Aktiv skolestart. Elevorganisasjonen Møre og Romsdal

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Aktiv skolestart. Elevorganisasjonen Møre og Romsdal"

Transkript

1 Aktiv skolestart Elevorganisasjonen Møre og Romsdal

2 ELEVORGANISASJONEN Elevorganisasjonen (EO) er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon for elever og lærlinger under videregående opplæring. Det vil si at vi ikke er et politisk parti, men en interesseorganisasjon som jobber for elevenes og lærlingenes beste. Elevorganisasjonen er en av Norges største ungdomsorganisasjoner og har på landsbasis 355 medlemsskoler med ca elever. De som jobber i Elevorganisasjonen er skoleelever, akkurat som deg. Vi er valgt av elevrådene til å jobbe for Elevorganisasjonen, enten på årsmøtet til et av fylkeslagene eller på vårt landsmøte, som kalles Elevtinget. De som jobber i fylkene går vanligvis på skole samtidig, men de som jobber på nasjonalt plan er frivillig ansatt i sentralstyret for et år på heltid. Alle som er medlem i Elevorganisasjonen har mulighet til å stille til valg på årsmøter, enten i et fylke eller på landsmøtet vårt, - Elevtinget. Alle medlemsskoler har stemmerett ved valg av personer som skal jobbe for Elevorganisasjonen. Elevorganisasjonen jobber for elevenes og lærlingenes interesser. Vi jobber for at dere skal få en skole slik som dere ønsker den. Vi jobber for at skolen skal være gratis og for at dine rettigheter skal bli ivaretatt og at du skal kunne være med på å bestemme over din egen skolehverdag, ved å styrke elevdemokratiet. Men hvem bestemmer hva Elevorganisasjonen skal mene og jobbe for? Jo, det er elevene. Hvert år avholdes landsmøtet, Elevtinget, der kommer det ca 500 elever fra forskjellige medlemsskoler i hele Norge. Her stemmer man over Elevorganisasjonens politikk, hva man skal jobbe med og hvem som skal jobbe med det. Landsstyret er det høyeste organet i organisasjonen mellom til Elevting. Her er alle fylkene representert ved fylkesleder. Landsstyret behandler store, politiske saker eller organisatoriske saker som har stor betydning for organisasjonen. Her kan du se et organisasjonskart over Elevorganisasjonen, legg merke til at elevene er på toppen. Hadde det ikke vært for elevene hadde vi ikke hatt noe å jobbe for! 2

3 ELEVORGANISASJONEN I MØRE OG ROMSDAL Elevorganisasjonen har et fylkeslag i hvert fylke. De som blir valgt til å sitte i dette styret, blir valgt på årsmøtet, eller eventuelt på en elevforsamling. Årsmøtet er det høyeste organet i et fylkeslag og på årsmøtet blir det, akkurat som på Elevtinget, bestemt hva fylkeslaget skal jobbe med, hva de skal mene og hvem som skal jobbe med det. De som sitter i fylkesstyrene står for den daglige driften av det som skjer i fylkeslagene. Det er også de som arrangerer elevforsamling, konferanser og årsmøter. En stor del av fylkesstyrenes jobb, er også å reise rundt på medlemsskolene og kan tilby mye spennende, blant annet elevrådsskolering. Fylkeslagene er også med på og gjennomfør noe som kalles for Skolepolitisk kampanje. Det vi ønsker å oppnå med kampanjen er å opplyse, engasjere og bevisstgjøre elever. Andre ting fylkeslagene jobber med er rettighetsarbeid og politisk arbeid. Fylkeslagene kjemper elevenes sak opp i mot politikerne i fylket og prøver å få gjennom politikken som ble vedtatt på årsmøtet. Elevorganisasjonen i Møre og Romsdals hovedsatsning i år er en bevisst medlemsmasse på enhver institusjon, samt fungerende elevråd. Vi jobber også for en gratis skole for alle elever, for at arbeidsmiljøloven for elever skal bli ivaretatt, for elevenes rettigheter og for å øke elevdemokratiet rundt om på skolene. Vi vil også jobbe for at medlemsskolene skal ha et godt medlemstilbud og for bedre kontakt med alle medlemsskolene. Så er det noe du lurer på angående rettigheter, eller ønsker elevrådet ditt en skolering kanskje? Ikke nøl med å ta kontakt med oss, vi er her for dere. 3

4 OPERASJON DAGSVERK 2005 Operasjon Dagsverk (OD) ble arrangert for første gang i Norge i Da gikk midlene til å bygge opp skoler i Algerie som var hardt rammet av krig. De fleste av disse skolene er i dag i bruk. Siden har OD bare utviklet seg, og i dag er OD fulldrevent av Norges ungdomsskole- og videregående elever, underlagt Elevorganisasjonen. OD kalles en solidaritetsaksjon. Det gjør den fordi den består av to deler: først Internasjonal Uke (IU) etterfulgt av selve OD-dagen. IU er ODs egen informasjonskampanje. Den rettes mot ungdom og videreformidler kunnskap om nord/sør-problematikk og om prosjektlandet. Hvert år jobber ca norske skoleelever inn ca 30 millioner kroner som går nesten uavkortet til prosjektene. I år er Internasjonal Uke lagt til oktober. Første del faller naturligvis bort i vårt fylke da den kræsjer med høstferien. Under IU tilbyr Distriktskomitéen (DK) en del ressurser som kan være til hjelp når det skal arrangeres IU på din skole. Det er foredragsholdere fra DK og fra årets samarbeidsorganisasjon Kirkens Nødhjelp, en internasjonal ressursperson fra prosjektene og lysbildeserien. OD-dagen legges alltid til den siste torsdagen i oktober, som i år er 27. oktober. ÅRETS PROSJEKTER Hvert år sendes det inn søknader fra norske bistandsorganisasjoner til OD om å få årets OD-midler. Tre prosjekt plukkes ut, og det er opp til skolene i landet og Elevtinget å bestemme hvilket det skal bli. I år ble det Kirkens Nødhjelps (KN) prosjekter mot menneskehandel. Menneskehandel er i dag den tredje største illegale handelen i verden, etter handel med våpen og narkotika. Hvert år blir millioner av mennesker, spesielt kvinner og barn kjøpt og solgt som sex- og arbeidsslaver rundt over hele verden. Menneskehandel kan være både tvangsprostitusjon, tvangsarbeid, krigstjeneste og fjerning av organer. Brasil har verdens største forskjell mellom fattig og rik, og det hender at i storbyer, som f.eks. Rio de Janeiro, er favelaen (slummen) plassert på den andre sida av gata av det rike strøket. De fattige ser at det er mulig å bli rik, og da er det lett å hive seg på heisaturer til Europa. Det er ofte vanskelig å komme hjem igjen. Men menneskehandel berører også oss. Norge er dessverre blitt et mottakerland for menneskehandel, og derfor har både vi og Brasil ansvar for å stoppe dette. For å gjøre noe med problemet, har KN samlet sammen 5 lokale organisasjoner som jobber med vanskeligstilt ungdom. Innfallsvinkelen er forebygging og beslutningspåvirkning, dette ved hjelp av prosjekter som retter seg mot yrkesutdanning, annen inntektsinnbringende virksomhet som håndverk, styrking av kultur, selvtillit og identitet, utdanning til unge mødre da disse har lett for å prostituere seg i stedet for å fø ungen, og forbedre den offentlige skolen. Fattige brasilianere blir ofre for menneskehandel fordi de ikke har noen annen framtid i møte enn et liv i slummen. Med utdanning har de bedre muligheter. Vil din skole være med? Klikk deg inn på og meld på din skole. Distriktskomitéen har også egen side: Kontortelefon: , kontortidene står opplistet på nettsidene våre. Ellers, kontakt leder Hilde Aas Nøst på hvis det er mer du lurer på, eventuelt send mail til 4

5 Medlemstilbud Elevorganisasjonen har en rekke medlemstilbud som tilbys enkeltelever og elevråd. Seminarer og konferanser I løpet av skoleåret blir det arrangert flere nasjonale seminarer og konferanser. Her kan man lære om ulike saker som har med skolehverdagen å gjøre, for eksempel: skolepolitikk, rettigheter eller hvordan man skal jobbe i et elevråd. På disse arrangementene får man også muligheten til å treffe mange nye mennesker som også engasjerer seg i skolehverdagen. Skolepolitisk kampanje Dette er organisasjonens største medlemstilbud! Hvert år arrangeres det en kampanje som har til hensikt å lære elever og lærere om et eller flere skolepolitiske tema. Denne kampanjen er gratis. Les mer på Politisk arbeid Det er stort sett politikerne som bestemmer hvordan skolen skal være, så for å forandre skolehverdagen vår, må man arbeide politisk. Derfor blir det brukt mye tid på politisk arbeid i Elevorganisasjonen. Dette arbeidet gjør vi på stortinget, i fylkeskommunen og andre steder der det blir diskutert saker som har med vår utdanning å gjøre. EO-fondet Hvert år deler Elevorganisasjonen ut penger til elevrådene. Det blir delt ut penger til tiltak som øker elevengasjement og som kan styrke elevdemokratiet og lignende. For å få penger må elevrådene sende en søknad og fortelle hva de vil bruke pengene til. Rettighetshjelp og rettighetsinformasjon Elevorganisasjonen tilbyr rettighetshjelp til sine medlemmer. Den består av informasjon om rettigheter; no/rettigheter, gjennom heftet kompasset og gjennom foredrag. Man kan også få rettighetshjelp via telefon og SMS. Kladdebøker Hvert år sendes det ut gratis kladdebøker til Elevorganisasjonens medlemsskoler. Disse skal deles ut til alle elevene. Elevrådsutsendelser Elevorganisasjonen sender ut flere elevrådsutsendelser hvert år. Det kan være fax, post eller lignende. Utsendelsene inneholder nyttig informasjon om Elevorganisasjonen, hva som skjer, ulike arrangement og rettigheter. Elev.no Elevorganisasjonens nettsted (elev.no) blir daglig oppdatert med skolenyheter, informasjon om politiske saker som behandles. Påmeldingsinformasjon til konferanser og lignende. Sjekk innom for å holde deg oppdatert på hva som skjer i skolenorge. Publikasjoner og materiell Elevorganisasjonen har gitt ut ulike skriftlige ressurser for elever, elevråd, skoleledelse og lærere. For tiden tilbyr vi: Kilden, Kompasset og Elevrådshåndboken. Operasjon Dagsverk Dette er Norges største solidaritetsaksjon for ungdom. Aksjonen arrangeres hver høst av Eleovrganisasjonen og samler inn penger til barn og ungdom i u-land. Siden 1964 har norske elever gitt en dag av sin utdanning i solidaritet med ungdom i sør. 5

6 SKOLEPOLITISK KAMPANJE HELLO MY NAME IS Skolepolitisk kampanje er Elevorganisasjonens største medlemstilbud. Her blir elever og lærere utfordret på - og kan lære om - et eller flere skolepolitisk tema. Skolepolitisk kampanje er en av Elevorganisasjonens medlemstilbud, så det koster ingenting å delta på kampanjen. Organisering På kampanjedagen får skolen besøk av en kampanjeholder fra Elevorganisasjonen som skal være tilstede på skolen hele dagen det skal avholdes kampanje. Kampanjeholderen skal være ansvarlig for skoleringen og arrangementet hele dagen. Lærerne og ledelsen er invitert til å møte elevrådet til diskusjon på slutten av dagen. Da ønsker vi at ledelsen og kontaktlærer for elevrådet er til stede, men tar gjerne i mot lærere som er interessert i å delta. Gjennom diskusjon vil vi fokusere på skolens og lærernes viktige rolle i å legge til rette for engasjement og mer tilpassa opplæring. Det er et mål for diskusjonen å finne fram til felles målsettinger sammen med elevrådet. Endelig påmeldingsfrist for skoler som vil delta er 20.november Kampanjen gjennomføres f.o.m. 9. januar t.o.m. 17. februar Over 80 tillitsvalgte fra hele landet er involvert i gjennomføringen av kampanjen, og vil reise rundt på skolene som kampanjeholdere. Kampanjen utvikles av de sentralt tillitsvalgte i Kampanjeutvalget. Alle medlemsskoler får tilsendt flyere som skal deles ut til elevene og plakater som skal henges opp på skolen. Skoler som melder seg på kampanjen får i tillegg tilsendt idéhefte for lærere og idéhefte for elevråd. Idéheftene er en guide til arbeidet med å få mer tilpassa opplæring på skolen. Elevrådet Elevrådet har den sentrale rollen i årets kampanje. Ettersom alt fokuset ligger på elevrådet på kampanjedagen er Elevorganisasjonens oppgave å tilrettelegge den på en best mulig måte. Derfor vies 6 timer til denne skoleringen. I løpet av dagen kommer elevrådet til å få skolering i fengende temaer som tilrettelagt opplæring og rettigheter. Og selvsagt en innføring i Elevorganisasjonens arbeid og bruk av ressursheftet. SKOLEPOLITISK KAMPANJE 2006 ANONYME ELEVER Hver og en elev har blitt vurdert i form av karakterer i løpet av sin videregående skolegang. Mange elever har kjennskap til uttrykket trynefaktor, og enda flere elever har kjennskap til vurderingen bra. Vi i Elevorganisasjonen ser at elevene ikke får lov til å bestemme hvordan de selv ønsker å bli vurdert og elevene har ingen påvirkningskraft i opplæringen, dette ønsker vi å gjøre noe med! Skolepolitisk kampanje 2006 skal sette temaet vurdering på dagsorden i norsk skole. Norske elever blir ikke tatt nok på alvor, mange føler seg trampet på. Elevene og lærerne i Norge kjenner ikke til begrepet medbestemmelse, med Skolepolitisk kampanje 2006 skal Elevorganisasjonen sette fokus på dette og gjøre noe med det. Med kampanjen ønsker Elevorganisasjonen og Kampanjeutvalget å få elevene til å tenke over sin egen skolehverdag. Vi ønsker at kampanjen skal føre til en debatt omkring elevenes rett til medbestemmelse. 6

7 Elevvurderingen - rett og rettferdig? I løpet av alle årene på skolen blir elevene kontinuerlig vurdert. Etter hvert blir de vurdert med karakterer, karakterer som har stor betydning for årene etter videregående. Det burde være et minstekrav at vurderinga av elevene viser hva de kan og at den er rettferdig. Tilbakemelding: 4 - Dette kunne du gjort bedre Å få en god tilbakemelding på arbeidet elevene gjør på skolen er viktig. Som elever skal vi lære av vurderingen, sånn at vi kan utvikle oss. Ikke alle elever får slike tilbakemeldinger i dag, og dette må endres. Vurderingen skal være læringsstøttende. 3 år, ett mål: Eksamen Så fort vi har begynt på videregående får vi høre om eksamen, og at alt vi skal gjennom er knyttet opp mot eksamen. Dette fører ofte til at undervisningsformene blir lagt opp etter eksamen, og kan dermed ikke tilpasses hver enkelt elev. Derfor burde eksamensformen være valgfri, slik at hver elev får muligheten til å lære mest mulig og prestere best mulig. Kan man klage på standpunkt? Man kan i praksis kun klage på formelle feil, da det er vanskelig å dokumentere at for eksempel trynefaktor har påvirket karakteren. Eksamen skal kontrollere at faglærer har gitt der riktig karakter ut fra en helt forskjellig vurderingsgrunnlag. Hvilken rettssikkerhet har du da som elev? Vi krever et godt system som ivaretar elevenes rettigheter. Delta på Elevorganisasjonens Skolepolitiske kampanje 2006! Skolehelsetjenesten Har du et tilfredstillende helsetilbud på din skole?? På alle videregående skoler skal det være et helsetjenestetilbud. Det vil si at der skal være et tilbud med helsesøster og/eller skolelege. Selv om fylket har ansvar for de videregående skolene har hver kommune ansvar for at et tilfredstillende helsetilbud er tilgjengelig for elevene. Mange kommuner har ordnet dette problemet ved at de har opprettet helsestasjoner for ungdom. Dette har i den senere tid vist seg å være et svært populært tilbud. Med andre ord kan du gå å utføre helseundersøkelser med oppfølging, rådgivning og henvises uten at det skal koste deg noe. Skolen din har plikt til å informere deg om helsetilbud som skolen eller kommunen tilbyr til deg. 7

8 Rådgivningstjenesten Som elev under videregående opplæring har du rett på rådgivning. Du har rett på rådgivning på det som går på det sosiale ved å gå på skolen så vell som ting relatert til utdannings- og yrkesvalg. Opplæringsloven uttrykker denne retten klart. Skolen er forpliktet til å hjelpe elever som sliter faglig, personlig eller sosialt. Sosialpedagogisk rådgivning Skolen har etter opplæringsloven (forskrift 22-1) forpliktelser til å støtte elever som sliter faglig, sosialt eller psykisk med nødvendig sosialpedagogisk rådgivning: Den enkelte eleven har rett til å få nødvendig rådgiving, oppfølging og hjelp med å finne seg til rette under opplæringa, ved spesielle faglege vanskar under opplæringa, og ved personlege og sosiale vanskar som har noko å seie for opplæringa. Det sosialpedagogiske støtteapparatet består hovedsakelig av kontaktlærer og rådgiver. Noen skoler har en elevmeglingsordning som kan brukes til konfliktløsning. En del skoler har også helsetjeneste, som for eksempel helsesøster eller psykolog som er innom skolen regelmessig. Yrkesveiledning: Rådgiveren skal være oppdatert og kunne gi informasjon om arbeidsmarked, de forskjellige utdanningsmulighetene i Norge og utlandet, både på lokale, nasjonale og internasjonale plan. Rådgiveren skal gi informasjon om inntaksvilkår, søknadsfrister, lånevilkår og finansieringsordninger som hos for eksempel Lånekassen. Forskrift til opplæringslova, 22-2: Informasjonen og rådgivinga må leggjast opp slik at eleven gradvis kan utvikle kunnskap, sjølvinnsikt og evne til sjølv å kunne ta avgjerd om vidare utdanning og framtidig yrke, utan omsyn til tradisjonelle kjønnsroller. Skolen må sørge for at opplæringen styrker elevene i forhold til å møte utfordringer i framtidig utdannings- og arbeidsliv. I tillegg til praktiske og teoretiske ferdigheter må skolen gi elevene en oversikt over hva slags muligheter som finnes, slik at elevene blir i stand til å velge i samsvar med evner og interesser. 8

9 Ansvar for egen læring Et vanlig begrep som brukes av mange lærere på skolene, er ansvar for egen læring(afel). Hva ligger egentlig i dette begrepet? Dette skal vi nå prøve å forklare deg. Når ansvar for egen læring kom inn som begrep i den norske skolen var alle enige om at dette skulle være en sentral bit for alt arbeid på skolen. Ansvar for egen læring skulle være et begrep som skulle føre til at elevene ble en viktig aktør og medspiller i sin egen utdanning. Dette er lærere og elever veldig enige om, men det er her enigheten stopper. For etter hvert så har lærerne fått ulike oppfattninger av begrepet. Ofte sagt av lærere: Jeg skal bort neste gang vi har undervisning, da skal dere holde på med ansvar for egen læring, så da får dere en del oppgaver av meg som dere skal jobbe med. Ja, men Ola (elev) du må jo gjøre noe i timene og følge med når jeg snakker, du skal jo ta ansvar for egen læring Ola(elev) du kan jo ikke spørre meg om alt, da lærer du jo ingenting, du må jo finne ut av noe selv, du skal jo ta ansvar for egen læring Eksemplene er mange, og flere eksempler finnes AFEL er ikke noe som skal brukes mot eleven. Det betyr heller ikke at eleven skal sitte stille hele tiden og lære alt selv uten hjelp av læreren sin. Så hva betyr egentlig ansvar for egen læring? AFEL er at eleven skal få være med i planleggingen av fag, fastsetting av mål, tidsbruk og vurdering om målene er nådd. Uten at elever har forutsetningen for å kunne være med å bestemme, ta ansvar og del i sin egen opplæring, har de heller ikke noe grunnlag for å drive med ansvar for egen læring. Skolen og læreren må legge grunnlaget for dette, i forskrift til opplæringslova 4-11 står det: Den enkelte skolen/ lærebedrifta skal ha eit system som sikrar at opplæringa blir planlagd, gjennomført og vurdert i samarbeid med eleven/lærlingen/ lærekandidaten og som sikrar at opplæringa er i tråd med den generelle delen av læreplanen og dei fagspesifikke læreplanane. Elevane/lærlingane/ lærekandidatane skal få ei innføring som gir grunnlag for å kunne delta aktivt i dette arbeidet.! Tanke: Eleven og læreren er lagspiller! Kort og godt er ikke ansvar for egen læring noe læreren kan bruke mot deg. Dette skal ikke være et begrep som lærerne slenger ut i luften for å få deg til å jobbe, men det er et verktøy du kan bruke for å få kontroll over din egen utdanning. Din utdanning ditt ansvar dine muligheter. 9

10 Elevdemokrati Det er ikke enkelt å gjøre alle til lags. Èn person kan ikke vite hva som er riktig for tusen andre individer. Derfor var det noen glupinger som for 2500 år siden fant ut at det kanskje var lurere å ta alle med på råd når man skulle ta en beslutning. Tidligere hadde det vert kongen eller keiseren som bestemte hva undersåttene hans skulle gjøre; i de gamle bystatene i hellas kunne alle borgere få si sin mening og stemme over hva man skulle gjøre. Slik fikk man tatt beslutninger så mange som mulig var enige i, og dermed skapt et samfunn som fungerte på en god måte. Det tok en stund før resten av Europa skjønte tegninga, men i løpet av de siste 200 årene har vi i vesten forstått at demokrati, folkestyre, er den beste måten å organisere et samfunn på. Faktisk er det slik at de fleste områder i samfunnet blir bedre av at alle som er involverte får være med å bestemme. «Den vet best hvor skoen trykker som har den på,» sa en klok mann en gang, og amn skal være rimelig teit for å være uenig. Fordi demokrati er så lurt, har vi latt det gjennomsyre de fleste sider av samfunnet. Skolen er et av de områdene der demokratiet har blitt innført i stadig større grad i den senere tid. Før i tiden var det gjerne slik at læreren bestemte hva elevene skulle gjøre, og hvis de var uenige, ble de straffet. Nå er tanken at elevenes mening skal være med i beregningen. Denne tanken om elevdemokrati betyr i praksis blant annet at; Du har ansvar for egen læring At det er læreren sammen med eleven som skal bestemme hvordan skolehverdagen ser ut At elevene skal være med i beslutningsorganer i skolen (for eksempel AMS-utvalg o.l.) At man skal ha et elevråd Det står i Norges lover at alle skoler skal ha et elevråd. Elevrådet sin rolle er å være et bindeledd mellom administrasjonen og elevene, å tale elevenes sak i saker som angår dem, og å sørge for elevenes velferd og arbeidsforhold. I elevrådet sitter de tillitselevene som de forsjellige storgruppene har valgt, men elevrådet er til for alle elevene. Det er sikkert mange ting på skolen din som ikke er bra nok, som du har gode ideer til hvordan man kan gjøre bedre, og som frustrerer deg hver dag. Det er viktig for deg selv og din egen skoletid at du trives på den plassen du er, og som oftest er man aldri alene om å mene noe. Tar man slike saker opp med elevrådet kan faktisk forandring skje. Velg! Tillitsvalgt med omhu. Dersom dere velger en som ikke er motivert for å representere klassen, er det vanskelig å få saker opp og frem. Spør! den tillitsvalgte. Spør ham eller henne ut om hva som foregår i elevrådet. Noen nye saker? Be ham eller henne om å ta det opp med hele klassen. Bruk! den tillitsvalgte. Si hva du mener om skolereglementet, renholdet, elevrådet, alt! Få den tillitsvalgte til å ta dette opp i klassen og i elevrådet. 10

11 Arbeidsmiljøet på skolen skal IKKE bare være ca godt nok. Har du tung luft på klasserommet? Er det for varmt eller for kaldt? Synes du ikke det er så trivelig på skolen? Endelig kan alt dette gjøres noe med elevene har fått sin egen arbeidsmiljølov! Mange av dagens skoler oppfyller ikke i kravene den skal i følge dagens lov. Skolebygg er Norges desidert dårligste offentlige bygg. Vedlikehold av skolebygg har stort sett blitt forsømt siden de ble bygd. Dersom du tenker på hvor mange timer i løpet av livet ditt du tilbringer på skolen så er det en betydelig del. I det lange løp så har det mye å si om det er et godt innemiljø på skolen eller ikke. Når man oppholder seg i klasserom med dårlig luft og inneklima har man en større sjanse for å utvikle kroniske sykdommer som astma og allergi. Dersom skolen har et dårlig ventilasjonsanlegg så er det lett å forstå at dette kan få alvorlige følger. Dårlig luft og temperatur gjør det også vanskeligere å lære. I 2003 ble paragrafen som sikrer elevenes arbeidsmiljø vedtatt. Dette er kapittel 9a i opplæringslova. Der står det følgende: 9a-1 Generelle krav Alle elevar i grunnskolen og vidaregående skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Det generelle kravet som er vist til er en svært så betydningsfull og ikke minst slagkraftig formulering. ( ) miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Dersom miljøet skal FREMME helse, trivsel og læring så vil det si at det ikke bare skal forhindre plager og sykdom men også bidra positivt til elevens helse, trivsel og læring. Utdannings- og forskningsdepartementets har laget en veileder for de nye bestemmelsene om skolemiljø. Denne finner du på Elevorganisasjonens hjemmesider som er www. elev.no. Departementets veileder sier: Et skolemiljø som fremmer helse: Et skolemiljø som ikke gir elevene skader, sykdommer eller helseplager av noe slag, og som positivt er med på å styrke elevenes fysiske og psykiske helse. Et skolemiljø som fremmer trivsel: Et skolemiljø hvor alle elever kan trives og som bidrar til at skolen oppleves som et meningsfylt sted å være. Et skolemiljø som fremmer læring: et skolemiljø som gir elevene gode læringsbetingelser. I saker som angår det fysiske arbeidsmiljøet så skal det være i tråd med de faglige normene. I blant andre forskrift til miljørettet helsevern i barnehager og skoler står mange slike normer. Alt fra hvilken temperatur det skal være i klasserommet til hvordan renholdet skal foregå. Disse opplysningene er det lurt å sjekke opp dersom man skal kjøre en sak, det er mye lettere å få gjennomslag for en klage og endret noe dersom man henviser til lover og regler. Noen av normene er: Temperatur: Operativ temperatur: C, det anbefales at temperaturen så langt som mulig holdes under 22 C særlig i fyringssesongen. Overskridelser av den høyeste verdien kan godtas i varme sommerperioder, men bør ikke utgjøre mer enn to uker i et normalår. Karbondioksid (luftkvalitet) maks mg/m3 =0,10 volumprosent = 1000ppm. Målingsinstrument for å sjekke luftkvalitet kan i de fleste kommuner lånes eller 11

12 leiest. Arealnorm Elever bør ha ca 2-2.5m2 pr. elev i klasserommet. I tillegg så bør rommet være utformet med en avstand mellom elevens bord og varmekilde samt ventilasjonsanlegg og vindu på minimum 80 cm. Hvordan kan man gjøre noe med dette? Elever og elevråd bør der det forekommer lovbrudd melde dette inn. Arbeidsmiljøloven er en RETT, det vil si at den skal oppfylles uavhengig av økonomiske hensyn. Skolene har generelt så dårlig råd at utbedringer og oppussing lar vente på seg til det uendelige. Her er det om å gjøre å si ifra, det skjer lite uten at noen roper ut og forteller hva som er galt. Etter ny lov som trådde i kraft til skoleåret 2005 ( 9a-5a) så heter det at alle videregående skoler skal ha et skolemiljøutvalg. Dette er et organ som skal ta opp og snakke for et godt skolemiljø. I dette utvalget skal elever være i flertall. Skolemiljøutvalget og elevråd er organ som kan ta opp og kjøre saker som går på skolemiljø. Melding og klaging Dersom det er noe på din skole som bryter med denne loven eller at noe ikke er tilfredsstillende så send inn en melding om dette inn til rektor. Det finns klare regler for hvordan klageprosessen skal være. Etter at meldingen er mottatt hos skolen skjer dette: 1.Skolen skal undersøke om de mener at tingene du er misfornøyd med skal rettes på. Dette arbeidet skal skolen gjøre snarest mulig, maksimum er 1. måned. Hvis det tar lengre tid skal skolen sende deg et brev der de forklarer hvorfor det tar så lang tid. 2.Hvis skolen gir deg svar om at de retter opp i tingene du klaget på, er saken biff. 3.Hvis skolen mener at de ikke har plikt til å gjøre noe med meldingen din, eller at du er misfornøyd med det skolene gjør for at skolemiljøet skal bli bedre, kan du klage på dette. Klagen sendes til 4. Fylkesmannen via skolen. (Fyll ut på samme skjema, men nå må du skrive at du klager på at skolen ikke har gjort noe med meldingen) Hvis skolen overser meldingen din, dvs. at du ikke har fått noe svar innen 1. måned skal du klage på dette. Klagen sendes Fylkesmannen i ditt fylke via skolen. Hvis du skriver en melding til skolen om at du får vondt i hodet av å sitte i klasserommet pga dårlig luft- så må skolen bevise at det ikke er tilfelle hvis de er uenige. Hvis det er dårlig luft, må skolen gjøre noe med det. Gjør ikke skolen det, så kan man anke saken videre til fylkesmannen. Elevorganisasjonen har ferdigutfylte klageskjemaer med rettledning hvor man kan sende inn melding på skolemiljøet. Elevorganisasjonen kan også følge og føre klageprosessen for deg, dersom det er ønskelig. Alt du trenger å gjøre er å sende inn en kopi av meldingen/klagen og et lite skriv der du forklarer saken så langt. Ta gjerne kontakt Lyst til å jobbe med arbeidsmiljøet på skolen?? Sjekk ut: Elevrådshåndboken, utgitt av Elevorganisasjonen. For nærmere informasjon om loven og faglige normer: Veileder til opplæringslovens kapittel 9a elevenes skolemiljø. Veileder til forskrift om miljørettet helsetilsyn i barnehager og skoler. 12

13 Lærlinger I dag har Elevorganisasjonen svært få lærlingmedlemmer. Det er vanskelig å ha store konferanser om lærlingens rettigheter når få melder seg på. Her er litt av det som står om lærlinger i Elevorganisasjonens politiske måldokument (Elevorganisasjonens politikk) og arbeidsprogram: Lærlingenes medbestemmelse Lærlinger skal ha samme innflytelse på arbeidsplassen som andre ansatte. Lærlinger må ha medbestemmelse i forhold til egen læring og måten læringen blir gjennomført på. I arbeidsprogrammet står det også at EO skal jobbe aktivt for å verve lærlingmedlemmer. Elevorganisasjonen skal samarbeide med fagorganisasjoner om seminarer osv. Elevorganisasjonen sentralt planlegger å gjennomføre en konferanse i løpet av perioden der det blir lagt vekt på rettigheter. En enkel måte å få svar på rettighetsspørsmål er å benytte seg av EO SMS. Send kodeord EO <ditt spørsmål> til 2030, og få svar. Ungdomskoler Elevorganisasjonen er en organisasjon for elever som går på videregående. Likevel har vi flere ganger diskutert om vi skulle bli en organisasjon for elever på ungdomsskolen. Hver dag skjer det grove rettighetsbrudd på ungdomsskoler over hele landet. Man har ungdomsskoler med elevråd som ikke fungerer, eller med elevråd som ikke blir hørt. Elevorganisasjonen jobber for at elevrådene skal bli demokratiske organer, at de skal bli det virkelige talerøret for elevene på skolen. Selv om elever i den videregående skole og elever på ungdomsskolen har forskjellige rettigheter har man likevel det samme kravet om å bli hørt og samme arbeidsmiljølov. Likevel er standarden på ungdomsskolene minst like dårlig som standeren på videregående skoler. Det hele handler om at vi som elever ikke skal finne oss i å bli tråkket på, at vi ikke skal finne oss i at avgjørelser blir tatt over hodene våre, elever skal ikke være statister i sin egen skolehverdag. Skolen er til for oss, det er ikke vi som er til for den. Selv om Elevorganisasjonen ikke er en organisasjon for ungdomskoler, kan Elevorganisasjonen likevel gjøre noe for ungdomsskoleelever. Vi som jobber i Elevorganisasjonen har stor erfaring i elevrådsdrift og opplæringslova. Derfor kan Elevorganisasjonen i Møre og Romsdal tilby elevrådsskolering til elevrådene på ungdomsskoler så lenge det er ressurser. Vi anbefaler er å nytte seg av EO sine rettighetstilbud, spesielt EO SMS: EO <ditt spørsmål> til 2030 og hjemmesiden til Elevorganisasjonen Du kan også sende e-post til Elevorganisasjonen i Møre og Romsdal på 13

14 Elevsamtaler Elevsamtaler er til for at du som elev skal få tilbakemelding på ditt faglige arbeid. Det er en samtale mellom elev og lærer der det også snakkes om elevens utvikling som person og medelev. Denne samtalen har du krav på å ha to ganger i året, en gang hver termin. Elevorganisasjonen har utarbeidet et skjema for at elever skal kunne forberede seg til elevsamtalene de har krav på. Du bør forberede deg til disse samtalene slik at det blir en god dialog mellom deg og læreren din. Det er opp til deg hva du gjør elevsamtalen til, den kan bli noe verdifullt. Husk at du også har krav på tilbakemelding på din egen læring hele tiden. En karakter skal aldri komme som et sjokk eller som en domfelling. Rettigheter Som elev har du en rekke rettigheter. Disse finner vi i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven samt en del rundskriv. Rettighetene går på karaktersetting, fravær, skolereglement og hvordan det fysiske og psykososiale miljøet på skolen er. I dette hefte kan du lese om mange av disse rettighetene. Det er viktig at du kjenner dine rettigheter, hvis ikke er de ikke i realiteten en rettighet. Rettighetene dine kan du brukehvis du oppdager at de blir brutt. Men hvordan skal du gå frem hvis du opplever rettighetsbrudd? Å løse en rettighetssak Hvis du oppdager et rettighetsbrudd mot deg eller en av medelevene dine må du gjøre noe med. Ellers er det sannsynlig at den samme rettigheten blir brutt gang på gang. Hvis for eksempel en lærer bryter en av dine rettigheter, er det lurest å snakke med læreren alene først, uten å trekke inn andre parter. Fortell ham at du vet at det han har gjort ikke er lov, hvis ham hvor i loven/ forskriften det står og det er stor sannsynlighet for at han innrømmer feilen og retter den opp. Ikke vør fiendtlig innstilt, prøv å samarbeide og være løsningsorientert. Skulle læreren slå seg vrang, kan du trekke inn elevrådet og gå til rektor med saken. Har elevrådet en rettighetsgruppe kan du få hjelp fra den. Hvor finner jeg rettighetene mine? I dette hefte står mange av rettighetene du har. Det står også henvist til hvor de er hentet fra, slik at du kan finne frem loven/ forskriften hvis du opplever rettighetsbrudd. Elevorganisasjonen gir også ut et rettighetshefte i tillegg til å gi skolering på dette emnet. Du kan også finne dine rettigheter på Hvis du har rettighetsspørsmål kan du sende en mail til no eller ringe

15 KONTAKT OSS! Er det noe du lurer på, må du ikke nøle med å ta kontakt. Det er dere vi jobber for! Vår felles e-post adresse er: og vår individuelle kontaktinformasjon er: Leder: Monica Molvær tlf: mail: Politisk nestleder: Halvard Trøyel Nerbø tlf: mail: Organisatorisk nestleder: Kristoffer Hartmann tlf: mail: Kampanjeleder: Lars Christian Vik tlf: mail: Styremedlem: Maja Solli tlf: mail: Styremedlem: John Tøsse Kolvik tlf: mail: Styremedlem: Lise Bjerknesli tlf: mail: Styremedlem: Yngve Opsvik tlf: mail: Styremedlem: Samer Rene Zarif tlf: mail: Styremedlem: Andreas Solnørdal Madsen tlf: mail: Du finner også mer info om fylkesstyret på Du kan også besøke Elevorganisasjonens hjemmeside: 15

Innledning. Politisk del Oppstart

Innledning. Politisk del Oppstart Arbeidsprogram 2005/2006 Innledning Arbeidsprogrammet er en rettleder for tillitsvalgte i Elevorganisasjonen Møre og Romsdal (EOMR). Det må være sett i sammenheng med Elevorganisasjonens vedtekter og politisk

Detaljer

Hovedmål for arbeidsprogrammet

Hovedmål for arbeidsprogrammet Arbeidsprogram 2014/2015 Hovedmål for arbeidsprogrammet Ved å gjennomføre arbeidsprogrammet skal Elevorganisasjonen i Akershus bidra til at elevrådene på alle medlemsskolene er velfungerende og engasjerte

Detaljer

Hovedmål for arbeidsprogrammet 1 ELEVER OG ELEVRÅD. Elevorganisasjonen i Akershus skal: Elevorganisasjonen i Akershus bør:

Hovedmål for arbeidsprogrammet 1 ELEVER OG ELEVRÅD. Elevorganisasjonen i Akershus skal: Elevorganisasjonen i Akershus bør: Hovedmål for arbeidsprogrammet Ved å gjennomføre arbeidsprogrammet skal Elevorganisasjonen i Akershus bidra til at elevrådene på alle medlemsskolene er velfungerende og engasjerte i sine egne og medelevers

Detaljer

Arbeidsprogram for Elevorganisasjonen i Hordaland perioden 2015-2016

Arbeidsprogram for Elevorganisasjonen i Hordaland perioden 2015-2016 Arbeidsprogram for Elevorganisasjonen i Hordaland perioden 2015-2016 1 1.0 Elevdemokrati 1.1 jobbe for å sikre bedre vilkår for elevrådene på medlemsskolene. 1.2 ta opp viktige politiske saker på alle

Detaljer

ARBEIDSPROGRAM 2013/2014

ARBEIDSPROGRAM 2013/2014 Elevorganisasjonen i Sogn og Fjordane ARBEIDSPROGRAM 2013/2014 Arbeidsprogrammet er et av tre grunndokumenter for Elevorganisasjonen i Sogn og Fjordane, som blir vedtatt av årsmøtet. Endringer i arbeidsprogrammet

Detaljer

Arbeidsprogram for Elevorganisasjonen i Oslo 2014/2015. Vedtatt av årsmøtet, 7.-8. april 2014 !!! !!!

Arbeidsprogram for Elevorganisasjonen i Oslo 2014/2015. Vedtatt av årsmøtet, 7.-8. april 2014 !!! !!! Arbeidsprogram for Elevorganisasjonen i Oslo 2014/2015 Vedtatt av årsmøtet, 7.-8. april 2014 Hovedmål Elevorganisasjonen i Oslo skal skape engasjement blant sine medlemmer for å skape et godt samarbeid

Detaljer

ARBEIDSPROGRAM FOR ELEVORGANISASJONEN I NORD-TRØNDELAG 2015-2016

ARBEIDSPROGRAM FOR ELEVORGANISASJONEN I NORD-TRØNDELAG 2015-2016 Innholdsfortegnelse Forside 1 Innholdsfortegnelse 2 Arbeidsprogrammets formål 3 1 Kontakt med skoler 3 2 Lærlinger 4 3 Ungdomsskoler 4 4 Politikk 4 5 Møter 5 6 Web 5 7 Informasjonsarbeid og profilering

Detaljer

ARBEIDSPROGRAM 2015/2016

ARBEIDSPROGRAM 2015/2016 ARBEIDSPROGRAM 2015/2016 for Elevorganisasjonen 2015/2016 Vedtatt på Elevorganisasjonens 16. ordinære landsmøte, 2-6. mars 2015 Elevorganisasjonen er en paripolitisk uavhengig interesseorganisasjon for

Detaljer

ARBEIDSPROGRAM 2014/2015

ARBEIDSPROGRAM 2014/2015 Elevorganisasjonen i Nordlands ARBEIDSPROGRAM 2014/2015 Formål med arbeidsprogrammet Dette arbeidsprogrammet skal reflektere elevene i Nordlands organisatoriske samt politiske prinsipper og prioriterte

Detaljer

Arbeidsprogram for Elevorganisasjonen i Oslo 2013/2014

Arbeidsprogram for Elevorganisasjonen i Oslo 2013/2014 Arbeidsprogram for Elevorganisasjonen i Oslo 2013/2014 Vedtatt av årsmøtet 11.-12. april 2013 Hovedmål Elevorganisasjonen i Oslo skal skape engasjement blant elevene på sine medlemsskoler for å skape et

Detaljer

Arbeidsprogram for Elevorganisasjonen i Møre og Romsdal 2012-2013

Arbeidsprogram for Elevorganisasjonen i Møre og Romsdal 2012-2013 Arbeidsprogram for Elevorganisasjonen i Møre og Romsdal 2012-2013 1.0 Elevråd og medlemsskoler 1.1 Jobbe for at det blir gitt ut mer informasjon om tekniske og allmenne fag, samt jobbe for å sette flere

Detaljer

Arbeidsprogram. Elevorganisasjonen i Østfold Vedtatt på Årsmøte 17-18 April 20o9

Arbeidsprogram. Elevorganisasjonen i Østfold Vedtatt på Årsmøte 17-18 April 20o9 Arbeidsprogram Elevorganisasjonen i Østfold Vedtatt på Årsmøte 17-18 April 20o9 Fylkesstyret skal jobbe med å gjøre organisasjonen kjent blant elevene, få flere elever engasjert i organisasjonen og informere

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Arbeidsprogram Elevorganisasjonen i Sør-Trøndelag Perioden 2014-2015

Arbeidsprogram Elevorganisasjonen i Sør-Trøndelag Perioden 2014-2015 Arbeidsprogram Elevorganisasjonen i Sør-Trøndelag Perioden 2014-2015 Innholdsfortegnelse Innledning 1.0 Elevråd og Medlemsskoler 2.0 Ungdomsskoler 3.0 Lærlinger 4.0 Politikk, Representasjon og Profilering

Detaljer

Prioriteringer til Stortingsvalget 2009

Prioriteringer til Stortingsvalget 2009 Til Kopi til Landsstyret Sentralstyret, Generalsekretæren, Desisjonskomiteen, Valgkomiteen, Styret i Operasjon Dagsverk Sentralstyremedlem Mikkel Øgrim Haugen Fra Dato 7. oktober 2008 Saksnr. LS069-08/09

Detaljer

Arbeidsprogram Elevorganisasjonen i Sør-Trøndelag Perioden 2013/2014

Arbeidsprogram Elevorganisasjonen i Sør-Trøndelag Perioden 2013/2014 Arbeidsprogram Elevorganisasjonen i Sør-Trøndelag Perioden 2013/2014 Innholdsfortegnelse Innledning 1.0 Elevråd og Medlemsskoler 2.0 Ungdomsskoler 3.0 Lærlinger 4.0 Politikk, Representasjon og Profilering

Detaljer

ARBEIDSPROGRAM. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

ARBEIDSPROGRAM. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 ARBEIDSPROGRAM Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Dette er sakene Elevorganisasjonen i Oppland skal jobbe med i perioden 2015/2016. Sakene står

Detaljer

1. ELEVFORSAMLING. Velkommen til 1. elevforsamling Elevorganisasjonen i Akershus

1. ELEVFORSAMLING. Velkommen til 1. elevforsamling Elevorganisasjonen i Akershus 1. ELEVFORSAMLING Velkommen til 1. elevforsamling Elevorganisasjonen i Akershus MØTEDATO: 11.06.2014 MØTETID: 09.00-15.00 MØTESTED: Nydalen videregående skole, Oslo 2. Innkalling til 1. elevforsamling

Detaljer

Innholdsfortegnelse VEDTEKTER FOR ELEVORGANISASJONEN I NORD-TRØNDELAG 2015-2016. Forside 1. Innholdsfortegnelse 2. 1 Organisasjon 3.

Innholdsfortegnelse VEDTEKTER FOR ELEVORGANISASJONEN I NORD-TRØNDELAG 2015-2016. Forside 1. Innholdsfortegnelse 2. 1 Organisasjon 3. Vedtekter 2015/2016 Innholdsfortegnelse Forside 1 Innholdsfortegnelse 2 1 Organisasjon 3 2 Fylkesslaget 3 3 Møter 3 4 Fylkesstyrets møtevirksomhet 4 5 Årsmøtet 4 6 Elevforsamling 5 7 Vedtak 5 8 Møteinnkallinger

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

ÅRSMØTE. Velkommen til årsmøte i. Elevorganisasjonen i Akershus. Møtedato: 17. - 19. april Møtetid: 17.00 Møtested: Mer informasjon kommer

ÅRSMØTE. Velkommen til årsmøte i. Elevorganisasjonen i Akershus. Møtedato: 17. - 19. april Møtetid: 17.00 Møtested: Mer informasjon kommer ÅRSMØTE elkommen til årsmøte i Elevorganisasjonen i Akershus Møtedato: 17. - 19. april Møtetid: 17.00 Møtested: Mer informasjon kommer 1. innkalling til årsmøte 2014/2015 Til: Medlemsskolene i Elevorganisasjonen

Detaljer

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs.

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. 1 Innhold 1 Rammer for gjennomføring... 3 2 Målsetting... 3 3 Prioriterte temaer på Vg1, Vg2 og Vg3... 3 4 Årshjul... 4 4.1 Innhold skolestart høstferie

Detaljer

Elevrådsskolering Høsten 2013

Elevrådsskolering Høsten 2013 Elevrådsskolering Høsten 2013 Skal ivareta elever og lærlingers rettigheter Hjelper enkeltelever i konkrete spørsmål "Jeg har det skikkelig kjipt på skolen, men det virker som om ingen bryr seg" "Læreren

Detaljer

Vedtatt på Elevorganisasjonen i Nordlands 15. ordinære Årsmøte. Elevorganisasjonen i Nordlands VEDTEKTER 2014/2015

Vedtatt på Elevorganisasjonen i Nordlands 15. ordinære Årsmøte. Elevorganisasjonen i Nordlands VEDTEKTER 2014/2015 Elevorganisasjonen i Nordlands VEDTEKTER 2014/2015 Navn og formål 1 Elevorganisasjonen i Nordland er et fylkeslag i Elevorganisasjonen i Norge. Fylkeslaget skal aktivt arbeide i samsvar med Elevorganisasjonen

Detaljer

Elevenes skolemiljø. Til deg som er elev

Elevenes skolemiljø. Til deg som er elev Elevenes skolemiljø Til deg som er elev Godt skolemiljø Dere som elever har rett til et godt skolemiljø der dere er trygge, trives og kan lære. Dette er bestemt i en lov som heter opplæringsloven. Elever

Detaljer

Fylkesstyrets beretning Saksbehandler: Fylkesleder Charlotte Pollen

Fylkesstyrets beretning Saksbehandler: Fylkesleder Charlotte Pollen EF Fylkesstyrets beretning Saksbehandler: Fylkesleder Charlotte Pollen Fylkesstyret i Elevorganisasjonen i Østfold ble valgt på årsmøtet 11-12 april, og det ble valgt inn 12 personer til fylkesstyret.

Detaljer

Politisk måldokument

Politisk måldokument Politisk måldokument Elevorganisasjonen i Nord-Trøndelag 2010/2011 Elevorganisasjonen er en partipolitisk uavhengig organisasjon for elever og lærlinger i videregående opplæring og ungdomsskolen. Innholdsfortegnelse

Detaljer

3. Ytterligere informasjon. 5. Foreldrekontaktens oppgaver. 6. FAUs hensikt og sammensetning. 7. FAUs oppgaver ved Halsa skole..

3. Ytterligere informasjon. 5. Foreldrekontaktens oppgaver. 6. FAUs hensikt og sammensetning. 7. FAUs oppgaver ved Halsa skole.. Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn 2. Hensikt.. 3. Ytterligere informasjon 4. Lover.. 5. Foreldrekontaktens oppgaver 6. FAUs hensikt og sammensetning FAU styre.. 7. FAUs oppgaver ved Halsa skole.. 8. Samarbeidsutvalget

Detaljer

Medlemsskolene i Elevorganisasjonen i Akershus, Fylkesstyret. Kris Hansen, leder i Elevorganisasjonen i Akershus

Medlemsskolene i Elevorganisasjonen i Akershus, Fylkesstyret. Kris Hansen, leder i Elevorganisasjonen i Akershus Medlemsskolene i Elevorganisasjonen i Akershus, Fylkesstyret Kris Hansen, leder i Elevorganisasjonen i Akershus Valgkomiteen, Kontrollkomiteen, Desisjonskomiteen, Sentralstyret Elev-og læringombudet og

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

!!!!!!!!!!! Politisk plattform for Elevorganisasjonen i Oslo 2014/2015. Vedtatt av årsmøtet, 7.-8. april 2014 !!!!! Side 1 av 8

!!!!!!!!!!! Politisk plattform for Elevorganisasjonen i Oslo 2014/2015. Vedtatt av årsmøtet, 7.-8. april 2014 !!!!! Side 1 av 8 Politisk plattform for Elevorganisasjonen i Oslo Side 1 av 8 2014/2015 Vedtatt av årsmøtet, 7.-8. april 2014 1. Innledning 1.1. Politisk plattform er Elevorganisasjonen i Oslo sitt politiske prinsipprogram.

Detaljer

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE ÅPENHET OG GODT HUMØR SKAL PREGE SKOLEHVERDAGEN! Kunnskap - trygghet -utvikling OPPFØLGING AV OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 9a- ELEVENE SKOLEMILJØ

Detaljer

EO-FONDET. En veileder til søknadsprosessen

EO-FONDET. En veileder til søknadsprosessen EO-FONDET En veileder til søknadsprosessen Innhold Hva er EO-fondet? s. 2 Hvem kan søke om midler? s. 3 Hva kan man søke om? s. 4 Hvordan søke -- trinn for trinn s. 5 Sjekkliste for søknad s. 6 Søknaden

Detaljer

Arbeidsprogram for Elevorganisasjonen i Oslo

Arbeidsprogram for Elevorganisasjonen i Oslo Arbeidsprogram for Elevorganisasjonen i Oslo 2015/2016 Vedtatt av årsmøtet 20-21. april 1 av 6 Hovedmål Elevorganisasjonen i Oslo skal skape engasjement blant sine medlemmer for å skape et godt samarbeid

Detaljer

HMS-HÅNDBOK for elever

HMS-HÅNDBOK for elever HMS-HÅNDBOK for elever Færder videregående skole HELSE MILJØ - SIKKERHET 1 Innhold OM HELSE MILJØ OG SIKKERHET... 3 Helse... 3 Miljø... 3 Sikkerhet... 3 ELEVENES HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSOPPLÆRING VED

Detaljer

Historisk tilbakeblikk. -vår «sprøyte» så langt

Historisk tilbakeblikk. -vår «sprøyte» så langt Historisk tilbakeblikk -vår «sprøyte» så langt Fylkestinget vedtok i desember 2006 at Sør-Trøndelag fylkeskommune starter et arbeid mot seksualisert trakassering i skolen. Arbeidet må ta utgangspunkt i

Detaljer

Rogaland fylkeskommune

Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune Ordensreglement for elever i videregående skoler i Rogaland Forskrift Ordensreglement for elever i videregående skoler i Rogaland er gitt med hjemmel i Lov om grunnskolen og den

Detaljer

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole:

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole: Opplæring i bedrift Søknad og formidling Hva skjer når? Søknad og CV Valg av lærefag Intervju Mine visittkort Logg for søknader Hvor finner du læreplassene Lærling eller lærekandidat Kontakter og adresser

Detaljer

Elevenes skolemiljø. Ergonomidagen 2008

Elevenes skolemiljø. Ergonomidagen 2008 Elevenes skolemiljø Ergonomidagen 2008 Ergonomi Tilrettelegge arbeidsmiljøet ut fra menneskets biologiske forutsetninger slik at mennesket kan gis muligheter til å nytte sine evner og kapasitet best mulig,

Detaljer

SOSIALPEDAGOGISK ARBEID RØYKEN Videregående skole

SOSIALPEDAGOGISK ARBEID RØYKEN Videregående skole SOSIALPEDAGOGISK ARBEID RØYKEN Videregående skole Årshjul «Den enkelte elev har rett til å få nødvendig rådgivning, oppfølging og hjelp med å finne seg til rette under opplæringen, ved spesielle faglige

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Elevrådskokeboka. Nyttige tips til deg som driver med elevråd

Elevrådskokeboka. Nyttige tips til deg som driver med elevråd Elevrådskokeboka Nyttige tips til deg som driver med elevråd Elevrådet er elevenes eget organ på skolen, og står fritt til å ta opp saker av interesse for elevene. Ingen andre enn elevrådet selv kan bestemme

Detaljer

Arbeidsprogram for Elevrådet ved Oslo katedralskole 2015

Arbeidsprogram for Elevrådet ved Oslo katedralskole 2015 Arbeidsprogram for Elevrådet ved Oslo katedralskole 2015 Vedtatt på Elevrådets årsmøte torsdag 12. februar 2015 Arbeidsprogrammet definerer hva elevrådet skal jobbe for gjennom året. Styret har til oppgave

Detaljer

Skolestart 2015-2016. Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole

Skolestart 2015-2016. Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole Skolestart 2015-2016 Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole Hilsen fra rektor Velkommen til Elverum videregående skole! På vegne av skolen ønsker jeg både elever og foreldre velkommen til

Detaljer

Velkommen til informasjonsmøte

Velkommen til informasjonsmøte Velkommen til informasjonsmøte Rektor Lasse Eide Besøk vår hjemmeside www.godalen.vgs.no Følg oss på Facebook og Twitter Program 18.00: Velkommen Kunstnerisk innslag Presentasjon av skolen Elevrepresentant

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

HMS-HÅNDBOK FOR ELEVER H & Olav Duun videregående skole

HMS-HÅNDBOK FOR ELEVER H & Olav Duun videregående skole HMS-HÅNDBOK FOR ELEVER H M & S Olav Duun videregående skole Innholdsfortegnelse 1 HELSE MILJØ OG SIKKERHET... 3 2 BESKRIVELSE AV HMS SYSTEMET FOR ELEVER... 4 3 ORGANISERING OG ANSVAR... 5 4 ORGANISERING

Detaljer

Forsvarleg tryggleik Pedagogisk forsvarleg. 400 menneske 5 utdanningsprogram. Ulike tilsynsmyndigheiter

Forsvarleg tryggleik Pedagogisk forsvarleg. 400 menneske 5 utdanningsprogram. Ulike tilsynsmyndigheiter Sunndal vidaregåande skole Forsvarleg tryggleik Pedagogisk forsvarleg 400 menneske 5 utdanningsprogram Ulike tilsynsmyndigheiter Arbeidstilsynet Fylkesmannen Miljøretta helsevern Faktorar å ta omsyn til

Detaljer

Tillitsvalgte i Sør- Trøndelag Fylkeslagsoppfølger, Valgkomiteen, Kontrollkomiteen Stine Nordø, referent

Tillitsvalgte i Sør- Trøndelag Fylkeslagsoppfølger, Valgkomiteen, Kontrollkomiteen Stine Nordø, referent Til Kopi til Fra Dato Tillitsvalgte i Sør- Trøndelag Fylkeslagsoppfølger, Valgkomiteen, Kontrollkomiteen Stine Nordø, referent 13.06.14 Referat fra FS04 Møtedato Møtetid Møtested 12.06.14 17:30 Munkegata

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

Halden videregående skole

Halden videregående skole 1 Fraværsoppfølging Stort fravær fører til at elever går glipp av opplæring og samhandling med medelever, og i neste omgang vil lærerne mangle grunnlag for å sette karakter i fag. Resultatet vil bli at

Detaljer

Her er svarene vi fikk fra partiene på spørsmål til lokalvalgsguiden.

Her er svarene vi fikk fra partiene på spørsmål til lokalvalgsguiden. Her er svarene vi fikk fra partiene på spørsmål til lokalvalgsguiden. Arbeiderpartiet: 1. Vurdering Vi kan umulig vite at dagens vurderingssystem er det mest læringsfremmende, derfor må vi teste ut nye

Detaljer

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring ved juridisk rådgiver Jon Kristian Sørmo og seniorrådgiver Liv Maria Dalheim

Detaljer

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE ORIENTERING OM ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE Svelvik ungdomsskole 2012/2013 Hva er Alternativ ungdomsskole? Alternativ ungdomsskole er et sosialpedagogisk tiltak innenfor grunnskolen i Svelvik kommune. Det er

Detaljer

VEDTEKTER. Vedtatt på Elevorganisasjonens 15. ordinære landsmøte 10. - 14. mars 2014. www.elev.no

VEDTEKTER. Vedtatt på Elevorganisasjonens 15. ordinære landsmøte 10. - 14. mars 2014. www.elev.no VEDTEKTER Vedtatt på Elevorganisasjonens 15. ordinære landsmøte 10. - 14. mars 2014 www.elev.no Innholdsfortegnelse Vedtektene Navn og formål s. 5 Organisasjon s. 5 Medlemskap s. 6 Institusjonsbasert medlemskap

Detaljer

Politisk plattform for Elevorganisasjonen i Oslo 2013/2014

Politisk plattform for Elevorganisasjonen i Oslo 2013/2014 Politisk plattform for Elevorganisasjonen i Oslo 2013/2014 Vedtatt av årsmøtet 11.-12. april 2013 1. Innledning 1.1. Politisk plattform er Elevorganisasjonen i Oslo sitt politiske prinsipprogram. Vi ønsker

Detaljer

Vedtekter for Elevorganisasjonen 2015/2016 Vedtatt på Elevorganisasjonens 16. ordinære landsmøte, 2-6. mars 2015

Vedtekter for Elevorganisasjonen 2015/2016 Vedtatt på Elevorganisasjonens 16. ordinære landsmøte, 2-6. mars 2015 VEDTEKTER 2015/2016 for Elevorganisasjonen 2015/2016 Vedtatt på Elevorganisasjonens 16. ordinære landsmøte, 2-6. mars 2015 Elevorganisasjonen er en paripolitisk uavhengig interesseorganisasjon for elever

Detaljer

FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav?

FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? Stavanger 14. og 15. oktober 2015 Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB) v/tore Andersen, leder BAKGRUNN - NASJONALT Det er

Detaljer

Psykisk helse inn i skolen?

Psykisk helse inn i skolen? Psykisk helse inn i skolen? Hvorfor og hvordan bruke skoleprogram for å styrke elevenes psykiske helse Brekko 12.mars 2015 Kristin Hatløy Psykiatrisk sykepleier TIPS Rådgiver Psykiatrisk Opplysning Psykisk

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Ordensreglement. for elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Vest-Agder

Ordensreglement. for elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Vest-Agder Ordensreglement for elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Vest-Agder Forskrift om ordensreglement er hjemlet i opplæringsloven 3-7, og fastsatt av Vest-Agder fylkeskommune 20.05.10. Revidert

Detaljer

Opplæringslovens krav til et godt skolemiljø. Innlegg på konferanse om utforming av skoleanlegg Fra til praksis Bergen 28.

Opplæringslovens krav til et godt skolemiljø. Innlegg på konferanse om utforming av skoleanlegg Fra til praksis Bergen 28. Opplæringslovens krav til et godt skolemiljø Innlegg på konferanse om utforming av skoleanlegg Fra til praksis Bergen 28. september 2006 Hva er NFBIB Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn Nasjonalt

Detaljer

REGLEMENT FOR ELEVER VED. VIDEREGÅENDE SKOLE

REGLEMENT FOR ELEVER VED. VIDEREGÅENDE SKOLE REGLEMENT FOR ELEVER VED. VIDEREGÅENDE SKOLE Forskrift fastsatt med hjemmel i opplæringsloven av. 17.07.98 nr.61 av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 3-7. Endret 16.06.2006. Reglene i dette

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1 Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 1 2 www.utdanningsforbundet.no Velkommen som tillitsvalgt Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Åstveit FAU/Åstveit skole: Kvalitetsoppfølgingen

Åstveit FAU/Åstveit skole: Kvalitetsoppfølgingen Åstveit FAU/Åstveit skole: Kvalitetsoppfølgingen Som en del av et helhetlig system for oppfølging av skolene i Bergen, har Bergen kommune innkalt til et møte 16. januar med skole, elevråd og representanter

Detaljer

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE 06.05.2016 SELSBAKK SKOLE ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Side 2 av 8 Hvorfor er det viktig at hjem og skole samarbeider godt? Et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Elev- og lærlingombudet i Nord-Trøndelag Side 20

Innholdsfortegnelse. Elev- og lærlingombudet i Nord-Trøndelag Side 20 Elevrådskokeboka Innholdsfortegnelse Forord Side 3 Kap. 1 Tillitsvalgte på klassenivå Side 4 Kap. 2 Elevrådet Side 7 Kap. 3 Elevrådsstyret Side 8 Kap. 4 Rutineoppgaver Side 10 Kap. 5 Elevrådskontakten

Detaljer

Elevenes skolemiljø. Kapittel 9a i opplæringsloven

Elevenes skolemiljø. Kapittel 9a i opplæringsloven Elevenes skolemiljø Kapittel 9a i opplæringsloven Opplæringsloven: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringsloven: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html

Detaljer

Røyken videregående Steinerskole (Vedtatt 13. februar 2008)

Røyken videregående Steinerskole (Vedtatt 13. februar 2008) Vedtekter for Elevrådet Røyken videregående Steinerskole (Vedtatt 13. februar 2008) 1. Formål Elevrådet er et interesseorgan for elevene og skal: a. være bindeleddet mellom administrasjonen og elevene.

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

Vi informerer skolen om barnets utvikling [2/12: Informasjon til og fra skolen]

Vi informerer skolen om barnets utvikling [2/12: Informasjon til og fra skolen] 1/12: Hvilket årstrinn går barnet på? 8. trinn 62 39% 9. trinn 58 37% 10. trinn 37 24% Skolen informerer oss om barnets utvikling [2/12: Informasjon til og fra skolen] Vet ikke/kjenner ikke til 2 1% Helt

Detaljer

Plan for samarbeid mellom hjem og skole

Plan for samarbeid mellom hjem og skole Tynset ungdomsskole Plan for samarbeid mellom hjem og skole Det er viktig for skolen at vi har et godt samarbeid mellom hjem og skole. Denne planen har til hensikt å tydeliggjøre ansvaret for ulike samarbeidsområder,

Detaljer

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid?

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Eldar Dybvik seniorrådgiver Fylkesmannen i Vestfold Oppsummering

Detaljer

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD DEL AV DEN SOSIALE LÆREPLANEN PRESTEHEIA SKOLE En skole for fremtiden gjennom trygghet og aktiv læring 2013 1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD VED PRESTEHEIA

Detaljer

Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole

Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole Mål: Alle elever på Lusetjern skole skole har rett til et godt fysisk

Detaljer

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 Vår visjon: Læring i et inkluderende fellesskap Revidert august 2012 Utviklingsplanen er skolens styringsdokument. Den synliggjør skolens prioriteringer,

Detaljer

Forord. Med vennlig hilsen. Ombudene for elever og lærlinger

Forord. Med vennlig hilsen. Ombudene for elever og lærlinger Forord Elevrådet er elevenes eget organ på skolen, og står fritt til å ta opp saker av interesse for elevene. Ingen andre enn elevrådet selv kan bestemme over elevrådet. Skolen skal legge til rette for

Detaljer

OHPPIID DEARVVAŠVUOĐA, BIRRASA JA SIHKARVUOĐA GIEHTAGIRJI ELEVENES HÅNDBOK FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHET

OHPPIID DEARVVAŠVUOĐA, BIRRASA JA SIHKARVUOĐA GIEHTAGIRJI ELEVENES HÅNDBOK FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHET OHPPIID DEARVVAŠVUOĐA, BIRRASA JA SIHKARVUOĐA GIEHTAGIRJI ELEVENES HÅNDBOK FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHET Høsten 2006 1 FORORD Denne håndboka for helse, miljø og sikkerhet (HMS) for elevene er laget på

Detaljer

Søndre Land kommune. Byggende og forebyggende tiltak

Søndre Land kommune. Byggende og forebyggende tiltak Søndre Land kommune Byggende og forebyggende tiltak Helsesøstertjenesten Skolehelsetjenesten Helsestasjon for ungdom Helsestasjon og jordmortjenesten Skolehelsetjenesten Mål: fremme god helse blant barn

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

Psykisk helse i Osloskolene

Psykisk helse i Osloskolene Psykisk helse i Osloskolene Oppdage Ta aksjon Ikke miste av syne Et prosjekt i regi av i Oslo i samarbeid med Helse og velferdsetaten. Tverrfaglig og tverretatlig i Oslo kommune: Skole, PPT, barnevern,

Detaljer

Elevenes skolemiljø. Kapittel 9a i opplæringsloven. Ny utgave

Elevenes skolemiljø. Kapittel 9a i opplæringsloven. Ny utgave Elevenes skolemiljø Kapittel 9a i opplæringsloven Ny utgave Opplæringsloven kapittel 9a: Elevane sitt skolemiljø Kapittelet presiserer at hver enkelt elev har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø.

Detaljer

nødvendig rådgivning

nødvendig rådgivning Utfordringene med å gi nødvendig rådgivning til de elevene som har størst og ofte sammensatte vansker- sosialt / medisinsk / faglig. Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo 6 skolebaserte karriereenheter

Detaljer

Skolemiljøutvalg. Veileder til medlemmene

Skolemiljøutvalg. Veileder til medlemmene Skolemiljøutvalg Veileder til medlemmene Innhold 1 INNLEDNING 1.1 Hva er et skolemiljøutvalg?... s 4 1.2 Hvorfor delta i skolemiljøutvalget? Hvordan kan DU bidra til at skolehverdagen blir bedre?... s

Detaljer

Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser

Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser Samarbeidsutvalgene i Sandnes 5.oktober 2011 Opplæringsloven 16 kapittel Regulerer på avgjørende måte handlingsrommet til den enkelte skole Tilgjengelig på www.lovdata.no

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

1. FORELDRENES OG SKOLENS FELLES ANSVAR FOR OPPDRAGELSE OG OPPLÆRING

1. FORELDRENES OG SKOLENS FELLES ANSVAR FOR OPPDRAGELSE OG OPPLÆRING 1. FORELDRENES OG SKOLENS FELLES ANSVAR FOR OPPDRAGELSE OG OPPLÆRING 1.1 Generelt Skolens formålsparagraf fastslår at foreldrene eller eventuelt andre foresatte har ansvaret for sine egne barn. Skolens

Detaljer

Håndbok for elevrådskontakt

Håndbok for elevrådskontakt Oslo kommune Elev- og lærlingombudet Håndbok for elevrådskontakt Nyttige tips for deg som er elevrådskontakt 2 Publisert dato: 28.07.2015 Utgiver: Elev- og lærlingombudene i Norge (2015) www.elevombud.no

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR 2009 2010 (forutsetter godkjenning i FAU/SU) Tilpassa Åsen barne- og ungdomskole etter modell fra Brønnøysund barne- og ungdomsskole. Om skole-hjem samarbeid Samarbeidet

Detaljer

Tillitsverv i Changemaker

Tillitsverv i Changemaker Tillitsverv i Changemaker 1 Changemaker er noe av det beste norsk ungdom har å by på. - Jonas Gahr Støre Om heftet Dette heftet er ment som en veiledning til alle medlemmene i Changemaker, og skal gi en

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN VEILEDNING BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG GRUNNSKOLEN Oslo mai 2013 INNLEDNING Denne veiledningen er ment

Detaljer

Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen

Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen Regjeringen har oppnevnt et utvalg som har fått i oppdrag å gjennomgå formålet for opplæringen og formålet med barnehagen. Utvalget har

Detaljer

Veileder til EO-fondet 2014/2015

Veileder til EO-fondet 2014/2015 Veileder til EO-fondet 2014/2015 Denne veilederen er til for deg som søker om midler fra EO-fondet, og skal hjelpe til med søknadsprosessen. Går du systematisk gjennom denne listen når du skriver søknad,

Detaljer