SAKSPROTOKOLL - TILLEGGSANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER I 2014 OG 2015

Transkript

1 SAKSPROTOKOLL - TILLEGGSANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER I 2014 OG 2015 Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 94/14 Behandling: Nilsen (Ap) og Storesund (Ap) fremmet følgende forslag til tilleggspunkt: Dersom forholdene ligger til rette, kan det vurderes ytterligere økning av bosetting i Ordfører foreslo redaksjonell endring i rådmannens innstilling, slik at følgende utgår: «Karmøy kommune er av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) bedt om å bosette 30 flyktninger i 2014 og 30 flyktninger i 2015, dette i tillegg til de 90 som det er vedtak om for perioden Familiegjenforente kommer i tillegg. Karmøy kommune vedtar følgende: Karmøy kommune har ikke kapasitet til å ta i mot flere flyktninger i 2014». Videre foreslo ordfører at nummereringen korrigeres i forhold til dette, og at første setning i det som blir pkt 1 omformuleres: «Karmøy kommune kan bosette inntil 30 flyktninger i 2015 utover gjeldende vedtak: Følgende forutsetninger må legges til grunn» endres til «Karmøy kommune kan bosette inntil 30 flyktninger i 2015 utover gjeldende vedtak under følgende forutsetninger». Innstillingen med redaksjonell endring fremmet av ordfører og tilleggspunkt fremmet av Nilsen (Ap) og Storesund (Ap) enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommune kan bosette inntil 30 flyktninger i 2015 utover gjeldende vedtak under følgende forutsetninger: Tallet inkluderer familiegjenforente. Kommunen klarer å skaffe boliger. IMDi bidrar med tilskudd til Norsk i praksis (NIP), så nært opp til søknadssummen som mulig. Fordelingen gjennom året må ta hensyn til kapasiteten i kommunalt voksenopplæringssenter (KVOS). Det forventes at en del av antallet er familier. Dersom det i overveiende grad skal bosettes enslige, kan kommunen redusere antall bosettinger dersom det ikke er kapasitet ved KVOS. Dersom det inngås avtale med IMDi om bosetting av ytterligere inntil 30 flyktninger i 2015, i tråd med forutsetningene i punkt 2, gis rådmannen fullmakt til å innarbeide de økte kostnadene omtalt i saken, mot minst tilsvarende inntektsøkning funksjon 850 Generelle statstilskudd flyktninger (integreringstilskudd) Dersom forholdene ligger til rette, kan det vurderes ytterligere økning av bosetting i 2015.

2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Øystein Hagerup Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 14/3547 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet Kommunestyret TILLEGGSANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER I 2014 OG 2015 Forslag til vedtak: Karmøy kommune er av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) bedt om å bosette 30 flyktninger i 2014 og 30 flyktninger i 2015, dette i tillegg til de 90 som det er vedtak om for perioden Familiegjenforente kommer i tillegg. Karmøy kommune vedtar følgende: 1. Karmøy kommune har ikke kapasitet til å ta i mot flere flyktninger i Karmøy kommune kan bosette inntil 30 flyktninger i 2015 utover gjeldende vedtak: Følgende forutsetninger må legges til grunn. a. Tallet inkluderer familiegjenforente. b. Kommunen klarer å skaffe boliger. c. IMDi bidrar med tilskudd til Norsk i praksis (NIP), så nært opp til søknadssummen som mulig. d. Fordelingen gjennom året må ta hensyn til kapasiteten i kommunalt voksenopplæringssenter (KVOS). e. Det forventes at en del av antallet er familier. Dersom det i overveiende grad skal bosettes enslige, kan kommunen redusere antall bosettinger dersom det ikke er kapasitet ved KVOS. 3. Dersom det inngås avtale med IMDi om bosetting av ytterligere inntil 30 flyktninger i 2015, i tråd med forutsetningene i punkt 2, gis rådmannen fullmakt til å innarbeide de økte kostnadene omtalt i saken, mot minst tilsvarende inntektsøkning funksjon 850 Generelle statstilskudd flyktninger (integreringstilskudd)

3

4 SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn for saken: Karmøy kommune har gjort vedtak om å bosette 90 flyktninger i perioden 2013 til IMDi har i brev til kommunen anmodet kommunen om å bosette ytterligere 30 nyankomne flyktninger i 2014 og ytterligere 30 nyankomne flyktninger i Kommunen hadde frist til 1. september 2014 med å svare IMDi. Kommunen har sendt følgende foreløpige svar: «Det har ikke vært mulig å få politisk avklaring på henvendelsen innen fristen Slik NAV Karmøy vurderer det pr. nå, er det ikke rom for å ta imot flere i Dette er og tilbakemeldingen fra KVOS (kommunalt voksenopplæringssenter). Dette med bakgrunn i at vi skal ta imot 44 flyktninger i 2014.» KS har anmodet kommunene om å vurdere muligheten for å ta et i mot et ekstra antall flyktninger i 2014 og Karmøy kommune har en positiv tilnærming til bosetting av flyktninger. De siste årene har kommunen hatt positive resultater på dette området, blant annet med gode resultatet og høy måloppnåelse innenfor introduksjonsprogrammet. Dette har vært mulig gjennom godt samarbeid både mellom ulike kommunale aktører og andre samarbeidspartnere. Kommunen har et godt samarbeid med IMDi om bosetting av flyktninger. For å holde på disse gode resultatene er det viktig at man i arbeidet med bosetting av flyktninger har tilstrekkelig forutsigbarhet, kapasitet og økonomi til å gjøre integreringsarbeidet på en tilfredsstillende måte. Kapasitet Introduksjonsprogrammet Gode introduksjonsprogrammer har en nøkkelrolle for å lykkes med integreringen. Gjennom programmet får flyktningene blant annet opplæring i norsk og samfunnskunnskap slik at de kan komme i arbeid og klare seg selv så snart som mulig. Opplæring i norsk og samfunnskunnskap utgjør en vesentlig del av programtilbudet i introduksjonsprogrammet. I tillegg skal språk- og arbeidspraksis være en del av heldagstilbudet. I Karmøy er det Karmøy voksenopplæringssenter som har hovedansvaret for tilrettelegging av heldagstilbudet i introduksjonsprogrammet. Flyktninger som bosettes har ulike behov og forutsetninger, og det kreves betydelig tilrettelegging og oppfølging for å styrke den enkeltes mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnsliv og deres økonomiske selvstendighet.

5 Per i dag har kommunen i overkant av 90 deltakere i introduksjonsprogrammet, og arbeidet er fordelt mellom tre programrådgivere ved KVOS som tilrettelegger og koordinerer heldagstilbudet for den enkelte flyktning. Romkapasiteten ved voksenopplæringssenteret (KVOS) er anstrengt, og man har måttet ta i bruk lokaler i kinobygget for å avhjelpe. Over tid kan kommunen håndtere rundt 75 deltakere i snitt, og man klarer også flere i kortere perioder. Med dagens avtale om bosetting av flyktninger forventes det at det vil være i underkant av 70 deltakere i ordninger ved utgangen av Eventuelle konsekvenser for KVOS ved økt bosetting av flyktninger, vil avhenge av hvor mange av dem som er aktuelle for voksenopplæringen, hvilken bakgrunn de har (skolegang, yrkespraksis), hvilke opplæringsbehov de har, hvilke rettigheter de evt. har til andre opplæringstilbud (f.eks. grunnskoleopplæring), tidspunkt for ankomst sett i forhold til hvor mange deltakere som sluses ut av programmet i samme periode. Det er ønskelig at en får til en så stabil drift som mulig, og det er både økonomisk og pedagogisk mulig å ta imot en samlet gruppe flytninger per år på rundt 40; det vil si inkludert familiegjenforening. Men da kreves det også at tilgangen gjøres noenlunde likt fordelt utover året. Store oppsamlinger i brokker gir et dårligere tilbud både til flyktningene og en overbelastning av systemet til tider. Samarbeidet som er etablert med ASKI har vært svært positivt for deltakergruppen. Det har blant annet resultert i at kommunen har kunnet tilby mer tilpassede opplæringsløp hvor en praktisk orientering til opplæringen har vært helt sentral. I tillegg har samarbeidet bidratt til å redusere skolens utfordringer når det gjelder romkapasitet. Tilbudet ved ASKI er et midlertidig tilbud. Skal deltakere med liten og ingen skolegang ha utbytte av introduksjonsprogrammet, og skal kommunen tilrettelegge i samsvar med målet i introduksjonsloven, er det en forutsetning at samarbeidet med ASKI etableres som en fast ordning fra og med Bolig Kommunen må ta forbehold om at det kan skaffes boliger for bosetting. Så langt er erfaringene gode. Det har vært grei tilgang både boliger både i det kommunale og private markedet. Samarbeidet med IMDI har fungert bra når kommunen melder om at vi har ledige boliger, har de relativt raskt funnet flyktninger som kan bosettes. Barnehageplasser. Kommunen har tidligere hatt avtale om faste plasser ved ASKI sin barnehage i Kopervik. Denne avtale ble sagt opp i Begrunnelsen for dette er at det er bedre for integreringen at barna går i barnehage i nærmiljøet. Det er kapasitetsproblemer i barnehagene i Kopervikområdet. Dersom flertallet bosettes i Kopervik, vil det kunne bety at noen må tildeles barnehageplass i andre soner, da sone tre

6 har kapasitetsproblemer per i dag. Det vil i så fall bety utgifter til skyss. Kommunen er bevisst på at ikke alle skal bo i Kopervik-området. Helsesøster Helsesøstertjenesten har i dag en kapasitet på rundt 40 flyktninger per år. Konklusjon om kapasitet «Mottaksapparatet» i Karmøy kommune er i dag dimensjonert til å ta i mot om lag 40 flyktninger/familegjenforente per år. Det er ønskelig og fornuftig at denne kapasiteten utnyttes. Karmøy kommune ligger «foran skjema» om å bosette 90 flyktninger i perioden For 2015 gjenstår det i utgangspunktet bosetting av ca 10 personer. Etter en samlet vurdering av kommunens mottakskapasitet, mener rådmannen det er mulig å bosette inntil 30 personer i 2015, utover det antallet som er avtalt tidligere. Det tallet / den kapasiteten inkluderer imidlertid også familiegjenforente. For kommunens kapasitet har det større betydning om det er enslige eller familier som kommer, enn om de ankommer som nyankomne flyktninger eller på familiegjenforening. Skal kommunen bosette 30 nye personer i 2015 på en god måte, må det tallet etter rådmannens vurdering være inkludert familiegjenforente. Muligheten for å bosette et slikt antall nye personer i 2015 er også basert på en forventning om at en del av de som skal bosettes er familier, for å unngå at kapasiteten ved KVOS sprenges. Dette kan være en utfordring. IMDi har bedt om at kommunene ikke fatter vedtak som inkluderer familiegjenforening og vedtak må fattes uten forbehold. Et slikt utgangspunkt er vanskelig å forholde seg til for kommunen, da det er behov for forutsigbarhet i integreringsarbeidet. Dersom IMDi ikke kan akseptere at det kan legges inn en slik fleksibilitet i vedtaket, vil saken måtte gå tilbake til kommunestyret, hvor rådmannen vil gå inn for et lavere måltall for antall bosettinger utover dagens avtale. Økonomi Inntekter Kommunen mottar integreringstilskudd for hver flyktning. Sammen med tilskudd til norskopplæring for voksne innvandrere skal dette dekke kommunens totale utgifter til bosetting og integrering av innvandrere. Integreringstilskudd blir utbetalt over en 5-årsperiode. Tilskuddet følger flyktningen, det vil si at tilskuddet tilfaller den kommunen flyktningen til enhver tid bor i. Integreringstilskuddet utgjør nå kr for enslige voksne, og kr for øvrige. Utgiftene knyttet til arbeidet med flyktninger er størst de to første årene. Rådmannen vil peke på at det er viktig at kommunen har oversikt over eventuelle inn- og utflytninger, da dette kan bety forholdsvis mye økonomisk

7 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap gis til personer som har rett til opplæring etter introduksjonsloven. Tilskuddet utgjør nå kr, fordelt på 3 år, for den aktuelle gruppen. Dersom kommunen bosetter 30 ekstra flyktninger i 2015, vil dette gi rundt 25 mill. kroner i ekstra inntekter over en 5 årsperiode, hvorav ca. 7 mill. kroner i Det finnes i tillegg en del ekstratilskudd som skal dekke særskilte utfordringer på individnivå, eksempelvis tilskudd til personer med kjente funksjonshemminger. Utgifter Inntektene knyttet til bosetting av flyktninger er helt knyttet til antall man bosetter. Utgiftssiden har på sin side både variable kostnader som vil variere med antall flyktninger og mer faste elementer ved å ha et mottaksapparat på plass. Så lenge de variable inntektene ved å bosette en ekstra flyktning er høyere enn den variable kostnaden, vil kommunen ha en økonomisk interesse i å utnytte kapasiteten best mulig. Karmøy kommune har vedtatt å ta i mot 90 flyktninger i årene Mesteparten av disse er mottatt i 2013/2014. Av den kvoten gjenstår det 10 flyktninger som skal bosettes i Dette er et lavt antall, og kommunen har etter rådmannens vurdering ledig kapasitet i Med dagens bemanning kan flyktningeteamet, helsesøster og KVOS håndtere 30 ekstra flyktninger/familiegjenforente uten ekstra bevilgning. Rådmannen ser det ikke som aktuelt å vurdere å redusere kapasiteten nå. En del av kostnadene er vil avhenge av antall som skal bosettes. Disse gjennomgås under. Introduksjonsprogrammet Introduksjonsprogrammet varer i utgangspunktet i to år, men noen kan få en forlengelse med opptil 1 år. Det har vært en tendens til at en større andel går et tredje år. Dette har sammenheng med hvor mye skolegang de aktuelle personene har før de kommer. En del har også svangerskapspermisjon i løpet av introduksjonsprogrammet, og mister da mye språk. Kommunen har to prosjekt som skal avhjelpe problemstillingene. Kommunen har et fattigdomsprosjekt med mål om å styrke norsk og integrering for mødre i svangerskapspermisjon. Kommunen har også inngått et samarbeid med ASKI om prosjektet Norsk i praksis (NIP). Det programmet tar utgangspunkt i at det er urealistisk å tro at deltakere i introduksjonsordningen, som har mangelfull eller ingen skolegang fra hjemlandet, er i stand til å ta i mot læring fra skolebenken hele dagen. Samarbeidet gjør at man har en halv dag på skole og en halv dag med norsk i praksis. Prosjektet bidrar også til å løse romkapasiteten ved KVOS. Fra kommunens side er det viktig å sikre fullfinansiering for prosjektet og ber om at dette prioriteres fra IMDi.

8 Introduksjonsstønaden er nå på kr per år. Det er usikkert hvor mange av de som kommer som vil ha rett til introduksjonsstønad, og hvor mange av dem som vil gå et tredje år. Basert på erfaringene fra de siste årene vil ca. 70 prosent av de som kommer ha rett på introduksjonsstønad, at ca. 25 prosent går et tredje år. Med det som utgangspunkt kan det forventes at 21 av 30 ekstra bosatte vil ha krav på introduksjonsstønad, og at 7 vil gå et tredje år. Basert på dette anslås det at det vil koste ca. 9 mill. kroner i introduksjonsstønad over en 3 års periode, hvorav knappe 4 mill. kroner i Kostnader til drift av programmet kommer i tillegg. Sosialhjelp Det vil påløpe en del ekstra utgifter til økonomisk sosialhjelp. Blant annet vil det påløpe en del utgifter i perioden fra de kommer til oppstart av introduksjonsprogrammet. På usikkert grunnlag anslås det at 30 ekstra flyktninger/familiegjenforente kan medføre ekstra kostnader på rundt 3 mill. kroner i 5 års-perioden, hvorav halvparten i Barnehage og andre kostnader Bosetting av 30 ekstra flyktninger/familiegjenforente vil trolig medføre noen flere skoleog barnehageplasser. I skolene vil sjelden en enkelt elev gi store ekstrakostnader, men snittkostnaden per elev ligger på rundt kroner per år. Storparten av disse elevene går første året i en sentral innføringsklasse før de sluses til sine hjemmeskoler etter hvert. Barnehageplasser må betales for. I 2014 har Karmøy estimert endelig tilskuddssats per barnehageplass til kroner for små barn, og kroner for store barn. I tillegg kommer dekning av foreldrebetaling. Kommunestyret har vedtatt at barn av flyktninger har gratis barnehageplass så lenge foreldrene deltar på introduksjonsprogrammet. Kommunen har også mulighet til å bruke kvalifiseringsprogrammet der flyktningene trenger mer hjelp til å komme ut i arbeid og kan bli selvforsørgende. For kommune og samfunnet blir de da bidragsytere istedenfor stønadsmottakere. Kvalifiseringsarbeidet og tiltaksarbeidet rundt dem er derfor også svært viktig. Integreringstilskuddene skal i tillegg dekke sin andel av kommunens faste kostnader til mottaksapparatet for flyktninger, samt andre kostnader som vil oppstå ulike steder i kommunen. Eksempelvis skole, barnevern, tolketjenester, boligadministrasjon mv. Tallene fra Beregningsutvalget for kartlegging av kommunale utgifter til bosetting og integrering av flyktninger kartlegger kommunens gjennomsnittlige utgifter til bosetting og integrering av flyktninger og personer på humanitært grunnlag. De sist tilgjengelige tall er for Tallene derfra viser at kommunenes estimerte utgifter var en del høyere enn tilskuddene fra staten. Rådmannens konklusjon

9 Rådmannen mener Karmøy kommune skal ha en positiv tilnærming til bosetting av flyktninger. Karmøy ligger «foran skjema» i forhold til det vedtatte antallet flyktninger vi skal bosette i , og har ledig kapasitet til å ta i mot flere flyktninger og familiegjenforente i Det kan reises berettiget tvil om hvorvidt de statlige tilskuddene dekker kommunesektorens kostnader til bosetting av flyktninger, og rådmannen vil peke på at staten må sikre at det er samsvar mellom de økonomiske virkemidlene og behovet for bosettingsplasser. Rådmannen mener at fullfinansiering av prosjektet «Norsk i praksis» vil være et svært viktig bidrag Når Karmøy kommune allerede har et mottaksapparat på plass, vil det være i kommunens økonomiske interesse å utnytte den kapasiteten fullt ut. Basert på dette foreslår rådmannen at Karmøy kommune kan bosette inntil 30 personer i 2014, og anser det for å gi en full utnyttelse av mottakskapasiteten i Det tallet inkluderer familiegjenforente. Kapasiteten vil være noe lavere dersom det i veldig stor grad kommer enslige. Rådmannen vil understreke at når kommunen ønsker å fylle opp det vi har kapasitet til i 2015, så krever det en fleksibilitet fra IMDi sin side. Karmøy kommune har gode resultater i integreringsarbeidet, og rådmannen ønsker å opprettholde dette. Da er det viktig at kommunen gis forutsigbarhet for at kapasiteten ikke sprenges. Det er derfor nødvendig å ta forbehold om at kommunens kapasitet også inkluderer familiegjenforente. Kommunen må også sikre at det er bolig og plass i introduksjonsprogrammet før mottak av flyktningene. Flyktningene kommer ikke til kommunen før kommunen har sagt ja. En slik fleksibilitet vil etter rådmannens syn være i både kommunens og IMDi sin interesse, siden vi da kan utnytte kapasiteten best mulig, noe som også gir et størst mulig antall flyktninger vi kan bosette. Dersom IMDi ikke kan akseptere slike forbehold, vil rådmannen foreslå et lavere måltall for bosetting av flyktninger for å sikre at hensynet til tilstrekkelig kapasitet ivaretas. Rådmannen vil også anmode IMDi om å ta hensyn til hvilke folkegrupper som alt er etablert i kommunen. Det gjør det lettere for kommunen å håndtere blant annet tolkning og språkopplæring, og vil også gjøre det lettere å etablere levedyktige nettverk blant flyktningegruppene. Skal man etablere nye nasjonaliteter er det ønskelig med et samarbeid med nabokommunene om dette. Rådmannen i Karmøy, Sigurd Eikje

10 sign. Oversikt over vedlegg:

11 O kid (12/ ) ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER I 2014 OG 2015 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet KARMØY KOMMUNE Komm.nr.: 1149 v/ Rådmann og ordfører Statsråd Vinjesgt Kopervik 30(--ahs, F30 02( N2ct DERES REF VÅR REF DATO /mma ) Anmodning om bosetting av flyktninger i 2014 og 2015 Vi viser til tidligere kontakt med kommunen om bosetting av flyktninger. I dette brevet ber vi kommunen vurdere å bosette flere flyktninger i 2014 og Vi vender oss til kommunen på bakgrunn av samarbeidsavtalen mellom staten og KS. IMDi Vest har tidligere anmodet Karmøy kommune om bosetting av 60 flyktninger i 2014 og 60 flyktninger i I sitt vedtak har Karmøy kommune redusert antallet til 30 flyktninger i 2014 og 30 flyktninger i På bakgrunn av at det skal bosettes flyktninger både i 2014 og 2015, ber vi Karmøy kommune om å fatte et nytt vedtak for 2014 og 2015 som er i tråd med IMDis tidligere anmodning: minst 30 nyankomne flyktninger i 2014 minst 30 nyankomne flyktninger i Forutsatt at det bosettes flyktninger i 2014 og 2015, gir dette følgende plantall for kommunen i 2016 og 2017: - minst 60 nyankomne flyktninger i minst 60 nyankomne flyktninger i Kommunene gjør en stadig bedre jobb med å bosette flyktninger. Karmøy kommune er et godt eksempel på det. Fra 2012 til i dag øker kommunenes vedtak fra under 6000 til 7600 plasser per år. Bosettingen skjer også jevnere gjennom året og plassene utnyttes raskere enn før. Flere kommuner enn før over hele landet ser bosetting av flyktninger i sammenheng med sysselsetting og befolkningsutvikling.

12 Med et nivå på om lag 8000 bosettingsplasser vil kommunene ha stor nok kapasitet til å bosette det årlige antallet nye flyktninger. Men i tillegg er det i 2014 og 2015 behov for en ekstraordinær innsats for å få bosatt en restanse på over 4000 flyktninger som kommunene ikke har plasser til i år. Nasjonalt utvalg for bosetting har derfor satt som mål at kommunene skal tilby bosettingsplasser i 2014 og Dette målet er også lagt til grunn for samarbeidsavtalen mellom staten og KSom bosetting av flyktninger som ble fornyet 22.april Staten og KShar en løpende dialog om rammebetingelser som gjør kommunene i stand til å bosette flere flyktninger. Tilskuddene som utløses ved bosetting av flyktninger er økt. Alle landets kommuner er bedt om å bosette flyktninger. I vedlegget til dette brevet er det redegjort nærmere for bakgrunnen for anmodningen og hvilke tilskudd som utløses ved bosetting. Anmodningen er utarbeidet i samarbeid med KS. Vi viser til vedlagt brev fra KS. Vi vil understreke betydningen av presise vedtak for antall flyktninger som skal bosettes, for å unngå uklarhet om hvor mange flyktninger kommunen faktisk kommer til å ta imot. Vi ber om at det ikke fattes vedtak som inkluderer familiegjenforente eller begrenser mulighetene til å gjennomføre bosettingsarbeidet. Vedtak må fattes uten forbehold. Alle vedtak er bindende. For å legge til rette for jevn og forutsigbar bosetting i årene , ber vi om kommunens svar på anmodningen innen Ta kontakt med Mariam Mafi mmd rïidi, no tlf i IMDi Vest hvis dere ønsker mer informasjon om anmodningen eller bosetting av flyktninger generelt. Vedtaket bes sendt skriftlig til IMDi Vest og på e-post til post@imdi.no med kopi til KS v/nina Gran; nina.gran@ks.no. IMDi vil også samarbeide med fylkesmannen om oppfølgingen av dette brevet, og vi ber om at kopi av vedtaket også sendes fylkesmannen i Rogaland. Vi ser fram til et fortsatt godt samarbeid med Karmøy kommune! Med vennlig hilsen for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet R\C,' Ran i Kleven 1(1 Regiondirektør Seniorra iver Kopi: Fylkesmannen KS Vedlegg: Bakgrunn for anmodningen Brev fra KS 2

13 Dokid: (12/ ) Bakgrunn for anmodningen Nærmere om bakgrunnen for anmodningen Staten ved IMDi anmodet i fjor kommunene om å bosette flyktninger i Alle landets kommuner er bedt om å bosette flyktninger. Kommunene har hittil vedtatt å bosette 7557 flyktninger i år, og IMDis prognose basert på siste signaler er at kommunene vil vedta 7700 plasser. Bosettingsbehovet for 2014 er imidlertid økt til og målet er å bosette flyktninger både i 2014 og Grunnen til det økte behovet er at flere asylsøkere har beskyttelsesbehov og får innvilget oppholdstillatelse, at UDI har effektivisert sin saksbehandling, og at kommunenes kapasitet ikke har økt tilsvarende. Forutsatt at det bosettes flyktninger i 2014 og 2015, vil bosettingsbehovet i 2016 og 2017 bli per år ut fra dagens prognoser. Det er i dag over 5500 flyktninger i asylmottak med oppholdstillatelse og som venter på å flytte til en kommune. Over 700 av disse er barn i familier, hvor av 200 barn har bodd mer enn tre år i asylmottak. For å få bosatt det store antallet bosettingsklare flyktninger som venter i mottakene, trengs det en særlig innsats fra kommunene i 2014 og i Nasjonalt utvalg for bosetting mv., som er et partssammensatt utvalg fra staten og kommunene, har satt som mål at kommunene skal tilby bosettingsplasser i 2014 og Dette målet er også lagt til grunn for samarbeidsavtalen mellom staten og KS som ble fornyet 22.april Samarbeidsavtalen skal bidra til økt bosetting av flyktninger som har fått opphold i Norge. Nasjonalt utvalg har bestemt at IMDi skal rette en ny henvendelse til kommunene om å fatte vedtak om de manglende plassene i 2014 og Dersom kommunene vedtar plasser i 2014 og 2015, tilsier prognosene at det vil være behov for å bosette 8000 flyktninger i årene 2016 og Dersom kommunene vedtar færre enn plasser i 2014 og 2015, vil bosettingsbehovet i 2016 og 2017 øke tilsvarende. Bosettingsbehovet for enslige mindreårige er fastsatt til å være 480 i 2014, mens behovet for vil være på 430 per år. Kommunene mottar ulike tilskudd fra staten for å dekke kommunale utgifter som følger av bosetting og integrering av flyktninger. Tilskuddene utgjør 8,2 milliarder kroner i Da er ikke ordinære overføringer til kommunene tatt med. For å stimulere til økt bosetting har regjeringen styrket integreringstilskuddet med 327,8 millioner kroner i Nærmere informasjon om ulike økonomiske virkemidler ved bosetting av flyktninger, finnes på IMDis hjemmesider Å finne egnet bolig til flyktninger kan være en utfordring. Det er avgjørende at kommunenes vedtak om bosetting følges opp gjennom boligplan og aktiv bruk av Husbankens ordninger. Husbanken i din region kan kontaktes v/ regiondirektør Mabel Johansen på tlf / mabel.johansen@husbanken.no. Det vises også til nærmere informasjon på Husbankens hjemmesider. Bosetting av flyktninger er en permanent kommunal oppgave på lik linje med andre kommunale oppgaver. Bosettingsarbeidet må i likhet med andre kommunale oppgaver inn i faste og planlagte former, basert på flerårige vedtak og plantall. Det forventede antallet flyktninger det er behov for å bosette i den enkelte kommune de 3

14 kommende år, skal fremgå av plantall som gir kommunene god forutsigbarhet. IMDi vil hvert år gi kommunene oppdaterte plantall for kommende 3-års periode. Dagens bosettingsmodell er en "solidaritetsmodell". Med dette menes at dersom én kommune som blir anmodet om å bosette flyktninger svarer nei eller fatter vedtak som er lavere enn IMDis anmodning, må antallet flyktninger fordeles på de øvrige bosettingskommunene. Modellen er basert på samarbeidsavtalen mellom staten og KS. Det er et prinsipp at flyktninger skal bosettes i kommuner over hele landet. Kommunen må ha et tilpasset tjenestetilbud, herunder introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap til de som bosettes, slik at de kan komme i arbeid eller gå videre til kvalifisering og utdanning. Norges internasjonale forpliktelser innebærer å ta imot mennesker som er utsatt for forfølgelse i sine hjemland. Bosetting av flyktninger er ikke bare en humanitær oppgave. Flyktninger utgjør også en ressurs. Både privat og offentlig sektor vil ha behov for mer arbeidskraft i årene fremover. Gjennom gode kvalifiseringsprogram kan kommuner skreddersy kompetanse som arbeidslivet trenger. En betydelig andel av de voksne flyktningene er enslige ved bosettingstidspunktet, men en del har familie i hjemlandet som kan forventes å komme til Norge. At flyktninger får familien sin til landet vil være positivt for integreringen og kan bidra til befolkningsutvikling, men kan også innebære utfordringer med boliger og kapasitet i kommunene. Det anbefales derfor at kommunen har fokus på at det kan komme familiegjenforente i tillegg til de som bosettes. Familieinnvandrede til personer i målgruppen for integreringstilskudd, utløser også tilskuddet. Se for mer informasjon om tilskuddsordningene. IMDi bistår gjerne med ulike tiltak sammen med våre samarbeidspartnere for å legge til rette for bosetting. Dette inkluderer: Langsiktig planlegging av bosettings- og kvalifiseringsarbeidet; derunder samarbeidsavtaler med IMDi og Husbanken, flerårige vedtak og jevn bosetting. Tilgjengelige tilskudd fra staten som er ment å dekke kommunale utgifter ved bosetting og integrering av flyktninger (integreringstilskudd, norsktilskudd, særskilt tilskudd for enslige mindreårige, tilskudd ved bosetting av personer med alvorlig, kjente funksjonshemminger og/eller adferdsvansker, Husbankens boligfinansieringsordninger mv). Prioritering av tilskudd til utleieboliger innenfor dagens budsjett. Større og mer fleksibel bruk av Husbankens startlån. Profesjonell bruk av det private leiemarkedet, hvor dette ses som en parallell løsning til bruk av kommunale boliger ved bosetting av flyktninger. Mer utfyllende informasjon om tilskuddsordninger, rundskriv med mer i forbindelse med bosetting av flyktninger, finnes på IMDi sine hjemmesider: Ta gjerne kontakt med IMDi hvis dere ønsker mer informasjon om anmodningen eller bosetting av flyktninger generelt.

15 Dokid: (12/ ) Brev fra KS il kommunene datert KOMMUNESEKTORENSORGANISASJON he Norwegian Association of Local and Regional Authorities Til kommunene Vår referanse:09/ Arkivkode:033 Saksbehandler: Nina Gran Deresreferanse: Dato: Behov for økt bosetting KSvisertil ekstra anmodningsbrevfra Integrerings-og mangfoldsdirektoratet (IMDI) om bosetting av personer med innvilget opphold i landet for 2014 og 15. På grunn av det rekordhøye antallet som venter i asylmottak, er det nå et stort behov for å få bosatt mange flyktninger raskest mulig. KSvil derfor anmode kommunene om å bosette et høyere antall i 2014 og 15. Kommunene har gjort en veldig bra jobb i bosettingsarbeidet siste år, og i første kvartal 2014 er 35% flere bosatte enn pr tilsvarende tidspunkt i fjor. Pga raskere saksbehandling av utlendingssaker i Utlendingsdirektoratet, flere asylsøkere og høyere andel som fikk opphold i 2013, sitter det nå asylmottak og venter på bosetting. Det er om lag 4000 flere enn hva som har vært vanlig tidligere år. Av disse har om lag 4000 personer med godkjent opphold ventet på bosetting i en kommune i mer enn seks måneder etter at vedtaket om opphold er fattet. For KSer det svært viktig å sikre dagens bosettingsmodell som er basert på frivillighet. KSmener at andre alternativer som er spilt inn i debatten, som for eksempel statlig tilvisning eller åpen selybosetting uten restriksjoner, vil svekke kommunenes arbeid med god integrering av nyankomne flyktninger. 22 april i år ble avtalen mellom staten og KSom bosetting av flyktninger og asylsøkere fornyet med den nye regjeringen. Avtalen er basert på frivillighet for kommunesektoren og gode rammebetingelser på feltet, og forutsetter at bosettingsbehovet dekkes. Den gjelder for 2 år og vil evalueres årlig. Målet i avtalen er å bosette personer i 2014 og 15. Måloppnåelse krever en ekstra innsats fra kommunene. Parallelt med dette har også KSforeslått konkrete forbedringer rammebetingelsene for bosetting. KS Landsstyre vedtok følgende enstemmig uttalelse : «Det er viktig for kommuneneå beholdefrivillighetsprinsippet for mottakav flyktninger,og KS menerbeste måtenå unngåstatligtvangvilværeat kommunenei praksisviserat de kan løsebehovetforbosetting basertpå gjeldendeavtale. KS landsstyreoppfordrerdenenkeltekommunetil å vurdereom det er potensialeforøkt bosetting,under forutsetningomtettereoppfølgingog kompetansetilførsel fra det regionaleapparate til Integrerings-og mangfoldsdirektoratet og Husbanken. Landsstyretmenerat denprekæresituasjonenfor lengeventedeflyktningeri mottaktilsierat staten ytterligeremå forsterkesineboligpolitiskevirkemidler.forå sikrekompensasjonav kommunenesutgifter, må ogsåintegreringstilskuddet økesbetraktelig,jfr. Beregningsutvalgets resultater,ogdet mågjeninnføres kompensasjonfor ressurskrevendetjenestertil personersomkommerpå familiegjenforening.» (hele uttalelsenliggerpå ks.no) Haakon VIls gate 9 T: ks@ks.no Bankglro Postboks 1378, VIka, 0114 Oslo F: Org. nr Iban: N

16 KSvil derfor anmode kommuneneom å vurdere mulighetenfor å ta et ekstra antall i disse2 årene. Kunpå den måten kanvi løse problemetmed de lengeventende,og sikrebosettingsmodellen. Med vennlighilsen Helge Eide områdedirektørinteressepolitikk Tone Marie NybøSolheim avdelingsdirektørhelseog velferd

17 SAKSPROTOKOLL - TILLEGGSANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER I 2014 OG 2015 Kommunestyret behandlet saken den , saksnr. 75/14 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommune kan bosette inntil 30 flyktninger i 2015 utover gjeldende vedtak under følgende forutsetninger: a. Tallet inkluderer familiegjenforente. b. Kommunen klarer å skaffe boliger. c. IMDi bidrar med tilskudd til Norsk i praksis (NIP), så nært opp til søknadssummen som mulig. d. Fordelingen gjennom året må ta hensyn til kapasiteten i kommunalt voksenopplæringssenter (KVOS). e. Det forventes at en del av antallet er familier. Dersom det i overveiende grad skal bosettes enslige, kan kommunen redusere antall bosettinger dersom det ikke er kapasitet ved KVOS. Dersom det inngås avtale med IMDi om bosetting av ytterligere inntil 30 flyktninger i 2015, i tråd med forutsetningene i punkt 2, gis rådmannen fullmakt til å innarbeide de økte kostnadene omtalt i saken, mot minst tilsvarende inntektsøkning funksjon 850 Generelle statstilskudd flyktninger (integreringstilskudd) Dersom forholdene ligger til rette, kan det vurderes ytterligere økning av bosetting i 2015.