IT på Japanske sykehus - en kilde til inspirasjon og læring for norsk helsevesen?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "IT på Japanske sykehus - en kilde til inspirasjon og læring for norsk helsevesen?"

Transkript

1 IT på Japanske sykehus - en kilde til inspirasjon og læring for norsk helsevesen? Versjon 1.0 Dato: KITH Rapport 11/03 ISBN

2 KITH-rapport TITTEL Forfatter(e): Harald Strøm, Sykehuset Telemark Øystein Fløtterød, Sykehuset Telemark Eva Dolva, Sykehuset Telemark Wenche P Dehli, Sykehuset Levanger Maria Gaard, Sykehuset Levanger Åse Berg, Sykehuset Namsos Ingvild Orskaug, KITH Oppdragsgiver(e) Sosial og Helsedirektoratet Postadresse Sukkerhuset N-7489 Trondheim Besøksaddresse Sverresgt 15 Telefon Telefaks e-post Foretaksnummer Rapportnr. 11/03 Prosjektnr. ISBN Dato Antall sider Kvalitetssikret av Gradering Yrja Flem Waage Åpen Godkjent av: Sammendrag Jacob Hygen Adm.dir. Denne rapporten omhandler hvordan fire japanske sykehus, Kameda Hospital, Otowa Hospital, Tokyo University Hospital,NTT hospital har lyktes i en gjennomgripende innføring og bruk av funksjonelle IT systemer, og ved hjelp av disse også oppnådd betydelig gevinstrealisering gjennom endringer i organisering og arbeidsmetoder. Videre retter også rapporten søkelyset mot hvordan disse erfaringene og resultatene kan få overføringsverdi for norske sykehus som nå i stadig større grad tar i bruk ulike faglige og administrative systemer for å understøtte det stadig økende krav om både kvalitetsforbedring og effektivisering. Erfaringene rapporten bygger på, er fra en to ukers studietur til disse fire japanske sykehus i september De fleste erfaringene er innhentet på Kamedasykehuset. Studieturen var en av flere aktiviteter i et utvekslingsprogram mellom Kameda sykehuset, Helse Nord Trøndelag HF, Sentralsykehuset i Telemark, Helse Sør og KITH, i et program finansiert av Sosial og Helsdirektoratet, de deltagende helseforetak, og KITH.

3 Side 3 av 44 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Sammendrag: Bakgrunn Anbefalinger Når norske sykehus skal lære av japanske hvilke forhold må taes i betraktning? Muligheter og begrensninger for krysskulturell læring Kort sammendrag: Introduksjon: Befolkningsmessige og geografiske forhold: Samfunnsøkonomiske forhold Andre kulturelle forskjeller med relevans for krysskulturell læring Kort om Japansk Helsevesen Finansiering Primærhelsetjeneste Pasientinformasjon Eldrebølge Kvinnelige arbeidstakere Informasjonsteknologi ved noen japanske sykehus systemer og funksjonalitet Kort sammendrag: Organisering Hvilke systemer finnes med hvilken funksjonalitet? Utbredelse av IT generelt og EMR spesielt i Japan Aktuell funksjonalitet for norsk helsevesen Kurven (Vital signs of medication) Sykepleieinformasjonssystem Versjon 1.1 KITH 2003

4 Side 4 av Materialstyring Farmasisystem Bookingsystem Billing at the point of care Clinical pathway (behandlingsplan) og Navigation caremap Prosedyre for beregning av kostnader og inntekter av ulike tiltak/behandlinger Journalsystem for eksterne klinikker og pasienter på Internett Køhåndtering av ankommende pasienter Biometrisk adgangskontroll til informasjonssystemer (fingeravtrykk) Hvilke muligheter har vi for å adoptere funksjonalitet hos oss? Norske helsepersonells møte med japanske sykehus Kort sammendrag Ledelsesfilosofi ved Kameda- sykehuset Elektronisk pasientjournal som et hjelpemiddel i den kliniske hverdag Effektiv kommunikasjon og dokumentasjon Elektronisk kurveløsning Noen momenter angående kvalitetssikring Tanker om bruk av informasjonsteknologi Bruk av IT systemer til kvalitetssikring og ledelsesstøtte i japanske sykehus Kort sammendrag: Kort om Kamedas kvalitetssystem basert på ISO ISO 9001 og norske sykehus Ledelsesinformasjon fra IT-systemene: Opplæring og implementering: Resultater etter innføring av EPJ ved Ottawa Hospital - før og ettermålinger Status før innføring av EPJ KITH 2003 Versjon 1.1

5 Side 5 av Status eter innføring av EPJ Kostnad - og gevinstrealisering: Versjon 1.1 KITH 2003

6 Side 6 av Sammendrag: 1.1. Bakgrunn Denne rapporten omhandler erfaringer og resultater fra en studietur til fire japanske sykehus i september Deltagere på tidligere studieturer (arrangert i 2001 og 2002) hadde erfart at spesielt Kamedasykehuset hadde lyktes i en gjennomgripende innføring og bruk av funksjonelle IT systemer, og ved hjelp av disse, også oppnådd betydelig gevinstrealisering gjennom endringer i organisering og arbeidsmetoder. Studieturen var en av flere aktiviteter i et utvekslingsprogram mellom Kameda sykehuset, Helse Nord Trøndelag HF, Sentralsykehuset i Telemark, Helse Sør og KITH. Målsettingen for utvekslingsprogrammet var følgende: 1. Utveksle kunnskap og erfaring om innføring i bred forstand (inkludert organisasjonsutvikling) av elektronisk baserte helsefaglige systemer, i første omgang mellom Kamedasykehsuet og de tre sykehusene som er direkte involvert. 2. Gjennom medvirkning fra KITH videreutvikle norsk kunnskap og bygge en langsiktig relasjon til Kameda om innføring av og gevinstrealisering ved behandlingsrettede IT-systemer og siden spre denne kunnskapen til norsk helsevesen for øvrig. 3. Undersøke muligheten for felles forretningsutvikling mellom softwareleverandører i det norske marked og Kameda Healthinformatics Institute. Deltagere på studieturen var IT sjef Harald Strøm, Sykehuset Telemark, seksjonsleder for infeksjon, blod-og kreftsykdommer Øystein Fløtterød, Sykehuset Telemark, psykiatrisk sykepleier Eva Dolva, Sykehuset i Telemark, sjefsykepleier Wenche P. Dehli, Sykehuset Levanger, avdelingslege ved kirurgisk avdeling, Maria Gaard, Sykehuset Levanger, IT konsulent Åse Berg, Sykehuset Namsos, og seniorrådgiver Ingvild Orskaug, KITH Leverandører av elektroniske pasientjournaler i Norge (Siemens, DIPS og Tieto Enator) ble også invitert til å delta, noe ingen dessverre hadde anledning til. Dette begrenset mulighetene til å oppnå positive resultater ift målsetting 3. Deltagerne har etter studieturen drøftet erfaringene og behovet om tilsvarende IT systemer og funksjonalitet som Kameda presenterte, med sine respektive leverandører KITH 2003 Versjon 1.1

7 Side 7 av 44 (TietoEnator og Siemens). Vi håper dette vil bidra både til forbedringer og utvikling av dagens IT systemer og til et framtidig forretningssamarbeid med Kameda Healthinformatics Institute. Programmet ble organisert som et prosjekt under ledelse av KITH. Sosial og Helsedirektoratet bidro med ekstern finansiering, og de deltagende sykehusene. Eksportrådet i Tokyo bisto på en utmerket måte i arbeidet med tilretteleggelse og forberedelser til studieturen. I den forbindelse vil vi framheve markedsrådgiver Hiroko Tominagas innsats, som viste seg å være av avgjørende betyding for vårt utbytte Anbefalinger Hvilke erfaringer fra studieturen kan få anvendelse for norske sykehus, og hvordan kan de gjennomføres? Som det framgår av kapittel 2, er det å overføre erfaringer fra to så kulturelt sett ulike nasjoner som Japan og Norge en komplisert øvelse. Bl.a er det ut fra vårt norske perspektiv naturlig å stille spørsmål ved en del av de grunnleggende kulturelle og økonomiske forutsetningene for at japanerne har lyktes i så stor grad med IT satsingen i sine sykehus. Ønsker nordmenn et så effektivt og gjennomregulert samfunn som det japanske med timers arbeidsdag som standard? Mener vi at vårt helsevesen i like stor grad som det japanske skal være styrt av markedsøkonomi og ren kost/nyttetenkning? Ønsker vi å beholde en mer demokratisk og dialogbasert styringsform i sykehusene våre, der bl.a fagforeninger som nå har en sentral rolle? Selv om vi i disse spørsmålene tar andre valg enn japanerne, mener vi at flere av de beskrevne IT løsningene og måten de benyttes på kan overføres til norske sykehus, og bidra på en positiv måte til en økning både i forhold til kvalitet på pasientbehandlingen og effektivisering av sykehusets arbeidsprosesser. Innledningsvis i denne rapporten vil vi derfor summere opp noen sentrale momenter vi mener kan ha spesiell overføringsverdi til norske forhold. Disse vil bli ytterligere utdypet i de kommende kapitler. Versjon 1.1 KITH 2003

8 Side 8 av 44 Norske sykehus kan etter vår mening ha mye å lære av Kamedasykehusets kontinuerlige Pasientfokus. Det så ut som om de lyktes med kundeorienteringen gjennom hele behandlingsforløpet, spesielt når det gjaldt polikliniske konsultasjoner. Fra pasientvertenes velkomst i inngangspartiet, via konsultasjon med legen, røntgenundersøkelser og blodprøvetaking - til at pasienten kunne forlate sykehuset med den foreskrevne medisinen ferdigpakket. Hvordan et slikt pasientfokus kan få bedre fotfeste i norske sykehus, må vurderes av det enkelte helseforetak, kanskje med bl.a. pasienttilfredshetsundersøkelser som utgangspunkt for utarbeidelse og gjennomføring av nye og forbedrede tiltak og prosedyrer. De sykehusene vi besøkte, hadde fokus på betydingen av å iverksette aktuelle organisasjonsutviklingstiltak i takt med innføringen av de nye IT systemene. Her ble nye arbeidsprosesser designet, på en måte som også ga mulighet for å måle gevinstrealiseringen etter innføringen. Dette kan også gjennomføres i større utstrekning enn i dag ved våre norske sykehus. Videre er det viktig at det er helsepersonell som setter premissene for utviklingen av IT systemene som skal benyttes i sykehuset. Mye av suksessen hos Kameda kan spores tilbake til det tette samarbeidet mellom helsepersonell og bedriftens programutviklete. Det vil bli en utfordring å få til en tilsvarende prosess mellom norske sykehus og leverandører. Dette er en toveis prosess begge parter må ta gjensidig ansvar for. Helsepersonell må sette av tid og engasjement til å bidra i utviklingen av IT systemene, og leverandørene må være villige til å bruke tid og ressurser på å utvikle IT løsninger som i større grad enn i dag er tilpasset brukernes krav. Dokumentasjon av et slikt utviklingssamarbeid bør bli et konkurransefortrinn for leverandørene. Norske IT systemer kommer etter vår vurdering til kort i forhold til de japanske når det gjelder brukervennlighet, funksjonalitet og integrasjonsmuligheter mellom de ulike delsystemene. Rapporten gir etter vårt syn sentrale innspill og krav til norske leverandører - ved å reise spørsmål om hvordan dagens/morgendagens EPJ systemer kan utvikle en funksjonalitet og brukervennlighet som understøtter, kvalitetssikrer og effektiviserer de medisinske prosessene i samme grad som de japanske EPJ systemene. Det mest presserende i dag er å få utviklet og integrert både en elektronisk behandlingsoversikt, den elektroniske Kurve og sykepleiedokumentasjon i de eksisterende norske EPJ systemene. Kameda bedriften tilbød seg å bidra i et samarbeid om utviklingen av en løsning mellom en eller flere norske KITH 2003 Versjon 1.1

9 Side 9 av 44 leverandører og norske sykehus. Utvikling og utprøving av sykepleiedokumentasjon er i gang hos flere av de norske EPJ leverandørene og noen norske sykehus. En nasjonal standard for sykepleiedokumentasjon er utarbeidet, og skal nå ut på høring. En annen mulighet for å implementere Kamedafunksjonalitet er å presentere ved hjelp av en nettleser informasjon fra ulike databaser ved å hente ut denne gjennom f. eks XML Webtjenester. Dette forutsetter også samarbeid med og interesse fra leverandørene. Ledelsen ved de sykehusene vi besøkte var tydelige på at gevinstrealiseringen var avhengig av at hver lege og sykepleier på vakt kunne disponere egen PC. Dette innebærer for norske sykehus en mye større utbredelse/pc tetthet enn i dag, og vil medføre til dels store økonomiske konsekvenser for sykehusforetakene. Etter vår vurdering er dette en utgift en ikke kommer utenom dersom en ønsker å realisere visjonen om det papirløse eller kanskje heller papirfattige sykehus. Sykepleier ved Kamedasykehuset dokumenterer sine observasjoner 1.3. Oppbygning og lesning av rapporten. Rapporten består av fem kapitler. I kapittel 2 diskuteres hvilke muligheter og begrensninger som må taes i betraktning for å kunne lære av de japanske erfaringene, og det blir også gitt en del generell informasjon om det japanske helsevesen. I kapittel 3 gjøres det rede for studieturens mer IT tekniske erfaringer. I kapittel 4 taes et helsepersonellfokus på de systemene og den funksjonaliteten vi så i bruk, og ser på hvordan de understøtter og effektiviserer de medisinske prosessene. Beskrivelse og Versjon 1.1 KITH 2003

10 Side 10 av 44 betraktninger omkring hvordan Kamedasykehuset benytter IT systemene til kvalitetssikring og utvikling følger i kapittel 5. Selv om innholdet i rapporten er strukturert i fortløpende kapitler som innholdsmessig til en viss grad bygger på hverandre, er det også fullt mulig for leseren eventuelt å gå direkte til det kapitelet som har størst interesse KITH 2003 Versjon 1.1

11 Side 11 av Hvilke forhold må taes i betraktning når norske sykehus skal lære av japanske? Kort sammendrag Hensikten med dette kapitlet er todelt. Foruten å gi en kortfattet informasjon om Japan generelt og japansk helsevesen spesielt, vil vi også rette søkelyset mot noen grunnleggende forskjeller mellom Norge og Japan. Vi redegjør og drøfter både kulturelle, geografiske, økonomiske samfunnsmessige og helserelaterte forhold. Intensjonen med å fokusere på forskjellene i dette kapitlet, er å klarlegge mulighetene og begrensningene i den krysskulturelle læringsprosessen som denne rapporten ønsker å formidle. Hva går det an for norske sykehus å lære av japanske? På hvilken måte kan vi lære noe? Hva kan ikke læres/overføres? Vi mener at det er gode muligheter for krysskulturell læring mellom norske og japanske sykehus - de store forskjellene til tross. En viktig forutseting er imidlertid at man her er klar over og tar hensyn til - de grunnleggende forskjellene i kultur, økonomi, samfunnsstruktur osv. Videre er det også helt nødvendig å sette de japanske erfaringene inn i og tilpasse den til den lokale, norske kontekst. Dette vil nok alltid medføre større eller mindre endringer fra originalen. Vi konkluderer også med at den markedsøkonomiske orienteringen japansk helsevesen er tuftet på, reiser særdeles interessante problemstillinger som er aktuelle for dagens norske helsevesen. Markedsøkonomien får stadig større gjennomslagskraft i norsk helsevesen. En slik konkurranse om pasientene som vi så i Japan, bryter på mange måter med ideen om velferdsstaten - og også LEON 1 prinsippet som lenge har vært styrende for norsk helsepolitikk. 1 Behandling på lavest mulig omsorgsnivå. Versjon 1.1 KITH 2003

12 Side 12 av Introduksjon Målsettingen med vår studietur hadde bl.a. tatt utgangspunkt i erfaringer fra to tidligere studieturer (2000 og 2001) og var formulert slik: Følge opp og utdype erfaringer og relasjoner fra de tidligere studieturene Innhente optimal innsikt i hvordan Kameda sykehuset har lyktes med å innføre elektronisk baserte helsefaglige systemer inkludert medfølgende organisasjonsendringer Finne ut hvordan kunnskapen best mulig kan overføres til en norsk helsehverdag Forberedelsene, gjennomføringen og etterarbeidet fra studieturen har vist at dette er relativt ambisiøse målsettinger. Å lære noe av andre det forutsetter at partene til en viss grad har likhetstrekk og således kan sammenlignes. Ville dette overhode være mulig når nordmenn møter japanere? Vi hadde ikke vært mange minuttene på japansk jord før det var forskjellene som både bergtok og forvirret oss. Sentrale navigasjonspunkter som språk og tegn var ubegripelige, samtidig som det høye tempoet og effektiviteten som gjennomsyret menneskemyldret på Narita flyplass bokstavelig talt satte oss ut på sidelinja. Forskjellene mellom japansk og norsk kultur, samfunnsstruktur og væremåte dukket stadig opp i ulike sammenhenger. Samtidig var det også noe likt og hjemmekjent i mange situasjoner, kanskje spesielt i den daglige virksomheten i sykehuset. Møte med pasienter og ansatte, stemningen på et vaktrom, måten legene snakket om sine pasienter og sykehusene på alt dette viste at vi ikke var havnet på en totalt fremmed klode. Vårt håp om å innhente kunnskap herfra som har overføringsverdi til norske forhold ble styrket Geografiske og befolkningsmessige forhold KITH 2003 Versjon 1.1

13 Side 13 av 44 Japan har ca. 126 millioner innbyggere, og et areal omtrent like stort som Norge. Som hos oss, består landet (spesielt i nord) mye av fjellandskap, der bosettingen er relativt spredt. 75% av Japanerne bor i større byer, og befolkningstettheten er enormt forskjellig fra den vi har i Norge. For sammenligningens skyld kan vi se for oss 60 japanere pr. nordmann på samme areal. Dette er et sentralt poeng for å forstå hvorfor det japanske samfunnet har utviklet og legger så stor vekt på effektivitet, standardisering og regulering, orden og system. Vi kan kanskje si at disse faktorene også gjennom generasjoner er nedfelt i den japanske karakter. Japanere stiller ikke samme spørsmål som oss til nødvendigheten av disse styringsmekanismene, de er på en måte blitt en av nasjonens ervervede overlevelsesstrategier. Japan framstår i dag som et etnisk homogent samfunn. Fram til 1800 tallet var de også et lukket føydalsamfunn. Som en øynasjon med mektige naboer som Kina og Korea, har nasjonen gjennom århundre måttet beskytte seg mot inntrengere utenfra. Dette gjenspeiler seg også i dag. Japan tillater så godt som ingen innvandring, og de tar heller ikke i mot flyktninger. Det kan reises mange spørsmålstillinger til en slik politikk, men i forhold til nasjonens helsetilstand, ble den kulturelle homogeniteten trukket fram som en stor fordel. Antallet Hiv-positive er meget lavt, og kriminalitet og rusproblematikk er et mye mindre problem enn i andre land, noe som slår positivt ut på helsestatistikkene Samfunnsøkonomiske forhold Japan har i dag verdens nest største økonomi, og det største handelsoverskuddet. Dette er imponerende i lys av at nasjonen selv nesten ikke har naturressurser. Årsakene til det, er komplekse, men kan i tilegg til faktorer som den store vektlegging på eksport og restriksjoner på import, i hovedsak også krediteres japanernes arbeidsinnsats, kreativitet og evne til å organisere seg både effektivt og kvalitetsfremmende. Disse egenskapene, både på individ og organisasjonsnivå ble meget tydelig for oss gjennom våre besøk på sykehusene. De framsto i mye større grad enn hos oss som økonomiske bedrifter. Pasientene var kundene som sykehusene var avhengig av, og det å knytte langsiktige relasjoner til pasienten for å sikre at vedkommende også kom tilbake, var helt sentralt. Kvaliteten på sykehusenes tjenester var det største konkurransefortrinnet. I den sammenheng var det også meget interessant å legge merke til hvordan anvendelsen av de ulike IT systemene konsekvent ble tenkt på og anvendt som et integrert hjelpemiddel for å øke kvaliteten på Versjon 1.1 KITH 2003

14 Side 14 av 44 tjenestene, og ikke som hos oss, der en spissformulert kan si at de ofte av mange helsepersonell oppleves som sin egen greie mest til plunder og heft. Til nå har IT- utviklingen ved norske sykehus vært mer teknologisk enn medisinsk/faglig styrt. IT personell og administrativ ledelse har (og har fått lov til) å være premissleverandører og pådrivere. Det ble presisert fra ledelsen ved sykehusene at de også hadde hatt problemer med å få legegruppa med som aktive og interesserte brukere av de ulike fagsystemene men at motstand/vegring avtok når de samme personene etter hvert innså på hvilken måte disse IT systemene kunne underbygge og kvalitetsheve de faglige arbeidsprosessene samtidig som de også effektiviserte arbeidsdagen, slik at det ble mer tid til direkte pasientkontakt. Pasientene hos Kameda ble oftere innkalt til kontroller (gjennomsnitt 15 ganger i året) enn hos oss, og de vektla også screeningsundersøkelser av bestemte aldersgrupper og kjønn i mye større utstrekning enn i Norge. Det var for en stor del screeningsundersøkelser hvor cost/benefit aspektet nok falt negativt ut for pasienten. For sykehuset var det imidlertid en inntektskilde. Dette reiser interessante problemstillinger for framtidens helsetjeneste i Norge, der paradokser kan oppstå i skjæringspunktet mellom en mer inntjeningsstyrt helsetjeneste, som sykehusreformen legger til rette for - og en helsepolitikk som til nå har vært tuftet på LEON modellen Andre kulturelle forskjeller med relevans for krysskulturell læring Et annet kulturelt særtrekk ved japanere og deres måte å leve på hevdes å være deres lojalitet, gruppefølelse, innsatsvilje og konkurranseinnstilling. Sosialantropolog Jan Brøgger 2 mener dette kan tilskrives at Japan både historisk, samfunnsmessig og kulturelt er en krigernasjon, og at dette igjen gjenspeiler seg i dagens bedriftskultur. De praktiserer ofte livsvarige ansettelsesforhold, som medfører en spesiell lojalitet og innsats innenfor selskaper. Ansatte konkurrerer med hverandre innenfor samme bedrift, og dette skaper en dynamikk og innsatsvilje som er ukjent for oss. Vi har i følge Brøgger ikke samme tradisjon, og stiller oss derfor spørrende til om denne enorme arbeidsinnsatsen og lojaliteten er nødvendig og sunn for oss. 2 I boka Kulturforståelse en nøkkel til vår internasjonale samtid Millenium forlag 1999 KITH 2003 Versjon 1.1

15 Side 15 av 44 Kamedasykehusets organisasjon og de ansattes lojalitet og arbeidsinnsats sammenfaller i stor grad med ovennevnte beskrivelse. Arbeidsdagene varte ofte timer, av og til lengre. Det var arbeidsoppgavene og sykehusets behov som la premissene. Så langt vi fikk med oss var det ingen aktive fagforeninger på sykehuset. Dette er grunnleggende forskjellig fra norske forhold - hvor fagforeningene har en mye større innflytelse på sentrale områder innen organisering og drift av arbeidsplassene. Bestemmelser vedrørende sykehusets drift ble fattet gjennom grundige diskusjoner i ledergruppa, der var det lov å være uenige, men når bestemmelsen var fattet, var 100 % oppslutning fra alle ansatte nærmest tatt for gitt. Japanere betegnes som gruppemennesker der disiplin, lojalitet og praktisering av sosiale hierarkier står sentralt. Her blir forskjellene store i forhold til vårt mer individualistiske identitet, der retten til selvbestemmelse og frihet er grunnleggende verdier. Ut fra dette blir det innlysende at det menneskelige utgangspunktet for å innføre og bruke IT løsninger på sykehus i Japan på mange måter er fundamentalt forskjellig fra norske forhold. Det må også sies noe om japanernes sterke vektlegging av estetikk, orden, renhet, høflighet og serviceinnstilling, egenskaper som også regnes for å være en del av den japanske karakteren. Dette avspeilet seg direkte på en slående måte allerede ved inngangspartiet til Kamedasykehuset, der både interiør, belysning og utsmykning minnet mer om en konsertsal eller kunstmuseum enn et sykehus etter norske forhold. Kameda hadde Patient s delight som sitt slagord, det var ikke nok å tilfredstille pasienten, han måtte også bli gledet og frydet. Som sagt tidligere, ønsket man å oppnå dette gjennom kvaliteten på tjenestene, og dette ville man også uttrykke og symbolisere ved hjelp av både den estetiske dimensjonen, samtidig som meget serviceinnstilte pasientverter sørget for å rettlede/hjelpe pasienter og pårørende. Selv om vår norske identitet ikke i tilsvarende grad er tuftet på disse verdiene, mener vi at det ligger et meget stort potensial for de fleste norske sykehus på dette område. Høflighet, serviceinnstilling og rene, ryddige og vakre omgivelser oppleves som et direkte uttrykk for sykehusets faglige kvaliteter. Versjon 1.1 KITH 2003

16 Side 16 av 44 Pasientvert ved Kamedasykehuset ønsker pasienter og pårørende velkommen Kort om Japansk Helsevesen Det finnes omtrent sykehus i Japan. Selv med 126 millioner innbyggere, er dette et høyt antall. Som sykehus defineres imidlertid alle behandlingssteder med mer enn 20 senger. Utgifter til helsevesenet utgjør 7% av brutto nasjonal produktet i Japan omtrent det samme som i Norge. Japanske sykehus har tre eierformer; - Offentlig, inkludert Universitetssykehusene - Privat - Bedrifts-eid Etter Japansk lov skal sykehusene ikke være profitt foretak. Sykehusdrift er imidlertid ofte kun en av flere virksomheter innefor samme foretak, og det er ikke noe i vegen for at et eventuelt overskudd i en virksomhet kan overføres til datterbedrifter. Kamedabedriften besto av både IT utvikling (software og hardware), hoteller og materialforvaltning. Overskuddet i sykehusdriften har i en årrekke vært KITH 2003 Versjon 1.1

17 Side 17 av 44 overført til IT bedriften, og dette har muliggjort den progressive utviklingen av de faglige og administrative IT systemene, som beskrives i kapittel 3. Sykehusene skal være åpne for alle pasienter som ønsker behandling og japanerne har fritt sykehusvalg uavhengig av nivå Finansiering Sykeforsikring er obligatorisk for alle, enten privat eller med 50/50% deling med arbeidsgiver. Egenandelen ved helsetjenester er basert på pasientens inntekt og er nylig økt fra 15% til 30% av kostnadene på helsetjenestene. Imidlertid er det en maksimum grense på ca Nkr per måned. Alle sykehusene vi besøkte hadde en egen enhet med private senger og til og med suiter på over 100 kvm med kjøkken, bad, stue og møterom i tillegg til sykerommet som kunne brukes mot ekstra betaling. Dette var en ekstra inntektskilde for sykehusene Primærhelsetjeneste Primærhelsetjenesten er dårlig utbygd, slik at pasientene kan henvende seg direkte til sykehusenes poliklinikker med allmennmedisinske problemstillinger. Sykehjem, psykiatriske institusjoner og rehabiliteringssentra er også i fåtall. Dette forklarer at liggetiden på Japanske sykehus er 30 dager, mot 4-5 dager ved Norske sykehus Pasientinformasjon Pasientinformasjonen var ulik norsk praksis; 80% av pasientene fikk ikke vite diagnosen av legen. Legen informerte i stedet pårørende som avgjorde om pasienten selv skulle få vite diagnosen. Etter kreftoperasjoner ble det kirurgiske preparatet vist fram til pårørende. Man kan undres over at det er slik sett i lys av det høye utdanningsnivået i Japan. En sterk autoritetsrespekt kan forklare hvorfor pasienter ikke krever sterkere rettigheter i forhold til helsevesenet. Ved Kameda sykehuset ønsket man å endre dette ved å gi pasientene all informasjonen på en forståelig måte. Versjon 1.1 KITH 2003

18 Side 18 av Eldrebølge Japan har verdens høyeste levealder med en gjennomsnitts levealder på 84.6 år for kvinner og 77.7 for menn. Med den lave fødselsraten på 1.33, har landet en stor eldrebølge foran seg. Det er estimert at 33% av innbyggerne er over 75 år i Kvinnelige arbeidstakere Lite er lagt til rette for at kvinner skal kunne fortsette i arbeidslivet etter at de har fått barn. Kvinnene har 3 måneders barselpermisjon uten lønn, men arbeidsgiver kan velge om hun får komme tilbake til jobb etter permisjonen. Barnehager er få, og vi fikk inntrykk av at det er ikke allment akseptert å ha barn i barnehage. Bare 15 % av legene er kvinner. KITH 2003 Versjon 1.1

19 Side 19 av Informasjonsteknologi ved noen japanske sykehus systemer og funksjonalitet 3.1. Kort sammendrag: Dette kapitlet har hovedfokus på de mer IT tekniske erfaringene fra studieturen. Det blir redegjort for de mest sentrale systemene vi så i bruk, og også hvilken funksjonalitet de har. Videre blir det også vektlagt hvordan denne funksjonaliteten anvendes både klinisk og administrativt i sykehushverdagen. Det konkluderes med at Kamedas egenutviklede løsninger framstår med særdeles avansert funksjonalitet og brukervennlighet, og at dette kan relateres til det meget tette samarbeidet mellom helsepersonell og programutviklere ved bedriften. En annen meget viktig suksessfaktor er at sykehuset konsekvent har iverksatt ulike organisasjonsutviklingstiltak i takt med innføring av IT løsningene. Ledelsen viste også et meget stort engasjement i og fokus på både å utvikle, gjennomføre og også ta ut gevinster av IT satsingen. De var meget tydelige på at dette ga sykehuset et sentralt konkurransefortrinn sammenlignet med andre japanske sykehus. Avslutningsvis i kapitlet rettes fokus mot hvilke muligheter vi ser for at (noe av) denne funksjonaliteten kan overføres til norske forhold. Det konkluderes med at det er Kamedasystemets evne til å presentere informasjon fra ulike databaser som framstår som mest interessant. Det er mulig å implementere denne ved hjelp av f. eks XML Web-tjenester, uavhengig av EPJ system Organisering Det er stor forskjell på de sykehus som har kommet lengst i IT-utviklingen (f.eks. Kameda) og de sykehus som ikke har kommet så langt, og de aller fleste japanske sykehus ligger i den siste gruppen. Det eksisterer enkelte nasjonale IT-prosjekter med det formål å drive fram nye løsninger innen ITteknologien. For eksempel Kamedas satsning på kommunikasjon mot pasienter er en følge av at de er tildelt nasjonale prosjektmidler til finansiering av nødvendig utstyr. De nasjonale ambisjonene mht. utvikling av elektroniske løsninger i sykehus tilsier at det innen 4 år skal være fullt utviklede ITløsninger ved sykehusene. Versjon 1.1 KITH 2003

20 Side 20 av 44 Kamedagruppen har egne underselskap som ivaretar dels drift og dels utvikling / salg av egne systemer ved Kamedasykehuset. De er således ikke avhengig av eksterne leverandører som de ville måtte kompromisse overfor, - de styrer løpet selv. Deres egenutviklede løsninger framstår for oss med en særdeles avansert funksjonalitet, og vi oppfatter denne funksjonaliteten og brukervennligheten som et direkte resultat av den tette brukermedvirkningen de har hatt underveis i utviklingen. Kamedagruppen har foreløpig solgt sitt journalsystem til 20 andre klinikker og sykehus i Japan. De tilbyr dessuten deler av journalinformasjonen til eksterne klinikker via sitt Web-baserte journalsystem APIUS. Dette skaper sterke bindinger. Det er grunn til å tro at IT-utviklingen ved sykehus i Japan har en sterk forankring i toppledelsen. Den vanligste organisasjonsmodellen ved sykehusene synes å være en klassisk linje-stab-organisering med top-down kommandolinjer. Ved Kamedaklinikken så vi dette ved at toppledelsen hadde et uvanlig sterkt fokus på potensialet som lå i IT-løsninger, både i forhold til økonomiske uttellinger og kvalitetsmessige aspekter. De viste til positive regnskapstall for de siste årene og forklarte dette med de avanserte IT-løsningene som var i bruk ved sykehuset. De mente at de organisasjonsutviklingstiltakene som var satt i verk etter hvert som IT-løsningene ble innført, hadde effektivisert sykehuset, men kunne ikke peke på akkurat hvor effekten hadde kommet. Kamedaklinikken øremerker nå en viss prosent av sitt driftsresultatet til videre IT-utvikling Hvilke systemer finnes med hvilken funksjonalitet? Som nevnt over så er det få japanske sykehus som har kommet så langt som Kamedaklinikken. Det mest vanlige er at man minimum har en form for regnskapssystem. Dette for å ivareta det økonomiske oppgjøret mot forsikringsselskap og pasienter. Etter hvert har man innført systemer innenfor pasientflyt og journaldokumentasjon. De sykehusene som har kommet lengst har mer eller mindre visket ut grensene mellom pasient, økonomi, kvalitet og personal. Det som de kaller EMR (electronic medical record) blir da mye mer enn det som vi kaller EPJ. For eksempel så fanger EMR også opp de økonomiske aspektene omkring de hendelsene som framkommer i en pasientjournal. KITH 2003 Versjon 1.1

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

Teknologier for bedre ressursbruk i helsetjenesten

Teknologier for bedre ressursbruk i helsetjenesten Teknologier for bedre ressursbruk i helsetjenesten Utfordringer og behov i spesialisthelsetjenesten Sunil Xavier Raj Overlege/avd.sjef Kreft poliklinikk St. Olavs Hospital Stipendiat, IKM, NTNU September

Detaljer

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Helse Sør-Øst IKT-STRATEGI OG HANDLINGSPLAN,

Detaljer

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Spørsmål 1 Generelt syn på helsevesenet Zealand Sveits Alt i alt ganske bra 62,0 45,1 40,3 37,4 55,4 53,1 46,3 22,6 46,1 14,8 Grunnleggende endringer nødvendig

Detaljer

Realisering av Handlingsplan for medisinske bilder i Helse Midt-Norge. HelsIT Trondheim - 22.09.2009 Bjørn Våga, Prosjektleder Hemit

Realisering av Handlingsplan for medisinske bilder i Helse Midt-Norge. HelsIT Trondheim - 22.09.2009 Bjørn Våga, Prosjektleder Hemit Realisering av Handlingsplan for medisinske bilder i Helse Midt-Norge HelsIT Trondheim - 22.09.2009 Bjørn Våga, Prosjektleder Hemit Hemit betjener 20.000 av Norges mest krevende IT-brukere 24 timer i døgnet

Detaljer

Elektronisk kurve i DIPS: Lang marsj fra ide til ferdig løsning

Elektronisk kurve i DIPS: Lang marsj fra ide til ferdig løsning Elektronisk kurve i DIPS: Lang marsj fra ide til ferdig løsning Kristin Christoffersen medforfatter Tomas Nordheim Alme DIPS ASA HelsIT 2010 Innhold Historikk Visjonen Om DIPS Panorama og Medikasjon Utfordringer

Detaljer

Kliniske IT-systemer veien videre

Kliniske IT-systemer veien videre Kliniske IT-systemer veien videre Status Pågående prosesser Videreutvikling Arnt Ole Ree, MD, MPH Seksjonsleder Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør Øst RHF Konsekvenser av Helse Sør-Øst Økt samhandling

Detaljer

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling IKT for helsetjenesten 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling 1 Dette er en oppsummering av tiltak 12 i handlingsplan for Nasjonal IKT, «Tjenesteorientert arkitektur for spesialisthelsetjenesten».

Detaljer

Tjenesteavtale 5 Utskrivningsklare pasienter

Tjenesteavtale 5 Utskrivningsklare pasienter Tjenesteavtale 5 Utskrivningsklare pasienter Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4 2. Bakgrunn...4

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: Styret godkjenner fremforhandlet

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Elektronisk henvisning og booking

Elektronisk henvisning og booking Elektronisk henvisning og booking PACS, Trondheim 9.- 11. februar 2005 Anders Grimsmo, kommunelege, professor Norsk senter for elektronisk pasientjournal NTNU, Trondheim - utfordring til NTNU: Skape et

Detaljer

CSAM Cytodose består av moduler for lege og apotek i behandlingen av kreftpasienter.

CSAM Cytodose består av moduler for lege og apotek i behandlingen av kreftpasienter. C CSAM CYTODOSE CSAM Cytodose er en elektronisk applikasjon som understøtter medikamentell kreftbehandling og bidrar til kvalitetssikring og effektivisering av alle ledd. Applikasjonen er utviklet i nært

Detaljer

Medisinsk-faglig innhold i epikriser fra poliklinikker og legespesialister - "Den gode spesialistepikrise"

Medisinsk-faglig innhold i epikriser fra poliklinikker og legespesialister - Den gode spesialistepikrise Medisinsk-faglig innhold i epikriser fra poliklinikker og legespesialister - "Den gode spesialistepikrise" Versjon 1.0 31. desember 2002 KITH Rapport R31/02 ISBN 82-7846-158-9 KITH-rapport Medisinsk-faglig

Detaljer

Bruk av DIPS Arena i Akuttmottak OUS, Ullevål.

Bruk av DIPS Arena i Akuttmottak OUS, Ullevål. Endringsoppgave: Bruk av DIPS Arena i Akuttmottak OUS, Ullevål. Nasjonalt topplederprogram Inger Larsen Oslo, 26.10.2015 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven Akuttmottakets kjerneoppgave

Detaljer

Hvilke krav s+ller sykehuslegen +l si1 IKT- verktøy? Paul Fuglesang, overlege, Ortopedisk avd. Nord- Trøndelag HF

Hvilke krav s+ller sykehuslegen +l si1 IKT- verktøy? Paul Fuglesang, overlege, Ortopedisk avd. Nord- Trøndelag HF Hvilke krav s+ller sykehuslegen +l si1 IKT- verktøy? Paul Fuglesang, overlege, Ortopedisk avd. Nord- Trøndelag HF Fra «IKT fri1» +l «IKT rikt» Paul Fuglesang - overlege HNT 2 Bakgrunn Arbeidet i HMN siden

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

Holdninger til og bruk av avdelingsvise kliniske informasjonssystemer ved St. Olavs hospital

Holdninger til og bruk av avdelingsvise kliniske informasjonssystemer ved St. Olavs hospital 1 Holdninger til og bruk av avdelingsvise kliniske informasjonssystemer ved St. Olavs hospital Eivind Vedvik Medisinstudent, det medisinske fakultet, NTNU Norsk senter for elektronisk pasientjournal eivindve@stud.ntnu.no

Detaljer

SAKSUTREDNING INFORMASJONSSAK EPJ, HMN RHF STYRE 10.11.04

SAKSUTREDNING INFORMASJONSSAK EPJ, HMN RHF STYRE 10.11.04 SAKSUTREDNING INFORMASJONSSAK EPJ, HMN RHF STYRE 10.11.04 Strategisk utgangspunkt Helse Midt-Norges IT-strategi fastslår: Innføring av felles, elektronisk pasientjournal skal være sluttført i 2004. Innen

Detaljer

Hvis helseregisterloven 13 ikke fantes hva så?: Tilgang til journalopplysninger. trengs

Hvis helseregisterloven 13 ikke fantes hva så?: Tilgang til journalopplysninger. trengs Hvis helseregisterloven 13 ikke fantes hva så?: Tilgang til journalopplysninger der det trengs, når det trengs Ellen K.Christiansen Seniorrådgiver Nasjonalt senter for telemedisin Ellen.Christiansen@telemed.no

Detaljer

Hjelpenummer for personer uten kjent fødselsnummer

Hjelpenummer for personer uten kjent fødselsnummer Hjelpenummer for personer uten kjent fødselsnummer KITH Rapport 11/98 KITH-rapport Tittel Hjelpenummer for personer uten kjent fødselsnummer Kompetansesenter for IT i helsevesenet AS Postadresse Sukkerhuset

Detaljer

Anne Anderssen - Prosjektleder EPJ Utvikling. Norsk Arkivråd seminar - Oslo 17 september 2012

Anne Anderssen - Prosjektleder EPJ Utvikling. Norsk Arkivråd seminar - Oslo 17 september 2012 Anne Anderssen - Prosjektleder EPJ Utvikling Norsk Arkivråd seminar - Oslo 17 september 2012 Formål med foredraget Ta dere med på en visning av morgendagens EPJ og hvordan vi tenker den skal fungere «Dagens

Detaljer

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Møtereferat Møtetype: PKO/PK Møtedato: 23 mars 2015 Møtested: Neste møte / Tilstede Sykehuset, Mo i Rana 2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Iren Ramsøy, Anita Husveg, Guttorm Dahl Johnsen Meldt

Detaljer

Handlingsplan for oppfølging av regionale anbefalinger i oppsummeringsrapport 10/2012, etter revisjon av intern styring og kontroll av det

Handlingsplan for oppfølging av regionale anbefalinger i oppsummeringsrapport 10/2012, etter revisjon av intern styring og kontroll av det Handlingsplan for oppfølging av regionale anbefalinger i oppsummeringsrapport 10/2012, etter revisjon av intern styring og kontroll av det pasientadministrative arbeidet i helseforetakene 1 Tiltak på kort

Detaljer

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Del 1 1. Partene Partene er Vestre Viken HF og. kommune. Vestre Viken

Detaljer

TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015. August 2015

TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015. August 2015 TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015 August 2015 Innhold 1. TILDELING AV MIDLER... 3 2. TILTAK FOR Å REDUSERE VARIASJON I VENTETIDER OG EFFEKTIVITET... 3 A. UTARBEIDELSE AV FORSLAG TIL INDIKATORER

Detaljer

Å ri to hester tanker om IT i helsetjenesten. kreftpasient lever med kreft seniorrådgiver i Helsedirektoratet

Å ri to hester tanker om IT i helsetjenesten. kreftpasient lever med kreft seniorrådgiver i Helsedirektoratet Å ri to hester tanker om IT i helsetjenesten Jacob Hygen, kreftpasient lever med kreft seniorrådgiver i Helsedirektoratet Utsnitt av livslinje Mars 99 Direktør KITH 50 år Des 99 Diagnose myelomatose Apr

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Evalueringsrapport for. Prosjekt. Program Gevinst

Evalueringsrapport for. Prosjekt. Program Gevinst Evalueringsrapport for Prosjekt Program Gevinst 03.05.2011 INNHOLD 1 Innledning og bakgrunn for prosjektet...3 1.1 Arbeid med gevinstrealisering i SunHF 2009...3 2 Suksesskriterier...5 3 Styring og organisering...5

Detaljer

RAPPORT Forprosjekt: Pasientforståelig sykehusjournal

RAPPORT Forprosjekt: Pasientforståelig sykehusjournal RAPPORT Forprosjekt: Pasientforståelig sykehusjournal 22. desember 2010 RAPPORT - Forstudie Prosjekttittel: Pasientforståelig sykehusjournal Prosjektområde: IKT Dato: 22.12.2010 Utarbeidet av: Karl Øyri,

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Framtidens EPJ/PAS. Tor Arne Viksjø Adm. dir. DIPS ASA Leder av Norsk ehelse Forum

Framtidens EPJ/PAS. Tor Arne Viksjø Adm. dir. DIPS ASA Leder av Norsk ehelse Forum Framtidens EPJ/PAS Tor Arne Viksjø Adm. dir. DIPS ASA Leder av Norsk ehelse Forum Synsing om framtiden Blir nettopp det synsing Men noe ligger rett rundt hjørnet og vil garantert komme Noe vil ta lengre

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

Prosjekter i program for Regional klinisk løsning - 2015

Prosjekter i program for Regional klinisk løsning - 2015 Prosjekter i program for Regional klinisk løsning - 2015 Under presenteres pågående prosjekter og utredninger i programmet i 2015. Noen av disse er i sluttfasen og vil ferdigstilles i løpet av 2015, slik

Detaljer

Pakkeforløp i Helse Vest. 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF

Pakkeforløp i Helse Vest. 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF Pakkeforløp i Helse Vest 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF Mål for utredning er : Skreddersydd behandling Kreftbehandling gir ofte betydelige skader Akkurat nok, mindre marginer

Detaljer

Bedre effekt av IKT jobb systematisk!

Bedre effekt av IKT jobb systematisk! NSF ehelsekonferanse Bedre effekt av IKT jobb systematisk! ehelse et nødvendig virkemiddel for samhandling 13. 14. mai 2009 Deloitte AS Tønsberg 13.mai 2009 Bedre effekt av IKT er mulig! Effekter fra IKT

Detaljer

Slik kan Helse-Norge samhandle

Slik kan Helse-Norge samhandle Slik kan Helse-Norge samhandle Helsit 2009 24. september 2009 Tor Arne Viksjø Adm. dir. DIPS ASA Leder Norsk ehelse Forum Selskapet DIPS ehelse løsninger for det norske og nordiske markedet Har avtaler

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Erfaringer med elektronisk pasientjournal

Erfaringer med elektronisk pasientjournal Erfaringer med elektronisk pasientjournal Harald Noddeland Medisinsk fagsjef, Klinikk for prehospitale tjenester Ambulanseforum, Gardermoen 01.10.2012 Innhold 1. Hvorfor EPJ? 2. Fakta 3. Erfaringer 4.

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 75/13 Internrevisjonsrapporter - intern styring og kontroll med bruk og utnyttelse av elektronisk pasientjournal Saksbehandler Ellinor Wessel Pettersen Ansvarlig direktør

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer

HELHETLIG LEGEMIDDELHÅNDTERING ØK SIKKERHETEN OG SPAR TID OG KOSTNADER ELS ELEKTRONISK LEGEMIDDELSYSTEM

HELHETLIG LEGEMIDDELHÅNDTERING ØK SIKKERHETEN OG SPAR TID OG KOSTNADER ELS ELEKTRONISK LEGEMIDDELSYSTEM HELHETLIG LEGEMIDDELHÅNDTERING ØK SIKKERHETEN OG SPAR TID OG KOSTNADER ELS ELEKTRONISK LEGEMIDDELSYSTEM ELS ELEKTRONISK LEGEMIDDELSYSTEM FRA HEALTH TECH Elektronisk Legemiddelsystem reduserer faren for

Detaljer

IT og helse det går fremover

IT og helse det går fremover IT og helse det går fremover Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør HelsIT - 2008, Trondheim 1 Helse- og omsorgssektoren HelsIT - 2008, Trondheim 2 Mål for helsetjenestene i Norge Nasjonal helseplan (2007-2010)

Detaljer

Helse Vest har som mål å yte trygge og nære helsetjenester til befolkningen i regionen.

Helse Vest har som mål å yte trygge og nære helsetjenester til befolkningen i regionen. 1 1. Innledning Helse Vest RHF (Helse Vest) har i henhold til spesialisthelsetjenesteloven 2-1a ansvar for å yte spesialisthelsetjenester til befolkningen i Helseregionen Vest. Dette ansvaret ivaretas

Detaljer

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Helse Norge.no

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Helse Norge.no Møtereferat Møtetype: PKO/PK Møtedato: 23 mars 2015 Møtested: Neste møte / Tilstede Sykehuset, Mo i Rana 2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Iren Ramsøy, Anita Husveg, Guttorm Dahl Johnsen Meldt

Detaljer

Samarbeid for god pasientbehandling. Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose.

Samarbeid for god pasientbehandling. Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose. Samarbeid for god pasientbehandling Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose. CF populasjonen i Norge Ca 300 pasienter Nyfødt screening for CF startet 01.03.12. Norge - et

Detaljer

IT og Helse/PDA prosjektet i Det Digitale Trøndelag. 16 september 2008

IT og Helse/PDA prosjektet i Det Digitale Trøndelag. 16 september 2008 IT og Helse/PDA prosjektet i Det Digitale Trøndelag 16 september 2008 En rådmann liker å ha fokus på seg selv: når det gjelder fornøyde ansatte for å ha skapt begeistring for å ha blitt husket for noe

Detaljer

Vårt målbilde med et klinisk perspek.v. Stein Kaasa Viseadministrerende direktør, St. Olavs Hospital

Vårt målbilde med et klinisk perspek.v. Stein Kaasa Viseadministrerende direktør, St. Olavs Hospital Vårt målbilde med et klinisk perspek.v Stein Kaasa Viseadministrerende direktør, St. Olavs Hospital Én innbygger én journal Arbeidsmøte på Stjørdal, 13. oktober 2014 1 Trygghet Respekt Kvalitet Samarbeid

Detaljer

Avtale. mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Avtale. mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Avtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 5 om retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

Haukeland og Haraldsplass

Haukeland og Haraldsplass Haukeland og Haraldsplass En historie fra virkeligheten Lars Birger Nesje Avdelingssjef dr. med. Medisinsk avdeling Haukeland Universitetssykehus HelsIT, Trondheim 27.09.2006 Agenda: Haukeland og Haraldsplass

Detaljer

DIPS Arena Inntaksplanlegging Rapporter 05.05.2014. Anne Anderssen FIKS Lars Ilebrekke DIPS ASA Vidar Åsbakk DIPS ASA. DIPS Arena Morgendagens EPJ

DIPS Arena Inntaksplanlegging Rapporter 05.05.2014. Anne Anderssen FIKS Lars Ilebrekke DIPS ASA Vidar Åsbakk DIPS ASA. DIPS Arena Morgendagens EPJ DIPS Arena Morgendagens EPJ DIPS Arena Inntaksplanlegging Rapporter 05.05.2014 Anne Anderssen FIKS Lars Ilebrekke DIPS ASA Vidar Åsbakk DIPS ASA Felles innføring kliniske systemer Hva er DIPS Arena DIPS

Detaljer

DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet og kvalitet

DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet

Detaljer

r4,9* bodø Tjenesteavtale nr. 6 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO mellom

r4,9* bodø Tjenesteavtale nr. 6 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO mellom Tjenesteavtale nr. 6 Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre mellom NORDLANDSSYKEHUSET

Detaljer

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Til styret i Sunnaas sykehus HF Dato: 13.02.2015 Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering Sammendrag og konklusjoner Arbeidet

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten

Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten Detaljert oversikt over tiltak direkte rettet mot avvikling av korridorpasienter. Status 16. mars 2015. Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten Ansvarlig avdeling / Aktivitet / Tiltak Indikatorer

Detaljer

VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus 2014 til orientering.

VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus 2014 til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 03.09.2015 SAK NR 063 PRESENTASJON AV PASOPP-UNDERSØKELSEN Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus til

Detaljer

HEALTHGUIDE. Totalleverandør av informasjonsløsninger til helsesektoren

HEALTHGUIDE. Totalleverandør av informasjonsløsninger til helsesektoren HEALTHGUIDE Totalleverandør av informasjonsløsninger til helsesektoren HEALTHGUIDE Et effektivt verktøy for opplæring og individuell egenmestring For å tilrettelegge for best mulig læring for pasientene

Detaljer

Prosjekter i program for Regional klinisk løsning - 2015

Prosjekter i program for Regional klinisk løsning - 2015 Prosjekter i program for Regional klinisk løsning - 2015 Under presenteres pågående prosjekter og utredninger i programmet i 2015. Noen av disse er i sluttfasen og vil ferdigstilles i løpet av 2015, slik

Detaljer

Elektronisk helsekort for gravide reell mulighet eller fjern drøm

Elektronisk helsekort for gravide reell mulighet eller fjern drøm Elektronisk helsekort for gravide reell mulighet eller fjern drøm Astrid Brevik Svarlien Annebeth Askevold www.kith.no Forprosjekt Elektronisk Helsekort for Gravide EHG Oppdrag fra Helsedirektoratet i

Detaljer

ELEKTRONISK SAMHANDLING. Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst

ELEKTRONISK SAMHANDLING. Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst ELEKTRONISK SAMHANDLING Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI I REHABILITERINGSPROSESSEN. HVA ØNSKER BRUKERNE? Brukerutvalget v/ Karstein Kristensen

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Ornforent 18.1.2012 Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Detaljer

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Tove Sørensen, prosjektleder Regional brukerkonferanse, Bodø, 19 mai 2015 Takk og takk for sist! 14. Mai 2014: Skisser, innspill, diskusjoner og forslag

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse og utskrivning av pasienter mellom NN kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse og utskrivning av pasienter mellom NN kommune og St. Olavs Hospital HF. Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse og utskrivning av pasienter mellom NN kommune og St. Olavs Hospital HF. Formatert: Bredde: 8.5", Høyde: 11" Virkeområde: 1. Innleggelse i helseforetak

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV \C3C,CA UN.yrRS,TEH-AR.,OHCeE55,_, 7MÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 4 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Orn Samarbeid om og beskrivelse

Detaljer

Endringsoppgave. Kartlegging og optimalisering av ressursplanlegging for leger. Nasjonalt topplederprogram. Gro Jensen

Endringsoppgave. Kartlegging og optimalisering av ressursplanlegging for leger. Nasjonalt topplederprogram. Gro Jensen Endringsoppgave Kartlegging og optimalisering av ressursplanlegging for leger Nasjonalt topplederprogram Gro Jensen Tromsø, 2.11.2015 1 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven I styrevedtak

Detaljer

Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen)

Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen) XX kommune Tjenesteavtale mellom XX kommune og UNN HF om Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen) 1. Parter Denne avtalen er inngått

Detaljer

Innbyggerplattformen Helsenorge.no. Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet

Innbyggerplattformen Helsenorge.no. Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet Innbyggerplattformen Helsenorge.no Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet Redaksjonelt innhold Ny forenklet forside Sykdom og behandling Helse og sunnhet Rettigheter Helsetjenester Min Helse

Detaljer

Avtalen er inngått mellom Tønsberg kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SIV HF)

Avtalen er inngått mellom Tønsberg kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SIV HF) xx kommune Delavtale c) mellom xx kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning

Detaljer

Kysthospitalet i Stavern - Brukerkunnskap i behandlingslinjen

Kysthospitalet i Stavern - Brukerkunnskap i behandlingslinjen Kysthospitalet i Stavern - Brukerkunnskap i behandlingslinjen 12. Juni 2013 Monica F. Petersson Kysthospitalet i Stavern Foto: SiV HF, Kysthospitalet Design er brukerdrevet innovasjon i praksis Designmetodikk

Detaljer

Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell. Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014

Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell. Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014 Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014 Bakgrunn og formål Evalueringen baserer seg på vurdering av måloppnåelse av kriteriene satt i styresak

Detaljer

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader. Helse og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Dato: 12. september 2014 Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Detaljer

SAK NR 070 2015 TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015 (OBD) VEDTAK:

SAK NR 070 2015 TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015 (OBD) VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 23.10.15 SAK NR 070 2015 TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015 (OBD) Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar tilleggsdokument til oppdrag og bestilling 2015 fra august

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 29. september 2009 Dato møte: 8. oktober 2009 Saksbehandler: Prosjektdirektør IKT Vedlegg: Status og risikorapportering IKT SAK 138/2009 STATUS IKT I OSLO

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

SKIEN KOMMUNE SLUTTRAPPORT

SKIEN KOMMUNE SLUTTRAPPORT SKIEN KOMMUNE SLUTTRAPPORT Tilrettelegge for meldingsutveksling mellom Skien kommune og Klosterhagen legekontor 18. juni 2008 Innhold. 1.0 Sammendrag s. 3 2.0 Gjennomføring s. 3 3.0 Målrealisering s. 3

Detaljer

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig

Detaljer

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Klinisk IKT Fagforum Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Fra uønsket til deltid til fleksibel arbeidstid

Utviklingsprosjekt: Fra uønsket til deltid til fleksibel arbeidstid Frank Meland Utviklingsprosjekt: Fra uønsket til deltid til fleksibel arbeidstid Nasjonalt topplederprogram 20.4.2012 1 Bakgrunn og forankring Det har i en lengre periode vært stort trykk på helsesektoren

Detaljer

Oppfølging av tilsyn i LAR Helse Stavanger HF, Utkast. Versjon 0,9

Oppfølging av tilsyn i LAR Helse Stavanger HF, Utkast. Versjon 0,9 Oppfølging av tilsyn i LAR Helse Stavanger HF, Utkast. Versjon 0,9 Vedlegg til styresak. Dokumentet vil løpende oppdateres fram til frist for å lukke avviket, 28.februar 2014 Observasjon Tiltak Frist Framdrift

Detaljer

4. Ansvars og oppgavefordeling mellom helseforetaket og kommunen

4. Ansvars og oppgavefordeling mellom helseforetaket og kommunen Tj.avtale nr. 5 utkast endringer som konsekvens av PLO-varsling 1. Parter Avtalen er inngått mellom xxxxx kommune og Nordlandssykehuset HF (NLSH HF). 2. Bakgrunn Denne tjenesteavtalen er inngått i henhold

Detaljer

Re/organisering av medisinsk og helsefaglig arbeid ved hjelp av ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Re/organisering av medisinsk og helsefaglig arbeid ved hjelp av ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi Re/organisering av medisinsk og helsefaglig arbeid ved hjelp av ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi Kari Dyb, Universitetssykehuset Nord Norge, Nasjonalt senter for telemedisin, Tomsø Susan Halford,

Detaljer

Oppgavefordeling og samarbeid - i vårt område. Samhandlingskonferanse Sundvolden 1. desember 2015 Samhandlingsdirektør Tor Åm

Oppgavefordeling og samarbeid - i vårt område. Samhandlingskonferanse Sundvolden 1. desember 2015 Samhandlingsdirektør Tor Åm Oppgavefordeling og samarbeid - i vårt område Samhandlingskonferanse Sundvolden 1. desember 2015 Samhandlingsdirektør Tor Åm Disposisjon 1. Utfordringer i samhandlingssonen 2. Hva gjør vi med dette Mediedekning

Detaljer

Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit

Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit Prosjektansvarlig Nasjonal IKT for arkitektur Innhold Hvorfor jobbe

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Xx kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 6

Avtale om samhandling mellom Xx kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 6 Avtale om samhandling mellom Xx kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering Innholdsfortegnelse

Detaljer

Brukerveiledning for pleie- og omsorgsmeldinger (PLOmeldinger)

Brukerveiledning for pleie- og omsorgsmeldinger (PLOmeldinger) Brukerveiledning for pleie- og omsorgsmeldinger (PLOmeldinger) System: Winmed 2.11 Meldingstyper: PLO meldinger v1.5 www.compugroupmedical.no Side 1 av 12 Revisjonshistorikk Dato Versjon Beskrivelse Forfatter

Detaljer

Metoderapport VBP: Nikotinavvenning - sykepleie

Metoderapport VBP: Nikotinavvenning - sykepleie 1. Å formulere mål for n er viktig for å oppnå endring og gi en konkret retning for tiltakene. Fins det i den veiledende behandlingsplanen tydelige mål for n til den pasientgruppen som omfattes av VBPen?

Detaljer

PROSEDYRE FOR Tjenesteområde:

PROSEDYRE FOR Tjenesteområde: PROSEDYRE FOR Tjenesteområde: Kategori: 3. Omsorgstjenester 3.2 Medikamenthåndtering Side 1 av 3 ANSVARSFORDELING OG NØDVENDIG BRUKERINFORMASJON Vedlegg: 2 Ansvarlig: Rådmannen Godkjent den: 17.12.2012

Detaljer

PROSJEKTDIREKTIV FOR. Utvikling og klinisk validering av symboler for legemiddelhåndtering og termer og symboler for bruk av Medisinsk-teknisk utstyr

PROSJEKTDIREKTIV FOR. Utvikling og klinisk validering av symboler for legemiddelhåndtering og termer og symboler for bruk av Medisinsk-teknisk utstyr PROSJEKTDIREKTIV FOR Utvikling og klinisk validering av symboler for legemiddelhåndtering og termer og symboler for bruk av Medisinsk-teknisk utstyr Dokumentkontroll Utfylt av Attestert av Godkjent av

Detaljer

Tjenesteavtale 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og faglige nettverk og hospitering

Tjenesteavtale 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og faglige nettverk og hospitering Tjenesteavtale 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og faglige nettverk og hospitering Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 19. juni 2012. Vedtatt av kommunestyret

Detaljer