STERKT PÅ UTSTILLING PER INGE BJØRLO FRA VIRKELIGHETEN OMER FAST SPRENGT SALAT FLUXUS PÅ HØVIKODDEN MODERNISME- MASKINEN TRE STUDENTER OG EN

Transkript

1 STERKT PÅ UTSTILLING PER INGE BJØRLO FRA VIRKELIGHETEN OMER FAST SPRENGT SALAT FLUXUS PÅ HØVIKODDEN MODERNISME- MASKINEN TRE STUDENTER OG EN PROFESSOR H.M.DRONNINGEN PRIVAT SAMLING OG GRAFIKK JANUAR AUGUST 2012

2 HOVEDUTSTILLING Per Inge Bjørlo Fullt program: ET MØTESTED FOR SAMTIDEN Thon hotel opera Thon hotel opera HOVEDUTSTILLING HOVEDUTSTILLING vigelandsparken Skøyen henie onstad (STAToIl) Per Inge kunstsenter Bjørlo Fullt program: Avgang annenhver time daglig fra kl 09. I desember også søndager. Se sandvikastorsenter.no Per Inge Bjørlo for rutetabell. vigelandsparken Skøyen (STAToIl) Fullt program: henie onstad kunstsenter SAndvIkA STorSenTer SAndvIkA STorSenTer Den visuelle kulturen står sterkere enn noen sinne. Vi leser og behersker bilder digitalt i mange formater, vi har blitt vant til å omgås bilder og billestrømmer på en helt annen måte enn før. Mange av oss bruker også den nye teknologien til å dokumentere hendelser som så formidles umiddelbart. Hva kan så et kunstsenter tilføre i en tid der bildet har blitt en slags bruksgjenstand? Henie Onstad Kunstsenter skal først og fremst være et sted der tiden stopper litt opp og der det er plass til både visuelle opplevelser og refleksjon. Hovedbygningen ved Henie Onstad Kunstsenter er en noe underkjent perle i norsk arkitekturhistorie, og vi arbeider nå med en plan for å tilbakeføre og istandsette de elegante kvalitetene som bygningen innehar. God kunstopplevelse skjer i rom som gir en helhetlig og presis presentasjon. Kunstinstitusjonen er et attraktivt sted med mange funksjoner. Det er et sted som tilfører verdi til det som blir stilt ut, autoritet til de stemmene som blir presentert, og varig verdi for kunsten som blir kjøpt inn og bevart for fremtiden. Vi forvalter mange verdier for kommende generasjoner. Men vi har også et ansvar for å skape nye fortellinger om en samtidskunst som ikke alltid oppleves som like tilgjengelig. Vårprogrammet er tredelt og viser stor bredde og løper fra modernismens til samtidens uttrykk. Omer Fast er vårens internasjonale soloutstiller og den første utstillingen som åpner i Til utstillingen Fra virkeligheten blir Prismasalene fullstendig bygget om til mindre kamre for hans filmer. Den første kunstneren ut i vår nye serie med unge, nyetablerte kunstnere er Ann Cathrin November Høibo som allerede har markert seg med idébaserte tekstilarbeider og skulpturelle intervensjoner, senest på kunstmessen i Miami i desember Vi fortsetter å undersøke samlingen og Kunstsenterets historie gjennom to store mønstringer. For å hylle Sonja Henie og feire hennes 100 års fødselsdag, har vi tatt et dypdykk inn i våre arkiver. Utstillingen åpner i Storsalen som da har gått gjennom første fase av en langsiktig, estetisk og funksjonell oppgradering. Videre er professor Dag Erik Elgin fra Kunstakademiet i Oslo invitert sammen med sine studenter til å bruke Kunstsenteret som studieobjekt. De undersøker hvilken funksjon arkitekturen spiller som formidlingsmaskin, derav også tittelen Modernismemaskinen. Vårens moderne utstilling står den russiskfødte, USA baserte Ilya Kabakov for. For første gang vises en samling av hans malerier. Kunstsenteret har tradisjon for å løfte frem private samlinger for å sette søkelys på hva det vil si å samle i dag. Nå er det Dronning Sonjas kunstsamling som står for tur. Utstillingen Landskap og rom presenteres parallelt med Dronningens grafikkprosjekt. I tillegg blir det et tett musikkog performanceprogram der vi blant annet inviterer flere musikere til å utvikle ny scenografi og nye komposisjoner. Kunstsenteret fungerer svært godt til spesialproduserte verker der musikerne også kan utvikle visuelle rammer for sine konserter. I forbindelse med et større prosjekt med Tony Conrad inviteres det til workshop over en weekend med musikeren. Flere workshops utvikles også parallelt med at flere verk i Kunstgaven i samarbeid med Sparebankstiftelsen DnB NOR utvikles. Dette året med Jenny Hval som lager et nytt verk for Studio, og Camilla Løw som bidrar med ny skulptur i parken som omgir Kunstsenteret, Vi vil utvikle morgendagens publikum og morgendagens kunstnere, og vi skal møte et sammensatt publikum. Det gjør vi gjennom et nytt og bredt spekter av aktiviteter som kommer til å prege Kunstsenteret. Formidlingsprogrammet utvikles selvstendig og i samarbeid med Kulturskolen, Bærum kommune, Folkeuniversitetet og Kunstakademiet i Oslo. Sammen ønsker vi å stimulere til nysgjerrighet og kritisk refleksjon og gi førstehåndskunnskap og erfaring om hvordan kunst blir til. Tone Hansen Direktør, Henie Onstad Kunstsenter Thon hotel opera Thon hotel opera REDAKSJONEN Gunhild Varvin (redaktør) Lasse Marhaug (design) Lars Mørch Finborud Tone Hansen Milena Høgsberg Tiana Ringseth Camilla Sune (foto) Caroline Ugelstad FORSIDE: Christopher Nilsen sprenger salat på Høvikodden, som del av en Fluxus-performance. Foto: Gunhild Varvin KUNSTSENTERS ÅPNINGSTIDER Tir Tor: Fre Søn: Mandag stengt. HJEMMESIDE vigelandsparken Skøyen henie onstad Avgang annenhver time daglig fra kl 09. I desember også (STAToIl) søndager. Se sandvikastorsenter.no kunstsenter for rutetabell. I Avgang samarbeid annenhver time med daglig fra Sandvika kl 09. I desember Storsenter også søndager. Se sandvikastorsenter.no tilbyr HOVEDUTSTILLING Henie Onstad for rutetabell. Kunstsenter gratis buss fra Oslo og Sandvika. vigelandsparken Avgang annenhver time daglig fra kl 09. I desember også søndager. Se sandvikastorsenter.no for rutetabell. TWITTER FACEBOOK INNGANG Ordinær billett : kr 80, Honnør: kr 60, Student: kr 50, Barn/unge <18 år: Gratis Kunstnere (NBK, UKS, NK): Gratis Grupper >10 pers: kr 55, /pers Grupper >20 pers: kr 35, /pers VÅRE SAMARBEIDSPARTNERE: Skøyen (STAToIl) Per Inge Bjørlo Fullt program: Bussen er en prøveordning ut januar, men vi jobber for å få til en permanent løsning som gjelder også etter dette. henie onstad kunstsenter Sjekk hok.no eller sandvikastorsenter.no for oppdatert informasjon og rutetider. BRASSERIE BØLGEN & MOI Spisestedet er inspirert av samspillet mellom mat, vin og kunst. Åpningstider: Man: stengt (åpent på forespørsel) Tir -fre: kl Lør: kl Søn: kl (kl. 20 i sommersesongen) SAndvIkA STorSenTer SAndvIkA STorSenTer VEIBESKRIVELSE Det er flere måter å komme seg til Høvikodden på: Med sykkel: Gode sykkelveier langs fjorden både fra Oslo og Sandvika. Beregn minutter til Høvikodden fra Oslo, avhengig av form og føre. Med Senterbussen: Gratis buss fra Oslo og Sandvika Storsenter med avgang hver time. Rutetabell på hok.no frem til 31. januar Samme nettside gir nye tider for bussen og oppdatert info. Med buss 151: Rute 151 kjører fra Grønland og Rykkinn og stopper på Høvikodden. Bussen har avgang hvert kvarter på hverdager. Fra Høvikodden bussholdeplass kan du beregne fem minutters spasertur langs sjøen og gjennom skulpturparken til Kunstsenteret. Med tog: Lokaltog fra Asker, Oslo S og Lillestrøm stopper på Blommenholm stasjon. Gå fra stasjonen langs Stasjonsveien til Sandviksveien og ta inn på Sonja Henies vei til Kunstsenteret. Ti minutters spasertur. Med bil: Ca 15 minutter fra Oslo Sentrum. Følg E18 i retning Drammen. Avkjøringen er godt skiltet. Per Inge Bjørlo, du luktar slik piss i dag, Installasjonsbilde fra utstillingen: Øystein Thorvaldsen. STERKT PÅ UTSTILLING Flere redaksjoner har kåret Per Inge Bjørlo på Henie Onstad Kunstsenter til årets beste utstilling. Hvem er Bjørlo og hva vises? Tekst: Caroline Ugelstad Foto: Øystein Thorvaldsen. Skarpt glass, spisse pigger, tøyfiller og eddiksyre, store skulpturer i stål og sterkt, blendende lys, er blant materialene som for tiden møter deg på Bjørlos retrospektive utstilling. Bjørlo er en pionér i norsk kunstliv både når det gjelder grafikk og installasjonskunst. Mange vil huske hans Indre Rom I, et rom fylt til randen av gummi, som ble vist på Kunstsenteret i 1984 og siden har blitt legendarisk i norsk kunsthistorie. Nå trekker vi trådene enda lengre tilbake, helt til Bjørlos tidlige grafiske produksjon fra slutten av 1970-tallet, og framover mot malerier og uttrykkssterke skulpturarbeider, til hans siste skulpturserie så langt, kalt du luktar slik piss i dag (2011), laget spesielt til denne utstillingen. Bjørlo er best kjent som skulptør og blant kunstnerens mange offentlige arbeider ruver verkene på Oslo Lufthavn. Med over femti arbeider representert, gir utstillingen en spesiell mulighet til å møte Bjørlos kunstneriske univers i sin bredde. I Bjørlos kunst vektlegges så vel indre som ytre rom. Hans bearbeiding av psykiske tilstander og følelser, ofte på et svært personlig nivå, gjør at det er en utfordring å forholde seg til verkene. Nyansene er mange. Noen ganger vart. Andre ganger røft. Bjørlo har nær tilknytning til sitt bostedsområde, Hønefoss, der industribedriften Follum papirfabrikker har spilt en sentral rolle. Hans unike samarbeid med industrien behandles ikke minst i boken vi utgir i forbindelse med utstillingen, med et spesialskrevet essay av forfatteren Stig Sæterbakken. Etter endt visning på Henie Onstad Kunstsenter, reiser utstillingen videre til Bergen kunstmuseum. PER INGE BJØRLO 20. OKTOBER, FEBRUAR, 2012 Side 2 Side 3

3 Omer Fast, Nostalgia, Videostill. Omer Fast, Nostalgia, Videostill. FRA VIRKELIGHETEN Filmene til Omer Fast tester grensene mellom dokumentar og spillefilm. Vi tok en prat for å høre mer om hva han tenker om migrasjon, bevegelige bilder og moderne krigføring. Tekst: Milena Høgsberg Foto: Camilla Sune Du ble født i Israel, men flyttet til USA som tenåring. Der gikk du på college og tok deretter en mastergrad i billedkunst, før du ble amerikansk statsborger. De siste ti årene har du bodd i Berlin. Hvordan har migrasjonen mellom kulturer påvirket identiteten og arbeidet ditt? Familien min flyttet flere ganger i oppveksten, og jeg utviklet noe som fremsto for meg som to adskilte identiteter, avhengig av hvilket land jeg befant meg i, og hvilket språk jeg snakket. Ut over å gjøre meg litt mer forstyrret som tenåring tror jeg dette ga meg en tidlig forståelse av i hvilken grad kjerneidentiteten din dreier seg om performance. Som en følge av dette har det dynamiske forholdet mellom identitet og performance blitt et tilbakevendende tema i arbeidet mitt. Et annet tema som jeg kan relatere til etter å ha vokst opp i to land, er av mer strukturell karakter: Jeg er alltid interessert i å betrakte et bestemt emne fra minst to vinkler og fortelle historier som beveger seg i flere retninger samtidig. Og til slutt, som en naturalized American, uttrykket brukes om immigranter som får Amerikansk statsborgerskap, tror jeg fortsatt jeg prøver å forstå dette vanvittige landet, både som sted og konstruksjon. Du er kjent for dine videoinstallasjoner, kinofilmaktige produksjoner av høy kvalitet. Hva fikk deg til å oppsøke det bevegelige bildet, og hva inneholder det for deg som andre medier ikke gjør? Jeg var en forferdelig maler antagelig fordi jeg alltid forsøkte å klemme inn historier i bildene mine. Så da jeg endelig la penselen på hylla, opplevde jeg en enorm og berusende frihet til å tenke i fortellinger. Jeg eksperimenterte med skulptur og konseptuelt nonsens, før jeg kjøpte et videokamera og lærte meg selv å filme og klippe. De første arbeidene var svært primitive, men kanskje også de mest givende. Siden den gangen har det vært en gradvis prosess, siden jeg ikke gikk på filmskole og måtte lære en masse underveis. Likevel endte jeg opp med å velge det bevegelige (og talende) bildet, fordi jeg synes det fremdeles er den mest følsomme og komplette måten å behandle aktuelle temaer på. Kan du si noe om verkutvalget i utstillingen og den installasjonsarkitekturen verkene presenteres i? Vi har valgt to verker til denne utstillingen: 5000 Feet is the Best (2011) og Nostalgia (2009). Begge filmene bygger på en samtale med én person, hvis historie og stemme er vevd inn i verket. Begge verk forvrenger på en måte intervjuobjektets fortelling. Det skjer ved at historiene utbroderes ved hjelp av flere lag av rekonstruksjoner av hendelser og fiksjon Feet tar utgangspunkt i en pilot av ubemannede dronefly som jeg traff i Las Vegas. Selv om vi snakket i to dager om de tekniske og psykologiske sidene ved arbeidet hans, var han uvillig til å snakke om oppdrag hvor det ble avfyrt våpen foran kamera. I filmen avbrytes hans førstehåndsfortelling gjentatte ganger av arrangerte scener som først tilsynelatende ikke har noe med historien hans å gjøre, men som etter hvert blir til en slags katalog over det han sa i fortrolige samtaler uten kamera. Nostalgia består av tre filmer som vises etter hverandre. I den første beskriver en person barndommen sin i Niger-deltaet, som var preget av krig og personlige tap. Et segment fra historien hans blir gjentatt i to etterfølgende filmer som blir stadig mer komplekse og stiliserte, inntil vi havner i et retrofuturistisk science fiction-melodrama. Filmene vises i tre rom ved siden av hverandre. Dermed kan tilskueren følge historien ved bokstavelig talt å bevege seg gjennom den, mens 5000 Feet projiseres på en stor hengende skjerm. Både Nostalgia og 5000 Feet tar for seg temaer som moderne krigføring og immigrasjon. Hvordan forholder dine verker seg til det politiske i vår tid? Mine arbeider gjenspeiler først og fremst hvordan jeg absorberer og produserer historier. Det politiske stoffet de refererer mest direkte til er kunstnerens forhold til motivet. Og siden motivene jeg tiltrekkes av, ofte er enkeltmennesker, som har direkte erfaringer med konflikter og traumer, er relasjonen mellom kunstner og motiv enda mer problematisk. Dette skyldes etiske forhold, spørsmål om begjær og makt, voyeurisme og den allestedsnærværende populærkulturen, som både hjemsøker og forfører oss. Verkene dine diskuteres ofte ut fra samspillet mellom fiksjon og fakta, hvor skillet mellom dokumentariske og fiksjonssjangre viskes ut. De tar ofte utgangspunkt i intervjuer med mennesker eller stoff fra virkeligheten, som kompliseres gjennom fiksjonalisering, iscenesettelse og manipulering. Hvilket potensial ligger i å viske ut skillelinjene på denne måten? Jeg tenker ikke så mye på å viske ut grenser mellom sjangre, men er mer opptatt av å sette disse grensene i spill og teste dem. Uansett anser jeg ikke skillet mellom dokumentar og fiksjon som spesielt fruktbart eller interessant. I store trekk presenterer begge sjangrene en synsvinkel som er grunnleggende subjektiv. Begge vitner om filmskaperens ønske om å fortelle en historie og begge dokumenterer deres egen tilblivelsesprosess. Som historiske gjenstander kan filmene fortelle oss mye om tiden og stedet der de ble laget. Som filmskribenten Bill Nichols hevder, er alle filmer dokumentarer. OMER FAST (1972, Jerusalem), bor og jobber i Berlin. Han har hatt separatutstillinger ved blant annet Whitney Museum of American Art, New York og South London Gallery, England og Kölnischer Kunstverein, Köln; La Caixa Forum, Barcelona owg Netherlands Media Arts Institute, Amsterdam. Hans arbeid har blitt vist i mange gruppeutstillinger, slik som Illuminations, den 54. Veneziabiennalen og Speaking Memory, Stroom, Den Haag, og Talking Heads, The Irish Museum of Contemporary Art (IMOCA), Dublin, i tillegg til i Manifesta 7, Trento og Whitneybiennalen, New York i Fast holder for tiden på med sin første spillefilm. OMER FAST FRA VIRKELIGHETEN 9. FEBRUAR 6 MAI, 2012 NOSTALGIA OG 5000 FEET IS THE BEST Fasts to videoverk, Nostalgia og 5000 Feet is the Best og er valgt fordi de på ulike måter setter spørsmål ved viktige temaer som: Hva er et vitnesbyrd? Hvordan påvirkes vitnesbyrdet i møte med en intervjuer? Hvordan skaper vi sannheter gjennom gjenfortellinger av private og kollektive opplevelser? Hva skjer når slike historier gjengis i form av ord og bilder i medier som tv? Utstillingen begrenser seg bevisst til to verk, nøye utvalgt fra over et tiårs produksjon, for å oppfordre publikum til å bruke tid i de komplekse installasjonene. Nostalgia I utstillingen vil publikum bli ledet gjennom en labyrintinspirert konstruksjon, til de tre forskjellige videoinstallasjonene som utgjør verket Nostalgia (2009). Fortellingene som blir fortalt tar utgangspunkt i en vestafrikansk immigrants historie Feet is the Best Verket ble opprinnelig produsert til Venezia Biennalen Feet is the Best bygger på en rekke intervjuer med en amerikansk dronepilot. Fast Omer Fast, 5000 Feet is the Best, Videostill. tar utgangspunkt i dokumentaren gjennom et intervju med piloten. Han fletter inn et fiktivt iscenesatt intervju med en mann på et hotellrom, samt bilder fra Los Angeles. På denne måten blir tilskueren revet ut av soldatens seriøse refleksjoner om jobben og hvilke personlige og kollektive konsekvenser den har. Arbeidet er en potent påminnelse om det komplekse i å å se på og engasjere seg i en historie eller et synspunkt. Til utstillingen har Henie Onstad Kunstsenter supplert filmene med norske undertekster for å gjøre filmene mer tilgjengelig for publikum. Side 4 Side 5

4 Geoffrey Hendricks, Sky Ladder, Installasjonsfoto: Øystein Thorvaldsen. SPRENGT SALAT PÅ HENIE ONSTAD KUNSTSENTER Yoko Ono, Tapet fra Film No.4 (Bottoms), Installasjonsfoto: Øystein Thorvaldsen. TIDLIG MINIMALISME Tony Conrad, Foto: Bettina Herzner INDUSTRIELL STOFFLIGHET Ann Cathrin November Høibo. Foto: Christine Jakobsen Studenterkroa 28. mars Publikum er samlet for en uformell konsert, organisert av svensken Bengt af Klintberg. Arrangementet har siden gått inn i historien som en av de nå legendariske Fluxus-konsertene, som ble holdt rundt omkring i Europa på og 70-tallet. Tekst: Caroline Ugelstad Foto: Gunhild Varvin / Øystein Thorvaldsen Responsen denne marskvelden gikk fra å være entusiastisk til å bli heller lunken. Studentformannen ba svenskene ta veien ut bakdøren, etter at Klintberg og Sten Hanson, eksprimentell svensk poet og komponist, til slutt sprengte to salathoder i luften. I 2012 er det 50 år siden en internasjonal bande med unge kunstnere og meningsfeller gjorde seg kjent gjennom å få hodet barbert på scenen, støvsuge et instrument, eller instruere publikum til å forlate teateret og skape storm blant publikum og deler av media. Satsningsområde I 2010 fremførte Christopher Nilsen den samme salatperformancen for Henie Onstad Kunstsenters publikum, og til langt mildere reaksjoner. Noe har skjedd i mellomtiden. Det betyr likevel ikke at interessen for Fluxus har avtatt. Snarere tvert i mot. I dag skrives Fluxus inn i institusjonene som en historisk bevegelse med økende verdi, og med et tankegods og et kunstnerisk repertoar som i høy grad er aktuelt på samtidskunstscenen. Henie Onstad Kunstsenter har tatt tak i dette og gjort Fluxus til ett av sine satsningsområder de kommende årene. Kunstsenteret har gjennomført et større forvaltningsarbeid knyttet til Fluxus-samlingen, og startet opp et forskningsprosjekt. Pro-sjektet gjennomføres som en PhD grad på Universitetet i Oslo og skal markere Kunstsenteret som en kritisk forskningsaktør og et kompetansesenter for Fluxusbevegelsen. Do it yourself Som en reaksjon på den tradisjonelt statiske kunsten, vi kan tenke på maleri og skulptur, ønsket Fluxus i tråd med flere andre kunstnere på slutten av og 60-tallet, å bringe bevegelse, tid og handling inn i sine arbeider. De ville la kunsten finne sted ute i det sosiale livet framfor inne i det lukkede kunstrommet. Kjernen i kunsten ble for Fluxus hendelser i tid og rom, oftest knyttet til små og minimalistiske hverdagshandlinger, som de laget bruksanvisninger til. Det kunne for eksempel være å spise den samme lunsjen på det samme tidspunktet hver eneste dag, en tunfisk sandwich uten majones og med en kopp suppe eller et glass melk til, som i Alison Knowles Identical Lunch fra Hverdagsliv Kunstens møte med hverdagslivet karakteriserer store deler av avantgarden. Det handler om å ta opp i seg og vektlegge det lave og ubetydelige i kunsten, for å løse og snu opp ned på det tradisjonelle kunsthistoriske motsetningsparet høyt og lavt, samt nærme seg livet utenfor dets tradisjonelle skille til kunsten. Kunst er det som gjør livet mer interessant enn kunst, sa den Fluxus assosiserte kunstneren, Robert Filliou. På 1950-tallet vokser konsumsamfunnet fram og hverdagslivet forandrer seg i takt med nye medier og teknologi. For Fluxus, som for mange andre kunstnere på denne tiden, handler hverdagslivet mer spesifikt derfor om et medialisert hverdagsliv og de mulighetene dette aktualiserer. Det er dette forskningsprosjektet ser nærmere på, i tilknytning til Fluxus så vel som et annet viktig undergrunnsfenomen fra denne tiden, den aktivistiske bevegelsen Internasjonal Situasjonisme, blant annet kjent fra studentopprøret i Paris i På samme tid som de begge problematiserer og kritiserer et i økende grad konsumstyrt samfunn, er framskrittsoptimismen og den nye mediesituasjonen til stede som et sentralt bakteppe for deres kunstneriske strategier. Lunatics on the loose Gjennom arbeidet vil Henie Onstad Kunstsenter opparbeide kunnskap med overføringsverdi til en større offentlighet. Vi deltar i det internasjonale prosjektet THE LUNATICS ARE ON THE LOOSE EUROPEAN FLUXUS EVENTS Prosjektet vil i 2012 markere 50-årsdagen for Fluxus i Europa gjennom en forskningsgruppe med internasjonale kunsthistorikere og kuratorer som, i samarbeid med Fluxus-kunstnere, har gått sammen om å rekonstruere de spesielle Fluxuskonsertene i Europa på og 70-tallet. Den første utstillingen åpner på Akademie der Künste i Berlin sommeren Til dette prosjektet dokumenterer Henie Onstad Kunstsenter Fluxus-konserten som fant sted i Oslo og Stockholm i Prosjektet gjennomføres i tidsrommet 2011 til 2014 og skal munne ut i en bred utstilling og publikasjon. Her vil Kunstsenterets Fluxus-samling settes inn i nye teoretiske sammenhenger. Gjennom pilotprosjektet Kunstgaven (se side 13) har Kunstsenteret også fått en unik mulighet til å anskaffe nye arbeider til Fluxus-samlingen, noe vi vil arbeide med i årene som kommer. Forskningsprosjektet er støttet av Forskningsstiftelsen ForArt og Norsk Kulturråd. FLUXUS (latin.; å flyte ) var et radikalt, internasjonalt nettverk av kunstnere, komponister og designere som oppstod i USA, Europa og Japan på tidlig 1960-tallet. Forgrunnsfigur var den litauen-fødte amerikanske kunstneren og designeren George Maciunas ( ). Ville løse opp grensene mellom hva vi forstår som kunst og hverdagsliv, og frigjøre kunsten fra det tradisjonelle skillet mellom musikk, teater, poesi og billedkunst til fordel for en ny intermedialitet. Termen Do it yourself (DIY) kan knyttes til Fluxus. I 2009 fikk Museum of Modern Art i New York verdens største Fluxus samling, the Gilbert and Lila Silverman Collection, som de for tiden registrerer. Henie Onstad Kunstsenters Fluxus samling har delvis kommet til gjennom en donasjon av Fluxuskunstneren og kunstsosiologen Ken Friedman, tidligere tilknyttet Kunstsenteret, og via kjøp og gaver fra enkeltkunstnere og andre. ØYENVITNE? HENIE ONSTAD KUNSTSENTER ETTERLYSER: Publikum som var med på, eller deltok i, Fluxus konserten på Studenterkroa i Oslo i Vil du fortelle din historie fra arrangementet? Henie Onstad Kunstsenter dokumenterer. Ta kontakt med: cu@hok.no FLUXUS FRA SAMLINGEN TIL 3. JUNI, 2012 Tony Conrad (f. 1940) er en amerikansk videokunster, eksperimentell filmskaper, musiker, komponist, maler og forfatter. Conrad har hatt en stor innflytelse på moderne musikk og kunst. På 60-tallet var han en sentral del av avantgarde miljøet i New York, og sammen med John Cale, Angus MacLise, La Monte Young og Marian Zazeela grunnla han ensemblet The Theatre of Eternal Music, som spilte timelange konserter med drømmemusikk senere døpt dronemusikk. John Cale tok med seg disse idéene videre da han startet The Velvet Underground (Conrad var mannen som lanserte navnet). I denne perioden gjorde Conrad også en rekke solokomposisjoner, hvor spesielt stykket Four Violins har blitt stående som et av de mest sentrale verkene innen minimalismen. Tidlig på 70-tallet dro han til Tyskland og spilte inn platen Outside the Dream Syndicate med krautrock-bandet Faust. Denne platen har også en sentral plass i gråsonen mellom populær- og kunstmusikk. Da komponist og musiker Jim O Rourke ble spurt om hva som var hans favorittplate svarte han kontant Outside the Dream Syndicate. Som filmskaper er Conrad også viktig, og han blir i dag nevnt på lik linje med regissører som Stan Brakhage og Michael Snow. Mest kjent er Flicker fra 1966, som består av vekslende svarte og hvite bildeflater som skaper en intens flicker-effekt. Conrad har vært aktiv i over 50 år; han turnerer, spiller konserter, har utstillinger og jobber hele tiden med nye prosjekter. Med workshop og konsert på Høvikodden tilbys publikum en unik sjanse til å oppleve en levende og høyst vital legende. WORKSHOP/KONSERT: TONY CONRAD MARS, 2012 I denne utstillingen overlater vi de 430 kvadratmeter som utgjør Sal Haaken til norske Ann Cathrin November Høibo. Med dette gir vi den unge, nyutdannede kunstneren en mulighet til å produsere et nytt stedsbestemt prosjekt i en større skala. I forberedelsen av dette har kunstneren arbeidet i et midlertidig atelier i Kunstsentrets kjeller og lært både samlingen og bygningen å kjenne. Høibo skriver seg inn i en lang tradisjon av kunstneriske eksperimenter på Henie Onstad Kunstsenter siden åpningen i Høibo arbeider hovedsaklig med installasjoner hvor hun med presisjon kombinerer og utforsker ulike materialer som tekstil, tre, tegning og trykk. Med stor kunnskap om stofflighet og en idébasert holdning til materialene sammenstiller hun det håndtverksmessige med det industrielt produserte. Gjennom sin egenartede materialbruk er det mulig å trekke paralleller til Robert Rauschenberg, Eva Hesse og Louise HØVIKODDEN hovikodden@bolgenogmoi.no Telefon / Telefaks / Bourgeois. Dette er alle kunstnere hvor prosess og meningdannelse er tett sammenvevet. I Høibos verker er det materialene og behandlingen av disse som fører ordet. ANN CATHRIN NOVEMBER HØIBO (f.1979) bor og arbeider i Oslo. Hun har studert ved Kunstakademiet i Oslo og på Steadelschule i Frankfurt. Hun har deltatt i gruppeutstillinger på Stenersen museet, Kunsthall Oslo, UKS, Kunstnerforbundet og Lofoten International Art Festival. I 2010 mottok hun Sparebankstiftelsen DNBNORs kunstpris. ANN CATHRIN NOVEMBER HØIBO 22. MARS 3. JUNI, 2012 Ta med denne annonsen og få Dagens Middag som 4 eller 5 retters meny til prisen av 3 retter! Side 6 Side 7

5 FRA HOLLYWOOD TIL HØVIKODDEN Ingen norsk kvinne har nådd en så omfattende berømmelse som Sonja Henie. 8. april 2012 er det 100 år siden den atletiske isdronningen ble født til stor glede både for Hollywood og moderne samtidskunst. Tekst: Tiana Ringseth I 1956 giftet Sonja Henie seg med den norske skipsrederen Niels Onstad. Ekteskapet står igjen som en viktig milepæl i norsk kunsthistorie. Det dannet grunnlaget for stiftelsen som ble opprettet i Gjennom denne ble Norges første kunstsenter for modernisme og samtid opprettet, med en imponerende samling bestående av om lag 300 verk, innkjøpt av ekteparet selv. I etterkant har samlingen vokst til å bestå av over 4000 arbeider, og aktivitetene på Kunstsenteret er mangfoldige. Sonja og Niels ønsket seg et levende museum for mange ulike målgrupper. Det arbeides det daglig med å legge til rette for. Nå, i anledning jubileet ønsker Kunstsenteret å gi et spesielt fokus på Sonja Henie som kunstsamler. Fra kunstløp til kunst Sonja Henie var en diva med mange fasetter. I tillegg til å være en paljettbekledd isdronning, var hun også en tøff forretningskvinne. Fremdeles regnes hun som en av tidenes best betalte skuespillere i Hollywood. Fallhøyden fra Hollywoods utopiske virkelighet ble stor; i et forsøk på å erobre Latin-Amerika, falt hun på isen. Hendelsen satte en stopper for karrieren som utøvende kunstløper. Men slutten på idrettskarrieren ble begynnelsen på kunstsamlertilværelsen. Lidenskapelig samler Henies interesse for kunst ble vekket til live gjennom møtet med Niels Onstad. Etter hvert utviklet kunstinteressen seg til å bli en lidenskap. Hun viste en bemerkelsesverdig innsikt i samtidskunstens univers. Hun var rask til å velge hvilke arbeider hun var interessert i, og hadde en distinkt smak. Den unike samlingen, som primært stammer fra Paris, inneholder verk av viktige europeiske kunstnere fra perioden Matisse, Juan Gris, Jacques Villon og Fernand Léger er representert, i tillegg til Pierre Soulages, Asger Jorn, Eva Bergman og Dubuffet. Utstillingen i Storsalen er den første av en serie på tre eksperimentelle utstillinger med Henie Onstadsamlingen i I samarbeid med samtidskunstnere vil Henie Onstad Kunstsenter vise fram mer av senterets samling ved hjelp av ulike installasjoner. Utstillingen til ære for Sonja Henie blir derfor supplert med et helt nytt arbeid fra den norske samtidskunstneren Birgitte Sigmundstad. JUBILEUMSBALL: SONJA HENIE 100 ÅR 14. APRIL KL. 19, 2012 Henie Onstad Kunstsenter goes Hollywood! For å feire Sonja Henies fødselsdag, inviterer Kunstsenteret i samarbeid med Bærum kommune til ball. Program: Champagne og velkommen Levende musikk Forhåndsvisning av utstillingen Tapas og fingermat fra Bølgen & Moi Underholdning og hyllest til Sonja Henie Dans til Prime Time Orchestra Overraskelser Antrekk: Smoking. For oppdatert informasjon og påmelding til festen, se hok.no FRA HOLLYWOOD TIL HØVIKODDEN SONJA HENIE JUBILEUMS- UTSTILLING 15. APRIL 7. JUNI, 2012 OFFISIELL UTSTILLINGSÅPNING: SØNDAG 15. APRIL KL. 14 Henie og Onstad mente musikken var en viktig del av samtidskunsten og støttet flere musikerne, blant annet Karlheinz Stockhausen, Arne Nordheim og John Cage. Som en del av utstillingsåpningen vil derfor den koreanske cellisten Okkyung Lee opptre med et stykke musikk tilegnet disse musikerne. UTENDØRS KINO: ONE IN A MILLION 22. APRIL KL. 20, 2012 Utendørs visning av Sonja Henies første film. I samarbeid med Sandvika Kino. Gratis inngang. I EGEN REGI I anledning 100års jublieet lager den norske kunstneren Birgitte Sigmundstad et bestillingsverk som viser samleren, skøyteløperen, skuespilleren og den skarpe forretningskvinnen Henie. Tekst: Gunhild Varvin Foto: Camilla Sune Sigmundstad bruker historiske referanser som utgangspunkt for videoarbeidene sine. I tidligere verk har hun utforsket individuell og kollektiv identitet, kjønnsroller og fremstilling av kvinnekroppen innen sportsgrener som kunstløp og cheerleading. Nå er det Sonja Henie som står for tur. For å sette seg inn i stoffet, har Sigmundstad tilbrakt mange timer i arkivene på Henie Onstad Kunstsenter. Hvorfor er Sonja Henie interessant som materiale til et kunstverk? Sonja Henie var en fantastisk kombinasjon av Hollywood, sport og kunst. Et tema jeg i tidligere verk har vært inne på. Jeg arbeider mye med tekst og framføring av tekst, og sport er en god plattform da det med sitt tilsynelatende enkle og uskyldige visuelle språk kan brukes til å frambringe et annet kanskje mer ladet budskap. Jeg var opptatt av Sonja Henie som barn og leste Mitt livs eventyr. Vi bodde i Bærum og var ofte på Høvikodden. Men bare for å se premiesamlingen. Hver vinter gikk vi på Holiday on Ice, men jeg visste ikke da at det var hun som oppfant dette konseptet. Det skal bli interessant å binde Fernand Léger og Hans Hartung (kunstnere fra Sonjas kunstsamling red. anm.) opp mot Holiday on Ice selv om jeg enda ikke vet helt hvordan. På samme måte som da hun i stedet for å bli en isdanser i en annens show, selv gikk inn og laget showet og filmene hun ønsket. Hun tok et lignende valg da hun bestemte seg for å investere kun i moderne kunst og gikk til Sotheby s og solgte sine (visstnok middelmådige) Gainsboroughs. Som kunstner, er din research av Sonja Henies liv annerledes enn den som gjøres av en tradisjonell forsker? Jeg har jobbet med dokumentar og portrett og synes det er gøy å ta tak i biografigenren. På en forelesning om biografier jeg var på, var det flere som kom tilbake til dette om at en måtte prøve å finne det ukjente barnet, når en skriver en biografi. For å rettferdiggjøre nok en bok eller nok en film må noe nytt komme fram. Om dette barnet skulle dukke opp i arkivet hadde det vært flott, men mitt utgangspunkt blir heller som kunstner, og det er hennes rolle som samler i de siste årene vi skal ha fokus på. Men skøyteløperen og Hollywood-stjernen Sonja Henie vil alltid være den dominerende. Det er ikke noe mål for meg å komme med en biografi eller følge hennes liv fra fødsel til død. Det kunne være interessant å bare fokusere på et tema som arv for eksempel. Arven etter henne personlig: Hvor ble det av alle smykkene? Og arven etter Henie / Onstad? Hva betyr samlingen nå, og hva betydde donasjonen da? Eller legge alt fokus på en spesiell hendelse. Jeg har også sett på flere bøker som Thomas Bernhards Mine priser og Elisabeth Taylors My Love Affair with Jewels samt filmer som gir en annen vinkling enn en tradisjonelt oppbygget biografi. Hvilke teknikker vil du jobbe med i konstruksjonen av filmen? Det er viktig når jeg lager filmen at metoden jeg bruker kommer fram og er en del av verket. Heller enn å satse alt på å gi et sannferdig portrett av Sonja Henie er det bra å ha en distanse til mytene rundt henne. Ikke nødvendigvis for å bryte dem ned, kanskje kunne det vært interessant å tenke seg en film eller en utstilling slik hun ville ha gjort det selv om hun hadde fått bestemme. Mitt ståsted til Sonja Henie, sport og kunst vil også være et av flere utgangspunkt eller metoder jeg vil benytte meg av. Arkivet inneholder fantastisk filmmateriale, men om det vil bli vist for seg selv, eller tatt inn i verket, vet jeg ikke enda. Sannsynligvis blir det en kombinasjon der nye scener om Sonja Henie blir skapt for å kommentere arkivmaterialet. Side 9

6 VAKKER HVIT STØY Den nye norske duoen White og Susanne Sundfør kommer til Høvikodden for å jobbe med og fremføre et bestillingsverk. White er vant til å opptre på rockeklubber i Berlin kl. 01 om natta nå spiller de søndagsmatinékonsert på et Kunstsenter for samtidskunst. Tekst: Lars Mørch Finborud White består av komponistene Øystein Moen og Stian Westerhus. Til dette verket, som har blitt oppført en gang tidligere, under Ekko-festivalen i Bergen, har de hentet inn Susanne Sundfør på vokal. Hvordan har prosessen frem mot verket vi får se i Studio i februar vært? ØM: Vi ble for lenge siden spurt av EKKO-festivalen i Bergen om vi ville lage et bestillingsverk. Jeg og Stian har pratet i lang tid om at det hadde vært kult å få stablet en duo på beina. Forespørselen var en gylden mulighet til å få etablert et konkret samarbeid. Som vanlig er det først når du ser deadlinespøkelset i hvitøyet at du virkelig får ut fingeren, og sånn var det i dette tilfellet også. Vi hadde en intens og svært produktiv periode på halvannen måned i forkant av festivalen, der vi i hovedsak definerte sounden og låtstrukturene. Til konserten på Høvikodden har vi ivaretatt dette utgangspunktet, men jobbet videre med de musikalske elementene vi synes fungerte best i Bergen. SW: For min del er det lenge siden jeg skrev låter med tekst, men det har vært et morsomt gjensyn. Det har vært lærerikt å få utfordret filtre i min egen musikkpersepsjon i forhold til denne prosessen. Jeg gleder meg til å bruke hele uka før konserten på å installere oss og gjøre om på ting in situ på Høvikodden. Det blir fint. Fra bandnavn, bandbilde, scenografi, og i henhold til auditiv hvit støy, virker det som hvitt er en gjennomgående tråd i verket. ØM: Vi ønsket å ha et uttrykk som både ga konkrete assosiasjoner og store muligheter, en slags carte blanche kan du si. I våre øyne var det en tittel som vi syntes fungerte godt, og som tillot oss å føre en bred pensel når vi adapterte musikalske faktorer inn i prosjektet. SW: For min del beskriver navnet den tomheten og usikkerheten i musikken og hvor den skal. Nå som vi skal ha mer kontroll på det visuelle aspektet selv og samarbeide med lysguruen, Jan Erik Holto, blir det spennende å se hvordan man kan ta tak i den konteksten på nytt. Dere spiller i band som Jaga Jazzist, Susanne Sundfør og Puma, mens du i den siste tiden Stian har formet en kjerne rundt den nye platen og trioen til Nils Petter Molvær. Var det noen elementer fra disse prosjektene dere ville utvikle videre med White eller er det et musikalsk veiskille? SW: Med White hadde vi et utgangspunkt i at vi skulle ha med Susanne som vokalist og at vi ville skrive en del låter med vers og refreng. Vi jobber ofte slik at vi lager oss litt småbanale utgangspunkt, og så jobber vi ut i fra det. Det er som å komme opp med en utopisk idé uten å tenke på gjennomføringen. Å ha disse utgangspunktene bak i hodet gjennom prosessen, uten å ha så mye respekt for de, gjør at vi ender opp et annet sted enn vi ellers ville. Det blir en fin motstand å ha. ØM: Vi definerte på et tidspunkt at vi ønsket å utfordre oss selv på å lage musikk ut i fra andre parametere enn det vi var vant med. Likevel ville vi ivareta det vi så på som essensen i det vi drev med musikalsk. Derfor var det naturlig å lete i platesamlingen etter de skivene vi digger, men som har et uttrykk og formspråk som vi sjelden jobber med. Plutselig satt vi der med vers og refreng og prøvde å hoste opp en fornuftig tekst. Dere har hanket inn en av Norges mest kjente musikere, Susanne Sundfør, til å synge disse tekstene. Kan dere fortelle litt om valget av nettopp Susanne og hva hun har bidratt med til verkets utforming? ØM: Susanne var for oss en ideell samarbeidsparter. Vi hadde det klart for oss at vi var hypp på å lage noe som inkluderte tekst og vokal, musikk som har motsatte rammevilkår enn det vi er vant til. I tillegg til å være Norges desidert beste vokalist, samt en leverandør av god musikalsk smak og attitude, er hun også veldig veldig hyggelig og morsom å jobbe med. SW: Susanne ble dratt inn fordi vi ganske enkelt synes hun har en fantastisk stemme. Den passer godt inn i bortimot hva som helst vi kunne tenke å kaste i hennes retning. Hun har en egenart i det hun gjør som er sterk nok til å stå for seg selv ved siden av hvilket som helst musikalsk uttrykk rent kontekstuelt. ØM: Susanne har vært veldig positiv hele veien, og for min del har jeg spilt med henne i to år allerede. Derfor har den store utfordringen i å håndtere et stort navn ikke vært særlig påtrengende. Heldigvis. Det var nettopp på grunn av hennes sterke stemme at hun i utgangspunktet ble spurt om å være med på prosjektet. Hun har en helt annen musikalsk bakgrunn enn oss, og det var noe vi følte var viktig i prosessen med å få definert det musikalske uttrykket. SW: Ja, hun har vært ganske åpen for de tingene vi har skrevet, og hun har jo hatt en rolle som innleid vokalist så det har jo vært ganske spennende å gi henne ting som hun må synge. Det som også er litt morsomt er at for oss blir denne musikken veldig kontekstuell i forhold til lydbilder og annen innpakning. Det er nok ikke like sikkert at Susanne synes at alt er like mye popmusikk som vi gjør. Vi på Kunstsenteret har de siste årene jobbet mye med å bestille og produsere nye verk av musikere og komponister. Føler dere at man står friere i det å lage et bestillingsverk enn når dere lager en konsert som skal turnere klubber og kulturhus? SW: Jeg synes det er veldig befriende at man lettere kan tenke en større form og at man har en tydelig deadline på når dette skal spilles. Jeg liker veldig godt å dykke ned i den verdenen og bli der. Da er det også fint når det er unnagjort og man kan se tydelige spor av hvordan denne prosessen har formet musikken. ØM: Jeg synes det gir et friere utgangspunkt når en blir spurt om å lage et bestillingsverk. Men dette er ikke nødvendigvis utelukkende av det gode. Hvis den musikalske paletten blir alt for omfattende, er det vanskelig å vite i hvilken ende en skal starte. Når ALT er lov, og en har uendelige muligheter i studio, er det vanskeligere å være kreativ enn hvis en får beskjed om å lage et stykke musikk utelukkende av en Casio synthesizer fra 1985 og en 4-spors kassettopptaker. Det som er morsomt for oss er at mange av musikerne som kommer hit får bakoversveis av det å spille på et kunstsenter kl.14 på en søndag med et sittende publikum, etter nettopp å ha stått på scenen på en rockeklubb i Berlin en fredagskveld kl.01. Har dere noen tanker rundt hvordan denne uvanlige settingen, nærmest omringet av samtidskunst, påvirker uttrykket deres? ØM: Det blir vel større fokus på detaljene i musikken, og mindre tjabbing blant bransjefolkene i baren håper jeg. I tillegg er lokalitetene på Høvikodden så godt som perfekte å jobbe i, med et fint rom, en god PA og løsningsorienterte ansatte. Det bidrar til kreativitet, og det at Høvikodden produserer ny musikk på den måten de har gjort de senere årene, har jeg stor respekt for. Dere urfremførte verket på Ekkofestivalen i Bergen i september Hva blir forskjellen mellom fremførelsen der og på Høvikodden? ØM: Som du nevner er det i utgangspunktet to forskjellige settinger. Det som er veldig positivt med konserten på Høvikodden er at vi har blitt gitt muligheten å jobbe med prosjektet der ute hele uken, fra mandag av. Det gjør at vi kan finspisse en del ting og raffinere uttrykket ytterligere, men vi tar utgangspunkt i det samme musikalske materialet som på EKKO-festivalen. SW: Pluss at Kyrrelys som gjorde lyset i Bergen er erstattet av Jan Erik Holto, som er for meg en av de mest musikalske lysmesterne jeg noen gang har sett. Så det visuelle kommer i det hele tatt til å bli annerledes. I tillegg fortsetter vi på gjør-ting-du-egentlig-ikke-kan-skolen, og prøver å ta litt styring på ting sjøl. Det blir spennende. Hva skjer med White videre etter Høvikodden? SW: Det blir nok å ferdigstille, og eventuelt gi ut, denne produksjonen. White som band kommer nok til å fortsette med andre prosjekter. For oss er dette en ganske fin leikegrind. Vi har vel strengt tatt allerede et nytt konsept vi må få startet på i 2012, så får vi se. ØM: Ønsket for dette prosjektet er i hvert fall å få tid til å gå i studio i løpet av 2012 og lage en ordentlig plate, sånn at vi i neste omgang kan dra ut på veien og turnere. Vi er i prat med Rune Kristoffersen på Rune Grammofon om å gi ut materialet, og jeg satser på at han leser dette sånn at han føler presset ytterligere. Hører du det, Rune?! KONSERT: WHITE MED SUSANNE SUNDFØR & JAN ERIK HOLTO 5. FEBRUAR KL. 14, 2012 Side 11

7 BLI OVERASKET AV LYD Området der lyden er plassert er nesten som et amfiteater. Det er et naturlig sted å sette seg å spise lunsj. Dette er The sweet spot, og det beste stedet å høre musikk, sier kunstneren bak lydverket, Camille Norment. Tiendeklassingene fra Ramstad tester harmonier og frekvenser med vann og glass Det er første gang jeg hører lyden med frost på bakken, sier Camille Norment, kunstneren bak lydinstallasjonen du hører på gresskollen foran inngangen til Henie Onstad Kunstsenter i Bærum. Naturens gang gjør at kunstverket oppleves forskjellig hele tiden. Tekst: Marit Fagnastøl Foto: Camilla Sune Det at lyden er utendørs gjør at den høres helt annerledes avhengig av vær og klima. Om det regner eller snør, om det er natt eller dag. Om natten kan det nesten føles skummelt. Lyden endrer karakter ut i fra atmosfæren. Den er fantastisk om sommeren, når det er fugler, da er det en magisk opplevelse å være her, sier Norment. Hun er fra USA men bor og arbeider i Norge, og ble invitert av Kunstsenteret til å lage en utendørs lydinstallasjon. Dette første året med kunstverket er som et eksperiment for meg, for det er første gang jeg hører hvordan lyden høres ut i alle årstider, fortsetter kunstneren. Klokkeklang Verket heter Within the Toll og består av fem forskjellige komposisjoner, som kan oppleves i parkområdet foran inngangen til Henie Onstad Kunstsenter. Det er en del av Kunstgaven fra Sparebankstiftelsen DNB NOR. Henie Onstad Kunstsenter skal frem til 2013 bruke pengene til nye og permanente kunstverk i og utenfor Kunstsenteret. Dette er en flott mulighet for Kunstsenteret til å få presentert samtidskunst og bidra til at det produseres ny kunst. Vi skaper nye møter mellom kunst, kunstnere og publikum og finner nye måter å formidle kunsten på. Jeg synes det er fantastisk at det er vilje til å satse på den unge kunsten, og at det gis penger til kunst som ikke skapt ennå, sier Gunhild Varvin, kommunikasjonsansvarlig ved Henie Onstad Kunstsenter. Et kunstverk blir til Kunstgaven skal i tillegg til å skape ny kunst, også bidra til mer kunstformidling til barn og unge, og Camille Norment har utarbeidet et opplegg for skolen. Som prøvekaniner ble tiende klasse ved Ramstad skole i Bærum invitert. Norment forteller dem om prosessen som har ført frem til kunstverket. Hvordan verket er formet av plassen som er valgt, og skulpturene som allerede var der fra før. Videre forteller hun om en opplevelse som bidro til verket: Da hun gikk en tur i skogen ved kunstsenteret for første gang, hørte hun en lyd. Det viste seg å være en mann som spilte tverrfløyte i skogen. Det var en av de merkeligste og mest interessante opplevelsene jeg noen gang har hatt. Veldig surrealistisk. Det ble et slags symbol for kunstverket, sier Norment. I kunstverket har hun forsøkt å gjenskape opplevelsen av å bli overrasket. Og dette er en av grunnene til at lyden ikke spilles hele tiden, men at den kommer og går. Den endrer seg hele tiden, og det er pauser. Musikk kan oppleves veldig hypnotisk, spesielt om den kommer uforberedt. Den kan gi deg gåsehud. Jeg ville skape en lyd som kunne ha denne effekten på kroppen, sier Norment. Glassharmonika Musikken er laget med instrumentet glassharmonika, et instrument laget av krystall, og som ser ut som om det er bygget opp av en rekke av glassboller i økende størrelse. Lyden lages ved friksjonen av våte fingre på glasset, og høres ut som lyden du lager når du gnir fingeren rundt et vannglass. Glassharmonikaen er et instrument forbundet med mystikk, magi og det ukjente. Den spiller den opprinnelige musikken. Den rene musikalske lyden er hva glassharmonikaen lager, sier Norment. Hun forteller elevene om lydfrekvenser og lydbølger, og de prøver selv med glass og vann, forholdet mellom lyden og mengden av vann i glasset, og regner seg frem til tonene. På denne måten kombineres fagene matematikk og kunst. Jeg synes det er interessant å prøve å finne måter å koble kunst til skolefagene. Spesielt gjelder dette matematikk og relasjonen til musikk. Jeg vet at for meg, da jeg selv gikk på skolen, ville det ha gjort en forskjell å få se sammenhengen mellom notene og matematikken. Det er fascinerende, og gjør brøkregning litt mer interessant, sier Norment. Tiendeklassingen synes både det er interessant og morsomt å høre om Camille Norments kunstverden. Dette var ikke kunst på vanlig måte. Vi har vært her mye før og sett på kunst, men dette var noe helt annet, med musikk og lyder, sier Therese Tjeldflåt. Vi ble overrasket over hvor stille vi har vært. Det var spennende å få møte kunstneren, og å høre hvordan hun har funnet ut hvordan kunstverket skulle bli, sier Katarina K. Solum. Jentene har lyst til å dra tilbake og høre mer på lydkunstverket, men kommer til å holde seg unna når det er mørkt. Det må være ekkelt å høre de lydene om natten, sier Solum. KUNSTGAVEN er gitt til Henie Onstad Kunstsenter i Bærum, som over en treårsperiode får midler til kjøp av ung eksperimentell samtidskunst, og formidling av denne. Kunstsenteret bestiller verk av ulike kunstnere, stort sett norske, med et ungt og eksperimentelt uttrykk. Prosjektet foregår fra 2011 til 2013, og vil danne grunnlag for en større presentasjon i Underveis utarbeides kataloger for hvert kunstprosjekt, som samles i en større publikasjon som skal dokumentere hele kunstgaven. Denne vil også inneholde CD-er som formidler lydverk. I prosjektet inngår også et formidlingsopplegg rettet mot barn og unge. CAMILLE NORMENT er en amerikansk kunstner, bosatt i Norge, med utdannelse og arbeidsbakgrunn innenfor både kunst og teknologifag. Hun arbeider med multimediale teknikker i mediene installasjon, skulptur og tegning. Hennes arbeider er blitt utstilt og fremført internasjonalt, ved blant annet LISTE (Young Art Fair in Basel) 2009, Thessaloniki Biennale of Contemporary Art, Kunsthalle Bern, Santa Monica Museum of Art, Studio Museum of Harlem, Bildmuseet i Umeå, Venezia Biennalen, og i Norge på Nasjonalmuseet, UKS Galleri og tidligere på Henie Onstad Kunstsenter (høsten 2009). Hun er også blitt omtalt i ledende nyhetsaviser, kunst og musikktidsskrifter. Lyden kommer og går. Den endrer seg hele tiden, og det er pauser. Vi må fange den. Hver gang du kommer hit hører du en ny type lyd. Side 12 Side 13

8 ONDSKAP OG HÅPEFULL NAIVITET I SAMMENHENG MED OMGIVELSENE Jenny Hval er en av landets mest fremtredende unge kunstnere og har som forfatter, plateartist og lydkunstner gjort seg bemerket både i Norge og utlandet de senere årene. Hval debuterte som romanforfatter med Perlebryggeriet i 2009, og da hennes tredje plate Viscera ble sluppet på Rune Grammofon i 2011 skrev italienske Vogue at hun var en artist med stor kompetanse, både intellektuelt og musikalsk. Det er få kunstnere som passer inn i Henie Onstad Kunstsenters tverrkunstneriske profil i like stor grad som Jenny Hval. Hennes kunstnerskap beveger seg sømløst mellom musikk, litteratur, scene- og billedkunst. Hun har tross sin unge alder pøst på, hugget ut, skåret til og finslipt et uttrykk som er preget av tilstedeværelse, tilgjengelighet og det sammensatt obskure på samme tid. På bakgrunn av dette har Kunstsenteret bedt Jenny Hval om å lage et nytt bestillingsverk til Studiosalen i Om det ennå utitulerte verket sier Hval: Installasjonen er et tanke-verk, et lydessay, som samtidig er et musikkstykke skrevet for Studio. I 2011 spilte jeg en stumfilmkonsert (La passion de Jeanne d Arc av Carl Theodor Dreyer i regi av Øyafestivalen) med min egen musikk. Arbeidet med filmbildene det å være både utøver og tilskuer gjorde meg interessert i forholdet mellom stemme og blikk, to forskjellige måter å nærme seg kunsten på. Jeg fant både ondskap og håpefull naivitet i sammenstillingen av filmbilder og musikk. Verket fortsetter dette arbeidet. JENNY HVAL (f.1980) kommer fra Oslo og har studert skrivekunst ved Universitetet i Melbourne og litteraturvitenskap ved UiO. Har utgitt albumene To Sing You Appletrees (2006) og Medea under aliaset Rockettothesky. Hennes tredje album Viscera (2011) ble utgitt under eget navn. Debuterte som forfatter med romanen, Perlebryggeriet, på Kolon Forlag i Bidro til verket The War Song av de amerikanske kunstnerne Valerie Tevere og Angel Nevarez i 2010 Lagde lydverket ENTER/Flesh til lydinstallasjonen ENTER Sonic Tank ved Tou Scene, BESTILLINGSVERK: JENNY HVAL 3. JUNI 19. AUGUST, 2012 Verket inngår i Sparebankstiftelsens Kunstgave og innlemmes i Kunstsenterets samling. Se s. 13. Camilla Løw jobber med abstrakte skulpturer i et modernistisk formspråk, hele tiden med sin egen presise, personlige og lekne signatur. Nå utvikler hun en helt ny skulptur til Henie Onstad Kunstsenters skupturpark. Løws arbeid utføres hele tiden i nær relasjon til rommet eller sammenhengen det inngår i. Rommet, arkitekturen eller landskapet rundt skulpturene er med på å definere og forme uttrykket, på samme måte som betrakterens posisjon og bevegelser. Løws kunstneriske uttrykk oppstår i brytningspunket mellom det tradisjonelle og det særegne. Hun forholder seg til allmenne kriterier som gjelder for skulpturen, som form, rom, rytme, spenning, balanse og materialegenskaper. Samtidig definerer hun hele tiden sin egen og selvstendige posisjon i forhold til dette. Hennes arbeider kretser ofte rundt elementer fra kunsthistorien, så vel som ulike hverdagsepisoder- og opplevelser. Arkitektur, dans, typografi og poesi er andre inspirasjonskilder. Løws skulpturer plasserer seg midt i mellom alle de ulike tingene som artikulerer forholdet mellom menneskene og deres omgivelser. CAMILLA LØW (f. 1976) er utdannet ved Glasgow School of Art og bor og arbeider i Oslo. Har hatt separatutstillinger ved blant annet Sutton Lane, London (2008), Dundee Contemporary Arts, Dundee (2008), Elastic Gallery, Malmö (2007), Sutton Lane, Paris (2006) Har deltatt på en rekke gruppeutstillinger i innog utland, blant andre Dump, Postmoderne skulptur i et oppløst felt, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo (2007) og Momentum, Moss (2006). I 2012 åpner hun blant annet separatutstilling på Nasjonalmuseet avdeling for Samtidskunst. Foruten arbeidet til Henie Onstad Kunstsenter, er flere andre offentlige arbeider underveis, som på Kunsthøyskolen i Oslo, Statoils nye hovedkvarter på Snarøya, så vel som på Husøy på Senja. SKULPTURPARKEN: CAMILLA LØW AVDUKES 3. JUNI, 2012 Verket inngår i Sparebankstiftelsens Kunstgave og innlemmes i Kunstsenterets samling. Se s. 13. Foto: Camilla Sune Side 14 Side 15 Foto: Camilla Sune

9 TILBAKE TIL MALERIET MODERNISME- MASKINEN History is the dream from which we seem unable to awake, and painting is an abiding part of that dream, even for the man who has gone beyond it, or around it. Painting is not yet done with him. Robert Storr. Ilya Kabakov, Selvportrett, 1962 Ilya Kabakov er en av verdens aller viktigste nålevende kunstnere. I vårens store utstilling på Høvikodden vises hans aller første maleriutstilling noensinne. Tekst: Karin Hellandsjø Ilya Kabakov (f. 1933) flyttet til Vesten i 1988 fra Sovjetsamveldet og bergtok en hel verden med album-serien Ten Characters. Det var en moden kunstner som ankom Vesten. Gjennom sine Totalinnstallasjoner fant han det medium han trengte. Kabakovs kunst bærer vitnesbyrd om et liv og et samfunn det har vært maktpåliggende for ham at ikke måtte glemmes og forties. Siden Kabakov kom til Vesten har han laget nær 200 installasjoner, utviklet i samarbeid med hustruen Emilia Kabakov. Han fremstår i dag som hva den amerikanske kunsthistorikeren Robert Storr har kalt sovjetsamfunnets hemmelige antropolog og arkeolog: He is, in all his guises, the preeminent explorer of Russia s inner spaces and the most important link to its longstanding visionary tradition A poet of facts; a spinner of tales, who s aims are narrative, but who s means are pictorial. Kabakov i endring Nå som Kabakov nærmer seg 80 år, kan vi med interesse konstatere at hans kunstneriske medium har endret seg. Det er ikke lenger de store installasjonene som opptar han, men maleriet som separat objekt. Det bør ikke forbause. Hans kunstneriske bane startet som maler og nå vender han tilbake til utgangspunket. Maleriet har alltid vært et av hans viktigste verktøy, selv om det lenge fikk rollen som rekvisitt i installasjonene. Et tilbakeblikk på Kabakovs maleriske oeuvre gir et innblikk i hele hans kunstnerskap. Oeuvrekatalogen fra 2008 viser over 600 malerier og siden har flere kommet til. Utstillingen på Henie Onstad Kunstsenter viser et 50-talls arbeider og reflekterer hovedlinjene i hans maleriske produksjon, med vekt på senere arbeider. Et liv i roller The Man who describes his Life through Personnages er person nummer åtte i Kabakovs albumserie Ten Characters. Kanskje er dette det nærmeste man kommer Ilya Kabakov selv. Hele sitt liv har han skapt roller som han omtaler som sine personnages. De er alle ham, samtidig som de er andre. Hvilken rolle har så betrakteren? Forvirringen som oppstår er ledd i Kabakovs strategi. Den fungerer både som en slags overlevelsesmekanisme, men også for å bringe situasjonen ut av dens sosiale kontekst, og over i en universell sfære. Ilya Kabakovs maleriske oeuvre blir en scene for hans ulike personnages, forstått som malere. Ofte ga han dem navn, så han lettere kunne tydeliggjøre dobbeltrollen, og gå i dialog med dem. I utstillingen vil vi møte en rekke av disse. Moskvas eksperimentelle scene Etter fullført skolegang mot slutten av 1950-tallet gjorde Kabakov som de andre studentene, han kastet seg over maleriet. Dette til tross for at det var som grafiker han tok sitt diplom. I mange år fremover livnærte han seg som illustratør av barnebøker. Kabakovs rollespill startet opp med en Cezanne-inspirert maler tidlig på 60-tallet, etterfulgt av en konstruktivist, hvorpå det ble konseptkunsten som fanget hans interesse. Han var tydelig inspirert av det eksperimentelle kunstnermiljøet i Moskva der han selv ble en av frontfigurene. I dag ser vi klare paralleller mellom dette miljøet og Fluxusgruppene som omtrent samtidig dukket opp rundt om i Europa og Amerika. De arbeidet alle med ulike media, og krysset grensene mellom musikk, teater, poesi og visuell kunst i sine manifestasjoner. Kabakov understreker selv at han aldri var noen protestkunstner eller dissident, uten en betrakter som gjengir virkeligheten. Med hans bruk av det absurde som et viktig virkemiddel har hans kunst fra denne tiden og senere klare referanser også både til surrealismen og dadaismen. Ord uten mening Kabakov utviklet så en ny rollefigur for sine malerier, Shek, den usynlige byråkraten i Sovjet-staten. Stemmene som høres i disse bildene gjør rollen spesiell, og åpner for en ny og viktig dimensjon i Kabakovs kunstnerskap: litteraturens plass og bruken av tekster i arbeidene. De narrative strukturene skulle bli et viktig virkemiddel i hans beskrivelse av Sovjet-samfunnet. Det som skjedde i Russland, og som kulminerte i Sovjetperioden, var at ordene ble fratatt sin mening. På den ene siden hadde man myndighetenes utallige plakater og propagandaskrift; et glansbilde av noe som ikke eksisterte for den jevne borger. Samtidig var dette noe man ikke kunne snakke om. Under hungersnøden kunne det være skjebnesvangert å si at man var sulten. Kabakov så det absurde i dette. Han ønsket å tilføre arbeidene en ny dimensjon, ved å vise dialogen i bildet, om bildet, og med betrakteren som den tredje stemme. Litterært arvegods For Kabakov selv har det vært viktig å påpeke at dette ikke var et nytt fenomen, men et kulturelt arvegods. I Russland er ikke den visuelle kultur så viktig som i Vesten. I Russland har det alltid vært litteraturen som har vært drivkraften i kulturen. Der ligger folkesjelen. Kabakovs kunst beveger seg på mange plan. Han er alltid rotfestet i historien, med referanser til eget liv. Samtidig griper kunsten fatt i det menneskelige aspektet ved hendelser og situasjoner, noe som gjør kunsten universell. Selv om han i dag fortsatt arbeider med installasjoner, har Kabakovs interesse for installasjonskunsten blitt mindre siden år Maleriet og bildet som objekt opptar ham igjen stadig mer; nå ikke representert gjennom en annen, fiktiv person, men signert ham selv. I 2002 startet han en rekke billedserier, noe han i dag fortsetter å videreutvikle: Under the Snow, Canon, Flying, Collage-Paintings, m.v. Denne utstillingen trekker spesielt frem seriene med Flying, Paintings with Black Points, Paintings with Door og They are looking. Slik sluttes ringen; tilbake til Painting with door.2, 2010 maleriet, sentrert rundt det liv som har dannet kjernen i Kabakovs kunstnerskap og som han så sjenerøst har øst av igjen og igjen. Interaksjon mellom verk og betrakter Kabakovs verk kan aldri sees bare fra utsiden. Det er heller slik at tilskueren alltid havner innenfor verket, i dialog med verket. Deres sterke, nesten magiske atmosfære skaper en opplevelse av kraft, følsomhet og nærhet. Disse følelsene er ikke knyttet utelukkende til sosiale og politiske begivenheter i det tidligere Sovjetunionen. De har i tillegg en universell, menneskelig dimensjon; de angår oss alle. Ilya Kabakovs kunst ble for første gang presentert for det norske publikum gjennom på Museet for samtidskunst i 1993, og museet kjøpte senere inn hans installasjon The Garbage Man Også Henie Onstad Kunstsenter har kjøpt et arbeid av kunstneren, Hygienic Shoes, project, tilknyttet senterets Fluxus-samling. I samarbeid med Sprengel Museum Hannover presenterer Henie Onstad Kunstsenter kunstneren Ilya Kabakovs første retrospektive maleriutstilling. Utstillingen er kuratert av direktør Ulrich Krempel ved Sprengel Museum Hannover og Karin Hellandsjø, tidligere direktør ved Henie Onstad Kunstenter i samarbeid med Ilya og Emilia Kabakov. Utstillingen åpner på Sprengel Museum, Hannover før den vises på Henie Onstad Kunstsenter og en rekke andre steder. Utstillingen viser et 50 talls arbeidet, med vekt på tidlige og sene verk. Selv om Ilya Kabakov er mest kjent for sine såkalte Totalinstallasjoner, har maleriet alltid vært der, som et av hans viktigste verktøy. Et tilbakeblikk på hans kunstneriske oeuvre gir et innblikk i hele hans kunstneriske produksjon. Til utstillingen utgis en engelsk/tysk katalog på Kerber Forlag. ILYA KABAKOV A RETURN TO PAINTING, MAI- 26. SEPTEMBER, 2012 Siden september 2011 har tre studenter og en professor fra Kunstakademiet i Oslo benyttet Henie Onstad Kunstsenter som studiemodell for sin kunst. Som resultat vil Kunstsenterets indre struktur, originale grunnplan og skjulte rom bli presentert for publikum. Tekst: Gunhild Varvin Foto: Camilla Sune og Bjarne Bare Mens tidligere kunststudenter samlet seg rundt aktmodellen for å modellere sine skisser, går studentene nå til teorien for å finne sine modeller. Det gamle regimet for å lære kunst har for-svunnet, og vi har i samarbeid med akademiet laget dette prosjektet, sier Tone Hansen, direktør ved Henie Onstad Kunstsenter. For de tre studentene Bjarne Bare, Mari Hofseth Opsahl og Henrik Mojord Jahnsen, i nært samarbeid med kunstner/professor Dag Erik Elgin er den klassiske modellen byttet ut med institusjonen Henie Onstad Kunstsenter som studieobjekt. Hver eneste uke samles de på Høvikodden for nærgående studier av arkitektur, samling, arkiver og kataloger og ikke minst samtaler med ansatte på Kunstsenteret. Jordprøver er også tatt for å analysere Høvikoddens næringsvilkår. Et sted for produksjon Opprinnelig skulle vi utvikle et utstillingskonsept med utgangspunkt i Henie- Onstad samlingen. Tidlig i prosessen ble det klart at samlingen ikke kan betraktes isolert, og det ble nødvendig å trekke inn funksjonen stedet har hatt og fortsatt har som produksjonssted. Her spiller kunstsenterets arkitektur en sentral rolle, og helt fra begynnelsen i 1968 har Eikvar og Engebretsens grunnplan befordret produksjon, ikke bare utstillingsvirksomhet og presentasjon. Historisk sett har arkitekturen muliggjort en virksomhet som har vært med på å utvide kunstbegrepet. Produksjonsmomentet merkes fortsatt når man jobber her, og kommer til å nedfelle seg i utformingen av utstillingen, sier Elgin. Kunstsenterets navle Kunststudentene og kunstnerprofessoren står midt inne i Kunstsenterets spesialdesignede og kompliserte glassheis. Den er bygget av glassrør med skjulte speil og er kronet med et tak av glass med sprosser av neonlys. En rolig tur i maskinen gir ikke bare en transport mellom de to etasjene, den gir også en dusj av naturlig og kunstig lys, reflektert fra uendelig mange vinkler. Akademistudentene peker og forklarer at her, i midtpunktet av den sirkelrunde heisen befinner vi oss i selve Kunstsenterets navle. Og her, i dette bevegelige punktet, har alle linjer i bygget sitt utspring. Produksjon og bevaring Elgin presiserer det unike ved at arkitekturens ideelle punkt er bevegelig. Mens en tradisjonell museumsplan ofte skiller mellom produksjonsarealer i underetasjen og utstillingssaler i første og annen etasje likestilles produksjon og presentasjon gjennom heisens bevegelse mellom nivåene. Dette samspillet har vært med på å forme vår kollektive hukommelse om dette stedet, forklarer professoren. I tillegg videreføres prinsippet ved at utstillingssalene ble sidestilt et studio av tilsvarende størrelse. Dette bekrefter et klart idégrunnlag fra donatorenes side. I stedet for å bygge et klassisk mausoleum, fikk arkitektene anledning til å tegne et kunstsenter for The Art of Tomorrow Today som befordrer utvikling og produksjon av nye kunstuttrykk. Husets akser Med huset som ramme for utstillingen lover studentene at publikum vil få mulighet til å se både samling og arkitektur på nye måter. Vi ønsker å løfte frem underliggende strukturer, og jobber med hvordan vi kan synliggjøre arkitekturen, forteller Mari. De har satt seg inn husets siktakser der dagslys opprinnelig falt inn mellom utstillingssalene. Bjarne peker på hvordan husets mange tilbygg har gjort at Kunstsenteret har mistet en del av seg selv. Når man besøker stedet som publikum i dag, kan man lett bli forvirret. Siktlinjer, struktur og kunstsenterets innvoller skal derfor løftes frem, forteller Bjarne. Som del av dette planlegges blant annet et veggmaleri. The real thing Det gir mye å være her. Ikke det at Akademiet ikke er the real thing, men HOK ligger på mange måter et hakk over. Det gir en unik mulighet til å jobbe konkret og samtidig energi og idéer til å jobbe videre med andre prosjekter, sier Henrik. Resultatene av museet som studieobjekt og eget kunstnerisk arbeid blir presentert i en egen utstilling. Utstillingen vil følges av en katalog i tillegg til at den vil fungere som undervisningsrom og utgangspunkt for seminarer og debatter. MODERNISME- MASKINEN 21. JUNI 7. OKTOBER, 2012 Alle aksene i arkitekturen møtes i dette punktet. Bjarne Bare, Mari Hofseth Opsahl, Henrik Mojord Jahnsen og Dag Erik Elgin Inngående studier av landskapet forteller Høvikoddens historie. Hva er kunstig skapt og hva er opprinnelig? Jordprøver blir tatt for å bestemme opprinnelsen Side 16 Side 17

10 Ole Larsen, H.M. Dronning Sonja, Kjell Nupen og Ørnulf Opdahl. Foto: Orfeus forlag. Ørnulf Opdahl, Kjell Nupen og H.M. Dronning Sonja. Foto: Orfeus forlag. H.M. DRONNINGENS PRIVATE SAMLING: LANDSKAP OG ROM TRE REISER. TRE LANDSKAP. Helt fra Dronning Sonja var ung har engasjementet for kunst vært stort. Etter å ha lest kunsthistorie på universitetet og deltatt aktivt i norsk kulturliv, meldte samlerinteressen seg. Livet som kronprinsesse og senere dronning medførte et liv i konstant søkelys fra offentligheten. Som kunstsamler oppdaget hun at denne virksomheten nærmest ble et frirom for henne å regne. Som aktiv samler, ble kunstnere etter hvert også en del av hennes private omgangskrets. Til allmenn beskuelse Årene gikk. Kunstsamlingen vokste i omfang. Da bildene var på flyttefot i forbindelse med kongeparets flytting fra Skaugum til Slottet, lot Dronning Sonja seg overtale til å stille ut bildene i I den forbindelse ble deler av samlingen publisert i bokform. Fra før å ha vært et fristed, en del av hennes private sfære, endret samlingen karakter og ble tilgjengelig for allmennheten. Det var et modig og dristig grep som vakte stor oppsikt og beundring. Publikum møtte en svært personlig samling preget av Dronningen selv. Samtidskunst Forholdet mellom livserfaring og bilder hun har kjøpt er ofte tett sammenvevet hos Dronning Sonja. Innkjøpene er gjerne preget av en spontan begeistring i situasjonen. Hun var tidlig klar over at det var det nye; samtidens kunst som fenget henne mest. Nye arbeider Utstillingen i 2001 ble vist på Henie Onstad Kunstsenter. I de 10 årene som har gått har samlingen vokst. Det er for det meste nye arbeider publikum denne gang vil møte et 50 talls bilder valgt ut over temaet Landskap og rom. Utstillingsansvarlig er kunsthistoriker og direktør emeritus ved Henie Onstad Kunstsenter, Karin Hellandsjø. Per Barclay, Lofoten 1, Reprofoto: Jan Haug. Det kongelige hoff Inger Sitter, Nr. 8 Rødt, Reprofoto: Kjartan Hauglid. Det kongelige hoff H.M. DRONNING SONJAS KUNSTNERSTIPEND 14. JUNI PÅ HØVIKODDEN Ved åpningen på Høvikodden 14.juni vil H.M. Dronning Sonjas kunstnerstipend utdeles for aller første gang. Dette er et mangeårig ønske som Dronningen selv har hatt. Etter egen medvirkning har det i år latt seg realisere. Stipendiet deles ut til en ung kunstner, som arbeider med papirbasert kunst, fra et av de nordiske landene. Valget foreligger ut i fra Stiftelsens styre, etter nominasjon fra direktørene ved de nordiske nasjonalmuseene. Formålet ved prosjektet er å skape økt interesse for og inspirere til utviklingen av papirbasert kunst. Som del av stipendiet inngår en ukes inspirasjonsopphold på Atelje Ole Larsen i Helsingborg. Dronning Sonjas interesse for kunst er velkjent. Mindre kjent er det at Dronningen gjennom mange år, har arbeidet med fordypelse i eget uttrykk. Tre reiser. Tre landskap er en grafikkmappe bestående av 24 dyptrykk utført av H.M. Dronning Sonja, Kjell Nupen og Ørnulf Opdahl. H.M. Dronning Sonja opprettet i januar 2011 sammen med kunstnerne Kjell Nupen, Ørnulf Opdahl og leder for Atelje Larsen i Helsingborg, Ole Larsen, dette prosjektet. Stiftelsens formål er å skape interesse for og inspirere til utviklingen av papirbasert kunst, primært ved å dele ut kunstnerstipend til unge kunstnere fra de nordiske land. Stiftelsens kapital kommer fra salget av grafikkmappen, og stipendiet vil deles ut annethvert år, første gang i Eksperimenter og teknikker Sammen med de etablerte kunstnere har Dronningen eksperimentert med forskjellige uttrykk innen flere teknikker. Grafikkmappens tittel gjenspeiler hvordan Nupen, Opdahl og Dronningen har utforsket dyptrykkets muligheter. For Kjell Nupen og Ørnulf Opdahl er arbeidene i mappen en videreføring av egen tematikk og teknikk der landskapet står sentralt. Landskap er også tema for Dronning Sonjas arbeider, som alle tar utgangspunkt i fotografier hun har tatt på Svalbard. Fotografiene er overført til polymerplate og bearbeidet i dyptrykk av Dronningen selv. Stipend til unge kunstnere For Dronning Sonja har prosjektet vært inspirert av et mangeårig ønske om å kunne dele ut et stipend til unge kunstnere. Det har i tillegg vært et ønske fra kunstnernes side om å løfte prosjektet opp på et nivå hvor arbeidene kunne gjøres tilgjengelig for flere. Kunstmappen vil derfor stilles ut under en stor utstilling i anledning Atelje Larsens 40-årsjubileum i Dunkers Kulturhus i Helsingborg, november Deretter presenteres mappen 14. juni 2012, på Henie Onstad Kunstsenter. Etter det, turnerer grafikkmappen videre på en rekke mindre utstillingssteder rundt om i landet. I forbindelse med presenta-sjonen av kunstmappen i Norge blir det produsert en omfangsrik bok. Den gir både en innføring i grafikkens spennende verden, men beskriver også pro-sessen rundt prosjektet. TO UTSTILLINGER: LANDSKAP OG ROM. TRE REISER. TRE LANDSKAP. 14. JUNI 7. OKTOBER, 2012 Side 18 Side 19

11 PUBLIKASJONER Alle publikasjoner er til salgs i Kunstsenterets butikk, både på Høvikodden og på hok.no. Platene er også tilgjengelig digitalt via itunes, Spotify og WIMP. MASSELYS Jimmy Polaris Live at Henie Onstad Art Centre Utgivelsen inneholder musikken til det audiovisuelle verket, Jimmy Polaris, av Christopher Nielsen, Matt Willis-Jones og bandet Masselys (med medlemmer fra Salvatore og 120 Days). Jimmy Polaris ble urfremført på Henie Onstad Kunstsenter den 8.mai 2011 til full sal og stor begeistring blant publikum. På bakgrunn av dette utgis en plate med opptaket av konserten. MUSKAP Upright at the End of Lippestad (Both Ways) Improvisasjonskvartetten Muskap ble dannet i 1975 og besto av musikerne og komponistene Jean-Francois Doucet, Jon Christophersen, Harold Clark og Anthony Barnett. Upright at the End of Lippestad skulle opprinnelig utgis på det norske plateselskapet Compendium Records det samme året det ble spilt inn, men prosjektet ble skrinlagt rett før utgivelsen da selskapet gikk konkurs. Båndene har derfor ligget og mørnet seg i arkivene på Høvikodden i 35 år, før de nå endelig kommer ut på Prisma Records. ROLF AAMOT Tonal Image Films Rolf Aamot er en norsk billedkunstner, fotograf, regissør og billedtonekomponist, som har siden tidlig 60-tall jobbet med forholdet mellom lyd og bilde og er en av pionerene i Skandinavia innen audiovisuell kunst. Han har samarbeidet tett med kunstnere og komponister som Bjørg Lødøen, Bjørn Fongaard og Arne Nordheim. Aamots og Nordheims fjernsynsverk Evolution (1966) var første gang fjernsynet ble brukt som en selvstendig billedkunstnerlig uttrykksform i Norge. Dette Rolf Aamots første CD-utgivelse. KÅRE KOLBERG Omgivelser & Portando Kåre Kolberg er en av Norges fremste samtidskomponister og var en av de første i landet til å jobbe med elektronisk musikk og multimedial kunst. Han har skrevet musikk for TV, teater og kammerorkester til stykker for popog jazzartister som Svein Finnerud Trio og Jan Garbarek. Denne utgivelsen inneholder to tidligere uutgitte elektroniske stykker av Kolberg spilt inn i 1970 og KEN FRIEDMAN FLUXUS COLLECTION HENIE ONSTAD ART CENTRE Caroline Ugelstad (redaktør) Katalogen er kåret til Årets vakreste Bok i Ifølge juryen, utmerker katalogen seg ved å vise særdeles mesterlig og ryddig sammensetning av et veldig omfattende og kompleks materiell. Katalogen er en oversikt over Henie Onstad Kunstsenters Ken Friedman Fluxus Collection og utkom i anledning åpningen av to Fluxus-utstillinger på Henie Onstad Kunstenter 28. oktober (RE)STAGING THE ART MUSEUM Tone Hansen (redaktør) Antologi om kunstmuseets har forandret sin funksjon som et resultat av nye eierskap og økonomiske interesser og hvordan man ut fra dette må utvikle nye strategier. Bidragsytere: Maria Lind, Jan Debbaut, Piotr Piotrowski, Ane Hjort Guttu, Zdenka Badovinak, Unnar Örn, Peio Aguirre, Nomeda and Gediminas Urbonas, Martin Braathen, Nikolaus Hirsch, Barbara Steiner, og Tone Hansen. A THOUSAND EYES MEDIA TECHNOLOGY, LAW AND AESTHETICS Marit Paasche and Judy Radul (redaktører) Antologien består av en rekke essays av Julie A. Cassiday, Costas Douzinas, Pieyl Haldar, Martin Jay, Peter Goodrich, Richard Mohr, Judy Radul, Avital Ronell, Eyal Sivan og Cornelia Vismann, utgitt av Henie Onstad Kunstsenter i samarbeid med Sternberg Press. Distribueres av Sternberg Press. SCHWITTERS IN NORWAY Karin Orchard (redaktør) Merz-kunstneren Kurt Schwitters ( ) fremstår i dag som en av de mest toneangivende og nyskapende kunstnerne på 1900 tallet. I to perioder fra 1929 til 1940 oppholdt han seg i Norge. Først på grunn av en fascinasjon av landskapet og naturen, og så på grunn av verdenssituasjonen. Nå presenteres Schwitters kunst for første gang for det norske publikum i en større bredde. MERZBOW Live at Henie Onstad Art Centre I anledning utstillingen om Kurt Schwitters på Høvikodden i 2009 spilte den japanske støyartisten Masami Akita et spesialverk med sitt Merzbow-prosjekt. Akita har basert sitt musikalske virke på Schwitters metoder og holdninger. I støysjangeren er Merzbow den største artisten og har siden starten i 1979 gitt ut over 300 album. SIGURD BERGE Early Electronic Music Sigurd Berge var sammen med Arne Nordheim, Kåre Kolberg og Bjørn Fongaard en av pioneerene innen tidlig norsk elektronisk og eksperimentell musikk. Denne platen inneholder et utvalg av hans tidlige verker; flere av dem tidligere uutgitt, bl.a. installasjoen Blikk som Berge komponerte for Henie Onstad Kunstsenter på 70-tallet. ANDREAS MELAND/INGAR ZACH Music for Tinguely I 2009 hadde hadde kunstsenteret utstillingen The Future As We Remember It med sveitiske Jean Tinguely, og i den anledning ble electronica-musikeren Andreas Meland og perkusjonisten Ingar Zach invitert til å komponere og fremføre hvert sitt verk inspirert av Tinguelys kunst. Resultatet ble så bra at det nå foreligger på CD. KÅRE KOLBERG NOVA I 1972 lagde Anders Kjær installasjonen NOVA på Henie Onstad Kunstsenter. Musikken var et elektronisk verk av Kåre Kolberg og fungerer også uavhengig av installasjonen. Nå etter nesten 40 år er den endelig tilgjengelig for første gang. Da platen kom i 2009 ble den omtalt i utenlandsk presse som One of the finds-of-the-year in regards to unheard early electronic music. Highly recommended! TRE REISER. TRE LANDSKAP H.M. DRONNING SONJA, KJELL NUPEN, ØRNULF OPDAHL Karin Hellandsjø (redaktør) I forbindelse med presentasjonen av kunstmappen med grafikk av H.M. Dronning Sonja, Kjell Nupen og Ørnulf Opdahl, lages det en norsk bok. Boken beskriver prosessen og gir en innføring i grafikkens spennende verden. Utgis på Orfeus forlag. I salg fra 14. juni. KUNSTGAVEN 1: ANGEL NEVAREZ & VALERIE TEVERE: THE WAR SONG Rikt illustrert katalog med tekster av Tone Hansen, Peter Amdam og Marit Paasche. Utgitt i anledning donasjonen fra Sparebankstiftelsen DnB NOR. KUNSTGAVEN 2: CAMILLE NORMENT: WITHIN THE TOLL Rikt illustrert katalog med tekster av Tone Hansen, Anne Hilde Neset, Peter Amdam og Per Olav Reinton. Utgitt i anledning donasjonen fra Sparebankstiftelsen DnB NOR. PER INGE BJØRLO Caroline Ugelstad Den billedrike fortellingen om Bjørlos kunst presenterer Bjørlos mangfoldige kunstneriske virke, fra debututstillingen i 1980 og frem til i dag. I boka inngår også et essay av forfatteren Stig Sæterbakken. Boka er utgitt på Pax Forlag i samarbeid med Henie Onstad Kunstsenter. PRISMA RECORDS er Henie Onstad Kunstsenters eget plateselskap, kuratert av senterets musikkoordinatorer Lasse Marhaug og Lars Mørch Finborud. Plateselskapets agenda er å gi ut historiske opptak fra Henie Onstad Kunstsenters nylig digitaliserte lydarkiv, samt å gi ut dokumentasjoner av utvalgte nye musikkproduksjoner. Prisma Records utgivelser er på CD og vinyl i begrensede opplag, men musikken er også tilgjengelig digitalt som nedlastbar eller streaming via platformer som itunes og Spotify. BØKER OG KATALOGER Henie Onstad Kunstsenter produserer bøker, kataloger eller annet formidlingsmateriale til alle de ulike utstillingene som produseres. I tillegg utgir Kunstsenteret en rekke antologier. Publikasjonene utgis enten i egen regi eller i samarbeid med ulike forlag eller andre samarbeidspartnere. Alle utgivelsene er tilgjengelig i Kunstsenterets butikk både på nett og på Høvikodden. Side 20 Side 21

12 PROGRAM JANUAR AUGUST 2012 UTSTILLINGER Saskia Holmkvist: I oversettelsen Fem videoarbeider av den svenske kunstneren som undersøker språkets makt. Prismasalene til 15. januar Per Inge Bjørlo En stor, retrospektiv utstilling av en av Norges viktigste samtidskunstnere. Kåret til årets utstilling i 2011 av flere redaksjoner. Storsalen til 26. februar Henie Onstad-samlingen Et utvalg med klassikere som Matisse, Picasso, Gris, Dubuffet, Weidemann, Bergman og Gunnar S. Sal Haaken til 4. mars Fluxus Med arbeider av blant annet Yoko Ono, Nam June Paik, George Maciunas m.fl. Sal Haaken til 3. juni Kurt Schwitters Permanent utstillingsrom med collager, installasjoner, malerier og skulpturer. Sal Haaken Omer Fast: Fra Virkeligheten Den israelske Berlinbaserte videokunstneren utforsker grensene mellom dokumentar og spillefilm. Nostalgia og 5000 Feet is the Best vises med norske undertekster. Prismasalene 9. februar 6. mai Ann Cathrin November Høibo Soloprosjekt Sal Haaken 22. mars 3. juni Fra Hollywood til Høvikodden Sonja Henie 100 år Sonja Henies bilder stilles ut sammen med personlige eiendeler, dokumentarisk materiale og et bestillingsverk av billedkunstneren Birgitte Sigmunstad. Storsalen 15. april 7. juni Ilya Kabakov Tilbake til maleriet, En av verdens viktigste kunstnere presenteres med sin aller første maleriutstilling. Prismasalene 24. mai 26. september Bestillingsverk: Jenny Hval Studio 3. juni 19. august Landskap og rom Tre reiser. Tre landskap To utstillinger med nyere arbeider fra H.M.Dronning Sonjas private samling og grafikk signert H.M. Dronning Sonja, Kjell Nupen og Ørnulf Opdahl. Sal Haaken 14. juni 7. oktober Modernismemaskinen Henie Onstad Kunstsenters arkitektur, samling og arkiv presentert med nye arbeider og vinkler i en utstilling signert tre studenter og en professor fra Kunstakademiet. Storsalen 21. juni 7. oktober KONSERTER & ARRANGEMENTER Premiere: Frihet forutsetter at noen er fri Visningen markerer oppstarten av prosjektet Lære for livet. Her vil vi diskutere hvordan grunnskolens ideologi former fremtidens befolkning. I panelet: Christian Refsum, Tone Hansen og Ane Hjort Guttu. Gratis inngang Litteraturhuset (sal Nedjma) 11. januar kl. 18 Åpning av nytt Schwittersrom Den permanente Schwitters-utstillingen utvides med en større replikk av hytta kunstneren bodde i på Hjertøya. Gratis inngang Studio og Sal Haaken 15. januar kl. 13 All Ears festivalen: Keith Rowe/Kjell Bjørgeengen Den norske videokunstneren Kjell Bjørgeengen sammen med den engelske gitaristen Keith Rowe gjør et spesialverk. Bjørgeengen har jobbet med video lengre og bedre enn de fleste andre i Norge. Keith Rowe har vært en enormt innflytelsesrik gitarist innen eksperimentell musikk siden midten av 60-tallet. Billett kr. 150/200 Studio 15. januar kl. 14 Lansering av Boken om Bjørlo Spesialomvisning og samtale i utstillingen Storsalen og Studio 26. januar kl 18 Bestillingsverk: White, Susanne Sundfør og Jan Erik Holto Studio 5. februar kl. 14 Kunstnersamtale: Omer Fast Studio 9. februar kl 18 Utstillingsåpning: Omer Fast Studio 9. februar kl. 19 Tony Conrad: workshop/seminar For påmelding se Studio 3. mars kl. 12 Tony Conrad Et besøk av Conrad i Norge er ikke hverdagskost og musikkinteresserte bør kjenne sin besøkelsestid. Studio 4. mars kl. 14 Utstillingsåpning: Ann Cathrin November Høibo Studio 22. mars kl. 19 Karlheinz Stockhausen En hel dag viet den tyske komponisten Karlheinz Stockhausen. Visning av den ekstremt sjeldne NRK-produksjonen Stockhausen på Høvikodden fra1969. Konsert med Michele Marelli, som jobbet nært med Stockhausen. Originalmusikkboksene til Tierkreis, et av Stockhausens mest populære stykker, settes i gang. Urfremføring ved Emil Nikolaisen (aka Serena Maneesh) av et eget spesialverk dedikert til Stockhausen. Konserten er et samarbeid med Ny Musikk, og er co-kuratert med Stockhausens datter Christel Hektoen. Studio 25. mars kl. 14 Jubileumsball: Sonja Henie 100 år Billetter kr 750, til salgs på baerumkulturhus.no Henie Onstad Kunstsenter 14. april kl. 19 Utstillingsåpning: Sonja Henie 100 år Studio 15. april kl. 14 Utendørs kino: One in a Million Sonja Henies første spillefilm. I samarbeid med Sandvika kino. Gratis inngang 22. april kl. 20 Camille Norment / Kevin Drumm & Thomas Ankersmit & Mats Gustafsson Camille Norment fremfører andre del av sin The Toll-trilogi. Kevin Drumm, Thomas Ankersmit og Mats Gustafsson er tre solide navn innen frijazz, støy og elektronisk musikk. Alle tre har sitt unike uttrykk og har mange fans. Nå har de gått hen og dannet en slags supergruppe, og deres Norgesdebut blir på Høvikodden. Studio 23. april kl. 14 Stein Torleif Bjella Support: Jens Carelius og Arild Hammerø Utescenen 20. mai kl. 14 Utstillingsåpning: Ilya Kabakov A Return to Painting, Studio 24. mai kl. 19 Åpning: Jenny Hval og Camilla Løw To bestillingsverk innvies denne dagen. Det ene et lydverk signert Jenny Hval, det andre en ny, permanent skulptur i parken signert Camilla Løw. Gratis inngang til åpningen I Studio og i parken 3. juni kl. 14 Festival: PÅ MED ØRENE! Diverse artister Utescenen 10. juni kl. 14 H.M. Dronningens kunstnerstipend Utdeling av stipendet for første gang Studio 14. juni Utstillingsåpning: Modernismemaskinen Studio 21. juni kl. 19 VERKSTED FOR BARN Hver søndag er det åpent for barna i verkstedet. Vi tar utgangspunkt i aktuelle utstillinger, teknikker, kunstnere og arbeider videre med egne verk. Inngang kr 50, Barneverksted Søndager kl For barn 3 5 år i følge med en voksen. Juniorlab Søndager kl. 13 For barn 6 12 år BABYVISNING Se utstillingene med babyen. Vi ser på kunst i rolig tempo. Du er velkommen inn med din egen barnevogn. Inkludert i museumsbilletten Hver onsdag kl. 13 OFFENTLIG OMVISNING Våre kunnskapsrike formidlere inviterer til guidede turer i utstillingene. Hver søndag kl. 13 Gratis med museumsbillett SKULPTURPARKEN Parken er åpen hele døgnet, hele året og rommer over 20 ulike skulpturer. Noen er lett synlige, andre gjemmer seg dypere inne i skogen. I sommermånedene juli og august arrangerer vi guidede turer. Hver søndag i juli og august kl. 12 Gratis med museumsbillett BØLGEN OG MOI Åpningstider: Man: stengt (åpent på forespørsel) Tir fre: kl Lør: kl Søn: kl (kl. 20 om sommeren) BUTIKKEN Nøye utvalgte designvarer, bøker, kataloger, postkort, plakater, smykker, kunsthåndtverk og grafikk. Åpningstider: Man: stengt. Tir tor: kl Fre søn: kl KURS OG SKOLE Kunstskolen er et arrangement i samarbeid med Bærum Kommune. Undervisning tirsdag og onsdag, kl , på Henie Onstad Kunstsenter. I tillegg arrangerer vi fotokurs for ungdom og voksne i samarbeid med Bærum Kommune og Folkeuniversitetet. To uker i sommerferien arrangeres sommerskolen Elleville Dager. Her tilbys fulldags undervisning både innen kunst og friluftsaktiviteter for aldersgruppen 8 14 år. Se hok.no for oppdatert program. BESTILL EN OMVISNING Henie Onstad Kunstsenter tilbyr private omvisninger til små og store grupper. Reserver på telefon eller formidling@hok.no UNIKE LOKALER FOR UTLEIE Kunstsenteret tilbyr utleie av lokaler i forbindelse med kurs, konferanser, jubileer og feiringer. Den vakre og sentrale beliggenhet ved sjøen, danner et unikt bakteppe for ditt arrangement. I anledning renovering av Kunstsenteret er det mulig å leie Kunstsenterets største utstillingsareal; Storsalen. Den byr på store muligheter for kreativ utfoldelse når det gjelder lyd- og lyssetning og kan ta opp til 600 personer. Ta kontakt for mer informasjon og booking. Reserver på telefon eller booking@hok.no FORMIDDAGS- FOREDRAG Henie Onstad Kunstsenter disponerer en av Norges viktigste samlinger av norsk og internasjonal kunst for det 20. århundre. En gang i måneden løfter vi frem en kunstner fra samlingen og studerer han eller henne i et formiddagsforedrag. Tirsdag 7. feb kl. 12: Kurt Schwitters Tirsdag 6. mars kl. 12: Omer Fast Tirsdag 8. mai kl. 12: Kunstsamleren Sonia Henie Tirsdag 5. juni kl. 12: Ilya Kabakov STEIN TORLEIF BJELLA SUPPORT: JENS CARELIUS & ARILD HAMMERØ Stein Torleif Bjella har de siste årene fornyet visesjangeren, og skrevet sangtekster som utleverer den norske ryggraden på en modig, vakker og stillferdig måte. Bjella startet som så mange andre aspirerende popstjerner med å spille i band. Men i 2009 inviterte Dumdum Boys gitarist Kjartan Kristiansen Stein Torleif til et samarbeid. Resultatet av kom i 2009 med albumet Heidersmenn, en lavmælt og intens plate. Heidersmenn ble mottatt med ovasjoner i en samlet presse og nominert til to Spellemannspriser. I 2011 kom andrealbumet Vonde Visu. Albumet toppet nesten utelukkende alle lister når Årets album skulle kåres, lå 18 uker på VG-lista og med sin opptreden på Julekonserten på Slottet ble Bjella allemannseie. Jens Carelius og Arild Hammerø, to unge anerkjente norske viseartister, varmer opp til konserten. Utescenen 20. mai kl. 14 PÅ MED ØRENE! Et arrangementet med alle former for kvalitetsmusikk innen jazz, metal, improvisasjonsmusikk, rock, støy og pop. På tredje året inviterer Kunstsenteret til minifestivalen, PÅ MED ØRENE!-festivalen tar i bruk Kunstsenterets uteområder på en kreativ måte, og de tidligere årene har det vært akustiske konserter dypt inne skogen, støykonsert på utedoen, perkusjonskonsert i inngangspartiet og store konserter på utescenen. Artister og program for årets minifestival vil bli annonsert på vår hjemmeside: og Facebook. Utescenen 10. juni kl. 14 IDÉBASERT FOTO Har du lyst å lære mer om fotografi og hva et bilde kan være? Våren 2012 tilbyr Henie Onstad Kunstsenter kurs både for voksne og ungdommer som har lyst å jobbe med fotografi inspirert av fra billedkunsten. Det kreves ingen spesielle forkunnskaper om fotografering, men det vil i liten grad bli gitt teknisk instruksjon i dette kurset. Deltagerne bør selv stille med kamera, selv om enkelte lånekameraer stilles til disposisjon. Kurs i samarbeid med Kulturskolen i Bærum For deg som går på ungdomstrinnet i skolen. Sted: Henie Onstad Kunstsenter Tid: onsdager kl Pris: 1500 kroner for hele semesteret. Lærer: Camilla Sune, utdannet fotograf fra Kunsthøyskolen i Bergen. Informasjon og påmelding: Kurs i samarbeid med Folkeuniversitetet i Akershus Voksen målgruppe Sted: Henie Onstad Kunstsenter Tid: KVELDSKURS Torsdager kl oppstart 1. mars 2012 FORMIDDAGSKURS Tirsdager kl oppstart 28. februar 2012 For kveldskurset og formiddagskurset gjelder: Pris: 6500 kroner for 10 kursdager totalt 30 timer. Lærer: Camilla Sune, utdannet fotograf fra Kunsthøyskolen i Bergen. Informasjon og påmelding: NB: Man må enten melde seg på kveldskurset eller på formiddagskurset. Det er ikke mulig å bytte om på dagene underveis. BØLGEN & MOI Foto: Knut Bry Råvarer av ypperste kvalitet og nisjevarer fra gode produsenter. Bølgen og Moi på Høvikodden søker å gi gjestene en helt spesiell opplevelse inspirert av samspillet mellom mat, vin og kunst. Bølgen og Moi startet i 1995 da mesterkokk Trond Moi og vinkelner Toralf Bølgen tok over Kafé Piruetten på Henie Onstad Kunstsenter. Sammen ønsket de å skape landets beste kafé. Kaféen utviklet seg etter hvert til å bli en virksomhet som til sammen teller 8 restauranter, som stadig flere forbinder med kvalitet og matglede. Med jevne mellomrom arrangeres spesielle mat- og vinkurs på Bølgen & Moi, for å inspirere deg til å lage gode retter komponert ut i fra årstidens egenart eller et bestemt tema. Ønsker du et kurs spesielt komponert for deg, dine venner, kunder eller forretningsforbindelser? Ta kontakt på hovikodden@bolgenogmoi. no eller Aktivitetskalender og kursoversikt for våren 2012 finnes på Side 22 Side 23

13 VENN? SOM MEDLEM FÅR DU GODE TILBUD OG GRATIS INNGANG. I TILLEGG STØTTER DU VÅRT ARBEID MED Å FREMME KUNSTEN. VENN HOVEDMEDLEMSKAP Et ordinært medlemsskap koster kun 510,- og gir gratis inngang for deg og en venn i et helt år. I tillegg får du eksklusive tilbud og rabatter på HOK og Bølgen & Moi, samt gratis inngang på Louisiana og ARKEN i Danmark. UNG VENN FOR DEG UNDER 30 ÅR Gratis inngang til utstillingene og de aller fleste konsertene for kun 180,- i et helt år. SUPERVENN BEDRIFT OG PRIVAT Et eksklusivt medlemskap til kr 5000,- hvor du bidrar til å fremme interessen for kunst og støtter Kunstsenterets virksomhet. /////////////////////////////////////////////////////////////////// Påmelding og mer info se hok.no ///////////////////////////////////////////////////////////////////