Kulturbasert næringsutvikling i distriktene - et diskusjonsnotat

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kulturbasert næringsutvikling i distriktene - et diskusjonsnotat"

Transkript

1 -8049 BODØ Tlf / Fax Publikasjoner kan også bestilles via Arbeidsnotat nr. 1002/2009 ISS -nr.: Antall sider: 34 Prosjekt nr: 1018/08 Prosjekt tittel: Regionalpolitisk program/kultur og næring Oppdragsgiver: Nordland fylkeskommune Pris: kr. 50,- Kulturbasert næringsutvikling i distriktene - et diskusjonsnotat av Agnete Wiborg Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyrightrettigheter.

2

3 FORORD Det stilles relativt store forventninger til kulturbasert næringsutvikling når det gjelder å skape ny næringsutvikling i distriktene. Dette notatet diskuterer noen aspekter og utfordringer knyttet til utvikling av slike næringer i en distriktskontekst. Den empiriske bakgrunnen er en litteraturgjennomgang og en liten pilotstudie med intervjuer av aktører i ulike deler av virkemiddelapparatet, offentlig forvaltning og enkeltbedrifter knyttet til kulturbaserte og tilgrensende virksomheter i Lofoten. Kulturbasert næringsutvikling er et meget sammensatt og omfattende felt, derfor er det viktig å påpeke at det er flere sider ved dette feltet som ikke blir diskutert. Arbeidet er finansiert av Nordland fylkeskommune. Bodø, februar

4 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD I LED I G KULTURBASERT ÆRI GSUTVIKLI G ET BEGREP TIL BESVÆR? Kulturnæringer, kulturbaserte eller kreative næringer Kulturens ulike betydninger for næring KULTUR OG ÆRI G: ULIKE FELT Aktører i ulike gråsoner BETYD I G AV STED OG LOKAL KO TEKST Stedet som basis og råvare for næringsutvikling Stedet som bosted HUSHOLD, BEDRIFT OG LIVSFORM SAMARBEID, ETTVERK OG FESTIVALER Festivaler Nettverk, offentlig og frivillig sektor UTFORDRI GER OG VIRKEMIDLER Flaskehalser KULTURBASERT ÆRI GSUTVIKLI G, STED OG LOKAL UTVIKLI G REFERA SER

5 1 INNLEDNING ordlandsforskning F-arbeidsnotat nr. 1002/2009 I de siste årene har det fra politisk hold blitt lagt økt vekt på utvikling av kulturnæringene og kulturbasert næringsvirksomhet. I Soria Moria-erklæringen slår regjeringen fast at kulturnæringene og kulturbasert næringsutvikling er gode eksempler på områder i økonomien som kan bidra til mer kreativitet og innovasjon i hele samfunnet. Derfor ønsker regjeringen å legge til rette for videre utvikling av disse næringene. Målsettingen er at det skal bli økt aktivitet innenfor dette feltet for å få mer næringsutvikling og kreative bedrifter over hele landet og å gjøre lokalsamfunnene enda mer attraktive. Satsingen på kultur og kulturbasert næringsutvikling knyttes i St.meld.21( ) Hjarte for heile landet (KRD) til to sentrale mål: styrke verdiskapingen og lønnsomme bedriftsetableringer innenfor kultur- og kulturbaserte næringer skape attraktive bosteder som ses sammenheng med småsamfunnssatsingen og arbeidet med stedsutvikling, hvor kultur brukes som innsatsfaktor for å styrke lokal identitet. Videre i meldingen står det at regjeringen ønsker å legge til rette for kulturbasert næringsutvikling og koblinger mellom kulturbasert næringsliv og reiseliv, og opplevelser knyttet til lokal mat, kulturarv og natur. For å kunne legge til rette for denne type næringsutvikling, er det nødvendig å ha kunnskap om ulike aspekter ved næringene og de utfordringene de står overfor. Som det vil komme frem, kan kulturbasert næringsutvikling betraktes som et relativt sammensatt felt med ulike koblinger til steder, hushold og samfunnssektorer. I Stortingsmelding nr.22 ( ) Kultur og næring avgrenses kulturen til følgende områder: bøker, aviser, blader, tv og radio, film, video og foto, musikk, utøvende kunst, annonse og reklamevirksomhet, bibliotek, museum og design. Med utgangspunkt i hvordan ulike fylkeskommuner satser innen dette feltet, hevder Bugge og Isaksen (2007) at det er stor bredde i hva som forstås som kulturbasert næringsutvikling. Kulturen som skal ligge til grunn for næringsutvikling utgjør derfor et heterogent felt og omfatter et bredt spekter av aktiviteter og uttrykksformer. I Handlingsplan for kultur og næring (2007) trekkes det frem at den kreativiteten som finnes innen kulturlivet bør komme næringslivet til gode og bidra til nye produkter og et mer omstillingsdyktig næringsliv. Kultur blir sett på som et underutnyttet grunnlag for næringsutvikling. Mens det er stagnasjon og tilbakegang i omfanget av tradisjonell økonomisk aktivitet knyttet til primærnæringene i distriktene, betraktes kulturbasert næringsutvikling som et område som kan ekspandere. Kultur blir her et middel for å oppnå næringspolitiske og distriktspolitiske målsettinger. Forventningene til kulturbasert næringsvirksomhet i distriktene kan knyttes til den relativt nye interessen for småbedriftenes rolle i økonomien som ifølge Spilling (1998) har vokst frem etter 1980-tallet, for et kjennetegn ved mange av bedriftene innenfor kulturbasert næringsvirksomhet er at de er små. Spilling (1998) trekker frem at i litteraturen om småbedrifter finnes tendenser til enkle generaliseringer og romantisering knyttet til forestillinger om at småbedrifter skal kunne skape økonomisk vekst i distriktene. Et spørsmål man derfor kan stille, er hvorvidt og i hvilken grad denne type næringer kan kompensere for 3

6 tap av arbeidsplasser innenfor mer tradisjonelle næringer i distriktene, og hva som da måtte være betingelsene for at dette skal kunne skje. I stedet for å svare på dette spørsmålet, er formålet med notatet å diskutere ulike aspekter ved, og måter å tilnærme seg kulturbasert næringsutvikling i en distriktskontekst. Dette kan gi grunnlag for å kunne si noe om ulike utfordringer slike næringer står overfor. Ettersom kulturbasert næringsutvikling er et meget sammensatt felt, er det flere sider som ikke blir diskutert. Utgangspunktet for det som blir trukket frem i notatet, er en gjennomgang av relevant litteratur og problemstillinger som kom frem i en liten pilotstudie med intervjuer av aktører i ulike deler av virkemiddelapparatet, offentlig forvaltning og enkeltbedrifter knyttet til kulturbaserte og tilgrensende virksomheter i Lofoten. Noen sitater fra intervjuene vil brukes som illustrasjoner for å få frem generelle poeng. Notatets oppbygning I neste kapittel diskuteres ulike forståelser av kultur og kulturbasert næringsutvikling fordi det har betydning for hvordan man tenker om denne type næringsutvikling. Dette har innvirkning på hva slags virkemidler og politiske strategier som utvikles. I kapittel 3 er søkelyset rettet mot kultur og næring som ulike og til dels motsetningsfylte felt og hvilke utfordringer det kan skape for ulike aktører. I kapittel 4 er temaet betydningen av sted og lokal kontekst, både som basis og utgangspunkt for næringsutvikling og som bosted for næringsutøvere. Her blir ulike begreper og tilnærminger diskutert. Dette leder over til temaet for kapittel 5 som dreier seg om hvordan næringsvirksomheten kan være knyttet til livsstil og livsform og dermed til næringsutøverens hushold ettersom en stor andel av virksomheter innen kulturbaserte næringer er små bedrifter. I kapittel 6 er temaet samarbeid og nettverk særlig i en lokal kontekst hvor festivaler blir trukket frem som eksempler på lokalt samarbeid og hvordan små kulturnæringsaktører kan kobles. I kapittel 7 rettes søkelyset mot utfordringer kulturbasert næringsliv kan oppleve i forhold til virkemiddelapparatet. Kapittel 8 inneholder oppsummerende og konkluderende kommentarer. 4

7 2. KULTURBASERT NÆRINGSUTVIKLING ET BEGREP TIL BESVÆR? Hvordan man forstår både kultur og næring og forholdet mellom dem, og hva man ser på som en ønsket utvikling, kan ha betydning for hvordan det legges til rette for ulike aktører gjennom utvikling av virkemidler og institusjonelle ordninger. Det er en del diskusjon om hva som regnes eller som bør regnes som kulturnæringer og kulturbaserte næringer. En årsak til dette er at kunst og kultur som er viktige begreper i denne sammenheng, kan være vanskelig å avgrense. Det finnes mange gråsoner og grenseområder. Dessuten er det et spørsmål hvordan disse næringene skal avgrenses fra andre deler av næringslivet, og hvor hensiktsmessig ulike avgrensninger er. Gullestad (1989) snakker om tre måter å forstå kultur på: Sektor i samfunnet (kulturlivet) Livsform (bondekultur, kystkultur) Handlingsskjema (ideer, verdier, symboler og tankemønstre) I den første forståelsen assosieres kultur med tradisjonelle aktiviteter knyttet til kultursektoren som musikk, bildende kunst, litteratur, dans/ballett, teater, opera, design etc. Dette er en relativt snever definisjon av kultur hvor det er en relativt nær koblingen til kunstbegrepet. Vi snakker også om det utvidede kulturbegrep som tar utgangspunkt i den mer snevre forståelsen, men som er utvidet til å inkludere fritidsaktiviteter, foreningsaktiviteter, amatørvirksomhet og idrett. Kulturaktiviteter med utgangspunkt i den snevre forståelsen av kultursektoren, knyttes ofte til individuelle ferdigheter innenfor spesielle områder. Et viktig aspekt ved slike kulturaktiviteter er at de kan utøves av både profesjonelle og amatører, og at de dermed kan være knyttet både til arbeid og fritid (Magnussen 1993, Wiborg 1993, Wiborg og Magnussen 1995). Dette kan bidra til en del utfordringer når det gjelder utvikling av næringer med utgangspunkt i slike aktiviteter ved at det som er fritid for noen, blir andres arbeid. Prisfastsettelse av det som av noen regnes som fritidsaktivitet, kan i noen tilfeller være problematisk. Forholdet mellom offentlig, privat og frivillig sektor, og mellom amatør og profesjonell, betalt arbeid og dugnad/frivillig innsats og kulturpolitikk, blir dermed relevant når man skal diskutere utvikling av kulturbaserte næringer. En forståelse av kultur med utgangspunkt i kultursektoren innebærer ikke den samme koblingen til spesifikke steder som kultur forstått som livsform. Når vi snakker om kultur som livsform i form av bondekultur, kystkultur, fiskerikultur, etc. henvises det til en gruppes måte å leve på, og det blir lagt vekt på materielle redskaper, sosiale skikker, normer og tradisjoner. Kultur i denne sammenheng dreier seg om forvaltning av kollektive verdier som har en stedlig forankring. Dermed blir stedet sentralt for denne typen kulturbasert næringsutvikling. I distriktene er derfor mye av denne type næringsutvikling knyttet til reiseliv som tar utgangpunkt i og videreutvikler lokale tradisjoner, materiell kultur og historie. Kultur som livsform dreier seg både om individuelle ferdigheter for eksempel innen musikk, dans og håndverk, og om forvaltning og formidling av steders kollektive verdier i form av kulturhistorie og lokale tradisjoner med utgangspunkt i materielle forhold som bygninger og gjenstander. Også innen denne form for kulturbasert næringsutvikling er det diskusjoner om hvorvidt og hvordan det skal settes krav til faglighet og profesjonalitet for eksempel når det gjelder formidling og forvaltning av kulturarv. Hvem som skal ha rett til å 5

8 kommersialisere lokal kultur og kulturarv og på hvilke måter, er også spørsmål som kommer frem i denne sammenheng. Kultur kan fra et antropologisk perspektiv beskrives som forståelser og verdier som ligger til grunn for handling og for fortolkning av handling, og som grunnlag for meningsproduksjon og formidling av kulturelle verdier og forståelser. Denne typen kulturforståelse dreier seg om kunnskaper, normer, verdier og ferdigheter som er nødvendig for å delta som medlem i et samfunn. Kultur blir dermed et aspekt ved alt sosialt liv. Kulturlivets kulturbegrep er i stor grad knyttet til kreativ og intellektuell virksomhet som uttrykkes gjennom ulike virkemidler som skrift, tale, musikk, bevegelse, aktiviteter og materialbruk som symboliserer noe utover seg selv. En måte å beskrive kulturnæringene er at de kjennetegnes ved at de fremstiller produkter og tjenester hvor de kommunikative og symbolske aspektene er sentrale. På den måten knytter dette også an til den tredje måten å se kultur på ifølge Gullestad (1989). I forhold til kulturbasert næringsutvikling er det i første rekke de to første forståelsene av kultur som er utgangspunktet, men på grunn av den økende estetiseringen av næringslivet, synes forståelsen av kultur som et aspekt ved varer og tjenester å ha økende relevans. I en slik sammenheng blir også grensene mellom kultur og næringsliv flytende og uklar Kulturnæringer, kulturbaserte eller kreative næringer Når man snakker om kulturbasert næringsutvikling i en politisk kontekst, kan det være et behov for å avgrense denne typen næringsutvikling fra andre typer næringsutvikling, blant annet ut fra at det utformes egne politiske og økonomiske virkemidler og strategier. I slike sammenhenger kan kategorisering av ulike bedrifter få implikasjoner for den enkelte virksomhet. Også for visse forskningsmessige formål kan slike kategoriseringer og avgrensninger være nødvendige, for eksempel når det gjelder ulike former for kartlegginger av slike næringer. Kategoriseringer dreier seg om å samle fenomener med visse likhetstrekk som skiller dem fra andre fenomener. Et spørsmål er hvorvidt likheten som blir brukt som utgangspunkt for å avgrense kulturbaserte næringer fra andre næringer, er fruktbar for å fange opp den typen fenomener man ønsker å identifisere. Dette avhenger av hva som er formålet med avgrensningen. Definisjoner av næringer er ofte basert på hvilke egenskaper produktene har. Når det gjelder hvilke egenskaper ved produkter man kan bruke som avgrensning for kultur- og kulturbaserte næringer, skiller Hesmondhalgh (2002) mellom produkter ut fra om de primært har kommunikative eller funksjonelle egenskaper. Det som gjør produktene kulturelle, er de kommunikative egenskapene som kommuniserer noe til publikum/konsument/kunde. Samtidig fremhever Hesmondhalgh at det er en glidende overgang mellom kommunikative og funksjonelle produkter. Det er balansen mellom de kommunikative og funksjonelle aspektene ved et produkt som avgjør om det er et kulturelt produkt eller ikke, ifølge Hesmondhalgh (2002). Et problem med denne type avgrensninger er at denne balansen har sammenheng med hvilken kontekst produktet er knyttet til og hvilke forståelser som forbindes med produktet. Ettersom dette ikke er en innebygget egenskap ved produktet, men er noe som tilskrives produktet gjennom hvordan de som kjøper og bruker produktet tolker det, blir dette skillet enda vanskeligere å anvende. Banks et al. (2000) bruker en tilsvarende definisjon som Hesmondhalgh (2002) når det gjelder kulturnæringer, men da til å definere kreative næringer. Banks (ibid.) tar utgangspunkt i hvorvidt produktenes primære verdi knytter seg til deres estiske elementer. Dermed er det 6

9 også et spørsmål om hvor grensen går mellom ulike typer næringer; kreative, kulturnæringer, kulturbaserte næringer, hvor de symbolske aspektene ved produktene/tjenestene er sentrale, og hvor nyttig slike avgrensninger skal være for ulike formål. Drake (2003) refererer til O Connor (upublisert paper) som sier at termen kreative næringer er foretrukket i UK fremfor kulturbaserte næringer trolig fordi det legger vekt på den økonomiske verdien til produktet i stedet for det mindre forståelige og mer omstridte kulturbegrepet. Haraldsen m.fl. (2005) har tatt utgangspunkt i Hesmondhalghs avgrensning av hva som kan regnes som kulturelle produkter (Hesmondhalgh 2002), og ut fra en gjennomgang av næringskodene i offisiell statistikk har de inkludert følgende næringer i sin kartlegging av kulturnæringer: Annonse og reklamevirksomhet Arkitektur Bøker, aviser, blader, etc.(ikke forfattere) Design Film, foto, video Musikk (ikke musikere) Kunstnerisk virksomhet (inkluderer musikere, forfattere, skuespillere etc. ) Tv og radio Bibliotek, museum, etc. Bibliotek og museum er inkludert ettersom det er institusjoner som ivaretar kulturarv. Haraldsen m.fl. (2005) hevder at det er kunstnerisk virksomhet som utgjør den dynamiske kjernen i kulturnæringer. Med en slik definisjon er utgangspunktet det snevre kulturbegrepet knyttet til kultursektoren. Det brukes også et skille mellom kulturnæringer som fremstiller kulturelle produkter, og kulturbaserte næringer som benytter kulturelle produkter som en viktig innsatsfaktor (Karlstad 2005). Når avgrensningen av hva som er kulturelle produkter varierer ut fra hvilken definisjon av kultur man bruker, samtidig som også et produkt kan være sammensatt på ulike måter, kan det for noen formål være hensiktsmessig ikke å ha et slikt skille, men heller bare bruke samlebetegnelsen kulturbasert næringsutvikling. Men ut fra diskusjonen over, er det heller ikke en uproblematisk betegnelse ettersom det kan være vanskelig å avgrense slike næringer fra andre næringer. Et poeng med å ha kulturbaserte næringer eller tilsvarende betegnelse som en kategori, kan være at det kan rettes oppmerksomhet mot denne type næringsvirksomhet som på mange områder befinner seg i ulike former for grenseland og gråsoner, for å få frem de utfordringene og mulighetene det skaper når det gjelder å videreutvikle slike aktiviteter. Da blir hensikten å avgrense slike næringer fra de rent vareproduserende næringene. I en slik sammenheng er det ikke like viktig å skille kulturnæringer og kulturbaserte næringer. Da blir det også et spørsmål hvorvidt og i hvilken grad betegnelsene kreative næringer eller opplevelsesbaserte næringer også kan være anvendelig. Andre begreper som brukes om næringer som bygger på eller inneholder elementer av kunst, kultur og kreativitet, er creative business, opplevelsesøkonomi og -industri (Aronsen 2006). Hvilke kategoriseringer som brukes og hvilke avgrensninger de innebærer, bør ta utgangspunkt i hva som er formålet med kategoriseringen. 7

10 2.2. Kulturens ulike betydninger for næring Samtidig som det er stor variasjon når det gjelder hva kulturelementet i kulturbasert næringsutvikling kan utgjøre, er også forholdet mellom kultur (i en vid betydning) og næring sammensatt, og kultur kan ha ulike former for betydning for næringsutvikling. Bugge og Isaksen (2007) skiller mellom fire måter å betrakte kulturens betydning for næringsutvikling: Næringsmessige ringvirkninger av kultur Kultur som næringsvirksomhet Kulturnæringer som innsatsfaktor i andre næringer Kultur som bostedskvaliteter og attraksjon for tilreisende. Kultur kan ha både direkte og indirekte betydning for næringsutvikling. Festivaler, andre kulturarrangementer og museer er eksempler på kulturaktiviteter og virksomheter som kan gi næringsmessige ringvirkninger ved at de trekker besøkende til et område og gir dermed inntekter til andre virksomheter (Bugge og Isaksen 2007). I en del småkommuner er for eksempel lokale festivaler viktige for overlevelsen til aktører innen besøksnæringene og varehandel (Hjemdahl, Hauge og Lind 2007). På den måten kan en lokal festival som i seg selv ikke nødvendigvis er bedriftsøkonomisk lønnsom, og som heller ikke har lønnsomhet som primær målsetting, være av stor betydning for lønnsomheten til andre bedrifter og dermed også for lokalsamfunnets overlevelse. Kulturaktiviteter kan på den annen side skape næringsvirksomhet for eksempel gjennom ulike former for forestillinger/arrangementer og produkter ut fra en snever definisjon av kulturnæringer. Kulturaktiviteter og -produkter kan også inngå som innsatsfaktor i andre deler av næringslivet. Det snakkes om en estetisering av næringslivet som kommer til uttrykk i økt interesse for bruk av estetiske virkemidler i ulike sammenhenger for ulike formål (Ericsson og Vaagland 2004). Kulturelle elementer kan for eksempel inngå i utforming av produkter og tjenester eller i selve produksjonsprosessen gjennom bruk av kunstneriske virkemidler og arbeidsmetoder. Når det gjelder lokal utvikling, er betydningen av kultur for steders attraktivitet sentral. Festivaler og andre arrangementer kan ha stor betydning i denne sammenheng. Kultur kan ha mer indirekte virkninger på næringsutvikling ved at kulturell virksomhet kan gjøre det attraktivt for annen virksomhet å etablere seg på et sted fordi det også er et attraktivt sted å bo på. Reiseliv og opplevelsesnæringer kan delvis regnes som kulturbasert næringsliv ved at opplevelser basert på kulturaktiviteter eller kulturelle uttrykk kan være en del av de produktene de selger. Det kan dreie seg om kulturaktiviteter som foregår på reisemålene for eksempel i form av forestillinger eller som en del av produktet de selv har ansvar for; for eksempel i form av kulturelle innslag knyttet til matservering eller salg av produkter. Historie, mattradisjoner og kulturminner, inkludert bygningsmasse/bebyggelse kan også betraktes som kulturelle elementer som kan danne utgangspunkt for næringsutvikling. Bråtå m.fl. (2007) snakker om kulturbasert reiseliv som kan være basert på 1) opplevelser innen teater, litteratur, film, musikk organisert som festival og 2) opplevelser basert på et steds egenart, historie og matkultur. Det første punktet er knyttet til kultur forstått som kulturlivet og kultursektoren, det andre som kultur forstått som livsform (Gullestad 1989). Innenfor reiseliv og opplevelsesnæringer er de kulturbaserte opplevelsene ofte kombinert med naturbaserte opplevelser. Denne typen kulturbasert reiseliv befinner seg derfor i andre gråsoner mellom kultur og næring enn tradisjonelle kulturinstitusjoner og -aktiviteter. I en undersøkelse av ti fylkeskommuners satsing på kulturbasert næringsutvikling, kommer det frem at særlig i distriktene legges det mest vekt på kultur som faktor for stedsutvikling, 8

11 identitetsbygging og som attraksjon i reiselivet (Bugge og Isaksen 2007:31). Og mens kulturbasert næringsutvikling i distriktene i hovedsak er knyttet til kulturbasert reiseliv og opplevelsesnæringer, er kulturindustrielle aktiviteter som film, musikk, foto og design som regel lokalisert til byer og tettsteder (Bugge og Isaksen 2007). Kulturnæringenes urbane karakter sett ut fra tyngdepunkt av sysselsetting og antall bedrifter, blir også påpekt av Haraldsen m.fl. (2005) og Isaksen m.fl. (2006). Hjemdahl et al. (2007) sier på den annen side at når man ofte konkluderer med at kulturnæringene er urbane i sin karakter, kan det ha sammenheng med hvilken form de blir presentert i. I distriktene er det for eksempel ofte at festivaler er rammen rundt presentasjon av kulturvirksomhet, mens i byen er det tradisjonelle kulturbygg og kulturinstitusjoner og -organisasjoner som danner rammene. En utfordring for utvikling av kulturnæringer og kulturbasert næringsliv er at denne type næringsliv befinner seg i ulike former for grenseland eller gråsoner mellom ulike felt, politikkområder og verdisystemer. Kulturbasert næringsvirksomhet omfatter dessuten virksomheter av svært ulik karakter knyttet til forskjellige deler av kulturfeltet. På små steder i distriktene foregår også en del næringsvirksomhet i grenselandet mellom bedrift, hushold og lokalsamfunn. Småbedrifter i distriktene som er involvert i kulturbasert næringsvirksomhet og tilgrensende næringer er derfor bedrifter som opererer i flere typer gråsoner i forhold til tradisjonell tenkning om bedrifter, næringsutvikling og kultur. 9

12 3. KULTUR OG NÆRING: ULIKE FELT I vårt postindustrielle samfunn skjer verdiskapning i økende grad innen tjenesteproduksjon i vid forstand, og ikke bare innen vareproduserende næringer. Kulturnæringer, kulturbaserte næringer og opplevelsesnæringer faller i stor grad innenfor denne typen produksjon. Kategorien kulturbasert næringsutvikling utfordrer på ulike måter tradisjonelle oppfatninger av hvordan man skal tenke både om næring og kultur, hvor grensene mellom dem skal gå, og hva målsettingene for virksomhetene skal være. Å skape klare kategorier og funksjonsområder har vært et av det moderne samfunnets sentrale prosjekter og har vært klart knyttet til byråkratiets funksjonsinndelinger (Bauman 1991). Virkemiddelapparatet og forvaltningen er basert på prinsippet om at saksområder skal avgrenses og skilles fra hverandre. Virksomheter hvor grenseoppgangene ikke er like klare; både mellom hushold og bedrift, bedrift og sted, mellom kulturelle uttrykk og kommersiell produksjon av varer og tjenester i forskjellige kombinasjoner, kan på ulike måter skape utfordringer i denne sammenheng. Det man kan betegne som kulturfeltet med utgangspunkt i kultursektoren, er dessuten sammensatt. De ulike kulturområdene som musikk, film, teater, bildende kunst, kunsthåndverk, museer, opplevelsesbasert reiseliv etc. har hver sine strukturer, systemer, markeder, organisasjoner og virkemåter. Dette i kombinasjon med hva slags produkter de skal selge; gjenstander, forestillinger, opplevelser, legger føringer for hvordan aktører kan utforme næringsvirksomhet. Dermed fremstår ikke kulturfeltet som enhetlig. De ulike delene av kulturlivet har også forskjellige koblinger til offentlig sektor, frivillig sektor og dermed til amatørvirksomhet og den lokale arena. Det er store variasjoner innen både kultur feltet og næringsfeltet, men på et overordnet plan kan likevel kultur og næring forstås som forskjellige sosiale felt med ulike måter å tenke på, ulike relevansregler, verdier og målsettinger, diskurser, oppgaver, posisjoner, relasjoner og konfliktlinjer (Bourdieu 1989). Kultur og næring forholder seg til hver sine styringssystemer og lovverk, det er ulike profesjoner involvert, og de finansielle rammebetingelsene er forskjellige. Kulturbasert næringsutvikling kan derfor oppfattes som et grenseoverskridende felt hvor to måter å tenke og arbeide på skal kombineres, samtidig som det er et område preget av glidende overganger mellom ulike politikkområder. Kulturbasert næringsutvikling i en regional kontekst er også et felt som har sentrale elementer av stedsutvikling/ lokal utvikling fordi produksjon og/eller konsum/salg av kulturproduktene foregår i en spesifikk stedlig kontekst som i en del tilfeller også er en del av produktet eller opplevelsen. Kulturbasert næringsutvikling i en regional sammenheng inneholder derfor elementer av både næringspolitikk, kulturpolitikk og distriktspolitikk. Det er mulig å hevde at det nærmest har vært et grunnprinsipp i det moderne samfunnet at kunsten og næringslivet opererer i to adskilte verdener og på mange måter utgjør motpoler når det gjelder hvilke rasjonaliteter og verdier som styrer deres virksomhet (Ericsson og Vaagland 2004). Kultur, særlig den delen som er knyttet til kunstnerisk virksomhet, og næring kan betraktes som ulike sosiale felt som krever ulik kompetanse for å kunne delta på dem. Kompetanse er også knyttet til anerkjennelse og til tilgang til ulike posisjoner og dermed også til makt. Deler av den kompetansen og kunnskapen som gir uttelling innen kunst-/kulturfeltet, gir sjelden som sådan uttelling på det økonomiske feltet og omvendt. Samtidig kan det være slik at noe av det som anerkjennes innen det ene området, nedvurderes på det andre (jfr. motsetningen mellom børs og katedral). Dette har sammenheng med hvilken motivasjon som 10

13 gir grunnlag for å delta innen de ulike feltene. Noen av aktørene innenfor kulturbasert næringsutvikling har utgangspunkt i næringsfeltet, mens andre har utgangspunkt i kulturfeltet, mens andre igjen kan være vanskelig å kategorisere. Hvilket utgangspunkt aktørene har, vil også påvirke hvordan de tenker om sin virksomhet, og hvordan de nærmer seg virkemiddelapparatet. Noen aktører ønsker å bidra til grenseoverskridende aktiviteter og ser ikke noen prinsipiell motsetning mellom å drive kvalitativ god kulturvirksomhet og være opptatt av de næringsmessige sidene, andre opplever en ambivalens ved å befinne seg mellom feltene, mens andre igjen er mer opptatt av å rendyrke de ulike feltenes egenart. Kulturbasert næringsutvikling er ikke et eget forvaltningsområde, men befinner seg både innen, mellom og på tvers av forvaltningsområder. Ettersom aktører innen de enkelte forvaltningsområdene kan ha interesse av å avgrense seg mot andre områder og markere grenser, vil slike tversgående områder kunne oppleves som uryddige, noe som skaper uorden fordi de utfordrer etablerte logikker, praksiser og institusjoner, og/eller noe som faller mellom flere stoler. Dette gjør at en kobling mellom disse feltene ikke uten videre er uproblematisk. Noen av disse ulikhetene kan skjematisk illustreres i følgende tabell og vil utdypes i den videre diskusjonen. Næringsfeltet og kulturfeltet blir her fremstilt som idealtyper: æringsfeltet Kulturfeltet Kommersialisering Positivt ladet Negativt ladet Målsetting Verdimål Økonomisk vekst og utvikling, lønnsomhet og overskudd, gode produkter Penger/ økonomisk sterke virksomheter Kvalitativ forbedring og robusthet Kulturelle/kunstneriske ferdigheter og opplevelser Organisatoriske koblinger Næringsorganisasjoner Privat sektor Opplevelser Salgsargument /Produkt Målsetting Kunstnerorganisasjoner Kulturorganisasjoner Offentlig sektor Frivillig sektor Virksomhetsstørrelse Personellmessig vekst som mål En-personsforetak/små virksomheter Informasjon Markedsføring Formidling Produkt Masseproduksjon Det unike / kvalitet Forhold mellom virksomheter Konkurranse Samarbeid Komplementaritet 11

14 3.1. Aktører i ulike gråsoner Hvordan ulike typer aktører opplever noen av disse gråsonene mellom kultur og næring og de utfordringer som er knyttet til dette, vil nå bli diskutert blant annet med utgangspunkt i våre intervjuer. Samtidig er det viktig å understreke at de erfaringene som blir trukket frem her, viser kun noen sider at et sammensatt felt. Innenfor kulturfeltet er det å utvikle kvalitativt gode produkter og det kunstneriske/- håndverksmessige av sentral betydning. Mens det innenfor det idealtypiske næringsfeltet er viktig å kunne masseprodusere produktene og øke salget, er det innen kulturfeltet viktig å lage unike produkter eller produksjoner som er av en god kunstnerisk, faglig og/eller håndverksmessig kvalitet. For enkeltaktører som opererer i begge felt, kan dette oppleves som en motsetning. Dette med turistbedrift kontra egen kulturbedrift, den konflikten er ganske stor for meg innimellom fordi du har så mange som selvfølgelig vil deg så veldig godt. De har så mange gode ideer, helt ned til konkret hva jeg bør lage; hvis du er smart så setter du deg ned og lager de tingene der; at du ikke lager masse ting til femti kroner stykket og så står det Lofoten på, for det vil lønne seg for deg Det kommer sånne forslag som å lage lundefugl, fiskarkonen og det siste jeg fikk i forrige uke var ordlandsbåt. Det kunne jeg ha tjent masse penger på. Der kommer det med å prøve å finne sin nisje inn. Det er derfor vi ikke har det i butikken, og det er sikkert den eneste butikken i hele Lofoten som ikke har Made in Lofoten. Det er et bevisst valg vi har gjort. Du kan godt kjøpe med deg en suvenir, men det trenger ikke å stå hvor den er laget. For kunsthåndverkere blir det feil å produsere suvenirer med Made in Lofoten, som noen har fått forslag om, for å kunne tjene mer penger. Hvis formålet er å tjene penger, kan det for flere av disse aktørene være mer lønnsomt og samtidig mer riktig i forhold til de kvalitetskriteriene de knytter til sin kunstneriske virksomhet, å ta seg en annen jobb, for eksempel i skolen eller kursvirksomhet. Da kan de formidle sine kunnskaper og verdier innenfor kulturfeltet innenfor en annen kontekst. Det å gå på akkord med verdiene og kvalitetskriteriene innen kulturfeltet er ikke et alternativ for dem for å øke sin inntjening. På den annen side kan det være aktører som ønsker å lage slike suvenirer, men de har ikke forankring innenfor kulturfeltet på samme måte som bildende kunstnere og kunsthåndverkere. Noen av suvenirprodusentene vil derfor enklere kunne plasseres i næringsfeltet, mens andre vil være mer knyttet til kulturfeltet slik som bildende kunstnere som lar seg inspirerer av lokale forhold; lys, natur og miljø. De vil også kunne produsere produkter som har en klar forankring i det lokale og kan betraktes som suvenirer, reiseminner, men uten å ha masseproduksjon som mål. Utfordringer knyttet til hvordan ulike produkter kategoriseres, er også knyttet til hva slags type støtte næringsaktørene kan få. En som jobber i kulturforvaltningen forteller om noen av disse utfordringene på denne måten: Hvis du er profesjonell kan du få støtte innenfor ditt fagfelt, og hvis du etablerer et kunstprosjekt, så kan du få støtte til det, men hvis det lukter noen form for kommersialisme eller hvis du skal utvikle en prototype for å sette den i produksjon, så får du ikke noe kulturstøtte. Men da kan du kanskje få annen støtte, men der igjen; er 12

15 det et kunstprosjekt i utgangspunktet, så kanskje, og derfor får du heller ikke innovasjonsstøtte eller næringsstøtte, for da er du en kunstner. Man kan fort falle mellom noen stoler avhengig av hva man vurderer. Tradisjonelt er kunstprosjekter ikke kommersielle, og derfor må man ha offentlig støtte. Og hvis du skal få næringsstøtte, må du ha en plan og du skal utvikle deg og du skal ha et potensial for videre utvikling og økt inntjening. Da kan det kunstneriske nesten være et aber. Her kommer det frem at ulike forståelser av forholdet mellom det unike og kunstneriske og det kommersielle kan på ulike måter skape utfordringer for aktører som ønsker å bruke unike produkter i kommersiell sammenheng ettersom det unike knyttes til kunst og kulturfeltet, mens det kommersielle hører til innenfor næringsfeltet. Det er ikke bare i forhold til virkemiddelapparatet at grensene mellom kultur og næring er problematiske. Det gjelder for eksempel også i forhold til ulike regler for hvordan forskjellige typer produkter avgiftsbelastes. Felles for kunstnere og kunsthåndverkere er at begge lager produkter som har et vesentlig innslag av kunstnerisk egeninnsats. Men til forskjell fra kunsthåndverkere som glassblåsere og keramikere, kan grafikere til en viss grad masseprodusere sine trykk. Dermed blir ikke kunsthåndverkernes produkter mindre unike enn grafikerens. Imidlertid er det ulike regler for moms mellom de ulike typer virksomheter, noe som oppleves som litt uforståelig fra kunsthåndverkeres side: Hvorfor er ikke håndverkere momsfritatt, hvorfor har ikke vi halv moms? Vi lager en og en ting, men en grafiker kan trykke opp 500 ex og selge det momsfritt. Hvor er logikken? Det er klart at de 25 %, selvfølgelig er det kunden som må ta den prisen og vi må også ta den, for vi får et tak på produktene på hvor dyrt vi kan selge det, og det er også en utfordring. Også når det gjelder andre arenaer på lokalt nivå, kan skillet mellom kultur og næring komme til syne på måter som kunsthåndverkere opplever som kunstige og unødvendige: Vi har prøvd å legge det (julemarkedet) ut på de kultursidene på nettet, men da har vi fått beskjed om at det for kommersielt, men julemarkedet til kunstforeningen hvor det også er salg, kommer glatt inn. Dette med kultur og næring, som håndverksbedrift så havner du i den kommersielle delen. Det blir feil for oss, vi kan ikke være der. Og da skjønner jeg at folk synes det er dyrt, vi er kommersielle samtidig som vi er små håndverkere. En viktig forskjell mellom kulturfeltet og næringsfeltet er hvordan de kommuniserer til publikum. Innenfor kulturfeltet er det sentralt å formidle noe utover produktet i seg selv; formidle en historie, en forståelse, erkjennelse, opplevelse, med utgangspunkt i kunstartens eller kulturområdets uttrykksmåte. Innen virksomhet som har sitt tyngdepunkt innenfor kulturfeltet, kan det å formidle verdier knyttet til estetikk og kunstneriske forståelse oppleves som en viktig del av virksomheten, og da kan det økonomiske aspektet oppleves som litt problematisk: Kultur og næring er ikke bare å tjene penger, men det er også å formidle videre ting som om kanskje ti år kan gi penger tilbake i form av en forståelse og respekt for tingene. Hvis du får masse penger hele tiden, så får du ikke respekt. 13

16 På den måten kan deltagelse i næringsfeltet bli brukt til å skape mer forståelse for verdier som er knyttet til kulturfeltet. Innenfor næringsfeltet er markedsføring og salgsfremmende tiltak måten produktene blir presentert for publikum/kunder. Innenfor kulturbasert næringsutvikling kan dessuten opplevelsen og kulturelementer være sentrale deler av markedsføringen samtidig som det også er en del av produktet. Mye av det kulturbaserte næringslivet foregår med utgangspunkt i små bedrifter, og flere av dem ønsker også å forbli små. Innenfor andre deler av næringslivet er vekst et mål, og denne tankegangen reflekteres også i deler av virkemiddelapparatet, slik en ansatt innen kulturforvaltningen påpeker: år man tenker hva slags næringsstøtte man skal få; småskala kulturnæringer kan være enkeltkunstnere som trenger støtte til å få etablert seg og sin produksjon som ikke har til hensikt å vokse så mye, men som skal skape sin egen arbeidsplass, og der vet jeg konkrete eksempler på at det er problematisk å få næringsstøtte fordi du ikke sier at du skal øke og skal ha tre assistenter om to år, for da er du mer å regne som et eget kunstprosjekt og bare for deg sjøl. Å befinne seg i spenningsfeltet mellom målsettingen om å produsere kvalitativt gode produkter og det å måtte selge og tjene penger, er en av utfordringene aktører innen kulturbasert næringsutvikling må håndtere: Jeg har en sånn bismak med det hele tiden å skulle selge. Men det er jo forferdelig, for det er jo det jeg skal leve av. Det er alltid et problem for meg. Det at du hele tiden skal selge, ikke sant? Det her kan du tjene penger, lag det, selg det og så skal du egentlig gå litt på akkord med det du egentlig mener. Jeg er litt skeptisk.. det er jo kultur og næring, og det er todelt hos meg. Du er her oppe fra ti til seks og skal hele tiden være åpen og ta imot folk og så skal du ha flere ansatte og tjene, tjene, penger, penger, penger i stedet for å være en håndverker som skal drive med det man har lyst til å drive med i det små.. Å ha en viss grad av autonomi i utforming av de produktene de skal selge, er noe som kommer frem som en verdi for disse aktørene. Denne autonomien gir en viss stolthet og selvrespekt, men gir seg ikke alltid positive økonomiske resultater. Selv om det på kommunalt nivå snakkes om å satse på kultur og reiseliv, er det ikke alle virksomheter som opplever at dette har betydning i deres hverdag. I stedet opplever noen at de blir tatt for gitt lokalt og at de skal bidra lokalt som en slags dugnadsinnsats uten at det fører til at det blir ekstra tilrettelegging eller andre fordeler av den grunn: Det blir ikke lagt noe særlig til rette, i stedet får vi pålegg om avgifter, skatter og moms, og nå blir det dyrere og dyrere å være liten bedrift. På den måten opplever de at de får en form for dobbel belastning ved å befinne seg som småbedrift i grenseland mellom kultur, næring og lokalsamfunn. En annen utfordring aktører med bakgrunn i kulturfeltet kan oppleve i møter med tradisjonelle rådgivningsfirma og offentlig forvaltning er, ifølge Bugge og Isaksen (2007), at de synes å mangle kompetanse på kulturfeltet. Det innebærer at de i liten grad kan gi råd med 14

17 utgangspunkt i de spesifikke forholdene, markedene og produktene som tilhører de ulike delene av kulturfeltet. Innenfor tradisjonelle næringer som landbruk og fiske, på den annen side, er det lang tradisjon på spesialisert næringsmessig rådgivningstjeneste. På kommunalt politisk nivå er det heller ikke alltid tilstrekkelig kunnskap om, og interesse for kulturfeltet. Dette har betydning for hvordan det legges til rette for og hvordan det tenkes om kulturbasert næringsutvikling lokalt. Utvikling av næringer som ligger i gråsonen og skjæringsflaten mellom kultur og næring kan derfor utfordre systemer, handlemåter, tankeganger og verdier. Samtidig kan dette bidra til å skape aktiviteter og arenaer som involverer steder og det lokale nivået på nye måter. 15

18 4. BETYDNING AV STED OG LOKAL KONTEKST En viktig målsetting for satsing på kulturbasert næringsutvikling i distriktene er å skape og vedlikeholde arbeidsplasser og skape attraktive bosteder. Derfor rettes søkelyset nå mot hvordan faktorer og forhold ved steder kan ha betydning for å få til kulturbasert næringsutvikling. Ettersom utvikling av kulturbasert reiseliv forutsetter både næringsutøvere og et produkt, er det interessant å undersøke hvilken betydning sted har i denne sammenheng. For næringsutøveren dreier stedet seg både om et sted å bo og stedet som utgangspunkt for næringsutvikling. For næringsaktiviteten kan stedet være et sted som er godt som utgangspunkt for etablering av bedriften for eksempel på grunn av markedsforhold eller tilgang på egnede lokaler, og/eller stedet kan inngå som en del av produktet i form av et reiselivsprodukt. I diskusjoner om utviklingstrekk ved det moderne samfunnet, blir det stilt spørsmål ved hvilken betydning det lokale og stedet har når verden er blitt mindre i form av utbygging av kommunikasjon, og flyt av informasjon, varer, penger, folk og ideer (Appadurai 1991). Giddens (1991) mener at det som kjennetegner det moderne, globaliserte samfunnet, er disembedding (frakobling) ved at relasjoner blir løftet ut av den lokale konteksten og at det som foregår på steder blir i vesentlig grad påvirket at prosesser utenfra. På den måten får spesifikke steder mindre betydning for egen utvikling. En annen side av de globale prosessene som fremheves av andre, er en økt vektlegging av det lokale og det særegne, inkludert en økt vektlegging av etnisitet og lokal identitet (Friedman 1994, Appadurai 1991). Når det gjelder strategier for lokal og regional utvikling både i en norsk og europeisk kontekst, står tilnærminger knyttet til lokalbasert utvikling sentralt (Shucksmith 2000, Ray 1998). Dermed blir spesifikke steder viktige som utgangspunkt for lokal utvikling. I de siste tiårene har det også innen økonomisk geografi det blitt lagt økende vekt på betydningen av sted i forhold til næringsutvikling (Hess 2004). Det gjør at forståelser av sted blir viktig. Massey (1994) legger vekt på å se steder som komplekse og dynamiske i forhold til relasjoner innen og mellom steder. Steder er ikke objektive størrelser, forstått og representert på ulike måter i ulike sammenhenger. Det er mulig å skille mellom steder som geografiske lokaliteter, steder som arenaer for samhandling, steder som grunnlag for identitet og lokal tilhørighet og symbolske aspekter ved steder (Thuen 2003, Wiborg 2003). Disse ulike aspektene ved steder har betydning for næringsutvikling, inkludert kulturbasert næringsutvikling, på ulike måter. Sentrale aspekter ved hvordan bedriftene er knyttet til bedriftseiernes liv og hvordan bedriftene er koblet til stedet, kan på ulike måter belyses ved hjelp av begrepet embeddedness (Granovetter 1985, Hess 2004) som kan oversettes med innveving. Begrepet har blitt brukt for å diskutere hvordan økonomiske prosesser er innvevet i sosiale relasjoner og systemer. Geografer har brukt begrepet i stor grad med et stedlig perspektiv som utgangspunkt og har brukt det til å forklare utvikling og den økonomiske suksessen til regioner bygget på lokale nettverk eller klynger av firma (Hess 2004). Hess påpeker at det er en del problemer med å bruke begrepet på denne måten. I stedet foreslår han å skille mellom tre hoveddimensjoner; sosial innveving, nettverk og territoriell innveving. Sosial innveving (embeddedness) dreier seg om hvordan aktørene er koblet sosialt og kulturelt til den aktuelle konteksten. Innveving i nettverk har å gjøre med de nettverk av aktører som en person eller organisasjon er involvert i hvor varighet og stabilitet i nettverkene og grad av tillit er det som bestemmer aktørenes nettverksinnveving. Mens territoriell innveving (embeddedness) tar i 16

19 betraktning hvor forankret aktørene er i spesielle territorier eller steder (Hess 2004). Disse tre formene for embeddedness er nært knyttet til hverandre og delvis overlappende, men det kan for ulike formål være nyttig å skille dem analytisk og for å forstå hvordan økonomisk virksomhet og andre samfunnsområder er innvevd i hverandre på ulike måter. Embedding/forankring kan dermed betraktes som et nyttig begrep for å forstå sentrale aspekter ved kulturbasert og annen næringsutvikling i en distriktskontekst. Samtidig er koblingen mellom lokale og nasjonale/ internasjonale prosesser og forhold viktig for å forstå lokale forhold. Foss og Berg (2002) diskuterer hvordan sted på ulike måter har betydning for etablering av virksomheter. De skiller mellom tre forståelser av sted; som lokalisering, viktighet på det personlige plan, og som kontekst for bedriften. Når sted blir sett på som utgangspunkt for lokalisering av en bedrift, er det knyttet til hvordan lokaliseringen av bedriften blir begrunnet; hvilke faktorer er det ved stedet som gjør at bedriften blir etablert der. Steder kan også ha betydning for etablereren ut fra vedkommendes personlige forhold til stedet gjennom lokal tilhørighet eller at stedet oppleves som et attraktivt bosted. Dette kan være en begrunnelse for å etablere virksomheten akkurat på dette stedet. Når stedet blir sett på som kontekst for etableringen, er det hvilken betydning stedet har som kontekst for etableringen som er fokus. I denne sammenheng kan lokale forhold, av strukturell, geografisk og sosial/kulturell karakter påvirke bedriften og etablereren både i positiv og negativ retning. Selv om disse aspektene kan skilles analytisk, er det ofte kombinasjoner av slike forhold som har betydning for hvor virksomheter blir etablert eller videreutviklet Stedet som basis og råvare for næringsutvikling I distriktene er ofte kulturbaserte næringer knyttet til reiseliv, og innenfor reiseliv og opplevelsesnæringer blir det rurale stedet ofte gjort til en salgsvare gjennom konstruksjon av opplevelser basert på kulturminner, lokale kulturelle tradisjoner knyttet til musikk, mat og ulike representasjoner basert på forestillinger om det rurale stedet. Ut fra Gullestads inndeling (Gullestad 1989), er det her snakk om kultur som livsform og hvordan steder tilskrives en identitet for eksempel som landbruksbygder eller fiskerisamfunn. Denne lokalbaserte livsformen blir brukt som utgangspunkt for symbolske representasjoner til anvendelse for ulike formål. Hvis man bruker begrepene til Hess (2004) kan reiselivet sies å være knyttet til stedet gjennom en territoriell innveving eller forankring. Rusten (2006) bruker betegnelsen kulturturisme om turisme som er basert på kulturtradisjoner, steder og verdier som den lokale befolkningen har bevart. MacDonald and Jolliffe (2003) snakker om kulturell rural turisme om det som er basert på et spesifikt lokalsamfunn med dets tradisjoner, kulturarv, kunst, livsstil, steder og verdier bevart gjennom generasjoner. Innenfor reiseliv blir derfor ulike kulturelle elementer satt sammen på ulike måter og i kombinasjon med lokale naturopplevelser (som også kan settes i en kulturhistorisk kontekst) for å skape en vare/et produkt. Denne form for iscenesettelse og trekk ved stedet kan også danne grunnlaget for å lokalisere (andre) kulturelle aktiviteter og arrangementer slik som festivaler (f. eks. Lofoten internasjonale kulturfestival). Steders identiteter og symbolske aspekter utgjør i denne sammenheng et viktig grunnlag og utgangspunkt for utforming av produkter og aktiviteter som kan brukes i næringsutvikling. I tilknytning til reiseliv er ofte naturmessige forhold sentrale som grunnlag for virksomheten i tillegg til steders bygningsmessige og kulturelle egenart. I tillegg er også de symbolske aspektene ved steder blant annet knyttet til hvordan steder og områder blir fremstilt og 17

20 hvilken posisjon de har i folks bevissthet, av betydning. I denne sammenheng dreier det seg ikke bare om stedenes historie og kulturarv, men også hvordan denne historien er blitt fortalt og hvilke forestillinger som knytter seg til stedene. Man kan her snakke om hvordan stedene er blitt konstruert symbolsk gjennom hvordan de er blitt representert både når det gjelder fortellinger om natur og kultur. Noen steder har dermed større symbolsk verdi som de kan bruke for å utvikle andre produkter. Lofoten er for eksempel et slikt område hvor fremstillinger av natur, historie, kultur og folk gir et grunnlag for å selge ulike produkter med utgangspunkt både i natur og kultur og for å trekke folk til området. Områdets kulturhistorie og kulturmiljøer i form av bebyggelse er også viktig for ulike former for næringsutvikling som på den måten kan sies å være kulturbasert. Dermed er det ikke bare produktene, men også den spesifikke stedlige konteksten som gir verdi til disse næringene i kommersiell forstand. I denne sammenheng kan man snakke om steders symbolske kapital ut fra at det dreier seg om aspekter ved steder som blir tilskrevet en verdi som ikke er av økonomisk art, men er en sosialt og kulturelt konstruert verdi (Bourdieu 1989). Bourdieu bruker begrepet primært til å beskrive den kapital aktører har, men kan i denne sammenheng være nyttig å knytte til steder. Sosial kapital er et annet begrep som kan være nyttig i analyse av hvordan steder kan gi grunnlag for blant annet kulturbasert og stedsbasert næringsutvikling. Sosial kapital er knyttet til betydningen av relasjoner som ressurs for sosial handling og har tradisjonelt blitt sett på som et sett av sosiale ressurser forankret i relasjoner (Bourdieu 1989). Denne type kapital er viktig for at stedets ulike ressurser og symbolske kapital skal kunne utnyttes på ulike måter. Sosial kapital dreier seg om forskjellige former for innveving (embeddedness). For å differensiere mellom ulike aspekter ved betydningen av sosiale relasjoner, har Liao og Welsh (2005) med utgangspunkt i Nahapiet og Ghosal (1998) diskutert tre ulike aspekter ved sosial kapital; strukturell, relasjonell og kognitiv. Strukturell kapital er knyttet til hvem man har sosiale relasjoner til og hvilke posisjoner de har. Relasjonell kapital dreier seg om innholdet i disse relasjonene og er også knyttet til spørsmål om tillit. Kognitiv kapital dreier seg om grad av og hvilke felles normer og verdier det er lokalt eller i nettverket. Dette har betydning for hva slags økonomiske aktiviteter som blir oppmuntret, støttet og anerkjent lokalt. Når det gjelder utvikling og bruk av steder til næringsformål, blant annet knyttet til kulturbaserte næringer, vil derfor den sosiale kapitalen som stedet utgjør, ha betydning for hvilke muligheter den enkelte næringsutøver har for å utvikle sin egen virksomhet. Når det gjelder hvordan man kan betrakte steder som helhet kan gi grunnlag for næringsutvikling, kan begrepet kulturøkonomi være relevant (Lønning 2003, Ray 1998). En kulturøkonomisk tankegang dreier seg om å bruke lokale ressurser på nye måter i forhold til utvikling av produkter og ikke minst til å skape ny interesse for og identitet til stedet. Kulturøkonomien passer med teorier om at lokal utvikling består av både endogene og eksogene krefter i dynamiske relasjoner hvor både vektlegging av det lokale og globalisering er en del av bildet (Ray 1998). Ideen om kulturøkonomien er bygget på tre kilder; den postindustrielle konsumkapitalismen, ruraløkonomisk utviklingspolitikk i EU og vekst av regionalismen som et europeisk og globalt fenomen (Lønning 2003). Ray (1998) ser for seg fire ulike faser eller modus i utvikling av en kulturøkonomi. Fase/Modus 1 kaller han kommodifisering av lokal/regional kultur hvor sider ved det lokale blir brukt til utvikling av næringsliv av enkeltaktører. Fase/modus 2 er knyttet til konstruksjon og projisering av en (ny) territoriell identitet utad og er også knyttet til å selge stedet utad for turisme og investering. I denne fasen utvikles et mer kollektivt nivå i forhold til hvordan stedet blir presentert utad. Fase/modus 3 er knyttet til å fremheve territoriell identitet internt i forhold til den lokale befolkningen, næringsliv, offentlig sektor etc. Her er det snakk om at folk på stedet 18

Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene

Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene Offentlige virkemidler til kulturnæringene: Har de noen effekt på kulturnæringene? Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene Utarbeidet av Oxford

Detaljer

Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven

Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven Bidrag til bærekraftig lokal og regional utvikling Per Ingvar Haukeland, Telemarksforsking-Bø Seminar Samfunn i endring kulturarvens betydning Lillehammer, 30.-31.10.07

Detaljer

REVY OG PENGER I HONNINGSVÅG. En uavbrutt tradisjon siden 1929 Flere aktive idrettslag og andre frivillige organisasjoner

REVY OG PENGER I HONNINGSVÅG. En uavbrutt tradisjon siden 1929 Flere aktive idrettslag og andre frivillige organisasjoner REVY OG PENGER I HONNINGSVÅG En uavbrutt tradisjon siden 1929 Flere aktive idrettslag og andre frivillige organisasjoner KULTURNÆRINGER Kulturnæringer blir definert som de næringene som framstiller produkt

Detaljer

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper 1 Hva jeg er bedt om å innlede om: Ønsker at han orienterer om forskningsprosjektet,

Detaljer

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Høringsutkast Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Innledning Politikk handler om å legge til rette for borgernes gode liv og samfunnets ønskede utvikling. I regional planstrategi for Oppland 2012-2016,

Detaljer

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Rapport forprosjekt Oppsummering: Forprosjektet har gjennomført en innledende prosess for å få konkretisert og få fram muligheter knyttet til å styrke kulturnæringene

Detaljer

Programteori for attraktivitet. EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide

Programteori for attraktivitet. EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide Om oppdraget: Gjennomgang og vurdering av bruken av midler fra programkategori 1350 på statsbudsjettet til utvikling av

Detaljer

Trine Gansmoe fra Innovasjon Norge, Hanne Jakhelln og Stig Olsen fra Nordland fylkeskommune.

Trine Gansmoe fra Innovasjon Norge, Hanne Jakhelln og Stig Olsen fra Nordland fylkeskommune. Børs eller katedral? en byråkratisk performance Trine Gansmoe fra Innovasjon Norge, Hanne Jakhelln og Stig Olsen fra Nordland fylkeskommune. Ordspillet først: - Æ har en ide! (Trine) - Korsn kan æ realisere

Detaljer

Planprogram Kulturplan

Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Hvorfor skal Nannestad kommune ha en kulturplan? Kulturlivet i Nannestad har en sentral rolle i det identitetsbyggende og samfunnsbyggende arbeidet i Nannestad

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Hvordan få til samspill i og mellom kulturorganisasjoner?

Hvordan få til samspill i og mellom kulturorganisasjoner? Hvordan få til samspill i og mellom kulturorganisasjoner? fra et ledelses- og organiseringsperspektiv AV DR. OECON DONATELLA DE PAOLI HANDELSHØYSKOLEN BI NORSK PUBLIKUMSUTVIKLING 28 OKT 2011 Innhold Kulturens

Detaljer

Risørs satsing på design og moderne arkitektur

Risørs satsing på design og moderne arkitektur Risørs satsing på design og moderne arkitektur Jeg vil benytte anledningen til å takke Vest Agder Fylkeskommune for at de valgte Risør som vertskommune for Trebiennalen 2008. Jeg er av den oppfatning at

Detaljer

PLAN FOR LURØY-SEKKEN

PLAN FOR LURØY-SEKKEN PLAN FOR LURØY-SEKKEN Den kulturelle skolesekken i Lurøy 2012-2016 Der hav og himmel møtes, flyter tankene fritt Vedtatt i sak 29/12 Tilsyns- og rettighetsstyre 04.06.2012 1 1 Innholdsfortegnelse 2 2 Innledning

Detaljer

Kultur- og næringskonferansen, Kristiansund 4. mai 2011

Kultur- og næringskonferansen, Kristiansund 4. mai 2011 Kulturnæringa som identitetsbygger å sponse kulturlivet/lokalsamfunnet for å gjøre seg mer attraktiv Kultur- og næringskonferansen, Kristiansund 4. mai 2011 Synnøve Aabrekk, senior bedriftsrågjevar/partner

Detaljer

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 050/11 Fylkestinget 12.04.2011. Handlingsplan for kulturnæringer i Nordland 2011-2013

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 050/11 Fylkestinget 12.04.2011. Handlingsplan for kulturnæringer i Nordland 2011-2013 Journalpost.: 10/34952 Fylkesrådet FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 050/11 Fylkestinget 12.04.2011 Handlingsplan for kulturnæringer i Nordland 2011-2013 Sammendrag Nordland fylkeskommune

Detaljer

VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME

VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME Utvikling av scenarioer framtidsfortellinger Hva er de beste veiene videre i en usikker framtid? Hvilken rolle spiller turismen? Verdensarv og geoturisme

Detaljer

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE BARENTSKULT RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE INNHOLD BARENTSSAMARBEIDET 3 BARENTSKULT - BAKGRUNN 3 FINANSIERINGSKILDER FOR BARENTSKULT 4 HOVEDMÅLSETTING 4 MÅLGRUPPE 4 HVEM KAN SØKE? 4 SATSINGSOMRÅDER

Detaljer

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur

Detaljer

SAMISK KULTUR I REISELIVSSATSING

SAMISK KULTUR I REISELIVSSATSING SAMISK KULTUR I REISELIVSSATSING SAMISK KULTUR I REISELIVSSATSING 1. Tilnærming Samene som urfolk i Skandinavia. Egne tradisjoner og levesett. Tradisjonelt jakt, fangst og nomadisme. Moderniseringsprosesser

Detaljer

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Kulturrådet Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål Underlagt Kulturdepartementet

Detaljer

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturdepartementet 28. juni 2013 Oslo Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 tar et vesentlig skritt videre i utviklingen av kultursektoren i Norge generelt og Norges

Detaljer

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende Vi arbeider med strategisk næringsutvikling i en flerkommunal storbyregion. Gjennom analyser, nettverksutvikling og utredninger fanger

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Definisjon Seniorressursen består av aktive pensjonister som på frivillig basis bruker sin tid og sine evner til å være en ressurs for andre innen

Definisjon Seniorressursen består av aktive pensjonister som på frivillig basis bruker sin tid og sine evner til å være en ressurs for andre innen Definisjon Seniorressursen består av aktive pensjonister som på frivillig basis bruker sin tid og sine evner til å være en ressurs for andre innen kunst og kultur. Målgruppe: Pensjonister som på frivillig

Detaljer

Rural development in Scandinavia

Rural development in Scandinavia 1 Rural development in Scandinavia Innhold Forskningsstrategi og metoder Felles Prosjekt 1: Konstruksjonen av den attraktive bygda på Agder: stedsutvikling og profilering Jørn Cruickshank og Hans Kjetil

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE

LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE for Studiet REISELIV Utdanningens mål.s. 2 EMNE 1: Reiseliv, destinasjonskunnskap og opplevelsesdesign s. 3 EMNE 2: Markedsføring, merkevarebygging og sosiale medier.s. 4 EMNE

Detaljer

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne Utvikling av bedrifters innovasjonsevne En studie av mulighetene små og mellomstore bedrifter (SMB) gis til å utvikle egen innovasjonsevne gjennom programmet Forskningsbasert kompetansemegling Bente B.

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Dagliglivets landskapsopplevelser

Dagliglivets landskapsopplevelser Sammendrag: Dagliglivets landskapsopplevelser TØI rapport 481/2000 Forfattere: Guro Berge, Aslak Fyhri, Jens Kr. Steen Jacobsen Oslo 2000, 53 sider Rapporten presenterer resultater fra et forprosjekt utført

Detaljer

Kultur og næring i Møre og Romsdal

Kultur og næring i Møre og Romsdal Kultur og næring i Møre og Romsdal Seminar Molde 26 mars 2008 Av Arild Hervik Kulturmomsutvalget Enstemmig utvalg foreslår bred modell for idrett og kulturområdet med 8% moms og fullt fradrag inngående

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

- Synergier og utviklingsmuligheter

- Synergier og utviklingsmuligheter Idrett, friluftsliv, attraksjon - reiseliv - Synergier og utviklingsmuligheter Bergen November 2008 Ole Warberg, reiselivsdirektør, Bergen Reiselivslag Reiseliv er et system av ulike bransjer og funksjoner

Detaljer

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...

Detaljer

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling En forskningssamtale om erfaringer og utfordringer i Vinje Lars Ueland Kobro (forsker/prosjektleder) Opplegg de neste to og en halv timene 1. Hvem er her? 2. Prosjektinformasjon

Detaljer

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling En forskningssamtale om erfaringer og utfordringer i Lyngdal Lars Ueland Kobro (forsker/prosjektleder) Opplegg de neste tre timen 1. Hvem er her? 2. Prosjektinformasjon

Detaljer

Utvikling i kulturnæringene i Trøndelag. Roald Lysø Trøndelag Forskning og Utvikling. 13.februar 2014. Opplevelsesøkonomi

Utvikling i kulturnæringene i Trøndelag. Roald Lysø Trøndelag Forskning og Utvikling. 13.februar 2014. Opplevelsesøkonomi Utvikling i kulturnæringene i Trøndelag Roald Lysø Trøndelag Forskning og Utvikling 13.februar 2014 Opplevelsesøkonomi Opplevelsesnæring Opplevelsesindustri Kulturnæring.kjært barn har flere navn...med

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Kultur og byutvikling. Ledersamling Porsgrunn kommune 12. juni 2013

Kultur og byutvikling. Ledersamling Porsgrunn kommune 12. juni 2013 Kultur og byutvikling Ledersamling Porsgrunn kommune 12. juni 2013 Kultur og byutvikling Omdømmebygging?... Kulturpolitikkens begrunnelse (3+1) 1. Kulturlivets rolle som infrastruktur for demokrati. Dannelsesdimensjonen

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Rapport Kulturnæringer i Kongsberg 2010

Rapport Kulturnæringer i Kongsberg 2010 Rapport Kulturnæringer i Kongsberg 2010 Tore S Kristoffersen 24.01.2011 Rapporten gir en sammenfatning av resultatene fra det første året i prosjektet Kulturnæringer i Kongsberg et pilotprosjekt med overføringsverdi

Detaljer

Tanker og teori om attraktivitet

Tanker og teori om attraktivitet Buskerud fylkeskommune Tanker og teori om attraktivitet Lars Ueland Kobro forsker/statsviter/tankerløser Lars Ueland Kobro Lars Ueland Kobro Lars Ueland Kobro Hva kjennetegner attraktive steder? At det

Detaljer

Tusen-kroner-spørsmålet: Hva er kvalitet?

Tusen-kroner-spørsmålet: Hva er kvalitet? Tusen-kroner-spørsmålet: Hva er kvalitet? Kvalitet i Kulturrådet Hva forvalter Kulturrådet av kvantitativ kvalitet i 2015? Hvordan praktiserer vi kvalitet i Kulturrådet? Hvordan jobber vi videre med kvalitetsbegrepet

Detaljer

Attraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide

Attraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide Attraktivitet Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner attraktivt sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. (Uten at det kan forklares av strukturelle eller gunstige

Detaljer

PUBLIKUMSUTVIKLING. Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai

PUBLIKUMSUTVIKLING. Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai PUBLIKUMSUTVIKLING Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai I løpet av denne timen skal vi Gjøre et forsøk på å forklare begrepet slik vi forstår det Gi noen eksempler på publikumsutvikling Se på noen utfordringer.

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Rådgivning for næringsutvikling Bjørnar Sæther 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Premisser - temaer Premiss for foredraget: Er forankret i et innovasjonsperspektiv

Detaljer

Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013

Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013 Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013 1. Innledning Alle mennesker har behov for å gi uttrykk for følelser, tanker og fantasi gjennom kunstneriske og kulturelle

Detaljer

La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling

La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling Morten Clemetsen Erfaringskonferanse Natur- og kulturarven, Sogndal 31. Oktober 2014 Erfaringskonferansen natur- og kulturarven,

Detaljer

Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene

Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene Hensikt: Informere og oppdatere Sikkerhetsforum om status innenfor ISO bransjen, synligjøre utfordringer. Bakgrunn:

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Handlingsplan for kulturnæringer i Trøndelag 2014-2016

Handlingsplan for kulturnæringer i Trøndelag 2014-2016 Handlingsplan for kulturnæringer i Trøndelag 2014-2016 1 Innledning Strategiplanen for kulturnæringer 2009-16 ble utarbeidet for å se helheten i det arbeidet som gjøres på dette området regionalt og legge

Detaljer

Innovasjonsstrategi for Nordland

Innovasjonsstrategi for Nordland Innovasjonsstrategi for Nordland Una Sjørbotten 27.05.2014 Foto: Peter Hamlin Bakgrunn Problemstillinger? Hva er økonomien i Nordland sterke sider og hvor er innovasjonspotensialet? Hvordan utvikler vi

Detaljer

Kulturloven i kommunen

Kulturloven i kommunen Kulturloven i kommunen Øivind Pedersen 11/11/2008 Kulturloven i kommunen 1 Hva forbinder dere med Lillehammer? Svar: identitet Notodden og blues, Festspillene i Harstad, Quarten og Kristiansand, jazzfestival

Detaljer

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 NEDRE EIKER KOMMUNE Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004 Notat: L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 Oversikt over forslag til tiltak i kulturplanen A: Barne- og ungdomskultur 1

Detaljer

Foto: - Rock City - Inga Frøseth Rossing fra Circus Activities - Eli Gjerde fra filmen Jag etter vind

Foto: - Rock City - Inga Frøseth Rossing fra Circus Activities - Eli Gjerde fra filmen Jag etter vind Foto: - Rock City - Inga Frøseth Rossing fra Circus Activities - Eli Gjerde fra filmen Jag etter vind Innledning Strategiplanen for kulturnæringer 2009-16 ble utarbeidet for å se helheten i det arbeidet

Detaljer

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd er en sentral

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvalitativ metode Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvale: Metoder for analyse Oppsummering av mening Enkle korte gjenfortellinger Kategorisering av mening Fra enkle faktiske kategorier til

Detaljer

håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken

håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken - utarbeidet som hjelp til skolene og for å sikre kvalitet, standard og kontinuitet i det arbeidet som gjøres. En konkret håndbok for det

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og

Detaljer

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling En forskningssamtale om erfaringer og utfordringer i Balestrand kommune Lars Ueland Kobro (forsker/prosjektleder) Opplegg de neste to timene 1. Hvem er her? 2. Prosjektinformasjon

Detaljer

KULTUREN KALLER! Kulturplan for Gjerdrum kommune 2015-2025. Vedtatt i kommunestyret 10.12.14 i sak 14/156. Gjerdrum, 27.11.14.

KULTUREN KALLER! Kulturplan for Gjerdrum kommune 2015-2025. Vedtatt i kommunestyret 10.12.14 i sak 14/156. Gjerdrum, 27.11.14. KULTUREN KALLER! Kulturplan for Gjerdrum kommune 2015-2025 Vedtatt i kommunestyret 10.12.14 i sak 14/156 Gjerdrum, 27.11.14. Foto: Anders Valde LANDART 2013 1 FORORD Kulturopplevelse og deltakelse får

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

SKREI - Lofotfiskets kulturarvsenter

SKREI - Lofotfiskets kulturarvsenter SKREI - Lofotfiskets kulturarvsenter Et kulturnæringsprosjekt Foto: Kjell Ove Storvik er lokalisert i Storvågan ved Kabelvåg i Lofoten. Selskapet er eid av Museum Nord, Galleri Espolin, Lofotakvariet og

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål med faget Faget grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal ivareta elever som begynner i norsk skole med få eller ingen norskspråklige

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Magnus Gulbrandsen, professor, TIK-senteret Presentasjon på NARMAs årskonferanse, 17.04.2013 magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Om presentasjonen

Detaljer

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø Anne Espelien Det er nær sammenheng mellom befolkningsutvikling og utvikling av næringslivet Høy arbeidsdeltakelse og lav arbeidsledighet innebærer at økt sysselsetting

Detaljer

SØKNAD OM STØTTE TIL ARRANGEMENT, «MANGESYSLERI MED SALGSPOTENSIAL»

SØKNAD OM STØTTE TIL ARRANGEMENT, «MANGESYSLERI MED SALGSPOTENSIAL» SAK 38-14 SØKNAD OM STØTTE TIL ARRANGEMENT, «MANGESYSLERI MED SALGSPOTENSIAL» Saksopplysning I søknad datert 20.8.2014 søkjer Nes kommune om kr. 10.000 til arrangement «Mangesysleri med salgspotensial».

Detaljer

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016 Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Vedtatt i Sørum kommunestyre 09.09.2015 Næringsstrategiens tiltaksdel angir konkrete tiltak under

Detaljer

Religion, kompetansemål Etter Vg3

Religion, kompetansemål Etter Vg3 Relevante læreplanmål til Trønderbrura Kompetansemål samfunnsfag Etter Vg1/Vg2 i vidaregåande opplæring Individ og samfunn forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere

Detaljer

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling En forskningssamtale om erfaringer og utfordringer i Røros Lars Ueland Kobro (forsker/prosjektleder) Opplegg de neste to timene 1. Hvem er her? 2. Prosjektinformasjon

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Tema Innhold Målgruppe Tidsbruk Kommuneplanlegging på kulturfeltet

Tema Innhold Målgruppe Tidsbruk Kommuneplanlegging på kulturfeltet Kultur på kulturfeltet ABC om kultur i fylkeskommunen Musikk-Norge, hvordan henger alt sammen? Film i skolenfilmformidling for barn og unge Gjenbruk av kulturproduksjoner Inspirasjonsdag om Den kulturelle

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 3,0 Nettoflytting Nore

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen 07.07.2010 1 1 BAKGRUNN FOR LUK Hedmark fylkeskommune har invitert alle kommunene i fylket til å søke om økonomisk støtte til prosjekter som kan bygge opp under

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid

Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid Rapport og forslag til samarbeidsavtale for kultur pr. juni 2005 1. Utgangspunkt Utgangspunktet for dette arbeidet er samarbeidsavtalen av 18.08.2004. mellom 9 byer i

Detaljer

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2012/962-4-U01 Turid Telebond 11.11.2013 Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget Lokalstyret Anbefaling:

Detaljer

Innovative bygdemiljø -ildsjeler og nyskapingsarbeid. Anniken Førde Kjerringøy 18.02.2010

Innovative bygdemiljø -ildsjeler og nyskapingsarbeid. Anniken Førde Kjerringøy 18.02.2010 Innovative bygdemiljø -ildsjeler og nyskapingsarbeid Anniken Førde Kjerringøy 18.02.2010 BAKGRUNN UiT: Samfunnsplanlegging og kulturforståing, Master i stedsutvikling. Forsking på stedsutvikling, innovasjon

Detaljer

VILLREIN SOM REISELIVSPRODUKT

VILLREIN SOM REISELIVSPRODUKT VILLREIN SOM REISELIVSPRODUKT Torill Olsson, 23 oktober 2012 REISELIVETS FIRE BEN OPPLEVELSE Andre bransjer Aktiviteter Overnatting Servering Transport FORSTUDIE I TILBUD OG MARKED OPPSUMMERING OPPLEVELSESTILBUD

Detaljer

Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 27. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Markedskrefter i endring

Markedskrefter i endring Markedskrefter i endring Søkemotorer, det nye biblioteket? Morten Hatlem, adm dir Sesam Media AS Sesam konsept Har ca. 650.000 unike brukere i uka Alltid mest informasjon, så oppdatert som mulig og så

Detaljer

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud WONG CHUNG-YU Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 07.10. - 13.11.11 Varighet: 45 min. FAGOMRÅDER:

Detaljer

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samhandling om oppvekst: Plattform for oppvekst Barnehage, grunnskole og kulturskole Flerkultur Inkludering Lederforankring Berit

Detaljer

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur 27.08.2013 Fra Kulturskolens forestilling «Off Broadway» 2012 Foto: Ola Matsson 1. Innledning og bakgrunn

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Forberedelse til handlingsplan for Visit Grenland

Forberedelse til handlingsplan for Visit Grenland Forberedelse til handlingsplan for Visit Grenland Noen lyse ideer(?) Lars U. Kobro, 14.02.14 Hvis man Ignoranti, ikke vet quem hvilken portumpetat, havn man skal nullusuus til, er ingen ventus vind est

Detaljer

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1 REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble

Detaljer

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er kanskje ikkje for alle det kommer an på kva du mener Georg Kamfjord

Detaljer

Sosial kapital, nettverk og karriere

Sosial kapital, nettverk og karriere Sosial kapital, nettverk og karriere NTNU Kapital? = ressurser som kan konverteres noe som kan anvendes for å oppnå noe noe som gir avkastning Kapitalformer Kapitalkapital = penger & ting Human kapital

Detaljer

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06 Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet Arne Trengereid 27.11.06 Agenda Hva ligger i begrepet økoturisme Hvordan utnytte de nye reiselivsstrategiene i samspill

Detaljer