Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund. 27/11 Kommunestyret /11 Kommunestyret

Transkript

1 Forslag til kommuneplan Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 27/11 Kommunestyret /11 Kommunestyret Kommunestyrets vedtak Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven framlagt forslag til kommuneplan: Samfunnsdel, sist dat Arealdel a. Bestemmelser og retningslinjer sist dat b. Plankart sist dat c. Temakart Mulig fremtidig hovedvegnett, sist dat d. Temakart sentrumsareal og Grønn strek, sist dat Med følgende endringer: Samfunnsdel 6.2 Pkt 3 Endre: Fortsatt ha undervisningskvalitet på høyt nasjonalt nivå Pkt 6 Slettes Arealdel Lauvåsen:område 5: barnehage T3 og boligfelt B1 og B2: Initiativtaker til privat barnehage T3 Lauvåsen innbys til snarlig forhåndsdrøfting med kommunen for å klarlegge planstatus, konkretisering av volum, utforming, plassering og trafikale forhold i området. Prosjektets forhold til kommunens overordnede barnehageplan må også avklares. For å unngå for store inngrep i et lokalt friområde fro store brukergrupper tas boligfelt B1 og B2 ut av planen Råstoffutvinning NrPkt 10 Område for råstoffutvinning, Tulluan, nåværende uttak og R3, skal tas ut og istandsettes før område R4 Endres til: NrPkt 10 Område for råstoffutvinning, Tulluan, nåværende uttak og R3ferdigstilles før oppstart av område R4 Side 1 av 31

2 Arealer som omfattes av Park- og idrettsplan skal inngå som del av kommuneplanen. Ny idretthall/flerbrukshall: Planprosess rundt idrettshall/flerbrukshall inntas i planen: I første del av planperioden startes utredningsarbeidet rundt framtidig ny idrettshall/flerbrukshall. Her gjennomgås: behov, formål, volum og arealbehov, kommunikasjonsforhold, alternative tomtevalg, og kostnadsvurdering Grav- og urnelund, kirkebygg Retningslinjer Det skal påbegynnes planarbeid for ny grav- og urnelund som ikke ligger på dyrkamark. 3.3 Retningslinjer. Kulepunkt 3 Tilrettelegging for å øke og trygge bruk av sykkel som transportalternativ utredes. 5.2 Behov for normalisering av regelverk mellom Selbu og Klæbu kommuner for Selbusjøen; prosess rundt felles regelverk for sjøen og strandsonene igangsettes. Nye temakart Grønn-strek. Kommunestyret behandling : Sak 26/11 ble i kommunestyremøte utsatt til ekstraordinært kommunestyremøte 9. Juni Spørsmålet om inhabilitet Justisdepartementets uttalelse i brev av 22. juni 1970: - hvor grunnutnyttingen i det ene området ikke influerer, eller bare influerer i svært liten grad, på grunnutnyttingen i et annet område, må det være forsvarlig å knytte inhabiliteten til vedkommende område, og ikke til planen i sin helhet. Forvaltningsloven 6 a) En offentlig tjenestemann er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak, a) når han selv er part i saken. På denne bakgrunn anses medlemmer å være inhabile etter forvaltningslovens 6 a) ved behandlingen av sitt område. Samfunnsdel Medlem Otto Sæterbø fremmet følgende forslag: 6.2 Pkt 3 Endre: Fortsatt ha undervisningskvalitet på høyt nasjonalt nivå Pkt 6 Slettes Arealdel Side 2 av 31

3 Lauvåsen Gro Merete Ulstad ba om vurdering av egen habilitet. Kommunestyret vurderer Ulstad som inhabil, jfr. forvaltningsloven 6 a, og fratrådte under behandlingen av saken. Vara Bjørn Lundemo tiltrådte. Medlem Frode Støre Bergrem fremmet følgende forslag: Lauvåsen har av tidligere styrende i Klæbu blitt sett av til aktivitet og friluftsliv. Dette har vært en forutsetning hele tiden, og er betingelse for tidligere utbygging i området. Lauvåsen beholdes i sin helhet som areal for aktivitet og friluftsliv B-2 T-3 tas ut. Medlem Otto Sæterbø fremmet følgende forslag: Selge 18/15 Legge til areal bak den eksisterende bygningen som benyttes som SFO i dag i nytt planområde. Medlem Petter A. Hosen fremmet følgende forslag: Pkt FMSK vedtak T3 + B2 i tillegg foreslås B1 Kai Nordseth Langmo / Kleiva utbyggingsområder: Utbyggingsområde nr 2: Langmo B5 tas ut av planen pga nærhet til høyt trafikkbelastet ferdselsåre, tungtrafikk, masseuttak i umiddelbar nærhet, og feltets begrensede størrelse og mulighet til friareal innen egne grenser. Til erstatning gjenopptas utredning av område 3: Kleiva som framtidig boligområde. Kai Nordseth Lauvåsen:område 5: barnehage T3 og boligfelt B1 og B2: Initiativtaker til privat barnehage T3 Lauvåsen innbys til snarlig forhåndsdrøfting med kommunen for å klarlegge planstatus, konkretisering av volum, utforming, plassering og trafikale forhold i området. Prosjektets forhold til kommunens overordnede barnehageplan må også avklares. For å unngå for store inngrep i et lokalt friområde fro store brukergrupper tas boligfelt B1 og B2 ut av planen. Medlem Ole Horgøien fremmet følgende forslag: 3.2.4, men ikke utgjøre mer enn 50% av ny utbygging - strykes Medlem Otto Sæterbø fremmet følgende forslag: Råstoffutvinning NrPkt 10 Område for råstoffutvinning, Tulluan, nåværende uttak og R3, skal tas ut og istandsettes før område R4 Endres til: NrPkt 10 Område for råstoffutvinning, Tulluan, nåværende uttak og R3ferdigstilles før opppstart av område R4 Side 3 av 31

4 Aktuelt oppfyllingsområde ved Daltunet på Tanem tas ut av kartet. Det er ikke nødvendig å legge denne virksomheten inn i boligfeltet. Kai Nordseth fremmet følgende forslag: Arealer som omfattes av Park- og idrettsplan skal inngå som del av kommuneplanen. Medlem Kai Nordseth fremmet følgende forslag: Ny idretthall/flerbrukshall: Planprosess rundt idrettshall/flerbrukshall inntas i planen: I første del av planperioden startes utredningsarbeidet rundt framtidig ny idrettshall/flerbrukshall. Her gjennomgås: behov, formål, volum og arealbehov, kommunikasjonsforhold, alternative tomtevalg, og kostnadsvurdering. Medlem Otto Sæterbø fremmet følgende forslag: Grav- og urnelund, kirkebygg Retningslinjer Det skal påbegynnes planarbeid for ny grav- og urnelund som ikke ligger på dyrkamark Medlem Ole Horgøien fremmet følgende forslag: 3.3 Retningslinjer. Kulepunkt 3 Sykkel som transportalternativ utredes taes ut. Medlem Torill Moe fremmet følgende forslag: 3.3 Retningslinjer. Kulepunkt 3 Tilrettelegging for å øke og trygge bruk av sykkel som transportalternativ utredes. Medlem Kai Nordseth fremmet følgende forslag: 5.2 Behov for normalisering av regelverk mellom Selbu og Klæbu kommuner for Selbusjøen; prosess rundt felles regelverk for sjøen og strandsonene igangsettes. Kart Medlem Otto Sæterbø fremmet forslag til nye temakart Grønn-strek. Legges ved protokoll. Medlem Otto Sæterbø fremmet forslag om gang- og sykkelveg fra Lysklett til Bjørkmyr i temakart Mulig fremtidig hovedvegnett. Side 4 av 31

5 Votering: Samfunnsdel Ved votering over Sæterbøs forslag til Samfunnsdel 6.2 pkt. 3 enstemmig vedtatt pkt. 6 vedtatt med 12 mot 11 (H/V/FrP/Uavh.) Arealdel Ved votering falt Bergrems forslag vedr. Lauvåsen med 19 mot 4 (SV/V/Uavh.) stemmer. Ved votering falt Sæterbøs forslag med 19 mot 4 (SV/V/Uavh.) stemmer. Ved votering falt Hosens forslag med 12 mot 11(H/FRP/SP) stemmer. Ved votering over Nordseth forslag Lauvåsen barnehage mot rådmannens innstilling ble Nordseths forslag vedtatt med 12 mot 11 (SP/FrP/H) stemmer. Ved votering over Nordseth forslag Langmo/Kleiva utbyggingsområde mot rådmannens innstilling ble rådmannen innstilling vedtatt med 14 mot 9 (AP/SV)stemmer. Ved votering falt Horgøien forslag med 18 mot 5 (FrP)stemmer. Ved votering over Sæterbøs forslag ble dette enstemmig vedtatt. Ved votering falt Sæterbø forslag om oppfylling ved Daltunet med 13 mot 10(AP/SV/KrF/SP) stemmer. Ved votering over Nordseth forslag - Park- og idrettsplan ble dette vedtatt med 22 mot 1 (FrP) stemme. Ved votering over Nordseth forslag - Ny idrettshall/flerbrukshall ble dette enstemmig vedtatt. Ordfører Jarle Martin Gundersen ba om vurdering av egen habilitet. Kommunestyret vurderer Gundersen som inhabil, jfr. forvaltningsloven 6 a, og fratrådte under avstemningen. Varaordfører Petter A. Hosen ledet avstemningen. Ved votering over Sæterbøs forslag ble dette vedtatt med 13 mot 9(FrP/V/2H) stemmer. Ved votering falt Horgøien forslag 3.3 med 14 mot 9 (FrP/H/SP) stemmer. Ved votering ble Torill Moes forslag 3.3 enstemmig vedtatt. Ved votering over Nordseth forslag 5.2 ble dette vedtatt med 18 mot 5 (FrP) stemmer. Ved votering over Sæterbøs forslag til nye temakart Grønn strek : a) Sæterbøs forslag ble enstemmig vedtatt. Ordfører Jarle Martin Gundersen og Johan L. Borgen ba om vurdering av egen habilitet. Side 5 av 31

6 Kommunestyret vurderte Gundersen og Borgen som inhabil, jfr. forvaltningsloven 6 a, og fratrådte under avstemningen over kart b). Varaordfører Petter A. Hosen ledet avstemningen. b) Sæterbøs forslag ble enstemmig vedtatt. c) Sæterbøs forslag ble enstemmig vedtatt Ved voteringen falt Sæterbøs forslag til endring av temakart - Mulig fremtidig hovedvegnett - med 14 mot 9 (SV/AP/KrF) stemmer. Ved votering over kommuneplanen med de endringer som fremkommer over ble planen enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak Sak 26/11 utsettes til ekstraordinært kommunestyrmøte torsdag 9. Juni kl Kommunestyret behandling : Spørsmålet om inhabilitet Justisdepartementets uttalelse i brev av 22. juni 1970: - hvor grunnutnyttingen i det ene området ikke influerer, eller bare influerer i svært liten grad, på grunnutnyttingen i et annet område, må det være forsvarlig å knytte inhabiliteten til vedkommende område, og ikke til planen i sin helhet. Forvaltningsloven 6 a) En offentlig tjenestemann er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak, a) når han selv er part i saken. På denne bakgrunn anses medlemmer å være inhabile etter forvaltningslovens 6 a) ved behandlingen av sitt område. Omforent forslag: Sak 26/11 utsettes til ekstraordinært kommunestyrmøte torsdag 9. Juni kl Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven framlagt forslag til kommuneplan: Samfunnsdel, sist dat Arealdel e. Bestemmelser og retningslinjer sist dat f. Plankart sist dat g. Temakart Mulig fremtidig hovedvegnett, sist dat h. Temakart sentrumsareal og Grønn strek, sist dat SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Samfunnsdel, sist dat Arealdel a. Bestemmelser og retningslinjer sist dat Side 6 av 31

7 b. Plankart sist dat c. Temakart Mulig fremtidig hovedvegnett, sist dat d. Temakart sentrumsareal og Grønn strek, sist dat Planbeskrivelse, dat Uttalelser (pdf-filen er satt opp med bokmerker på hver uttalelse) 5. Haugamyra velforening, Lauvåsen velforening brev av Uttalelse fra Fylkesmannen dat Saksopplysninger Innledning Saksframlegget er i hovedsak likt det som ble lagt fram for formannskapet , men er tilpasset vedtaket i dette møtet, og Fylkesmannens nye uttalelse (vedlegg 6). Plandokumentene i vedlegg 1 og 2 er endret i samsvar med formannskapets vedtak Planforslaget og prosessen Formannskapet fastsatte i møte planprogram for arbeidet med kommuneplanen. Arbeidet resulterte sist høst i et samlet forslag til plan. Formannskapet vedtok i møte å sende forslaget på høring, og legge det ut til offentlig ettersyn. Planforslaget omfatter samfunnsdel og arealdel se vedlegg 1 og 2. Administrasjonen har utarbeidet planbeskrivelse med nærmere opplysninger om prosessen, aktuelle rammer og retningslinjer, beskrivelse av planens hovedinnhold og konsekvensutredning, jf. vedlegg 3. Planforslaget lå ute til offentlig ettersyn i perioden Det har kommet inn i alt 45 uttalelser, og i tillegg 2 henvendelser/uttalelser rundt månedsskiftet mars-april. Uttalelsene er oppsummert og kommentert senere i saksframlegget. P.g.a. innsigelser ble det avholdt drøftingsmøte med Fylkesmannen , og administrasjonen hadde deretter kontakt på fagnivå for å drøfte enkelte spørsmål. Formannskapet behandlet planforslaget , og vedtok en del endringer med bakgrunn i de innkomne uttalelsene. Det endrede forslaget ble vedtatt oversendt til Fylkesmannen til ny høring. I møtet ble det forutsatt at saken kunne legges direkte fram for kommunestyret dersom det ikke var behov for store endringer etter høringen. Fylkesmannen uttaler i brev av at Fylkesmannens vilkår til kommuneplanen vurderes å være imøtekommet. Plan- og bygningslovens bestemmelser Om vedtak av kommuneplanen sier plan- og bygningsloven bl.a. følgende: Vedtak av kommuneplan Kommunestyret selv vedtar kommuneplanen. Dersom kommunestyret vil treffe vedtak om kommuneplanens arealdel som medfører en bruk av arealer som ikke har vært gjenstand for høring under planbehandlingen, må de deler av planen som ønskes endret, tas opp til ny behandling. Kommunestyrets vedtak om kommuneplan kan ikke påklages. Side 7 av 31

8 Bestemmelsen ovenfor innebærer bl.a. at eventuelt vedtak om utvidelse av utbyggingsareal gjør det nødvendig å sende planen, eller aktuell del av planen, ut på ny høring. Det vil også være behov for å supplere konsekvensutredningen. Når en høringsinstans, f.eks. Fylkesmannen, har innsigelse til et forslag i arealdelen, kan ikke kommunestyret vedta planforslaget slik det foreligger. Rammene for hvordan kommunen skal behandle innsigelser går fram av 5-6: " 5-6. Mekling og avgjørelse av departementet Finner kommunen ikke å kunne ta hensyn til innsigelsen, skal det ordinært foretas mekling mellom partene. Dersom enighet ikke oppnås, treffer kommunen planvedtak og sender planen og innsigelsen, med meklerens tilråding, til departementet. Departementet avgjør om innsigelsen skal tas til følge og planen endres." Om innsigelser til kommuneplanen sier loven følgende: Innsigelse og vedtak av departementet For innsigelse til kommuneplanens arealdel gjelder 5-4 til 5-6. Dersom innsigelsen knytter seg til klart avgrensede deler av planen, kan kommunestyret likevel vedta at de øvrige delene av kommuneplanens arealdel skal ha rettsvirkning. Det må gå klart fram av vedtaket hvilke deler av planen som skal være gyldig (ha rettsvirkning). Det vil ikke være nødvendig ned nytt planvedtak dersom en innsigelse trekkes. Reduksjon av utbyggingsareal med grunnlag i høringen er formelt kurant. Det gjøres oppmerksom på at nevnte drøfting med Fylkesmannen ikke var et formelt meklingsmøte. Gjennomgang av uttalelser - vurdering Innledning Nedenfor følger en gjennomgang av innkomne uttalelser. Uttalelsene er knyttet til planforslaget som formannskapet vedtok Det er lagt vekt på å trekke ut de viktigste merknadene, systematisert etter hvilke deler av planforslaget de tar opp. Rådmannen gir en samlet kommentar for de enkelte tema og delområder. For å få nødvendig innsikt i bakgrunn og begrunnelse for merknadene, må de leses i sammenheng med uttalelsene. Formannskapets vedtak om endringer , og innholdet i Fylkesmannens nye uttalelse, er referert under nevnte tema og delområder. Innkomne uttalelser Det har i forbindelse med høring og offentlig ettersyn kommet inn uttalelser fra i alt 45 offentlige instanser, organisasjoner, bedrifter, grunneiere og enkeltpersoner: 1. Stig O. Bakken og Ann Kristin Torp 2. Asplan Viak AS på vegne av Opplysningsvesenets fond 3. Skillingsveien Sameieforening 4. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 5. Norges vassdrags- og energidirektorat 6. Tore N. Forset 7. Rådgiver Kjell Nygård 8. Ingrid Husby Side 8 av 31

9 9. Ramlo Sandtak AS 10. Fjæremsfossen veilag, beboerne på Nideng 11. Statnett 12. Håvard Grenstad 13. Heidi og Lars Halsethmo 14. Wenaasgruppen 15. Asbjørn Braa 16. Børge Flønes m.fl. 17. Kristine Stene og Knut Rindhølen 18. Klæbu kulturråd 19. Menighetsrådet i Klæbu 20. Klæbu Idrettsråd 21. Faveo Prosjektledelse på vegne av Søbstad Utbygging AS 22. Forset Grus AS/Ole A. Haugum, supplert med brev av Inger J. og Arnt Gundersen 24. Tulluan/Moen Velforening 25. Magne Storsve 26. Erling Liabø 27. Kjetil Ulstad 28. Stine og Thomas Kleven 29. Klæbu Næringsforening 30. Direktoratet for mineralforvaltning 31. Klæbu Pensjonistforening 32. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 33. Selbu kommune 34. Kristine Stene 35. Per Grendstad 36. Næringsforeningen i Trondheim 37. Malvik kommune ingen merknader 38. Klæbu skogeierlag, bondelag og grunneierlag 39. Sør-Trøndelag fylkeskommune 40. Trondheim kommune 41. Trondheimsregionens friluftsråd 42. HAW Eiendom AS v/roger Grindflaten 43. Statens vegvesen 44. Tegn 3 på vegne av Lord Eiendom AS 45. Eldrerådet I tillegg foreligger en ny henvendelse/søknad mottatt : 46. Arvid Hovstein Dessuten foreligger et brev fra Haugamyra velforening og Lauvåsen velforening se vedlegg 5. Både Hovsteins og velforeningenes brev er kommet inn lenge etter at høringsfristen har gått ut, men kan likevel betraktes som uttalelser til kommuneplanen. Følgende instanser kom med innsigelser til kommuneplanens arealdel: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Statens vegvesen Side 9 av 31

10 Uttalelser til samfunnsdelen Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne har kommet med merknader/forslag på følgende punkter: 3.3 Tilrettelagte turområder for alle 3.4 Vegnettet må utbedres i forhold til utbyggingsplaner Gang- og sykkelbaner og vegstøv må vektlegges ta hensyn til myke trafikkanter 4 På høy tid at kommunen får realisert 2. byggetrinn på Klæbu servicesenter Humanitære organisasjoners arbeid er god helseinvestering 4.3 Boligutbygging med universell utforming i arbeidet framover skal rådets representant i plan- og byggesaker inkluderes Mennesker med nedsatt funksjonsevne skal inkluderes på alle arenaer 6 Ha større ambisjoner på helse og omsorg omskrive til en tydeligere målformulering Ingrid Husby har kommet med følgende forslag: 3.1 Forbedringer kollektive transportmidler Strekningen Brannåsen-Lappen-Hyttfossen og Brøttem Bostad-Rønningen og Nordset 3.4 Utarbeide plan for gang- og sykkelveger, bedre sikkerheten vegkryss Moen, bygge ut autovern på utsatte plasser 4.2 Eldrebølgen planlegging Utarbeidelse av omsorgen med deltakelse fra eldregruppen Sikre arealer til omsorgsboliger, Tanem Klæbu Idrettsråd mener idretten er i fokus og aktualisert i samfunnsdelen, og at planens rammebetingelser gir gode muligheter for å engasjere og utvikle gjennom idretten. Rådet har ingen konkrete merknader til planforslaget. Klæbu Pensjonistforening kommenterer eldreomsorgen og peker på behovet for sammenheng i denne: Eldresentre som forebyggende tiltak vil utsette behovet for omsorg Hjemmetjenester må bygges ut i takt med behovet Behandlingssentre for utskrevne sykehuspasienter må utredes kombinasjon av medisinsk behandling og rehabilitering Sykehjemmet skal være en helseinstitusjon for syke og helsesvake, ikke et botilbud God beredskap for demente, som forventes å øke i antall Fylkesmannen uttaler bl.a. følgende om samfunnsdelen: Generelt utfordringen ligger i å komme fra plan til handling, detaljeringsgraden må vurderes opp mot vurderinger som er naturlig å gjøre i handlingsdelen Sosial og helse det ønskes utdyping av enkelte tema, eventuelt i arbeidet med handlingsprogrammet dette gjelder utjevning av sosiale helseforskjeller, bærekraftig velferdsutvikling, risikofaktorer som påvirker folks helse Landbruk og bygdeutvikling Fylkesmannen ser gjerne at kommunen blir mer offensiv i satsingen på økt verdiskaping innen landbruket, og at kommunen tar noen tverrfaglige grep for å få mer langsiktighet i avtaler innenfor Inn på tunet-tiltak og samarbeid gård-skole Miljøvern Det er en utfordring å omsette mål i kap. 3 til konkrete tiltak i arealdelen spesielt gjelder dette å ivareta nærutfartsområder samtidig som det sikres høy arealutnytting og det åpnes for nye næringsområder Side 10 av 31

11 Selbu kommune oppfordrer til å jobbe videre med en sykkelsti rundt Selbusjøen, og er interessert i et samarbeid om dette. Økt interesse for sykkelsporten medfører i følge uttalelsen også en interesse for denne traseen. Trondheimsregionens friluftsråd peker bl.a. på en stigende trend med livsstilsykdommer, forebyggende holdninger og en aktiv hverdags betydning, og viktigheten av å ivareta arealgrunnlaget for lek og friluftsliv. Rådet mener at friluftsliv i sterkere grad bør skisseres og utdypes i samfunnsdelen, og trekker spesielt fram at målforslag i kap. 3 ( Klæbu skal være en grønn ressurs ) bør konkretiseres. Eldrerådet har pekt på at eldreboliger er lite omtalt i planen, og at det er behov for tilpassede boliger for eldre. Behov på Tanem og Strøket, og for Nordalstunet 2, nevnes spesielt. Rådet er også opptatt av å få i gang arbeidet med servicesenter, og har etterlyst dette overfor Utvalg for tjenesteyting. Rådmannens kommentarer samfunnsdelen Rådmannen har inntrykk av at de fleste av de forhold som er tatt opp i uttalelsene, er berørt i målformuleringene i planforslaget, særlig når man ser disse sammen med mål og prinsipper i arealdelen, og med bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Det siste gjelder f.eks. universell utforming. Uttalelsene er imidlertid mer konkret på tiltak. Målformuleringene skal være utgangspunkt for konkrete prioriteringer i de 4-årige handlingsprogrammene. Rådmannen er skeptisk til å signalisere tiltak på en mer forpliktende måte, utover at ny skole er nevnt. Dette vil gjerne skape forventninger som det ikke er økonomisk grunnlag for. Formannskapets vedtak samfunnsdelen Pkt Nytt strekpunkt: - Legge til rette for godt samspill mellom nærings- og fritidsinteresser. Pkt. 3.1 Tilføyelse til 3. Strekpunkt: - Nærhet til tilrettelagte friluftsområder, i samspill med andre brukere av områdene. Pkt. 3.3 Tilføyelse til 2. Strekpunkt: - Ivareta viktige naturtyper, arter, kulturlandskap og større sammenhengende jordbruksareal, ved fortsatt aktiv bruk av disse Uttalelser til arealdelen Sentrum m.m. Grunnlag for uttalelsene Sammenlignet med plankartet slik det foreligger nå, inneholdt formannskapets opprinnelige forslag i tillegg følgende: Et område på ca. 14 dekar til næringsformål på Fjæremsaunet Et mindre boligfelt på ca. 8 dekar i sørlig del av Lauvåsen (B1) Fylkesmannen har innsigelse til næringsområdet, Fjæremsaunet. Fylkesmannen viser bl.a. til Miljøverndepartementets ferske avgjørelse, og mener at forslaget er i strid med viktige prinsipper i jordvernpolitikken. Bl.a. følgende moment trekkes fram: Det legges opp til en bit-for-bit nedbygging Forslaget bryter med prinsippet om klare og varige grenser mellom bebygde områder og landbruk Forslaget medfører press på omkringliggende jordressurser Tiltaket vurderes ikke som rett virksomhet på rett plass Side 11 av 31

12 Per Grendstad har skissert en mindre utvidelse av arealet avsatt til næringsbebyggelse i planforslaget, for å få nok plass til butikk, kontor og industri, i tillegg til parkering og utelager. Tunet må forbli bolig/kontor/industri. Klæbu bondelag, skogeierlag og grunneierlag går imot omdisponering av dyrkajord på Fjæremsaunet, og forventer at kommunen forholder seg til tidligere vedtak av Miljøverndepartementet. Fylkesmannen mener at det gjennom planbestemmelsene må angis minimumskrav til utnytting av uregulerte sentrums-/forretnings- og næringsområder, jf. IKAP. For boligområder både ved sentrum og ellers etterlyses minimumskrav til antall boliger pr. dekar. Eierne av Halsethmoen, gnr. 22 bnr. 4, Heidi og Lars Halsethmo, peker på at kommunen gir uttrykk for å reservere deres areal vest for Fv 885 til framtidig utvidelse av sentrum. Dette medfører omdisponering av 50 dekar dyrka jord, dvs. 2/3 av produksjonsarealet på gården, og er ikke aktuelt. Private og allmennyttige interesser kan kombineres, men bare på det området som ligger på udyrka myr nord for Langelandsvegen. I denne forbindelse ønsker de at areal for allsportsenter, konferansesenter med overnatting og servering, spesialbutikker og at noen få boligtomter til eget bruk tas inn i planen. Stig O. Bakken og Ann Kristin Torp, eiere av Granmo gård, ønsker at retningslinjene skal åpne for en mindre utbygging på eiendommen i planperioden. Dette er begrunnet i behov for bygging av ny bolig, og finansiering av dette. Samtidig er påpekt at planforslaget prioriterer boligbygging ved sentrum, og at forholdene ligger godt til rette for en suksessiv utbygging av Granmo. Asplan Viak/Opplysningsvesenets fond peker på at utvidelse av kirkegården medfører en uønsket reduksjon av dyrka jord for Opplysningsvesenets fond. For å unngå ytterligere svekkelse av driftsgrunnlaget for prestegården foreslås et makeskifte og kjøp av dyrka jord på kommunens eiendom nord for Sletten-tomta. I tilknytning til spørsmålet om skoletomt ved sentrum tar Klæbu Kulturråd opp situasjonen med hensyn til kulturhus, og mener det er en god løsning der kulturhuset kan brukes til mange typer arrangement. De mener bl.a. at det bør ligge sentralt og lett tilgjengelig, og være bedre tilpasset publikum enn i dag. Samlokalisering med skole ser de som en god løsning. Menighetsrådet i Klæbu peker på feil i planbeskrivelsen omkring ansvar for kirkegårder Kirkelig fellesråd har ansvar for opparbeidelse og drift av kirkegård, mens kommunen har det økonomiske ansvaret via fellesrådets budsjett. Menighetsrådet trekker fram signaler de har gitt i 2006 og 2010 omkring behovet for lokaler til menighetens arbeid, og mener dette burde ha vært behandlet i den foreliggende planen. Rådet mener bl.a. at forslaget til langsiktige grenser for utbygging setter grenser for framtidig utnytting av areal vest for kirka, uten at det er tatt hensyn til et framtidig behov. Når det gjelder forslagene til boligareal på Lauvåsen, peker Fylkesmannen bl.a. på målene i samfunnsdelen om å ta vare på naturverdier og det å være en grønn og landlig bokommune med nærhet til friluftsområder. Det bør ifølge uttalelsen vurderes å ta B1 og B2 ut av planen. Fylkesmannen minner om krav til erstatningsareal, nedfelt i Rikspolitiske retningslinjer og kommunens egne strategier for barn og unges oppvekstvilkår. Side 12 av 31

13 Kjetil Ulstad, som eier av bl.a. Lauvåsen, har ikke merknader til planforslaget, men gir noen betraktninger for å ivareta sine interesser i området. Han mener bl.a. at det er lagt opp til en forsiktig utbygging, uten at det går utover området som friluftsområde. Han imøtegår at området i sør er mye brukt til lek og aktivitet dette foregår i nordenden av åsen, der skolene/skofri er gitt tillatelse til å anlegge bålplass m.m. Det er ifølge Ulstad i lysløypetraseen det er stor aktivitet. Hvis avtalen med Klæbu IL om leie av grunn til lysløype ses som en ulempe for videre utvikling av deres eiendom, kan de ikke inngå ny avtale. Sør-Trøndelag fylkeskommune v/fylkesrådmannen mener forslaget til 3 små boligfelt ved Lauvåsen og Haugamyra kan redusere verdifulle nærfriområder og lekearealer for eksisterende boligområder, og anbefaler at kommunen gjør en nærmere vurdering av konsekvensene før det gjøres en beslutning om utbygging. Trondheimsregionens friluftsråd mener Lauvåsen har viktige leke-/friområder som må ivaretas. Fylkeskommunen har innhentet uttalelse fra Riksantikvaren, som bl.a. mener at utvidelsen av kirkegården vil få store konsekvenser for opplevelsen av landskapsrommet rundt kirken, og anbefaler at kirkegårdsarealene splittes opp for å unngå store, monotone flater. Middelalderkirkegården må ifølge Riksantikvaren avmerkes som hensynssone d) på plankartet, med følgende bestemmelse: Området er fredet i henhold til lov om kulturminner av 1978, jf. 4. Fylkesmannen mener at kirkegården kan utvides, men ber ut fra skjerpede jordvernføringer om at det vurderes nøye hvor mye areal det er behov for, og at det foreslåtte utvidelsesområdet vurderes redusert. Klæbu bondelag, skogeierlag og grunneierlag ønsker å se på mulighetene for utvidelse av kirkegården både mot øst og vest, for å få en bedre arrondering og gangavstand fra kirka. I tillegg bes det om at kommunen ser på mulighetene andre steder i bygda. Rådmannens kommentarer sentrum m.m. Fjæremsaunet er tatt opp i drøftingsmøte med Fylkesmannen. Rådmannen er av den oppfatning at forslaget representerer et svært lite areal, når man ser dette i sammenheng med omdisponeringer i andre deler av regionen. Intensjonen har kun vært å gi den eksisterende bedriften begrensede utviklingsmuligheter. Fylkesmannen har imidlertid en kategorisk holdning i saken, ut fra jordvernhensyn. Rådmannen ser det som urealistisk å beholde forslaget, og anbefaler at det reduseres til kun å omfatte de areal som allerede er tatt i bruk. Til Fylkesmannens anmodning om minimumskrav til utnytting, skal bemerkes at dette stort sett er ivaretatt i vedtatte reguleringsplaner for sentrum, Gjellan/Trøåsen og Hallset. Rådmannen er i tvil om det er riktig å avsette areal på Halsethmoen til allsportsenter m.m. Aktuelt formål har ikke spesielt stort behov for kontakt med sentrum, og området kan være egnet til sentrumsformål på sikt. De opprinnelige tanker om hunde- og hestesport tyder også på at det kan oppstå en del ulemper for tilgrensende områder. Granmo inngår i tidligere vedtatt kommuneplan, og er et sentrumsnært område. Rådmannen ser det derfor ikke som problematisk å åpne for en mindre utbygging i området, på linje med en del andre mindre prosjekt i området. Side 13 av 31

14 Rådmannen vil anbefale at boligområdet B2 i Lauvåsen beholdes. Dette ligger i et område som er bratt og av begrenset betydning. Område B3 er heller ikke spesielt konfliktfylt. Derimot anbefales at område B1 i den sørlige delen av Lauvåsen tas ut av planen. Åsen er verdifull som grøntareal og nærfriluftsområde, og utbygging av B1 vil snevre inn grøntkorridoren i for stor grad. Utbygging her vil også bli en del eksponert, og dermed landskapsmessig uheldig. Rådmannen vil dessuten peke på at det fins fortettingsmuligheter innenfor Stormyra-området som kan vurderes, slik at det totalt sett er tale om et ganske betydelig antall nye boliger. Når det gjelder menighetslokaler, har prosessen etter rådmannens oppfatning ikke kommet langt nok til å kunne avklare behov og lokalisering. Utvidelse av kirkegården vil uavhengig av retning berøre verdifull dyrka mark. Utvidelse mot vest kan være aktuelt på lang sikt. En avstand på inntil ca. 200 m fra kirka er foreløpig ikke et godt nok argument for en annen utviklingsretning enn den som er foreslått. Gravlund andre steder i kommunen kan være en mulighet, men har hatt lite fokus i prosessen. Dagens kirkegård ligger i et sentralt område for lokal kultur og tradisjon, mens andre alternativ ikke vil ha en slik kulturhistorisk tilknytning. Spørsmålet om makeskifte med Opplysningsvesenets fond må tas opp som egen sak, og er ikke naturlig å avklare gjennom kommuneplanen. Formannskapets vedtak sentrum m.m. Fjæremsaunet område for næringsbebyggelse reduseres til kun å omfatte de areal som er tatt i bruk Retningslinjene, kap. 3.2 endres slik at det åpnes for en forsiktig utbygging av Granmo Boligområde B1 i sørlig del av Lauvåsen tas ut Salg av det nye herredshuset utsettes inntil Før juli 2011 presenteres en egen sak om vederlagsfri overdragelse av det nye herredshuset til menighetsrådet på visse vilkår Fylkesmannens uttalelse sentrum m.m. Fylkesmannen ser det som positivt at utvidelsen av næringsområdet, Fjæremsaunet, er tatt ut. Tanem Grunnlaget for uttalelsene Sammenlignet med plankartet slik det foreligger nå, inneholdt formannskapets opprinnelige forslag i tillegg følgende: Et område på ca. 107 dekar for deponi/næringsbebyggelse ved Hallbekken/Nideng Fylkesmannen har innsigelse til massedeponi/næringsbebyggelse ved Hallbekken/Nideng. Dette er først og fremst begrunnet med områdets verdi for naturmangfold: Området inngår i et større ravinelandskap, og berører en lokalitet med kystgranskog som er vurdert som svært viktig (verdi A) Flere lavarter i området er på lista over truete og sårbare arter ( rødliste ) Rikt viltområde, bl.a. med flere fuglearter på rødlista Området er en viktig del av grønnstrukturen mellom Vassfjellet og Nidelva ravinelandskapet er viktig som spredningskorridor og leveområde for planter og dyr Side 14 av 31

15 Etablering av massedeponi/næringsbebyggelse vil få store konsekvenser for områdets verdi, og opparbeiding vil i tillegg til store inngrep ha følger for lokalklima og vannbalanse Fylkesmannen har også innsigelse som landbruksmyndighet. Ut fra manglende behovsvurdering forutsettes at avgrensning mot sørøst justeres slik at man unngår å ta i bruk dyrka mark. Ramlo Sandtak AS kommenterer konsekvensutredningen for massedeponi/næringsareal i området Hallbekken/Nideng, og nevner bl.a. store miljøgevinster p.g.a. kort transportveg, interesse fra firma om leie av areal, og at dagens forurensning fra kloakk vil bli løst. Videre nevnes at området vil være viktig for deponering og mellomlagring av masser fra bygging av Fv 704, at ingen bo- eller skoleområder berøres av prosjektet, og at de få nærliggende boligene ikke vil bli berørt i nevneverdig grad p.g.a. høydeforskjell og tett kantvegetasjon. Ramlo Sandtak ser store fordeler i å se hele området langs Hallbekken under ett. Dette begrunnes med det regionale perspektivet som forutsetter en viss størrelse på området, større ressursgrunnlag for investeringene, og mer rasjonell drift og bedre utnytting. Et eventuelt tap av naturverdier i området må ifølge uttalelsen balanseres mot den samfunnsmessige nytten, som antas å være proporsjonal med størrelsen på det framtidige næringsarealet. Fjæremsfossen veilag og beboerne på Nideng uttrykker sterk motstand mot deponi. Dette vil etter deres mening forringe bomiljøet i området, m.h.t. støv, støy og mer trafikkfarlig skoleveg, og omskape det fra naturperle til anleggsområde. I forhold til biologi vil et deponi gi varig forringelse, uavhengig av volum, og skade ravinelandskapet, artsmangfoldet og trekkruter for hjortevilt. Det pekes også på at det fins flere rødlistede arter. Uttalelse fra NTNU Vitenskapsmuseet og oppsummering av artsobservasjoner siden 1985 er lagt ved. Skillingsveien Sameieforening ser positivt på tankene om forretningsareal, kollektivknutepunkt m.m. ved Tanemskrysset, men mener planmaterialet fokuserer for mye på sentrum, og at utvikling på Tanem kan virke negativt på sentrum. Foreningen mener at Kleiva bør prioriteres foran Langmo som boligområde. De peker på at utbygging av Langmo gir negative virkninger for det etablerte bomiljøet i form av trafikk og ferdsel, og på støy- og støvproblem for Langmo, som blir liggende enda nærmere virksomheten i grustakene. Kleiva framheves som attraktivt, og foreningen mener at argumentet om at det vil skape konkurranse og flytte fokus bort fra Gjellan/Trøåsen er søkt. Faveo Prosjektledelse AS, på vegne av Søbstad Utbygging AS, ber med bakgrunn i tidligere uttalelse og henvendelser om at følgende vurderes: Næringsareal på nordsida av Fv 921, eventuelt kombinert med at arealet nærmest Tanemsåsen beholdes ubebygd begrunnes med at arealet er attraktivt, med god byggegrunn, og at det ikke er registrert som kjerneområde for jordbruk Utvidet areal mot Brannåsen til boligformål Løsmassedeponi i ravinedal nord for Brannåsen Sør-Trøndelag fylkeskommune mener bygdeborgen ved Tanem må være førende for utbygging i nærheten av denne, og forbeholder seg retten til å sette nærmere krav til utforming, høydesetting osv. av byggeområder i nærheten. Forset Grus AS/eier av Øvre Forset, Ole A. Haugum, har tatt opp viktigheten av å utnytte grusressursen i buffersone sør for Langmo, og bl.a. lagt ved sine tidligere uttalelser der han Side 15 av 31

16 har pekt på konflikter med etablering av nytt boligfelt, og behovet for nok tid til samordning før nye reguleringsplaner vedtas. Klæbu Næringsforening mener foreslått boligområde Langmo må utsettes til viktige grusressurser er tatt ut i planlagt buffersone og på nærliggende arealer. Foreningen viser til NGU s verdivurdering av ressursene, og til kommunens forpliktelser i regional plan for forvaltning av grus- og pukkressursene. De peker også på at ny trase for Fv 704 må klarlegges først, og at det planlagte boligfeltet vil begrense mulighetene for trasevalg. For å sikre grusressursene, mener Direktoratet for mineralforvaltning at det er viktig å ikke planlegge utbygging for nært inntil slike forekomster eller eksisterende uttaksområder, for å forhindre potensielle konflikter. De er skeptisk til boligfeltet Langmo, og uttaler at nye boliger bør unngås plassert særlig nærmere enn eksisterende boligfelt. Dette er bl.a. begrunnet i erfaringer med at svært nære naboskap mellom bebyggelse og masseuttak vanskelig sameksisterer over tid, og at antallet klager øker med antallet nye naboer. Klæbu bondelag, skogeierlag og grunneierlag mener de foreslåtte planer fra Nideng i nord til kommunegrensa mot Melhus i sør må utredes gjennom en konsekvensanalyse, med bakgrunn i de miljø- og næringsmessige forholdene i området. Lagene peker bl.a. på at planen ikke ivaretar godt nok arealer til viltoverganger, at Vassfjellet er et viktig rekreasjonsområde for regionen som er i rask vekst, og at økt aktivitet vil kreve bedre vegstandard med behov for areal til utbedring. For enkeltområder trekkes fram følgende: Vilt- og biologiske verdier og grunnforhold påpekes i Nideng/Hallbekken-området. Langmo det må først avklares hvor framtidig trase for Fv 704 skal komme, utbygging her vil medføre enda større konflikter mellom næringsvirksomhet og framtidige innbyggere Buffersoner kan ikke plasseres på grusforekomster, men på areal der grusen er tatt ut HAW Eiendom AS v/roger Grindflaten har opsjonsavtale på del av Kleiva-området. Grunneierne er positive til utbygging, og mener at dette kan gjennomføres parallelt med Gjellan/Trøåsen. De ser for seg en forsiktig utbygging med i første omgang enheter, og peker på at området er konfliktfritt og attraktivt med kort avstand til Torgård og Trondheim, samt at det er muligheter for barnehage og midlertidig høydebasseng for vann. Statens vegvesen forutsetter at adkomst til området Hallbekken/Nideng avklares gjennom planlegging av ny Fv 704. Tegn 3, på vegne av Lord Eiendom AS, forventer at Langmo tas inn i planen som boligområde, og begrunner dette med at en rekke forhold har vært nøye vurdert dette gjelder særlig støy, støv og miljøforhold. De har ingen større motforestillinger til at både skissert utvidelse av grustaket med tilhørende grønnstruktur og utbygging av Langmo kan gjennomføres i planperioden. Langmo utnytter ifølge uttalelse eksisterende sosial og teknisk infrastruktur. Rådmannens kommentarer Tanem Området ved Hallbekken/Nideng representerer store naturverdier, og det synes ikke realistisk å få gjennomslag for deponi og næringsbebyggelse nå. Området er likevel fortsatt interessant til formålet, ut fra nærings- og transportmessige argument. Det er ikke et godt alternativ å redusere arealet. Dette vil også redusere den samfunnsmessige nytten av en eventuell omdisponering. Rådmannen mener at foreslått formål ikke må utelukkes, og at det må legges Side 16 av 31

17 opp til en grundigere konsekvensutredning, parallelt med utredning og planlegging av Fv 704. Vegprosjektet kan nok bli tillagt en annen vekt enn deponi/næring, men begge formål må vurderes opp mot de samme naturverdiene. Det foreslås å vise området som LNF-område, men med en hensynssone etter plan- og bygningsloven 11-8 e (gjennomføringssone), med følgende bestemmelse: Før området kan vurderes til deponi/næringsbebyggelse, må det gjennomføres konsekvensutredning i henhold til plan og bygningslovens bestemmelser. Området utredes parallelt med Fv 704. Rådmannen ser ikke hensikten i å vurdere utvidelse av område for bebyggelse og anlegg ved Tanemskrysset. Dette er diskutert i prosessen, og det har kommet fram strenge holdninger til omdisponering av jordbruksareal. Det anbefales heller ikke å gå inn for deponi nord for Brannåsen. Boligområdene er eksponert for mye aktivitet mot sør, og ny oppfyllingsaktivitet mot nord vil belaste bomiljøet ytterligere. Rådmannen mener fortsatt at det er mange positive sider ved Langmo som boligområde, og at det ikke er aktuelt å ta området ut av planen. Kleiva er ikke et godt alternativ i dag. Utbygging i dette området vil medføre høye startkostnader, og stor sjanse for at kommunen må akseptere høy utbyggingstakt. Det er viktig å prioritere utbygging av Gjellan/Trøåsen, og unngå store investeringsbehov i sentrum og på Tanem samtidig. Det er også behov for å kontrollere den samlede veksten i kommunen. Gjellan/Trøåsen gir for øvrig positive utslag for utviklingen av sentrum, som er et viktig mål i planen. Samtidig er det opplagt at utbygging av Langmo innebærer en del utfordringer opp mot virksomheten i grustakene. Området er avhengig av en god buffer mot sør. Det er også grunnlag for å hevde at det er usikkerhet med hensyn til framtidig trase for Fv 704. Det er med andre ord behov for å vurdere en del forhold nærmere, f.eks. rekkefølge, jf. kommentarene nedenfor til områder for råstoffutvinning. Formannskapets vedtak Tanem Område for deponi/næringsbebyggelse ved Hallbekken/Nideng endres til LNFområde, men markeres med hensynssone med hjemmel i plan- og bygningsloven 11-8 e (gjennomføringssone), med følgende bestemmelse: Før området kan vurderes til deponi/næringsbebyggelse, må det gjennomføres konsekvensutredning i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser. Området utredes parallelt med Fv 704. Kleiva gjeninntas som framtidig boligområde uten større detaljering i planen. Veiføring / adkomst må diskuteres i sammenheng med planlegging av ny trase for FV 704. Oppfylling av ravinedal nord for Brannåsen tas inn i planen. På plankartet er de to sisnevnte punktene løst ved at områdene er innarbeidet som hensynssoner (gjennomføringssoner), mens det i bestemmelsene, kap. 6, er forutsatt endelige avklaringer gjennom senere kommuneplanlegging og regulering. Fylkesmannens uttalelse Tanem Område for deponi/næringsbebyggelse er ikke ytterligere kommentert. Derimot er Kleiva og oppfyllingen av ravinedalen nord for Brannåsen berørt i uttalelsen. Når det gjelder Kleiva, mener Fylkesmannen det er viktig å ikke åpne for boligbygging som bidrar til å redusere etterspørselen i allerede godkjente byggeområder, og som gir et mer Side 17 av 31

18 spredt utbyggingsmønster. Regulering av Kleiva til boligformål kan komme i konflikt med viktige miljøverninteresser. Her nevnes områdets betydning som viltområde og nærutfartsområde, og at dette kan medføre gjenbygging av randsonen mot Vassfjellet. Fylkesmannen forutsetter at det ikke åpnes for det nye boligområdet før det er gitt en kommuneplanmessig vurdering av behov og konsekvenser. Til forslaget om oppfylling nord for Brannåsen uttaler Fylkesmannen at oppfyllingen kan komme i konflikt med viktige miljøvern- og landbruksinteresser. I forbindelse med en eventuell reguleringsplanprosess forutsettes det gjennomført oversiktsplanmessig konsekvensutredning og vurdering av behov. Områder for råstoffutvinning langs Vassfjellet Grunnlaget for uttalelsene Sammenlignet med plankartet slik det foreligger nå, inneholdt formannskapets opprinnelige forslag ikke krav om en egen plan for området Tanem-Tulluan. Område for råstoffutvinning R3, Tulluan, omfattet noe dyrka mark mot nord i tillegg til det arealet som nå er vist på kartet. Fylkesmannen har som miljøvernmyndighet innsigelse til alle nye områder for råstoffutvinning i området (R1-4), inntil mer helhetlige vurderinger er gjennomført. Holdningen er basert på at planforslaget legger beslag på betydelige areal langs Vassfjellet, og medfører store naturinngrep og belastning på nærområdene med støy, støv og trafikk. Det savnes en overordnet vurdering og beskrivelse av: Behov/muligheter, lokalisering og etterbruk, eventuelt med avbøtende tiltak/rekkefølgebestemmelser Samlet belastning av naturmangfoldverdiene i Vassfjellet Støy/støvforholdene i boligområdene og økt trafikk Fylkesmannen som landbruksmyndighet har innsigelse mot avgrensning av område R3 (Tulluan), og forutsetter at bruk av dyrka mark unngås. Bakgrunnen for holdningen er skjerpede føringer for jordvernet og manglende behovsvurdering. Rådgiver Kjell Nygård ber om at et areal for masseuttak og innfylling i tilknytning til Forset nedre, gnr. 38 bnr. 1, tas med i planen. Området ligger i tilknytning til tidligere regulert grustak, og er ca. 10 dekar. Grunneier Håvard Grenstad ber om at veg for utkjøring av grusmasser fra eksisterende/utvidet areal for grustak ved Tjørnmyra sikres (område R1), og viser til avtale om vegrett med eier av gnr. 38/5 (Langmo). Det bemerkes at det ikke foreligger tidsbegrensning i avtalen, og at vegen er avtalt som driftsveg for primærnæring for evig tid. Faveo Prosjektledelse AS ber i likhet med Håvard Grenstad om at veg for utkjøring av grusmasser fra grustak med Tjørnmyra sikres i planen. Asbjørn Braa, eier av gnr. 37 bnr. 1, ønsker 2 endringer når det gjelder områdene R3 og R4: Kombinert grus- og fjelluttak på et utvidet område R4 begrunnet med nærhet til og behov for grus og stein til næringsområdene på Tullusmyra, og vesentlig mindre ulemper i form av støy, støv og trafikkfare fra transport Uttaket konsentreres om et dekar stort område i sør, lengst unna eksisterende og tiltenkt bebyggelse godt avskjermet bl.a. med en sone med m høy skog mot skisentervegen, start av drift i sør vil begrense støy til bebyggelse i nord og øst Side 18 av 31

19 Forset Grus AS/eier av Øvre Forset, Ola A. Haugum, ønsker uttak av gjenstående grusressurs i nord (buffersone i planforslaget). Ressursen er merket som meget viktig i grusdatabasen. Etter uttak ønskes tilbakefylling med fyllmasse. Uttalelser fra NTNU og Unicon er vedlagt som støtte og dokumentasjon. Videre etterlyses avmerking av område for videre fjelluttak. Her vedlegges dokumentasjon fra kartdatabase, brev fra Unicon, Direktoratet for mineralforvaltning m.m. Haugum har som supplement til sin uttalelse fått Rambøll til å utarbeide en vurdering av nevnte grusressurs. Denne anslår ressursen til m 3. Verdien av dette, og for tilbakefylling med andre masser, er anslått til 21 mill. kr. Tiltaket er forutsatt gjennomført i løpet av 5 år, med sikte på at det etableres en langt breiere buffersone enn nå. Klæbu Næringsforening forventer forutsigbare retningslinjer for videre drift av pukkverket på Forseth. Direktoratet for mineralforvaltning mener bestemmelsen om at det kun tillates steinuttak ett sted (Øvre Forset), er uheldig, da det utelukker steinbrudd alle steder ellers. De mener det vil være bedre å knytte bestemmelsen til hvor steinbrudd er uønsket. Detaljer som vedgår driften bør ifølge direktoratet unngås, og hører hjemme i driftsplanen. Tegn 3 hevder mektigheten for mulig uttak av grus i buffersonen mellom Forset Grus sitt område og Langmo er gjennomsnittlig 10 m, og at mulig uttak er ca m 3. De mener dette er et marginalt potensial, og peker på at det er tilstrekkelige ressurser i de øvrige uttaksområdene i lang tid framover. De har anslått grusverdien til 2 mill. kr, og vurdert dette opp mot økte kommunale inntekter som følge av utbygging av Langmo, og konkludert med at boligutbyggingen veier tyngst i denne sammenheng. Buffersonen begrenser støy og støvflukt og skjermer mot innsyn. Endring i sonen vil forringe området landskapsmessig, vegetasjons- og høydemessig. Tegn 3 mener det er de samme ulempene for det eksisterende bomiljø som for Langmo, og at hensynet til bomiljøet må veie tyngst. Kristine Stene peker bl.a. på bestemmelser i naturmangfoldloven, tiltakenes belastning på lokalsamfunnet, og manglende samsvar mellom aktuelle inngrep og mål i samfunnsdelen. Hun mener at de samlede virkninger av tiltakene langs Vassfjellet er for dårlig utredet, og at hovedfokuset har vært på de enkelte tiltak. For områdene for råstoffutvinning trekker hun spesielt fram følgende: Foreslått endring/utvidelse av steinbruddet, Øvre Forset, må vurderes grundig, og er landskapsmessig negativt, samtidig med at ytterligere utvidelse vil medføre støy, støv og trafikkproblematikk i mange tiår. Dersom bruddet skal utvides, må det settes inn ressurser på miljøtiltak, som å etablere bedre skjerming mot øst, og bygge inn knuseverk. Sikkerheten i forhold til forurensning og avrenning må ivaretas ved etablering av deponi ved Tulluan og Nedre Forset Næringsforeningen i Trondheim mener det er bra at planen legger godt til rette for realisering av verdier i grus og fjellressurser, men sier samtidig det er viktig at kommunen sørger for rekkefølgebestemmelser i forhold til framtidig boligbebyggelse i naboområdene, slik at støy ikke blir til hinder for utnytting av ressursene. Side 19 av 31

20 Klæbu bondelag, skogeierlag og grunneierlag støtter uttak av grus og fjell på eiendommen Tulluan Midtre (R3 og R4), med tanke på utbygging av Tullusmyra og miljømessige fordeler med kort transport. Rådmannens kommentarer områder for råstoffutvinning langs Vassfjellet Rådmannen ser ikke gode grunner til å ta ut område R1 og R2 av planen: R1 er naturlig å utnytte i sammenheng med Forset Grus sitt område Forskyvning av steinbruddet, område R2, gir fordeler landskapsmessig, og gir en bedre beliggenhet i forhold til turtrase og bebyggelsen på Tanem. Det kan imidlertid være behov for en mer grundig vurdering av helheten, ved å se nærmere på samlede konsekvenser av virksomheten, rekkefølge, krav til istandsetting, etterbruk m.m. Det foreslås derfor at det stilles krav om utarbeiding av en egen plan for området fra Langmo i nord, og sørover mot Tulluan, samordnet med planleggingen av Fv 704. Det foreslås i denne forbindelse en hensynssone, med hjemmel i plan- og bygningsloven 11-8 e, og følgende bestemmelse: Det skal utarbeides kommunedelplan/ områdeplan for område innenfor hensynssone., samordnet med kommunedelplan for Fv 704. Rådmannen forutsetter at de private aktørene og lokalbefolkningen deltar i planarbeidet. Det må påregnes en del utgifter til utredningsarbeidet. Uttak av masser i buffersonen kan tas opp som tema i planarbeidet. Rådmannen vil likevel uttrykke skepsis til dette. Hensynet til boligområdene må veie tungt. Rådmannen foreslår at avgrensningen av område R3 endres slik at jordbruksareal unngås, og at område R4 justeres i henhold til NGU s ressurskart. Det bør fortsatt ikke åpnes for fjelluttak. Slik virksomhet er for konfliktfylt til at man bør tillate flere uttak langs Vassfjellet. Formannskapets vedtak områder for råstoffutvinning langs Vassfjellet Det stilles krav om en helhetlig plan for området fra Langmo og sørover mot Tulluan, jf. kart dat framlagt i møtet, og området markeres med hensynssone med hjemmel i plan- og bygningsloven 11-8 e (gjennomføringssone), med følgende bestemmelse: Det skal utarbeides kommunedelplan/ områdeplan for område innenfor hensynssone., samordnet med kommunedelplan for Fv 704. Det forutsettes at de private aktørene og lokalbefolkningen deltar i plan- og utredningsarbeidet. Område for råstoffutvinning R3 endres slik at dyrka mark holdes utenfor. Pkt. 11 i kap i nytt forslag til bestemmelser og retningslinjer tas ut (bestemmelse om steinuttak) Fylkesmannens uttalelse av områder for råstoffutvinning langs Vassfjellet Fylkesmannen ser det som positivt at det vedtas en bestemmelse om helhetlig planlegging, og forstår dette slik at det ikke åpnes for nye masseuttak innenfor området før en slik plan er vedtatt. Næringsområder, Tulluan Grunnlaget for uttalelsene Det ble ved behandlingen ikke foretatt endringer av planen for disse områdene. Side 20 av 31