Digital dialog i helsenorge.no - pasient og fastlege Forprosjektrapport avdeling helseportal Versjon: 1.0

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Digital dialog i helsenorge.no - pasient og fastlege Forprosjektrapport avdeling helseportal Versjon: 1.0"

Transkript

1 Digital dialog i helsenorge.no - pasient og fastlege Forprosjektrapport avdeling helseportal Versjon: 1.0 1

2 Prosjekt: Digital dialog i helsenorge.no - pasient og fastlege Versjon: Ver 1.0 Utgitt: Mars 2013 Prosjektansvarlig: Braathen Schønfeldt, Pia avdeling helseportal Prosjektleder: Andersen, Jon Helge avdeling helseportal Prosjektgruppe: Braathen Schønfeldt, Pia avdeling helseportal Andersen, Jon Helge avdeling helseportal Grøtnæs, Julie avdeling helseportal Schjefstad, Kim avdeling helseportal Hansen, Inger avdeling helseportal Solheim, Ida avdeling helseportal Gray, Alexander avdeling helseportal Elisabeth Giil avdeling helseportal 2

3 I n n h o l d Innledning 5 1 Om forprosjektet Begrepsavklaringer og definisjoner Målsetninger Bakgrunn Omfang og avgrensninger Om dokumentet Metodikk og fremgangsmåte 9 2 Funksjonell løsningsbeskrivelse Verdi av digital dialog gjennom helsenorge.no Innspill fra fastleger og deres leverandører Pilot av utvalgte dialogtjenester for fastleger Funksjonelle hovedområder i første fase Innsyn i journal ved Universitetssykehuset i nord- Norge Sentrale juridiske problemstillinger Hvem kan tilby sine tjenester via helsenorge.no? Hvordan kan meldinger og dokumenter lagres? Tjenesteeierskap i ID- porten 18 3 Gevinstrealisering og innføring Gevinstrealisering Formål med effektmåling & gevinstrealisering Metode og status for arbeidet Foreløpige hypoteser om effekter av tjenestene Videre arbeid med effektmåling og gevinstrealisering Innføring Formål med og prinsipper for innføringsarbeidet Metodikk og status for arbeidet Målgrupper for innføringsarbeidet Hovedutfordringer for innføringsarbeidet Kanaler og virkemidler Hypoteser om innføringstiltak 28 4 Arkitekturmålbilde Helseportalen som teknisk tjenesteplattform Overordnet arkitekturmålbilde Dialogtjenester Personlig arkiv Sikker digital postkasse (SDP) ID-porten og Digitalt kontaktregister Meldingsstandarder 36 3

4 5 Anbefaling og mandat til gjennomføringsprosjekt Anbefaling og mandat Realisering av pilotprosjekt og videre implementeringsfaser 37 6 Innspill til forprosjektrapport i høringsrunde 39 7 Vedlegg Brukerhistorier Teknisk løsningsbeskrivelse 44 4

5 I n n l e d n i n g I en hektisk hverdag kunne det være befriende å slippe å tenke på telefonkø og åpningstider når fastlegen skal kontaktes. «Kunne jeg i enkelte situasjoner til og med unngått å dra til legen?». På legekontoret, og i helse-og omsorgstjenesten generelt, er hverdagen minst like travel. Løsninger som kan gi mer tid til dem som trenger det og større fokus på de viktigste oppgavene, er ettertraktede. Ett mulig virkemiddel for å gjøre hverdagen enklere er å åpne for sikker digital dialog mellom pasient og fastlege. På stadig flere samfunnsområder har vi muligheten til å bruke Internett for å bestille, avtale, stille spørsmål eller lese svar på den tiden av døgnet det passer oss. Mange tar i bruk digitale kanaler når dette føles mer hensiktsmessig enn å møte opp fysisk. Denne rapporten beskriver forprosjektet «Digital dialog i helenorge.no - pasient og fastlege» (høst 2012), og viderefører forstudien «Tjenester som fordrer sikker melding», som ble gjennomført våren 2012 av Helsedirektoratets avdeling helseportal. Forstudien pekte på behovet for økt utbredelse av digital dialog mellom pasienter og hele helse- og omsorgstjenesten, og omhandlet blant annet hvilken rolle helseportalen helsenorge.no kunne ta i et slikt perspektiv. Forstudien pekte på viktigheten av at det er en etablert pasientbehandlerrelasjon i forkant av digitale dialogtjenester. Målet med forprosjektet har vært å legge en overordnet plan for et pilotprosjekt for digital dialog mellom pasienter og fastleger, som vil være bærekraftig både for nasjonal utbredelse og for andre behandlergrupper på et senere tidspunkt. Forprosjektet har: Analysert funksjonelle behov og utarbeidet brukerhistorier som ligger til grunn for et teknisk løsningsforslag Vurdert løsningsalternativer for å muliggjøre digital dialog på en sikker og brukervennlig måte i samråd med relevante aktører i sektoren og innbyggerne Lagt grunnlag for et gevinstrealiserings- og innføringsløp som skal bidra til at digital dialog blir tatt i bruk av fastleger, kontorpersonell ved fastlegekontor og pasienter Forprosjektet har tatt utgangspunkt i henvendelser til og fra legekontoret som egner seg for digital dialog. Disse kan grovt sett deles inn i hovedkategoriene: timebestilling, reseptfornyelse, e- kontakt og e- konsultasjon. (se figur) Figur 1: Hovedkategorier av tjenester 5

6 1 O m f o r p r o s j e k t e t 1.1 Begrepsavklaringer og definisjoner Begrepet «sikker melding», brukt i forstudien, er ofte benyttet når digitale kommunikasjonsløsninger omtales. I utenlandske studier og litteratur finner man begrepet «secure messaging». I dette prosjektet benytter vi begrepet «digital dialog», for å tydeliggjøre at vi snakker om elektronisk samhandling - i meldingsform eller i andre formater. Et eksempel på digital dialog er å sende og motta skriftlige meldinger, men begrepet kan også favne for eksempel videokonferanse mellom flere parter. Digital dialog skal være «sikker», dvs. ivareta personvern og informasjonssikkerhet ved elektronisk utveksling av sensitive personopplysninger slik som er tilfelle for helseopplysninger. Å ta i bruk «digital dialog» innebærer mer enn teknologien som muliggjør dialogen. Det berører også arbeidsprosesser, retningslinjer for hva, hvordan og når man kan benytte slike løsninger i behandlingsøyemed, og ikke minst omfatter det bruk av standarder, språk og terminologi. Forprosjektet berører flere av disse aspektene. Begrepet «tjenester» benyttes i dette forprosjektet i vid forstand om nettbaserte tjenester som muliggjør digital dialog. Visse tjenester, slik som e-konsultasjon, vil være en helsetjeneste, men begrepet tjenester refererer i denne rapporten altså ikke til helsetjenester som sådan. Vi refererer heller ikke til en IT-teknisk definisjon av begrepet tjenester. I rapporten benyttes begrepene «e-kontakt» og «e-konsultasjon», slik som vist i figur 1 innledningsvis og som beskrevet mer inngående i kapittel 2.2. funksjonelle hovedområder. Prosjektet har nå konkludert med å begrense den videre diskusjonen til disse to begrepene (ref kap 6). Flere begreper har vært diskutert i prosessen. Den endelige avgrensningen mellom disse er ikke gjort, og videre avklaring overføres til gjennomføringsprosjektet. 1.2 Målsetninger Å styrke muligheten for digital dialog er et virkemiddel for å nå overordnende helsepolitiske målsetninger. Dette kommer blant annet frem i St. mld.9 ( ) Én innbygger én journal. «Regjeringen har som mål at hver enkelt skal ha mulighet til å involveres i prosesser og beslutninger om egen helse. Enkle og sikre digitale tjenester skal gjøre kontakten med helse- og omsorgstjenesten enklere, og bidra til at innbyggerne opplever tjenesten som tilgjengelig og helhetlig.» Stortingsmeldingen peker også på den konteksten dialogtjenestene inngår i, gjennom «Min helse» på helsenorge.no: «Gjennom «Min helse» på nett skal pasienter og brukere få elektronisk tilgang til egen journal. I tillegg skal innbyggerne få tilbud om selvbetjeningsløsninger og mulighet for elektronisk dialog med helsepersonell. Innbyggerne skal ha lett tilgang til kvalitetssikret informasjon om helse, livsstil, sykdom, behandling og rettigheter. Informasjon om helse- og omsorgstjenestene, som kvalitet, ventetider, tjenestetilbud og brukererfaringer, skal gi innbyggerne mulighet til å ta reelle valg knyttet til eget behandlingsopplegg. Tjenestene skal være tilgjengelig for innbyggerne på den nasjonale helseportalen, helsenorge.no.» 6

7 Dette helhetsbildet er sentralt ved utvikling og implementering av dialogtjenester mellom fastlege og pasient. Nedenfor gjengis de utvalgte målområdene som helsenorge.no har definert i sin strategi, der tilbud om selvbetjenings- og selvhjelpsmuligheter er målområdet for dette forprosjektet. Helsepolitiske mål Mål for helsenorge.no Styrket pasient- og brukerrolle Kvalitet og effektivitet Enklere å finne frem og velge behandler Tilgang til egne helseopplysninger Tilbud om selvbetjenings- og selvhjelpsmuligheter Informasjon og råd om god helse/livsstil, symptomer, sykdom, behandling og rettigheter Være en pådriver og en muliggjører for samordning og realisering av borgerrettede digitale tjenester i sektoren Helsenorge.no er den foretrukne portalen innen helse Figur 2: Mål for helsenorge.no fra strategi og målbilde for helsenorge.no Forprosjektrapporten synliggjør verdien av at helsemyndighetene gir innbyggerne tilgang til digital dialog gjennom helsenorge.no (kapittel 2.1). Forventede effekter av tjenestene som er studert, og tilnærming til gevinstrealisering er nærmere beskrevet i kapittel 3. Forprosjektrapporten omhandler arbeidet med digital dialog i helseportalen spesifikt. Helseportalen har også dedikerte ressurser som jobber på tvers, og deltar i de enkelte prosjektene for å sikre en helhetlig teknisk arkitektur og en helhetlig brukeropplevelse. Arbeidet med helhetlig brukeropplevelse ser blant annet på hvordan helsenorge.no kan tilpasses ulike brukergrupper på best mulig måte, herunder universell utforming. Det er stor variasjon i kunnskap, behov og forutsetninger hos helseportalens målgruppe, som er hele befolkningen. Blant brukerne er språklige minoriteter, kognitivt svake, brukere med synshemming, brukere med henholdsvis god/dårlig Internettforståelse og bred/liten allmennkunnskap.i følge helseportalens målbilde og handlingsplan skal innhold og tjenester være lett tilgjengelig og kreve lite av brukernes erfaring med nettbaserte tjenester. Dette perspektivet er sentralt i utviklingen og innføringen av tjenester for digital dialog. Det understrekes at digital dialog mellom innbygger og fastlege ikke innebærer at eksisterende kanaler og dialog forsvinner, men at tilbudet utvides. Helhetlig brukeropplevelse innebærer også å vurdere tilgjengelighet i form av tilrettelegging av innholdet på helsenorge.no for mobile enheter (mobiltelefon og nettbrett) og andre kanaler. Helseportalen benytter jevnlig et brukerpanel for å innhente og prøve ut ideer. I tillegg deltar en rekke bruker- og pasientorganisasjoner i referansegrupper. Løsningene beskrevet i 7

8 forprosjektrapporten er planlagt utviklet og testet på en brukerorientert måte. 1.3 Bakgrunn Uten å overdrive sammenligningene med banknæringen, reisenæringen og den raske utviklingen av apps (programmer for mobiltelefon og nettbrett) har ny teknologi bidratt til at mennesker kan innrette livene sine på en måte som gir mer rom for fleksibilitet. Studier fra inn- og utland, samt røster fra pasientorganisasjoner, innbyggere og helsetjeneste peker på det samme; nettbaserte og mobile helseorienterte kommunikasjonsløsninger bør nå tilbys flest mulig i Norge. Andre land vi kan sammenligne oss med, som for eksempel Storbritannia og Danmark, har hatt slike tjenester lenge. Det er noen aktører på det norske markedet som tilbyr slike tjenester i dag, men utbredelsen er liten og informasjonssikkerheten er i varierende grad ivaretatt. Nettbaserte kommunikasjonsløsninger er svært godt egnet for Norge, med sin langstrakte geografi, høy grad av Internettbruk og spredte bosetning. 1.4 Omfang og avgrensninger Forprosjektet har utredet hva som vil være en hensiktsmessig løsning for en første pilot for digital dialog via helsenorge.no. Forprosjektet avgrenses mot spesifikke tjenester for dialog med en utvalgt del av helse- og omsorgstjenesten, fastlegekontoret (forkortet til fastlege). Helsenorge.no vil realisere digital dialog mellom pasient og fastlege innenfor følgende hovedområder av henvendelser: Timebestilling (mulighet å bestille, avbestille og endre timer) Reseptfornyelse (mulighet for å be om fornyelse av resepter) E-kontakt (henvendelser til fastlegekontor av mer praktisk og adminitrativ karakter, samt enkle helseråd) E-konsultasjon (mulighet for å erstatte og/eller supplere en fysisk konsultasjon) Digital dialog mellom pasient og fastlege beskrives nærmere i kapittel 2.2. Parallelt planlegges pilotering av innsyn i pasientjournal ved ett sykehus, se kapittel 2.3. Pilotprosjektene avgrenses til utvalgte fastleger og ett sykehus. Dernest vil målet være å utvide tjenestene til å gjelde flere behandlergrupper og større antall behandlere. Den langsiktige ambisjonen er å gjøre innbyggernes hverdag enklere med digital dialog tilpasset alle deler av helse- og omsorgstjenesten, både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Målet på sikt er å utvide funksjonaliteten til å gi tilgang til pårørende, verger og andre som har fullmakt på vegne av innbyggeren. Tilbudet av dialogtjenester til innbygger kan utvides langs flere dimensjoner: Rikere funksjonalitet i de ovennevnte tjenestene, nye tjenester, nye behandlergrupper og behandlingsinstitusjoner. Det er viktig å se dialogtjenestene i sammenheng med det øvrige informasjons- og tjenestetilbudet som utvikles på helsenorge.no og i samfunnet for øvrig. Erfaringer fra e-helseprosjekter i inn- og utland peker på viktigheten av en gradvis tilnærming med mulighet for læring underveis. 8

9 Figur 3: Dimensjoner for utvidelse av digital dialog gjennom helseportalen 1.5 Om dokumentet Denne forprosjektrapporten er skrevet med to formål. For det første er det et konseptdokument som beskriver et tjenesteområde som er nytt for mange, også blant aktører i offentlig forvaltning og helse- og omsorgstjenesten. For det andre er rapporten en dokumentasjon av forberedelsene til en gjennomføringsfase, et bruksdokument for helseportalens videre arbeid. Dokumentet er derfor tidvis relativt detaljert, og tar opp uavklarte spørsmål og resonnementer som bringes inn igjennomføringsfasen. Kapittel 2: Funksjonell løsningsbeskrivelse peker på verdien av digital dialog gjennom helseportalen, og beskriver de nettjenestene som helseportalen i en første fase vil realisere. Kapittel 3: Gevinstrealisering og innføring gir innsikt i hvordan arbeidet innenfor disse områdene er planlagt, samt hva som er hypoteser om effekter av tjenestene og tilhørende innføringstiltak. Kapittel 4: Arkitekturmålbilde gir en forenklet beskrivelse av teknologiske valg og problemstillinger. Dette er skrevet for dem som har behov for å kjenne til løsningen på et overordnet nivå, men som ikke har den tekniske forståelsen eller behovet vedlegget «Teknisk løsningsbeskrivelse» fordrer. Kapittel 5: Anbefaling og mandat til gjennomføringsprosjektet angir føringer for det videre arbeidet med digital dialog i helseportalen. 1.6 Metodikk og fremgangsmåte Forprosjektet har jobbet etter smidig metodikk, med å utforme brukerhistorier som ikke er for detaljerte og som kan bidra til å avgrense de teknologiske løsningsalternativene. 9

10 Brukerhistoriene danner utgangspunkt for en teknisk løsningsbeskrivelse. Brukerhistoriene uttrykker formålet med tjenesten: Hva en innbygger eller en fastlege opplever som viktig for å sikre en god digital dialog, og hva som er begrunnelsen for å ønske seg denne funksjonaliteten. Denne tilnærmingen støtter opp om brukersentrert utvikling. Brukerhistoriene ligger som vedlegg til denne rapporten. I forbindelse med gjennomføringsfasen vil det være aktuelt å ha en styrket dialog med relevante offentlige myndigheter i andre nordiske land for å utveksle videre erfaringer, både om tjenesteutforming, innføring og effektmåling. For å sikre en god forståelse av fastlegekontorenes behov, har vi i løpet av forstudie og forprosjekt besøkt ulike fastlegekontorog snakket med fastleger og medarbeidere.. Det er aktuelt å innhente ytterligere innspill fra fastlegekontorene i videre arbeid, særlig i forbindelse med avgrensingene av hva man legger i e-konsultasjon, og for gevinstrealiserings- og innføringsarbeidet. Helseportalen har også hatt jevnlige møter med et brukerpanel som bidrar med verdifulle innspill. Helsesektorens aktører, pasient- og brukerforeninger, og behandlerforeninger har vært involvert gjennom referansegrupper. Det eksisterer i dag enkelte løsninger i markedet som gir mulighet for timebestilling og øvrig digital dialog mellom pasient og fastlege.vi har gjennomført informasjons- og arbeidsmøter med EPJ-leverandører (elektronisk pasientjournal) i det norske markedet via bransjeorganisasjonen IKT Norge. Senere har vi hatt bilaterale møter for alle interesserte bedrifter for å drøfte teknologivalg, løsningsalternativer, standarder, funksjonelle valg og mulighetsrom. Vi har også vært i dialog med blant annet Norsk helsenett (NHN) og DiFi. En rekke problemstillinger knyttet til juss, informasjonssikkerhet, standarder og brukervennlighet har blitt løftet og vurdert i løpet av forprosjektet. Forprosjektet har parallelt utarbeidet opplegg for gevinstrealisering, effektmåling og innføring. For metodikk på disse områdene, se omtale i kapittel 4. 10

11 2 F u n k s j o n e l l l ø s n i n g s b e s k r i v e l s e 2.1 Verdi av digital dialog gjennom helsenorge.no Helse- og omsorgstjenesten fremstår som kompleks for befolkningen. Ulike løsninger for informasjon og dialog er i bruk i ulike deler av behandlingsapparatet, med blant annet ulike tilhørende påloggingssystemer. Det eksisterer allerede private løsninger for noen av de aktuelle nettjenestene. En hovedutfordring er at eksisterende tjenester ikke nødvendigvis tilbyr adekvat sikkerhetsnivå i henhold til krav til informasjonssikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. En annen utfordring er at implementeringen av denne type tjenester hos behandlerne i liten grad har vært fulgt av innføringstiltak. Dette medfører at mulighetene som ligger i disse verktøyene for behandler og innbygger i liten grad er kjent, beregnet eller utnyttet. Med det offentlige behandlerapparatet i ryggen kan digital dialog gjøres tilgjengelig for flest mulig innbyggere, på måter som gir økt verdi både for innbyggere og helse- og omsorgstjenesten. Den overordnede verdien av digital dialog gjennom helsenorge.no kan oppsummeres slik:. Samle tjenester og informasjon o helsenorge.no skal være befolkningens samlede inngangsport til helse- og omsorgstjenesten, gi oversikt, være veiviser og tilby nyttige og enkle tjenester. Digital dialog med ulike deler av behandlerapparatet gjøres tilgjengelig i en sammenheng med relatert informasjon og oversikt over egen helsehistorikk. Den helhetlige brukeropplevelsen kan ivaretas med én felles innlogging på tvers av tjenester. Ivareta informasjonssikkerhet o helsenorge.no kan bidra til å løfte tjenester der man utveksler helseopplysninger innenfor digital dialog inn i sikre og enkle former, gjennom bruk av ID-porten og autentisering på sikkerhetsnivå 4. Tjenester med nivå 4-pålogging har så langt vi er kjent med ikke vært tilbudt av de private aktørene. o Elektronisk kommunikasjon mellom behandlers EPJ og helsenorge.no vil transporteres på et lukket nett og helseopplysninger vil ikke mellomlagres hos utensforstående tredjeparter. Ved å bruke sikkerhetsgodkjente løsninger i Norsk Helsenett er det enklere å sørge for at den totale informasjonssikkerheten og personvernet er ivaretatt. Bidra til gevinstrealisering o Det vil være mulig å iverksette innføringstiltak og effektmåling for å bidra til å oppnå positive effekter og synliggjøre både gevinster og uheldige effekter av digital dialog for innbyggerne og helse- og omsorgstjenesten Innspill fra fastleger og deres leverandører 11

12 Forprosjektet har snakket med fagmiljø, fastleger og deres medarbeidere for å få innspill og synspunkter rundt de aktuelle tjenestene og digital dialog generelt. Vi har snakket med kontorer som har tatt i bruk nett- eller SMS-tjenester. Innspillene spenner fra områder helsenorge.no kan arbeide for å ivareta, til hensyn som må vurderes av det enkelte legekontor og deres EPJ- leverandører. En del innspill knytter seg til hvordan tjenestene innføres.vi har også fått innspill angående problemstillinger knyttet til økonomi og rammebetingelser som ligger utenfor dette prosjektets mandat. Arbeidet med å innhente innspill fra denne målgruppen er ikke avsluttet. Fastlegekontorene som prosjektet har fått innspill fra uttrykker at løsninger som gjør kontorets arbeidshverdag enklere ønskes velkommen. Et hovedhensyn er å spare tid, og å legge til rette for en arbeidshverdag der både fastlegene og medarbeiderne ved kontoret kan fokusere på pasientene for å sikre høy kvalitet i pasientbehandlingen. Det er tydelig at det ikke kun er eksistensen av digital dialog i seg selv som påvirker opplevelsen ved fastlegekontorene. Det er også blant annet nettjenestenes utforming, arbeidsorganiseringen ved kontoret, volumet av bruk og den måten pasientene tar digital dialog i bruk på. Utsagnene under illustrerer dette: «Vi har lagt om fra forhåndsbestilling til «time på dagen» og blant annet skrudd av telefonen en periode om morgenen og ettermiddagen. Når en større andel av henvendelsene kommer elektronisk heller enn på telefon opplever vi arbeidshverdagen som roligere. Det går raskere for oss totalt å håndtere timebestillinger og reseptforespørsler når de kommer elektronisk.» «Vi får en del spørsmål om innlogging, og det er ikke alle ved kontoret som kan så mye om det. Pasientene gir litt opp hvis det blir noe kluss den første gangen de prøver. Det er ikke så mange som bruker tjenestene, så vi merker ikke den store forskjellen» Forprosjektet har også hatt dialog med markedsaktører som opererer innenfor feltet digital kommunikasjon. I dialogen har potensielle synergier vært diskutert. helsenorge.no kan skape merverdi som felles nasjonal inngangsport og samlingssted for nettbaserte pasientrettede IKT-tjenester utviklet av offentlige og private aktører. helsenorge.no vil nå ut til et bredere publikum, og sikre at flest mulig får et tilbud. Målsetningen om én inngangsport innebærer også en målsetning om én felles pålogging. Helsenorge.no ønsker å etablere samarbeidsavtaler med private leverandører. 2.2 Pilot av utvalgte dialogtjenester for fastleger Revidert fastlegeforskrift som ble innført fra fastslår at fastlegene skal tilby elektronisk timebestilling. St. meld. 9 beskriver også at det er nedsatt et partssammensatt utvalg som skal vurdere takst for håndtering av elektronisk pasientkontakt. Dette er klare signaler om forventninger til at legene skal kunne håndtere digital dialog i sin praksis. I en første fase vil det fokuseres på tjenester for digital dialog som ikke skaper forventninger fra innbygger om umiddelbart svar fra fastlegen, også kalt dialog i opplevd sanntid. Tjenester i opplevd sanntid, som chat eller videokonferanse, fordrer en mer omfattende omlegging av arbeidsorganiseringen, prosesser, rutiner og kultur ved et legekontor og er vurdert til å være for utfordrende i en første fase. Ved pilotering i første fase er formålet å teste ut og få tilbakemeldinger fra blant annet brukere rundt den helhetlige løsningen for dialog mellom pasient og fastlege med hensyn til: 12

13 Integrasjonsarkitekturen mellom Helsenorge.no og fastlegene via deres EPJsystemer og den tekniske arkitekturen generelt Erfaringer ved bruk av tjenestene Utformingen av brukergrensesnittet Innføringsaktiviteter Pilotprosjektet skal gjøre dialogtjenestene tilgjengelig gjennom helsenorge.no for utvalgte fastlegekontor. Den faktiske avgrensningen av hvilke fastlegekontor som omfattes av pilotprosjektet gjenstår Funksjonelle hovedområder i første fase Brukerhistoriene (vedlegg 1) angir den planlagte funksjonaliteten. Utvalgte hovedområder og betraktninger er gjengitt under. Antatte effekter behandles i kapittel 3.1 om gevinstrealisering. I rapporten benyttes begrepene «e-kontakt» og «e-konsultasjon». Prosjektet har nå konkludert med å begrense den videre diskusjonen til disse to begrepene (ref kap 6). Den endelige avgresningen mellom disse er ikke gjort, og videre avklaring overføres til gjennomføringsprosjektet Informasjon om fastlege En innlogget innbygger skal se hvem som er sin fastlege og grunnleggende informasjon som kontaktdetaljer. Innbyggeren skal også få oversikt over de digitale dialogtjenestene som fastlegen tilbyr. Timebestilling Å tilby elektronisk timebestilling er forskriftspålagt for fastleger fra Med hensyn til innbyggernes behov og mulige effekter, ses endring og avbestilling av timer i sammenheng med bestilling. Utgangspunktet for løsningsforslaget har vært at det skal være enkelt for en innbygger å få en time som passer og at bestillingen skal kunne gjøres når det passer. «Å få en legetime som passer for meg det kan handle om tidspunkt, men også om at jeg må ha tolk og at jeg vil ha fastlegen min ikke en vikar.» To parallelle løsninger foreslås, slik at fastlegekontoret kan velge ut i fra eksisterende systemer, tekniske forutsetninger (blant annet servertilknytning) og preferanse: Timebokløsning: Innlogget innbygger kan se timer som fastlegekontor har tilgjengeliggjort for bestilling, velge blant disse, og gjøre en direkte automatisk avtale. Melding: Innlogget innbygger kan sende en melding til fastlege og be om en time som passer. Henvendelsen håndteres manuelt hos fastlegekontoret, og innbygger får bekreftelse når timen faktisk er bestilt. Innbyggeren kan også se sine bestilte timer og endre eller avbestille disse. 13

14 Mange innbyggere er i dag vant til å kunne bestille time for eksempel gjennom SMS. I vurderingen av en slik løsning ser vi på den ene siden ønsket om en lett tilgjengelig tjeneste uten pålogging. På den andre siden står særlig hensynet til informasjonssikkerhet. I forprosjektet har vi konstatert at det finnes fastlegekontor som mener det er kritisk at pasienten inkluderer informasjon om hva timen gjelder ved timebestilling, mens andre fastlegekontor mener dette er informasjon man kan klare seg uten. Hvis det gis mulighet til å angi hva timen gjelder, fordrer tjenesten sikkerhetsnivå 4 da dette anses som sensitive helseopplysninger. Det valgte løsningsforslaget baserer seg på dette sikkerhetsnivået og gir pasienten mulighet for å angi hva timen gjelder, uavhengig av om fastlege tilbyr timebokløsning eller timebestilling ved melding. Det vil utredes noe videre om helseportalen kan foreslå en god og tilstrekkelig sikker løsning for timebestilling, -endring- og avbestilling basert på navn og fødselsdato uten noen videre form for pålogging. Å tillate bestilling uten pålogging, uten også å tillate endring og avbestilling, må vurderes med hensyn til mulige negative effekter. Det kan være brukervennlighetsutfordringer ved å tillate endring eller avbestilling av timer uten at aktuelle bestilte timer synliggjøres for pasient. Det anses som uhensiktsmessig å utvikle en tjeneste uten mulighet for å angi hva timen gjelder som likevel fordrer pålogging. Fornye resept Innlogget innbygger skal i første fase kunne sende en melding for å få fornyet resepter for legemidler, medisinsk utstyr m.v. som forskrives på resept. «Det hender jeg glemmer hva medikamentene heter, så det hadde vært greit om jeg kunne sett hvilke piller jeg har brukt før når jeg skal be om fornyet resept.» Parallell teknisk utvikling i andre prosjekter (bl.a. kjernejournal og e-resept) kan muliggjøre et mer brukervennlig grensesnittog rikere funksjonalitet i fremtidige versjoner, ved for eksempel at innbygger vil kunne knytte sin forespørsel mot en tidligere forskrevne resept. Dette vil utredes nærmere. E- kontakt Det er også andre typer henvendelser som i dag håndteres ved fysisk oppmøte eller via SMS-tjenester, e-post, brev, telefon eller på annen måte, hvor en sikker digital dialog kan være nyttig. Dette er tilfeller som faller utenfor konsultasjonsbegrepet. Blant annet kan dette gjelde: Be om og motta prøveresultater, som vurdering av prøver som lab, patologi og røntgen Enkle helseråd som ikke ligger innefor konsultasjonberepet i dag Be om og motta attester, epikriser, henvisninger mv Beskjeder til/fra pasient, i tilknytning til søknader eller som forberedelse til fysisk konsultasjon Administrative spørsmål eller beskjeder, knyttet til ferieavvikling, adkomst til legekontoret osv. Sending av meldinger, eventuelt med vedlegg mellom fastlegekontor og innbygger er hensiktsmessig for mange ulike formål. Også på dette området er målet at en nettjeneste, uten begrensende underkategorier, skal gi innsikt i hva slags type henvendelser som er hensiktsmessige for digital dialog og hvordan brukergrensesnittet bør utformes. 14

15 E-konsultasjon E-konsultasjon forstås som gjennomføring av konsultasjon gjennom digitale kanaler. E- konsultasjon er altså en situasjon hvor det ytes helsehjelp som er journalpliktig, og som kan erstatte og i noen tilfeller supplere en fysisk konsultasjon. E-konsultasjon er i løsningsforslaget basert på utveksling av meldinger mellom fastlege og pasient med mulighet for å legge ved vedlegg. Det mest aktuelle scenariet er at pasienten initierer grunnlaget for en e-konsultasjon ved å stille spørsmål. Det vil da være legen som avgjør om henvendelsen er å regne som en e- konsultasjon, og om hvorvidt den er egnet for håndtering gjennom digital dialog. I noen tilfeller vil det være fastlege som initierer en e- konsultasjon. Visse områder har vist seg som spesielt relevante for e-konsultasjon: Oppfølging av etablert sykdomsforhold (behandling, symptomer, målinger, ytterligere undersøkelser) Tilstander som ikke fordrer fysisk oppmøte Pilotprosjektet vil gi et større grunnlag for å si noe om hvilke henvendelser som henholdsvis pasienter og fastleger anser å være egnet for e-konsultasjon. E-konsultasjon er ikke ment brukt til øyeblikkelig hjelp og akuttsituasjoner. Legekontor som har tatt i bruk e-konsultasjon gir uttrykk for at spesielt komplekse problemstillinger heller ikke egner seg. Hvor grensen trekkes, vil trolig avhenge av den spesifikke relasjonen og situasjonen. Videre utredning av dette vil skje i tett dialog med det fagmedisinske miljøet, se for øvrig innspill og diskusjon vedr dette temaet i kap.6. Arbeidet med å se på effekter av e-konsultasjon antyder at det kan være fornuftig å styre innbyggernes bruk gjennom utformingen av tjenesten. Et eksempel kan være å avgrense tydelige bruksområder for e-konsultasjon gjennom strukturerte kategorier og underkategorier innbyggerne kan velge i. Denne typen grep synliggjør hva tjenesten egner seg til, og gir samtidig strukturert informasjon til legekontoret. På den andre siden er det klare signaler fra brukere og pasienter om at tjenestene må være enkle, uten for mange valg å ta stilling til. Det kan være flere spørsmål man ønsker svar på i samme henvendelse og det kan være utfordrende å finne intuitive og dekkende kategorier. Det vil være krevende for en innbygger å måtte skille mellom medisinske spørsmål som vil faller inn under en «e-konsultasjonsdefinisjon», enkle helseråd og mer administrative henvendelser. Det må være rom for at innbyggeren kan uttrykke sitt spesifikke behov. «Hvis jeg kunne formulere det jeg egentlig lurer på skriftlig mens jeg sitter hjemme sammen med kona mi, hadde det vært bra. Jeg glemmer ofte noe når jeg endelig har kommet meg til legen» Disse dilemmaene skal utredes videre. Tjenestene skal brukertestes, vi vil innhente ytterligere innspill og erfaringsgrunnlag, og problemstillingene vil belyses av erfaringer i pilotprosjektet. For å høste bredest mulig erfaringer med e-konsultasjon anser vi det som hensiktsmessig å innrette pilotprosjektet uten begrensende kategoriseringer. 15

16 Meldings/dokumenthistorikk Innbygger skal kunne se sendte og mottatt meldinger og dokumenter, og det skal være mulig å sortere, arkivere, søke og slette både meldinger og dokumenter. Dette er nødvendig funksjonalitet for å kunne ha oversikt og kontroll over dialogen som pasienten har hatt med behandler. Varsler/ påminnelser «Det hadde vært fint om jeg kunne hatt alt av prøvesvar og andre dokumenter samlet, så det var lett å finne igjen det jeg plutselig trenger.» Et varsel er en elektronisk beskjed som sendes til innbygger, via f.eks. SMS eller e-post. Eksempel på varsel kan være at det foreligger svar på henvendelse fra fastlege og selve svaret kan leses etter innlogging til helsenorge.no. En påminnelse er en type varsel som brukes for å minne innbygger om noe som han eller hun bør huske. Påminnelse kan eksempelvis sendes om timeavtale, utløp av resept, frist for ulike prøver osv. Mange fastleger tilbyr i dag, gjennom ulike EPJ-systemer/portaler,muligheten for timebestilling og fornyelse av resept.felles for EPJ-systemene/portalene er funksjonalitet for SMS-varsling, både for påminnelser på timebestilling og for varsel om ny resept. Forprosjektet har vurdert om det er hensiktsmessig for helsenorge.no å «overta» varslingen som i dag gjøres av EPJ-systemene i disse tilfellene. Prosjektet har foreløpig konkludert med å ikke overta varsling på påminnelser om timer og varsling om ny resept. Påminnelse om timebestilling og varsel om ny resept vil gå fra EPJ- systemet.innbygger kan angi ønsket kanal for den enkelte timebestilling/reseptforespørsel i helseportalen, forutsatt at den aktuelle fastlegen har en slik varslingstjeneste. Ulike løsningsalternativer for varslings- og påminnelseskanal for øvrige behov er vurdert. For de tjenestene som skal realiseres i første fase er løsningsforslaget at innbygger, for varslene helseportalen sender, har én felles varslingskanal for alle typer varsler/påminnelser. Innbygger kan selv definere hvilken kanal det er ønskelig å få varsler og påminnelser i, eller eventuelt velge ikke å få varsler. Tabell 1: Varsler og påminnelser i første fase Det gjenstår avklaringer på området, blant annet knyttet til kostnadsbildet ved eventuell SMS- varsling fra helsenorge.no. 16

17 2.3 Innsyn i journal ved Universitetssykehuset i nord- Norge Primærfokuset for dette forprosjektet har vært digital dialog innenfor primærhelsetjenesten og fastlegene. Forstudien fra første halvår 2012 trekker opp et like stort behov fra spesialisthelsetjenesten på sikker digital kommunikasjon med sine pasienter, være seg timebestilling/endre time, sende ut dokumenter elektronisk (epikriser, innkallinger, svar osv.). Forstudien for Mine Helseopplysninger omhandler et pilotprosjekt i Tromsø som ledes av Universitetssykehuset nord- Norge (UNN) ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) i samarbeid med Helsedirektoratet (Norsk helsenett), DIPS ASA og Norut. Prosjektet har som mål å gi pasienter elektronisk tilgang til egne journaldata. Stadig flere pasienter ber om utlevering av sin journal etter behandling ved sykehus. De fleste som ønsker journalen sin skal dele den med annen behandler, familie eller advokat. Forprosjektet for sikker dialog har hatt prosjektmøter med UNN/NST om dette i prosjektperioden. Det er etablert et samarbeid og et mål om å teste en løsning for innsyn i DIPS på UNN innen utgangen av Denne utprøvningen skal understøtte den strategiske retningen på arbeidet med helhetlig arkitektur og tilgang til egen helseinformasjon i helsenorge.no. Detaljert mandat, prosjektbeskrivelse og prosjektplan skal utarbeides og besluttes i første kvartal UNN/NST har prosjektledelse og finansiering av prosjektet og HDir deltar med meldingsstandardisering. 2.4 Sentrale juridiske problemstillinger Helseportalens mulige samarbeid med private helsetjenestetilbydere, og helseportalens forhold til private utviklere og systemleverandører, berører en del juridiske problemstillinger. Slike problemstillinger adresseres i det videre strategiske arbeidet med å utvikle helseportalen. Problemstillinger mer spesifikt knyttet til digital dialog mellom fastlege og pasient med helsenorge.no som inngangsport blir behandlet i denne rapporten Hvem kan tilby sine tjenester via helsenorge.no? Offentlige virksomheter kan tilby sine tjenester via helsenorge.no, for eksempel Helsedirektoratets tjenester som eresept, Folkehelseinstituttets tjeneste for innsyn i vaksinasjonsregister osv. Videre er det vurdert at også aktører med offentlig avtale, som fastleger og avtalespesialister, kan tilby sine tjenester som er omfattet av den offentlige avtalen, via helsenorge.no. Med offentlig avtale menes i denne sammenheng «Avtaler hvor en privat aktør utfører nærmere angitte helsetjenester for borgerne etter avtale med enten stat eller kommune, hvoretter den private aktøren mottar refusjon fra det offentlige for utførelse av tjenesten.» Det avgjørende i forhold til avgrensningen vil være om tjenestene følger av gjeldende regelverk for helse- og omsorgssektoren. Dette vil være tjenester som kommunen eller staten er pliktig å tilby sine borgere, eksempelvis fastlegeordningen Hvordan kan meldinger og dokumenter lagres? Lagring av meldinger og dokumenter reiser en rekke juridiske og andre problemstillinger. Det er påbegynt, og gjenstår fremdeles arbeid knyttet til vurderinger av både personlig arkiv, 17

18 meldingslager og Sikker digital postkasse (SDP). For SDP pågår en prosess som tar i betraktning aspekter som sikkerhet, juss og avklaringer knyttet til teknisk arkitektur, i nært samarbeid med Difi s prosjekter innen samme område. For meldingslager gjenstår endelig avklaring på problemstillinger som blant annet hjemmelsgrunnlag og ansvarsforhold Tjenesteeierskap i ID- porten ID- porten muliggjør felles innlogging til offentlige tjenester. Det er avklart at helseportalen kan være tjenesteeier i ID- porten. DiFi setter ikke begrensninger for hvilke aktører som inkluderes/gis tilgang til helsenorge.no, da dette vil være helseportalens ansvar. I praksis er det helsenorge.no som er tjenesteeier overfor ID-porten, og som i avtaleform regulerer forholdet til de eksterne aktørene på portalen, slik at informasjonssikkerhet og overholdelse av lovverk ivaretas. 18

19 3 G e v i n s t r e a l i s e r i n g o g i n n f ø r i n g 3.1 Gevinstrealisering Gevinstrealisering handler om å sørge for at gevinster som er forventet av et tiltak blir realisert og at de blir størst mulig. Helsedirektoratet er pålagt generelle krav for statlige etater om god styring, samordning og gevinstrealisering gjennom Reglementet for økonomistyring i staten og Utredningsinstruksen. Gevinstrealisering henger tett sammen med arbeidet med å kartlegge effekter av et tiltak i en samfunnsøkonomisk analyse. Sistnevnte er i utgangspunktet forløperen til gevinstrealiseringsarbeidet, men i praksis gjøres deler av de to øvelsene gjerne parallelt. Dette er tilfelle for prosjektet Digital dialog mellom pasient og fastlege.vi omtaler derfor effektmåling og gevinstrealisering som en samlet arbeidsstrøm Formål med effektmåling og gevinstrealisering Arbeidet med effektmåling og gevinstrealisering i første fase for digital dialog skal: basert på hva vi vet før innføring av tjenestene, gi best mulig innsikt i hva som i stor grad påvirker størrelsen på gevinster slik at vi kan utforme løsninger (digitale dialogtjenester og tilhørende innføringstiltak) best mulig dokumentere faktiske effekter av å tilby befolkningen digital dialog, først i pilot deretter i første fase av gjennomføringsprosjektet slik at vi kan gjøre tilpasninger og videreutvikle løsningene Resultatene av effekt-/gevinstmålinger i første fase vil gi verdifull innsikt for når og hvordan tjenestene skal utbres. Metodeverket og modellene som utarbeides vil i stor grad kunne gjenbrukes for estimering, måling og realisering av gevinster i en påfølgende utrulling av digital dialog Metode og status for arbeidet Arbeidet med effektmåling og gevinstrealisering er gjort med utgangspunkt i veilederne fra Direktoratet for Økonomistyring, «Samfunnsøkonomisk analyse og gevinstrealisering av IKTprosjekter» og «Gevinster en veileder i planlegging og oppfølging av gevinster». Basert på veilederne har vi lagt opp til følgende prosess for effektmåling- og gevinstrealiseringsarbeidet, (der trinn 0 normalt hører til arbeidet med samfunnsøkonomisk analyse av tiltak, mens det her er lagt inn i en enhetlig arbeidsstrøm): 19

20 Figur 4: Prosess for effektmåling- og gevinstrealiseringsarbeidet I forprosjektet for digital dialog har gevinstrealisering i hovedsak handlet om trinn 0 1, dvs. å identifisere antatte effekter av pilotprosjektet, bruke innsikten om effekter og drivere for effekter til å innrette prosjektet best mulig, samt å legge til rette for å måle de antatt viktigste effektene. Arbeidet har munnet ut i: Effektoversikt en oversikt over alle antatte effekter av tiltaket, fordelt på aktører og knyttet opp mot overordnete helsepolitiske mål. Hypoteser om hvilke indikatorer som angir i hvilken grad gevinstene blir realisert og metoder for beregning av kvantifiserbare effekter (beregningsformler). Tidlig versjon av beregningsmodeller for de antatt viktigste kvantifiserbare effektene av tiltaket Gevinstplan en videreutvikling av effektoversikt til en plan for de antatt viktigste gevinstene som prosjektet bør måle, hypoteser om målemetoder for indikatorene, måleansvarlig, samt forutsetninger for realisering av gevinstene Arbeidet over er gjort for hver av de 4 tjenestene som skal tilbys i første fase: timebestilling på nett, reseptfornyelse på nett, e-kontakt og e- konsultasjon. 20

21 3.1.3 Foreløpige hypoteser om effekter av tjenestene Gevinstene som er identifisert er knyttet opp mot overordnete mål om å skape verdi for henholdsvis innbygger, helsetjeneste og samfunn for øvrig. Det er identifisert både kvalitative og kvantitative gevinster, samt ulemper/kostander. På et overordnet nivå kan de foreløpig antatt viktigste effektene oppsummeres felles for de fire tjenestene: Effekter av digital dialog mellom pasient og fastlege Pasient/ pårørende Fastlegekontor Øvrig helsetjenste Samfunn Økt informasjonssikkerhet Økt valgfrihet i fastlegedialogen Økt tilgjengelighet til fastlegekontoret Økt anseelse av fastlegetilbudet Tidsbesparelser (fritid) Sparte reisekostnader Innsikt i / oversikt over egen helsesituasjon Økt behandlingskvalitet Mulig helseeffekter av økt behandlingskvalitet Mulig fremmedgjøring i fastlegedialogen Mulig endringer i egenandelsutgifter Økt kontrollmulighet over arbeidshverdag Frigjort tid til andre oppgaver Bedre utnyttelse av fastlegeressurser Mulig fremmedgjøring i pasientdialogen Implementerings- og omstillingskostnader Mulig økte drifts- og forvaltningskostnader av IT-løsninger Redusert belastning på spesialisthelsetjeneste Redusert belastning på legevakt Tidsbesparelser (arbeidstid) Mulig redusert sykefravær av økt behandlingskvalitet Mer bærekraftig primærhelsetjeneste Katalysator for digitalt førstevalg Byggekloss i fremtidige e-helseløsninger Miljøeffekter Likhet i fastlegetilbudet Mulige tilpasningskostnader for leverandører av IKT-systemer til fastlegekontorer Potensielt økte stønadsutgifter Figur 5a: Foreløpige hypoteser om effekter av tjenestene Det er i forprosjektet gjort første utkast til beregninger av verdien av utvalgte kvantitative effekter. Utvalget av effekter vi har regnet på er basert på en antakelse om hvilke effekter som er forventet å gi stor nytteverdi. Verdien av innspart arbeidstid knyttet til bruk av e- konsultasjon er en av disse. Beregningene er gjort i henhold til retningslinjer og metode fra Direktoratet for økonomistyring. Det er imidlertid for tidlig å oppgi tall for gevinstene i forprosjektrapporten. Det skyldes blant annet at det er gjort flere usikre forutsetninger om dagens handlingsmønster og bruk av fastlegetjenester. Dette er innsikt vi må skaffe, blant annet gjennom en brukerundersøkelse før lansering av tjenestene i pilotprosjektet, slik at vi får et nullpunkt for situasjonen slik den er i dag. Likevel kan vi, basert på de beregningene som er gjort, gjøre noen antakelser om hvilke gevinster som er potensielt store. Generelt kan vi si at de største gevinstmulighetene i all vesentlighet vil ligge på brukersiden, både kvalitativt og kvantitativt. De antatt største kvantitative gevinstene er knyttet til at innbyggere sparer tid brukt til fysisk oppmøte hos fastlege og til telefonhenvendelser når innbyggerne i stedet kan få utført sine ærend i elektronisk kanal. Tidsbesparelsene fordeler seg mellom innbyggerne (spart fritid) og arbeidslivet (spart arbeidstid). Det er også forventet at det vil være gevinster i form av frigjort tid ved fastlegekontorene knyttet til bortfall av administrative oppgaver/mer effektive arbeidsprosesser. For å illustrere hvor det antas å ligge gevinster i form av tidsbesparelser 21

22 kan vi ta utgangspunkt i generiske prosessbeskrivelser før og etter innføring av tjenestene. Prosessbeskrivelsene er svært overordnete og favner på ingen måte faktisk variasjon eller kompleksitet. Reviderte prosessbeskrivelser vil måtte utarbeides i forbindelse med nullpunktsmålinger. Men beskrivelsene, slik de presenteres her, tjener til å illustrere hvor vi tror potensialene for gevinster ligger for enkelte av tjenestene. Før: Pasient Ventetid telefon Telefonsamtale Notere time Telefonsamtale Fastlegekontor Oppslag Notere hva timen gjelder Finne & formidle time Etter: Pasient x Ventetid telefon Logge på helsenorge.no Finne og notere hva timen gjelder x Notere time Automatisert tjeneste Fastlegekontor Motta avtale på sms/mail x x x Telefonsamtale Notere hva Finne & Oppslag timen gjelder formidle time Figur 6a: Antatte prosessuelle effekter av e-timebestilling selvbetjening. Denne modellen har ikke tegnet inn prosessen der pasienten allerede benytter en eksisterende sms-timebestillingsløsning. Figur 7b: Overordnet prosess: Antatte prosessuelle effekter av e-kontakt eller e- konsultasjon, enkel henvendelse spørsmål/svar I arbeidet med beregningene er det identifisert enkelte nøkkeldrivere som må overvåkes og forsøksvis kontrolleres, for at de ovenfor omtalte gevinstene skal bli størst mulig. Driverne påvirker netto gevinsten ved tjenestene, ved både å være avgjørende for størrelsen på enkelte av gevinstene, og ved å være bestemmende for potensielle kostnadseffekter av innføring av tjenestene. To drivere som foreløpig peker seg ut som sentrale er: 22

23 Eventuelle endringer i totalt henvendelsesvolum (konsultasjoner og andre henvendelser) Eventuelle endringer i tidsforbruk per henvendelse/gjøremål Introduksjon av elektroniske kanaler vil potensielt senke terskelen for bruk av helsetjenester. Dette vil være positivt der hvor økt forbruk av helsetjenester kan knyttes til gevinster, som for eksempel helseeffekter av en tettere oppfølging og dialog mellom behandler og pasient med kroniske lidelser, tidlig intervensjon med videre. Utover denne typen volumøkninger bør målet være å flytte henvendelser som uansett ville ha forekommet, til elektronisk kanal. I arbeidet med gevinstrealisering vil dette være en viktig forutsetning for at gevinstene knyttet til tidsbesparelser for pasient og arbeidsliv kan realiseres, samt for at statens kostnader knyttet til forbruk av fastlegetjenester holdes under kontroll. Videre er det en viktig forutsetning at den elektroniske kanalen faktisk er en mer tidseffektiv enn kanalen den erstatter, når man ser på hele henvendelsesforløpet, fra start til slutt. Det betyr at det er avgjørende å utforme løsningene og legge til rette for bruk av disse på en måte som gjør at kontakten med fastlegekontorene skjer i den mest kostnadseffektive kanalen og samtidig ivaretar det medisinskfaglige behovet. Innsikten vi har fått gjennom arbeidet med å identifisere gevinstpotensial og tilhørende forutsetninger, er brukt inn i henholdsvis arbeidet med overordnet utforming av tekniske løsninger, samt i arbeidet med innføringsstrategi. På et overordnet nivå er følgende virkemidler identifisert som sentrale for å oppnå størst mulig gevinster av prosjektet: Figur 8: Virkemidler for å oppnå størst mulig gevinster Videre arbeid med effektmåling og gevinstrealisering. Med utgangspunkt i identifiserte gevinster og gevinstindikatorer, må det gjennomføres en nullpunktsmåling. En nullpunktsmåling vil gi grunnlag for å etablere dagens situasjon og basisalternativet som vi skal måle gevinster mot. Etter hvert som de digitale dialogtjenestene 23

24 lanseres og innføres, vil effektene kunne måles på de samme indikatorene som nullpunktet ble etablert på. Videre vil det bli utarbeidet en gevinstrealiseringsplan med utgangspunkt i gevinstplanen. Med referanse til den trinnvise metoden for arbeidet beskrevet i 3.1.2, tilsvarer dette trinn 2 og 3 i arbeidsstrømmen. Gevinstrealiseringsplanene vil bli operative handlingsplaner til bruk i oppfølging av prosjektet for å bidra til at gevinstene blir så store som mulig. Tiltak som identifiseres som kritiske for å realisere gevinster vil bli lagt inn som aktiviteter i et innføringsløp, tilsvarende trinn 4 og 5 i metodebeskrivelsen. Til gevinstene og innføringstiltakene vil det bli identifisert og klassifisert risikoer og risikoreduserende tiltak. 3.2 Innføring Innføringsløpet er knyttet til tiltakssiden av gevinstrealiseringsarbeidet. I dette ligger å utarbeide og gjennomføre tiltak knyttet til gevinstområdene som er utvalgt og definert i gevinstrealiseringsplanen, jf Innføringsbegrepet brukes i vid forstand om aktiviteter blant annet knyttet til forankring, kommunikasjon, opplæring og arbeidsorganisering Formål med og prinsipper for innføringsarbeidet Innføringsarbeidet i prosjektet skal støtte opp under formålene for helseportalens langsiktige innføringsarbeid: Befolkningen opplever portalen som nyttig, troverdig, lettfattelig og relevant Helse- og omsorgstjenesten nyttiggjør seg portalens muligheter og bidrar til bruk blant befolkningen Innføringsarbeidet brukes for å realisere identifiserte gevinster og å redusere risikoen for eller styrken av eventuelle negative effekter helsenorge.no og enkelttjenester er kjent og tatt i bruk av målgrupper i befolkningen Innføringsaktiviteter- og materiell skal være i tråd med helseportalens prinsipper for kommunikasjon og en helhetlig brukeropplevelse. Innføringsarbeidet krever en dynamisk vurdering av målgrupper, budskap, virkemidler/kanal, språk og uttrykk, og skal: Relatere aktiviteter direkte til brukerbehov Involvere målgruppene Bruke ord og uttrykk som er enkle å forstå eller gi forklaring Framstå moderne og profesjonelt i uttrykk og formspråk Sikre at informasjonen som gis er til å stole på Metodikk og status for arbeidet Arbeidet med effektmåling og gevinstrealisering, og gevinstrealiseringsplanen spesielt, utgjør et grunnlag for nødvendige innføringsaktiviteter. Gevinstrealiseringsplanen vil angi innføringsaktiviteter på et overskriftsnivå og hovedmålgrupper for disse. Gevinstrealiseringsplanen sier imidlertid ikke noe om hvordan innføringstiltakene skal gjennomføres. Gevinstrealiseringsplanen fanger heller ikke fullt ut opp behovet for å forankre, involvere og informere ulike aktører som ikke er hovedmålgrupper for tiltaket, men som likevel berøres av tiltaket. Disse områdene dekkes i en innføringsplan. Forprosjektet har derfor startet arbeidet med en interessentanalyse for å vurdere aktørbildet utover de primære målgruppene. 24

25 I en gjennomføringsfase bør en mer detaljert innføringsplan legges. Den detaljerte innføringsplanen stadfester hvilke tiltaksområder som prioriteres, gitt gevinstrealiseringsplan og interessentanalyse. Innføringsplanen vil angi hvordan innføringsaktivitetene skal gjennomføres. Figur 9: Prosess for arbeidet med innføring I forbindelse med evaluering av teknisk pilotprosjekt, bør også innføringsløpet evalueres med tanke på forbedringsmuligheter. Derfor bør innføringsløpet i pilotprosjektet ligge så nært som mulig opp til det man forestiller seg å kunne gjennomføre i en utrullingsfase. Enkelttiltak kan eventuelt prøves ut og evalueres fortløpende i forkant av teknisk pilotering. I innføringsarbeidet kan det være hensiktsmessig å gjøre en prosessuell form for måling av selve innføringsarbeidet. Gevinstrealiseringsplanen og målingene det legges opp til underveis i gjennomføringen er knyttet til prosjektets endelige målsetninger, det vil si sluttresultater av prosjektet. Disse målingene sier ingenting om status for innføringstiltakene i seg selv. Eksempelvis er tidsbesparelser en ønsket gevinst for bruker. En forutsetning for å få realisert tidsbesparelser er at fastleger tar i bruk og tilbyr brukerne løsningene. For å få til dette kan et innføringstiltak være å sørge for at fastleger ser verdien av løsningene, har nødvendig kompetanse og er positive til å tilby løsningene. I gevinstrealiseringsplanen vil man måle hvor mange brukere som har tatt i bruk løsningen. I innføringsarbeidet vil man gjøre målinger av fastlegenes holdninger til løsningene. Endringsmålinger før og/eller underveis i et utrullingsløp kan bidra til å angi hvilke tiltak som bør gjøres på hvilke tidspunkt og i hvilken grad man skal justere innretningen av innføringstiltakene. Det kan knyttes til eksempelvis holdninger, adferd eller teknisk modenhet, og kan gi stopp- eller klarsignal før man går i gang med nye faser av innføringsarbeidet Målgrupper for innføringsarbeidet Helseportalen har et bredt spekter av målgrupper for sitt innføringsarbeid, og de samme hovedgruppene er aktuelle i forbindelse med innføringen av digitale dialogtjenester. 25

26 Figur 10: Generell oversikt over målgrupper for innføringsarbeidet Primære målgrupper for aktiviteter knyttet til gevinstrealisering av prosjektet er: Innbyggere med fastleger som tar i bruk dialogtjenester gjennom helsenorge.no Fastlegekontorer Fastleger Medarbeidere ved kontoret, primært legesekretærer I et gevinstrealiseringsperspektiv er det kritisk at disse gruppene tar i bruk tjenestene. Hovedtyngden av innføringstiltak bør derfor rettes mot dem Hovedutfordringer for innføringsarbeidet Innføringen av digital dialog har enkelte utfordringer ved seg. For fastlegekontor vil en åpning for digital dialog med pasienten innebære en endring i arbeidshverdagen. Hvordan endringen oppleves, kan avhenge av hvordan arbeidet ved kontoret er organisert i dag, og ikke minst hvor bevisst kontoret er på mulige effekter og hva som skal til for å hente ut gevinstene. Fastlegekontorer kan være store og små kontorfellesskap, med ulike ledelsesstrukturer og forhold til systemer og prosesser. Variasjonen er stor mellom fastlegekontor med hensyn til størrelse, arbeidsorganisering, opplevelse av verdi knyttet til digital dialog, teknisk kompetanse og interesseog pasientsammensetning. Dette må det tas høyde for i utarbeidelsen av innføringstiltak. Antallet og spredningen i fastlegekontor gjør det utfordrende å nå ut til alle med innføringstiltakene og samtidig ta hensyn til den store bredden av lokale variasjoner. I utarbeidelsen av innføringstiltak blir det derfor viktig å vurdere hvordan man kan få til eierskap, engasjement og egen drivkraft til å finne frem til hensiktsmessige lokale variasjoner i hvordan og når tjenestene tas i bruk. Prosjektet har som mål å utarbeide innføringstiltak, for eksempel «beste praksis-modeller» slik at fastlegekontorene som vil ta i bruk digital dialog vil være mest mulig selvhjulpne i sin endringsprosess. Det vil i innføringsarbeidet være viktig å støtte endringsprosessen ute ved legekontorene. I endringsprosesser er følgende erfaringsvis viktig: 26

27 Ledelsen tar ansvar for gjennomføringen av endringen og «blir der» til endringen er gjennomført Ledelsen kommuniserer hvorfor endringen skjer og hva som er målet Systemer og prosesser understøtter målene med endringen Det skapes eierskap, engasjement og driv i endringsarbeidet Med hensyn til innbyggerne ligger hovedutfordringen i å legge til rette for at tjenestene faktisk tas i bruk, og at de tas i bruk på måter som gir både innbyggerne og helsetjenesten verdi. Prosjektet fokuserer særlig på å utforme brukergrensesnittet i tråd med våre intensjoner om helhetlig brukeropplevelse og involvering. Fastlegekontoret får trolig en nøkkelrolle i forhold til kommunikasjon og markedsføring ut mot pasientene i innføringsløpet Kanaler og virkemidler For å nå ut til fastlegekontorene og innbyggerne i innføringsarbeidet, må ulike kanaler for å spre informasjon, innhente innspill og skape eierskap og engasjement vurderes. helsenorge.no som nettportal har naturlig nok nett som preferert kommunikasjonskanal. En stor fordel med å bruke nett er at den som er på nett umiddelbart kan utforske helsenorge.no, ved for eksempel følge en lenke. Eksempler (ikke uttømmende) er: helsenorge.no, helsedirektoratet.no og andre offentlige nettsteder Nettfora og sosiale medier Annonser på nett Artikler, kronikker og redaksjonell omtale på nett i lokale eller nasjonale medier eller bransjepublikasjoner Direkte e-post For å nå ut til fastlegekontorer kan også mer tradisjonelle kommunikasjonskanaler vurderes: Telefon og SMS Ordinær post Ansikt til ansikt (besøk ved legekontor, hospiteringer, konferanser og informasjonsmøter) Massemedier utover nett (papiraviser, radio, tv) Helseportalen har allerede referansegrupper med representanter fra pasient- og brukerforeninger og behandlerforeninger. Nye grupper eller nettverk kan benyttes og vurderes opprettet ved behov. Helseportalen vil vurdere å drive innføringstiltak via grupperinger som har møteplasser, publikasjoner eller andre kanaler som kan skape et større engasjement enn enveis kommunikasjonsbudskap avsendt fra sentrale myndigheter, for eksempel kommuneoverlegenes fagnettverk og fastlegekontorenes EPJ- leverandører og deres brukerfora. Virkemidler som kan være aktuelle å benytte i forbindelse med innføringstiltak spenner vidt. Listen under er ikke uttømmende: Økonomi (som endringer i takst og egenandeler) Lov- eller forskriftsendringer Involverings- og forankringstiltak Muliggjøre deltakelse i utforming eller testing, diskutere mulige framtidsscenarioer, tilrettelegge for hospitering og erfaringsutveksling Tiltak for tilrettelegging av arbeidsorganisering 27

28 Dokumentere beste praksisløsninger for håndtering av e-konsultasjon, prosessflytkartlegging og prosessdesign, rollebeskrivelser, rutiner, sjekklister Opplæringstiltak Utarbeide og distribuere opplæringsmateriell, gjennomføre sentralt styrte kompetansetiltak eller oppfordre til lokale opplæringsseanser Kommunikasjons- og markedsføringstiltak Innlegg på konferanser, benytte sosiale medier, holde informasjonsmøter, utarbeide og distribuere markedsføringsmateriell Aktiviteter som bidrar til «jungeltelegrafen», som tilrettelegging for at legekontor som selv har erfaringer forteller historier i ulike kanaler, arrangementer, formidling av forskning og statistikk Hypoteser om innføringstiltak Som nevnt gjenstår planleggingen av faktiske innføringstiltak. Like fullt gir forstudiet og forprosjektet grunnlag for å gjøre noen hypoteser om hva som kan være viktige innføringsaktiviteter: Skape rom i relevante nettverk eller møteplasser for fastleger og medarbeidere ved fastlegekontor for erfaringsoverføring Utforme og gjennomføre endringsmåling og avsjekk av «inngangsportkriterier» Avdekke, dokumentere og synliggjøre effekter og beste praksiseksempler for arbeidsorganisering fra ulike typer legekontor som støtte til andre kontorer Gjøre tilgjengelig materiell til bruk for intern og pasientrettet kommunikasjon for fastlegekontor Innhente ytterligere innspill fra relevante grupper til brukergrensesnitt for tjenestene Informere om pilotprosjekt, vise fremtidige muligheter for ytterligere dialogtjenester og innhente synspunkt fra interessenter om veikart 28

29 4 A r kitekturmålbilde Den tekniske løsningsarkitekturen som skal realisere digital dialog må understøtte en sammensatt elektronisk samhandling mellom innbygger og behandler. Arkitekturen skal realisere synkron og asynkron samhandling på en sikker og effektiv måte. Til dette er det behov for nye løsningskomponenter, meldingsstandarder og integrasjoner. Figur 11: Eksempel på innbyggers brukerreise som illustrerer ulike framtidige samhandlingsmønstre I forbindelse med forprosjektet er det utformet en teknisk løsningsbeskrivelse for digital dialog mellom innbygger og fastlege. Løsningsbeskrivelsen beskriver blant annet arkitekturmålbildet, tjenestebehov, integrasjonsarkitektur, applikasjonsarkitektur, sikkerhetsarkitektur og andre tekniske betraktninger. Dette kapitlet oppsummerer sentrale aspekter ved løsningsbeskrivelsen. 4.1 Helseportalen som teknisk tjenesteplattform For å bidra til gode e-helsetjenester til befolkningen, utover de nettbaserte tjenestene som utvikles av Helseportalen selv, så er en av de sentrale, langsiktige målene til helsenorge.no er å etablere løsningen som en tjenesteplattform. Følgende vurderinger og hensyn har vært medvirkende i valg av løsning: Single Sign-On (SSO): Innbygger skal ikke trenge å logge seg på mer enn én gang for å benytte tjenester som tilbys gjennom helsenorge.no, eller lagre/hente sensitiv informasjon i helseportalen 29

30 Sikkerhet: Det er et krav at all dialog må foregå med sikkerhetsnivå 4 (høyeste nivå), som er tilgjengelig gjennom ID-porten Helhetlig brukeropplevelse: helsenorge.no skal tilgjengeliggjøre tjenester på en enkel og helhetlig måte Pilotperiode i 2014: Mandatet for forprosjektet innebærer å utrede og beskrive en teknisk arkitektur som muliggjør oppstart av pilot i 2014 Juridiske betraktninger omkring private og offentlige aktører og deres mulighet for å være tjenestetilbydere i ID-porten Stortingsmelding 9, om selvbetjenings- og dialogtjenester: «Tjenestene skal være tilgjengelig for innbyggerne på den nasjonale helseportalen, helsenorge.no.» Løsningen må være teknisk realiserbar og enkel å bruke for tjenesteytere Det er identifisert fem hovedkategorier av tekniske fremgangsmåter for tjenesteytere å tilby brukerrettede tjenester via, eller ved hjelp av, helsenorge.no. Figur 12: Tekniske fremgangsmåter for tjenesteytere å tilby brukerrettede tjenester via, eller ved hjelp av, helsenorge.no Hver av fremgangsmåtene har sine fordeler og ulemper og forskjellige bruksområder: 30

31 Figur 13: Fordeler og ulemper ved de ulike tekniske framgangsmåtene For å realisere digital dialog mellom pasient og fastlege så er løsningsalternativ 3 Tjenestegrensesnitt, den mest hensiktsmessige fremgangsmåten. Dette løsningsalternativet innebærer at Helseportalen utvikler alt på brukersiden (brukerflaten), samt implementerer integrasjon mot bakenforliggende systemer som tilbyr ulike tjenester. Tjenester publisert av bakenforliggende systemer (for eksempel timebestilling i et EPJsystem) tilgjengeliggjøres, men det er Helseportalen som eier og styrer hvordan tjenesten eksponeres ut til bruker. 4.2 Overordnet arkitekturmålbilde Figur 15 viser det overordnete arkitekturmålbilde for perioden , både for Digital dialog og for Mine helseopplysninger («Min helse»), som innbefatter innsyn i Kjernejournal. Arkitekturen skal både understøtte tjenester for innsyn i innbyggers helseopplysninger, som i liten grad innebærer komplekse samhandlingsmønstre eller oppdateringer av opplysninger, og tjenester for kompleks samhandling med behandlere og oppdatering og lagring av sensitive opplysninger. 31

32 Figur 14: Overordnet målbilde for Digital dialog og Mine Helseopplysninger For digital dialog ser det forenklede målbildet slik ut: Figur 15: Forenklet målbilde for digital dialog For å realisere digital dialog, samt prosjektet «Mine helse», som omfatter innsyn i Kjernejournal, er det behov for å etablere nye løsningskomponenter hos Helsedirektoratet og NHN. I de påfølgende delkapitlene omtales de mest sentrale løsningskomponentene som er nødvendige for å realisere digital dialog, på et overordnet nivå; for en detaljert beskrivelse av disse henvises det til den tekniske løsningsbeskrivelsen. I forbindelse med utvikling av tjenester for digital dialog, vil det være behov for å integrere mot en rekke eksterne systemgrupper: ID-porten: for autentisering og uthenting av kontaktinformasjon for innbygger 32

33 EPJ-leverandører: meldingsutveksling i forbindelse med de brukerrettede tjenestene NHN-registre: for uthenting av grunndata og annen registerinformasjon. I tillegg vil det i være behov for integrasjon mot Kjernejournal i forbindelse med prosjektet Mine Helseopplysninger (Innsyn Kjernejournal). Figuren under viser Helseportalens overordnede integrasjonsarkitektur for å dekke integrasjonsbehov for Mine Helseopplysninger og Digital dialog i Figur 16: Integrasjonsarkitektur Kjernejournaltjenester og NHN-Tjenester er komponenter som allerede eksisterer eller som er under utvikling. Sektorbussen er arbeidsnavnet på den samlingen med tjenester Helseportalen trenger for å integreres med helsesektoren i perioden Innhold, teknologi, eierskap og forvaltningsmiljø for Sektorbussen er fortsatt under utredning. Se kapittel for funksjonell beskrivelse av Sektorbussen Dialogtjenester De nettbaserte tjenestene omtalt i tidligere kapitler vil realiseres som et sett av systemtjenester (tjenester for utveksling av informasjon mellom systemer). I den tekniske løsningsbeskrivelsen er det dette som omtales som dialogtjenester. Dialogtjenestene åpner for samhandling mellom innbygger (via helseportalen) og en behandler (via EPJ). Tjenestene integreres videre mot systemløsninger hos helsevirksomheter i sektoren. Eksempelvis, for å realisere muligheten for nettjenesten timebestillling, er følgende dialogtjenester nødvendige: Hent timebok og Hent bestilte timer Bestill time og Endre time 33

34 Send melding til innbygger Send SMS Sektorbussen Dialogtjenestene vil ha behov for å understøttes av en integrasjonsplattform som kan tilby funksjonalitet som ruting, sikkerhetsmekanismer, teknisk konnektivitet m.m. «Sektorbussen» er arbeidsnavnet på denne samlingen med funksjonalitet som helseportalen trenger for å integreres med helsesektoren i perioden Denne sektorbussen vil understøtte integrasjonsbehov utover behovene i digital dialog. Tanken er da et Dialogtjenester kun er én av flere tjenestegrupper som realiseres på Sektorbussen. Figur 17: Helsesektorens integrasjonsplattform og dens funksjoner og tjenester Personlig arkiv Det personlige arkivet er et dokument- og meldingslager for å understøtte og bevare dialogen innbygger har med behandlere og helsesektoren for øvrig. Alle meldinger som er sendt til og fra innbygger skal lagres i arkivet frem til innbygger selv velger å slette. Arkivet vil inneholde sensitive helseopplysninger og vil for digital dialog inneholde: Meldinger En melding er en forsendelse med informasjon som er pakket inn i en forhåndsdefinert konvolutt. 34

35 All kommunikasjon til og fra innbygger transporteres via meldinger. Dokumenter Meldinger kan inneholde strukturert informasjon (f.eks. timebok), fritekst og dokumenter som vedlegg. Et dokument er en logisk avgrenset informasjonsmengde som er lagret på et medium for senere lesing, lytting, framføring, overføring eller lignende Dokumenter kan ha blitt tilsendt som vedlegg fra andre aktører eller lastet opp fra bruker selv. Dokumentpekere Eksempler på dokumenter som er aktuelle i første omgang er epikriser, henvisninger, vedtaksbrev, journalutskrift, attester, prøvesvar m.m. En dokumentpeker er en henvisning til et annet dokument, gjerne hos en ekstern kilde via en URL. I det personlige arkivet skilles det ikke funksjonelt mellom dokumenter og dokumentpekere. Journalutskrift bestilt fra sykehus vil komme i form av en dokumentpeker til dokumentet som er lagret i sykehusets dokumentlager Sikker digital postkasse (SDP) Digital postutveksling er det elektroniske motstykket til vanlig papirpost; ett eller flere dokumenter, gjerne med vedlegg, pakkes i en elektronisk konvolutt med påskrevet adresse til mottaker. Posten leveres til en digital postkasse via en meldingsformidler. All innbyggerens post vil tilgjengeliggjøres i en brukerflate som tilbys av postkasseleverandøren. Difi har etablert et prosjekt for å etablere en nasjonal løsning for digital post fra det offentlige til innbygger der det skal leveres digitale postkassetjenester fra private aktører som Digipost og E-boks. Helsedirektoratet har vurdert SDP som løsningskonsept for å realisere e-konsultasjon og digital dialog mellom innbygger og fastlege og konkludert med er at dette ikke er en hensiktsmessig løsning. Det er særlig forhold knyttet til personver, sikkerhet, transaksjonskostnader og funksjonelle begrensninger som er bakgrunnen for at alternative løsninger anbefales fremfor SDP. Det er allikevel sannsynlig å anta at digitale postkassetjenester vil benyttes til enkelte kommunikasjonsformer mellom pasienter og fastleger, eksempelvis utsending av rundskriv eller attester. Se for øvrig Helsedirektoratets utredning av løsningsalternativ for Sikker digital post (2012) for nærmere beskrivelser og vurderinger av løsningsalternativene for SDP ID-porten og Digitalt kontaktregister ID-porten skal benyttes for autentisering av innbygger på sikkerhetsnivå 4 (høyeste sikkerhetsnivå). Med innføring av også BankID som e-id leverandør på nivå 4, er det 2,8 35

36 millioner brukeresom har e-id på høyeste sikkerhetsnivå. Det betyr at en betydelig andel av befolkningen tilgang til denne funksjonaliteten. Det antas at dette er en viktig forutsetning for utbredelse av bruken av Helseportalen. Gjennom pålogging på høyeste sikkerhetsnivå i IDporten sikrer vi adekvat sikkerhetsnivå for sensitive opplysninger. Digitalt kontaktregister eies og driftes av Difi, og er et felles register som vil gjøre det enklere for innbyggerne å dele kontaktopplysninger med offentlige virksomheter. Innbygger vil registrere og vedlikeholde kontaktinformasjon som mobiltelefon og e-post kun et sted. Helseportalen vil, gitt samtykke fra den enkelte innbygger, benytte seg av disse opplysningene framfor å skulle lagre, og vedlikeholde, et eget sett med kontaktopplysninger for innbygger. Kontaktopplysningene vil i benyttes ved varsling og påminnelser fra Helseportalen. Det skal videre utredes hvordan tjenestene skal fungere for trusselutsatte innbyggere (kode 6/7), foreldre/barn, barn år m.v. Det er også under avklaring til hvilke formål den digitale kontaktinformasjonen kan brukes. 4.3 Meldingsstandarder Den sikre digitale dialogen mellom innbygger og behandler vil foregå som meldingsutveksling, hvor meldingene som utveksles følger en etablert standard. Avdeling for standardisering i Helsedirektoratet, EISI, utarbeider og eier standarden som vil benyttes og det arbeides fortsatt med detaljene knyttet til en felles standard. Imidlertid er den foreslåtte standarden basert på gjenbruk av eksisterende standarder som KITH Hodemelding og Dialog-meldinger. For mer informasjon om meldingsstandarder i digital dialog, se vedlegg 2 Teknisk løsningsbeskrivelse. 36

37 5 A n b e f a l i n g o g m a n d a t t i l g j e n n o m f ø r i n g s p r o s j e k t 5.1 Anbefaling og mandat Det skal gjennomføres et pilotprosjekt i 2014 (oppstart ikke endelig avklart), hvor beskrevne tjenester i denne rapporten skal prøves ut. Innretning og størrelse på pilotprosjektet må fastsettes nærmere. Målet er å utvikle en teknisk løsning som integrerer helsenorge.no og fastlegenes EPJ-systemer slik at pasienter/innbyggere og fastlegene kan nå hverandre gjennom sikre digitale tjenester. Pilotprosjektet skal også hensynta innføringstiltak og måling av effekter, slik det er beskrevet tidligere i denne rapporten. For å realisere dette målet, må en rekke aktiviteter gjennomføres: (se også kap 5.2 Overordnet plan). Juridiske avklaringer: Forprosjektet har utdypet juridiske problemstillinger, og begynt å utrede disse, spesielt med tanke på meldingslager/personlig arkiv. Dette arbeidet må videreføres, forsterkes og ses i sammenheng med øvrig arbeid rundt lov- og forskrift fra Helse- og omsorgsdepartementet. Forankring. Foreslått løsningsvalg og innretning av pilotprosjekt og utforming av tjenestene må forankres bredt i helsetjenesten, myndighetsorganer og pasienter/brukere. Tjenestene må utdypes og konkretiseres ytterligere før de kan utvikles teknisk. Innføring og gevinstrealisering. Forprosjektet har tegnet opp formål, strategiske prinsipper og rammeverk. Dette arbeidet må detaljeres, og planlegges for å munne ut i realiserings- og målingsplaner og nullpunktsmåling bør gjennomføres. En teknisk pilotløsning må utvikles, både for fastlegetilfellet og for UNN/DIPS. Dette betyr at prosjektets mandat er å analysere, designe, utvikle og teste en løsning. Løsningskonseptet fordrer bl.a. at NHN etablerer test- og utviklingsmiljø, og at EPJleverandørene utvikler funksjonalitet i sine løsninger, og at det defineres meldingsstandarder som skal benyttes. Prinsipper for finansiering og samarbeid med fastlegene, og tilhørende systemleverandører, må fastsettes. 5.2 Realisering av pilotprosjekt og videre implementeringsfaser Forprosjektet avsluttes ved utgangen av 2012, med endelig forprosjektrapport ferdig når den er presentert for styringsgruppen i Helseportalen. I første kvartal 2013 iverksettes gjennomføringsprosjektet. Helseportalens totale oppdragsmengde og porteføljestyring fordrer prioriteringer. Etablering av innsynsløsning i kjernejournal i helsenorge.no har høyeste prioritet og realiseres frem til Q3 2013, dernest kan man starte utvikling av digital dialog. Målet i første fase er å gjennomføre et pilotprosjekt for de beskrevne tjenestene med start teknisk utvikling sent andre halvår 2013, og pilotering i 2014, forutsatt finansiering. 37

38 38

Innbyggerplattformen Helsenorge.no. Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet

Innbyggerplattformen Helsenorge.no. Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet Innbyggerplattformen Helsenorge.no Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet Redaksjonelt innhold Ny forenklet forside Sykdom og behandling Helse og sunnhet Rettigheter Helsetjenester Min Helse

Detaljer

Regional brukerkonferanse, Helse Nord Elisabeth Giil, seniorrådgiver i Helsedirektoratet 10. mai 2012

Regional brukerkonferanse, Helse Nord Elisabeth Giil, seniorrådgiver i Helsedirektoratet 10. mai 2012 Regional brukerkonferanse, Helse Nord Elisabeth Giil, seniorrådgiver i Helsedirektoratet 10. mai 2012 Den offentlige helseportalen ble lansert i juni 2011 Besøkende 120000 111613 106190 115208 100000 80000

Detaljer

HelsIT 2012. Pia Braathen Schønfeldt 19. september 2012

HelsIT 2012. Pia Braathen Schønfeldt 19. september 2012 HelsIT 2012 Pia Braathen Schønfeldt 19. september 2012 «Jeg håper at min kneoperasjon vil gå bra. Hvor mange operasjoner er gjennomført ved sykehuset?» «Har hatt hodepine i «evigheter». Er det pysete å

Detaljer

Helsetjenestene på nett med helsenorge.no. Innbyggers tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester

Helsetjenestene på nett med helsenorge.no. Innbyggers tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester Helsetjenestene på nett med helsenorge.no Innbyggers tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester Helsenorge.no skal være den foretrukne portalen innen helse for befolkningen De sentrale målene er

Detaljer

Fra «veileder til helsetjenesten» til en «interaktiv og sosial plattform med pasienten i sentrum»

Fra «veileder til helsetjenesten» til en «interaktiv og sosial plattform med pasienten i sentrum» Fra «veileder til helsetjenesten» til en «interaktiv og sosial plattform med pasienten i sentrum» avdelingsdirektør Roar Olsen Healthworld, 01. november 2012 Jeg håper at min kneoperasjon vil gå bra. Hvor

Detaljer

Helseforetakenes kommunikasjonsforum 2012. Roar Olsen og Ellen Berg Svennæs 17. oktober 2012

Helseforetakenes kommunikasjonsforum 2012. Roar Olsen og Ellen Berg Svennæs 17. oktober 2012 Helseforetakenes kommunikasjonsforum 2012 Roar Olsen og Ellen Berg Svennæs 17. oktober 2012 Jeg håper at min kneoperasjon vil gå bra. Hvor mange operasjoner er gjennomført ved sykehuset? Hva er reglene

Detaljer

Hva skjer i helse Sør-Øst?

Hva skjer i helse Sør-Øst? Legg inn et bilde som passer programmet Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi.

Detaljer

helsenorge.no Elisabeth Giil, seniorrådgiver i Helsedirektoratet Seminar for pasientorganisasjoner 30. mai 2012

helsenorge.no Elisabeth Giil, seniorrådgiver i Helsedirektoratet Seminar for pasientorganisasjoner 30. mai 2012 helsenorge.no Elisabeth Giil, seniorrådgiver i Helsedirektoratet Seminar for pasientorganisasjoner 30. mai 2012 Visjon helsenorge.no skal være den foretrukne kanalen innen helse. Virksomhetsidé helsenorge.no

Detaljer

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse Bjørn Astad Gardermoen, 9. februar 2012 Bakgrunn Innst. 212 S (2009-2010) Det tas sikte på å legge frem stortingsmelding om helsetjenester i en

Detaljer

Hva planlegges i Helsenorge.no? Stortingsmelding 9 2012

Hva planlegges i Helsenorge.no? Stortingsmelding 9 2012 Hva planlegges i Helsenorge.no? Stortingsmelding 9 2012 Helge T. Blindheim Helsedirektoratet 6. november 2013 Innbyggernes Helse IKT «Jeg gruer meg til kneoperasjonen min. Lurer på hvor mange kneoperasjoner

Detaljer

Helseportal hvor skal vi?

Helseportal hvor skal vi? Helseportal hvor skal vi? Roar Olsen, avdelingsdirektør, divisjon ehelse og IT, Helsedirektoratet HelsIT, 29. sept 2011 Side 1 Innhold Status for Helsenorge.no Målbilde- og strategiprosess Nå-situasjonen

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

Pasienters elektroniske innsyn i egen journal

Pasienters elektroniske innsyn i egen journal Pasienters elektroniske innsyn i egen journal Tove Sørensen Styremøte TTL Tromsø, 13. mars 2014 Lokalt pilotprosjekt - nasjonal portal Prosjektet skal gi pasienter elektronisk tilgang til sin journal ved

Detaljer

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Møtereferat Møtetype: PKO/PK Møtedato: 23 mars 2015 Møtested: Neste møte / Tilstede Sykehuset, Mo i Rana 2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Iren Ramsøy, Anita Husveg, Guttorm Dahl Johnsen Meldt

Detaljer

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Helse Norge.no

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Helse Norge.no Møtereferat Møtetype: PKO/PK Møtedato: 23 mars 2015 Møtested: Neste møte / Tilstede Sykehuset, Mo i Rana 2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Iren Ramsøy, Anita Husveg, Guttorm Dahl Johnsen Meldt

Detaljer

Ny lovgivning nye muligheter. Normkonferansen 2014 Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo, 14. oktober 2014 Erik M. Hansen, adm. dir.

Ny lovgivning nye muligheter. Normkonferansen 2014 Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo, 14. oktober 2014 Erik M. Hansen, adm. dir. Ny lovgivning nye muligheter Normkonferansen 2014 Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo, 14. oktober 2014 Erik M. Hansen, adm. dir. Helse Vest IKT AS Pasientjournalloven 9 Samarbeid mellom virksomheter

Detaljer

Pasienters elektroniske innsyn i egen journal

Pasienters elektroniske innsyn i egen journal Pasienters elektroniske innsyn i egen journal Tove Sørensen, Ragnhild Varmedal og Eva Skipenes Tromsø, 5. mai 2014 Elektronisk innsyn i journal Utredning journalinnsyn UNN Teknisk test av uttrekk fra DIPS

Detaljer

IT og helse det går fremover

IT og helse det går fremover IT og helse det går fremover Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør HelsIT - 2008, Trondheim 1 Helse- og omsorgssektoren HelsIT - 2008, Trondheim 2 Mål for helsetjenestene i Norge Nasjonal helseplan (2007-2010)

Detaljer

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014 Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet 11.Desember 2014 IKT-infrastruktur Overordnede og felleskomponenter helsepolitiske mål Pasientsikkerhet Kvalitet Tilgjengelighet Brukerorientert Samhandling

Detaljer

Digitalt førstevalg Norge

Digitalt førstevalg Norge Digitalt førstevalg Norge Den norske regjeringen har en strategisk målsetning om at fornying av offentlig sektor skal være mer velferd og mindre administrasjon. Ett virkemiddel for å redusere omfanget

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Bergen 14. oktober 2009 Demografi eldrebølgen Antall personer over 67 og over. Registrert 1950-2002 og framskrevet 2003-2050 2007 2015 2025 2 3 4 Samhandling

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Kobling mellom geodata og relevant helseinformasjon

Kobling mellom geodata og relevant helseinformasjon Geomatikkdagene 2015: Kobling mellom geodata og relevant helseinformasjon Seniorrådgiver Glenn Håkon Melby Helsedirektoratet, Avdeling Digitale innbyggertjenester Noen spørsmål.. Hvordan kan kart og geodata

Detaljer

Nordiska erfarenheter med Nationell patientöversikt

Nordiska erfarenheter med Nationell patientöversikt Nordiska erfarenheter med Nationell patientöversikt Kristian Skauli, seniorrådgiver,, Administrasjonsavdelingen/e-helse, Norge Nasjonal kjernejournal - Trygt og enkelt Kristian Skauli, Stockholm Behovet

Detaljer

Farmasidagene. Helsenorge.no. Bodil Rabben. Helsedirektoratet 05.11.2015

Farmasidagene. Helsenorge.no. Bodil Rabben. Helsedirektoratet 05.11.2015 Farmasidagene Helsenorge.no Bodil Rabben Helsedirektoratet 05.11.2015 Innbyggerne skal møte én helsetjeneste på nett Helsenorgeplattformen Helsenorge.no Andre portaler Felleskomponenter Åpne data Kontinuerlig

Detaljer

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Mandat Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Innhold Bakgrunn... 2 Formålet med felles målbilder og strategier... 2 Mål for arbeidet... 3 Leveranser 2015... 4 Del 1: Visjon og

Detaljer

E-resept og kjernejournal Nyttige verktøy for legemiddelssamstemming og legemiddelsamtaler

E-resept og kjernejournal Nyttige verktøy for legemiddelssamstemming og legemiddelsamtaler E-resept og kjernejournal Nyttige verktøy for legemiddelssamstemming og legemiddelsamtaler Nina Refsum Norske Sykehusfarmasøyters Forening 12. mars 2015 Dette vil du få høre om Hva kjernejournal er Hva

Detaljer

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Tove Sørensen, prosjektleder Regional brukerkonferanse, Bodø, 19 mai 2015 Takk og takk for sist! 14. Mai 2014: Skisser, innspill, diskusjoner og forslag

Detaljer

Samspillet fortsetter

Samspillet fortsetter Samspillet fortsetter HelsIT 25.09.08 Asbjørn Seim, fung avdelingsdirektør Avdeling IT-strategi Visjon: Helhetlige pasient- og brukerforløp gjennom elektronisk samhandling 25.09.2008 HelsIT 2008, Asbjørn

Detaljer

Nasjonal Kjernejournal - Trygt og enkelt

Nasjonal Kjernejournal - Trygt og enkelt Nasjonal Kjernejournal - Trygt og enkelt Behovet for kjernejournal (fase 1) Planlagt forløp Uplanlagt forløp Fastlege Sykehus Apotek Uplanlagt hendelse AMK / Legevakt / Akuttmottak??? Ingen elektronisk

Detaljer

Programmandat. Regional klinisk løsning

Programmandat. Regional klinisk løsning 1 / 9 Programmandat Regional klinisk løsning Versjoner Versjon Navn Rolle Dato 1.0 Fornyingsstyret Programeier 2 / 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROGRAMMETS NAVN... 4 2 PROGRAMEIER... 4 3 FORMÅL, BAKGRUNN OG

Detaljer

Nasjonal direktørsamling e-helse på nasjonalt nivå

Nasjonal direktørsamling e-helse på nasjonalt nivå Nasjonal direktørsamling e-helse på nasjonalt nivå Christine Bergland Bodø, 24. juni 2015 historikk 2005 Oppstart e-resept 2008 Oppstart meldingsløftet 2009 Automatisk frikort 2010 Etablering av divisjon

Detaljer

E-helse i et norsk perspektiv

E-helse i et norsk perspektiv E-helse i et norsk perspektiv Christine Bergland Direktoratet for e-helse FORUM 8. januar 2016 Bakgrunn Helsesektoren består av 17.000 aktører fordelt på fire regionale helseforetak og 428 kommuner Behov

Detaljer

Kjernejournal. IKT Norge 24.01.13, Rune Røren 11.02.2013 1

Kjernejournal. IKT Norge 24.01.13, Rune Røren 11.02.2013 1 Kjernejournal IKT Norge 24.01.13, Rune Røren 11.02.2013 1 Agenda Behovet for en kjernejournal Målbilde Løsningsskisse Status 11.02.2013 2 Behovet for kjernejournal (fase 1) Planlagt forløp Uplanlagt forløp

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO ERA1-12/6250-11 84173/13 29.11.2013 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 10.12.2013 Innvandrerrådet 11.12.2013

Detaljer

Realisering av samhandlingsreformen krav og forventninger til IKT. Eva M. Møller Magne Høgelid

Realisering av samhandlingsreformen krav og forventninger til IKT. Eva M. Møller Magne Høgelid Realisering av samhandlingsreformen krav og forventninger til IKT Eva M. Møller Magne Høgelid Utfordringer i helsesektoren Kapasitet Kvalitet Effektivitet Hvordan skal IKT hjelpe oss å løse disse utfordringene?

Detaljer

Hva gjør myndighetene for å møte utfordringene på e-helseområdet

Hva gjør myndighetene for å møte utfordringene på e-helseområdet : Startside Alternativ 1 Helse- og omsorgsdepartementet Hva gjør myndighetene for å møte utfordringene på e-helseområdet Bjørn Astad Oslo, 5. november 2015 else- og omsorgsdepartementet Utviklingstrekk

Detaljer

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 14. november 2012 IKT-Norge Det framtidige utfordringsbildet 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 67+ Eldre med omsorgsbehov øker kraftig

Detaljer

Orienteringsmøte til leverandører

Orienteringsmøte til leverandører Orienteringsmøte til leverandører Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) 11.November 2013, Radisson Blu Plaza Hotell Program Kl. 11.30 Servering av enkel lunsj Kl. 11.50

Detaljer

Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit

Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit Prosjektansvarlig Nasjonal IKT for arkitektur Innhold Hvorfor jobbe

Detaljer

Etablering av nasjonal kjernejournal

Etablering av nasjonal kjernejournal Etablering av nasjonal kjernejournal På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 17. september 2012 - Oslo Kjente samhandlingsverktøy 2 Digital helse- og omsorgstjeneste 05.06.2012 Mange

Detaljer

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Oslo 28.05.15

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Oslo 28.05.15 Tenke digitalt Jobbe nasjonalt Gjennomføre lokalt KS KommIT Oslo 28.05.15 Hovedoppgaver KommIT Effektmål Samordning i kommunesektoren (428 kommuner, 19 fylkeskommuner, 500+ foretak) Samordning stat/kommune

Detaljer

Sluttrapport Pilot Frittstående Dialogmeldinger - Prosjektgjennomføring. Sluttrapport. Pilot Frittstående Dialogmeldinger, prosjektgjennomføring

Sluttrapport Pilot Frittstående Dialogmeldinger - Prosjektgjennomføring. Sluttrapport. Pilot Frittstående Dialogmeldinger, prosjektgjennomføring Sluttrapport Pilot Frittstående Dialogmeldinger, prosjektgjennomføring Styringsgruppe: Fra prosjektleder: Prosjektperiode: Dokumentkontroll Saksbehandler Gjennomgang Godkjent av Distribusjonsliste Navn

Detaljer

Elektronisk tilgang til pasientjournal: erfaringer fra Helse Nord

Elektronisk tilgang til pasientjournal: erfaringer fra Helse Nord Elektronisk tilgang til pasientjournal: erfaringer fra Helse Nord Tove Sørensen, prosjektleder Marit Nygård, journalarkivet UNN STYRK årskonferanse Tromsø, 17. september 2015 Elektronisk tilgang til pasientjournal

Detaljer

«PASIENTEN I SENTRUM HELSETJENESTER PÅ NYE MÅTER» KREFTFORENINGEN, HELSIT 2012. KREFTFORENINGEN Kristin Bang, spesialrådgiver, HelsIT 190912

«PASIENTEN I SENTRUM HELSETJENESTER PÅ NYE MÅTER» KREFTFORENINGEN, HELSIT 2012. KREFTFORENINGEN Kristin Bang, spesialrådgiver, HelsIT 190912 «PASIENTEN I SENTRUM HELSETJENESTER PÅ NYE MÅTER» KREFTFORENINGEN, HELSIT 2012 Utsagn fra kreftpasienter mangel på kontinuitet og forventinger til bruk av teknologi Når jeg fikk kreft, trodde jeg at behandlingen

Detaljer

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig

Detaljer

«Min helse» og vegen videre for helsenorge.no. Roar Olsen, avdelingsdirektør Divisjon e-helse og IT

«Min helse» og vegen videre for helsenorge.no. Roar Olsen, avdelingsdirektør Divisjon e-helse og IT «Min helse» og vegen videre for helsenorge.no Roar Olsen, avdelingsdirektør Divisjon e-helse og IT «Jeg gruer meg til kneoperasjonen min. Lurer på hvor mange kneoperasjoner sykehuset har gjennomført?»

Detaljer

Elektronisk tilgang til pasientjournal: fra proof-of-concept til regional tjeneste

Elektronisk tilgang til pasientjournal: fra proof-of-concept til regional tjeneste Elektronisk tilgang til pasientjournal: fra proof-of-concept til regional tjeneste Alle bilder er illustrasjonsfoto fra www.colourbox.com Tove Sørensen og Ragnhild Varmedal HelsIT, 15. oktober 2014 Prosjektet

Detaljer

Norsk e-helsebarometer 2016

Norsk e-helsebarometer 2016 Norsk e-helsebarometer 2016 Nasjonal befolkningsundersøkelse 15. april 2016 Gjennomført for DIPS ASA Kort om undersøkelsen Prosjektinformasjon Bakgrunn og mål Oppdragsgiver/kontaktperson Målgruppe Kartlegge

Detaljer

Bedre effekt av IKT jobb systematisk!

Bedre effekt av IKT jobb systematisk! NSF ehelsekonferanse Bedre effekt av IKT jobb systematisk! ehelse et nødvendig virkemiddel for samhandling 13. 14. mai 2009 Deloitte AS Tønsberg 13.mai 2009 Bedre effekt av IKT er mulig! Effekter fra IKT

Detaljer

Kristian Bergem. Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012

Kristian Bergem. Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012 Kristian Bergem Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012 Regjeringens mål Et bedre møte med offentlig sektor Frigjøre ressurser til de store oppgavene Norge skal ligge i front internasjonalt 2 På

Detaljer

Handlingsplan for oppfølging av regionale anbefalinger i oppsummeringsrapport 10/2012, etter revisjon av intern styring og kontroll av det

Handlingsplan for oppfølging av regionale anbefalinger i oppsummeringsrapport 10/2012, etter revisjon av intern styring og kontroll av det Handlingsplan for oppfølging av regionale anbefalinger i oppsummeringsrapport 10/2012, etter revisjon av intern styring og kontroll av det pasientadministrative arbeidet i helseforetakene 1 Tiltak på kort

Detaljer

Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt

Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet Rune Sandland, Sjefsarkitekt Program for IKT-samordning i kommunesektoren KS-program: Vedtak i KS hovedstyre 23. mai 2012 Skal i første omgang gå ut

Detaljer

Kommunetilknytninger til helsenett. Leif-Petter Strømme

Kommunetilknytninger til helsenett. Leif-Petter Strømme Kommunetilknytninger til helsenett Leif-Petter Strømme Hvem er DGI? I 2004 ble prosjektet Digitale Gardermoregionen gjennomført for å forberede dannelsen av selskapet med følgende viktige milepæler: Et

Detaljer

E-resept og Kjernejournal. Bent A larsen Fastlege Konsulent Direktoratet for e-helse

E-resept og Kjernejournal. Bent A larsen Fastlege Konsulent Direktoratet for e-helse E-resept og Kjernejournal Bent A larsen Fastlege Konsulent Direktoratet for e-helse Agenda 1. e-resept : Hva er det? 2. Sikkerhetsaspekter ved e-resept 3. e-resept og personvern 4. Kjernejournal: Hva er

Detaljer

Kjernejournal. Ambulanseforum 01.10.12, Rune Røren 01.10.2012 1

Kjernejournal. Ambulanseforum 01.10.12, Rune Røren 01.10.2012 1 Kjernejournal Ambulanseforum 01.10.12, Rune Røren 01.10.2012 1 Agenda Behovet for en kjernejournal Målbilde Viktige føringer Kritisk informasjon Status 01.10.2012 2 Behovet for kjernejournal (fase 1) Planlagt

Detaljer

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Agenda 1. Bakgrunn 2 Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 2 «Én innbygger én journal» REGJERINGENS

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 Sak under løpende rapportering og oppfølging Sak 02-2014. Veikart for nasjonale felleskomponenter. I dette møtet: Beslutningssak. Historikk/bakgrunn Skate

Detaljer

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Gardermoen 26. oktober 2009 Vi blir stadig eldre 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 90 år og eldre 80-89 år 600 000 400 000 67-79 år 200 000 00 2000

Detaljer

HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer

HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer Mål HP 2012-2024 KI 1 Frogn kommune har et bevisst forhold til bruk av digitale kanaler og en effektiv og brukervennlig digital forvaltning. Hva skal måles?

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling IKT for helsetjenesten 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling 1 Dette er en oppsummering av tiltak 12 i handlingsplan for Nasjonal IKT, «Tjenesteorientert arkitektur for spesialisthelsetjenesten».

Detaljer

Hvordan håndtere gevinster ved innføring av ny teknologi?

Hvordan håndtere gevinster ved innføring av ny teknologi? Hvordan håndtere gevinster ved innføring av ny teknologi? : Prosjekt Digital Innsikt Gardermoen, 6. november 2013 Aleksander Øines, Dette er kommunal sektor: 19 fylkeskommuner 428 kommuner Ca. 500 bedrifter

Detaljer

IKT og samhandlingsreformen hva gjøres nasjonalt? eforum 23. mars 2011 Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling

IKT og samhandlingsreformen hva gjøres nasjonalt? eforum 23. mars 2011 Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling IKT og samhandlingsreformen hva gjøres nasjonalt? eforum 23. mars 2011 Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor Status for ehelse (ekommunekartleggingen

Detaljer

Tjenesteavtale nr 9. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt

Tjenesteavtale nr 9. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORCCA UNNERS:TEHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 9 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF om Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt

Detaljer

Teknisk tilrettelegging Digital dialog fastlege

Teknisk tilrettelegging Digital dialog fastlege Teknisk tilrettelegging Digital dialog fastlege Innhold Teknisk tilrettelegging for digital dialog fastlege... 3 1 EPJ versjon... 4 2 Krav til IT infrastruktur... 4 3 Åpne for nødvendig kommunikasjon (brannmur)...

Detaljer

Nasjonal strategi for ehelse. Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet

Nasjonal strategi for ehelse. Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet Nasjonal strategi for ehelse Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet Noen store nasjonale satsninger på ehelse Kjernejournal Helseportal eresept Helsekort for gravide Automatisk

Detaljer

Slik kan Helse-Norge samhandle

Slik kan Helse-Norge samhandle Slik kan Helse-Norge samhandle Helsit 2009 24. september 2009 Tor Arne Viksjø Adm. dir. DIPS ASA Leder Norsk ehelse Forum Selskapet DIPS ehelse løsninger for det norske og nordiske markedet Har avtaler

Detaljer

Framtidig satsing mellom kommunar og sjukehus - Ansvar hjå aktørane

Framtidig satsing mellom kommunar og sjukehus - Ansvar hjå aktørane Framtidig satsing mellom kommunar og sjukehus - Ansvar hjå aktørane Christine Bergland Direktoratet for e-helse Toppledermøte Bergen 21. januar 2016 Bakgrunn Helsesektoren består av 17.000 aktører fordelt

Detaljer

Høring - Endringer i eforvaltningsforskriften - Digital kommunikasjon som

Høring - Endringer i eforvaltningsforskriften - Digital kommunikasjon som Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) 13/1249 13/00654-2/HHU 20. september 2013 Dato Høring - Endringer i eforvaltningsforskriften

Detaljer

Alt du trenger å vite om digital postkasse. Informasjon til ansatte i offentlig sektor

Alt du trenger å vite om digital postkasse. Informasjon til ansatte i offentlig sektor Alt du trenger å vite om digital postkasse Informasjon til ansatte i offentlig sektor «Digital postkasse er enkelt for innbyggerne og fjerner tidstyver og kostnader i det offentlige. Innbyggerne får post

Detaljer

Kommentar til politikken og fornyingstiltakene. Digitaliseringskonferansen, 30.mai 2012, Oslo

Kommentar til politikken og fornyingstiltakene. Digitaliseringskonferansen, 30.mai 2012, Oslo Kommentar til politikken og fornyingstiltakene Jon Oluf Brodersen CIO Nokas Medlem av Dataforenings IT politiske råd Digitaliseringskonferansen, 30.mai 2012, Oslo Sammendrag av programmet AMBISJON MÅL

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. PROSJEKT Elektronisk meldingsutveksling for helse og omsorg. Harstad kommune.

Prosjektbeskrivelse. PROSJEKT Elektronisk meldingsutveksling for helse og omsorg. Harstad kommune. Prosjektbeskrivelse PROSJEKT Elektronisk meldingsutveksling for helse og omsorg. Harstad kommune. Innhold Innledning... 4 Formål... 4 Mandat... 5 Rammebetingelser... 6 Prosjektorganiseringen... 6 Gjennomføring...

Detaljer

Trygge digitale tjenester Vestlandspasienten våre erfaringer. Normkonferansen 15. oktober 2015

Trygge digitale tjenester Vestlandspasienten våre erfaringer. Normkonferansen 15. oktober 2015 Trygge digitale tjenester Vestlandspasienten våre erfaringer Normkonferansen 15. oktober 2015 2 Ressurslekkasje 85 000 ikke møtt 147 000 endrer time (økning på 11%) En mulig teoretisk mer kapasitet på

Detaljer

Strategiplan 2015 2017

Strategiplan 2015 2017 Strategiplan 2015 2017 Pasientreiser ANS 1 Innhold 1. Innledning side 2 1.1. Bakgrunn og mål for strategien side 3 1.2. Sentrale føringer side 6 1.3. Faktorer med innvirkning på pasientreiseområdet side

Detaljer

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 SAK NR 066-2010 Optimalisering og kontinuerlig forbedring innenfor pasientreiseområdet rapport

Detaljer

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Klinisk IKT Fagforum Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

KomUT nord FUNNKe 2015-2017. IT-samling Bredbåndsfylket, 12.mai 2015 Eirin Rødseth

KomUT nord FUNNKe 2015-2017. IT-samling Bredbåndsfylket, 12.mai 2015 Eirin Rødseth KomUT nord FUNNKe 2015-2017 IT-samling Bredbåndsfylket, 12.mai 2015 Eirin Rødseth 1)FUNNKe 2010-2014 2)KomUT nord FUNNKe 2015-17 3)Utfordringer 2 1)FUNNKe 2010-2014 2)KomUT nord FUNNKe 2015-17 3)Utfordringer

Detaljer

Helseportalen - et verktøy for å gi pasientene bedre medvirkning i helsetjenesten

Helseportalen - et verktøy for å gi pasientene bedre medvirkning i helsetjenesten Helseportalen - et verktøy for å gi pasientene bedre medvirkning i helsetjenesten Elisabeth Giil ehelsekonferansen 29.08.2011 helsenorge.no Situasjonen i dag (kilde: NHOP) Pasientens behov for koordinerte

Detaljer

Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering

Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering 02.06.10 Ved Jens Nørve Direktoratet for forvaltning og IKT Hva er problemet? Endring - Felles utfordring for offentlig sektor Statlige departementer

Detaljer

Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate. Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no

Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate. Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no Difi skal aktivt bidra til realisering av og til en samordnet utvikling og tilrettelegging

Detaljer

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013 Rullering av Strategi 2020 Styreseminar 30. januar 2013 Hvorfor rullere Eierskap til Strategi 2020 Kvalitetssikre Strategi 2020 ift. nye føringer og kunnskap Etablere en strategimodell Hva står vi foran

Detaljer

Tjenesteutvikling ved bruk av veikart for tjenesteinnovasjon

Tjenesteutvikling ved bruk av veikart for tjenesteinnovasjon Tjenesteutvikling ved bruk av veikart for tjenesteinnovasjon Kristin Standal Prosjektleder Nasjonalt program for velferdsteknologi KS Forskning, innovasjon og digitalisering Veikart for velferdsteknologi

Detaljer

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Velferdsteknologikonferansen Lillestrøm 22.09.15 Aleksander Øines

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Velferdsteknologikonferansen Lillestrøm 22.09.15 Aleksander Øines Tenke digitalt Jobbe nasjonalt Gjennomføre lokalt KS KommIT Velferdsteknologikonferansen Lillestrøm 22.09.15 Aleksander Øines Hovedoppgaver KommIT Effektmål Samordning i kommunesektoren (428 kommuner,

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

På vei mot digitale helsetjenester til befolkningen. Robert Nystuen Healthworld 2013-31. oktober

På vei mot digitale helsetjenester til befolkningen. Robert Nystuen Healthworld 2013-31. oktober På vei mot digitale helsetjenester til befolkningen Robert Nystuen Healthworld 2013-31. oktober Vestre Viken ble etablert 1. juli 2009 da Ringerike sykehus, Sykehuset Buskerud, Sykehuset Asker og Bærum,

Detaljer

Nærmere informasjon om endringer i forvaltningsloven og eforvaltningsforskriften

Nærmere informasjon om endringer i forvaltningsloven og eforvaltningsforskriften Nærmere informasjon om endringer i forvaltningsloven og eforvaltningsforskriften Vedlegg til brev fra KMD til forvaltningen Digital kommunikasjon som hovedregel Digital kommunikasjon er nå hovedregelen

Detaljer

Nasjonal kjernejournal. - For tryggere helsehjelp

Nasjonal kjernejournal. - For tryggere helsehjelp Nasjonal kjernejournal - For tryggere helsehjelp h/p://www.nrk.no/mr/1.11251499 Behovet for kjernejournal (fase 1) Planlagt forløp Uplanlagt forløp Fastlege Sykehus Apotek Uplanlagt hendelse AMK / Legevakt

Detaljer

Disposisjon. Digitalt førstevalg 22.10.2015

Disposisjon. Digitalt førstevalg 22.10.2015 Disposisjon Digitalt førstevalg Forelesning FINF4001 13.10.2015 Erik Hornnes, Hva er Digitalt førstevalg? Hvorfor Digitalt førstevalg? Hvordan realisere Digitalt førstevalg? Status digitalisering Statuskartlegging

Detaljer

Delavtale om samarbeid om IKT - løsninger lokalt.

Delavtale om samarbeid om IKT - løsninger lokalt. Delavtale 4.3.7 Delavtale om samarbeid om IKT - løsninger lokalt. (Lov om helse- og omsorgstjenester 6.2- pkt 9) Sykehuset Telemark Helseforetak og kommunene i Telemark NN kommune 1 Avtaleparter Partene

Detaljer

Følg nasjonale krav og tilpass til situasjonen

Følg nasjonale krav og tilpass til situasjonen Følg nasjonale krav og tilpass til situasjonen Ellen Strålberg, Difi Seminar 20. august Hovedstadsområdets nettverk for ITledelse og styring (HIT) Offentlige prosjekter som lykkes! Kandidater til årets

Detaljer

Nasjonal kjernejournal - helsepersonell og pasient på samme arena

Nasjonal kjernejournal - helsepersonell og pasient på samme arena Nasjonal kjernejournal - helsepersonell og pasient på samme arena Ingeborg Berge Sykepleier i avd. Kjernejournal Eresept Kjernejournal i pilot: Fastlegen ny pasient trenger resept på medisin hun ikke husker.

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 9. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 9. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 15.Vedlegg...6 1 1. Parter 1.1. Tjenesteavtale

Detaljer