IT på Japanske sykehus - en kilde til inspirasjon og læring for norsk helsevesen?

Transkript

1 IT på Japanske sykehus - en kilde til inspirasjon og læring for norsk helsevesen? Versjon 1.0 Dato: KITH Rapport 11/03 ISBN

2 KITH-rapport TITTEL Forfatter(e): Harald Strøm, Sykehuset Telemark Øystein Fløtterød, Sykehuset Telemark Eva Dolva, Sykehuset Telemark Wenche P Dehli, Sykehuset Levanger Maria Gaard, Sykehuset Levanger Åse Berg, Sykehuset Namsos Ingvild Orskaug, KITH Oppdragsgiver(e) Sosial og Helsedirektoratet Postadresse Sukkerhuset N-7489 Trondheim Besøksaddresse Sverresgt 15 Telefon Telefaks e-post firmapost@kith.no Foretaksnummer Rapportnr. 11/03 Prosjektnr. ISBN Dato Antall sider Kvalitetssikret av Gradering Yrja Flem Waage Åpen Godkjent av: Sammendrag Jacob Hygen Adm.dir. Denne rapporten omhandler hvordan fire japanske sykehus, Kameda Hospital, Otowa Hospital, Tokyo University Hospital,NTT hospital har lyktes i en gjennomgripende innføring og bruk av funksjonelle IT systemer, og ved hjelp av disse også oppnådd betydelig gevinstrealisering gjennom endringer i organisering og arbeidsmetoder. Videre retter også rapporten søkelyset mot hvordan disse erfaringene og resultatene kan få overføringsverdi for norske sykehus som nå i stadig større grad tar i bruk ulike faglige og administrative systemer for å understøtte det stadig økende krav om både kvalitetsforbedring og effektivisering. Erfaringene rapporten bygger på, er fra en to ukers studietur til disse fire japanske sykehus i september De fleste erfaringene er innhentet på Kamedasykehuset. Studieturen var en av flere aktiviteter i et utvekslingsprogram mellom Kameda sykehuset, Helse Nord Trøndelag HF, Sentralsykehuset i Telemark, Helse Sør og KITH, i et program finansiert av Sosial og Helsdirektoratet, de deltagende helseforetak, og KITH.

3 Side 3 av 44 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Sammendrag: Bakgrunn Anbefalinger Når norske sykehus skal lære av japanske hvilke forhold må taes i betraktning? Muligheter og begrensninger for krysskulturell læring Kort sammendrag: Introduksjon: Befolkningsmessige og geografiske forhold: Samfunnsøkonomiske forhold Andre kulturelle forskjeller med relevans for krysskulturell læring Kort om Japansk Helsevesen Finansiering Primærhelsetjeneste Pasientinformasjon Eldrebølge Kvinnelige arbeidstakere Informasjonsteknologi ved noen japanske sykehus systemer og funksjonalitet Kort sammendrag: Organisering Hvilke systemer finnes med hvilken funksjonalitet? Utbredelse av IT generelt og EMR spesielt i Japan Aktuell funksjonalitet for norsk helsevesen Kurven (Vital signs of medication) Sykepleieinformasjonssystem Versjon 1.1 KITH 2003

4 Side 4 av Materialstyring Farmasisystem Bookingsystem Billing at the point of care Clinical pathway (behandlingsplan) og Navigation caremap Prosedyre for beregning av kostnader og inntekter av ulike tiltak/behandlinger Journalsystem for eksterne klinikker og pasienter på Internett Køhåndtering av ankommende pasienter Biometrisk adgangskontroll til informasjonssystemer (fingeravtrykk) Hvilke muligheter har vi for å adoptere funksjonalitet hos oss? Norske helsepersonells møte med japanske sykehus Kort sammendrag Ledelsesfilosofi ved Kameda- sykehuset Elektronisk pasientjournal som et hjelpemiddel i den kliniske hverdag Effektiv kommunikasjon og dokumentasjon Elektronisk kurveløsning Noen momenter angående kvalitetssikring Tanker om bruk av informasjonsteknologi Bruk av IT systemer til kvalitetssikring og ledelsesstøtte i japanske sykehus Kort sammendrag: Kort om Kamedas kvalitetssystem basert på ISO ISO 9001 og norske sykehus Ledelsesinformasjon fra IT-systemene: Opplæring og implementering: Resultater etter innføring av EPJ ved Ottawa Hospital - før og ettermålinger Status før innføring av EPJ KITH 2003 Versjon 1.1

5 Side 5 av Status eter innføring av EPJ Kostnad - og gevinstrealisering: Versjon 1.1 KITH 2003

6 Side 6 av Sammendrag: 1.1. Bakgrunn Denne rapporten omhandler erfaringer og resultater fra en studietur til fire japanske sykehus i september Deltagere på tidligere studieturer (arrangert i 2001 og 2002) hadde erfart at spesielt Kamedasykehuset hadde lyktes i en gjennomgripende innføring og bruk av funksjonelle IT systemer, og ved hjelp av disse, også oppnådd betydelig gevinstrealisering gjennom endringer i organisering og arbeidsmetoder. Studieturen var en av flere aktiviteter i et utvekslingsprogram mellom Kameda sykehuset, Helse Nord Trøndelag HF, Sentralsykehuset i Telemark, Helse Sør og KITH. Målsettingen for utvekslingsprogrammet var følgende: 1. Utveksle kunnskap og erfaring om innføring i bred forstand (inkludert organisasjonsutvikling) av elektronisk baserte helsefaglige systemer, i første omgang mellom Kamedasykehsuet og de tre sykehusene som er direkte involvert. 2. Gjennom medvirkning fra KITH videreutvikle norsk kunnskap og bygge en langsiktig relasjon til Kameda om innføring av og gevinstrealisering ved behandlingsrettede IT-systemer og siden spre denne kunnskapen til norsk helsevesen for øvrig. 3. Undersøke muligheten for felles forretningsutvikling mellom softwareleverandører i det norske marked og Kameda Healthinformatics Institute. Deltagere på studieturen var IT sjef Harald Strøm, Sykehuset Telemark, seksjonsleder for infeksjon, blod-og kreftsykdommer Øystein Fløtterød, Sykehuset Telemark, psykiatrisk sykepleier Eva Dolva, Sykehuset i Telemark, sjefsykepleier Wenche P. Dehli, Sykehuset Levanger, avdelingslege ved kirurgisk avdeling, Maria Gaard, Sykehuset Levanger, IT konsulent Åse Berg, Sykehuset Namsos, og seniorrådgiver Ingvild Orskaug, KITH Leverandører av elektroniske pasientjournaler i Norge (Siemens, DIPS og Tieto Enator) ble også invitert til å delta, noe ingen dessverre hadde anledning til. Dette begrenset mulighetene til å oppnå positive resultater ift målsetting 3. Deltagerne har etter studieturen drøftet erfaringene og behovet om tilsvarende IT systemer og funksjonalitet som Kameda presenterte, med sine respektive leverandører KITH 2003 Versjon 1.1

7 Side 7 av 44 (TietoEnator og Siemens). Vi håper dette vil bidra både til forbedringer og utvikling av dagens IT systemer og til et framtidig forretningssamarbeid med Kameda Healthinformatics Institute. Programmet ble organisert som et prosjekt under ledelse av KITH. Sosial og Helsedirektoratet bidro med ekstern finansiering, og de deltagende sykehusene. Eksportrådet i Tokyo bisto på en utmerket måte i arbeidet med tilretteleggelse og forberedelser til studieturen. I den forbindelse vil vi framheve markedsrådgiver Hiroko Tominagas innsats, som viste seg å være av avgjørende betyding for vårt utbytte Anbefalinger Hvilke erfaringer fra studieturen kan få anvendelse for norske sykehus, og hvordan kan de gjennomføres? Som det framgår av kapittel 2, er det å overføre erfaringer fra to så kulturelt sett ulike nasjoner som Japan og Norge en komplisert øvelse. Bl.a er det ut fra vårt norske perspektiv naturlig å stille spørsmål ved en del av de grunnleggende kulturelle og økonomiske forutsetningene for at japanerne har lyktes i så stor grad med IT satsingen i sine sykehus. Ønsker nordmenn et så effektivt og gjennomregulert samfunn som det japanske med timers arbeidsdag som standard? Mener vi at vårt helsevesen i like stor grad som det japanske skal være styrt av markedsøkonomi og ren kost/nyttetenkning? Ønsker vi å beholde en mer demokratisk og dialogbasert styringsform i sykehusene våre, der bl.a fagforeninger som nå har en sentral rolle? Selv om vi i disse spørsmålene tar andre valg enn japanerne, mener vi at flere av de beskrevne IT løsningene og måten de benyttes på kan overføres til norske sykehus, og bidra på en positiv måte til en økning både i forhold til kvalitet på pasientbehandlingen og effektivisering av sykehusets arbeidsprosesser. Innledningsvis i denne rapporten vil vi derfor summere opp noen sentrale momenter vi mener kan ha spesiell overføringsverdi til norske forhold. Disse vil bli ytterligere utdypet i de kommende kapitler. Versjon 1.1 KITH 2003

8 Side 8 av 44 Norske sykehus kan etter vår mening ha mye å lære av Kamedasykehusets kontinuerlige Pasientfokus. Det så ut som om de lyktes med kundeorienteringen gjennom hele behandlingsforløpet, spesielt når det gjaldt polikliniske konsultasjoner. Fra pasientvertenes velkomst i inngangspartiet, via konsultasjon med legen, røntgenundersøkelser og blodprøvetaking - til at pasienten kunne forlate sykehuset med den foreskrevne medisinen ferdigpakket. Hvordan et slikt pasientfokus kan få bedre fotfeste i norske sykehus, må vurderes av det enkelte helseforetak, kanskje med bl.a. pasienttilfredshetsundersøkelser som utgangspunkt for utarbeidelse og gjennomføring av nye og forbedrede tiltak og prosedyrer. De sykehusene vi besøkte, hadde fokus på betydingen av å iverksette aktuelle organisasjonsutviklingstiltak i takt med innføringen av de nye IT systemene. Her ble nye arbeidsprosesser designet, på en måte som også ga mulighet for å måle gevinstrealiseringen etter innføringen. Dette kan også gjennomføres i større utstrekning enn i dag ved våre norske sykehus. Videre er det viktig at det er helsepersonell som setter premissene for utviklingen av IT systemene som skal benyttes i sykehuset. Mye av suksessen hos Kameda kan spores tilbake til det tette samarbeidet mellom helsepersonell og bedriftens programutviklete. Det vil bli en utfordring å få til en tilsvarende prosess mellom norske sykehus og leverandører. Dette er en toveis prosess begge parter må ta gjensidig ansvar for. Helsepersonell må sette av tid og engasjement til å bidra i utviklingen av IT systemene, og leverandørene må være villige til å bruke tid og ressurser på å utvikle IT løsninger som i større grad enn i dag er tilpasset brukernes krav. Dokumentasjon av et slikt utviklingssamarbeid bør bli et konkurransefortrinn for leverandørene. Norske IT systemer kommer etter vår vurdering til kort i forhold til de japanske når det gjelder brukervennlighet, funksjonalitet og integrasjonsmuligheter mellom de ulike delsystemene. Rapporten gir etter vårt syn sentrale innspill og krav til norske leverandører - ved å reise spørsmål om hvordan dagens/morgendagens EPJ systemer kan utvikle en funksjonalitet og brukervennlighet som understøtter, kvalitetssikrer og effektiviserer de medisinske prosessene i samme grad som de japanske EPJ systemene. Det mest presserende i dag er å få utviklet og integrert både en elektronisk behandlingsoversikt, den elektroniske Kurve og sykepleiedokumentasjon i de eksisterende norske EPJ systemene. Kameda bedriften tilbød seg å bidra i et samarbeid om utviklingen av en løsning mellom en eller flere norske KITH 2003 Versjon 1.1

9 Side 9 av 44 leverandører og norske sykehus. Utvikling og utprøving av sykepleiedokumentasjon er i gang hos flere av de norske EPJ leverandørene og noen norske sykehus. En nasjonal standard for sykepleiedokumentasjon er utarbeidet, og skal nå ut på høring. En annen mulighet for å implementere Kamedafunksjonalitet er å presentere ved hjelp av en nettleser informasjon fra ulike databaser ved å hente ut denne gjennom f. eks XML Webtjenester. Dette forutsetter også samarbeid med og interesse fra leverandørene. Ledelsen ved de sykehusene vi besøkte var tydelige på at gevinstrealiseringen var avhengig av at hver lege og sykepleier på vakt kunne disponere egen PC. Dette innebærer for norske sykehus en mye større utbredelse/pc tetthet enn i dag, og vil medføre til dels store økonomiske konsekvenser for sykehusforetakene. Etter vår vurdering er dette en utgift en ikke kommer utenom dersom en ønsker å realisere visjonen om det papirløse eller kanskje heller papirfattige sykehus. Sykepleier ved Kamedasykehuset dokumenterer sine observasjoner 1.3. Oppbygning og lesning av rapporten. Rapporten består av fem kapitler. I kapittel 2 diskuteres hvilke muligheter og begrensninger som må taes i betraktning for å kunne lære av de japanske erfaringene, og det blir også gitt en del generell informasjon om det japanske helsevesen. I kapittel 3 gjøres det rede for studieturens mer IT tekniske erfaringer. I kapittel 4 taes et helsepersonellfokus på de systemene og den funksjonaliteten vi så i bruk, og ser på hvordan de understøtter og effektiviserer de medisinske prosessene. Beskrivelse og Versjon 1.1 KITH 2003

10 Side 10 av 44 betraktninger omkring hvordan Kamedasykehuset benytter IT systemene til kvalitetssikring og utvikling følger i kapittel 5. Selv om innholdet i rapporten er strukturert i fortløpende kapitler som innholdsmessig til en viss grad bygger på hverandre, er det også fullt mulig for leseren eventuelt å gå direkte til det kapitelet som har størst interesse KITH 2003 Versjon 1.1

11 Side 11 av Hvilke forhold må taes i betraktning når norske sykehus skal lære av japanske? Kort sammendrag Hensikten med dette kapitlet er todelt. Foruten å gi en kortfattet informasjon om Japan generelt og japansk helsevesen spesielt, vil vi også rette søkelyset mot noen grunnleggende forskjeller mellom Norge og Japan. Vi redegjør og drøfter både kulturelle, geografiske, økonomiske samfunnsmessige og helserelaterte forhold. Intensjonen med å fokusere på forskjellene i dette kapitlet, er å klarlegge mulighetene og begrensningene i den krysskulturelle læringsprosessen som denne rapporten ønsker å formidle. Hva går det an for norske sykehus å lære av japanske? På hvilken måte kan vi lære noe? Hva kan ikke læres/overføres? Vi mener at det er gode muligheter for krysskulturell læring mellom norske og japanske sykehus - de store forskjellene til tross. En viktig forutseting er imidlertid at man her er klar over og tar hensyn til - de grunnleggende forskjellene i kultur, økonomi, samfunnsstruktur osv. Videre er det også helt nødvendig å sette de japanske erfaringene inn i og tilpasse den til den lokale, norske kontekst. Dette vil nok alltid medføre større eller mindre endringer fra originalen. Vi konkluderer også med at den markedsøkonomiske orienteringen japansk helsevesen er tuftet på, reiser særdeles interessante problemstillinger som er aktuelle for dagens norske helsevesen. Markedsøkonomien får stadig større gjennomslagskraft i norsk helsevesen. En slik konkurranse om pasientene som vi så i Japan, bryter på mange måter med ideen om velferdsstaten - og også LEON 1 prinsippet som lenge har vært styrende for norsk helsepolitikk. 1 Behandling på lavest mulig omsorgsnivå. Versjon 1.1 KITH 2003

12 Side 12 av Introduksjon Målsettingen med vår studietur hadde bl.a. tatt utgangspunkt i erfaringer fra to tidligere studieturer (2000 og 2001) og var formulert slik: Følge opp og utdype erfaringer og relasjoner fra de tidligere studieturene Innhente optimal innsikt i hvordan Kameda sykehuset har lyktes med å innføre elektronisk baserte helsefaglige systemer inkludert medfølgende organisasjonsendringer Finne ut hvordan kunnskapen best mulig kan overføres til en norsk helsehverdag Forberedelsene, gjennomføringen og etterarbeidet fra studieturen har vist at dette er relativt ambisiøse målsettinger. Å lære noe av andre det forutsetter at partene til en viss grad har likhetstrekk og således kan sammenlignes. Ville dette overhode være mulig når nordmenn møter japanere? Vi hadde ikke vært mange minuttene på japansk jord før det var forskjellene som både bergtok og forvirret oss. Sentrale navigasjonspunkter som språk og tegn var ubegripelige, samtidig som det høye tempoet og effektiviteten som gjennomsyret menneskemyldret på Narita flyplass bokstavelig talt satte oss ut på sidelinja. Forskjellene mellom japansk og norsk kultur, samfunnsstruktur og væremåte dukket stadig opp i ulike sammenhenger. Samtidig var det også noe likt og hjemmekjent i mange situasjoner, kanskje spesielt i den daglige virksomheten i sykehuset. Møte med pasienter og ansatte, stemningen på et vaktrom, måten legene snakket om sine pasienter og sykehusene på alt dette viste at vi ikke var havnet på en totalt fremmed klode. Vårt håp om å innhente kunnskap herfra som har overføringsverdi til norske forhold ble styrket Geografiske og befolkningsmessige forhold KITH 2003 Versjon 1.1

13 Side 13 av 44 Japan har ca. 126 millioner innbyggere, og et areal omtrent like stort som Norge. Som hos oss, består landet (spesielt i nord) mye av fjellandskap, der bosettingen er relativt spredt. 75% av Japanerne bor i større byer, og befolkningstettheten er enormt forskjellig fra den vi har i Norge. For sammenligningens skyld kan vi se for oss 60 japanere pr. nordmann på samme areal. Dette er et sentralt poeng for å forstå hvorfor det japanske samfunnet har utviklet og legger så stor vekt på effektivitet, standardisering og regulering, orden og system. Vi kan kanskje si at disse faktorene også gjennom generasjoner er nedfelt i den japanske karakter. Japanere stiller ikke samme spørsmål som oss til nødvendigheten av disse styringsmekanismene, de er på en måte blitt en av nasjonens ervervede overlevelsesstrategier. Japan framstår i dag som et etnisk homogent samfunn. Fram til 1800 tallet var de også et lukket føydalsamfunn. Som en øynasjon med mektige naboer som Kina og Korea, har nasjonen gjennom århundre måttet beskytte seg mot inntrengere utenfra. Dette gjenspeiler seg også i dag. Japan tillater så godt som ingen innvandring, og de tar heller ikke i mot flyktninger. Det kan reises mange spørsmålstillinger til en slik politikk, men i forhold til nasjonens helsetilstand, ble den kulturelle homogeniteten trukket fram som en stor fordel. Antallet Hiv-positive er meget lavt, og kriminalitet og rusproblematikk er et mye mindre problem enn i andre land, noe som slår positivt ut på helsestatistikkene Samfunnsøkonomiske forhold Japan har i dag verdens nest største økonomi, og det største handelsoverskuddet. Dette er imponerende i lys av at nasjonen selv nesten ikke har naturressurser. Årsakene til det, er komplekse, men kan i tilegg til faktorer som den store vektlegging på eksport og restriksjoner på import, i hovedsak også krediteres japanernes arbeidsinnsats, kreativitet og evne til å organisere seg både effektivt og kvalitetsfremmende. Disse egenskapene, både på individ og organisasjonsnivå ble meget tydelig for oss gjennom våre besøk på sykehusene. De framsto i mye større grad enn hos oss som økonomiske bedrifter. Pasientene var kundene som sykehusene var avhengig av, og det å knytte langsiktige relasjoner til pasienten for å sikre at vedkommende også kom tilbake, var helt sentralt. Kvaliteten på sykehusenes tjenester var det største konkurransefortrinnet. I den sammenheng var det også meget interessant å legge merke til hvordan anvendelsen av de ulike IT systemene konsekvent ble tenkt på og anvendt som et integrert hjelpemiddel for å øke kvaliteten på Versjon 1.1 KITH 2003

14 Side 14 av 44 tjenestene, og ikke som hos oss, der en spissformulert kan si at de ofte av mange helsepersonell oppleves som sin egen greie mest til plunder og heft. Til nå har IT- utviklingen ved norske sykehus vært mer teknologisk enn medisinsk/faglig styrt. IT personell og administrativ ledelse har (og har fått lov til) å være premissleverandører og pådrivere. Det ble presisert fra ledelsen ved sykehusene at de også hadde hatt problemer med å få legegruppa med som aktive og interesserte brukere av de ulike fagsystemene men at motstand/vegring avtok når de samme personene etter hvert innså på hvilken måte disse IT systemene kunne underbygge og kvalitetsheve de faglige arbeidsprosessene samtidig som de også effektiviserte arbeidsdagen, slik at det ble mer tid til direkte pasientkontakt. Pasientene hos Kameda ble oftere innkalt til kontroller (gjennomsnitt 15 ganger i året) enn hos oss, og de vektla også screeningsundersøkelser av bestemte aldersgrupper og kjønn i mye større utstrekning enn i Norge. Det var for en stor del screeningsundersøkelser hvor cost/benefit aspektet nok falt negativt ut for pasienten. For sykehuset var det imidlertid en inntektskilde. Dette reiser interessante problemstillinger for framtidens helsetjeneste i Norge, der paradokser kan oppstå i skjæringspunktet mellom en mer inntjeningsstyrt helsetjeneste, som sykehusreformen legger til rette for - og en helsepolitikk som til nå har vært tuftet på LEON modellen Andre kulturelle forskjeller med relevans for krysskulturell læring Et annet kulturelt særtrekk ved japanere og deres måte å leve på hevdes å være deres lojalitet, gruppefølelse, innsatsvilje og konkurranseinnstilling. Sosialantropolog Jan Brøgger 2 mener dette kan tilskrives at Japan både historisk, samfunnsmessig og kulturelt er en krigernasjon, og at dette igjen gjenspeiler seg i dagens bedriftskultur. De praktiserer ofte livsvarige ansettelsesforhold, som medfører en spesiell lojalitet og innsats innenfor selskaper. Ansatte konkurrerer med hverandre innenfor samme bedrift, og dette skaper en dynamikk og innsatsvilje som er ukjent for oss. Vi har i følge Brøgger ikke samme tradisjon, og stiller oss derfor spørrende til om denne enorme arbeidsinnsatsen og lojaliteten er nødvendig og sunn for oss. 2 I boka Kulturforståelse en nøkkel til vår internasjonale samtid Millenium forlag 1999 KITH 2003 Versjon 1.1

15 Side 15 av 44 Kamedasykehusets organisasjon og de ansattes lojalitet og arbeidsinnsats sammenfaller i stor grad med ovennevnte beskrivelse. Arbeidsdagene varte ofte timer, av og til lengre. Det var arbeidsoppgavene og sykehusets behov som la premissene. Så langt vi fikk med oss var det ingen aktive fagforeninger på sykehuset. Dette er grunnleggende forskjellig fra norske forhold - hvor fagforeningene har en mye større innflytelse på sentrale områder innen organisering og drift av arbeidsplassene. Bestemmelser vedrørende sykehusets drift ble fattet gjennom grundige diskusjoner i ledergruppa, der var det lov å være uenige, men når bestemmelsen var fattet, var 100 % oppslutning fra alle ansatte nærmest tatt for gitt. Japanere betegnes som gruppemennesker der disiplin, lojalitet og praktisering av sosiale hierarkier står sentralt. Her blir forskjellene store i forhold til vårt mer individualistiske identitet, der retten til selvbestemmelse og frihet er grunnleggende verdier. Ut fra dette blir det innlysende at det menneskelige utgangspunktet for å innføre og bruke IT løsninger på sykehus i Japan på mange måter er fundamentalt forskjellig fra norske forhold. Det må også sies noe om japanernes sterke vektlegging av estetikk, orden, renhet, høflighet og serviceinnstilling, egenskaper som også regnes for å være en del av den japanske karakteren. Dette avspeilet seg direkte på en slående måte allerede ved inngangspartiet til Kamedasykehuset, der både interiør, belysning og utsmykning minnet mer om en konsertsal eller kunstmuseum enn et sykehus etter norske forhold. Kameda hadde Patient s delight som sitt slagord, det var ikke nok å tilfredstille pasienten, han måtte også bli gledet og frydet. Som sagt tidligere, ønsket man å oppnå dette gjennom kvaliteten på tjenestene, og dette ville man også uttrykke og symbolisere ved hjelp av både den estetiske dimensjonen, samtidig som meget serviceinnstilte pasientverter sørget for å rettlede/hjelpe pasienter og pårørende. Selv om vår norske identitet ikke i tilsvarende grad er tuftet på disse verdiene, mener vi at det ligger et meget stort potensial for de fleste norske sykehus på dette område. Høflighet, serviceinnstilling og rene, ryddige og vakre omgivelser oppleves som et direkte uttrykk for sykehusets faglige kvaliteter. Versjon 1.1 KITH 2003

16 Side 16 av 44 Pasientvert ved Kamedasykehuset ønsker pasienter og pårørende velkommen Kort om Japansk Helsevesen Det finnes omtrent sykehus i Japan. Selv med 126 millioner innbyggere, er dette et høyt antall. Som sykehus defineres imidlertid alle behandlingssteder med mer enn 20 senger. Utgifter til helsevesenet utgjør 7% av brutto nasjonal produktet i Japan omtrent det samme som i Norge. Japanske sykehus har tre eierformer; - Offentlig, inkludert Universitetssykehusene - Privat - Bedrifts-eid Etter Japansk lov skal sykehusene ikke være profitt foretak. Sykehusdrift er imidlertid ofte kun en av flere virksomheter innefor samme foretak, og det er ikke noe i vegen for at et eventuelt overskudd i en virksomhet kan overføres til datterbedrifter. Kamedabedriften besto av både IT utvikling (software og hardware), hoteller og materialforvaltning. Overskuddet i sykehusdriften har i en årrekke vært KITH 2003 Versjon 1.1

17 Side 17 av 44 overført til IT bedriften, og dette har muliggjort den progressive utviklingen av de faglige og administrative IT systemene, som beskrives i kapittel 3. Sykehusene skal være åpne for alle pasienter som ønsker behandling og japanerne har fritt sykehusvalg uavhengig av nivå Finansiering Sykeforsikring er obligatorisk for alle, enten privat eller med 50/50% deling med arbeidsgiver. Egenandelen ved helsetjenester er basert på pasientens inntekt og er nylig økt fra 15% til 30% av kostnadene på helsetjenestene. Imidlertid er det en maksimum grense på ca Nkr per måned. Alle sykehusene vi besøkte hadde en egen enhet med private senger og til og med suiter på over 100 kvm med kjøkken, bad, stue og møterom i tillegg til sykerommet som kunne brukes mot ekstra betaling. Dette var en ekstra inntektskilde for sykehusene Primærhelsetjeneste Primærhelsetjenesten er dårlig utbygd, slik at pasientene kan henvende seg direkte til sykehusenes poliklinikker med allmennmedisinske problemstillinger. Sykehjem, psykiatriske institusjoner og rehabiliteringssentra er også i fåtall. Dette forklarer at liggetiden på Japanske sykehus er 30 dager, mot 4-5 dager ved Norske sykehus Pasientinformasjon Pasientinformasjonen var ulik norsk praksis; 80% av pasientene fikk ikke vite diagnosen av legen. Legen informerte i stedet pårørende som avgjorde om pasienten selv skulle få vite diagnosen. Etter kreftoperasjoner ble det kirurgiske preparatet vist fram til pårørende. Man kan undres over at det er slik sett i lys av det høye utdanningsnivået i Japan. En sterk autoritetsrespekt kan forklare hvorfor pasienter ikke krever sterkere rettigheter i forhold til helsevesenet. Ved Kameda sykehuset ønsket man å endre dette ved å gi pasientene all informasjonen på en forståelig måte. Versjon 1.1 KITH 2003

18 Side 18 av Eldrebølge Japan har verdens høyeste levealder med en gjennomsnitts levealder på 84.6 år for kvinner og 77.7 for menn. Med den lave fødselsraten på 1.33, har landet en stor eldrebølge foran seg. Det er estimert at 33% av innbyggerne er over 75 år i Kvinnelige arbeidstakere Lite er lagt til rette for at kvinner skal kunne fortsette i arbeidslivet etter at de har fått barn. Kvinnene har 3 måneders barselpermisjon uten lønn, men arbeidsgiver kan velge om hun får komme tilbake til jobb etter permisjonen. Barnehager er få, og vi fikk inntrykk av at det er ikke allment akseptert å ha barn i barnehage. Bare 15 % av legene er kvinner. KITH 2003 Versjon 1.1

19 Side 19 av Informasjonsteknologi ved noen japanske sykehus systemer og funksjonalitet 3.1. Kort sammendrag: Dette kapitlet har hovedfokus på de mer IT tekniske erfaringene fra studieturen. Det blir redegjort for de mest sentrale systemene vi så i bruk, og også hvilken funksjonalitet de har. Videre blir det også vektlagt hvordan denne funksjonaliteten anvendes både klinisk og administrativt i sykehushverdagen. Det konkluderes med at Kamedas egenutviklede løsninger framstår med særdeles avansert funksjonalitet og brukervennlighet, og at dette kan relateres til det meget tette samarbeidet mellom helsepersonell og programutviklere ved bedriften. En annen meget viktig suksessfaktor er at sykehuset konsekvent har iverksatt ulike organisasjonsutviklingstiltak i takt med innføring av IT løsningene. Ledelsen viste også et meget stort engasjement i og fokus på både å utvikle, gjennomføre og også ta ut gevinster av IT satsingen. De var meget tydelige på at dette ga sykehuset et sentralt konkurransefortrinn sammenlignet med andre japanske sykehus. Avslutningsvis i kapitlet rettes fokus mot hvilke muligheter vi ser for at (noe av) denne funksjonaliteten kan overføres til norske forhold. Det konkluderes med at det er Kamedasystemets evne til å presentere informasjon fra ulike databaser som framstår som mest interessant. Det er mulig å implementere denne ved hjelp av f. eks XML Web-tjenester, uavhengig av EPJ system Organisering Det er stor forskjell på de sykehus som har kommet lengst i IT-utviklingen (f.eks. Kameda) og de sykehus som ikke har kommet så langt, og de aller fleste japanske sykehus ligger i den siste gruppen. Det eksisterer enkelte nasjonale IT-prosjekter med det formål å drive fram nye løsninger innen ITteknologien. For eksempel Kamedas satsning på kommunikasjon mot pasienter er en følge av at de er tildelt nasjonale prosjektmidler til finansiering av nødvendig utstyr. De nasjonale ambisjonene mht. utvikling av elektroniske løsninger i sykehus tilsier at det innen 4 år skal være fullt utviklede ITløsninger ved sykehusene. Versjon 1.1 KITH 2003

20 Side 20 av 44 Kamedagruppen har egne underselskap som ivaretar dels drift og dels utvikling / salg av egne systemer ved Kamedasykehuset. De er således ikke avhengig av eksterne leverandører som de ville måtte kompromisse overfor, - de styrer løpet selv. Deres egenutviklede løsninger framstår for oss med en særdeles avansert funksjonalitet, og vi oppfatter denne funksjonaliteten og brukervennligheten som et direkte resultat av den tette brukermedvirkningen de har hatt underveis i utviklingen. Kamedagruppen har foreløpig solgt sitt journalsystem til 20 andre klinikker og sykehus i Japan. De tilbyr dessuten deler av journalinformasjonen til eksterne klinikker via sitt Web-baserte journalsystem APIUS. Dette skaper sterke bindinger. Det er grunn til å tro at IT-utviklingen ved sykehus i Japan har en sterk forankring i toppledelsen. Den vanligste organisasjonsmodellen ved sykehusene synes å være en klassisk linje-stab-organisering med top-down kommandolinjer. Ved Kamedaklinikken så vi dette ved at toppledelsen hadde et uvanlig sterkt fokus på potensialet som lå i IT-løsninger, både i forhold til økonomiske uttellinger og kvalitetsmessige aspekter. De viste til positive regnskapstall for de siste årene og forklarte dette med de avanserte IT-løsningene som var i bruk ved sykehuset. De mente at de organisasjonsutviklingstiltakene som var satt i verk etter hvert som IT-løsningene ble innført, hadde effektivisert sykehuset, men kunne ikke peke på akkurat hvor effekten hadde kommet. Kamedaklinikken øremerker nå en viss prosent av sitt driftsresultatet til videre IT-utvikling Hvilke systemer finnes med hvilken funksjonalitet? Som nevnt over så er det få japanske sykehus som har kommet så langt som Kamedaklinikken. Det mest vanlige er at man minimum har en form for regnskapssystem. Dette for å ivareta det økonomiske oppgjøret mot forsikringsselskap og pasienter. Etter hvert har man innført systemer innenfor pasientflyt og journaldokumentasjon. De sykehusene som har kommet lengst har mer eller mindre visket ut grensene mellom pasient, økonomi, kvalitet og personal. Det som de kaller EMR (electronic medical record) blir da mye mer enn det som vi kaller EPJ. For eksempel så fanger EMR også opp de økonomiske aspektene omkring de hendelsene som framkommer i en pasientjournal. KITH 2003 Versjon 1.1