Klimavennlig transport. 25. april Av Hallgeir H. Langeland og Tor Brostigen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klimavennlig transport. 25. april 2014. Av Hallgeir H. Langeland og Tor Brostigen"

Transkript

1 Klimavennlig transport 25. april 2014 Av Hallgeir H. Langeland og Tor Brostigen

2 FORORD Dette notatet er et innspill til Det rettferdige lavutslippssamfunnet, et prosjekt som SVs landsstyre vedtok i januar. Klimavennlig transport er en helt sentral del av dette samfunnet. I notatet prøver vi å skissere hvilket spor vi mener Norge bør følge for å bli et lavutslippssamfunn. Vi har ikke alle svar, men håper at notatet likevel vil være nyttig i vårt arbeid for å realisere det rettferdige lavutslippssamfunnet. Vi har vært med i en del år. Hallgeir var stortingsrepresentant i seksten år, de første åtte årene som miljøpolitisk talsperson deretter åtte år som transportpolitisk talsperson. Tor har vært ansatt som rådgiver i femten år og var statssekretær i perioden fra 2010 til Stavanger/Oslo Hallgeir H. Langeland og Tor Brostigen INNLEDNING FNs klimapanel har nå lagt fram sin femte hovedrapport 1. Den viser at vi raskt må snu dagens utvikling med stadig større utslipp av klimagasser. Framtidas Norge må bli et samfunn der vi slipper ut veldig lite CO2 eller andre klimagasser. Dette lavutslippssamfunnet vil føre til store endringer for hvordan vi reiser og frakter gods. Norge har vært gjennom store endringer på transportområdet. Det er vanlig med flere biler i hver husstand, og flytransport har tatt over for båt og tog. De endringene Norge står foran på transportområdet, må være av minst samme omfang som de endringene vi har bak oss. Flyet og bilens tidsalder må erstattes med lyntogets og kollektivtrafikkens. Vi tenker oss en framtid der vi i mye større grad reiser kollektivt og transportmidlene vil stort sett være fossilfrie. Lyntog vil være mye mer behagelig å reise med enn fly. Byene blir bedre å bo i hvis flere lar bilen stå. Og vi vil spare mye matjord ved å la være å bygge ut flere veier. Notatet vil nøye seg med å skissere en retning. Første del vil handle om utviklinga fram mot er året mange av målene og tiltakene i klimameldingen 2 og det påfølgende klimaforliket 3 fra 2012 er rettet mot. Andre del vil forsøke å se lenger inn i glasskula for å finne fram til en transportsektor som nesten ikke slipper ut klimagasser. 1 Informasjon om rapporten til FNs klimapanel finnes på nettstedet til Miljødirektoratet 2 Melding til Stortinget 21 Norsk klimapolitikk ( ); 3 Innstilling fra energi- og miljøkomiteen, Innst. 390 S ( ); https://www.stortinget.no/global/pdf/innstillinger/stortinget/ /inns pdf 1

3 REDUSERTE KLIMAGASSUTSLIPP Verden har blitt 0,85 grader varmere enn den var i førindustriell tid, og klimaendringene er allerede i dag så omfattende at de fører til store skader hvert eneste år. Med dagens utvikling er vi ikke i nærheten av å nå målet om at temperaturen ikke skal stige mer enn to grader, togradersmålet. Det var dette verdens stater ble enige om på klimatoppmøtet i København i Tredje delrapport fra FNs klimapanel viser at uten nye klimatiltak er vi på vei mot en verden som kan bli mellom 2,7 og 4,8 grader varmere. Denne utviklingen vil føre til klimaendringer vi i dag ikke kan overskue konsekvensene av, ikke minst på grunn av faren for irreversible endringer av klimaet på jorden. Det finnes alternativer. Et alternativ FNs klimapanel viser til, er en utvikling hvor vi kan være rimelig trygge på å nå togradersmålet. En slik utvikling innebærer omfattende klimatiltak, og de må innføres så raskt som mulig. Slik verden ser ut i dag, fortoner denne utviklingen seg helt urealistisk. Realitetene må derfor endres. En framtid der vi klarer å begrense temperaturstigningen til to grader innebærer en enorm omveltning på alle samfunnsområder, også transport. I 2010 stod transportsektoren for 21 prosent av de totale CO2-utslippene i verden. FNs klimapanel mener at utslippene kan reduseres med 15 til 40 prosent i Denne reduksjonen kan ikke fordeles likt på alle land i verden. Norge har store klimagassutslipp per innbygger og er et rikt land. Vi må derfor redusere våre utslipp mye mer, også fra transportsektoren. Tiltak for å redusere utslipp fra transportsektoren kan gjøres på tre prinsipielt forskjellige måter. Det viktigste er å redusere transportbehovene. Den nest viktigste typen av tiltak er å overføre trafikk til skip, kollektivtrafikk, sykkel og gange. Persontransport med jernbane, trikk og buss er langt mer klimavennlig enn bil, og reduserer parkeringsbehovet, frigjør areal og styrker jordvernet. Godstrafikk med jernbane og skip er også langt mer klimavennlig enn å frakte gods med store lastebiler over lengre distanser. Den tredje typen tiltak er å gjøre transportmidlene mer klimavennlige. Det kan enten gjøres ved at klimagassutslippene per person/tonnkilometer reduseres eller ved å erstatte fossilt drivstoff som bensin og diesel med fornybare som elektrisitet, hydrogen eller biodrivstoff. VEIEN FRAM TIL 2020 Utslippene fra transportsektoren utgjør en tredel av de samlede nasjonale utslipp og har økt med 30 prosent siden Selv om utslippsøkningen i denne perioden var mindre enn veksten i transportarbeidet er det fortsatt nødvendig med betydelige endringer i transportsektoren for å få ned utslippene. I de siste årene er det gjort en hel del for å skape en mer klimavennlig transportsektor. De to viktigste endringene er satsingene på jernbane og kollektivtrafikk. Investeringene i jernbane 4 Miljødirektoratets faktaark 5 Melding til Stortinget 26 ( ): Nasjonal transportplan: s

4 ble femdoblet under den rødgrønne regjeringen, men det var likevel langt fra den økningen SV foreslo. Mye av disse pengene vil brukes på å bygge ut InterCity på Østlandet. Kollektivtransport i byene har vært et annet satsingsområde, først og fremst ved en belønningsordning og bymiljøavtaler for å satse på kollektivtransport, sykkel og gange. Etter planen skal staten bidra med 26, 1 milliarder kroner i en tiårsperiode til helhetlige bymiljøavtaler og belønningsordningen 6. Klimavennlige bilavgifter har bidratt til at utslippene av CO2 fra nye personbiler er redusert med over 27 prosent fra 2006 til Ikke minst har gode betingelser ved kjøp og bruk av elbiler ført til at salget har eksplodert og at Norge har den største andelen av elbiler i verden. Det er også vedtatt et omsetningskrav for biodrivstoff. Kravet innebærer at 3,5 prosent av årlig omsatt volum av drivstoff til vegtrafikken skal være biodrivstoff. På tross av det som er gjort viser utviklingen hittil og prognosene for framtida at vi er langt unna det ambisiøse nasjonale målet om å «omstille Norge til et lavutslippssamfunn fram mot 2050» 8. En viktig grunn er at det fremdeles bygges og planlegges store motorveier, ikke minst i byområdene. Motorveiene øker kapasiteten, noe som igjen fører til økt transport med personog lastebil. Den andre utviklingen er økningen i flytrafikken. Vi reiser stadig mer med fly, både innenlands og ikke minst utenlands. Billigere billetter betyr nok mest, men store flyplassinvesteringer bidrar også. Veksten i godstrafikk på vei, blant annet på grunn av sosial dumping, er også langt høyere enn for persontrafikk, og mulighetene for å ta i bruk mer klimavennlig drivstoff er mindre. Hva må gjøres? Det finnes flere svar på dette spørsmålet. Det ene svaret er hva som må gjøres for å nå målet i klimaforliket 9 om at norske utslipp skal reduseres til mellom 45 og 47 millioner tonn CO2- ekvivalenter i Når det gjelder transportsektoren har Miljødirektoratet anslått et totalt potensiale for redusert utslipp av klimagasser på fra 1,8-2.4 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Brorparten finnes allerede som offisielle mål og ambisjoner i Klimameldingen med mer. 10 Miljødirektoratets beregning viser at en halvering av en forventet vekst på 2 prosent per år i kjøretøykilometer for personbiler fram mot 2020 vil redusere utslippene med over en halv million tonn. Nullvekst innebærer en reduksjon på over 1 million tonn CO2-ekvivalenter 11. En viktig del av klimaforliket er målet om at veksten i persontransporten i byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Beregninger viser at hvis dagens trend i transportetterspørselen fortsetter, vil biltrafikken øke med 17 prosent fram til 2024 i de fire største byområdene (Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger). 12 Denne økningen tilsvarer bilturer i døgnet. En utredning foretatt av Urbanet Analyse konkluderer med at det 6 Melding til Stortinget 26 ( ): Nasjonal transportplan: s Melding til Stortinget 26 ( ): Nasjonal transportplan: s Melding til Stortinget 21 Norsk klimapolitikk ( ), s. 9 9 Se Melding til Stortinget 21 Norsk klimapolitikk ( ), s. 8 for en konkret formulering av dette målet. 10 Miljødirektoratet(2014): Faglig grunnlag for videreutvikling av den nasjonale og internasjonale klimapolitikken, s Miljødirektoratet(2014): Faglig grunnlag for videreutvikling av den nasjonale og internasjonale klimapolitikken, s Melding til Stortinget 26 ( ): Nasjonal transportplan: s

5 ikke er mulig å nå målet i klimaforliket bare ved forbedringer i kollektivtilbudet 13. Det vil derfor være nødvendig med tiltak for å begrense bruken av privatbil. Et tiltak for å gjøre transportmidlene mer klimavennlige er å øke bruken av biogass fra våtorganisk avfall og husdyrgjødsel. Det kan redusere utslippene fra busser og andre tunge kjøretøy fra 250 til tonn. Et annet eksempel er å øke innblandingen av biodrivstoff fra dagens krav på 3,5 prosent til 10 prosent. Forutsatt at biodrivstoffet produseres på en miljøvennlig måte, kan utslippene reduseres med omtrent tonn. Målet om utslippet fra nye biler skal ligge på 85 gram CO2 per kilometer i 2020 vil kunne redusere utslippene med 235 til tonn. Tallene for mars i år er på 101 gram, så vi er på god vei til å nå målet. På tross av at det er gjort mye, er ennå mye ugjort. Det gjelder å få bukt med den forventede økningen av personbiltrafikken i Norge. I byområdene vil det være vanskelig sett i lys av den forventede befolkningsøkningen. Samtidig er mulighetene til å redusere transportbehovene og bruke kollektivtrafikk eller sykkel best i og rundt byene. Hva må gjøres - versjon 5.0? Den femte hovedrapporten til FNs klimapanel viser at klimaendringene er mer omfattende, farligere og at vi har enda dårligere tid enn vi tidligere trodde. Vi må gjennomføre flere klimatiltak enn det som ble bestemt i klimaforliket. For å komme på sporet til lavutslippssamfunnet må vi ha en todelt transportpolitikk. Penger på vei må først og fremst brukes i distriktene. Der bør veinettet mange steder forbedres til gode bruksveier med gul stripe. Det må også investeres i et bedre ferjetilbud og i mer klimavennlige ferjer. Et eksempel på det siste er el-ferja over Sognefjorden som skal settes i trafikk neste år. I tillegg må det brukes penger på rassikring og vedlikehold. Del to handler om at pengene i byområder må brukes til å bygge jernbane og kollektivtrafikk, men det er ikke nok. Rapporten fra Urbanet Analyse viser at befolkningsøkningen må skje som fortetting. I tillegg må arbeidsplasser komme i sentrum der det er få parkeringsplasser og godt kollektivtilbud 14. Rushtidsavgift er også et virkemiddel for å redusere bilbruken. I 1909 åpnet Bergensbanen. Det er 105 år siden. Til sammenligning er det tverrpolitisk enighet om at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050, det vil si om 36 år. 15. Mye av det vi i dag bestemmer oss for å bygge ut av veier, havner, jernbanespor og flystriper vil være der i Omstillingen til lavutslippssamfunnet må derfor innebære at den infrastrukturen vi bygger nå er klimavennlig. Klimatiltak virker, så det forventes at utslippet av klimagasser fra transportsektoren «vil bli betydelig redusert gjennom innfasing av ny teknologi. Den positive effekten vil imidlertid bli spist opp av trafikkveksten og det forventes en utslippsøkning på 0,25 prosent per år mellom 2010 og 2020» 16. Målt mot tidligere tiders vekst er denne framskrivningen positiv. Målt mot ambisjonen om at vi skal bli et lavutslippssamfunn i 2050, er utviklingen negativ. 13 Kjørstad, Katrine N mfl.(2012): «Bypakker Hva skal til for å nå klimaforliket», Urbanet Analyse; rapport 36/2012, s Op.cit.s Innst. 390 S , s Miljødirektoratet(2014): Faglig grunnlag for videreutvikling av den nasjonale og internasjonale klimapolitikken, s. 24 4

6 I Nasjonal transportplan legges det opp til en transportsatsing på omtrent 600 milliarder kroner, 508 i statlige bevilgninger og 92 i bompenger. Omstillingen til lavutslippssamfunnet krever at vi får mye mindre klimagassutslipp igjen for pengene, et problem som har blitt større fordi den blåblå regjeringen vil bygge enda mer motorvei. Det må derfor gjøres klimavennlige endringer i Nasjonal transportplan. I dagens plan er det lagt inn store kapasitetsøkende veiprosjekter, ikke minst i byområdene. Slike prosjekter fører til betydelig økt biltrafikk og vil gjøre det vanskeligere å nå målet om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn. Slike prosjekter bør derfor legges på is inntil det er foretatt en ny gjennomgang av transportplanen. Dagens bruk av bompenger fører oss ikke nærmere lavutslippssamfunnet. I fjor bidro bompenger med 9,3 milliarder kroner til det statlige riksvegnettet og 4,6 milliarder til fylkesvegene, en firedobling fra Til sammenligning var de statlige bevilgningene til riksveginvesteringer 10.6 milliarder 17. Resultatet av er at vi bruker for mye penger på vei, ikke minst i byområder. Bompenger må i mindre grad brukes på vei og i økende grad gå til å finansiere jernbane, kollektivtrafikk og sykkelveier. Det vil også være en fordel for bilistene. Økte investeringer i jernbane eller annen kollektivtrafikk ved hjelp av bompenger vil flytte trafikken fra vei til for eksempel bane. Bompenger samlet inn på E6 i Østfold kan med fordel brukes til å bygge ut Østfoldbanen. Bompenger på E16 mellom Sandvika og Hønefoss kan også bidra til bygge Ringerikstunellen. Behovet for kollektivtrafikk betyr også at vi ikke må ta vekk bompengene i byområdene etter av veiene er nedbetalt. Det vil være behov for enorme investeringer i sykkelveier og kollektivtrafikken i mange tiår. En del av de investeringene kan betales med bompenger. I tillegg må det også vurderes om andre bompengeprosjekter bør forlenges for å finansiere lokale klimavennlige transportinvesteringer. Vi må i tillegg fortsette omstillingen til en fossilfri transportsektor. Norge er på god vei når det gjelder nye personbiler, men det er mye som gjenstår. Norge bør sette seg som mål at ingen nye personbiler utelukkende skal gå på fossile drivstoff innen 2017, et første steg på veien mot fossilfrie transportmidler. PÅ LAVUTSLIPPSSPORET TIL 2050 Omstillingen til lavutslippssamfunnet vil være en omstilling til et samfunn der det praktisk talt ikke slippes ut klimagasser i transportsektoren. Personer og gods vil komme fra sted til sted ved hjelp av klimavennlig infrastruktur og klimavennlige transportmidler. Dette samfunnet vil også føre til at reising blir mindre stressende. På kortere strekninger vil vi sitte mindre i bilkø fordi vi i større grad vil bruke kollektivtrafikk, sykle eller gå. På lengre strekninger vil vi fare fram med lyntogets hastighet. Vi slipper i tillegg en del andre utslipp og det blir mindre ståk og støy. 17 Melding til Stortinget 26 ( ): Nasjonal transportplan: s. 93 5

7 Denne utviklingen kommer ikke av seg selv. Transportøkonomisk Institutt(TØI) har laget en rapport om transportutviklingen mot Rapportens konklusjon er at lavutslippsscenariet ikke fører helt fram til togradersmålet, ikke minst fordi en forutsetning er at «både person- og godstransport (vil) vokse med grovt regnet 50 prosent innen 2050» 19. TØIs rapport viser hvor mye vanskeligere det blir å nå togradersmålet hvis transporten forsetter å øke fram mot Mer penger vil måtte brukes på vei på bekostning av jernbane og kollektivtrafikk. I tillegg vil utvikling av byer og tettsteder i mye større grad basere seg på økt bilbruk. Resultatet vil være dårligere klimapolitikk. I tillegg vil vi få dårligere bo og leveforhold i byer og tettsteder. I Groruddalen bor det omtrent mennesker. 20 Gjennom dalen går det i dag tre motorveier med en trafikk som fører til dårligere luftkvalitet og støy. Utslippet av klimagasser er bare en del av miljøproblemene for de som bor i Groruddalen. Dette viser hvor viktig det er at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektiv, sykkel og gange. 21. Med en økende befolkning i og rundt Oslo, må dermed transportbehovene reduseres Vi må legge til rette for mer klimavennlige byer og tettsteder. Det betyr at avstanden mellom hjem og jobb, skole, barnehage og butikk bør bli mindre enn i dag 22. Vi bør i større grad kunne gå eller sykle til jobb og butikkene bør tilbake til sentrum. I tillegg må alle utbygginger foretas slik at det blir enkelt å bruke kollektivtrafikk. På den måten vil vi få både triveligere og mer miljøvennlige byer og tettsteder. Lavutslippssamfunnet kan også innebære et mer klimavennlig arbeidsliv. Allerede i dag har mange en type arbeid som de kan utføre minst like godt hvis de arbeider hjemmefra en dag eller to i uka. Ved hjelp av teknologi og nye arbeids- og samarbeidsformer i arbeidslivet kan sikkert enda flere få en slik mulighet. I tillegg kan det føre til at man ikke har behov for å reise så mye i arbeidstida. Slike endringer krever et arbeidsliv som i større grad er bygget på tillit og at de ansatte har større frihet til å organisere sin egen arbeidsdag. Miljødirektoratets beregninger viser at satsing på kollektivtrafikk vil gi en lav klimaeffekt «uten samtidig å legge restriksjoner på biltrafikken mot 2020 og 2030» 23. Slike restriksjoner er derfor viktige for omstillinga til lavutslippssamfunnet. For det første kan ikke buss og trikk stå i samme kø som bilen, men ha forkjørsrett i form av egne kollektivveier- eller felt. I tillegg må det legges begrensninger på parkering. En mulighet er å legge avgifter på private parkeringsplasser samtidig med at arbeidsgiver kan betale for ansattes kollektivreiser til og fra jobb. Det tredje er å innføre rushtidsavgift i byområder. Begrensninger på biltrafikken må være en forutsetning for å få statlig støtte til klimatiltak. Syklister og gående må komme lettere og tryggere fram. I byer kan dette innebærer både stenging av gater og fjerning av gateparkeringsplasser. Syklister og fotgjengere må få hver sin trasé og alle sykkelfelt må markeres tydelig. Sammenhengende sykkelveinett i de store byene 18 Fridstrøm, Lasse (2013): Norwegian Transport Towards the Two-Degree Target: Two Scenarios. TØI Report 128/ Fridstrøm, Lasse (2013): Norwegian Transport Towards the Two-Degree Target: Two Scenarios. TØI Report 128/2013, s. I 20 Wikipedia: Groruddalen, 21 Klimaforliket var en tverrpolitisk enighet mellom alle partier på Stortinget bortsett fra Frp. Det ble inngått to klimaforlik, det første i 2008, det andre i Faglig råd til bærekraftig byutvikling(2013) 23 Miljødirektoratet(2014): Faglig grunnlag for videreutvikling av den nasjonale og internasjonale klimapolitikken s

8 bør bli en del av bymiljøavtalene mellom byene og staten. Målet må være å øke sykkelandelen i store byer som Oslo til 20 prosent innen Det innebærer at sykkelveier og kollektivtrafikk prioriteres foran motorveier. Vi må ikke bare reise mer klimavennlig, vi må også frakte gods på samme måte. Den viktigste endringen er å frakte mer gods med jernbane og skip og mindre med trailer. Arbeidet med en mer klimavennlig persontransport har på flere områder kommet mye lenger enn arbeidet for en klimavennlig godstransport. En klimavennlig godstransport henger uløselig sammen med en storstilt utbygging og forbedring av jernbanen og av norske havner og farleder. Godstransporten må derfor legges om for å være tilpasset framtidas lavutslippssamfunn. Lyntog En av de viktigste omstillingene til lavutslippssamfunnet er at vi i større grad tar toget i stedet for å fly. I store deler av Norge vil lyntog være det beste transportmiddelet over litt lengre distanser. Erfaringer fra andre land viser at reisen blir både mer klimavennlig og mer behagelig. Togturen fra Trondheim og byer på Vestlandet til Oslo kan gjøres unna på rundt tre timer, og reisetiden kan brukes til noe nyttig. Jernbaneutbygging i Sveits har gått på skinner i mange år. Det har ført til at toget står for nesten en femtedel av persontrafikken og 45 prosent av godstrafikken. Sveitserne har bygget opp et enormt jernbanefond for å betale utbyggingen. Fondet er finansiert ved hjelp av inntekter fra avgifter på drivstoff og lastebiltrafikk. I tillegg bevilger både stat og kantonene penger til fondet. Det vil neppe være mulig å få til en storstilt lyntogutbygging i Norge uten bruk av sveitsiske løsninger som fond, ulike former for spleiselag og avgifter som går til å finansiere jernbane. Bergensbanen stod ferdig i Den viser at jernbaneutbygging setter varige spor, ikke minst ved at den og andre jernbanestrekninger var med å skape det moderne Norge. Lyntoget kan komme til å bety det samme for framtidas Norge. Det vil føre til reduserte utslipp av klimagasser, men vil i tillegg skape nye muligheter for hvor man kan arbeide og bo. I mange deler av landet kan lyntog føre til bedre muligheter til å velge bo- og arbeidssted enn det flyet gjør i dag. På de jernbanestrekningene vi i dag bygger ut eller ruster opp, vil det gå tog om hundre eller hundre og femti år. Vi må derfor ikke tenke kortsiktig når vi nå bygger ut jernbanen rundt de store byene. I dag bygger vi ut lyntoglinjer. Det gjelder to store prosjekter på Vestfoldbanen, og nytt dobbeltspor mellom Oslo og Ski. Alle nye intercitystrekninger i våre største byområder skal bygges for en hastighet på minimum 250 km i timen. Lyntoget må bygges ut som et flerbrukskonsept, der godstrafikk og korte og lengre reiser går på de samme skinnene. Denne utbyggingen vil føre til store utfordringer, ikke minst rundt de store byene. Lyntoget må derfor bygges for norske forhold, slik at deler strekningene dimensjoneres for noe lavere hastigheter, ned mot 200 til 250 km i timen. Dette er viktig for å holde kostnadene nede og for at naturinngrepene ikke skal bli så store. I tillegg vil det være viktig for en framtidig utbygging av Tromsbanen. Dobbeltspor tilpasset høy hastighet i byområdene er første byggetrinn i det norske lyntognettet. Målet må være at vi har kommet mye lenger i den videre utbyggingen av lyntognettet om femten år slik at lyntoget blir lavutslippssamfunnets viktigste transportmiddel. 7

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Hallgeir H. Langeland SVs transportpolitiske talsmann NTP 2010-2019: 100 milliarder mer til samferdsel Dobling av jernbaneinvesteringene (3 4 dobling

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Byene i lavutslippssamfunnet

Byene i lavutslippssamfunnet Byene i lavutslippssamfunnet Kort om presentasjonen Sammenhengen mellom bystruktur og klimautslipp Sammenhengen mellom klimamål og transportplaner Økonomiske rammebetingelser og muligheter for å satse

Detaljer

SV transportplan en grønn transportrevolusjon

SV transportplan en grønn transportrevolusjon SV transportplan en grønn transportrevolusjon SVs landsstyres visjon for Nasjonal transportplan (NTP) 2014 2023 er å utvikle gode, grønne og trygge transportløsninger i hele landet. Folk skal kunne komme

Detaljer

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Klima i oktober - Fremtiden er elektrisk 19. oktober 2009 Nils Tore Skogland Daglig leder Naturvernforbundet

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9.

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9. Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9. september 2008 Veitrafikken står for den største utslippsøkningen Statistisk

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Innhold Utfordringene Kort om Transnova Status kjøretøypark, transportarbeid Muligheter Virkemidler Konklusjoner

Detaljer

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Beskrivelse av prosjektet Østfold fylkeskommune satser på biogass når nye avtaler om busstrafikk startet i Nedre Glomma 1. juli 2013. Avtalen er en viktig satsing

Detaljer

Miljø og kollektivtrafikk

Miljø og kollektivtrafikk Miljø og kollektivtrafikk Kollektivkonferansen i Kristiansand, 23. april 2015 Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet Kristiansand er en storby og må opptre deretter Regjeringen vil ha som mål at

Detaljer

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org Grønn, smart samferdsel? Bilaksjonen.no i samarbeid med Bedreveier.org Effektiv og miljøvennlig transport i Norge. Hvert transportmiddel måm brukes til sitt rette formål. Sjøtransport: Skip frakter store

Detaljer

Transportutfordringer og Nasjonal transportplan i et klima- og miljøperspektiv

Transportutfordringer og Nasjonal transportplan i et klima- og miljøperspektiv Transportutfordringer og Nasjonal transportplan i et klima- og miljøperspektiv Grensekomiteen Värmland Østfold, 12. februar 2013 Holger Schlaupitz, fagleder i Naturvernforbundet Foto: Leif-Harald Ruud

Detaljer

NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler. Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet

NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler. Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet 18.02.2014 Utgangspunkt for bymiljøavtalene: Mål i NTP 2014-2023 og Klimaforliket «Regjeringen har

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

El-biler og infrastruktur. EBL 10. september 2009 Eva Solvi

El-biler og infrastruktur. EBL 10. september 2009 Eva Solvi El-biler og infrastruktur EBL 10. september 2009 Eva Solvi Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra vegtransporten med over 25 prosent

Detaljer

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP Regionvegsjef Kjell Inge Davik Byutvikling og kollektivsatsing i NTP 29. 02. 2016 Region sør 29. 02. 2016 Nasjonal transportplan 2014-2023 Hovedtrekk i NTP 2014-23 Historisk opptrapping Nye grep for byene

Detaljer

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

Hei, Ha en fin dag! Med vennlig hilsen. Susanne Bondevik Politisk rådgiver

Hei, Ha en fin dag! Med vennlig hilsen. Susanne Bondevik Politisk rådgiver Fra: Bondevik Susanne Sendt: 10. september 201510:42 Til: VFK - FADM - FIRMAPOST Emne: Høringsuttalelse fra Norges Automobil - Forbund - Plan for klima og energi i Vestfold Vedlegg:

Detaljer

Kollektivtransportens finansieringsbehov:

Kollektivtransportens finansieringsbehov: Kollektivtransportens finansieringsbehov: Er løsningen mer av det samme, eller finnes det mer effektive måter å finansiere kollektivtransporten på? Bård Norheim Befolkningsvekst og transportbehov 9 største

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Arbeid med 4-årig avtale med Buskerudbyen. Seminar om Buskerudbyen 12.10.2009 Statssekretær Erik Lahnstein

Arbeid med 4-årig avtale med Buskerudbyen. Seminar om Buskerudbyen 12.10.2009 Statssekretær Erik Lahnstein Arbeid med 4-årig avtale med Buskerudbyen Seminar om Buskerudbyen 12.10.2009 Statssekretær Erik Lahnstein Sammenheng i Areal- og transportpolitikken 2 Endring i veglova (Ot.prp. nr. 15 (2007-2008)): Etablering

Detaljer

Mål om nullvekst - vesentlige tiltak. By og land hand i hand?

Mål om nullvekst - vesentlige tiltak. By og land hand i hand? Mål om nullvekst - vesentlige tiltak Bybane til Fyllingsdalen By og land hand i hand? Bybane til Åsane Knutepunktsutvikling Noen umiddelbare innspill til NTP-grunnlaget Realisering av (gang- og) sykkelstrategi

Detaljer

Fremtiden er elektrisk. Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi

Fremtiden er elektrisk. Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi Fremtiden er elektrisk Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra vegtransporten med over 25 prosent Utslippene

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart

Detaljer

Lavere fartsgrenser eller bedre veier?

Lavere fartsgrenser eller bedre veier? Lavere fartsgrenser eller bedre veier? sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Christian Steinsland, TØI Persontransportmodellene Modellsystem som forvaltes av NTP-etatene Nasjonal modell

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB møter fremtidens transportbehov NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB-konsernet 2012 NSBkonsernet NSB AS Nettbuss AS CargoNet AS Rom Eiendom AS Mantena AS* Støttefunksjoner Persontogvirksomhet

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning 1 Fremtidige globale temperaturer ved forskjellige utslippsscenarier IPCC

Detaljer

Protokoll fra møte i Eldrerådet 04.05.2015 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 212 Møtedato: 04.05.2015 Tid: 10:15 11:15

Protokoll fra møte i Eldrerådet 04.05.2015 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 212 Møtedato: 04.05.2015 Tid: 10:15 11:15 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Eldrerådet 04.05.2015 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 212 Møtedato: 04.05.2015 Tid: 10:15 11:15 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Astri

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Krafttak for vegvedlikeholdet

Krafttak for vegvedlikeholdet Lillehammer 30.Januar 2008 Krafttak for vegvedlikeholdet Statens vegvesens prioriteringer nasjonalt og for Region øst/innlandet Sidsel Sandelien Regionvegsjef Statens vegvesen Region øst Oppdrag og rammer

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 1 Norges befolkning vokser Folketall pr 1. januar - registrert og fremskrevet 2015: 5,1 millioner 2040: 6,3 millioner

Detaljer

Hvor finner vi kruttet når bilen skal ta pause? Arvid Strand

Hvor finner vi kruttet når bilen skal ta pause? Arvid Strand Hvor finner vi kruttet når bilen skal ta pause? Arvid Strand Reiser i Bergen i dag og i 2030 I dag 1 million reiser per dag 66 prosent med bil 12 prosent kollektivt 21 prosent til fots/sykkel 1992 62 prosent

Detaljer

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Are Lindegaard, Miljødirektoratet, frokostseminar i regi av Norsk Petroleumsinstitutt Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling

Detaljer

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Asfaltdagen 2009 Vegdirektør Terje Moe Gustavsen NTP - det store perspektivet Trafikkveksten og konsekvensene av denne Klima og miljø Standard og status

Detaljer

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m.

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Hans Skjelbred ETTERMARKEDSFORUM 2011 Laholmen hotell,strömstad 9. juni 2011 Innhold Hvem er jeg Om Transnova Mine erfaringer med el-bil El-biler som kommer. Eksempler

Detaljer

Jernbaneforum 2014 Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane?

Jernbaneforum 2014 Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane? Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane? Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Antall innbyggere i 2011 og 2040 aldersfordelt for de største byene og for landet

Detaljer

Innst. 388 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag

Innst. 388 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag Innst. 388 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument 8:114 S (2014 2015) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag fra

Detaljer

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp

Detaljer

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide Gi bilen en pause Ren luft for alle Foto: Knut Opeide Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Luftforurensning i norske byer

Luftforurensning i norske byer Gi bilen en pause Ren luft for alle Forurensning av luften Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Klimapolitikken og biogass

Klimapolitikken og biogass Klimapolitikken og biogass Politisk rådgiver Audun Garberg Foto: Tom Schandy/Samfoto/NTBscanpix 1 Konsekvenser av klimaendringene Økt temperatur Risiko for flom og tørke i utsatte områder Globalt er 20-30

Detaljer

Miljøvennlig teknologi hvem velger det?

Miljøvennlig teknologi hvem velger det? Miljøvennlig teknologi hvem velger det? Innlegg ved Teknas seminar Bortenfor hullet i asfalten Oslo, 30.10.2008 Instituttsjef Lasse Fridstrøm Transportøkonomisk institutt lef@toi.no 31/10/2008 Page 1 Hvem

Detaljer

Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport 1994-2050

Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport 1994-2050 TØI-rapport 1047/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen, Rolf Hagman, Inger Beate Hovi, Knut Sandberg Eriksen Oslo 2009, 64 sider Sammendrag: Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport

Detaljer

Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best?

Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best? Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best? sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Anne Madslien, TØI Hva kan oppnås med økonomiske virkemidler? Har beregnet

Detaljer

Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser?

Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser? Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser? Hvordan påvirkes trafikkarbeidet når vi tilrettelegger for parkering ved stasjoner, holdeplasser og fergekaier? Kollektivtransportforums

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

HH utredning og NTP høring. Alf S. Johansen 10.02.2012

HH utredning og NTP høring. Alf S. Johansen 10.02.2012 HH utredning og NTP høring Alf S. Johansen 10.02.2012 BAKGRUNN FOR NTP 2014-2023 Nasjonale mål for transportsektoren Perspektivanalyser trender og drivkrefter Konkurranseflater og grunnprognoser for person-

Detaljer

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Sammendrag: TØI-rapport 1123/2011 Forfattere: Anne Madslien, Christian Steinsland Oslo 2011, 75 sider Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Transportmodellberegninger viser

Detaljer

Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi

Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi Innhold Utfordringene Kort om Transnova Utslippsmål for transportsektoren Muligheter og virkemiddel

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens transportutfordringer Alberte Ruud, Urbanet Analyse Fagseminar 25. mai 2011, NHO Transport Bakgrunn og tema for prosjektet

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer:

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer: jernbaneverket informerer: Fakta om Follobanen Follobanen og Østfoldbanen i samspill vil gi en ny hverdag for togtrafikken. Fire spor til Oslo sørger for flere tog raskere tog som kommer når de skal. Follobanen

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

NOTAT NR 3/2007. Kollektivtransportens miljømessige betydning. Bård Norheim Alberte Ruud. Urbanet Analyse notat 3/2007

NOTAT NR 3/2007. Kollektivtransportens miljømessige betydning. Bård Norheim Alberte Ruud. Urbanet Analyse notat 3/2007 Urbanet Analyse notat 3/2007 NOTAT NR 3/2007 Bård Norheim Alberte Ruud Kollektivtransportens miljømessige betydning Kollektivtransportens miljømessige betydning 1 2 Urbanet Analyse notat 3/2007 Innhold

Detaljer

Jernbaneverkets mål er å. doble kapasiteten for godstransporten innen 2020, og tredoble innen 2040

Jernbaneverkets mål er å. doble kapasiteten for godstransporten innen 2020, og tredoble innen 2040 Jernbaneverkets mål er å doble kapasiteten for godstransporten innen 2020, og tredoble innen 2040 13 togselskap kjører i dag på norske spor Jernbaneverket tilbyr et sikkert og effektivt transportsystem

Detaljer

Oslo Venstres Årsmøte 18. - 19. februar 2012

Oslo Venstres Årsmøte 18. - 19. februar 2012 ÅM 0 POLITISKE UTTALELSER Redaksjonskomiteens innstilling Redaksjonskomiteen innstiller på at Oslo Venstres årsmøte behandler uttalelser. Redaksjonskomiteens innstiller på at følgende uttalelser behandles:

Detaljer

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurransedyktig togtilbud, hva skal til? Jobb nr. 1 togene kommer og går når

Detaljer

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen Bypakker krav til dokumentasjon og effekter Gyda Grendstad Statens vegvesen Byene Veksten må tas av kollektivtrafikk, gåing og sykling Konsentrert arealbruk Kraftig satsing på Buss Bybane, trikk, metro

Detaljer

Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger

Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger 21.september 2009 Camilla Nørbech Transnovas bakgrunn og mål Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene

Detaljer

Energi- og klimakonsekvenser av moderne transportsystemer

Energi- og klimakonsekvenser av moderne transportsystemer Energi- og klimakonsekvenser av moderne transportsystemer Av Holger Schlaupitz fagleder energi, klima og samferdsel Foto: Leif-Harald Ruud Bakgrunn for rapporten Usikkerhet om miljøeffektene av høyhastighetsbaner

Detaljer

Miljøeffekter av sentral knutepunktutvikling

Miljøeffekter av sentral knutepunktutvikling Miljøeffekter av sentral knutepunktutvikling Romkonferansen 2014 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder Kollektivtrafikk, areal- og transportplanlegging, TØI Hva er transport- og miljøeffektene

Detaljer

1. Sammendrag Kongsberg kommunes mål for ny jernbane til Kongsberg er:

1. Sammendrag Kongsberg kommunes mål for ny jernbane til Kongsberg er: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ingebjørg Trandum Arkiv: 113 Arkivsaksnr.: 16/1078 Høring - Nasjonal Transportplan 2018-2029 Ordførers anbefalte innstilling: Kongsberg kommune ber Buskerud Fylkeskommune vektlegge

Detaljer

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund Oppdraget: Utfordringer og perspektiver Rapporten skal gi innspill som kan bidra til et framtidsrettet og

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Innlegg for kontrollutvalget for de fire vestlandsfylkene, Hotell Thon Opera 19.03.2013 Avdelingsleder Frode Longva, TØI flo@toi.no Vi blir flere,

Detaljer

Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Nettverkssamling Oslo 1. desember 2014 Bård Norheim Bymiljøavtaler Bakgrunn Byene vokser kraftig Staten klarer ikke å finansiere

Detaljer

Regional transportplan for Midt-Norge - felles fylkeskommunalt innspill til ny NTP. Orientering Orkdalsregionen

Regional transportplan for Midt-Norge - felles fylkeskommunalt innspill til ny NTP. Orientering Orkdalsregionen Regional transportplan for Midt-Norge - felles fylkeskommunalt innspill til ny NTP Orientering Orkdalsregionen 4.juni 2015 v/gaute Dahl Disposisjon Styringsgruppe for RTP, vedtak og milepælsplan Retningslinje

Detaljer

Næringslivets behov for infrastruktur. Sindre Finnes, fagsjef Norsk Industri

Næringslivets behov for infrastruktur. Sindre Finnes, fagsjef Norsk Industri Næringslivets behov for infrastruktur Sindre Finnes, fagsjef Norsk Industri Mange utfordringer knyttet til infrastruktur Telenett, betales av brukerne Kraftnett, betales av brukerne og ved prisforskjeller

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan

Detaljer

RV/Rødt Østfold - Rød Valgallianses program for fylkestingsvalget 2007

RV/Rødt Østfold - Rød Valgallianses program for fylkestingsvalget 2007 RV/Rødt Østfold - Rød Valgallianses program for fylkestingsvalget 2007 Dette er et program for hva RV/Rødt ønsker å gjøre på fylkestinget i perioden 2007 2011. Vi har basert oss på det arbeidet RV/Rødt

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023

Detaljer

Bergen kommune Etat for plan og geo-data Postboks 7700 5020 Bergen Bergen, 24.april 2013

Bergen kommune Etat for plan og geo-data Postboks 7700 5020 Bergen Bergen, 24.april 2013 Bergen kommune Etat for plan og geo-data Postboks 7700 5020 Bergen Bergen, 24.april 2013 Konsekvensutredning for Bybanen på strekningen Bergen sentrum - Åsane Høringsuttalelse fra Naturvernforbundet Hordaland

Detaljer

De viktigste temaene for storbyregionene generelt og Osloregionen spesielt

De viktigste temaene for storbyregionene generelt og Osloregionen spesielt Nasjonal transportplan 2018-2029 Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen De viktigste temaene for storbyregionene generelt og Osloregionen spesielt Høringskonferanse om samordnet areal- og transportplanlegging

Detaljer

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp?

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? Sammendrag: Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? TØI rapport 1366/2014 Forfatter(e): Jan Usterud Hanssen, Aud Tennøy, Petter Christiansen, Kjersti Visnes Øksenholt Oslo 2014,

Detaljer

Oftere, raskere og mer miljøvennlig

Oftere, raskere og mer miljøvennlig Oftere, raskere og mer miljøvennlig Undertittel Innspill fra NSB AS til Nasjonal Transportplan 2014-2023 Befolkningsveksten krever ekstraordinær satsing på jernbane Norge passerte fem millioner mennesker

Detaljer

MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi et tilbud de som ikke

Detaljer

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan

Detaljer

Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene. Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet

Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene. Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet Problemstillinger Hva er status for ordningen? Hvilke tiltak bør det legges vekt på? Hvordan

Detaljer

Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016. Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring

Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016. Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016 Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring POLITISK PLATTFORM Bergen skal være Norges GRØNNESTE BY Mer bærekraftige og energieffektive

Detaljer

Forurensning av luften

Forurensning av luften REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege

Detaljer

Bypakker og bysatsing

Bypakker og bysatsing Bypakker og bysatsing Regionale samferdselsmøter 2013 Gry Halvorsen Bypakker & Bysatsing = Byutvikling Bypakker Koordinert by- og transportutvikling Byregionene er avhengig av et funksjonelt transportsystem,

Detaljer

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. april 2015 Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er

Detaljer

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel 1 96 1 962 1 964 1 966 1 968 1 97 1 972 1 974 1 976 1 978 1 98 1 982 1 984 1 986 1 988 1 99 1 992 1 994 1 996 1 998 2 2 2 2 4 2 6 2 8 2 1 2 12 2 14 Mill l NOTAT Dato: 13. april 216 Salg av drivstoff til

Detaljer

Bilaksjonen foreslår utbygging av ett. Motorveinett. på 2 175 km i Norge!!

Bilaksjonen foreslår utbygging av ett. Motorveinett. på 2 175 km i Norge!! Bilaksjonen foreslår utbygging av ett Motorveinett på 2 175 km i Norge!! Forslag til motorveinett - Den doble Y: Forslag til motorveinett - Den doble Y: Gir en effektiv stamvei mellom: -Stavanger/Haugesund

Detaljer

Busser, klimapolitikk og utslipp

Busser, klimapolitikk og utslipp Busser, klimapolitikk og utslipp Eivind Selvig AS Civitas Rådgivergruppen Foredrag 26. mars 2008 Innhold Klimaproblemet alvorlig og utfordrende KID prosjektet og Klimaplan for Oppland og utslipp av klimagasser

Detaljer

Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel. Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013

Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel. Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013 Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013 Nasjonal transportplan 2014-2023 Plan for å utvikle transportsystemet i Norge Grunnlaget for transportetatene

Detaljer