Karen Bjøro, spesialsykepleier, PhD 2. nestleder, NSF NSF/FFD Sykepleiersymposium 2012

Transkript

1 Avansert klinisk sykepleie i diabetesomsorgen Utfordringer og muligheter Karen Bjøro, spesialsykepleier, PhD 2. nestleder, NSF NSF/FFD Sykepleiersymposium 2012

2 Disposisjon Diabetes utfordringsbildet Avansert klinisk sykepleie AKS en utfordring for NSFFFD? NSFs strategiske arbeid med AKS

3 Diabetes mellitus En kronisk metabolsk sykdom med mange årsaker, karakterisert ved kronisk hyperglykemi med forstyrrelser i karbohydrat-fett-, og proteinomsetningen. Diabetes skyldes nedsatt eller manglende insulinsekresjon i forhold til behovet, evt kombinert med redusert insulinvirkning. (WHO, IDF, 2006)

4 Diabetes klassifikasjon Type I-diabetes Type 2-diabetes MODY - Maturity Onset Diabetes in the Young Svangerskapsdiabetes

5 Diabetes mellitus komplikasjoner Helsedirektoratet (2009): Nasjonale faglige retningslinjer: Diabetes. Forebygging, diagnostikk og behandling Hjerte-karsykdom Hjerteinfarkt Hjerneslag Synstap Fot og legg amputasjon Nyresvikt Tidlig død

6

7 Diabetes en global utfordring

8 Prevalens Diabetes I og II: Voksne år 2010 Health at a glance 2011: OECD Indikatorer

9 Insidens Type I Diabetes: Barn 0-14 år, 2010 Health at a glance 2011: OECD Indikatorer

10

11

12 Sykdomshyppigheten øker hos eldre Forventet befolkningsutvikling Indekser 2009 = år (1960: ) år (1960: ) år (1960: ) år (1960: ) 90 år og eldre (1960: ) Kilde : SSB (MMMM-altern ative t) Helsedirektoratet. Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten; 2012

13 Diabetes II kan forebygges og langtidskomplikasjoner ved Diabetes I og II kan forebygges med god kontroll

14 Ukontrollert diabetes sykehusinnleggelser Populasjon 15 år og over, 2009 eller nærmeste år

15 Ukontrollert diabetes

16 Hva betyr det for en pasient å få diabetes? Livslang kronisk sykdom Sårbarhet Krav til hvordan ivareta de grunnleggende behov Forebygge komplikasjoner på kort og lang sikt Kontakt med helsevesenet

17 Herr Olsen, 78år, gift, tre barn som bor i andre deler av landet Har 8 forskjellige diagnoser inkludert diabetes II Blir eller er blitt behandlet av 6 forskjellige spesialister Tar 14 forskjellige medisiner Diagnosene og behandlingene påvirker i økende grad behovet for observasjoner og vurderinger av hans grunnleggende behov 2 innleggelser i sykehus de siste 8 måneder Siste innleggelse, ny episode med hjertetrøbbel

18 Spesialisthelsetjenesten forutsetter at pasienten klarer seg selv 3 dagers sykehusinnleggelse Fikk epikrise og informasjon før utskriving Ingen melding om observasjoner og vurderinger i forhold til hans grunnleggende behov Ble bedt om å ta kontakt med fastlegen innen 7 dager

19 Hjemme hos herr Olsen Klarer ikke å lese epikrisen Har spørsmål om de nye medisinene, men vet ikke hvem han skal ringe Er svak, svimmel og ikke i stand til å spise Får ikke time hos fastlege før om 10 dager Før han kommer til fastlegen blir herr Olsen innlagt på sykehus for 4 gang med ukontrollert diabetes fordi han ikke klarer å spise og at han ikke har klart å følge opp medisineringen fra siste innleggelsen

20 Forskjellige perspektiver ved utskrivelse fra sykehuset Pasienten og familien Trenger hjelp for å leve med sin sykdom og behandling Trenger profesjonell hjelp Spesialisthelsetjenesten Mottatt helsehjelp for sin medisinske diagnose Herr Olsens helse stresser familien Familien er en tilgjengelig ressurs Familien kan hjelpe ham

21 Pasientforløp og kompetanse i fremtidens helsetjenesten peta kom Geriatriske sentre/ Palliasjonsenheter nse kom p etan se Sykehjem Dagsenter Sengeposter Hjemme- Omsorgs Sykepleie / boliger Helsesøstertjeneste Poliklinikker Lærings- og mestringssenter Post-op/ intensiv Operasjon/ anestesi

22 Utfordringer. Det bør fremover legges vekt på å tydeliggjøre hva som er innholdet i sykepleiefunksjonen og hvordan dette integreres i den helhetlige helse- og omsorgstjenesten (St.meld.nr.47, Samhandlingsreformen: s.56)

23 Hva er sykepleieprofesjonens grunnleggende kjernekunnskaper og kompetanse? Hva er sykepleieprofesjonens avanserte kjernekompetanse?

24 Benner et al (2010) Det er sykepleierne, den største gruppen av helsepersonell, som tilbringer mest tid i direkte pasientrettet arbeid, derfor er deres betydning for befolkningens helse avgjørende (s.37).

25 Florence Nightingale (1860) I følge Florence Nightingale er sykepleie ikke sykdommen primært, men den syke selv og den sykes opplevelse av sykdommen ( s. 298).

26 Observasjoner av syke Florence Nightingale, Notater om sykepleie (s. 149) Den viktigste praktiske leksen man kan gi en sykepleierske, er å lære dem hva de skal observere, og hvordan de skal observer; hvilke symptomer som tyder på bedring, og hvilke som tyder på det motsatte, hvilke som er nyttige, og hvilke som ikke er det: hvilke som tyder på forsømmelse, og hva slags forsømmelse. Alt dette bør utgjøre en del, en vesentlig del, av alle sykepleierskers utdannelse.

27 Henderson: 14 grunnleggende behov Å puste Å spise Å få fjernet avfallsstoffer Å kunne bevege seg Å få søvn og hvile 6. Å få kledd av og på seg 7. Å kunne opprettholde kroppstemperaturen 8. Å unngå farer fra omgivelsene 9. Kommunikasjon 10. Å utføre handlinger i pakt med sin religion 11. Å ha oppgaver som gir følelse av prestasjon 12. Å leke 13. Å lære og oppdage 14. Å holde kroppen ren

28 Avansert klinisk sykepleie (klinisk sykepleiespesialist, klinisk ekspertsykepleier/nurse practitioner) 1965 det første nurse practitioner program etablert i USA 1967 Første NP program i Canada Fra 1990-tallet AKS/NP programmer i England og Australia Fra 2000-tallet AKS i nordiske land 2003 Sverige i Skövde 2007 Finland i Vasa 2011 Norge AGS masterprogram ved UiO

29 Avansert klinisk sykepleier/np en autorisert sykepleier som har tilegnet seg kunnskaper på ekspertnivå, ferdigheter i kompleks beslutningstaking, samt klinisk kompetanse til en utvidet funksjon som utformes av konteksten og/eller autorisasjonskrav i det aktuelle land. Mastergrad anbefales som minstekrav. International Council of Nurses, 2002* * Schober M & Affara F. Advance Nursing Practice. International Council of Nurses. Oxford, GB: Blackwell; 2006.

30 Avansert klinisk sykepleie Er et paraplybegrep som beskriver et avansert nivå av klinisk sykepleiepraksis som maksimerer anvendelse av master/doktorgradskompetanse, dybdekunnskaper i sykepleie og ekspertise i utøvelse av helsehjelp overfor enkeltindivider, familier, grupper, lokalsamfunn og populasjoner. Det handler om analyse og syntese av kunnskap, evne til å forstå, tolke og anvende sykepleieteori og forskning; samt utvikling og fremme av sykepleiekunnskap og profesjonen som helhet. Canadian Nurses Association, 2008* Canadian Nurses Association. Advanced Nursing Practice. A National Framework. CNA; Accessed at 222.cna-aiic.ca

31 Advanced Nursing Practice (Canadian Nurses Association, 2008)

32 Avansert klinisk sykepleie - Kompetanseområder (Canadian Nurses Association, 2008) Klinisk kompetanse Direkte sykepleieutøvelse til pasienten Undervisning og veiledning av pasient og pårørende Forskning Konsultasjon og samarbeid Ledelse

33 Avansert klinisk sykepleier - Utvidete rolle Grunnleggende kjennetegn ved AKS Mulighet for å utløse økonomisk refusjon «Oppgaveglidning» Koordinere pasientforløp og samhandle i team Rekvirere, utføre, og - tolke diagnostiske undersøkelser (f. eks, Rtg.) Utføre prosedyrer og screening, kartlegging (f.eks avansert sårstell, dermatologisk biopsier, suturering, kosthold m.m) Forskrivning av medikamenter for akutt og kronisk sykdom innen for gitt kompetanse og ansvarsområde Forebygge sekundær sykdom og komplikasjoner

34 Diabetessykepleierne en avansert klinisk sykepleier? Utdanning Sykepleieutøvelsen Autonomi Utvidet rolle og funksjon Oppgaveglidning? Refusjonsordning Medikamenter

35 Effekten av AKS på helsehjelp og pasientens helse Evalueringsrapport (OECD, 2010) AKS øker tilgjengelighet til helsetjenester og redusere ventetider AKS leverer den samme kvaliteten på tjenester som leger når det gjelder de tjenester som overføres til AKS forutsatt at de har tilfredsstillende utdanning og opplæring, for eksempel: Rutineoppfølging av pasienter med kroniske tilstander Som første kontakt for personer med mindre alvorlige lidelser Forskning og evalueringsstudier viser Høy tilfredshet med AKS-tjenester ofte høyere tilfredshet enn for tilsvarende legetjenester AKS bruker mer tid med hver pasient, samt gir mer opplæring og støtte De få studier som har evaluert effekten av AKS på pasientens helseresultat, har ikke funnet negativ effekt. *OECD. Nurses in advanced roles: a description and evaluation of practices in 13 developed countries. Report no. DELSA/HEA(2010)/1/REV1; 7 Apr 2010.

36 Innføring av AKS-rollen i helsetjenesten (OECD, 2010)* Hemmende og fremmende faktorer innen fire områder: Profesjonsinteresser blant leger og sykepleiere Organisering av tjenesten og finansieringssystemet Lovgivning og regulering av helsepersonellets arbeid og oppgaver Utdanningssystemets evne til å utvikle sykepleiernes handlingskompetanse og kliniske ferdigheter *OECD. Nurses in advanced roles: a description and evaluation of practices in 13 developed countries. Report no. DELSA/HEA(2010)/1/REV1; 7 Apr 2010.

37 Avansert klinisk sykepleie et satsingsområde i NSF i landsmøteperioden Det skal utvikles en strategi og innhold i forhold itl klinisk ekspertsykepleie/avansert klinisk praksis Videreutdanninger skal integreres i mastergrader

38 Avansert klinisk sykepleie i diabetesomsorgen Muligheter for en utvidet funksjon Muligheter for å gjøre en forskjell

39 Sykepleierkongressen september i Oslo Spektrum