VAKTTARNET FORKYNNER AV JEHOVAS RIKE. Vær en god evangelist SIDE 3 SANGER: 103, 102. Er du nidkjær til gode gjerninger? SIDE 8 SANGER: 108, 93

Transkript

1 8 VAKTTARNET 15. MAI 2013 NR. 10 FORKYNNER AV JEHOVAS RIKE STUDIEARTIKLER JULI Vær en god evangelist SIDE 3 SANGER: 103, JULI Er du nidkjær til gode gjerninger? SIDE 8 SANGER: 108, JULI Styrk ditt ekteskap gjennom god kommunikasjon SIDE 14 SANGER: 36, JULI Dere foreldre og barn, kommuniser i kjærlighet SIDE 19 SANGER: 88, JULI TIL 4. AUGUST Vern om din arv ved atreffe kloke valg SIDE 26 SANGER: 14, 134

2 STUDIEARTIKLER ˇ Vær en god evangelist Hva vil det si a være en evangelist? Denne artikkelen inne holder svaret og viser hvorfor folk trenger a høre det gode budskap. Den forklarer ogsa hvordan vi kan fylle var rolle som evangelister pa en god mate. LONDON, ENGLAND FORSIDEN: To søstre forkynner for en butikkeier nordvest i London og bruker litteratur pa gujarati ˇ Er du nidkjær til gode gjerninger? Denne artikkelen tar for seg to mater som vi er nidkjære til gode gjerninger pa, og som gjør at folk blir dratt til Gud. (Tit 2:14) Den ene maten har med var forkynnelse a gjøre, og den andre har med var gode oppførsel a gjøre. Fremmedspraklige menigheter Fremmedspraklige grupper ˇ Styrk ditt ekteskap gjennom god kommunikasjon ˇ Dere foreldre og barn, kommuniser i kjærlighet God kommunikasjon er helt nødvendig for a ha et lykkelig ekteskap og et godt familieliv. Den første artikkelen drøfter egenskaper som kan hjelpe oss til a kommunisere pa en god mate. Den andre artikkelen viser hva som kan gjøres for a bryte kommunikasjonsbarrierer mellom foreldre og barn ˇ Vern om din arv ved a treffe kloke valg I DETTE NUMMERET OGSA 13 Spørsmal fra leserne Hvilken andelig arv er lovt de kristne? Hva kan vi lære om var arv av Esaus advarende eksempel? Hva vil hjelpe oss til a treffe kloke valg nar det gjelder var arv? Disse spørsmalene blir besvart i denne artikkelen. 24 Hvorfor vart liv har virkelig mening 31 Fra vart arkiv 8 VAKTTARNET May 15, 2013 F ORKYNNER AV JEHOVAS RIKE Denne publikasjonen er ingen salgsartikkel. Den er utgitt som et ledd i et verdensomfattende bibelsk undervisningsarbeid som blir støttet av frivillige bidrag. Den bibeloversettelsen som brukes, er Ny verdenoversettelsen av De hellige skrifter studieutgave, med mindre noe annet angis. Forkortelsen NO star for Det Norske Bibelselskaps oversettelser. Vol. 134, No. 10 Semimonthly NORWEGIAN The Watchtower (ISSN ) is published semimonthly by Watchtower Bible and Tract Society of New York, Inc.; L. Weaver, Jr., President; G. F. Simonis, Secretary-Treasurer; 25 Columbia Heights, Brook lyn, NY Vakttarnet (ISSN ) utgis pa norsk av Jehovas vitner, Gaupeveien 24, 1914 Ytre Enebakk. Ansvarlig utgiver: Thor R. Samuelsen. Druck und Verlag: Wachtturm Bibel- und Traktat-Gesellschaft der Zeugen Jehovas, e.v., Selters/Taunus. Verantwortliche Redaktion: Ramon Templeton, Selters/ Taunus Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania. Med enerett. Printed in Germany.

3 VÆR EN GOD EVANGELIST «Gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste.» 2. TIM 4:5. HVA SVARER DU? Hva er en evangelist? Hvorfor trenger folk af ahøre det gode budskap? Hva gjør dyktige evangelister? EN EVANGELIST er en som forteller et godt budskap. Jehova Gud er den første og den største Evangelist. Like etter at vareførsteforeldregjordeopprør,kunn- gjorde han det gode budskap om at slangen Satan Djevelen skal bli tilintetgjort. (1. Mos 3:15) Opp gjennom historien inspirerte Jehova trofaste menn til a skrive ned opplysninger om hvordan navnet hans skal bli renvasket, hvordan den skade Satan har for- arsaket, skal bli rettet opp igjen, og hvordan menneskene kan fa tilbake de mulighetene som Adam og Eva forspilte. 2 Ogsa engler er evangelister. De forkynner selv gode budskaper, og de hjelper andre med autbreet godt budskap. (Luk 1:19; 2:10; Apg 8:26, 27, 35; Ap 14:6) Hva med erkeengelen Mikael? Da han var pajor- den som mennesket Jesus, satte han standarden for menneskelige evangelister. Han bygde livet sitt rundt forkynnelsen av det gode budskap. Luk 4: Jesus gav disiplene befaling om a være evangelister. (Matt 28:19, 20; Apg 1:8) Apostelen Paulus kom med denne oppfordringen til sin medarbeider Timoteus: «Gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste.» (2. Tim 4:5) Hva er det gode budskap som vi som Jesu etterfølgere forkynner? Det innbefatter den oppmuntrende sannhet at var himmelske Far, Jehova, elsker oss. (Joh 3:16; 1. Pet 5:7) En av de viktigste ma- tene Jehova Gud gir uttrykk for sin kjærlighet pa, er gjennom sitt rike. Vi er derfor glad for at vi kan fortelle andre at alle som underordner seg Guds rike, er lydige mot Gud og gjør det som er rett, kan ha et nært forhold til ham som hans venner. (Sal 15:1, 2) 1. Hvorfor kan vi si at Jehova er den første og den største Evangelist? 2. (a) Hvilken rolle spiller englene i forbindelse med evangeliseringsarbeidet? (b) Hvilken standard satte Jesus for evangelister? 3. (a) Hva er det gode budskap som vi forkynner? (b) Hvilke spørsmal er av interesse for oss som evangelister? 3

4 Og det er Jehovas hensikt afjerneall urettferdighet og lidelse. Han vil ogsa fjerne den smerte som er forbundet med minner om vonde ting man tidligere har opplevd.detteervirkeligetgodtbudskap! (Jes 65:17) Siden vi er evangelister, skal vi nasep asvarenep atoviktige spørsmal: Hvorfor er det livsviktig at folk far høre det gode budskap i dag? Og hvordan kan vi fylle rollen som evangelister paengodm ate? HVORFOR TRENGER FOLK A HØRE DET GODE BUDSKAP? 4 Tenk deg at du blir fortalt at faren din forlot deg og resten av familien din da du var liten. De som hevder at de kjente ham, sier at han var en uinteressert, hemmelighetsfull og ond person. Noen far degkanskjetilogmedtilatroatdet ikke er noen vits i aprøveatakontakt med faren din, fordi han er død. Det er i virkeligheten mange som blir fortalt lignende ting om Gud. De far høre at Gud er et mysterium, at det er umulig abli kjent med ham, eller at han er grusom. Noen religiøse ledere hevder for eksempelatgudvilstraffeondemennesker med evig pine. Andre sier at det er Gud som star bak de lidelsene som naturkatastrofene fører med seg. Selv om disse katastrofene tar livet av badegodeogonde mennesker, blir det sagt at de er en straff fra Gud. 5 Andre hevder til og med at Gud ikke finnes. Tenk for eksempel pademsom forsvarer evolusjonsteorien. Mange av dem sier at livet ble til uten at det stod noen intelligens bak. De mener at det ikke finnes noen Skaper. Noen har til og med sagt at mennesket egentlig bare er et 4. Hvilke usanne ting blir noen ganger sagt om Gud? 5, 6. Hva har evolusjonsteorien og falske religiøse læresetninger ført til? dyr, og at det derfor ikke bør overraske oss nar et menneske oppfører seg paen dyrisk mate. De hevder at de sterke som tyranniserer de svake, bare følger «naturens lover». Sa det er ikke overraskende at mange tror at det alltid vil være urettferdighet i verden. Evolusjonsteorien gir altsa ikke menneskene noe virkelig hap. 6 Evolusjonsteorien og falske religiøse læresetninger har uten tvil bidratt til den elendighet som menneskeheten har erfart i de siste dager. (Rom 1:28 31; 2. Tim 3:1 5) Disse menneskelagde doktrinene inneholder ikke noe virkelig og varig godt budskap. De har i stedet, som Paulus sier, ført til at folk er «i mørke mentalt sett og fremmedgjort for det liv som hører Gud til». (Ef 4:17 19) Evolusjonsteorien og falske religiøse læresetninger har i tillegg hindret folk i ataimotdetgode budskap som kommer fra Gud. Les Efeserne 2: ForatfolkskalbliforliktmedGud, ma de først bli overbevist om at han eksisterer, og at de har gode grunner til a nærme seg ham. Vi kan hjelpe dem til a tilegne seg kunnskap om Jehova ved a oppmuntre dem til astudereskaperverket. Nar de undersøker skaperverket med et apent sinn, lærer de om Guds visdom og makt. (Rom 1:19, 20) For ahjelpe folk til a utvikle en følelse av ærefrykt nar de tenker pahvav ar Store Skaper har frambrakt, kan vi bruke de to brosjyrene Ble livet skapt? og Livets opprinnelse fem spørsmal verdt a stille. Men noen av de vanskeligste spørsmalene i livet vil man ikke finne svar pavedbare astudere skaperverket. Det gjelder spørsmal som: Hvorfor tillater Gud lidelser? Hva er Guds hensikt med jorden? Bryr Gud seg om meg personlig? 8 Den eneste maten folk virkelig kan 7, 8. Hva er den eneste maten folk virkelig kan forsta det gode budskap pa? 4 VAKTT ARNET

5 For an ahjertettildem vi forkynner for, mavi overbevise dem forsta det gode budskap om Gud og hans hensikt pa, er astuderebibelen.foret privilegium vi har, som kan hjelpe folk til a finne svar paspørsm alene sine! Men for an ahjertetderesm avigjøremerenna informeredemomfakta vim aoverbevise dem. (2. Tim 3:14) Vi kan bli flinkere til det ved a følge Jesu eksempel. Hvorfor var han en sadyktiglærer? En grunn er at han brukte spørsmal pa en virkningsfull mate. Hvordan kan vi etterligne ham? DYKTIGE EVANGELISTER BRUKER VIRKNINGSFULLE SPØRSMAL 9 HvorforbørviilikhetmedJesus bruke spørsmal i evangeliseringsarbeidet? Tenk over denne situasjonen: En lege sier at han har gode nyheter til deg. Han kan gjøre deg frisk hvis du gjennomgar en alvorlig operasjon. Kanskje du tror pa ham. Men hva om han lover dette uten først ahastiltdegetenestespørsm al om helsen din? Da vil du sannsynligvis ikke ha tillit til ham. Uansett hvor dyktig legen er, ma han stille spørsmal og høre pa det du sier om symptomene dine, før han kan gi deg den hjelpen du trenger. Palig- nende mate ma vi som forkynnere av det gode budskap om Riket mestre kunsten a stille virkningsfulle spørsmal for a kunne hjelpe folk til a ta imot budskapet. Det er først nar vi har fatt et klart bilde av deres andelige tilstand, at vi kan hjelpe dem. 10 Jesus visste at velvalgte spørsmal 9. Hva mavigjørefor a kunne hjelpe folk andelig sett? 10, 11. Hva kan vi oppnan ar vi etterligner Jesu mate a undervise pa? ikke bare hjelper en lærer til af avite noeomenelev,menogs a trekker eleveninnisamtalen.dajesusforeksempel ville gi disiplene en leksjon i ydmykhet, stilte han dem først et tankevekkende spørsmal. (Mark 9:33) En gang han skulle hjelpe Peter a resonnere over prinsipper, stilte han ham et spørsmal med flere svaralternativer. (Matt 17:24 26) En annen gang, da Jesus ville dra opp det som bodde i disiplenes hjerte, stilte han spørsmal som fikk fram deres mening. (Les Matteus 16:13 17.) SaJesusgjordemer enn a formidle faktaopplysninger. Ved a bruke spørsmal og komme med forklaringer rørte han ved deres hjerte, slik at de ble motivert til ahandleisamsvarmed det gode budskap. 11 Nar vi etterligner Jesus ved abruke virkningsfulle spørsmal, oppnar vi minst tre ting. Vi finner ut hvordan vi best kan hjelpe folk, vi imøtegar innvendinger, og vi viser ydmyke mennesker hvordan de kanhanytteavdetdelærer.viskaln a se pa tre situasjoner som viser hvordan vi kan bruke spørsmal paengodm ate. 12 Situasjon 1: Hva vil du gjøre hvis du har en tenaring som sier at han synes det er vanskelig aforsvaretroen paenskapelsen ar han snakker med en klassekamerat? Du ønsker selvfølgelig a hjelpe ham til a snakke med overbevisning nar han deler det gode budskap med andre. Sa i stedet for a kritisere ham eller komme med noen rad med en gang kan du heller etterligne Jesus og stille sønnen dinnoenspørsm al om hva han mener. Hvordan kan du gjøre det? 13 Etter at du og sønnen din sammen har lest noen stykker i brosjyren Livets opprinnelse fem spørsmal verdt a stille, kan du spørre ham hvilke argumenter Hvordan kan du hjelpe en ungdom til a ha større selvtillit nar det gjelder agjøreandre kjent med det gode budskap? Nevnt et eksempel. 15. MAI

6 Virkningsfulle spørsm al... 1 hjelper folk til a tenke over hvorfor de tror det de tror apner 2 deres sinn og hjerte for sannheten 3 hjelper dem til a resonnere seg fram til de riktige konklusjonene han synes er best. Prøv a oppmuntre ham til a finne grunnene til at han selv er overbevist om at det finnes en Skaper, og hvorfor han ønsker agjøregudsvilje. (Rom 12:2) Nevn at grunnene hans ikke trenger a være akkurat de samme som dine. 14 Forklar sønnen din at han kan følge den framgangsmaten du nettopp har brukt, nar han snakker med en klassekamerat. Det vil si at han kan peke pa noen kjensgjerninger og sa stille ledende spørsmal eller spørsmal som far fram hva klassekameraten mener. Han kan for eksempel spørre klassekameraten om han vil lese rammen paside21ilivets opprinnelse-brosjyren. Sa kan han spørre: «Er du enig i det som star her om at DNA har en lagringskapasitet som fortsatt ingenting i dagens dataalder kan male seg med?» Klassekameraten vil sannsynligvis svare ja. Sa kan sønnen din spørre: «Hvis dataingeniører ikke kan lage noe slikt, hvordan kunne da uintelligent materie gjøre det helt av seg selv?» Noe som kan hjelpe sønnen din til a ha større selvtillit nar han snakker med andre om sin tro, er at dere jevnlig øver sammen pahvahan kan si. Hvis du lærer ham abrukevirkningsfulle spørsmal, vil du hjelpe ham til a bli en god evangelist. 15 Situasjon 2: Iforkynnelsesarbeidet møter vi bade folk som tviler paatdet finnes en Gud, og folk som er ateister. Vi trenger ikke aladetstoppesamtalen. Hvis en person sier at han er ate- ist, kan vi paenrespektfullm ate spørre ham hvor lenge han har vært det, og hva som fikk ham til ablidet.ettera ha hørt pa hva han svarer, og rost ham for at han har tenkt grundig igjennom saken, kan vi spørre om han mener at det ville være galt a lese stoff som legger fram 15. Hvordan kan vi bruke spørsmal for ahjelpe en ateist? VAKTT ARNET

7 fakta til støtte for at livet ble skapt. Hvis han har et apent sinn, vil han kanskje si at det ville være urimelig anekte alese slikt stoff. Sa kan vi tilby ham Ble livet skapt?-brosjyren eller Livets opprinnelsebrosjyren. Taktfulle, vennlige spørsmal kan være som en nøkkel som apner en persons hjerte for det gode budskap. 16 Situasjon 3: Nar vi leder et bibelstudium, kan det være at den vi studerer med, bare leser opp de svarene som star i studiepublikasjonen. Men hvis vi er fornøydmeddette,kandetværeatviikke far hjulpet den interesserte til agjøre andelige framskritt. Hvorfor ikke? Fordi en som bare leser opp svarene uten ameditere over dem, sannsynligvis ikke vil ut- vikle dype andelige røtter. Han kan lett ende opp som en plante som visner nar heten, eller motstanden, kommer. (Matt 13:20, 21) For a forhindre at dette skjer, ma vi spørre den vi studerer med, hva han tenker og føler nar det gjelder det han lærer. Prøv a finne ut om han er enig i det han leser. Og enda viktigere: Spør ham hvorfor han er enig eller uenig. Hjelp ham deretter til a resonnere ut fra Bibelen, slik at han selv kommer fram til riktige konklusjoner. (Hebr 5:14) Hvis vi bruker virkningsfulle spørsmal, er det større sannsynlighet for at de vi underviser, vil bli godt rotfestet i troen og bli i stand til ast aimotdemsommotarbeider dem eller prøver a villede dem. (Kol 2:6 8) Hva mer kan vi gjøre for aværeen god evangelist? DYKTIGE EVANGELISTER HJELPER HVERANDRE 17 Jesus sendte disiplene ut to og to i forkynnelsesarbeidet. (Mark 6:7; Luk 16. Hvorfor bør vi ikke nøye oss med alaenvi studerer Bibelen med, lese opp svarene fra studiepublikasjonen? 17, 18. Hvordan kan man samarbeide som et team i tjenesten? 10:1) Senere nevnte Paulus «medarbeidere» som hadde «kjempet side om side med [ham] i forbindelse med det gode budskap». (Fil 4:3) I samsvar med dette bibelske mønsteret begynte organisasjoneni1953medetspesieltprogramsom gikk ut pa at forkynnere skulle lære opp andre i tjenesten. 18 Nar du gar pa feltet med en annen, hvordan kan dere da samarbeide som et team? (Les 1. Korinter 3:6 9.) Slaopp de skriftstedene som samarbeidspartneren din leser, og følg med i din egen bibel. Følg ogsagodtmedn ar partneren din eller beboeren snakker. Dette er viktig i tilfelle du ma hjelpe partneren din med aimøteg a en innvending. (Fork 4: 12) Men husk: Motstafristelsentil aavbryte partneren din nar han eller hun er midt i et godt resonnement. Hvis du blir altfor engasjert, kan du risikere atamotet fra partneren din og forvirre beboe- ren. Noen ganger kan det passe at du blir med i samtalen. Men hvis du velger asi noe, bør du nøye deg med en kort kommentar eller to. Deretter bør du la partneren din overta igjen. 19 Hvordan kan du og den du g ar pa feltet sammen med, hjelpe hverandre mens dere gar mellom dørene? Hvorfor ikke bruke tiden til asnakkeomhvordan presentasjonen deres kan bli bedre? Pass pa at det dere sier om folk i distriktet, ikke gjør dere motløse. Og unngaden fellen det er a snakke negativt om brødre og søstre. (Ordsp 18:24) Vi bør huske at vi er leirkar. Jehova har vist oss usedvanlig stor godhet ved a betro oss den skatt som forkynnelsen av det gode budskap er. (Les 2. Korinter 4:1, 7.) Salaossalle vise at vi verdsetter denne skatten, ved a gjøre vart beste for aværeengodevangelist. 19. Hva bør vi huske, og hvorfor? 15. MAI

8 ER DU NIDKJÆRTIL GODE GJERNINGER? «KristusJesus...gav seg selv for oss, for at hankunne...rense for seg selv et folk som er helt hans eget, nidkjært til gode gjerninger.» TIT2:13,14. HVA SVARER DU? Hvorfor synes du det er en ære a være nidkjær til gode gjerninger? Hvordan understreker Daniel 2:41 45 behovet for a være nidkjær i tjenesten? Forklar hvordan var gode oppførsel gjør at folk blir tiltrukket av den sanne tilbedelse og far lyst til a lære om Jehova. MANGE betrakter det som en stor ære a bli tildelt en pris for noe spesielt de har utrettet. Noen har for eksempel fatt Nobels fredspris for den innsats de har gjort for a skape fred mellom parter som er fiender eller star langt fra hverandre. Men det er en mye større ære a være sendt av Gud som en ambassadør eller envoy efor ahjelpefolktil a komme i et fredelig forhold til sin Skaper! 2 Som Jehovas vitner er vi det eneste folket som har denne store ære. Etter pabud fra Gud og Kristus ber vi folk om a «bli forlikt med Gud». (2. Kor 5:20) Jehova bruker oss til a hjelpe mennesker til a komme i et godt forhold til ham. Det har ført til at mange millioner i over 235 land og omrader er blitt hjulpet til abliguds venner og dermed ogsaharf att hap om a oppna evig liv. (Tit 2:11) Med oppriktig nidkjærhet innbyr vi «enhver som ønsker det, [til a] ta livets vann for intet». ( Ap 22:17) Fordi vi verdsetter dette dyrebare oppdraget og utfører det med iver, kan vi med rette kalles et folk som er «nidkjært til gode gjerninger». (Tit 2:14) La oss nasenærmerep ahvordandetatviernidkjæretil gode gjerninger, hjelper folk til a bli dratt til Jehova. For det første skal vi se pav ar forkynnelse. ETTERLIGN JEHOVAS OG JESU NIDKJÆRHET 3 Jesaja 9:7 sier i forbindelse med hva Guds Sønns styre skal utrette: «Det er hærstyrkenes Jehovas nidkjærhet som skal gjøre dette.» Disse ordene framhever var himmelske Fars aktive interesse for menneskenes frelse. Ordet «nidkjærhet» kan bety det avise glødende interesse for noe, a være brennende opptatt av noe. Det kan ogsa bety iherdighet, iver og samvittighetsfullhet i utførelsen av en gjerning. Jehovas eksempel nar det gjelder nidkjærhet, viser at det arbeidet han har gitt oss som forkynnere av Riket, fortjener 1, 2. Hvilken spesiell ære har Jehovas vitner, og hva far det deg til aføle? 3. Hva er «Jehovas nidkjærhet» en forsikring om? 8 VAKTT ARNET

9 at vi helhjertet støtter det og deltar i det med iver og glød. Vart brennende ønske om a hjelpe andre til a bli kjent med Jehova reflekterer Hans nidkjærhet. Er vi personlig, som Guds medarbeidere, besluttet pa a gjøre alt vi kan for a forkynne det gode budskap i den utstrekning vare omstendigheter tillater? 1. Kor 3:9. 4 Tenk ogsap ajesunidkjærhet.haner et fullkomment eksempel nar det gjelder a bevare iveren i tjenesten. Selv om han opplevde bitter motstand, bevarte han sin nidkjærhet for forkynnelsesarbeidet helt til den smertefulle slutten av sitt liv pajor- den. (Joh 18:36, 37) Da tiden for hans of- ferdød nærmet seg, intensiverte han sine bestrebelser pa ahjelpeandretil abli kjent med Jehova. 5 Om høsten i ar 32 fortalte Jesus for eksempel illustrasjonen om en mann som hadde et fikentre i vingarden sin som ikke hadde baret frukt patre ar. Da mannen gav vingardsmannen beskjed om a hogge ned treet, bad vingardsmannen om af a tid til a gjødsle det. (Les Lukas 13:6 9.) Pa det tidspunktet var det bare en liten gruppe disipler som kunne regnes som frukt av Jesu forkynnelse. Men som denne illustrasjonen antydet, brukte han den korte tiden som var igjen omkring seks maneder til a intensivere sin forkynnelse i Judea og Perea. Noen dager før Jesus døde, grat han over alle de jødene som hadde «hørt uten areagere». Matt 13:15; Luk 19:41. 6 Erdetikkeviktigatviintensivererv ar innsats i forkynnelsen, siden vi nabefin- ner oss langt inn i endens tid? (Les Daniel 2:41 45.) Det er et fantastisk privilegium a være vitner for Jehova! Vi er det eneste 4. Hvordan var Jesus et godt eksempel nar det gjelder a bevare iveren i tjenesten? 5. Hvilken likhet er det mellom Jesus og vingardsmannen i illustrasjonen om fikentreet? 6. Hvorfor bør vi intensivere var innsats i forkynnelsen? folk pa jorden som kan gi andre hap om virkelige løsninger pa menneskenes problemer. For ikke salengesidennevnte en spaltist spørsmalet: «Hvorfor opplever gode mennesker vonde ting?», og omtalte det som et spørsmal det er umulig abesvare. Det er var plikt og vart privilegium som kristne a gi alle som vil lytte, Bibelens svar pa slike spørsmal. Vi har all grunn til avære«glødendeianden» nar vi utfører det oppdraget Gud har gitt oss. (Rom 12: 11) Med Jehovas velsignelse kan var nidkjære forkynnelse hjelpe andre til abli kjent med ham og fa kjærlighet til ham. VAR SELVOPPOFRELSE ER TIL ÆRE FOR JEHOVA 7 I likhet med apostelen Paulus kan det hende at vi opplever at var tjeneste fører til «søvnløse netter» og «perioder uten mat». (2. Kor 6:5) Disse uttrykkene tegner et levende bilde av selvoppofrelse og kan faosstil atenkep apionerersom setter tjenesten paførsteplassensamtidig som de ma forsørge seg selv. Vi kan ogsa komme til atenkep a misjonærene vare, som utøser seg selv som et drikkoffer ved aarbeidehardtfor a hjelpe mennesker i fremmede land. (Fil 2:17) Og hva med vare arbeidsomme eldste, som av og til gar glipp av maltider eller mister nattesøvn for atah and om Jehovas sauer? Vi har ogsa de eldre og dem som har dar- lig helse, men som gjør sitt beste for a komme pa møtene og delta i felttjenesten. Vi føler dyp takknemlighet nar vi tenker pa alle disse selvoppofrende tjenerne for Gud. Nar andre ser de anstrengelsene vi gjør oss, kan det pavirke deres syn pav ar tjeneste. 8 En person som ikke er et av Jehovas vitner, skrev i et brev til den engelske avisen Boston Target: «Folk mister troen pa religionssamfunnene... Hva holder 7, 8. Hvordan er v ar selvoppofrende innstilling til ære for Jehova? 15. MAI

10 Baredetatandreserdegn ar du er ute i tjenesten, er i seg selv et stort vitnesbyrd disse prestene pamedheledagen?deg ar i hvert fall ikke ut og treffer folk, slik Kristus gjorde... Det eneste religionssamfunnet som ser ut til abrysegomfolk,er Jehovas vitner, som gar ut og treffer folk og er oppriktig engasjert i forkynnelsen av sannheten.» I en selvsentrert verden er var selvoppofrende innstilling noe som virkelig er til ære for Jehova Gud. Rom 12:1. 9 Menhvakanvigjørehvisvieriferd med a miste gløden i tjenesten? Det kan være til hjelp for oss a reflektere over hva Jehova utretter ved hjelp av forkynnelsesarbeidet. (Les Romerne 10:13 15.) For at folk skal bli frelst, madep akalle Jehovas navn i tro, men de kan ikke gjøre det hvis vi ikke forkynner for dem. Det at vi har dette klart for oss, bør motivere oss til a være nidkjære til gode gjerninger og iherdig forkynne det gode budskap om Riket. 9. Hva kan motivere oss til a være nidkjære til gode gjerninger nar det gjelder forkynnelsen? VAR GODE OPPFØRSEL GJØR AT FOLK FAR LYST TIL ALÆREOMGUD 10 Selv om nidkjærhet er svært viktig i tjenesten, er det mer som matilforatfolk skal bli dratt til Gud. Det andre elementet nar det gjelder nidkjære gjerninger som gjør at folk far lyst til anærmeseggud,er en god kristen oppførsel. Paulus understreket betydningen av var oppførsel da han skrev: «Vi gir ikke panoenm ate noen slags arsak til snubling, for at var tjeneste ikke skal bli lastet.» (2. Kor 6:3) Var rene tale og rettskafne oppførsel er en pryd for Guds lære og bidrar til at andre blir tiltrukket av tilbedelsen av Jehova. (Tit 2:10) Vi hører ofte om positive resultater av at oppriktige mennesker ser var kristuslignende oppførsel. 11 Akkurat som var gode oppførsel kan 10. Hvordan kan vi si at var gode oppførsel gjør at folk blir dratt til Jehova? 11. Hvorforbørviunderbønntenkeoverhvilken virkning var oppførsel har paandre? 10 VAKTT ARNET

11 føre til at andre far lyst til a lære sannheten, er det motsatte ogsa tilfellet. Saen- ten vi er hjemme, pa jobb eller paskolen, passer vi pa at vi ikke gir andre noe autsette pav ar tjeneste eller oppførsel. Og hvis vi med vilje skulle praktisere synd, ville det dessuten fa katastrofale konsekvenser for oss selv. (Hebr 10:26, 27) Det at vi vet dette, bør faosstil atenkenøye over hva vi gjør, og hva vart liv forteller andre, og til atadettemediv are bønner. Etter hvert som verdens moralnormer synker, vil oppriktige mennesker i stadig større grad «se forskjell pa...ensomtje- ner Gud, og en som ikke har tjent ham». (Mal 3:18) Ja, var gode kristne oppførsel spiller en viktig rolle nar det gjelder aforlike mennesker med Gud. 12 I et av de brevene Paulus skrev til korinterne, nevnte han at han hadde opplevd trengsler og vanskeligheter og var blitt slatt og fengslet. (Les 2. Korinter 6: 4, 5.) Nar vi opplever trosprøver, kan var utholdenhet hjelpe andre til ataimot sannheten. Vi kan nevne et eksempel: For noen ar siden ble det gjort forsøk pa a utrydde Jehovas vitner i et omrade i Angola. To døpte vitner og 30 interesserte som gikk pamøtenev are, ble samlet og pisket til blods mens lokalbefolkningen ble tvunget til asep a. Til og med kvinner og barn ble pisket. Hensikten var a skremme folk fra ahørep ajehovasvitner. Men etter den offentlige piskingen var det mange av lokalbefolkningen som oppsøkte vitnene og bad om et bibelstudium! Deretter gikk forkynnelsesarbeidet framover, og det førte til stor økning og mange velsignelser. 13 Dette eksemplet viser hvor stor virkning var faste beslutning om afølge bibelske prinsipper kan ha pa andre. Det Hvordan kan det at vi utholder trosprøver, pavirke andres syn pav ar tjeneste? Nevn et eksempel. modige standpunktet som Peter og de andre apostlene inntok, kan ogsahaført tilatmangebleforliktmedgud.(apg5: 17 29) Og i vart tilfelle kan klassekamerater, kolleger eller slektninger reagere positivt nar de ser det standpunktet vi tar for det som er rett. 14 Det er til enhver tid noen av vare brødre og søstre som blir forfulgt. I Armeniaerdetforeksempelrundt40brødre som sitter i fengsel pagrunnavsinnøy- tralitet, og flere titall andre kommer sann- synligvis til ablifengsletim anedene som kommer. I Eritrea sitter 55 tjenere for Jehova i fengsel, og noen av dem er over 60 ar gamle. I Sør-Korea er det omkring 700 vitner som er fengslet for sin tros skyld. Slik er brødrene der blitt behandlet i 60 ar. La oss be om at den trofasthet som blir vist av vare forfulgte brødre og søstre i forskjellige land, mabringeæretil Gud og hjelpe dem som elsker rettferdighet, til a ta standpunkt for den sanne tilbedelse. Sal 76: Det at vi er ærlige, er ogsanoesom kan gjøre at folk blir tiltrukket av sannheten. (Les 2. Korinter 6:4, 7.) Vi kan nevne et eksempel: Da en søster skulle legge penger paenbillettautomatp a en buss, sa en bekjent av henne at hun ikke behøvde a betale, siden hun ikke skulle sa langt. Søsteren forklarte at det er rett a betale, selv om man bare skal være med bussen til neste holdeplass. Etter dette gikk den andre av bussen. Da snudde bussjaføren seg mot søsteren og spurte: «Er du et av Jehovas vitner?» «Ja», svarte hun. «Hva far deg til a spørre om det?» «Jeg hørte at dere snakket om betaling av bussbillett, og jeg vet at Jehovas vitner er blant de fasom kjøper billett, og som er ærlige i alle ting.» Noen maneder senere kom en mann bort 15. Forklar ved hjelp av et eksempel hvordan var ærlighet kan føre til at andre blir tiltrukket av sannheten. 15. MAI

12 Det at du er ærlig og arbeidsom, blir lagt merke til til denne søsteren pa et møte og sa: «Kjenner du meg igjen? Jeg er den bussjaføren som snakket med deg om betaling av billett. Da jeg sa oppførselen din, bestemte jeg meg for a begynne astuderebibelen sammen med Jehovas vitner.» Det at vi er kjent for a være ærlige, gjør at folk lettere far tiltro til det budskapet vi forkynner. LEGG ALLTID FOR DAGEN EGENSKAPER SOM ER TIL ÆRE FOR GUD 16 Noe annet som kan bidra til at folk blir dratt til Jehova, er at vi viser slike egenskaper som langmodighet, kjærlighet og godhet. Noen av dem som ser at vi legger slike egenskaper for dagen, kan fa et ønske om a lære om Jehova, hans hensikter og hans folk. Den holdningen og oppførselen som sanne kristne har, star iskarpkontrasttildenp atatte fromheten som mange viser, og som ikke er annet enn hykleri. Noen religiøse ledere er blitt rike ved autnyttehjordenogbruke 16. Hvorfor er det viktig at vi har slike egenskaper som langmodighet, kjærlighet og godhet, og hva har skjedd fordi noen har manglet slike egenskaper? mye av pengene de har fatt inn, til akjøpe dyre boliger og biler og som en gjorde kjøpe seg et hundehus med klimaanlegg! Ja, mange som hevder at de er Kristi etterfølgere, er ikke innstilt pa a«gidetforintet». (Matt 10:8) I likhet med de villfarne prestene i det gamle Israel underviser de «kunmotbetaling» ogmyeavdetdelærer andre, er ubibelsk. (Mi 3:11) En slik hyklersk oppførsel far ikke noen til abli forlikt med Gud. 17 Pa den annen side vil den sanne kristnelæreoggodegjerningersomvi gjør mot vare medmennesker, røre ved folks hjerte. Et eksempel: En pionerbror som gikk fra dør til dør, traff en eldre enke som raskt avviste ham. Hun nevnte at hun hadde statt pa en gardintrapp pa kjøkkenet og prøvd askifteenlyspæreda han ringte pa. «Det er ikke trygt at du gjør det paegenh and», sa han. Han skiftet lyspæren og gikk deretter videre. Da sønnen til kvinnen fikk vite om hva som hadde skjedd, ble han saimponertathanprøvde a finne broren for a takke ham. Det endte medatsønnensajatiletbibelstudium. 18 Hvorfor er du bestemt pa afortsette a være nidkjær til gode gjerninger? Kanskje fordi du vet at du ved a være ivrig i felttjenesten og ha en god oppførsel ærer Jehova og kan hjelpe andre til a oppna frelse. (Les 1. Korinter 10:31 33.) En annen grunn kan være at du har et sterkt ønske om aviseatduelskergudogdine medmennesker. (Matt 22:37 39) Hvis vi er nidkjære til gode gjerninger, vil vi bli rikt belønnet vi vil erfare glede og tilfredshet na,ogvikanseframtildenda- gen da alle mennesker viser nidkjærhet for den sanne tilbedelse, til ære for var Skaper, Jehova. 17, 18. (a) Hvordan bringer vi ære til Jehova nar vi reflekterer hans egenskaper? (b) Hva motiverer deg til afortsette a være nidkjær til gode gjerninger? 12 VAKTT ARNET

13 SPØRSM AL FRA LESERNE Henrettet israelittene lovbrytere ved ahengedemp aenpæl? ˇ Mange nasjoner i fortiden henrettet visse lovbrytere ved ahengedemp aen pæl, eller stake. Romerne bandt eller naglet slike personer til henrettelsesredskapet, hvor de kunne leve i flere dager før smertene, tørsten, sulten og solens hete til slutt tok livet av dem. Romerne betraktet pælfesting som en vanærende straff som var forbeholdt forbrytere av verste slag. Hvordan var det i det gamle Israel? Henrettet israelittene lovbrytere ved a henge dem paenpæl?moselovensa: «Dersom det hos en mann er en synd som fortjener dødsdom, og han har lidd døden og du har hengt ham paenpæl, da skal hans døde kropp ikke bli natten over pa pælen; men du skal ubetinget begrave ham den dagen.» (5. Mos 21: 22, 23) I den tiden De hebraiske skrifter omhandler, var det tydeligvis slik at en person som etter en dødsdom ble hengt pa en pæl eller et tre, allerede var blitt henrettet. Hva var den vanligste henrettelsesmetoden israelittene benyttet seg av? I 3. Mosebok 20:2 star det: «Enhver mann av Israels sønner og enhver fastboende utlending som bor som utlending i Israel, og som gir noen av sitt avkom til Molek, skal ubetinget lide døden. Landets folk skal steine ham i hjel.» De som hadde «en mediumsand eller en spadoms and», skulle ogsalide døden. Hvordan skulle de henrettes? De skulle steines i hjel. 3. Mos 20:27. I 5. Mosebok 22:23, 24 leser vi: «Dersom det skulle være en pike, en jom- I den tiden De hebraiske skrifter omhandler, var det tydeligvis slik at en person som etter en dødsdom ble hengt pa en pæl eller et tre, allerede var blitt henrettet fru, som er forlovet med en mann, og en mann finner henne i byen og ligger med henne, da skal dere føre dem begge ut til porten i den byen og steine dem, og de skal dø piken fordi hun ikke skrek i byen, og mannen fordi han ydmyket sin nestes hustru. Slik skal du fjerne det somerondt,fradinmidte.»s aviserat steining var den vanligste henrettelsesmetoden israelittene i gammel tid benyttet seg av for a straffe dem som hadde begatt et spesielt alvorlig lovbrudd. 1 Hvordan betraktet Gud en som ble henrettet og deretter hengt opp paen pæl eller et tre? I 5. Mosebok 21:23 star det at «den som er hengt opp, er noe som er forbannet av Gud». Det at liket av en lovbryter som var «forbannet av Gud», ble hengt opp til offentlig beskuelse pa denne maten, mahagjortsterkt inntrykk pa israelittene det var virkelig til skrekk og advarsel for dem. 1 Mange forskere er enige om at en lovbryter som ble henrettet i henhold til Moseloven, ble henrettet før han ble hengt pa en pæl. Det finnes imidlertid vitnesbyrdomatjødeneidetførstearhundre pælfestet noen lovbrytere levende, slik at de døde papælen. 15. MAI

14 STYRK DITT EKTESKAP GJENNOM GOD KOMMUNIKASJON «Som epler av gull pagravertearbeider av sølv er et ord talt i rette tid.» ORDSP25:11. HVA SVARER DU? Hvordan kan det a vise innsikt forbedre kommunikasjonen iekteskapet? Hvorfor m a ektefeller vise respekt for hverandre? Hvilken virkning kan det at man utvikler ydmykhet, ha paekteskapet? «JEG vil heller bruke tid sammen med min kone enn med noen annen», sa en bror i Canada. «Nar jeg deler livets gleder og sorger med henne, blir gledene mangedoblet og sorgene halvert.» En mann i Australia skrev: «I de elleve arene vi har hatt sammen, har det ikke gatt en dag uten at jeg har snakket med min kone. Vi føler oss begge trygge pa at vi har et sterkt ekteskap. En av de viktigste grunnene til det er at vi snakker mye sammen og har meningsfylt kommunikasjon.» En søster i Costa Rica sa: «God kommunikasjon har ikke bare beriket ekteskapet vart; det har ogsa dratt oss nærmere Jehova, beskyttet oss mot fristelser, gjort oss til et mer sammensveiset par og fatt kjærligheten til avokse.» 2 Er det god kommunikasjon mellom deg og ektefellen din, eller synes du det er en utfordring aha meningsfylte, hyggelige samtaler? Det er forstaelig at det kan oppsta vanskelige situasjoner, for et ekteskap forener to ufullkomne mennesker som har forskjellig personlighet, kanskje pa grunn av ulik oppdragelse eller ulik kulturell bakgrunn. (Rom 3:23) Ektefeller kan ogsa ha forskjellig kommunikasjonsstil. Det er ikke uten grunn at ekteskapsforskerne John M. Gottman og Nan Silver sier: «Det krever mot, besluttsomhet og styrke a pleie et langvarig forhold.» 3 Ja,etsterktekteskaperetresultataviherdiginnsats.Mendetførertilstorlykke.Enmannogenkone som elsker hverandre, kan ha det virkelig godt sammen.(fork9:9)tenkp aekteskapettilisakogrebekka. (1. Mos 24:67) Det er ingenting som tyder paat kjærligheten mellom dem avtok etter hvert som tiden gikk. Ogsaiv ar tid er det mange som har klart abevare 1. Hvordan har ektepar hatt nytte av god kommunikasjon? 2. Hva kan hindre god kommunikasjon? 3. Hva har hjulpet par til a styrke ekteskapet sitt? 14 VAKTT ARNET

15 et godt ekteskap. Hva er hemmeligheten? De har lært seg a gi uttrykk for sine tanker og følelser pa en ærlig, men likevel vennlig mate, noe de klarer fordi de viser innsikt, kjærlighet, dyp respekt og ydmykhet. Som vi naskalse,vilkommunikasjons- linjene alltid være apne nar ekteskapet kjennetegnes av disse grunnleggende egenskapene. VIS INNSIKT 4 «Den som viser innsikt i en sak, skal finne det gode», sier Ordsprakene 16:20. Det stemmer virkelig nar det gjelder ekteskap og familieliv. (Les Ordsprakene 24:3.) Den beste kilden til innsikt og visdom er Guds Ord. I 1. Mosebok 2:18 star det at Gud skapte kvinnen som et motstykke til mannen, ikke som en kopi av ham. Forskjellen mellom mannen og kvinnen kommer blant annet til uttrykk i maten a kommunisere pa. Det er selvfølgelig forskjellig fra person til person, men generelt liker kvinner asnakkeomsinefølelser og om mennesker og relasjoner. De setter pris pa varm og fortrolig kommunikasjon, for det forsikrer dem om at de er elsket. Mange menn derimot har mindre lyst til a snakke om følelsene sine og vil heller snakke om aktiviteter, problemer og løsninger. Og menn ønsker abli vist respekt. 5 «Mannen min vil heller løse problemer fort enn ahørep aaltjegharasi», sa en søster i Storbritannia. «Det kan være veldig frustrerende, nar alt jeg vil ha, er trøst og støtte.» En mann skrev: «Da vi var nygift, hadde jeg en tendens til a finne kjappe løsninger paethvilketsom helst problem min kone matte ha. Men jeg skjønte snart at det hun egentlig ønsket, var et hørende øre.» (Ordsp 18:13; Jak 1: 19) En mann med innsikt merker seg sin 4, 5. Hvordan kan innsikt hjelpe et ektepar til aforst a hverandre bedre? Nevn noen eksempler. kones følelser og prøver atahensyntil dem. Dessuten forsikrer han henne om at tankene og følelsene hennes er viktige for ham. (1. Pet 3:7) Hun pasinsideprøver a forstahansm ate asetingenep a. Nar en mann og en kone forstar, verdsetter og fyllersinebibelskeroller,kandehaetlykkelig ekteskap. I tillegg blir de i stand til a samarbeide om a treffe kloke og likevektige avgjørelser og sette dem ut i livet. 6 Et ektepar som har god innsikt, vet ogsa at det er «en tid til atieogentid til atale».(fork3:1,7)«n aforst ar jeg at det er tidspunkter da det ikke passer a ta opp et problem», sa en søster som har vært gift i ti ar. «Nar mannen min føler seg overlesset med arbeid eller ansvar, lar jeg det ga litt tid før jeg tar opp visse ting. Det gjør at det blir lettere asnakkesammen.» En kone med innsikt og skjelne- evne snakker ogsap a en vennlig mate, for hun vet at velvalgte ord «talt i rette tid» er tiltalende og blir satt pris pa. LesOrdsprakene 25:11. 7 En kristen ektemann ma gjøre sitt, ikke bare ved alyttetilhvahanskone har asi,menogs avedaprøve a uttrykke sine egne følelser paentydeligm ate. En eldste som har vært gift i 27 ar, sa: «Jeg ma jobbe med a fortelle min kone hva jeg tenker og føler innerst inne.» En bror som har vært gift i 24 ar, fortalte: «Det kan være at jegholdertingformegselv,forjegtenker: Hvis jeg ikke snakker om dette problemet, sag ar det over. Men jeg har etter hvert skjønt at det ikke er et svakhetstegn avisehvajegføler.n ar jeg strever med a uttrykke meg, ber jeg Jehova om hjelp til a finne de riktige ordene og den rette ma- ten asidemp a. Sa trekker jeg pusten dypt og begynner a snakke.» Det kan ogsavære 6, 7. (a) Pa hvilken mate kan prinsippet i Forkynneren 3:7 hjelpe ektefeller til aviseinnsikt? (b) Hvordan kan en kone vise skjelneevne, og hvilke anstrengelser bør en ektemann gjøre seg? 15. MAI

16 Sm a ting kan gjøre stor forskjell i et ekteskap til hjelp at settingen er riktig, kanskje nar paret er alene og leser dagsteksten eller Bibelen sammen. 8 Noe som er viktig for begge ektefellene, er at de ber til Jehova, og at de virkelig ønsker aforbedresineevnertil a kommunisere. Gamle vaner kan riktignok være vonde a vende. Men nar et par elsker Jehova, ber om hans and og ser pa ekteskapet som hellig, har de en motivasjon som mange ikke har. En søster som har vært gift i 26 ar, skrev: «Mannen min og jeg tar Jehovas syn paekteskapetal- vorlig, sa separasjon vil ikke bli vurdert engang. Det far oss til a jobbe hardere for a løse problemer ved a snakke sammen om dem.» En slik lojalitet og gudhengivenhet gleder Gud og fører til hans rike velsignelse. Sal 127:1. LA KJÆRLIGHETEN VOKSE 9 Kjærlighet, som er «et fullkomment enhetens band», er den viktigste egenskapen i et ekteskap. (Kol 3:14) Ekte kjærlig- 8. Hvilken ekstra motivasjon har kristne par til ag ainnforaf aetlykkeligekteskap? 9, 10. Pahvilkepraktiskem ater kan et par styrke kjærlighetens band? het vokser etter hvert som lojale ektefeller møter livets gleder og utfordringer sammen. De blir enda nærere venner og setter større pris pa hverandres selskap. Det som gir næring til et slikt ekteskap, er ikke bare noen fastoretingdegjørfor hverandre, slik som mediene framstiller det, men utallige sma ting en klem, en vennlig kommentar, en omtenksom handling, et varmt smil eller et oppriktig «hvordan har du hatt det i dag?» Slike sma ting kan gjøre stor forskjell i et ekteskap. Et par som har vært lykkelig gift i 19 ar, ringer eller tekster hverandre i løpet av dagen «bare for ahørehvordandetg ar», som ektemannen sier. 10 Kjærlighet far ogsa ektefellene til a fortsette a lære mer om hverandre. (Fil 2:4) Dette far i sin tur kjærligheten til a vokse seg enda sterkere trass i de feilene og svakhetene de har. Et godt ekteskap er ikke noe statisk, men vokser seg rikere og sterkere med arene. Hvis du er gift, sa spør deg selv: Hvor godt kjenner jeg ektefellen min? Forstar jeg hva han eller hun tenker og mener om ting? Hvor ofte er det jeg tenker pa ham eller henne og kanskje reflekterer over de egenskapene som gjorde at jeg i sin tid ble forelsket? 16 VAKTT ARNET

17 VIS HVERANDRE RESPEKT 11 Ikke engang de lykkeligste ekteskap er perfekte, og ektefeller som elsker hverandre, har ikke alltid samme syn patin- gene. Abraham og Sara var ikke alltid enige. (1. Mos 21:9 11) Men meningsforskjelleneskapteikkesplittelsemellom dem. Hvorfor ikke? De tok hensyn til hverandres verdighet og behandlet hverandre med respekt. Abraham snakket for eksempel til Sara paenrespektfullm ate ved a bruke et uttrykk som ofte blir oversatt med «jeg ber deg», og som ogsakan bety «vær sa snill». (1. Mos 12:11, 13) Sara pa sin side rettet seg etter det Abraham sa, og tenkte pa ham som sin «herre». (1. Mos 18:12) Nar et par mangler respekt for hverandre, kan det vanligvis merkes paden maten de snakker pa. (Ordsp 12:18) Hvis de ikke tar tak i det underliggende problemet, kan ekteskapet ende med tragedie. Les Jakob 3:7 10, 17, Nygiftebøranstrengesegekstra hardt for a snakke vennlig og respekt- 11. Hvorfor er respekt sa viktig i ekteskapet? Nevn et bibelsk eksempel. 12. Hvorfor bør nygifte anstrenge seg ekstra hardt for a snakke respektfullt til hverandre? fullt til hverandre og padenm aten skape en atmosfære preget av fri og apenhjertig kommunikasjon. «Selv om de første arene i ekteskapet gir mye glede, kan de ogsaav og til være frustrerende», sa en ektemann. «Mens en prøver aforst asinkonesfølelser, vaner og behov og omvendt kan detværeatikkealtg ar helt pa skinner! Men det vil være nyttig for begge ektefellene om de er rimelige, har humoristisk sans og viser de stabiliserende egenskapene ydmykhet, talmodighet og tillit til Jehova.» Det er virkelig sant! VIS EKTE YDMYKHET 13 God kommunikasjon i ekteskapet er som en bekk som renner stille og fredelig gjennom en hage. For at denne bekken skal fortsette a renne, er det nødvendig at man er ydmyk av sinn. (1. Pet 3:8) «Ydmykhet er den raskeste veien til løsningen pa en uoverensstemmelse, for det far deg til a si: Jeg er lei for det», sier en bror som har vært gift i 11 ar. En eldste som har vært lykkelig gift i 20 ar, sier: «Noen gangererordene jegerleifordet viktigere 13. Hvorforerydmykhetenviktigfaktoriet lykkelig ekteskap? Oppretthold en god kommunikasjon iekteskapet

18 enn jeg er glad i deg.» Han legger til: «En av de raskeste snarveiene til ydmykhet er bønn. Nar min kone og jeg ber til Jehova sammen, blir vi minnet om var ufullkommenhet og om Guds ufortjente godhet. Denne lille paminnelsen hjelper meg til a se tingene i det rette perspektiv.» 14 Stolthet derimot er alt annet enn forsonende. Det kveler kommunikasjonen, for en som er stolt, har verken ønske om eller mot til a be om unnskyldning. I stedet for ydmykt a si: «Jeg er lei for det, vær sasnill a tilgi meg» kommer en stolt person med bortforklaringer. Han peker pa feil hos den andre i stedet for aværemodig nok til a innrømme en svakhet han selv har. Nar han blir saret, blir han ogsa fornærmet. Sa i stedet for aprøve abevare freden vil han kanskje ta igjen med krasse ord eller iskald taushet. (Fork 7:9) Ja, stolthet kan ødelegge et ekteskap. Det er bra a huske at «Gud star de hovmodige imot, men...girdeydmykeufortjentgodhet». Jak 4:6. 15 Det ville selvfølgelig være naivt atro at stolthet aldri vil dukke opp i et ekteskap. Vi ma være oppmerksom pa denne egenskapen og straks gjøre noe med den. Paulus sa til sine medkristne: «La ikke solen ga ned mens dere er i en opphisset tilstand; gi heller ikke plass for Djevelen.» (Ef 4:26, 27) A unnlate aretteseg etter Guds Ord kan føre til unødig stress og smerte. «Det har hendt at mannen min og jeg ikke har fulgt radet i Efeserne 4:26, 27», sier en søster. «Det er sjelden jeg har sovet sad arlig om natten som da!» Det er mye bedre a snakke ut om tingene med en gang for aprøve a bli venner igjen! Det kan selvfølgelig være at ektefellene trenger a gi hverandre litt tid til aroesegned. 14. Hvilken virkning kan stolthet ha paetek- teskap? 15. Forklar hvordan radet i Efeserne 4:26, 27 kan hjelpe et ektepar til a løse uoverensstemmelser. De bør ogsa be om Jehovas hjelp til af a det rette sinnelag, for eksempel en ydmyk holdning. Det vil hjelpe dem til afokusere pa problemet, ikke pasegselv,slikatde ikke gjør vondt verre. Les Kolosserne 3: 12, Ydmykhet og beskjedenhet hjelper en som er gift, til afokuserep a ektefellens sterke sider. For a illustrere det: En kone har kanskje spesielle talenter som hun bruker paenm ate som familien har glede av. Hvis mannen hennes er ydmyk og beskjeden, vil han ikke føle seg utfordret av dette, men vil oppmuntre henne til a bruke evnene sine og padenm aten vise at han setter henne høyt. (Ordsp 31:10, 28; Ef 5:28, 29) En ydmyk og beskjeden kone vil pa sin side ikke briljere med evnene sine eller behandle mannen sin som mindreverdig. De to er jo «ett kjød», sadet som sarer den ene, sarer ogsa den andre. Matt 19:4, Du ønsker uten tvil ahaetlangt,lykkelig ekteskap som bringer ære til Jehova akkurat som Abraham og Sara og Isak og Rebekka hadde. Pass derfor paatdu har Guds syn paekteskapet.g atilhans Ord for af a innsikt og visdom. Framelsk ekte kjærlighet «Jahs flamme» ved a tenke pa de gode egenskapene ektefellen din har. (Høys 8:6) Gjør alt du kan for autvikle ydmykhet. Behandle ektefellen din med respekt. Hvis du gjør disse tingene, vil ekteskapet være til glede for deg og din himmelske Far. (Ordsp 27:11) Da vil du kunne si det samme som han som etter 27 ars ekteskap skrev: «Jeg kan ikke tenke meg et liv uten min kone. Ekteskapet vart blirsterkereforhverdag.detteskyldes var kjærlighet til Jehova og at vi regelmessig kommuniserer med hverandre.» 16. Hvordan kan ydmykhet hjelpe ektefeller til asebeggessterkesideridetrettelys? 17. Hva kan hjelpe par i var tid til af aetlykkelig ekteskap som er til ære for Gud? 18 VAKTT ARNET

19 DERE FORELDRE OG BARN, KOMMUNISER IKJÆRLIGHET «Ethvert menneske skal være snar til a høre, sen til a tale, sen til vrede.» JAK1:19. HVA SVARER DU? Hvorforerdetviktiga finne tid til a kommunisere? Hvordan kan foreldre praktisere det som star i Jakob 1:19? Hvordan kan barn og unge praktisere det som st ar i Jakob 1:19? «HVIS du fikk vite at foreldrene dine kom til adø i morgen, hva ville du da aller helst fortelle dem idag?»dettespørsm alet fikk flere hundre barn i USA. I stedet for afokuserep a problemer og uoverensstemmelser som kan ha plaget dem, svarte cirka 95 prosent at de ville si til foreldrene sine: «Unnskyld», og: «Jeg er sagladidere.» For Parents Only av Shaunti Feldhahn og Lisa Rice. 2 Vanligvis er barn glad i foreldrene sine og foreldre glad i barna sine. Slik er det særlig i kristne familier. Men selv om foreldre og barn ønsker ast a hverandre nær, kan de noen ganger ha vanskelig for a kommunisere. Hvorfor blir kanskje noen samtaletemaer unngatt helt, selv om man ellers snakker apent og ærlig om andre ting? Hva kan være barrierer for god kommunikasjon? Hvordan kan de overvinnes? KJØP TID TIL A KOMMUNISERE 3 Mange familier synes det er vanskelig a finne nok tid til meningsfylt kommunikasjon. Før i tiden var det ikke slik. Moses gav israelittiske fedre dette pabudet: «Du skal innprente [Guds ord] i dine sønner og tale om dem nar du sitter i ditt hus, og nar du gar pa veien, og nar du legger deg, og nar du star opp.» (5. Mos 6:6, 7) Barn tilbrakte dagen enten sammen med moren hjemme eller sammen med faren ute pa akeren eller et annet sted han arbeidet. Barn og foreldre hadde mye tid til a være sammen og prate. Det gjorde at foreldrene fikk vite om barnas 1, 2. Hva pleier foreldre og barn a føle for hverandre, men hva kan noen ganger være vanskelig for dem? 3. (a) Hvorfor er det en utfordring for mange familier aha god kommunikasjon? (b) Hvorfor var det lettere for familier i det gamle Israel ahagodkommunikasjon? 19

20 Kan du bruke mer tid sammen med familien i stedet for agjøretingfordegselv? behovogønskerogkjentederespersonlighet. Og barna fikk mulighet til abli godt kjent med foreldrene sine. 4 Sa annerledes livet er i dag! I mange land gar barn i barnehager, og det er ikke uvanlig at de begynner allerede i ettarsalderen. Mange fedre og mødre arbeider utenfor hjemmet. I den lille tiden som foreldre og barn har sammen, far kommunikasjonen mellom dem konkurranse fra datamaskiner, tv-en og andreelektroniskemedier,ogoftetaper kommunikasjonen. I mange tilfeller lever barn og foreldre hvert sitt liv og blir praktisk talt fremmede for hverandre. Det kan være at de nesten ikke har noen som helst meningsfylte samtaler. 5 Kan du kjøpe tid fra andre ting for a være mer sammen med familien? (Les Efeserne 5:15, 16.) Noen familier be- 4. Hva gjør det vanskelig for mange familier i dag a kommunisere? 5, 6. Hvordan «kjøper» noen foreldre mer tid til a være sammen med barna? stemmer seg for a begrense den tiden de sitter foran tv-en eller datamaskinen. Andre familier gar inn for a spise minst ett maltid sammen hver dag. Og familiestudiekvelden gir foreldre og barn fin mulighet til a bli nærere knyttet til hverandre og snakke rolig sammen om andelige ting. A sette av en time eller sai uken til dette er en fin start, men det er mer som trengs for a apne døren til god kommunikasjon. Det er helt nødvendig at man snakker sammen ofte. Før barna skal av garde til skolen, for eksempel, er det fint om dere foreldre sier noe oppmuntrende, leser dagsteksten eller ber en bønn sammen med dem. Det kan ha mye a si for hvordan dagen blir for barna. 6 Noen foreldre har kunnet gjøre forandringer i livsstilen for aværemersammen med barna. En mor med to sma barn som sluttet i en heltidsjobb av denne grunnen, sier: «Om morgenen skyndte vi oss alle ut av døren for a komme pa jobb eller skole. Nar jeg kom 20 VAKTT ARNET