Driv Inkubator AS, utvidelse av aksjekapitalen i selskapet. Kallelse 20 % førsteamanuensis Fakultet for helsevitenskap (unntatt offentlighet).

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Driv Inkubator AS, utvidelse av aksjekapitalen i selskapet. Kallelse 20 % førsteamanuensis Fakultet for helsevitenskap (unntatt offentlighet)."

Transkript

1 STYRESAK FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Møtedato Dokumentdato Saksbehandler Høgskoledirektør Saksnummer 14/00886 SAK 81/14 INNKALLING TIL MØTE I STYRET FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Sted: Campus Kongsberg, møterom C360/365. Dato: Fredag Tid: Saksliste: Rektors orienteringer Orientering om status i opptak til studier Vedtakssaker Sak 82/14 Godkjenning av møteinnkalling, og møteprotokoll. Sak 83/14 Deltagelse i dialogmøte med KD Sak 84/14 Sak 85/14 Sak 86/14 Sak 87/14 Driv Inkubator AS, utvidelse av aksjekapitalen i selskapet. Kallelse 20 % førsteamanuensis Fakultet for helsevitenskap (unntatt offentlighet). Kallelse 20 % førsteamanuensis II Handelshøyskolen og fakultet for samfunnsvitenskap (unntatt offentlighet). Akkreditering, etablering og igangsetting av master i karriereveiledning. Sak 88/14 Lokale lønnsforhandlinger av 2

2 Orienteringssaker Sak 89/14 Meldingssaker - Referat fra IDF møte , deles ut i styremøtet. - Referat fra ledermøtet , deles ut i styremøtet. - Statusoversikt over saker behandlet av styret, deles ut i styremøtet. - Innspill fra HBV til dialogmøte vedrørende strukturendringer, deles ut i styremøtet. Velkommen til møtet! Drammen 18/ Kai Mjøsund Høgskoledirektør Høgskolen i Buskerud og Vestfold Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 2 av 2

3 STYRESAK FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Møtedato Dokumentdato Saksbehandler Lars Gunnar Sønsteby Saksnummer 14/02410 SAK 83/14 (V) Deltagelse i dialogmøte med KD Forslag til vedtak 1. Styret oppnevner følgende representanter fra HBV til deltagelse i dialogmøte med KD : Styreleder/rektor Petter Aasen Høgskoledirektør Kai Mjøsund 1 studentrepresentant fra HBV styret (utnevnes i styremøtet ) 1 2 eksterne styremedlemmer (utnevnes i styremøtet ) 1 styremedlem valgt av de ansatte (utnevnes i styremøtet ) Oppsummering Regjeringen skal våren 2015 legge frem en stortingsmelding om struktur i universitets- og høyskolesektoren. Målet med stortingsmeldingen er høyere kvalitet i norsk utdanning og forskning. Høgskolen i Buskerud og Vestfold er invitert av Kunnskapsdepartementet til deltagelse i dialogmøte i Porsgrunn klokken Formålet med dialogmøte er å bringe universiteter- og høyskoler i dialog for fremtidige samarbeid. Dialogsmøtets sammensetning er basert på geografisk beliggenhet. Dialogmøtene anses som et første trinn for eventuelle sammenslåinger i tråd med SAKS begrepet (sak arbeidsdeling- konsentrasjon- sammenslåing). HBV bes i denne sammenheng om å forberede innspill på egen institusjons strategiske utvikling og profil i 2020, og gi en kritisk vurdering av egne forutsetninger for å realisere denne, med en særskilt vurdering av samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåing. HBV inviteres til regionalt dialogmøte i Porsgrunn 12.september 2014 sammen med: Høgskolen i Telemark, Høgskolen i Østfold, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Universitetet i Agder. Kunnskapsdepartementet ber HBV stille med følgende representanter: 1 av 3

4 Styreleder/rektor Petter Aasen Høgskoledirektør Kai Mjøsund 1 studentrepresentant fra HBV styret 1 2 eksterne styremedlemmer 1 styremedlem valgt av de ansatte Saksopplysning I tråd med regjering, samfunn og norsk næringslivs ambisjoner for norske høyere utdanningsinstitusjoner er forventningene og fokus på kunnskap som et verktøy i internasjonal konkurranse, større en noen gang. I den sammenheng rettes søkelys på om dagens struktur i UH sektoren er den som er best egnet til å bringe Norge opp og frem som en ledende kunnskapsnasjon. I tilstandsrapporten for høyere utdanning fra 2014, vises et differensiert bilde av den norske UH sektoren. Det vises til stort aktivitetsnivå i norsk forskning, men norsk forsknings nivå når ikke opp i nordisk sammenheng. Tilstandsrapporten viser også at de norske utdanningsinstitusjonene har kvalitetsproblemer av ulik karakter som er av bekymring, og tvinger ifølge kunnskapsministeren frem spørsmålet, om institusjonene leverer den kvaliteten på høyere utdanning og forskning som Norge trenger for å nå sine ambisjoner. Strukturen i Norsk høyere utdanning er et av kvalitetstiltakene Kunnskapsdepartementet arbeider med. Er ressursbruken hensiktsmessig for å nå målene? Eller bør sektoren organiseres på en annen måte? Oppdraget gitt av Kunnskapsministeren må ses i sammenheng med de gjeldende økonomiske rammer for UH sektoren. Økonomiske virkemidler vil benyttes fra regjeringens side for stimulering til sammenslåinger mellom institusjonene. Kunnskapsdepartementet er opptatt av forankring og dialog med HBV i arbeidet knyttet til innspillene frem mot stortingsmeldingen våren Kunnskapsministeren vil lede møtene. I etterkant av møtet vil Kunnskapsministeren møte representanter for institusjonenes fagforeninger og institusjonens ledelse (Porsgrunn klokken ). Saksdokumenter 1. Brev fra Kunnskapsdepartementet , Oppdrag til statlige høyere utdanningsinstitusjoner (vedlagt). 2. Brev fra Kunnskapsdepartementet Dialogmøter med universiteter og høyskoler i september 2014 (vedlagt). 3. Brev fra Kunnskapsdepartementet Invitasjon til møte mellom Kunnskapsdepartementet og lokale fagforeninger om struktur i universitet- og høyskolesektoren. Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 2 av 3

5 Drammen 18/ Kai Mjøsund Høgskoledirektør Høgskolen i Buskerud og Vestfold Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 3 av 3

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/ Dialogmøter med universiteter og høyskoler september 2014 Vi viser til brev av 26. mai 2014 med invitasjon til dialogmøter i september 2014, i forbindelse med arbeidet med stortingsmelding om struktur i høyere utdanning. Vi vil med dette presisere at dialogmøtene avholdes mellom kl , med unntak av møtet i Molde som avholdes kl Det vil bli en enkel matservering i forkant av møtene fra kl. 11:30. I Molde vil det bli servering underveis i møtet. Vi ber om at møtedeltakerne ankommer i god tid før møtestart. Vi minner om at møtedeltakelsen fra institusjonene skal være styreleder, rektor, studentrepresentant i styret, 1 2 styremedlemmer oppnevnt av departementet, ett styremedlem valgt av de ansatte, samt direktør. Departmentet vil sende ut endelig dagsorden etter å ha mottatt innspillene fra institusjonene 3 uker i forkant av møtet. Det legges opp til at styreleder ved den enkelte institusjon får inntil 10 minutter som en innledning til dialogen. Dato og sted: Fredag 5. september, Bodø Kl Bodø, Rica Bodø Hotel Institusjon Høgskolen i Harstad Høgskolen i Narvik Høgskolen i Nesna Samisk høgskole Universitetet i Nordland Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Postadresse Kontoradresse Telefon* Saksbehandler * Audun Digerud Berg Org no

17 Fredag 12. september, Porsgrunn Kl Porsgrunn, Hotell VIC Høgskolen i Buskerud og Vestfold Høgskolen i Telemark Høgskolen i Østfold Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Universitetet i Agder Onsdag 17. september, Molde Kl Molde, Quality Hotel Alexandra Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Volda Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Molde - vitenskapelig høgskole i logistikk Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet Tirsdag 23. september, Oslo Kl Oslo, Thon Hotel Opera Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Oslo og Akershus Kunsthøgskolen i Oslo Norges idrettshøgskole Norges musikkhøgskole Universitetet i Oslo Torsdag 25. september, Stavanger Kl Stavanger, Rica Airport Hotel Høgskolen i Bergen Høgskolen i Sogn og Fjordane Høgskolen Stord/Haugesund Kunst- og designhøgskolen i Bergen Norges Handelshøyskole Universitetet i Bergen Universitetet i Stavanger Vi minner igjen om at institusjonene er invitert ut fra geografisk nærhet til der møtet skal finne sted, og at inndelingen av deltakere for det enkelte møtet på ingen måte er å anse som førende for den fremtidige strukturen i sektoren. Videre vises det til brev av 8. juli 2014 med invitasjon til møte mellom politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet og lokale fagforeninger i etterkant av dialogmøtene fra kl. 16:30 18:00 (14:30 16:00 i Molde). Disse møtene vil bli avholdt i de samme lokalene som dialogmøtene med institusjonene. Side 2

18 Det kan delta inntil fire fagforeningsrepresentanter fra hver institusjon. I tillegg ser departementet det som hensiktsmessig at institusjonenes ledelse deltar på møtene med fagforeningene. Vi ber om at institusjonene informerer de lokale fagforeningsrepresentantene som skal delta på møtene om tid og sted. Med hilsen Rolf L. Larsen (e.f.) fung. ekspedisjonssjef Audun Digerud Berg rådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Kopi til: UHR Unio Landsorganisasjonen i Norge Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Akademikerne Universitets- og høgskolerådet Side 3

19 Adresseliste Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Høgskolen i Bergen Postboks 7030 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 6768 St. Olavs plass OSLO Postboks 235 Høgskolen i Gjøvik Postboks 191 Høgskolen i Harstad Havnegt. 5 Høgskolen i Hedmark Postboks 400 Høgskolen i Lillehammer Postboks 952 Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk Postboks 2110 BERGE N KONGS BERG GJØVI K HARST AD ELVER UM LILLEH AMME R MOLD E Høgskolen i Narvik Postboks 385 NARVI K Høgskolen i Nesna NESNA Høgskolen i Nord-Trøndelag Postboks 2501 STEIN KJER Høgskolen i Oslo og Akershus Postboks 4, St. Olavs plass OSLO Høgskolen i Sogn og Fjordane Postboks 133 SOGND AL Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskoleadministrasjonen TROND HEIM Høgskolen i Telemark Postboks 203 PORSG RUNN Høgskolen i Volda Postboks 500 VOLDA Høgskolen i Østfold HALDE N Høgskolen i Ålesund Serviceboks 17 ÅLESU ND Høgskolen Stord/Haugesund Klingenbergveien 8 STORD Kunst- og designhøgskolen i BERGE Strømgaten 1 Bergen N Kunsthøgskolen i Oslo Postboks 6853 St Olavsplass OSLO Norges Handelshøyskole Helleveien 30 BERGE N Norges idrettshøgskole Postboks 4014 Ullevål Stadion OSLO Norges miljø- og Postboks 5003 ÅS Side 4

20 Adresseliste biovitenskapelige universitet Norges musikkhøgskole Postboks 5190 Majorstua OSLO Norges teknisknaturvitenskapelige universitet TROND HEIM Samisk høgskole Hánnoluohkká 45 KAUTO KEINO Universitetet i Agder Serviceboks 422 KRISTI ANSAN D S Universitetet i Bergen Postboks 7800 BERGE N Universitetet i Nordland Postboks 1490 BODØ Universitetet i Oslo Postboks 1072 Blindern OSLO Universitetet i Stavanger STAVA Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet NGER TROMS Ø Side 5

21 STYRESAK FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Møtedato 22. august 2014 Dokumentdato 18. august 2014 Saksbehandler Nils Dugstad Saksnummer 14/03004 SAK 84/14 (V) Driv inkubator, utvidelse av aksjekapitalen i selskapet Forslag til vedtak 1. Høgskolestyret godkjenner at Driv inkubator får anledning å utvide aksjekapitalen i selskapet. 2. Høgskolestyret ønsker ikke å delta med midler til en slik aksjeutvidelse og tar dermed til orientering at HBVs eierandel i selskapet vil synke. Oppsummering Driv inkubator har lagt en forretningsstrategi for perioden 2014 til Strategien er utarbeidet i samarbeid med Papirbredden innovasjon, Teknologisk institutt, Vitensenteret helse og teknologi, Buskerud fylkeskommune, Arena Helseinnovasjon, Oslo Medtech, Kongsberg Innovasjon, Silica AS og HBV. Den nye forretningsstrategien slår fast at Driv inkubator innen 2017 skal være best på kommersialisering innen helseinnovasjon. For å lykkes med dette ambisiøse målet må antall stillinger øke og utvikling av idetilfang og innovasjonsbedrifter øke. Dette krever en sterkere finansiering av selskapet herunder en forsterkning av aksjekapitalen. Selskapet har søket etter nye strategiske eiere. Så langt har Buskerud fylkeskommune vedtatt å gå i dialog med Driv om eierskap. Høgskolen i Buskerud og Vestfold er per i dag majoritetsaksjonær med mer en 50 % av aksjekapitalen. Dette medfører at høgskolestyret må gjøre et aktivt positivt vedtak som gir Driv sitt styre anledning til å gjennomføre denne strategien. Høgskoledirektøren vurderer det slik at Driv har behov for styrket egenkapital slik styret i Driv legger til grunn. Høgskoledirektøren ser ikke muligheten av å bidra med midler fra HBV til en slik satsing. En konsekvens av dette vil være at høgskolens eierandel vil svekkes. Høgskoledirektøren ser behovet for å styrke selskapet må veie tyngre enn høgskolens posisjon som majoritetseier i selskapet og vil derfor tilrå at høgskolestyret åpner for en aksjeutvidelse i Driv inkubator. Saksopplysning Eierforhold og forvaltning Selskapet ble stiftet med en aksjekapital på kr fordelt på 500 aksjer hver pålydende kr Staten ved Høgskolen i Buskerud (HiBu) eide per 31. desember aksjer, noe som tilsvarer 51 % av samlet aksjekapital. Statens eierinteresser i Driv Inkubator AS 1 av 4

22 forvaltes fra av Høgskolen i Buskerud og Vestfold etter fullmakt fra Kunnskapsdepartementet. Selskapets formål og virksomhetsområde Iht vedtektene for Driv Inkubator AS skal selskapet bidra til kommersialisering av høyt kunnskapsog teknologinivå, samt tilby inkubatortjenester av høy kvalitet for å styrke etablering og sysselsetting i regionen. Selskapet kan også eie andre selskaper med samme eller lignende formål. Driv Inkubator er en distribuert inkubator for Buskerud, dvs inkubatortjenester tilbys bedrifter i hele regionen i tråd med regionens satsingsområder og i samarbeid med regionens innovasjonsaktører. Administrasjonen er lokalisert i Drammen. Driv Inkubator tilbyr gründere i startfasen hjelp til å bygge opp og videreutvikle egen bedrift. Driv Inkubator skal være ett av de fremste miljøene i Norge når det gjelder kommersialisering av ideer innen helseinnovasjon (det kan være et nytt produkt, teknologi, metode, prosess eller tjenester). Drift og økonomi Driv har i dag tre hovedkilder for finansiering av virksomheten; tilskudd fra Statsforetaket SIVA, tilskudd fra Buskerud fylkeskommune og bedriftenes egenandel pa 25 % av markedsprisen for tjenestene. Etter omleggingen av det statlige inkubatorprogrammet gjennom SIVA fra 2012 falt den statlige finansieringen bort. Dette har vært en krevende situasjon for Driv og det har vært arbeidet aktivt for å sikre videre finansiering for Driv både lokalt, regionalt og nasjonalt. Buskerud fylkeskommune har spilt en spesielt viktig rolle for å sikre finansieringen i denne situasjonen. Driv ble 18. desember 2013 tatt opp i SIVAs nasjonale inkubasjonssatsing fra Det forutsettes at det gjennomføres et forprosjekt for å videre avklare grunnlag for å etablere inkubator. Alle miljø som blir tatt opp i inkubasjonssatsingen skal gjennom et forprosjekt. Rapporten fra forprosjektet skal være i form av en forretningsplan for selskapet, inkludert en offensiv plan for nye strategiske eiere og økt medfinansiering fra eksterne aktører. Endelig beslutning om opptak er avhengig av godkjent forprosjekt. Resultater 2013 Fokus i 2013 har vært å videreføre satsningen på utvikling av bedrifter innen helseinnovasjon. Dette er i tråd med regionens satsingsområder. Høyskolens eierskap og partnerskap med Vitensenter helse og teknologi, Papirbredden Innovasjons arbeid med Arena Helseinnovasjon, samarbeidet med Oslo Medtech, samt inkubatorens samarbeid med etablerersentre og næringshager i fylket har styrket Driv Inkubator og bidratt til økt tilfang på inkubatorbedrifter. Buskerud fylkeskommune evaluerte i 2012 innovasjonssystemet i Buskerud, som inkubatoren Driv er en del av. I følge evaluator, Oxford Research, har Driv Inkubator en naturlig plass i innovasjonssystemet i Buskerud. Evaluator gir et positivt bilde av Driv: Selskapet besitter solid kompetanse innen inkubasjon og bedriftsutvikling. Et team av spesialiserte rådgivere tilbyr utviklingstjenester til etablerere og nyetablerte bedrifter. Det er attraktivt for etablerere å få plass i inkubatoren, og inkubatorbedriftenes potensial blir nøye vurdert før opptak. Driv har stått uten statlig finansiering i 2012 og På tross av dette har virksomheten klart å opprettholde stabil drift. I 2013 også med et lite overskudd i driften. Med eksisterende finansiering har hovedfokus vært å sikre eksiterende bedrifter gode tjenester. Økt tilskudd fra Buskerud fylkeskommune, samt annen lokal og regional finansiering av inkubatortilbudet i 2013 på til sammen 1 million kroner har vært avgjørende. Driv har 14 inkubatorbedrifter i sin portefølje og får i snitt en henvendelse i uken fra lovende gründere. I 2013 tok Driv inn 2 nye bedrifter i inkubatoren samt 2 ideer i preinkubator. Flere gründerideer ble ikke endelig vurdert på grunn av usikker finansiering. Driv holder løpende kontakt med alle og i 2013 har omsetning utenfor tjenester dekket av inkubatoravtalen utgjort over kroner i inntekter. Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 2 av 4

23 Fire av Drivs bedrifter holder til i distriktspolitisk virkeområde; Norsk Alpakka har registrert selskapet i Nes i Hallingdal med daglig leder i Sigdal og eiere fra Sigdal, Bromma, Hornindal og Vikedal. LinusCare holder til i Hemsedal, iglobaltracking på Torpomoen i Ål og Lydfarge på Gol. Til sammen er for tiden 27 personer engasjert i bedriftene i Driv som gründere eller ansatte. Halvparten av disse bor utenfor sentrale strøk. I tillegg kommer sysselsetting i bedrifter som har avsluttet inkubasjonsperioden. Eierstyring Høgskoledirektørens vurderinger Høgskoledirektøren vurderer at eierskap i Driv Inkubator AS har vært med å støtter opp under høgskolens oppdrag gitt av Kunnskapsdepartementet gjennom sektor mål 3, jf. tildelingsbrev til UH sektoren. Høgskolens rolle som utviklingsaktør i regionen er å bidra til fokus på forskning og stimulering av forskning i bedrifter. Høgskolen har som mål å utvikle kompetansenivået og fremme vekst i regionen gjennom å tilby utdanningstilbud, FoU- tjenester og tilrettelegge for kommersialisering av produkt- og forretningsidéer med utspring fra bedrifter og offentlig virksomhet. Høgskoledirektøren har så langt vurdert det slik at det har gitt høgskolen høy merverdi å være eier i en FoU inkubator. Det er et mål å legge til rette for et tettere samarbeid mellom inkubatorvirksomhet og fagmiljø. Høgskolen er opptatt av synergieffekt og en aktiv kompetansebygging i høgskolen gjennom tett samarbeid og utveksling. Driv Inkubator har etter mye arbeid fra høgskolens side oppnådd egen basisfinansiering og ønsker å synliggjøre fagkompetanse på høgskolen som bidrar til nyetableringer og vekst i regionen. Styret for Driv Inkubator besluttet i 2009 at Driv Inkubator skal ha særlig fokus på nyskaping innen helseinnovasjon. Slik samsvarer Driv Inkubators fokusområder med høgskolens satsing opp i mot helse og teknologi (eks. HiBus eierskap og partnerskap med Vitensenteret helse og teknologi). Styret har også i 2013 arbeidet med å videreutvikle satsingen på Drivs inkubatorvirksomhet i lys av overnevnte satsing. Dette har medført at for 2014 er SIVA tilbake med bevilgning til virksomheten. SIVA har i den sammenheng ønsket en bredere geografisk satsing slik at virksomheten også vil dekke Vestfold og Østfoldregionen. I lys av dette har styret ønsket å styrke den økonomiske soliditeten til Driv for å møte denne utfordringen. Det er derfor gjort vedtak i styret om en emisjon for å styrke egenkapitalen og ytterligere styre eierskapet i virksomheten. Til høgskolestyrets orientering har høgskolen i generalforsamlingen uttrykt støtte til en slik strategi, men samtidig påpekt at dette vil kreve styrebehandling i høgskolestyret. Høgskoledirektøren er av den oppfatning at Driv står overfor en korsvei. Driv må satse på å utvikle selskapet slik forretningsplanen legger opp til. Dersom så ikke skjer, er det trolig at selskapet vil måtte avvikle i løpet av noen få år. SIVA legger opp til en konsolidering av inkubatorvirksomheter i Norge. Dersom Driv ikke lykke med satsingen nå, kan det økonomiske fundamentet i selskapet svikte. Driv er helt avhengig av statlig satsing så SIVA og Buskerud fylkeskommune er viktige aktører som må gis innflytelse i forhold til de strategiske valg Driv må gjøre. HBV bør ikke binde midler fra virksomhetskapitalen i selskapet per dato da det kan bli behov for denne til andre formål. Øvrige midler kan ikke disponeres til dette formålet. En konsekvens av dette vil være at høgskolens eierandel utvannes. Høgskoledirektøren anser ikke dette som noe problem. HBV er fortsatt med på eiersiden og Driv vil være styrket som virkemiddel for å nå innovasjonsmål som høgskolen også i framtiden vil ønske å være bidragsyter til. Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 3 av 4

24 Saksdokumenter 1. Forretningsplan Driv inkubator , 7. mai Styrets årsberetning og årsregnskapet for 2013, samt revisors beretning. Drammen / 2014 Kai Mjøsund Høgskoledirektør Høgskolen i Buskerud og Vestfold Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 4 av 4

25 STYRESAK FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Møtedato 22. august 2014 Dokumentdato 18. august 2014 Saksbehandler Anne Fængsrud Saksnummer 14/01909 SAK 87/14 (V) AKKREDITERING, ETABLERING OG IGANGSETTING AV MASTER I KARRIEREVEILEDNING Forslag til vedtak 1. Styret akkrediterer Master i karriereveiledning 2. Styret vedtar etablering og igangsetting av Master i karriereveiledning fra 22. august Oppsummering I denne styresaken om studieprogrammet Master i karriereveiledning (120 studiepoeng) legges det frem forslag til styrevedtak om akkreditering, etablering og igangsetting. HBVs nye studium Master i karriereveiledning er et samarbeidsprosjekt mellom HBV og Høgskolen i Lillehammer (HIL). For å kunne starte opp kreves at begge institusjoner med utgangpunkt i egne faglige fullmakter akkrediterer, etablerer og vedtar igangsetting. Begge institusjoner har selvakkrediteringsrett innenfor hvert sitt NOKUT-akkrediterte ph.d.-program. HILs styre har allerede vedtatt akkreditering og igangsetting. For HBV er akkrediteringsprosessen gjennomført innenfor egne faglige fullmakter, jf. UH-loven 3-3-2, innenfor fagområdet i Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskaps (HUTs) ph.d.-program Pedagogiske ressurser og læreprosesser i barnehage og skole. Styret vedtok i sak 13/14 at Utvalg for utdanningskvalitet (UFU) skulle ha endelig godkjenningsmyndighet for studie- og emneplaner og komme med anbefaling til styret vedrørende akkreditering og etablering. Master i karriereveiledning er resultat av en felles satsing på dette fagområdet ved tidligere HiBu og HiVe gjennom flere år. Målet har vært å få akkreditert, etablert og igangsatt et masterprogram i karriereveiledning, som skal være et studieprogram innenfor institusjonens ordinære studieportefølje. Ved HBV vil Master i karriereveiledning forankres i Institutt for menneskerettigheter, religion og samfunnsfag (IMRS), Campus Drammen, ved HUT. Studiet er et deltidsstudium over 4 år, og fagområdet er knyttet til utdanningsvitenskap og skole. Studiet blir finansiert gjennom tildeling av nye studieplasser gitt av Kunnskapsdepartementet til HBV og til Høgskolen i Lillehammer (HIL). Hver institusjon får 10 studieplasser, og institusjonene er forespeilet at dette blir en årlig bevilgning. En forutsetning for Kunnskapsdepartementets tildeling av studieplasser er at studieprogrammet «... skal fremstå som en master, og det skal tilrettelegges for at studentene kan ta moduler på tvers». Dette innebærer at HBV og HIL i 1 av 3

26 fellesskap fortsetter å bygge opp og et nasjonalt fagmiljø for videreutvikling av felles studieprogram og fagmiljø. Etter UFUs formelle etablering 9. april 2014 har Master i karriereveiledning fulgt Styrets vedtatte prosedyrer for selvakkreditering. En sakkyndig komité ble formelt nedsatt av UFU. Basert på komiteens anbefaling vedtok UFU 19. juni 2014 å godkjenne studie- og emneplaner og å anbefale styret å akkreditere, etablere og igangsette studiet: UFUs vedtak 1. UFU godkjenner studie- og emneplaner i Master i karriereveiledning med de presiseringer som fremkom i møtet. 2. UFU anbefaler at styret akkrediterer Master i karriereveiledning. Enstemmig vedtatt. Studiet lyses nå ut i lokalt opptak. Under forutsetning av Styrets positive vedtak om akkreditering, etablering og igangsetting planlegges oppstart allerede høsten Forankring, finansiering og utvikling av kompetanse Kunnskapsdepartementet har i tillegg til tildelingen av studieplasser innvilget midler til utvikling av et fagmiljø innenfor karriereveiledning. Disse midlene administreres av Vox, som er et nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk. Etableringen av Nasjonal enhet for karriereveiledning er en oppfølging av Stortingsmelding nr. 16 ( ) og ingen stod igjen, Stortingsmelding nr. 44 ( ) Utdanningslinja og Stortingsproposisjon nr. 1 ( ), hvor det heter: «Det er eit mål å betre systemet for karriererettleiing og gjere det meir tilgjengeleg for fleire. Departementet legg til grunn at det er naudsynt med nasjonal koordinering av karriererettleiing.» For 2014 er søtten på 1 million kroner. Midlene blir brukt til å lønne en professor II i karriereveiledning og til å etablere en ekspertgruppe med medlemmer fra Finland, Danmark, Island, Tyskland og England. Hensikten med gruppen er å få bidrag til å utvikle det faglige innholdet i Master i karriereveiledning, samt å bistå fagmiljøene i karriereveiledning ved HBV og HIL i deres arbeid med å gi en Master i karriereveiledning et faglig løft for å markere seg i europeisk sammenheng. Grunnen til at Kunnskapsdepartementet valgte HBV og HIL, er at begge høgskoler har hatt videreutdanninger på fagfeltet over lengre tid. Selvakkreditering Kravet om en master er ivaretatt gjennom felles studieplan for Master i karriereveiledning for studenter som blir tatt opp ved HBV og HIL. Mastergradsprogrammet er på 120 studiepoeng og imøtekommer mastergradforskriftens 5 Krav til erfaringsbasert mastergrad av 90 eller 120 studiepoengs omfang. Akkrediteringssøknaden fra HUT har fulgt HBVs NOKUT-baserte mal for akkrediteringssøknad, og sakkyndig komité har anbefalt søknaden gjennom å bruke en NOKUT-basert mal med tilhørende tabeller. Studieavdelingen har fungert som sekretariat. Sakkyndig komité anbefalte akkrediteringssøknaden i sin rapport. De foreslo også justeringer. Fagmiljøet justerte umiddelbart studie- og emneplaner i tråd med justeringsforslagene fra sakkyndig komité, som ble lagt frem UFU. Etablering Ved akkreditering av studiet legges det samtidig frem et forslag om etablering av studiet, slik at studieprogrammet er formelt godkjent som et studium ved HBV fra dags dato. Igangsetting Siden Kunnskapsdepartementet allerede i januar tildelte HBV og HIL fullfinansierte studieplasser, Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 2 av 3

27 er det viktig å innfri Kunnskapsdepartementets forventning om oppstart så snart studiet er akkreditert ved begge institusjoner. Av den grunn søkes det om igangsetting i dette møtet. Samarbeid om etterspurt studium på nasjonalt nivå Samarbeidet mellom HBV og HIL reguleres gjennom en samarbeidsavtale, som signeres på instiutsjonsnivå og fakultetsnivå. Målgruppen for studiet er personer med relevant yrkeserfaring. De samfunnsmessige behov tilsier faglig styrking av de som allerede arbeider med veiledning, og som også skal arbeide videre innenfor praksisfeltet. Det er med bakgrunn i dette at fagmiljøet har valgt å akkreditere studiet som et erfaringsbasert masterstudiurn etter 5 i forskrift om krav til mastergrad. Kandidatene som fullfører studiet kvalifiserer til stillinger som karriereveileder, i offentlig forvaltning og organisasjoner som driver politikkutforming innen feltene utdanning, arbeidsliv og sosial velferd eller til videre forskerutdanning. Master i karriereveiledning vil synliggjøre fagområdet og heve kompetansen innenfor fagfeltet i utdanningssektoren på nasjonalt og internasjonalt nivå. Utdanningen vil også sikre de kvalifikasjoner som er nødvendige for å møte fremtidige utfordringer knyttet til karriereveiledning i hele utdanningssystemet. Saksdokumenter 1. UFU - SAK 16/14 (V) Akkrediteringssøknad Master i karriereveiledning (120 studiepoeng), vedlagt. 2. Studie- og emneplaner for Master i karriereveiledning (vedlagt). 3. Rapport fra sakkyndig komité (vedlagt). Drammen 18. august 2014 Kai Mjøsund Høgskoledirektør Høgskolen i Buskerud og Vestfold Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 3 av 3

28 UTVALG FOR UTDANNINGSKVALITET FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Møtedato 119. juni 2014 Dokumentdato 16. juni 2014 Saksbehandler Anne Fængsrud og Marianne Høgvold Saksnummer SAK 16/14 (V) AKKREDITERINGSSØKNAD MASTER I KARRIEREVEILEDNING (120 STUDIEPOENG). GODKJENNING AV STUDIE- OG EMNEPLANER I MASTER I KARRIEREVEILEDNING. Forslag til vedtak UFU godkjenner studie- og emneplaner for Master i karriereveileding. UFU anbefaler at styret akkrediterer Master i karriereveiledning. 1 Bakgrunn Hogskolen i Buskerud og Vestfold (FIBV) fikk ved Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap (HUT) akkreditert et ph.d.-studiurn i Pedagogiske ressurser og læreprosesser i barnehage og skole Kunnskapsdepartementet godkjente etablering av ph.d.-utdanningen i brev Ifølge universitets- og høyskoleloven 3-3 (2) kan institusjoner som er akkreditert som vitenskapelig høyskole eller høyskole, selv bestemme hvilke fag og emner institusjonen skal filby «innenfor de fagområder der de selv kan tildele doktorgrad eller tilsvarende». Det betyr at HBV selv kan akkreditere en utdanning i karriereveiledning på masternivå. Alle studieprogrammer i høyere utdanning må akkrediteres. Akkrediteringen skal baseres på en faglig vurdering av om studietilbudet fyller et sett av kriterier som er fastsatt av NOKUT gjennom NOKUTs forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften). I forbindelse med studietilsynsforskriften har NOKUT utarbeidet en veiledning med retningslinjer for utforming av søknader om aklaeditering av studier i andre syklus (mastergradsnivå). Fler står det blant annet: Alle uten institusjonsakkreditering som vitenskapelig hoyskole eller universitet må soke NOKUT om akkreditering av studier i andre syklus. Høyskoler som har fått akkreditering for et ph.d-studium, har fillimakt til å opprette mastergradsstudier i samme fagområde som ph.d-studiet. I denne søknaden har FIBVvalgt å benytte NOKUTs Veiledning til studietilsynsforskriften med retningslinjer for utforming av søknader om akkreditering av studier i andre syklus. NOKUT anbefaler at alle institusjoner som utarbeider nye studier, der de selv har akkrediteringsmyndighet, bruker veiledningen aktivt i utformingen. 1 a 4

29 UFU oppnevnte sakkyndig komite for vurdering av studieplanen i møte 26. mai Rapporten fra sakkyndig komite følger vedlagt. Master i karriereveiledning er et 120 studiepoengs erfaringsbasert masterprogram i henhold til fiwskrift om krav til mastergrad 5. Utdanningen er erfaringsbasert og yrkesrelatert. Utdanningen er et samarbeid mellom HBV og Hogskolen i Lillehammer (HiL), og kom i stand etter et ønske fra Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk (Vox). Ved HBV er det faglige ansvaret for utdanningen lagt til Institutt for menneskerettigheter, etikk og mangfold. Kunnskapsdeparternentet tildelte i januar 2014 ti studieplasser hver til IIBV og HiL på følgende vilkår: «... det skal fremstå som en master, og det skal tilrettelegges for at studentene kan ta moduler på tvers». Institusjonene er forespeilet at dette blir en årlig bevilgning. Grunnen til at Kunnskapsdepartementet valgte HBV og HiL er at begge disse hogskolene har hatt langvarige videreutdanninger på fagfeltet. Kravet om en master er ivaretatt gjennom felles studieplan for Master i karriereveiledning for studenter som blir tatt opp ved IIBV og HiL. Både HBV og HiL soker selvakkreditering av utdanningene innenfor sine relevante doktorgradsprogram. Målgruppen for studiet er personer med relevant yrkeserfaring. De samfunnsmessige behov tilsier faglig styrking av de som allerede arbeider med veiledning og som også skal arbeide videre innenfor praksisfeltet. Det er med bakgrunn i dette FI13Vhar valgt å gjøre dette til ct erfaringsbasert masterstudiurn etter 5 i forskrift om krav til mastergrad. Kandidatene som fullforer studiet kvalifiserer til stillinger som karriereveileder, i offentlig forvaltning og organisasjoner som driver politikkutforming innen feltene utdanning, arbeidsliv og sosial velferd eller til videre forskerutdanning. Kunnskapsdepartementet har erkjent at fagmiljøene innenfor karriereveileding i Norge har vært spredt, med den konsekvens at utviklingen av fagfeltet har ligget tilbake i forhold til andre sammenlignhare land i Europa. En forutsetning for Kunnskapsdepartementets tildeling av studieplasser er at HBV og HiL i fellesskap bygger opp og et fagmiljo som samarbeider om å utvikle og tilby masterutdanningen. Dette fagmiljøet er i utgangspunktet et tverrfaglig miljø med pedagogisk, sosialfaglig og samfunnsfaglig kompetanse, men det er behov for videre utvikling av fagmiljoet både nasjonalt og internasjonalt. HBV tar her et tydelig ansvar. Det er innvilget midler fra Kunnskapsdepartementet til utvikling av fagmiljø. Disse midlene administreres av Vox. For 2014 er sotten på i million kroner. Midlene blir brukt til å lønne en professor Iii karriereveiledning og til å etablere en ekspertgruppe med medlemmer fra Finland, Danmark, Island, Tyskland og England. Hensikten med gruppen er å få bidrag til å utvikle det faglige innholdet i Master i karriereveiledning, samt å bistå fagmiljøene i karriereveiledning ved HBV og IIiL i deres arbeid med å gi en Master i karriereveiledning på hoyt faglig nivå i europeisk sammenheng. Vurdering Sakkyndig komite har vurdert studiet og godkjent studieplan for Master i karriereveiledning med noen merknader. Fagmiljøet har tatt disse til folge. Det foreslås derfor at Utvalg for utdanningskvalitet (UFU) godkjenner det nye studiet, jf. forslag til vedtak. UFU-sak j Eløgsko',en Buskerud ag Vestfold 2 av 4

30 Itakultetet og aktuelle nuthitutter er i dag invohert i flere nasionale internnsjonale forskningsnelt-verh, og studieprogratornet \ il innen studiestart hosten 2014 ha tlere velevallte ntvekslingsavtaler. Videre behandling Ved oppstart av studiet hosten 2014 tilbys utdanningen kun soiri et deltidsstudium på fire år. Det vil være mulig for studentene å forsere studielopet. Saksdokumenter Studieplan Master i karriereveiledning - erfaringsbasert Grunnlag for selvakkreditering Rapport fra sakkyndig komite med tilsvar fra fagmiljoet Vestfold 16. juni 2014 eto An e Fæng, rud studiedirekt r UFU-sak r Hegskden ELskefutl og Vestfo'd 3 av 4

31 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Studieplan Master i karriereveiledning - erfaringsbasert Endelig versjon Bakkenteigen

32 Innhold Studieplan Master i karriereveiledning/master's degree in Career Guidance and Development 6 Innledning 6 Opptakskrav 6 Godskriving av tidligere bestått utdanning 7 Kvalifikasjoner 7 Grad etter fullført studieprogram 7 Studiemodell 7 Valgemner (med linker) 7 Videre utdanning 8 Internasjonalisering og studentutveksling 8 Læringsutbytte 8 Kunnskap 9 Ferdigheter 9 Generell kompetanse 9 Arbeidsformer og organisering 9 Vurdering og eksamen i studieprogrammet 9 Introduksjon til masterprogram i karriereveiledning/ Introduction to Master Program in Career Guidance and Development 12 Innhold 12 Læringsutbytte 12 Kunnskap 12 Ferdigheter 12 Generell kompetanse 12 Pedagogiske metoder / undervisnings- og læringsformer 12 Arbeidskrav 12 Emne 1 Karriereveiledning i et individ- og samfunnsperspektiv/ Career Guidance and Development in individual and societal perspectives 13 Innhold 13 Læringsutbytte 13 Kunnskap 13 Ferdigheter 13 Generell kompetanse 13 Undervisnings- og læringsformer 14 2

33 Obligatoriske arbeidskrav 14 Avsluttende vurdering 14 Vurderingsuttrykk 14 Pensum 14 Emne 2: Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring / Career Development and Guidance in change 17 Innhold 17 Læringsutbytte 17 Kunnskap 17 Ferdigheter 17 Generell kompetanse 18 Undervisnings- og læringsformer 18 Obligatoriske arbeidskrav 18 Avsluttende vurdering 18 Vurderingsuttrykk 18 Pensum 18 Emne 3: Arbeid, utdanning og sosial inkludering/ Vocation, education and social inclusion 20 Innhold 20 Læringsutbytte 20 Kunnskap 20 Ferdigheter 20 Generell kompetanse 20 Undervisnings- og læringsformer 21 Obligatoriske arbeidskrav 21 Avsluttende vurdering 21 Vurderingsuttrykk 21 Pensum 21 Emne 4: Å veilede prosesser og arbeidsmåter/ Guidance processes and methods 23 Innhold 23 Læringsutbytte 23 Kunnskap 23 Ferdigheter 23 Generell kompetanse 23 Undervisnings- og læringsformer 24 Obligatoriske arbeidskrav 24 Avsluttende vurdering 24 3

34 Vurderingsuttrykk 24 Pensum 24 Emne 5: Vitenskapsteori og forskningsmetoder /Scientific theories and research methods 26 Innhold 26 Læringsutbytte 26 Kunnskap 26 Ferdigheter 26 Generell kompetanse 27 Undervisnings- og læringsformer 27 Arbeidskrav 27 Avsluttende vurdering 27 Vurderingsuttrykk 27 Pensum 27 Masteroppgave/ Master thesis 29 Innhold 29 Forkunnskapskrav 29 Læringsutbytte 29 Kunnskap 29 Ferdigheter 29 Generell kompetanse 29 Undervisnings- og læringsformer 30 Obligatoriske arbeidskrav 30 Vurdering 30 Vurderingsuttrykk 30 Pensum / Litteratur 30 Valgemne (vedlegg) Utdanningsvalg /Educational choises 31 Innhold 31 Læringsutbytte 31 Kunnskap 31 Ferdigheter 31 Generell kompetanse 31 Undervisnings- og læringsformer 32 Obligatoriske arbeidskrav 32 Avsluttende vurdering 32 Vurderingsuttrykk 32 Pensum 32 4

35 Studieplan Master i karriereveiledning/master's degree in Career Guidance and Development Nivå (Grad) Mastergrad Antall studiepoeng: 120 Program (Kull) Master i karriereveiledning (Høst 2014) Programansvarlig: Epostadresse: Undervisningsspråk: Norsk Innledning Karriereveiledning bidrar til å nå mål innen utdannings- og arbeidsmarkedspolitikk og i arbeid med sosial inkludering. Utdanningen har som mål å utvikle studentenes personlige kompetanse til å håndtere utfordringer i yrket i relasjoner til personer, grupper, organisasjoner og samfunn basert på forskning og profesjonell yrkeskunnskap i karriereveiledning. Utdanningen er erfaringsbasert og yrkesrelatert. Det innebærer at studentenes erfaringer i å utøve, forvalte og/eller å utforme karriereveiledning er et utgangspunkt for læreprosesser. Gjennom læreprosessene videreutvikler studentene sin forståelse av karriereveiledning ved å tilegne seg begreper, teorier og modeller fra vitenskapelige disipliner og profesjonell yrkeskunnskap. Utdanningen utfordrer studentene til å prøve ut sin forståelse i praksis for derigjennom å videreutvikle sin personlige kompetanse. Utdanningen har en læringsfilosofi som forstår kunnskap som sosialt konstruert i kommunikasjon og samhandling i praksisfellesskaper. Samarbeidende læringsformer har derfor en sentral plass. Utdanningen forutsetter at studentene har erfaringer fra ulike funksjoner og posisjoner som til sammen utgjør et variert mangfold av faglige fellesskap Utdanningen ser disse erfaringene som en rik kilde til læring. Utdanningen Master i karriereveiledning er et samarbeid mellom Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Lillehammer, og blir gitt som deltidsstudium med oppstart høsten Opptakskrav Opptak krever ett av følgende fullførte utdanningsløp: Bachelorgrad eller tilsvarende fra profesjonsutdanninger i helse- og sosialfag, samfunnsvitenskapelig utdanning eller profesjonsutdanninger for pedagogisk virksomhet i barnehage eller skole. Annen grad eller yrkesutdanning av minst 180 studiepoeng omfang, og som inkluderer minst 80 studiepoeng i samfunnsfaglige emner (samfunnsfaglige emner kan være pedagogikk, psykologi, veilednings- og kommunikasjonsteori). Søkere som ikke fyller kravet om minst 80 studiepoeng i samfunnsfaglige emner, men som dokumenterer relevant tilleggsutdanning og yrkespraksis fra karriereveiledning, kan etter individuell vurdering bli kvalifisert til studiet. I tillegg stilles det krav om minst to års relevant yrkespraksis. For opptak må søker ha karaktersnitt C eller bedre fra sitt utdanningsløp som kvalifiserer til opptak. 6

36 Godskriving av tidligere bestått utdanning henhold til lov om universiteter og høyskoler 3-4 og 3-5 og forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold 5-3 kan den enkelte student søke om godskrivning av annen høyere utdanning som faglig jevngod med emner i masterutdanningen i karriereveiledning. Søknad om godkjenning av annen høyere utdanning kan først gjøres etter at man har blitt tatt opp på masterutdanningen. Kvalifikasjoner Studiet kvalifiserer til stillinger som karriereveileder, i offentlig forvaltning og organisasjoner som driver politikkutforming innen feltene utdanning, arbeidsliv og sosial inkludering og/eller til videre forskerutdanning. Utdanningen er yrkesrettet og gir kompetanse for å lede, utøve og utvikle karriereveiledning som fag- og praksisfelt i relasjoner til personer, organisasjoner og institusjoner. Grad etter fullført studieprogram Master i karriereveiledning Studiemodell (deltid, 4 år) Emnets navn Studiepoeng Studiepoeng pr. semester 0/V S S4 S5 S6 S7 S8 H V H V H V 1-1 Emne 1: Karriereveiledning i et 15 sp 0 15 individ- og samfunnsperspektiv Emne 2: Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 15 sp 0 15 Emne 3: Arbeid, utdanning og 15 sp 0 15 sosial inkludering Emne 4: Å veilede - prosesser og 15 sp 0 15 arbeidsmåter itenskapsteori forskningsmetoder og 15 sp 0 15 algemne (se oversikt over valgemner nedenfor) 15 sp 15 Masteroppgave 30 sp o = Obligatorisk V= Valgfritt Valgemner (med linker) Linker til gjeldende emneplaner på mulige valgfrie emner i andre masterprogrammer Emnets navn Antall studiepoeng Studiested Råd ivnin o innovas on * 15 HBV Arbeidsinkluderin o 15 HiL 7

37 sosialfa li arbeid Utdannin sval ** 15 HBV Kommunikasion i profesionelle 15 HiL kontekster *) emne MP-RAD **) se vedlegg Videre utdanning Studiet kan gi grunnlag for opptak til videre studier på ph.d.-nivå. Eventuelle tilleggskrav vil det være opp til den aktuelle utdanningsinstitusjonen som tilbyr ph.d.-utdanning å avgjøre. Internasjonalisering og studentutveksling Det vil bli lagt til rette for at studentene kan få tilpasset emner ved tilsvarende tilbud i utlandet. Det arbeides med å inngå samarbeidsavtaler mellom HBV/HiL og Aarhus Universitet, University of Derby, samt Universitetet i Jyvåskylå. Den forskningsbaserte kunnskapen i studiet fokuserer karriereveiledning i et nordisk, europeisk, nordamerikansk og et globalt perspektiv. Disse perspektivene er inkludert i alle emner. Deler av pensum er på engelsk. Aktuelle utenlandske gjesteforelesere er Peter Plant (ved Aarhus Universitet), Siobahn Neary (ved University of Derby), Anders Lovén (ved Hiigskolan i Malmö) og Raimo Vourinen (ved Universitetet i Jyvåskylå) HBV skal, i likhet med alle norske utdanningsinstitusjoner, tilby studenter som ønsker det et studieeller praksisopphold i utlandet av tre til tolv måneders varighet som en del av et gradsstudium på lavere eller høyere grads nivå. Alle studieprogrammer skal derfor tilrettelegge for minst ett semester hvor studentene har en reell mulighet til å ta et studie- eller praksisopphold i utlandet ved en av HBVs partnerinstitusjoner. I dette tilfelle kan det være intenderte samarbeidspartnere i Danmark, Finland, England, Island og Tyskland. I studieprogrammet Master i karriereveiledning vil semester 6 være tilrettelagt for et utenlandsopphold av minimum tre måneders varighet. For dette studieprogrammet er følgende intenderte avtaler aktuelle:aarhus Universitet, Hbgskolan i MaImö, University of Derby, Universitetet i Jyydskylii, Universitetet i Reykjavik. Informasjon om flere relevante avtaler vil bli lagt ut på HBVs nettsider. Studentene kan kontakte Seksjon for Internasjonalisering for å få mer informasjon om hvilke ordninger som finnes dersom de ønsker et studie- eller praksisopphold i utlandet. Internasjonalisering betyr også at en rekke emner ved HBV vil bli undervist på engelsk og tilrettelagt slik at internasjonale utvekslingsstudenter kan studere ett til to semestre ved høgskolen. I studieprogrammet undervises etter behov følgende emner på engelsk: Career Management Skills (CMS),Career Guidance in international perspective og Exclusionand inclusion i modern society. Det vil også kunne forekomme gjesteforelesere fra høgskolens intenderte partnerinstitusjoner i utlandet, som underviser på engelsk, innenfor alle emner. Master i karriereveiledning vil også tilknyttes internasjonale prosjekter eller studieturer av kortere varighet. Læringsutbytte Studieprogrammet skal bidra til at studenten oppnår følgende læringsutbytte: 8

38 Kunnskap Kandidaten har inngående kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske tradisjoner med relevans for fagområdene i masterprogrammet har avansert kunnskap om karriereveiledningens utvikling på individ- og samfunnsnivå har omfattende kunnskap til ulike retninger og tradisjoner innen karriereveiledning Ferdigheter Kandidaten kan demonstrere innsikt i hvordan livslang læring har betydning for utforming av karriereveiledning i ulike overgangsfaser og institusjonelle sammenhenger kan analysere og kritisk vurdere de barrierer og muligheter som ligger i mangfoldsamfunnet når det gjelder utdanning, arbeid og sosialt liv har en utviklet evne til å tilpasse arbeidsmåter til personers forutsetninger, livssituasjon og erfaringsbakgrunn Generell kompetanse Kandidaten kan kritisk analysere relevante forskningsmetodiske og etiske problemstillinger innenfor karriereveiledning kan anvende kunnskap og ferdigheter til nytenkning, innovasjon og formidling innenfor karriereveiledning kan bidra til at forskningsbasert kunnskap blir brukt og utviklet i arbeid med karriereveiledning på individ- og samfunnsnivå Arbeidsformer og organisering Arbeidsformene i studiet er varierte, fra forelesninger til gruppearbeid, individuelle oppgaver og selvstudium. Det blir lagt vekt på refleksjon og utveksling av kunnskaper og erfaringer i et læringsfellesskap. Derfor skal studentene samarbeide og være aktive gjennom bidrag i diskusjoner og dialoger i større og mindre grupper, muntlige presentasjoner og tilbakemeldinger til andre. Det er lagt vekt på at studentene skal vellede medstudenter i skriveprosesser og faglige arbeider innenfor de enkelte emnene. Det kreves normalt 80 prosent nærvær ved studiets samlinger Vurdering og eksamen i studieprogrammet Gjennom arbeidsprosessen i hvert studieernne og i løpet av hele studiet vil studentene møte ulike vurderingsformer. I alle studieemnene benyttes vurderinger av skriftlige arbeider, og gjennom omfattende skriveerfaring skal studentene lære å formulere og lage egne prosjekter. Vurderingsformene er valgt under hensyntagen til det enkelte studieemnets læringsmål, innhold, lærestoff og arbeidsformer. Tabellen nedenfor gir en oversikt over vurderingsformene i de obligatoriske emnene i utdanningen. Vurderingen er todelt ved at hvert emne har et eller flere obligatoriske arbeidskrav som må være godkjent for at studenten kan gå opp til eksamen og få en avsluttende vurdering i emnet. 9

39 Tabell: Oversikt over vurderingsformer Emne Stp og urdering vurderings uttrykk Emne 1: Karriereveiledning i et 15 stp rbeidskrov: individ- og samfunnsperspektiv A-F Delta i kasusbaserte drøftinger. Lese og kommentere studentarbeider i basisgruppen. vsluttende vurdering: Muntlig eksamen i gruppe med individuelle presentasjoner av temaoppgaven Emne 2: Karriereutvikling og 15 stp rbeidskrav: karriereveiledning i forandring A-F Deltakelse i kasusbaserte drøftinger Skriftlig temaoppgave. vsluttende vurdering: Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 14 dager hvor studenten blir utfordret til å analysere praksisfeltet ut fra relevante karriereteorier. Emne 3: Arbeid, utdanning og sosial 15 stp rbeidskrov: inkludering A-F Skriftlig fordypningsoppgave med utgangspunkt i ett eller fler av emnets fire hovedtemaer. Lese og kommentere studentarbeider i gruppene. vsluttende vurdering: Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 14 dager der fordypningsoppgaven er utviklet på grunnlag av veiledning og tilbakemelding Emne 4: Å veilede prosesser og 15 stp rbeidskrav: arbeidsmåter Bestått/ Deltakelse på samlinger hvor studentene øver på utøvelse av ikke bestått veilederkompetanse Innlevering av en arbeidsoppgave hvor studentene reflekterer over sin egen læreprosess i emnet på faglig grunnlag. vsluttende vurdering: Hver deltaker planlegger og gjennomfører en veiledning, alene eller sammen med andre, som viser hvordan vedkommende kommuniserer og samhandler for å fremme karriereveiledning med den/de andre. Tiltaket dokumenteres i en læringsfortelling. Læringsfortellingen presenteres for et utvalg medstudenter i et eksamensseminar. På bakgrunn av den muntlige presentasjonen blir framlegget vurdert. Vitenskapsteori forskningsmetoder og 15 stp rbeidskrav: A-F Metode/design som er knyttet mot masteroppgaven vsluttende vurdering: I løpet av studieemnet skriver studentene et individuelt essay om en vitenskapsteoretisk problemstilling 10

40 Masteroppgave 30 stp rbeidskrav: A-F Delta på tre seminarer som tar opp temaene: 1) Utarbeidelse av prosjektbeskrivelse, 2) Akademisk skriving og 3) Dokumentere og formidle forskning og faglig utviklingsarbeider i masteroppgaven. Legge fram prosjektbeskrivelse til godkjenning for veileder. vsluttende vurdering: Vurderingen bygger på masteroppgaven og et muntlig forsvar av oppgaven med intern og ekstern sensor. For å avlegge muntlig forsvar av oppgaven forutsettes det at den skriftlige oppgaven er godkjent av intern og ekstern sensor, og at alle de andre emnene er bestått. Ved eventuell klage over karakteren gjøres en ny vurdering på grunnlag av oppgaven o nytt muntlig forsvar. 11

41 Introduksjon til masterprogram i karriereveiledning/ Introduction to Master Program in Career Guidance and Development Studiepoeng: Ingen Ansvarlig avdeling: Studiested: Faglig ansvarlig / Emneansvarlig: E-postadresse: Undervisningsspråk: Norsk Innhold Introduksjonen gir en innføring til hva det innebærer å være student på master i karriereveiledning. Internettbaserte aktiviteter forbereder studentene på emnene i masterprogrammet og setter i gang refleksjonsprosesser rundt sentrale begreper og problemstillinger i studiet. Læringsutbytte Emnet skal bidra til at studenten oppnår følgende læringsutbytte: Kunnskap Studenten har kunnskap om og oversikt over hovedinnholdet i de emnene som inngår i rnasterprogrammet Ferdigheter Studenten kan reflektere rundt og beskrive sentrale grunnbegreper og perspektiver i karriereveiledningsfeltet Generell kompetanse Studenten har utviklet en reflektert holdning til hva det innebærer å gjennomføre et masterprogram i karriereveiledning Pedagogiske metoder / undervisnings- og læringsformer Emnet organiseres gjennom internettbaserte aktiviteter. De øvrige emnene i masterprogrammet vil bli presentert gjennom korte videoforelesninger med tilhørende refleksjonsoppgaver. Arbeidskrav Besvare skriftlig korte refleksjonsoppgaver knyttet til videoforelesningene. Refleksjonsoppgavene må være innlevert og godkjent for at studenten kan avlegge eksamen på de påfølgende emnene. 12

42 Emne 1 Karriereveiledning i et individ- og samfunnsperspektiv/ Career Guidance and Development in individual and societal perspectives Studiepoeng: 15 Ansvarlig avdeling: Studiested: Faglig ansvarlig / Emneansvarlig: E-postadresse: Undervisningsspråk: Norsk Innhold Karriereveiledning har både internasjonalt og nasjonalt lange tradisjoner i å ha en regulerende funksjon på befolkningens forhold til utdanning og arbeid. I vår samtid blir karriereveiledning både betraktet som et politisk redskap og en individuell service. Dette emnet retter fokus mot potensielle spenninger, muligheter og etiske utfordringer som kan finne sted mellom samfunnets behov og individets frihet. Innholdet organiseres i følgende tema: Ulike perspektiver på samfunnsutvikling og karrierevalg Karriereveiledning som politisk virkemiddel og individuell service Menneskesyn og etikk Karriereveiledning i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv Læringsutbytte Emnet skal bidra til at studenten oppnår følgende læringsutbytte: Kunnskap Studenten har oversikt over og kunnskap om fremveksten av moderne samfunns betydning for utvikling og regulering av karriereveiledningsfeltet kan redegjøre for og har innsikt i etikk og faglige etiske retningslinjer, samt bevissthet om etikkens plass i karriereveiledning har kunnskap om og innsikt i hvordan nasjonal og internasjonal politikkutforming og samfunnsutvikling påvirker utforming av karriereveiledning i vår samtid Ferdigheter Studenten kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i karriereveiledningens historie, dens tradisjoner, egenart og plass i samfunnet, både nasjonalt og internasjonalt kan demonstrere overblikk over og innsikt i karriereveiledningens samfunnsmessige rasjonaler, funksjoner, konfliktområder samt økonomiske begrunnelser kan demonstrere etisk bevissthet og reflektere over verdier, menneskesyn og rolleforståelse som ligger til grunn for utøvelse av karriereveiledning Generellkompetanse Studenten 13

43 kan analysere forholdet mellom samfunnsmessige utviklingstrekk og karriereveiledningens fremvekst har utviklet selvstendig innsikt i og holdninger til verdimessige og etiske problemstillinger i eget fagfelt kan analysere faglige problemstillinger relatert til nasjonal og internasjonal samfunnsutvikling og politikkutforming Undervisnings- og læringsformer Emnet organiseres gjennom samlinger, arbeid og veiledning i grupper og individuelt arbeid. Fellessamlingene består av forelesninger, studentframlegg og teori- og kasusdrøftinger i gruppe og plenum. Litteraturstudier og refleksjonsoppgaver er sentrale komponenter i emnet. Kasusbaserte drøftinger skal problematisere samfunnsmessige, faglige og etiske dilemmaer. Studentene vil få veiledning i gruppene. Obligatoriske arbeidskrav Studentene skal delta i kasusbaserte drøftinger. De skal lese og kommentere studentarbeider i basisgruppen. Oppgaven baseres på relevante temaer innenfor emnet og må være gjennomført og godkjent før eksamen kan avlegges. Nærmere retningslinjer for arbeidskravet presenteres ved studiestart. Avsluttende vurdering Individuell muntlig eksamen med presentasjoner av temaoppgaven for en gruppe medstudenter og sensorene. Vurderingsuttrykk Det anvendes en gradert karakterskala fra A til F (F for ikke bestått). Pensum Obligatorisk litteratur totalt ca 1000 sider. Felles ca 900 sider og 100 sider selvvalgt. Bøker: Eide, Solveig Botnen, Grelland, H.H., Kristiansen A., Sævareid, H.I. og Aasland, D.G. (2003) Fordi vi er mennesker. En bok om samarbeidets etikk. Bergen: Fagbokforlaget. 147 s Engelstad, Fredrik (red.) (1999): Om makt - teori og kritikk Makt- og demokratiutredningen Gyldendal Akademisk (Kap. 1,2,3,4,5 og 6). 140 s Giddens, Anthony (2000): The third way and its critics Polity Press. 150 s Kjærgård, R (2012). Karriereveiledningens genealogi. Den suverene stats regulering av det frie utdannings- og yrkesvalg. Ph.D.avhandling, Aarhus Universitet (Kap. 7,8,9,10 og 11). 110 s Lingås, L.G. (2014). Etikk for pedagoger. Oslo: Gyldendal Akademisk. 2. utgave: kapitlene 1, 2 og s Lingås, LG. (2014). Med blikk for etikk og danning. I Høihilder, E.K. & Lingås, L.G. Pedagogikk trinn Profesjonsutdanning av lærere. Oslo: Gyldendal akademisk. 14 s 14

44 Pedersen, Ove K. (2011). Konkurrencestaten Hans Reitzels Forlag (Kap. 1,2,3 og 4) 130 s Utdanningsforbundet (2012). Lærerprofesjonens etiske plottform. Oslo: Utdanningsforbundet. 2 s Artikler/Kompendier: Bengtsson, Anki (2011): European policy of career guidance: interrelationship between career selfmanagement and production of human capital in the knowledge economy. Journal of Policy Futures in Education, 9(5), Bengtsson, Anki (in press): Making a European Career Guidance Space: A Critical Policy Analysis Paper presented at the ESREA conference Trans-nationalization of Educational Policy making: Implications for Adult & Lifelong Learning, University of Nottingham, UK, February, EU (2000): Lisbon European Council 23 and 24 March Presidency Conclusions. Hentet fra: htt : arl.euro a.eu summits lisl en.htm EU (2004): Council of the European Union. On strengthening policies, systems and practices in the field of guidance. Doc. 9286/04. EU (2008): Council of the European Union. On better integrating lifelong guidance into lifelong learning strategies. Doc /08. EU (2010): Strategy for Smart, Sustainable and Indusive growth. EU Fejes, Andreas (2008): European Citizens under Construction: The Bologna process analysed from a governmentality perspective Educational Philosophy and Theory, Vol.40 No.4, 2008 doi: /j x. Heidenreich, M & Zeitlin, J. (2009): Changing European Employment and Welfare regimes. The influence of the Open Method of Coordination on National Reforms. Routledge. Taylor & Francis Group. DOI: / OECD (2002): Landrapport fra Norge 2002: Gjennomgang av politikk for yrkesveiledning. OECD. OECD (2004): Career Guidance. A Handbook for Policy Makers. OECD European Communities. Savickas, M. L. (2008): Helping people Choose.lobs: A History of the Guidance Profession. I Athanasou, J.A. & Van Esbroeck, R (editords) International Handbook of Career Guidance Springer. Watts, A.G. & Fretwell, D. (2004): Public Policies for Career Development: Policy Strategies for Designing Career Information and Guidance Systems in Middle-Income and Transitions Economies. Washington, DC: World Bank. Watts, A.G. & Fretwell, D. (2004): Public Policies for Career Development: Policy Strategies for Designing Career Information and Guidance Systems in Middle-lncome and Transitions Economies. Washington, DC: World Bank. Watts & Sultana (2004): Career Guidance a handbook for policymakers. OECD. Watts, Sultana og McCarthy (2010): 'The involvement of the European Union in career guidance policy and practice: a brief history.' International Journal of Educational and Vocational Guidance, Vol.10(2), Anbefalt selvvalgt: Amdam, Jørgen og Veggeland Noralv (2001): Teorier om samfunnsstyring og planlegging Universitetsforlaget Beck, Ulrich (2004): Globalisering og Individualisering Bind 1,2 og 3 Abstrakt forlag Dean, Mitchell (1999): Governmentality Makt & Styring i det moderne samfund Forlaget Sociologi Dk 15

45 Giddens, Anthony (1997): Modernitetens konsekvenser. Oslo:Pax Forlag Gravås, T. F. (2011) Karriereveiledning og etikk. I: Gravås, T. & Gaarder, I.E. (2011). Karriereveiledning. Osio: Universitetsforlaget Hagen, Roar (2006): Nyliberalismen og sarnfunnsvitenskapene. Oslo: Universitetsforlaget 1-lenriksen,10 og A.J. Vetlesen (2006): Nærhet og distanse. Grunnlagsverdier og etiske teorier i arbeid med mennesker. Oslo: Gyldendal Akademisk Karlsen, Gustav E. (2006): Utdanning, styring og marked. Oslo: Universitetsforlaget Lingås, L.G. (2013) Etikk i veiledning - veiledning i etikk. I. Lingås, L.G.& Olsen, K-R. (red.) (2012). Pedagogisk veiledning. Oslo: Gyldendal akademisk Lingås, L.G. (2013) Ansvar for likeverd - etikk i tverrfaglig arbeid med habilitering og rehabilitering. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap 5 «Et verdig liv» s Mydske, Per Kristen, Claes, Dag Harald og Lie Amund (red) (2007): Nyliberalisme - ideer og politisk virkelighet. Universitetsforlaget Plant, Peter (2009): Fæste Dansk uddannelses- og erhvervsvejledning SE Studie & Erhverv Skinner, Quentin (2011): Staten og friheten Res Publica Weber, Max (1995): Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd. Pax Forlag, Oslo. 16

46 Emne 2: Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring / Career Development and Guidance in change Studiepoeng: 15 Ansvarlig avdeling: Studiested: Faglig ansvarlig / Emneansvarlig: E-postadresse: Undervisningsspråk: Norsk Innhold Emnet tar for seg ulike karriereteoretiske retninger, og retter et kritisk blikk på hvordan de ulike teoriene kan nyttiggjøres i profesjonell karriereveiledning. Teoriene har betydning for karriereveiledningskontekster, i møte med enkeltmennesker, grupper og i og imellom ulike organisasjoner. Emnet retter seg særlig mot utviklingen av den enkelte karriereveileders kompetanse i å vurdere og planlegge karriereveiledning basert på en avansert teoretisk forståelse. Emnet legger til grunn et livslangt perspektiv på karriereutvikling. Emnet ser på karriereutvikling som en prosess hvor menneskets mange livsroller og de sammenhenger karrierevalgene tas innenfor må tas med i betraktning i planlegging av karriereveiledning. Innholdet organiseres i følgende tema: Karriereteoretisk utvikling Kontekstuell og institusjonalisert karriereveiledning Valgkompetanse i et livslangt perspektiv Læringsutbytte Emnet skal bidra til at studenten oppnår følgende læringsutbytte: Kunnskap Studenten: har kunnskap om og innsikt i karriereveiledningsteorienes vitenskapelige fundament har kunnskap om og innsikt i karrierevalgteorier, og kan relatere denne kunnskapen til ulike overgangsfaser i en persons livslange karriereutviklingsprosess har kunnskap om og innsikt i hvordan livslang læring og livslang veiledning påvirker utforming av karriereveiledning i vår samtid Ferdigheter Studenten: kan på selvstendig grunnlag vurdere aktuelle karriereteoretiske perspektiver i utviklingen av karriereveiledningsaktiviteter i eget praksisfelt kan på en gjennomtenkt måte lede og koordinere både etablert praksis og bærekraftige endringer i karriereveiledningens praksisfelt kan gjøre en helhetlig analyse av veisøkers karrieremessige behov kan demonstrere overblikk og innsikt i modeller som belyser karriereveiledning i ulike overgangsfaser og institusjonelle sammenhenger 17

47 Generell kompetanse Studenten: har innsikt i og evne til selvrefleksjon over eget karriereteoretisk ståsted kan analysere og kritisk vurdere karriereteorienes betydning for individers, gruppers og organisasjoners ulike behov kan kommunisere med fagmiljøer og til allmennheten om karriereteorienes betydning innen karriereutvikling Undervisnings- og læringsformer Emnet organiseres gjennom samlinger, arbeid og veiledning i grupper, og individuelt arbeid. Samlingene består i hovedsak av forelesninger, og teori- og kasusdrøftinger i gruppe og plenum. Kasusbaserte drøftinger vil særlig problematisere forholdet mellom teori og praksis. Obligatoriske arbeidskrav Deltakelse i kasusbaserte drøftinger Skriftlig temaoppgave. Nærmere retningslinjer for dette arbeidet presenteres ved studiestart Oppgaven baseres på relevante temaer innfor emnet og må være godkjent før framstilling til eksamen. Avsluttende vurdering Individuell skriftlig hjemmeeksamen av 14 dagers varighet. I eksamensoppgaven blir studenten utfordret til å analysere praksisfeltet ut fra relevante karriereteorier. Studentene velger tema og/eller problemstilling i samråd med veileder. Tema/problemstilling skal være klar innen fire uker før frist for innlevering av oppgaven. Vurderingsuttrykk Det anvendes en gradert karakterskala fra A til F (F for ikke bestått). Pensum 900 sider obligatorisk, 100 sider selvvalgt pensum Obligatorisk pensum Bøker Cochran, L (1997). Career Counseling A Narrative Approach. Sage Publications. 165 s Holland, J. (1997). Making vocational choices. A theory of careers. Florida: Psychological Assessment Resources. 146 s Parsons, F. (1909). Choosing a vocation. Meyer Bloomfield. 165 s Plant, P. (2006). Vejbred en antologi om vejledning. København: Danmarks Pædagogiske Universitets Forlag. 153 s Kompendium Amundson, N. (2006). Challenges for Career Interventions in Changing Contexts. International lournal for Educational and Vocational Guidance. 11 s 18

48 Blustein, D. L. (1997). A context-rich perspective of career exploration across the life role. The Career Development Quarterly, 14 s Gelatt, H. B. (1989). Positive uncertainty: A new decision making framework for counseling. Journal of Counseling Psychology, 5 s Gottfredson, LS. (2002) Gottfredson's theory of circumscription, compromise, and self creation.1: D. Brown (red), Career Choice and Development. San Francisco: Jossey-Bass. 63 s Hooley T., Watts A.G., Sultana R.G. & Neary S. (2012) The 'Blueprint' framework for career management skills: a critical exploration. British Journal of Guidance & Counselling, 17 s King, Z. (2004). CareerSelf-management: Its nature, causesand consequences.journal of Vocational Behavior, 11 s Krumboltz.1.(2009). Happenstance Learning Theory.Journal of Career Assessment. 21 s Law B. & Watts A.G. (1996). New DOTS:Career Learning for the Contemporary World. Hentet fra htt : memo cafnewdots. df, 6 s lent R.W., Brown S.D. & Hackett G. (2002). Social Cognitive Career Theory. I: D. Brown (Red.). Career Choice and Development. San Francisco: Jossey-Bass, 35 s Loven, A. (2003). Theparadigm shift rhetoric or reality? International journal for educational and vocational guidance. 14 s Loven, A. (2011). Trenger i teorier i veiledning? I: Gaarder, I.E. og Gravås, T.F. (Red.). Karriereveiledning. Oslo: Universitetsforlaget. 20 s Sampson J.P. Jr., McClain M.-C., Musch E., Reardon R.C. (2013). Variables Affecting Readinessto Benefit from Career lnterventions. The Career Development Qua rterly. 12 s Savickas, M. (2012). Life Design: A Paradigm for Career Intervention in the 21st Century. Journa I of Counseling & Development. 7 s Super, D. (2007). Livsforløb og leverums betydning for karriere. I: Højdal, L. & Poulsen, L. Karrierevalg teorier om valg og valgprosesser. 31 s 19

49 Emne 3: Arbeid, utdanning og sosial inkludering/ Vocation, education and social inclusion Studiepoeng: 15 Ansvarlig avdeling: Studiested: Faglig ansvarlig / Emneansvarlig: E-postadresse: Undervisningsspråk: Norsk Innhold Emnet gir studentene en forståelse av hvordan god karriereveiledning forutsetter avansert kunnskap om og en helhetlig forståelse av hvordan utdanning, arbeid og sosialt liv innvirker på menneskers identitet i et livslangt perspektiv. Studentene utvikler kompetanse om karriereveiledningens oppgaver på høyt nivå. Innholdet organiseres i følgende fire temaer: Historiske og aktuelle utviklingslinjer i samfunnets politikk vedrørende utdanning og arbeid Overgangsfaser gjennom livet Mangfoldsamfunnet Mekanismer for inkludering og ekskludering Læringsutbytte Emnet skal bidra til at studenten oppnår følgende læringsutbytte: Kunnskap Studenten kan forklare og eksemplifisere ulike samfunnsvitenskapelige og historiske utviklingslinjer på arbeid og utdanning har kunnskap om og innsikt i klasserelaterte, kjønnsrelaterte og sosiale ulikheter i utdanning og arbeidsliv samt endringer i samfunnets etniske og kulturelle mangfold kan presentere samfunnsvitenskapelige forståelser av inkluderings- og ekskluderingsmekanismer i utdanning og arbeidsliv Ferdigheter Studenten kan analysere og vurdere kritisk hvordan utdanning og arbeid i vår samtid er påvirket av historiske utviklingslinjer kan arbeide med de barrierer og muligheter som ligger i mangfoldsamfunnet når det gjelder utdanning, arbeid og sosialt liv kan analysere og vurdere kritisk de mekanismene som innvirker på ekskludering og inkludering i utdanning og arbeidsliv og vurdere hvordan karriereveiledning kan innvirke på slike mekanismer Generell kompetanse Studenten kan forklare betydningen av likestilling, sosial utjamning og mangfold i utdanning og arbeid 20

50 kan medvirke til at allmennheten får økt forståelse for hvordan karriereveiledning kan påvirke ekskluderings- og inkluderingsmekanismer i utdanning og arbeid kan analysere og begrunne betydningen av arbeid og utdanning i et identitetsperspektiv Undervisnings- og læringsformer Emnet organiseres gjennom samlinger, arbeid og veiledning i grupper og individuelt arbeid. Samlingene består av forelesninger, studentframlegg og drøftinger av teorier og forskning i gruppe og plenum. litteraturstudier og refleksjonsoppgaver er sentrale komponenter i emnet. Drøftinger skal utdype og problematisere samfunnsmessige sammenhenger. Studentene vil få veiledning i gruppene. Obligatoriske arbeidskrav Studenten skal skrive en individuell, obligatorisk fordypningsoppgave med utgangspunkt i ett eller flere av emnets fire hovedtemaer. De skal lese og kommentere medstudenters arbeider i en gruppe.. Nærmere retningslinjer for arbeidskravet presenteres ved studiestart. Fordypningsoppgaven må være levert for veiledning og tilbakemelding før den kan leveres til eksamen. Avsluttende vurdering Avsluttende vurdering er en individuell skriftlig hjemmeeksamen der fordypningsoppgaven er videreutviklet på grunnlag av veiledning og tilbakemeldinger. Vurderingsuttrykk Det anvendes en gradert karakterskala fra A til F (F for ikke bestått). Pensum Obligatorisk litteratur er totalt ca 1000 sider, felles ca 800 sider og 200 sider selvvalgt. Andreassen, I.H. (2014). Kjønn og utdanning. I: Høihilder, E.K. & Lingås, L.G. Pedagogikk trinn Profesjonsutdanning av lærere. Oslo: Gyldendal akademisk. 13 s Andreassen, T.A, og Bergene, A.C. (2011) Forpliktelse, omsorg eller nytte? Arbeidsgivers inkluderingsansvar og forventninger til NAV. Søkelys på arbeidslivet, nr. 4, s s Bauman, Z.(2002) Formålet med at arbejde: at skabe arbejdsetikken. I: Bauman, Z. Arbejde, forbrugerisme og de nye fattige. København: Hans Reitzels forlag. Kap s. Befring, E. og Moen, B.-E. (2011). Ungdom, læring og forebygging. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (utdrag 150 s) Brenna, L. (2014). Flerkulturell kompetanse. I: Høihilder, E.K. & Lingås, L.G. Pedagogikk trinn Profesjonsutdanning av lærere. Oslo: Gyldendal akademisk. 12 s Center for Ungdomsforskning (2010). Unge, køn og uddannelse. Finnes på nett: pdf (85 s) Dahl, 0. (2013). Møte mellom mennesker innføring i interkulturell kommunikasjon. Oslo: Gyldendal Akademisk (kapitlene 2, 3 og 9) 21

51 Eide, T.I-1.og Lauritzen, T. (2013). På kryss, på tvers og på langs om behovet for en helhetlig likestillingssatsing. I: Stousland, H. & Witsø, H. Likestilling Kunnskap og innovasjon på Agder Fløtten, T., Hermansen, R., Hippe, i. og Lescher-Nauland, B.R. (2011) Innmeldt, utmeldt eller påmeldt? Et annet bilde av utenforskap i Norge. Fafo-rapport nr s. Hernes, Thorgeir, Ingar Heum og Paal Haavorsen (red.) (2010) Arbeidsinkludering: om det nye politikk- og praksisfeltet i velferds-norge. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 4, 5, 7, s. Lingås, L.G. (2013). Ansvar for likeverd etikk i tverrfaglig arbeid med habilitering og rehabilitering. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap 2, 3 og s Mastekaasa, A. (2008) Profesjon og arbeidsmarked. I: Molander, A. og L.I. Terum (red.) Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget. Kap s. NOU 2011: 7. Velferd og migrasjon. Den norske modellens fremtid. kap. 5 og s. 6 Olsen, Bjørnar og Pål Nystuen (2010) Rushtid stress og stresshåndtering. I: Olsen, B. og P. Nystuen En jobb å gjøre. Fra jobbnerver til arbeidsnærvær. Oslo: Gyldendal Arbeidsliv. 32 s. Rugkåsa, Marianne (2011) Arbeid nøkkelen til integrasjon? Fontene Forskning, nr. 1, s s Røysum, A. (2009) Ulike forståelser av helhetlig oppfølging i NAV? Tidsskrift for velferdsforskning, nr. 3, s s. Stray, Karianne Nyheim (2011) Veilederen som endringsagent. I: Gaarder, I.E. og T.F. Gravås (red.) Karriereveiledning. Oslo: Universitetsforlaget. Kap s. Trygstad, Sissel C. og Mona Bråten (2011) Tilrettelegging i arbeidslivet. Fafo-rapport, nr. 22. Kap s. 22

52 Emne 4: Å veilede prosesser og arbeidsmåter/ Guidance processes and methods Studiepoeng: 15 Ansvarlig avdeling: Studiested: Faglig ansvarlig / Emneansvarlig: E-postadresse: Undervisningsspråk: Norsk Innhold I emnet utvikler studentene sin innsikt i veiledningsprosessen. Det innebærer å videreutvikle evner til å planlegge, begrunne, gjennomføre, evaluere og utvikle veiledning av den/de andre i karrierevalg. I emnet integrerer deltakerne veiledningsteori og metoder i sine personlige arbeidsmåter. De lærer å reflektere faglig og systematisk over sine erfaringer i den hensikt å utvikle sin kompetanse til å lede og veilede den andre i utvikling av endrings- og handlingskompetanse. Innholdet er organisert i temaene: Metoder, prosesser og arbeidsmåter i veiledning Tverrfaglig samarbeidskompetanse i karriereveiledning Læringsutbytte Emnet skal bidra til at studenten oppnår følgende læringsutbytte: Kunnskap Studenten: har kunnskap om og innsikt i hvordan veileders kommunikasjon og samhandling skaper betingelser for den/de andres endrings- og handlingskompetanse har kunnskap om relasjonskompetanser som etablerer, fremmer og vedlikeholder samarbeidet mellom veileder og den/ de andre har oversikt over og innsikt i tilpasning av metoder og arbeidsmåter til ulike sekvenser i veiledningsprosessen har kunnskap om tverrfaglig samarbeidskompetanse som middel til å fremme personers karriereutvikling Ferdigheter Studenten: evner å sette rammer for, etablere relasjoner og lede veiledningsprosessene på en måte som fremmer den /de andre sin evne til å gjøre karrierevalg har evne til å tilpasse og kritisk vurdere arbeidsmåter til personers forutsetninger, livssituasjon og erfaringsbakgrunn har utviklet et personlig forhold til valg og begrunnelse av arbeidsmåter i karriereveiledning Generell kompetanse Studenten: har evne til systematisk å forbedre sin praksis gjennom å reflektere over sine erfaringer i lys av teoretisk kunnskap 23

53 er i stand til å kommunisere og samhandle i samsvar med yrkesetiske normer og verdier har evne til å styre og lede forandringsprosesser i relasjoner til personer, grupper og organisasjoner evner å se sin rolle som karriereveileder i en kulturell sammenheng og delta i utviklingen av karriereveiledning som en samfunnsmessig virksomhet Undervisnings- og læringsformer Undervisnings- læringsformene har til hensikt å utvikle deltakernes evne til å utøve veilederkompetanse. Det skjer ved å invitere studentene sine praksiserfaringer inn i undervisningen, utforske disse i lys av ulike teoretiske perspektiver og utvikle fleksibilitet og mangfold i måter å utøve karrierveiledning. Tilrettelagte læreprosesser består av en kombinasjon av arbeidsformer som forelesning, demonstrasjoner, øvelser, gruppearbeid, skriving, litteraturstudier, studentframlegg, plenumsdrøftinger og oppgaveløsninger. Undervisningen skjer i samlinger. Mellom samlingene arbeider studentene individuelt og/eller i grupper med oppgaveløsning som relaterer til praksis og teori. Det gis veiledning underveis i arbeidet. Obligatoriske arbeidskrav Emnet har følgende arbeidskrav: Deltakelse på samlinger hvor studentene øver på utøvelse av veilederkompetanse Innlevering av en oppgave hvor studentene reflekterer over sin egen læreprosess i emnet på faglig grunnlag Arbeidskravene må være godkjent før eksamen kan avlegges. Avsluttende vurdering Individuell muntlig eksamen tar utgangspunkt i en aktivitet hvor hver deltaker planlegger og gjennomfører en veiledning, alene eller sammen med andre, og som viser hvordan vedkommende kommuniserer og samhandler for å fremme karriereveiledning med den/de andre. Tiltaket dokumenteres i en læringsfortelling. Studenten presenterer læringsfortellingen for et utvalg medstudenter og sensorene i et eksamensseminar. På bakgrunn av den muntlige presentasjonen blir framlegget vurdert. Vurderingsuttrykk Eksamen vurderes til bestått/ ikke bestått. Pensum Sidetallet på pensum er 792 sider. I tillegg kommer et selvvalgt pensum på 200 sider. Aubert, A.-M. (2008). Utvikling av relasjonskompetanse: nøkler til forståelse og rom for læring. Oslo: Gyldendal akademisk. 200 s Løve, T. (2009). Vejledning ansigt til ansigt: teorier og metoder i den individuelle vejledning. Fredensborg: Studie og erhverv. 200 s Peavy, R. V. (1999). SocioDynamic Counselling (Revised and Expanded.). Trafford Publishing. 200 s Savickas, M. L (2011). Career Counseling (1 edition.). Washington, D.C.: American Psychological Association. 175 s 24

54 Thomsen, R., Skovhus, R. B., & Buhl, R. (2013). At vejlede i fællesskaber og grupper. [5.1.]: Schultz. 130 Kompendium Althaug, B. (2010). Improvisasjon i veiled ning. I B. Karlsson & F. Oterholt (Red.), Fenomener i faglig veiledning. Oslo: Universitetsforlaget. 17 s Askheim, 0.-P. (2007). Empowerment ulike tilnærminger. I 0.-P. Askheim & B. Starrin (Red.), Empowerment i teori og praksis. Oslo: Gyldendal. 13 s Skau, G. M. (2012). Personlig kompetanse en dobbel utfordring i veiledning. I A. K. Ulvestad & F. U. Kärki (Red.), Flerstemt veiledning. Oslo: Gyldendal. 17 s Stray, K. N. (2011). Veilederen som endringsagent. I T. F. Gravås & I. E. Gaarder (Red.), Karriereveiledning. Oslo: Universitetsforlaget. 25 s Ulvestad, A. K. (2012). Makt i og rundt veiledningsrommet. Flerstemt veiledning. Oslo: Gyldendal. 15 s I A. K. Ulvestad & F. U. Karki (Red.), 25

55 Emne 5: Vitenskapsteori og forskningsmetoder /Scientific theories and research methods Studiepoeng: 15 Ansvarlig avdeling: Studiested: Faglig ansvarlig / Emneansvarlig: E-postadresse: Undervisningsspråk: Norsk Innhold Emnet omfatter vitenskapsteori og forskningsmetoder. Den delen som omhandler forskningsmetode er en videreføring av undervisning på bachelornivå, spesielt når det gjelder det vitenskapsfilosofiske grunnlaget for kvalitative og kvantitative metoder. I undervisningen presenteres ulike vitenskapelige metoder, og det forklares hvordan de kan anvendes i forskning og i profesjonelt arbeid. Etiske aspekter ved metodene belyses, og det legges spesiell vekt på å problematisere metodiske utfordringer i forskning på personer. Undervisningen i forskningsmetode følges opp i seminarer, den relateres til de fagspesifikke områdene i masterprogrammet og den vinkles i stor grad opp mot studentenes arbeid med masteroppgaven. Et avgjørende mål i emnet er å hjelpe studentene til å utvikle et godt prosjektdesign for masteroppgaven. I vitenskapsteorien knyttes undervisningen til grunnleggende forklaringsmodeller, menneske- og samfunnssyn og til diskusjonen mellom ulike former for vitenskaper. Sentrale temaer er grunnlaget for teorier om forståelse (hermeneutikk), forholdet mellom naturvitenskap og samfunnsvitenskap, og motsetningen mellom ulike former for realisme og idealisme. Nyanseringer og mellomposisjoner vektlegges ved å knytte undervisningen til historiske og aktuelle vitenskapsteoretiske debatter. Hovedvekten vil bli lagt på debattene innenfor samfunnsvitenskap, og spesielt på de som er relevante i forhold til fagområdene innenfor masterprogrammet. Læringsutbytte Emnet skal bidra til at studenten oppnår følgende læringsutbytte: Kunnskap Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske tradisjoner med relevans for fagområdene i masterprogrammet vitenskapelige metoder og deres teoretiske forankring kvalitetsvurdering innenfor kvalitativ og kvantitativ metode forholdet mellom teori om empiri i empiriske studier generaliseringsmuligheter og formidling av forskningsresultater begreper og distinksjoner som gjør det mulig å reflektere systematisk over vitenskapelig virksomhet og analytiske refleksjonsprosesser Ferdigheter Etter fullført emne skal studenten kunne anvende vitenskapelige metoder i eget arbeid med masteroppgave 26

56 vurdere og diskutere vitenskapsteoretisk forankring av eget forskningsprosjekt analysere og vurdere vitenskapelige studier og refleksjonsprosesser kritisk formidle et konsistent syn på kunnskap og begrunnelse vurdere etiske problemstillinger ved bruk av vitenskapelig metode Generell kompetanse Etter fullført emne skal studenten kunne utvikle en velfundert metodisk og teoretisk prosjektdesign til masteroppgave. fremføre gode begrunnelser for valg av metode i masteroppgave vurdere egne og andres resonnementer kritisk ut fra vitenskapsteoretiske og metodiske perspektiver Undervisnings- og læringsformer Arbeidsformene i emnet er en kombinasjon av forelesninger og arbeid med essay og forskningsdesign individuelt og i grupper. Det vil også bli gitt veiledning individuelt og gruppevis i forbindelse med studentarbeidene. Obligatoriske arbeidskrav Metode/design som er knyttet mot masteroppgaven. Avsluttende vurdering I løpet av kurset skal studentene skrive et individuelt essay som hjemmeeksamen over fire uker om en vitenskapsteoretisk problemstilling. Vurderingsuttrykk Det anvendes en gradert karakterskala fra A til F (F for ikke bestått). Pensum Obligatorisk pensum (bøker): Jacobsen, Dl. (2010). Forståelse, beskrivelse og forklaring. Innføring i metode for helse- og sosialfagene. Kristiansand: Høyskoleforlaget. (266 sider) Thagaard, T. (2011). Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode.bergen: Fagbokforlaget. (220 sider) Thomassen, M. (2006) Vitenskap, kunnskap og praksis. Innføring i vitenskapsfilosofi for helse- og sosialfag. Oslo: Gyldendal Akademisk, (185 sider) Obligatorisk pensum (kompendium): Askheim, O.P. & Borg, M.(2010). Deltakerbasert forskning i psykisk helsearbeid - et bidrag til mer "brukbar" kunnskap? Tidsskrift for psykisk helsearbeid, nr 2, s (8 s) Bengtsson, S. (2011). Etnografi online: å forstå og analysere internettkulturer. I K. Fangen og A.-M. Sellerberg (red),mange ulike metoder (s ).0sIo: Gyldendal. (11 s) Bergstrøm, G. og Boreus, K. (2005). Samhällsvetenskaplig text- og diskursanalys. I G. Bergstrøm og K. Boreus, Textens mening och makt (2. opplag,s.9-42). Studentlitteratur. (33 s) 27

57 Brante, T. (1997): Kausal realism och sociologi. Sociologisk forskning, 37 (1-2), s (24 sider) Bregnballe, A. og Øvrelid, B. (2011). Samfunnsforskning er løsningen, men hva var problemet? To forskningsarbeideres spørsmål om relevans. Tidsskrift for samfunnsforskning 03,s ( 13 sider) Haaland, Ø.: Råd, fortelling og pedagogisk forskning, Nordisk Pedagogikk nr , s (11 sider) Huang, H. B. (2010). What is good action research? Why the resurgent interest? I Action Research 8(1),s (17 sider) Hummelvoll, J.K. (2008). The multistage focus group interview. A relevant and fruitful method in action research based on a co-operative inquiry perspective. Norsk tidsskrift for sykepleieforskning, (10) 1, 3-14 (11 sider) Jarvinen, M. og Mik-Meyer, N. (2005). Innledning. Kvalitative metoder i et interaktionistisk perspektiv. I M. lårvinen og N. Mik-Meyer (Red), Kvalitative metoder i et interaktionistisk perspektiv: Interview, observationer og dokumenter(s. 9 23). København: Hans Reitzels forlag. (14 sider) Møller, i. (1996). Aksjonsforskning i spenningsfeltet mellom politikk og vitenskap, Nordisk pedagogikk Volum 16, s (10 sider) Nordby, H. (2008): Barn og unges etiske kompetanseutvikling i et dannelsesperspektiv. I P. Nygren & Fl. Thuen, Barn og unges kompetanseutvikling (s ). Oslo: Universitetsforlaget. (11 sider) Nordby, H. (2009): Verdier som sosial kapital. I R. Rønning & B. Starrin (Red), Sosial Kapital i et velferdsperspektiv. ( ). Oslo: Gyldendal akademisk. (14 sider) Olsen, 0.E., Mikkelsen, A. & Lindøe, P.H. (2002) Fallgruver i følgeforskningen.tidsskrift for samfunnsforskning nr 2, s (23 sider) Persson, A. og Sellerberg, A. M. (2011). Lytting på offentlig sted. I K. Fangen og A.-M. Sellerberg (Red), Mange ulike metoder(s ). Oslo: Gyldendal (14 sider) Wibeck, V. (2011). Med fokus på interaksjon om å fange opp samspillet mellom deltakere, ideer og argumenter i fokusgruppestudier. I K. Fangen og A.-M. Sellerberg (Red), Mange ulike metoder(s ). Oslo: Gyldendal (20 sider) Ås, M. (2011). Forskeren som virksomhetens premissgiver og fortolker? - En kritisk vurdering av Cultural-Historical Activity Theory (CHAT). Nordic Studies in Education nr 04, s (10 sider) Supplerende: I tillegg kommer 100 sider obligatorisk pensum som fordypning etter valg. 28

58 Masteroppgave/ Master thesis Studiepoeng: 30 Ansvarlig avdeling: Studiested: Faglig ansvarlig / Emneansvarlig E-postadresse Undervisningsspråk: Norsk Innhold Masteroppgaven er et selvstendig forskningsarbeid innrettet mot karriereveiledning. Den bygger på og videreutvikler de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som studenten har tilegnet seg i studiets første del. Gjennom arbeid med oppgaven skal studenten få mulighet til teoretisk og metodisk fordypning, få erfaring med vitenskapelige arbeidsformer og utvikle sin evne til å framstille forskningsbasert kunnskap. Masteroppgaven dokumenterer studentens kompetanse i å bruke vitenskapelig kunnskap og forskningsmetoder på en teoretisk, etisk og praksisrelevant måte. Arbeidet består i å fullføre masteroppgaven i tråd med godkjent prosjektbeskrivelse Forkunnskapskrav Alle emner i masterstudiet må være avlagt og bestått før masteroppgaven kan leveres. Læringsutbytte Emnet skal bidra til at studenten oppnår følgende læringsutbytte: Kunnskap Studenten har kunnskap om vitenskapsteoretiske og forskningsmetodiske problemstillinger med relevans for egen masteroppgave har spesialisert innsikt i masteroppgavens forskningstema og kunnskap om aktuelle metoder for videre undersøkelser kunnskap om aksepterte normer for vitenskapelig framstilling Ferdigheter Studenten kan gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid som i alle faser er i tråd med vitenskapelige og forskningsetiske krav kan analysere eksisterende teori, metode og fortolkninger innen karriereveiledning og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning bidra med og formidle forskningsbasert kunnskap innenfor karriereveiledning på individ og samfunnsnivå Generell kompetanse Studenten kan drøfte forskningsspørsmål innenfor karriereveiledning på grunnlag av teoretiske og erfaringsbaserte kunnskaper 29

59 anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter knyttet til profesjonelt arbeid innenfor karriereveiledning reflektere over forskningsetiske spørsmål kritisk analysere ulike forskningsarbeiders gjennomføring og kunnskapsproduksjon Undervisnings- og læringsformer I arbeidet med emnet benyttes varierte arbeidsformer og tilnærmingsmåter som samlinger, kurs i akademisk skriving og veiledning i arbeidet med masteroppgaven. Obligatoriske arbeidskrav Det avholdes tre obligatoriske seminarer: Det første er et prosjektforberedende seminar for godkjenning av prosjektbeskrivelse. Det andre er et skrivekurs Det tredje er et sluttfaseseminar i utvikling og formidling av forskningsbasert kunnskap. Delta på tre seminarer som tar opp temaene: 1) Utarbeidelse av prosjektbeskrivelse, 2) Akademisk skriving og 3) Dokumentere og formidle forskning og faglig utviklingsarbeider i masteroppgaven. Vurdering Avsluttende vurdering består av masteroppgave og justerende muntlig eksamen. Det settes en foreløpig karakter på den skriftlige oppgaven som kan justeres opp eller ned med en bokstavkarakter ved muntlig eksamen. For å avlegge muntlig eksamen, forutsettes det at den skriftlige oppgaven er vurdert med bestått karakter. Masteroppgaven vurderes av ekstern og intern sensor med karakterskalaen A til F. Ved justerende muntlig eksamen, skal studenten hovedsakelig prøves i tema som er behandlet i det forutgående skriftlige arbeidet. Ved manglende fremmøte til justerende muntlig eksamen, anses vurderingen som mangelfull, og vil bli vurdert til karakteren F. Studenten kan klage på karakteren innenfor ordinær klagefrist. Ved klage på karakter vil den skriftlige oppgaven bli vurdert på nytt av nye sensorer, og det må avholdes ny muntlig eksamen. Vurderingsuttrykk Det anvendes en gradert karakterskala fra A til F (F for ikke bestått). Pensum / Litteratur ut over pensumlitteraturen for studiet velger studenten selv relevant nasjonal og internasjonal litteratur som referanse for masteroppgaven. 30

60 Valgernne (vedlegg) Utdanningsvalg /Educational choices Studiepoeng: 15 (revidert og tilpasset masterprogrammet som valgfritt emne) Ansvarlig avdeling: Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Studiested: Høgskolen i Buskerud og Vestfold Faglig ansvarlig / Emneansvarlig: Undervisningsspråk: Norsk Innhold Utdanningsvalg er et obligatorisk fag i ungdomsskolen. Faget er innrettet mot planlegging av framtiden, der den enkelte elev får mulighet til å utforske seg selv og samtidig utforske de muligheter samfunnet gir. Faget skal knytte livet i skolen opp mot livet utenfor skolen og gi eleven kunnskap, ferdigheter og kompetanse nå og i framtiden. Gjennom emnet utdanningsvalg skal studentene få økt sin kompetanse til å planlegge, gjennomføre og vurdere faget Utdanningsvalg i ungdomsskolen» Innholdet organiseres i følgende tema Ulike perspektiver på Utdanningsvalg Kunnskap om egne interesser, verdier, preferanser og muligheter Kunnskap om utdanningssystemet, muligheter i arbeidslivet og endringer i samfunnet Ungdomskultur og sosialisering Valgkompetanse, kommunikasjon og overganger Læringsutbytte Emnet skal bidra til at studenten oppnår følgende læringsutbytte: Kunnskap Studenten har avansert kunnskap om ungdoms sosialisering med utgangspunkt i ulike ungdomskulturer har inngående kunnskap om læreplan for utdanningsvalg i grunnskolen, sammenhengen med generell del av læreplanen og prinsipper for opplæringen har utdypende kjennskap til utdanningsmuligheter og yrkesområder har inngående kunnskap om læring, metoder for veiledning og faglig etiske retningslinjer Ferdigheter Studenten kan gjøre en helhetlig analyse av elevers ressurser og behov relatert til planlegging av videre utdanning kan på en gjennomtenkt måte legge til rette for at elever blir kjent med egne interesser, verdier og muligheter relatert til utdanning og arbeid kan på en reflektert måte bistå elever i utvikling av valgkompetanse relatert til ulike overganger Generellkompetanse Studenten kan analysere sammenhenger mellom elevers sosialisering, utdanningsmuligheter og samfunnsmessige utviklingstrekk kan på en gjennomtenkt måte lede og koordinere veiledningsaktiviter 31

61 kan utøve læringsaktiviteter i tråd med fagetiske retningslinjer slik at elever utvikler valgkompetanse Undervisnings- og læringsformer Emnet organiseres gjennom samlinger, arbeid og veiledning i grupper og individuelt arbeid. Samlingene består av forelesninger, studentframlegg og teori- og kasusdrøftinger i gruppe og plenum. Litteraturstudier og refleksjonsoppgaver er sentrale komponenter i emnet. Kasusbaserte drøftinger skal problematisere ungdomsrelaterte, utdanningsmessige og yrkesetiske dilemmaer. Studentene vil få veiledning i gruppene. Obligatoriske arbeidskrav Skriftlig temaoppgave. Delta i kasus baserte drøftinger. Lese og kommentere studentarbeider i gruppene. Nærmere retningslinjer for arbeidskravet presenteres ved studiestart. Temaoppgaven må være godkjent før framstilling til eksamen Avsluttende vurdering Muntlig eksamen i gruppe med individuelle presentasjoner av temaoppgaven Vurderingsuttrykk Det anvendes en gradert karakterskala fra A til F (F for ikke bestått). Pensum Obligatorisk litteratur Totalt ca 1000 sider Felles ca 900 sider og 100 sider selvvalgt Bøker: Andreassen, Inga H., Hovdenak Sylvi S. og Swahn Eva (2008). Utdanningsvalg identitet og karriereveiledning. Bergen: Fagbokforlaget 138 sider Eide, Hilde og Eide, Tom (2007). Kommunikasjon i relasjoner. Oslo: Gyldendal akademisk 150 Sider Hovdenak, Sylvi Stenersen og Wilhelmsen, Britt Unni (2011). Utdanningsvalg som skoleutvikling. Bergen: Fagbokforlaget 162 sider Læreplanverket for Kunnskapsløftet, læreplanen i faget utdanningsvalg Stortingsmelding 31 ( ), Stortingsmelding 16 ( ), Stortingsmelding 30 ( ) og Stortingsmelding 32 ( ), Stortingsmelding 20 ( ) lingås, L.G. (2014). Etikk for pedagoger. Oslo: Gyldendal Akademisk. 2. utgave: kapitlene 1, 2 og 7. Utdanningsforbundet (2012). Lærerprofesjonens etiske plattform. Oslo: Utdanningsforbundet. 2 s 32

62 Selvvalgt: Amundson E. Norman (2004) livets fysikk vejledningens dimensioner. Studie & Erhverv DK Amundson, E. Norman (2001). Dynamisk vejledning. Studie & Erhvery DK Andreassen, Inga (2009). Utdanningsvalg mulighetenes fag. Publisert på nett Berg, Morten Emil (2006) (2. utg). Coaching: å hjelpe medarbeidere å lykkes. Oslo: Universitetsforlaget Filstad, Cathrine (2010). Organisasjonslæring:fro kunnskap til kompetanse. Bergen: Fagbokforlaget Gjerde, Susann (2010) (2 utgave). Coaching: hva hvordan hvorfor. Bergen: Fabokforlaget Grendstad, Nils Magnar og Sandven, Gunnhild Johanne (1986). Å lære er å oppdage. Oslo: Didakta 230 sider. Finnes som gratis E-Bok gjennom denne linken: htt : ask.bibs s.no ask action show? id= &kidr-biblio Heie, Birgit (2006) Edderkoppen uddannelses- og erhvervsvejledning som vitensfelt. Studie & Erhverv DK Kåks, Helena (2007) Mellan erfarenhet og förvontan betydelser ov att bli vuxen i ungdomars Livsberöttelser. Lindkbpings universitet KiMn, Kari (2007). Profesjonell utvikling og foglig veiledning: et tverrfoglig perspektiv. Oslo: Gyldendal akademisk Knudsen, Anne og Jensen, Carsten Nejst (2002) (2. utg.). Ungdomsliv og læreprocesseri det moderne samfund. Værløse: Billesø & Baltzer Kvalsund, Ragnvald og Meyer, Kristin (2005). Gruppeveiledning, læring og ressursutvikling. Trondheim: Tapir akademisk forlag 191 sider Kversøy, Kjartan S. (2005). Etikk en praktisk vinkling. Bergen: Fagbokforlaget Plant, Peter (red 2007) Vejbred enantologi om vejledning. Danmarks Pædagogiske Universitets Forlag Riis, Pål (2008). Profesjonelle dialoger: coaching og relosjonsledelse i skolen. Oslo: Universitetsforlaget 183 sider Røise Petra (2009). Færre gode råd flere gode spørsmål samtale med ungdom. Sylling: Choice & Change (Boken kan bestilles gjennom e.no) Yalom, Irvin D. (2006). Schopenhauerkuren. Oslo: Pax forlag 33

63 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Grunnlagfor selvakkreditering Master i karriereveiledning endelig versjon i

64 Innhold Generelt om studiet 3 Innledning 3 Overordnet bilde av studiet 3 Studiemodell 5 Grunnleggende forutsetninger for akkreditering 6 Plan for studiet 8 Kunnskap 8 Ferdigheter 8 Generell kompetanse 9 Arbeidsomfang i studiet 12 Læringsutbytte og arbeidsformer Feil! Bokmerke er ikke definert. Oversikt over vurderingsformer 17 Begrunnelse for vurderingsformene 19 Relevans for arbeidsliv 19 Relevans for videre studier 19 Hvordan vil studentene møte forskning og faglig utviklingsarbeid? 19 Begrunnelse for at studiet har tilfredstillende kopling til forskning og faglig utviklingsarbeid 20 Studentutveksling og internasjonalisering 20 Arbeidsforhold for studentene 22 Fagmiljø tilknyttet studiet 25 Fagmiljø 25 Kompetanseprofilen til fagmiljøet som er nødvendig for å tilby Master i karriereveiledning 25 Fagmiljøets størrelse i årsverk og antall faglige tilsatte per student 26 Fagmiljøets størrelse og tilpasning til antall studenter, undervisning og veiledning 26 Fagmiljøets planlagte faglige bidrag og kompetanse i studiet 27 Evne til å ivareta forskning- og faglig utviklingsarbeid 29 Aktiv deltakelse i samarbeid og nettverk nasjonalt og internasjonalt Feil! Bokmerke er ikke definert. Andel av årsverkene knyttet til studiet som utgjøres av ansatte i hovedstilling 30 Ansatte med professorkompetanse og førstillingskompetanse 30 Forskning og faglig utviklingsarbeid 31 (Hensiktsmessig erfaring fra praksisfeltet) 39 Studenter og tilsatte 40 2

65 Generelt om studiet Innledning Høgskolen i Buskerud og Vestfold (heretter korkortet HBV) har arbeidet med karriereveiledning i mange år, både i Vestfold og i Buskerud, i samarbeid med sine respektive fylkeskommuner. Oslofjordalliansen, som HBV er en del av, hadde igangsatt et arbeid med utvikling av et masterprogram i veiledning og hadde flere aktiviteter for å styrke fagmiljøet. Samarbeidet mellom HBV og Høgskolen i Lillehammer (HiL) kom i stand etter ønske fra Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk (Vox) høsten 2013 for å få etablert en masterutdanning i karriereveiledning. I januar 2014 fulgte Kunnskapsdepartementet opp med å tildele ti studieplasser hver til HBV og HiL på følgende vilkår: «... det skal fremstå som en master, og det skal tilrettelegges for at studentene kan ta moduler på tvers». Institusjonene er forspeilet at dette blir en årlig bevilgning. Grunnen til at Kunnskapsdepartementet valgte HBV og HiL er at begge disse høgskolene har hatt langvarige videreutdanninger på fagfeltet. HBV og HiL ble i desember 2013 enige om følgende: Å utvikle en felles programplan/studieplan og emneplaner for Master i karriereveiledning for opptak av første kull med studenter høsten 2014 Samarbeide om bruk av fagpersonale for undervisning på tvers av høgskolene Samarbeide om FOU-virksomhet på fagområdet karriereveiledning Samarbeide om å bygge opp internasjonalt samarbeid og nettverk på fagfeltet Kravet om en master er ivaretatt gjennom en felles studieplan for Master i karriereveiledning (Master i karriereveiledning) for studenter tatt opp ved HBV og HiL. Både HBV og HiL søker selvakkreditering av utdanningene innenfor sine relevante doktorgradsprogrammer. Studentene vil motta undervisning i fem emner, hvert på 15 studiepoeng. De fire første emnene tar opp temaer som er sentrale i karriereveiledning som fagfelt og virksomhet. Det femte emnet er vitenskapsteori og forskningsmetode. Undervisningen på de to høgskolene søkes tilrettelagt slik at det ikke undervises parallelt i disse emnene. Det muliggjør bedre utnyttelse av faglige ressurser. Overordnet bilde av studiet Karriereveiledning er en virksomhet som har i oppgave å bidra til mål innen utdannings- og arbeidsmarkedspolitikken og i arbeidet med sosial inkludering. Utdanningen har som mål å utvikle studentenes personlige kompetansee til å håndtere utfordringer i yrket i relasjoner til personer, grupper, organisasjoner og samfunn basert på forskning og profesjonell yrkeskunnskap i karriereveiledning. Utdanningen er erfaringsbasert og yrkesrelatert. Det innebærer at studentenes erfaringer i å utøve, forvalte og/eller å utforme karriereveiledning er et utgangspunkt for læreprosesser. Gjennom læreprosessene videreutvikler studentene sin forståelse av karriereveiledning ved å tilegne seg begreper, teorier og modeller fra vitenskapelige disipliner og profesjonell yrkeskunnskap. Utdanningen utfordrer studentene til å prøve ut sin forståelse i praksis for derigjennom å videreutvikle sin personlige kompetanse. 3

66 Mastergradsstudium 120 studiepoeng 3 Erfaringsbasert mastergradsstudium 90 studiepoeng 5 X Erfaringsbasert mastergradsstudium 120 studiepoeng - 5 Mastergradsstudium 300 studiepoeng campus-/stedbasert studium X samlingsbasert studium desentralisert studium ved annet studiested, oppgi studiested: 0 Nettstudium nettstudium med samlinger Heltidsstudium X Fra høsten Deltidsstudium 2014 Videreutdanningstilbudene HBV har hatt over flere år, samt spørreundersøkelse tilsier at rekrutteringsgrunnlaget til masterprogrammet kommer fra miljøer som har relevant yrkeserfaring. De samfunnsmessige behov tilsier faglig styrking av de som allerede arbeider med veiledning og som også skal arbeide videre innenfor praksisfeltet. Derfor har FIBV valgt å gjøre dette til et 120 studiepoengs masterprogram i henhold til forskrift om krav til mastergrad 5. Utdanningen har en læringsfilosofi som forstår kunnskap som sosialt konstruert i kommunikasjon og samhandling i praksisfellesskaper. Samarbeidende læringsformer har derfor en sentral plass. Utdanningen forutsetter at studentene har erfaringer fra ulike funksjoner og posisjoner som til sammen utgjør et variert mangfold av fellesskaper. Utdanningen ser disse erfaringene som en rik kilde til læring. 4

67 Utdanningen Master i karriereveiledning igangsettes gjennom et samarbeid mellom HBV og Hil. Ved oppstarten høsten 2014 tilbys utdanningen kun som et deltidsstudium. En forutsetning for Kunnskapsdepartementets tildeling av studieplasser er at HBV og HiL i fellesskap bygger opp et fagmiljø som samarbeider om å utvikle og tilby masterutdanningen. Dette fagmiljøet er i utgangspunktet et tverrfaglig miljø med pedagogisk, sosialfaglig og samfunnsfaglig kompetanse, men det er behov for videre utvikling av fagmiljøet både nasjonalt og internasjonalt. HBV tar her et tydelig ansvar. Det er innvilget midler fra Kunnskapsdepartementet til utvikling av fagmiljø. Disse midlene administreres av Vox. Ved HBV er det faglige ansvaret for utdanningen lagt til Institutt for menneskerettigheter, etikk og mangfold. Videreutdanningen i Karriereveiledning (rådgiverstudiene) vil bli videreført etter behov som betalings- og/eller oppdragsstudier, og de vil så langt det er forenlig med regelverket samordnes med masterutdanningen. Studiemodell (deltid, fire år) Studiet er bygd opp etter følgende modell: Emnets navn Studiepoeng Studiepoeng per semester 0/V S1 S2 53 SLI S5 Se S7 S8 1-1 V HV HV H Emne 1: Karriereveiledning i et individ- og samfunnsperspektiv Emne 2: Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 15 stp stp 0 15 Emne 3: Arbeid, utdanning og osial inkludering 15 stp 0 15 Emne 4: Å veilede arbeidsmåter - prosesser og 15 stp 0 15 itenskapsteori og orskningsmetoder 15 stp 0 15 algemne (se oversikt over algemner nedenfor) 15 stp V 15 Masteroppgave 30 stp /V: obligatorisk/ valgemner 5

68 Linker til gjeldende emneplaner på mulige valgfrie emner i andre masterprogrammer Emnets navn Antall studiepoeng Studiested Radgivninq og innovasion 15 HBV Arbeidsinkludering oq 15 HiL sosialfacilig arbeid Utdanningsvalg *) 15 HBV Kommunikasion i Drofesionelle 15 HiL kontekster *) Se revidert emneplan i vedlegg Grunnleggende forutsetninger for akkreditering (Studietilsynsforskriften 7-1) 1.1 Følgende krav i lov om universiteter og høyskoler skal vurderes for akkreditering: Høgskolen har flere akkrediterte studier på mastergradsnivå, og besvarer derfor punkt f), i tråd med søkerhåndbok. Høgskolen har utferdiget vitnemål om fullført utdanning i henhold til lov om universiteter og høyskoler Vitnemålet og Diploma Supplement foreligger som vedlegg. Vitnemål og Diploma Supplement er utformet i henhold til Universitets- og høgskolerådets (UHR) retningslinjer, samt etter gitte standarder i Felles Studentsystem. Bestått studium kvalifiserer for graden Master i karriereveiledning, på engelsk: Master's degree in Career Guidance and Development. Vitnemålet vil angi masteroppgavens tittel. 1.2 Krav i aktuelle forskrifter og rammeplaner skal være fylt. For studier som ikke er omfattet av forskrift om opptak til høyere utdanning skal det også redegjøres for opptak. De mest aktuelle forskriftene for dette studiet er forskrift om krav til mastergrad og forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold med utfyllende bestemmelser. Master i karriereveiledning har et omfang på 120 studiepoeng. Studieplanen gir studentene tilbud om en erfaringsbasert master etter forskrift til krav om mastergrad 5. Studentene har en bachelorgrad eller tilsvarende fra et profesjonsfag innen pedagogiske felt, helse- og sosialfaglig arbeid, eller samfunnsvitenskapelig utdanning. Felles for disse utdanningene er at de har en stor andel av samfunnsfaglige emner som gir en grunnlagsforståelse for karriereveiledning. Søkere må ha minimum to års relevant yrkespraksis før de blir tatt opp i utdanningen. Opptak krever ett av følgende fullførte utdanningsløp: Bachelor fra profesjonsutdanninger i helse- og sosialfag eller fra pedagogisk virksomhet i barnehage eller skole Bachelorgrad fra en samfunnsvitenskapelig utdanning Annen grad eller yrkesutdanning av minst tre års omfang og som inkluderer minst 80 studiepoeng i samfunnsfaglige emner 6

69 Etter individuell vurdering kan annen grad eller integrert yrkesutdanning av minst tre års omfang, i kombinasjon med relevant tilleggsutdanning og yrkeserfaring fra karriereveiledning, kvalifisere til studiet Utdanning som i henhold til lov om universiteter og høyskoler 3-4 er godkjent som jevngod med ovennevnte grader eller utdanningsløp I tillegg stilles det krav om at det kan dokumenteres minst to års relevant yrkespraksis. For opptak må søker ha karaktersnitt C eller bedre i sin bachelorgrad/cand.mag-grad/annen godkjent utdanning nevnt ovenfor, jf.forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold 2-5. Ifølge forskrift om krav til mastergrad 2 kan institusjonene fastsette rangeringsregler for kvalifiserte søkere. For mastergradsstudiet i karriereveiledning gjelder følgende rangeringsregler: Opptaket bygger på samlet poengsum fra utdanning og yrkeserfaring. Søkere rangeres etter karakterpoeng. Det gis tilleggspoeng for praksis og tilleggsutdanning utover minstekravet, jf. forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold 2-3 med utfyllende bestemmelser. Begrunnelse for at studiet har rangeringsregler er at det forventes god rekruttering. 1.3 Rekrutteringen av studenter til studiet skal være stor nok til at institusjonen kan etablere og opprettholde et tilfredsstillende læringsmiljø og et stabilt studium. En viktig bakgrunn for opprettelsen av Master i karriereveiledning (Master i karriereveiledning) er en rapport fra Vox som viste at videreutdanningstilbudene i karriereveiledning i Norge har vært mange, med sprikende innhold og drevet av små og løst sammensatte fagmiljøer. Ved å opprette en Master i karriereveiledning ønsker Kunnskapsdepartementet å styrke fagmiljøene, samt kvalitet og nivå på utdanningen av karriereveiledere. Kunnskapsdepartementet har tildelt 20 studieplasser (beregnet som heltidsplasser) fordelt likt mellom HBV og HiL. Dette tilsvarer oppstart høsten 2014 med 20 studenter på deltid ved hver av de to høgskolene. Et slikt studenttall tilrettelegger erfaringsmessig for gode studieprosesser og er i samsvar med de ressurser HBV har tilgjenglig. Både HBV og HiL har har i en årrekke gitt videreutdanning i karriereveiledning på masternivå. HBV fra 2005 og HiL fra Ca 300 studenter har fullført videreutdanningene ved HiBu/HiVe/HBV med mellom 30 og 60 studiepoeng. Disse vil være en del av rekrutteringsgrunnlaget for Master i karriereveiledning. Det har vært foretatt undersøkelser blant disse studentene som tilsier en stor interesse for et slikt studietilbud i vår region. En samlingsbasert undervisning sikrer at søkere med relevant arbeidserfaring kan ta del I studiet. Erfaringene fra videreutdanningene tilsier lite frafall fra studiene. Frafallet ved videreutdanningstilbudene ved tidligere Høgskolen i Vestfold de siste ni årene har variert mellom 0 og 10 prosent. Sannsynligvis vil det også på masterstudiet være høy motivasjon hos studentene fordi deres karriere vil styrkes gjennom fullføring av dette studiet. Samarbeid med HiL og internasjonale fagmiljøer tilsier at vi samlet sikrer et tilfredsstillende og stabilt læringsmiljø for studentene. Med en nettverksorganisering av studentgruppene vil det legges til rette for forpliktende samarbeid mellom studentene mellom samlingene, og dette styrker erfaringsmessig studentenes motivasjon for å fullføre påbegynt studium. 7

70 Det vil være obligatorisk deltakelse på samlingene med krav om 80 prosent nærvær, samt obligatoriske mappearbeider For studier med praksis skal det foreligge tilfredsstillende avtaler som regulerer vesentlige forhold av betydning for studentene. Punktet er ikke relevant. Plan for studiet (studietilsynsforskriften 7-2) 2.1 Studiet skal ha et dekkende navn. Navnet på fellesgraden er: Master i karriereveiledning, med engelsk oversettelse: Master's degree in Career Guidance and Development. Karriereveiledning er en institusjonalisert virksomhet i Norge som bidrar i utformingen av utdannings-, arbeidsmarkeds- og velferdspolitikk. Virksomheten er den del av den offentlige forvaltningen i Norge, som understøttes faglig og politisk gjennom Nasjonal enhet for karriereveiledning som er en del av Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk (Vox). Navnet viser at utdanningen kvalifiserer for stillinger og funksjoner i denne virksomheten. Begrepet karriereveiledning har internasjonal anerkjennelse og er dessuten benyttet i Stortingets vedtak om tildeling av studieplasser. Gradstittelen inneholder begrepet master som er beskrivende for det akademiske nivået. 2.2 Studiet skal beskrives gjennom krav til læringsutbytte i henhold til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Det formuleres ett læringsutbytte for hvert studium. Studie- og emneplaner for mastergradsstudiet skal ivareta kravene som stilles til masternivå i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Læringsutbyttet er formulert i henhold til nivå 7 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og ivaretar dermed kravene til mastergradsnivå. En kandidat med fullført grad skal ha følgende totale læringsutbytte uttrykt i kunnskap, ferdigheter og generell Kunnskap Kandidaten kompetanse: har inngående kunnskap om karriereveiledningens utvikling på individ- og samfunnsnivå har omfattende kunnskap til ulike retninger og tradisjoner innen karriereveiledning Ferdigheter Kandidaten inngående kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske tradisjoner med relevans for fagområdene i masterprogrammet 8

71 kan demonstrere innsikt i hvordan livslang læring har betydning for utforming av karriereveiledning i ulike overgangsfaser og institusjonelle sammenhenger kan analysere og kritisk vurdere de barrierer og muligheter som ligger i mangfoldsamfunnet når det gjelder utdanning, arbeid og sosialt liv har en utviklet evne til å tilpasse arbeidsmåter til personers forutsetninger, livssituasjon og erfaringsbakgrunn Generell Kandidaten kompetanse kan kritisk analysere relevante forskningsmetodiske og etiske problemstillinger innenfor karriereveiledning kan anvende kunnskap og ferdigheter til nytenkning og innovasjon innenfor karriereveiledning kan bidra til at forskningsbasert kunnskap blir brukt og utviklet i arbeid med karriereveiledning på individ- og samfunnsnivå 9

72 2.3 Studiets innhold og oppbygning skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet oppnås. Studiets innhold og oppbygning er basert på internasjonale erfaringer med utdanning i karriereveiledning og forskningsarbeid i fagfeltet Erfaringene med videreutdanning i feltet har dessuten formet studiets innhold og oppbygning. Studiet utgjør totalt 120 studiepoeng med fem obligatoriske emner på 15 studiepoeng hver, samt ett av fire valgfrie emner i tillegg til en masteroppgave på 30 studiepoeng. Obligatoriske emner som Studie- Studiepoeng per semester inngår i studiet poeng 0/V S S8 H V 1-1 V HVHV Emne 1: Karriereveiledning i et 15 stp 0 15 individ- og samfunnsperspektiv Emne 2: Karriereutvikling og 15 stp 0 15 karriereveiledning i forandring Emne 3: Arbeid, utdanning og 15 stp 0 15 sosial inkludering Emne 4: Å veilede - prosesser og 15 stp 0 15 arbeidsmåter Emne 5: Vitenskapsteori og 15 stp 0 15 forskningsmetoder algemne (se oversikt over 15 stp V 15 valgemner nedenfor) Masteroppgave 30 stp /V: obligatorisk/valgemner Studentene skal også velge et emne på 15 studiepoeng blant følgende mulige: Antall nialgemner Rådgivninq oq innovas on 15 Arbeidsinkludering oq 15 sosialfaqliq arbeid Utdanningsvalg (se vedlegg) 15 Kommunikas'on i rofes'onelle 15 kontekster studiepoeng Studiested HBV HiL HBV HiL 10

73 Be runnelse for emnene: Emnene i Master i karriereveiledning gir samlet sett et helhetsperspektiv på karriereveiledning som samfunnsmessig virksomhet. Utdanningen gir inngående og omfattende kunnskaper og ferdigheter på følgende områder: samfunnsmessige og kulturrelle perspektiver utdanning og arbeidsmarked sosiale og faglige nettverk som skaper en kontekst for karriereveiledning kommunikasjon og samhandling i relasjoner hvordan arbeidsmåter i karriereveiledning bidrar til at den enkelte person som mottar karriereveiledning får klare forestillinger om oppnålige og realiserbare mål I så måte ivaretas forventet læringsutbytte etter fullført masterprogram, beskrevet i punkt 2.2. De ulike emnene i programmet er en operasjonalisering av målsettingen med masterstudiet slik det fremgår av nedenstående beskrivelser av emnene. I utdanningen integrerer deltakerne en personlig kompetanse i mestring av yrkesmessige utfordringer som er utført på grunnlag av profesjons- og vitenskapsbasert kunnskap. Nivå på utdanningen møter kravene til læringsutbyttebeskrivelsene i det Nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for andre syklus. For å realisere disse læringsutbyttebeskrivelsene er det lagt inn krav om at studenter som tas opp i utdanningen, har relevant praksis. Krav er lagt inn for å fremme diskusjoner på et høyt faglig nivå i studiet. Emne1: Emnet «Karriereveiledning i et individ- og samfunnsperspektiv» retter fokus mot potensielle spenninger, muligheter og etiske utfordringer som finner sted mellom samfunnets behov og individets frihet. Temaer i emnet er: Ulike perspektiver på samfunnsutvikling og karrierevalg, karriereveiledning som politisk virkemiddel og individuell service, menneskesyn og etikk samt karriereveiledning i et nasjonalt- og internasjonalt perspektiv. Emne2: Emnet «Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring» tar for seg ulike karriereteoretiske retninger, og retter et kritisk blikk på hvordan de ulike teoriene kan nyttiggjøres i utviklingen av profesjonell karriereveiledning. Temaer i emnet er: Karriereteoretisk utvikling, kontekstuell og institusjonalisert karriereveiledning og valgkompetanse i et livslangt perspektiv. Emne3: Emnet «Arbeid, utdanning og sosial inkludering» gir studentene en helhetlig forståelse av hvordan utdanning, arbeid og sosialt liv innvirker på menneskers identitet i et livslangt perspektiv. Temaer i emnet er: Historiske og aktuelle utviklingslinjer i samfunnets politikk vedrørende utdanning og arbeid, overgangsfaser gjennom livet, mangfoldssamfunnet og mekanismer for inkludering og ekskludering. Emne4: 11

74 Emnet «Å veilede prosesser og arbeidsmåter» utvikler studentene sin innsikt i veiledningsprosessen ved å planlegge, begrunne, gjennomføre, evaluere og utvikle veiledning av den/de andre i karrierevalg. Temaer i emnet er: Metoder, prosesser og arbeidsmåter i veiledning og tverrfaglig samarbeidskompetanse i karrieveiledning. Emne 5: Emnet «Vitenskapsteori og forskningsmetoder» utdyper det vitenskapsfilosofiske grunnlaget for kvalitative og kvantitative forskningsmetoder ut over framstiliingen på bachelornivå. Emnet fokuserer hvordan vitenskaplige metoder kan anvendes i forskning og profesjonelt arbeid på forskningsetisk forsvarlige måter. Valgfrie emner: Valgfrie emner utdyper de kunnskapene som studentene arbeider med i de obligatoriske emnene i utdanningen. «Rådgivning og innovasjon» tar opp teorier, tenkemåter og problemstillinger knyttet til rådgivning i skolen. «Arbeidsinkludering og sosialfaglig arbeid» utforsker hvordan sosiale grupper som er marginalisert i arbeidslivet, kan bli inkludert. «Utdonningsvalg» tar opp teorier, tenkemåter og problemstillinger knyttet til unges valg av videregående utdanning. «Kommunikasjon i profesjonelle kontekster» retter oppmerksomhet mot kunnskaper og ferdigheter som profesjonelle trenger for å kommunisere i relasjoner til seg selv, den/de andre, i og mellom organisasjoner samt massekommunikasjon. Masteroppgaven: I masteroppgaven dokumenterer studenten grunnleggende forskerkompetanse og viser evne til å forske fram og legitimere kunnskap på et vitenskapelig grunnlag innen feltet karriereveiledning. Det skjer med utgangspunkt i faglige problemstillinger som har høy grad av relevans for dette feltet. Masteroppgavene vil tematisk bygge på kunnskaper og ferdigheter som er tilegnet gjennom de ulike emnene i studiet, og vil således bidra til en realisering av de overordnede læringsutbyttene. Dessuten vil arbeidet med masteroppgavene forsterke studentenes forståelse av sammenhengene i studiet. Arbeidsomfang i studiet Hele studiet (120 studiepoeng) gjennomføres i løpet av fire år. Studentene gjennomfører ett emne per semester. Masteroppgaven (30 studiepoeng) gjennomføres på to semestre. Normen for studentenes arbeidsomfang følger anbefalingene i Vurdering av endringer i ECTSUsers' guide (Universitets- og høgskolerådet 9. juni 2010). Normen for studentenes arbeidsomfang i mastergradsstudiet skal tilsvare 1600 timer per studieår i semestre som gjennomføres på heltid, der studentene normalt arbeider 40 timer per uke, og halvparten av dette i semestre som gjennomføres på deltid, det vil si totalt 400 arbeidstimer per år, 20 timer per uke. Alle emner er organisert i samlinger med en varighet på to til fire dager per samling, seks til syv dager totalt per emne. Hvert emne har to til tre samlinger. Hver samlingsdag har en varighet på seks timer undervisning i snitt. Hvert emne strekker seg over 16 till8 uker med en arbeidsmengde på 20 timer per uke. Samlet arbeidsmengde per emne er 400 timer. Hver samling forutsetter et forarbeid fra studentene i form av oppgaveløsninger og litteraturstudier. Oppgavene varierer i form og innhold med hvilke deler av praksisfeltet som det er fokusert på, de kunnskapene som er særlig relevante og den personlige kompetanse som studentene skal utvikle. Et felles trekk ved oppgaveløsningene er at studentene oppøver evne til å se motsetninger, reise 12

75 problemstillinger, hente inn og utvikle kunnskap, gjøre analyser, skape og diskutere alternativer til forståelser og løsninger, iverksette planer og vurdere gjennomføringen, dokumentere og formidle kunnskap. Litteraturstudiene omfatter et pensum på ca sider per emne. Hvert emne har en eksamen. Denne utfordrer studentene til å vise at de har en integrert forståelse av de temaer som emnet tar opp. Tabell over forventet tidsbruk i emner på 15 studiepoeng: Samlinger Litteraturstudier Oppgaveløsninger mellom samlinger Eksamen Sum 50 timer 185 timer 125 timer 40 timer 400 timer Forventet tidsbruk til masteroppgave på 30 studiepoeng er 800 til 900 timer. Studentene får oppfølging av veileder i inntil 25 timer. 2.4 Arbeids- og undervisningsformer skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet for studiet oppnås. I studiet blir det lagt vekt på refleksjon og utveksling av kunnskaper og erfaringer i et læringsfellesskap. Derfor skal studentene samarbeide og være aktive gjennom bidrag i diskusjoner og dialoger i større og mindre grupper, muntlige presentasjoner og tilbakemeldinger til andre. Det er lagt vekt på at studentene veileder medstudenter i skriveprosesser og faglige arbeider innenfor de enkelte emnene. Arbeidsformene i studiet er varierte og er tydeliggjort og begrunnet i tabellen under. Emne 1 Læringsutbytte Arbeids- og Begrunnelse Kunnskap Studenten har inngående kunnskap om fremveksten av moderne samfunns betydning for utvikling og regulering av karriereveiledningsfeltet har inngående kunnskap til etikk og faglige etiske retningslinjer, samt bevissthet om etikkens plass i karriereveiledning har inngående kunnskap til hvordan nasjonal og internasjonal politikkutforming og samfunnsutvikling påvirker utforming av karriereveiledning i vår samtid Ferdigheter Studenten kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i karriereveiledningens historie, dens tradisjoner, egenart og plass i samfunnet, både nasjonalt og internasjonalt kan demonstrere overblikk over og innsikt i karriereveiledningens samfunnsmessige undervisningsformer Emnet organiseres gjennom samlinger, arbeid og veilednlng i grupper og individuelt arbeid. Fellessamlingene består av forelesninger, studentframlegg og teori- og kasusdroftinger i gruppe og plenum. Litteraturstudier og refleksjonsoppgaver er sentrale komponenter i emnet. Kasusbaserte draftinger skal problematisere samfunnsmessige, faglige og etiske dilemmaer. Studentene vil få veiledning i gruppene. Temaene i dette emne tilsier former for arbeid og undervisning der diskusjoner og utvikling av forståelse best ivaretas i grupper og plenum, og dessuten i stor grad er kasusbasert for å konkretisere teorier, samt for å lette omsetn ing av teari til praksis. Bakgrunnskunnskap best gjennom litteraturstudier forelesninger og tilegnes 13

76 rasjonaler, funksjoner, konfliktområder samt økonomiske begrunnelser kan demonstrere etisk bevissthet og reflektere over verdier, menneskesyn og rolleforståelse som ligger til grunn for utøvelse av karriereveiledning Generell kompetansestudenten Emne 2 Læringsutbytte Kunnskap kan analysere forholdet mellom samfunnsmessige utviklingstrekk og karriereveiledningens fremvekst har utviklet selvstendig innsikt i og holdninger til verdimessige og etiske problemstillinger i eget fagfelt kan analysere faglige problemstillinger relatert til nasjonal og internasjonal samfunnsutvikling og politikkutforming Studenten: har en omfattende kunnskap om karriereveiledningsteorienes vitenskapehge fundament har omfatende kunnskap om karrierevalgteorier, og kan relatere denne kunnskapen til ulike overgangsfaser i en persons livslange karriereutviklingsprosess har inngående kunnskap om hvordan livslang læring og livslang veiledning påvirker utform ing av karriereveiledning i vår samtid Emnet organiseres gjennom samlinger, arbeid og veiledning i grupper, og individuelt arbeid. Samlingene består i hovedsak av forelesninger, og teori- og kasusdrøftinger i gruppe og plenum. Kasusbaserte drøftinger vil særlig problematisere forholdet mellom teori og praksis Karriereteoretiske tilnærminger belyses best gjennom diskusjoner relatert til studentenes praksis og erfaringer, gruppesamlinger og refleksjonsarbeid med utgangspunkt i kasustikk vil studentenes ulike praksiserfaringer utgjøre et viktig kunnskapstilfang Ferdigheter Studenten: kan på selvstendig grunnlag vurdere aktuelle karriereteoretiske perspektiver i utviklingen av karriereveiledningsaktiviteter i eget praksisfelt kan på en gjennomtenkt måte lede og koordinere både etablert praksis og bærekraftige endringer i karriereveiledningens praksisfelt kan gjøre en helhetlig analyse av veisøkers karrieremessige behov kan demonstrere overblikk og innsikt i modeller som belyser karriereveiledning i ulike overgangsfaser og institusjonelle sammenhenger Generell kompetanse Studenten: har innsikt i og evne til selvrefleksjon over eget karriereteoretisk ståsted kan analysere og kritisk vurdere karriereteorienes betydning for individers, gruppers og organisasjoners ulike behov Emne 3 Læringsutbytte Kunnskap Studenten kan kommunisere med fagmiljøer og til allmennheten om karriereteorienes hetydning innen karriereutvikling kan forklare og eksemplifisere ulike sarnfunnsvitenskapelige og historiske Emnet organiseres gjennom samlinger, arbeid og veiledning i grupper og individuelt arbeid. Samlingene består av forelesninger, studentframlegg og drøftinger av teorier og Emnets temaer formidles best i forelesninger og litteraturstudier der studentene i tillegg utfordres til refleksjon og diskusjon gjennom refleksjonsoppgaver og 14

77 utviklingslinjer på arbeid og utdanning kan vise avansert kunnskap om klasserelaterte, kjønnsrelaterte og sosiale ulikheter i utdanning og arbeidsliv samt endringer i samfun nets etniske og kulturelle mangfold kan presentere samfunnsvitenskapelige forståelser av inkluderings- og ekskluderingsmekanismer i utdanning og arbeidsliv Ferdigheter Studenten kan analysere og vurdere kritisk hvordan utdanning og arbeid i vår samtid er påvirket av historiske utviklingslinjer kan arbeide med de barrierer og muligheter som ligger i mangfoldsamfunnet når det gjelder utdanning, arbeid og sosialt liv kan analysere og vurdere kritisk de mekanismene som innvirker på ekskludering og inkludering i utdanning og arbeidsliv og vurdere hvordan karriereveiledning kan innvirke på slike mekanismer Generell kompetanse forskning i gruppe og plenum. Litteraturstudier og retleksjonsoppgaver er sentrale komponenter emnet. Drøftinger skal utdype og problematisere samfunnsmessige sammenhenger. Studentene vil få veiledning i gru ppene. gruppechskusjoner med vekt på ulike gruppers tilknytning eller manglende tilknytning til arbeid og utdanning. Studenten kan forklare betydningen av likestilling, sosial utjamning og mangfold i utdanning og arbeid kan medvirke til at allmennheten får økt forståelse for hvordan karriereveiledning kan påvirke ekskluderings- og inkluderingsmekanismer i utdan ning og arbeid kan analysere og begrunne betydningen av arbeid og utdanning i et identitetsperspektiv Emne 4 Læringsutbytte Kunnskap Studenten: har inngående kunnskap om hvordan veileders kommunikasjon og samhandling skaper betingelser for den/de andres endrings- og handlingskompetanse har inngående kunnskap om relasjonskompetanser som etablerer, fremmer og vedlikeholder samarbeidet mellom veileder og den/ de andre har dyp innsikt i tilpasning av metoder og arbeidsmåter til ulike sekvenser i veiledningsprosessen har inngående kunnskap om tverrfaglig samarbeidskompetanse som middel til å fremme personers karriereutvikling Ferdigheter Studenten: evner å sette rammer for, etablere relasjoner og lede veiledningsprosessene på en måte som fremmer den /de andre sin evne til å gjøre karrierevalg har en vel utviklet evne til å tilpasse arbeidsmåter til personers forutsetninger, livssituasjon og erfaringsbakgrunn har utviklet et personlig forhold til valg og begrunnelse av arbeidsmåter i karriereveiledning Undervisningslæringsformene har til hensikt å utvikle deltakernes evne til å utøve veilederkompetanse. Det skjer ved å invitere studentene sine praksiserfaringer inn undervisningen, utforske disse i lys av ulike teoretiske perspektiver og utvikle fleksibilitet og mangfold i måter å utøve karrierveiledning. Tilrettelagte læreprosesser består av en kombinasjon av arbeidsformer som forelesning, demonstrasjoner, øvelser, gruppearbeid, skriving, litteraturstudier, studentframlegg, plenumsdrøftinger og oppgaveløsninger. Undervisningen skjer i samlinger. Mellom samlingene arbeider studentene individuelt og/eller i grupper med oppgaveløsning som relaterer til praksis og teori. Det gis veiledning underveis i arbeidet. Arbeids- og undervisningsformene i dette emnet legger vekt på sammenhengen mellom teoretiske perspektiver og praktiske øvelser, demionstrasjoner og refleksjon over disse. Begrunnelsen for formene ligger dessuten i målene om at studentene skal utvikle praksiskompetanse 15

78 Generell kompetanse Studenten: har evne til systematisk å forbedre sin praksis gjennom å reflektere over sine erfaringer i lys av teoretisk kunnskap er i stor grad i stand til å kommunisere og samhandle i samsvar med yrkesetiske normer og verdier har god evne til å styre og lede forandringsprosesser i relasjoner til personer, grupper og organisasjoner evner å se sin rolle som karriereveileder i en kulturell sammenheng og delta i utviklingen av karriereveiledning som en sarnfunnsmessig virksomhet Emne 5 Læringsutbytte Kunnskap Studenten ha kun nskap om sentrale vitenskapsteoretiske tradisjoner med relevans for fagområdene i masterprogrammet vitenskapelige metoder og deres teoretiske forankring kvalitetsvurdering innenfor kvalitativ og kvantitativ metode forholdet mellom teori om empiri i empiriske studier generaliseringsmuligheter og formidling av forskningsresultater begreper og distinksjoner som gjør det mulig å reflektere systematisk over vitenskapelig virksomhet og analytiske refleksjonsprosesser Ferdigheter Studenten skal kunne anvende vitenskapelige metoder i eget arbeid med masteroppgave vurdere og diskutere vitenskapsteoretisk forankring av eget forskningsprosjekt analysere og vurdere vitenskapelige studier og refleksjonsprosesser kritisk formidle et konsistent syn på kunnskap og begrunnelse vurdere etiske problemstillinger ved bruk av vitenskapelig metode Generell kompetanse Arbeidsformene i emnet er en kombinasjon av forelesninger og arbeid med essay og forskningsdesign individuelt og i grupper. Det vil også bli gitt veiledning individuelt og gruppevis i forbindelse med studentarbeidene. Emnets mål tilsier at studentene her skal utvikle en vitenskapelig forståelse og tilnærming til feltets ulike problemstillinger. Arbeidsformene innebærer at studentene skal kvalifiseres til å skrive et essay relatert til vitenskapelig design, og at ulike vitenskapelige tilnærminger blir diskutert i grupper og under veiledning. Arbeidsformene velges for å skape bevissthet om valg av design i lys av forestående arbeid med masteroppgaven. Studenten skal kunne utvikle et velfundert metodisk og teoretisk prosjektdesign til masteroppgave. fremføre gode begrunnelser for valg av metode i masteroppgave vurdere egne og andres resonnementer kritisk ut fra vitenskapsteoretiske og metodiske perspektiver Master- Læringsutbytte oppgave Kunnskap Studenten har kunnskap om vitenskapsteoretiske og forskningsmetodiske problemstillinger med relevans for egen masteroppgave har spesialisert innsikt i masteroppgavens forskningstema og kunnskap om aktuelle metoder for videre undersøkelser I arbeidet med emnet benyttes varierte arbeidsformer og tilnærmingsmåter som samlinger, kurs i akademisk skriving og veiledning på arbeidet med masteroppgaven. Det avholdes tre obligatoriske seminarer. Det første er et prosjektforberedende seminar for godkjenning av Arbeidsformene begrunnes at de skal møte studentenes behov for kunnskap, innsikt og veiledning i arbeid med masteroppgaven. 16

79 Ferdigheter kunnskap om aksepterte normer for vitenskapelig framstilling Studenten kan gjennomføre et selystendig vitenskapelig arbeid som i alle faser er i tråd med vitenskapelige og forskningsetiske krav kan analysere eksisterende teori, metode og fortolkninger innen karriereveiledning og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning bidra med og formidle forskningsbasert kunnskap innenfor karriereveiledning på individ og samfunnsnivå Generell kompetanse prosjektbeskrivelse. Det andre er et skrivekurs og det tredje er et sluttfaseseminar i utvikling og formidling av forskningsbasert kunnskap. Studenten kan drøfte forskningsspørsmål innenfor karriereveiledning på grunnlag av teoretiske og erfaringsbaserte kunnskaper anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter knyttet til profesjonelt arbeid innenfor karriereveiledning reflektere over forskningsetiske spørsmål kritisk analysere ulike forskningsarbeiders gjennomføring og kunnskapsproduksjon 2.5 Eksamensordninger og andre vurderingsformer skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet for studiet oppnås. Oversikt over vurderingsformer Tabellen nedenfor gir en oversikt over vurderingsformene i de obligatoriske emnene i utdanningen. Vurderingen er todelt ved at hvert emne har et eller flere arbeidskrav som må være godkjent for at studenten kan gå opp til eksamen og få en avsluttende vurdering i emnet. Tabell: Oversikt over vurderingsformer Emne Studie- urdering poeng og vurderingsuttrykk Emne 1: Karriereveiledning i et 15 stp rbeidskrav: individ- og samfunnsperspektiv A-F Delta i kasusbaserte drøftinger. lese og kommentere studentarbeider i basisgruppen. vsluttende vurdering: Muntlig eksamen i gruppe med individuelle presentasjoner av emaoppgave Emne 2: Karriereutvikling og 15 stp rbeidskrov: karriereveiledning i forandring A-F Deltakelse i kasusbaserte drøftinger kriftlig temaoppgave. vsluttende vurdering: Individuell skriftlig hiemmeeksamen over 14 dager hvor 17

80 studenten blir utfordret til å analysere praksisfeltet ut fra relevante karriereteorier. Emne 3: Arbeid, utdanning og sosial 15 stp rbeidskrov: inkludering A-F Skriftlig fordypningsoppgave med utgangspunkt i ett eller flere av emnets fire hovedtemaer. Lese og kommentere studentarbeider i gruppene. vsluttende vurdering: Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 14 dager der fordypningsoppgaven er utviklet på grunnlag av veiledning og tilbakemelding Emne 4: Å veilede prosesser og 15 stp rbeidskrav: arbeidsmåter Bestått/ikk Deltakelse på samlinger hvor studentene øver på utøvelse av e bestått veilederkompetanse Innlevering av en arbeidsoppgave hvor studentene reflekterer over sin egen læreprosess i emnet på faglig grunnlag. vsluttende vurdering: Hver deltaker planlegger og gjennomfører en veiledning, alene eller sammen med andre, som viser hvordan edkommende kommuniserer og samhandler for å fremme karriereveiledning med den/de andre. Tiltaket dokumenteres i en læringsfortelling. Læringsfortellingen presenteres for et utvalg medstudenter i et eksamensseminar. På bakgrunn av den muntlige presentasjonen blir framlegget vurdert. itenskapsteori og 15 stp rbeidskrov: orskningsmetoder A-F Metode/design som er knyttet mot masteroppgaven vsluttende vurdering: I løpet av kurset skriver studentene et individuelt essay om en vitenskapsteoretisk problemsfilling Masteroppgave 30 stp rbeidskrav: A-F Delta på tre seminarer som tar opp temaene: 1) Utarbeidelse av prosjektbeskrivelse, 2) Akademisk skriving og 3) Dokumentere og formidle forskning og faglig utviklingsarbeider i masteroppgaven. Legge fram prosjektbeskrivelse til godkjenning for veileder. vsluttende vurdering: Vurderingen bygger på masteroppgaven og et muntlig forsvar av oppgaven med intern og ekstern sensor. For å avlegge muntlig forsvar av oppgaven forutsettes det at den skriftlige oppgaven er godkjent av intern og ekstern sensor, og at alle de andre emnene er bestått. Ved eventuell klage over karakteren gjøres en ny vurdering på grunnlag av oppgaven, og nytt muntlig forsvar. 18

81 Når det gjelder vurderingesformene for valgfrie emner er disse fastsatt og begrunnet i de masterprogrammene som de ellers inngår i. Begrunnelse for vurderingsformene Vurderingsformene har til hensikt å tilrettelegge for læring og fremme nivået på studentenes læringsutbytte. Hvert emne er en selvstendig enhet samtidig som studentene utvikler kompetanser som de trenger for å kunne svare til de krav som stilles til masteroppgaven. I masteroppgaven dokumenterer studentene kompetanse til å initiere, planlegge, samle oppslutning og samarbeide med kolleger, lede, gjennomføre og evaluere forsknings- og faglige utviklingsarbeider. Hvert emne setter i forgrunnen kompetanse som studentene trenger for å gjennomføre masteroppgaven. Studentene skal vise at de er i stand til å gi situasjonsbeskrivelser fra karriereveiledningens praksisfelt, reflektere, reise problemstillinger, undersøke situasjonsbeskrivelsene i ulike teoretiske perspektiver, diskutere fortolkninger og løsningsforslag samt skape og iverksette handlingsalternativer. Dette stiller krav til stor grad av selvstendighet og samtidig evne til å samarbeide med kolleger, brukere og i tverrfaglige fellesskap. Vurderingsformene legger rammer slik at studentene deltar i samarbeidende læringsformer gjennom å legge fram egne arbeider og gi tilbakemeldinger på medstudenter sine arbeider. Studentene gjør på denne måten erfaringer som er rike på muligheter til å lære av egne og andres erfaringer gjennom tilbakemeldinger fra kollegaer og gjennom selvrefleksjon. Disse kompetansene har en høy grad av relevans og anvendbarhet i karriereveiledningens praksisfelter. 2.6 Studiet skal ha en tydelig faglig relevans for arbeidsliv og/eller videre studier. Relevans for arbeidsliv Studiet kvalifiserer til stillinger som karriereveileder, i offentlig forvaltning og organisasjoner som driver politikkutforming innen feltene utdanning, arbeidsliv og sosial velferd eller til videre forskerutdanning. Utdanningen er yrkesrettet og gir kompetanse for å lede, utøve og utvikle karriereveiledning som fag- og praksisfelt i relasjoner til personer, organisasjoner og institusjoner. Relevans for videre studier Studiet kan gi grunnlag for opptak til videre studier på ph.d.-nivå ved HBV forutsatt at kandidaten har en faglig bakgrunn innen utdanning-, helse- og sosialfaglige disipliner og profesjoner. Studenter med utdanningsbakgrunn fra naturvitenskap og teknologi samt humaniora og estetiske fag, kan vurderes for opptak, men må pårtegne samfunnsvitenskapelige tilleggsemner. Master i karriereveiledning kan gi grunnlag for opptak til ph.d.- utdanninger ved andre universiteter og høgskoler. Det er betinget av opptakskriterier med eventuelle tilleggskrav som den enkelte institusjon informerer om direkte. 2.7 Studiet skal ha tilfredsstillende kopling til forskning, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid, som er tilpasset studiets nivå, omfang og egenart. Hvordan vil studentene møte forskning og faglig utviklingsarbeid? Studentene møter forskning i undervisningen, gjennom arbeidskrav, i litteratur og ved å delta i eller selvstendig gjennomføre forskningsprosjekter under veiledning. Formidling av forskning og vitenskaplige tenkemåter preger undervisningen i de fleste av emnene. Formidling av forskning skjer ved at de fleste av foreleserne i utdanningen kombinerer forskning og utdanning i sine stillinger. Emnene i utdanningen blir kontinuerlig oppdatert i forhold til ny kunnskap på fagfeltet 19

82 karriereveiledning. Vitenskaplige tenkemåter blir vist og kommer til anvendelse i undervisningsformer hvor lærerne i utdanningen samarbeider med fagpersoner fra praksisfeltet. Det skjer ved at personer fra praksisfeltet beskriver situasjoner og hendelser fra praksisfeltet, gir sine fortolkninger og reiser problemstillinger i undervisningen. I undervisningen samarbeider praktikerne med forskere og studenter i utdanningen om å fortolke hendelsene i lys av nyere teori i karriereveiledning. Studentene bidrar med sin forskning i undervisningen. Det skjer gjennom å legge fram planer for forskningsprosjekter, utveksle litteraturgranskninger, diskutere metodevalg og gjennomføre analyser og diskutere fortolkninger av forskningsresultater. I pensumet til hvert emne inngår artikler som formidler forskning på fagfeltet. I hvert emne er det satt av 100 til200 sider selvvalgt pensum. Det ligger en forventning i studiet om at studentene søker opp forskningsartikler som de finner særlig relevant for å løse arbeidskrav som er beskrevet under hvert emne. Studentene deltar i eller gjennomfører selvstendige forskningsprosjekter under veiledning. Et krav i dette arbeidet er at studentene søker opp og setter seg inn i sentral forskning på det problemfeltet som de arbeider. Begrunnelse for at studiet har tilfredstillende kopling til forskning og faglig utviklingsarbeid Et krav til masteroppgaven er at studentene dokumenterer et selvstendig forskningsarbeid eller faglig utviklingsarbeid. I disse kravene inngår at studentene viser innsikt i forskning og faglig utviklingsarbeid som er sentrale i fagfeltet. Å få oversikt over hva som er sentralt, betinger kontakt med personer i forsknings- og fagmiljøer som bidrar med ny kunnskap og den litteraturen som disse miljøene støtter seg på. Denne kontakten er ivaretatt gjennom de fagpersoner som har ansvar for utdanningen. Disse har mellom 25 til 45 prosent av sin arbeidstid avsatt til forsknings- og utviklingsarbeid. Studentene får tilgang på de faglige og sosiale nettverkene som lærerne og forskerene i utdanningen deltar i. Kunnskapsdepartementet har erkjent at fagmiljøene innenfor karriereveiledning i Norge har vært spredt, med den konsekvens at utviklingen av fagfeltet har ligget tilbake i forhold til andre sammenlignbare land i Europa. Kunnskapsdepartementet har derfor gått inn med økonomiske midler til å styrke fagmiljøene i karrierereveiledning ved HBV og HiL. For 2014 er støtten på 1 million kroner. MidIene blir brukt til å lønne en professor Il i karriereveiledning og til å etablere en ekspertgruppe med medlemmer fra Finland, Danmark, Island, Tyskland og England. Hensikten med gruppen er å få bidrag til å utvikle det faglige innholdet i Master i karriereveiledning, samt å bistå fagmiljøene i karriereveiledning ved HBV og Hil i deres arbeid med å gi en Master i karriereveiledning på høyt faglig nivå i i europeisk sammenheng. 2.8 Studiet skal ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering, som skal være tilpasset studiets nivå, omfang og egenart. Studentutveksling og internasjonalisering Det vil bli lagt til rette for at studentene kan få tilpasset emner ved tilsvarende tilbud i utlandet. Det arbeides med å inngå samarbeidsavtaler mellom HBV/HiL og Aarhus Universitet, University of Derby, samt Universitetet i Jyvåskylå. Den forskningsbaserte kunnskapen i studiet fokuserer 20

83 karriereveiledning i et nordisk, europeisk, nordamerikansk og et globalt perspektiv. Disse perspektivene er inkludert i alle emner. Deler av pensum er på engelsk. Aktuelle utenlandske gjesteforelesere er Peter Plant (ved Aarhus Universitet), Siobahn Neary (ved University of Derby), Anders Loven (ved Malmb Högskola) og Raimo Vourinen (ved Universitetet i Jyvaskylä) HBV skal, i likhet med alle norske utdanningsinstitusjoner, tilby studenter som ønsker det et studieeller praksisopphold i utlandet av tre til tolv måneders varighet som en del av et gradsstudium på lavere eller høyere grads nivå. Alle studieprogrammer skal derfor tilrettelegge for minst ett semester hvor studentene har en reell mulighet til å ta et studie- eller praksisopphold i utlandet ved en av HBVs partnerinstitusjoner, i dette tilfelle kan det være intenderte samarbeidspartnere i første runde i Danmark, Finland, Tyskland og England. I studieprogrammet Master i karriereveiledning vil semester 6 være tilrettelagt for et utenlandsopphold av minimum 3 måneders varighet. For dette studieprogrammet er følgende intenderte avtaler aktuelle: Aarhus Universitet, Maltna hagskola, University of Derby, Universitetet i lyvaskyld, Universitetet i Reykjavik. Informasjon om flere relevante avtaler vil bli lagt ut på HBVs nettsider. Studentene kan kontakte Seksjon for Internasjonalisering for å få mer informasjon om hvilke ordninger som finnes dersom de ønsker et studie- eller praksisopphold i utlandet. Internasjonalisering betyr også at en rekke emner ved HBV vil bli undervist på engelsk og tilrettelagt slik at internasjonale utvekslingsstudenter kan studere 1-2 semestre ved høgskolen. I studieprogrammet undervises etter behov følgende emner på engelsk: Career Management Skills (CMS), Career Guidance in an internationol perspective, Exclusion and indusion i modern society.det vil også kunne forekomme gjesteforelesere fra høgskolens intenderte partnerinstitusjoner i utlandet, som underviser på engelsk, innenfor alle emner. Master i karriereveiledning vil også tilknyttes internasjonale prosjekter eller studieturer av kortere varighet. HBV har en betydelig satsing og en omfattende virksomhet for å utvikle ordninger for mobilitet. Dette omfatter forskningssamarbeid og utveksling blant vitenskapelig ansatte, studier i utlandet for egne studenter og studietilbud for utenlandske studenter, samt et sterkt fokus på internasjonalisering «hjemme». Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap har gjennom flere år arbeidet målrettet for å etablere forhåndsgodkjente, anbefalte og tilrettelagte deltidsstudier i og utenfor Europa, både for studenter på bachelor- og masternivå. Fakultetet benytter gjesteforelesere fra utlandet og engelskspråklig pensum benyttes i undervisningen. I masterstudiet vil som nevnt studenter som ønsker å ta delstudier i utlandet få mulighet til spesielt tilrettelagt opphold i 6. semester, men også når det er relevant under arbeid med masteroppgaven i 7. og 8. semester. Tilretteleggelsen skal ta hensyn til studentens fordypningsbehov og bidra til å oppnå læringsutbytte som beskrevet i studieplanen. 21

84 Kunnskapsdepartementet via Vox stiller til rådighet økonomiske midler for å etablere samarbeid med institusjoner og fagmiljøer i Europa for å skape muligheter for studentutveksling og internasjonalisering. Dette ble igangsatt ved at personer fra utdannings- og forskningsmiljøer i England, Danmark, Finland, Tyskland og Island var invitert til å delta i en konferanse i mai Disse personene er også invitert til å delta i en referansegruppe for utvikling av det faglige innholdet i Master i karriereveiledning. Gruppen er også et forum for å etablere forskningssamarbeid i fagfeltet karriereveiledning. Arbeid er i gang for å legge til rette for at studentene får tilpasset emner ved tilsvarende tilbud i utlandet. Det inngås i første omgang samarbeidsavtaler mellom HBV/HiL og Aarhus Universitet, University of Derby, samt Universitetet i lyvaskylå. Det finnes allerede en avtale mellom tidligere Høgskolen i Vestfold og Danmarks Pedagogiske Universitet ved Universitetet i Aarhus. Denne avtalen utløper nå, men videreføres i ny Erasmus charterperioden for Det vil da kunne knyttes fornyet innhold til denne avtalen med relevans til karriereveiledning. De nevnte avtalene vil bli realisert snarest mulig etter at akkreditering foreligger. Dette vil medføre tilknytning til internasjonale forskermiljøer på feltet karriereveiledning, som vil bidra til å oppnå læringsutbyttet. 2.9 Studiet skal ha lokaler, bibliotektjenester, administrative og tekniske tjenester, IKT-ressurser og arbeidsforhold for studentene, som er tilpasset studiet. Arbeidsforhold for studentene Studiested Drammen har moderne tidsmessige lokaler på Papirbredden i Drammen kommune. Lokalene er tilpasset høgskolens studietilbud med auditorier og laboratorier, kontorer og store fellesarealer for studentene. Det er installert trådløst nettverk i lokalene. Studentene har i tillegg god tilgang på grupperom, datamaskiner, muligheter for kopiering, kantine og kafe i tillegg til velferdstiltak gjennom Studentskipnaden. Undervisningslokaler I tillegg til blant annet undervisningsrom for forelesninger, krever studiet lokaler med oppdatert utstyr som er tilpasset programmet. Det er behov for rom med utstyr som gir tilgang til interaktiv veildning via nett (som finnes ved HBV) samt grupperom der studentene kan møtes for samarbeid i mindre grupper og praktiske øvelser i veiledning. Slike rom finnes også ved HBV. Bibliotektjenester For at studentene skal oppnå læringsutbytte forutsettes videre bibliotektjenester som er oppdatert når det gjelder studiets behov. Høgskolen har et nytt og moderne bibliotek og et serviceinnstilt bibliotekpersonale som scorer høyt ved alle studentevalueringer. Biblioteket ved studiested Drammen har leseplasser, lesesaler, datalaber, grupperom og studieceller. I tillegg har studentene tilgang til høgskolens øvrige campusbibliotek og lesesaler. Høgskolens bibliotek tilbyr studenter og ansatte bøker og tidsskrifter, tilgang på elektroniske ressurser og kurs og veiledning i avanserte søketjenester. Biblioteket går gjennom alle pensumlister og kjøper pensumbøker og støttelitteratur til alle studier ved høgskolen. 22

85 Bibliotekarene ved høgskolen har et særskilt ansvar for å gi fakultetets studenter og ansatte undervisning og veiledning i blant annet litteratursøk, kritisk vurdering, dokumentasjon av søk og referansehåndtering (EndNote)/akademisk skikk og bruk. Undervisningen er forankret kunnskapsbasert praksis, og søk i oppslagsverk, retningslinjer og oppsummert forskning er vektlagt. Denne undervisningen er timeplanfestet, og er en integrert del av de ulike studiene ved Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap. Masterutdanningene og videreutdanningene ved fakultetet har åtte til ti timer bibliotekundervisning i første studieår, og tre timer i andre studieår, med mulighet for ytterligere undervisning ved behov. I tillegg bruker studentene aktivt muligheten til å bestille individuell eller gruppevis veiledning i forbindelse med masteroppgaver og fordypningsoppgaver, både i forhold til søk og bruk av litteratur og mer oppgavetekniske utfordringer. Undervisningen gis i tilknytning til studieoppgaver som krever å lokalisere, vurdere eller bruke vitenskapelig litteratur. Bibliotekarene ved høgskolen deltar aktivt i ulike fora for å holde seg faglig oppdatert, og har en tradisjon for å drive bibliotekutvikling og presentere prosjekter både ved nasjonale og internasjonale konferanser. Gjennom internopplæring ivaretas behovet for at samtlige bibliotekarer kan veilede i databaser og referansehåndtering. Fusjonen mellom Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold har bidratt til at biblioteket samlet sett har fått tilgang på flere ressurser, samt en større mulighet for erfaringsutveksling og kompetanseheving av bibliotekpersonalet ved institusjonene. IKT-ressurser Ved alle studiesteder på HBV er det trådløst nettverk i hele bygningsmassen. I tillegg er det en rekke nettpunkter og lademuligheter i undervisningsrom, auditorier og fellesarealer. Bygningene er godt dekket med gode AV-Iøsninger og har et stort antall interaktive tavler. Høgskolen har brukerstøtte for studenter i bruk av private bærbare maskiner. Det er en egen skranke for dette i bibliotekets lokaler. Høgskolen benytter Fronter som sitt Learning Management system. Administrative og tekniske tjenester Høgskolen i Buskerud og Vestfold, studiested Drammen, har resepsjon i 4. etasje på Papirbredden hvor studentene får formidlet hjelp til lånekassesøknader, studentkort, studieveiledning, karakterutskrift og bekreftelser, brosjyrer, skjemaer og all annen nyttig informasjon. Opptak til masterstudier foretas av høgskolens seksjon for opptak med egen opptaksleder. Høgskolens seksjon for eksamen har hovedansvar for gjennomføring av eksamen for alle studier, også individuelle tilrettelegginger etter søknad fra studenter som har behov for dette. Høgskolen har en seksjon for internasjonalisering som blant annet arbeider med internasjonal utveksling av studenter og ansatte. Seksjon for eksamen behandler krav om begrunnelse for karakter og klager. Vitnemål utstedes av Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap. Høgskolen har samarbeid med Papirbredden Karrieresenter som gir karriereveiledning, samt CV- og søknadsveiledning til studentene. Det tilbys også regelmessige jobbsøkerkurs. Karrieresenteret har god kontakt med ulike bedrifter og institusjoner lokalt, regionalt og nasjonalt. Senteret holder åpent 23

86 mandag til fredag kl , og studentene kan gå innom til drop-in veiledning eller for å avtale time. Oppstart av mastergradsstudiet innebærer ikke en stor økning i antall studenter og vil dermed ikke utløse ytterligere behov når det gjelder lokaler og infrastruktur. Vedlegg til Plan for studiet: Vedlegg nr. Marker med «Ikke relevant» dersom et vedlegg ikke er aktuelt for studiet Studieplan og emneplaner 1 Avtaler om internasjonalisering (Aarhus Universitet, Institut for 2 uddannelse og pædagogik (DPU)) Avtaler om studentutveksling Se avtale over 24

87 Fagmiljøtilknyttetstudiet (studietilsynsforskriften 7-3) Fagmiljø 3.1 Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse skal være tilpasset studiet slik det er beskrevet i plan for studiet og samtidig tilstrekkelig for å ivareta den forskning og det faglige og kunstneriske utviklingsarbeidet som utføres. Fagmiljøet ved HBV som bidrar til undervisning, veiledning og forskning og faglig utviklingsabeid i karriereveiledning, har sin forankring i følgende grupper: Fagpersoner knyttet til fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Samarbeidsutvalg, samabeid om emenansvar og Fou mellom HBV og HiL i forbindelse med Master i karriereveiledning Forskerutdanningene ved HBV Det faglige ansvaret for karriereveiledning er lagt til fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, institutt for menneskerettigheter, etikk og mangfold. Lærergruppen er sammensatt instituttovergripende og består av sju personer i fast stilling fordelt på syv årsverk, samt professor Il og innkjøpt kompetanse fra HiL. Lærerne i Master i karriereveiledning deltar også i emner som inngår i flere av utdanningene ved fakultetet. HBV og HiL oppretter et samarbeidsutvalg for Master i karriereveiledning for å håndtere kravet i tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet om en felles Master i karriereveiledning. Samarbeidsutvalget har to medlemmer fra hver institusjon. HiL og HBV samarbeider om gi undervisning i alle emner i utdanningen med unntak av vitenskapsteori og forskningsmetoder. Kjernen i samarbeidet er at hvert emne har en emneansvarlig fra hver høgskole. Undervisning i vitenskapsteori og forskningsmetoder blir samordnet med andre masterutdanninger ved hver av institusjonene. HBV og HiL samarbeider om FOUI og kompetanseutvikling innen fagfeltet karriereveiledning. Sentralt i samarbeidet er ansettelse av professor II i 20 prosentstilling i karriereveiledning. Fakultetet har gjennom sin forskningsprofil satt seg som målsetting å bidra til systematisk fagutvikling for morgendagens samfunn. Økende globalisering og økt mobilitet i samfunnet vil kreve økt kunnskap om utdanning i et interkulturelt og multikulturelt perspektiv. Karriereveiledning som fagfelt har en naturlig tilknytning til denne forskningsprofil. Fakultetet driver to forskningssentre, og er involvert i et tredje, som utfører oppdrag og forskning for, og sammen med: Barnehagesenteret, senter for pedagogiske tekster og læreprosesser og senter for etikk og samfunn. Fakultetet har eget doktorgradsprogram i pedagogiske ressurser og læreprosesser i barnehage og skole. Kompetanseprofilen til fagmiljøet som er nødvendig for å tilby Master i karriereveiledning Kompetanseprofilen til fagmiljøet har forankring i følgende kunnskapsbaser: 25

88 Erfaringer og kunnskaper fra karriereveiledning som samfunnsmessig virksomhet (karriereveiledning som profesjonell virksomhet) Anvendelse av disiplinfag for å reise problemstillinger og analysere fenomener som framtrer i praksisfelter som er relevante for karriereteori og karriereveiledning (pedagogikk, psykologi, sosiologi, sosialantropologi, statsvitenkap, jus og filosofi) Initiere, lede og gjennomføre forskning-, utvikling og innovasjonsprosesser (vitenskapsteori og forskningsmetoder) Strategiske kunnskaper om politikk, lover, forvaltning, utdanning og arbeidsmarked. Fagmiljøets størrelse i årsverk og antall faglige tilsatte per student Lærergruppen gir 3,1 årsverk fordelt på undervisning, veiledning og fou til Master i karriereveiledning. I tillegg kommer bidragene fra en professor Il stilling og fagpersoner fra HiL. Tilsammen utgjør dette bidraget 1,9 årsverk. Slik at det samlede antall årsverk ved full drift i 2018 vil være 5,0. Antall faglige tilsatte per student i ved full drift i 2018 vil være 16 til 20 studenter per tilsatt Fagmiljøets kompetanse i bredde og omfang gir gode muligheter for at alle studentene kan bli fulgt opp i form av undervisning og veiledning i de ulike fordypningsområdene. Fagmiljøets størrelse og tilpasning til antall studenter, undervisning og veiledning Begrunnelse for hvordan fagmiljøets størrelse er tilpasset antall studenter og den undervisning og veiledning som inngår i studiet går fram av nedenstående tabell «Fagmiljøets størrelse og tilpasning til antall studenter, undervsining og veiledning». Størrelsen på fagmiljøet som samarbeider om planlegging, gjennomføring og vurdering av utdanningen er bestemt av samarbeidet mellom HBV og HiL. Fra HBV vil følgende personer være knyttet til Master i karriereveiledning (det er også tatt med professor II samt kompetanse som kjøpes fra HiL, jf. forutsetninger og føringer fra KD): 26

89 Tabell Fagmlljøets planlagte faglige bidrag og kompetanse i studiet Ansatte som bidrar faglig Undervisnings-/veiledningsområde i studiet (emne 5 = vitenskapsteori og metode) Stillings- betegnelse Bidrag studiet på Faglige årsverk på studiet Pedagogiske kompetanseområder Innen fagfeltet karriereveiledning Roger Kjærgård førsteamanuensis fagansvarlig, emneansvarlig emne 1 og 2 samt masteroppgave og vitenskapsteori 1,0 Karriereteori, karriereveiledning, samfu nnsutvikling, vitenskapsteori og forskningsmetoder Forelesninger om karriereveiledning og karriereteorier, veiledning på alle nivåer, fagansvar for studiet, emneansvar emne 1 og 2, FOUarbeid LarsGunnar Ungås førsteamanuensis emneansvarlig emne 3 og 4 samt masteroppgave og vitenskapsteori 0,8 Veiledningsteori, relasjonskompetanse, utdanning, arbeid, sosial inkludering, etikk, profesjonsetikk vitenskapsteori og forskningsmetoder Forelesninger om veiledningsteori, relasjonskompetanse, etikk og profesjonsetikk, veiledning på alle nivåer, emneansvar emne 3 og 4, FOU-arbeid WillyAagre professor Emne2 0,2 Ungdomskunnskap Forelesninger om skole, utdanning og ungdomskulktur, veiledning på masteroppgaver som er relatert til disse temaene IngeVinje førstelektor Emne4 0,2 Veiledningsteori og veiledningsmetode Veiledning på emne 4 Knut- Rune Olsen førstelektor Emne4 0,2 Velledningsteori og veiledningsmetode Forelesning i veiledningsteori, veiledning på emne 2 og 4 LivTorun Eik førsteamanuensis Emne4 0,2 Veiledningsteori og veiledningsrnetode Veiledning på emne 4 Halvor Bjømsrud professor Emne1og 3 0,2 Inkludering i skole og utda nni ng, vitenskapsteori og forskningsmetoder Forelesninger på emne 3 og 5, veiledning på alle nivåer, veiledning på masteroppgaver som er relatert til disse temaene Liv Gjems professor Emne4 0,2 Veiledningsteori og veiledningsmetode Forelesninger på emne 4, veiledning på alle nivåer og 5 Anett Amtzen professor Emne3 0,2 Arbeidslivsforskning og samfunnsutvikling Forelesninger på emne 2, 3 og 5, veiledning på alle nivåer, veiledning på masteroppgaver som er relatert til disse temaene ProfessorIl Emne1 og 2 samt masteroppgave 0,1 Karriereveiledningspolitikk, internasjonale perspektiver, forskning og veiledning Forelesninger på emne 1,2,3 og 4, veiledning på alke nivåer, ledelse av FoU-arbeid Kompetanse fra HiL Høgskolelektor, førsteamanuensis og førstelektor Emne1, 2, 3 og 4 samt valgemner 1,7 Karriereveiledningsteori, karriereveiledning Forelesninger og veiledning på alle nivåer etter avtale med HiL Totalt 5,0 Kommentarer: 27

90 Alle disse (bortsett fra «kompetanse fra HiL) er fast ansatte ved HBV, alle ved Fakultet for humaniroa og utdanningsvitenskap, bortsett fra Anett Arntzen som er tilknyttet Handelshøgskolen og fakultet for samfunnsvitenskap, Institutt for historie, sosiologi og innovasjon. Institutttilhørigheten for øvrig kan ikke opplyses nå da instituttstrukturen ved fakultetet er under omlegging. Årsverk i andre studier er knyttet til undervisning og forskning ved de nevntes egne institutter. Alle HBVs egne ansatte versikten har pedagogisk kompetanse på professor- og førsteamanuensis- og førstelektornivå. 28

91 De personene som er sentrale i fagmiljøet som tilbyr Master i karriereveiledning, har en samlet kompetanse som godt dekker den kompetanseprofilen som utdanningen krever. Det gjelder i forhold til erfaringer og kunnskaper fra karriereveiledning, anvendelser av karriereteorier, veiledningsteori og disiplinfag til å reise problemstillinger, analysere og diskutere påstander knyttet til empiri og teoriutvikling. Kompetanse innenfor vitenskapsteori og forskningsmetoder er ivaretatt gjennom personer som har gjennomført forskerutdanninger eller som er i ferd med å gjøre det. Evne til å ivareta forskning - og faglig utviklingsarbeid Blant de som er inngår i det sentrale fagmiljøet for Master i karriereveiledning fra HBV har samthge personer forskerutdanning. Medarbeidere knyttet til Master i karriereveiledning inngår også i forskernettverk ved HBV og andre institusjoner som bidrar til å ivareta forskning. I og med satsningen for å få i gang Master i karriereveiledning, viser vi til de midlene som Vox stiller til rådighet for å styrke fagmiljøene i karriereveiledning ved HiL og HBV. En forutsetning for satsningen er et samarbeid mellom HBV og HiL for å styrke karriereveiledning som fagfelt. Et ledd i styrkingen av fagmiljøet, er å tilsette en person i professor II stilling. Denne personen er tiltenkt en funksjon i forhold til utvikling av et faglig fellesskap mellom HBV og HiL. Stillingen vil i stor grad bli brukt til å utvikle forskningsprosjekter og i forskningveiledning. 3.2 Fagmiljøet skal delta aktivt i nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk relevante for studiet. Nasjonalt HBV representerer utdanningstilbyderne i Norge innenfor karriereveiledning i Nasjonalt Forum for Karriereveiledning som består av 28 sentrale aktører i Norge. Dette forum møtes 2 ganger i året der Vox er organisator. Dette er et forum som bidrar til informasjon, koordinering og samarbeid blant de ulike aktører i Norge. HBV er også medlem i Partnerskap for karriereveiledning i Buskerud. Partnerskapet består av representanter for NAV, LO, NHO, Virke; Fylkesmannen og HBV HBV er representert i styret for Papirbredden karrieresenter, Drammen HBV foreleser ved Hi0A, Hil, fylkeskommuner og i regionale partnerskap Internasjonalt HBV er medlem i et nordisk nettverk for tilbydere av høyere utdanning i karriereveiledning. HBV har deltakere på internasjonale konferanser i regi av International Association for Educational and Vocational Guidance (IAEVG). HBV har tett kontakt med fagmiljøer ved AaAarhus Universitet, Stockholms universitet, Universitetet i Jyvåskylå og Universitetet i Reykjavik. HBV ved Roger Kjærgård leder en nordisk gruppe nedsatt av Rikskansleråmbetet for kvalitetsvurdering av svensk studie- og yrkesutbildning HBV deltar i Nordic network of career counselling and development (NNCD). Dette er et nettverk som ble startet i 2001 og som årlig har samlet deltagere fra både praksisfeltet, akademia og policynivået i våre nordiske land til diskusjoner og felles kompetanseutvikling rundt karriereveiledning. Sist år var Norge vertsskap for en konferanse i NNCD-regi som samlet 150 deltagere fra hele Norden. 29

92 De nettverkene og samarbeidpartnerene som er listet opp er alle sentrale for utviklingen av fagfeltet karriereveiledning. Nettverkene gir gjennom seminarer og konferanser møtepunkter mellom praktikere, politikkutformere og forvaltere og forskere på fagfeltene veiledning og karriereveiledning, og omfatter utveksling av studie- og emneplaner, faglitteratur, forskningspaper og aktuell pensumlitteratur 3.3 Minst 50 prosent av årsverkene knyttet til studiet skal utgjøres av tilsatte i hovedstilling ved institusjonen. Av disse skal det være personer med minst førstestillingskompetanse i de sentrale delene av studiet. For andre syklus gjelder også: Minst ti prosent av det samlede fagmiljøet skal være professorer eller dosenter, og ytterligere 40 prosent være ansatte med førstestillingskompetanse. Andel av årsverkene knyttet til studiet som utgjøres av ansatte i hovedstilling Antall årsverk som er stipulert brukt i Master i karriereveiledning er 5,0. Av disse ressursene bidrar ansatte i hovedstillinger ved HBV med minst 3,1 årsverk. Det innebærer at minst 62 prosent av årsverkene som går inn i Master i karriereveiledning (undervisning og fou), er bidrag fra ansatte i hovedstilling. Ansatte med professorkompetanse og førstillingskompetanse Tabellen under pkt. 3.1 viser fordeling av årsverk i Master i karriereveiledning på typer av stillinger når utdanningen er i full drift høsten Andelen av årsverkene som kommer fra førstestillinger ved HBV er 100 prosent. Av denne andelen er 37,5 prosent professorkompetanse. Det vil være en gradvis økning i ressursbruken til undervisning fram til full drift høsten Vox sitt initiativ om å sette i gang en Master i karriereveiledning har som forutsetning at Norge trenger å bygge opp et sterkt utdannings- og forskningsmiljø i karriereveiledning, herunder å få fram professorkompetanse i Norge. Vox har sagt seg villig til å støtte arbeidet økonomisk. Personer med førstestillingskompetanse i sentrale deler av studiet Studiet Master i karriereveiledning består av fire obligatoriske emner, som betraktes som de sentrale deler av studiet. Dette er emner som i utstrakt grad definerer karriereveiledning som fagfelt der veiledning er knyttet til individers valg og utvikling innenfor utdanning og arbeid. I tillegg bidrar valgemnene til å støtte opp under de sentrale emnene. I inneværende studie er således de sentrale delene utelukkende besatt av førstestillingskompetanse. 3.4 Fagmiljøet skal drive aktiv forsking, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid. For andre syklus gjelder også: Fagmiljøet skal ha dokumenterte resultater på høyt nivå. 30

93 Forskning og faglig utviklingsarbeid Aagre, Willy. Ungdom mellom barken og veden : å forstå ungdom i et kulturperspektiv. Oppfølging av ungdom utenfor skole og arbeidsliv; Melllom realisme og utopisk idealisme : perspektiver på hverdagslivets pedagogikk. I: Pedagogisk veiledning. Gyldendal Akademisk 2013 ISBN s Aagre, Willy; Engenes, Arnbjørg; Minton, Stephen James. Towards a psychosocial understanding of youth sub-culture : a study of body suspension practice. 12th Nordic Youth Research Symposium (NYRIS) 'Changing Societies and Cultures: Youth in the Digital Age'; Aagre, Willy; Engenes, Arnbjørg; Minton, Stephen James. Youth Sub-Cultures. Psychology, youth and education; Aagre, Willy. Fra myter om ungdom til forskningsbasert kunnskap: opplysningens didaktiske fornuft?. Ungdomsforskningen - relevans og nytte for opplæring og utdanningspolitikk; Aagre, Willy. Understanding the identity work of a "semi-goth" girl in a Nordic context. I: Nordic Identities in transition - as reflected in pedagogic texts and cultural contexts. Novus Forlag 2009 s Aagre, Willy. Viten om fagene og viten om ungdom: røtter og retninger. I: Lærerutdanning for ungdomstrinnet. Gyldendal Akademisk 2009 s Arntzen, Annett. Bra ungdom, men noen sliter : kunnskap som kan brukes for å fjerne ulikheter. Fredrikstad Blad 2014s. 8-9 Arntzen, Annett. Et klassedelt helsevesen. I: Sosial ulikhet i helse - kronikkhefte : samlet dokument: kronikker utarbeidet under prosjektet HEPROGREShøsten høsten 2012, samt etter at prosjektet ble avsluttet : Østfold fylkeskommune 2014 ISBN s Arntzen, Annett. Hva vil det si å ha et kjønnsperspektiv i helseforskningen?. I: Sosial ulikhet i helse - kronikkhefte : samlet dokument: kronikker utarbeidet under prosjektet HEPROGREShøsten høsten 2012, samt etter at prosjektet ble avsluttet : Østfold fylkeskommune 2014 ISBN s Arntzen, Annett. Innvandrerhelse. I: Sosial ulikhet i helse - kronikkhefte : samlet dokument: kronikker utarbeidet under prosjektet HEPROGREShøsten høsten 2012, samt etter at prosjektet ble avsluttet 31

94 : Østfold fylkeskommune 2014 ISBN s Arntzen, Annett. Statistikk om kvinners og menns helse - likheter og forskjeller. I: Sosial ulikhet i helse - kronikkhefte : samlet dokument: kronikker utarbeidet under prosjektet HEPROGREShøsten høsten 2012, samt etter at prosjektet ble avsluttet : Østfold fylkeskommune 2014 ISBN s Arntzen, Annett. Tidlig innsats for unge utenfor. I: Sosial ulikhet i helse - kronikkhefte : samlet dokument: kronikker utarbeidet under prosjektet HEPROGREShøsten høsten 2012, samt etter at prosjektet ble avsluttet : Østfold fylkeskommune 2014 ISBN s Arntzen, Annett. Ungdom - bedre enn sitt rykte. I: Sosial ulikhet i helse - kronikkhefte : samlet dokument: kronikker utarbeidet under prosjektet HEPROGREShøsten høsten 2012, samt etter at prosjektet ble avsluttet : Østfold fylkeskommune 2014 ISBN s Arntzen, Annett. Utdanning og helseulikheter. I: Sosial ulikhet i helse - kronikkhefte : samlet dokument: kronikker utarbeidet under prosjektet HEPROGREShøsten høsten 2012, samt etter at prosjektet ble avsluttet : Østfold fylkeskommune 2014 ISBN s Arntzen, Annett. «En god barndom varer livet ut». Kvinner i forskning; Arntzen, Annett. Hva skjer i Sandefjord? En pilotstudie om unge utenfor arbeidsmarkedet. Minikonferanse; Rønningen, Anita; Arntzen, Annett. Brukermedvirkning i NAV. Tidsskrift for velferdsforskning 2013 ;Volum 16.(3) s Arntzen, Annett. Risk of stillbirth and infant mortality among immigrants in Norway. European public health conference; Arntzen, Annett; Grøgaard, Jens B.. Idealer og realiteter i samarbeidet mellom Nav og Oppfølgingstjenesten. Tidsskrift for velferdsforskning 2012 ;Volum 15.(4) s Arntzen, Annett; Samuelsen, Sven Ove; Vangen, Siri; Stoltenberg, Camilla. Have immigrants in Norway higher risk of stillbirth and infant mortality?. European Journal of Public Health 2012 ;Volum 22.(supp. 2) Suppl. 2 s Arntzen, Annett; Samuelsen, Sven Ove; Vangen, Siri; Stoltenberg, Camilla. Risk of stillbirth and infant mortality among immigrants in Norway. Norsk Epidemiologi, Supplement 2012 ;Volum 22. Suppl. 1 s

95 Rom, Ane L; Mortensen, Laust H.; Cnattingius, Sven; Arntzen, Annett; Gissler, Mika; Nybo Andersen, Anne-Marie. A comparative study of educational inequality in the risk of stillbirth in Denmark, Finland, Norway and Sweden Journal of Epidemiology and Community Health 2012 ;Volum 66.(3) s Arntzen, Annett. Samarbeid mellom fylkeskommunen og NAV- felles mål/felles ansvar. NY GIV Prosjektledersamling Oppfølgingsprosjektet; Arntzen, Annett. Suksessfaktorer i samspillet mellom NAV og OT. NY GIV Oppfølgingsprosjektet; Arntzen, Annett. Suksessfaktorer i samspillet mellom NAV og OT. NY GIV Oppfølgingsprosjektet; Arntzen, Annett. Utfordringer for samarbeidet mellom NAV-kontorene og utdanningssystemet. NY GIV sammen for ungdom; Arntzen, Annett. Utfordringer for samarbeidet mellom NAV-kontorene og utdanningssystemet. NY GIV; Arntzen, Annett; Grøgaard, Jens B.. Utfordringer for samarbeidet mellom NAV-kontorene og utdanningssystemet. I: NAV ved et veiskille: organisasjonsendring som velferdsreform. Gyldendal Akademisk 2011 ISBN s Arntzen, Annett; Ulvestad, Jorun. Vestfold som velferdssamfunn : Et kunnskapsgrunnlag for samarbeid mellom Velferdssamfunnet og Høgskolen i Vestfold. Tønsberg: Høgskolen i Vestfold s. (1) Fredsted Villadsen, Sarah; Sievers, Erika; Nybo Andersen, Anne-Marie; Arntzen, Annett; Audard- Mariller, Marjorie; Martens, Guy; Ascher, Henry; Hjem, Anders. Cross-country variation in stillbirth and neonatal mortality in offspring of Turkish migrants in northern Europe. European Journal of Public Health 2010 ;Volum 20.(5) s Bjørnsrud, Halvor. Den inkluderende fellesskolen : læringskraft for elever og lærere?. Gyldendal Akademisk 2014 (ISBN ) 153 s. Bjørnsrud, Halvor. Forskende partnerskab med skoleledere og lærere for udvikling af differentieret undervisning. I: Kvalitetsudvikling af differentieret undervisning - om forbedring af undervisning for børn og unge med særlige behov. Klim 2014 ISBN s Bjørnsrud, Halvor; Nilsen, Sven. Early educational provision - emphasised in education policy reforms in Norway? An analysis of education policy documents.. Curriculum Journal 2014 ;Volum 25.(1) s

96 Bjørnsrud, Halvor; Nilsen, Sven. Intensjoner for tidlig innsats - uttrykt eller utelatt i utdanningspolitiske dokumenter? En analyse av utdanningsreformer fra 1970-årene og fram til i dag. Spesialpedagogikk 2013 ;Volum 78.(3) s Bjørnsrud, Halvor. Tidlig innsats for en inkluderende skole - om tilhørighet og læring med mening. Tidlig innsats - bedre læring for alle; Bjørnsrud, Halvor. Tidlig innsats for en inkluderende skole - om tilhørighet og læring med mening. I: Tidlig innsats - bedre læring for alle?. Cappelen Damm Akademisk 2012 ISBN s Bjørnsrud, Halvor; Engh, Knut Roar. Teamwork to Enhance Adapted Teaching and Formative Assessment. Policy Futures in Education 2012 ;Volum 10.(4) s Bjørnsrud, Halvor; Nilsen, Sven. Tidlig innsats - bedre læring for alle? Cappelen Damm Akademisk 2012 (ISBN ) 165 s. Bjørnsrud, Halvor. Aksjonsforskning og aksjonslæring. Fortellingen som metode i aksjonsforskning. Praktisk aksjonsforskning som forbedringsstrategi; Bjørnsrud, Halvor. Det konstruktive samspil - forskende partnerskaber med fortællende skoler. I: Læringens perspektiv : udfordringer til ledelse og undervisning : festskrift til Mads Hermansen. Akademisk Forlag 2011 ISBN s Bjørnsrud, Halvor. Hva kan forskende partnerskap være som aksjonsforskning, aksjonslæring og skoleutvikling?. Foredrag; Bjørnsrud, Halvor; Nilsen, Sven. Lærerarbeid for tilpasset opplæring - tilrettelegging for læring og utvikling. Gyldendal Akademisk 2011 (ISBN ) 232 s. Bjørnsrud, Halvor; Nilsen, Sven. The development of intentions for adapted teaching and inclusive education seen in light of curriculum potential. A content analysis of Norwegian national curricula post Curriculum fournal 2011 ;Volum 22.(4) s Bjørnsrud, Halvor. Forskende partnerskap med skoleledere og lærere for utvikling av tilpasset opplæring. I: Kvalitetsutvikling av tilpasset opplæring. Omforbedring av opplæringen for barn, unge og voksne med særskilte behov. Universitetsforlaget 2010 ISBN s

97 Bjørnsrud, Halvor. Aksjonslæring som skoleutvikling i Kunnskapsløftet. Skolelederkonferansen i Trøndelag. Vurdering for læring; Bjørnsrud, Halvor. Aksjonslæring som strategi i skolens selvvurdering. Kvalitetsvurdering for læring og utvikling; Bjørnsrud, Halvor. Kvalitet i lærerutdanning med skoleutvikling og tilpasset opplæring. I: Kvalitet i skolen - forskning, erfaringer og utvikling. Cappelen Damm Akademisk 2009 ISBN s Bjørnsrud, Halvor. Skoleutvikling - tre reformer for en lærende skole. Gyldendal Akademisk 2009 (ISBN ) 218 s. Monsen, Lars; Bjørnsrud, Halvor; Nyhus, Lene; Aasland, Bjørn. Kvalitet i skolen: Forskning, erfaringer og utvikling. Cappelen Damm Akademisk 2009 (ISBN ) 218 s. Eik, Liv Torunn Eik, Liv Torunn. Førskolelæreres profesjonsspråk. I: FoU i praksis Artikkelsamling fra konferanse om praksisrettet FoU i lærerutdanning. Akademika forlag 2014 ISBN s Eik, Liv Torunn. Ny i profesjonen : en observasjons- og intervjustudie av førskolelæreres videre kvalifisering det første året i yrket. : Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo s. Series of dissertations submitted to the Faculty of Education, University of Oslo = Doktoravhandling forsvart ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo (192) Eik, liv Torunn. I møtet med det spesielle og det uventede : veiledning som støtte for utvikling av profesjonelt skjønn og kvalifisert improvisasjon. I: Pedagogisk veiledning. Gyldendal Akademisk 2013 ISBN s Eik, Liv Torunn. Hvordan kan veiledning støtte utøvelse av profesjonelt skjønn og improvisasjon?. Fra nyutdannet lærer til profesjonell yrkesutøver i lærende fellesskap;

98 Gjems, Liv Gjems, Liv. Veiledning i pedagogisk arbeid. I: Pedagogisk veiledning. Gyldendal Akademisk 2013 ISBN s Gjems, Liv; Vinje, Inge. Teaching prospective teachers about research based and experience based knowledge. The European Conference on Educational Research, ECER2013; HIVE Gjems, Liv; Wittek, Anne Line. Early childhood teacher education: students" knowledge and understandings of early literacy - their trajectories of learning. Nordic Educational Research Association; Gjems, Liv. Barn, samtaler, læring. I: P2-akademiet XLVI. Oslo: Transit 2012 ISBN s Gjems, Liv. Kontekstuell veiledning. Snakke sammen, tenke sammen - lære sammen. I: Flerstemt veiledning. Gyldendal Akademisk 2012 ISBN s Gjems, Liv. Vejledt deltagelse i klasseværelset: sociokulturelle perspektiver på læring og undervisning. I: Psykologi for lærerstuderende og lærere. Akademisk Forlag 2012 ISBN s Gjems, Liv. Meningsskapande handledning. Systemteoretiske og sosialkonstruksjonistiske perspektiv på veiledning. Handledning i professionsgrupper; Gjems, Liv Systemteoretiske perspektiver på veiledning. I: Veiledning av nye lærere i skole og barnehage. : PEDLEXNorsk Skoleinformasjon 2010 ISBN s Gjems, Liv. Systemteori og sosial konstruksjonisme i veiledning. Om å lære sammen i veiledning. Professionell handledning och verksamheters utveckling; Gjems, Liv. Teachers talking to young children: invitations to negotiate meaning in everyday conversations. 36

99 European Early Childhood Education Research Journal 2010 ;Volum 18.(2) s Gjems, Liv. Adults as a context for social learning in kindergarten. European Early Childhood Education Research Journal 2009; Volum 17.(3) s Gjems, Liv. Børn lærer, når de fortæller.? 2009 s. 1-5 Gjems, Liv. Praksis som grunnlag for profesjonsutvikling. I: FoU i praksis 2008 : rapport fra konferanse om praksisrettet FoU i lærerutdanning : Trondheim, 17. og 18. april Tapir Akademisk Forlag 2009s Gjems, Liv. Why conversations matters. AERA. American Educational Research Association; Kjærgård, Roger Kjærgård, Roger Veiledning et møte med flere perspektiv. Rådgivernytt 2009 Kjærgård, Roger Ungdom som fremtidig kapitalisering eller verdiorienterte samfunnsborgere. Vejlederforum.dk 2010 Kjærgård, Roger. Karriereveiledningens genealogi : den suverene stats regulering av det frie utdannings- og yrkesvalg. Aarhus: Aarhus Universitet : institutt for uddannelse og pædagogik (DPU) 2012 (ISBN ) Kjærgård, Roger. Karriereveiledningens ulike historiske og kontekstuelle tilsynekomster. I: Pedagogisk veiledning. Gyldendal Akademisk 2013 ISBN s Kjærgård, Roger. Når politikk og karriereveiledningsteori møtes. Veilederforum.no 2013 Kjærgård, Roger. Det perfekte karrierevalg. Veilederforum.no

100 Lingås, Lars Gunnar Høihilder. Eli Kari; Lingås, Lars Gunnar (red) Pedagogikk trinn. Profesjonsutdanning av lærere. Gyldendal Akademisk 2014 Lingås, Lars Gunnar. Med blikk for etikk og danning. I: Pedagogikk trinn. Profesjonsutdanning av lærere. Gyldendal Akademisk 2014 Lingås, Lars Gunnar. Ansvar for likeverd. Etikk i tverrfaglig arbeid med habilitering og rehabilitering. Gyldendal Akademisk 2013 (ISBN ) 168 s. Lingås, Lars Gunnar. Etikk i veiledning : veiledning i etikk. I: Pedagogisk veiledning. Gyldendal Akademisk 2013 ISBN s Lingås, Lars Gunnar; Olsen, Knut Rune. En vei til læring og profesjonalitet. I: Pedagogisk veiledning. Gyldendal Akademisk 2013 ISBN s Lingås, Lars Gunnar; Olsen, Knut Rune. Pedagogisk veiledning. Gyldendal Akademisk 2013 (ISBN ) 232 s. Lingås, Lars Gunnar; Olsen, Knut Rune. En vei til læring og profesjonalitet. I: Pedagogisk veiledning. Gyldendal Akademisk 2013 ISBN Lingås, Lars Gunnar; Herheim, Åshild. Kommunikasjon og samarbeid utvikling av relasjonskompetanse. Cappelen Damm 2009 Lingås, Lars Gunnar. Etikkens plass i en ny kriminalpolitikk. Fontene forskning 2009 Olsen, Knut Rune. Veiledning av nyutdannede lærere : resultater og utfordringer. I: Pedagogisk veiledning. Gyldendal Akademisk 2013 ISBN s Olsen, Knut Rune. Veiledning og praksislærerrollen i lærerutdanning : mester eller reflekterende samtalepartner?. I: Pedagogisk veiledning. Gyldendal Akademisk 2013 ISBN s Høihilder, Eli Kari; Olsen, Knut Rune. Pedagogisk veiledning. Metoder og tilnærmingsmåter. Pedlex Norsk Skoleinformasjon 2011 (ISBN ) 96 s. Worum, Kirsten Sivertsen; Høihilder, Eli Kari; Olsen, Knut - Rune. Å tegne veiledning. I: Pedagogisk veiledning. Metoder og tilnærmingsmåter. Pedlex Norsk Skoleinformasjon 2011 ISBN

101 Olsen, Knut Rune. Aktører og roller. I: Veiledning av nye lærere i skole og barnehage. : PEDLEXNorsk Skoleinformasjon 2010 ISBN s Olsen, Knut Rune. Faglige nettverksgrupper - en strategi for læring og utvikling. I: Veiledning av nye lærere i skole og barnehage. : PEDLEXNorsk Skoleinformasjon 2010 ISBN s Vinje, Inge. Motivasjon og vurdering. Vurdering for læring. Nasjonal konferanse i elevvurdering; Pågående prosjekter: Kjærgård leder en nordisk kvalitetsvurderingsgruppe nedsatt av Rikskansleråmbetet i Sverige for å vurdere svensk studie- og yrkesutbildning ved Høgskolen i Malmø, Stockholms universitet og Umeå universitet. Forskningen i fagmiljøet som er sentral i karriereveiledning, holder et høyt nivå i den forstand at flere prosjekter er dokumentert i vel ansette fagtidsskrifter, i doktoravhandlinger eller er under utarbeidelse innenfor rammen av forskerutdanninger. (Hensiktsmessig erfaring fra praksisfeltet) 3.5 For studier med praksis skal fagmiljøet og eksterne praksisveiledere ha hensiktsmessig erfaring fra praksisfeltet. Ikke relevant 39

102 Studenter og tilsatte Tabell 2: Forventet antall studenter ved studiet Antall fulltidsstudenter Antall studenter ved det omsøkte studiet Studenter totalt Studenter totalt første studieår ved full drift *) Antall deltidsstudenter Antall nettstudenter Kommentar: Antall studenter er HBVs andel. I studiet inngår fire obligatoriske emner på 15 studiepoeng hver. På disse emnene er det felles undervisning for studenter tatt opp i Master i karriereveiledning ved HBV og Hil. HBV og HiL samarbeider om å gi undervisningen i disse emene. Slik at antall studenter på hvert emne er til sammen 40. Tabell 3: Fagmiljøets planlagte faglige bidrag i studiet Kommentar: Se tabell s 27 CV-er Kommentar: Ved selvakkreditering vedlegges ikke CV-er. Studieavdelingen ved HBV har sjekket med personalavdelingen at de involverte fagpersoners kompetanse (se tabell s 27) er dokumentert i deres CV-er og er i tråd med studieforskriften. 40

103 Vedlegg 2 Erasmus+ Programme Key Action 1 - Mobility for learners and staff - Higher Education Student and Staff Mobility Inter-institutional agreement between programme countries The institutions named below agree to cooperate for the exchange of students and/or staff in the context of the Erasmus+ programme. They commit to respect the quality requirements of the Erasmus Charter for Higher Education in all aspects related to the organisation and management of the mobility, in particular the recognition of the credits awarded to students by the partner institution. A. Information about higher education institutions.. Danmarks Pædagogiske DK ARHUS01 Jan Ifversen, Prodekan for Universitetsskole, Aarhus videndeling, internationalisering og Universitet strategi kultikahurn.au.dk Buskerud and Vestfold N KONGSBE02 Thor - Egil Eide University College Institutional Erasmus Coordinator en lish internationalhbv.no thor.e.eidehbv.no Tel.:

104 Vedlegg 2 B. Mobility numbers per academic year Theportners commit to amend the table below in Case of changes in the mobility data by no later than the end of lanuory in the preceding academic year. ei KONGSBE02 DK 0110 Education 1, 2" 2/10 ARHUS01. DK ARHUSOI N 0110 Education 15t, 2"` 2/10 KONGSBE02 KONGSBE02 DK ARHUS01 Education 1/8 science 0111 OK ARHUS01 N KONGSBE02 Education 1/8 science 0111 C. Recommended language skills The sending institution, following agreement with the receiving institution, is responsible for providing support to its nomlnated candidates so that they can have the recommended language skills at the start of the study or teaching period: I 2

105 Vedlegg 2 - DK ARHUSOI N KONGSBE02 English 52 B2 For more details on the language of instruction recommendations, see the course catalogue of each institution. Mditional requirements N KONGSBE02: Buskerud and Vestfold University College (HBV) have arranged facilities for students with disabilities and special needs. It is recommended that HBV is informed upfront, to make arrangements for the time of arrival. partner: Calendar Applications/information on nominated students must reach the receiving institution by: DK ARHUS01 N KONGSBE02 Application deadline: May Application deadline: 1 November 1 [* to be adapted in case of a trimester system] The receiving institution will send its decision within [6] weeks. A Transcript of Records will be issued by the receiving institution no later than [5] weeks after the assessment period has finished at the receiving HEI. Termination of the agreement: A unilateral decision to discontinue the exchanges notified to the other party by 1 September 20XX will only take effect as of 1 September 20XX+1. Neither the European Commission nor the National Agencies can be held responsible in case of a conflict. F. Information 3

106 Vedlegg 2 Grad" s stems of the institu N KONGSBE02: htt : students-a-z radin -scale-article html Partner: Visa The sending and receiving institutions wili provide assistance, when required, in securing visas for incoming and outbound mobile participants, according to the requirements of the Erasmus Charter for Higher Education. Information and assistance can be provided by the following contact points and information sources: DK ARHUSOI N KONGSBE02 International Relations Section hbv.no a lications-for-visasand -residence - ermits -article htrn1 Insurance The sending and receiving institutions will provide assistance in obtaining insurance for Incoming and outbound mobile participants, according to the requirements of the Erasmus Charter for Higher Education. Information and assistance can be provided by the following contact points and information sources: I DK ARHUSOI N KONGSBE02 International Relations Section htt : students-a-z insurancearticle html Housinq The receiving Institution will guide incoming mobile participants in finding accommodation, according to the requirements of the Erasmus Charter for Higher Education. Information and assistance can be provided by the following persons and information sources: DK ARHUS01 4

107 Vedlegg 2 N TONSBER02 International Relations httpl/www.hbv.no/students-a-z accommodation- Section artide html internationalphbv.no G. SIGNATURES OF THE INSTITUTIONS (legal representatives) DK ARHUS01 N KONGSBE02 Thor-Egil Eide Institutional Coordinator Erasmus Scanned signatures are accepted 5

108 N Rapport fra sakkyndig kornit& 2. syklus [Master i karriereveiledning/master's degree in Career Guidance and Development [Mastergradsstudium ved Flogskolen i Buskerud og Vestfold] [Juni] [2014]

109 Til sakkyndig komite! Sakkyndig komite er en institusjonelt oppnevnt komite ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) som har en spesielt viktig rolle i å sikre høy internasjonal kvalitet i HBVs studier. Høgskolen i Buskerud og Vestfold har med sine fire ph.d-programmer betydelige faglige fullmakter, og sakkyndig komite skal bidra til at alle studier som etableres og tilbys ved HBV har samme høye kvalitet som studier som akkrediteres av NOKUT. Sakkyndig komite står for den faglige vurderingen av innholdet i nye og reviderte studier som 1-18Vønsker å starte opp eller videreføre. Det er sakkyndiges vurdering som ligger til grunn når det besluttes om et nytt eller revidert studium skal akkrediteres eller reakkrediteres. Denne rapporten er et hjelperniddel for sakkyndig komite i deres arbeid. Sakkyndiges vurdering av studieprogrammet fylles inn i feltene, og rapporten sendes tilbake til 1-18Vnår arbeidet er avsluttet. Takk for at du vil delta i sokkyndig komite ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold! Vennlig hilsen Anne Fængsrud studiedirektør Høgskolen i Buskerud og Vestfold

110 Fakultet: Studietilbud: Grad: Studiepoeng: Rapport ferdigstilt dato: Sakkyndige: Saksnummer:

111 Innholdsfortegnelse Del 1 Akkreditering 5 NOKUTs formal skal ivaretas av 1-IBVs interne kvalitetssystern og prosess for akkreditering 5 Del 2 Beskrivelse, begrunnelse, vurdering og dokumentasjon av studiet etter studietilsynsforskriften Orunnleggende forutsetninger for akkreditering, jf. søknads og akkrediteringsmal pkt 2.1 og 7-1 i studietilsvnsforskriften Vedegg del Plan for studiet, jf. soknads og akkrediteringsrnal pkt 2.2 og 7-2 i studietilsynsforskriften Vedlegg del Fagmiljo tilknyttet studiet, jf soknads og akkrediteringsmal pkt i studietilsynsforskriften Vedlegg del Del 3 Maler for tabeller og vedlegg 12 Mal for CV 17 Tabell 1 Studenter og tilsatte 13 'Fabell 2 Forventet antall studenter ved studiet 13 Tabell 3 Fagmiljøets planlagte faglige bidrag i studiet 14 Saksprosessen for soknadsbebandlina Feil! Bokmerke er ikke definert. Del 4 Samlet konklusjon 15

112 Del 1 Akkreditering NOKUTs formål skal ivaretas av HBVs interne kvalitetssystem og prosess for akkreditering. Formålet med NOKUTsvirksomhet er åføre tilsyn med kvaliteten i høyere utdanning og å stimulere til kvalitetsutvikling som sikrer et høyt internasjonalt nivå i utdanningstilbudene ved institusjonene. NOKUTsarbeid skol bidra til at samfunnet kan ha tillit til kvaliteten i norsk høyere utdanning. Universilets- og hovskoleloven 2-1 annet ledd Ved HBV skal UFU lokalt ha tilsvarende funksjon som NOKUT ved akkreditering av søknader og om revidering av eksisterende studieprogrammer. En akkreditering innebærer først og fremst at studentene skal være trygge på at studiet har gjennomgått en tilfredsstillende faglig vurdering før det blir igangsatt. Akkreditering innebærer at det som i Norge betegnes som "høyere utdanning" tilfredsstiller alle relevante kriterier i forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften). Studier i høyere utdanning er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Fagmiljøet ved alle høyere utdanningsinstitusjoner skal drive aktiv forskning og faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid. Studieavdelingen ved HBV har sekretariatsfunksjon for sakkyndig komite..

113 Del 2 Beskrivelse, begrunnelse, vurdering og dokumentasjon av studiet etter studietilsynsforskriften I soknaden skal studiet beskrives og begrunnes med utgangspunkt i standardene og kriterienc i studietilsynsforskriften 7-1 til 7-5. Nedenfor er all tekst hentet fra selve forskriften markert mcd fete typer. mens tekst hentet fra merknadene står i kursiv. Tekst i vanlig skrift er NOKUTs tilleggskommentarer. Alle kriterier cr likeverdige og må være oppfylt for at akkreditering skal oppnås. 2.1 Grunnleggende forutsetninger for akkreditering, jf. søknads og akkrediteringsmal pkt 2.1 og 7-1 i studietilsynsforskriften Følgende krav i lov om universiteter og høyskoler skal vurderes for akkreditering: Reglement og styringsordning (universitets- og høyskoleloven kapittel 8) Klagenemnd (universitets- og høyskoleloven kapittel 5) Læringsmiljøutvalg (universitets- og høyskoleloven 4-3) Utdanningsplan (universitets- og høyskoleloven 4-2) Vitnemål og Diploma Supplement (universitets- og høyskoleloven ) Kvalitetssikringssystem (universitets- og høyskoleloven 1-6.) Alle søkere skal dokumentere at lovens krav er oppfylt, jf. punktene 1.a - 1.e over. HBV er en akkreditert institusjon. Pkt e skal inkluderes som vedlegg. Konklusion: Det konkluderes, at lovens krav er opfyldt Krav i rammeplaner og aktuelle forskrifter fra Kunnskapsdepartementet skal være oppfylt. Med aktuelle forskrifter menes KDsforskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdonning og jogskoleutdanning, forsknft om krav til mastergrad, forskrift om opptak til høyere utdanning og liknende. Forskrift om krav til mastergrad. htt : c i-wift ldles?doc= sf sf sf html Det skal redegjøres for hva slags mastergradsstudium ( 3, 4 eller 5) det søkes om, og hvordan relevante krav fylles, jf. 3 og 4 om faglige rninstekrav ved opptak og 6 om krav til selvstendig arbeid. Alle søkere legger ved regelverk for opptak til mastergraden (forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold med utfyllende bestemmelser). Vurdering Det vurderes, at kravene i rammeplaner og aktuelle forskrifter fra Kundskapsdepartementet er opfyldt. Konklusion: Godkendt.

114 Fra studieavdelingen: Det søkes om en 5 Mastergrad Det skal redegjøres for forventet studentrekruttering i forhold til å etablere og opprettholde et tilfredsstillende læringsmiljø og i forhold til stabilitet i studiet. Vurdering: Det vurderes, at den forventede studenterrekruttering er passende, dvs, en opstart i efteråret 2014 med 20 studenter på deltid ved hver af de to højskoler. Konklusion: Godkendt Det skal redegjøres for forventet arbeidsomfang for studentene. Forventet arbeidsomfang er i samsvar med ECTS:et studieår er orbeidstimer. HBV har forventet arbeidsomfang på 1600 arbeidstimer, og studenten må påregne noe mer i forbindelse med mastergradsoppgaven, jf. Utf Ilende bestemmelser til 3-2 første ledd i Forskrift om o tak studier o eksamen ved HBV. Vurdering: Det vurderes, at arbejdsomfanget på 1600 arbejdstimer samt ekstra i forbindelse med mastergradsopgaven svarer til det beskrevne. Konklusion: Godkendt Der deler av studiet foregår utenfor den institusjonen som utsteder vitnemål, skal det foreligge tilfredsstillende avtaler som regulerer vesentlige forhold av betydning for studentene. Se avtale med Hogskolen i Lillehammer. Vurdering: Det vurderes, at samarbejdet og de udarbejdede aftaler mellem Hogskolen i Buskerud og Vestfold er tilfredsstillende. Konklusion: Godkendt Vedlegg del 2.1 Obligatoriske vedlegg som dokumentasjon til 7-1 Styringsordning, styrevedtekter og eksamensreglement Vedlegg nr. OK (studieavdelingen) Bestemmelse Bestemmelse klagenemnd læringsmiljøutvalg Mal til utdanningsplan Vitnemål og Diploma Supplement Vedlegg Systembeskrivelse Ikke aktuelt Opptaksreglement Forskrift og utfyllende bestemmelser Samarbeidsavtaler Se vedlegg Praksisavtaler Ikke aktuelt

115 2.2 Plan for studiet, jf. søknads og akkrediteringsmal pkt 2.2 og 7-2 i studietilsynsforskriften Studiet skal ha et dekkende navn. Vurdering: Studiets navn er dækkende på norsk. På engelsk virker det unødvendigt med den nuværende tilføjelse: "...and Development". Det ville være dækkende med følgende engelske titel: Master's degree in Career Guidance. Konklusion: Komiteen foreslår, at der bliver indholdsmæssig overensstemmelse mellem den norske og engelske titel på studiet Studiet skal beskrives gjennom krav til læringsutbytte jamfør Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Det formuleres ett totalt læringsutbytte for hvert studium. Vurdering: Det vurderes, at beskrivelsen af læringsudbyttet er tilfredsstillende. Konklusion: Godkendt Studiets innhold og oppbygning skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet oppnås. Vurdering: Det vurderes, at studiets indhold og opbygning gør det muligt at opnå det forventede læringsudbytte. Konklusion: Godkendt Arbeids- og undervisningsformer skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet for studiet oppnås. Vurdering: Det vurderes, at arbejds- og undervisningsformerne gør det muligt at opnå det forventede læringsudbytte. Konklusion: Godkendt Eksamensordninger og andre vurderingsformer skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet for studiet oppnås. Vurdering: Det vurderes, at eksamensordninger og andre vurdereingsformer gør det muligt at opnå det forventede læringsudbytte. Dog vil komiteen anbefale, at emne 4: "Å veilede prosesser og arbeidsmåter" også vurderes ud fra karaktereskalaen A-F, således at koblingen mellem teori og praksis ikke fremstår som mindre værdifuld end de teoretiske moduler. Konklusion: Godkendt med forbehold.

116 Studiet skal ha en tydelig faglig relevans for arbeidsliv og/eller videre studier. Vurdering: Det vurderes, at studiet har tydelig faglig relevans. Konklusion: Godkendt Studiet skal ha tilfredsstillende kopling til forskning, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid, som er tilpasset studiets nivå, omfang og egenart. Vurdering: Det vurderes, at studiet har tilfredsstillende kobling til forskning og udviklingsarbejde. Konklusion: Godkendt Studiet skal ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering, som skal være tilpasset studiets nivå, omfang og egenart. Vurdering: Det vurderes, at der med udlandsopholdet indlagt i studiet er indtænkt en international dimension, som komiteen bifalder. Konklusion: Godkendt Studiet skal ha lokaler, bibliotektjenester, administrative og tekniske tjenester, IKT-ressurser og arbeidsforhold for studentene, som er tilpasset studiet. OK (studieavdelingen) 2.2 Vedlegg del 2.2 Vedlegg til Plan for studiet: Vedlegg nr. Marker med «Ikke relevant» dersom et vedlegg ikke er aktuelt for studiet Studie- o emne laner Vedlegg Avtaler om internasjonalisering Venter på fornying Avtaler om studentutveksling Okke obligatorisk for studier av under 60 Vedlegg studie oen s omfan Leieavtaler dersom institusbnen leier lokaler eller tenester av andre For nettstudier (kun nettstudium eller i kombinasjon med stedbasert studium) Hvis aktuelt kommer i tille : Studieplan for nettstudiet Hvis aktuelt Prosed re for o plærin i nettstudier for studenter o lærere Hvis aktuelt Dokumentasbn av læringsprogram for nettstudentene Hvis aktuelt Dokumentasjon av nett-/faglærernes rutiner for oppfølging av nettstudenter Hvis aktuelt som res onstid osv.

117 2.3 Fagrniljø tilknyttet studiet, jf. søknads og akkrediteringsmal pkt 2.3 og 7-3 i studietilsynsforskriften Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse skal være tilpasset studiet slik det er beskrevet i plan for studiet og samtidig tilstrekkelig for å ivareta den forskning og det faglige eller kunstneriske utviklingsarbeidet som utføres. Vurdering: Det vurderes, at fagmiljøet er tilfredsstillende. Konklusion: Godkendt Fagmiljøet skal delta aktivt i nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk relevante for studiet. Vurdering: Ved at der er indtænkt udenlandske gæstelærere, internationale projekter og studieture, vurderes denne del tilfredsstillende. Konklusion: Godkendt Minst 50 prosent av årsverkene knyttet til studiet skal utgjøres av tilsatte i hovedstilling ved institusjonen. Av disse skal det være personer med minst førstestillingskompetanse i de sentrale delene av studiet. For andre syklus skal minst 10 prosent av det samlede fagmiljøet være professorer eller dosenter og ytterligere 40 prosent være ansatte med førstestillingskompetanse. Vurdering: Det vurderes at årsværkerne er fornuftigt sammensat. Konklusion: Godkendt Fagmiljøet skal drive aktiv forskning, faglig- og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid. For andre syklus gjelder også: Fagmiljøet skal ha dokumenterte resultater på høyt nivå. Vurdering: Det vurderes, at fagmiljøets resultater har den rette kvalitet. Konklusion: Godkendt.

118 For studier med praksis skal fagmiljøet og eksterne praksisveiledere ha hensiktsmessig erfaring fra praksisfeltet. Vurdering: Gäller ej Konklusion: Gäller ej 2.3 Vedlegg del 2.3 Vedlegg til Fagmiljø tilknyttet studiet: Vedlegg nr. Marker med «Ikke relevant» dersom et vedlegg ikke er aktuelt for studiet CV for alle som inn år i studiets fa mil.ø (CV-ene skal følge malen) Ikke aktuelt Publikasjonslister for de siste fem årene før gjeldende søknadsfrist Vedlegg Dokumentasjon på nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk som Vedlegg fagmirøet deltar aktivt i For nettstudier: dokumentasjon av opplæringspro ram for nettlærere Hvis aktuelt

119 Del 3 Maler for tabeller og vedlegg Mal for CV Kortfattet CV til de faglig ansatte tilknyttet studiet. Maksimalt to sider per ansatt. I tillegg kan en liste over relevante publikasjoner legges ved. NAVN AKADEMISK TITTEL STILLING UTDANNING (kun utdanninger over fire måneder) Forskning og utviklingsarbeid de siste fem årene før gjeldene søknadsfrist øvrig relevant kompetanse /erfaring de siste fem årene før gjeldende søknadsfrist (inkludert erfaring fra praksisfeltet dersom relevant) For nettstudier: Oppgi relevant digital kompetanse og kurs/kunnskap om nettpedagogikk

120 Tabell 1 Studenter og tilsatte Tabellen skal gi grunnlag for åse det omsøkte studiets størrelse i forhold til institusjonens øvrige studietilbud. Oppgi tall fra siste mulige tellingstidspunkt ("X") og sett dette inn i tabelloverskriftsraden (dvs erstatt X'ene med årstall). Enheter og program Registrerte Opptatte Vitenskapelige studenter studenter i Kandidater i X årsverk X *** X * X ** Ved institusjonen totalt Ved enheten/ avdelingen for det omsøkte studiet"" Ved det omsøkte studiet Kommentar: * Med registrerte studenter menes antall studenter totalt (slik det blir rapportert til DBH i kategorien "alle" og skal omfatte både egenfinansierte og eksternt finansierte). ** Med opptatte studenter menes studenter som ble tatt opp til og startet ved enheten (der studiet er tilhørende) og betalte semesteravgift det aktuelle semesteret (normalt høst) *** Oppgi faglige årsverk, definert som i DBH-rapporten "Tilsatte" og som kategorien "Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger". Her skal det også fylles ut for det omsøkte studiet, tredje rad ""I andre rad ønsker vi data som gjelder for den laveste organisatoriske enheten studiet ligger, eksempelvis avdelingen eller institutt. Tabell 2 Forventet antall studenter ved studiet Tabellen skal gi oversikt over studenttallet og rekrutteringsbehovet for det omsøkte studiet Antall studenter ved det omsøkte studiet Studenter totalt Studenter totalt første studieår ved full drift Antall fulltidsstudenter Antall deltidsstudenter Antall nettstudenter Kommentar:

121 Tabell 3 Fagmiljøets planlagte faglige bidrag i studiet Tabellen skal gi en kvantitativ oversikt over fagmiljøet som skal knyttes til det omsøkte studiet. De samme tallene som framkommer i tabellen skal gjenfinnes i søknaden Innsatsen til de ansatte oppgis i årsverk i følgende form: et helt årsverk = 1,0, et halvt årsverk = 0,5 etc. Ärsverk under 0,1 årsverk skal oppgis, men inngår ikke i vurdering av stabilitet og kapasitet, kun i vurdering av fagmiljøets kompetanse. Oppgi i kommentarfeltet timetallet for ett årsverk Ansatt Stillings- Ansett Faglige årsverk i studiet Årsver Formell Undervisning Ekstern e som betegnels -elses- k I pedagogisk s- pra ksiserfarin bidrar e forhol andre kompetans /veilednings- g5 faglig studier e4 område 2 studiet Total U& Fo Anne Antall Årstall 3 V t år SUM Kommentar: Aktuelle stillingsbetegnelser er beskrevet i FOR nr 129: Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger, kap.l. Angi om personene har hovedstilling ved institusjonen eller ikke, og om ansettelsesforholdet er fast, midlertidig eller som timelærer (f.eks. H/Fast, H/Midl, Ikke H/Time). Hvis timelærer har førstestillingskompetanse må dette angis i kommentarfeltet. Med "totalt" menes her det totale årsverket (stillingsstørrelsen) som personen bidrar med i det omsøkte studiet. Dette skal så fordeles på hhv. U&V (Undervisning og veiledning), FoU (Forsknings og utviklingsarbeid) og Annet (tekniske og administrative oppgaver av faglig karakter direkte knyttet til studiet). Innholdet i "Annet" kan om ønskelig spesif iseres i kommentarfeltet. Aktuelle kategorier er: PPU (Praktisk-pedagogisk utdanning / allmennlærerutdanning/ faglærerutdanning), KHP (Kurs i universitets- eller høyskolepedagogikk), APU (Annen pedagogisk utdanning) og IFPU (Ingen formell pedagogisk utdanning). Fylles ut kun for studier med praksis. Her føres inn hhv. antall år med relevant praksiserfaring, og årstall for siste relevante praksis.

122 Del 4 Samlet konklusjon Samlet konklusjon: Upplägget av masterutbildningen år vål genomtånkt och har god overensståmmelse med motsvarande utbildningar i Norden. bverlag år också innehållsbeskrivningar, syften och Iårandemål vål formulerade och i linje med varandra. dversynsgruppen har dock ett antal synpunkter som utvecklas nedan och som kan beaktas vid en mindre revidering. Vi vill dock betona att i sin ursprungsversion håller masterutbildningen god kvalitet. Som brukligt år avslutas Masterutbildningen med ett särskilt uppsatsarbete. Detta foregås av en kurs i vetenskapsteori och forskningsmetodik. Denna sistriåmnda kurs skulle med fordel kunna introduceras tidigare i utbildningen då resonemang, kunskapsoversikter och analysinstrument skulle ge studenterna en inforing inom det vetenskapliga fältet i ett tidigt stadium i utbildningen. Denna foråndring kan ske utan storre färåndringar i utbildningsplanen men genom en tidsforskjutning av kursernas inbördes ordning eller en uppdelning av kursen. Det sociologiska perspektivet finns implicit i flera av kurserna, t ex i form av köns- och etnicitetsperspektiv, men borde, enligt vår mening, kunna uttryckas mer tydligt. Sociologiska studier spelar en stor roll fbr att forklara månniskors handlande och navigerande under deras livskarriår. Därfor borde studier som Hodkinson & Sparkes Careership återfinnas i fitteraturforteckningen. Det finns en viss svårighet att tyda hur muntliga uppgifter respektive gruppuppgifter redovisas. Hår avser vi hur den enskilde studentens prestationer blir bedomda. Interaktionen i grupper år viktig och skall uppmuntras men samtidigt måste en individueh prestation kunna bedomas. Punkt 3.2 i «Grunnlag for selvakkreditering»: Fagmiljøet skal delta aktivt i nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk relevante for studiet. I følge veiledningen til studiefilsynsforskriften, skal det legges ved dokumentasjon på aktiv deltakelse og samarbeid i nasjonale og internasjonale nettverk. Dette er ikke lagt ved. Tabell 3, s 32 i Veiledning til studietilsynsforskriften. Fagmiljøet har, slik vi forstår det, laget en egen variant av denne tabellen under punkt 3.1 i «Grunnlag for selvakkreditering». Det bør gå klart frem at denne tabellen erstatter Tabell 3 i «Veiledning til studietilsynsforskriften» Nedan några mindre synpunkter som anknyter till olika texter. Rod text anger tillägg eller förslag till åndring. Sid. 6 "Utdanningen er erfaringsbasert og yrkesrelatert". Hår skulle kunna filläggas "og vilar på videnskaplig grund". Sid. 6. "Stilles krav på...to års relevant yrkespraksis". Svårt att tolka vad relevant år och vem gör bedomningen. Flånger samman med råttssåkerhet for den studerande. Sid. 8. "I studieprogrammet...efter behov folgende emner på engelsk: Career Management skills... Vad menas? Vem ger denna utbildning? Nivå etc? Sid. 9 Kunskap Kandidaten tredje punkten har omfattande kunnskap till ulika retninger, tradisjoner og teorier inom karriereveiledning Sid. 9. Ferdigheter Kandidaten Tredje punkten. "til personers og gruppers forutsetninger..." Sid. 10 Emne 4. Avsluttende vurdering Hår framgår inte helt klar hur den enskilde studenten examineras. Se åven punkt 3 ovan. Sid. 13. Innhold "mellom samfundets respekfive individens behov.

123 Sid. 13 Fårdigheter Studenten Eventuellt tilläggsmål. Kan diskutera och reflektera over det spånningsforhållande som finns mellan samhållets och individens behov. Sid. 22. Litteraturlista. Saknar beskrivning och problematisering kring ungdornsarbetslosheten framför allt i europeisk (och amerikansk) belysning. Side 24. Pensum. Her savnes en klassiker på feltet: Amundson, N. E. (2009). Active Engagement: The being and doing of career counseling. (Edition three). BC: Ergon Communications. Side 25. Kompendium. Her savnes litteratur om narrativ vejledning. Det kunne fx være uddrag fra en af disse bøger: Morgan, A. (2005). Norrative samtaler. København: Hans Reitzeis Forlag, Socialpædagogisk Bibliotek. [Originalsprog: engelsk] Winslade,l. M. & Monk, G. D. (2008). Norrativ vejledning i skolen Dansk Psykologisk Forlag [Originalsprog: engelsk] White, M. (2008). Kort over narrative landskaber. Hans Reitzels Forlag. [Originalsprog: engelsk] Og/eller uddrag af følgende ph.d.-afhandling: Valgreen, H. (2013). Refleksion og fællesskab: Kollektiv Norrativ Praksis i karrierevejledningen (Kap. 8). Aarhus Universitet: Institut for Uddannelse og Pædagogik. [Ph.d.-afhandling] [Findes online her: htt : ure.au.dk ortal da helv edu.au.dk Slutkommentar: Som framgår av texten ovan godkånner vi Studieplan Master i karrereveiledning fär akkreditering. Vi vill dock påpeka vikten av att våra synpunkter diskuteras och beaktas vid fortsatt planering. Studieplanen år vålskriven och täcker vål professionen, dess kunskapsområde och anknuten forskning. Arbetsformerna år varierade på ett genomtånkt sått som, enligt vår mening, bidrar till god måluppfyllelse. Det internationella utbytet år under uppbyggnad och hår vill vi påpeka vikten av att avtal sluts med planerade universitet. Litteraturlistorna år av god kvalitet med varierade forskningsrapporter och erfarenhetsbaserade rapporter och artiklar. Hvis negativ konklusjon: Følgende krav må innfris for å oppnå akkrediter

124 Svar på tilbakemeldinger fra sakkyndig komit& 2.syklus Master i karriereveiledning Fagmiljøet støtter sakkyndig komité og endrer studiets engelske tittel til: Master's degree in Career Guidance Bakgrunnen for ikke å operere med karakterskalaen A-F på emne 4 er at fagmiljøet vurderer at emnes avsluttende vurderingsform egner seg for en vurdering bestående av bestått/ikke bestått. Det er således emnets innhold, form og vurderingsform som er lagt til grunn for fagmiljøets forlag om bestått/ikke bestått vurdering. Fagmiljøet vurderer at bestått/ikke bestått er en like verdifull vurdering som karakterskalaen A F. Vi kan imidlertid endre vurderingsformen til karakterskalaen A Fom det erfares som viktig for dette emnets betydning i forhold til de andre emner i studiet. Del 4 Samlet konklusjon Det at kurset vitenskapsteori og forskningsmetodikk er plassert like før masteroppgaven innebærer ikke at kurset ikke kan påbegynnes på et tidligere tidspunkt. Når kurset kan tas er blant annet avhengig av når på året kurset tilbys ved HBV. Kurs i vitenskapsteori og metode er allerede eksisterende kurs ved HBV og ikke et kurs som etableres i forbindelse med master i karriereveiledning. En rekke studenter vil også søke innpass og få avkorting på studiet og kan således starte med vitenskapsteori og metode på et tidligere tidspunkt. Noen studenter har allerede ved oppstart på studiet fullført kurs i vitenskapsteori og metode. Et sosiologisk perspektiv er generelt tilstede i alle emner, og spesielt tilstede i emne 1, 2 og 3. Fagmiljøet vil i sin første revidering se hvordan det sosiologiske perspektiv kan bli tydeligere til stede. Hodkinson & Sparkes Careership vil tas med i litteraturoversikten allerede nå. Forholdet mellom individuell prestasjon og gruppeoppgaver betraktes av fagmiljøet som utfordrende å være tydelig å konkret på. Dette vil vi søke å tydeliggjøre ved første revidering. Vi vil imidlertid tid påpeke at det alltid vil innebære en individuell eksaminasjon når gruppeoppgaver er anvendt. Fagmiljøet er allerede aktiv i nasjonale og internasjonale nettverk og vil etablere nye kontakter. Vi har allerede knyttet kontakt med vårt internasjonale kontor på HBV for å få bistand til å systematisere vårt internasjonale samarbeid samt få på plass avtaler. Dette er under arbeid. Ja, tabell 3 bør ha en innledning som sier at denne tabellen erstatter tabell 3 i «veiledning til studietilsynsforskriften». Side 6. Sakkyndig komits forslag tas inn.

125 Side 6. Opptakskontoret gjør denne bedømning og relevant yrkespraksis er spesifisert av fagmiljøet og oversendt opptakskontoret. Side 8. Her menes at det i studieprogrammet Master i karriereveiledning ved HBV (i samarbeid med HiL) vil gi tilbud om undervisning i foreløpig 3 engelskspråklige emner. Studenters «etterspørsel» vil avgjøre omfanget av dette tilbud. Tilbudet er på masternivå. Side 9.Sakkyndig komits to forslag tas inn. Side 10.Emne 4 består av en individuell muntlig eksamen på bakgrunn av gjennomført veiledning og en læringsfortelling. Her blir studentens dokumentasjon og muntlige presentasjon vurdert. Dette kan tydeliggjøres i studieplanen. Side 13. De to forslag til sakkyndig komité tas inn. Side 22, 24 og 25. Forslagene til sakkyndig komité tas inn Oppegård/Holmestrand Lars Gunnar Lingås Roger Kjærgård 1.amanuensis 1.amanuensis

126 Marianne Hø vold Fra: Lars Gunnar Lingås Sendt: 13. juni :53 Til: Roger Kjærgård; Marianne Høgvold Kopi: Anne Fængsrud Emne: SV: Akkreditering MKV - fagmiljøets svar på sakkyndig komites kommentarer Enig! Jeg har egentlig ment dette hele tiden... Mvh Lars Gunnar Sndt fra en S aming Mobil Opprinnclig melding Fra: Roger Kjærgård Dato: :06 (GMT+01:00) Til: Marianne llogvold,lars Gunnar Lingås Ko: Anne Fængsrud Emne: SV: Akkrediterin.2 MKV - fagmiljoets svar på sakkyndig kornits kommentarer Jeg kan tilslutte meg sakkyndig komites merknad i pkt og endre vurderingsform fra bestått/ikke bestått til karakterskalaen A - F. Mvh Roger Fra: Marianne Høgvold Sendt: 13. juni :46 Til: Roger Kjærgård; Lars Gunnar lingås Kopi: Anne Fængsrud Emne: VS: Akkreditering MKV - fagmiljøets svar på sakkyndig komites kommentarer Hei. Sakkyndig komite har sett på svaret fra fagmiljøet og vurderer det som tilfredsstillende. Men, som dere ser, har de fortsatt merknad om bruk av karakterskalaen (2.2.5). Hele komiteen står bak uttalelsen. Ønsker dere å gjøre noen endringer på bakgrunn av denne uttalelsen? Hilsen Marianne Fra: Anders Loven [mailto:anders.loven mah.se] Sendt: 12. juni :42 Til: Marianne Høgvold Kopi: Helene Valgreen sil'e.andresen89 a mail.com; Anne Fængsrud Emne: Re: Akkreditering MKV - fagmiljøets svar på sakkyndig komites kommentarer 1

127 170rmin del år deras svar tillfredsstallande. De har gett bra motiveringar och foretaget andringar i ett antal fall. Dock b0r betygsskalan A-F anvåndas (2.2.5) av skål som angetts tidigare. Det fimis ingen anledning att denna del sarbehandlas. IIålsningar Anders Loven 12 jun 2014 kl. 11:40 skrev "Marianne Hogvold" <Marianne.Hoeovo1d(åhbv.no>: Hei. Vedlagt følger svar fra fagmiljøet på sakkyndig komites kommentarer. Kan komiteen se på svaret og gi en vurdering av om dere anser svaret som tilfredsstillende? Hilsen Marianne 2

128 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Studieplan Master i karriereveiledning - erfaringsbasert Endelig versjon Bakkenteigen

129 Innhold Studieplan Master i karriereveiledning/master s degree in Career Guidance and Development... 6 Innledning... 6 Opptakskrav... 6 Godskriving av tidligere bestått utdanning... 7 Kvalifikasjoner... 7 Grad etter fullført studieprogram... 7 Studiemodell... 7 Valgemner (med linker)... 7 Videre utdanning... 8 Internasjonalisering og studentutveksling... 8 Læringsutbytte... 8 Kunnskap... 9 Ferdigheter... 9 Generell kompetanse... 9 Arbeidsformer og organisering... 9 Vurdering og eksamen i studieprogrammet... 9 Introduksjon til masterprogram i karriereveiledning/ Introduction to Master Program in Career Guidance and Development Innhold Læringsutbytte Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse Pedagogiske metoder / undervisnings- og læringsformer Arbeidskrav Emne 1 Karriereveiledning i et individ- og samfunnsperspektiv/ Career Guidance and Development in individual and societal perspectives Innhold Læringsutbytte Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse Undervisnings- og læringsformer

130 Obligatoriske arbeidskrav Avsluttende vurdering Vurderingsuttrykk Pensum Emne 2: Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring / Career Development and Guidance in change Innhold Læringsutbytte Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse Undervisnings- og læringsformer Obligatoriske arbeidskrav Avsluttende vurdering Vurderingsuttrykk Pensum Emne 3: Arbeid, utdanning og sosial inkludering/ Vocation, education and social inclusion Innhold Læringsutbytte Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse Undervisnings- og læringsformer Obligatoriske arbeidskrav Avsluttende vurdering Vurderingsuttrykk Pensum Emne 4: Å veilede prosesser og arbeidsmåter/ Guidance processes and methods Innhold Læringsutbytte Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse Undervisnings- og læringsformer Obligatoriske arbeidskrav Avsluttende vurdering

131 Vurderingsuttrykk Pensum Emne 5: Vitenskapsteori og forskningsmetoder /Scientific theories and research methods Innhold Læringsutbytte Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse Undervisnings- og læringsformer Arbeidskrav Avsluttende vurdering Vurderingsuttrykk Pensum Masteroppgave/ Master thesis Innhold Forkunnskapskrav Læringsutbytte Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse Undervisnings- og læringsformer Obligatoriske arbeidskrav Vurdering Vurderingsuttrykk Pensum / Litteratur Valgemne (vedlegg) Utdanningsvalg /Educational choises Innhold Læringsutbytte Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse Undervisnings- og læringsformer Obligatoriske arbeidskrav Avsluttende vurdering Vurderingsuttrykk Pensum

132 5

133 Studieplan Master i karriereveiledning/master s degree in Career Guidance and Development Nivå (Grad) Mastergrad Antall studiepoeng: 120 Program (Kull) Master i karriereveiledning (Høst 2014) Programansvarlig: Epostadresse: Undervisningsspråk: Norsk Innledning Karriereveiledning bidrar til å nå mål innen utdannings- og arbeidsmarkedspolitikk og i arbeid med sosial inkludering. Utdanningen har som mål å utvikle studentenes personlige kompetanse til å håndtere utfordringer i yrket i relasjoner til personer, grupper, organisasjoner og samfunn basert på forskning og profesjonell yrkeskunnskap i karriereveiledning. Utdanningen er erfaringsbasert og yrkesrelatert. Det innebærer at studentenes erfaringer i å utøve, forvalte og/eller å utforme karriereveiledning er et utgangspunkt for læreprosesser. Gjennom læreprosessene videreutvikler studentene sin forståelse av karriereveiledning ved å tilegne seg begreper, teorier og modeller fra vitenskapelige disipliner og profesjonell yrkeskunnskap. Utdanningen utfordrer studentene til å prøve ut sin forståelse i praksis for derigjennom å videreutvikle sin personlige kompetanse. Utdanningen har en læringsfilosofi som forstår kunnskap som sosialt konstruert i kommunikasjon og samhandling i praksisfellesskaper. Samarbeidende læringsformer har derfor en sentral plass. Utdanningen forutsetter at studentene har erfaringer fra ulike funksjoner og posisjoner som til sammen utgjør et variert mangfold av faglige fellesskap Utdanningen ser disse erfaringene som en rik kilde til læring. Utdanningen Master i karriereveiledning er et samarbeid mellom Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Lillehammer, og blir gitt som deltidsstudium med oppstart høsten Opptakskrav Opptak krever ett av følgende fullførte utdanningsløp: - Bachelorgrad eller tilsvarende fra profesjonsutdanninger i helse- og sosialfag, samfunnsvitenskapelig utdanning eller profesjonsutdanninger for pedagogisk virksomhet i barnehage eller skole. - Annen grad eller yrkesutdanning av minst 180 studiepoeng omfang, og som inkluderer minst 80 studiepoeng i samfunnsfaglige emner (samfunnsfaglige emner kan være pedagogikk, psykologi, veilednings- og kommunikasjonsteori). Søkere som ikke fyller kravet om minst 80 studiepoeng i samfunnsfaglige emner, men som dokumenterer relevant tilleggsutdanning og yrkespraksis fra karriereveiledning, kan etter individuell vurdering bli kvalifisert til studiet. I tillegg stilles det krav om minst to års relevant yrkespraksis. For opptak må søker ha karaktersnitt C eller bedre fra sitt utdanningsløp som kvalifiserer til opptak. 6

134 Godskriving av tidligere bestått utdanning I henhold til lov om universiteter og høyskoler 3-4 og 3-5 og forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold 5-3 kan den enkelte student søke om godskrivning av annen høyere utdanning som faglig jevngod med emner i masterutdanningen i karriereveiledning. Søknad om godkjenning av annen høyere utdanning kan først gjøres etter at man har blitt tatt opp på masterutdanningen. Kvalifikasjoner Studiet kvalifiserer til stillinger som karriereveileder, i offentlig forvaltning og organisasjoner som driver politikkutforming innen feltene utdanning, arbeidsliv og sosial inkludering og/eller til videre forskerutdanning. Utdanningen er yrkesrettet og gir kompetanse for å lede, utøve og utvikle karriereveiledning som fag- og praksisfelt i relasjoner til personer, organisasjoner og institusjoner. Grad etter fullført studieprogram Master i karriereveiledning Studiemodell (deltid, 4 år) Emnets navn Studiepoeng Studiepoeng pr. semester O/V S1 H S2 V S3 H S4 V S5 H S6 V S7 H S8 V Emne 1: Karriereveiledning i et individ- og samfunnsperspektiv Emne 2: Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring Emne 3: Arbeid, utdanning og sosial inkludering Emne 4: Å veilede prosesser og arbeidsmåter Vitenskapsteori og forskningsmetoder Valgemne (se oversikt over valgemner nedenfor) 15 sp O sp O sp O sp O sp O sp V 15 Masteroppgave 30 sp O O = Obligatorisk V= Valgfritt Valgemner (med linker) Linker til gjeldende emneplaner på mulige valgfrie emner i andre masterprogrammer Emnets navn Antall studiepoeng Studiested Rådgivning og innovasjon *) 15 HBV Arbeidsinkludering og 15 HiL 7

135 sosialfaglig arbeid Utdanningsvalg **) 15 HBV Kommunikasjon i profesjonelle kontekster 15 HiL *) emne MP-RÅD **) se vedlegg Videre utdanning Studiet kan gi grunnlag for opptak til videre studier på ph.d.-nivå. Eventuelle tilleggskrav vil det være opp til den aktuelle utdanningsinstitusjonen som tilbyr ph.d.-utdanning å avgjøre. Internasjonalisering og studentutveksling Det vil bli lagt til rette for at studentene kan få tilpasset emner ved tilsvarende tilbud i utlandet. Det arbeides med å inngå samarbeidsavtaler mellom HBV/HiL og Aarhus Universitet, University of Derby, samt Universitetet i Jyväskylä. Den forskningsbaserte kunnskapen i studiet fokuserer karriereveiledning i et nordisk, europeisk, nordamerikansk og et globalt perspektiv. Disse perspektivene er inkludert i alle emner. Deler av pensum er på engelsk. Aktuelle utenlandske gjesteforelesere er Peter Plant (ved Aarhus Universitet), Siobahn Neary (ved University of Derby), Anders Lovèn (ved Högskolan i Malmö) og Raimo Vourinen (ved Universitetet i Jyväskylä) HBV skal, i likhet med alle norske utdanningsinstitusjoner, tilby studenter som ønsker det et studieeller praksisopphold i utlandet av tre til tolv måneders varighet som en del av et gradsstudium på lavere eller høyere grads nivå. Alle studieprogrammer skal derfor tilrettelegge for minst ett semester hvor studentene har en reell mulighet til å ta et studie- eller praksisopphold i utlandet ved en av HBVs partnerinstitusjoner. I dette tilfelle kan det være intenderte samarbeidspartnere i Danmark, Finland, England, Island og Tyskland. I studieprogrammet Master i karriereveiledning vil semester 6 være tilrettelagt for et utenlandsopphold av minimum tre måneders varighet. For dette studieprogrammet er følgende intenderte avtaler aktuelle: Aarhus Universitet, Högskolan i Malmö, University of Derby, Universitetet i Jyväskylä, Universitetet i Reykjavik. Informasjon om flere relevante avtaler vil bli lagt ut på HBVs nettsider. Studentene kan kontakte Seksjon for Internasjonalisering for å få mer informasjon om hvilke ordninger som finnes dersom de ønsker et studie- eller praksisopphold i utlandet. Internasjonalisering betyr også at en rekke emner ved HBV vil bli undervist på engelsk og tilrettelagt slik at internasjonale utvekslingsstudenter kan studere ett til to semestre ved høgskolen. I studieprogrammet undervises etter behov følgende emner på engelsk: Career Management Skills (CMS), Career Guidance in international perspective og Exclusion and inclusion i modern society. Det vil også kunne forekomme gjesteforelesere fra høgskolens intenderte partnerinstitusjoner i utlandet, som underviser på engelsk, innenfor alle emner. Master i karriereveiledning vil også tilknyttes internasjonale prosjekter eller studieturer av kortere varighet. Læringsutbytte Studieprogrammet skal bidra til at studenten oppnår følgende læringsutbytte: 8

136 Kunnskap Kandidaten har inngående kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske tradisjoner med relevans for fagområdene i masterprogrammet har avansert kunnskap om karriereveiledningens utvikling på individ- og samfunnsnivå har omfattende kunnskap til ulike retninger og tradisjoner innen karriereveiledning Ferdigheter Kandidaten kan demonstrere innsikt i hvordan livslang læring har betydning for utforming av karriereveiledning i ulike overgangsfaser og institusjonelle sammenhenger kan analysere og kritisk vurdere de barrierer og muligheter som ligger i mangfoldsamfunnet når det gjelder utdanning, arbeid og sosialt liv har en utviklet evne til å tilpasse arbeidsmåter til personers forutsetninger, livssituasjon og erfaringsbakgrunn Generell kompetanse Kandidaten kan kritisk analysere relevante forskningsmetodiske og etiske problemstillinger innenfor karriereveiledning kan anvende kunnskap og ferdigheter til nytenkning, innovasjon og formidling innenfor karriereveiledning kan bidra til at forskningsbasert kunnskap blir brukt og utviklet i arbeid med karriereveiledning på individ- og samfunnsnivå Arbeidsformer og organisering Arbeidsformene i studiet er varierte, fra forelesninger til gruppearbeid, individuelle oppgaver og selvstudium. Det blir lagt vekt på refleksjon og utveksling av kunnskaper og erfaringer i et læringsfellesskap. Derfor skal studentene samarbeide og være aktive gjennom bidrag i diskusjoner og dialoger i større og mindre grupper, muntlige presentasjoner og tilbakemeldinger til andre. Det er lagt vekt på at studentene skal veilede medstudenter i skriveprosesser og faglige arbeider innenfor de enkelte emnene. Det kreves normalt 80 prosent nærvær ved studiets samlinger Vurdering og eksamen i studieprogrammet Gjennom arbeidsprosessen i hvert studieemne og i løpet av hele studiet vil studentene møte ulike vurderingsformer. I alle studieemnene benyttes vurderinger av skriftlige arbeider, og gjennom omfattende skriveerfaring skal studentene lære å formulere og lage egne prosjekter. Vurderingsformene er valgt under hensyntagen til det enkelte studieemnets læringsmål, innhold, lærestoff og arbeidsformer. Tabellen nedenfor gir en oversikt over vurderingsformene i de obligatoriske emnene i utdanningen. Vurderingen er todelt ved at hvert emne har et eller flere obligatoriske arbeidskrav som må være godkjent for at studenten kan gå opp til eksamen og få en avsluttende vurdering i emnet. 9

137 Tabell: Oversikt over vurderingsformer Emne Emne 1: Karriereveiledning i et individ- og samfunnsperspektiv Emne 2: Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring Emne 3: Arbeid, utdanning og sosial inkludering Stp og vurderings uttrykk 15 stp A-F 15 stp A-F 15 stp A-F Vurdering Arbeidskrav: Delta i kasusbaserte drøftinger. Lese og kommentere studentarbeider i basisgruppen. Avsluttende vurdering: Muntlig eksamen i gruppe med individuelle presentasjoner av temaoppgaven Arbeidskrav: Deltakelse i kasusbaserte drøftinger Skriftlig temaoppgave. Avsluttende vurdering: Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 14 dager hvor studenten blir utfordret til å analysere praksisfeltet ut fra relevante karriereteorier. Arbeidskrav: Skriftlig fordypningsoppgave med utgangspunkt i ett eller flere av emnets fire hovedtemaer. Lese og kommentere studentarbeider i gruppene. Avsluttende vurdering: Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 14 dager der fordypningsoppgaven er utviklet på grunnlag av veiledning og tilbakemelding Emne 4: Å veilede prosesser og arbeidsmåter 15 stp Bestått/ ikke bestått Arbeidskrav: Deltakelse på samlinger hvor studentene øver på utøvelse av veilederkompetanse Vitenskapsteori og forskningsmetoder 15 stp A-F Innlevering av en arbeidsoppgave hvor studentene reflekterer over sin egen læreprosess i emnet på faglig grunnlag. Avsluttende vurdering: Hver deltaker planlegger og gjennomfører en veiledning, alene eller sammen med andre, som viser hvordan vedkommende kommuniserer og samhandler for å fremme karriereveiledning med den/de andre. Tiltaket dokumenteres i en læringsfortelling. Læringsfortellingen presenteres for et utvalg medstudenter i et eksamensseminar. På bakgrunn av den muntlige presentasjonen blir framlegget vurdert. Arbeidskrav: Metode/design som er knyttet mot masteroppgaven Avsluttende vurdering: I løpet av studieemnet skriver studentene et individuelt essay om en vitenskapsteoretisk problemstilling 10

138 Masteroppgave 30 stp A-F Arbeidskrav: Delta på tre seminarer som tar opp temaene: 1) Utarbeidelse av prosjektbeskrivelse, 2) Akademisk skriving og 3) Dokumentere og formidle forskning og faglig utviklingsarbeider i masteroppgaven. Legge fram prosjektbeskrivelse til godkjenning for veileder. Avsluttende vurdering: Vurderingen bygger på masteroppgaven og et muntlig forsvar av oppgaven med intern og ekstern sensor. For å avlegge muntlig forsvar av oppgaven forutsettes det at den skriftlige oppgaven er godkjent av intern og ekstern sensor, og at alle de andre emnene er bestått. Ved eventuell klage over karakteren gjøres en ny vurdering på grunnlag av oppgaven og nytt muntlig forsvar. 11

139 Introduksjon til masterprogram i karriereveiledning/ Introduction to Master Program in Career Guidance and Development Studiepoeng: Ingen Ansvarlig avdeling: Studiested: Faglig ansvarlig / Emneansvarlig: E-postadresse: Undervisningsspråk: Norsk Innhold Introduksjonen gir en innføring til hva det innebærer å være student på master i karriereveiledning. Internettbaserte aktiviteter forbereder studentene på emnene i masterprogrammet og setter i gang refleksjonsprosesser rundt sentrale begreper og problemstillinger i studiet. Læringsutbytte Emnet skal bidra til at studenten oppnår følgende læringsutbytte: Kunnskap Studenten har kunnskap om og oversikt over hovedinnholdet i de emnene som inngår i masterprogrammet Ferdigheter Studenten kan reflektere rundt og beskrive sentrale grunnbegreper og perspektiver i karriereveiledningsfeltet Generell kompetanse Studenten har utviklet en reflektert holdning til hva det innebærer å gjennomføre et masterprogram i karriereveiledning Pedagogiske metoder / undervisnings- og læringsformer Emnet organiseres gjennom internettbaserte aktiviteter. De øvrige emnene i masterprogrammet vil bli presentert gjennom korte videoforelesninger med tilhørende refleksjonsoppgaver. Arbeidskrav Besvare skriftlig korte refleksjonsoppgaver knyttet til videoforelesningene. Refleksjonsoppgavene må være innlevert og godkjent for at studenten kan avlegge eksamen på de påfølgende emnene. 12

140 Emne 1 Karriereveiledning i et individ- og samfunnsperspektiv/ Career Guidance and Development in individual and societal perspectives Studiepoeng: 15 Ansvarlig avdeling: Studiested: Faglig ansvarlig / Emneansvarlig: E-postadresse: Undervisningsspråk: Norsk Innhold Karriereveiledning har både internasjonalt og nasjonalt lange tradisjoner i å ha en regulerende funksjon på befolkningens forhold til utdanning og arbeid. I vår samtid blir karriereveiledning både betraktet som et politisk redskap og en individuell service. Dette emnet retter fokus mot potensielle spenninger, muligheter og etiske utfordringer som kan finne sted mellom samfunnets behov og individets frihet. Innholdet organiseres i følgende tema: Ulike perspektiver på samfunnsutvikling og karrierevalg Karriereveiledning som politisk virkemiddel og individuell service Menneskesyn og etikk Karriereveiledning i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv Læringsutbytte Emnet skal bidra til at studenten oppnår følgende læringsutbytte: Kunnskap Studenten har oversikt over og kunnskap om fremveksten av moderne samfunns betydning for utvikling og regulering av karriereveiledningsfeltet kan redegjøre for og har innsikt i etikk og faglige etiske retningslinjer, samt bevissthet om etikkens plass i karriereveiledning har kunnskap om og innsikt i hvordan nasjonal og internasjonal politikkutforming og samfunnsutvikling påvirker utforming av karriereveiledning i vår samtid Ferdigheter Studenten kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i karriereveiledningens historie, dens tradisjoner, egenart og plass i samfunnet, både nasjonalt og internasjonalt kan demonstrere overblikk over og innsikt i karriereveiledningens samfunnsmessige rasjonaler, funksjoner, konfliktområder samt økonomiske begrunnelser kan demonstrere etisk bevissthet og reflektere over verdier, menneskesyn og rolleforståelse som ligger til grunn for utøvelse av karriereveiledning Generell kompetanse Studenten 13

141 kan analysere forholdet mellom samfunnsmessige utviklingstrekk og karriereveiledningens fremvekst har utviklet selvstendig innsikt i og holdninger til verdimessige og etiske problemstillinger i eget fagfelt kan analysere faglige problemstillinger relatert til nasjonal og internasjonal samfunnsutvikling og politikkutforming Undervisnings- og læringsformer Emnet organiseres gjennom samlinger, arbeid og veiledning i grupper og individuelt arbeid. Fellessamlingene består av forelesninger, studentframlegg og teori- og kasusdrøftinger i gruppe og plenum. Litteraturstudier og refleksjonsoppgaver er sentrale komponenter i emnet. Kasusbaserte drøftinger skal problematisere samfunnsmessige, faglige og etiske dilemmaer. Studentene vil få veiledning i gruppene. Obligatoriske arbeidskrav Studentene skal delta i kasusbaserte drøftinger. De skal lese og kommentere studentarbeider i basisgruppen. Oppgaven baseres på relevante temaer innenfor emnet og må være gjennomført og godkjent før eksamen kan avlegges. Nærmere retningslinjer for arbeidskravet presenteres ved studiestart. Avsluttende vurdering Individuell muntlig eksamen med presentasjoner av temaoppgaven for en gruppe medstudenter og sensorene. Vurderingsuttrykk Det anvendes en gradert karakterskala fra A til F (F for ikke bestått). Pensum Obligatorisk litteratur totalt ca 1000 sider. Felles ca 900 sider og 100 sider selvvalgt. Bøker: Eide, Solveig Botnen, Grelland, H.H., Kristiansen A., Sævareid, H.I. og Aasland, D.G. (2003) Fordi vi er mennesker. En bok om samarbeidets etikk. Bergen: Fagbokforlaget. 147 s Engelstad, Fredrik (red.) (1999): Om makt teori og kritikk Makt- og demokratiutredningen Gyldendal Akademisk (Kap. 1,2,3,4,5 og 6). 140 s Giddens, Anthony (2000): The third way and its critics Polity Press. 150 s Kjærgård, R (2012). Karriereveiledningens genealogi. Den suverene stats regulering av det frie utdannings- og yrkesvalg. Ph.D.avhandling, Aarhus Universitet (Kap. 7,8,9,10 og 11). 110 s Lingås, L.G. (2014). Etikk for pedagoger. Oslo: Gyldendal Akademisk. 2. utgave: kapitlene 1, 2 og s Lingås, L.G. (2014). Med blikk for etikk og danning. I Høihilder, E.K. & Lingås, L.G. Pedagogikk trinn Profesjonsutdanning av lærere. Oslo: Gyldendal akademisk. 14 s 14

142 Pedersen, Ove K. (2011). Konkurrencestaten Hans Reitzels Forlag (Kap. 1,2,3 og 4) 130 s Utdanningsforbundet (2012). Lærerprofesjonens etiske plattform. Oslo: Utdanningsforbundet. 2 s Artikler/Kompendier: Bengtsson, Anki (2011): European policy of career guidance: interrelationship between career selfmanagement and production of human capital in the knowledge economy. Journal of Policy Futures in Education, 9(5), Bengtsson, Anki (in press): Making a European Career Guidance Space: A Critical Policy Analysis Paper presented at the ESREA conference Trans-nationalization of Educational Policy making: Implications for Adult & Lifelong Learning, University of Nottingham, UK, February, EU (2000): Lisbon European Council 23 and 24 March Presidency Conclusions. Hentet fra: EU (2004): Council of the European Union. On strengthening policies, systems and practices in the field of guidance. Doc. 9286/04. EU (2008): Council of the European Union. On better integrating lifelong guidance into lifelong learning strategies. Doc /08. EU (2010): Strategy for Smart, Sustainable and Inclusive growth. EU Fejes, Andreas (2008): European Citizens under Construction: The Bologna process analysed from a governmentality perspective Educational Philosophy and Theory, Vol.40 No.4, 2008 doi: /j x. Heidenreich, M & Zeitlin, J. (2009): Changing European Employment and Welfare regimes. The influence of the Open Method of Coordination on National Reforms. Routledge. Taylor & Francis Group. DOI: / OECD (2002): Landrapport fra Norge 2002: Gjennomgang av politikk for yrkesveiledning. OECD. OECD (2004): Career Guidance. A Handbook for Policy Makers. OECD European Communities. Savickas, M. L. (2008): Helping people Choose Jobs: A History of the Guidance Profession. I Athanasou, J.A. & Van Esbroeck, R (editords) International Handbook of Career Guidance Springer. Watts, A.G. & Fretwell, D. (2004): Public Policies for Career Development: Policy Strategies for Designing Career Information and Guidance Systems in Middle-Income and Transitions Economies. Washington, DC: World Bank. Watts, A.G. & Fretwell, D. (2004): Public Policies for Career Development: Policy Strategies for Designing Career Information and Guidance Systems in Middle-Income and Transitions Economies. Washington, DC: World Bank. Watts & Sultana (2004): Career Guidance a handbook for policymakers. OECD. Watts, Sultana og McCarthy (2010): 'The involvement of the European Union in career guidance policy and practice: a brief history.' International Journal of Educational and Vocational Guidance, Vol.10(2), Anbefalt selvvalgt: Amdam, Jørgen og Veggeland Noralv (2001): Teorier om samfunnsstyring og planlegging Universitetsforlaget Beck, Ulrich (2004): Globalisering og Individualisering Bind 1,2 og 3 Abstrakt forlag Dean, Mitchell (1999): Governmentality Makt & Styring i det moderne samfund Forlaget Sociologi Dk 15

143 Giddens, Anthony (1997): Modernitetens konsekvenser. Oslo:Pax Forlag Gravås, T. F. (2011) Karriereveiledning og etikk. I: Gravås, T. & Gaarder, I.E. (2011). Karriereveiledning. Oslo: Universitetsforlaget Hagen, Roar (2006): Nyliberalismen og samfunnsvitenskapene. Oslo: Universitetsforlaget Henriksen, J-O og A.J. Vetlesen (2006): Nærhet og distanse. Grunnlagsverdier og etiske teorier i arbeid med mennesker. Oslo: Gyldendal Akademisk Karlsen, Gustav E. (2006): Utdanning, styring og marked. Oslo: Universitetsforlaget Lingås, L.G. (2013) Etikk i veiledning veiledning i etikk. I. Lingås, L.G.& Olsen, K-R. (red.) (2012). Pedagogisk veiledning. Oslo: Gyldendal akademisk Lingås, L.G. (2013) Ansvar for likeverd etikk i tverrfaglig arbeid med habilitering og rehabilitering. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap 5 «Et verdig liv» s Mydske, Per Kristen, Claes, Dag Harald og Lie Amund (red) (2007): Nyliberalisme ideer og politisk virkelighet. Universitetsforlaget Plant, Peter (2009): Fæste Dansk uddannelses- og erhvervsvejledning SE Studie & Erhverv Skinner, Quentin (2011): Staten og friheten Res Publica Weber, Max (1995): Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd. Pax Forlag, Oslo. 16

144 Emne 2: Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring / Career Development and Guidance in change Studiepoeng: 15 Ansvarlig avdeling: Studiested: Faglig ansvarlig / Emneansvarlig: E-postadresse: Undervisningsspråk: Norsk Innhold Emnet tar for seg ulike karriereteoretiske retninger, og retter et kritisk blikk på hvordan de ulike teoriene kan nyttiggjøres i profesjonell karriereveiledning. Teoriene har betydning for karriereveiledningskontekster, i møte med enkeltmennesker, grupper og i og imellom ulike organisasjoner. Emnet retter seg særlig mot utviklingen av den enkelte karriereveileders kompetanse i å vurdere og planlegge karriereveiledning basert på en avansert teoretisk forståelse. Emnet legger til grunn et livslangt perspektiv på karriereutvikling. Emnet ser på karriereutvikling som en prosess hvor menneskets mange livsroller og de sammenhenger karrierevalgene tas innenfor må tas med i betraktning i planlegging av karriereveiledning. Innholdet organiseres i følgende tema: Karriereteoretisk utvikling Kontekstuell og institusjonalisert karriereveiledning Valgkompetanse i et livslangt perspektiv Læringsutbytte Emnet skal bidra til at studenten oppnår følgende læringsutbytte: Kunnskap Studenten: har kunnskap om og innsikt i karriereveiledningsteorienes vitenskapelige fundament har kunnskap om og innsikt i karrierevalgteorier, og kan relatere denne kunnskapen til ulike overgangsfaser i en persons livslange karriereutviklingsprosess har kunnskap om og innsikt i hvordan livslang læring og livslang veiledning påvirker utforming av karriereveiledning i vår samtid Ferdigheter Studenten: kan på selvstendig grunnlag vurdere aktuelle karriereteoretiske perspektiver i utviklingen av karriereveiledningsaktiviteter i eget praksisfelt kan på en gjennomtenkt måte lede og koordinere både etablert praksis og bærekraftige endringer i karriereveiledningens praksisfelt kan gjøre en helhetlig analyse av veisøkers karrieremessige behov kan demonstrere overblikk og innsikt i modeller som belyser karriereveiledning i ulike overgangsfaser og institusjonelle sammenhenger 17

145 Generell kompetanse Studenten: har innsikt i og evne til selvrefleksjon over eget karriereteoretisk ståsted kan analysere og kritisk vurdere karriereteorienes betydning for individers, gruppers og organisasjoners ulike behov kan kommunisere med fagmiljøer og til allmennheten om karriereteorienes betydning innen karriereutvikling Undervisnings- og læringsformer Emnet organiseres gjennom samlinger, arbeid og veiledning i grupper, og individuelt arbeid. Samlingene består i hovedsak av forelesninger, og teori- og kasusdrøftinger i gruppe og plenum. Kasusbaserte drøftinger vil særlig problematisere forholdet mellom teori og praksis. Obligatoriske arbeidskrav Deltakelse i kasusbaserte drøftinger Skriftlig temaoppgave. Nærmere retningslinjer for dette arbeidet presenteres ved studiestart Oppgaven baseres på relevante temaer innfor emnet og må være godkjent før framstilling til eksamen. Avsluttende vurdering Individuell skriftlig hjemmeeksamen av 14 dagers varighet. I eksamensoppgaven blir studenten utfordret til å analysere praksisfeltet ut fra relevante karriereteorier. Studentene velger tema og/eller problemstilling i samråd med veileder. Tema/problemstilling skal være klar innen fire uker før frist for innlevering av oppgaven. Vurderingsuttrykk Det anvendes en gradert karakterskala fra A til F (F for ikke bestått). Pensum 900 sider obligatorisk, 100 sider selvvalgt pensum Obligatorisk pensum Bøker Cochran, L. (1997). Career Counseling A Narrative Approach. Sage Publications. 165 s Holland, J. (1997). Making vocational choices. A theory of careers. Florida: Psychological Assessment Resources. 146 s Parsons, F. (1909). Choosing a vocation. Meyer Bloomfield. 165 s Plant, P. (2006). Vejbred en antologi om vejledning. København: Danmarks Pædagogiske Universitets Forlag. 153 s Kompendium Amundson, N. (2006). Challenges for Career Interventions in Changing Contexts. International Journal for Educational and Vocational Guidance. 11 s 18

146 Blustein, D. L. (1997). A context-rich perspective of career exploration across the life role. The Career Development Quarterly, 14 s Gelatt, H. B. (1989). Positive uncertainty: A new decision making framework for counseling. Journal of Counseling Psychology, 5 s Gottfredson, L.S. (2002) Gottfredson s theory of circumscription, compromise, and self creation. I: D. Brown (red), Career Choice and Development. San Francisco: Jossey-Bass. 63 s Hooley T., Watts A.G., Sultana R.G. & Neary S. (2012) The Blueprint framework for career management skills: a critical exploration. British Journal of Guidance & Counselling, 17 s King, Z. (2004). Career Self-management: Its nature, causes and consequences. Journal of Vocational Behavior, 11 s Krumboltz J. (2009). Happenstance Learning Theory. Journal of Career Assessment. 21 s Law B. & Watts A.G. (1996). New DOTS: Career Learning for the Contemporary World. Hentet fra 6 s Lent R.W., Brown S.D. & Hackett G. (2002). Social Cognitive Career Theory. I: D. Brown (Red.). Career Choice and Development. San Francisco: Jossey-Bass, 35 s Lovén, A. (2003). The paradigm shift rhetoric or reality? International journal for educational and vocational guidance. 14 s Lovén, A. (2011). Trenger i teorier i veiledning? I: Gaarder, I.E. og Gravås, T.F. (Red.). Karriereveiledning. Oslo: Universitetsforlaget. 20 s Sampson J.P. Jr., McClain M.-C., Musch E., Reardon R.C. (2013). Variables Affecting Readiness to Benefit from Career Interventions. The Career Development Quarterly. 12 s Savickas, M. (2012). Life Design: A Paradigm for Career Intervention in the 21st Century. Journal of Counseling & Development. 7 s Super, D. (2007). Livsforløb og leverums betydning for karriere. I: Højdal, L. & Poulsen, L. Karrierevalg teorier om valg og valgprosesser. 31 s 19

147 Emne 3: Arbeid, utdanning og sosial inkludering/ Vocation, education and social inclusion Studiepoeng: 15 Ansvarlig avdeling: Studiested: Faglig ansvarlig / Emneansvarlig: E-postadresse: Undervisningsspråk: Norsk Innhold Emnet gir studentene en forståelse av hvordan god karriereveiledning forutsetter avansert kunnskap om og en helhetlig forståelse av hvordan utdanning, arbeid og sosialt liv innvirker på menneskers identitet i et livslangt perspektiv. Studentene utvikler kompetanse om karriereveiledningens oppgaver på høyt nivå. Innholdet organiseres i følgende fire temaer: Historiske og aktuelle utviklingslinjer i samfunnets politikk vedrørende utdanning og arbeid Overgangsfaser gjennom livet Mangfoldsamfunnet Mekanismer for inkludering og ekskludering Læringsutbytte Emnet skal bidra til at studenten oppnår følgende læringsutbytte: Kunnskap Studenten kan forklare og eksemplifisere ulike samfunnsvitenskapelige og historiske utviklingslinjer på arbeid og utdanning har kunnskap om og innsikt i klasserelaterte, kjønnsrelaterte og sosiale ulikheter i utdanning og arbeidsliv samt endringer i samfunnets etniske og kulturelle mangfold kan presentere samfunnsvitenskapelige forståelser av inkluderings- og ekskluderingsmekanismer i utdanning og arbeidsliv Ferdigheter Studenten kan analysere og vurdere kritisk hvordan utdanning og arbeid i vår samtid er påvirket av historiske utviklingslinjer kan arbeide med de barrierer og muligheter som ligger i mangfoldsamfunnet når det gjelder utdanning, arbeid og sosialt liv kan analysere og vurdere kritisk de mekanismene som innvirker på ekskludering og inkludering i utdanning og arbeidsliv og vurdere hvordan karriereveiledning kan innvirke på slike mekanismer Generell kompetanse Studenten kan forklare betydningen av likestilling, sosial utjamning og mangfold i utdanning og arbeid 20

148 kan medvirke til at allmennheten får økt forståelse for hvordan karriereveiledning kan påvirke ekskluderings- og inkluderingsmekanismer i utdanning og arbeid kan analysere og begrunne betydningen av arbeid og utdanning i et identitetsperspektiv Undervisnings- og læringsformer Emnet organiseres gjennom samlinger, arbeid og veiledning i grupper og individuelt arbeid. Samlingene består av forelesninger, studentframlegg og drøftinger av teorier og forskning i gruppe og plenum. Litteraturstudier og refleksjonsoppgaver er sentrale komponenter i emnet. Drøftinger skal utdype og problematisere samfunnsmessige sammenhenger. Studentene vil få veiledning i gruppene. Obligatoriske arbeidskrav Studenten skal skrive en individuell, obligatorisk fordypningsoppgave med utgangspunkt i ett eller flere av emnets fire hovedtemaer. De skal lese og kommentere medstudenters arbeider i en gruppe.. Nærmere retningslinjer for arbeidskravet presenteres ved studiestart. Fordypningsoppgaven må være levert for veiledning og tilbakemelding før den kan leveres til eksamen. Avsluttende vurdering Avsluttende vurdering er en individuell skriftlig hjemmeeksamen der fordypningsoppgaven er videreutviklet på grunnlag av veiledning og tilbakemeldinger. Vurderingsuttrykk Det anvendes en gradert karakterskala fra A til F (F for ikke bestått). Pensum Obligatorisk litteratur er totalt ca 1000 sider, felles ca 800 sider og 200 sider selvvalgt. Andreassen, I.H. (2014). Kjønn og utdanning. I: Høihilder, E.K. & Lingås, L.G. Pedagogikk trinn Profesjonsutdanning av lærere. Oslo: Gyldendal akademisk. 13 s Andreassen, T.A, og Bergene, A.C. (2011) Forpliktelse, omsorg eller nytte? Arbeidsgivers inkluderingsansvar og forventninger til NAV. Søkelys på arbeidslivet, nr. 4, s s Bauman, Z.(2002) Formålet med at arbejde: at skabe arbejdsetikken. I: Bauman, Z. Arbejde, forbrugerisme og de nye fattige. København: Hans Reitzels forlag. Kap s. Befring, E. og Moen, B.-E. (2011). Ungdom, læring og forebygging. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (utdrag 150 s) Brenna, L. (2014). Flerkulturell kompetanse. I: Høihilder, E.K. & Lingås, L.G. Pedagogikk trinn Profesjonsutdanning av lærere. Oslo: Gyldendal akademisk. 12 s Center for Ungdomsforskning (2010). Unge, køn og uddannelse. Finnes på nett: (85 s) Dahl, Ø. (2013). Møte mellom mennesker innføring i interkulturell kommunikasjon. Oslo: Gyldendal Akademisk (kapitlene 2, 3 og 9) 21

149 Eide, T.H. og Lauritzen, T. (2013). På kryss, på tvers og på langs om behovet for en helhetlig likestillingssatsing. I: Stousland, H. & Witsø, H. Likestilling Kunnskap og innovasjon på Agder Fløtten, T., Hermansen, R., Hippe, J. og Lescher-Nauland, B.R. (2011) Innmeldt, utmeldt eller påmeldt? Et annet bilde av utenforskap i Norge. Fafo-rapport nr s. Hernes, Thorgeir, Ingar Heum og Paal Haavorsen (red.) (2010) Arbeidsinkludering: om det nye politikk- og praksisfeltet i velferds-norge. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 4, 5, 7, s. Lingås, L.G. (2013). Ansvar for likeverd etikk i tverrfaglig arbeid med habilitering og rehabilitering. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap 2, 3 og s Mastekaasa, A. (2008) Profesjon og arbeidsmarked. I: Molander, A. og L.I. Terum (red.) Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget. Kap s. NOU 2011: 7. Velferd og migrasjon. Den norske modellens fremtid. kap. 5 og s. 6 Olsen, Bjørnar og Pål Nystuen (2010) Rushtid stress og stresshåndtering. I: Olsen, B. og P. Nystuen En jobb å gjøre. Fra jobbnerver til arbeidsnærvær. Oslo: Gyldendal Arbeidsliv. 32 s. Rugkåsa, Marianne (2011) Arbeid nøkkelen til integrasjon? Fontene Forskning, nr. 1, s s Røysum, A. (2009) Ulike forståelser av helhetlig oppfølging i NAV? Tidsskrift for velferdsforskning, nr. 3, s s. Stray, Karianne Nyheim (2011) Veilederen som endringsagent. I: Gaarder, I.E. og T.F. Gravås (red.) Karriereveiledning. Oslo: Universitetsforlaget. Kap s. Trygstad, Sissel C. og Mona Bråten (2011) Tilrettelegging i arbeidslivet. Fafo-rapport, nr. 22. Kap s. 22

150 Emne 4: Å veilede prosesser og arbeidsmåter/ Guidance processes and methods Studiepoeng: 15 Ansvarlig avdeling: Studiested: Faglig ansvarlig / Emneansvarlig: E-postadresse: Undervisningsspråk: Norsk Innhold I emnet utvikler studentene sin innsikt i veiledningsprosessen. Det innebærer å videreutvikle evner til å planlegge, begrunne, gjennomføre, evaluere og utvikle veiledning av den/de andre i karrierevalg. I emnet integrerer deltakerne veiledningsteori og metoder i sine personlige arbeidsmåter. De lærer å reflektere faglig og systematisk over sine erfaringer i den hensikt å utvikle sin kompetanse til å lede og veilede den andre i utvikling av endrings- og handlingskompetanse. Innholdet er organisert i temaene: Metoder, prosesser og arbeidsmåter i veiledning Tverrfaglig samarbeidskompetanse i karriereveiledning Læringsutbytte Emnet skal bidra til at studenten oppnår følgende læringsutbytte: Kunnskap Studenten: har kunnskap om og innsikt i hvordan veileders kommunikasjon og samhandling skaper betingelser for den/de andres endrings- og handlingskompetanse har kunnskap om relasjonskompetanser som etablerer, fremmer og vedlikeholder samarbeidet mellom veileder og den/ de andre har oversikt over og innsikt i tilpasning av metoder og arbeidsmåter til ulike sekvenser i veiledningsprosessen har kunnskap om tverrfaglig samarbeidskompetanse som middel til å fremme personers karriereutvikling Ferdigheter Studenten: evner å sette rammer for, etablere relasjoner og lede veiledningsprosessene på en måte som fremmer den /de andre sin evne til å gjøre karrierevalg har evne til å tilpasse og kritisk vurdere arbeidsmåter til personers forutsetninger, livssituasjon og erfaringsbakgrunn har utviklet et personlig forhold til valg og begrunnelse av arbeidsmåter i karriereveiledning Generell kompetanse Studenten: har evne til systematisk å forbedre sin praksis gjennom å reflektere over sine erfaringer i lys av teoretisk kunnskap 23

151 er i stand til å kommunisere og samhandle i samsvar med yrkesetiske normer og verdier har evne til å styre og lede forandringsprosesser i relasjoner til personer, grupper og organisasjoner evner å se sin rolle som karriereveileder i en kulturell sammenheng og delta i utviklingen av karriereveiledning som en samfunnsmessig virksomhet Undervisnings- og læringsformer Undervisnings- læringsformene har til hensikt å utvikle deltakernes evne til å utøve veilederkompetanse. Det skjer ved å invitere studentene sine praksiserfaringer inn i undervisningen, utforske disse i lys av ulike teoretiske perspektiver og utvikle fleksibilitet og mangfold i måter å utøve karrierveiledning. Tilrettelagte læreprosesser består av en kombinasjon av arbeidsformer som forelesning, demonstrasjoner, øvelser, gruppearbeid, skriving, litteraturstudier, studentframlegg, plenumsdrøftinger og oppgaveløsninger. Undervisningen skjer i samlinger. Mellom samlingene arbeider studentene individuelt og/eller i grupper med oppgaveløsning som relaterer til praksis og teori. Det gis veiledning underveis i arbeidet. Obligatoriske arbeidskrav Emnet har følgende arbeidskrav: Deltakelse på samlinger hvor studentene øver på utøvelse av veilederkompetanse Innlevering av en oppgave hvor studentene reflekterer over sin egen læreprosess i emnet på faglig grunnlag Arbeidskravene må være godkjent før eksamen kan avlegges. Avsluttende vurdering Individuell muntlig eksamen tar utgangspunkt i en aktivitet hvor hver deltaker planlegger og gjennomfører en veiledning, alene eller sammen med andre, og som viser hvordan vedkommende kommuniserer og samhandler for å fremme karriereveiledning med den/de andre. Tiltaket dokumenteres i en læringsfortelling. Studenten presenterer læringsfortellingen for et utvalg medstudenter og sensorene i et eksamensseminar. På bakgrunn av den muntlige presentasjonen blir framlegget vurdert. Vurderingsuttrykk Eksamen vurderes til bestått/ ikke bestått. Pensum Sidetallet på pensum er 792 sider. I tillegg kommer et selvvalgt pensum på 200 sider. Aubert, A.-M. (2008). Utvikling av relasjonskompetanse: nøkler til forståelse og rom for læring. Oslo: Gyldendal akademisk. 200 s Løve, T. (2009). Vejledning ansigt til ansigt: teorier og metoder i den individuelle vejledning. Fredensborg: Studie og erhverv. 200 s Peavy, R. V. (1999). SocioDynamic Counselling (Revised and Expanded.). Trafford Publishing. 200 s Savickas, M. L. (2011). Career Counseling (1 edition.). Washington, D.C.: American Psychological Association. 175 s 24

152 Thomsen, R., Skovhus, R. B., & Buhl, R. (2013). At vejlede i fællesskaber og grupper. [S.l.]: Schultz. 130 s Kompendium Althaug, B. (2010). Improvisasjon i veiledning. I B. Karlsson & F. Oterholt (Red.), Fenomener i faglig veiledning. Oslo: Universitetsforlaget. 17 s Askheim, O.-P. (2007). Empowerment ulike tilnærminger. I O.-P. Askheim & B. Starrin (Red.), Empowerment i teori og praksis. Oslo: Gyldendal. 13 s Skau, G. M. (2012). Personlig kompetanse en dobbel utfordring i veiledning. I A. K. Ulvestad & F. U. Kärki (Red.), Flerstemt veiledning. Oslo: Gyldendal. 17 s Stray, K. N. (2011). Veilederen som endringsagent. I T. F. Gravås & I. E. Gaarder (Red.), Karriereveiledning. Oslo: Universitetsforlaget. 25 s Ulvestad, A. K. (2012). Makt i og rundt veiledningsrommet. I A. K. Ulvestad & F. U. Kärki (Red.), Flerstemt veiledning. Oslo: Gyldendal. 15 s 25

153 Emne 5: Vitenskapsteori og forskningsmetoder /Scientific theories and research methods Studiepoeng: 15 Ansvarlig avdeling: Studiested: Faglig ansvarlig / Emneansvarlig: E-postadresse: Undervisningsspråk: Norsk Innhold Emnet omfatter vitenskapsteori og forskningsmetoder. Den delen som omhandler forskningsmetode er en videreføring av undervisning på bachelornivå, spesielt når det gjelder det vitenskapsfilosofiske grunnlaget for kvalitative og kvantitative metoder. I undervisningen presenteres ulike vitenskapelige metoder, og det forklares hvordan de kan anvendes i forskning og i profesjonelt arbeid. Etiske aspekter ved metodene belyses, og det legges spesiell vekt på å problematisere metodiske utfordringer i forskning på personer. Undervisningen i forskningsmetode følges opp i seminarer, den relateres til de fagspesifikke områdene i masterprogrammet og den vinkles i stor grad opp mot studentenes arbeid med masteroppgaven. Et avgjørende mål i emnet er å hjelpe studentene til å utvikle et godt prosjektdesign for masteroppgaven. I vitenskapsteorien knyttes undervisningen til grunnleggende forklaringsmodeller, menneske- og samfunnssyn og til diskusjonen mellom ulike former for vitenskaper. Sentrale temaer er grunnlaget for teorier om forståelse (hermeneutikk), forholdet mellom naturvitenskap og samfunnsvitenskap, og motsetningen mellom ulike former for realisme og idealisme. Nyanseringer og mellomposisjoner vektlegges ved å knytte undervisningen til historiske og aktuelle vitenskapsteoretiske debatter. Hovedvekten vil bli lagt på debattene innenfor samfunnsvitenskap, og spesielt på de som er relevante i forhold til fagområdene innenfor masterprogrammet. Læringsutbytte Emnet skal bidra til at studenten oppnår følgende læringsutbytte: Kunnskap Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske tradisjoner med relevans for fagområdene i masterprogrammet vitenskapelige metoder og deres teoretiske forankring kvalitetsvurdering innenfor kvalitativ og kvantitativ metode forholdet mellom teori om empiri i empiriske studier generaliseringsmuligheter og formidling av forskningsresultater begreper og distinksjoner som gjør det mulig å reflektere systematisk over vitenskapelig virksomhet og analytiske refleksjonsprosesser Ferdigheter Etter fullført emne skal studenten kunne anvende vitenskapelige metoder i eget arbeid med masteroppgave 26

154 vurdere og diskutere vitenskapsteoretisk forankring av eget forskningsprosjekt analysere og vurdere vitenskapelige studier og refleksjonsprosesser kritisk formidle et konsistent syn på kunnskap og begrunnelse vurdere etiske problemstillinger ved bruk av vitenskapelig metode Generell kompetanse Etter fullført emne skal studenten kunne utvikle en velfundert metodisk og teoretisk prosjektdesign til masteroppgave. fremføre gode begrunnelser for valg av metode i masteroppgave vurdere egne og andres resonnementer kritisk ut fra vitenskapsteoretiske og metodiske perspektiver Undervisnings- og læringsformer Arbeidsformene i emnet er en kombinasjon av forelesninger og arbeid med essay og forskningsdesign individuelt og i grupper. Det vil også bli gitt veiledning individuelt og gruppevis i forbindelse med studentarbeidene. Obligatoriske arbeidskrav Metode/design som er knyttet mot masteroppgaven. Avsluttende vurdering I løpet av kurset skal studentene skrive et individuelt essay som hjemmeeksamen over fire uker om en vitenskapsteoretisk problemstilling. Vurderingsuttrykk Det anvendes en gradert karakterskala fra A til F (F for ikke bestått). Pensum Obligatorisk pensum (bøker): Jacobsen, D.I. (2010). Forståelse, beskrivelse og forklaring. Innføring i metode for helse- og sosialfagene. Kristiansand: Høyskoleforlaget. (266 sider) Thagaard, T. (2011). Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode.bergen: Fagbokforlaget. (220 sider) Thomassen, M. (2006) Vitenskap, kunnskap og praksis. Innføring i vitenskapsfilosofi for helse- og sosialfag. Oslo: Gyldendal Akademisk. (185 sider) Obligatorisk pensum (kompendium): Askheim, O.P. & Borg, M.(2010). Deltakerbasert forskning i psykisk helsearbeid - et bidrag til mer "brukbar" kunnskap? Tidsskrift for psykisk helsearbeid, nr 2, s (8 s) Bengtsson, S. (2011). Etnografi online: å forstå og analysere internettkulturer. I K. Fangen og A.-M. Sellerberg (red),mange ulike metoder (s ).Oslo: Gyldendal. (11 s) Bergstrøm, G. og Boréus, K. (2005). Samhällsvetenskaplig text- og diskursanalys. I G. Bergstrøm og K. Boréus, Textens mening och makt (2. opplag,s.9-42). Studentlitteratur. (33 s) 27

155 Brante, T. (1997): Kausal realism och sociologi. Sociologisk forskning, 37 (1-2), s (24 sider) Bregnballe, A. og Øvrelid, B. (2011). Samfunnsforskning er løsningen, men hva var problemet? To forskningsarbeideres spørsmål om relevans. Tidsskrift for samfunnsforskning 03,s ( 13 sider) Haaland, Ø.: Råd, fortelling og pedagogisk forskning, Nordisk Pedagogikk nr , s (11 sider) Huang, H. B. (2010). What is good action research? Why the resurgent interest? I Action Research 8(1),s (17 sider) Hummelvoll, J.K. (2008). The multistage focus group interview. A relevant and fruitful method in action research based on a co-operative inquiry perspective. Norsk tidsskrift for sykepleieforskning, (10) 1, 3-14 (11 sider) Järvinen, M. og Mik-Meyer, N. (2005). Innledning. Kvalitative metoder i et interaktionistisk perspektiv. I M. Järvinen og N. Mik-Meyer (Red), Kvalitative metoder i et interaktionistisk perspektiv: Interview, observationer og dokumenter(s. 9 23). København: Hans Reitzels forlag. (14 sider) Møller, J. (1996). Aksjonsforskning i spenningsfeltet mellom politikk og vitenskap, Nordisk pedagogikk Volum 16, s (10 sider) Nordby, H. (2008): Barn og unges etiske kompetanseutvikling i et dannelsesperspektiv. I P. Nygren & H. Thuen, Barn og unges kompetanseutvikling (s ). Oslo: Universitetsforlaget. (11 sider) Nordby, H. (2009): Verdier som sosial kapital. I R. Rønning & B. Starrin (Red), Sosial Kapital i et velferdsperspektiv. ( ). Oslo: Gyldendal akademisk. (14 sider) Olsen, O.E., Mikkelsen, A. & Lindøe, P.H. (2002) Fallgruver i følgeforskningen.tidsskrift for samfunnsforskning nr 2, s (23 sider) Persson, A. og Sellerberg, A. M. (2011). Lytting på offentlig sted. I K. Fangen og A.-M. Sellerberg (Red), Mange ulike metoder(s ). Oslo: Gyldendal (14 sider) Wibeck, V. (2011). Med fokus på interaksjon om å fange opp samspillet mellom deltakere, ideer og argumenter i fokusgruppestudier. I K. Fangen og A.-M. Sellerberg (Red), Mange ulike metoder(s ). Oslo: Gyldendal (20 sider) Ås, M. (2011). Forskeren som virksomhetens premissgiver og fortolker? - En kritisk vurdering av Cultural-Historical Activity Theory (CHAT). Nordic Studies in Education nr 04, s (10 sider) Supplerende: I tillegg kommer 100 sider obligatorisk pensum som fordypning etter valg. 28

156 Masteroppgave/ Master thesis Studiepoeng: 30 Ansvarlig avdeling: Studiested: Faglig ansvarlig / Emneansvarlig E-postadresse Undervisningsspråk: Norsk Innhold Masteroppgaven er et selvstendig forskningsarbeid innrettet mot karriereveiledning. Den bygger på og videreutvikler de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som studenten har tilegnet seg i studiets første del. Gjennom arbeid med oppgaven skal studenten få mulighet til teoretisk og metodisk fordypning, få erfaring med vitenskapelige arbeidsformer og utvikle sin evne til å framstille forskningsbasert kunnskap. Masteroppgaven dokumenterer studentens kompetanse i å bruke vitenskapelig kunnskap og forskningsmetoder på en teoretisk, etisk og praksisrelevant måte. Arbeidet består i å fullføre masteroppgaven i tråd med godkjent prosjektbeskrivelse Forkunnskapskrav Alle emner i masterstudiet må være avlagt og bestått før masteroppgaven kan leveres. Læringsutbytte Emnet skal bidra til at studenten oppnår følgende læringsutbytte: Kunnskap Studenten har kunnskap om vitenskapsteoretiske og forskningsmetodiske problemstillinger med relevans for egen masteroppgave har spesialisert innsikt i masteroppgavens forskningstema og kunnskap om aktuelle metoder for videre undersøkelser kunnskap om aksepterte normer for vitenskapelig framstilling Ferdigheter Studenten kan gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid som i alle faser er i tråd med vitenskapelige og forskningsetiske krav kan analysere eksisterende teori, metode og fortolkninger innen karriereveiledning og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning bidra med og formidle forskningsbasert kunnskap innenfor karriereveiledning på individ og samfunnsnivå Generell kompetanse Studenten kan drøfte forskningsspørsmål innenfor karriereveiledning på grunnlag av teoretiske og erfaringsbaserte kunnskaper 29

157 anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter knyttet til profesjonelt arbeid innenfor karriereveiledning reflektere over forskningsetiske spørsmål kritisk analysere ulike forskningsarbeiders gjennomføring og kunnskapsproduksjon Undervisnings- og læringsformer I arbeidet med emnet benyttes varierte arbeidsformer og tilnærmingsmåter som samlinger, kurs i akademisk skriving og veiledning i arbeidet med masteroppgaven. Obligatoriske arbeidskrav Det avholdes tre obligatoriske seminarer: Det første er et prosjektforberedende seminar for godkjenning av prosjektbeskrivelse. Det andre er et skrivekurs Det tredje er et sluttfaseseminar i utvikling og formidling av forskningsbasert kunnskap. Delta på tre seminarer som tar opp temaene: 1) Utarbeidelse av prosjektbeskrivelse, 2) Akademisk skriving og 3) Dokumentere og formidle forskning og faglig utviklingsarbeider i masteroppgaven. Vurdering Avsluttende vurdering består av masteroppgave og justerende muntlig eksamen. Det settes en foreløpig karakter på den skriftlige oppgaven som kan justeres opp eller ned med én bokstavkarakter ved muntlig eksamen. For å avlegge muntlig eksamen, forutsettes det at den skriftlige oppgaven er vurdert med bestått karakter. Masteroppgaven vurderes av ekstern og intern sensor med karakterskalaen A til F. Ved justerende muntlig eksamen, skal studenten hovedsakelig prøves i tema som er behandlet i det forutgående skriftlige arbeidet. Ved manglende fremmøte til justerende muntlig eksamen, anses vurderingen som mangelfull, og vil bli vurdert til karakteren F. Studenten kan klage på karakteren innenfor ordinær klagefrist. Ved klage på karakter vil den skriftlige oppgaven bli vurdert på nytt av nye sensorer, og det må avholdes ny muntlig eksamen. Vurderingsuttrykk Det anvendes en gradert karakterskala fra A til F (F for ikke bestått). Pensum / Litteratur Ut over pensumlitteraturen for studiet velger studenten selv relevant nasjonal og internasjonal litteratur som referanse for masteroppgaven. 30

158 Valgemne (vedlegg) Utdanningsvalg /Educational choices Studiepoeng: 15 (revidert og tilpasset masterprogrammet som valgfritt emne) Ansvarlig avdeling: Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Studiested: Høgskolen i Buskerud og Vestfold Faglig ansvarlig / Emneansvarlig: Undervisningsspråk: Norsk Innhold Utdanningsvalg er et obligatorisk fag i ungdomsskolen. Faget er innrettet mot planlegging av framtiden, der den enkelte elev får mulighet til å utforske seg selv og samtidig utforske de muligheter samfunnet gir. Faget skal knytte livet i skolen opp mot livet utenfor skolen og gi eleven kunnskap, ferdigheter og kompetanse nå og i framtiden. Gjennom emnet utdanningsvalg skal studentene få økt sin kompetanse til å planlegge, gjennomføre og vurdere faget Utdanningsvalg i ungdomsskolen» Innholdet organiseres i følgende tema Ulike perspektiver på Utdanningsvalg Kunnskap om egne interesser, verdier, preferanser og muligheter Kunnskap om utdanningssystemet, muligheter i arbeidslivet og endringer i samfunnet Ungdomskultur og sosialisering Valgkompetanse, kommunikasjon og overganger Læringsutbytte Emnet skal bidra til at studenten oppnår følgende læringsutbytte: Kunnskap Studenten har avansert kunnskap om ungdoms sosialisering med utgangspunkt i ulike ungdomskulturer har inngående kunnskap om læreplan for utdanningsvalg i grunnskolen, sammenhengen med generell del av læreplanen og prinsipper for opplæringen har utdypende kjennskap til utdanningsmuligheter og yrkesområder har inngående kunnskap om læring, metoder for veiledning og faglig etiske retningslinjer Ferdigheter Studenten kan gjøre en helhetlig analyse av elevers ressurser og behov relatert til planlegging av videre utdanning kan på en gjennomtenkt måte legge til rette for at elever blir kjent med egne interesser, verdier og muligheter relatert til utdanning og arbeid kan på en reflektert måte bistå elever i utvikling av valgkompetanse relatert til ulike overganger Generell kompetanse Studenten kan analysere sammenhenger mellom elevers sosialisering, utdanningsmuligheter og samfunnsmessige utviklingstrekk kan på en gjennomtenkt måte lede og koordinere veiledningsaktiviter 31

159 kan utøve læringsaktiviteter i tråd med fagetiske retningslinjer slik at elever utvikler valgkompetanse Undervisnings- og læringsformer Emnet organiseres gjennom samlinger, arbeid og veiledning i grupper og individuelt arbeid. Samlingene består av forelesninger, studentframlegg og teori- og kasusdrøftinger i gruppe og plenum. Litteraturstudier og refleksjonsoppgaver er sentrale komponenter i emnet. Kasusbaserte drøftinger skal problematisere ungdomsrelaterte, utdanningsmessige og yrkesetiske dilemmaer. Studentene vil få veiledning i gruppene. Obligatoriske arbeidskrav Skriftlig temaoppgave. Delta i kasus baserte drøftinger. Lese og kommentere studentarbeider i gruppene. Nærmere retningslinjer for arbeidskravet presenteres ved studiestart. Temaoppgaven må være godkjent før framstilling til eksamen Avsluttende vurdering Muntlig eksamen i gruppe med individuelle presentasjoner av temaoppgaven Vurderingsuttrykk Det anvendes en gradert karakterskala fra A til F (F for ikke bestått). Pensum Obligatorisk litteratur Totalt ca 1000 sider Felles ca 900 sider og 100 sider selvvalgt Bøker: Andreassen, Inga H., Hovdenak Sylvi S. og Swahn Eva (2008). Utdanningsvalg identitet og karriereveiledning. Bergen: Fagbokforlaget 138 sider Eide, Hilde og Eide, Tom (2007). Kommunikasjon i relasjoner. Oslo: Gyldendal akademisk 150 Sider Hovdenak, Sylvi Stenersen og Wilhelmsen, Britt Unni (2011). Utdanningsvalg som skoleutvikling. Bergen: Fagbokforlaget 162 sider Læreplanverket for Kunnskapsløftet, læreplanen i faget utdanningsvalg Stortingsmelding 31 ( ), Stortingsmelding 16 ( ), Stortingsmelding 30 ( ) og Stortingsmelding 32 ( ), Stortingsmelding 20 ( ) Lingås, L.G. (2014). Etikk for pedagoger. Oslo: Gyldendal Akademisk. 2. utgave: kapitlene 1, 2 og 7. Utdanningsforbundet (2012). Lærerprofesjonens etiske plattform. Oslo: Utdanningsforbundet. 2 s 32

160 Selvvalgt: Amundson E. Norman (2004) Livets fysikk vejledningens dimensioner. Studie & Erhverv DK Amundson, E. Norman (2001). Dynamisk vejledning. Studie & Erhverv DK Andreassen, Inga (2009). Utdanningsvalg mulighetenes fag. Publisert på nett Berg, Morten Emil (2006) (2. utg). Coaching: å hjelpe medarbeidere å lykkes. Oslo: Universitetsforlaget Filstad, Cathrine (2010). Organisasjonslæring: fra kunnskap til kompetanse. Bergen: Fagbokforlaget Gjerde, Susann (2010) (2 utgave). Coaching: hva hvordan hvorfor. Bergen: Fabokforlaget Grendstad, Nils Magnar og Sandven, Gunnhild Johanne (1986). Å lære er å oppdage. Oslo: Didakta 230 sider. Finnes som gratis E-Bok gjennom denne linken: Heie, Birgit (2006) Edderkoppen uddannelses- og erhvervsvejledning som vitensfelt. Studie & Erhverv DK Kåks, Helena (2007) Mellan erfarenhet og förväntan betydelser av att bli vuxen i ungdomars Livsberättelser. Lindköpings universitet Killén, Kari (2007). Profesjonell utvikling og faglig veiledning: et tverrfaglig perspektiv. Oslo: Gyldendal akademisk Knudsen, Anne og Jensen, Carsten Nejst (2002) (2. utg.). Ungdomsliv og læreprocesser i det moderne samfund. Værløse: Billesø & Baltzer Kvalsund, Ragnvald og Meyer, Kristin (2005). Gruppeveiledning, læring og ressursutvikling. Trondheim: Tapir akademisk forlag 191 sider Kversøy, Kjartan S. (2005). Etikk en praktisk vinkling. Bergen: Fagbokforlaget Plant, Peter (red 2007) Vejbred en antologi om vejledning. Danmarks Pædagogiske Universitets Forlag Riis, Pål (2008). Profesjonelle dialoger: coaching og relasjonsledelse i skolen. Oslo: Universitetsforlaget 183 sider Røise Petra (2009). Færre gode råd flere gode spørsmål samtale med ungdom. Sylling: Choice & Change (Boken kan bestilles gjennom Yalom, Irvin D. (2006). Schopenhauerkuren. Oslo: Pax forlag 33

161 Rapport fra sakkyndig komité, 2. syklus Master i karriereveiledning/master s degree in Career Guidance and Development Mastergradsstudium ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold Juni 2014

Ifølge liste. Samisk høgskole Universitetet i Nordland Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet 14/2719-17.07.14. Deres ref Vår ref Dato

Ifølge liste. Samisk høgskole Universitetet i Nordland Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet 14/2719-17.07.14. Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/2719-17.07.14 Dialogmøter med er og høyskoler september 2014 Vi viser til brev av 26. mai 2014 med invitasjon til dialogmøter i september 2014, i forbindelse med

Detaljer

Søvik Rolf Petter Sent: 15. september 2015 11:16 Postmottak. Ifølge liste

Søvik Rolf Petter <Rolf-Petter.Sovik@kd.dep.no> Sent: 15. september 2015 11:16 Postmottak. Ifølge liste From: Søvik Rolf Petter Sent: 15. september 2015 11:16 To: Postmottak Subject: Regnskapsavlegget for 2015 - Frister Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/2261-14.09.2015

Detaljer

UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren

UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Til Fra Universitetsstyret Universitetsdirektøren Sakstype: Møtesaksnr.: Møtenr.: Møtedato: Notatdato: Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Vedtakssak V-saks 6/2014

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Tabell V9.7 Avsetninger spesifisert etter formål 2012-2014. 1000 kr Statlige institusjoner

Tabell V9.7 Avsetninger spesifisert etter formål 2012-2014. 1000 kr Statlige institusjoner Tabell V9.7 Avsetninger spesifisert etter formål 2012-2014. 1000 kr Statlige institusjoner 2012 2013 2014 Prosjekter finansiert av Norges forskningsråd 286 999 317 139 276 981 Prosjekter finansiert av

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren 14/2719-08.10.14

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren 14/2719-08.10.14 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Igic;(1L't Kunnskapsministeren Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

OTTA TT, = f. ^1^^^; ^000

OTTA TT, = f. ^1^^^; ^000 I DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT OTTA TT, = f. ^1^^^; ^000 Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref Dato 200902852-/MHT 26. 06.2009 Endelig tillegg til tilskudds- og tildelingsbrev - Tilleggsbevilgninger

Detaljer

Ifølge liste 15/1353-13.03.2015. Deres ref Vår ref Dato

Ifølge liste 15/1353-13.03.2015. Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/1353-13.03.2015 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statens interesser i selskaper statsrådens beretning til Riksrevisjonen for 2014 Vi viser til Riksrevisjonens

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010. Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010. Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer ,, ^^n ^'!"+^ ' ' ^ ^ ^^ / ^ ^ l ^ DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Statlige høyskoler Deres ref Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010 Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Innspill fra Universitetet i Oslo til arbeidet med fremtidig struktur i Universitets- og høyskolesektoren

Innspill fra Universitetet i Oslo til arbeidet med fremtidig struktur i Universitets- og høyskolesektoren UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Til Fra Universitetsstyret Universitetsdirektøren Sal{Stype: Møtesaksnr.: Møtenr.: Møtedato: Notatdato: AI kivsaksnr.: Saksbehandler: Diskusjonssak D-Sal{

Detaljer

OPPDRAG TIL STATLIGE HØYERE UTDAN NIN GSIN STITUSJON ER: IN NSPILL TIL ARBEIDET MED FRAMTIDIG STRUKTUR I UNIVERSITETS- OG HØYSKOLESEKTOREN

OPPDRAG TIL STATLIGE HØYERE UTDAN NIN GSIN STITUSJON ER: IN NSPILL TIL ARBEIDET MED FRAMTIDIG STRUKTUR I UNIVERSITETS- OG HØYSKOLESEKTOREN 9 f DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT ':'_' 'j Kunnskapsministeren Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/2719-26.05.14 OPPDRAG TIL STATLIGE HØYERE UTDAN NIN GSIN STITUSJON ER: IN NSPILL TIL ARBEIDET

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 200902852 27.05.2009

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 200902852 27.05.2009 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Universiteter Vitenskapelige høgskoler Høgskoler UNIS Deres ref Vår ref Dato 200902852 27.05.2009 Foreløpig tildelingsbrev - Tilleggsbevilgninger til statsbudsjettet

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle. Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle. Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Høgskolen i Nord - Trøndelag i dag status og faktainformasjon Fakta

Detaljer

SAK 02/15 - Godkjenning av innkalling. Godkjenning av møteprotokoll fra 12.12.14.

SAK 02/15 - Godkjenning av innkalling. Godkjenning av møteprotokoll fra 12.12.14. MØTEBOK FRA STYREMØTET FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Møtet ble holdt Til stede Meldt forfall Fredag 13.februar 2015 - Campus Kongsberg Styreleder/rektor Petter Aasen, varamedlem Christian Brørs,

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

MØTEINNKALLING. Høgskolestyret. 1/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Arkivsak-dok. Arkivkode. Saksbehandler. Forslag til vedtak/innstilling:

MØTEINNKALLING. Høgskolestyret. 1/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Arkivsak-dok. Arkivkode. Saksbehandler. Forslag til vedtak/innstilling: MØTEINNKALLING Høgskolestyret Dato: 14.01.2015 kl. 14:00 Sted: Møterom 1 Arkivsak: 14/01139 Arkivkode: 011 Mulige forfall meldes snarest til post@himolde.no SAKSKART Side Vedtakssaker 1/15 Godkjenning

Detaljer

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Organisasjon og ledelse for offentlig sektor

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning. 30 studiepoeng

Studieplan. Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning. 30 studiepoeng Side 1/8 Studieplan Studieår 2014-2015 Tverrfaglig videreutdanning i (masternivå) 30 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

MØTEBOK MØTEPROTOKOLL. Høgskolestyret HBV. DAG 19.06.2015 kl. 10:00

MØTEBOK MØTEPROTOKOLL. Høgskolestyret HBV. DAG 19.06.2015 kl. 10:00 MØTEBOK MØTEPROTOKOLL Høgskolestyret HBV DAG 19.06.2015 kl. 10:00 Møtet ble holdt Til stede Campus Vestfold Jens Petter Aasen, Zahra Moini, Karen Anne Kjendlie, Inger Johanne Øverberg Kraver, Tollef Thorsnes,

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Master

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

STYRESAK. Styremøte 30.09.2014. Saksnr.:29/14. Språkpolitikk for Kunsthøgskolen revidert saksfremlegg. Fra: Direktør. Dato: xx.xx.

STYRESAK. Styremøte 30.09.2014. Saksnr.:29/14. Språkpolitikk for Kunsthøgskolen revidert saksfremlegg. Fra: Direktør. Dato: xx.xx. STYRESAK Styremøte 30.09.2014 Saksnr.:29/14 Språkpolitikk for Kunsthøgskolen revidert saksfremlegg Adresse Fossveien 24 0551 Oslo Norge Telefon (+47) 22 99 55 00 Post Postboks 6583 St. Olavs plass N-0130

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Folkehøgskolens lederutdanning Verdibasert endringsledelse

Folkehøgskolens lederutdanning Verdibasert endringsledelse Til Folkehøgskolene ved (vær snill å send videre til) - Rektor, ass. rektor/inspektør - Tillitsvalgt i Folkehøgskoleforbundet - Alle øvrige ansatte Kopi til: - Lærerutvalget - Utvalg for praktisk personale

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

S T Y R E S A K # 44/15 STYREMØTET DEN 17.09.15 FORSLAG TIL EKSTERNE STYREMEDLEMMER FOR PERIODEN 1. JANUAR 2016 31. JULI 2019

S T Y R E S A K # 44/15 STYREMØTET DEN 17.09.15 FORSLAG TIL EKSTERNE STYREMEDLEMMER FOR PERIODEN 1. JANUAR 2016 31. JULI 2019 S T Y R E S A K # 44/15 Vedrørende: STYREMØTET DEN 17.09.15 Forslag til vedtak: FORSLAG TIL EKSTERNE STYREMEDLEMMER FOR PERIODEN 1. JANUAR 2016 31. JULI 2019 Styret tar til orientering det fremlagte forslaget

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Studieplan Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning (masternivå) 30 studiepoeng

Studieplan Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning (masternivå) 30 studiepoeng Side 1/9 Studieplan Studieår 2014-2015 Tverrfaglig videreutdanning i veiledning (masternivå) 30 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold Campus Drammen Postboks 7053

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Studieplan. Studieår 2015 2017. Videreutdanning i Dialogisk praksis - etiske og eksistensielle dialoger. 30 studiepoeng kull 2016 vår

Studieplan. Studieår 2015 2017. Videreutdanning i Dialogisk praksis - etiske og eksistensielle dialoger. 30 studiepoeng kull 2016 vår Studieplan Studieår 2015 2017 Videreutdanning i Dialogisk praksis - etiske og eksistensielle dialoger 30 studiepoeng kull 2016 vår HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus

Detaljer

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar

Detaljer

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Fører til grad: Master

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Studieprogram M-ØKAD, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:31 Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad Programmets navn Bokmål: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom) Nynorsk: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom)

Detaljer

NTNU O-sak 18/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 25.08.2014 Arkiv: N O T A T

NTNU O-sak 18/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 25.08.2014 Arkiv: N O T A T NTNU O-sak 18/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 25.08.2014 Arkiv: N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Framtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren (SAKS): NTNUs innspill Styret

Detaljer

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren Statssekretær Bjørn Haugstad Akademikernes frokostseminar, 7. mai 2015 De store utfordringene Globalt Klima Fattigdom Energi Nasjonalt Velferdsstatens bærekraft Grønt skifte Konkurransekraft Syv punkter

Detaljer

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse. Emneplan Barnehagepedagogikk * Emnenavn (norsk) Barnehagepedagogikk * Emnenavn (engelsk) Early Childhood Education * Emnekode KB-BHP8102 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Bachelor, videreutdanning

Detaljer

STYRESAK. Styremøte 06.11.2013 Saksnr.:53/13. Søknad om akkreditering som vitenskapelig høgskole

STYRESAK. Styremøte 06.11.2013 Saksnr.:53/13. Søknad om akkreditering som vitenskapelig høgskole STYRESAK Styremøte 06.11.2013 Saksnr.:53/13 Søknad om akkreditering som vitenskapelig høgskole Adresse Fossveien 24 0551 Oslo Norge Telefon (+47) 22 99 55 00 Post Postboks 6583 St. Olavs plass N-0130 Oslo

Detaljer

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing.

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-BYUTV, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det

Detaljer

Studieplan Studieår 2014-2015

Studieplan Studieår 2014-2015 Side 1/6 Studieplan Studieår 2014-2015 Kosmetisk 15 studiepoeng, deltid Kull 2015 vår HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen Tlf. 3100

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Revidert nasjonalbudsjett 2012 - Foreløpig tildelingsbrev

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Revidert nasjonalbudsjett 2012 - Foreløpig tildelingsbrev DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Universiteter, Vitenskapelige høgskoler, Statlige og private høgskoler Deres ref. Vår ref. 12/24 Dato 31.0.12 Revidert nasjonalbudsjett 12 - Foreløpig tildelingsbrev

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Children, Childhood and Childhood Education and Care Studiepoeng 30 Heltid / deltid

Children, Childhood and Childhood Education and Care Studiepoeng 30 Heltid / deltid www.dmmh.no Studieplan Barn, barndom og barnehage 30 studiepoeng Obligatorisk del av master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk Studieåret 2014-2015 Godkjent av styret ved DMMH og NTNUs fagråd

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Retningslinjer for godkjenning, etablering og avvikling av studier ved Diakonhjemmet Høgskole

Retningslinjer for godkjenning, etablering og avvikling av studier ved Diakonhjemmet Høgskole Retningslinjer for godkjenning, etablering og avvikling av studier ved Diakonhjemmet Høgskole Fastsatt av høgskolens styre 17. september 2013, og erstatter retningslinjer 10. oktober 2010 Innhold: 1. Innledning

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh.

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh. www.dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Videreutdanning master nivå Kan inngå som emne i graden master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30 studiepoeng

Detaljer

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år STUDIEPLAN egis Nettbasert års-studium i geografiske informasjons-systemer (07/08) (Netbased Further Course in Geographical Information Systems, GIS) 60 studiepoeng (ECTS) Deltid anbefalt over 3 år Studiet

Detaljer

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 dmmh.no Studieplan 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 Navn Nynorsk Universitets- og høgskulepedagogikk Engelsk Postgraduate Certificate Teaching in Professional

Detaljer

11/15 14/00709-3 Utviklingsplaner for HBV 2015-2016 4. Akkreditering, etablering og igangsetting av Master i avansert klinisk sykepleie

11/15 14/00709-3 Utviklingsplaner for HBV 2015-2016 4. Akkreditering, etablering og igangsetting av Master i avansert klinisk sykepleie M ØTEBOK FRA STYREM ØTET FOR H ØGSK OL EN I BUSK ERUD OG VESTFOL D MØTEPROTOKOLL Høgskolestyret HBV DAG 08.05.2015 kl. 9:00 Møtet ble holdt Til stede Campus Drammen Jens Petter Aasen, Zahra Moini, Sverre

Detaljer

Samletabeller 2012 NIFU/Hgu, 04.11.2013

Samletabeller 2012 NIFU/Hgu, 04.11.2013 Samletabeller 2012 NIFU/Hgu, 04.11.2013 S1. er, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre vitenskapelige/faglige stillinger etter lærestedstype og aldersgruppe i 2012

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren MOTTATT 0 3 JUN 2014 KHiO Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 OPPDRAG TIL STATLIGE HØYERE UTDANNINGSINSTITUSJONER: INNSPILL TIL

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

NTNU KOMPiS/HiST Studieplan for Rådgivning I (30 sp) 2013/2014

NTNU KOMPiS/HiST Studieplan for Rådgivning I (30 sp) 2013/2014 NTNU KOMPiS/HiST Studieplan for Rådgivning I (30 sp) 2013/2014 Profesjons- og yrkesmål Studiet tilbys i samarbeid mellom NTNU og HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning, og er første del av årsstudiet

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management Studieplan studieår Årsenhet i HBV - Handelshøgskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Grønland 58, 3045 Drammen Tlf. 32 20 64 00 Side 2/8 Endringshistorikk Dato Sign Endring 30.januar

Detaljer

SAK 106/14 V - Godkjenning av innkalling. Godkjenning av møteprotokoll fra 26.09.14 ble godkjent.

SAK 106/14 V - Godkjenning av innkalling. Godkjenning av møteprotokoll fra 26.09.14 ble godkjent. MØTEBOK FRA STYREMØTET FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Møtet ble holdt Til stede Fredag 31.oktober 2014 - Sandefjord Styreleder/rektor Petter Aasen, Styremedlem Katrine Stelja, styremedlem Kristian

Detaljer

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Andrespråkspedagogikk 2. FS kode 3. 15 + 15 studiepoeng 4. Etablert 2012 5. Ikke relevant 6. Sist revidert 7. Innledning

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Oversikt over tabeller for 2013

Oversikt over tabeller for 2013 Oversikt tabeller for 2013 NIFU/Hgu 03.12.2014 Professorer P1 Professor i 2013 etter lærestedstype, kjønn og alder P2 Professor i 2013 etter fagområde, kjønn og alder P3 Professor i 2013 etter universitet,

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet

Detaljer

Professorer, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1

Professorer, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1 Samletabeller 2013 S1 S2 S3 S4 er, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1 er, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1 Vitenskapelig/faglig

Detaljer

S T Y R E S A K # 48/15 STYREMØTET DEN 17.09.15 ETATSTYRING 2015 TILBAKEMELDING TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN

S T Y R E S A K # 48/15 STYREMØTET DEN 17.09.15 ETATSTYRING 2015 TILBAKEMELDING TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN S T Y R E S A K # 48/15 Vedrørende: STYREMØTET DEN 17.09.15 ETATSTYRING 2015 TILBAKEMELDING TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN Forslag til vedtak: Styret tar tilbakemeldingen om etatsstyring fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Arne Lunde (e.f.) avdelingsdirektør Rolf Petter Søvik seniorrådgiver

Arne Lunde (e.f.) avdelingsdirektør Rolf Petter Søvik seniorrådgiver Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/5882-15.01.2016 Høring - Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring NOU 2015:14 Det vises til Finansdepartementets brev av 1. desember 2015 der ovennevnte utredning

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Rådgivning 1 (30 sp) Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Rådgivning 1 (30 sp) Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Rådgivning 1 (30 sp) Studieåret 2015/2016 Studiet tilbys i samarbeid mellom NTNU og HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning, og er første del av årsstudiet i rådgivning (60

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Saksnr.: Ark: Det finnes to ordninger for fastsetting av lønn for tilsatte rektorer.

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Saksnr.: Ark: Det finnes to ordninger for fastsetting av lønn for tilsatte rektorer. DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Saksnr.: Ark: Statlige universiteter og høyskoler Deres ref Vår ref Dato 201005960-/INW 03.03.2011 Regler for avlonning av rektorer Det er for tiden stor oppmerksomhet

Detaljer

VEILEDER TIL UTFYLLING AV MAL FOR STUDIE- OG EMNEPLANER VED HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD (HBV)

VEILEDER TIL UTFYLLING AV MAL FOR STUDIE- OG EMNEPLANER VED HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD (HBV) VEILEDER TIL UTFYLLING AV MAL FOR STUDIE- OG EMNEPLANER VED HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD (HBV) Studieplan benyttes som betegnelse for en plan med nærmere beskrivelse av innhold og organisering av studieprogrammer.

Detaljer

Endringsledelse - masterstudium

Endringsledelse - masterstudium Studieprogram M-ENDLED, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:31 Endringsledelse - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Endringsledelse - masterstudium

Endringsledelse - masterstudium Endringsledelse - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i endringsledelse Heltid/deltid: Heltid Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon Gjennomsiktige markeder, mobil arbeidskraft,

Detaljer

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak Dato: 12.10.15

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak Dato: 12.10.15 Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak Dato: 12.10.15 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: Referatsaker HS-V-36/15 Saksbehandler/-sted: Vedlegg: LED v/rektor Kopi av relevante saker Forslag

Detaljer