Håndbok for. bærekraftige menyer i storhusholdninger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Håndbok for. bærekraftige menyer i storhusholdninger"

Transkript

1 Håndbok for bærekraftige menyer i storhusholdninger

2 INNHOLD 1 Hvorfor økologi og bærekraft? Bærekraft begrepsavklaring Matens miljøpåvirkning Hva er økologisk landbruk og matproduksjon Fem grunner til å velge økologisk 2 En bærekraftig meny i praksis Fem råd for en bærekraftig meny Hvordan komme i gang? Økonomi Handlingsplan Innkjøp 3 Gode eksempler Ernæringsbarnehage AS Drammen fengsel Hotel Guldsmeden Oslo Rådhus kantine 4 Sertifiseringsordninger for miljø og økologisk mat

3 forord «Wake up before it is too late», er tittelen på FNs Trade and Environment Review fra I denne rapporten har mer enn 50 internasjonale eksperter konkludert med at det må et paradigmeskifte til i landbruket. Fra et konvensjonelt landbruk, som i høy grad baserer seg på monokulturer og er avhengig av innkjøpte innsatsfaktorer, til et mangfoldig landbruk som baserer seg på agroøkologiske metoder. Et slikt paradigmeskifte, mener forskerne bak rapporten, kan både redusere sult og fattigdom, øke produktiviteten til de småbrukene som i dag produserer 70 % av verdens mat, og øke motstandskraften mot klimaendringene. i At det økologiske landbruket kan være en del av løsningen på noen av de miljømessige utfordringene vi står overfor, var noe som også ble poengtert da nasjonale myndigheter fastsatte et mål om 15 % matproduksjonen og matforbruk i Norge innen ii I regjeringens handlingsplan «Økonomisk, agronomisk økologisk!» nevnes flere begrunnelser for å satse på økologisk landbruk: å redusere landbrukets klimapåvirkning, øke det biologiske mangfoldet, samt bidra til økt matvaresikkerhet og sosial rettferdighet. iii Først og fremst skal et økt forbruk dekkes gjennom økt norsk produksjon, men for å opprettholde et stabilt forbruk må import av varer som ikke kan produseres i Norge komplettere norsk produksjon. Du er en nøkkelperson! Du, og alle andre kokker og kjøkkenansatte som jobber i storhusholdninger, er nøkkelpersoner i realiseringen av regjeringens målsetning om å øke økologisk produksjon og forbruk. Hver dag serveres millioner av måltider i storhusholdninger i Norge. Hvis flere etterspør økologisk mat og stiller krav til sine leverandører, vil volumet øke, og prisforskjellen mellom konvensjonelle og økologiske varer vil jevnes ut. Det vil også komme private forbrukere til gode i form av bedre utvalg og priser i butikkene. Denne håndboken er tenkt som en hjelp til deg. Den forteller deg om noen av mulighetene for at et endret forbruk kan bidra til en mer bærekraftig fremtid, men fremfor alt får du tips og råd om hvordan du kan legge om til en mer bærekraftig meny. Oslo/Ås desember 2014 ØQ og Nofima Håndboken er utarbeidet av Jenny Isenborg Sultan, ØQ, Gunhild Akervold Dalen, Nofima og Idun Bjerkvik Leinaas, Debio. Arbeidet er et resultat av prosjektene ØQ økologisk mat i storhusholdninger hos Fylkesmannen i Oslo, Akershus og Østfold, ledet av Elizabeth Brockfield, og prosjektet Økomat hos Nofima, ledet av Isabell Lien. Håndboken er finansiert av Landbruksdirektoratet. En stor takk rettes også til Oikos Økologisk Norge og Anita Panman, Økologisk fremtid Drammensregionen for deres bidrag til håndboken. 3

4 1 HVORFOR ØKOLOGI og bærekraft? 4

5 1 HVORFOR ØKOLOGI og bærekraft? 1 Hvorfor økologi og bærekraft? Hva vi forbrukere velger å spise har vesentlig betydning, både for mennesker og miljø, i Norge og i andre land. Storhusholdninger har spesielt stor påvirkning, fordi det dere velger å servere ender opp på så mange tallerkener. Vet du mer om hvordan maten produseres og gjør bevisste valg, kan du utgjøre en forskjell og bidra til en bærekraftig fremtid. 5

6 1 HVORFOR ØKOLOGI og bærekraft? Bærekraft begrepsavklaring Begrepet bærekraft ble allment kjent etter at FN-rapporten «Vår felles fremtid» ble fremlagt av Brundtlandkommisjonen i En bærekraftig utvikling defineres som en «utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov». I denne håndboken bruker vi også begrepet en bærekraftig meny. En utførlig beskrivelse av hvordan vi definerer en bærekraftig meny, kan du lese i avsnittet «Fem råd for en bærekraftig meny», på side 12. Matens miljøpåvirkning Visste du at maten vi spiser faktisk har større klimapåvirkning enn utslippen fra trafikken? Omtrent halvparten av klimapåvirkningene globalt har tilknytning til forbruk og produksjon av mat. iv Alle ledd i matkjeden, som håndtering, transport og tilberedning, forårsaker utslipp og påvirkning på miljøet, men den aller største delen står jordbruket for. v For å forstå hvordan maten vi spiser påvirker miljøet, må vi utvide perspektivet til et globalt nivå. Omtrent halvparten av matvarene vi spiser i Norge, er produsert utenlands. vi Selv om produksjonen er norsk, kommer store deler av dyrefôr og gjødsel fra andre steder i verden vanligvis produsert med klima- og miljøbelastende metoder. Landbruket har de siste hundre årene gjennomgått store strukturendringer. Flere gårder har spesialisert seg på enten planter eller husdyr, og mange gårder har også spesialisert seg på visse avlinger, som for eksempel korn. Oppdelingen mellom husdyrhold og planteproduksjon har ført til at gjødsel fra dyrene ikke brukes ved plantedyrking i samme grad, og det som tidligere hadde tilnavnet «bondens gull» blir nå i mange sammenhenger sett på som et avfallsprodukt. Når produksjonen blir mer ensidig, blir avlingene mer sårbare for ugress, sopp og skadedyr, og avhengigheten av innkjøpte innsatsmidler som kunstgjødsel og kjemisksyntetiske plantevernmidler øker. vii Hva er økologisk landbruk og matproduksjon? Bare en trend? En bløff? Eller bare for de rike? Langt ifra! Økologisk landbruk er ikke noe nytt og fremmed, men en måte å dyrke og drive husdyrhold på som bønder har bedrevet i alle tider. Riktig nok har også økologiske landbruksmetoder utviklet seg, i takt med tiden, noe som er helt nødvendig for å tilpasses dagens samfunn og ressursgrunnlag. Bønder og virksomheter som vil markedsføre produkter som økologiske må forholde seg til det 6

7 1 HVORFOR ØKOLOGI og bærekraft? offentlige regelverk som finnes på området (økologiforskriften). Debio kontrollerer og godkjenner økologiske produksjoner i Norge, og er garantisten for at varer merket med Debios godkjenningsmerker er produsert på en økologisk måte. Det økologiske regelverket og det økologiske landbruket utvikles stadig, en utvikling som formes av forskning og økt kunnskap innen agronomi, biologi, teknikk, og ikke minst praktiske erfaringer. Dette for å kunne benytte de metoder som til enhver tid er mest i tråd med prinsippene for økologisk landbruk, nemlig økologi-, helse-, rettferdighets- og føre-var-prinsippet. De fire prinsippene settes ut i livet gjennom bruk av lokale og fornybare ressurser på gårdsnivå, bevaring og forvalting av biologisk mangfold og et variert kulturlandskap. I økologisk landbruk er naturens kretsløp og samspill utgangspunktet, og en trenger derfor ikke å benytte kunstgjødsel eller kjemisk-syntetiske plantevernmidler. Det er spesielt tre forhold en bonde må tenke på: fôr til dyra, gjødsel til plantene og sykdomskontroll. Vekstskifte, der plantevekstenes plassering roteres, er én av metodene for å kontrollere ugress, sykdom og næringstilgang til plantene. Bruk av belgvekster, kløver, erter og bønner, som selv kan ta opp nitrogen fra atmosfæren er viktig i økologisk landbruk, sammen med bruk av kompost, husdyrgjødsel og andre økologiske gjødslingsmetoder. En levende matjord, med mikro- og makro-organismer og god jordstruktur, er essensielt for et robust og motstandsdyktig landbruk. Matjorda er en begrenset ressurs som bør ivaretas og vernes om for framtida. 7

8 1 HVORFOR ØKOLOGI og bærekraft? Fem grunner til å velge økologisk Økologisk mat smaker godt og gjør godt for miljøet. Økologisk landbruk betrakter naturen som en helhet, der samspillet og balansen mellom jord, planter, dyr og mennesker er svært viktig. Her følger fem grunner til å velge økologisk: 1 Miljø I det økologiske landbruket brukes ikke kjemisksyntetiske plantevernmidler eller kunstgjødsel. Dette bidrar til å fremme det biologiske mangfoldet og minske giftspredningen i naturen. viii, ix Fugler, insekter, mikroorganismer og vekster trives ved, i og på økologiske jorder. Ved økologisk produksjon minskes utslipp av miljøgifter til grunnvann, bekker og vannkilder. Naturlig gjødsel fra gårdenes dyr, kompost eller grønngjødsel med nitrogenfikserende belgvekster bidrar til naturlige ressurser på gården. Kunstgjødsel brukes ikke. Nitrogenet i kunstgjødselen er energikrevende å lage, og det går med mye energi (olje, naturgass, kull) i produksjonen. 2 Helse Det finnes lite kunnskap om hvordan kjemiske stoffer påvirker oss på lang sikt og i kombinasjon med andre syntetiske stoffer. I økologisk produksjon benyttes føre-var-prinsippet, og kjemisk-syntetiske plantevernmidler, kunstige/syntetiske fargestoffer, aromaer, søtnings- eller konserveringsmidler brukes derfor ikke. I tillegg finnes flere undersøkelser som viser at økologiske planteprodukter ofte har et høyere innhold av vitaminer, mineral og antioksidanter, og et lavere innhold av nitrat. x, xi I animalske produkter er det ofte høyere innhold av fettløselige vitaminer og omega 3-fettsyrer. xii, xiii Kjøper du importerte matvarer, for eksempel økologiske bananer og kaffe, kan du også være sikker på at bonden som har dyrket disse matvarene slipper å utsettes for giftige kjemikalier i sitt daglige arbeid. 3 Dyrevelferd Alle økologiske husdyr skal leve under forhold som stemmer mest mulig overens med deres naturlige atferd og biologiske behov. Grunnprinsippene er at dyrene skal ha tilgang til uteareal, ha tilstrekkelig plass og økologisk fôr, samt at det fokuseres på forebyggende helsetiltak som minimerer bruk av medisiner. Hva som er biologiske behov, varierer mellom dyreslagene. Høner har behov for å kunne gå ut i naturlig lys, vagle, sandbade og søke etter fôr selv. Griser vil være ute og rote med trynet i jorda og ta gjørmebad. Kalven bør være sammen med kua og die de første dagene etter fødselen. 4 Kvalitet Økologiske frukter og grønnsaker behandles ikke med voks eller andre midler ved lagring, og frukten har et naturlig utseende. Økologiske grønnsaker dyrkes i jord eller blandinger av torv og kompost. Vanligvis vokser økologiske grønnsaker litt langsommere enn konvensjonelle, hvilket gjør at de ofte inneholder mer tørrstoff og mindre vann. xiv 8

9 1 HVORFOR ØKOLOGI og bærekraft? Dette gjør smak og ernæring mer konsentrert. Mindre vanninnhold gjør også at væskesvinnet blir mindre ved tillaging. 5 Samfunnsansvar Miljøaspektet ved økologisk produksjon er viktig nasjonalt, men også globalt fordi vi importerer mer enn 50 % av maten vår. Mange land har vesentlig dårligere oppfølging av miljøhensyn enn vi har i Norge. For visse importerte produkter kan det derfor være ekstra viktig å velge det økologiske alternativet. Bananer og kaffe er eksempler på importerte varer som ofte dyrkes i store monokulturer med intensiv bruk av sterke kjemisk-syntetiske plantevernmidler som lenge har vært forbudt i Norge. De sterke midlene fører til giftspredning i naturen, og til helseproblemer blant plantasjearbeiderne. De økologiske organisasjonene sier nei til genetisk modifiserte organismer (GMO) på grunn av føre-var-prinsippet og bondens rett til sin egen avling. GMO er patentert, og juridisk kan dette gi multinasjonale konserner eierskap over bondens produksjon. Det er ikke kjent hvilke konsekvenser GMO kan ha for helse, biologisk mangfold og ved spredning i naturen. Norge har en restriktiv genteknologilov som baserer seg på føre-var-prinsippet. I henhold til genteknologiloven er det ikke lov å innføre GMO i Norge med mindre det kan bevises at GMO-en ikke utgjør en fare for miljø og helse. I tillegg skal det legges vekt på at GMO-en har en samfunns-messig nytte, og at den fremmer bærekraftig utvikling. På grunn av disse strenge kravene er ingen genmodifisert mat eller fôr så langt blitt godkjent i Norge. Internasjonalt blir stadig flere genmodifiserte jordbruksprodukter tilgjengelige på markedet. De viktigste GMO-artene er mais, soya, raps og bomull. Norges restriktive lovgiving og næring er under press. Derfor har hele 18 organisasjoner i Norge gått sammen om å bidra til å opprettholde en restriktiv praksis overfor GMO i Norge. Gjennom informasjon og politisk arbeide bidrar dette nettverket til å spre en føre-var-basert tilnærming til GMO. 9

10 2 en bærekraftig meny i praksis 10

11 2 en bærekraftig meny i praksis 2 En bærekraftig meny i praksis De høyeste tersklene for å komme i gang er ofte økonomi og manglende tilgang til økologiske produkter. Endrer du litt i menyen og bytter ut én eller to varer til økologiske, er du godt i gang. Kunnskap er ofte nøkkelen. Lær av hvordan andre har lyktes, og tilpass målsetningene dine etter ditt kjøkken og forutsetningene der. Det finnes mange gode eksempler på kantiner og kjøkken som serverer økologisk mat uten å øke budsjettet. 11

12 2 en bærekraftig meny i praksis fem råd for En bærekraftig meny: Det kan iblant virke vanskelig å vite hva som er riktig å spise for å ta hensyn til miljø, helse og etiske perspektiver. Ved å følge disse fem rådene kommer du et godt stykke på vei: 1 Lag god mat av gode råvarer 4 2 Bruk mer økologisk 5 Bruk mer grønnsaker, belgvekster og korn Velg riktig kjøtt og fisk 3 Tenk sesong Hvis vi spiser etter disse rådene, tar vi sammen et første skritt i retning av bærekraftige matvaner og et forbruk i harmoni med jordas ressurser. 1 Lag god mat av gode råvarer framtida. Debios Ø-merke, Demeter-merket og EU-bladet er din garanti for at varen er økologisk. Mat er livsviktig for oss mennesker. Mat er en kilde til nytelse, en viktig del av vår kultur, og sosialt samvær med andre mennesker. Til tross for dette spiser mange mennesker mat som inneholder stoffer som kroppen ikke trenger, som tilsetningsstoffer, fett av dårlig kvalitet og mye salt og sukker. Bruker du i stedet råvarer av høy kvalitet, får du mat som smaker mer, inneholder flere næringsstoffer og som ofte koster mindre. 3 Tenk sesong Jordbær i juli, og ikke til jul! Råvarer i sesong smaker bedre, og prisen er lavere. Tilpasser du matvalgene etter sesongen, minsker du også transportutslippene. Grovere grønnsaker som gulrot, hodekål, grønnkål og poteter kan dyrkes i Norden. De er billige og gir mye næring. Disse grønnsakene er også lagringsdyktige og kan brukes hele året. 2 Bruk mer økologisk I produksjon av økologisk frukt og grønnsaker brukes ikke kjemisk-syntetiske plantevernmidler eller kunstgjødsel. Dette er gunstig for mangfoldet av planter, dyr og insekter i naturen. Økologisk landbruk baseres i stor grad på fornybare og lokale ressurser, og tilførsel av organisk materiale som husdyrgjødsel sørger for at matjorda ivaretas for 4 Bruk mer grønnsaker, belgvekster og korn Hvordan maten vi spiser påvirker miljøet kan måles på forskjellige måter, totalt ressursforbruk, energiforbruk, vannforbruk og klimapåvirkning. Uansett hvordan du måler har kjøttproduksjonen i særklasse størst miljøpåvirkning. Vil du spise 12

13 2 en bærekraftig meny i praksis bærekraftig, er det derfor lurt å kutte ned på kjøttforbruket, og erstatte kjøtt med proteinrike vekster som for eksempel erter, bønner og linser. 5 Velg riktig kjøtt og fisk Vi spiser mye svin og kylling i Norge. Svin og kylling beiter ikke i kulturlandskapet og fôres ofte med importert kraftfôr, det betyr at vi bruker andre lands ressurser for å mette vårt behov for kjøtt. Drøvtyggere som storfe og sau/lam konkurrerer ikke med oss mennesker om føden når de spiser grovfôr og beiter i utmark. Det er likevel blitt vanlig at storfe fôres med en større mengde kraftfôr. Velger du økologisk kjøtt, vet du at minst 60 % av fôret kommer fra grovfôr, gras eller høy. Mer enn 70 % av verdens fiskebestand er berørt av overfiske. Vil du ikke bidra til dette, kan du følge WWFs sjømatguide for bærekraftig forbruk av fisk og sjømat. Se også etter merkene MSC (Marine Stewardship Council), Debios merking for villfisk og Debios Ø-merke for oppdrettsfisk når du kjøper sjømat. Følger du disse fem rådene, hjelper du blant annet til med å: Minske påvirkningen på klima Minske giftspredningen i naturen Minske overgjødslingen i sjø, hav og vassdrag Bevare vårt verdifulle kulturlandskap 13

14 2 en bærekraftig meny i praksis Hvordan komme i gang? Når du har bestemt deg for å legge om til en mer bærekraftig meny, er det lurt å gjøre én ting om gangen. Tenk først igjennom hvilken målsetting du skal ha, og hva du må forandre for å komme dit. Ta det opp med lederen din. Søk støtte og inspirasjon fra profesjonelle veiledere og andre kjøkken som har gjennomført samme «reise». Kontakt Debio for hjelp og veiledning. Du finner også veiledningsmateriell, gode eksempler og inspirasjon på nettsiden til ØQ: Forankring Begynn med å sikre deg støtte fra ledelsen og annet personale på arbeidsplassen din til ønsket om å servere bærekraftig og økologisk mat. Har arbeidsplassen en arbeidsplan eller handlingsplan? Da kan det være lurt å formulere en målsetting for de økologiske innkjøpene, for eksempel at 15 % av innkjøpene skal være økologiske, eller at dere til enhver tid skal bruke minst 15 økologiske produkter. Samle medarbeiderne dine og diskuter fordelene med økologisk mat, hvilke praktiske forandringer som må gjennomføres, og hvilke problemer som kan oppstå. Ordne gjerne med opplæring for personalet 14

15 2 en bærekraftig meny i praksis slik at de får informasjon om miljøvennlig mat. Sørg for å ha så mange som mulig med deg før du tar neste skritt. Produkter det er nyttig å starte med Informer dine leverandører om at du ønsker å kjøpe økologiske varer, og finn ut hvilke økologiske produkter som allerede finnes i innkjøpsavtalen. Tenk på at mange økologiske produkter finnes i bestillingssortimentet, og at det tar lengre tid å få dem levert. Start så med å kjøpe ett eller et par produkter. Begynn med å bytte til økologiske produkter med god tilgjengelighet og liten prisforskjell. Deretter kan dere gå videre og gjøre forandringer i menyen slik at dere kan bruke flere økologiske varer uten at det vil bli dyrere. Nedenfor følger et par eksempler på økologiske produkter det er bra å starte med: Melk, meieriprodukter og egg Økologisk melk finnes i Bag-In-Box og naturligvis også i 1-literskartonger. Prisforskjellen er liten og håndteringen er lik. Økologisk surmelk som Kefir, Cultura og rømme er også godt tilgjenglige produkter med forpakninger som er tilpasset bruk i storkjøkken. Egg er et produkt som er lett å erstatte direkte, og tilgangen på økologiske egg er god gjennom grossistene. Grønnsaker Tenk sesong! Økologiske rotgrønnsaker er prisgunstige og nyttige stort sett hele året. Det er vanligvis god tilgang og grei pris på gulrøtter, kålrot, poteter, hodekål og løk. Korn og belgfrukter Økologiske tørrvarer som mel, gryn, pasta, ris og byggryn tilbys vanligvis gjennom de store grossistene. Kvaliteten på økologisk gryn og mel er også ofte god, og prisforskjellen liten. Økologiske tørkede linser og bønner er rimelige, sunne og en viktig basis i vegetarisk matlaging. Økologiske bønner finnes også som hermetikk. Frukt Den norske sesongen for frukt og grønt er kort. Import av frukt og grønnsaker skjer derfor fra hele jordkloden, hele året. Produksjonen av konvensjonelle bananer foregår på en belastende måte både for arbeiderne og miljøet. Kjøp derfor gjerne økologiske bananer, ettersom prisforskjellen er liten og bananbonden i Sør-Amerika får en sikret inntekt og et bedre arbeidsmiljø. Kaffe og te På samme måte som økologiske bananer er bedre for både miljøet og bøndene, er det også etiske og miljømessige grunner til å velge økologisk kaffe og te fremfor konvensjonell. Sortimentet er forholdsvis stort, og prisforskjellen liten. 15

16 2 en bærekraftig meny i praksis Informer om hva dere gjør! Interessen for økologisk mat øker daglig. Informer matgjestene om at dere satser på økologisk og bærekraftig mat. Vis alle skritt dere tar mot mer økologisk mat, og hvilke positive fordeler dette har for miljøet. Markedsfør arbeidet deres, og dere vil få god respons. Å fortelle de gode historiene bak råvarene, hvor kommer de fra, hvem som har dyrket dem og hva tanken er bak mattilbudet, kan være avgjørende for at dine gjester får tillit til deg som mattilbyder. Fortell gjerne gjestene dine hvilke planer dere har for matserveringen, hva dere jobber med, hvilken mat som skal serveres skap triggere som gjør gjestene nysgjerrige. Både trykt materiell og menytavler er gode formidlingsflater, i tillegg gjør bruk av sosiale media og nettsider deg mer synlig. Sertifiserer du ditt kjøkken/din bedrift med for eksempel Debios serveringsmerker, er det et fint element å bruke i profileringsarbeidet. Les mer om eksisterende sertifiseringsordninger på s

17 2 en bærekraftig meny i praksis Økonomi Er det mulig å lage miljøvennlig, økologisk og næringsriktig mat uten at det blir dyrere? Ja! Det finnes mange forskjellige måter. Velg noen av rådene og tipsene nedenfor som passer deg og forholdene i ditt kjøkken. Du kan også lære av hvordan andre har fått det til: se for eksempel side 26 og for gode eksempler og inspirasjon. «Å servere økologisk mat er ikke dyrere enn å servere vanlig mat. Det er viktig å planlegge og sørge for at vi ikke kaster mat.» Frode Andresen, daglig leder for Ernæringsbarnehage AS som serverer over 90 % økologisk mat til barna i to barnehager i Moss. Planlegging Planlegg måltidene i god tid, da er det lettere å tenke på retter du kan lage selv i stedet for å kjøpe ferdige produkter og halvfabrikata. Det er også lurt å planlegge hvordan du eventuelt kan bruke matrester fra rettene på menyen. Med god planlegging får du tid til å studere det økologiske sortimentet og finne prisgunstige varer. Du rekker dessuten å ta hensyn til sesong og diskutere ønsker med leverandøren din. For å klare økonomien ved omlegging til mer økologisk mat, er det fremfor alt viktig å servere en større andel grønnsaker, korn og belgvekster, som både er rimelige og næringsriktige. Da reduserer du sannsynligvis også kjøttforbruket, som er den varegruppe på menyen som koster mest og har størst miljøpåvirkning. Å kjøpe mat når den er i sesong er også et godt tips, da er ofte volumene store, kvaliteten som best og prisene lavest. På sidene finner du fem råd som du kan følge, og som bidrar til et miljøvennlig, ernæringsriktig kosthold, men som ikke trenger å koste mer. Reduser svinnet Mye av maten som produseres i dag, spises aldri opp. I Norge kastes mer enn 50 kilo brukbar mat per person og år. xv Én av fire matposer som bæres hjem fra butikken ender opp som søppel. Matsvinnet er størst fra private forbrukere, men ifølge Nordisk Ministerråd genererer hoteller og restauranter og andre offentlige institusjoner ca tonn matavfall i året. xvi Dette er et enormt ressurssløseri og fører til motsvarende CO2-utslipp som fra personbiler. xvii Her finnes dessuten penger å tjene. Maten som kastes koster faktisk betydelig mer enn maten som spises opp: Råvarene kjøpes inn til innkjøpspris fra leverandør. Deretter videreforedles maten av kokker og serveres av servitører. Til slutt betales en avgift for henting av søppelet. Av det matavfallet som storhusholdninger genererer, kommer ca. én tredjedel fra matgjestenes tallerkener. Nordic Choice Hotels gjennomførte derfor i 2012 et prosjekt for å prøve ut tiltak for å minske tallerkensvinnet. Syv hoteller reduserte buffétallerkenstørrelsen med 20 %. Seks andre hoteller satte frem skilt på bufféen med teksten «Vi liker mette mager. Forsyn deg så mye du vil, men forsyn deg heller flere ganger.» Begge tiltakene 17

18 2 en bærekraftig meny i praksis førte til en reduksjon av matavfallet med 20 %. xviii Tallerkensvinnet kan også minskes ved å vise gjestene hvor mye som kastes. Å veie tallerkensvinnet en periode og rapportere resultatet på en tavle i kantina, er en måte å synliggjøre svinnet på. Et annet tips er å ta vekk søppelposene og erstatte dem med mindre beholdere slik at det ikke er plass til å kaste så mye. Da blir det også synligere hvor mye som faktisk kastes. Melk eller fløte som går ut på dato kan fryses ned og brukes i matlaging Tørt brød kan brukes til krutonger i salat eller supper, eller males til brødrasp Har du kjøpt inn for mye grønnsaker frys dem mens de fortsatt er holdbare Bruk frukt som er til overs i smoothies og fruktsalater Tilby gjestene dine å ta med restene hjem i en «doggy bag» Nedenfor følger flere forslag på hvordan du kan redusere matsvinnet: Planlegg menyen slik at ferske matvarer kan benyttes i flere ulike retter Hold oversikt over hvor mye som blir til overs av vanlige matretter og tilpass innkjøpene etter dette Ha god oversikt over hva du har på lager og sørg for god sirkulasjon på alle matvarer Ta vare på hele råvaren! Stammen på brokkolien og blomkålen kan kuttes i biter og brukes i salaten, de smaker også deilig Sorter og resirkuler I over ti år har Øyafestivalen servert mange hundre tonn med økologisk mat, til både artister, frivillige og publikum. I 2013 ble de også den første festivalen i Norge som mottok Debios serveringsmerke i gull, som betyr at over 90 % av alle råvarene som brukes er økologiske. Forklaringen på at man klarer å servere så mye økologisk mat til rimelige priser (ca kroner per tallerken), er at man tenker sesong, mye grønt, mindre kjøtt og god avfallshåndtering. Lag mat i flere omganger for å unngå at det blir for mye rester Sett ikke frem mer mat enn nødvendig, mat som ikke har forlatt kjøkkenet kan brukes senere Tilby små og store porsjoner ved porsjonering Avskjær fra grønnsaker og fisk, skall og bein kan brukes til kraft Matrester kan gjenvinnes i supper, gryter og sauser I Norge er det den som forurenser som skal betale for håndtering av avfallet. Det er billigere å levere sorterte fraksjoner enn å levere restavfall til sortering kroner per tonn usortert avfall er ikke uvanlig for næringslivet. For den som vil spare penger (og miljø) er det derfor lurt å innføre kildesortering. Det finnes mange totalleverandører for avfallsløsninger som kan hjelpe deg med å lage en plan for avfallshåndteringen. Selskaper som leverer tjenester over hele Norge er blant annet Norsk Gjenvinning, Retura, Franzefoss og Ragn Cells. xix 18

19 2 en bærekraftig meny i praksis Har du mulighet til det, kan du ha en egen kompost og selv resirkulere matavfallet ditt. Hvis du i tillegg kan anlegge en liten kjøkkenhage har du skapt et eget kretsløp. Dette er en tydelig trend blant stjernerestauranter verden over: Blant annet Maaemo i Oslo, Noma i København og Mathias Dahlgren i Stockholm dyrker sine egne grønnsaker. utvalget av økologisk hel- og halvfabrikat er begrenset. Dette gjelder også ferdigkutta/strimla/ vaska grønnsaker som er produkter som letter hverdagen i en storhusholdning. Er dette produkter dere er avhengige av å bruke, kan det lønne seg å samarbeide med andre storhusholdninger for å øke etterspørselen og presse innkjøpsprisene, les mer under innkjøp på sidene Lag mer mat selv For dem som har mulighet til det, lønner det seg ofte å lage mer mat selv. Det er flere gode grunner til hvorfor det er lurt å kjøpe inn mer råvarer og mindre hel- og halvfabrikata for den som vil legge om til mer økologisk mat på menyen. For det første handler det om økonomi hel og halvfabrikat koster ofte mer i innkjøp. En annen grunn er tilgjengelighet «Når du jobber med økologisk mat må du være kreativ. Lær deg å bruke det du har tilgjengelig, og lås deg ikke fast ved det du ikke kan bruke» Anne B. Kristoffersen, kantine Statens hus i Drammen som serverer % økologisk til omtrent 100 gjester hver dag. På grunn av begrenset tilgang på økologiske varer må man ofte tenke nytt ved en omlegging til mer økologisk mat. Det kan virke vanskelig å få tiden å strekke til, men mer enn man kanskje tror kan løses 19

20 2 en bærekraftig meny i praksis gjennom god planlegging. Det finnes flere eksempler på storhusholdninger som baker eget brød. Dette får de til ved å sette deig i former på ettermiddagen, for kaldheving over natta, og steking om morgenen. Sauser, gryteretter og supper er andre eksempler på mat som ofte er lett å lage til mange. Lager du maten fra bunnen av, har du også større muligheter for å utnytte rester og avskjær og bruke mer gryn og belgvekster direkte i rettene. Kanskje behøver kjøkkenet noe nytt utstyr for å kunne lage mat fra bunnen av. Snakk med sjefen eller din nærmeste overordnede og forklar gevinstene ved bedre utstyr i kjøkkenet og mer matlaging fra bunnen av: bedre kvalitet og smak på maten, reduserte matkostnader og bedre arbeidsmiljø for de kjøkkenansatte. La kjøttet være prikken over i-en Södertälje kommune i Sverige serverer hver dag måltider etter et konsept som heter «Diet for a Green Planet». Et av kriteriene i dette konseptet er at maksimum 20 % av matinntaket bør utgjøres av kjøtt og fisk. I stedet tar de utgangspunkt i grønnsakene på tallerkenen, og kjøtt og fisk brukes mer som et tilbehør, et krydder, eller prikken over i-en. «I Södertälje kommune tror vi på mat som er sunn, god, og dessuten produsert på en måte som ikke skader miljøet og forurenser havene våres. Derfor jobber vi med «Diet for a Green Planet», og har de siste ti årene jobbet for å forbedre maten i barnehagene, skolene og sykehjemmene 20

21 2 en bærekraftig meny i praksis i kommunen». Sara Jervfors, Kostsjef i Södertälje kommune som serverer i gjennomsnitt 50 % økologisk mat på kommunenes 90 kjøkken. Miljø er den viktigste begrunnelsen for hvorfor Södertälje kommune velger å servere en liten andel kjøtt og fisk, men det er også en del av forklaringen på at i gjennomsnitt 50 % av maten som serveres i kommunens kjøkken er økologisk, uten at det har kostet en krone mer. Tips til en grønnere meny (Vær dog oppmerksom på at noen personer kan ha problemer med mye erter eller bønner i kosten.) Linser eller gryn, sammen med smakssterk mat som hvitløk, urter, løk og reddik, blir en god basis eller tilbehør til et måltid. Vegetarisk pai eller grateng er også gode retter som kan serveres som varm hovedrett. Kjøttdeigen til taco kan godt erstattes med for eksempel en bønnestuing. Vær kreativ og bruk fantasien, skap egne retter av miljøsmarte vegetariske råvarer, grønnsaker og rotgrønnsaker, følg årets sesonger og ha det gøy! De mest miljøvennlige matvarene du kan spise er økologisk og kortreist frukt og grønnsaker dyrket på friland. Gulrøtter, poteter, hodekål, grønnkål, rødbeter, løk, samt epler, plommer og pærer er eksempler på produkter som trives i nordisk klima, er bra for helsen og dessuten rimelige i innkjøp. Bruk også rikelig med poteter, pasta, ris, korn og gryn. Disse matvarene er energirike, og hvis du velger de grove sortene inneholder de også rikelig med mineraler, vitaminer og fiber. Vårt norske byggryn er for eksempel et svært godt produkt, og et miljøvennlig og sunnere alternativ til ris, pasta eller couscous. Server byggryn i mettende salater, suppe eller wok. Eller hvorfor ikke bake byggbrød eller lage byggrøt? Belgvekster som erter, bønner og linser er kilder til protein, og kan erstatte en del av kjøttet. Bland inn grønnsaker, gryn eller belgvekster i kjøttretter, for eksempel gulrøtter og/eller linser i kjøttdeigsausen, og rikelig med rotgrønnsaker og bønner i kjøttgryten. Det blir både sunnere og rimeligere, og er bedre for miljøet. Et annet godt tips er å bruke gule erter. I tillegg til å bli en god, mettende, miljøvennlig og sunn ertesuppe, kan gule erter også brukes i stedet for kikerter i en hummus. 21

22 2 en bærekraftig meny i praksis Handlingsplan Å komme i gang med økologisk mat på menyen kan virke vanskelig. En handlingsplan er et veldig godt verktøy som vil hjelpe deg både med å sette ord på tanker og planer, og med å komme i gang. Du kan laste ned en tom handlingsplan på Forslag til hvordan den kan fylles ut, finner du nedenfor. Økologisk handlingsplan for [Skriv navn på kjøkken her] Ansvarlig for handlingsplanen: Navn på veileder: MÅLSETTING Hvor stor andel av maten skal være økologisk, og når skal målet være oppnådd? For eksempel: «Vi skal servere 15 % økologisk mat innen 2015.» Kan også formuleres som antall produkter som skal være økologiske, for eksempel: «Vi skal servere minst 15 økologiske produkter i 2014.» TILTAK FOR GJENNOMFØRING ANSVARLIG TIDPLAN Her kan du beskrive hvilke tiltak dere gjør for å nå målsettingen, for eksempel: Her kan du beskrive hvem som er ansvarlig for gjennomføring av respektive tiltak. Her kan du beskrive når tiltaket skal være gjennomført. Hvilke varer skal byttes ut med økologiske? Skal dere gjøre endringer i menyen? Skal dere prøve ut nye oppskrifter med mer grønt og mindre kjøtt? Skal dere innføre en eller flere vegetardag/er i uken? Skal dere lage mer mat selv? Skal dere Debio-sertifisere virksomheten? Skal dere begynne å bake brødet selv fra økologiske råvarer? Skal dere delta på kurs/studietur for å lære mer om økologisk mat? Skal dere delta på kurs for å lære mer om vegetarisk matlaging? Skal dere kjøpe noe nytt utstyr for å kunne lage mer mat fra bunnen av eller bake? 22

23 2 en bærekraftig meny i praksis Innkjøp Innkjøpsavtaler er fremforhandlet for å sikre rettferdig handel, samt gjøre innkjøpsprossen enklere, mer oversiktlig og gunstig prismessig. Innkjøpsavtaler er noe mange må forholde seg til på vegne av virksomheten de jobber i. Økologisk mat i offentlige anskaffelser Alle statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter omfattes av Lov om offentlige anskaffelser (LOA). Etter LOA er det lovfestet at offentlige myndigheter under planleggingen av den enkelte anskaffelse skal ta hensyn til miljømessige konsekvenser av anskaffelsen. Etter forskrift om offentlige anskaffelser (FOA) skal det også så langt det er mulig stilles konkrete miljøkrav til produktets ytelse. Det er derfor fullt mulig å kjøpe økologisk mat- og drikkevarer og samtidig handle i tråd med regelverket om offentlige anskaffelser. Dette er utredet av Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Å kreve norske eller lokalproduserte mat- og drikkevarer blir vanskeligere fordi det vil begrense konkurransen mellom 23

24 2 en bærekraftig meny i praksis EØS-landene, og det er ikke tillatt. Prinsippet om ikke-diskriminering forhindrer fordeler gitt på grunnlag av nasjonalitet eller lokal tilhørighet. Innkjøpssamarbeid Det er mange produkter som ikke finnes tilgjengelige som økologiske alternativer på markedet, eller som er dyre i innkjøp. Ønsker du å kjøpe et produkt med begrenset tilgang som økologisk, er en mulighet å samarbeide med andre storhusholdninger/kjøkken. Dersom flere går sammen og kan dokumentere et stort nok volum, og får dette inn i innkjøpsavtaler og anbud, kan tilgjengeligheten øke og prisen reduseres. I Sande kommune serverer de i gjennomsnitt 50 % økologisk mat på de fire SFO-ene i kommunen, uten å få mer penger i budsjettet. En av suksessfaktorene for å lykkes med dette har vært felles innkjøp. I stedet for at de fire SFO-ene bestiller varer hver for seg fra leverandør eller i butikk, får de hver 14. dag en felles levering av varer fra grossist til et felles matvarelager. Slik kan de kjøpe inn store volumer og få rabatter, i stedet for å betale småleveringsgebyr når hver SFO handler for seg. xx Å lage en oversikt over varene du bruker ofte er derfor et godt tips. Bestem siden hvilke av varene på lista dere skal kjøpe økologisk. Varene til SFO i Sande blir levert gratis til lageret. Det eneste som er nødvendig i tillegg er at en ansatt fra SFO henter varene. Å rasjonalisere innkjøpene på denne måten og ha et lager med de mest brukte basisvarene sparer mye tid. Tid som de ansatte på SFO for eksempel kan bruke til å bake sitt deilige brød. 24

25 2 en bærekraftig meny i praksis 25

26 3 gode eksempler 26

27 3 gode eksempler 3 Gode eksempler Det finnes mange dyktige medarbeidere i kantiner og kjøkken som målbevisst arbeider med økologisk mat. Her forteller noen av dem om hvordan de jobber. De deler sine tips om hvordan de klarer å servere en høy andel økologisk og miljøvennlig mat uten at det blir for dyrt. 27

28 3 gode eksempler Ernæringsbarnehage AS Det tok bare drøyt et år for Ernæringsbarnehage AS å legge om til å servere over 90 % økologisk mat i sine to barnehager i Moss. Beviset på at målet var nådd fikk de desember 2013, da de ble tildelt Debios serveringsmerke i gull. «Vi har fått veldig god hjelp av Dorthe og ØQ i arbeidet med å inspirere og kurse ansatte, samt å finne fram til leverandører av økologisk mat», forteller Grethe Svinsøy, eier og ernæringsansvarlig. Ernæringsbarnehage AS har satset mye på å inspirere de ansatte i barnehagen ved kursing og studieturer. «Det er viktig at alle ansatte er involvert og har troen på konseptet», mener Svinsøy. Hun beskriver et økologisk bakekurs som noe av en øyeåpner, «den gjorde noe med oss». En annen del av forklaringen til fremgangen med økosatsingen, er endrede rutiner og forenklet meny. Barnehagen har hele tiden satset mye på maten, og barna tar aktiv del i matlagingen og lærer om råvarenes opprinnelse. For eksempel besøker de kuer og lærer seg å lage ost. I hagen til hver barnehage finnes en liten kjøkkenhage og frukttrær med mange naturlige godsaker. Økologi, ernæring og dyrevelferd er en rød tråd og et viktig pedagogisk verktøy gjennom hele barnehageåret. All mat lages fra bunnen av, slik at barna lærer om råvarer i stedet for ferdige produkter. På den måten vil man få inn gode matvaner hos barna. Mange barn inntar tre måltider per dag i barnehagen og det utgjør derfor en betydelig del av deres kosthold. Derfor ønsker Ernæringsbarnehage AS å gi barna den aller beste maten de kan få tak i, og den er ren og økologisk. «Hvis vi kan inspirere andre til å begynne å servere økologisk mat, gjør vi gjerne det. Å servere økologisk mat er ikke dyrere enn å servere vanlig mat. Det er viktig å planlegge og sørge for at vi ikke kaster mat», sier Frode Andresen som er daglig leder i Ernæringsbarnehage. - Sats på inspirasjon til de ansatte, det er viktig at alle er involvert og tror på konseptet - Søk hjelp av en veileder fra ØQ eller Debio: det vil gi ekstra motivasjon - Bytt ut basisvarene først, de er enkle å få tak i - Inkluder barna i matlagingen brukes måltidet som et pedagogisk verktøy blir ikke matlagingen noe som tar mye tid fra den pedagogiske virksomheten - Planlegg menyen og innkjøpene i god tid og ta hensyn til sesongen du er inne i - Variasjon fra alle råvaregruppene sikrer god balanse, og dermed riktig næringsinnhold i måltidene - Presenter menyen med stolthet og informer barna, ansatte og foreldre - Prøv nye retter, og gi aldri opp - Vei opp porsjonene for å se hvor mye barna faktisk spiser/drikker og sørg for å ikke kaste mat - Legg inn ett par restedager før du bytter meny - Du må ikke være kokk for å lage mat! Grethe og Frodes tips til deg som vil servere mer økologisk mat i barnehagen 28

29 3 gode eksempler Drammen fengsel Drammen fengsel er sertifisert med Debios serveringsmerke i bronse. Her satses det på økologisk, sunn mat, laget fra bunnen av. Kjøkkensjef Terje Paulsen og kokk Trine Aarhold har fulgt med på utviklingen i Danmark, og sett at den økologiske etterspørselen øker i rask takt. Samtidig stilles det stadig nye krav til offentlig matservering om å benytte økologiske råvarer. Så når de fikk anledning til å være med på økologisk bakekurs sammen med tidligere kollegaer, begynte snøballen å rulle. Det har resultert i flere kurs og deltakelse i nettverk for kokker i Drammensregionen. I Drammen fengsel har de i mange år bakt alt som serveres av brød og andre bakevarer fra bunnen av. Men med inspirasjon fra Skog bakeverkstad fikk brødene nytt innhold. Melet kjøpes nå fra Økologisk spesialkorn, og bakemetoden som brukes er langtidsheving med fordeiger. Terjes råd til andre som vil bruke en større andel økologiske råvarer, er å starte med noe som er kjent. «Vi kunne allerede bake brød, men det har vært morsomt å gjøre det på en ny måte, med økologiske råvarer», sier han. Dagen for ØQs besøk ligger 42 nystekte brød på kjøkkenbenken. Brødene veier 900 gram per stykk, og kostnaden beregnes til 13,50 per brød. De hjemmebakte, økologiske brødene er altså langt billigere enn kjøpebrød. «Det å bake ut 42 brød tar selvfølgelig litt tid, men i et fengsel er det nærmest ubegrenset tilgang på arbeidskraft, så det er ikke noe problem for oss», sier Terje. Å bake brød er en flott oppgave for de innsatte som jobber på kjøkkenet. Det er en takknemlig jobb som bringer mye positivt med seg. Ved steking av brødene sprer seg en deilig lukt rundt i fengselsgangene. Det skaper et godt miljø, arbeidsglede og ikke minst smaksrikt, mettende brød som gir et stabilt blodsukker for alle. Men i Drammen fengsel nøyer de seg ikke med økologisk brødbakst. De lager også økologisk risgrøt, pannekaker og benytter i tillegg økologisk kjøttdeig, pasta, ris og bønner. «Om jeg finner frem til varer som er økonomisk forsvarlig å bytte ut med økologiske, så gjør jeg det. Det å tenke at en bidrar til et renere miljø og en bedre dyrevelferd, har jeg ikke noe imot», avslutter en entusiastisk kjøkkensjef. - Start med noe som er kjent, men gjør det på en ny måte med økologiske råvarer - Finn frem til varer som det er økonomisk forsvarlig å bytte ut med økologiske Terjes tips til deg som vil bruke mer økologisk 29

30 3 gode eksempler Hotell Guldsmeden Hotell Guldsmeden er unik i Norge. Her er alt som serveres på frokostbufféen økologisk, og slik har det vært siden starten i Guldsmeden er en dansk hotellkjede med ett hotell i Oslo. Eierne Sandra Plesner Wienert og ektemannen Marc startet sitt første hotell i Danmark i 1999, med økologi som en av grunnpilarene i virksomheten. «Det er inspirerende å få jobbe med noe som er mer enn bare frokost. At man får være med å spre budskapet om økologisk mat, og gjøre en forskjell for fremtiden og den verden våre barn skal leve i», forteller Hanna Kauppi, som er matansvarlig på hotellet. «Dessuten smaker det bedre også», føyer hun til. Frokosten er hotellets stolthet, og Hanna har bidratt sterkt til dette. Hver dag setter hun sammen en innbydende buffé med yoghurt fra Røros, flere sorter hjemmelaget müsli, brød fra Kolonihagen, oster fra Den blinde ku, gode pølser, salami, egg og bacon, frukt og grønnsaker, nøttesmør, sjokoladepålegg og syltetøy. For hvem har sagt at økologisk mat må være kjedelig? «Mange tror at fordi maten er økologisk, serverer vi bare grønne juicer og ikke bacon og sjokoladepålegg», forteller Camilla Narud som er hotellsjef. Men de aller fleste som smaker blir positivt overrasket, og på hotellet får de ofte høre at tomatene og gulrøttene er så gode. Finnes det ikke nok produkter til bufféen, så finner de egne løsninger på Hotell Guldsmeden. Blant annet lager de rugbrødmüsli av gårsdagens tørre rugbrød og egen vaniljeyoghurt ved å tilsette litt vanilje og honning til den naturelle Rørosyoghurten. For det er bra å være litt kreativ og jobbe med det man har hvis man skal ha 100 % økologisk servering. «Vi har helt enkelt tilpasset tilbudet etter hva vi klarer å få tak i økologisk», forteller Camilla. Hotellets grønne profil innebærer også at de forsøker å begrense sløsing og overforbruk. «Love food, hate waste» står det på serviettene på frokostbordet. Svinnet minskes også ved at tallerkener og serveringsfat er av liten størrelse slik at gjestene må ta små porsjoner, og heller flere omganger hvis de er sultne. «Små fat på bufféen gjør at folk tar litt mindre, man vil jo ikke tømme fatet», sier Hanna. Utfordringen har for det meste vært å finne produkter, og både Hanna og Camilla tror at man må brenne for økologi og gode råvarer for å ringe rundt til leverandører og lete etter råvarer. «Men vi tror på konseptet, så vi kan jo ikke gi oss bare fordi det er vanskelig eller koster litt mer», sier Camilla. «Vil du få det til, så går det». - Bruk tid til å finne leverandører som har økologiske produkter - Vil du servere 100 % økologisk, må du tilpasse frokostbufféen etter produktutvalget som finnes. Vær kreativ og tenk nytt! - Gjør mye selv, for eksempel kan du lage egen vaniljeyoghurt og egen müsli/frokostblanding Hanna og Camillas tips til deg som vil servere økologisk hotellfrokost 30

31 3 gode eksempler Oslo Rådhus Kantine ISS jobber aktivt med å innføre økologisk mat, og har nå flere kantiner som er sertifisert med Debios serveringsmerke. Kantina på Rådhuset er én av dem, og har nylig blitt tildelt Debios serveringsmerke i bronse. Å oppfylle kravene til Debios bronsemerke, har ikke vært noe problem, mener Eli-Ann Volden og Anna Victoria Jonsson som jobber på kjøkkenet, «overgangen til mer økologisk mat på menyen har faktisk gått uventet lett». Foruten Eli-Ann og Anna Victoria så jobber også Laura Grillo, Jan Erik Sundseth og Gunn-Åse Klementsen der. De lager lunsj til ansatte og besøkere på Rådhuset hver dag. Og nå kan altså gjestene i kantina glede seg over at kantina tilbyr mer enn 15 ulike økologiske varer til enhver tid. «Vi fikk til og med ros fra inspektøren fra Debio, fordi vi har mange flere økologiske produkter enn de 15 som kreves for å få sertifiseringen», sier Eli-Ann. Å finne 15 økologiske produkter har altså ikke vært noe problem. Får man ikke tak i et produkt, har de bare valgt et annet. Det viste seg også at de faktisk hadde flere økologiske produkter allerede før de bestemte seg for å satse på økologisk mat, for eksempel couscous, brød og syrnet melk. «Dette var vi faktisk ikke klare over», sier Anna Victoria. På kantina opplever de at det i senere tid har blitt mye lettere å få tak på økologiske varer via sin hovedleverandør ASKO. Sortimentet har blitt bedre, og de har også fått mange økologiske produkter i større forpakninger tilpasset storhusholdning. ASKO har også hjulpet til ved å liste alle økologiske produkter de har i sortimentet sitt. Dette gjør det lettere å finne frem til og bestille de økologiske produktene. Reaksjonene fra gjestene har vært positive. Når kantina fikk bronsemerket arrangerte de en innvielse for alle ansatte på Rådhuset, hvor de serverte økologisk kaffe og kake. Dette var veldig populært. Når jeg spør om Eli-Ann og Anna Victoria har noen tips til andre kantiner som vil legge om til mer økologisk, så kommer de tilbake til at det egentlig er veldig lett. «Vi plukket bare ut noen faste produkter som juice, te, kaffe, meieriprodukter, brød, ris, karbonader og brie som vi begynte å bestille økologisk. Egentlig hadde vi lagt om til 15 produkter på mindre enn en uke, vi tok bare besluttningen og bestilte», sier de. - Plukk ut et par faste produkter som du begynner å bestille økologisk Eli-Anne og Anna Victorias tips til deg som vil bruke mer økologisk 31

32 4 HVORFOR Sertifiseringsordninger ØKOLOGI og bærekraft? 32

33 HVORFOR 4 ØKOLOGI Sertifiseringsordninger og bærekraft? 4 Sertifiseringsordninger for miljø og økologisk mat For deg som jobber med mat finnes det flere vanlige miljømerkinger og sertifiseringsordninger som kan være nyttige å kjenne til. Nedenfor finner du en kort orientering om noen av disse. 33

34 4 Sertifiseringsordninger Økologisk Begrepet «økologisk» er rettsbeskyttet for matvarer, og kan bare brukes med godkjenning fra norske Debio eller tilsvarende utenlandsk kontrollorgan. Debios merking, Ø-merket, er garantien for at varen er økologisk. Det norske regelverket for økologisk tilsvarer EUs regler for bruk av begrepet «økologisk». Reglene omfatter plante- og husdyrprodukter, produkter fra akvakultur, foredlingsprodukter, merking, import, kontroll og markedsføring. Mat- og drikkevarer, tekstiler og kosmetikk er varer som kan sertifiseres som økologiske. Ville planter kan markedsføres som økologiske under bestemte forutsetninger, mens vilt og villfisk ikke kan sertifiseres som økologisk. Ø-merket Regelverket for Ø-merket forvaltes av Mattilsynet. De har i sin tur gitt Debio i oppdrag å godkjenne økologiske produkter. Ø-merket er garantien for økologisk produksjon og innebærer at varen er produsert uten kunstgjødsel eller kjemisk-syntetiske sprøytemidler. Kravene til dyrevelferd er også strengere enn ved konvensjonell produksjon. Ø-merket stiller dessuten strenge krav når det gjelder tilsetningsstoffer (E-stoffer), og kunstige farge-, smaks- og aromastoffer er ikke tillat % Servering 50-90% Servering % Servering ØKOLOGISK ØKOLOGISK ØKOLOGISK Serveringsmerkene Mens Ø-merket brukes for godkjente økologiske produkter, har Debio en egen merkeordning som forteller om hvor stor andel av serveringen som består av økologisk godkjente produkter. Spisesteder kan fremheve sin økologiske profil med Debios serveringsmerker i bronse, sølv eller gull: - Bronse: Minst 15 % av serveringen er økologisk, beregnet av innkjøpssum. Alternativt kan 15 ulike økologiske produkter brukes til enhver tid. - Sølv: Minst 50 % av serveringen er økologisk, beregnet av innkjøpssum. - Gull: Minst 90 % av serveringen er økologisk, beregnet av innkjøpssum. Andelene gjelder produktgrupper som finnes på markedet både som økologisk og ikkeøkologisk. Det vil si at produktgrupper som i henhold til lovbestemmelser ikke kan markedsføres som økologisk, f.eks. vilt og fisk fra fangst, ikke tas med i beregningene. Serveringssteder som ønsker godkjenning for å bruke Debios Ø-merke og/eller serveringsmerker i sammenheng med servering av økologisk mat og drikke, skal være tilknyttet Debios kontrollordning. Utfyllende informasjon om regelverk, gebyrer og registrering finnes på 34

35 4 Sertifiseringsordninger EU-bladet EU har et system for regler og kontroll som gjelder i hele EU/EØS-området, også i Norge. Merkingen er obligatorisk på økologisk ferdigpakket mat som er produsert innenfor fellesskapet, og brukes i hele EU. EØS-landet Norge vil innføre merkingen når nasjonale tilpasninger av regelverket er avklart. Innføringen av EU-merket får ingen konsekvenser for det norske Ø-merket, men det vil brukes i kombinasjon med den nasjonale Ø-merkingen. Biodynamisk Biologisk-dynamiske, eller biodynamiske, metoder har vært praktisert i Norge siden årene. Det biodynamiske jordbruket er et kretsløpsjordbruk basert på lokale og fornybare ressurser. I driften inngår husdyrhold, overveiende drøvtyggere, og gården søker å være selvforsynt både med grovfôr, kraftfôr og gjødsel. Demeter Biodynamiske bønder kontrolleres etter alle økologiske regler, produktene kan derfor merkes med EUs økomerke og det norske Ø-merket (Debio). I tillegg er biodynamiske produkter merket med det internasjonale Demeter-merket. I Norge godkjennes biodynamiske produkter av Debio, og finnes tilgjengelig hos flere grossister og i utvalgte dagligvarebutikker. Bærekraftig fiske ICES (International Council for the Exploration of the Sea) har definert bærekraftig fiske ut fra betydningen av å sikre en fremtid for et levende havmiljø og alle de menneskene som er avhengig av havets ressurser. Norge er med i ICES sammen med 18 andre land. Det finnes flere ordninger med merking av produkter fra bærekraftig fiske og et levende havmiljø. Den internasjonalt mest anerkjente sertifiseringen for bærekraftig fiske er MSC (Marine Stewardship Council), som sammen med Debio er den vanligste miljøsertifiseringen for fisk i Norge. MSC (Marine Stewardship Council) MSC har utviklet standarder for bærekraftig fiske og sporing av sjømat. Begge standardene er basert på at vurderinger gjennomføres av uavhengige tredjeparter som er akkrediterte sertifiseringsorganer. MSC-standarden omfatter bare villfisk. Om lag 75 %, i form av eksportverdi, av alle fiskeriene i Norge er miljøsertifisert av MSC. Dette gjør Norge til verdens største tilbyder av MSC-merket fisk. 35

EN BÆREKRAFTIG MENY PAI MED SESONGENS GRØNNSAKER RÅKOSTMAJONES RUNDSTYKKER MED URTEPESTO

EN BÆREKRAFTIG MENY PAI MED SESONGENS GRØNNSAKER RÅKOSTMAJONES RUNDSTYKKER MED URTEPESTO EN BÆREKRAFTIG MENY PAI MED SESONGENS GRØNNSAKER RÅKOSTMAJONES RUNDSTYKKER MED URTEPESTO METTENDE TOMATSUPPE MED RØDE LINSER KRUTONGER MED RAMSLØK/URTER GULROTSTZATZIKI RÅKOSTSALAT MED VINAIGRETTE PIZZASNURRER

Detaljer

OPPSKRIFT PÅ BÆREKRAFTIGE MATINNKJØP I STORHUSHOLDNINGER 6.10.2014 DIFI JENNY ISENBORG SULTAN Økologiske foregangsfylker

OPPSKRIFT PÅ BÆREKRAFTIGE MATINNKJØP I STORHUSHOLDNINGER 6.10.2014 DIFI JENNY ISENBORG SULTAN Økologiske foregangsfylker OPPSKRIFT PÅ BÆREKRAFTIGE MATINNKJØP I STORHUSHOLDNINGER 6.10.2014 DIFI JENNY ISENBORG SULTAN ØQ Økologisk foregangsfylke for forbruk En del av regjeringens strategi for å nå målet om 15 % økologisk produksjon

Detaljer

1 INGEN HEMMELIGHETER

1 INGEN HEMMELIGHETER INGEN HEMMELIGHETER 1 2 3 PRODUKTER Økologisk produkter med Ø-merket er basert på naturens kretsløp. Frukt og grønt får tid til å vokse og utvikle naturlig smak og næringsinnhold, uten syntetiske sprøytemidler

Detaljer

KURS I BÆREKRAFTIG MATLAGING Mandag 19. mai på Skjetlein grønt kompetansesenter

KURS I BÆREKRAFTIG MATLAGING Mandag 19. mai på Skjetlein grønt kompetansesenter KURS I BÆREKRAFTIG MATLAGING Mandag 19. mai på Skjetlein grønt kompetansesenter Program for dagen 13:00 Kaffe og noe å bite i 13:05 Velkommen/ ved Arve Lian, Skjetlein grønt kompetansesenter 13:10 Hvorfor

Detaljer

Hvorfor økologisk? oikos.no. debio.no

Hvorfor økologisk? oikos.no. debio.no Hvorfor økologisk? oikos.no debio.no Nadin Martinuzzi Verdens matjord er en knapp ressurs. Ved økologisk drift dyrkes og ivaretas jorda like fullt som plantene som vokser der. Økologisk jord har et rikere

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet visste du AT 1/3 av all mat som produseres i verden i dag blir kastet verdens miljøverndag Verdens Miljøverndag blir årlig markert den 5. juni verden rundt. Dagen ble etablert etter FNs miljøvernkonferanse

Detaljer

Økologisk hva og hvorfor? Gabriele Brennhaugen September 2010

Økologisk hva og hvorfor? Gabriele Brennhaugen September 2010 Økologisk hva og hvorfor? Gabriele Brennhaugen September 2010 Nasjonale mål Regjeringen har satt et mål i Soria Moriaerklæringen: 15% økologisk landbruk i Norge innen 2020. Dette er for å gjøre landbruket

Detaljer

November 2011 - October 2013. Tema: Økologisk mat

November 2011 - October 2013. Tema: Økologisk mat November 2011 - October 2013 Tema: Økologisk mat Hva er økologisk mat Prinsippene for økologisk landbruk HELSE-prinsippet Økologisk landbruk skal opprettholde og fremme helsa til jord, planter, dyr, mennesker

Detaljer

Påbudt merking av matvarer

Påbudt merking av matvarer Påbudt merking av matvarer Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket. Det gjelder også noen produkter som ikke er ferdigpakket. Merkingen skal inneholde visse opplysninger som er nærmere angitt i «Merkeforskriften».

Detaljer

Velger du et økologisk produkt, får du ikke bare et produkt som smaker godt, men som gjør godt også. I økologisk landbruk betrakter man naturen som

Velger du et økologisk produkt, får du ikke bare et produkt som smaker godt, men som gjør godt også. I økologisk landbruk betrakter man naturen som Hvorfor økologisk? Økologiske ren produk n Velger du et økologisk produkt, får du ikke bare et produkt som smaker godt, men som gjør godt også. I økologisk landbruk betrakter man naturen som en helhet,

Detaljer

Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet KONTAKTINFORMASJON:

Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet KONTAKTINFORMASJON: Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet ForMat er nærings livets satsing for å redusere mengden mat som kastes i hele verdikjeden. Målet er å bidra til å redusere matsvinnet med 25 prosent innen 2015.

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Helse, mat, miljø og klima

Helse, mat, miljø og klima Helse, mat, miljø og klima Prosjekt, Klima, miljø og livsstil, Melhus kommune Miljøstatus Norge Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold et stort problem som forsterkes

Detaljer

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Frokostseminar 6. oktober 2014 Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio Noen myter Rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert

Detaljer

Helse, mat og miljø. Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september 2014. Signy. R. Overbye

Helse, mat og miljø. Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september 2014. Signy. R. Overbye Helse, mat og miljø Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september 2014 Signy. R. Overbye Miljøstatus Norge Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold et stort problem

Detaljer

Lærerveiledning 1. Kornartene

Lærerveiledning 1. Kornartene Lærerveiledning 1. Kornartene Om modulen Modulen skal gi elevene oversikt over hvilke kornarter vi dyrker i Norge, hva de brukes til, og hvilken rolle korn har i kostholdet vårt. Kornartene ris og mais

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital v/avdelingssjef Gunnar Kvamme St. Olavs Hospital, Mat og Café

Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital v/avdelingssjef Gunnar Kvamme St. Olavs Hospital, Mat og Café Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital v/avdelingssjef Gunnar Kvamme St. Olavs Hospital, Miljø- og klimakonferanse, St. Olavs Hospital HF, 11. mars 2013 1000 kantineplasser

Detaljer

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Betydning av mat- og måltidstilbud er bredt forankret Arbeidslivet omfatter en stor andel av den voksne befolkningen. De fleste spiser minst

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon?

Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon? Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon? Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Molde, 27.8.2009 Regjeringas mål 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2015 Hvorfor? Økologisk landbruk er spydspiss

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

Kunnskap og holdning til miljøet

Kunnskap og holdning til miljøet Kunnskap og holdning til miljøet Hvorfor er det viktig å ta vare på miljøet? Klimagassutslipp og andre menneskelige aktiviteter er en kilde til klimaendringer med påfølgende ekstremvær. Dette er et stort

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Bærekraftig kosthold eksempler på økologisk mat i storkjøkken

Bærekraftig kosthold eksempler på økologisk mat i storkjøkken Bærekraftig kosthold eksempler på økologisk mat i storkjøkken Presentasjon under seminar på Tingvoll mars 2011 Liv Solemdal, Bioforsk Økologisk Hva har vi lært av tidligere prosjekter? Hvorfor er økologisk

Detaljer

Bærekraftige offentlige matanskaffelser. Velkommen til frokostseminar hos Difi 6 oktober 2014 I samarbeid med

Bærekraftige offentlige matanskaffelser. Velkommen til frokostseminar hos Difi 6 oktober 2014 I samarbeid med Bærekraftige offentlige matanskaffelser Velkommen til frokostseminar hos Difi 6 oktober 2014 I samarbeid med Dagens program Hvordan skrive konkurransegrunnlag for bærekraftig matanskaffelser? v/jenny Ählström,

Detaljer

Veien til 5 om dagen

Veien til 5 om dagen Veien til 5 om dagen Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Matglede, sammen med helse og ernæring, står sentralt i vårt budskap.

Detaljer

Økoteam på Torød 3. mars 2014

Økoteam på Torød 3. mars 2014 Økoteam på Torød 3. mars 2014 Forberedelse til møte 2 om mat Faglig bakgrunn: Bærekraftige matvaner kan prioriteres slik: 1. spis mindre kjøtt 2. spis økologisk 3. spis opp Innledning av Liv Thoring, fagansvarlig

Detaljer

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Interessen for sunn mat har aldri vært større og hvordan påvirker dette vår mat- og handlevaner? Kjøttfagdagen 2009 Vibeke Bugge vibeke.bugge@ofk.no Opplysningskontoret

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

INNHOLD KAPITTEL 1 BARNEHAGEMÅLTIDET

INNHOLD KAPITTEL 1 BARNEHAGEMÅLTIDET KAPITTEL 1 BARNEHAGEMÅLTIDET... 10 Mat og barn innledning...11 Barnehagemåltidet...11 Hva kjennetegner måltidene i barnehagen?...12 Hva styrer matvalgene i barnehagen?...13 Offentlige anbefalinger og retningslinjer...14

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Initiativet er innsendt av Miljøpartiet De Grønne og er underskrevet av 311 personer via e- initiativ ordningen på Bergen kommunes nettsider.

Initiativet er innsendt av Miljøpartiet De Grønne og er underskrevet av 311 personer via e- initiativ ordningen på Bergen kommunes nettsider. Dato: 11. august 2011 Byrådssak /11 Byrådet Innbyggerinitiativ Vegetarmat for alle BNO BYST-0751-201017421-8 Hva saken gjelder: Forretningsutvalget har i møte 5. april 2011 fattet følgende vedtak: 1. Innbyggerinitiativet

Detaljer

Høsting fra naturens spiskammer

Høsting fra naturens spiskammer Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt

Detaljer

Kast mindre mat FOTO: GETTYIMAGES. Guide til miljøvennlig og lønnsom kjøkkendrift

Kast mindre mat FOTO: GETTYIMAGES. Guide til miljøvennlig og lønnsom kjøkkendrift Kast mindre mat FOTO: GETTYIMAGES Guide til miljøvennlig og lønnsom kjøkkendrift Forebygging av matsvinn Denne guiden inneholder praktiske tips til hvordan storhusholdninger kan forebygge og redusere matsvinn.

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

Det kommer en dag i morgen også. Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag?

Det kommer en dag i morgen også. Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag? Det kommer en dag i morgen også Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag? Hva innebærer bærekraft? Den enkleste måten å forstå begrepet bærekraft

Detaljer

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet.

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi ønsker at barnehagen og foreldrene skal være bevisste på gode matvaner

Detaljer

Nøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? 18.11.2010 Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet

Nøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? 18.11.2010 Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet Nøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? 18.11.2010 Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet Nøkkelhullet 2011 Ny nøkkelhullskampanje uke 10 og 11 Øke kunnskap om merket

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus

Detaljer

Sunt og bærekraftig kosthold for barn og ungdom

Sunt og bærekraftig kosthold for barn og ungdom Liv Solemdal, Prosjekt Økomat i Trondheimsregionen, E-post: liv.solemdal@trondheim.kommune.no Økologisk kongress, 9. januar 2013, Trondheim Sunt og bærekraftig kosthold for barn og ungdom Foto: Helén Eliassen

Detaljer

Erfaringer med miljøledelse ved St. Olavs Hospital

Erfaringer med miljøledelse ved St. Olavs Hospital Erfaringer med miljøledelse ved St. Olavs Hospital Miljø- og klimakonferansen i Trondheim 11.3.2013 Nils Kvernmo administrerende direktør BP1 Virksomhet i hele Sør-Trøndelag Allmøte i gamle dager Hele

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO GOD MAT trenger ikke GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO Vi har ingen genmodifiserte organismer (GMO) til mat og fôr i Norge i dag. Du er med å avgjøre om vi får det i framtida! HVA ER GMO? GMO er en

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Hva er økologisk matproduksjon?

Hva er økologisk matproduksjon? Bokmål Arbeidshefte om økologisk landbruk for elever i grunnskolen Bokmål Arbeidsheftet er utarbeidet av og utgitt av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014 HELSE, TRIVSEL OG LÆRING Kosthold i barnehage og skole Fysisk aktivitet i barnehage og skole Aktiv Horten Helsetjenesten for barn og unge Forskning for å fremme inntak av grønnsaker (UIO) barnehagebarn

Detaljer

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Forord Hjem og familie har det grunnleggende ansvaret for barns kosthold, men fordi mange av barna spiser flere måltider på SFO per uke, har SFO et

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

Innhold. 1. Innledning:... 3. 2. Kontroll på Matsvinn - mindre avfall... 3. 3. Matemballasje... 5

Innhold. 1. Innledning:... 3. 2. Kontroll på Matsvinn - mindre avfall... 3. 3. Matemballasje... 5 FAGSTRATEGI MAT 2013-2014 1 Innhold 1. Innledning:... 3 2. Kontroll på Matsvinn - mindre avfall... 3 3. Matemballasje... 5 4. Økologisk mat mer miljøhensyn i produksjonen... 5 5. Kjøttproduksjon bidragsyter

Detaljer

Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel

Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel Status per 1. halvår 2010 https://www.slf.dep.no/no/miljo-og-okologisk/okologisk-landbruk/om-okologisk-landbruk#markedsovervaaking Rådgiver Elin Røsnes Økologisk

Detaljer

Økologisk mat i offentlige anskaffelser

Økologisk mat i offentlige anskaffelser Økologisk mat i offentlige anskaffelser Kristin Bredrup Jurist, førstekonsulent Hvorfor har vi reglene? Gjennomføring av et indre marked i EØS-området Sikre fornuftig bruk av det offentliges ressurser

Detaljer

Utfordringer fra et forbrukerperspektiv

Utfordringer fra et forbrukerperspektiv Utfordringer fra et forbrukerperspektiv Gunstein Instefjord Fagdirektør Mat og handel 20.11.13 Forbrukerrettigheter og mat Forbrukerinteressen for mat er stor. Matfeltet berører en rekke av de grunnleggende

Detaljer

Fairtrade. Fairtrade Norge 03.11.13. 14 May 2010. Andreas Feen Sørensen Prosjektkoordinator, Fairtrade Norge Twitter: AndreasFeenSo

Fairtrade. Fairtrade Norge 03.11.13. 14 May 2010. Andreas Feen Sørensen Prosjektkoordinator, Fairtrade Norge Twitter: AndreasFeenSo Fairtrade Fairtrade Norge 03.11.13 14 May 2010 Andreas Feen Sørensen Prosjektkoordinator, Fairtrade Norge Twitter: AndreasFeenSo Project Title sits here 1 Hvorfor Fairtrade? Project Title sits here Hvorfor

Detaljer

Post 1. Hva gikk tollendringa for harde oster og fileter av lamme-/storfekjøtt som vart innført 01.01.2013 ut på?

Post 1. Hva gikk tollendringa for harde oster og fileter av lamme-/storfekjøtt som vart innført 01.01.2013 ut på? Post 1 Hva gikk tollendringa for harde oster og fileter av lamme-/storfekjøtt som vart innført 01.01.2013 ut på? A: Overgang fra kronetoll til prosenttoll B: Overgang fra prosenttoll til kronetoll C: Høyere

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

1 Metodikk for rapportering av matsvinn

1 Metodikk for rapportering av matsvinn 1 Metodikk for rapportering av matsvinn Det er utarbeidet skjemaer for registrering og rapportering av matsvinn fra produksjonsbedrifter. Rapporteringen av det registrerte svinnet fra næringsmiddelindustrien

Detaljer

Små grep for å tilby. sunn mat på farten

Små grep for å tilby. sunn mat på farten Små grep for å tilby sunn mat på farten Mat på farten Brukerønsker og folkehelse på lag Sunnere tilbud er på vei inn i hurtigmatmarkedet, men fortsatt dominerer tradisjonelle pølser, hamburgere, pommes

Detaljer

5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG)

5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) 5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) Lillestrøm 9 mai. 2012 Toril Gulbrandsen Prosjektleder, 5 om dagen-barnehage OFG er en nøytral stiftelse med offentlige

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag)

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag) Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. trinn (NB: avgangsfag) KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven skal kunne -...

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok

Detaljer

Følgende menyer er forslag til måltider du kan lage 7 til 2 dager før undersøkelsen.

Følgende menyer er forslag til måltider du kan lage 7 til 2 dager før undersøkelsen. Følgende menyer er forslag til måltider du kan lage 7 til 2 dager før undersøkelsen. Uken før behandling med tarmtømmingsmiddel bør du spise lettfordøyelig mat. Du bør unngå fullkorn og frø, tungt fordøyelige

Detaljer

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG I dette heftet lærer du om trygg og sunn mat. For å vite hva som er trygt og hva som er sunt må vi vite hva maten inneholder og hvor mye vi spiser av ulike typer mat. Vitenskapskomiteen

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Vurderingskriterier vedleggsnummer - Planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder

Vurderingskriterier vedleggsnummer - Planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Mat og Helse TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer - Planlegge

Detaljer

ØKOLØFT I MIDTRE NAMDAL SLUTTRAPPORT JULI 2011. Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk

ØKOLØFT I MIDTRE NAMDAL SLUTTRAPPORT JULI 2011. Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk ØKOLØFT I MIDTRE NAMDAL SLUTTRAPPORT JULI 2011 Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk 1. Bakgrunn for prosjektet Miljø og landbruk er et felles landbrukskontor for de fire deltakerkommunene i Midtre

Detaljer

Kast mindre mat. Guide til miljøvennlig og lønnsom kjøkkendrift KUVA: GETTYIMAGES

Kast mindre mat. Guide til miljøvennlig og lønnsom kjøkkendrift KUVA: GETTYIMAGES Kast mindre mat Guide til miljøvennlig og lønnsom kjøkkendrift KUVA: GETTYIMAGES Kast mindre mat Guide til miljøvennlig og lønnsom kjøkkendrift ISBN 978-92-893-2393-2 DOI http://dx.doi.org/10.627/anp2012-742

Detaljer

Miljø- og klimaprogram 2013

Miljø- og klimaprogram 2013 Miljø- og klimaprogram 2013 Miljøpolitikk Vi overholder gjeldende lovverk for helse, miljø og sikkerhet. Vi tar samfunnsansvar og arbeider kontinuerlig med å forebygge og redusere miljøpåvirkningene fra

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

Bærekraft og verdiskapninghva kan vi lære fra Rica Hotels? Lise Kristin Sunsby, Miljø og sikkerhetssjef

Bærekraft og verdiskapninghva kan vi lære fra Rica Hotels? Lise Kristin Sunsby, Miljø og sikkerhetssjef Bærekraft og verdiskapninghva kan vi lære fra Rica Hotels? Lise Kristin Sunsby, Miljø og sikkerhetssjef 1 Bærekraftig utvikling «En utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere

Detaljer

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll

Detaljer

Rapport - Oblig.03. Magne Siljan - 21.03.2014. Research. Klient

Rapport - Oblig.03. Magne Siljan - 21.03.2014. Research. Klient Rapport - Oblig.03 Magne Siljan - 21.03.2014 Research Klient Door to Door Organics er et selskap som ble grunnlagt i 1997 i USA som leverer ferske, organiske råvarer hjem på døren. Door to Door Organics

Detaljer

Kostvaner hos skolebarn

Kostvaner hos skolebarn september/oktober 2003 Kostvaner hos skolebarn Elevskjema Skole: Klasse: ID: 1 Kjære skoleelev Vi ber deg om å hjelpe oss med et prosjekt om skolebarns matvaner. Denne undersøkelsen blir gjennomført i

Detaljer

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Ernæringsfysiolog (www.finishline.no) Morten Mørland Treningsveileder Syklist og ernæringsansvarlig Team Sparebanken Sør Tema: Næringsstoffer og trening-

Detaljer

KOLONIHAGEN KURS & KONFERANSE

KOLONIHAGEN KURS & KONFERANSE KOLONIHAGEN KURS & KONFERANSE VELG ET STED SOM STÅR FOR NOE Kolonihagens lokaler har rustikke omgivelser som gir rom for inspirasjon og kreative tanker. Våre restauranter har fokus på gode råvarer, ekte

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland 1.Innledning Økoløft Hadeland er et ledd i den statlige satsingen Økoløft i Kommuner, et toårig samarbeidsprosjekt mellom Kommunal- og regionaldepartementet og

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Et verktøy for sunnere valg. Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet

Et verktøy for sunnere valg. Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet Et verktøy for sunnere valg Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet Nøkkelhullet enklere å velge sunt Disposisjon Bakgrunn Utkast til forskrift om frivillig merking av matvarer med Nøkkelhullet Status i

Detaljer

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser OPPGAVER BARNETRINNET 1 (3) Bokstav-virvar Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser S G E R K I W I G S I T R O N U U

Detaljer

GMO på 1-2-3. Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012

GMO på 1-2-3. Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012 GMO på 1-2-3 Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012 Nettverk for GMO-fri mat og fôr Sprer føre-var-holdning til GMO Krever mer uavhengig forskning 16 organisasjoner: Debio - Fremtiden i våre hender - Greenpeace

Detaljer

hjemmekompostering Gratis kurs!

hjemmekompostering Gratis kurs! Begynn med hjemmekompostering Gratis kurs! Hva er kompostering? Kompostering er resirkulering på naturens premisser. I naturen foregår det en stadig resirkulering av organisk materiale. Løvet som faller

Detaljer

Vedlegg 2 - Kravspesifikasjon Del II Matservering og meny

Vedlegg 2 - Kravspesifikasjon Del II Matservering og meny Vedlegg 2 - Kravspesifikasjon Del II Matservering og meny 1 Oppgaver knyttet til mat og drikke i kantinen Drifteren har ansvaret for følgende: All mat og drikke i kantinen, herunder: Brød, pålegg, salat,

Detaljer

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver

Detaljer

Kosthold for idrettsutøvere

Kosthold for idrettsutøvere Kosthold for idrettsutøvere Kosthold og prestasjon Kostråd for idrettsutøvere Valg av matvarer og måltidsmønster Inntak før, under, etter trening/konkurranse Bruk av kosttilskudd Trenger idrettsutøvere

Detaljer

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Jordbruket har økt matproduksjonen mye raskere enn etterspørselen de siste 50 årene, men nå står nye utfordringer i kø: landområder å dyrke på minker,

Detaljer

Når må vi kaste maten?

Når må vi kaste maten? Når må vi kaste maten? Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi, NMBU - Veterinærhøgskolen Per Einar Granum Frokostseminar: Matavfall ressurs eller tap, 24. oktober 2014 På verdensbasis antas det

Detaljer