FolkogforsVar Nr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FolkogforsVar Nr. 4 2012"

Transkript

1 FolkogforsVar Nr Sårbar beredskap sårbart samfunn

2 Kjære leser Den 13. august la 22.juli kommisjon fram sin rapport. Mandatet var å se nærmere på samfunnets og myndighetenes evne til å avdekke planer om og avverge angrep, å beskytte seg mot og redusere konsekvensene av angrep, og å håndtere situasjonen under og etter slike hendelser, herunder ivaretakelse av skadede og pårørende. Det har vært knyttet stor spenning til kommisjonens rapport, og dens innhold vil nok prege mange av debattene utover høsten. I dette nummeret av bladet har vi fokusert på ulike sider av samfunnets sikkerhet og dets beredskapsressurser. Vi har også innhentet noen innspill fra våre nordiske søsterorganisasjoner. Det er store likhetstrekk, men også en del forskjeller mellom de nordiske landene. Norske Folk og Forsvar er vertskap for årets nordiske konferanse, som har samfunnssikkerhet og beredskap som hovedtema. Konferansen, som samler et 30-talls deltagere fra Norge, Sverige og Finland, vil holdes i Oslo og Bodø den september i år. På programmet står også besøk i Forsvarets operative hovedkvarter, Politihøgskolen og hovedredningssentralen. Som vedlegg til bladet finner dere også en plakat som presenterer en del av de viktigste beredskapsressursene som Norge besitter. God lesning! Monica K. Mattsson F F Arbeidsutvalget i Folk og Forsvar: Leder: Per Steinar Jensen (NHO) Nestleder: Hans-Christian Gabrielsen (LO) Generalsekretær: Monica K. Mattsson Utgivelser: Kontaktbladet utgis 5 ganger pr. år. Annonser: Bladet tar ikke annonser. Abonnement: Bladet sendes gratis til interesserte, og abonnement kan tegnes ved å sende inn bestillings seddel på siste side eller på innhold Artikler: For samfunnets beste s. 4-5 Samarbeidets utfordringer s. 6-7 Det naturlige trusselbildet s. 8-9 Østersjøen sikkerhet og beredskap s Energiutfordring og sikkerhetstrussel s De digitale truslene s Terrorens mange ansikter s Sjøovervåkning av satelitter og skip s Forsvarets plass i samfunnssikkerheten s. 20 Samhällssäkerhet: ett perspektiv från Sverige s. 21 Sannerligen trygg men inte alltid s. 21 Faste sider: Leder s. 2 Smått & stort s. 3 Folk om forsvar s. 22 Organisasjonsstoff s. 23 Info-publikasjoner s. 24 Opplag: Pr. august 2012: eks. De som ønsker innsendt stoff og bilder i retur må angi returadresse tydelig. Innholdet i artikler og kronikker står for forfatternes eget syn, og representerer ikke nødvendigvis Folk og Forsvars offisielle mening. Utdrag eller artikler fra bladet eller fra våre web-sider kan brukes fritt ved angivelse av kilde. Utgiver: Folk og Forsvar Adresse: Arbeidersamfunnets plass 1c, 0181 Oslo Telefon: Tlf: Telefax: Oppslaget: Sivil-militært samarbeid; (SIMIS) sivil-militært samarbeid er en videreføring og videreutvikling av totalforsvarskonseptet. Det tidligere totalforsvarets prinsipper ligger imidlertid fast, samtidig som sivil-militært samarbeid også inkluderer nye aspekter. Videreutviklingen av totalforsvarskonseptet må sees på bakgrunn av nye utfordringer knyttet til blant annet samfunnets økte sårbarhet, nye trusler og endringer i Forsvarets behov for sivil støtte. Sivil-militært samarbeid består av tre aspekter: Sivil støtte til Forsvaret, Forsvarets støtte til det sivile samfunn og et ledelseselement på myndighetsnivå. Internett adresse: E-post-adresse: Ansvarlig redaktør: Monica K. Mattsson Redaktør: Nan Cecilie Johnstad E-post red.: ISSN Grafisk produksjon: Forsiden De siste ukene har for alvor satt fokus på samfunnsikkerhet og beredskap i Norge. 22.julikommisjonens rapport som ble lagt frem mandag 13.august var viktig og interessant lesning. I ettertid har endringer allerede begynt å skje innen beredskapen i Norge, og mer er trolig i vente. Det er en svært viktig sak å kunne trygge landet vårt best mulig, også når det gjelder utilsiktede hendelser forårsaket blant annet av vær og vind. Foto: Scanpix FolkogforsVar Nr Sårbar beredskap sårbart samfunn Layout: punkt&prikke Formidling: 2punkt as Trykk: RK Grafisk AS Sitatet Falsk trygghet er tross alt bedre enn ingen trygghet. - Øistein Rosen

3 ny stipendiat i Folk og Forsvar Kathinka Louise Rinvik (24) fra Oslo er ny stipendiat i Folk og Forsvar. Hun tiltrådte stillingen 3. mai. Rinvik har en bachelorgrad i Europastudier fra Universitetet i Oslo og har tidligere jobbet som forskningsassistent ved ARENA Senter for europaforskning, i tillegg til å ha vært praktikant ved Den norske EU-delegasjonen i Brussel. Til høsten begynner hun på en mastergrad i Freds- og konfliktstudier ved Universitetet i Oslo. Ved siden av studiene vil hun drive ordinær informasjonsvirksomhet i Folk og Forsvar. Tett nordisk forsvarssamarbeid Melheim ny direktør for F-35 programmet - Jeg går inn i denne stillingen med en viss ærefrykt, innrømmer Anders Melheim som onsdag 23. mai formelt tok over rollen som direktør i F-35 programmet. Melheim tar over fra generalmajor Stein Erik Nodeland som går til stillingen som Luftfartsdirektør. Anders Melheim kommer fra stillingen som stabssjef i Forsvarets Logistikkorganisasjon hvor han ledet arbeidet med omstillingen av Luftforsvarets Hovedverksted på Kjeller til det statseide foretaket AIM Norway. Generalmajor Nodeland har ledet programmet siden oktober Han kom da fra stillingen som generalinspektør for Luftforsvaret, og har i løpet av sin tid i programmet ledet arbeidet med bestillingen av fire F-35 treningsfly og forberedelsene til en avgjørelse i Stortinget rundt selve hovedanskaffelsen. Tidenes største investering i Hæren Torsdag 14. juni ble det etter debatt i Stortinget klart at Hæren får nye og oppgraderte pansrede kjøretøy til om lag ti milliarder kroner. Hæren får med dette 146 ombygde eller nye panservogner av typen CV-90, og Panserbataljonen og Telemark bataljon får dermed økt sin kapasitet kraftig. - De nye vognene vil gi Hæren et betydelig løft i form av bedret kampkraft og økt beskyttelse for mannskapene som opererer dem. Vognene får en kapasitet som gjør at de blir enda mer anvendbare i operasjoner både her hjemme og i utlandet, sier forsvarsminister Espen Barth Eide. Nye kapasiteter vil være bl.a. økt minebeskyttelse, nettverksintegrering, bedre egenbeskyttelse i form av fjernstyrt våpenstasjon og gummibelter for økt fremkommelighet. Hoveddelen av materiellet vil bli anskaffet fra utenlandske leverandører, i første rekke svenske BAE Systems Hägglunds, men med betydelige norske innslag. - For oss har det vært viktig at norsk industri har en betydelig rolle i prosjektet på de områdene der norsk industri har størst kompetanse og mulighet for etterfølgende eksport. På områder som sensorer, kommunikasjon, kommando- og kontrollsystem er det planlagt at prosjektets leveranser i hovedsak skal bestå av materiell fra norske leverandører, sier forsvarsminister Espen Barth Eide. - Dette er blant de største investeringene som er gjort til Hæren. Det er en avgjørende del i den pågående moderniseringen av Forsvaret og Hæren, for at vi skal kunne delta i fremtidige operasjoner nasjonalt og internasjonalt. De nye panservognene får blant annet betydelig bedre beskyttelse og overvåkningsutstyr, sa kontreadmiral i FLO, Morten Jacobsen, da avtalen ble signert på Akershus festning 21. juni. Forsvarsdepartementet signerte mandag 18.juni. en avtale som regulerer eierskap, utveksling og bruk av informa-sjon og teknologi i forbindelse med nordiske samarbeidsprosjekter. Avtalen inngås innen rammen av samarbeidet i NORDEFCO (Nordic Defence Cooperation) som ble etablert av de nordiske forsvarsministre i Avtalen legger til rette for et tettere samarbeid om utdanning og trening, forskning og utvikling, materiellanskaffelser, logistikk og vedlikehold, og er en viktig del av arbeidet med å utdype og utvikle det nordiske forsvarssamarbeidet videre, sier ekspedisjonssjef Rolf Kjos som signerte avtalen på vegne Forsvarsdepartementet. Skryter av Heimevernet Årets landsskytterstevne på Voss, med om lag skyttere i aksjon, er over. Bergenhus Heimevernsdistrikt 09 har støttet arrangementet, og får skryt fra skytterpresidenten. - Vi er jo vant til at Heimevernet leverer år etter år. Etter min mening er dette kanskje det beste stevnet vi har hatt. Jeg har selv vært ute og skutt, og opplevd soldatene på nært hold, forteller skytterpresident Olav K. Vaaje. Han er godt fornøyd med stevnet som helhet, og mener det bør være gode sjanser for at sskytterstevnet blir lagt til Voss også ved en seinere anledning. Hovedkomitéleder Jostein Bjørke er godt fornøyd med HV-innsatsen under sskytterstevnet. - Uten Heimevernet hadde det ikke blitt noe landsskytterstevne. Alt har vært utmerket, jeg har bare fått gode tilbakemeldinger fra folk jeg har snakket med. Det gjelder ikke minst alle HVsoldatene sin innsats, så jeg har sovet godt hver natt, smiler Bjørke. Kilde: Forsvaret.no Paragrafen: Midtlinjen; i Folkeretten en linje som er beregnet slik at hvert punkt på linjen er like langt fra to lands kyster, eller fra de grunnlinjer som de to lands sjøterritorier er beregnet fra. I Norge er prinsippet om midtlinjen som grense slått fast i lov av 21. juni Folk og Forsvar 3

4 For samfunnets Mandag 13.august 2012 ble rapporten fra 22.juli-kommisjonen lagt frem. En rapport som på mange måter er meget dyster lesning, men samtidig på en grundig og saklig måte påpeker en del aspekter ved beredskapen i Norge som må bli bedre. Bare på den måten kan samfunnet trygges ytterligere i krise og ved katastrofe. 22.juli-kommisjonen fikk sitt mandat av regjeringen for et år siden. Ikke for å utpeke skyld eller ta stilling til straffeansvar, men for finne ut om noe kunne blitt gjort bedre den skjebnesvangre dagen i juli 2011 da 77 mennesker mistet livet i terrorangrepet mot Norge. En bredt sammensatt kommisjon har brukt det siste året på å utforme rapporten som på flere områder kunne oppleves som knusende. For konklusjonen er at ting kunne vært gjort meget annerledes. Det aller viktigste for fremtiden må likevel være å ta lærdom av dette, slik at Norge står bedre rustet til å takle eventuelle nye katastrofesituasjoner. Konkusjonen 22.juli-kommisjonen har stilt følgende spørsmål i forbindelse med rapportarbeidet; Hva skjedde egentlig den 22.juli 2011? Og hvorfor ble håndteringen slik den ble? Etter grundig gjennomgang og analyse av dokumenter, befaringer, rapporter, møter, foto, film, teknisk data og forklaringer fra de mange involverte den dagen, ble konklusjonen på rapporten som følger: - Angrepet på regjeringskvartalet kunne ha vært forhindret gjennom effektiv iverksettelse av allerede vedtatte sikringstiltak. - Myndighetenes evne til å beskytte menneskene på Utøya sviktet. En raskere politiaksjon var reelt mulig. Gjerningsmannen kunne ha vært stanset tidligere. - Flere sikrings- og beredskapstiltak for å vanskeliggjøre nye angrep og redusere skadevirkningene burde vært iverksatt Helse- og redningsarbeidet ivaretok de skadde og pårørende på en god måte. - Regjeringens kommunikasjon til befolkningen var god. Departementene maktet å videreføre arbeidet sitt til tross for skadene. - Med en bedre arbeidsmetodikk og et bredere fokus kunne Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) ha kommet på sporet av gjerningsmannen før Kommisjonen har likevel ikke grunnlag for å si at PST dermed kunne og burde ha avverget angrepene. Vilje til å ta lærdom Det var regjeringen, under ledelse av statsminister Jens Stoltenberg, som ga kommisjonen ved leder Alexandra Bech Gjørv mandatet til å finne ut hva som egentlig skjedde 22.juli i fjor. Det har kommisjonen tolket som et tegn på at både regjeringen og Stortinget ønsker å lære gjennom å forstå hendelser og årsaksforhold. Kommisjonen har kommet frem til at der det sviktet, så skyldtes det hovedsakelig at: - Evnen til å erkjenne risiko og ta lærdom av øvelser har vært for liten. - Evnen til å gjennomføre det man har bestemt seg for, og til å bruke planene man har utviklet, har vært for svak. - Evnen til å koordinere og å samhandle har vært mangelfull. - Potensialet i informasjons og kommunikasjonsteknologi har ikke vært godt nok utnyttet. 4 Folk og Forsvar

5 beste - Ledelsens evne og vilje til å klargjøre ansvar, etablere mål og treffe tiltak for å oppnå resultater har vært utilstrekkelig. Sagt på en annen måte; i forbindelse med ressursbruk gjør kommisjonen det klart at utfordringene viste seg å ligge i ledelse og kommunikasjonen, i mye større grad enn i mangel på innsatspersonell. I tillegg står det i rapporten at PST, gjennom sterkere ledelse og bedre arbeidsprosesser, har et potensial for effektivisering. Det påpekes også at risikoforståelse ligger til grunn for hvilke tiltak som skal iverksettes, og er dimensjonerende for den sikkerhet og beredskap samfunnet velger å ha. Gjennomgangen av materialet etter avdekket en rekke forhold der risikokjennelsen ikke var tilstrekkelig. For eksempel var det undervurdert at soloterrorisme, der en person opererer alene, kunne forvolde så mye skade. I tillegg pekes det på underbemanning og dårlig organisering av politiet, for dårlig våpenkontroll i Norge og at Forsvarets ressurser ble etterspurt for sent i politiaksjonen. PST hadde i forkant av angrepet ikke øvet godt nok på sin rolle i en slik situasjon, og det preget deres krisehåndtering. Politisk treghet Rapporten peker ikke bare på hva som gikk galt/kunne ha gått bedre den 22.07, den trekker også frem positive elementer ved det som skjedde i timene etter angrepet; Forsvarsdepartementet gjorde på et tidlig tidspunkt det klart at alle bistandsanmodninger fra politiet ville bli innvilget. Flere enheter i Forsvaret startet på eget initiativ å mobilisere og klargjøre ressurser til støtte for politiet. Videre hadde både Krisestøtteenheten og Statsministerens kontor lenge før utarbeidet planer for og øvd på utflytting fra regjeringskvartalet i en krisesituasjon, noe som gjorde dem godt rustet til å håndtere situasjonen som inntraff Men 22.juli-angrepet avslørte stor sårbarhet som et resultat av manglende eller altfor sen iverksetting av allerede besluttede tiltak, og at til dels meget relevante planer ikke ble tatt i bruk. Allerede i 2004 besluttet Regjeringens sikkerhetsutvalg å iverksette en rekke konkrete tiltak for å sikre høyblokken og regjeringskvartalet mot eventuelle angrep. Arbeidet skulle prioriteres høyt. Det ble ikke etablert profesjonelle rutiner for å sikre at prosjektet ble gjennomført med forutsatt tempo og kvalitet. Tilstrekkelige og relevante midlertidige tiltak ble ikke iverksatt. Sikkerhetsloven ble vedtatt i 1998, og den stilte krav om sikring av objekter av hensyn til vitale nasjonale sikkerhetsinteresser. Men det var en del usikkerhet knyttet til loven, og det ble brukt 13 år på å utvikle en forskrift som skulle gi presiseringer. I hele denne perioden ble det ikke foretatt tilsyn som kunne ha avdekket vesentlige sikkerhetsmangler. Etter Nokas-ranet i 2004 besluttet politidirektoratet å etablere et system for rask, sikker og effektiv varsling mellom politidistrikter ved større hendelser. Systemet ble operativt i 2010, først seks år senere. Direktoratet ble advart mot svakheter i den valgte løsningen, men systemet ble aldri systematisk testet og erfaringene pekte på en rekke problemer, men disse ble ikke utbedret. Systemet sviktet Inn i fremtiden bedre rustet Gode planverk og mennesker som vet hva de skal gjøre når noe skjer, er ekstremt viktig å ha. Øvelser er den beste måten å stadig bli bedre på. Oslo universitetssykehus har et detaljert planverk som ble fulgt Sykehuset ble tidlig satt i høyeste alarmberedskap. Kommisjonens rapport understreker at både samfunnssikkerhet og beredskap krever at landets samlede ressurser utnyttes på en effektiv måte. God samhandling og informasjonsutveksling mellom aktørene er nødvendig for et godt forebyggende sikkerhetsarbeid og effektiv etterretning mot nye trusselaktører, herunder også soloterrorister. De frivillige organisasjonene betegnes som en bærebjelke i det norske beredskapsarbeidet. Nå oppfordres landets ledelse, ved Regjeringens sikkerhetsutvalg og Kriserådet, til å bruke mer tid på å forstå trussel- og risikobildet i Norge, og til å sikre god samhandling og respons i lys av utfordringene som avtegner seg i rapporten. 22.juli-kommisjonen kommer i sin rapport med 31 hovedkonklusjoner og anbefalinger for å gjøre Norge til et enda sikrere samfunn i fremtiden. Det er opp til politikere, departementer, direktorater og andre involverte parter å ta dette inn over seg for å endre og sikre bedre. Kommisjonens viktigste anbefaling er at ledere på alle nivåer i forvatningen systematisk arbeider for å styrke sine egne og organisasjonenes grunnleggende holdninger og kultur knyttet til risikoerkjennelse, gjennomføringsevne, samhandling, IKT-utnyttelse og resultatorientert lederskap. For å støtte opp om disse holdningsendringene anbefaler kommisjonen i tillegg en rekke mer spesifikke tiltak. Blant annet at planverk må øves jevnlig, både nasjonalt og lokalt, at halvautomatiske våpen bør forbys og at kontrollen med våpen og kjemikalier må bli bedre. I tillegg må PST ta mer initiativ og vise større vilje til samarbeid og informasjonsdeling med andre etater, herunder politiet og Etterretningstjenesten. Kilde: 22.juli-kommisjonens rapport fra 13.august 2012 Av Nan Cecilie Johnstad Folk og Forsvar 5 Foto: Scanpix

6 Den tragiske hendelsen 22. juli i fjor synliggjorde at samfunnets beredskapsressurser nok med fordel kan utnyttes bedre. Blant annet tok det hele tre timer og 20 minutter fra eksplosjonen i regjeringskvartalet før politiet ba Forsvaret om bistand. Forsvarets spesialkommando, som øver sammen med politiets beredskapstropp, ble aldri satt i aksjon. Det har nå gått mer enn 80 år siden Menstadslaget, og de fleste er enige om at det er på tide å se på samarbeidsformene mellom politi og forsvar med friske øyne. Samarbeidets utfo Politi og forsvar har ulike oppgaver i et samfunn. Der politiet skal være samfunnets indre ordensmakt, er forsvaret ment for å avverge angrep utenfra. Men verden rundt oss er i endring. Det er større kamp om ressursene, og større krav til å utnytte det vi har av kapasiteter best mulig. Det er ikke lenger slik at et angrep på vårt territorium, fra en annen nasjonalstat, er det som utgjør den mest sannsynlige trusselen for landet vårt. Kanskje kan Forsvarets ressurser utnyttes bedre også i et samfunnssikkerhetsperspektiv? Et terrorangrep uansett om utøverne er utenlandske borgere er definert som en kriminell handling, som i utgangspunktet er politiets ansvar å håndtere. Men av og til kan et angrep være av en slik art at politiet ikke selv har personell eller utstyr til å håndtere det på egen hånd. I slike tilfeller kan man anmode Forsvaret om bistand. Det må alltid være politiet selv som kommer med anmodningen, og det er begrensninger på hva slags oppgaver forsvaret kan løse. Hva sier grunnloven? De sterkeste begrensningene finner man i Norges grunnlov. I Grunnlovens 99, 2. ledd kan man, i et noe komplisert språk, lese at: «Regjeringen er ikke berettiget til militær Magts Anvendelse mod Statens Medlemmer, uden efter de i Lovgivningen bestemte Former, medmindre nogen Forsamling maatte forstyrre den offentlige Rolighed og den ikke øieblikkelig adskilles, efterat de Artikler i sloven, som angaa Oprør, ere den trende Gange lydelig forelæste af den civile Øvrighed». Skulle det være et opprør eller revolusjon på gang, kan altså militærmakt brukes mot landets befolkning, i henhold til grunnloven. Interessant perspektiv i disse dager, når de mer ekstreme variantene av dette kan beskues i Syria og andre land i Midtøsten. I Norge er det nok helst i andre situasjoner at vi ser at Forsvaret kan gi god bistand og støtte til politiet. En vanlig fortolkning av grunnlovsbestemmelsen er at bistand til terrorbekjempelse, bistand til logistikk og administrativ støtte og bistand i forbindelse med ulykker og naturkatastrofer, faller utenfor det alminnelige forbudet om bruk av militær makt mot statens borgere. Forsvaret har også bistått i situasjoner som gjelder ettersøking og pågripelse av spesielt farlige personer, da selvfølgelig under politiets kommando. Det finnes også andre områder der Forsvaret bidrar til ulike former for kriminalitetsbekjempelse. Dette er imidlertid regulert av særskilt lovgivning, 6 Folk og Forsvar

7 som f.eks tolloven, kystvaktloven og politiloven. Bistandsinstruksen De aller fleste tilfeller av Forsvarets bistand til politiet reguleres av den såkalte bistandsinstruksen. Den opprinnelige instruksen er fra 2003, og gir ganske klare rammer for når en slik assistanse kan gis, og den praktiske gjennomføringen av den. Blant annet er det alltid den politimesteren som mottar bistand fra Forsvaret, som har den overordnede ledelse av operasjonen. Man skal ikke blande forsvar og politistyrker under operasjonen, og om de skal jobbe med samme objekt skal de gis «samordnede, men klart adskilte oppdrag og løse disse under sine sjefer direkte underlagt politiets operasjonsleder.». Formene for bistand som blir beskrevet er administrativ bistand (f.eks transport), operativ bistand (f.eks uskadeliggjøring av eksplosiver, eller støtte ved større ulykker og naturkatastrofer) og håndhevelsesbistand (f.eks ettersøking og pågripelse av farlige personer, eller støtte ved terroranslag). Etter den 22. juli i fjor har diskusjonen gått om det er for vanskelig for politiet å be om bistand fra Forsvaret. Enkelte har hevdet at det bør lovfestes at Forsvaret har en naturlig rolle i gitte situasjoner også i det sivile samfunn. En arbeidsgruppe ledet av Forsvarsdepartementet har jobbet med en gjennomgang av bistandsinstruksen nå i år, og den 22. juni ble en ny bistandsinstruks vedtatt av Kongen i statsråd. Hovedprinsippene består, men den nye instruksen skal forenkle og konkretisere samarbeidet. Den slår sammen de tre tidligere bistandsformene til to, legger vekt på å effektivisere kommunikasjonen mellom etatene, innføre effektive liaisonordninger og inneholder klare instrukser for hastetilfeller. Det stilles også større krav til samtrening mellom politiet og Forsvaret. Menstadslaget Mange er imidlertid skeptiske til at Forsvaret skal ha en sterkere rolle i den sivile samfunnssikkerheten. Ofte henvises det til Menstadslaget. Dette er en konflikt som har hatt stor betydning for vår motstand mot å bruke forsvarsressurser i sivil sammenheng i Norge. Men hva var det egentlig som skjedde? Under lønnsoppgjøret i 1931 ønsket NAF (forløperen til NHO) at lønningene skulle settes ned med 15-20%. Dette godtok ikke LO, som på sin side ville ha redusert arbeidstid. NAF iverksatte lockout, men Norsk Hydro og Union co hyret inn kontraktsarbeidere til en del arbeidsoppgaver. Dette ble ansett som streikebryteri, og stemningen var meget amper hos begge parter. Om ettermiddagen 8. juni 1931 eksploderte det. Kjemisk Industriarbeiderforbund lot arbeidere marsjere til Hydros utskipningshavn og lasteplass på Menstad, hvor 100 politifolk passet på kontraktsarbeiderne. Det ble et voldsomt sammenstøt der tre politimenn ble alvorlig skadet. Da ble det besluttet å sette inn Forsvaret. Statsminister Peder Kolstads og forsvarsminister Vidkun Quisling sendte et gardekompani på 145 soldater fra Oslo. I tillegg ble fire marinefartøyer ble sendt opp Skienselva for å holde ro og orden, men disse ble aldri satt inn mot arbeiderne. Slaget var over på fem minutter, men har hatt stor historisk betydning. Veien videre Nå er imidlertid mye på gang. Ny bistandsinstruks er vedtatt, og 22.julikommisjonen er kommet med sine anbefalinger, som nok kommer til å prege debatten utover høsten. Forsvarets Høgskole og Politihøgskolen går nå sammen om å tilby et nytt studium for å bedre samarbeidet mellom politiet og Forsvaret i krisesituasjoner. Kurstilbudet, som kalles Nasjonal beredskap og krisehåndtering, er i hovedsak rettet mot politimestere og stabssjefer i Politiet, masterstudenter på Forsvarets Høgskole, og ledere i Forsvarssektoren med majors grad eller høyere. Små og store andre tiltak er også på gang, for forhåpentligvis å gjøre samfunnet vårt bedre rustet til å møte de utfordringer som måtte komme vår vei i framtiden. Av Monica K. Mattsson rdringer Foto: Scanpix Folk og Forsvar 7

8 Det naturlige tru Hvert år i februarmåned utgir Politiets Sikkerhetstjeneste sin årlige trusselvurdering. Her redegjøres det for hvilke aktive virksomheter som kan true det norske samfunnet, og hvordan disse har endret seg i løpet av det siste året. Det rapporten imidlertid ikke tar høyde for er hvilke passive trusler samfunnet vårt står ovenfor. Trusler som ikke oppstår som konsekvens av religion, politikk, økonomi eller vond vilje, men som likevel er i stand til å lamme samfunnet vårt totalt. Den største av disse passive truslene er ironisk den vi lokker turister hit med og som er med på å definere oss som nordmenn, nemlig naturen vår. Tilgangen til vann er en kilde til krig og uenighet i verden, og vil sannsynligvis fortsette å være det i uoverskuelig fremtid. Med langstrakt kyst, mangfoldige innsjøer og høye vannfall har vi i Norge en unik tilgang på vann i alle tenkelige former. Fiskerinæring, naturressursene på norsk sokkel og vannkraftproduksjon viser at vanntilgangen og ressurser i vann har vært med på å forme nasjonen Norge i stor grad. Like fullt som vann er et gode for oss, koker flere av naturhendelsene som kan skade samfunnet vårt ned til nettopp dette elementet. At vann, i form av snø eller regn, er årsak til de fleste flommer er kjent for de fleste. At faren for enkelte typer skred også øker når bakken mettes av vann etter lange eller kraftige regnperioder eller massiv snøsmelting er kanskje ikke like åpenbart. Ved kraftig regn og snøsmelting vil jordens porer etter hvert mettes og dette kan føre til at stabiliteten i jordmassene blir svekket. Dersom helningsgraden er stor nok (over 25%) kan det resultere i jordskred. Når jordmassen er mettet finner vannet seg egne veier og vi får både flom og stor ras- og skredfare. Flom er en fellesbetegnelse på en tilstand der vannføringer eller vannstanden stiger over en viss størrelse. I pinsehelgen 2011 opplevde vi den største flommen i Norge på 15 år. Grunnet stor snøsmelting og mye regn ble mennesker evakuert fra husene sine, hovedveiene mellom Trondheim og Oslo stengte i lange perioder, jernbanen måtte stenge og store areal med dyrket mark ble skylt bort med vann og jordmassene. I løpet av hele fjoråret kostet skadene etter ras og flom oss omtrent 1,6 milliarder her til lands. Den mest tydelige forbindelsen mellom vann og skred er naturlig nok snøskred. Snøskred er et vanlig naturfenomen og oppstår som regel i dalsider med mellom 30- og 60-graders helling. Over halvparten av alle skredofre i Norge gjennom tidene er tatt av snøskred. Vann er altså utløsende årsak for flere av de naturlige truslene. Det er derfor ikke uten grunn til at uttrykket villere og våtere ofte brukes i samme setning som klimaendringer. Endringer i vann, og vannets bevegelser vil være dominerende for hvordan vi opplever endringene i klima fremover. Hydrologene ved Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) melder om at vi kan vente en generell temperaturøkning for alle årstider frem mot neste århundreskifte. Dette vil gi økt nedbør både om høsten og vinteren over hele landet. Utfallet for sommer og vår vil være noe mer varierende ut fra hvor i landet en befinner seg. I områder som i dag utsettes for regnflommer vil vi fremover kunne få økte flomtopper. I de deler av landet som frem til nå har opplevd flom som konsekvens av kraftig snøsmelting går det imidlertid motsatt vei. Der forventer hydrologene mindre flomtopper enn tidligere. Med forventet havnivåstigning vil også stormflotoppene øke. I tillegg vil isgangen i vassdrag vinterstid øke, og vi vil sannsynligvis måtte forberedes oss på at snø- og jordskred vil inntreffe andre steder enn tidligere. Jord Vann alene kan imidlertid ikke ta skylden for alle former for skred. Store fjellskred er et eksempel på en skredtype som ikke nødvendigvis utløses av vann. Langsomme bevegelser i berggrunnen kan over tid gi ustabile fjellparti som etter hvert vil rase ut. I 1934 opplevde innbyggerne rundt Tafjorden en opp mot 64 meter høy flodbølge som resultat av at tre millioner kubikkmeter med stein raste 730 meter fra Langhammeren og ned i fjorden. 40 mennesker omkom. Både i Troms, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane finner vi i dag tilsvarende ustabile områder der flere millioner kubikkmeter med stein står i fare for å rase ut. I Lyngen-området alene vil et eventuelt ras med påfølgende flodbølge kunne påvirke innbyggere. For å trygge befolkningen i disse områdene er det foreløpig ved fire av de mest utsatte fjellpartiene etablert kontinuerlig overvåking av bevegelser i berggrunnen, med mulighet for varsling av befolkningen ved unormale bevegelser. Områder som ved avslutningen av og etter siste istid befant seg under havoverflaten, for senere å heve seg og i dag er fastland, er mange steder dekket av leire avsatt på datidas havbunn. Saltinnholdet i leira bidrar til å gjøre den stabil. Dersom saltinnholdet i leira blir redusert som følge av utvasking fra grunnvann, kan leiren bli kvikk. Da er faren til stede for kvikkleireskred, som kan bli utløst av menneskelig aktivitet eller naturlig erosjon. Ved et slikt kvikkleireskred endrer leiren raskt konsistens, og blir flytende. Denne overgangen fra fast til flytende kan skje på svært kort tid, og derav navnet kvikkleire. Denne typen skred kan med andre ord være vanskelig å varsle. Områdene der kvikkleire er utbredt er derimot godt lokalisert og i Norge er det størst forekomster av disse i Trøndelag og på 8 Folk og Forsvar

9 sselbildet Østlandet. I senere år har vi sett at det også er forekomster på Vestlandet og i Nord-Norge som bør kartlegges bedre. Vi skal ikke lenger tilbake i tid enn januar i år og Byneset i Trøndelag for å finne siste store kvikkleireskred her til lands. Fokuset på denne type skred har økt betraktelig de siste årene. I områder med kvikkleire er det viktig å ikke foreta inngrep som kan utløse skred, og all planlegging i slike områder krever særskilt kompetanse. Vind I desember i fjor viste romjulstormen Dagmar oss hva luftelementet kan gjøre med samfunnet. Vind var utløsende årsak til enorme skader i store deler av landet, og gjorde aller størst skade på Vestlandet. Flere steder blåste det godt over orkan styrke, og i Møre og Romsdal alene har forsikringsselskapene anslått at de totale skadene vil ha en prislapp på omkring 290 millioner. De største skadene på strømnettet, som igjen ga kraftige ringvirkninger for resten av samfunnet, ble likevel påført av trær som ble dratt opp med roten og kastet over linjer. I disse tilfellene er det i stor grad snakk om plantet og lite vedlikeholdt granskog, som det opprinnelig er lite av på Vestlandet. Stenging av veier og utfall av strøm- og telenettet gjorde at Stryn sentrum i en periode var fullstedig isolert fra omverdenen. Konsekvenser for samfunnet I tillegg til de åpenbare store skadene skred, vind og flom kan påføre samfunnet, utgjør de også en stor og felles trussel mot samfunnets funksjon, nemlig bortfall av essensiell infrastruktur som veier, kraft og elektronisk kommunikasjon (ekom). Veinettet i Norge er med på å muliggjøre spredt bosetning, og å opprettholde det høye nivået av varetilgang landet over. Veinettet blir så godt som alltid påvirket når naturkreftene angriper. Enten det skyldes, skred, flom eller sterk vind gir stengte veier alltid store konsekvenser i form av vanskelig fremkommelighet for nødetatene våre, for redningsmannskap på ulykkessted, eller for mannskap som skal rette feil på kritisk infrastruktur. Under romjulsstormen Dagmars herjinger var i underkant av kunder uten strømforsyning i mer enn en time, over kunder var uten strøm i over 24 timer og minst kunder var uten strøm i mer enn to døgn. Strømløshet utgjør en særlig trussel for de mange hjemmeboende eldre og pasienter som er avhengige av elektroniske hjelpemiddel for å overleve. Sykehus, sykehjem, rådhus og andre viktige samfunnsinstitusjoner klarer seg kun i kortere perioder uten strøm. Likeledes er strømstans kostnadskrevende da handel og produksjon er totalavhengige av strøm for å fungere. Hvor brutalt bortfall av strøm og vei enn kan være, er det når samfunn mister mulighetene til å kommunisere med hverandre at problemene virkelig tårner seg opp. Hele tre ganger i løpet av fjoråret fikk vi demonstrert hvor avhengig vårt samfunn har gjort seg av muligheten til å kommunisere via mobilnettet. Det er lett å tenke på mobiltelefoni som et trådløst kommunikasjonssystem. I realiteten er mobilen kun helt trådløs frem til nærmeste basestasjon. Deretter er kommunikasjonsformen avhengig av et nett av sendere og linjer frem til basestasjonen nær den du forsøker å ringe. Strømtilførsel er helt nødvendig for å drive dette nettet og basestasjonene. Batterikapasiteten på basestasjonene er varierende, og stasjonene er også sensitive for overlast som lett kan oppstå i ekstraordinære situasjon. I praksis avhenger altså samfunnets mest utbredte kommunikasjonssystem i dag av stabil strømtilførsel, som er vanskelig å garantere i et værhardt land som Norge. Hvordan håndteres det naturlige trusselbildet? Flom, skred og vind er naturlige prosesser og det er menneskene som må tilpasse seg naturen og ikke omvendt. Når det er sagt, er det mye som kan gjøres innen både forebygging og håndtering. Samarbeid på tvers av fagmiljøer og myndighetsområder er alfa og omega for å sikre en god beredskap. Kartlegging og god arealplanlegging er svært viktig i det forebyggende arbeidet. I områder med stor skredfare arbeides det kontinuerlig med å sikre grunnen, akkurat som det gjøres rundt vannveier som kan gi alvorlige samfunnskonsekvenser dersom de flommer over. Vann står sentralt i mange av de naturlige truslene. NVE står derfor sentralt i mange av beredskapstiltakene mot flom og skred. Blant annet utarbeider de vannføringsprognoser for hele landet, og opererer en nasjonal døgnkontinuerlig flomvakttjeneste. Direktoratet samarbeider tett med Norges Geotekniske Institutt (NGI), Meteorologisk Institutt, Vegvesenet og Jernbaneverket om utvikling av skredvarsler.nve tar i samarbeid med disse aktørene sikte på å lansere en varslingstjeneste for jordskred i løpet av neste år. Per i dag er det kommunene selv, Åknes Tafjord Beredskap og Nordnorsk fjellovervåkning som har ansvaret for å overvåke fjellmassene geologene frykter skal rase ut og skape tsunamibølger i fjorden under. Øvelse gjør mester. Fordi utfordringene som lammer kraft, ekom og vei er tett vevet sammen håndteres de også mest effektivt ved godt samarbeid. Med dette som bakgrunn turnerer de tre myndighetene for disse sektorene, NVE, Statens Vegvesen og Post- og Teletilsynet, landet rundt med et øvelseskonsept som tar for seg nettopp de sammenfallende utfordringene ved kraftig uvær i form av regn, vind eller snø. Her inviteres også fylkesmannsembeter, kommuner, blålysetater og andre lokale beredskapsorganisasjoner med. I løpet av en fem års periode skal samtlige fylker i Norge ha vært gjennom denne type øvelse. Fordi vi vet at naturen, slik som andre elementer i trusselbildet Norge står overfor, stadig er i utvikling, er jobben med å forebygge og hindre skade i likhet med Forsvarets arbeid en kontinuerlig pågående oppgave. Av Rikke C. Arnulf Foto: Scanpix Folk og Forsvar 9

10 østers Norge er medlem i Østersjørådet, men har nok hovedfokuset sitt på egne havområder i vest og i nord. Tidvis lyser imidlertid avisoverskrifter om Østersjøen mot oss også fra norske aviser. Gassrørledninger, stor maritim trafikk, skipsforlis, miljøproblemer og til og med UFO-spekulasjoner, er innholdet i noen av dem. I Europa er Østersjøen kjent som the Baltic Sea, etter navnet «Mare Balticum» som først ble lansert i det 11 århundre av Adam av Bremen. Navnet Østersjøen er imidlertid også brukt siden vikingetiden, og varianter av navnet nevnes blant annet i Heimskringla. Sverige, Finland, Estland, Latvia, Litauen, Russland, Polen og Tyskland har alle viktige havneområder i Østersjøen. Skipstrafikken er meget stor. Tidligere ble det også drevet et betydelig fiske i Østersjøen, men fiskebestandene har gått sterkt tilbake, på grunn av overfiske og forurensing. Avrenning fra landbruket er en av de aller største truslene mot naturmiljøet i Østersjøen. I de senere årene har imidlertid utviklingen begynt å snu i positiv retning. Det spesielle med Østersjøen er at man på grunn av brakkvannet kan finne både ferskvannsfisk og saltvannsfisk i området. Rav er en ressurs som særlig utnyttes i Baltikum. Det er også påvist oljeforekomster i Østersjøen, da i polsk og svensk sektor. Sikkerhet til havs Skipstrafikken i Østersjøen er stor og sterkt økende, med tett fergetrafikk og store mengder lasteskip, både mellom Østersjølandene og i transitt til Russland eller Asia. Østersjøen er i dag faktisk et av områdene i verden som har høyest tetthet av skip. Til enhver tid regner man med at mer enn skip befinner seg i det rundt km 2 store området, ikke medregnet lystfartøy, fiskebåter eller ferger. Dette utgjør hele 15 prosent av verdens sjøtransport. Trafikken i Østersjøen har siden årtusenskiftet økt med over 50 prosent, og forventes å vokse med ytterligere 65 prosent frem til Østersjøen kan være et meget værhardt område. Høststormene er harde, og vintrene kalde. Gjennomsnittlig er ca 45% av Østersjøen islagt på vinterstid. SIden 1720 har havområdet vært helt gjenfrosset 20 ganger. I fjor vinter var man ikke langt unna, da over ¾ av Østersjøen var islagt. Den store skipstrafikken krever betydelige beredskapsressurser fra Østersjølandene, herunder en av verdens mest avanserte isbryterkapasiteter. Vanligvis kan skipstrafikken med hjelp av disse isbryterne gå som normalt gjennom hele vinteren, men det forekommer også i våre dager episoder der skip kjører seg fast i isen. I 2010 ble for eksempel passasjerfergen Norlandia strandet i isen med 850 passasjerer om bord på vei fra Finland til Estland. Alt endt godt, men møtet med isen kostet over sju timers forsinkelse. Men Østersjøen har også hatt sine tragiske ulykker. Den mest kjente er nok MS Estonia, som forliste i Østersjøen den 28. september Været var dårlig, med kraftig vind og høye bølger. Hele 852 mennesker mistet livet, men bare 92 av de omkomne er funnet. De øvrige fant sin grav i Østersjøen. Særlig Sverige ble hardt rammet, da 501 av de omkomne var svenske statsborgere. Mange pårørende har ønsket at skipet skulle heves. Den svenske regjeringen foreslo på et tidspunkt å kapsle inn hele skipsvraket i betong, og la det ligge der det ligger. Til slutt ble man enige om den såkalte Estoniaavtalen av 1995, en traktat mellom Sverige, Finland, Estland, Latvia, Danmark, Russland og Storbritannia. Stedet der skipet forliste er fredet, med forbud for traktatlandenes borgere om å nærme seg vraket. Vraket blir overvåket av den finske marinen, og den svenske marinen har flere ganger måttet stoppe dykkeoperasjoner i nærheten av vraket. Etter Estonia-ulykken ble det et sterkt fokus på sjøredningstjenesten i Østersjøen, og det katastrofale utfallet av dette forliset ble en pådriver for økt samarbeid mellom statene i regionen. Miner og eksplosiver MS Estonia er imidlertid ikke alene om å ligge på bunnen av Østersjøen. En forskergruppe fant i 2005 over styrtede fly, sunkne krigsskip og andre etterlatenskaper fra andre verdenskrig på bunnen av Østersjøen. Og også andre farer kan lure under havoverflaten. Under den kalde krigen ble store mengder kjemiske våpen dumpet i havet. I juni ble øvelsen Baltops avholdt i Østersjøen. Over deltakere, fordelt på 30 fartøy fra 15 nasjoner deltok. Norge deltok med to skip; KNM Valkyrien og KNM Alta. I tillegg til å øve på militært samarbeid og utføring av lete- og redningsoperasjoner til sjøs, var det et sterkt fokus på minerydding. Sjøminer kommer i to former; bunnminer, som har store ladninger og ligger på meters dyp, eller forankrede minekupler, som flyter fra et ankerfeste på havbunnen. Magnetisme og akustikk fra et fartøy kan trigge en sjømine, og skape svært kraftige trykkbølger. 10 Folk og Forsvar

11 jøen sikkerhet og beredskap Et minesveip kan enten skje ved at man sleper med seg vaiere for å kutte fortøyningen til minekuplene slik at disse kommer opp, eller at man sleper etter seg kraftige strømkabler for å skape magnetisme slik at en eventuell mine eksploderer bak minesveiperen. Baltops er en årlig militærøvelse som har pågått siden 1972, og den har dermed 40-års jubileum i år. I de to siste øvelsene ble over store og små - eksplosiver og sjøminer identifisert og sprengt. Nord Stream-prosjektet I 2010 startet den noe omstridte byggingen av to km lange gassrørledninger i Østersjøen, for å forsyne de europeiske markedene med russisk gass. Enkelte har vært bekymret for at denne utbyggingen også kan medføre risiko for å berøre miner, kjemiske stridsmidler og tungmetaller som ligger på havbunnen. Og det har også vært diskutert de sikkerhetspolitiske implikasjonene av disse rørledningene. Gazprom, det russiske selskapet som er majoritetseieren (51%) i Nord Stream, er et tidligere statseid, nå globalt energiselskap, men den russiske stat har fortsatt aksjemajoriteten i selskapet. I følge årsberetningen for 2011 kontrollerer Gazprom 18% av verdens naturgassressurser, og hele 72% av Russlands. De står for 77% av den russiske og 15% av den globale gassproduksjon, og eier også verdens største rørledningsnett; «Unified Gas Supply System of Russia», som utgjør km med gassledninger. I Europa er Gazproms markedsandel på 27%. Med Nord Stream-ledningene vil dette øke ytterligere. De andre eierne i Nord Stream er de to tyske selskapene BASF SE/Wintershall Holding GmbH og E.ON Ruhrgas AG som hver har 15,5 %, det nederlandske selskapet N.V. Nederlandse Gasunie og det franske GDF SUEZ S.A., som hver eier 9% av Nord Stream. Den første ledningen ble satt i drift i november 2011, og de har nå fått driftstillatelse for den andre ledningen, som etter planen blir satt i drift i siste kvartal i år. Rørledningene går begge fra Vyborg i Russland til Lubmin, nær Greifswald i Tyskland, og samlet får de en årlig kapasitet på 55 milliarder kubikkmeter gass. Ledningen er lagt gjennom Russlands, Finlands, Sveriges, Danmarks og Tysklands eksklusive økonomiske soner, samt gjennom russisk, dansk og tysk territorialfarvann. Man måtte dermed innhente tillatelse fra alle disse fem landene. Det ble også gjennomført omfattende høringer med alle ni Østersjølandene før prosjektet ble iverksatt. Slike internasjonale høringsprosesser er pålagt gjennom den såkalte Espoo-konvensjonen, når det gjelder prosjekter som kan ha omfattende miljøkonsekvenser. Nord Stream er blant annet pålagt å iverksette miljøovervåkningsprogrammer under hele byggeprossessen, og fram til De fem landene som er direkte berørt, har litt ulikt innhold i miljøovervåkningsprogrammene, men det inkluderer ting som vannkvalitet, reetablering av havbunnen, fiskebestander, samt fugle- og pattedyr. EU og Østersjøen Etter EUs utvidelse i 2004 er Østersjøen nærmest blitt et indre farvann i EU. Med det ble «den nordlige dimensjonen», som Finland var pådriver for i 1999, igjen aktualisert. Europakommisjonen la fram sin strategi og handlingsplan for Østersjøregionen den 10. juni Dette er den første makroregionale strategien i EU. Sentrale politikkområder er territoriell samhørighet, maritim politikk, klimaendring, transport og energi. Målet er å effektivisere EUs nåværende aktivitet i regionen, å tydeliggjøre agendaen og arbeidsdelingen mellom EU-nivået og det regionale nivået, samt å bidra til et regionalt perspektiv på de forskjellige delene av EUs politikk. «Den nordlige dimensjon» er imidlertid et partnerskap som inkluderer også Norge, Island og Russland, og Nordisk Råd har etterlyst større koordinering mellom den regionale Østersjøstrategien og Den nordlige dimensjon, særlig på energispørsmål. Norge har bidratt med seks millioner euro til EUs Østersjøstrategi. «UFO» en i Østersjøen I fjor sommer meldte svenske skattejegere fra om et større, uidentifisert objekt som var lokalisert ved hjelp av ekkolodd, på havbunnen i Østersjøen. I juni måned i år klarte dykkere å ta en video av objektet, som ser ut som en sopp med et eggeformet hull i taket. Objektet er 60 meter i diameter, og ligger på 85 meters dyp. Dykkere har fortalt at alle elektroniske instrumenter slutter å fungere når man kommer nærmere objektet enn 200 meter. Det er uvisst hva dette objektet kan være, og det er ingen mangel på kreative forslag. En havarert UFO eller en form for vulkan er foreslått, likeledes en eldgammel seremoniplass fra istiden. En annen teori er at gjenstanden stammer fra annen verdenskrig, og at det er et av nazistenes hemmelige våpen for å slå ut fiendens skip og u-båter. Det er også oppdaget lange slepespor etter objektet, så det kan værer tegn på at objektet har vært i bevegelse. Uansett hva det måtte være, er det ikke den eneste gjenstanden på havbunnen i Østersjøen. Det er til nå funnet rundt vrak på bunnen av Østersjøen, men arkeologer at det kan være så mange som sunkne skip i området. Mange driver også i dag aktiv leting i området, i håp om å finne «den store skatten». Av Monica K. Mattsson Foto: Nord Stream AG, K. Zakowski copyright Marynarka Wojenna RP Folk og Forsvar 11

12 Energiutfordring og sikkerhetstrussel Atomkraft er omdiskutert. Med atomkraftverk følger faren for store ulykker som dem vi har sett i Tsjernobyl i 1986 og ved Fukushima-anlegget i I tillegg øker faren for spredning av atomvåpen, og radioaktivt avfall krever trygg lagring i flere hundre år. Dette til tross, finnes det fortsatt over 300 reaktorer som brukes til sivile formål rundt om i verden i dag. Men katastrofen i Japan i fjor satte på ny fokus på denne type trussel. De fleste som vokste opp under den kalde krigen kan sikkert relatere til hvordan det var å leve med en atomtrussel hengende over seg; redselen for at USA og Sovjetunionen skulle sende verden ut i en atomkrig. I dag, nærmere 30 år etter Tsjernobyl-katastrofen i Ukraina, er de hardest rammede områdene fortsatt ikke restituerte etter ulykken. Ordet atombombe kan få det til å gå kaldt nedover ryggen på alle og enhver, og i fjor fulgte vi utviklingen i katastrofen i Japan time for time på tv-skjermen mens vi ventet i spenning på hvor omfattende den kom til å bli. Ganske umiddelbart etter den japanske katastrofen i fjor vår, kunngjorde Tyskland at de skulle kvitte seg med atomkraften sin; innen 2022 skal alle de tyske atomreaktorene, 17 i tallet, være tatt ut av produksjon. Syv av disse ble stengt kort tid etter hendelsen i Japan, i tillegg hadde én allerede vært ute av drift en god stund. Ingen av disse åtte kommer til å bli tatt i bruk igjen. Utfordringene Utfasingen av 17 atomreaktorer gjør at Tyskland i enda større grad enn tidligere må satse på fornybare energikilder, og på den måten vil atomkraftens konkurranseevne trolig svekkes ytterligere. I tillegg reduseres sjansen for en alvorlig atomulykke i hjertet av Europa, og det gleder jo de fleste. Italienere og sveitsere er også mer skeptiske enn tidligere til atomkraft, og har satt sine utviklingsplaner på hold. Det samme har japanerne gjort. Men dette til tross, er det ikke mange årene siden (i 2009) at EU-kommisjonen beregnet at hvis de skulle klare å opprettholde atomkraftens andel av den totale strømproduksjonen i unionen, så måtte de forlenge levetiden med 15 år på kraftverk med allerede høy alder samt opprette 40 nye i løpet av de neste 15 årene. Den gangen trodde man på en nedgang i atomkraftens andel av elektrisk kraft produsert i EU fra 30 til 20 prosent. Atomkraft er svært dyrt, og det ansees som mer kostnadseffektivt å satse på energieffektivitet og rene, fornybare energikilder. Bellonas tall viser at det i dag er 339 atomreaktorer som brukes til sivile formål i til sammen 31 land. Disse produserer 16 prosent av verdens elektrisitet. Totalt finnes det også 284 forskningsreaktorer i 58 land, deriblant to i Norge. I skip og ubåter finnes det til sammen 220 reaktorer i verden i dag. Utfordringen med atomkraft er at når ulykken først skjer blir ofte konsekvensene fatale. Jo flere atomkraftverk som finnes, 12 Folk og Forsvar

13 jo større er også sjansene for at radioaktivt materiale faller i feil hender. Hvis man besitter teknologien og kunnskapen, kan dette brukes til å lage atomvåpen. Et eksempel på denne type våpen som kan brukes av terrorister, er såkalte skitne bomber bomber der radioaktivt materiale sprenges sammen med konvensjonelt sprengstoff. I følge Bellona, har det flere ganger blitt dokumentert at uran har blitt stjålet fra den russiske ubåtflåten. Uran er et radioaktivt, metallisk grunnstoff som brukes som drivstoff i kjernekraftverk og som sprengstoff i atomvåpen. Produksjon av atomkraft gir også store mengder avfall som forblir radioaktivt og farlig i hundrevis av år. Derfor må det lagres trygt. Det er Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) som kontrollerer bruken av atomenergi i verden. Men byrået mangler kapasitet til å hindre at sivil atomteknologi misbrukes. Russland Vår nabo i nord, Russland, har 10 atomkraftverk, som til sammen produserte 170 TWh i 2010 det gjør landet til verdens fjerde største atomkraftprodusent etter USA, Frankrike og Japan, og det utgjorde 17 prosent av landets totale elektrisitetsproduksjon. De ti kraftverkene har til sammen 32 reaktorer. Åtte av dem ligger i den europeiske delen av landet, de to andre øst for Uralfjellene. De fleste av reaktorene i Russland ble tatt i bruk på slutten av 1970-tallet og på begynnelsen av 1980-tallet. Den gjennomsnittlige alderen på dem er nå på drøyt 28 år, den eldste er 39 år. Atomkraftverkene i Russland eies og drives av selskapet Rosenargoatom. Dette selskapet er 100 prosent eid av det statlige ROSATOM, som inkluderer mer enn 200 bedrifter og vitenskapelige institutter samt over ansatte. ROSATOM er en betydelig internasjonal aktør, og står for 40 prosent av verdensmarkedet når det kommer til oppkonsentrering av uran og de produserer 17 prosent av alt atombrensel i verden. Når russiske reaktorer skal startes opp, får de i utgangspunktet en driftslisens på 30 år. Men fordi utbyggingen av nye kraftverk gikk tregt på 1990-tallet, ble det derfor på begynnelsen av 2000-tallet tatt en beslutning som la grunnlaget for en omfattende forlengelse av driftstiden på reaktorene med 15 til 20 år. Det foreligger dog planer om grundig utbygging av antallet atomkraftverk i Russland, og det er meningen at i perioden skal to nye reaktorer settes i drift per år. Byggingen av disse skal delvis finansieres over statsbudsjettet og delvis fra ROSATOMs eget utviklingsfond. Men på grunn av manglende finansiering så langt har disse planene ikke blitt realisert. Det antas at reaktorer kan få utvidet sin driftsperiode ytterligere i stedet. Russerne samarbeider blant annet også med Iran, Kina og India om atomteknologi. Forurensing og miljø Mens russerne har omfattende planer for utbygging av atomkraftverk stikk i strid med Tysklands planer så er de ikke like opptatt av forurensingsproblematikken som følger i kjølevannet av en slik satsing. I Russland har ikke klimaargumentet hatt en like stor påvikningskraft som i andre land. I 2006 skrev Bellona at Russland siden 1959 hadde dumpet dobbelt så mye radioaktivt avfall i havet som alle andre land til sammen. Avfallet stammet i hovedsak fra driften av atomubåter og atomisbrytere i nord. Totalt ble det frem til 1992 dumpet cirka containere med fast radioaktivt avfall. Flere av containerne ble plassert om bord på skip som deretter ble senket ned i havet. I tillegg ble 16 atomreaktorer dumpet, hvorav seks med brukt brensel. Nå for tiden har Russland i prinsippet vedtatt en lukket brenselssyklus. Det vil si at det brukte atombrenselet skal reprosesseres; altså at det brukte atombrenselet løses opp i et syrebad, og at uran og plutonium skilles ut kjemisk fra det høyaktive flytende avfallet som dannes. I Russland foregår dette ved de sivile atomkraftverkene ved Mayak Kjemiske Kombinat i Sør-Ural, ikke langt fra millionbyen Chelyabinsk. Den første produksjonen av våpenplutonium i Mayak startet i 1948, og dannet grunnlaget for den første sovjetiske atombomben som ble testet ut i Våpen Da den tidligere etterretningsoffiseren Aleksander Litvinenko døde på et sykehus i London i 2006, ble begrepet radiologisk terrorisme satt på dagsorden i Norge. Litvinenko hadde nemlig blitt forgiftet med det radioaktive stoffet polonium. Fordi en slik forgiftningsprosess tar tid og fordi man gjerne ikke vet hva man blir utsatt for, kalles denne type våpen for soft killers. Stoffet/ene plasseres gjemt i nærheten av ofrene eller smugles inn i mat eller drikke. Radiologisk terrorisme innebærer bruk av, eller trussel om bruk av, radiologiske våpen under terroraksjoner samt direkte aksjoner mot installasjoner der det finnes slike stoffer. Terroren baseres på radioaktive stoffer for direkte eksponering og forurensning. Ofrene påføres stråledoser, og større områder kan måtte evakueres og dekontamineres i etterkant av aksjonene. Terroren er beslektet med former for terrorisme som inkluderer bruk av masseødeleggelsesvåpen, det være seg kjemiske, biologiske eller kjernefysiske våpen. Som for nuklær terrorsime kan terrorformen bety en potensiell strålingseksponering, og som for kjemisk og biologisk terrorisme kan radiologisk terrorisme innebære en snikende, usynlig trussel fordi man ikke kan sanse strålingen man blir utsatt for. Denne type terrorisme er gjennomførbar med et minimum av kompetanse og utstyr. Men dersom denne type terroroperasjoner skal gi størst mulig effekt, krever dette kunnskap om hvilke stoffer som skal benyttes på hvilke måter. Aksjonsformen innebærer også en risiko for dem som skal utføre operasjonen, og krever derfor en basiskompetanse for behandling og skjerming av stoffene. Kilder: Bellona, FN (IAEA) og FFI. Av Nan Cecilie Johnstad Folk og Forsvar 13 Foto: Scanpix

14 De digitale truslene Bankkontoen din kan bli tappet, og PC-en kan bli misbrukt i alvorlige dataangrep. Dårlig datasikkerhet er nå blitt en trussel både mot vanlige folk og samfunnssikkerheten. Men du kan være relativt trygg hvis du tar i bruk helt enkle virkemidler, som å oppdatere alle programmene på PC-en din, bruke gode passord, og være bevisst når du surfer på nett. Diskkrasj stanset operasjoner. Kriminelle tar over internett. Tømmer lønnskontoen din med e-post. Stadig flere overskrifter i media den siste tiden har minnet oss om truslene på internett. Vi nordmenn er kanskje ikke spesielt godt rustet i utgangspunktet mot de som prøver å lure oss på nettet. Vi er vant til å stole på folk. Vi regner med at naboen ikke ubedt går inn i huset vårt, eller tar med lommeboka på vei ut etter besøk. Kriminalitet i vekst Med nettet, som vi på få år er blitt så avhengige av, er situasjonen en helt annen. Kriminaliteten har vært i kraftig vekst de siste årene. Det kommer stadig mer avanserte forsøk på alt fra å stjele identiteten eller kredittkortopplysningene dine, tømme bankkontoen via avanserte virus mot nettbanken, misbruke PC-en din til å sende ut spam, eller alvorlig dataspionasje som tapper selskaper for hundrevis av millioner av kroner. E-poster eller meldinger tilsynelatende sendt fra sjefen din eller en venn på Facebook kan installere virus på maskinen. I siste trusselvurdering fra E-tjenesten heter det i tillegg at aktører i fredstid kan plante såkalte bakdører i datasystemer som i en senere konfliktsituasjon kan brukes til å forstyrre eller ødelegge systemer og prosesser. Skrekkscenarioet, som er reellt, er om kriminelle eller stater hacker seg inn i styrings- og kontrollsystemer i for eksempel oljeindustrien, eller lammer strømforsyningen. Lenge var det bare en teoretisk mulighet for slike aksjoner. Viruset Stuxnet, som infiltrerte atomanlegg i Iran i 2010, viste at det faktisk går an. Åpne dører Hvordan er det mulig? De fleste av oss har store problemer med å forstå hva som faktisk foregår inne i en datamaskin eller mobiltelefon. Den beste sammenligningen er å sammenligne datamaskinen, smartmobilen eller lesebrettet med et hus med mange dører og vinduer. Datatrafikken inn til PC-en og mobilen går også via mange dører og vinduer, når du sender e-post, surfer på nett eller er på sosiale medier, og gjennom trådløse nettverk. De må være godt nok sikret, og godt nok låst. Som huseier lukker du vinduene, og låser døra når du går hjemmefra, slik at ikke uvedkommende skal komme inn og stjele eiendelene dine. På en datamaskin gjør man det med å oppdatere alle programmene. Programmer som ikke er oppdatert har sårbarheter som kriminelle kan utnytte for å komme seg inn i datamaskinen. Et program som ikke er oppdatert, er kort og godt en åpen dør inn i maskinen. Falske venner På nettet kan du i tillegg bli lurt til å låse opp døra for kriminelle. Du kan få en e-post med vedlegg fra en kollega, eller en Facebook-oppdatering fra en venn, som i virkeligheten er sendt fra de som ønsker å komme seg inn i maskinen. Hvis du åpner vedlegget, åpner du samtidig døra til datamaskinen, og virus kan installeres i bakgrunnen uten at du oppdager det. En måte å oppdage det på er om e-posten virker merkelig. Er det rart om vennen eller 14 Folk og Forsvar

15 FAKTA: Slik beskytter du deg Bruk antivirus og brannmur Oppdater alle dataprogrammene når du blir bedt om det Bruk gode passord, og bruk ulike passord for ulike tjenester og maskiner Vær bevisst når du åpner e-post og surfer på nett Ulike typer dataangrep Phising: Phising (uttale som i «fishing») blir brukt til å «fiske» informasjon som brukernavn, passord, kredittkortopplysninger med mer. Personene bak fisker ofte opp informasjon ved å lure brukere inn på falske nettsider, der du blir bedt om å oppgi informasjonen de er ute etter. Botnett: En måte kriminelle kan utføre dataangrep på er gjennom såkalte botnett. Et botnett er et nettverk av datamaskiner som er blitt infisert av virus, og som blir koblet opp mot en kommando- og kontrollsentral som blir styrt av personene bak. Kriminelle bruker botnett til å utføre såkalte tjenestenektangrep, eller sende ut søppelpost. kollegaen skriver på engelsk, eller uttrykker han eller hun seg på en måte som ikke stemmer helt overens med hvordan du kjenner vedkommende? Nøkler på avveie En annen måte å lure seg inn i maskinen på er å sende falske lenker. Det har blant annet vært brukt i mange svindelforsøk mot norske banker denne våren. En e-post fra banken minner deg om at du for eksempel må oppdatere passord til nettbanken. Klikker du på lenken i e-posten kommer du til en falsk nettside, og du har gitt fra deg passordet i det øyeblikket du skriver det inn i nettleseren. Derfor må vi være bevisste når vi surfer på nett, og åpner og behandler e-poster. Hvis du aldri tidligere har fått en slik e-post fra banken din, er det grunn til å være på vakt. Ved å gi fra deg passordet, gir du fra deg nøkkelen til bankboksen din. Stjålne passord En annen ting du bør tenke på er å ikke bruke samme passord på mange ulike tjenester. Og spesielt viktig er det å ikke bruke samme passord på nett-tjenester som Facebook, Linkedin og Twitter, som de bruker på jobbens ofte sensitive datasystemer. De fleste av oss jobber med informasjon som må beskyttes på den ene eller andre måten. Det siste halvåret har vist et stadig større antall dataangrep hvor hackere stjeler databaser med passord, for så å legge dem ut på internett. Det skjedde senest i år på Linkedin. Har du brukt samme passord der som på jobben, kan det være en enkel jobb å bryte seg inn i jobbens systemer. Sviktende sikkerhet I Nasjonal sikkerhetsmyndighet har vi de siste årene advart mot at sikkerhetstilstanden, også på nett, er sviktende, og at samfunnet er for sårbart. Datasystemer er for dårlig sikret, og viktige sikkerhetstiltak blir ikke gjennomført. Det gjør regjeringen nå noe med. Både i langtidsplanen for forsvarssektoren og stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet som kom i vår heter det at regjeringen vil styrke arbeidet med IKT-sikkerhet på tvers av samfunnssektorene. Blant tiltakene er en styrking av Norges nasjonale senter for å håndtere alvorlige dataangrep, NorCERT i Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Men regjeringen kan ikke alene sørge for at vi er godt nok sikret mot dataangrep i Norge. Alle virksomheter har ansvaret for å sikre sine egne datasystemer godt nok. Og du og jeg har et ansvar for å sørge for å lukke vinduene og låse dørene på datautstyret vårt. I oktober arrangerer i tillegg Norsk senter for informasjonssikring en nasjonal sikkerhetsmåned i Norge. Slike kampanjer bør, sammen med regjeringens andre tiltak for å stoppe de kriminelle på nett, styrke datasikkerheten i Norge. Trojanere: En trojaner er et lite dataprogram som ligger skjult for eksempel i et vedlegg i en e-post, kort sagt et program som utgir seg for å være noe annet enn det det er. Som ansatt i en bedrift kan du utnyttes ved å åpne e-poster med vedlegg, som også inneholder en trojaner som kan ta kontroll over datamaskinen eller nettverket på jobben din. Nettbanktrojanere: En nettbanktrojaner er et dataprogram spesialsydd for å bryte seg inn i nettbanker. Datamaskinen din kan bli infisert uten at du vet om det, for eksempel ved å klikke på lenker til falske nettsider eller annet. Nettbanktrojaneren kan manipulere nettleseren slik at du gir fra deg sensitiv informasjon som brukernavn, passord og engangskode uten at du merker det. Tjenestenektangrep: Et tjenestenektangrep, eller såkalt DDoS-angrep (som står for Distributed Denial of Service) kan lamme nettsider ved å sende så mye trafikk mot sidene at de blir satt ut av spill. Av Kjetil Berg Veire, informasjonssjef i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) Av Nan Cecilie Johnstad Foto: Scanpix Folk og Forsvar 15

16 Terrorens mange a Terror er et vidt begrep; fra forskjellige typer politisk eller religiøs vold utført i samfunnet til store angrep som forvolder enorm skade. Terror skaper frykt - en frykt hele verden deler etter anslag på de fleste kontinenter de siste årene. Den store utfordringen ligger i hvordan man skal bli enda flinkere til å avverge potensielle trusler og angrep, for det er slett ingen enkel oppgave. 22. juli 2011 skjedde det. Det vi ikke riktig kunne tro at skulle ramme oss; et terrorangrep. Helt siden 11.september 2001, da USA ble rammet gjennom angrepene på World Trade Center og Pentagon, har den vestlige verden snakket mye og lenge om terrorberedskap. Men det er langt fra å tenke sikkerhet og beredskap i ulike scenarioer, til å stå midt oppe i det den dagen det faktisk skjer. Og for mange nordmenn ble det utenkelige realitet en regntung fredag i juli i fjor. Soloterroristen Den dagen sørget Anders Bering Breivik for at også Norge har fått sin plass i terrorhistorien sammen med så mange andre land. I følge 22.juli-kommisjonens rapport har ingen enkeltperson tidligere drept så mange mennesker med håndvåpen i en terroraksjon som Breivik gjorde den dagen. I tillegg kombinerte han to kjente former for terrorangrep; en bombe mot et symboltungt myndighetsmål og en massakre med håndvåpen i et tett befolket område. Politisk vold finnes i mange utgaver; det er et langt videre fenomen enn bare terrorisme, og omfatter også blant annet attentater og sabotasje. 22.julikommisjonen har kommet frem til at Breiviks angrep på Utøya har enkelte fellestrekk med andre former for vold, slik som hatkriminalitet og skyting av sivile, som også har fått betegnelsen skoleskyting på grunn av episoder som har inntruffet både i USA og Finland i de senere år. Trusselvurderinger Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) utgir hvert år en trusselvurdering som sier noe om hvor stor risikoen er for at Norge skal bli utsatt for et terrorangrep. De siste 10 årene har risikoen blitt vurdert som stadig økende. Dette henger blant annet sammen med utviklingen i internasjonal terrorisme, der andelen internasjonale terrorangrep utført av ekstreme islamistgrupper har vært stigende. Skandinavia har de siste årene i økende grad blitt utpekt som terrormål av islamistgrupper. I tillegg er Norges militære nærvær i Afghanistan, håndteringen av mulla Krekar, publiseringen av Muhammed-tegningene, republiseringen i Norge og bombingen i Libya faktorer som har medvirket til at trusselen fra ekstreme islamistiske grupperinger har økt. Likevel er det slik at det er høyreekstreme krefter som har stått bak flere av de mest brutale politiske aksjonene i Norge frem til Bedre sikkerheten Etter angrepet på USA i 2001 ble det iverksatt en rekke tiltak i Norge; for eksempel innkjøp av utstyr for beskyttelse mot bakteriologisk og kjemisk krigføring, og omdirigering av F-16 fly til Rygge i Østfold som beredskap for å skyte ned sivile fly dersom de ble kapret. Når terrorangrep skjer, resulterer det i etterkant i evalueringsrapporter som også skal være læringspunkter med tanke på myndighetene 16 Folk og Forsvar

17 nsikter i de enkelte lands evne til å forebygge, avdekke og avverge anslag. Men en av de tingene som er med på å vanskeliggjøre for myndighetene og andre instanser, er nåtidens bruk av internett og sosiale medier. Alle har tilgang hvis de vil, og mange legger ut informasjon som ikke burde legges ut man tenker rett og slett ikke på rekkevidden av hvilken informasjon som kan skade brukt på gal måte. PST har påpekt at sosiale mediers stadige viktigere rolle i radikalisering av enkeltpersoner i ekstreme miljøer, og at personer kan bli inspirert til å utøve voldelige handlinger alene. Statistikken I følge 22. juli-kommisjonens rapport, er omtrent hvert tiende terrorangrep rettet mot myndighetsmål. Dette er attraktive mål, fordi at ved å angripe denne type mål så angriper man også «statens hjerte» symbolsk sett. Angrepet på Pentagon i 2001 er et eksempel på den type angrep. Også i Europa har det forekommet en rekke angrep på myndighetsmål, men ikke med betydelig antall døde før angrepet I Norge er regjeringskvartalet og høyblokken et av de mest symboltunge myndighetsmålene vi har. Antallet angrep utført av enkeltpersoner har i terrorsammenheng vært relativt lavt, og utgjorde bare 1,8 prosent av alle terrorrelaterte hendelser mellom 1968 og I perioden mellom 1968 og 2010 ble det foretatt totalt 198 angrep utført av i alt 88 identifiserte enkeltindivider. Angrepene kostet 123 mennesker livet, og flere hundre er blitt skadet. Til sammenligning, i følge rapporten, er det anslått at mennesker i Vest-Europa er blitt drept i intern terrorisme, og at mennesker i Vest-Europa er drept i internasjonal terrorisme innenfor samme tidsrom. Læring Etter terrorangrepet mot USA i 2001 kom det en rapport fra den kongressoppnevnte 9/11-kommisjonen som ble avsluttet med nærmere 100 sider med observasjoner og anbefalinger. Rapporten påpekte blant annet manglende læring etter det første terrorangrepet amerikanerne ble rammet av 23. februar Konsekvensene etter 11. september 2001, ble blant annet til dels kraftige innstramninger i sikkerhetsforanstaltninger, særlig knyttet til flytrafikken, en til dels omfattende omorganisering både av amerikanske etterretnings-, sikkerhets-, politi- og grensemyndigheter og av samhandlingsmønstre innenfor og mellom de ulike statsmaktene på høyeste nivå. Angrepet i Madrid 11. mars 2004, da ti bomber sprengtes med få minutters mellomrom på fire forskjellige tog, viste hvor store utfordringer slike omfattende, komplekse angrep medfører for myndighetenes håndtering av situasjonen og skadebegrensningene. Nødetatene responderte effektivt, men kapasitet og kommunikasjonsevne til håndtering av fire store skadesteder overbelastet systemet i noen grad. Når dette skrives, så har altså 22. julikommisjonen lagt frem sin rapport. De to siste ukene har mediebildet dreid seg om konklusjoner og følger av disse. Men fortsatt står Norge bare i begynnelsen av en prosess som bør bli omfattende med tanke på læring etter fjorårets terrorangrep. Det har, av rapporten, kommet frem at det er en hel rekke ting som bør forbedres i det norske samfunnet for at man skal få en bedre terrorberedskap og kunne klare å håndtere omfattende katastrofer enda bedre i fremtiden. Samtidig skal man ta vare på og videreutvikle det som fungerte godt. Det er en stor oppgave myndighetene står ovenfor, og bare neste gang Norge utsettes for et anslag, vil vi får svaret på om læringsprosessen har lykkes. Kilder: 22.juli-kommisjonens rapport, Wikipedia, Aftenposten FAKTA: ekstrem/radikal islamisme: Radikal islamisme er en vanlig, og ofte upresis, samlebetegnelse for ulike ekstreme politiske grupper med islamistisk bakgrunn. Blant de mer kjente er al Qaida og Ansar-al Islam som begge tilhører sunni-tendensen jihad salafi, men det finnes også sjittiske grupper som regnes til radikal islamisme. Islamisme er basert på en politisering av islam. Radikale islamister er villige til å bruke vold for å nå sine mål. De kjemper mot moderate herskere i muslimske land og mot det de anser som nedbrytende tendenser med utspring i vestlig kultur. Radikal islamisme må betraktes som reaksjoner mot moderne sekularisme. Tilhengerne kjemper for at alle deler av samfunnet skal bygge på Koranen, og at all lovgivning skal være i samsvar med sharia. Det er likevel store forskjeller i de ulike gruppenes framtidsvisjoner. For de sunnittiske gruppenes del er gjenopprettelse av det islamske kalifatet et sentralt mål. Bare et lite mindretall av verdens ca. 1½ milliard muslimer kan kalles islamister. Av islamistene er det igjen svært få som aksepterer vold som legitimt virkemiddel. Av Nan Cecilie Johnstad Foto: Scanpix Folk og Forsvar 17

18 Sjøovervåking av satellitter og skip Som ledd i regjeringens nordområdesatsing er det satt i gang et arbeid med et helhetlig overvåkingsog informasjonssystem for de nordlige havområder (BarentsWatch). Systemet skal binde sammen eksisterende informasjon og gjøre det tilgjengelig for myndigheter, beslutningstagere og alminnelige brukere. Systemet ble presentert og lansert i Tromsø 30. mai av kyst og fiskeriminister Lisbeth Berg- Hansen. Systemet innbefatter 27 aktører, og her tar vi for oss noen av de viktigste bildebyggerne. Kystverket er nasjonens etat for kystforvaltning, sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensing. For å overvåke sjøtrafikk i kystområder er en maritim trafikksentral (VTS Vessel Traffic Service) en nødvendighet. Dens ansvarsområde strekker seg fra sjøgrensen mot Danmark i sør til grensen mot Russland i nord, Jan Mayen, Svalbard og den norske økonomiske sonen. Totalt dreier dette seg om et område som er 7,5 ganger så stort som de norske landområdene. På trafikksentralen er det alltid bemannet med trafikkledere som har maritim og nautisk kompetanse. De innehar også en stor kompetanse på nasjonalt og internasjonalt regelverk. Dette gjør at trafikksentralen har mulighet for å samarbeide med sjøtrafikken og reagere på ulike trafikksituasjoner. Trafikksentralens hovedprioriteringer er: å se alle skipsbevegelser registrere og identifisere, å være i løpende dialog med skipstrafikken og å reagere og aksjonere når en situasjon krever det. For å kunne utføre denne oppgaven er de avhengig av å få inn informasjon fra både sivile og militære informasjonskilder. Deres viktigste informasjon kommer fra følgende systemer: Radar som gir operatørene et sanntidsbilde av trafikksituasjonen, Automatisk identifikasjonssystem som gir identitet til fartøy over 300 brutto register tonn og fartøyer som frivillig har dette sporingssystemet om bord, langdistanse identifikasjon og sporing samt TV-kamera for sanntidsbilder fra trange farleder. Siden sentralen er samlokalisert med Vardø radio har de ved hjelp av Maritim VHF god kommunikasjon med fartøyene. En annen viktig oppgave ved Vardø VTS er administrasjon og styring av den statlige slepebåtberedskapen. Ved uønskede hendelser til sjøs vil trafikksentralen bruke de fem fartøyene på beredskap ut i fra værsituasjon og omfanget av situasjonen. Forsvaret i den maritime overvåkingen Forsvarets hovedrolle i det maritime bildet relateres til suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse. Dette innebærer at hovedfokus er nettopp å overvåke den nasjonale maritime situasjonen innenfor sitt ansvarsområde, og å varsle beslutningstakere dersom norsk suverenitet er truet eller brutt. Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) i Bodø har som oppgave å sikre situasjonsforståelse herunder å sikre nasjonalt beslutningsgrunnlag ved overvåking og etterretning. For hovedkvarteret er Overvåkningssenteret det utøvende leddet i denne prosessen. Deres rolle er å holde oversikt med den maritime trafikksituasjonen i norske havområder samt etablere et nasjonalt og internasjonalt bilde på operativt nivå. Overvåkning av ansvarsområdet gjøres gjennom bruk av alle tilgjengelige militære og sivile ressurser. Hovedfokus legges på å etablere en forståelse av normalsituasjonen og derigjennom oppdage unormale situasjoner. Overvåkningssenteret er en liten organisasjon bestående av et lite antall fast ansatte og vernepliktige soldater. De fast ansatte arbeider innenfor billedbygging og analyse av situasjoner, mens de vernepliktige bidrar sterkt innenfor maritim bildebygging. De bilder som Overvåkningssenteret bygger og den informasjon senteret har om aktiviteten i Nordområdene vedlikeholdes kontinuerlig og formidles til aktuelle mottakere. I tillegg til det maritime trafikkbildet bygger senteret landbilder i gitte operasjonsområder 18 Folk og Forsvar

19 Sjuøyane Karl XII-øya Amsterdamøya Danskøya Kapp Mitra Fuglehuken Magdalenefj. Prins Karls Forland Albert I Kongsfjorden Kaldneset Krossfj. Haakon VII Ny-Ålesund Oscar II Grønlandsfjorden Raudfjorden Forlandsundet Salpynten Liefdefjorden Moffen Velkomstpynten Kapp Linné Lågneset Woodfjorden Bellsundet Andrée James I Verlegenhuken Ny Friesland Dickson Spitsbergen Ekmanfjorden Isfjorden Wijdefjorden Pyramiden Bünslow Longyearbyen Barentsburg Nordenskiöld Sveagruva Nathorst Heer Wedel Jarlsberg Hornsund Austfjorden Sassenfj. Billefj. Van Mijenfj. Van Keulenfj. Tempelfj. Torell Sørkapp Lågøya 1713 Nordkapp Hinlopenstretet Lomfjorden Olav V Sabine Lady Franklinfj. Brennevinsfj. Revnosa Storfjorden Gustav V Walenbergfj. Wahlbergøya Von Otterøyane Ginevrabotnen Nordaustlandet Gustav Adolf Wilhelmøya Kapp Payer Barentsøya Kapp Lee Kvålpynten Rijpfjorden Kiepertøya Freemannsundet Prins Oskars Edgeøya Tjuvfjorden Tusenøyane Kapp Ziehen Duvefjorden Negerpynten Halvmåneøya Hopen Repøyane Orvin Nordenskiöldbukta Klerckbukta Olgastretet Stonepynten Kapp Mohn Arnesenodden Hartogbukta Svenskøya Beisaren Kapp Hammerfest Ryke Yseøyane Foynøya Kapp Laura Isispynten Italiaodden Kongeøya Storøya Erik Eriksenstretet Rivalensundet Nordneset Lydiannasundet Tømmerneset Kong Karls Kvitøya Abeløya Barentshavet Sørkapp Sørkappøya Norskesjøen Kapp Thor når hendelser og kriser oppstår. Ved hendelser i fredstid vil Forsvarets ressurser ofte bli involvert til støtte for andre etater. Gjennom den overvåkning som Overvåkningssenteret utøver, evner Forsvaret å øke sin handlingsberedskap, det vill si om nødvendig flytte avdelinger/personell for å være i en forsterket beredskap. Forsvarets operative kystradarkjede strekker seg fra Træna i sør til Varanger i nord. Kjeden består av åtte radarstasjoner. Disse er betjent med teknisk personell, og leverer sine bilder til Forsvarets operative hovedkvarter/ Overvåkingssentret. Tidlig på 90-tallet ble radarene oppgradert ved hjelp av NATO-midler, men med økende trafikk i nord-øst passasjen og større trafikk mellom Europa og de russiske oljefeltene har radarkjeden fått en ny renessanse på brukersiden. Satellittbaserte radarsystemer (SARSAT) Syntetisk apertur-radar (SAR) er en satellitt som går i bane 800 km over bakken og samler inn rådata med god oppløsning, som sendes fra satellitten ned til bakken. Dataene mottas på Tromsø satellittstasjon (TSS) og bearbeides. De bearbeidede dataene gir en grov kartlegging av fartøysaktiviteten i aktuelle områder. Satellitten overvåker skipstrafikk, isforholdene i arktiske strøk, oljeforurensning, alger, havstrømmer og bølgehøyde. I tillegg gir instrumenteringen om bord i satellitten informasjon om klimagasser og dynamikken i atmosfæren. Dette er noen av de bildene som nå blir mer allment tilgjengelig med opprettelsen av BarentsWatch portalen. Automatic Identification System (AIS) er et sivilt system for utveksling av fartøysdata og navigasjonsrelatert informasjon mellom fartøy og land. AIS utveksler både statisk informasjon og dynamisk informasjon. Ved AIS sender fartøy kontinuerlig sin posisjon, identitet, og annen informasjon om fartøy og reise. I Norge er det landbaserte AIS-nettverket bygd ut med 44 stasjoner. Disse gir data til det maritime trafikkbildet ut til omkring 40 nautiske mil fra land (avhengig av VHF-dekningen). Kystverkets landbaserte AIS-kjede er i stor grad plassert på Forsvarets installasjoner, men det er ikke Forsvarets systemer som ivaretar kommunikasjon med fartøyene. Systemet er ikke et sikkert system, noe som vil si at det ikke er garanti for at fartøy sender riktig informasjon. Et fartøy som ikke ønsker å bli oppdaget, vil heller ikke bli det av AIS systemet. For å avdekke uregelmessigheter i fartøysinformasjon utveksler sivile og militære aktører informasjon og tester AIS på satellitt. Denne gir en betydelig grad av dekning i de nordlige farvann, men vil også ha de begrensninger som den landbaserte kjeden har. Langdistanseidentifisering og sporing Long Range Identification and Tracking (LRIT) er et satellittbasert system for identifikasjon og sporing av fartøy. Systemet ble innført i Norge i 2009 og er et lukket system for offentlige myndigheter. LRIT er en del av en større International Maritime Organization, et overvåkingskonsept basert på utvikling og integrering av elektroniske hjelpemidler. Informasjonen fra LRIT brukes i forbindelse med trafikkovervåking, transportplanlegging, kontroll og inngrep overfor fartøy som utgjør en fare for sjøsikkerheten. Systemet er viktig for å lokalisere forulykkede og omkringliggende fartøy i forbindelse med redningsaksjoner. Systemet vil gi en utsendt oppdatering hver sjette time fra skip som skal ha dette installert, men det er verd å merke seg at dette er et system som kan slås av eller ha tekniske feil på lik linje med AIS. Fotosatelitter brukes i liten utstrekning til overvåking av de norske havområdene, rett og slett fordi områdene er så enormt store, samtidig som fotosatelitter er fokuserte sensorer som primært søkes brukt mot stasjonære objekter eller områder med relativt liten utstrekning. Derimot de trange farvannene inne ved land eller i værutsatte havstrekker er de en viktig bidragsyter til skipstrafikken. Bilder kan kjøpes/ abonneres på, men kostnaden er i dag for høy for vanlige aktører. Av lars andreas rognan Folk og Forsvar 19

20 Forsvarets plass i samfunnssikkerheten Det er viktig at det er et tydelig skille mellom Politiets og Forsvarets oppgaver. Samtidig må samarbeidet være tett og godt for at beredskapen skal fungere. Forsvaret har i bunn og grunn tre oppgavesett. Den første og den klart viktigste er å beskytte Norges nasjonale suverenitet og territorielle integritet mot ytre trusler. For det andre skal vi være i stand til å bidra med styrker ute i internasjonal krisehåndtering, f.eks. i FNs eller NATOs regi. For det tredje skal Forsvaret støtte det sivile samfunnet i kriser, og dermed bidra til samfunnssikkerhet og beredskap. støtte det sivile samfunnet i fredstid Å er ikke en dimensjonerende oppgave, annet enn på de felt det blir spesielt angitt. Forsvaret skal likevel bidra på alle de områder der vi har relevante kapasiteter som kan støtte eller supplere politiet. I et lite land er det ikke hensiktsmessig å ha parallelle strukturer for eksempel kan ikke både Forsvaret og politiet ha store helikopterflåter. Kystvakten er militær, men utøver en rekke sivile oppgaver. Grensevakten og Garden har begrenset politimyndighet innenfor sin oppdragsløsning og samarbeider nesten daglig med politiet. Det er riktig og fornuftig å utnytte de ressursene vi har best mulig. Selv om støtten til det sivile samfunnet i utgangspunktet ikke er dimensjonerende, må vi hele tiden sørge for at vi er best mulig rustet også til oppgaven. Vi skal ha godt planverk og gode instrukser. Vi må være klare til innsats når det trengs. Vi må hele tiden forbedre oss: Vi har det siste året forenklet og tydeliggjort bistandsinstruksen. Det er den som regulerer når og hvordan politiet skal be om bistand og hvordan forsvaret kan gi sin støtte. Vi skal også øve og trene mer sammen, slik at vi kjenner hverandre når krisen oppstår. Jeg har selv sett gode eksempler på dette i løpet av de siste månedene: I juni besøkte jeg øvelse Gemini sammen med justisministeren, forsvarssjefen og politidirektøren der vi så et eksempel på hvordan spesialstyrkene i politiet og Forsvaret trener tett sammen. I august deltok jeg på en demonstrasjon av Gardens beredskap for støtte til politiet i hovedstaden innen rammen av Gardens utvidede hovedstadsoppdrag. Et konkret skritt for å bedre samarbeidet er at politiet og Forsvaret går sammen om et eget studie om beredskap, som starter i høst. Der vil offiserene og politifolk få samme opplæring og kunnskapsbase, de vil delta i diskusjoner og se sammen på hvordan beredskapen i Norge bør være. Og ikke minst: de vil kjenne hverandre når de seinere skal ut å drive beredskap i praksis. Det siste året har vist at både prinsippene, planverket og utøvelsen av dem må fungere. Det er ikke slik at vi i bor i en så fredelig del av verden at vi kan basere oss på at det utenkelige ikke skjer. Den spesielle 22. juli-komiteen på Stortinget ga i vår sin tverrpolitiske tilslutning til at grunnprinsippene står fast: Vi skal fortsatt ha et klart skille mellom politiets og forsvarets oppgaver. Samtidig skal anmodninger om bistand behandles raskt og ryddig hos Forsvaret. 22. juli-kommisjonen la i sin rapport samme prinsipp til grunn, og slo fast at Forsvaret gjorde gode forberedelser og ble raskt klare da det gjaldt 22. juli i fjor. De skriver at «faktisk skjedde dette for alle de kapasiteter justissektoren etter hvert skulle komme til å anmode om bistand fra: spesialstyrkene, helikoptre, ekspolosivryddetjeneste, sikring og vakthold (HV-02 og Garden)». Det er slik det skal være. Som forsvarsminister er jeg betrygget over at Forsvaret reagerte raskt denne dagen, men det betyr ikke at vi av den grunn skal slå oss til ro. Ambisjonen må uansett være at vi skal arbeide hardt for å være så gode som overhode mulig til å fylle denne bistandsrollen men altså uten å gå på akkord med det viktige prinsipielle skillet mellom de to etatenes hovedoppgaver. Av Espen Barth Eide, forsvarsminister (Ap) Foto: Scanpix 20 Folk og Forsvar

Presentasjon i forbindelse med at kommisjonen mottar DSBs samfunnssikkerhetspris 4. februar 2013

Presentasjon i forbindelse med at kommisjonen mottar DSBs samfunnssikkerhetspris 4. februar 2013 Presentasjon i forbindelse med at kommisjonen mottar DSBs samfunnssikkerhetspris 4. februar 2013 Kommisjonen ble oppløst 13. august 2012. Presentasjonen står for Alexandras regning Mandatet Oppnevnt av

Detaljer

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI-KOMMISJONEN ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI-KOMMISJONEN ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER REFLEKSJONER ETTER 22. JULI-KOMMISJONEN ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Linjeleder i Hydro og Statoil Styrearbeid

Detaljer

REFLEKSJONER ETTER 22.JULI -SIKKERHETSFORUM ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER

REFLEKSJONER ETTER 22.JULI -SIKKERHETSFORUM ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER REFLEKSJONER ETTER 22.JULI -SIKKERHETSFORUM ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Linjeleder i Hydro og Statoil Styrearbeid

Detaljer

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI REFLEKSJONER ETTER 22. JULI NORGES KOMMUNEREVISORFORBUND ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Linjeleder i Hydro

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

22. JULI; - HOLDNINGER, KULTUR OG LEDERSKAP

22. JULI; - HOLDNINGER, KULTUR OG LEDERSKAP 22. JULI; - HOLDNINGER, KULTUR OG LEDERSKAP FORVALTNINGSKONFERANSEN 2012 ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Direktør

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Avdelingsleder Erik Thomassen ESRA-seminar Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren Onsdag 8. februar 2012 kl 11:30-15:30 1 Forebygge Redusere sårbarhet

Detaljer

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Totalforsvaret status og utfordringer Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Innhold Publikasjonen «Støtte og samarbeid» Totalforsvarskonseptet

Detaljer

«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning

«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning «ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning Jeg vil takke for invitasjonen til å være tilstede også i år på konferansen til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og holde åpningsforedraget. Oppfølging av 22.

Detaljer

22. juli-angrepet Læringspunkter for statlig styring og ledelse

22. juli-angrepet Læringspunkter for statlig styring og ledelse 22. juli-angrepet Læringspunkter for statlig styring og ledelse Statens personaldirektør Merethe Foss Liverud Skodsborg Kurhotel 24.06.2013 1 2 Norwegian Ministry of Government, Administration, Reform

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

Sårbarhet og forebygging

Sårbarhet og forebygging Sårbarhet og forebygging Samfunnssikkerhetskonferansen 3. februar 2014 Jon A. Lea Direktør 1 Akseptabel sårbarhet Nasjonalt risikobilde Rapport om kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner Studier

Detaljer

Fagseminaret i Norsk Havneforening 16. april 2013. Nasjonalt risikobilde veien videre. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Fagseminaret i Norsk Havneforening 16. april 2013. Nasjonalt risikobilde veien videre. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Fagseminaret i Norsk Havneforening 16. april 2013 Nasjonalt risikobilde veien videre 1 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Underlagt Justis- og beredskapsdepartementet Opprettet 2003 i Tønsberg

Detaljer

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Eva Hildrum, departementsråd i Samferdseldepartementet Fagkonferanse Øvelse Østlandet, 19. november 2013, Oslo Konferansesenter Ekstremvær og kritisk

Detaljer

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Sivilt-militært samarbeid Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Forsvarets ni hovedoppgaver 1. Utgjøre en forebyggende terskel med basis i NATOmedlemskapet 2. Forsvare Norge

Detaljer

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB Samfunnssikkerhet 2015 Jon A. Lea direktør DSB DSBs visjon Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hendelser den siste tiden Ekstremværene «Jorun», «Kyrre», «Lena», «Mons» og «Nina» Oversvømmelser

Detaljer

Gravferdsbransjen som ressurs ved store ulykker og katastrofer

Gravferdsbransjen som ressurs ved store ulykker og katastrofer Gravferdsbransjen som ressurs ved store ulykker og katastrofer Direktør i Virke Gravferd Gunnar Hammersmark 27.03.2012 Gravferdsbransjen som ressurs ved store ulykker og katastrofer Historisk tilbakeblikk

Detaljer

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3.

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3. Fjellskred Store fjellskred har ført til noen av de verste naturkatastrofene vi kjenner til i Norge. På nordlige deler av Vestlandet viser historisk dokumentasjon at det har vært 2-3 store katastrofer

Detaljer

PLANLEGGING OG GJENNOMFØRING AV 22. JULI-KOMMISJONENS ARBEID

PLANLEGGING OG GJENNOMFØRING AV 22. JULI-KOMMISJONENS ARBEID PLANLEGGING OG GJENNOMFØRING AV 22. JULI-KOMMISJONENS ARBEID MIDT-NORGE KOMMUNEREVISORFORENING ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget kom helt uforberedt 2 Bred bakgrunn Jurist Konserndirektør

Detaljer

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Jeg var ikke forberedt på dybden og omfanget i svikten i beredskapen i Norge. Også jeg burde hatt en høyere bevissthet rundt risiko og beredskap.

Detaljer

UGRADERT TRUSSELVURDERING 2007

UGRADERT TRUSSELVURDERING 2007 Politiets sikkerhetstjeneste utarbeider hvert år en trusselvurdering med beskrivelse av forventet utvikling innenfor PSTs ansvarsområder. Trusselvurderingen som er gradert, bygger på ulike kilder, inkludert

Detaljer

Lov om næringsberedskap

Lov om næringsberedskap Lov om næringsberedskap 1 Mål for NHDs beredskapsarbeid Utvikle og vedlikeholde en kriseberedskap som gjør departementet og næringslivet i stand til å håndtere og minimalisere virkningene av kriser 2 Ambisjonsnivå

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

Fagseminar 1.sept. i fbm øvelse kvikkleire. Erfaringer fra håndteringen av raset i Kattmarka v/ rådmann Hege Sørlie

Fagseminar 1.sept. i fbm øvelse kvikkleire. Erfaringer fra håndteringen av raset i Kattmarka v/ rådmann Hege Sørlie Fagseminar 1.sept. i fbm øvelse kvikkleire Erfaringer fra håndteringen av raset i Kattmarka v/ rådmann Hege Sørlie Hva skal jeg snakke om Raset akuttfasen Forløp Erfaringer fra krise- og redningsarbeidet

Detaljer

Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene

Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Grethe Helgås og Turid Bakken Pedersen, Tønsberg 6. november 2012 Bakgrunn NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme. Norges Geotekniske Institutt

Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme. Norges Geotekniske Institutt Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme Christian Jaedicke Christian Jaedicke Norges Geotekniske Institutt Snøskred: Estimerte endringer i skredhendelsene Nedbør er den viktigste faktoren for utløsning

Detaljer

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Formål Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Fremme god arealbruk og samfunnsutvikling Kartlegge risiko og sårbarhet der nytt areal tas i bruk I eksisterende

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15 Oppfølgingsplan 2015-2015- FylkesROS Nordland Høringsutkast Sist oppdatert: 01.06.15 Behandling Dato Utkast diskutert i fylkesberedskapsrådet 19.05.15 Revidert utkast sendt på høring, frist 15.09.15 Handlingsplanen

Detaljer

KAN MARITIM NÆRING LÆRE NOE AV ERFARINGENE ETTER 22. JULI?

KAN MARITIM NÆRING LÆRE NOE AV ERFARINGENE ETTER 22. JULI? KAN MARITIM NÆRING LÆRE NOE AV ERFARINGENE ETTER 22. JULI? 22. JULI-KOMMISJONENS RAPPORT HAUGESUNDKONFERANSEN 2013 5. FEBRUAR 2013 RAGNAR L. AUGLEND TEMA MANDAT HOVEDFUNN OBSERVASJONER METODIKK MÅLSTYRING

Detaljer

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Rikets tilstand Hva Tilstanden er rikets til tilstand? hva? Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Hva jeg vil si noe om ( på 22 minutter?) Tiden vi lever i Hvor digitalisert er

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

Atomberedskap: Hva kan skje og hvor, sannsynlighet og konsekvenser for Norge Roller og ansvar

Atomberedskap: Hva kan skje og hvor, sannsynlighet og konsekvenser for Norge Roller og ansvar Atomberedskap: Hva kan skje og hvor, sannsynlighet og konsekvenser for Norge Roller og ansvar Voss 20.10.2014 www.nrpa.no Temaer Litt om Strålevernet Hva kan skje og hvor Trusler og scenariobasert beredskap

Detaljer

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. Dag Auby Hagen Fylkesberedskapssjef Telefon: 370 17522 og

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Forvaltning for samfunnssikkerhet

Forvaltning for samfunnssikkerhet Forvaltning for samfunnssikkerhet NVE 7. desember 2011 Peter Lango Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap Universitetet i Bergen Organisering for samfunnssikkerhet Tema: Samfunnssikkerhet

Detaljer

NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET

NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET OPPGAVER, ANSVAR, OG SIKKERHETSTILSTANDEN Nasjonal sikkerhetsmåned 2014 2 oktober 2014 Kommunikasjonsrådgiver Fredrik Johnsen 1 INNHOLD NSMs ansvars- og arbeidsoppgaver NSMs organisasjon Nyheter Sikkerhetstilstanden

Detaljer

Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk

Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk Innlegg under møte mellom Flora kommune, Beredskapsavdelingen ved Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og Vestlandsforsking Florø, 26. januar

Detaljer

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Flom- og skredfare i arealplanleggingen Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Allmenne, velkjente metoder for å håndtere farer 1. Skaff deg kunnskap om farene hvor,

Detaljer

TRUSSELVURDERING 2008

TRUSSELVURDERING 2008 Politiets sikkerhetstjenestes (PST) årlige trusselvurdering er en analyse av den forventede utvikling innenfor PSTs hovedansvarsområder, med fokus på forhold som kan påvirke norsk sikkerhet og skade nasjonale

Detaljer

Rapport om samarbeid mellom de nordiske landene ved kriser og katastrofer i utlandet

Rapport om samarbeid mellom de nordiske landene ved kriser og katastrofer i utlandet Rapport om samarbeid mellom de nordiske landene ved kriser og katastrofer i utlandet Bakgrunn rapport Utenriksministermøtet 26. august 2005 - beslutning om å styrke samarbeidet mellom nordiske land ved

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15

Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15 Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15 1 INNHOLD 1 Formålet med ROS-analysen... 3 2 Identifisering av hendelser... 3 3 Analysemetode og begrepsavklaring... 4 Risiko og sannsynlighet... 4

Detaljer

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Kari Jensen Avdelingsleder Enhet for forebyggende samfunnsoppgaver Visjon Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Virksomhetsidé Direktoratet

Detaljer

Øvelse Østlandet 2013

Øvelse Østlandet 2013 Øvelse Østlandet 2013 Kamilla Nordvang Beredskapsseksjonen (TBB) Om øvelsen Øvelse Østlandet er en spilløvelse på nasjonalt og regionalt nivå Øvelsen eies og ledes av NVE Større planleggingsgruppe Øvelsen

Detaljer

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer " Allmenne, velkjente metoder for å beskytte seg mot farer: 1. Skaff deg kunnskap om hvor farene er og når de kommer (kartlegging, overvåkning, varsling)

Detaljer

Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011

Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011 Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011 Turid Bakken Pedersen NVEs oppgaver NVEs farekartlegging Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse

Detaljer

Skred i Norge. Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Byglandsfjord 25. oktober 2011. Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel. Prof.

Skred i Norge. Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Byglandsfjord 25. oktober 2011. Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel. Prof. Skred i Norge Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Byglandsfjord 25. oktober 2011 Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel Skred og vassdragsavdelingen NVE Seksjon for skredkunnskap og -formidling Prof.

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014

Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014 Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014 Program 09.00 09.10 Velkommen v/fylkesmann Anne Enger 09.10 09.50 Fylkes-ROS Østfold og aktuelle hendelser og aktiviteter v/fylkesberedskapssjef Espen

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Terrorangrepene 22.juli 2011

Terrorangrepene 22.juli 2011 Terrorangrepene 22.juli 2011 Hovedbrannstasjonen rammet Brannsjefens kontor Hovedbrannstasjonen Gjerningsmannen Bomben 950 kg Norsk redningstjeneste Justis- og politidepartementet 65 N Hovedredningssentralen

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Samfunnssikkerhet 2013 Direktør Jon Arvid Lea 1 Samvirke Politi ca 14.000 Brann- og Redningsvesen ca 14.000 Sivilforsvaret 8000 Forsvarets

Detaljer

Offentlig høring om effektivisering av EU-finansieringen i det europeiske Arktis

Offentlig høring om effektivisering av EU-finansieringen i det europeiske Arktis Offentlig høring om effektivisering av EU-finansieringen i det europeiske Arktis Fields marked with are mandatory. Identifikasjon Svarer på du dette spørreskjemaet på vegne av en organisasjon eller som

Detaljer

NGU sin rolle og oppgaver. Kari Sletten

NGU sin rolle og oppgaver. Kari Sletten Skredfarekartlegging NGU sin rolle og oppgaver Kari Sletten Norges geologiske undersøkelse Foto NGU Risiko, sårbarhet og klimautfordringer Bergen 23.10.2009 Kort om NGU En etat underlagt Nærings- og handelsdepartementet.

Detaljer

Hva skal jeg snakke om

Hva skal jeg snakke om Hva skal jeg snakke om Forventninger til NVE`s bistand ved kriser? Raset akuttfasen Erfaringer fra krise- og redningsarbeidet Bistand til kommunen etter akuttfasen Berging og uthenting av verdier Planlegging

Detaljer

Politidirektørens innlegg i forbindelse med høring i Stortinget 18.1.12

Politidirektørens innlegg i forbindelse med høring i Stortinget 18.1.12 Politidirektørens innlegg i forbindelse med høring i Stortinget 18.1.12 Innledning Komitéleder og medlemmer. Som statsråden beskrev avslutningsvis i sitt innlegg, vil mange spørsmål omkring hendelsene

Detaljer

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING DP2 Mål Å identifisere de overordnede strategiske områdene innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide

Detaljer

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET VI ØVER FOR DIN SIKKERHET 19. februar til 22. mars holder Forsvaret øvelsen Cold Response i Trøndelag. 15 000 deltakere fra fjorten land øver for din sikkerhet. DISSE DELTAR PÅ ØVELSEN LAND M109A3GNM Leopard

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Flom

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Flom Flom Innledning Bosetting og samferdsel i Telemark har historisk sett tatt utgangspunkt i vassdragene. Dette innebærer at mye bosetting og infrastruktur er plassert i nær tilknytning til disse, med den

Detaljer

KARTLEGGING OG VURDERING AV VERDIER: MENNESKELIGE, TEKNOLOGISKE OG ORGANISATORISKE

KARTLEGGING OG VURDERING AV VERDIER: MENNESKELIGE, TEKNOLOGISKE OG ORGANISATORISKE KARTLEGGING OG VURDERING AV VERDIER: MENNESKELIGE, TEKNOLOGISKE OG ORGANISATORISKE - TRUSSEL- OG SÅRBARHETSVURDERING. OBJEKTSIKKERHET- HVA BETYR DET I PRAKSIS? NBEF Frokostmøte Kristiansand Mandag 13.april

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

ROS-analyse for Storøynå hytteområde

ROS-analyse for Storøynå hytteområde ROS-analyse for Storøynå hytteområde Del av Gnr: 90 Bnr: 3 Vindafjord kommune 3.mai 2012 ROS-vurderinger Hensikten med risiko- og sårbarhetsanalyser er å utarbeide et grunnlag for planleggingsarbeidet

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 020-2012 ORIENTERINGSSAK - REGIONAL BEREDSKAPSPLAN Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til

Detaljer

Bodø som beredskapshovedstad i nord

Bodø som beredskapshovedstad i nord Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg på NHDs konferanse om Store maritime muligheter i nord Bodø, 19. februar 2013 Bodø som beredskapshovedstad i nord Kjære alle sammen! Takk for invitasjon til å snakke

Detaljer

Sikkerhet innen kraftforsyningen

Sikkerhet innen kraftforsyningen Sikkerhet innen kraftforsyningen Dataforeningen, 12.11.2014 Arthur Gjengstø, NVE Strømmen fram til «stikkontakten» Færrest mulig avbrudd Raskest mulig gjenoppretting Verdien av strøm før og under strømbrudd

Detaljer

Anskaffelse av materiell og tjenester til Forsvaret

Anskaffelse av materiell og tjenester til Forsvaret Anskaffelse av materiell og tjenester til Forsvaret 28.11.2011 Slide: 1 Innhold Dagens regelverk Framtidig regelverk: Direktiv 2009/81/EF (Direktiv om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser) Bakgrunn Formål

Detaljer

Vann og løsmasser på ville veier

Vann og løsmasser på ville veier Vann og løsmasser på ville veier Prosjektleder Bjørn K. Dolva NGFs vårseminar 19. mars 2015 NATURFARE, infrastruktur, flom og skred (2012-2015) Samarbeidsprosjekt mellom Jernbaneverket Norges Vassdrags-

Detaljer

FOR ET TRYGGERE NORGE

FOR ET TRYGGERE NORGE FOR ET TRYGGERE NORGE KOMPETANSESENTER FOR SIKRING AV BYGG EN DEL AV FORSVARSBYGG Dagens trusselbilde stiller nye krav til sikring av viktige funksjoner i samfunnet. Det betyr også at kravene øker til

Detaljer

Klimaendringer og klimatilpasning:

Klimaendringer og klimatilpasning: Klimaendringer og klimatilpasning: Eksempel flom i Norge Hege Hisdal Bakgrunn Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Eksempel endrede flomforhold Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn NOU

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen?

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen? Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen? Hvilke praktiske konsekvenser vil eventuelle endrede myndighetskrav som følge av Sårbarhetsutvalgets rapport og St.meld. nr. 22 kunne ha for nettselskapene?

Detaljer

The Barents Euro-Arctic Region

The Barents Euro-Arctic Region The Barents Euro-Arctic Region 7 medlemmer; Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige, Europakommisjonen 9 observatører; Canada, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Nederland, Polen, Storbritannia,

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) (I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er

Detaljer

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring 19.03.2014 Symposium 360 - Lillestrøm Jan Otto Larsen Vegdirektoratet/ Universitetssenteret på Svalbard Innhold Været; en utfordring for bygging

Detaljer

ERFARINGER FRA ØVELSER OG REELLE HENDELSER

ERFARINGER FRA ØVELSER OG REELLE HENDELSER ERFARINGER FRA ØVELSER OG REELLE HENDELSER Beredskapskonferansen 2014 Geir Kaasa Beredskapsleder i Skagerak Nett KDS i Vestfold og Telemark Skagerak Nett AS - nøkkeltall -185 000 kunder -376 ansatte (01.04.2014)

Detaljer

Varsling. Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet. Leder / turleder / vertskap / hyttevakt

Varsling. Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet. Leder / turleder / vertskap / hyttevakt Varsling Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet Generalsekretær Styreleder Leder / turleder / vertskap / hyttevakt Politi / ambulanse / brann Telefon 4000 1868 Egen medlemsforening

Detaljer

Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet berit.hagen@met.no; anne.solveig.andersen@met.

Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet berit.hagen@met.no; anne.solveig.andersen@met. Ekstremvær Ekstremvær på i Vestlandet Trøndelag Erfaringer Ekstremvær og trender og hvordan tolke disse Fagseminar i Steinkjer 8. november 2012 Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved

Detaljer

Norges Offisersforbund Trygghet Landsrepresentativ undersøkelse mars 2014. Prosjektleder & analytiker: Nevjard Guttormsen

Norges Offisersforbund Trygghet Landsrepresentativ undersøkelse mars 2014. Prosjektleder & analytiker: Nevjard Guttormsen Norges Offisersforbund Trygghet Landsrepresentativ undersøkelse mars 2014 Prosjektleder & analytiker: Nevjard Guttormsen Kort om undersøkelsen Bakgrunn: Formålet med undersøkelsen er å avklare hvor trygg/utrygg

Detaljer

Politiets beredskap og krisehåndtering

Politiets beredskap og krisehåndtering Politiets beredskap og krisehåndtering Viktige prosjekter, dokumenter og Endringsprogrammet Merverdiprogrammet Stortingsmelding Samfunnsikkerhetsmeldingen Politistudien Evaluering av POD Styrket bemanning

Detaljer

HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN

HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN Justis- og beredskapsdepartementet For: Departementsråd Tor Saglie Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Høvik 5. oktober 2012 HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN Redningsselskapet viser til

Detaljer

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane.

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane. Forskrift om sikring på jernbane Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Formål Formålet med denne forskriften er at jernbanevirksomheten skal arbeide systematisk og proaktivt for å unngå tilsiktede uønskede

Detaljer

Hendelse 1. start etter innledende info og organisering av KO ca. kl 09:15

Hendelse 1. start etter innledende info og organisering av KO ca. kl 09:15 BERDSKAPSØVELSE I «Vannkliden KF» tirsdag 17. juni 2014 Scenario innledning ca kl. 09:00 Langvarig strømbrudd i store deler av «Vanneby» har ført til at kriseledelsen er samlet i KO. Kriseledelsen ble

Detaljer

Mål for øvelsen del 1 og 2

Mål for øvelsen del 1 og 2 SNØ 2010 evaluering Evalueringsgruppen: Tone D. Bergan, DSB, Tove Heidi Silseth, Helsedirektoratet, Inger Margrethe Hætta Eikelmann, Statens strålevern, Olav Sønderland, Politidirektoratet, Asle Michael

Detaljer

Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen

Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen Oddvar Larsen Spesialrådgiver Helse Nord RHF Helse Nord RHF Hovedprinsipper og strategi Norsk lovgivning: Ansvar Nærhet Likhet Samvirke Hovedstrategi

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Kongelig resolusjon 03.11.2000 Justisdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Hanne

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

Geodata i kommunens beredskapsarbeid

Geodata i kommunens beredskapsarbeid 2015-11-24 Geodata i kommunens beredskapsarbeid Geodata Jeg vet ingenting om geodata Og det gjør ikke rådmann heller.. Og det er deres utfordring, ikke vår.. Hvordan kan dere bidra og selge inn dere selv

Detaljer

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens INFORMASJONS SKRIV Forurensingsloven. Akutt forurensning defineres i Forurensningsloven som: Forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold

Detaljer

Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser

Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse 2015-05-18 A03 - S:14/04372-24 Antall vedlegg Side 1 1 av 5 Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser Innledning Norske virksomheter opplever stadig flere dataangrep.

Detaljer

Nordisk samarbeid Ingunn Moholt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Nordisk samarbeid Ingunn Moholt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Nordisk samarbeid Ingunn Moholt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Nordisk samarbeid, Hagaerklæringen Erklæring om nordisk samarbeid vedtatt på nordisk ministermøte i 2009, Hagaerklæringen

Detaljer

Trusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet. Espen Pålsrud fylkesberedskapssjef

Trusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet. Espen Pålsrud fylkesberedskapssjef Trusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet Espen Pålsrud fylkesberedskapssjef 1. Risikobildet nasjonalt og i Østfold 2. Overordnede krav til kommunene 3. Kravene i kommunal

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE

Norges vassdrags- og energidirektorat. Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE Sikkerhet langs vassdrag en viktig del av NVEs arbeid,

Detaljer