Trygg med et trykk VELFERDSTEKNOLOGI

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Trygg med et trykk VELFERDSTEKNOLOGI"

Transkript

1 Et magasin fra KS Kommunesektorens organisasjon No2. Mai 2014 VELFERDSTEKNOLOGI Trygg med et trykk I Sarpsborg kommune får innbyggerne selv prøve ut tekniske hjelpemidler. Per Otto Skjøren tester en mobil trygghetsalarm. Side 6-10

2 Kommunesektorens organisasjon Annonsebilag fra KS til Kommunal Rapport nr 16/2014 Innhold Kommunespeilet Ansvarlig utgiver: KS - Kommunsektorens organisasjon Postboks 1378 Vika N-0114 Oslo 10 Redaktør Sissel Ambjør Telefon: En fremtidsrettet kommune Redaksjon Ida Grøttvik Slettevoll Telefon: Evy Hillestad Telefon: Monica Wegling, KS FoU Telefon: Grete Tjønneland, Kommuneforlaget Telefon: Å finne og beholde arbeidsinnvandreren Klart språk 27 En konferanse blir til Opplag: Trykk: Møklegaards Trykkeri AS Layout/ombrekking: Ståle Hevrøy, Crop AS Telefon: Forsidebilde: Siv Dolmen Ønsker du å abonnere på Kommunespeilet? Kontakt Kommuneforlaget: Postboks 1263 Vika, 0111 Oslo Tlf Adresseendring for abonnenter meldes til: ISSN: Leder Aktuelt Velferdsteknologi: Tester ny teknologi Gjør helsesjekken selv En fremtidsrettet kommune Å pløye ny mark Intervjuet: Folkestyrets vaktmester KS Aktuelt Landet rundt Ordførerintervjuet Kommentar Å finne og beholde arbeidsinnvandreren Kommuneforlaget: På vei til et vellykket delegeringsreglement KS Agenda: En konferanse blir til Kommunespeilet No2. Mai 2014

3 Innovasjon og lokaldemokrati Hovedsaken i dette nummeret av Kommunespeilet handler om innovasjon, om å finne nye, gode løsninger for å skape enda bedre kommunale tjenester. Sarpsborg kommune får stå som eksempel på de mange kommunene som hver eneste dag arbeider for at innbyggerne skal få bedre tjenester, og dermed et bedre liv. FOR INNOVASJON HANDLER først og fremst om dette: bedre tjenester til brukerne. At dette perspektivet understrekes, og at ordfører og rådmann legger så sterk vekt på tverrpolitisk enighet og en kultur for endring, tror jeg er viktige forutsetninger for at Sarpsborg kommune lykkes så godt i arbeidet med innovasjon og nytenkning. DET ER I ALL HOVEDSAK vår sektor som produserer velferdstjenestene i Norge. Det er de tusenvis av dyktige kvinner og menn i norske kommuner som hver dag skal levere gode tjenester, som først ser hva som ikke fungerer og hvor man trenger nye løsninger. Og de nye løsningene finnes ikke i departementene eller i direktoratene eller på partikontorene. Selvsagt gjør de ikke det! Derimot kan de finnes og utvikles i kommunene, i samarbeid mellom kommuner, og i samarbeid mellom kommune og næringsliv. VI HAR MYE Å LÆRE AV andre og hverandre om hva som bidrar til å skape en slik kultur for endring og innovasjon. Men vi vet mye om hva som definitivt ikke bidrar, nemlig detaljstyring, overvåking og liten aksept for å gjøre feil. Derfor har arbeidet for lokalt selvstyre, for mindre statlig detaljstyring og kontroll, nær sammenheng med kommunesektorens muligheter og motivasjon til å finne de nødvendige nye, gode løsningene. OG DA ER VI OVER VED det store jubileet nasjonen feirer i disse dager. Kommuner og fylkeskommuner er en viktig del av det norske demokratiet, og har en selvfølgelig plass i feiringen av grunnlovsjubileet. Men i selve Grunnloven glimrer det lokale demokratiet med sitt fravær, selv etter 200 år. Det er faktisk ikke til å leve med. I JUBILEUMSÅRET ER DET en samlet kommunesektor som forventer at Stortinget nå endelig vedtar å bøte på denne opplagte mangelen i Grunnloven. GUNN MARIT HELGESEN Kommunespeilet No2. Mai

4 TALL OG FAKTA AKTUELT En av tre i kontakt med sykehus Cirka 1,8 millioner pasienter var på sykehus i Det betyr at 35 prosent av befolkningen hadde én eller flere behandlinger ved sykehus. (SSB) UKRAINAS KOMMUNER MELLOM HÅP OG USIKKERHET Landets elgjegere felte til sammen elg under jakta høst 2013 og vinter Det er 300 flere dyr enn foregående jaktår. (SSB) Etter at kulene hadde stilnet på Maidan-plassen, dro KS og NIBR (Norsk institutt for by- og regionforskning) til Kiev for å samarbeide med den ukrainske kommuneorganisasjonen, et samarbeid som har vart i flere år. Da hadde den omstridte folkeavstemningen på Krim akkurat blitt gjennomført. Hensikten med besøket var å diskutere og jobbe med innbyggermedvirkning gjennom effektiviseringsnettverks som 16 kommuner fra Ukraina er med i. Kommunene fikk også presentert 12 prinsipper for godt styresett. Disse prinsippene kan komme godt med når de ukrainske kommunene skal gjennomføre sin egen lokaldemokratiundersøkelse. EVY HILLESTAD 0,6 % I 2013 ble det registrert omsatt 11,5 millioner liter brennevin. Det er en nedgang på knappe liter, eller 0,6 prosent, fra (SSB) NEDGANG I LAKSEFISKET I ELVENE: Bylab Moss gir oss mulighet til å forme byen vår 33 % I alt ble det fisket og avlivet 333 tonn laks, sjøørret og sjørøye i de norske elvene i Det er 163 tonn (33 %) mindre enn året før. (SSB) 10 Det har 8.-klassingene på Bytårnet og Hoppern skole erfart etter at byplankontoret flyttet dit folk befinner seg. For i gågaten rett ved Kirkeparken videregående skole strømmer nå folk inn for å diskutere og foreslå nye løsninger for Moss kommune. Mossingene har på denne måten sikret seg lettere tilgang til plan-og bygningsetaten. De kan stikke innom Bylab og bidra til byutvikling nærmest på direkten. Bylab er et informasjonssenter og plankontor i Moss kommune. Vi er her for å lytte til dine innspill, svare på spørsmål og informere om planleggingen av byen vår Moss for fremtiden, sier byplanlegger Terje Pettersen. Ett års drift og besøkende er slett ikke verst. Han er fornøyd med at ordfører Tage Pettersen har gjort Bylab til et knutepunkt for areal- og transportutvikling i hele Mosseregionen. EVY HILLESTAD For 2013 var det Tromsø kommune som hadde det høyeste antallet kommunale vannverk av alle norske kommuner. Tromsø innrapporterte 10 slike til KOSTRA. (SSB) 4 Kommunespeilet No2. Mai 2014

5 Talenthuset Notodden dyrker talenter På talenthuset i Notodden legger de vekt på ungdom sine muligheter. Foto: Talenthuset Notodden Vi er opptatt av det som fungerer i livet, sier Nina Jeanette Steinmoen, koordinator og kursansvarlig på Talenthuset Notodden. Talenthuset tilbyr ungdom kurs for å videreutvikle det hver enkelt er god på. Slik kommer flere unge seg bort fra sosialbudsjett og ledighetskø og inn i arbeidsliv eller utdanning. Dette er et samarbeid mellom NAV, Notodden kommune og Notodden videregående skole, med drahjelp fra det lokale næringslivet. Det er også etablert et samarbeid med Notodden Fotballklubb. Her benyttes sponsorapparatet, fotballtrener og spillerne. Fysisk aktivitet og idrettspsykologi er en viktig del av tilbudet. Jeg var deppa da jeg startet og lykkelig da jeg dro, sa et av talentene etter kurset sitt. EVY HILLESTAD 900 INNBYGGERE MED GOD PLASS Eidfjord kommune er den kommunen som har meldt inn flest antall kilometer sykkel-, gangveier/turstier med kommunalt driftsansvar per innbyggere til KOSTRA for De har hele kilometer per innbyggere avsatt til dette. «At Men voluptatem de er bare cirka 900 innbyggere facest ullore nia. Hilissi quam as exero et aperfersped essit, ommodita volut eium dolorectae aut ent odio.» LEARNING BY GOOGLING Mer enn hundre lærerstudenter ved Universitetet i Tromsø prøver ut ulike digitale verktøy til bruk i undervisningen. Dette kommer norske elever til gode når lærerne kommer ut i skolen. Både Senter for IKT i utdanningen og ProTed (Senter for fremragende lærerutdanning) er med i dette utviklingsarbeidet. LAGER E-LÆRING FOR HELE NORGE Telemarkinger, Buskerudfolk og vesterålinger gjør digitaliseringsjobben for andre kommuner. I samarbeid med KommIT lager de en digital arena for læring som skal gi mulighet for både kunnskapsdeling og kompetanseutvikling i og mellom kommunene. KommIT er kommunesektorens satsing på samordning av IKT-utfordringene og ønsker å øke sektorens IKT-kompetanse. Sammen skaper de en nasjonal plattform for økt satsing på nye læringskanaler. Gled deg til e-læringskurs, webinarer, brukerforum, guider og der-og-da-trening! Kommunespeilet No2. Mai

6 TEMA VELFERDSTEKNOLOGI Tester ny teknologi Sarpsborg kommune er i full sving med å prøve ut tekniske hjelpemidler for at eldre og syke kan bo hjemme lenger. Per Otto Skjøren er en av testpersonene, som gir verdifulle tilbakemeldinger. TEKST: IDA G. SLETTEVOLL FOTO: SIV DOLMEN Den eldre mannen må frem med lommetørkle og tørke tårene. Jeg blir så engasjert at jeg blir helt rørt, jeg, sier han. Per Otto Skjøren (72) har jobbet med teknologi i en årrekke og er opptatt av frivillig arbeid. Da Sarpsborg kommune arrangerte informasjonsmøte for innbyggerne om velferdsteknologi for syv måneder siden, var han på plass. Som en del av prosjektet esenior skal Sarpsborg kommune teste og implementere velferdsteknologi. Målet er å gi eldre en enklere og tryggere hverdag i eget hjem. Et av produktene som ble presentert på informasjonsmøtet i september, var den mobile trygghetsalarmen Wuzzi fra det nederlandske selskapet Qvita. Den ligner en liten telefon. Til forskjell fra den tradisjonelle trygghetsalarmen kan den varsle pårørende eller helsepersonell, også utenfor hjemmets fire vegger. Det klødde i fingrene etter å prøve, sier Skjøren. Kort tid etter falt kona og brakk armen. Han kontaktet prosjektleder i esenior, Marie Dahl og fikk med seg Wuzzi hjem. Nå demonstrerer han ivrig alarmen for ordfører Sindre Martinsen-Evje i Kulåsparken i Sarpsborg mens regnet siler ned. Under armen har han en perm full av notater om alarmen. Du er gull verdt! Dine tilbakemeldinger gir så mye kunnskap for leverandører og kommunen, sier Marie Dahl til Skjøren. FAKTA VELFERDSTEKNOLOGI Velferdsteknologi er løsninger som skal styrke den enkeltes mulighet til å klare seg selv i hverdagen og mestre egen livssituasjon. Regjeringen fremmet i St. melding 29 «Morgendagens omsorg» forslag om å etablere et nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. esenior er et skandinavisk prosjekt for utvikling og testing av smart teknologi for omsorgssektoren. Sarpsborg kommune er med, sammen med Oslo kommune, Fredrikstad kommune og Göteborgs Stad. Oslo kommune overtok som prosjektleder i 2014 etter at selskapet Borg Innovasjon gikk konkurs desember Målet er å prøve ut og få erfaring med løsninger som kan gi en enklere og tryggere hverdag for eldre og omsorgstrengende i eget hjem. Brukerne i sentrum Da Sarpsborg kommune ble med i et innovasjonsnettverk i 2009 og begrepet «velferdsteknologi» kom opp for første gang, var det mange negative medieoppslag og leserinnlegg i lokalavisa. Mange fryktet nok at roboter skulle komme og erstatte de varme hendende. Vi forstod at det ble viktig å involvere brukerne hele veien for å lykkes, sier prosjektleder Marie Dahl. Tilnærmingen har vært «brukernes fokus» 6 Kommunespeilet No2. Mai 2014 i stedet for «fokus på brukeren». Innbyggerne i Sarpsborg kommune ble selv invitert til fokusintervjuer. Der kom de frem til type teknologi som de trodde kunne hjelpe dem i fremtiden. Velferdsteknologi er en form for nybrottsarbeid. Det handler om å ta teknologi som er godt kjent i andre sammenhenger og sette det inn i en ny sammenheng, finne en ny måte å nyttiggjøre det på, sier Dahl. Per Otto Skjøren er testperson i prosjektet esenior og har blitt ekspert på trygghetsalarmen Wuzzi. Her viser han ordfører Sindre Martinsen-Evje i Sarpsborg kommune hvordan den fungerer.

7

8 TEMA VELFERDSTEKNOLOGI Velferdsteknologi er en form for nybrottsarbeid. Det handler om å ta teknologi som er godt kjent i andre sammenhenger og sette det inn i en ny sammenheng, finne en ny måte å nyttiggjøre det på. Marie Dahl, prosjektleder esenior Etter å ha kartlagt brukernes behov, inviterte kommunen ulike leverandører av teknologi til speed-dating. Brukernes ønsker dannet grunnlag for hva Sarpsborg kommune bestilte av leverandørene. For ett år siden satt prosjektgruppa med alle leverandørene for å høre hva de kunne tilby. Vi har etterstrebet å være en krevende kunde, sier Marie Dahl. Pilly på resept Helt inntil skogkanten i et koselig, lite grått hus bor Samantha Jacobsen (44). På fuglebrettet utenfor danser småspurvene og på veggene henger bilder av barn og barnebarn tett i tett. Over tv-en står det skrevet carpe diem i store bokstaver. Og Jacobsen griper dagen hver eneste dag. Hun har en uhelbredelig kreftdiagnose og har vært gjennom utallige operasjoner. I 2006 fikk hun beskjed om at hun hadde to år igjen å leve. Nå har det snart gått åtte år. Da heiser vi flagget, sier hun. Samantha Jacobsen er en av mange som har fått prøve en automatisk medisindispenser. Hun er avhengig av livsviktige medisiner hver eneste dag, både kortison og cellegift. Før glemte jeg å ta medisinene stadig vekk. I verste fall havnet jeg på sykehus, sier hun. Jacobsens nye medisindispenser kan stilles automatisk inn på riktig dato og tidspunkt og gir et signal når det er på tide å ta medisinen. Blir medisinen likevel glemt, varsler den pårørende eller hjemmetjenesten på sms. For Jacobsen har det betydd større frihet for henne og familien. Det er veldig deilig å slippe å tenke på medisiner. Og den nye medisindispenseren er enkel å ta med hvis jeg skal ut og reise, sier hun. Ansatte sparer tid Det ringer på døren. Utenfor står hjemmesykepleier Veronica Nygren Sannes i hvit uniform. Hun kommer for å fylle opp Jacobsens karusell med nye medisiner. Det viktigste for oss er hvordan pasienten har det, og vi får tilbakemeldinger på at de opplever både mestring og frihet med den nye medisindispenseren. I hverdagen min sparer det meg dessuten for mye tid, sier Sannes. Tidligere måtte hun kjøre innom Jacobsen fire ganger om dagen for å gi medisiner. Nå trenger de bare å se hverandre en gang i uken. Sarpsborg kommune var tidlig ute med å teste automatiske medisindispensere allerede i Nå har selskapet Dignio utviklet en ny versjon av den automatiske medisindispenseren, som heter Pilly, i samarbeid med Sarpsborg kommune og på bakgrunn av tilbakemeldinger fra brukere og ansatte i hjemmetjenesten. Det tok litt tid å vinne plass i hjemmetjenesten, men nå som den er etablert, får vi veldig gode tilbakemeldinger fra brukerne, sier prosjektleder i esenior, Marie Dahl. Forankring, team og nytenkning Prosjektgruppa har flere råd til andre kommuner som ønsker å implementere velferdsteknologi i helsetjenesten. Det viktigste er å ta seg god tid. Velferdsteknologi er nitti prosent organisasjonsendring og ti prosent teknologi. Det er helt nødvendig at prosjektet blir forankret på øverste nivå. Ledelsen er veldig viktig! Når en nærmer seg fotfolket må mellomlederne gripe stafettpinnen, sier Dahl. Å etablere et godt og tverrfaglig team som tør å tenke nytt er også sentralt for å lykkes, mener prosjektgruppa. Og deres viktigste budskap, som ikke kan gjentas ofte nok: Start med behovene og se deretter på tiltak! Hjemmesykepleier Veronica Sannes (til venstre) er mye sjeldnere innom Samantha Jacobsen med medisiner etter at de tok i bruk en automatisk medisindispenser. 8 Kommunespeilet No2. Mai 2014

9 TEMA VELFERDSTEKNOLOGI Gjør helsesjekken selv TEKNOLOGI SOM TESTES KOLS-pasient Erik Jørgensen kan ta sine daglige målinger hjemme i egen stue med nettbrettet fra Dignio. Med nettbrett i veska tar KOLS-syke i Sarpsborg kontroll over egen sykdom. Før var jeg veldig mye nervøs. Nå er jeg mer avslappet og er oftere innom legen, sier Mona Nilsen (57). Hun er KOLS-pasient og testperson i Sarpsborg kommunes esenior-prosjekt. Hun bor i Skjeberg i Østfold og har kort avstand til det meste, og hun foretrekker å gå dit hun skal. Etter at hun ble syk hendte det at hun gikk ut og ikke kom tilbake, og ble hentet av sykebil. Søsknene hennes var bekymret og tryglet henne om å skaffe seg en trygghetsalarm. Den nye, mobile trygghetsalarmen Wuzzi betyr veldig mye, ikke bare for meg, men også for resten av familien, sier hun. Nettbrettet er med overalt Mona Nilsen har bare gått 50 meter fra bilen sin til rådhuset og strever med å få kontroll over pusten. I veska finner hun frem et nettbrett, en spirometri, en temperaturmåler og vekt. Med det nye utstyret fra selskapet Dignio har hun fått full oversikt over sin egen helse. Hver morgen legger hun inn dagens målinger på oksygenmetning i blodet, vekt og temperatur. Alle målingene sendes trådløst til helsepersonell. Nå vet jeg at helsepersonell følger med meg hele tiden. Det gir veldig stor trygghet, sier Nilsen. Nå kan hun følge med på egen sykdom og holde seg hjemme, dersom verdiene er dårlige. Hun har med seg nettbrettet til fastlegen sin og trygghetsalarm når hun skal på fotballkamp. Hun er aktivt medlem i damegruppa i supporterklubben Sarpsborg 08. Jeg har alltid vært interessert i idrett, sier hun med et smil. Ekspert på egen helse KOLS er en samlebetegnelse på lungesykdommer som kort sagt fører til at luftstrømmen gjennom lungene blir hindret. Det er som å ha et stramt belte rundt livet, som gjør at du ikke får nok luft, forklarer Erik Jørgensen (69). Han har vært syk siden 1996, men fikk ikke diagnosen før i Hele veien har han vært nysgjerrig, funnet informasjon om sykdommen sin på nettet og kjøpt eget utstyr og hjelpemidler. Jørgensen har vært med som testperson i prosjektet esenior helt fra oppstarten. Han har gitt tydelige og klare tilbakemeldinger. Det han er mest opptatt av, er at han kjenner sin egen helse best. Det er bare jeg som bestemmer over egen helse. Ellers er jeg helt hjelpeløs. Det er som jeg sier til fastlegen min også: Ikke skriv ut en resept uten at du forteller meg hvorfor, sier han. Han kan ikke fordra å be om hjelp og ønsker å bo hjemme lengst mulig. Derfor ønsker jeg meg utstyr som er lett å bruke, som jeg føler meg bekvem med og som jeg kan stole på. IDA G. SLETTEVOLL Foto: Siv Dolmen MY DIGNIO: Nettbrett utviklet spesielt for KOLS-pasienter av selskapet Dignio. Ved hjelp av spirometri, vekt og temperaturmåler kan pasienten ta sine daglige målinger av puls, 02-metning, lungevolum, vekt og temperatur på egenhånd. Ved hjelp av nettbrettet kan informasjonen deles med familie og helsepersonell. PILLY: Automatisk medisindispenser, utviklet av selskapet Dignio. Programmeres av pasient eller hjemmetjenesten på forhånd. Gir lys- og lydsignal når medisinene skal tas. Ringer ansvarlig kontaktperson om ikke medisinene er tatt innen gitt tidsrom. WUZZI: Mobil trygghetsalarm, utviklet av det nederlandske selskapet Qvita. Fungerer som en liten mobiltelefon med GPS. Helsetjenesten eller pårørende kan lett spore opp pasienten ved å logge seg inn på en nettside med en karttjeneste. Når pasienten trykker på knappen, får kontaktpersonen en oppringning på sin mobiltelefon med opplysninger om hvor pasienten befinner seg. Foto: Siv Dolmen Foto: Siv Dolmen Foto: Siv Dolmen Kommunespeilet No2. Mai

10 TEMA VELFERDSTEKNOLOGI En fremtidsrettet kommune En kultur for endring er oppskriften på å lykkes med innovasjon, ifølge ordfører og rådmann i Sarpsborg kommune. Hva venter oss i fremtiden? Det vi vet er at vi blir stadig flere eldre i dette landet. Andelen eldre innbyggere over 80 år vil tredobles innen Eldrebølgen vil legge et formidabelt press på kommunenes tjenestetilbud. Stadig flere kommuner tenker nå nytt for å møte morgendagens utfordringer. Det er det som kalles innovasjon. Sarpsborg kommune tar innovasjon på alvor. I tillegg til esenior-prosjektet, flyttet de første beboerne inn i et splitter nytt omsorgssenter på Valaskjold med det siste innen velferdsteknologi for tre måneder siden. Snart åpner Nord-Europas mest moderne sykehus på Kalnes. Kommunikasjonsavdelingen i Sarpsborg er hedret som best i landet på Facebook og har etablert et helt nytt intranett «sarpedia». Kommunen deltar på den nyetablerte innovasjonsskolen, er med i en rekke nettverk med andre kommuner og jobber aktivt med entreprenørskap i skolen. Et fattig utgangspunkt Ordfører Sindre Martinsen-Evje (A) tror at gründerkulturen er noe som sitter i ryggraden til «særpingene» helt fra gammelt av. Vi hadde et fattig utgangspunkt og nå topper vi også de negative statistikkene når det gjelder kommuneøkonomi. Vi er rett og slett tvunget til å være i forkant og hele tiden jobbe innovativt, sier han. Ordføreren påpeker at det er tverrpolitisk enighet om å satse på innovasjon og velferdsteknologi. Alle partiene i Sarpsborg kommune ser behovet for innovasjon og omstilling, sier Martinsen-Evje og legger til at han og rådmann Unni Skaar er helt på bølgelengde. Dette bekrefter Skaar: Jeg opplever at jeg og ordføreren er et godt tospann når vi jobber med utvikling, sier hun. En kultur for endring Som rådmann er Skaar mest stolt over at Sarpsborg kommune har etablert en kultur for endring og utvikling. Vi har dratt mange store utviklingsprosesser de siste årene, så de ansatte har blitt vant til å esenior er bare et av mange eksempler på pågående innovasjonstiltak i Sarpsborg kommune. Her undersøker prosjektleder Marie Dahl kartet, som viser hvor en av testpersonene i prosjektet utløste sin trygghetsalarm. bli utfordret og tør også utfordre andre, sier Skaar. Sarpsborg kommune har jobbet konkret med innovasjon på mange enkeltområder. Neste skritt er å få en tydeligere overbygging. Kommunikasjonssjef Pål Nilsen er prosjektleder for et større innovasjonsprosjekt for hele kommunen. Vi skal kartlegge i hvilken grad kommunen er innovative. Det har grodd fram en del ulike prosjekter nede i organisasjonen. Først nå ser vi på det som en mer helhetlig og tverrfaglig satsing, som vi ønsker å synliggjøre for innbyggerne våre. Det handler om å bygge en innovasjonskultur, sier Nilsen til Kommunespeilet. Vi er rett og slett tvunget til å være i forkant og hele tiden jobbe innovativt Ordfører Sindre Martinsen-Evje IDA G. SLETTEVOLL 10 Kommunespeilet No2. Mai 2014

11 TEMA VELFERDSTEKNOLOGI Å pløye ny mark Foto: Siv Dolmen Foto: Gerardo Poblete/KS Kommunesektoren kommer ikke utenom å jobbe innovativt og tenke nytt, sier områdedirektør i KS, Trude Andresen. Vi har utfordringer i dag som ikke lar seg løse uten at vi jobber på nye måter, innleder nye samarbeid og tar i bruk ny teknologi. Mer av det samme løser ikke framtidens velferdsutfordringer, sier Trude Andresen. Hun leder avdeling for forskning, innovasjon og digitalisering i KS. Innovasjonsbegrepet I KS ordbok skal innovasjon være noe nytt, nyttig og nyttiggjort. I KS visjon står det at vi skal ha en selvstendig og nyskapende kommunesektor. Det er dette som er synonymt med innovasjon. Både det å jobbe på nye måter, utvikle ny praksis og finne nye måter å samarbeide på er innovasjon, forklarer Andresen. Velferdsteknologi er et godt eksempel på innovasjon. Det handler om å ta i bruk ny teknologi i helse- og omsorgssektoren. Det er innovativt fordi det tvinger frem nye måter å jobbe på, sier Andresen. Gode eksempler Andresen skryter av Sarpsborg kommune, som er et godt eksempel på en kommune som tidlig våget å kaste seg ut i innovasjonslandskapet. Sarpsborg kommune er gode på velferdsteknologi, sosiale medier og samhandling med næringslivet. De har en ledelse som vil endring og som er tydelige overfor egen organisasjon. Rådmann Unni Skaar er veldig fremoverlent og en ildsjel i seg selv. Andresen påpeker at Sarpsborg kommune har anerkjent, og tatt konsekvensen av at innovasjon handler om en organisasjonsendring, mens teknologi bare er en liten del av prosessen. Hun legger til at det er mange kommuner som fortjener skryt for sin satsing på innovasjon. De fleste kommuner finner sin egen vei og tilnærming. I Asker kommune jobber de systematisk og overordnet med hele kommunen som utgangspunkt. I Time kommune jobber de mer med enkeltproblemer, som raskt har gitt gode resultater. Seks innovative år I 2008 gikk det opp for daværende administrerende direktør Olav Ulleren at KS måtte jobbe med innovasjon. Trude Andresen fikk oppgaven. På det tidspunktet kunne hun ingenting om innovasjon. Kommuner har jobbet innovativt fra tidenes morgen, men begrepet var helt nytt i «vår verden». Det var et stort behov for en teoretisk tilnærming og å tilby kommunene verktøy de kunne bruke, sier hun. Seks år senere jobber KS aktivt for å sette innovasjon på dagsordenen både nasjonalt og i hver enkelt kommune, og forsøker å påvirke både regjering og Storting. Dessuten hjelper Andresen og hennes medarbeidere kommuner med å komme i gang. Blant annet tilbyr KS et veikart for velferdsteknologi og innovasjonsverktøyet N3. KS har også vært pådriver for den nyetablerte innovasjonsskolen, der kommunalt ansatte sitter på skolebenken for å lære mer om nytenkning i praksis. IDA G. SLETTEVOLL Kommunespeilet No2. Mai

12 12 Kommunespeilet No2. Mai 2014

13 INTERVJUET Folkestyrets vaktmester Grunnloven vår jubilerer i disse dager, men mangler fortsatt en paragraf om lokalt folkestyre. Matz Sandman ber Stortinget ta seg sammen. TEKST: IDA G. SLETTEVOLL ILLUSTRASJON: HALLVARD SKAUGE Grunnloven vår er 200 år i år. «Et samlende symbol for frihet, selvstendighet og demokrati», heter det på sidene til grunnlovsjubileet Det er duket for folkefest over det ganske land. Det er all grunn til å feire grunnloven! For i sin tid var dette en av Europas mest radikale grunnlover. Den slo jo fast viktige prinsipper, som folkesuverenitet, menneskerettigheter og maktfordeling, sier Matz Sandman. Men du kaller det likevel en feiring med bismak? Ja, for grunnloven skal også være plattformen for demokratiet. Det spesielle med den norske grunnloven fra 1814 er at kommunene ikke er omtalt. Hvis en utlending leste grunnloven vår og trodde den var fullstendig, så ville han måtte tro at kommunens eneste oppgave var å organisere valget av stortingsrepresentanter. ET VIKTIG SYMBOL. Sandman har vært spaltist i Kommunal Rapport siden tidlig på 90-tallet. Der har han langet ut mot statlig overstyring, skamrost hardtarbeidende ordførere og delt sine hverdagsbetraktninger om stort og smått. Det er ingen tvil om at dette er en mann med et bankende hjerte for det lokale folkestyret. Nå tar han til orde for at lokaldemokratiet får sin plass i grunnloven vår, til tross for at Stortinget allerede har behandlet dette spørsmålet fem ganger. Det skjedde i 1988, 1999, og senest i 2012 alle forslagene ble avvist. Kommunen er den viktigste brikken i vårt velferdssamfunn. Det er der det foregår. At Stortinget ikke vil anerkjenne at samfunnet i Norge består både av nasjonalt og et lokalt demokrati, det mener jeg er en skamplett, tordner Sandman. Men mange vil hevde at det bare en symbolsak? Mange sier det, men symboler er også viktige! Det at alle forslagene i Stortinget om å endre grunnloven har falt, det er et symbol på hva statens organer mener om lokaldemokrati og lokalstyre. BEHOV FOR ANERKJENNELSE. Sandman minner om at Stortinget ratifiserte det europeiske charteret om lokalt selvstyre i I charteret står det at grunnloven skal inn i konstitusjonen. Alle land har fulgt det opp. Det er bare ett land som ikke har fulgt det opp og det er Norge. Det er pinlig for oss! Sandman tror Stortinget nøler fordi de frykter at endringen i grunnloven kan frata staten makt og myndighet. I Arbeiderpartiet er det en sterk likhetstrang og behov for å gjøre sentrale bestemmelser. Hvis det skjer avvik fra den nasjonale normen bryter panikken løs. Sandman hever stemmen og fekter med armene så kaffekoppen nesten går overende. Du er jo arbeiderpartimann selv. Hva syns du om at Arbeiderpartiet er det eneste partiet som ikke står bak noen av forslagene om å grunnlovsfeste lokaldemokratiet i Stortinget? Sandman drar på det. Arbeiderpartimann, hva er nå det? Jeg vet hvor jeg hører til, men når man har vært rådmann store deler livet, så er man rådmann for alle partier. Men jeg er skuffet over det da, medgir han. Jeg har lenge ment at dette først og fremst er et uttrykk for en smålighet fra Stortingets side, men også et symbol på statlig overstyring. AMTMANNENS DØTRE. Formannskapslovene kom 23 år etter grunnloven og la grunnlaget for dagens lokale folkestyre, men Sandman påpeker at det var under et sterkt statlig tilsyn. Mens kongen måtte avgi sin politiske makt MATZ SANDMAN Spaltist i Kommunal Rapport siden Rådmann i Andøy kommune ( ), Tromsø kommune ( ) og Bærum kommune ( ). Statsråd, barne- og familieminister, i Gro Harlem Brundtlands 3. regjering i vel ett års tid fra 3. november 1990 til 14. november Fylkesrådmann i Buskerud fra 1996 til Politiker for Arbeiderpartiet. Kommunespeilet No2. Mai

14 INTERVJUET At Stortinget ikke vil anerkjenne at samfunnet i Norge består både av et nasjonalt og et lokalt demokrati, det mener jeg er en skamplett. til folkestyret, så har vi i det norske samfunnet fått en herrens mange småkonger. Amtmennene skulle holde disse lokale i ørene. Og det har vi jo slitt med helt opp til vår tid. «Amtmannens døtre» er dagens fylkesmenn, embetsverk og direktorater. Sandman hevder at den norske kommunen har blitt utarmet som lokalstyrearena. Hvis vi hadde gravd opp noen av de gamle amtmennene så hadde de jublet når de hadde sett at det er omtrent som på deres tid. Det kan sitte en konsulent på et fylkesmannskontor i Norge og sette til side et vedtak fattet av folkets valgte representanter. Det er jo et utrolig system i et moderne demokrati! FOLKETS MANN. Sandman har bakgrunn som rådmann i Andøy, Tromsø, Bærum kommune og som fylkesrådmann i Buskerud fylkeskommune. Det var her engasjementet for lokaldemokratiet startet. Jeg har vært på råd hele livet. Jeg har vært innom politikken, men først og fremst har jeg vært rådmann. Å være nært på befolkningen har jeg alltid satt mer pris på enn sånne sentrale politiske verv. Med all respekt for stortinget, så er det et ork med alle disse partimarkeringene. Og du har stor respekt for ordføreren? Å ja. Egentlig bør ordførerne være læremestere for rikspolitikerne. Nettopp fordi de er løsningsorienterte. Jeg har jobbet med ordførere fra mange ulike partier og det har stort sett vært en stor fornøyelse! VED KONGENS BORD. I 1990 ble Sandman barneog familieminister i Brundtlands regjering. Han mener departementet fikk til mye med bedre barnevern og skolereformer, men sier det var godt å komme tilbake til jobben som rådmann. Jeg hadde flotte kolleger i regjeringen, det var ikke det men det er et forferdelig treigt apparat! Alle sitter der i sine siloer. Og alt som skal gjøres skal sendes til alle verdens diskusjoner. En kan jo holde på med saker i årevis. Legg merke til at i bygningssaker er det strenge frister for når en kommune må gi svar. Kommunen må gi svar innen tre uker. Prøv å sende en sak til staten. Får du svar innen tre år, skal du være lykkelig! Så du ble egentlig styrket i troen på Sandman avbryter: Jeg ble styrket i troen på at kommuner er veldig effektive. Og vi må bare fortsette den linjen at det er kommunene som må løse de behovene som dukker opp i fremtiden, men da må også staten respektere at skal de få gjort jobben sin. De må ha armslag. DEN NYE INKVISISJONEN. Sandman misliker samfunnsutviklingen de seneste årene og det han kaller en «veldig trang til feilsøking, kontroll og tilsyn». Jeg kaller det den nye inkvisisjonen, ikke revisjonen. Alle leter etter feil, mens det vi trenger aller mest, er kreative mennesker med smarte løsninger. Likevel er han optimistisk. Regjeringen har kommet med mange positive signaler om at det skal bli færre statlige inngrep og innsigelser. Jeg er ganske sikker på at når pendelen har slått så langt, så ser folk mye av galskapen i det som foregår, og så slår den tilbake. Sånn går historien. LØFTE I FLOKK. Sandmans ønske er at folk skal finne det nyttig og viktig å delta i debatter, diskusjoner, valg og folkeavstemninger. Å beskrive et drømmesamfunn nøler han med. La meg være så frimodig å si at Norge er kommet langt mot et drømmeland. Vi har veldig mye å glede oss over! Vi er på pallen i veldig mange sammenhenger, så ingen får meg til å sitte og fortelle eventyr. Det er ikke på velferdstjenester mine drømmer ligger. Der er vi kanskje i ferd med å bikke over. Det å kombinere velstanden med et levende fellesskap, er min drøm. Sandman er glad i alpelandet Sveits, som han beskriver som et spennende folkestyre. Sveits har 26 kantoner med høy grad av autonomi. Folket er stadig med på å ta beslutninger gjennom folkeavstemninger. Jeg er tilhenger av mer direkte demokrati, selv om det kan føre til beslutninger jeg ikke liker. Jeg vil gjerne se at vi flytter makt fra embetsstat og ut der det hører hjemme - ute i lokalsamfunnet. Det er deltakelsen i fellesskapet som er det viktigste for meg. Vi må løfte i flokk. TYDELIGERE OG TØFFERE. Til slutt har han en oppfordring til «vårt kjære KS», som han mener må tørre å fighte mer. Det er veldig mye godt å si om KS som ekspertorganisasjon. Problemet er at KS taper for mange kamper. Organisasjonen kan bli mye tydeligere på når de mener staten driver med overstyring av kommunene. KS kan mobilisere for at kommunene skal si «nei, dette vil vi ikke bli med på». Statsrådene er nødt til å ha kommunene med på laget. Det vet jeg. 14 Kommunespeilet No2. Mai 2014

15 KS AKTUELT Ordfører eller president? Dette er ett av spørsmålene Ann Sherin Johansen skal belyse i sin masteroppgave. Hun er en av flere studenter som får kroner i masterstipend fra KS. Det kom inn hele 76 søknader da KS lyste ut masterstipend med frist i februar. De seks som ble valgt ut fikk kroner hver. Ann Sherin Johansens oppgave har tittelen Fra «Fremste Blant Likemenn» til «Kommunale Presidenter?» og vil handle om presidentialisering av den politiske ledelsen i norske kommuner. Hensikten er å kartlegge om det har skjedd en styrking av det politiske nivået i norske kommuner og om dette har sammenheng med størrelsen på kommunen. En veldig aktuell problemstilling i et kommune-norge i endring, sier Vidar Kjøraas i KS. Her er de fem andre prosjektene som fikk støtte fra KS: Rise Cecilie Moe: «Hvordan bruker Verdensmester n kunst og kultur i læringen? En analyse av samarbeid mellom elever og lærer». Verdensmester n er en skole i Larvik kommune der de har brukt en praktisk rettet undervisningsmetode for å nyttiggjøre seg de flerkulturelle ressursene elevene har. Øyvind Bosnes Engen: «Anskaffelsesloven europeisering av velferd?» Engen vil undersøke i hvilken grad det norske lovverket for offentlig innkjøp av velferdstjenester er et resultat av europeisk påvirkning. Gunhild Årdal: «Busetting er kvardagen. Ei analyse av samarbeidsavtalar som nytt styringsverktøy i busetting av flyktningar». Denne oppgaven handler om inngåtte avtaler mellom enkeltkommuner og IMDi, hvilken status disse har og hvordan avtalene vil påvirke relasjonen mellom kommune og stat i bosettingsarbeidet av flyktninger. Ola Vassli: «Hva har blitt gjort i kommunene med mest fremgang på de nasjonale prøver?» Gjennom KOSTRA-tall og intervjuer vil Vassli undersøke hvordan skolene styres i de kommunene som har hatt størst fremgang på de nasjonale prøvene. Gunhild Strupstad Grete Ranes Heggem: «Historien om uønsket deltid og ønsket om å finne ut om det er noe som stenger for utsikten» Studentene ønsker å finne ut hva som skjer i forhandlingsmøter når arbeidstakerne i pleieog omsorgssektoren skal forhandle om egen arbeidstid. KS ønsker alle lykke til! EVY HILLESTAD Klart språk i kommunesektoren KS har fått kroner til et pilotprosjekt for klarspråk i kommunesektoren. Pilotprosjektet skal utvikle metodikk for kommunalt klarspråkarbeid, i tillegg til å forenkle standardtekster som kan deles og brukes av alle. Byrådsleder i Oslo, Stian Berger Røsland (f.v.), Statsråd Jan Tore Sanner og nestleder i KS, Bjørn Arild Gram sjekker ut nettsidene til Plan- og bygningsetaten i Oslo. Etaten er i gang med et eget klarspråkprosjekt. Foto: Trude Andresen, KS Kommunesektoren er tett på innbyggere og næringsliv. Derfor er klart språk ekstra viktig for vår sektor, sa Bjørn Arild Gram, nestleder i KS, under lanseringen av prosjektet. Det er Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) som har gitt støtte til pilotprosjektet som skal vare i ett år. I motsetning til statlige etater, tilbyr kommuner og fylkeskommuner stort sett de samme tjenestene i hele landet. Et godt standardbrev fra en kommune til foreldre som søker barnehageplass kan brukes av alle andre kommuner. Tekstene skal være inspirerende eksempler på at klarspråk kan spare oss for både tid og penger og bidra til gevinster som færre henvendelser og mer fornøyde innbyggere, sa Gram til pressen under lanseringen. Delprosjektene skal utarbeide standardtekster som skal kunne tas i bruk av hele kommunesektoren. Følgende kommuner og fylkeskommuner skal bidra i prosjektet: Bodø, Stavanger, Kongsberg, Tønsberg, Fredrikstad, Sarpsborg, Rogaland, Vest-Agder, Nord-Trøndelag og Akershus. Samarbeidspartnere i pilotprosjektet er Kommunik (fagforum for kommunikasjonssjefer og kommunikasjonsrådgivere i kommuner og fylkeskommuner) og Forum for offentlig service. ANNA HOLM VÅGSLAND Kommunespeilet No2. Mai

16 LANDET RUNDT Historisk kommunesamarbeid Foto: Eva Lian, KS Kommunene er sterkere når alle er på samme arena. Det er også nestleder Liv Grinde enig i. Hun er ordfører i Lardal og ser fram til et samlet Vestfold. Odførerne skal samarbeide med rådmannskollegiet om spennende utviklingsoppgaver framover. Rådmannskollegiet har valgt Inger Anne Speilberg (Larvik) som leder og Lars Joakim Tveit (Stokke) som nestleder. Fem fagnettverk er etablert med faglig ansvar for prosjektene som etableres. Først ut er arbeidet med IKT-utvikling, e-læring og næringsutvikling. EVY HILLESTAD Noen av de samarbeidende kommunene i Vestfold, representert ved John Fredrik Wallace og Inger Anne Speilberg (bak fra v) og Lars Joakim Tveit, Liv Grinde og Bjørn Ole Gleditsch (foran fra v). Et historisk kommunesamarbeid i Vestfold er nå i gang. Vestfolds ordførere og rådmenn har samlet troppene og formalisert et felles utviklingsarbeid med alle kommunene i fylket. Tidligere var Sande og Svelvik en del av Drammensregionsamarbeidet, og de resterende 12 kommunene i Vestfold utgjorde 12k. Nå er 12k avsluttet og Kommunesamarbeidet i Vestfold (KiV) har overtatt der 12k slapp. John Fredrik Wallace er ansatt for å koordinere Kommunesamarbeidet i Vestfold og har tilholdssted i KS BTV. En historisk dag, sa Sandefjords ordfører Bjørn Ole Gleditsch. Som tidligere styreleder i 12K ønsket han spesielt Sande og Svelvik velkommen som nye kommuner i samarbeidet i Vestfold. VESTFOLD FYLKESKOMMUNE Fylke: Vestfold Ordfører: Per-Eivind Johansen (H) Folkemengde: Hamar Kulturhus nominert til pris HAMAR KOMMUNE Sammen med Bok- og blueshuset i Notodden er kulturhuset nominert til Statens Byggeskikkpris, i klassen for Kulturbygg. Fylke: Hedmark Ordfører: Morten Aspeli (Ap) Folkemengde: Åtte av de 56 byggene som ble meldt inn til Statens Byggeskikkpris er nominert til den avsluttende runden. Det var hard konkurranse og juryen diskuterte særlig kvalitet og byggets funksjon. Juryens leder, Anne Enger, understreker at kandidatene til prisen skal ha god arkitektonisk utforming og skal oppfylle sentrale kvaliteter innenfor miljø og universell utforming. De nominerte byggene er både offentlige, kommunale, private og næringsbygg. Prisutdelingen skjer i Oslo 17. juni EVY HILLESTAD 16 Kommunespeilet No2. Mai 2014

17 LANDET RUNDT Legesjekk via nettet FOSNES KOMMUNE De fleste av de 650 innbyggerne i Fosnes kommune bor på øya Jøa og har begrenset tilgang på lege. Fylke: Nord-Trøndelag Ordfører: Bjørg Tingstad (Sp), fellesliste Sp og KrF Folkemengde: 642 Derfor utnytter de videokommunikasjon med tilsynslegen via akuttrommet på Fosnes sykeheim. Foreløpig er dette bare et tilbud for sykehjemmets pasienter. Men målsettingen er at samhandlingsverktøyet også skal kunne utvides til resten av øybefolkningen. Den medisinsk-faglige kompetansen har nå blitt mer tilgjengelig til tross for geografisk avstand. Det er gjennom det Midt- Norske Velferdsteknologiprosjektet at flere kommuner prøver ut ulike typer teknologiske løsninger. Fosnes sykeheim satser på videokommunikasjon. Foto: Anne Johanne Lajord EVY HILLESTAD Oslomesterskapet for helsearbeiderfaget Her er vinnerne i Oslomesterskapet 2014 for Helsearbeiderfaget: Katrine Etland og Tora Beatrice Libjå fra Nydalen videregående skole. Foto: Evy Hillestad, KS Det arrangeres fylkesmesterskap for ulike lærefag i nesten alle fylker denne våren. I Ekeberghallen var det 42 deltakere som konkurrerte i barne- og ungdomsarbeiderfaget, helsearbeiderfaget og ambulansefaget for å bli Oslos beste fagarbeidere. Vinnerne vil representere Oslo under NM i Trondheim oktober 2014, den ene som deltaker og den andre som vara. Hvis dette går riktig bra, kan det bli plass på VM-laget i Brasil Konkurrentene er elever, lærlinger og utdannede fagarbeidere under 22 år. I helsearbeiderfaget fikk de en praktisk oppgave som skulle planlegges, gjennomføres og evalueres. Rollespillet var hentet fra hjemmetjenesten, hvor deltakerne skulle besøke en eldre dame med nyoppdaget diabetes 2. Hun hadde høyt blodsukker, men klarte ikke selv å måle det. De tevlende spilte rollen som hjemmesykepleier for å måle blodsukker og veilede pasienten og pårørende om kosthold og livsstil. Kommunespeilet vil følge Oslo-jentene til Yrkes-NM i Trondheim for å se hvordan det går. Lykke til, jenter! EVY HILLESTAD OSLO KOMMUNE Fylke: Oslo Ordfører: Fabian Stang (H) Folkemengde: Kommunespeilet No2. Mai

18 LANDET RUNDT ORDFØRER, SØR-VARANGER KOMMUNE Cecilie Hansen er ordfører i Norges østligste kommune i hjertet av Barentsregionen. Hva er det beste med din kommune? Det beste må være mangfoldet. Sør-Varanger er en internasjonal kommune med over 620 nasjonaliteter. Vi har også en mangfoldig natur med skog, vidde, sjø og fjell. Og mangfold innen næringslivet, fra gruve, industri og kunnskapsbedrifter til servicetjenester, reiseliv og primærnæring. Hva er den største utfordringen? Det er kommuneøkonomien, uten tvil. Det er en meget skjerpet situasjon. Hvis du hadde penger til et godt formål i kommunen, hva ville det vært? Jeg vil trekke frem Demensforeningen. De gjør et fantastisk bra arbeid i kommunen, som alle nyter godt av. De har etablert pårørendeforening som alle kan kontakte. Hva vil du anbefale turister som besøker din kommune? De bør besøke vårt fantastiske bibliotek! Der vil de finne tidsskrifter på mange ulike språk og de som jobber der, har veldig god lokalkunnskap. Ellers bør de ta turen innom Grenseland Museum. Dessuten tror jeg en båtsafari helt opp til russergrensen hadde vært spennende! Hva er det morsomste med å være ordfører? Å drive med alt fra lokalpolitikk til internasjonal politikk. Vi er hjertet i Barentsregionen, så det er ingen tvil om at det skjer mye spennende! Hva er du mest stolt av å ha fått til? Jeg er veldig stolt over å ha vist min samiske bakgrunn. Det at jeg bruker kofte og er stolt over min samiske identitet har vært positivt for samfunnet her. Dessuten er jeg stolt av arbeidet vi har gjort med å fremme ønske om innføring av mineralavgift. Vi har etablert en kommunesammenslutning for mineralkommuner som nå har rundt 88 medlemmer. Dette kan for mange kommuner være en løsning på de økonomiske utfordringene vi har i dag. Hva er vår tids største utfordring? Å forvalte ressursene våre langsiktig og fornuftig, det å forvalte både fornybare og ikke-fornybare ressurser på en klok måte, slik at vi faktisk kan gi arven til nye generasjoner. IDA G. SLETTEVOLL CECILIE HANSEN ORDFØRER SØR-VARANGER KOMMUNE, FINNMARK Representant for Senterpartiet Ordfører siden 2011 Folkemengde: 9968 Hva motiverer deg? Spennende mennesker! Jeg er veldig glad i folk som tør å være litt utradisjonelle og annerledes. 18 Kommunespeilet No2. Mai 2014

19 KOMMENTAR Endres kommunegrensene? For hvis Regjering og Storting tror på de argumentene som blir brukt for en kommunereform, må vel slike reduksjoner i statlig styring være en helt naturlig konsekvens? REGJERINGEN HAR akkurat lagt fram kommuneproposisjonen Vårens heteste tema blir helt sikkert rammer og framdriftsplan for det videre arbeidet med en kommunereform som Regjeringen har invitert Stortinget til å si sin mening om. KS hovedstyre har tidligere uttalt at en mulig endring i kommunestrukturen forutsetter et tydelig initiativ fra Stortinget, med en klar begrunnelse, et klart formål, tydelige rammer for prosessen og en overordnet tidsplan. Den første delinnstillingen fra det såkalte ekspertutvalget (Vabo-utvalget) har vært en viktig premissgiver for forslagene i kommuneproposisjonen. Den pekte på de krav til kapasitet (størrelse på fagmiljø) og kompetanse som for eksempel oppgavene i barnevernet, legevakten og kommunale akutte døgntilbud setter. Den pekte på at større kommuner særlig i byområdene kan gi bedre og mer helhetlige bindende arealplaner. Og det ble reist kritikk mot at interkommunale samarbeid utfordrer det direkte folkevalgte demokratiet, særlig når det benyttes mer og mer innenfor sentrale velferdsoppgaver nettopp for å sikre kvaliteten på tjenestetilbudet. Spørsmålet er likevel om disse begrunnelsene i seg selv skulle føre til at det plutselig nå blir mange flere vedtak i kommunestyrene om å utrede og gjennomføre. Omfanget av interkommunale samarbeid kan riktignok være krevende å forholde seg til for både ordførere og rådmenn. Men hvorfor avvikle noe som tross alt fungerer greit for innbyggerne når endringene i seg selv medfører omfattende prosesser som ikke åpenbart gir bedre tjenester? Det bør ikke være overraskende for noen at disse spørsmålene vil stilles rundt omkring i kommunene. Stortinget har imidlertid muligheten til å gi de ønskede lokale prosessene i en kommunereform en «flying start». Stortinget kan forplikte seg til at en kommunereform vil følges av en klar reduksjon i landsomfattende tilsyn og i særrapportering, og avvikling av lover som stiller formelle krav til organisasjon, bemanning eller kompetanse. Og Stortinget kan gi føringer om at ressurser som nå benyttes i direktorater til å lage veiledninger og normer rettet mot kommunene, skal overføres direkte til kommunene selv. For hvis regjering og storting tror på de argumentene som blir brukt for en kommunereform, må vel slike reduksjoner i statlig styring være en helt naturlig konsekvens? Stortinget må også ta ansvar for å se kommunestruktur og regionstruktur i sammenheng. En hensiktsmessig kommunestruktur avhenger sterkt av om framtidens kommuner også forventes å ta ansvar for oppgaver som fylkeskommunene løser i dag. Med stor sannsynlighet ville det måtte medføre enten en betydelig økning i interkommunalt samarbeid, selv med større kommuner enn i dag, og/eller en statliggjøring av oppgaver. Det rimer dårlig med argumentene om at en kommunereform skal være en lokaldemokratireform. En kommunereform blir enklere å diskutere, og mer logisk sammenhengende, hvis det slås fast at vi fortsatt vil ha et lokalt og et regionalt folkevalgt nivå i framtiden. Og når staten uansett går gjennom sin oppgaveportefølje det kommende året, bør en desentralisering av oppgaver også til et regionalt nivå være med i vurderingene. HELGE EIDE, DIREKTØR FOR INTERESSEPOLITIKK Kommunespeilet No2. Mai

20 Forskning og utredning Å finne og beholde arbeidsinnvandreren Arbeidsinnvandring kan være en vinn-vinn-situasjon: Kommunene har behov for arbeidskraft og arbeidsinnvandrerne har behov for arbeid. Utfordringen er å sørge for at de blir boende i kommunen. TEKST: MONICA WEGLING Arbeidsinnvandrere er, som navnet tilsier, mennesker som kommer til Norge for å arbeide. De kan ha blitt rekruttert av bedrifter eller de kan ha søkt seg til Norge på egenhånd. Uansett er det arbeid som fører dem til Norge. Rekruttering Det er særlig to utfordringer knyttet til arbeidsinnvandring. For det første må man få tak i arbeidskraften, og for det andre må man sørge for at de blir boende i kommunen over tid. Mange kommuner har utarbeidet særskilte strategier på rekrutteringssiden. Mange samarbeider med andre kommuner, noen samarbeider med lokalt næringsliv, og andre igjen benytter rekrutteringsbyråer spesialisert på rekruttering fra utlandet. Mange kommuner har også et tett samarbeid med NAV. Kommunene kan bidra med tilrettelegging for arbeidsinnvandrere i Norge, men også til rekruttering av arbeidskraft fra utlandet. Dette skjer da gjennom EURES, European Employment Services, en tjeneste i NAV. EURES er etablert av EU for å bidra til økt mobilitet i det europeiske arbeidsmarkedet og er representert med rådgivere i hvert fylke i Norge. Bli værende Sasha-Monique Elvik, EURES-rådgiver i Rogaland, forteller at målgruppene for deres arbeid både er de som søker arbeid og de som søker arbeidskraft, både bedrifter og kommuner. Vi kan hjelpe til med konkrete ting som å delta på jobbmesser både her hjemme og i andre aktuelle land. Og hvis bedriftene skal reise til et annet land for å intervjue en kandidat, har vi kollegaer som hjelper til med å legge til rette med det praktiske. Arbeidsinnvandring bør ikke bare handle om å fylle stillinger. Det bør også være en målsetting at arbeidsinnvandrerne blir værende i landet. Elvik forteller at en viktig del av rekrutteringsarbeidet er å gi folk et realistisk inntrykk av hva de går til. Det hele har et økonomisk aspekt, da Norge er et kostbart land å bo i. Men det handler også mye om det sosiale. De reiser til et nytt land og begynner fra start. I Norge kan det være vanskelig å bygge opp et nettverk, sier Elvik. Tiltaket i NAV oppfordrer de som tar i mot arbeidsinnvandrere til å bidra til at de føler seg velkommen og at de vil bli værende. Bedriften kan bidra ved å la ansatte være faddere for den nye, kolleger kan invitere hverandre på middager og i det hele tatt gjøre møtet med Norge til en positiv opplevelse. Det er altså ikke bare det faglige som er viktig for å få arbeids- 20 Kommunespeilet No2. Mai 2014

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015. Anita S.

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015. Anita S. Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015 Anita S. Sandtangen Hva ble testet Elektroniske medisindispensere Daglig

Detaljer

KS kommunesektorens organisasjon

KS kommunesektorens organisasjon KS kommunesektorens organisasjon Visjon for KS En selvstendig og nyskapende Kommunesektor Oppdraget er å sikre kommunesektoren best mulige rammebetingelser og fremme sektoren som inngangsport til velferdssamfunnet.

Detaljer

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler

Detaljer

KS - kommunesektorens organisasjon. Konstituerende Fylkesmøte KS Buskerud 1. desember 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS

KS - kommunesektorens organisasjon. Konstituerende Fylkesmøte KS Buskerud 1. desember 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS KS - kommunesektorens organisasjon Konstituerende Fylkesmøte KS Buskerud 1. desember 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS Visjonen: En selvstendig og nyskapende kommunesektor KS arbeider for at storting

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Innovasjon i kommunal sektor Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne en sti Når

Detaljer

Digitalisering og deling i kommunal sektor

Digitalisering og deling i kommunal sektor Digitalisering og deling i kommunal sektor 31.oktober 2013 Kirsti Kierulf Programleder KommIT Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende

Detaljer

Kommunereformen. Drammen kommune

Kommunereformen. Drammen kommune Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015

KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015 KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015 Marit Voll, fylkesleder KS Nord-Trøndelag og Marit Moe, spesialrådgiver, KS Nord-Trøndelag KS og kommunene,

Detaljer

Kommunesektorens felles satsning på IKT. NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Kommunesektorens felles satsning på IKT. NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering Kommunesektorens felles satsning på IKT NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering Hvorfor en samordnet IKT-utvikling? Fordi det handler om å levere gode

Detaljer

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk?

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Innovasjon og velferdsteknologi i kommunal sektor Konferanse på Lillestrøm 26. april 2013 Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og

Detaljer

KS - kommunesektorens organisasjon. Konstituerende Fylkesmøte KS Møre og Romsdal 18. november 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS

KS - kommunesektorens organisasjon. Konstituerende Fylkesmøte KS Møre og Romsdal 18. november 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS KS - kommunesektorens organisasjon Konstituerende Fylkesmøte KS Møre og Romsdal 18. november 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS Visjonen: En selvstendig og nyskapende kommunesektor KS arbeider for at

Detaljer

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden

Detaljer

Velferdsteknologi i Trondheim kommune

Velferdsteknologi i Trondheim kommune Klara Borgen KS Agenda 27.11.2013 Velferdsteknologi i Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson Trondheim kommune 180 000 innbyggere + 30 000 studenter Trondheimsområdet 230 000 Unikt sammensatt kompetansemiljø

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

Hvaler kommune Budsjettkonferanse 18. september 2014

Hvaler kommune Budsjettkonferanse 18. september 2014 Hvaler kommune Budsjettkonferanse 18. september 2014 Prosjektleder Torleif Gjellebæk, mobil; 48219996, epost; fmostog@fylkesmannen.no AGENDA: 1. Kort om det som skjer fra statens side 2. Viktigste kjennetegn

Detaljer

Klart det kan bli klart i kommunene!

Klart det kan bli klart i kommunene! Klart det kan bli klart i kommunene! Erfaringer fra kommunalt klarspråkarbeid Snurr film! Pilot klarspråk Endelig! KS-regi, samarbeid med Forum for offentlig service og Kommunik 4 piloter 6 kommuner: Bodø,

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN i Vestfold. Fylkesmann Erling Lae

KOMMUNEREFORMEN i Vestfold. Fylkesmann Erling Lae KOMMUNEREFORMEN i Vestfold Fylkesmann Erling Lae Vestfold i dag Dagens kommuner i Vestfold Lardal Hof Larvik Andebu Svelvik Sande Holmestrand Re Stokke Sandefjord Horten Tønsberg Nøtterøy Tjøme Ca. 85

Detaljer

Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015

Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015 Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015 Anne Berit Fossberg, Bærum kommune Espen Joris Gottschal, Skien kommune Dag Ausen og

Detaljer

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi - Brukererfaringer med velferdsteknologi Solrunn Hårstad Prosjektleder velferdsteknologi Værnesregionen OM VÆRNESREGIONEN Innbyggere

Detaljer

Velkommen til Folkemøte om Kommunereformen.

Velkommen til Folkemøte om Kommunereformen. Velkommen til Folkemøte om Kommunereformen. Ordfører Inga Balstad Folkemøte 8. januar 2015 Målene for kommunereformen Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Kommunene

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling Konferanse om offentlige innkjøp Knutepunkt Møre og Romsdal

Detaljer

Spørsmål som stilles i Lokaldemokratiundersøkelsen

Spørsmål som stilles i Lokaldemokratiundersøkelsen Spørsmål som stilles i Lokaldemokratiundersøkelsen Spørsmål til de folkevalgte politikerne Svaralternativer: 1. Passer svært dårlig 2. Passer ganske dårlig 3. Passer ganske godt 4. Passer svært godt 0.

Detaljer

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det 1 Ordfører Det er alltid spesielt når et nytt kommunestyre skal debattere årsbudsjett og økonomi og handlingsplan for første gang. Mange av føringene er lagt fra forrige kommunestyre og den representant

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Kåre Hagen. Morgendagens omsorg En kommunal innovasjonagenda! KS Høstkonferansen 2015 Hamar 20.-21. oktober

Kåre Hagen. Morgendagens omsorg En kommunal innovasjonagenda! KS Høstkonferansen 2015 Hamar 20.-21. oktober Kåre Hagen Morgendagens omsorg En kommunal innovasjonagenda! KS Høstkonferansen 2015 Hamar 20.-21. oktober NOU 11:2011 dagens praksis i omsorgssektoren er ikke bærekraftig inn fremtiden store uutnyttede

Detaljer

INNOVASJON I OMSORG. Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer

INNOVASJON I OMSORG. Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer INNOVASJON I OMSORG NOU 11:2011 Innovasjon og omsorg Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer Kåre Hagen Direktør Norsk institutt for forskning

Detaljer

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren.

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. 1 Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. Senterpartiet vil være en pådriver for reformer i kommunesektoren som bidrar til å forbedre tjenestetilbudet og til å fremme folkestyret.

Detaljer

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE.

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Mange av oss har nettopp møttes på nok et vellykka

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Kommunereformen Fylkesmannens rolle og oppdrag Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus Fra kommunal- og moderniseringsdepartementet Fra kommunal-

Detaljer

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen Kommunereform Bakgrunn og utfordringer Lars Dahlen Regjeringens mål for ny kommunereform: Gode og helhetlige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner

Detaljer

Kommunereformen er i gang

Kommunereformen er i gang Kommunereformen er i gang Fylkesmannens rolle og oppdrag Hva gjør Frogn kommune? Anne-Marie Vikla prosjektdirektør Oslo og Akershus Kommunestyremøte i Frogn, 22.9.2014 Anne-Marie Vikla, prosjektdirektør

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler også om å gjøre folk i stand

Detaljer

Innovasjon i kommunesektoren - hva hemmer og hva fremmer innovasjon?

Innovasjon i kommunesektoren - hva hemmer og hva fremmer innovasjon? Innovasjon i kommunesektoren - hva hemmer og hva fremmer innovasjon? Velferdsteknologi som eksempel NOKIOS 27. oktober 2010 Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling KS visjon En selvstendig og

Detaljer

Effektivisering og utvikling i kommunene

Effektivisering og utvikling i kommunene Effektivisering og utvikling i kommunene Fra «fem megatrender» til «oppdrag Hvaler»! Kommunene i et regionalt perspektiv! Hva er de viktige megatrendene vi må tenke på? Eksempelet Hvaler: Strategisk destinasjon,

Detaljer

Agenda møte 26.03.2015

Agenda møte 26.03.2015 Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

Velferdsteknologi. Ingebjørg Riise og Kristin Vibeke Jensen

Velferdsteknologi. Ingebjørg Riise og Kristin Vibeke Jensen Velferdsteknologi Ingebjørg Riise og Kristin Vibeke Jensen 1 2 «Velferdsteknologi». Smak på ordet. For den som ikke forholder seg til data og teknologiske samfunnsveier i det daglige, er uttrykket alene

Detaljer

Kommunereformen. Folkemøte i Sande Veien videre. Fagdirektør Petter Lodden, Fylkesmannen i Vestfold

Kommunereformen. Folkemøte i Sande Veien videre. Fagdirektør Petter Lodden, Fylkesmannen i Vestfold Kommunereformen Folkemøte i Sande Veien videre Fagdirektør Petter Lodden, Fylkesmannen i Vestfold Minne om reformens mål Gode, og likeverdig tjenester, uansett bosted: Tilstrekkelig kapasitet og relevant

Detaljer

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Innhold 1. Om prosjektet... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Organisering... 4 3.1 Organisering i prosjektet...

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

VELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET

VELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET VELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET Astrid Nyeng Prosjektleder/ass programleder nasjonalt velferdsteknologiprogram Helsedirektoratet E-Helseuka 2015 Juni 2015 3 NASJONALE VELFERDSTEKNOLOGISKE

Detaljer

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret: Anne-Marie Vikla Prosjektdirektør, Oslo og Akershus

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret: Anne-Marie Vikla Prosjektdirektør, Oslo og Akershus Oppstartsmøte i kommunestyret: Kommunereformen Fylkesmannens rolle og oppdrag Anne-Marie Vikla Prosjektdirektør, Oslo og Akershus Regjeringens mål med reformen Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

Detaljer

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016 Omsorgssektoren må, på samme måte som de fleste andre sektorer, gjøre seg nytte av og forbedre kvaliteten på sine tjenester ved bruk av teknologi. Det

Detaljer

Pålogging Jeg logger meg inn på nettsiden ved å kikke inn i irisscanneren deilig å slippe alle disse passordbyttene som andre fortsatt driver med.

Pålogging Jeg logger meg inn på nettsiden ved å kikke inn i irisscanneren deilig å slippe alle disse passordbyttene som andre fortsatt driver med. INTRO e-kommune 2007 Kjørecomputeren - billetter Jeg har akkurat passert kommunegrensa til Hole. Over Steinssletta piper det i kjørecomputeren min det er kommunen som har en melding til meg. Jeg blir invitert

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Fra retningsvalg til vedtak om kommunesammenslåing i Sandefjord Andebu - Stokke

Fra retningsvalg til vedtak om kommunesammenslåing i Sandefjord Andebu - Stokke Fra retningsvalg til vedtak om kommunesammenslåing i Sandefjord Andebu - Stokke Rådmennenes rolle i prosessen Ole Sverre Lund Telemarkforsking Forsker, Telemarkforsking Rådmann, Andebu kommune (12 år)

Detaljer

Kommunestruktur i Lister

Kommunestruktur i Lister Kommunestruktur i Lister En grunnlagsutredning for videre arbeid med kommunereformen «Alle kommuner bør, uavhengig av størrelse, gjøre en særskilt vurdering av hvorvidt de utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde».

Detaljer

Erfaringer med Velferdsteknologi

Erfaringer med Velferdsteknologi Erfaringer med Velferdsteknologi Boligkonferansen Trondheim 8.mai 2014 Anne Berit Fossberg, anne.fossberg@baerum.kommune.no Hva menes med velferdsteknologi? Teknologi som kan bidra til: Økt trygghet Sikkerhet

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy Kommunereformen Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell Fylkesmann Helen Bjørnøy «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.»

Detaljer

Kommunereform utvikling av Oppland

Kommunereform utvikling av Oppland Kommunereform utvikling av Oppland Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige og økonomisk

Detaljer

Hva er effekten av å ta i bruk lokaliseringsteknologi. Erfaringer fra 208 brukere

Hva er effekten av å ta i bruk lokaliseringsteknologi. Erfaringer fra 208 brukere Hva er effekten av å ta i bruk lokaliseringsteknologi. Erfaringer fra 208 brukere Tone Øderud, Seniorforsker, SINTEF Teknologi og samfunn Velferdsteknologi for egenmestring Høgskolen i Buskerud og Vestfold,

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Sluttrapport Inderøy Kommune

Sluttrapport Inderøy Kommune Sluttrapport Inderøy Kommune Innledning Inderøy kommune skiller seg ikke vesentlig fra andre kommuner når det gjelder demografiske utfordringer, med flere eldre som har behov for hjelp og færre hender

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Nye politiske føringer

Nye politiske føringer Nye politiske føringer Elementer fra: 1. Samarbeidsavtale mellom Venstre, Krf, Frp og Høyre 2. Regjeringserklæringen (politisk plattform) for Solberg-regjeringen 3. Regjeringen Solberg 4. Statsbudsjettet

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN Fellesmøte for formannskapene i Lister 15. september 2014

KOMMUNEREFORMEN Fellesmøte for formannskapene i Lister 15. september 2014 KOMMUNEREFORMEN Fellesmøte for formannskapene i Lister 15. september 2014 Tom Egerhei ass. fylkesmann Fylkesmannen i Vest-Agder Antall kommuner Antall kommuner i landet 800 747 744 700 600 500 400 392

Detaljer

Velferdsteknologi «Trygg sammen»

Velferdsteknologi «Trygg sammen» Velferdsteknologi «Trygg sammen» Et felles prosjekt mellom Gran kommune og Lunner kommune Prosjektbeskrivelse Gran kommune og Lunner kommune Foreløpig utgave, mai 2015 Bakgrunn Velferdsteknologi (VFT)

Detaljer

Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning

Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning Hyggelig å se dere, velkommen hit. Forskningsdagene 2012 Distriktssenteret Hva skal skje her i dag? Træna? KVN Mange Ingen formell makt Framtiden Mobilitet

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD. Ord: ca 1900

Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD. Ord: ca 1900 1 Innlegg på konferansen Du skal få en dag i mårå Universell utforming erfaringer utfordringer og løsninger. 24.10.13, kl 09.40, Scandic Hotell, Vangsveien 121, Hamar Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD.

Detaljer

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett

Detaljer

Hva er NODE Eyde Women?

Hva er NODE Eyde Women? Hva er NODE Eyde Women? NEW er et nettverk for kvinner i GCE NODE og NCE Eyde på Sørlandet. Vi jobber for å styrke kvinner i industrien, øke antall kvinner på alle nivå i operative stillinger, samt skape

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Innovasjon i kommunal sektor

Innovasjon i kommunal sektor Innovasjon i kommunal sektor Kommuneøkonomikonferansen Fylkesmannen i Nordland 11. juni 2014 Trude Andresen Områdedirektør KS Forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Velferdsteknologi. Mestring, frihet og livskvalitet. Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise

Velferdsteknologi. Mestring, frihet og livskvalitet. Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise Velferdsteknologi Mestring, frihet og livskvalitet Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise 1 Implementering av velferdsteknologi samhandling på nye måter med ukjente aktører Om velferdsteknologiprosjektet

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

21.05.2015. «Bakteppe» Antall kommuner i landet OM KOMMUNEREFORMEN. Et lite tilbakeblikk på den norske kommunestrukturen

21.05.2015. «Bakteppe» Antall kommuner i landet OM KOMMUNEREFORMEN. Et lite tilbakeblikk på den norske kommunestrukturen OM KOMMUNEREFORMEN Folkemøte i Lillesand 07.05.2015 Prosessveileder Jarle Bjørn Hanken Fylkesmannen i Aust-Agder «Bakteppe» Et lite tilbakeblikk på den norske kommunestrukturen Planlegging og utredning

Detaljer

Kommunikasjonsplan. Kommunereformen i Grenland. Fase 1

Kommunikasjonsplan. Kommunereformen i Grenland. Fase 1 Kommunikasjonsplan Kommunereformen i Grenland Fase 1 Innhold 1. Innledning s.2 2. Bakgrunn s.2 3. Kommunikasjonspolicy s.3 4. Kommunikasjonsplanen s.3 5. Mål s.4 6. Målgrupper s.4 7. Budskap s.5 8. Virkemidler

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Utviklingstrekk i kommunal forvaltning. NKRF 10. juni 2013 Sigrid Stokstad, prosjektleder

Utviklingstrekk i kommunal forvaltning. NKRF 10. juni 2013 Sigrid Stokstad, prosjektleder Utviklingstrekk i kommunal forvaltning NKRF 10. juni 2013 Sigrid Stokstad, prosjektleder Utviklingstrekk i kommunal forvaltning Kommunestørrelse Organisering Statlig styring vs. egenkontroll Pågående arbeid,

Detaljer

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

Skoleverket. Introduseres i 2012

Skoleverket. Introduseres i 2012 Skoleverket Introduseres i 2012 Vi ønsker oss en skole som henter det beste ut av lærere, elever, foreldre og besteforeldre, kunstnere, næringslivsledere, helsearbeidere... Nesten uansett hvor i all verden

Detaljer

Gjemnes. Tingvoll. Aure. Averøy. Gjemnes RINDAL. Smøla. Smøla SUNND. Sunndal. Eide. Eide SMØLA. Kristiansund SUNNDAL TINGVOLL.

Gjemnes. Tingvoll. Aure. Averøy. Gjemnes RINDAL. Smøla. Smøla SUNND. Sunndal. Eide. Eide SMØLA. Kristiansund SUNNDAL TINGVOLL. SUNND Kristiansund Rindal Sunndal Tingvoll Gjemnes Aure SUNNDAL Kristiansund røy SURNADAL Eide Gjemnes RINDAL Gjemnes SMØLA Eide Aure Smøla Eide Tingvoll Smøla a SUNNDAL TINGVOLL Averøy Y Smøla NORDMØRSKONFERANSEN

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle i reformen Oppdragsbrev av 3. juli 2014 fra KMD: «Alle kommuner har fått et utredningsansvar» «Det er et mål å sørge for gode og lokalt

Detaljer

Innovasjonsarbeid i kommunen. Sterk tro og åpent sinn! Tone Marie Nybø Solheim, direktør Helse og velferd, KS

Innovasjonsarbeid i kommunen. Sterk tro og åpent sinn! Tone Marie Nybø Solheim, direktør Helse og velferd, KS Innovasjonsarbeid i kommunen Sterk tro og åpent sinn! Tone Marie Nybø Solheim, direktør Helse og velferd, KS KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor Utfordringsbildet Befolkningsvekst Aktivitetsvekst

Detaljer

Inkludering og lokal samfunnsutvikling med felles mål

Inkludering og lokal samfunnsutvikling med felles mål Foto: Torbjørn Tandberg Inkludering og lokal samfunnsutvikling med felles mål Integreringskonferansen på Gjøvik 4. november 2014 Marianne Solbakken, Distriktssenteret Distriktssenteret kunnskap om samfunnsutvikling

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Utarbeidelse av intensjonsplan / avtale Verran kommune er over i neste fase av kommunereformarbeidet, som innebærer direkte dialog

Detaljer

HVORFOR TENKE NYTT? i verdens beste velferdsstat

HVORFOR TENKE NYTT? i verdens beste velferdsstat HVORFOR TENKE NYTT? i verdens beste velferdsstat NOU 11:2011 Innovasjon og omsorg Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer Kåre Hagen Direktør

Detaljer

Innovasjons- og anskaffelsesprosesser i Bærum kommune. Kristin Standal 12. Mars 2015

Innovasjons- og anskaffelsesprosesser i Bærum kommune. Kristin Standal 12. Mars 2015 Innovasjons- og anskaffelsesprosesser i Bærum kommune Kristin Standal 12. Mars 2015 Bakgrunn Innovasjon og anskaffelse Eksemplifisert ved Smart Mat Anskaffelse av sykesignalanlegg Trygg i eget hjem - Trygghetspakken

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

Agenda Samhandlingsarena 19.9 Innovasjon i offentlig sektor er det mulig?

Agenda Samhandlingsarena 19.9 Innovasjon i offentlig sektor er det mulig? Agenda Samhandlingsarena 19.9 Innovasjon i offentlig sektor er det mulig? Innledende foredrag fra 10 til 12. Møteleder Frode Ettesvoll, More AS Orientering om Semicolon II v/ daglig leder Karde og prosjektleder

Detaljer

FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15

FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15 FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15 EN FELLES FRAMTID? TIDSPERSPEKTIV FOR REFORMEN 4 STATUS PER AUGUST 2015 Orkdal kommune har sett det som mest naturlig å samarbeide

Detaljer

Christine Sagen Helgø: Budsjettalen 2014 Mandag 16. desember kl.9. Kjære bystyre,

Christine Sagen Helgø: Budsjettalen 2014 Mandag 16. desember kl.9. Kjære bystyre, Christine Sagen Helgø: Budsjettalen 2014 Mandag 16. desember kl.9 Kjære bystyre, Vi lever i en god tid i vår del av verden og i vår del av landet. Vi skal anerkjenne at vi har naturgitte ressurser som

Detaljer