Finnmarkskart i endring?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Finnmarkskart i endring?"

Transkript

1 Rapport 2011:5 Finnmarkskart i endring? Samhandling mellom nabokommuner og Eni Norges Goliatprosjekt Torild Ringholm Trond Nilsen

2

3 Tittel : Forfatter : Finnmarkskart i endring? Samhandling mellom nabokommuner og Eni Norges Goliatprosjekt Torild Ringholm, Trond Nilsen Norut Alta - Áltá rapport : 2011:5 ISBN : Oppdragsgiver : Prosjektleder : Oppsummering : Eni Norge AS Sveinung Eikeland Denne rapporten handler om forholdet mellom Eni Norge/Goliatprosjektet og kommunene i influensområdet for Goliatutbyggingen. Spørsmålet er hvordan Goliatprosjektet påvirker de offentlige aktørenes i regionens strategier og valg, samt hvordan samhandlingen mellom utbygger og offentlige aktører som kommunene bidrar til regionale ringvirkninger. Fokuset er særlig på den samhandlingen som skjer i Samarbeidsgruppe Goliat og på samhandlingen mellom den enkelte kommune og Eni Norge/Goliatprosjektet. Datainnsamlingen for denne rapporten er gjennomført på slutten av Emneord : Ringvirkninger, samhandling, nettverk, regional utvikling Dato : Antall sider : 56 Utgiver : Norut Alta - Áltá as Kunnskapsparken, Markedsgata ALTA Foretaksnummer: MVA Telefon: Telefaks: E-post: Trykk : Norut Alta Àltá as Norut Alta-Áltá as 2009

4

5 1 Forord Dette er den første rapporten fra arbeidspakke 3 i følgeforskningen av Goliatutbyggingen. Denne arbeidspakken dreier seg om kontakt og samarbeid mellom Eni Norge og de offentlige aktørene i nærregionen til utbyggingen, samt denne kontaktens betydning når det gjelder å skape regionale ringvirkninger av Goliat. Mye av datagrunnlaget består av intervjuer, og vi vil takke informantene våre for å ha brukt tid på disse. Styringsgruppa for Følgeforskning Goliat har lest gjennom utkast til rapportering og kommet med verdifulle kommentarer. Disse har vært viktige for den endelige utformingen av rapporten. Rapporten er skrevet av forskerne Toril Ringholm og Trond Nilsen. Prosjektleder Sveinung Eikeland har kommentert utkastene underveis. Alta, Sveinung Eikeland Prosjektleder Følgeforskning Goliat

6 2

7 3 Innhold Forord...1 Figuroversikt...5 Sammendrag...6 Summary Tema og problemstillinger Goliat og lokale og regionale offentlige strategier Tillit og makt i samhandlingen Bytteperspektivet i strategier for ringvirkninger Tematiske avgrensninger Metode Intervjuer Møteobservasjoner Annen dokumentasjon Oljeselskapet og kommunene Forhandlinger og bytte Oppfatninger om og uttrykk for gjensidig nytte Forhandlinger og forhandlingsposisjoner Bytterelasjoner hvem får hva? Oppsummering Territorielle mønstre i samarbeidet Konfliktfylt utgangspunkt for samarbeid Samarbeidsgruppe Goliat Motivene bak etableringen av gruppen Samarbeidsgruppe med uavklart status Goliat innrulleres i de nye territorielle nettverk Samarbeid, konkurranse og kryssende strategier Tillit og kommunikasjon mellom involverte aktører? Prosess som bygger for tillit? Har kommunene og Eni Norge tillit til hverandre? Forholdet mellom nabokommunene Tillit under utvikling? Balansen mellom makt og tillit Har Goliat startet tegningen av nye Finnmarkskart?...47 Litteratur...50 Vedlegg 1 - Intervjuguider...51 Vedlegg 2 Liste over informanter...54

8 4

9 5 Figuroversikt Figur 5.1 Former for tillitt...39

10 6 Sammendrag Dette er den første delrapporten fra arbeidspakke 3 i følgeforskningen av regionale ringvirkninger av utbygging og drift av Goliatutbyggingen. I denne arbeidspakken undersøker vi samhandlingen mellom Eni Norge, Goliatprosjektet og de offentlige aktørene, primært kommunene, i regionen: Vi søker å avdekke de strategiene disse offentlige aktørene har for å skape og tilrettelegge for sosioøkonomiske ringvirkninger i regionen, men også i hvilken grad offentlig politikk berøres av en vekstimpuls som Goliat. I denne delen av følgeforskningen er vi opptatt av å følge samhandlingen mellom Eni Norge, Goliatprosjektet og de kommunene som ligger innenfor influensområdet til Goliatfeltet. Det betyr også at vi skal ha et særlig blikk for de formelle samarbeidsarenaer som har oppstått mellom kommunene og mellom oljeselskapet og kommunene. Videre undersøker vi hvordan kommunene grupperer seg eller samarbeider med andre kommuner og offentlige aktører for å styrke sin posisjon i prosesser som aktiveres som følge av Goliatutbyggingen. Dette er den første rapporten av flere om dette temaet, og den retter seg inn mot en avgrenset del av problemstillingene i arbeidspakke 3. I rapporten tar vi fatt på spørsmålet om hvordan Goliatprosjektet påvirker de offentlige aktørenes i regionens strategier og valg, samt hvordan samhandlingen mellom utbygger og offentlige aktører som kommunene bidrar til regionale ringvirkninger. Hvordan posisjonerer de offentlige aktørene, i dette tilfellet først og fremst nabokommunene, seg for å bidra til å skape ringvirkninger? Har de ulike aktørene ressurser som kan utveksles for dette formålet? Skapes det tillit mellom aktørene som et mulig fundament for videre utvikling av samarbeidsprosessen? Og, hva kommer det ut av prosessene? Samhandlingsarenaer er i denne rapporten avgrenset til (i) samhandlingen mellom kommunene, primært kommunene Hammerfest, Hasvik, Måsøy og Nordkapp og Finnmark fylkeskommune, (ii) samhandlingen som skjer direkte mellom Eni Norge og disse kommunene, samt (iii) samhandlingen mellom Eni Norge, Goliatprosjektet og Samarbeidsgruppe Goliat som er en formell overbygning over samarbeidet mellom disse kommunene. Ringvirkningene har vi valgt å vente med å gi en mer helhetlig og omfattende presentasjon av. Dels kommer det av at prosessen bør få utvikle seg mer før det er mulig å si noe sikkert om ringvirkninger, og dels av at det har vist seg utfordrende på dette stadiet å få gode data om ringvirkninger. Vi vil likevel gi et visst omriss på bakgrunn av de opplysningene vi har vurdert det som hensiktsmessig å formidle. I den sammenheng vil vi komme noe inn på den utviklingen i Finnmark som skjer innenfor den kystnære oljevernberedskapen, blant annet fordi den regionale forankringen av kystnær oljevernberedskap har vært mye diskutert i undersøkelsesperioden. Dette er en del av et følgeforskningsprosjekt, datainnsamlingen er gjort høsten 2010 og dermed tidlig i utbyggingsfasen og det er så langt ikke skapt mange konkrete og dokumenterbare resultater i form av regionale ringvirkninger. Rapporten må derfor leses som et første bidrag i analysen av eventuelle dynamiske prosesser mellom aktører, som

11 7 kan endre seg både med hensyn til hvilke aktører deltakere som trer fram som relevante, og når det gjelder innholdet i prosessene. I konklusjonen på denne rapporten reiser vi et spørsmål om hvorvidt Goliat-utbyggingen har startet tegningen av nye Finnmarkskart forstått som at prosjektet initierer nye samarbeidskonstellasjoner enn det en tidligere har sett i regionen. Våre data tyder på at det er et spenningsforhold mellom den offentlige, institusjonaliserte nettverksrelasjonen som Samarbeidsgruppa Goliat utgjør og andre samarbeidsrelasjoner, der så vel kommuner som operatør er viktige aktører. Foreløpig er bildet slik: Den formelle samarbeidsarenaen Samarbeidsgruppe Goliat har så langt først og fremst fylt rollen som informasjonsarena, i første rekke for informasjon fra Eni Norge til kommunene om progresjonen i Goliat-utbyggingen. Denne delen av kontakten er alle deltakerne fornøyde med. Kommunene oppfatter det som positivt og tillitsbyggende at de alle får den samme informasjonen på samme tid. De mener det bidrar til å redusere misforståelser og det skaper forståelse mellom deltakerne. Både Eni Norge og de fire kommunene er imidlertid mindre tilfredse med at Samarbeidsgruppe Goliat ikke har kommet i gang med konkrete tiltak for å skape ringvirkninger. Forklaringene på dette kan være flere. Informantene peker på at møtefrekvensen har vært lav, blant annet på grunn av en konflikt mellom Hasvik kommune og Eni Norge som det har tatt en del tid å få ryddet opp i. Det kan også synes som at både oljeselskapet og kommunene har ventet på at den andre skulle komme med konkrete forslag og utspill, uten at dette har skjedd. Det kan likevel se ut til at kompetanseheving i form av desentraliserte utdanningstilbud for å rekruttere arbeidskraft til utbyggings- og driftsfasen kan bety et vendepunkt i så måte. Forklaringen på at samarbeidsgruppen så langt ikke har fått den funksjonen flere hadde tiltenkt den, kan likevel også ligge i helt andre forhold. Det er for det første et ulikevektig forhold mellom de fire kommunene, med hensyn på størrelse, men kanskje først og fremst når det gjelder kompetanse og tilknytning til andre, mindre formaliserte nettverk enn Samarbeidsgruppe Goliat. Hammerfest er den største kommunen og har tilgang på helt andre ressurser enn de øvrige tre. Nordkapp kommune inngår på sin side i markedsinitierte nettverk langs andre geografiske linjer enn de som samarbeidsgruppen representerer, og samarbeider med aktører i Alta og Tromsø om beredskapssatsing og avfallshåndtering. Vi registrerer også at alle de fire kommunene har egne bilaterale forbindelser til Eni Norge. Disse forbindelsene dreier seg om ulike konkrete prosjekter og tiltak, som utbygging av servicefunksjoner i tilknytning til Goliat-utbyggingen og/eller økonomisk støtte fra Eni Norge til lokale utviklings- og kulturprosjekter. Disse forholdene kan legge en demper på evnen og viljen til å gjøre Samarbeidsgruppe Goliat til et viktig redskap for å skape ringvirkninger. Ideer og utviklingstiltak som det arbeides med er ofte ikke ment for offentligheten, noe vi har registrert flere eksempler på, og dette vil i det minste legge en demper på graden av åpenhet i kommunikasjonen. Tillit betraktes gjerne som en forutsetning for å skape et godt samarbeid om utviklingsprosesser. Tilliten mellom de fire kommunene påvirkes av flere faktorer; tidligere samarbeid, erfaringene fra den politiske debatten om utbyggingsvedtaket og så vel kunnskap som mangel på kunnskap om de andre kommunenes bilaterale relasjoner til Eni Norge og til andre utviklingsnettverk. Vi kan ikke på bakgrunn av vår analyse gi en eksakt diagnose av tilliten mellom deltakerne i Samarbeidsgruppe Goliat. Informantenes egne utsagn peker likevel i retning av at dette forumet har bidratt til at tilliten er økende, både mellom kommunene og mellom disse og Eni Norge. Informantene fra Eni Norge påpeker at de i tiden som har gått har blitt bedre kjent med kommunene, deres måte å arbeide på og deres strategier. Det var svært uvant for selskapet å bli møtt av kommunale

12 8 politikere og administrasjon, heller enn næringslivsaktører, når de kom til lokale møter for å diskutere behov for leveranser og planer om installasjoner. Samtidig ser vi at både oljeselskapet og kommunene har oppfatninger om at de kan være til gjensidig nytte at de har goder de kan utveksle, bytte, med hverandre. Kommunene har bruk for investeringer og støtte til gode formål, mens Eni Norge har bruk for goodwill og, særlig fra Hammerfest, tilrettelegging og servicefunksjoner. Her kan det se ut til at kommunene, særlig de små, vurderer sin betydning som viktigere enn den betydningen Eni Norge tillegger dem. Kommunene kan også se ut til å forankre sin makt til å påvirke sentrale beslutningsprosesser i et noe ustabilt element, nemlig først og fremst personlige kontakter i regjeringsapparatet. I den perioden vårt datagrunnlag handler om, har kommunene i all hovedsak hatt kontakt med Eni Norge, og i liten grad med driftsorganisasjonen for Goliat, som er lokalisert i Hammerfest. Nå er denne organisasjonen mer på plass og kommunene omtaler driftsdirektøren som en person de mener de kan ha en god dialog med. Et spørsmål i den videre følgeforskningen er om kontakten kommer til å dreie mer i retning av driftsorganisasjonen, og, i forlengelsen av det, om innholdet i samarbeidet endrer seg. Også i fortsettelsen vil det være spørsmål om hvordan ulike samarbeidskonstellasjoner utvikler seg. Her er det flere faktorer som spiller inn, slik som prioriteringer fra sentrale aktører, hva som er det aktuelle innholdet i samarbeidet, og ikke minst: Hva som kommer ut av det? Her ligger det elementer som gjør dette til en, eller flere, prosesser med uforutsigbart utfall.

13 9 Summary This is the first report from work package 3 in the project Trailing research on the Goliat development and management. The theme of work package 3 is the interaction between Eni Norge, the Goliat project and the public official actors, primarily the municipalities, of the region. We strive to reveal the strategies that the official actors employ to arrange for socio-economic effects in the region, and to what degree the Goliat development have an impact on the public policy in the region. In this part of the trailing research the interaction between Eni Norge, the Goliat project and the municipalities within the influence area of the Goliat field is the issue. In particular, we focus on the formal arenas for interaction between the oil company and the municipalities. Further, we investigate how the municipalities form groups or co-operate with other municipalities and public actors to strengthen their position in the processes that are activated as a result of the Goliat development. This is the first report and it is directed at a limited part of the questions that are raised in this work package. This report addresses the question of how the Goliat project affects the strategies and choices of the public actors in the region, and how the interaction between the developer and public actors like the municipalities contribute to spillover effects in the region. How do the municipalities position themselves to create such effects? Do the actors have resources that can be exchanged for the purpose? Is trust established, as a possible platform for further development? And, what comes out of the process? The arenas for interaction are: (i) the interaction between the municipalities, primarily Hammerfest, Hasvik, Måsøy, Nordkapp, and Finnmark regional authority, (ii) the interaction between Eni Norge, the Goliat project and these municipalities, and (iii) the interaction between Eni Norge, the Goliat project and Samarbeidsgruppe Goliat, which is the formal organisation for the framework between these municipalities. The spillover effects will be addressed more thoroughly at a later stage of the research. This is partly due to the fact that the process needs to be more developed before it is possible to draw conclusions on spillover effects, and partly because of the challenges of getting adequate date about them. We will nevertheless give an outline on the background of the information that we find it adequate to convey. We will also touch upon the development in the area of oil protection service, among other because the regional anchoring of it has been a major theme in the research period. This is a part of a trailing research project, the gathering of data has been conducted early in the development phase and few regional spillover effects can be substantiated. The report is therefore to be read as a first contribution to the analysis of possible dynamic processes between the actors, processes that can change both with regard to relevant actors and with regard to content. In the conclusion of this report we pose the question of whether the Goliat development has instigated drawing new maps of Finnmark in the way that the project initiate collaborative relations hitherto unseen in the region. Our data point in the direction of a

14 10 tension between the public, institutionalised network that is Samarbeidsgruppe Goliat and other collaborative relations where the municipalities as well as the operator are important participants. So far, the picture looks like this: The formal arena Samarbeidsgruppe Goliat has so far first and foremost served as an arena for information, mainly information from Eni Norge to the municipalities about the progress of the Goliat development. All the participants are content with this part of the contact. From the municipal point of view it is positive and trust-developing that they all get the same information at the same time. In their opinion it reduces misunderstandings and contributes to the understanding between the participants. Both Eni Norge and the four municipalities are however less satisfied that Samarbeidsgruppe Goliat has not initiated concrete measures to create spillover effects, a matter that can have several explanations. There have been few meetings, among other because of a conflict between Hasvik municipality and Eni Norge that needed some time to be settled. It also seems like both the oil company and the municipalities has expected the other to introduce concrete suggestions, which has not happened. However, it now looks like decentralised education directed at recruiting work force for the building and managing phase will be a turning point in that respect. The explanation of the collaboration group so far not meeting the expectation of the participants can also derive from other circumstances. First, there is an unbalanced relation between the municipalities, with regard to size and with regard to competence and connection to other, less formalised networks than Samarbeidsgruppe Goliat. Hammerfest is the largest municipality and it has access to substantially different resources than the other three. Nordkapp municipality is included in market initiated networks within other geographic frameworks than those of Samarbeidsgruppe Goliat, and collaborates with market actors in Tromsø and Alta on oil protection and waste disposal. We also register that each of the four municipalities has their own, bilateral connections to Eni Norge. These are about concrete projects, establishing service functions for the field and/or economic support from Eni Norge to local development and cultural projects. These circumstances can clearly curb the will and ability to make Samarbeidsgruppe Goliat an important tool for spillover effects. Ideas and development projects that one work on, are often not publicly known, and this will naturally reduce the openness of the communication. Trust is often considered a prerequisite for good co-operation on development processes. The trust between the four municipalities are affected by several factors; previous co-operation, experiences stemming from the political debate previous to the decision of exploiting the sources, along with knowledge as well as lack of knowledge about the other municipalities relations to Eni Norge and other networks for industrial and local development. The informants own statements point in the direction of this forum having contributed to an increasing degree of trust, both between the municipalities and between those and Eni Norge. The informants form Eni Norge state that that they have gained better knowledge about the municipalities, their way of working and their strategies. For Eni Norge it was very unfamiliar to be met by officials rather than business representatives when arriving at local meetings to discuss the need for supplies and plans of installations. At the same time we observe that both parts have opinions of mutual advantage that they have goods that can be exchanged. The municipalities need the investements and support for good purposes, while Eni Norge needs goodwill and, especially from Hammerfest, service functions. When it comes to exchange it seems like the municipalities, especially the small ones, estimates their own importance higher than Eni

15 11 Norge does. The municipalities power to impact central decisions also seems to be anchored in unstable ground, namely first and foremost contacts in the central government. During the time period when our data has been gathered, the municipalities has mainly been in contact with Eni Norge and to a low degree with the Goliat management organisation, which is located in Hammerfest. This organisation is now established and the municipalities consider the managing director of it a person with whom it is possible to have a good dialogue. One question coming up in the future research process is if the contact will turn more in the direction of the Goliat management organisation, and if the content of the collaboration will change. A prominent question for future research will be how the collaborative relations develop. Different factors can be assumed to play a role in this, like central priorities, the content of the collaboration and not least: what comes out of it. These are elements that makes this to one or more processes with an unpredictable outcome.

16 12 1 Tema og problemstillinger Dette er den første delrapporten fra arbeidspakke 3 i følgeforskningen av regionale ringvirkninger av utbygging og drift av Goliatfeltet. I denne arbeidspakken undersøker vi samhandlingen mellom Eni Norge, Goliatprosjektet 1 og de offentlige aktørene, primært kommunene, i regionen: Vi søker å avdekke de strategiene disse offentlige aktørene har for å skape og tilrettelegge for sosioøkonomiske ringvirkninger i regionen, men også i hvilken grad offentlig politikk berøres av en vekstimpuls som Goliat. I denne delen av følgeforskningen er vi opptatt av å følge samhandlingen mellom Eni Norge, Goliatprosjektet og de kommunene som ligger innenfor influensområdet til Goliatfeltet. Det betyr også at vi skal ha et særlig blikk for de formelle samarbeidsarenaer som har oppstått mellom kommunene og mellom oljeselskapet og kommunene. Videre undersøker vi hvordan kommunene grupperer seg eller samarbeider med andre kommuner og offentlige aktører for å styrke sin posisjon i prosesser som aktiveres som følge av Goliatutbyggingen. I denne sammenhengen retter vi et spesielt fokus på den rollen Samarbeidsgruppe Goliat spiller når det gjelder innhold i kommunikasjon og nettverk mellom kommuner i gruppen, og mellom disse kommunene og Goliatprosjektet primært representert ved Eni Norge. Vi stiller spørsmål om hvilken rolle denne gruppen inntar, sett i forhold til andre relevante samarbeidskonstellasjoner. 1.1 Goliat og lokale og regionale offentlige strategier Forprosjektrapporten fra følgeforskningen av Goliat-utbyggingen dokumenterte at kommunene og fylkeskommunen i Finnmark helt klart har forventninger om at utbyggingen av Goliatfeltet skal skape ringvirkninger for regionen (Eikeland et.al. 2010). Dette selv om det også var tydelig at forventningene var betydelig dempet i etterkant av stortingsvedtaket om en offshorebasert drift av feltet (St. prp ), sammenlignet med hva de var mens ilandføring av oljen fra Goliatfeltet fremdeles var et tema i den offentlige debatten. Forventningene dreide seg om regionale ringvirkninger i form av arbeidsplasser, kompetanseutvikling og utvikling av næringslivet. Videre var det mange som ga uttrykk for at de forventet at Eni Norge skulle være en samfunnsaktør som kunne finansiere eller bidra til å finansiere kultur, forskning og ulike former for prosjekter i regionen. Det var likevel særlig kompetanseutvikling som trådte sterkest fram som det området hvor det ble lansert forventninger om konkrete resultater i form av bidrag fra Eni Norge. Vi dokumenterte også at spesielle forventninger knyttet seg til utviklingen av oljevernberedskapen under driften av Goliatfeltet. Forventningene handlet for det første om at kvaliteten på beredskapen må holde en meget høy standard, siden et eventuelt 1 I dette begrepet har vi inkludert både utbyggings- og driftsorganisasjonen. Begrepet henspeiler med andre ord på aktører som er knyttet til denne spesifikke utbyggingen og brukes for å markere et skille mellom moderorganisasjonen Eni Norge og disse aktørene.

17 utslipp vil ramme sårbare områder, både når det gjelder fiske, fugleliv og strandsone i spesifiserte kommuner. For det andre kunne vi registrere klare forventninger om at oljevernberedskapen i seg selv ville skape regionale ringvirkninger i form av arbeidsplasser, installasjoner og lokale innkjøp. Vi fant med andre ord både forventninger om høy kvalitet på selve beredskapssystemet og forventninger om næringsutvikling knyttet til oljevernberedskapen i kommunene i utbyggingens influensområde. Denne rapporten stiller spørsmål om hvordan samspillet og samhandlingen mellom Eni Norge, Goliatprosjektet og de kommunene som ligger nærmest Goliatfeltet utvikler seg i den første fasen av utbyggingen. Hvilket grunnlag legges med sikte på å skape regionale ringvirkninger og hvilke roller og posisjoner inntar aktørene overfor hverandre? Hvilke samarbeidskonstellasjoner vokser fram? De offentlige aktørenes tidlige strategier overfor utviklingen av Goliatfeltet var knyttet til den politiske striden om ilandføring eller ikke av oljen fra feltet. Dette var en til dels opphetet diskusjon som dreide seg både om konseptvalg, utbyggingsløsninger og valg av ilandføringssted, og var knyttet til utforming av konsesjonsbetingelsene. Da denne kampen var et tilbakelagt stadium, var det på senvinteren 2010 gjennomgående enighet blant de ordførerne vi intervjuet om at en nå måtte tenke framover og se hva en kunne få ut av situasjonen slik den nå forelå. Vi stiller i denne rapporten spørsmål om hvordan kommunene posisjonerer seg med utgangspunkt i en slik situasjonsforståelse. Har de offentlige aktørene et videre regionalt perspektiv i sine strategier eller arbeider de først og fremst for sitt avgrensede område, enten det er tematisk eller geografisk avgrenset? Spørsmålet om samhandling og strategier mellom de regionale offentlige aktørene og Eni Norge handler også om forholdet mellom de offentlige aktørene. Opererer de ut fra en felles strategi når de snakker og samhandler med oljeselskapet, eller skjer samhandlingen først og fremst ved at den enkelte kommune diskuterer alene med oljeselskapet? Samhandlingen mellom kommunene og oljeselskapet er eksempler på samhandlingsmønster som utvikles med basis i offentlige så vel som private deltakere, dvs. gjennom å danne strukturer hvor offentlige myndighetsutøvere agerer sammen med aktører fra markeder. De senere årene har begrepet governance (Rhodes 1997) eller samstyring (Røiseland og Vabo 2008) vært mye brukt for å beskrive og forklare framveksten av styringsformer der flere aktører samvirker i utformingen av offentlig politikk, slik som utviklingsnettverk og partnerskap, og analysen av kommunenes strategier er inspirert av dette perspektivet. Fokuset er på nettverk og andre fora hvor offentlige og private aktører møtes for å utvikle strategier og tiltak sammen, eller for å legge egne strategier som svar på andres strategier. Regionale ringvirkninger av en oljeutbygging er ikke primært en offentlig politikk. Likevel vil de strategier kommuner og fylkeskommuner på en eller annen måte utvikler sammen med et oljeselskap være en del av de mekanismene som skaper og tilrettelegger for slike ringvirkninger. Eksempler på denne type strategier er arbeid knyttet til kamp om den politiske fordeling av funksjoner i olje og gassektoren, markedsføring av egen kommune som lokalitet for næringsaktiviteter og utvikling av eget næringsliv som leverandører til olje og gassnæringen. Politiske strategier utvikles her i nær kontakt mellom offentlige aktører og markedsaktører i oljesektoren. Denne rapporten omhandler forholdet mellom Eni Norge, Goliatprosjektet, kommunene Hammerfest, Nordkapp, Måsøy og Hasvik og Finnmark fylkeskommune. Den inkluderer både hvordan kommunene samhandler enkeltvis med oljeselskapet, men også hvordan denne samhandlingen skjer gjennom Samarbeidsgruppe Goliat. Denne gruppen består nettopp av de fire kommunene Hammerfest, Hasvik, Måsøy og Nordkapp, Finnmark fylkeskommune og Eni Norge. En viktig begrunnelse for å ha fokus på dette forumet i 13

18 14 denne fasen av følgeforskningen, er at det er en samarbeidsarena som er opprettet med eksplisitt forankring i Goliatprosjektet. Arenaen involverer også de kommunene som antas å være mest berørt av utbyggingen. Dette er kommuner som ligger innenfor det som kan være det regionaløkonomiske influensområdet til utbyggingen, men også kommuner som kan bli rammet om det skjer et utslipp fra oljeaktiviteten på Goliatfeltet. Disse berøringspunktene har på ulike måter kunnet begrunne kommunenes posisjoner i den politiske debatten om valg av utbyggingsløsning og utforming av konsesjonsbetingelser. Dvs. at de betrakter det som naturlig at kommuner nær en utbygging blir tillagt funksjoner i utbyggingen og driften av feltet, samtidig som slike funksjoner kan bli sett som kompensasjoner for den risikoen kommunene påføres, dvs. risikoen for å bli rammet av en eventuell oljelekkasje fra Goliatfeltet. Goliatutbyggingen er fremdeles i en tidlig fase. Det er derfor grunn til å ha svært moderate forventninger om at konkrete regionale ringvirkninger skal være realiserte på undersøkelsestidspunktet. Regionale ringvirkninger oppfattes ofte som etablering av nye arbeidsplasser og andre typer sysselsettingsvekst. Kompetanseutvikling kom som nevnt til å tre fram som en form for ringvirkning mange fremdeles har betydelige forventninger til. Dette er helt annen type ringvirkning enn det å bidra til å etablere en ny bedrift i en kommune. Store deler av kompetanseutviklingen kan antas å være langsomme prosesser, som dreier seg om etablering av nye studietilbud og programmer i universitets- og høyskolesektoren. I andre tilfeller er det snakk om kurs og annen opplæringsvirksomhet som det kan gå raskere å få i gang. Likevel kan være store forskningsmessige utfordringer til måling av kompetanseutvikling og spesielt vil det være metodisk vanskelig å fange disse opp innenfor en ramme på ett til to år. Vi er også opptatt av ringvirkninger som kan skapes gjennom tiltak som får finansiell støtte fra Eni Norge. Vi kjenner til at det finnes en del slike prosjekter, som for eksempel filmfestivalen i Nordkapp og Slow Food-prosjektet i Hasvik. I tillegg støtter Eni Norge en rekke prosjekter innenfor forskningsbasert teknologiutvikling. Det er imidlertid visse utfordringer knyttet til å skaffe oversikt over slike prosjekter. De viktigste utfordringene knytter seg til spørsmålet om konfidensialitet. Når det gjelder en del av de teknologiske prosjektene er det konkurransehensyn inne i bildet, ved at Eni Norge og/eller den utførende institusjonen ikke ønsker at prosjektet skal bli offentlig kjent. Vi har for eksempel ikke oversikt over i hvilken grad det er regionale, eller nordnorske forskningsinstitusjoner som gjennomfører slike prosjekter. En form for konkurransehensyn er det også når en del av de kommunene vi har vært i kontakt med, ikke ønsker at prosjekter de har på idé - og planleggingsstadiet, og som har fått tilsagn om støtte fra Eni Norge, skal bli offentlig kjent. Vår vurdering er her at det aller meste av disse prosjektene vil bli alminnelig kjent på et seinere tidspunkt og at vi i en seinere rapport kan presentere en oversikt over omfanget av og fordelingsmønsteret for dem. I denne rapporten vil bare enkelte av dem bli nevnt, men uten at vi gjør konkrete vurderinger om ringvirkninger av dem. 1.2 Tillit og makt i samhandlingen Regionale ringvirkninger av en utvikling av et oljefelt er altså ikke primært en offentlig politikk, men de strategier for eksempel kommuner og fylkeskommuner utvikler for å skape ringvirkninger vil være det. Utbyggingen er en prosess som skal foregå over en periode på fire år. En viktig del av følgeforskningen er spørsmålet om hvilke typer av samhandlingsmekanismer som aktiveres i de ulike fasene av prosessen. De spørsmålene som stilles i denne rapporten vil også bli stilt i seinere faser av følgeforskningen, med

19 sikte på å dokumentere endrings- og utviklingstrekk. Analysen skjer med forankring i to kompletterende analytiske perspektiver. I det ene perspektivet dreier analysen seg om forholdet mellom Eni Norge, Goliatprosjektet og kommunene i ulike situasjoner baseres på maktutøvelse eller på tillit, i det andre perspektivet av hvordan disse aktørene utøver makt og utvikler tillit når de bytter ressurser som er sentrale i en god samfunnsmessig gjennomføring av en utbygging mellom seg. Gjennom å kombinere de to perspektivene vil vi både adressere spørsmålet om hva som kommer ut av samhandlingen i form av regionale ringvirkninger, og hvordan slike ringvirkninger skapes, eller eventuelt ikke skapes, i denne typen samhandlingsprosesser. Slik vil f eks en eventuell gjensidig avhengighet mellom aktører kunne avdekkes og analyseres. Både makt og tillit kan fungere som koordinerende elementer i enhver ressursfordeling gjennom styringsmodeller (Bachman 2001). Hvordan de to elementene balanseres mot hverandre i samspillet mellom aktørene, er et underliggende spørsmål i analysen. Det sentrale spørsmålet har vært å forstå hvordan aktørene anvender de ressurser de har. Hvordan settes dagsordenen? Hvem er på banen i tilknytning til hvilke spørsmål? Hvilke grep tas i bruk? Hvilke reaksjoner aktiverer dette? Videre handler det om hvordan problemene defineres, det å stille diagnosen. Tillit blir av mange betraktet som en like sentralt som makt for hvordan ressurser fordeles mellom organisasjoner (Bachmann 2001). Tillit blir ofte beskrevet som et smøremiddel i samhandlingen (Coleman 1988), og en helt nødvendig bestanddel i prosesser for å skape beslutninger og løsninger. Få, om noen, beslutnings- og problemløsningsprosesser er utelukkende basert på enten tillit eller makt. Derfor er det hvordan de to dimensjonene utvikles og balanseres over tid som er det mest interessante spørsmålet. Begrepene er nyttige for å svare på spørsmål om hvorvidt det skapes en felles forståelse av roller, utfordringer og mulige løsninger i samhandlingen mellom de offentlige aktørene i regionen og Eni Norge. Dersom aktørene opererer ut fra ulike forståelser av roller, utfordringer og løsninger vil betingelsene for å skape regionale ringvirkninger være annerledes, og trolig svakere, enn i en situasjon der det er stor grad av samforståelse Bytteperspektivet i strategier for ringvirkninger Et møte mellom aktøren i et utbyggingsprosjekt og aktørene i en region kan også betraktes som et samspill mellom aktører forankret i hhv. statlige eller markedsbaserte systemer (Nilsen, 2008). En måte å forstå dette på er gjennom begrepet forhandlingsmarked eller forhandlingsøkonomi (Hernes, 1978: 210). Begrepet forhandlingsmarked viser blant annet til forholdet mellom statlige råd og utvalg og de sentrale beslutningsarenaene i en gitt økonomi. Næringslivsinteressene er representerte på ulike måter og nivåer i dette systemet. Antakelsen er at betydelige deler av samfunnets ressurser verken fordeles gjennom markedskonkurranse eller statlig dirigering, men gjennom kompromisser etter forhandlinger mellom private, halvoffentlige eller statlige aktører. Bakgrunnen for disse resonnementene er blant annet funn Hernes gjorde i forbindelse med den første maktutredningen (NOU 1982:3). Overført til Finnmark og Eni Norge kan vi si at bytter og forhandlinger på den regionale arenaen kan anvendes for å forstå den økonomiske organiseringen i kjølvannet av etableringen av Goliatprosjektet. I gjennomføringen av utbyggingsprosjektet er det imidlertid ikke først og fremst staten, men andre offentlige aktører, lokale og regionale, som er de aktuelle forhandlingspartene til utbyggeren, Eni Norge, i regionen. En

20 16 forutsetning i et perspektiv er at individer eller organisasjoner til enhver tid disponerer et gitt sett av ressurser som kan settes inn på forskjellige arenaer. Disse ressursene kan byttes eller konverteres og kan gi avkastning i form av muligheter for å realisere interesser til hhv. regionens aktører eller inntogende globale selskaper. Aktørene vil derfor søke kontroll over ressurser som er viktige for dem selv. Det innebærer også at dersom aktørene skal avgi en ressurs, vil vedkommende ha tilsvarende eller mer tilbake. Oljeselskapene må få noe tilbake fra regionen for at det skal foregå en konvertering av ressursene. Prosessenes forløp er altså avhengig både av hvilke ressurser de ulike aktørene bringer med seg inn på arenaene, og hvilke arenaer som gjøres tilgjengelig for aktørene. Eksempler på ressurser som aktører i en region er interesserte i, er muligheter for å øke kompetansen til befolkningen, muligheter for at regionens bedrifter kan bli en del av nye industrielle relasjoner, tiltak som stimulerer til ny næringsutvikling, økt sysselsetting eller økt verdiskaping. Motsatt må det også antas at det finnes ressurser som Eni Norge søker kontroll over, og som de offentlige aktørene i regionen kontrollerer: Dette er lite trolig materielle ressurser i form av kapital eller teknologi, men for eksempel lokal støtte i opinionen, politisk goodwill eller til dels samfunnsstøtte på nasjonalt plan. Selve utfallet av forhandlinger om disse ressursene er en sentral del av arbeidspakken, men blir i mindre grad berørt i denne rapporten. Grunnen til det er at det stort sett er for tidlig i samhandlingsprosessen til å si noe generelt om utfallet, dvs. de konkrete regionale ringvirkningene. I denne sammenheng ser vi først og fremst på de tidlige posisjoneringene og hvilke ressurser de først og fremst synes å handle om. På hvilken måte foregår forhandlingene, hvem sikrer seg hvilke ressurser og hvilke interesser tillegges vekt? I hvilke situasjoner mobiliseres ressurser? Et viktig poeng er at forhandlingene ikke nødvendigvis foregår som regulerte prosesser med formaliserte retningslinjer, men på ulike arenaer; i offentligheten, gjennom innspill ved høringsuttalelser på konferanser, seminarer og i andre mer eller mindre uformelle sammenhenger. 1.4 Tematiske avgrensninger Det er viktig å ha i minne at denne rapporten er en av flere i et følgeforskningsprosjekt om regionale ringvirkninger av utbygging og drift av Goliatfeltet, som er ment å strekke seg over en like lang periode som selve utbyggingsprosjektet og ut i den første perioden etter at driften av feltet er startet. De resultatene vi presenterer må derfor leses som en del av en prosess som er under utvikling og der mye kan endres underveis. Tidsperspektivet i denne rapporten er størstedelen av Datainnsamlingen startet i august og ble avsluttet i månedsskiftet oktober/november Samhandlingsarenaer er i denne rapporten avgrenset til (i) samhandlingen mellom kommunene, primært de fire nevnt innledningsvis men ikke kun dem, og Finnmark fylkeskommune, (ii) samhandlingen som skjer direkte mellom Eni Norge og de enkelte kommunene (iii) samhandlingen mellom Eni Norge, Goliatprosjektet og Samarbeidsgruppe Goliat som består av Hammerfest, Hasvik, Måsøy, Nordkapp og Finnmark fylkeskommune. Ringvirkningene har vi av tidligere nevnte årsaker valgt å vente med å gi en mer helhetlig og omfattende presentasjon av. Vi vil likevel gi et visst omriss på bakgrunn av de opplysningene vi har vurdert det som hensiktsmessig å formidle. I den sammenheng vil vi komme noe inn på den utviklingen som skjer innenfor oljevernberedskapen, blant annet

21 17 fordi den regionale forankringen av beredskapen har vært mye diskutert i undersøkelsesperioden.

22 18 2 Metode Som grunnlag for analysen har vi i denne fasen av følgeforskningen av regionale virkninger av utviklingen av Goliatfeltet først og fremst brukt intervjuer og observasjoner på møter mellom de aktørene som inngår i analysen. Disse dataene er supplert med innholdet i relevante dokumenter. 2.1 Intervjuer Vi har gjennomført intervjuer med ordførerne i kommunene Hammerfest, Hasvik, Nordkapp og Måsøy, samt med leder for Nordkapp næringshage. Videre er fire ansatte i Eni Norge intervjuet. Dette er ansatte som har deltatt på møter i samarbeidsgruppen og som på andre måter har deltatt i samhandlingen med kommunene. Intervjuene har vært semistrukturerte. Det vil si at vi har gått ut fra en intervjuguide, men hatt rom for individuelle tilpasninger og oppfølgingsspørsmål underveis. Intervjuene har hatt en varighet på mellom 1 og 1,5 timer. Før intervjuene er informantene blitt informert muntlig om at de ikke vil bli sitert direkte i rapporten på en slik måte at de kan identifiseres, uten at de har godkjent dette, samt at de i tråd med alminnelige forskningsetiske hensyn har anledning til å trekke seg fra undersøkelsen dersom de ønsker det. I tillegg til disse intervjuene har vi hatt korte samtaler med to kommunale ansatte som er ansvarlig for næringsutvikling, annen samfunnsutvikling eller planarbeid i Hasvik og Måsøy kommuner. Liste over informantene og intervjuguide finnes i vedlegg (vedlegg 1 og 2). 2.2 Møteobservasjoner Vi deltok som observatører på to møter i Samarbeidsgruppe Goliat, i mai og i oktober 2010, i Hammerfest. Opprinnelig var tanken at det skulle være flere møter i løpet av høsten, men omstendigheter som vi skal komme inn på i analysen gjorde at det ikke skjedde. Fra begge disse møtene ble det tatt notater som inngår i datamaterialet. 2.3 Annen dokumentasjon I tillegg til intervju- og observasjonsdata bygger vi på ulike skriftlige kilder, som prosjektoversikter, sakspapirer, medieomtaler og debattinnlegg, samt offentlige dokumenter. Dels utgjør disse dokumentene et bakteppe for undersøkelsen, for eksempel på den måten at vi i intervjuene kan referere til den omtalen enkelte hendelser har fått i media og be om informantenes oppfatning av dette. I andre tilfeller er det opplysninger som inngår som en konkret del av datagrunnlaget, slik som for eksempel lister og oversikter over aktiviteter og prosjekter.

23 19 3 Oljeselskapet og kommunene Diskusjonen rundt regionale ringvirkninger av olje og gassindustrien generelt og regionalt, jfr forprosjektrapporten, innebærer et behov for et bredere perspektiv på studiet av næringsutvikling enn klassiske økonomiske studier kan tilby. Det betyr at Goliat og Eni Norge sin inntreden i Finnmark også kan undersøkes fra andre synsvinkler enn som studier av konkurranser om kontrakter og leveranser til prosjektet fra regionens bedrifter, slik de for eksempel manifesteres gjennom analysene i arbeidspakkene 1 og 2 i følgeforskningen 2. Følgeforskningen av Goliatutbyggingen kombinerer derfor studier som styres mot å rendyrkede markedsøkonomiske sider av oljeprosjektet, og studier som er mer orientert mot kvalitative aspekter som forholdet mellom Eni Norge og kommunene, samt hvordan dette forholdet spiller seg ut på bred basis i Finnmark. De politiske bestemte konsesjonsbetingelsene for Goliat-utbyggingen inneholder krav om ulike former for ringvirkninger (St.prp. nr ). De dreier seg om etablering av et regionkontor, en driftsorganisasjon, en forsynings- og helikopterbase, ulike former for kompetansehevings- og opplæringstiltak, og annen nærings- og industriutvikling. Videre er det detaljerte krav til utvikling av oljevernberedskapen. Det konsesjonsbetingelsene sier svært lite om, er i hvilken grad og på hvilken måte ringvirkninger skal skapes i samhandling med offentlige aktører i regionen. I den grad dette nevnes, dreier det seg om enkelte tiltak for kompetanseutvikling, Iverksette et lærlingprogram innenfor boring i samarbeid med videregående skoler i Finnmark.. (s.20), og for oljevernberedskap,..gjennomføre opplæringstiltak innen oljevernberedskap for representanter fra Finnmark ved at representanter fra kommuner (IUA-personell) eller selskap/organisasjoner får tilbud om opplæring eller hospitering (s. 15). Kommunene verken som organisasjoner eller som romlige enheter er med andre ord nesten ikke til stede i de konkrete betingelsene som staten har stilt opp for Eni Norge. Slik sett står selskapet fritt til å velge om og med hvem de vil samarbeide for å oppfylle konsesjonsbetingelsene. Når Eni Norge, som vi har sett i det foregående, legger vekt på å ha kontakt med kommunene, signaliserer det en erkjennelse av at kommunene er, eller i alle fall kan være, viktige aktører i selskapets arbeid med å oppfylle konsesjonsbetingelsene. I det følgende vil vi undersøke hvordan kommunene og Eni Norge oppfatter egne og de andres ressurser og hvordan disse utveksles. 3.1 Forhandlinger og bytte Antakelsen til Gudmund Hernes i den første maktutredningen var at bytter og forhandlinger mellom økonomiske og politiske aktører var et underkommunisert aspekt ved økonomisk organisering (Hernes, 1982). Et utbyggingsprosjekt sitt møte med en region kan sees på som et samspill mellom statlige, regionale og markedsforankrede 2 Rapporter fra disse arbeidspakkene er under utarbeidelse.

24 20 aktører. Det er staten som tildeler konsesjon til Eni Norge og Goliatlisensen, og staten tildeler utbygger konsesjonsbetingelser i form av en plan for utbygging (PUD). Når disse føringene er lagt fra myndighetene og Stortinget, er det opp til markedet å bestemme og koordinere utfallet av møtet mellom utbyggingsprosjektet og regionale aktører, basert på forholdet mellom tilbud og etterspørsel. Likevel vil en slik framstilling være stilisert. Økonomiske aktører (Eni Norge) foretar ikke sine valg i sosiale vakuum. Aktørene opererer ikke som frittsvevende atomer i markedet eller på andre arenaer de må forholde seg til institusjoner i omgivelsene som rammer inn selskapets handlinger. For eksempel ligger krav om local content allerede definert i lisensutlysningen av leiteblokker. Selskapenes utbyggingsstrategier er videre ikke utelukkende styrt av roller og forventninger institusjoner har til disse prosessene. Dersom selskapet Eni Norge skulle innfridd alle forventningene fra lokalsamfunn og kommuner ville trolig økonomien i utbyggingsprosjektet blitt betydelig rammet. Det er i dag knyttet en viss usikkerhet både i forvaltningen, blant oljeselskapene og på Stortinget om hvilken rolle oljeselskapene skal innta i lys av dette. Bakgrunnen er at selskapene på norsk sokkel har blitt mer fristilt fra krav fra myndighetene om regional fordeling av kontrakter de siste årene. På 1980-og 1990-tallet var det eksempelvis egne rapporteringer til myndighetene hvor oljeselskapene la bidders list ut på høring med fem dagers frist for innsigelser. Ikke sjelden ble det bemerket fra myndighetene at leverandører med bestemte geografiske adresser måtte tillegges listen. Opprettelsen av SDØE 3 i 1985, en mer forretningsmessig orientering i Statoil utover 1990-tallet samt selskapets børsnotering i 2001, er alle utfall av prosesser hvor den stadige sammenblandingen mellom politikk og butikk ble sterkt kritisert, spesielt fra høyresiden i norsk politikk. Rommetvedt (1991) skriver at fristillingen av Statoil i retning av mer forretningsorientert drift kom som en følge av at Statoil i for stor grad blandet kortene og at de selv ble en politisk aktør i mange sammenhenger. Overført til økonomisk sosiologi handler butikk og politikk om forholdet mellom bedriftsøkonomiske hensyn og hensyn til andre ofte politiske institusjoner rundt utbyggingsprosjektene og oljeselskapene. I 2010 er det ingen formelle direktiver eller posisjoner som styrer regioners rolle i utbyggingsprosjekter på norsk sokkel, disse utformes derfor i nettopp de møtene mellom utbyggingsprosjekter og regioner som vi har drøftet innledningsvis. 3.2 Oppfatninger om og uttrykk for gjensidig nytte I det følgende skal vi se nærmere på forhandlinger og bytte i lys av kommunenes og andre offentlige aktører i Finnmark sitt møte med Goliatprosjektet. Først skal vi behandle forhandlinger som uttrykk for samhandlingen mellom Eni Norge og kommunene, før vi går over til å analysere de konkrete byttene. Vi spør hvilke oppfatninger om gjensidig nytte er det som kommer til uttrykk gjennom disse? Forhandlinger og forhandlingsposisjoner Når vi i et slikt lys undersøker Eni Norges posisjon i Finnmark, er det flere sider ved selskapet som kan være interessante. For det første er ikke Eni Norge eid av norske interesser, men er heleid av italienske interesser. Det kan bety at selskapet har en kultur med seg som er annerledes enn i de norske selskapene. For det andre finner vi flere tiltak 3 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumssektoren

25 og prosjekter som Eni Norge støtter i Finnmark og som i liten grad kan koples til Goliatprosjektet sin kjerneoppgave. Det er kulturtiltak, stedsutviklingstiltak og generell sponsorvirksomhet som preger prosjektstøtten i forbindelse med Eni Norge sin etablering i Finnmark. Dersom vi vender blikket mot den direkte nytten av Eni Norges investeringer og tiltak, ser vi at den direkte nytteverdien i første omgang må oppfattes som relativ liten. Dersom vi undersøker om Eni Norge med bakgrunn i andre motiver enn den konkrete nytten for Goliatutbyggingen støtter prosjekter i Finnmark, kan vi finne støtte i teorier om forhandlingsøkonomien. Antakelsen er at betydelige deler av samfunnets ressurser verken fordeles gjennom markedskonkurranse eller gjennom statlig dirigering. Ressursene fordeles gjennom kompromisser etter forhandlinger mellom private, halvoffentlige eller statlige aktører. En av konklusjonene i den første maktutredningen var framveksten av et forhandlingsmarked for beslutninger ved siden av selskapenes tilpasning til prisforholdene. Følgende uttalelse fra en informant i Eni Norge kan illustrere: Eni Norge er avhengig av å ha et godt rykte. Vi driver omdømmebygging og er til stede på mange arrangementer. Vi trenger derfor at også de offentlige aktørene i regionen har et godt forhold til oss. De er med på å forme opinionen. Nasjonale politiske tradisjoner, historiske forhold og nåværende politiske strukturer vil legge føringer for et oljeselskap sine handlinger i en region. Eni Norge sine handlinger i denne sammenheng vil ikke utelukkende kunne tilbakeføres til argumenter om økonomisk rasjonalitet på kort sikt. Når Eni Norge uttrykker at omgivelsene er viktige siden de er med å forme opinionen, er det et uttrykk for at de er avhengige av gode relasjoner til myndigheter, til næringsliv og regionale og lokale miljøer i kommunene hvor de opererer. Imidlertid er de ikke avhengige av disse relasjonene til lokale og regionale offentlige aktører fordi det stilles formelle krav som pålegger oljeselskapene å ta regionale hensyn i utforming av sine strategier. Den formelle innflytelsen til regionene er i dag relativt liten. Likevel ser vi at ønsker og forventninger som formidles til Eni Norge gjennom offentligheten, eller i form av dialog mellom selskapet og kommuner, gir regionen en viss innflytelse overfor Eni Norges agering. Det gjelder ulike stedsutviklingstiltak og andre tiltak som støttes av selskapet. Dette kommer vi nærmere inn på seinere i dette kapitlet. Eni Norge gjennomfører ikke tiltak som dette uten grunn. Disse involveringene kan forklares ved at oljeselskaper er handlende aktører med målsetninger om å påvirke institusjoner i omgivelsene. Etter vår vurdering er det sannsynlig at Eni Norge gjør dette for å unngå et negativt omdømme i befolkningen. Ved å ta i bruk midler til utvikling på de stedene hvor Eni Norge likevel vil prege utviklingen, enten gjennom positive effekter eller som steder i influensområde, vil Eni Norge arbeide for å unngå en generell motsand og uvilje blant folk. Årsaken til at man foretar slike grep bunner i den norske modellen for styring hvor demokratiet legger til rette for lokal medbestemmelse over egne territorier. Videre har lokale politikere stor grad av kontakt med sentrale politikere i form av nettverk som de kan aktivere dersom det måtte være ønskelig fra sak til sak. Oljeselskaper vil unngå at det oppstår lokal motstand mot deres utbyggingsprosjekter siden en slik lokal motstand vil ha stor symbolsk betydning dersom den kjøres fram i media. Videre vil betydningen av den lokale motstanden i seg selv ikke nødvendigvis utgjøre en risiko for oljeselskapene, men dersom denne motstanden kommuniseres til nasjonalt nivå og forankres i partipolitiske apparater vil den lokale motstanden mot utbyggingsplaner eller andre tiltak kunne være saker som nasjonale myndigheter og politiske miljø koples på. Finnmark må sies å være et politisert fylke med en rekke krav og forventninger, og en av ordførerne uttrykker det på denne måten: Vi er veldig klare overfor Eni Norge på at de trenger kommunen i mye større grad enn vi trenger Eni: Altså at vi har politiske kontakter med sentrale miljøer i beslutningsapparatet og vi er villige til å bruke dette. På 21

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Sluttrapport pr. 20. April 2010 Alle 9 kunder av FHI s produksjonsavdeling for biofarmasøytiske produkter (SMAP) i perioden 2008-2009 mottok i januar 2010 vårt spørreskjema

Detaljer

Utvikling av skills for å møte fremtidens behov. Janicke Rasmussen, PhD Dean Master Tel

Utvikling av skills for å møte fremtidens behov. Janicke Rasmussen, PhD Dean Master Tel Utvikling av skills for å møte fremtidens behov Janicke Rasmussen, PhD Dean Master janicke.rasmussen@bi.no Tel 46410433 Skills project results Background for the project: A clear candidate profile is defined

Detaljer

Social Project Management. CIO Konferansen Prosjektstyring 09. juni 2016

Social Project Management. CIO Konferansen Prosjektstyring 09. juni 2016 Social Project Management CIO Konferansen Prosjektstyring 09. juni 2016 We human beings are social beings. We come into the world as the result of others actions. We survive here in dependence on others.

Detaljer

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning EN-435 1 Skriving for kommunikasjon og tenkning Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 EN-435 16/12-15 Introduction Flervalg Automatisk poengsum 2 EN-435 16/12-15 Task 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 EN-435

Detaljer

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner Resultater fra omfattende internasjonal undersøkelse og betraktninger om hvordan observasjonene

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON360/460 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Exam: ECON360/460 - Resource allocation and economic policy Eksamensdag: Fredag 2. november

Detaljer

Quality in career guidance what, why and how? Some comments on the presentation from Deidre Hughes

Quality in career guidance what, why and how? Some comments on the presentation from Deidre Hughes Quality in career guidance what, why and how? Some comments on the presentation from Deidre Hughes Erik Hagaseth Haug Erik.haug@inn.no Twitter: @karrierevalg We have a lot of the ingredients already A

Detaljer

Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology

Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology Institutt for sosiologi og statsvitenskap Department of sociology and political science Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology Faglig kontakt

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology

Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology Institutt for sosiologi og statsvitenskap Department of sociology and political science Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology Faglig kontakt

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2012

FIRST LEGO League. Härnösand 2012 FIRST LEGO League Härnösand 2012 Presentasjon av laget IES Dragons Vi kommer fra Härnosänd Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer IES i Sundsvall

Detaljer

Issues and challenges in compilation of activity accounts

Issues and challenges in compilation of activity accounts 1 Issues and challenges in compilation of activity accounts London Group on environmental accounting 21st meeting 2-4 November 2015 Statistics Netherlands The Hague Kristine E. Kolshus kre@ssb.no Statistics

Detaljer

PATIENCE TÅLMODIGHET. Is the ability to wait for something. Det trenger vi når vi må vente på noe

PATIENCE TÅLMODIGHET. Is the ability to wait for something. Det trenger vi når vi må vente på noe CARING OMSORG Is when we show that we care about others by our actions or our words Det er når vi viser at vi bryr oss om andre med det vi sier eller gjør PATIENCE TÅLMODIGHET Is the ability to wait for

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

C13 Kokstad. Svar på spørsmål til kvalifikasjonsfasen. Answers to question in the pre-qualification phase For English: See page 4 and forward

C13 Kokstad. Svar på spørsmål til kvalifikasjonsfasen. Answers to question in the pre-qualification phase For English: See page 4 and forward C13 Kokstad Svar på spørsmål til kvalifikasjonsfasen Answers to question in the pre-qualification phase For English: See page 4 and forward Norsk Innhold 1. Innledning... 2 2. Spørsmål mottatt per 28.11.12...

Detaljer

Gjermund Vidhammer Avdelingsleder Governance, risk & compliance

Gjermund Vidhammer Avdelingsleder Governance, risk & compliance VEIEN TIL GDPR: PLANLEGG DINE NESTE 12 MÅNEDER Gjermund Vidhammer Avdelingsleder Governance, risk & compliance Agenda Hvordan påvirker GDPR arbeid med informasjonssikkerhet Etterlevelse: plan for de neste

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø vår Kurs i denne kategorien skal gi pedagogisk og didaktisk kompetanse for å arbeide kritisk og konstruktivt med IKT-baserte, spesielt nettbaserte,

Detaljer

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6.

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. Administrasjon av postnummersystemet i Norge Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. may 2015 Postnumrene i Norge ble opprettet 18.3.1968 The postal codes in Norway was established in

Detaljer

organisasjonsanalyse på tre nivåer

organisasjonsanalyse på tre nivåer organisasjonsanalyse på tre nivåer Makronivået -overordnede systemegenskaper- Mesonivået avgrensete enheter, avdelinger, kollektiver Mikronivået -individer og smågrupper- Høyere nivå gir rammer og føringer

Detaljer

Eksamensoppgave i GEOG Menneske og sted I

Eksamensoppgave i GEOG Menneske og sted I Geografisk institutt Eksamensoppgave i GEOG1000 - Menneske og sted I Faglig kontakt under eksamen: Britt Engan Dale Tlf.: 73 59 19 14 Eksamensdato: 18.12.2014 Eksamenstid: 4 timer Studiepoeng: 7.5 Sensurdato:

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder

Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Velkommen pulje 4! 18 fylker 127 skoleeiere (inkl. 37 private) 245 skoler

Detaljer

Sikkerhetskultur. Fra måling til forbedring. Jens Chr. Rolfsen 301012

Sikkerhetskultur. Fra måling til forbedring. Jens Chr. Rolfsen 301012 Fra måling til forbedring Jens Chr. Rolfsen Innhold Perspektiver på sikkerhet Rammeverk for vurdering av sikkerhetskultur Et praktisk eksempel Kultur og endringsevne 2 Perspektiver på sikkerhet Sikkerhet

Detaljer

Lokal samfunnsutvikling i kjølvannet av Goliatprosjektet

Lokal samfunnsutvikling i kjølvannet av Goliatprosjektet Rapport 2014:7 Lokal samfunnsutvikling i kjølvannet av Goliatprosjektet Møter mellom influenskommunene og Eni Norge under utbygging av Goliatfeltet Toril Ringholm(red) og Trond Nilsen 2 Tittel Lokal samfunnsutvikling

Detaljer

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata IFD International Framework for Dictionaries Hvordan bygges en BIM? Hva kan hentes ut av BIM? Hvordan

Detaljer

Ny instituttpolitikk

Ny instituttpolitikk Ny instituttpolitikk Sveinung Skule Nestleder i styret for Forskningsinstituttenes fellesarena FFAs årskonferanse Oslo, 3. mai 2017 Bruk evalueringene! Miljøinstitutter Høy relevans The impact cases, user

Detaljer

Geir Lieblein, IPV. På spor av fremragende utdanning NMBU, 7. oktober 2015 GL

Geir Lieblein, IPV. På spor av fremragende utdanning NMBU, 7. oktober 2015 GL Å ta ansvar refleksjon som grunnlag for læring Geir Lieblein, IPV På spor av fremragende utdanning NMBU, 7. oktober 2015 GL 11.08.2014 Refleksjon Individuelt og sammen Agroecology MSc vårt konseptuelle

Detaljer

EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON

EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON Side 1 av 5 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for telematikk EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON Contact person /

Detaljer

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER SLUTTRAPPORT Innhold 1. Innledning 1.1 Deltakere 1.2 Bakgrunn 1.3 Mål 1.4 Organisasjon 2. Oppsummering 3. Summary in English 4. Referanser/References 1. INNLEDNING 1.1 Deltakere Alcan á Ísland Alcoa Fjarðaál

Detaljer

koordinering og samhandling i perioperativt arbeid

koordinering og samhandling i perioperativt arbeid koordinering og samhandling i perioperativt arbeid Arild Faxvaag (1), Andreas Seim (2) og Pieter Toussaint (3) (1) Norsk Senter for Elektronisk pasientjournal (NSEP), IME, DMF, NTNU (2) SINTEF Teknologi

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT BOKMÅL Eksamen i: ECON1210 - Forbruker, bedrift og marked Eksamensdag: 26.11.2013 Sensur kunngjøres: 18.12.2013 Tid for eksamen: kl. 14:30-17:30 Oppgavesettet er

Detaljer

Kartleggingsskjema / Survey

Kartleggingsskjema / Survey Kartleggingsskjema / Survey 1. Informasjon om opphold i Norge / Information on resident permit in Norway Hvilken oppholdstillatelse har du i Norge? / What residence permit do you have in Norway? YES No

Detaljer

Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer. Seminar 6.juni 2008

Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer. Seminar 6.juni 2008 Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer Seminar 6.juni 2008 My Background: Marine and Fish Genetic Resource: Access to and Property Rights of Aquaculture Genetic Resources Norwegian Perspectives

Detaljer

Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA

Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA Workshop Kjønnsperspektiver i Horisont 2020-utlysninger Oslo, 31. august 2016 Tom-Espen Møller Seniorådgiver,

Detaljer

Tillit i hierarkiske og gjensidige relasjoner. Lars Huemer, Professor, BI Partnerforum 29 mai 2017

Tillit i hierarkiske og gjensidige relasjoner. Lars Huemer, Professor, BI Partnerforum 29 mai 2017 Tillit i hierarkiske og gjensidige relasjoner Lars Huemer, Professor, BI Partnerforum 29 mai 2017 Temaer Hva er en relasjon? Hva er en hierarkisk relasjon? Hva er en gjensidig relasjon? Hva er tillit i

Detaljer

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Frafall og EU-programmene Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Fører deltakelse i EU-programmer til lavere frafall/høyere gjennomføring? Vi vet ikke. Men vi kan gjette. Årsaker til frafall Effekter

Detaljer

4.3 KOMMUNAL UTVECKLINGSPOLITIK

4.3 KOMMUNAL UTVECKLINGSPOLITIK 4.3 KOMMUNAL UTVECKLINGSPOLITIK 4.3.1 KOMMUNEN SOM SAMFUNNSUTVIKLER TORIL RINGHOLM Norske kommuner har en lang historie som initiativtakere, pådrivere og samarbeidspartnere i lokal samfunnsutvikling (Baldersheim

Detaljer

- En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april Mer bioteknologi i næringslivet hvordan?

- En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april Mer bioteknologi i næringslivet hvordan? Instituttsektoren - En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april 2011 Mer bioteknologi i næringslivet hvordan? Torstein Haarberg Konserndirektør SINTEF Materialer

Detaljer

Forprosjektet til forskerprosjektet i VRI-Finnmark

Forprosjektet til forskerprosjektet i VRI-Finnmark Forprosjektet til forskerprosjektet i VRI-Finnmark Beskrevet aktører og systemer på innovasjonsarenaen i Finnmark Beskrevet innovasjonsarenaens funksjon og resultater i regionen i dag Med vekt på energi

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om av fagartikler I engelsk litteratur brukes også begrepene

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Exam: ECON1220 Welfare and politics Eksamensdag: 29.11.2010 Sensur kunngjøres: 21.12.2010 Date of exam: 29.11.2010

Detaljer

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft EURES - en tjeneste i Nav Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft HVA ER EURES? EURES (European Employment Services) er NAV sin europeiske avdeling Samarbeid mellom EU-kommisjonen og arbeidsmarkedsmyndighetene

Detaljer

Prosjektplanlegging i IT. Atle Spilde Lars Gunnar Lundestad

Prosjektplanlegging i IT. Atle Spilde Lars Gunnar Lundestad Prosjektplanlegging i IT Atle Spilde Lars Gunnar Lundestad 2 Capgemini 3 Agenda Best practise IT bransjen Verden sett med IT Googles Forventingsstyring Ansvarliggjøring i verdikjeder 4 Metodeverk som dekker

Detaljer

Samarbeid med eksterne aktører i undervisning for bærekraftig utvikling. 17. september 2014

Samarbeid med eksterne aktører i undervisning for bærekraftig utvikling. 17. september 2014 Samarbeid med eksterne aktører i undervisning for bærekraftig utvikling 17. september 2014 Forankring? Samarbeid med eksterne aktører og Generell del av læreplanen «Det miljøbevisste menneske» «Undervisningen

Detaljer

Nordområdekonferanse Norges Forskningsråd Tromsø November 2006

Nordområdekonferanse Norges Forskningsråd Tromsø November 2006 Nordområdekonferanse Norges Forskningsråd Tromsø 13-14 November 2006 Samfunnsmessige forutsetninger Ringvirkninger av Petroleumsvirksomheten Forskningas rolle belyst primært gjennom følgeforskninga av

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

Multiconsults kjernevirksomhet er rådgivning og prosjektering

Multiconsults kjernevirksomhet er rådgivning og prosjektering Benchmarking Gode eksempler på effektiv benchmarking som virkemiddel i forbedringsprosesser Cases fra offentlig og privat virksomhet Bjørn Fredrik Kristiansen bfk@multiconsult.no Multiconsults kjernevirksomhet

Detaljer

Samhandling i prosjekter et forskerblikk på Nødnettprosjektet. Therese Dille, PhD

Samhandling i prosjekter et forskerblikk på Nødnettprosjektet. Therese Dille, PhD Samhandling i prosjekter et forskerblikk på Nødnettprosjektet Therese Dille, PhD Bakgrunn Forskningsprosjekt (2008-2012) ved Handelshøyskolen BI, Institutt for ledelse og organisasjon Tilknyttet FoU-prosjektet

Detaljer

FME-enes rolle i den norske energiforskningen. Avdelingsdirektør Rune Volla

FME-enes rolle i den norske energiforskningen. Avdelingsdirektør Rune Volla FME-enes rolle i den norske energiforskningen Avdelingsdirektør Rune Volla Når vi nå markerer åtte år med FME Har FME-ordningen gitt merverdi og i så fall hvorfor? Hvilken rolle har sentrene tatt? Våre

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen Roger Strand Senterleder, Senter for vitenskapsteori, UiB Medlem, Dannelsesutvalget Styreleder, Vestnorsk nettverk forskerutdanninga

Detaljer

NKS-programmet Status i B-delen

NKS-programmet Status i B-delen NKS-programmet Status i B-delen NKS Styrelsesmøtet 9.11.2006 Ole Harbitz NKS-B ressursfordeling: Ressursfordeling splittet på land: Ressursfordeling splittet på land og fagområde: Evalueringskriterier

Detaljer

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Lise Christensen, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning og Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag, Tromsø 13.11.2015 Det som er velkjent, er at IKT-fagevalueringa

Detaljer

Samhandling og utvikling av byen og omlandet

Samhandling og utvikling av byen og omlandet Samhandling og utvikling av byen og omlandet Innlegg på samling faglig nettverk for regional bolig-, areal- og transportplanlegging i storbyregionene Bergen, 3.-4. februar Hege Hofstad, NIBR Bærekraftig

Detaljer

Norwegian FAOS, version LK1.0

Norwegian FAOS, version LK1.0 Norwegian FAOS, version LK1.0 The KOOS form was translated from Swedish into Norwegian by the Norwegian Arthroplasty Register (NAR). The Norwegian National Knee Ligament Registry (NKLR) translated the

Detaljer

Nærings-PhD i Aker Solutions

Nærings-PhD i Aker Solutions part of Aker Motivasjon og erfaringer Kristin M. Berntsen/Soffi Westin/Maung K. Sein 09.12.2011 2011 Aker Solutions Motivasjon for Aker Solutions Forutsetning Vilje fra bedrift og se nytteverdien av forskning.

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Høst 2003 Oppgaveteksten er skrevet på norsk og engelsk Oppgave 1 Betrakt

Detaljer

FM kompetanseutvikling i Statoil

FM kompetanseutvikling i Statoil FM kompetanseutvikling i Statoil Erick Beltran Business developer Statoil FM FM konferansen Oslo, 13 Oktober 2011 Classification: Internal (Restricted Distribution) 2010-06-06 Erick Beltran Ingenierio

Detaljer

Eksamensoppgave i SANT2100 Etnografisk metode

Eksamensoppgave i SANT2100 Etnografisk metode Sosialantropologisk institutt Eksamensoppgave i SANT2100 Etnografisk metode Faglig kontakt under eksamen: Trond Berge Tlf.: 73598214 Eksamensdato: Mandag 26. mai 2014 Eksamenstid: 4 timer Studiepoeng:

Detaljer

UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF ECONOMICS

UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF ECONOMICS UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF ECONOMICS Postponed exam: ECON420 Mathematics 2: Calculus and linear algebra Date of exam: Tuesday, June 8, 203 Time for exam: 09:00 a.m. 2:00 noon The problem set covers

Detaljer

Notat. Midtveisevalueringen av SFI - Tilbakemeldinger fra brukerpartnerne. Dato:

Notat. Midtveisevalueringen av SFI - Tilbakemeldinger fra brukerpartnerne. Dato: Notat Emne: Midtveisevalueringen av SFI - Tilbakemeldinger fra brukerpartnerne Dato: 23.3.2011 Som en del av grunnlagsmaterialet for Midtveisevalueringen har brukerpartnere i de 14 sentrene som ble evaluert,

Detaljer

BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital. BEST network meeting Bergen * Norway * 10.

BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital. BEST network meeting Bergen * Norway * 10. BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital BEST network meeting Bergen * Norway * 10. November 2014 Topics to be covered Our BEST activities in the last 2 years Results

Detaljer

Har vi forretningsmodeller som muliggjør effektiv utvikling og introduksjon av nye tjenester i helsesektoren?

Har vi forretningsmodeller som muliggjør effektiv utvikling og introduksjon av nye tjenester i helsesektoren? Odd Arild Lehne, Advisor Innovation Projects, Oslo Medtech Har vi forretningsmodeller som muliggjør effektiv utvikling og introduksjon av nye tjenester i helsesektoren? Oslo Medtech facts & figures Founded

Detaljer

Digital Transformasjon

Digital Transformasjon Digital Transformasjon HVORDAN KAN DU TA GREP OM DIGITALISERINGEN? KURT S. HELLAND EVRY Key Highlights # 1 Norway # 4 Sweden # 1 Financial Services in the Nordics NOR FIN Offices in9countries 9,100 employees

Detaljer

Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Sende tekstmeldinger. Sende (bursdags-)kort

Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Sende tekstmeldinger. Sende (bursdags-)kort Hold kontakten! Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Skrive brev Sende tekstmeldinger Ringe dem Sende e-post Sende (bursdags-)kort Koble seg

Detaljer

CAMO GRUPPEN. Restrukturering av eierskap, drift og finansiering. Sverre Stange 15 JUNI 2005

CAMO GRUPPEN. Restrukturering av eierskap, drift og finansiering. Sverre Stange 15 JUNI 2005 CAMO GRUPPEN Restrukturering av eierskap, drift og finansiering Sverre Stange 15 JUNI 2005 INTRODUKSJON Orientering til aksjonærer om restrukturering av Camo Gruppen 15 Juni 2005 Sverre Stange. Fungerende

Detaljer

VELKOMMEN TIL WHAT S HOT #EVRYWHATSHOT

VELKOMMEN TIL WHAT S HOT #EVRYWHATSHOT VELKOMMEN TIL WHAT S HOT #EVRYWHATSHOT Trailer Life #EVRYWHATSHOT Dagens agenda - What s Hot Trondheim www.evry.no/whatshottrondheim WI-FI Nova Kinosenter NETTVERK: tkgjest PASSORD: skyfall007 SOSIALE

Detaljer

Eksamensoppgave i SANT1002 Økonomi, politikk og økologi

Eksamensoppgave i SANT1002 Økonomi, politikk og økologi Sosialantropologisk institutt Eksamensoppgave i SANT1002 Økonomi, politikk og økologi Faglig kontakt under eksamen: Martin Thomassen Tlf.: 995 01 786 Eksamensdato: 1. juni 2015 Eksamenstid: 5 timer Studiepoeng:

Detaljer

Bostøttesamling

Bostøttesamling Bostøttesamling 2016 Teresebjerke@husbankenno 04112016 2 09112016 https://wwwyoutubecom/watch?v=khjy5lwf3tg&feature=youtube 3 09112016 Hva skjer fremover? 4 09112016 «Gode selvbetjeningsløsninger» Kilde:

Detaljer

SELVSKRYTT ER VELSKRYTT

SELVSKRYTT ER VELSKRYTT SELVSKRYTT ER VELSKRYTT Hva slags markedsføring må til for fagbibliotekene i en ny, digital hverdag? Tone Moseid, Tønsberg og Nøtterøy bibliotek Norsk fagbibliotekforening, Trondheims høstseminar 20.10.2016

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

EVALUERING SAMPOL321 POLITICAL PARTIES IN THE POST-CONFLICT STATE VÅRSEMESTERET 2015

EVALUERING SAMPOL321 POLITICAL PARTIES IN THE POST-CONFLICT STATE VÅRSEMESTERET 2015 EVALUERING SAMPOL321 POLITICAL PARTIES IN THE POST-CONFLICT STATE VÅRSEMESTERET 2015 Om emnet SAMPOL321 «Political parties in the post-conflict state» ble holdt for første gang våren 2015. Våren 2015 var

Detaljer

Assignment. Consequences. assignment 2. Consequences fabulous fantasy. Kunnskapsløftets Mål Eleven skal kunne

Assignment. Consequences. assignment 2. Consequences fabulous fantasy. Kunnskapsløftets Mål Eleven skal kunne Consequences Kunnskapsløftets Mål Eleven skal kunne KRL Filosofi og etikk reflektere over filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og galt. gjøre rede

Detaljer

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF234 Er du? Er du? - Annet Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor

Detaljer

Rapporterer norske selskaper integrert?

Rapporterer norske selskaper integrert? Advisory DnR Rapporterer norske selskaper integrert? Hvordan ligger norske selskaper an? Integrert rapportering er å synliggjøre bedre hvordan virksomheten skaper verdi 3 Norske selskaper har en lang vei

Detaljer

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components.

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components. Hovedoppgave Masteroppgave ved ved IMM Høsten 2013 Lean Product Development Stability Drivers. Identifying Environmental Factors that Affect Performance. SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD)

Detaljer

Fremtidens ombordproduksjon. Ari Th. Josefsson FishTech 2014 Ålesund

Fremtidens ombordproduksjon. Ari Th. Josefsson FishTech 2014 Ålesund Fremtidens ombordproduksjon Ari Th. Josefsson FishTech 2014 Ålesund Hva Havfisk har hovedfokus på HMS Kvalitet Bærekraft Kapasitet Renhold Bifangst Kompetanse HMS Ergonomi Folk jobber lenger. Bedre lønn

Detaljer

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Sauda, 21. september 2011 Grete Solli, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst Magne Paulsrud, seniorrådgiver, Initiativ for etisk handel Helse Sør-Øst: nye etiske

Detaljer

Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) - barn og unge

Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) - barn og unge akuttnettverket.no Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) barn og unge Bilde av enheten Rapport fra kollegaevaluering: ** dato 2015 Prosjektleder: Simon R. Wilkinson akuttnettverket.no

Detaljer

Inkludering og spesialpedagogikk

Inkludering og spesialpedagogikk Inkludering og spesialpedagogikk Kjell-Arne Solli Høgskolen i Østfold avdeling lærerutdanning Motsetninger eller to sider av samme sak? Tegning af Roald Als i Dagbladet Politiken februar 2009 INCLUSION

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

Analyse av kundeavgang IBM Watson Content Analytics. Oslo, 19. november, 2015 Mons Nørve, Capgemini

Analyse av kundeavgang IBM Watson Content Analytics. Oslo, 19. november, 2015 Mons Nørve, Capgemini Analyse av kundeavgang IBM Watson Content Analytics Oslo, 19. november, 2015 Mons Nørve, Capgemini Agenda Prosjektet: Kundeavgang Prosess og metode Teknisk «demo» Resultater Erfaringer Copyright Capgemini

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016. Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet

Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016. Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Hva ønsker Norge å oppnå? Hva gjør vi med det vi vet? Hvorfor? Hva gjør

Detaljer

Utdanning, forskning og arbeidsliv. Katrine Moland Hansen Seniorrådgiver SIU erasmus@siu.no

Utdanning, forskning og arbeidsliv. Katrine Moland Hansen Seniorrådgiver SIU erasmus@siu.no Utdanning, forskning og arbeidsliv Katrine Moland Hansen Seniorrådgiver SIU erasmus@siu.no Mål med samarbeid med næringsliv 1) Styrke kvalitet og relevans på utdanning bidrar til humankapital og employability

Detaljer

Prof. dr. juris Erling Hjelmeng 10 November Purchase agreements: theories of harm in the decisional practise

Prof. dr. juris Erling Hjelmeng 10 November Purchase agreements: theories of harm in the decisional practise Prof. dr. juris Erling Hjelmeng 10 November 2016 Purchase agreements: theories of harm in the decisional practise Purchase agreements & theories of harm Commission's horisontal guidelines paras. 200-204:

Detaljer

Om forskningsprosjektet #Læringslivet

Om forskningsprosjektet #Læringslivet Presentasjon 1 juni P52 KPH Om forskningsprosjektet #Læringslivet #Læringslivet (Learning life) as Symbiotic Learning System of Employee-driven Innovation in Municipal Care Work (Annen støtte FINNUT) Application

Detaljer

NMBU nøkkel for læringsutbytte Bachelor

NMBU nøkkel for læringsutbytte Bachelor NMBU nøkkel for læringsutbytte Bachelor En person som innehar en bachelorgrad fra NMBU skal ha følgende læringsutbytter, beskrevet som hva de er i stand til å gjøre/hva de kan. Læringsutbyttene er inndelt

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

What is is expertise expertise? Individual Individual differ diff ences ences (three (thr ee cent cen r t a r l a lones): easy eas to to test

What is is expertise expertise? Individual Individual differ diff ences ences (three (thr ee cent cen r t a r l a lones): easy eas to to test Expertise in planning & estimation What is it and can one improve it? Jo Hannay (Simula) 1 What is expertise? Individual differences (three central ones): easy to test Personality easy to test Intelligence

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

HOW TO GET TO TØI By subway (T-bane) By tram By bus By car Fra flyplassen

HOW TO GET TO TØI By subway (T-bane) By tram By bus By car Fra flyplassen HOW TO GET TO TØI TØI s offices are located on the 5th and 6th floors of the CIENS building in the Oslo Research Park (Forskningsparken). We recommend that one uses the subway (T-bane), tram or bus to

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVER I SV SØ 342: Makroøkonomisk analyse av utviklingsland. 2 av 3 oppgaver skal besvares

EKSAMENSOPPGAVER I SV SØ 342: Makroøkonomisk analyse av utviklingsland. 2 av 3 oppgaver skal besvares Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosialøkonomi EKSAMENSOPPGAVER I SV SØ 342: Makroøkonomisk analyse av utviklingsland 2 av 3 oppgaver skal besvares V-1991 1. Mange utviklingsland

Detaljer

StatoilHydro V&M kategoristrategi - En utfordrende mulighet for nordnorsk industri

StatoilHydro V&M kategoristrategi - En utfordrende mulighet for nordnorsk industri Classification: Internal Status: Draft Arctic Princess ved kai på Melkøya StatoilHydro V&M kategoristrategi - En utfordrende mulighet for nordnorsk industri Svein J. Grønhaug, Industrikoordinator StatoilHydro

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT 1 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT BOKMÅL Utsatt eksamen i: ECON2915 Vekst og næringsstruktur Eksamensdag: 07.12.2012 Tid for eksamen: kl. 09:00-12:00 Oppgavesettet er på 5 sider Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Emnedesign for læring: Et systemperspektiv

Emnedesign for læring: Et systemperspektiv 1 Emnedesign for læring: Et systemperspektiv v. professor, dr. philos. Vidar Gynnild Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 2 In its briefest form, the paradigm that has governed

Detaljer

Skjema for spørsmål og svar angående: Skuddbeskyttende skjold Saksnr TED: 2014/S

Skjema for spørsmål og svar angående: Skuddbeskyttende skjold Saksnr TED: 2014/S Skjema for spørsmål og svar angående: Skuddbeskyttende skjold Saksnr. 201300129 TED: 2014/S 017-026835 Nr Dokument Referanse Svar 1 Kvalifikasjonsgrunnlag Er det mulig å få tilsendt Nei 27.01.2014 27.01.2014

Detaljer