Samfunnsmedisin i for.d, nå.d og frem.d

Transkript

1 Norsam Gardermoen 18. April 2013 Samfunnsmedisin i for.d, nå.d og frem.d Hva er samfunnsmedisinsk tjeneste? Magne Nylenna, direktør, professor dr.med.

2 Helsetjenestens utvikling i Norge tallet Spesialister/ins.tusjoner Desentralisert En pasient en sykdom en behandler Lavt tempo avventende Stor grad av individuell frihet ( legekunst ) Underdanige pasienter Underbehandling? tallet Allmennmedisin Sentralisert En pasient (?) mange diagnoser et team av behandlere Høyt tempo intervensjonsiver Standardiserte pasienqorløp (retningslinjer, prosedyrer) Bevisste brukere Overbehandling?

3 Ulike perioder ulike prioriteter : Sykehusene : Primærhelsetjenesten : Brukerne 2010 : Sam funksjoner??

4 Hva slags leger trenger vi i fremtiden? Samhandlings- og samarbeidskyndige Tilpasningsdyktige Skreddersydde for oppgavene Flere med breddekompetanse Flere med spisskompetanse Spesialutdanning eller spesialistutdanning?

5 Utdanningskjeden bør.lpasses behovene i helse- og omsorgstjenesten. Det innebærer at innholdet i grunnutdanninger, videre- og e[erutdanninger og spesialistutdanninger må vurderes. Det samme gjelder kompetanseheving i tjenestene. Utdanningene må i større grad vektlegge pasienqorløp, samhandlingskompetanse, sterkere brukermedvirkning, forebygging og folkehelsearbeid. Undervisningen skal være kunnskapsbasert. (s. 113) Helse- og omsorgsdepartementet

6 Befolkningssammensetning, sykdomsmønster, medisinsk- teknologisk utvikling og organisatoriske endringer medfører nye behov for kompetanse. Fra høsten 2011 skal Helsedirektoratet overta spesialistgodkjenningen av leger, tannleger og op.kere fra profesjonsforeningene. Et kjernespørsmål er om ansvars- og arbeidsdeling mellom aktører i utdanning av spesialister i helsetjenesten, er hensiktsmessig og frem.dsre[et. Organisering, innhold og struktur i spesialistutdanningen av leger skal gjennomgås for å sikre at utdanningen.lpasses frem.dige behov i helse- og omsorgstjenesten. Legespesialister må ha kompetanse om generelle plager og sykdommer i befolkningen for å kunne bistå kommunene med veiledning og opplæring. (s. 115) Helse- og omsorgsdepartementet

7 I årene fremover er det behov for at en større andel av de nyutdannede legene arbeider i primærhelsetjenesten. Utdanningen må forberede studentene på arbeidslivet. Spesialistutdanningen i allmennmedisin skal.lpasses nye oppgaver og behov for kompetanse. Det er foreslå[ å videreføre kommunelegefunksjonen. Det kan være hensiktsmessig at flere kommuner går sammen om å anse[e en eller flere kommuneleger på hel.d. Kommunelegen skal være medisinsk- faglig rådgiver for kommunen, for å ivareta blant annet samfunnsmedisinsk rådgivning i kommunens folkehelsearbeid, og hastekompetanse på kommunens vegne i saker innen miljøre[et helsevern, smi[evern og helsemessig beredskap. (s. 62) Helse- og omsorgsdepartementet

8 Samfunnsmedisin er: gruppere[et legearbeid for å: ha oversikt over forekomsten av sykdom og helse i en befolkning og de samfunnsfaktorer som påvirker befolkningens helse.lstand.lrå, evaluere og eventuelt iverkse[e, og administrere målre[ede helsefremmende.ltak. anbefale prioriteringer og fordeling av helseressurser basert på konsekvensanalyser utøve medisinsk faglig.lsyn med helsetjenesten i henhold.l lover og forskriber (Fra Målbeskrivelse for samfunnsmedisin)

9 Etter Ø Larsen

10 Helsetjenestens makroskop

11 Gjennom alle Ader har helsetjenesten tac ansvar for: Enkeltpersoner Med sykdom eller skader diagnos.kk, behandling, rehabilitering E[er hvert også personer uten symptomer men med økt risiko Grupper Forebygging (karantene, smi[evern, vaksinasjoner etc) Planlegging og administrasjon av helsetjenester Den ene versus de mange Langsiktig versus kortsiktig

12 Ansvaret for de mange offentlige gjøremaal

13 Lægers offentlige gjøremaal Re[smedisin Sundhedskommissionen Epidemisk Sygdom Kolera, kopper, spedalskhet, syfilis, tuberkulose Skole og børn Sindsyge Kontoret (Skriblige Forretninger, Protokolførsel, Indberetninger...) Andre Gjøremaal (Visita.on af Apothek, Læge.lsyn.l syge Fanger...)

14 Ansvaret for de mange offentlige gjøremaal offentlige lægeforretninger

15 Offentlige lægeforretninger I 1912 kom Lov om udførelsen av de offentlige lægeforretninger basert på et økende offentlig engasjement overfor de vanskeligst s.lte i samfunnet (Schiøtz) Legeloven av 1912 kom i kjølvannet av århundreskibets store deba[er om folkehelsens betydning for nasjonens skjebne (Schiøtz) Se[ fra legenes ståsted eksemplifiserte loven statens økende behov for profesjonens kompetanse i styringen av landet (Schiøtz)

16 Ansvaret for de mange offentlige gjøremaal offentlige lægeforretninger offentlig legearbeid

17 Offentlig legearbeid...reflekterte legenes bidrag og innsats i arbeidet med å gjenoppbygge landet e[er krigen 1948: Brukt av Karl Evang i en utredning om utdanning av offentlige leger 1967: Brukt av OLL (Willumsen- utvalget) om offentlige legers videreutdannelse 1973: VEAP- rådet foreslo utdannelse for leger som ønsker å kvalifisere seg for administra.ve s.llinger innen primærhelsetjenesten

18 Ansvaret for de mange offentlige gjøremaal offentlige lægeforretninger offentlig legearbeid samfunnsmedisin

19 Samfunnsmedisin Et u[rykk fra tallet Fra det engelske community medicine..that branch of medicine which is prac.ced in rela.on to popula.ons and groups.. (A. Gatherer, sitert av AB Knapskog i Synapse i 1975) Faget samfunnsmedisin (=community medicine) omfa[er hele befolkningens behov for og.lbud av helsetjenester. Helsetjenestens organisasjon og styring, planlegging, ressurser og evaluering er vik.ge sider ved faget (Peter F. Hjort, 1976) Legen som folkehelsearbeider

20 Samfunnsmedisinens innhold i endring Old public health Mest vekt på: Hygiene Forebygging Mikrobiologi Vann og kloakk Medisinsk Distriktsleger Kommunenivå New public health Mer vekt på: Helsepoli.kk Helseøkonomi Ledelse Informasjonshåndtering Tverrfaglig Samfunnsmedisinere Regionalt og nasjonalt

21 Ulike strategier Flere spesialister for å utøve samfunnsmedisin for å utvikle spisskompetanse for å undervise andre i samfunnsmedisin Mer samfunnsmedisinsk kompetanse og tenkemåte hos alle leger Leger må samarbeide på tvers og arbeide i team og grupper Alle leger må forholde seg.l grupper av pasienter og prioritere mellom ulike pasienter og oppgaver Stadig flere leger må arbeide med lover, forskriber, budsje[er, regnskaper etc. Begge deler?

22 Samfunnsmedisinen må være der samfunnet er!

23 Samfunnsmedisin på ulike nivåer og måter Arbeidssteder Sentralt, statlig (Helsedirektoratet, Folkehelseins.tu[ etc) Regionalt (RHFene, fylkeslegene) Kommunalt (kommunelege I) Arbeidsoppgaver Befolkningsre[et arbeid (forebygging, helseopplysning, internasjonalt arbeid etc.) Sikring av miljøet (helseovervåkning, smi[evern, beredskap etc.) Poli.sk/administra.vt arbeid (rådgivning, planlegging,.lsyn, kvalitetssik.ng etc.)

24 Spesialitetens funksjon og virkeområde Den samfunnsmedisinske kjernekompetansen består av kombinasjonen av medisinsk fagkunnskap og relevant kunnskap fra andre fagområder enn medisin. Eksempler er: Samfunnsfag, psykologi, sta.s.kk, epidemiologi, kunnskapshåndtering, kvalita.v og kvan.ta.v forskningsmetode. Kombinasjonen av medisinsk fagkunnskap og kunnskap fra andre fagområder fordrer spesiell formal- og/eller realkompetanse hos samfunnsmedisineren. Den kombinerte kunnskap og kompetanse på ulike områder blir samfunnsmedisinens verktøykasse. Hensikten er å fylle verktøykassen med en sammensetning av utvalgte og gode kompetansegivende kurs, studier eller ak.viteter. (Fra Målbeskrivelse for samfunnsmedisin)

25 Spesialitetens funksjon og virkeområde Den samfunnsmedisinske kjernekompetansen består av kombinasjonen av medisinsk fagkunnskap og relevant kunnskap fra andre fagområder enn medisin. Eksempler er: Samfunnsfag, psykologi, sta.s.kk, epidemiologi, kunnskapshåndtering, kvalita.v og kvan.ta.v forskningsmetode. Kombinasjonen av medisinsk fagkunnskap og kunnskap fra andre fagområder fordrer spesiell formal- og/eller realkompetanse hos samfunnsmedisineren. Den kombinerte kunnskap og kompetanse på ulike områder blir samfunnsmedisinens verktøykasse. Hensikten er å fylle verktøykassen med en sammensetning av utvalgte og gode kompetansegivende kurs, studier eller ak.viteter. (Fra Målbeskrivelse for samfunnsmedisin)

26 Hvilken tjeneste skal telle i spesialistutdanningen i samfunnsmedisin? Gruppere[et arbeid kartlegging av sykdom og helse, helsefremmende.ltak, prioriteringer og fordeling av helseressurser,.lsyn og kvalitetskontroll.... som man kan lære noe av selvstendighet, variasjon, utvikling. og som gir kompetanse i verktøykassen samfunnsfag, sta.s.kk, epidemiologi, kunnskapshåndtering, prosjektstyring, ledelse,,,,,

27 Hvilken tjeneste skal telle i spesialistutdanningen i samfunnsmedisin? Inklusjonskriterier eller eksklusjonskriterier?

28 Hvilken tjeneste skal telle i spesialistutdanningen i samfunnsmedisin? Alt gruppere[et legearbeid i virksomheter som kan kalles samfunnsmedisinske, unnta[: Rent administra.vt arbeid Forskning??? Minst 40/50 %- s.lling (?) Tilfredss.llende veiledning ( mester- svenn ) Breddekompetansen ( sikringskosten ) må ivaretas på andre måter kurs etc

29