Vestfold fylkeskommune Fylkeshuset utbygging og ombygging

Transkript

1 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE ANBUDSSKJEMA GENERELT Orientering Tilbudet Plassforhold Systemorientering vvs-anlegg Generelle felles bestemmelser Rigg og drift Bygningsmessige hjelpearbeider for VVS tekniske installasjoner Elektrisk utstyr Branntetting Utførelse, gjennomføring og ansvar for funksjoner og ytelser Anmeldelse og forhold til Plan- og bygningsloven Krav til renhet og rengjøring Forsikring og garantier Prøvedrift generelt Opplæring generelt Prosjektering (felles) Generelt Tegninger Beregninger Dimensjonerende forhold Lyd Inneklima Utførelse (felles) Merking (felles) Generelt Merking Praktisk utforming Kontroll og prøving (felles) Kvalitetssikring Tetthetsprøving Innregulering Lydmålinger Igangkjøring og innregulering av maskinelle komponenter og automatikkanlegg Etterkontroller Dokumentasjon (felles) Drifts- og vedlikeholdsinstruks, og overlevering, tegninger LUFTBEHANDLINGSANLEGG PRINSIPPOVERSIKT/STIKKORD OVER VVS-TEKNISKE ANGG OG AUTOMATIKK RIVING Generelt Kanaler inkl Luftfordelingsutstyr

3 365 Luftbehandlingsutstyr Isolasjon AUTOMATIKK OG SD-ANLEGG 17.1 Generelt 17.2 Tavler 18.3 Utstyr 19.4 Undersentraler 19.5 Feltutstyr 20.6 Dokumentasjon 20.6 Merking 20.7 Prøving, innregulering og overlevering Merking og instrumentering Prøving, innregulering og overlevering LUFTKJØLING GENERELT XX 372 Ledningsnett XX 374 Armatur Isolasjon Merking, innregulering, overlevering 21 2 BYGNINGSMESSIGE HJELPEARBEIDER VVS 22 1 Plan fylkeshus, eksempel, angir himmelretninger 23 3

4 ANBUDSSKJEMA I samsvar med anbudsdokumentene og de opplysninger og forbehold som er gitt i medfølgende anbudsbrev, tilbyr undertegnede seg å utføre de komplette arbeider og ytelser vedrørende: Ombygging fylkeshuset i Tønsberg, VENTILASJONSTEKNISKE ARBEIDER til de priser som er oppført i anbudet og som samlet gir en sum på: kr... ekskl. mva. Prisen overføres til felles anbudsskjema for totalentreprisen Undertegnede forplikter seg til å utføre arbeidet i samarbeid med totalentreprenøren og etter den framdrift som er angitt i underlaget for totalentreprenøren: Undertegnede har/har ikke sentral godkjenning_ Øvrige opplysninger vedrørende anbudet er gitt i medfølgende anbudsbrev.... den... Sted Firma -- Adresse Telefon Anbyder stempel Side 4

5 All utfyllende informasjon som fremkommer i teksten fra pkt 30 side side 7 t.o.m. side 15 skal også inngå og hensyntas i nedenforstående priser. 36 LUFTBEHANDLINGSANLEGG 360 Generelle ytelser kr 361 Kanalnett inkl Luftfordelingsutstyr 365 Luftbehandlingsutstyr 366 Isolasjon 367 Automatikk 368 Merking og instrumentering 369 Prøving, innregulering og overlevering Sum Luftbehandling, ekskl. mva. kr 37 LUFTKJØLING 370 Generelle ytelser kr 372 Ledningsnett 374 Armatur 375 Utstyr 376 Isolasjon 377 Merking, innregulering Sum Luftbehandling, ekskl. mva. _kr Samlet ekskl. mva., overføres forrige side kr Side 5

6 Regningsarbeid For eventuelle regningsarbeider og pålagt overtid gjelder følgende priser og påslag: Timepris inkluderer alle påslag eksklusive merverdiavgift. Fagarbeider blikkenslager Fagarbeider automatikk / installatør Hjelpearbeider Læring Saksbehandler/ ingeniør Teknisk tegner Normaltid Overtid 50 % Overtid 100% Faktor på materialer Tilbyder oppgir faktor for påslag av administrasjon og fortjeneste. Entreprenøren kan fakturere netto pris multiplisert med faktoren pluss mva. (nettopris = prisliste rabatt) Kalkulasjonsfaktor K(m):.. Enhetspriser. For endringer pålagt av tiltakshaver etter ferdig prosjekterte anlegg, skal det oppgis enhetspriser. Enhets- prisene skal inkludere alle kostnader inklusive planleggings-/prosjekteringsarbeider. (Eventuelt påslag fra totalentreprenør skal være inkludert). Ved vurderingen av tilbudene vil enhetsprisene bli vektlagt ved å forutsette et visst omfang av endringer Side 6

7 0 GENERELT 301 Orientering I henhold til de felles tilbuds- og kontraktsbestemmelsene for byggeprosjektet, denne rammebeskrivelsen med kravspesifikasjon, skal det leveres komplette luftbehandlingsanlegg for prosjekt: «Fylkeshuset i Vestfold, Ombygging og påbygging » Det tilbudte anlegget skal oppfylle alle de krav som stilles i kontraktsdokumentene, og skal leveres som et komplett funksjonsdyktig anlegg inklusive prosjektering, og oppfylle krav i PBL Tilbudet skal klart beskrive de foreslåtte tekniske systemløsninger. Installasjonene dimensjoneres ut fra byggets behov og etterfølgende kravspesifikasjon. Klima- og komfortkrav skal oppfylles ved en samordnet prosjektering og utførelse av de ulike tekniske anlegg, samt byggets konstruktive og arkitektoniske utforming. Vedlagte tegninger er å betrakte som veiledende tegninger, og har ikke blitt kontrollert mot bygget. Bakerst i denne beskrivelsen er en plantegning som viser hvordan bygget er orientert og inndelt i forhold til himmelretningene og hvilke begreper som benyttes i teksten Leveranseomfang entrepriser og avgrensning Følgende VVS arbeider skal utføres denne entreprise: 36 Ventilasjonsanlegg inkl automatikk Tilbudet Følgende dokumentasjon skal følge tilbudet: - Utfylt tilbudsskjema, med tilbudsbrev og firmaopplysninger for VVS-entreprenøren og de underleve- randører denne har tenkt å benytte. - Referanser fra tilsvarende arbeider Plassforhold Det er VVS-entreprenøren ansvar å sørge for at de angitte størrelsene for tekniske rom og sjakter er til- strekkelig. Priskonsekvensen for eventuell nødvendig økning av størrelsene skal inkluderes i det totale tilbudet Systemorientering vvs-anlegg GENERELT 31 Sanitæranlegg (rørlegger) Alt utstyr skal demonteres og remonteres (servanter skal ikke remonteres). Plassering av servanter i herregarderobe endres Eksisterende toalett kjerne er oppgradert tidligere, men det må leveres nye servanter m /armatur i dette prosjektet. Det skal legges opp vann og avløp til 2 stk Kaffe- og tekjøkken Anlegget bygges opp med god og solid standard, basert på Normalreglementet for sanitæranlegg, Våtromsnormen og stedlige myndigheters krav. Side 7

8 Ny ledningsføring skal i størst mulig grad føres skjult opp i vegger, eventuelt opp over himling, og legges ned i vegger. Alle skjulte rør monteres etter rør i rør prinsippet for å tilfredsstille våtromsnormen. 32 Varmeanlegg (rørlegger) Eksisterende Fränger-tak over himling i bygg nord og vest demonteres og fjernes. Oppvarming skal besørges av nytt radiatoranlegg. Rørstrekk fra samlestokk i fyrrom skal dimensjoneres for øvrige tre etasjer. Det skal leveres og monte- res ny shuntgruppe og pumpe. Radiatorer plasseres under vinduer. Disse skal styres av EIB systemet og ventiler skal være tilpasset EIB aktuator. Type/slaglengde skal bestemmes i samråd med elektroent- reprenør. 36 Luftbehandlingsanlegg Eksisterende aggregater skal benyttes videre. Nåværende aggregat for nord og vestfløy skal kun ventilere vestfløy og frigjort luftmengde fra nordfløy skal fordeles i alle etasjer i vestfløy. Nye kanaler fra sjakter og ut til korridorer og rom / ventiler tilpasses nye luftmengder. Nye aggregater i eget nytt ventilasjonsrom på tak over vestfløy, 1 aggregat for kontorer i nordfløy og 1 aggregat for fylkestingsal. Aggregatene skal ha direktedrevne vifter m frekvensstyring, roterende varmegjenvinner, dx-kjøling og varmebatterier for vann 60/40 oc. Ytterveggsrister skal være tilsvarende type Bergensrister med god adkomst i inntakskammer. Avkast med lyddemping og jethetter. Det skal monteres nye ventiler tilpasset ny planløsning og himling. Hovedføringer for kanaler kan beholdes der hvor dimensjonene tillater det. Det legges nye kanaler til nye ventiler fra hovedføringer. For dimensjonering av luftmengder se pkt Luftkjøling Det skal installeres luftkjøling basert på Dx system i individuelt i begge nye aggregater for nordfløy og fylkestingsal. 302 Generelle felles bestemmelse VVS-entreprenør er generelt i denne beskrivelsen det samme som ventilasjonsentreprenør. Se også Bok 0 som gjelder for prosjektet Rigg og drift I generell post skal innkalkuleres alle nødvendige ytelser som VVS- entreprenøren trenger, og som ikke er inkludert hos totalentreprenøren. Det pålegger VVS- entreprenøren å koordinere disse ytelsene Bygningsmessige hjelpearbeider for VVS tekniske installasjoner For at totalentreprenøren skal ha muligheter for å prise bygningsmessige hjelpearbeider for vvs må ventilasjonsentreprenøren nøye gjennomgå sine behov for bygningsmessige hjelpearbeider, utsparinger, spikerslag etc med totalentreprenør. Ventilasjonsentreprenøren må kontrollere dette mot sin tilbuds- løsning, og sørge for og definere de eventuelle tilleggsytelsene han trenger, og melde det til hovedentreprenøren. Disse ytelsene skal også være inklusive prosjektering Elektrisk utstyr VVS- entreprenøren skal avklare strømart med byggherren, utarbeide oversikt over sitt effektbehov til el- entreprenøren, og sørge for utarbeidelse av alle nødvendige skjemategninger for sine leveranser. VVS-entreprenøren skal nøye koordinere sine behov for plass til kanaler og ventiler med elentreprenør Side 8

9 302.4 Branntetting Ventilasjonsentreprenør / VVS- entreprenøren skal sørge for å medta all branntetting for sine arbeider, inkl. utarbeidelse av komplett branndokumentasjon, og sørge for at disse blir inkludert i totalentreprisen. All dokumentasjon overleveres totalentreprenøren i en slik form at det framstår enhetlig sammen med dokumentasjonen til de andre fagene Utførelse, gjennomføring og ansvar for funksjoner og ytelser Alle tekniske anlegg skal utføres i henhold Plan- og bygningsloven, lokale forskrifter og krav, samt gjeldende og anerkjente standarder for det enkelte fag. I denne forbindelsen henviser vi bl.a. til NS Entreprenøren er ansvarlig for å oppnå de krav til lyd og inneklima som er spesifisert i dette underlaget, Arbeidstilsynet veiledning nr. 444 Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen. Entreprenøren skal omgående utbedre forholdene hvis de angitte krav og funksjoner ikke oppfylles, og står erstatningsansvarlig etter NS 3431 hvis ikke resultatet blir tilfredsstillende Anmeldelse og forhold til Plan- og bygningsloven (PBL) Entreprenøren skal sørge for å anmelde etter gjeldende PBL for korrekt tiltaksklasse, både for prosjektering og utførelse Krav til renhet og rengjøring Generelt Alle installasjoner og arbeider skal følge de overordnede planene for totalprosjektet. Entreprenøren skal uansett følge prinsipper for ren byggeprosess som angitt i RIF håndbok. VVS- entreprenørene har ansvaret for at prosjektet leveres med rengjorte tekniske rom og tekniske installasjoner. Ventilasjonsanlegg Ventilasjonskanaler skal transporteres, oppbevares og behandles i byggeprosessen på en slik måte at følgende generelle krav til renhet i innvendige deler i både kanaler og utstyr: Støvdekkefaktor maks. 3 % målt etter retningslinjer fra Nordisk Rengjøringsprosjekt. Målt med Gel-tape analyse og BM Dustdetector Forsikring og garantier VVS-entreprenørene er forpliktet til å holde sine leveranser brannforsikret i byggetiden. For garantier i garantitiden gjelder de generelle bestemmelsene som for totalentreprisen Prøvedrift generelt Tekniske entrepriser skal gjennomgå en prøvedriftsperiode før overtakelse. Prøvedriftsperioden skal benyttes til utprøving og kontroll av tekniske anlegg under normale driftsforhold. Prøvedriftsperioden starter ved kontraktsmessig ferdigstillelse av anleggene. Det vil si etter ferdig byggrengjøring. Innestående for tekniske sideentrepriser frigis ikke før prøvedriftsperioden er avsluttet. Sikkerhetsstillelse, 10 %, for anleggene trappes ikke ned før etter prøveperioden. Risikoen for kontraktarbeidene ligger hos entreprenøren i prøvedriftsperioden. Hvis ikke annet er avtalt, er prøvedriftsperioden min. 3 mnd. Dersom anleggene ikke fungerer tilfredsstillende ved prøvedriftsperiodens utløp, forlenges perioden til anleggene er godkjent. Anleggene overtas ikke før etter prøvedriftsperiodens slutt. For øvrig vises til beskrivelse for tekniske anlegg. Side 9

10 Opplæring generelt Entreprenøren skal inkludere opplæring av brukerens driftspersonell, og gjennomføre den med mannskap som kjenner anlegget. 303 Prosjektering (felles) Generelt VVS- entreprenørene er ansvarlig for alt nødvendig prosjekteringsarbeid, som skal koordineres med de andre fagene i totalentreprisen, og han har derfor det totale ansvar for prosjekteringen slik at tiltakshaverens angitte klima-, komfort- og funksjonskrav oppfylles. Prisen for prosjekteringsarbeidet skal inkluderes i vvs entreprisen. Installasjonene må ikke prosjekteres på en slik måte at de reduserer tiltakshaverens bruk av lokalene. Alle tegninger skal utføres på DAK, og leveres i hensiktsmessig filformat som dwg eller dxf. Alt prosjekteringsmateriale skal være tilgjengelig for tiltakshaver. Tegninger skal oversendes tiltakshaver til orientering i god tid før de skal benyttes på byggeplassen. VVS- entreprenørene har det fulle ansvar for følgende: - dimensjonering etter forskrifter og prosjektets krav - ajourføring av underlaget etter endringer i bygningstekniske eller andre beslutninger i prosjektet, uavhengig om det kommer som følge av tilleggsbestillinger eller nødvendig justering - sørge for kontinuerlig prosjektgransking for at angitte prosjektkrav oppfylles Tegninger For prising av anlegget må ventilasjonsentreprenør ha et sett over eksisterende vvsanlegg for hele fylkeshuset inkl tekniske rom, fyrrom, ventilasjonsrom pluss diverse snitt. Det forutsettes at rørentreprenøren gjør seg så godt kjent med de tekniske anleggene som nødvendig for prising videre til totalentreprenør. Det skal utarbeides alle nødvendige plan- og snitt-tegninger, som skal være i hensiktsmessig målestokk. Arbeidstegninger og planer samt tekniske rom og sjakter skal tegnes i målestokk 1:50. Spesielle snitt skal tegnes der hvor det er behov p.g.a. koordinering med andre fag, og hvor ikke plantegninger er tilstrekkelig for å vise løsningen. VVS-fagene skal samles på det samme tegningssettet. I prosjekteringsfasen skal det legges vekt på at det så tidlig som mulig utarbeides skisser for å løse føringsveier. I produksjonsfasen skal tegninger ligge foran framdriften på en slik måte at alle parter har nødvendig informasjon i tilstrekkelig tid. Tegningene skal tydelig vise minimum følgende informasjon: Alle lednings- og kanaldimensjoner, kapasiteter på luft, vannmengder på varmeanlegg bl.a. ved reguleringsventiler, bunnledninger for spillvann og overvann. Systemtegninger, stigeskjemaer for varmeanlegg og sanitæranlegg skal både ha nummersystem samt påført kapasiteter På byggeplassen skal til enhver tid siste reviderte tegning foreligge i nødvendig antall. Revisjoner sendes omgående med kopi til tiltakshaver Beregninger Alle installasjoner skal dokumenters med beregninger. Luftmengder: For kontorer generelt m3/h/m2. Vestfasader hensyntas. For fylkestingsal bør luftmengden være m3/h/m2 avhengig av temp- og CO2 måling Aggregater skal kunne «forseres» til full luftmengde som angitt over. Kanaler og ventiler må dimensjoneres og hensynta full luftmengde. Side 10

11 303.4 Dimensjonerende forhold Lyd Det tas utgangspunkt i stedets DUT = -20 o C Brukstid Kontordelens brukstid regnes fra kl Alle de VVS- tekniske installasjonene skal oppfylle kravene i gjeldende PBL. I tillegg skal verdier i NS 8175 Lydforhold i bygninger for aktuell bygningskategori legges til grunn, for klasse C. Det må tas spesielt hensyn til lydnivå fra utendørsplasserte installasjoner i forhold til omliggende bolig- bebyggelse. Målinger av lydtrykksnivået skal gjennomføres og dokumenteres av entreprenøren før overlevering, iht. NS 8175:2012. Dokumentasjon skal være en del av prosjektets drift- og vedlikeholdsinstruks Inneklima Alle lokaler skal minimum ventileres iht. byggeforskriftene og Arbeidsmiljølovens anvisning 444. Det skal benyttes lavemitterende materialer i prosjektet. For dimensjonering av luftmengder se pkt Det pålegger entreprenøren å kontrollere dimensjoneringsgrunnlaget med tiltakshaver. 305 Utførelse (felles) For all faglig og kvalitativ utførelse gjelder spesifikasjoner og krav i NS 3421, samt leverandørens montasjeanvisninger 306 Merking (felles) Generelt Alle anleggskomponenter skal merkes. Anbyderen skal utarbeide forslag til dette, og koordinere/justere forslaget slik at det korresponderer med kommunens eventuelle retningslinjer for felles system for sine kommunale bygninger Merking Merker skal ha både nummer etter et gitt og entydig system, samtidig som komponenten skal beskrives i klartekst. Komponenter som er en del av automatikksystemet skal merkes tilvarende systembilder. Alle komponenter, installasjoner, kanaler, rør og utstyr osv. med betydning for funksjon og drift, skal merkes. Hvis det foreligger skjulte komponenter, skal disse også merkes ved luke, himling og lignende Praktisk utforming Merkeskilter på teknisk utstyr, termostater og lignende skal henge i kjede. Skiltene skal ha praktisk størrelse for å få lesbar tekst, og være hvite med gravert sort tekst, som for eksempel fet Arial. Skiltet skal fortelle hva komponenten er, og i tillegg ha opplysninger om kapasitet, temperaturer, trykk osv. Tilsvarende for hovedkomponenter som ventilasjonssystemer osv. Kanaler og rør skal merkes med system FLO-CODE med standard farger. Teksten skal være fet og sort. Forslag til merkesystemet skal framlegges for godkjenning. Side 11

12 307 Kontroll og prøving (felles) Kvalitetssikring VVS entreprenøren skal i henhold til PBL kunne framvise et tilfredsstillende KS-system. Herunder skal det føres kontroll med både egne arbeider, og de utstyrsleveranser som ankommer byggeplassen. Konsekvensen av en komponent/utstyr som har blitt levert med skade, skal omgående meddeles tiltakshaver eller hans representant Tetthetsprøving av kanaler Entreprenøren skal utføre tetthetsprøving av både kanaler og utstyr, på en slik måte at det ferdige anlegget tilfredsstiller tetthetsklasse B. Prøver skal utføres etter spesifikasjon i NS 3421, med dokumentasjon og måleprotokoll etter NBI-anvisning i blad Rørledninger Alle rørledninger både under og over grunnen skal tetthetsprøves etter NS 3551, med framleggelse av måleprotokoll Innregulering Før anlegget igangkjøres og innreguleres skal entreprenøren forsikre seg om at rengjøring er foretatt, og at det ikke er fare for tilsmussing. Luftbehandlingsanlegg skal innreguleres etter Fellesnordiske retningslinjer ved NBI-blad 16-1 og 16-2, med toleransekrav på 0 / +10 %. Alle innreguleringsspjeld skal låses etter innregulering, merkes og måleverdier påføres tegning i FDV-dokumentasjonen med målepunkt- nummer korresponderende med innreguleringsprotokoll. Innreguleringstegningene med protokoll skal inngå i prosjektet driftsog vedlikeholdsinstruks for de VVS-tekniske anleggene Lydmålinger Lydtrykksnivået i byggets oppholdssoner skal kontrolleres av entreprenøren før overlevering. Målingene skal gjennomføres og dokumenteres etter NS 8175:2012. Generelt krav er 30 dba i kontorer, møterom, landskap etc i hht. klasse C. Det skal foretas lydmålinger på fasaden til de nabobygg som kan være utsatt, for å sikre at kravene i byggeforskriftene overholdes. Det skal føres protokoll over lydmålingene, som skal vedlegges prosjektets drifts- og vedlikeholdsinstruks Igangkjøring og innregulering av maskinelle komponenter og automatikkanlegg VVS-entreprenøren skal igangkjøre, innregulere og funksjonskontrollere alt maskinelt utstyr, samt til- hørende automatikksystemer. Det skal føres nødvendig protokoll for drifts- og vedlikeholdsinstruksen over ytelsene ved funksjonskontrollen. I forbindelse med arbeidet skal det føres protokoll etter NVEF s norm for overleveringsrutiner Etterkontroller Tiltakshaver vil foreta nødvendige etterkontroller i garantitiden, for å sikre at tilbudte og krevde ytelser overholdes. VVS-entreprenøren står ansvarlig for å oppfylle disse ytelsene. 308 Dokumentasjon (felles) Drifts- og vedlikeholdsinstruks, og overlevering Det skal utarbeides skriftlig komplett drifts- og vedlikeholdsinstruks for prosjektet i min. 2 eksemplarer, og etter RIF s norm. Alle anlegg og vesentlige komponenter som inngår i leveransen skal omfattes. Instruksen skal også leveres digitalt.. Sammen med instruksen skal følge alle protokoller fra innregulering, lydmålinger osv, og tegninger med påførte opplysninger om målepunkter som tidligere referert til under punkt 306. Side 12

13 Tegninger Ved overlevering skal det være utarbeidet komplette som bygd tegninger hvor alle endringer og praktiske justeringer av utførelsen er korrigert inn. Instruksen skal inneholde ett sett av disse tegningene. I instruksen skal det også være innlagt diskett eller CD med siste tegninger i både opprinnelig helst dwg- og dxf- filformat. VVS-anlegget skal foreligge på ett felles tegningsett. På plantegninger for ventilasjon skal kanaler fargelegges hvor kald og varm tilluft samt avtrekk har forskjellige farger. Alle system- og prinsippbilder for ventilasjon skal vedlegges fargelagt VVS-entreprenøren skal medregne nødvendig tid for å lære opp byggets driftspersonell og aktuelle brukere. Ved opplæringen skal driftsinstruksen være tilgjengelig, og den skal gjennomgås. 36 LUFTBEHANDLINGSANLEGG PRINSIPPOVERSIKT /STIKKORD OVER VVS-TENISKE ANLEGG OG AUTOMATIKK Fylkeshuset, ombygging 2. og 3. etg samt ny fylkestingsal Stikkord over tiltak som skal ivaretas i forb med VVS-anlegget, temp.regulering, lysstyring, SD-anlegg/toppsystem, elektro / data etc. Status og overordnet beskrivelse av nye tiltak NB: Ventilasjonsentreprenør skal også levere all automatikk for varmeregulering av varmeanlegg, dvs. shuntventiler, temp.følere, evt trykkfølere, etc samt all automatikk og tavler som omfatter ventilasjonsanlegget, prefab. shuntgrupper, temp. følere, trykkfølere, trykkvakter, filtervakter, frekvensomformere, undersentraler etc. Elektroentreprenør leverer KNX-komponenter for; romfølere, bevegelsesfølere, CO2 følere og aktuatorer/motorventiler til radiatorer og rør. Hvert rom: Bevegelsesføler aktiverer: Lys Varme; temperaturregulering fra stand-by temp til comfort temperatur individuelt i hvert rom/sone. Ventilasjon; enten konstant luftmengde eller «av/på» dvs lav grunnventilasjon som åpner til normalventilasjon ved tilstedeværelse. NB Ikke VAV! Varme: I ombygget del av eldste bygningsdeler dvs gammel vestfløy 2. og 3. etg., samt gammel nordfløy u.etg., 1. og 2. etg. samt ny 3. etg (fylkestingsal): Radiatorer for 60/40 oc vann med motorstyrte radiatorventiler for KNX individuelt i hvert rom/sone. Ledningsnett fra fyrrom med nødvendige shunter. I gammelt bygg, vest- og nordfløy er montert såkalt «Fränger-tak» med strålevarme i takene basert på varmtvann. Dette må rives og fjernes for å få plass til nye kanaler, tekniske installasjoner etc. De berørte etasjene er i dag uten varmtvann til varmeanlegg. Dette må etableres fra fyrrom.. Side 13

14 NB: Ventilasjonsentreprenør skal også levere all automatikk for varmeregulering av varmeanlegg, dvs. shuntventiler, temp.følere, evt trykkfølere, etc samt all automatikk. NB Eksisterende varmeanlegg til eksisterende radiatorer og eksisterende ventilasjonsaggregater er dimensjonert for 80/60 vann, men nytt utstyr nå skal dimensjoneres for 60/40 oc ut på nye respektive kurser til radiatorer og ventilasjon. Når det gjelder tilgjengelig varme fra fjernvarmenettet, både til oppvarming og ventilasjon, må det sjekkes med Skagerak Varme, evt NEE ( Norsk Enøk og Energi) at tilførselen og varmeveksler/kundesentral er tilstrekkelig dimensjonert for å dekke nye varmekilder. Ventilasjon: Gammelt hovedbygg (vestfløy) U.etg., 1., 2. og 3. etg., samt gammel nordfløy u. etg., 1. og 2. etg.: Eksisterende hoved aggregat betjener i dag hele ovennevnte areal. Dette skal ombygges/justeres slik at det for framtiden kun vil betjene eksist. u. etg., og 3. etg. i hovedbyggets vestfløy. Tilgjengelig / ledig luftmengde etter ombygging tilpasses behov og tilføres gammel vestfløy og fordeles til u.etg., 1. etg., etg. Eksisterende kanaler i gammelt bygg vestfløy 2. og 3. etg. Samt nordfløy u.etg. 1. og 2. etg, i berørte etasjer, må rives og skiftes ut for å transportere større luftmengder. Hovedføringer for kanaler kan beholdes der hvor dimensjonene er innenfor normale lufthastigheter. Nytt ventilasjonsaggregat for U.etg, 1. og 2.etg. i gammel nordfløy Eget nytt ventilasjonsaggregat for vannbåren varme 60/40 oc vann, DX kjølebatteri, roterende gjenvinner, frekvensstyrte vifter, konstant tilluftstemp., evt utekompensert. Luftmengder kan være konstante eller behovstyrte gjennom tilstedeværelse med «av/på» slik det er angitt over. Bergensrister på luftinntak med brukervennlig inspeksjonskammer med dør for utskifting av filter. Nytt ventilasjonsaggregat for Fylkestingsal, ny 3. etg, over gammelt bygg nordfløy. Eget nytt ventilasjonsaggregat for vannbåren varme 60/40 oc vann, kjølebatteri, roterende gjenvinner, frekvensstyrte vifter, konstant tilluftstemp., evt utekompensert. Luftmengder kan være konstante eller behovstyrte gjennom tilstedeværelse med «av/på» slik det er angitt over. Bergensrister på luftinntak med brukervennlig inspeksjonskammer med dør for utskifting av filter. Nytt ventilasjonsrom for begge nye ventilasjonsaggregater. Plasseres på takk på gammelt bygg vestfløy. Kanaler kan føres ved gulv i vent.rom og inn i nordfløy v tak i ny fylkestingsal Egen innvendig adkomst / trapp til vent.rom er ønskelig, evt som alternativ innebygget / beskyttet adkomst via eksisterende ventilasjonsrom. Oppvarming av luft Batterier i begge aggregater skal dimensjoneres for 60/40 oc vann. Shuntgrupper, 2 stk, prefabrikerte, med pumpe, shuntventil, måleventil, etc. skal leveres av ventilasjonsentreprenør. Disse skal i utgangspunktet være for konvensjonell regulering, men det forutsettes at entreprenøren uten ekstra kostnad alternativt kan levere tilsvarende prefab shuntgrupper for mengderegulering. Gruppene leveres rørlegger for montering. Kjølebehov Alle berørte og nye aggregater skal ha kjøling. Eksisterende aggregater har vann-/glycol basert kjøling. Nye aggregater skal ha hvert sitt individuelle DX-kjølesystem. Alle etasjer skal ha kjøling. Særlig for vestfasaden og toppetasjer må kjølebehovet beregnes og dimensjonere og ventilasjonsanleggets luftmengder tilpasses. Kjølebatterier og kompressorer skal være DX med flere trinn og trinnløs i bunn. Tilført temperatur på kjøling skal i utgangspunktet være Side 14

15 ved hjelp av konstant lavere tilluftstemperatur samt tilpasset/nødvendig luftmengde styrt sentral i aggregat. Det skal medtas full gjennomgang / service av eksisterende kjølekompressor med fordamper og kondensatorer, samt alle reguleringsmessige funksjonene på 4 stk. eksisterende ventilasjonsaggregater. NB! Lydnivå ved dimensjonerende kjøling skal ikke overskride verdier i punkt Kjøling skal styres i sekvens med radiatorstyring. Dvs de må motta signal fra EIB/KNX anlegget, entreprenør må koordinere dette med elektroentreprenøren Utedeler, frekvensstyrte kondenseruniter, må plasseres på tak utenfor nytt teknisk rom, evt på vegg. Utedelene skal være utstyrt for vinterdrift. All kjøleteknisk montasje og utstyr medtas av ventilasjonsentreprenøren. Kondensatorer plasseres ute på tak på med støtteben ned på fundamenter av impregnert tre. Riktig kjøleefffekt må nøye beregnes. Grovkalkyl for nordfløy antyder: Fylkestingsal antatt 260 m2 v ca 6500 m3/ ca 35 kw Resten kontorer antatt 800m2 v ca 16000m3/h ca 85 kw Luftmengder: For kontorer generelt m3/h/m2. Vestfasader hensyntas For fylkestingssal bør luftmengden være m3/h/m2 avhengig av temp- og CO2 måling Aggregater skal kunne «forseres» til full luftmengde som angitt over. Kanaler og ventiler må dimensjoneres og hensynta full luftmengde. Temperatur og luftmengder: Både temperatur og luftmengder skal kunne utekompenseres individuelt. Det skal være mulig å utnytte lavere utetemperatur for frikjøling. Automatikk / SD-anlegg / toppsystem: Styringsfunksjoner som nevnt over. Automatikk som kommuniserer med og til konsernovergripende toppsystem fra Normatic. Kostnader for å etablere toppsystemet med skjermbilder og betjeningsfunksjonalitet fra Normatic i hht den standard som er normalen i tilsv. anlegg i fylkeskommunen. Normatic kan evt også gi pris på automatikk. RIVING: Det medtas rivning av eksisterende ventiler og overflødig kanalnett i 2. og 3. etg. Vestfløy og u.etg. 1., og 2. etg nordfløy. Posten skal inkludere borttransport og deponering. Det føres komplett miljøregnskap for rivningen. Alle kanalåpninger skal blendes forsvarlig i byggeperioden. 360 GENERELLE YTELSER etter Arbeidsmiljølovens krav i veiledning nr Legges til grunn for beregning av luftmengder. Det er i prosjektet lagt opp til å benytte lavemitterende materialer. Posten skal også prises med nødvendig prosjektering iht. kapittel 303. Systemløsning Se pkt 36 LUFTBEHANDLINGSANLEGG side 13, 14 og 15 «PRINSIPPOVERSIKT /STIKKORD OVER VVS-TENISKE ANLEGG OG AUTOMATIKK» Side 15

16 Føringsveier Vedlagt skal følge tegninger av eksisterende kanalnett med snitt. Eksisterende hovedsjakt forutsettes benyttet for ventilasjon til vestfløy. Avgreninger etc mot nordfløy fjernes og blendes. For 2. og 3. etg i nordfløy må det antas at de fleste eksisterende kanaler må skiftes ut. For nye aggregater til nordfløy, plassert i nytt vent.rom på tak på vestfløy, antydes hoved føringsvei fra gulv i vent.rom inn under dekke i nordfløy Fylkestingsal. Fylkestingsalen i ny 3. etg i nordfløy har stor takhøyde og stikker over 3. etg i vestfløyen. Kanaler til kontorarealer i u. etg., 1. og 2. etg i nordfløy må således ha en eller flere vertikale sjakter. Disse føringsveiene /sjakter må avklares med totalentreprenøren. 361 Kanaler Det skal monteres et kanalnett i tetthetsklasse B som binder nye ventiler sammen med hovedføringsvei i korridor. Kanalnettet skal så langt det er mulig legges kun av sirkulære kanaler. Ved og langs eksisterende korridorvegger ligger en bærende drager mot dekket over. Eksisterende utsparinger for særlig tilluftskanaler kan benyttes i nytt kanalnett. Kanaler for eksisterende avtrekk er stort sett avsluttet i korridorarealet slik at de ikke er ført gjennom drager. Mulig fremføring av avtrekk (eller tilluft) kan derfor være å føre ned ny(e) kanaler i arealene på utsiden av drager mot yttervegger. Detalj over eksisterende kanalføringer vises i snittegning for vestfløy. Entreprenør må koordinere plassering av ventiler med arkitekt, samt kanalføringer mot elektrikers armaturer, føringsveier og kabelbroer. Kanaler skal under frakt og montasje behandles iht. kapittel , og trykkprøves iht. kapittel der hvor det er mulig og hensiktsmessig Det skal benyttes T-rør ved avgreninger på hovedkanal opp til ø200mm. Over denne dimensjon kan påstikk benyttes under forutsetning av at hulltaking utføres forsvarlig. Kutting skal ikke skje med vinkelsliper. Kanaler skal monteres i vannrett og i lodd, selv der hvor de ikke er synlig. Ved eventuell åpen forlegning skal det legges spesiell vekt på utførelsen. Det skal hovedsakelig benyttes gummipakning til skjøting, selv om krympemuffe unntaksvis kan benyttes hvis nødvendig. Alt oppheng skal være i galvanisert utførelse, og av anerkjent system. Patentbånd vil ikke bli akseptert! Det skal monteres renseluker slik at kanalnettet kan renses på en hensiktsmessig måte. Kanalnettet skal utstyres med nødvendige lydfeller samt trykk- og sugekammer for å holde kravspesifikasjonen. Alle gjennomføringer i vegger/dekker/dragere skal fuges forskriftsmessig i forhold til brannkrav eller normale tetthetskrav Eksisterende ventilasjonsaggregater for ØSTFLØY er lokalisert i teknisk rom under nåværende inngangsparti. Avkastrist for disse aggregatene er plassert i åpen kulvert ved inngangspartiet. Med nytt inngangsparti må avkast flyttes med ny isolert? kanal og ny avkastrist, evt annen akseptabel løsning Side 16

17 364 Luftfordelingsutstyr Det skal benyttes tillufts- og avtrekksventiler med god kvalitet, og slik at luftmengder kan måles og inn- reguleres til forskriftsmessig nivå. Tilluftsventilene skal kunne gi trekkfri innblåsing av luft med innblåsningstemperatur ned til 14 grader. Ventilene skal ha justerbare lameller / dyser for innstilling av spredemønster. Ventiler med plenumskammer skal være lavtbyggende med måleuttak, og bygge maksimalt ca 230 mm under dekke,, slik at nedforet himling utenfor byggets midtareal ikke blir lavere enn ca 250 mm uk dekke. I byggets midtsone er/kan nedforinger være lavere og høyde over himling høyere. Alle aktuelle høyder og nedforingshøyder må godkjennes av tiltakshaver. Entreprenør skal medta lyddempere slik punkt at punkt og ivaretas. Lyddempere skal være sirkulære for minst mulig trykkfall Tilluftsventilene tas ut med svært god trekkfri innblanding siden tillufttemperaturen kan komme ned til +14 o C ved DUT sommer Ytterveggsrister skal være tilsvarende type «Bergensrister». Spjeld Alle sirkulære spjeld for regulering skal være irisspjeld med måleuttak. 365 Luftbehandlingsutstyr Eksisterende aggregat for vestfløy (-og nordfløy i dag) har frekvensstyrte reimdrevne vifter med en kapasitet på ca m3/h. I anbudet skal nødvendig tilpasning og innregulering av nye luftmengder for kun vestfløy være medtatt. Nytt aggregater for fylkestingssal i 3. etg nordfløy og nytt aggregat for u.etg., 1. og 2. etg. nordfløy. Se nærmere beskrivelse for aggregater, kjøleanlegg og styringsfunksjoner side 12 og Isolasjon Kanalanlegget skal brannisoleres etter myndighetenes krav. Alle nye tilluftskanaler og tilgjengelige tilluftskanaler skal kondensisoleres med 25 mm lamellmatte. 367 AUTOMATIKK OG SD-ANLEGG.1 Generelt VVS-entreprenøren skal levere komplett automatikk med tavler samt integrasjon mot toppsystemet med skjermbilder etc for nye aggregater og kjøleutstyr som er beskrevet tidligere. Toppsystemet er et konsernsystem for Vestfold fylkeskommune og leveres av Normatic as, Toppsystemet med tilhørende skjermbilder og integrasjon mot og i samarbeid med automatikkleverandøren skal leveres av ventilasjonsentreprenøren. Nåværende automatikk er stort sett av fabrikat Regin, lev Normatic as. Skjermbildene skal være systembilder for 2 nye ventilasjonsaggregater, nye systembilder for fyrrom og varmeanlegg, plantegninger over alle etasjer med romstatus og settpunkter, og videre tabeller som viser romstatus og settpunkter i tabellform med fargekoder (som på andre fylkeskommunale bygg). Bildene skal vise tilstedeværelse, romtemperaturer og evt andre styringsparametre som er gjeldende eks CO2 måler/nivå.. Automatikken leveres for hele VVS-anlegget, både for varmeanlegg og ventilasjonsanlegg inkl nødvendige tavler. Side 17

18 36 Luftbehandlingsanlegg - Frekvensstyring av vifter, modulerende roterende varmegjenvinner med mulighet for sommerkjøring / frikjøling. Vannbåren varme med shuntgrupper ved hvert aggregat, styring av kjølemaskiner, stengespjeld m/ fjær tilbaketrekk, viftevakter, filtervakter, både visuelle (Magnehelic) og elektronisk. Funksjon: Konstant tilluftstemperatur, utekompensert, evt kompensert ved avtrekkstemperatur i rom. For fykestingsalen kan kompensasjon også skje gjennom CO2 måler Kompensasjon for kjølebehov skal kunne skje både ved reduksjon av tilluftstemperatur, og /eller økning av luftmengde. - Temperarurregulering på romnivå skjer via KNX følere og KNX motorer på radiatorer. - Tilstedeværelsesfølere registrerer personer og tenner lys, justerer romtemperaturen fra «STAND-BY» til «COMFORT». Utenfor arbeidstid er romtemperaturen satt til «NATT». - For KNX-utstyr og programmer skal leveres nødvendig OPC programvare. Det samme gjelder for andre funksjonersom krever OPC program. - All programvare og programmeringer, eks. ETS n for KNX programmering, er Vestfold fylkeskommunes eiendom - Alle settverdier og aktuelle verdier samt pådrag på vifter, rot. Varmeveksler etc. skal visualiseres i SD-anlegg Varmeanlegg Rørlegger leverer diverse sirkulasjonspumper og monterer shuntventiler evt shuntgrupper for distribusjon av varmt vann til nye (og gamle) radiatorkurser. Ventilasjonsentreprenøren skal levere nødvendige shuntventiler, styring, følere og sentraler for frekvensstyrte pumper og prefab shuntgrupper for ventilasjonsaggregater. Alle settverdier og aktuelle verdier samt pådrag på pumper skal visualiseres i SDanlegg Se for øvrig Se pkt 36 LUFTBEHANDLINGSANLEGG side 14 og 15 - «PRINSIPPOVERSIKT /STIKKORD OVER VVS-TENISKE ANLEGG OG AUTOMATIKK» - Posten skal også prises med nødvendig prosjektering iht. kapittel Tavler Leveransen skal omfatte leveranse av nye komplette VVS-tavler med alle motorvern, kontaktorer, au- tomatsikringer, undersentraler osv, der hvor det er aktuelt. F. eks kjøleanlegg. Tavler skal være komp- lett internt koplet og lagt fram til merkede rekkeklemmer. Tavler skal kunne tilkoples pc/nettbrett for betjening fra SD-anlegg Vendere og blindskjema Tavlene skal videre ha blindskjema i fronten, sammen med nødvendige vendere og driftsmarkeringslys av type lysdiode. Vendere skal ha følgende merkede stillinger, AV PÅ AUTO. Det skal være en bry- ter for felles lampetest. I tavlefront skal det leveres fargelagt systemskjema, enten plastifisert eller «glass» og ramme. Forskrifts- og dokumentasjonskrav Dokumentasjon av kortslutningsberegninger og belastningsberegninger skal medfølge tavlen. Tavlene skal dimensjoneres for maksimal kortslutningsstrøm som kan oppstå. Automatikken skal sikres mot atmosfæriske overspenninger med egnet nettfilter. Ventilasjon og varmefordeling skal oppfylle stedlige E-verks krav og pålegg, samt norske forskrifter, og "Norske forskrifter for lavspenningsanlegg" og være bygd etter EN (usakkyndig betjening). Det skal benyttes CE-merket utstyr. Det skal leveres samsvarserklæring. Alle jordfeilbrytere skal være egnet til fortsatt bruk og i samsvar med 16 i FEL Tavlene skal videre leveres med komplette skjema og dokumentasjon for at de er bygd Side 18

19 for maksimal kortslutningsstrøm. Spenning kontrolleres med det lokale e-verk. Utførelse Tavlene skal leveres som plateskap med låsbare dører og rygg, for frittstående montasje på gulv og tetningsgrad IP44. Alt kontrollutstyr skal være innfelt i frontpaneler/dører i en ryddig og samordnet lay-out. Tavlene skal leveres med nipler for kabler inn og ut i toppen. Det skal være tilstrekkelig antall nipler, med plass for senere utvidelser. Utstyr i tavlefronten skal merkes med hvite graverte skilt i lik utførelse som tidligere beskrevet. Jording, føringer, rekkeklemmer og innvendig merking. Samordnes med elektroentreprisen for enhetlig utførelse..3 Utstyr Det skal leveres komplett automatikk av anerkjent fabrikat som kan kommunisere via OPC mot Normatic toppsystem. NB Normatic kan generelt også evere automatikkutstyr Frekvensomformere for vifter skal ikke tilføre el-nettet mer støy en den lokale nettleverandør tillater..4 Undersentraler Det skal benyttes autonome undersentraler for styring, regulering og overvåkning av anleggene. Under- sentralene skal være moduloppbygget og ha fri konfigurasjon av inn og utganger. Undersentralene skal bestykkes med kommunikasjonskort for peer to peer kommunikasjon mellom undersentralene slik at all informasjonen er tilgjengelig hvor som helst i systemet. Kommunikasjonsprotokollen skal være åpen. Undersentralene skal fungere som selvstendige funksjonsenheter med all programvare for styring, regulering og overvåking av det lokale anlegg. Feil på en undersentral skal ikke påvirke de andre. Undersentralene skal kunne bestykkes med inn- og utganger etter behov med følgende signaler: Analoge innganger: Strøm 4-20 ma Spenning 2-10 V DC Temperatur PT.100 ohm Analoge utganger: Spenning 2-10 V DC (0-10 V DC) Digitale innganger: Kontakter NO og NC som skal belastes med 50 V DC. Intern spenningsforsyning for pot. frie kontakter. Digitale utganger: Spenning: 24 V DC, som kan belastes med 50 ma. Digitale utganger forsynes med bryter MAN - O - AUTO slik at utganger kan manøvreres uavhengig av undersentralen. Lysdiode indikerer at utgangen er aktivisert. Digitale innganger forsynes med lysdioder som indikerer når inngangen er aktivisert. Side 19

20 Samtlige inn- og utganger forsynes med merkeskilt. Undersentralene forsynes med batteribackup for å holde programvare og parameterverdier intakt i min. 72 timer ved avbrudd i strømforsyningen. Klokkefunksjonen skal beholde riktig tid under spenningsbortfall. Når strømmen kommer tilbake skal undersentralen kjøre gjennom intern diagnostikk og deretter starte opp anlegget etter den programmerte oppstartsyklus..5 Feltutstyr Leveransen skal omfatte en komplett leveranse for å dekke alle beskrevne og nødvendige funksjoner. Alt utstyr skal i utgangspunktet være av tilsvarende fabrikat som hovedleveransen. Leveransen skal omfatte komplett montasje av utstyret, og skal utføres i samarbeid med de andre tekniske entreprenørene. Alle anlegg skal starte automatisk etter strømbrudd og gå i full friskluft ved utløst brannalarm..6 Dokumentasjon Leveransen skal omfatte utarbeidelse av alle strømløpskjema, systemtegninger, dokumentasjon for tavler og automatikkanlegg f.ø. Dokumentasjonen skal tilpasses, og innarbeides i VVS-anleggets drifts- og vedlikeholdsinstruks..6 Merking Alle komponenter skal merkes som spesifisert i kapittel Prøving, innregulering og overlevering Igangkjøring og innregulering skal foretas av automatikkleverandøren, og ikke av VVSentrerpenøren. Arbeidet skal omfatte samtlige systemer. Det skal utarbeides rapport hvor settpunkter føres/noteres. Rapporten skal følge drifts- og vedlikeholds- instruksen. 368 Merking og instrumentering Alle kanaler og komponenter skal merkes som angitt kapittel Prøving, innregulering og overlevering Anlegget skal igangkjøres, prøves og overleveres sammen med komplett drifts- og vedlikeholdsinstruks. Drifts- og vedlikeholdsinstruksen skal være ferdig og overlevert tiltakshaver, eller den som pekes ut til å ha ansvaret for driften, så tidlig at vedkommende kan settes seg inn i dokumentet til overlevering og opplæringsperioden. Tiltakshaver forbeholder seg retten til å holde tilbake sluttoppgjøret, eller minimum kr ,- hvis ikke dokumentet foreligger til tiden, og inntil det foreligger. Etter avsluttet montasje og rengjøring skal alle komponenter funksjonstestes. Anlegget ferdigbefares innen to uker etter at entreprenøren har meldt anlegget ferdig. Hvis anlegget har vesentlige mangler ved ferdigbefaring, skal entreprenøren dekke utgiftene til ny befaring. Entreprenøren skal utarbeide komplett drifts- og vedlikeholdsinstruks iht. Norm for vedlikeholdsinstruks, utarbeidet av RIF og NVEF 1983 i både elektronisk og fast utgave i 3 kopier. Side 20

21 37 LUFTKJØLING 370 GENERELT Kjøling v.hjelp av Dx. NB! Lydnivå ved dimensjonerende kjøling skal ikke overskride verdier i punkt Kjøling skal styres i sekvens med radiatorstyring. Dvs de må motta signal fra EIB/KNX anlegget, entreprenør må koordinere dette med elektroentreprenøren Riktig kjøleefffekt må nøye beregnes. Grovkalkyl for nordfløy antyder: Fylkestingsal antatt 260 m2 v ca 6500 m3/ ca 35 kw Resten kontorer antatt 800m2 v ca 16000m3/h ca 85 kw 372 LEDNINGSNETT Komplett ledningsnett medregnes og dimensjoneres av entreprenør/leverandør 374 ARMATUR Det medtas nødvendig ventiler, oljelåser osv for denne type installasjon 375 UTSTYR Alle nødvendige komponenter for betjening av kjøleanlegget medregnes. Utvendig kjølemaskin plasseres på tak ved siden av eksisterende tørrkjøler. Innvendig skal fancoil/dx innedeler plasseres i himling. 376 ISOLASJON, varmeanlegg og kjøleanlegg Alle rørledninger, utstyr og armaturer i røranlegg som har lavere temperatur enn omgivelsene skal isoleres for å forebygge kondens. Videre skal rør ikke kunne avgi varme til øvrige lokaler. Som isolasjonsmateriale skal benyttes neoprencellegummi som type Armaflex eller lignende og isolasjonen limes til rør og klammer for å forebygge fuktvandring. Varmeledninger isoleres med mineralull og mantles med aluplate. - Isolasjonsmateriale, limtype, korrosjonsmaling og isoklammer må være tilpasset hverandre slik at diffusjonstett utførelse av isolasjonen oppnås. - Evt. utvendige rørføringer isoleres med min 100mm mineralull, mantles med plastbelagt stålplate. - Før rørisolasjon monteres, skal rørene primes med spesialprimer tilpasset isolasjonsmaterialet. - Samtlige ventiler, shuntventiler, filtre og pumpehus etc. skal isoleres.med prefab mineralullsposer. - All isolasjon med skjøter og tilpasninger skal være diffusjonstett utførelse, slik at kondens forhindres på alle installasjoner i anlegget. - Synlige rør i teknisk rom skal overflatekles med Isogenopac eller tilsvarende MERKING, INNREGULERING OG OVERLEVERING Merking. Samtlige rørledninger, ventiler og komponenter skal merkes, som angitt i generelle bestemmelser. Side 21

22 Prøving og innregulering. Anlegget skal prøves og innreguleres slik at kravspesifikasjoner tilfredsstilles. Overlevering og instruksjoner. Overlevering og instruksjoner utføres i henhold til generelle bestemmelser. 2 BYGNINGSMESSIGE HJELPEARBEIDER VVS Totalentreprisen må inkludere alle nødvendige hjelpearbeider for vvs-anleggene, som: - all hulltaking i tre lettkonstruksjoner og betong - innkassinger - spikerslag - sjakter osv - eventuell bygningsmessige takoppbygg VVS-entreprenøren må bistå totalentreprenøren med behov for sjakter og kontroll av størrelser på tekniske rom, samt meddele eventuelle spesielle behov til totalentreprenøren. Side 22

23 Fig 1: Fylkeshusets orientering i forhold til himmelretninger (NB ikke i målestokk) Side 23