telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper opp til 100 og dele tosifra tal i tiarar og einarar. bruke tallinja til

Detaljer

Matematikk 7. trinn 2014/2015

Matematikk 7. trinn 2014/2015 Matematikk 7. trinn 2014/2015 Tid Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34- Tall 39 - beskrive for desimaltall, rekne med positive og negative heile tal, desimaltall, brøker og prosent, og plassere

Detaljer

Tall: Hovedområdet tall og algebra handler om å utvikle tallforståing og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i

Tall: Hovedområdet tall og algebra handler om å utvikle tallforståing og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i Lærebok: Tusen Millioner, Gjerdrum og Skovdahl Tallbok (rutebok i A5 format) Barn lærer matematikk gjennom spill, leik, utforsking og aktiv samhandling. Språkets betydning er veldig viktig for å forstå

Detaljer

Årsplan i matematikk for 6. klasse 2015-16

Årsplan i matematikk for 6. klasse 2015-16 Antall timer pr uke: 3,5 Lærer: Randi Minnesjord Læreverk: Multi 6 a og 6 b Gyldendal Nettstedene: www.moava.org og kikkora Grunnleggjande ferdigheiter (fra Kunnskapsløftet): Grunnleggjande ferdigheiter

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 2. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 2. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 2. TRINN Årstimetallet i faget: 133 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i

Detaljer

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn

Detaljer

Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Revidert læreplan i matematikk

Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Revidert læreplan i matematikk Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Revidert læreplan i matematikk Læreplan i matematikk Skoleforordningen 1734 Regning og matematikk Dagliglivets matematikk Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen

Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen Standarder (gjennom hele semesteret) : - Å kunne uttrykke seg muntlig. Å forstå og kunne bruke det matematiske språket, implementeres

Detaljer

Årsplan Matematikk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Eli Aareskjold, Anlaug Laugerud, Måns Bodemar

Årsplan Matematikk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Eli Aareskjold, Anlaug Laugerud, Måns Bodemar Årsplan Matematikk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Eli Aareskjold, Anlaug Laugerud, Måns Bodemar Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Lærerveiledning. i fagene LESING MER. Gerd Fredheim Marianne Trettenes. GAN Aschehoug

Lærerveiledning. i fagene LESING MER. Gerd Fredheim Marianne Trettenes. GAN Aschehoug Lærerveiledning Gerd Fredheim Marianne Trettenes MER LESING i fagene GAN Aschehoug 1 Innhold Til læreren 3 Mål med boka 4 Bokas oppbygging og innhold 5 Stillasbygging Strategilæring Refleksjon rundt egen

Detaljer

LOKAL FAGPLAN MATEMATIKK 5.-7. TRINN

LOKAL FAGPLAN MATEMATIKK 5.-7. TRINN LOKAL FAGPLAN MATEMATIKK 5.-7. TRINN Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han. I matematikk

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

- lese og skrive tallene til 100 000 - plassverdisystemet: verdien til et siffer er. Materiell: Abakus avhengig av hvor i tallet det står

- lese og skrive tallene til 100 000 - plassverdisystemet: verdien til et siffer er. Materiell: Abakus avhengig av hvor i tallet det står Hovedområde: Tall. Kompetansemål etter 4. trinn MÅL: beskrive plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal, enkle brøkar og desimaltal i praktiske samanhengar, og uttrykkje

Detaljer

Sortering G: Rød farge (1.1) Regnefortelling

Sortering G: Rød farge (1.1) Regnefortelling G T P T ÅPLN I TTIKK FO 1. TINN 2013/2014 Læreverk: ulti, Tuba Luba, og Grunntall Faglærer: Janicke. Oldervoll ÅL (K06) T IDFO VDING LOKL LÆPLN Forstå 1-10er mengde, og forstå at vi bruker tallene 1-10

Detaljer

Multi 4A s.1-17 Oppgavebok s. 2-6

Multi 4A s.1-17 Oppgavebok s. 2-6 ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Hilde Marie Bergfjord Læreverk: Multi 4 UK TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING E 34 Repetisjon 35 36 Koordinatsystemet Multi

Detaljer

Læreplan, nivå 1. Innhold / tema. Hovedområde Kompetansemål Elevene skal kunne: Tall og algebra:

Læreplan, nivå 1. Innhold / tema. Hovedområde Kompetansemål Elevene skal kunne: Tall og algebra: Kartlegging / vurdering av nivå Begynn året med et kort kurs i tall-lære og matematiske symboler. Deretter kartlegging som plasserer elevene i nivågruppe. De som kan dette, jobber med tekstoppgaver / problemløsning.

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing

Detaljer

arbeidsinnsats i timene og hjemme negative hele tall(...)" Naturlige tall innføring muntlig aktivitet i "beskrive referansesystemet og

arbeidsinnsats i timene og hjemme negative hele tall(...) Naturlige tall innføring muntlig aktivitet i beskrive referansesystemet og Uke 34-38 Uke 39-40 ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7. TRINN 2015/2016 Læreverk: Grunntall Lærer: Carl Petter Tresselt "Beskrive og bruke plassverdisystemet for Tall individuell og felles gjennomgang arbeidsinnsats

Detaljer

Årsplan matematikk 3. trinn 2015/2016

Årsplan matematikk 3. trinn 2015/2016 Årsplan matematikk 3. trinn 2015/2016 Katrine Hansen Tidspunkt (uke ) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 34-35 kap 1 samle, sortere, notere og illustrere data på

Detaljer

Tall: Hovedområdet tall og algebra handler om å utvikle tallforståing og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i

Tall: Hovedområdet tall og algebra handler om å utvikle tallforståing og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i Lærebok: Tusen Millioner, Gjerdrum Skovdahl Tallbok (rutebok i A5 format) Barn lærer matematikk gjennom spill, leik, utforsking aktiv samhandling. Språkets betydning er veldig viktig for å forstå matematikk.

Detaljer

Årsplan Matematikk 2013 2014 Årstrinn: 5. årstrinn

Årsplan Matematikk 2013 2014 Årstrinn: 5. årstrinn Årsplan Matematikk 2013 2014 Årstrinn: 5. årstrinn Måns Bodemar, Anlaug Laugerud, Karianne Flagstad Moen Akersveien 4, 0177 OSLO oppdatert 25.08. 14 Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold

Detaljer

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? NOLES februar 2011 Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? Skriving etter Kunnskapsløftet Hvorfor skriving i fag? styrker den grunnleggende ferdigheten som skriving er fører til at elevene lærer

Detaljer

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode

Detaljer

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 7 Vi regner med ulike mål

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 7 Vi regner med ulike mål 1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 7 Vi regner med ulike mål Innhold Del 7, Vi regner med ulike mål Kilo og gram 1 Liter og desiliter 10 Kvadratmeter 18 Tips til gruppeoppgaver

Detaljer

plassere negative hele tall på tallinje

plassere negative hele tall på tallinje Kompetansemål etter 7. trinn Tall og algebra: 1. beskrive plassverdisystemet for desimaltall, regne med positive og negative hele tall, desimaltall, brøker og prosent, og plassere dem på tallinje 2. finne

Detaljer

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 1. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 1. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande FYR-skolering 12.-14.oktober 2015 Norsk og DH del 1 Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande MÅL OG MØTEPLASSER Sammenfallende kompetansemål i fellesfag og programfag Årshjul Form og Farge Uke 37-39

Detaljer

ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013

ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 Lærer: Knut Brattfjord og Hege Skogly Læreverk: Grunntall 5 a og b, 6 a og b og 7 a og b av Bakke og Bakke, Elektronisk Undervisningsforlag AS Målene

Detaljer

Enkle oppskrifter med NutriniKid Multi Fibre

Enkle oppskrifter med NutriniKid Multi Fibre Enkle oppskrifter med NutriniKid Multi Fibre Innledning Innhold I denne kokeboken har vi laget enkle oppskrifter der NutriniKid Multi Fibre nøytral inngår som en viktig ingrediens. Dette er ment som et

Detaljer

Fagplan Matte, 3. trinn, 2010/2011

Fagplan Matte, 3. trinn, 2010/2011 Fagplan Matte, 3. trinn, 2010/2011 Måned Kompetansemål K06 Læringsmål / Delmål Kjennetegn på måloppnåelse / kriterier August 34-35 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: samle, sortere, notere og

Detaljer

Tall: Hovedområdet tall og algebra handler om å utvikle tallforståing og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i

Tall: Hovedområdet tall og algebra handler om å utvikle tallforståing og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i Lærebok: Tusen Millioner, Gjerdrum og Skovdahl Tallbok (rutebok i A5 format) Barn lærer matematikk gjennom spill, leik, utforsking og aktiv samhandling. Språkets betydning er veldig viktig for å forstå

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse 1 Faget mat og helse Faget mat og helse skal legge til grunn praktisk skapende arbeid hvor det vektlegges teoretiske og praktiske ferdigheter og utprøving, kreativitet (Kunnskapsdepartementet, 2006). Et

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Matematikk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 3ab Lærer: Therese Hermansen og Monica Strand Brunvoll Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode

Detaljer

Revidert veiledning til matematikk fellesfag. May Renate Settemsdal Nasjonalt Senter for Matematikk i Opplæringen Lillestrøm 14.

Revidert veiledning til matematikk fellesfag. May Renate Settemsdal Nasjonalt Senter for Matematikk i Opplæringen Lillestrøm 14. Revidert veiledning til matematikk fellesfag May Renate Settemsdal Nasjonalt Senter for Matematikk i Opplæringen Lillestrøm 14.oktober 2013 Hvorfor ny veiledning Revidert læreplan matematikk fellesfag

Detaljer

Eksempel fra veiledning til læreplan i matematikk. Se skolenettet.no/veiledninger

Eksempel fra veiledning til læreplan i matematikk. Se skolenettet.no/veiledninger side 1 Detaljert eksempel om Matematikk i restaurant- og matfag Dette forslaget til undervisningsopplegg viser hvordan kompetansemål fra læreplan i matematikk kan knyttes til kompetansemål i felles programfag

Detaljer

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Klasseledelse FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva

Detaljer

Årsplan 3. TRINN SKOLEÅRET 2011/2012

Årsplan 3. TRINN SKOLEÅRET 2011/2012 Årsplan 3. TRINN SKOLEÅRET 2011/2012 1 Innledning På trinnet har vi felles rutiner. Gode rutiner er viktig for å få til en så smidig skoledag som mulig. Alle elever og voksne har ansvar for fellesskapet.

Detaljer

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE 1 REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE På Landås skole har alle lærere, i alle fag, på alle trinn ansvar for elevenes regneutvikling. Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34-45

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34-45 MAL ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6 TRINN 2014/2015. Utarbeidet av: Britt G. Reigstad Læreverk: Multi 6a, 6b, Oppgavebok, Parallellbok, Multi kopiperm og Multi grublishefte 5-7 UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

Årsplan Matematikk 2014 2015 Årstrinn: 7. årstrinn Lærere:

Årsplan Matematikk 2014 2015 Årstrinn: 7. årstrinn Lærere: Årsplan Matematikk 2014 2015 Årstrinn: 7. årstrinn Lærere: Cordula Norheim, Åsmund Gundersen, Renate Dahl Akersveien 4, 0177 OSLO, Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Tall og enheter. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne

Tall og enheter. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne 8 1 Tall og enheter Mål for opplæringen er at eleven skal kunne anslå svar, regne med og uten tekniske hjelpemidler i praktiske oppgaver og vurdere rimeligheten av resultatene 1.1 Regnerekkefølge På ungdomsskolen

Detaljer

ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011

ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011 ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011 Lærer: Knut Brattfjord og Hege Skogly Læreverk: Grunntall 5 a og b, 6 a og b og 7 a og b av Bakke og Bakke, Elektronisk Undervisningsforlag AS Målene

Detaljer

Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Tall og algebra

Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Tall og algebra FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Matte TRINN: 9.trinn Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Tall og algebra Eleven skal kunne -

Detaljer

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale

Detaljer

Lesing av fagtekst i naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret

Lesing av fagtekst i naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret Lesing av fagtekst i naturfag Wenche Erlien, Naturfagsenteret Naturfagsenteret Nasjonalt ressurssenter i naturfag Kjerneaktiviteter Tidsskriftet Naturfag Naturfagkonferansen naturfag.no www.naturfagsenteret.no

Detaljer

24.11.2010. Hvorfor får elevene problemer med tekstoppgaver? Hva kan vi gjøre for at elevene skal mestre tekstoppgaver bedre?

24.11.2010. Hvorfor får elevene problemer med tekstoppgaver? Hva kan vi gjøre for at elevene skal mestre tekstoppgaver bedre? Hvorfor får elevene problemer med tekstoppgaver? Hva kan vi gjøre for at elevene skal mestre tekstoppgaver bedre? Mona Røsseland Matematikksenteret (for tiden i studiepermisjon) Lærebokforfatter, MULTI

Detaljer

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINN MATEMATIKK

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINN MATEMATIKK KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINN MATEMATIKK Tal Hovudområdet tal og algebra handlar om å utvikle talforståing og innsikt i korleis tal og talbehandling inngår i system og mønster. Med tal kan ein kvantifisere

Detaljer

FRI KOPIERING "MATTE-PRØVA" Kartlegging av kunnskap og innsikt i matematikk. Oppgaver til bruk ved direkte observasjon

FRI KOPIERING MATTE-PRØVA Kartlegging av kunnskap og innsikt i matematikk. Oppgaver til bruk ved direkte observasjon FRI KOPIERING "MATTE-PRØVA" Kartlegging av kunnskap og innsikt i matematikk Oppgaver til bruk ved direkte observasjon Elev: Prøvd dato: Reidunn Ødegaard & Ragnhild Skaar. - 4. rev.utg., Gjøvik, Øverby

Detaljer

Halvårsplan høsten 2015

Halvårsplan høsten 2015 34-38 -samle, sortere, notere og illustrere data på formålstenlege måtar med teljestrekar, tabellar og søylediagram, med og utan digitale verktøy, og samtale om prosess og framstilling 39-41 -beskrive

Detaljer

ADDISJON FRA A TIL Å

ADDISJON FRA A TIL Å ADDISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til addisjon 2 2 Grunnleggende om addisjon 3 3 Ulike tenkemåter 4 4 Hjelpemidler i addisjoner 9 4.1 Bruk av tegninger

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Karrierevalg i kunnskapssamfunnet? «Kurt har vært truckfører i mange år. Nesten helt siden han var liten. Først gikk Kurt på

Detaljer

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016 Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016 Tidspunkt Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Uke 36 /37 Tall og tallforståelse -siffer og tall -beskrive plassverdisystemet

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

Lærerveiledning Gerd Fredheim Marianne Trettenes. i fagene LESING. GAN Aschehoug

Lærerveiledning Gerd Fredheim Marianne Trettenes. i fagene LESING. GAN Aschehoug Lærerveiledning Gerd Fredheim Marianne Trettenes LESING i fagene GAN Aschehoug 1 Innhold Mål med boka Bokas oppbygning og innhold Stillasbygging Strategilæring Vurdering Bruk av boka Modelleringstekstene

Detaljer

Bergen kommune. Matematikk er et redskap for å se, oppdage og løse dagliglivets små og store problemer. Dato: 13.08.13

Bergen kommune. Matematikk er et redskap for å se, oppdage og løse dagliglivets små og store problemer. Dato: 13.08.13 Bergen kommune Matematikk er et redskap for å se, oppdage og løse dagliglivets små og store problemer. Dato: 13.08.13 Kaland skole, Bergen kommune, 13.08.13 Medbestemmelse Respekt for alle Omsorg. ros

Detaljer

Fag matematikk Trinn 3.klasse

Fag matematikk Trinn 3.klasse Fag matematikk Trinn 3.klasse Veke Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34-36 STATISTIKK Tabellar og diagrammar samle, sortere, notere og illustrere data på formålstenlege måtar med teljestrekar,

Detaljer

ÅRSPLAN. Grunnleggende ferdigheter

ÅRSPLAN. Grunnleggende ferdigheter ÅRSPLAN Skoleåret: 2015/16 Trinn: 5 Fag: Matematikk Utarbeidet av: Trine og Ulf Mnd. Kompetansemål Læringsmål (delmål) kriterier for måloppnåelse Aug Sep Okt Nov Beskrive og bruke plassverdisystemet for

Detaljer

Koding i skolen? Hvorfor?

Koding i skolen? Hvorfor? Koding i skolen? Hvorfor? I dette dokumentet skal jeg kort gjøre rede for hvorfor jeg mener koding og programmering bør være en del av fremtidens skole. Min erfaring fra koding og programmering er Kodetimer

Detaljer

Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Naturlige tall. Primtall. Faktorisering. Hoderegning. Desimaltall. Overslagsregning.

Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Naturlige tall. Primtall. Faktorisering. Hoderegning. Desimaltall. Overslagsregning. MATEMATIKK 8. KLASSE ÅRSPLAN Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE 34 35 36 Kapittel 1 Naturlige tall Primtall Faktorisering Hoderegning Tall og algebra punkt: 1, 2, 3 og 4 37 38 Tall og tallforståelse

Detaljer

Årsplan matematikk 1. trinn skoleåret 15/16

Årsplan matematikk 1. trinn skoleåret 15/16 Årsplan matematikk 1. trinn skoleåret 15/16 FAG Den lokale læreplanen for faget må: Sees i sammenheng med det aktuelle trinn Sikre at skolen jobber med alle kompetansemål i faget Aktuelle elementer fra

Detaljer

Sinus 1P Y > Tall og mengde

Sinus 1P Y > Tall og mengde 1 Book Sinus 1P-Y.indb Sinus 1P Y > Tall og mengde 2014-07-2 14:47:09 Tall og mengde MÅL for opp læ rin gen er at ele ven skal kun ne gjøre overslag over svar, regne praktiske oppgaver, med og uten digitale

Detaljer

NY GIV I REGNING. Brynhild Farbrot Foosnæs Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no @BrynhildFF

NY GIV I REGNING. Brynhild Farbrot Foosnæs Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no @BrynhildFF NY GIV I REGNING Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no @BrynhildFF Hva er grunnleggende regneferdighet? Hvorfor strever elevene? Hva gjør vi med det? Hva menes med grunnleggende regneferdighet? Hva skiller

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 4. KLASSE 2015/2016. Endringer kan forekomme

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 4. KLASSE 2015/2016. Endringer kan forekomme ÅRSPLAN I MATEMATIKK 4. KLASSE 2015/2016 Endringer kan forekomme Uke Kompetansemål Innhold Arbeidsmåter Vurdering 34 35 Geometri: Elevene skal kunne lese av, plassere og beskrive posisjoner i rutenett,

Detaljer

Læringsressurser På www.vilvite.no finner du følgende ressurser til Brann i matteboken:

Læringsressurser På www.vilvite.no finner du følgende ressurser til Brann i matteboken: Veiledning til læringstilbudene Brann i matteboken del 1, 2 og 3 Trinn, fagområde og kompetansemål Matematikk, alle hovedområder for fjerde trinn. Opplegget berører mål i læreplanen som omhandler posisjonssystemet,

Detaljer

Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design

Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design Førstelektor Tor Arne Wølner, Tor Arne Wølner Høgskolen i Vestfold 1 Den besværlig tavlen Fra min tavle til vår tavle Tor Arne Wølner

Detaljer

ÅRSPLAN I MATTE FOR 3. og 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Grunntall 3a og 3b Grunntall 4a og 4b

ÅRSPLAN I MATTE FOR 3. og 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Grunntall 3a og 3b Grunntall 4a og 4b ÅRSPLAN I MATTE FOR 3. og 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Grunntall 3a og 3b Grunntall 4a og 4b MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER

Detaljer

Er det forskjell på ml og mg? Yrkesretting i praksis for HO

Er det forskjell på ml og mg? Yrkesretting i praksis for HO Er det forskjell på ml og mg? Yrkesretting i praksis for HO Susanne Stengrundet 17. 11.2014 1 Utfordring for matematikklæreren Vi må lære elevene noe som de "har hatt"! Alt som vi skal lære dem i geometri

Detaljer

Likninger - en introduksjon på 8. trinn Hva er en likning og hva betyr å løse den?

Likninger - en introduksjon på 8. trinn Hva er en likning og hva betyr å løse den? side 1 Detaljert eksempel om Likninger - en introduksjon på 8. trinn Hva er en likning og hva betyr å løse den? Dette er et forslag til undervisningsopplegg der utgangspunktet er sentrale problemstillinger

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 3. trinn, Arbeidsbok 1 og 2

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn, Vi kan lese mer 4. trinn og Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år

Detaljer

Kjenneteikn på måloppnåing. Framlegg til aktivitetar

Kjenneteikn på måloppnåing. Framlegg til aktivitetar Matematikk i skulen 3. årssteget Kompetansemål etter 4. klasse TAL Skildre plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal, enkle brøkar og desimaltal i praktiske samanhengar,

Detaljer

1 Tall og enheter KATEGORI 1. 1.1 Regnerekkefølge. 1.2 Hoderegning og overslagsregning. 198 Sinus 1YP > Tall og enheter

1 Tall og enheter KATEGORI 1. 1.1 Regnerekkefølge. 1.2 Hoderegning og overslagsregning. 198 Sinus 1YP > Tall og enheter 1 Tall og enheter KATEGORI 1 1.1 Regnerekkefølge Oppgave 1.110 7 8 9 6 ( ) 6 7 ( 9) Oppgave 1.111 2 3 8 3 2 ( 2) 3 + 8 ( 3) ( 4) + 2 Oppgave 1.112 3 6 + 2 3 6 + 2 4 7 8 6 e) 4 3 + 3 f) 3 6 4 Oppgave 1.113

Detaljer